Etikk og etisk refleksjon
Pernille Næss, avd. HEV
Etikk og moral
•Moral:
Personlige (og felles) oppfatninger om hva som
er rett og galt
•Etikk:
Systematisk refleksjon over rett og galt
• System 1:
Rask, instinktiv, emosjonell,
«automatisk» / «subbevisst»
• System 2:
Saktere, overveiende,
logisk, bevisst
08.10.2015
Hva er etisk kompetanse?
• Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske
utfordringer
• Refleksjon: Å kunne overveie sakens
forskjellige sider, egen tilnærming og
mulige handlingsalternativer
• Aksjon: Å kunne omsette det vi vil i
praktisk handling
87 prosent av ansatte ved 16 kommunale
sykehjem i Sør-Trøndelag innrømmet at de selv
har gitt utilstrekkelig pleie, stått for overgrep
eller krenkelser eller andre forsømmelser minst
én gang i løpet av den siste måneden.
91 prosent opplyser at de har observert dette
hos kolleger.
St. melding 29: Morgendagens omsorg
• God etisk praksis er sentralt for å møte utfordringene i
morgendagens omsorgstjenester
• Etisk bevissthet og skjønn er avgjørende innen lindrende
behandling og omsorg /palliasjon
• Etisk bevissthet hos den enkelte er sentralt i organisering av
omsorgstjenestene for å gi individuelt tilrettelagte tjenester
• Etisk refleksjon trekkes frem som en delmetode i
innovasjonsarbeidet
Fra forskningsrapporten fra Oxford Research (”Etikk i det daglige:
Evaluering av etikkarbeidet i to storbykommuner” – Bergen og
Stavanger):
Etikkarbeidet er et verktøy for å forbedre kvaliteten:
Etikkarbeidet bør sees på som en naturlig del av arbeidet som drives i
kommunens ulike sektorer, noe som innebærer at etikkarbeidet ikke
skal være et formål i seg selv, men et viktig verktøy for å stadig
forbedre kvaliteten på arbeidet, endre organisasjonskulturen, heve
brukertilfredsheten med mer. Resultater og effekter av etikkarbeidet
vil da kunne reflekteres i virksomhetens prestasjon som helhet….
Det viktigste er antakelig at det foregår en prosess i kommunene der
man får flere handlingsvalg enn før, og der det er lettere å ta opp et
spørsmål til refleksjon. Dette krever tålmodighet til et langsiktig
arbeid.”
Verdier påvirker adferd, prioriteringer og mål
Verdier
 Verdier påvirker handlinger, holdningene og vurderinger
 Verdier er veivisere i beslutninger og konfliktløsning. Hvordan vi velger
mellom flere alternativer, tar beslutninger
 Verdier gir motivasjon og er drivkraft for handlinger og måloppnåelse
(Kaufman og Kaufman 2009)
Etisk refleksjon
Hvorfor etisk refleksjon?
•
•
•
•
•
•
Bli bevisst hvilke valg vi tar
Bli klar over konsekvensene av de valgene vi tar
Sikre at vi ivaretar både kortsiktige og langsiktige behov
Sikre at løsningen er i samsvar med våre verdier, visjon og strategier
Forebygge feiltrinn
Felles verktøy – felles forståelse
Kilde: Transparency International
Etiske dilemma
• En situasjon hvor det finnes tungtveiende grunner som taler til fordel for
minst to av handlingsalternativene, men hvor du bare kan velge ett av dem.
• Dvs ulike hensyn som står mot hverandre (moralske- eller andre
beslutningshensyn)
• Verdikonflikt
• Krevende å velge den riktige løsningen
• «Hva gjør jeg når jeg ikke vet hva som er riktig å gjøre?»
Diskuter med sidemannen: Hvilke etiske utfordringer og dilemmaer tas opp
i artikkelen?
Ekte og falske dilemma
• Ekte dilemma: Hensynene som står mot hverandre er mer eller mindre
likevektige – utfordrer både tanken og viljen
• Falske dilemma: Ett av hensynene peker seg ut som «det rette», men det er
krevende å gjøre det rette – utfordrer viljen
Moralsk dissonans og moralsk nøytralisering
• Moralsk dissonans:
Oppstår når en person har en moralsk oppfatning om noe, og samtidig har
lyst til å gjøre noe som strider med den oppfatningen
Dette er en ubehagelig situasjon å være i. Personen vil søke seg vekk fra
dissonansen.
1) skrinlegge alternativet og leve i samsvar med det han mener er rett,
2) finne måter å omskrive handlingen på, som gjør at den ikke lenger
skaper dissonans, dvs moralsk nøytralisering.
Svake begrunnelsesstrategier:
• Den dogmatiske: «Sånn er det bare»
• Den tradisjonsbaserte: «Vi har alltid gjort det sånn»
• Den konformorienterte: «Alle andre gjør det»
• Den følelsesbaserte: «Jeg følte det var rett»
• Den smutthullsorienterte: «Det er ikke ulovlig»
Kilde: Øyvind Kvalnes, BI 2012
Etiske begrunnelser kan baseres på
• Likhetsprinsippet: Like tilfeller behandles likt
• Offentlighetsprinsippet: Du bør være villig til å forsvare beslutningen
offentlig
• Den gylne regel
• Anvendt etikk / etisk diskurs; dvs dialog og refleksjon rundt hva er den
beste handlingen i det gitte tilfellet
Navigasjonshjulet
Kilde: Øyvind Kvalnes: «Se Gorillaen»
Etisk refleksjonsmodell (SME)
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Hva er det etiske problemet?
Fakta
Berørte parter
Sentrale verdier
Handlingsalternativ
Konklusjon/videre oppfølging
08.10.2015
Andre modeller / verktøy
• «Kjørelys» / «Trafikklysmetoden»
• Refleksjonskort
• Case
Mål for Samarbeid om etisk kompetanseheving
• Styrke etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid i
kommunenes helse- og omsorgtjenester
• Fokus på:
– grunnleggende etiske prinsipper i yrkesutøvelsen
– holdninger og verdier i møte med brukerne
– hvordan håndtere etisk vanskelige valg
• Mål: Etisk bevissthet for ansatte. Brukere skal oppleve at
tjenestene ivaretar deres verdighet og integritet.
Verdibasert ledelse
• Handler om å definere et felles verdigrunnlag:
– Hva er viktig for oss i vår organisasjon?
– Hva er viktig med de tjenestene vi leverer?
– Hvilke «rettesnorer» trenger vi for å holde blikket på målsetningene?
– Å skape intern konsistens
• Handler om å gi alle et selvstendig ansvar for å følge opp verdigrunnlaget i
praksis
• Handler om å etablere arenaer for læring og refleksjon i praksis
«Happiness is not the abscense of problems,
but the ability to deal with them!»
Kilder
•
•
•
•
•
•
Øyvind Kvalnes: «Se Gorillaen, etikk i arbeid»
Klev og Levin: «Forandring som praksis»
Jacobsen: «Organisasjonsendringer og endringsledelse»
Eide og Aadland: «Etikkhåndboka»
Rudi Kirkhaug: «Verdibasert ledelse»
Daniel Kahneman: «Thinking fast and slow»