nynorsk brevmal

Langsua nasjonalparkstyre
Postboks 987
2626 Lillehammer
Gausdal 16.06.2015
Ark. 411
Innspill til forvaltningsplan for Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder
Gausdal statsallmenning har et areal på 589 km2. Ca. 500 km2 (85 %) av dette arealet er vernet.
Dette utgjør ca. halvparten av Langsua nasjonalpark m/tilliggende verneområder.
Gausdal fjellstyres primæroppgaver er gitt i fjellovens §3 som sier:
Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av rettar og lunnende i statsallmenningen
så langt ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov. Det skal arbeide for å sikre at
allmenningen vert brukt på ein måte som fremjar næringslivet i bygda og tek vare på
naturvern – og friluftsinteressene.
Gausdal fjellstyres arbeidsfelt, i statsallmenningen, omfatter:
 Administrasjon av jordbrukstilknyttede rettigheter som beiting, setring, tilleggsjord
mm.
 Administrasjon og forvaltning av jakt, fangst og fiske
 Administrasjon og forvaltning av hytter og buer eid av fjellstyret
 Tilrettelegging for friluftsliv
 Adminstrasjon og forvaltning av veier eid av fjellstyret
 Oppsyns/tilsynsvirksomhet på vegne av fjellstyret, Statskog, SNO, nasjonalparkstyre
og politiet (for fjelloppsyn med begrenset politimyndighet).
 Oppdrag for andre eksterne oppdragsgivere som kommune, forskningsinstitusjoner
mm.
Fjellstyrets ansvarsområder/arbeidsfelt er uavhengig av om statsallmenningen er vernet etter
naturmangfoldloven eller ikke.
Innspillene fra Gausdal fjellstyre omhandler naturlig nok bare de delene av verneområdene
som ligger i Gausdal statsallmenning.
Gausdal Fjellstyre – 2651 Østre Gausdal - Telefon: 61 22 32 35 - E-post: [email protected]
1. BEITING, SETRING, TILLEGGSJORD
Fjellstyret ønsker at restriksjoner på den praktiske utøvelsen av beitebruk, setring mm.
håndteres mest mulig smidig innenfor verneforskriftens rammer.
Noen eksempler:
-Vedlikehold av gjerder og annen infrastruktur tilknyttet jordbruket.
-Gjenopptagelse av seterdrift
-Nyutvisning av seterareal
-Nyutvisning av tilleggsjord
-Opprettelse av nye, store inngjerda hamninger.
2. JAKT FANGST OG FISKE
2.1 Jakthundtrening
Fjellstyret har til sammen ni forskjellige treningsfelt i verneområdene. Tilbudet om
jakthundtrening er mye benyttet, og bidrar til å få fram gode jakthunder. Fjellstyret har pr. i
dag ingen planer om å utvide treningstilbudet. Det er ønskelig at nåværende hundetrenings
opplegg videreføres. Ønskelig med langsiktige dispensasjoner.
2.2 Småviltforvaltning og jakt
Rypetaksering /småvilttaksering:
Skjer stort sett etter samme mal hvert år og er viktig for forvaltning av spesielt rype. Ønskelig
med langsiktige dispensasjoner.
Jakt på smårovvilt
Iht. verneforskriftene er det kun tillatt med jakt på hjortedyr, hønsefugl og hare i
våtmarksnaturreservatene, det kan gis dispensasjon til «tiltak i forbindelse med forvaltning av
vilt og fisk i samsvar med gjeldende lovvverk». Fjellstyret mener mulighet for jakt og fangst på
mink og rødrev er fornuftig også i naturreservatene. I særdeleshet jakt og fangst på den
svartelistede minken.
2.3 Storviltforvaltning og jakt
Bruk av snøskuter/ATV i forbindelse med elgsportelling langs vestfjellvegen om våren
Fjellstyret har så langt søkt om dispensasjon for dette tiltaket (som er gjennomført årlig siden
1980).
I utkastet til forvaltningsplanen står det blant annet:
Med oppsyn menes oppsyn med at verneforskriftene blir overholdt og annet oppsyn som er
hjemlet i lov, for eksempel lov om statens naturoppsyn, lakse-og innlandsfiskeloven, viltloven
og fjelloven. Oppsyn organisert gjennom fjellstyret kan med andre ord utføre oppsyn knyttet
til fjellovens bestemmelser. Unntaket for oppsyn gjelder ikke kjøring for andre formål som
utleie av hytter eller generelt oppsyn på egen eiendom.
Fjellstyret mener derfor at dette tiltaket faller innunder fjelloppsynets oppsynsinstruks (som er
hjemlet i fjelloven), der det blant annet står:
2
Fjelloppsynet skal drive informasjon, tilrettelegging, skjøtsel, naturovervåking/registrering og
kontroll. Fjelloppsynet skal prioritere forebyggende virksomhet.
(Instruks vedlagt). Det bør også nevnes at både Gausdal kommune og Nordre Land kommune
er av samme oppfatning som fjellstyret.
Gausdal fjellstyre har i tillegg vært i kontakt med Snåsa fjellstyre og fjellstyrene i Lierne.
Disse fjellstyrene har Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark og Lierne nasjonalpark innenfor sitt
areal. Der praktiseres «det utvidede oppsynsbegrepet». Fjellstyrets motorferdselsbehov på
vinterføre, i forbindelse med tilrettelegging og skjøtsel har dermed, på lik linje med oppsyn,
direkte hjemmel i verneforskriften. En slik forståelse vil spare både fjellstyret og
nasjonalparkstyret for unødig arbeid. Fjellstyrets transportbehov på vinterføre er temmelig likt
fra år til år. En årlig rapporteringsplikt i etterkant (som i dag) vil kunne dekke
nasjonalparkstyret sitt behov for overvåkning av den totale mengden motorferdsel i
verneområdene.
Uttransport av felt vilt (elg og hjort)
Innenfor Langsua NP og naturreservatene er det fram til nå kun gitt tillatelse til bruk av
elgtrekk og Valmet Terri for uttransport av felt vilt. Fjellstyret mener definisjonen «lett
beltegående kjøretøy» også bør omfatte ATV o.l med belter. Bruk av traktor, til uttransport av
felt vilt, langs eksisterende kjørespor bør unngås. Ønskelig med langsiktige dispensasjoner.
2.4 Fiske og fiskekultivering
Forsiktig og manuell utbedring av gytebekker bør være mulig innenfor verneforskriftens
rammer.
3. UTLEIEHYTTER OG ÅPNE BUER
Fjellstyret har 7 utleiehytter, 1 åpen bu med utleierom, 13 åpne buer, 3 gjeterbuer og 3
steinbuer innenfor verneområdene.
Vedhogst til hytter og buer
Det antas at dette vil foregå i omtrent samme omfang som tidligere. Det har vært en oppgang i
antall utleiedøgn på utleiehyttene, og dermed også økt vedforbruk. Fjellstyret har hatt som
målsetting å hogge ved så nærme hyttene/buene som mulig. Dette gir kort transport, og er med
på å holde landskapet rundt de gamle feplassene åpent. I tillegg hogger fjellstyret ved langs en
del av fjellvegene. Først og fremst Ormtjønnsvegen, Liumsetervegen, Reinsåsvegen og
Revsjøvegen. Spesielt langs Liumsetervegen kan det med fordel hogges mere bjørk for å
opprettholde et åpent landskap. Fjellstyret samarbeider gjerne med vernemyndighetene om
tiltak som kombinerer vegetasjonsskjøtsel og uttak av ved.
Vedtransport på vinterstid
Mesteparten av vedtransporten foregår med skuter på vinterføre. Til de fleste buene er det
relativt kort transport. Unntakene er Vesterheimsbua, Langsubua, Nonstjønnbua og
Megrundsbua. Det kjøres ved i hele lengder slik at besøkende må kappe og kløyve veden sjøl.
Dette er med på å holde vedforbruket nede.
Vedtransport til de åpne buene må kunne regnes som et tilretteleggingstiltak for allmennheten,
og vil da iht. argumentasjonen i pkt. 2.3 ikke være søknadspliktig.
3
For vedtransport til utleiehyttene er det ønskelig med langsiktige dispensasjoner.
Motorferdsel på vinterstid i forbindelse med drift av åpne buer (tilsyn, vask, materialer,
søppel, utstyr mm.)
Motorferdselsbehovet vinterstid i forbindelse med drift av de åpne buene er i sum temmelig
konstant, men behovet på den enkelte bu vil variere fra år til år. Dette avhenger naturlig nok
av planlagte vedlikeholdsoppgaver mm.
Vil i iht. argumentasjonen i pkt. 2.3 ikke være søknadspliktig.
Motorferdsel på vinterstid i forbindelse med drift av utleiehytter (tilsyn, vask, materialer,
søppel, utstyr mm.)
Motorferdselsbehovet vinterstid i forbindelse med drift av utleiehyttene er, som på de åpne
buene, i sum temmelig konstant, men behovet på den enkelte utleiehytte vil variere fra år til
år. Dette avhenger naturlig nok av planlagte vedlikeholdsoppgaver mm.
Det er ønskelig med langsiktige dispensasjoner.
I tillegg er det svært viktig for fjellstyret at leiekjørerordningen med bagasje osv. inn til
utleiehyttene videreføres på samme måte som i dag.
4. TILRETTELEGGING FOR FRILUFTSLIV
Fjellstyret en er aktiv tilrettelegger for enkelt friluftsliv. De viktigste oppgavene er rydding,
skilting og merking av stier, brubygging, klopplegging, tilrettelegging ved rasteplasser langs
de viktigste fjellvegene (benker, utedoer mm.) og infotavler langs innfartsveier,
rasteplasser/parkeringsplasser. Det er en målsetting for fjellstyret at all fysisk tilrettelegging
skal være godt vedlikeholdt og tilpasset omgivelsene.
Vedlikehold av stier
Stinettverket er svært omfattende. Skjøtsel og vedlikehold er i hovedsak delt mellom DNT og
fjellstyret. DNT skilter, rydder og merker mellom sine hytter og fjellstyret skilter, merker og
rydder til/mellom sine hytter og buer, fiskevann, setergrender mm. Fjellstyret har utarbeidet en
oversikt over stinettverket som inkluderer en driftsplan for vedlikeholdet i årene som kommer.
I driftsplanen er det beskrevet hvilken standard de enkelte stiene har (3 kategorier):
1. skiltet og rødmerket. 2. skiltet 3. ikke skiltet og ikke merket.
Dagens ordning fungerer godt. Det er etter fjellstyrets syn ikke behov for noen nevneverdig
utvidelse av stinettverket. Det er viktigere å holde en god standard på det som allerede er
opparbeidet. Fjellstyret vil også i fortsettelsen ha ansvaret for sin del av stinettverket. Ønsker
vernemyndighetene å bidra med for eksempel økonomisk støtte til vedlikehold/utbedring av
stinettverket er det svært positivt.
Et par konkrete forslag på tilrettelegging:
-Nordburåket fra Sliplassen til tidligere Storlonen NR grense.
Stien/kjøresporet er bløtt og delvis uframkommelig enkelte plasser. Dette har ført til at stien
har «est ut». Det foreslås å bruke minigravemaskin for å utbedre råket på de blauteste
plassene, slik at en får leda vekk vatnet og lagd en tørr rygg å gå på.
4
-Råket fra Toftsetra til Skjellbreisbua.
Fra Toftsetra går råket over ei stor myr før Snæresbekken krysses. Myra er enkelte steder
svært blaut og vond å krysse. Det er gjort sporadisk «klopplegging» her med gamle
plankestubber og bjørkeranker. Det er behov for skikkelig kloppleggging på en strekning på
ca. 150 meter.
Kloppleggingen kan f.eks. gjøres på samme måte som det ble gjort i Ormtjønnskampen i
2009.
Veisideanlegg (bord, benker, utedoer mm).
Fjellstyret har ca. 100 benker, 27 utedoer og svært mange skilt langs veger i Gausdal
statsallmennig. En god del av dette innenfor Dokkfaret LVO og Espedalen LVO. Fjellstyrets
målsetting er å opprettholde dette tilbudet på dagens nivå.
Infotavler
Fjellstyret har 12 infotavler langs veger og ved rasteplasser/parkingsplasser. Der
nasjonalparkstyret også planlegger infotiltak, ønsker fjellstyret et samarbeid for å få til en
helhetlig informasjon ut til brukerne av området.
5. VEIER
Langs Revsjøvegen er det mange «lommer» og møteplasser som er bygd opp av fyllmasse fra
blant annet grøfterensk. Det vil være praktisk om 3-4 av disse plassene fortsatt kan brukes
som grøfterensk deponi uten å måtte søke for hver gang.
6. OPPSYNSVIRKSOMHETEN
Fjellstyrets ansvarsområder er godt beskrevet i fjelloppsynets oppsynsinstruks (vedlagt).
I de fleste dispensasjoner fra nasjonalparkstyret er det et krav om at SNO skal varsles (særlig
motorferdselsdispensasjoner). Dette vilkåret om varsling praktiseres, etter hva fjellstyret
erfarer, forskjellig hos de enkelte nasjonalparkstyrer i Sør-Norge.
Fjellstyret mener at om denne varslingsplikten skal videreføres så kan den med fordel være
gjensidig (bedre koordinering av oppsynstjenesten som blir utført med snøskuter vinterstid).
7. GENERELT
Fjellstyret mener verneområdeforvaltningen av Hynna NR også bør legges til Langsua
nasjonalparksstyre. Veldig mye av den søknadspliktige aktiviteten i Hynna omfatter også
andre deler av verneområdene. For eksempel motorisert uttransport av elg. Der søkte
fjellstyret samtidig til både Fylkesmannen og Langsua nasjonalparkstyre. I retur kom det to
sett dispensasjoner som var tilnærmet like, men med blant annet ulik tidshorisont. Dette kunne
med fordel vært enklere/bedre koordinert.
5
6