Ragnar Tveterås - Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye
Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 200000 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker 5. Stavanger 6. Rennesøy 7. Nittedal 8. Time 9. Randaberg 10. Sandnes 25. Oslo 45. Bergen 48. Trondheim 424. Kåfjord 425. Stor-‐Elvdal 426. Bø (Nordl.) 427. Etnedal 428. Kautokeino 250000 Median b ruttoinntekt i NOK 300000 350000 400000 450000 Framtiden • Framtidens økonomiske fundament for regionen: 1) En petroleumsnæring med lavere etterspørsel og lavere marginer? 2) Nye næringer som må skape en økonomisk «kunnskapsrente» i stedet for en skumme av en petroleumsrente? Statsministeren: Kunnskap er den nye oljen • Men hvordan kan «kunnskap erstatte oljå» i vår region? • Samfunnsøkonomisk betyr det at kunnskap skal erstatte – høy verdiskaping – høye lønnsinntekter i oljå. • Er det mulig? • Og hva innebærer det? Hvordan lønner ulike næringer? Årslønn i 1000 NOK Overnattings-‐ og serveringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk og fiske Forretningsmessig tjenesteyting Varehandel og reparasjon av motorvogner Transport og lagring Helse-‐ og omsorgstjenester Kultur, underholdning og annen tjenesteyting Kommuneforvaltning Bygge-‐ og anleggsvirksomhet Vannforsyning, avløp og renovasjon Totalt for næringer Offentlig admistrasjon og forsvar Undervisning Industri Statsforvaltning Omsetning og drift av fast eiendom Elektrisitets-‐, gass-‐ og varmtvannsforsyning Informasjon og kommunikasjon Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Finansierings-‐ og forsikringsvirksomhet Bergverksdrift og oljeutvinning 300 350 400 450 500 550 600 650 700 750 800 Lønn -‐ utdanning og ansvar skiller Men «oljå» gir en lønnspremie Håndverkere o.l. Salgs-‐, service-‐ og omsorgsyrker Kontor-‐ og kundeserviceyrker Olje og gassutvinning Privat sektor Høgskoleyrker Akademiske yrker Lederyrker Yrker i alt 0 20000 40000 60000 80000 Månedslønn i NOK 100000 120000 En kunnskapsbasert økonomi • Regionen må tiltrekke seg både kunnskapsintensive virksomheter og kunnskapsarbeidere • Disse må innovere og skape en produktivitet som gir grunnlag for høy verdiskaping og høye lønnsinntekter • Hvordan er vi rustet når det gjelder kunnskapsarbeidere? – Beholdning – Attraktivitet Rogaland i verdiskapingstoppen Skyldes dette kunnskap? Oslo Rogaland Akershus Hordaland Møre og Romsdal Vest-‐Agder Sør-‐Trøndelag Buskerud Telemark Troms Nordland Sogn og Fjordane Vestfold Aust-‐Agder Østfold Hedmark Nord-‐Trøndelag Finnmark Oppland 600 650 700 750 800 850 900 Bruttoprodukt per sysselsatt (1000 NOK) 950 1000 En utdanningsrevolusjon Prosent andel med høyere utdanning 50 Oslo 45 Akershus Sør-‐Trøndelag 40 Hordaland 35 Hele landet Rogaland 30 Troms 25 Vestfold Buskerud 20 Vest-‐Agder 15 Aust-‐Agder Møre og Romsdal 10 Sogn og Fjordane 5 Nord-‐Trøndelag 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 Finnmark En positiv sammenheng mellom utdanningsnivå og arbeidsproduktivitet Bruttoprodukt per sysselsatt (1000 NOK) 1000 Men Rogaland får mer verdiskaping ut av dette enn andre fylker 950 900 y = 12,733x + 377,31 R² = 0,72278 Rogaland 850 800 750 700 650 600 20 25 30 35 40 45 Prosent andel med høyere utdanning 50 En positiv sammenheng mellom utdanningsnivå og lønn Lønnskostnad per sysselsatt (1000 NOK) 600 580 Rogaland Oslo 560 540 Men Rogalendinger får den største lønnspremien 520 500 480 460 440 y = 6,6628x + 285,04 R² = 0,66864 420 400 20 25 30 35 40 45 Prosent andel med høyere utdanning 50 Kunnskapsintensive virksomheter og kunnskapsarbeidere -‐ lokaliseringsfaktorer Offentlige tjenester Levekost- nader Kunnskaps-‐ intensive foretak Høyere utdanning Infrastruktur transport m.m. Kunnskaps-‐ arbeidere Kulturelt mangfold& toleranse FoU- tjenester Entreprenørskaps- infrastruktur Viktige spørsmål for en region • Er regionen tilstrekkelig attraktiv for kunnskapsarbeidere fra andre regioner og land? • Har regionens universitet-‐ og høyskole-‐sektor (UoH sektor) tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på utdanning av kunnskapsarbeidere? Viktige spørsmål for en region • Har regionens UoH-‐sektor og institutt-‐sektor tilstrekkelige FoU kapasiteter og kvaliteter til å betjene kunnskapsintensive foretak, spesielt i innovasjonsprosesser? • Har regionen en infrastruktur og kultur for innovativt entreprenørskap? Universiteter og effekter på regionale økonomier – hva sier forskningen? • Internasjonale vitenskapelige studier finner at størrelsen til regionale universiteter målt ved – Antall forskere – Forskningsproduksjon – Produksjon av utdannede kandidater • relativt til størrelsen på den regionale økonomien og befolkningen har en positiv sammenheng med – Utdanningsnivå til arbeidsstyrken – Ideer og innovasjoner per capita (ofte målt ved patenter) – Verdiskaping per sysselsatt Antall studenter i forhold til verdiskapingen i regionen Finnmark Troms Nordland Nord-‐Trøndelag Sør-‐Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Aust-‐ og Vest-‐Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 0 0,05 0,1 0,15 0,2 Studenter/Bruttoprodukt i mill kr 0,25 0,3 Studenter i forhold til størrelsen på arbeidsstokken Finnmark Troms Nordland Nord-‐Trøndelag Sør-‐Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Aust-‐ og Vest-‐Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 0 5 10 15 Studenter i % av s ysselsatte p ersoner 20 25 UoH årsverk i forhold til størrelsen på arbeidsstokken Finnmark Troms Nordland Nord-‐Trøndelag Sør-‐Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og F jordane Hordaland Rogaland Aust-‐ og V est-‐Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 0 0,5 1,5 UoH årsverk 1i % av sysselsatte personer 2 2,5 9000 1,8 8000 1,6 7000 Personer I % av befolkningen 1,4 6000 1,2 5000 1 4000 0,8 3000 0,6 2000 0,4 1000 0,2 0 0 % av befolkningen med forskerutdanning Antall personer med forskerutdanning Forskerkapasitet i fylker Petroleum – fokus på forskning og innovasjon på den verdifulle ressursen Kunnskap om reservoar karakteristika Innovasjoner som senker kostnader og øker utvinningsgrad En kunnskapsbasert økonomi – fokus på kunnskapsarbeideren Hvilke faktorer gjør en region attraktiv? Har vår region noen fortrinn som kan styrkes og kommuniseres? Hvilke typer kunnskaps- arbeidere trenger vi? Får vi kunnskapsarbeidere til å flytte hit eller må vi utdanne dem selv? Hvilke regionale innovasjoner og investeringer kan øke attraktivitet og produktivitet? Ansvarsområder for våre regionale politikere: Øke regionens • Kapasitet i høyere utdanning • Attraktivitet for studenter og kunnskapsarbeidere fra andre regioner og land • FoU-‐kapasitet og koblinger med næringsliv • Attraktivitet for kunnskapsintensive bedrifter Stavanger regionen -‐ett kunnskapsbasert økosystem Prosent andel som… Arbeider i bosteds-‐ kommunen Pendler til samme økonomiske region Pendler til samme fylke Pendler til annet fylke Sandnes 48 40 6 6 Stavanger 69 23 2 7 Hå 57 18 22 4 Klepp 36 16 43 4 Time 39 19 38 5 Gjesdal 38 49 9 5 Sola 38 53 3 6 Randaberg 30 64 1 5 Rennesøy 37 54 2 7 Stavanger regionen 54 31 9 6 NORGE 66 14 5 15 Fokus, tjenesteområder og kapasiteter Er vårt regionale politiske system rigget for den kunnskapsbaserte økonomien? • Mismatch ansvarsområder, tjenester og kapasiteter i kommuner og fylkeskommunen? – Høyere utdanning, FoU og innovasjon i privat sektor vekter ikke tungt • Kommunestruktur som gir – Fragmenterte og nærsynte politiske prioriteringer – små og fragmenterte fagmiljøer (eks. næringsutvikling) Hvem leder oss inn i den nye kunnskapsøkonomien? • Oslo kommer ikke til å ta grep for oss • «Mannen i gadå» -‐ den store velgermassen i regionen -‐ kommer ikke til å presse gjennom store strukturelle tiltak • Skal vårt næringsliv også måtte ta ansvar for å få gang på de politiske prosessene?
© Copyright 2024