Hvordan lede kunnskapsarbeidere i endringsarbeid: Et forskerblikk. Erlend Dehlin Førsteamanuensis Ledestjerne: «Det som virker»! Anerkjennelse & medvirkning (mer enn HA & forankring) Kloke ord til å begynne med… • «Hva kalte du beregningen av raskeste kjørelinje ned en dalside – fallinje?» • «Jepp. Fallinjen er linjen vannet vil renne ned fjellet. Den retteste og raskeste veien ned.» • «Men ikke bra nok for dere snowboardere, he?» • «Ikke ****, og nå er den ikke lenger bra nok for skifolk heller. Ganske fantasiløst å kjøre raka vegen ned fallinja, eh?» • «Men hvis målet er raskest, og ikke mest grasiøst?» • «Hvis man må drite som ****, da er fallinja din beste venn :o)» **** = bruk fantasien! Fallinja og «ledelse for læring» • Ha tålmodighet – terrenget bestemmer (kartet veileder) • Med nok brutalitet kommer du deg «rett» ned • men da må du vite at det er det dit du faktisk ønsker deg • Men hva om målet er i bevegelse? • Norsk modell: Medvirkning innebærer felles målsetting (innen rimelighetens grenser) «en leders viktigste oppgave er ikke å gi de beste svarene, men å etablere en bedriftskultur for å stille gode spørsmål – både i medgang og motgang.» Ingar Skaug (Wilhelmsen Lines) Hvorfor kunnskapsledelse? • Andre grunner til kunnskapsledelse? Kunnskapsutvikling? Innovasjon? Skolen: En kunnskapsorganisasjon? Hvilken form for kunnskap? Høy utdanning - teoretisk, abstrakt refleksjon Kunnskap primært knyttet til medarbeidere – mindre til teknologi, maskiner, produksjonsprosesser og formelle prosedyrer. For eksempel: Konsulent, revisor, offentlig tjenesteytende, akademiker, advokat, reklame og ingeniør Enn lærere? Skoleledere? Kunnskapsarbeid? Kunnskapsarbeidere - vi? • Egenrådige genier • Tenk: Katt, ikke hund • Kan ikke eies av foretaket • Håndverk, men hodet likevel «større» rolle enn hendene Hodeverk?! • Skreddersøm, ikke samlebånd • Nytenkning og erfaringsdeling Kunnskapsarbeid… …handler ikke om verktøy eller metoder alene, men om stadig mer raffinerte verktøy/metoder satt ut i livet av kloke, kreative og dømmekraftige håndverkere: Kunnskapsarbeidere …er blitt et honnørord «Hvordan skal vi jobbe med forandring når vi vet at skolen er en kunnskapsarbeidsplass?» Autonome lærere? Læring gjennom «praksisfellesskap»» • Passer for kunnskapsarbeidere: • egenmotiverte, selvdrevne og faglig dyktige • Spontan erfaringslæring • Basert på frivillighet (ikke tvang), interesse, tillit og idealisme • Uavhengig av hierarkier, formelle grenser/strukturer, verktøy og belønningssystemer • selv om slike er viktige i andre settinger • Gjør hverandre gode i tillegg til å dyrke egen faglighet/ekspertise • En tilstand – ikke en oppskrift Spørsmål som klør: «Hvordan dyrker vi fram gode praksisfellesskap hos oss?» Gjøre sjøl • Mennesket har talent for å underlegge seg maskinlogikk (e.g. eleven som «puggemaskin»). • For å lede kunnskapsarbeidere kreves en improvisatorisk anerkjennende tilnærming – Noen elsker konkurranse, andre hater det – Noen er energisk selvdrevne, andre mer bedagelige – Noen……… • Men behandlet som viljeløse maskiner funker ingen bedre enn til et visst punkt – fordi vi dypest sett ønsker å «gjøre sjøl» “partnership with the responsible worker is the only way to improve productivity. Nothing else works at all.” Drucker (1993) «I medvirkningsbaserte endringer er det et poeng i seg selv å komme bort fra at noen aktører beslutter og planlegger, mens andres rolle reduseres til kun å skulle medvirke til å nå noe som i prinsippet er andres mål.» Klev & Levin, 2004 Medvirkning betyr IKKE å være utydelig, men å ta tydelig ansvar for gode kunnskapende prosesser • • • • • Visjonær energi Rammer Utålmodig tålmodig 3. personsblikk Rollemodell (ikke minst ift tillit) Ulike måter å løse dette på, ikke bestemte typer, trekk eller lederstiler, men evne til jevnt å improvisere fram kloke (sam)handlinger Fra motvirkelag til samvirkelag “Automobile companies sometimes have to recall their cars; do universities ever recall their students?” “A healthy organization does not have to leap from one hero to another; it is a collective social system that naturally survives changes in leadership.” Henry Mintzberg Klokskap i medvirkning “Alt med måte – til og med måtehold.” (Aristoteles, død filosof) Kunnskapsledere må ønske å Lære Inspirere Gi omsorg Utfordre Handle Lytte Ytre ….gjøre en forskjell Jo mer bevegelse, jo mer kompleks, jo flere ansatte, dess mer viktig med kollektiv læring og improviserende lederskap Initiere og holde systematisk trykk: Vekke folk, løfte blikk, lære (av) hverandre – lederen inklusive! Ikke uten styring! «Without rules there is no game. (…) As long as the game goes on with a reasonable smoothness, the players do not feel that they are submitting to external imposition but that they are playing the game» John Dewey, 1938: s. 53 Styringskraft (i forandringsarbeid) • Myten om “Store 9” (Cockpitledelse) – Kontroll gjennom avstand • Verdibasert styring: Forbilde, sosial kontroll • «Den norske modellen» og samskapt læring • «Forventningsbasert ansvarsstyring» Daglig nyskaping - endring i det små Fokus på prestasjon, resultat eller læring? Empowerment? “Organizations that have real empowerment don’t talk about it. Those that make a lot of noise about it generally lack it: they have been spending too much of their past disempowering everybody. Then, suddenly, empowerment appears as a gift from the gods.” Mintzberg, 1999 Endringsmiljø fra anerkjennelse: «Å bli sett» Ikke å bli sett er det verste som kan skje …mobbing… George H. Mead: Identitet oppstår i relasjon til andre Hawthorne – alt funker (evt. oppmerksomhet funker) Fordi mennesker er mennesker; ikke maskiner Mening – ikke motivasjon! «…attentive care must be devoted to the conditions which give each present experience a worthwhile meaning.» John Dewey, 1938: s. 49 Kunnskapsleder, kjenn din kropp! • Deep change: – Ta egen medisin – Gå dypt! «En første umiddelbar utfordring for en ledelse av endring er at ledelsen forstår at også den må bli deltaker i den samme læringsprosessen» Klev og Levin (2004) (God) kunnskapsledelse hos oss • Tips: • Hvordan få det beste ut av Skap adgang til å forstyrre ulike tradisjoner, metodikker eksperter og kulturer hos oss? Finn/etablér brobyggere Skap adgang til relevante miljøer (internt/eksternt) • Hvordan skape erfaringsoverføring/-bygging hos oss? • Forskning viser: Unge lærer best ved sidemannsopplæring (mentoring/praksis) Erfarne folk forstyrres i arbeidet for å veilede