Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene?
Ragnar Tveterås
Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015
Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell
200000
1. Bærum
2. Sola
3. Oppegård
4. Asker
5. Stavanger
6. Rennesøy
7. Nittedal
8. Time
9. Randaberg
10. Sandnes
25. Oslo
45. Bergen
48. Trondheim
424. Kåfjord
425. Stor-‐Elvdal
426. Bø (Nordl.)
427. Etnedal
428. Kautokeino
250000
Median b ruttoinntekt i NOK
300000
350000
400000
450000
Framtiden
• Framtidens økonomiske fundament for regionen:
1) En petroleumsnæring med lavere etterspørsel og lavere marginer?
2) Nye næringer som må skape en økonomisk «kunnskapsrente» i stedet for en skumme av en petroleumsrente?
Statsministeren: Kunnskap er den nye oljen
• Men hvordan kan «kunnskap erstatte oljå» i vår region?
• Samfunnsøkonomisk betyr det at kunnskap skal erstatte – høy verdiskaping
– høye lønnsinntekter
i oljå.
• Er det mulig?
• Og hva innebærer det?
Hvordan lønner ulike næringer?
Årslønn i 1000 NOK
Overnattings-‐ og serveringsvirksomhet
Jordbruk, skogbruk og fiske
Forretningsmessig tjenesteyting
Varehandel og reparasjon av motorvogner
Transport og lagring
Helse-‐ og omsorgstjenester
Kultur, underholdning og annen tjenesteyting
Kommuneforvaltning
Bygge-‐ og anleggsvirksomhet
Vannforsyning, avløp og renovasjon
Totalt for næringer
Offentlig admistrasjon og forsvar
Undervisning
Industri
Statsforvaltning
Omsetning og drift av fast eiendom
Elektrisitets-‐, gass-‐ og varmtvannsforsyning
Informasjon og kommunikasjon
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
Finansierings-‐ og forsikringsvirksomhet
Bergverksdrift og oljeutvinning
300
350
400
450
500
550
600
650
700
750
800
Lønn -‐ utdanning og ansvar skiller
Men «oljå» gir en lønnspremie
Håndverkere o.l.
Salgs-‐, service-‐ og omsorgsyrker
Kontor-‐ og kundeserviceyrker
Olje og gassutvinning
Privat sektor
Høgskoleyrker
Akademiske yrker
Lederyrker
Yrker i alt
0
20000
40000 60000 80000
Månedslønn i NOK
100000 120000
En kunnskapsbasert økonomi
• Regionen må tiltrekke seg både kunnskapsintensive virksomheter og kunnskapsarbeidere
• Disse må innovere og skape en produktivitet som gir grunnlag for høy verdiskaping og høye lønnsinntekter
• Hvordan er vi rustet når det gjelder kunnskapsarbeidere?
– Beholdning
– Attraktivitet
Rogaland i verdiskapingstoppen
Skyldes dette kunnskap?
Oslo
Rogaland
Akershus
Hordaland
Møre og Romsdal
Vest-‐Agder
Sør-‐Trøndelag
Buskerud
Telemark
Troms
Nordland
Sogn og Fjordane
Vestfold
Aust-‐Agder
Østfold
Hedmark
Nord-‐Trøndelag
Finnmark
Oppland
600
650
700
750
800
850
900
Bruttoprodukt per sysselsatt (1000 NOK)
950
1000
En utdanningsrevolusjon
Prosent andel med høyere utdanning
50
Oslo
45
Akershus
Sør-‐Trøndelag
40
Hordaland
35
Hele landet
Rogaland
30
Troms
25
Vestfold
Buskerud
20
Vest-‐Agder
15
Aust-‐Agder
Møre og Romsdal
10
Sogn og Fjordane
5
Nord-‐Trøndelag
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
0
Finnmark
En positiv sammenheng mellom utdanningsnivå og arbeidsproduktivitet
Bruttoprodukt per sysselsatt (1000 NOK)
1000
Men Rogaland får mer verdiskaping ut av dette
enn andre fylker
950
900
y = 12,733x + 377,31
R² = 0,72278
Rogaland
850
800
750
700
650
600
20
25
30
35
40
45
Prosent andel med høyere utdanning
50
En positiv sammenheng mellom utdanningsnivå og lønn
Lønnskostnad per sysselsatt (1000 NOK)
600
580
Rogaland
Oslo
560
540
Men Rogalendinger får den største lønnspremien
520
500
480
460
440
y = 6,6628x + 285,04
R² = 0,66864
420
400
20
25
30
35
40
45
Prosent andel med høyere utdanning
50
Kunnskapsintensive virksomheter og kunnskapsarbeidere -‐ lokaliseringsfaktorer
Offentlige tjenester
Levekost-
nader
Kunnskaps-‐
intensive foretak
Høyere utdanning
Infrastruktur
transport m.m.
Kunnskaps-‐
arbeidere
Kulturelt mangfold&
toleranse
FoU-
tjenester
Entreprenørskaps-
infrastruktur
Viktige spørsmål for en region
• Er regionen tilstrekkelig attraktiv for kunnskapsarbeidere fra andre regioner og land?
• Har regionens universitet-‐ og høyskole-‐sektor (UoH sektor) tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på utdanning av kunnskapsarbeidere?
Viktige spørsmål for en region
• Har regionens UoH-‐sektor og institutt-‐sektor tilstrekkelige FoU kapasiteter og kvaliteter til å betjene kunnskapsintensive foretak, spesielt i innovasjonsprosesser?
• Har regionen en infrastruktur og kultur for innovativt entreprenørskap?
Universiteter og effekter på regionale økonomier – hva sier forskningen?
• Internasjonale vitenskapelige studier finner at størrelsen til regionale universiteter målt ved – Antall forskere
– Forskningsproduksjon
– Produksjon av utdannede kandidater
• relativt til størrelsen på den regionale økonomien og befolkningen har en positiv
sammenheng med
– Utdanningsnivå til arbeidsstyrken
– Ideer og innovasjoner per capita (ofte målt ved patenter)
– Verdiskaping per sysselsatt
Antall studenter i forhold til verdiskapingen i regionen
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-‐Trøndelag
Sør-‐Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Aust-‐ og Vest-‐Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
0
0,05
0,1
0,15
0,2
Studenter/Bruttoprodukt i mill kr
0,25
0,3
Studenter i forhold til størrelsen på arbeidsstokken
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-‐Trøndelag
Sør-‐Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Aust-‐ og Vest-‐Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
0
5
10
15
Studenter i % av s ysselsatte p ersoner
20
25
UoH årsverk i forhold til størrelsen på arbeidsstokken
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-‐Trøndelag
Sør-‐Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og F jordane
Hordaland
Rogaland
Aust-‐ og V est-‐Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
0
0,5
1,5
UoH årsverk 1i % av sysselsatte personer
2
2,5
9000
1,8
8000
1,6
7000
Personer
I % av befolkningen
1,4
6000
1,2
5000
1
4000
0,8
3000
0,6
2000
0,4
1000
0,2
0
0
% av befolkningen med forskerutdanning
Antall personer med forskerutdanning
Forskerkapasitet i fylker
Petroleum – fokus på forskning og innovasjon på den verdifulle ressursen
Kunnskap om reservoar karakteristika
Innovasjoner som senker kostnader og øker utvinningsgrad
En kunnskapsbasert økonomi – fokus på kunnskapsarbeideren
Hvilke faktorer gjør en region attraktiv?
Har vår region noen fortrinn som kan styrkes og kommuniseres?
Hvilke typer kunnskaps-
arbeidere trenger vi?
Får vi kunnskapsarbeidere til å flytte hit eller må vi utdanne dem selv?
Hvilke regionale innovasjoner og investeringer kan øke attraktivitet og produktivitet?
Ansvarsområder for våre regionale politikere: Øke regionens
• Kapasitet i høyere utdanning
• Attraktivitet for studenter og kunnskapsarbeidere fra andre regioner og land
• FoU-‐kapasitet og koblinger med næringsliv
• Attraktivitet for kunnskapsintensive bedrifter
Stavanger regionen -‐ett kunnskapsbasert økosystem
Prosent andel som…
Arbeider i bosteds-‐
kommunen
Pendler til samme økonomiske region
Pendler til samme fylke
Pendler til annet fylke
Sandnes
48
40
6
6
Stavanger
69
23
2
7
Hå
57
18
22
4
Klepp
36
16
43
4
Time
39
19
38
5
Gjesdal
38
49
9
5
Sola
38
53
3
6
Randaberg
30
64
1
5
Rennesøy
37
54
2
7
Stavanger regionen
54
31
9
6
NORGE
66
14
5
15
Fokus, tjenesteområder og kapasiteter
Er vårt regionale politiske system rigget for den kunnskapsbaserte økonomien?
• Mismatch ansvarsområder, tjenester og kapasiteter i kommuner og fylkeskommunen?
– Høyere utdanning, FoU og innovasjon i privat sektor vekter ikke tungt
• Kommunestruktur som gir – Fragmenterte og nærsynte politiske prioriteringer
– små og fragmenterte fagmiljøer (eks. næringsutvikling)
Hvem leder oss inn i den nye kunnskapsøkonomien?
• Oslo kommer ikke til å ta grep for oss
• «Mannen i gadå» -‐ den store velgermassen i regionen -‐ kommer ikke til å presse gjennom store strukturelle tiltak
• Skal vårt næringsliv også måtte ta ansvar for å få gang på de politiske prosessene?