1. No category

Forelesninger i strafferett
høst 2015
Professor Ulf Stridbeck
Undervisning
Forelesninger
Uke 7:
Tirsdag 10/2 kl. 14.15-16.00
Onsdag 11/2 kl. 14.15-17.00
Fredag 13/2 kl. 14.15-17.00
Uke 8:
Tirsdag 17/2 kl. 14.15-17.00
Torsdag 19/2 kl. 14.15-17.00
Uke 9:
Mandag 23/2 kl. 14.15-17.00
Onsdag 25/2 kl. 14.15-17.00
06.02.2015
2
Undervisning
Kurs
Strafferettkurs ukene 9-11
Rettssakskurs i ukene 10 og 13 (3 ganger)
Fakultetsoppgave
Innlevering 24. mars kl. 14.00
Manduksjoner
I ukene 15 og 18
06.02.2015
3
Eksamen
27. mai
06.02.2015
4
Hva lærer du (1)
• Du skal ha god forståelse av:
• Metodiske forhold og problemstillinger på
strafferettens område, herunder ved tolking av
straffebud
• Ansvarslæren, herunder hovedvilkårene for
straff: (1) lovstridig handling, (2) fravær av
straffrihetsgrunner, (3) subjektiv skyld, og (4)
tilstedeværelse av personlige forutsetninger for
straff
• Reaksjonslæren
06.02.2015
5
Hva lærer du? (2)
Du skal ha kunnskap om:
•Enkelte forbrytelseskategorier og
straffebudene som regulerer disse:
Strl. §§ 162, 192, 195, 196, 228, 229,
233, 239, 255, 257, 267, 276a-c, og
317
06.02.2015
6
Hva lærer du? (3)
Du skal ha kjennskap til:
•Teorier om straffens formål, begrunnelser
og virkninger
•Fullbyrdelseslæren
•Straffelovgivningens virkeområde i tid og
rom
06.02.2015
7
Hva lærer du? (4)
Ferdigheter
•Du skal kunne tolke strafferettslige regler,
analysere og komme med løsninger på
alminnelige strafferettslige problemer og
spørsmål som knytter seg til et utvalg av
straffebud som ofte er aktuelle i domstolene
eller for påtalemyndigheten eller advokater.
06.02.2015
8
Anbefalt litteratur
Alminnelig strafferett
• Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, ved M.
Matningsdal og G.F. Rieber-Mohn (5. utg. 2004).
Utvalgte kapittel
• Eskeland Ståle: Strafferett, (3. utg. 2013). Utvalgte
kapittel
Spesiell strafferett
• Andenæs Johs: Spesiell strafferett og
formuesforbrytelsene, ved Kjell V. Andorsen (2. oppl.
2009) Utvalgte kapittel
06.02.2015
9
Læringskravene refererer til gjeldende rett,
og ikke anbefalt hovedlitteratur.
Du må selv skaffe seg oversikt over på
hvilke områder det er kommet ny
lovgivning og ny rettspraksis.
06.02.2015
10
Kjekt å se på
Sentrale forarbeider:
•NOU 1992:23 Ny straffelov V
•NOU 2002:4 Ny straffelov VII
•Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) Om lov om straff
•Ot.prp. nr 22 (2008-2009) (Spesiell del)
•Prop. 97 L (2009-2010) (skjerping av straffen for drap,
annen grov vold og seksuallovbrudd)
•Prop. 116 L (2009-2010) (avvergingsplikten)
•Prop. 135 L (2010-2011) (ungdomsstraff)
06.02.2015
11
•Prop.
96 L (2013-2014) (foreldelse)
Kjekt å se på
Andre kilder:
•Kvam: ABC i alminnelig strafferett (2014)
•Tidsskrift for Strafferett
•Hjelmeng/Midthjell: Dommer i
straffeprosess og strafferett
•Norsk lovkommentar, Strafferett av Magnus
Matningsdal på rettsdata.no
•JUS´ Doms- og kjennelsessamling, 4.
studieår, 3. utg. 2013
06.02.2015
12
Disposisjon (1)
tirsdag 10. feb. kl. 14.15-16.00
•Introduksjon
•Hva er strafferett?
•Begrepene forbrytelse og straff
•Straffens formål og virkninger
06.02.2015
13
Disposisjon (2)
onsdag 11. feb. kl. 14.15-17.00
•Strafferettens kilder
•Lovgivningens oppbygging og utforming av
straffebud
•Tolkning av straffebud
–Lovprinsippet
–Utvidende/analogisk
–Innskrenkende
–Rettsstrid
06.02.2015
14
Disposisjon (3)
fredag 13. feb. kl. 14.15-17.00
•
•
•
•
Vilkårene for straffbarhet (hovedtrekk)
Forsøk
Unnlatelse
Medvirkning
06.02.2015
15
Disposisjon (4)
tirsdag 17. feb. kl. 14.15-17.00
•
•
Konkurrens
Straffrihetsgrunner
– Nødrett
– Nødverge
– Samtykke
•
Skyldkrav
– Dekningsprinsippet
06.02.2015
16
Disposisjon (5)
torsdag 19. feb. kl. 14.15-17.00
•Skyldkrav (forts.)
– Forsett
– Uaktsomhet
•Villfarelse
– Faktisk villfarelse, § 42
– Rettsvillfarelse, § 57
06.02.2015
17
Disposisjon (6)
mandag 23. feb. kl. 14.15-17.00
•Straffansvar for foretak
•Tilregnelighet/utilregnelighet, §§ 44, 46
•Rus, § 45
•Andre vilkår for å straffe
– Påtalereglene
– Straffelovgivningens virke i tid og rom
06.02.2015
18
Disposisjon (7)
onsdag 25. feb. kl. 14.15-17.00
•Andre vilkår for å straffe (forts.)
– Foreldelse
•Reaksjonslæren
•Huskeliste
06.02.2015
19
Straffesakens gang
Straffbar handling Påtalevedtak
Dom
(+ evt. ankerunde)
Etterforskning Domstolsbehandling
Fullbyrdelse
Hovedspørsmålene i
straffesaken
Rettsanvendelse:
Fastleggelse av de reglene
som skal anvendes
om hva som er
straffbart
Subsumsjon:
Anvendelse av juss
på fakta
Bevisbedømmelse:
Fastleggelse av hva
som har skjedd
Rettskilder
om hvilken straff
som kan idømmes
Faktum
Bevis
om hvordan man skal
fastlegge faktum
Hva er strafferett?
Strafferettens emneområder:
• Den alminnelige strafferett
– Ansvarslæren
• De fire straffbarhetsvilkårene
• Andre vilkår for å straffe
– Reaksjonslæren
– Fullbyrdelseslæren
• Den spesielle strafferett
• Forholdet alm./spesiell strafferett
• Forholdet strafferett - straffeprosess
06.02.2015
22
Oversikt over strafferetten
STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL
Ansvarslæren
Herunder bl.a.:
Reaksjonslæren Fullbyrdelseslæren
Herunder bl.a.:
Herunder bl.a.:
NormStraffrihets- Subjektiv Skyldevne
Fengsel Bøter
overtredelse grunner
skyld
Gjennomføring av
fengselsstraff
STRAFFERETTENS SPESIELLE DEL
Fysiske
integritetskrenkelser
Seksuallovbrudd
Vinningslovbrudd
(Osv.)
Oversikt over ansvarslæren
ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff
Objektive
straffbarhetsvilkår
1 Overtredelse av
straffsanksjonert
norm
2 Fravær av
straffrihetsgrunner
Generelle
*Nødrett
*Hjemmelskrav
*Nødverge
*Årsakssammenheng
*Samtykke
*Adekvans
(osv.)
*Unnlatelse
*Forsøk
Spesielle
*Medvirkning
Subjektive
straffbarhetsvilkår
Øvrige vilkår
*Påtaleregler
3 Subjektiv 4 Skyldevne
*Straffelovgivningens
skyld
(tilregnelighet)
stedlige virkeområde
(jurisdiksjon)
*Straffelovgivningens
virkeområde i tid
*Skyldformer*Kriminell
lavalder
*Foreldelse av
(Forsett,
straffansvar
uaktsomhet) *Psykisk
utviklings*Konkurrens
*Skyldhemming
dekning
*Faktisk og *Psykose
*Bevisstløshet
rettslig
villfarelse
Begrepene forbrytelse og straff
• Forbrytelse
• Straff
– Strl. § 15. De alminnelige straffer er:
•
•
•
•
•
•
Fengsel
Bøter
Forvaring
Samfunnsstraff
Ungdomsstraff
Rettighetstap
06.02.2015
25
Begrepene forbrytelse og straff
– ”Straffen er et onde som staten tilføyer en
lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den
hensikt at han skal føle det som er onde” (Andenæs
i 1976, Rt. 1977 s. 1207)
Morten Kinander: «Straffens begrep og begrunnelse i norsk rett – en
kritikk.», Jussens Venner hefte 3/2013
06.02.2015
26
Begrepene forbrytelse og straff
Påført av staten
• ikke private sanksjoner
• ikke bøter i kontrakt
• ikke «straff» for medlemmer i foreninger
(jf. NIF)
06.02.2015
27
Begrepene forbrytelse og straff
Et tilsiktet onde
•skiller straffen fra erstatning
•ikke barnevernstiltak
•ikke tvangsinnleggelse
Skal vise samfunnets misbilligelse
I dag fremheves behandlingsformålet
06.02.2015
28
Begrepene forbrytelse og straff
For en begått lovovertredelse
• Ikke inngrep for å avverge
– Tvangsinnleggelse
– Isolering av smittet
– Drukkenskapsarrest
– Varetektsfengsling
• For en planlagt handling
– Inngå forbund
–
Pre-aktiv
strafferett
06.02.2015
29
Begrepene forbrytelse og straff
– EMK/EMD
• Straff-kriterier (EMK art. 6 og art. 7/EMK P7 art. 4)
– Engel vs. Nederland
– Dobbeltstraff-kriterier (EMK P7 4) – TfS nr 2, 3/2007 og
nr. 1/2008, se Zolotukhin mot Russland (10. feb. 2009 –
TfS nr 2/2009)
– Mjelde/Storbråten vs Norge (1. feb. 2007) – innsnevring
– Haarvig vs Norge (11. desember 2007)
06.02.2015
30
”Straff”-kriterier
Haarvig mot Norge – 11187/05, 11.desember 2007:
•
•
•
•
•
•
den nasjonale klassifikasjonen av bestemmelsen
normens karakter
den nasjonale rettslige karakteristikken av reaksjonen
formålet med reaksjonen
sanksjonens innhold og alvor
om reaksjonen er ilagt etter en domfellelse for et
straffbart forhold
• den prosess som ligger til grunn for
sanksjonsileggelsen
Forhold til Engelkriteriene:
• flere kriterier som er relevante
06.02.2015 helhetsvurdering
31
• konkret
Norske dobbeltforfølgningssaker
Noen eksempler;
• Rt. 2000 996: forhøyet tilleggsskatt på 60 %
etter lign.l. = ”straff” (EMK art. 6)
• Rt. 2002 497 og. 557: forhøyet tilleggsskatt
sperret for straffeforfølgning = ”straff”
• Rt. 2002 509: forhøyet tilleggsskatt på 30 %
etter lign.l. = straff (EMK art. 6), men ikke
tilstrekkelig for avvisning etter P7-4
• Rt. 2003 264: vedtak om utestegning fra rett til
ytelser etter folketrygdloven = ”straff”
06.02.2015
32
Norske dobbeltforfølgningssaker
• Rt. 2003 1376: vedtak om ileggelse av
tilleggsavgift på 50 % etter merverdiavg.l.
• Rt. 2004 927; Rt. 2004 939; Rt. 2004 943 og Rt.
2004 948; vedtak om nektelse av
prøveløslatelse
• Rt. 2004 1498 vedtak om tilbaketrekking av
fiskeritillatelse
• Zolotukhin mot Russland (EMD-2003-14939)
Se
TfS 2/2007. Se HR-2010-173-A
06.02.2015
33
Norske
dobbeltforfølgningssaker
Se Holmboe & Jahre: Dobbeltstraff er ikke enkelt: Gjentatt
straffeforfølgning etter EMK P 7 4 – en oppdatering, Lov og Rett,
4/2011, s. 191-212.
06.02.2015
34
Straffens formål og virkninger
•Straffens formål må være å styre atferd i
fremtiden, og herigjennom å bidra til et samfunn
og en sameksistens som en ut fra gjeldende
verdiprioriteringer anser som ønskelig. Selve
straffeinstitusjonen har således forebyggelse prevensjon - som sitt formål.
Prevensjonsformålet er dobbelt: å forebygge
uønsket atferd og å forebygge sosial uro i
kjølvannet av uønsket atferd som likevel måtte
skje. (Ot.prp. Nr 90 (2003-2004)
06.02.2015
35
Straffens formål og virkninger
• Straff som styringsmiddel. Styre atferd, hindre
fremtidige uønskede handlinger
•
•
•
•
•
Ikke gjengjeldelse
Opprettholdelse av den sosiale ro
Reglenes autoritet i seg selv er ikke nok
Belønninger og sanksjoner trengs
Alternativer til straff?
06.02.2015
36
NOU 2003:15 Fra bot til bedring
– Er kriminalisering nødvendig?
– Kan styring oppnås på annen måte?
– Er de interesser som skal beskyttes så
viktige at de forsvarer bruk av straff?
– Er handlingen alvorlig nok?
– Kommer håndhevingen å bli effektiv?
37
Hvem bestemmer hva som skal være
straffbart?
• - Grl. § 96
Stortinget (§ 76)
• - Nykriminalisering
• - Avkriminalisering
06.02.2015
38
Grunnloven § 96
• 1814: Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller
straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke
finde Sted.
• 2014: Ingen kan dømmes uten etter lov eller
straffes uten etter dom.
Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil
skyld er bevist etter loven.
Ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom eller
samlet formue, med mindre verdiene er benyttet
til eller er utbytte fra en straffbar handling.
06.02.2015
39
2014: grl. § 113
• Myndighetenes inngrep overfor den
enkelte må ha grunnlag i lov.
06.02.2015
40
Grunnloven § 76
• 1814:Enhver Lov skal først foreslaaes paa
Odelsthinget, enten af dets egne
Medlemmer, eller af Regjeringen ved en
Statsraad.
• 2014:Enhver lov skal først foreslås på
Stortinget enten av dets egne medlemmer
eller av regjeringen ved en statsråd.
06.02.2015
41
Grunnloven § 97
• 1814: Ingen Lov maa gives
tilbagevirkende Kraft.
• 2014: Ingen lov må gis tilbakevirkende
kraft.
06.02.2015
42
Norge kan ha en folkerettslig forpliktelse til å
straffe (konvensjoner)
• Menneskerettighetene
• Internasjonal strafferett
06.02.2015
43
Straffens formål og virkninger
• Allmennprevensjon
– Avskrekkende
– Moraldannende
– Vanedannende
• Individualprevensjon
– Avskrekkelse
– Forbedring
– Uskadeliggjøring
06.02.2015
44
Straffens antatte virkninger
Allmennprevensjon vs. individualprevensjon
• Avskrekking (før: offentlige henrettelser)
• Kost- og nyttevurdering (rettsøkonomisk
tenking)
• Holdningsskaping (moralpåvirkning);
promillekjøring.
06.02.2015
45
Straffens antatte virkninger
• Lar vi oss påvirke av straffetrusselen?
• Varierer det mellom ulike forbrytelsestyper?
• Hva med andre faktorer som påvirker
atferden?
06.02.2015
46
Straffens antatte virkninger
• Straffens strenghet
– Eks. narkotikasmugling
• –Oppdagelsesrisikoen
– Eks. promillekjøring
• –Variasjoner mellom ulike persongrupper
ulike kulturer
06.02.2015
47
Straffens betydning
• Straffens betydning for ofrene (Baneheia..)
• Fred og forsoning
– Mentalhygiene for samfunnet
– Eks. rettsoppgjørene i Norge etter krigen
– Restorative justice (gjenopprettende prosess)
• Konfliktråd
• Ungdomsstraff
• Jf. strl. 2005, § 78 b: «lovbryteren har forebygget,
gjenopprettet eller begrenset skaden …»
•06.02.2015
Straffen er et signal fra samfunnet
48
Beslektede vitenskaper
• Straffeprosess
• Kriminologi (omfang, årsaker mm.)
• Rettssosiologi (hvordan påvirker
rettsreglene oss?)
06.02.2015
49
Kriminalitetenes årsaker
•
•
•
•
•
•
•
Miljøfaktorer
Mentale avvik (intelligens, psykopati)
Rusmidler
Kjønnsforskjeller?
Ledighets- og vanekriminalitet
Ungdomskriminalitet
Globalisering
06.02.2015
50
Rettskilder
Strafferettens kilder
• Folkeretten
– Straffeloven § 1:
• ”Straffelovgivningen gjelder med de begrensningene
som følger av overenskomst med fremmed stat eller
folkeretten for øvrig.”
• Grunnloven § 92:
• «Statens myndigheter skal respektere og sikre
menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne
grunnlov og i for Norge bindende traktater om
menneskerettigheter.»
06.02.2015
52
Menneskerettsloven
§ 1. Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes
stilling i norsk rett.
§ 2. Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i
den utstrekning de er bindende for Norge:
• 1. EMK med tilleggsprotokoller
• 2. ØSK
• 3. SP
• 4. BK
• 5. KK
§ 3. Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som
er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser
i annen lovgivning.
06.02.2015
53
Samsvar mellom konv. og norsk lov
• EMK art. 3/SP art. 7 – forbyr ”tortur” eller ”umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller straff.”
Prohibition of torture
• No one shall be subjected to torture or to inhuman or degrading
treatment or punishment.
• § 93: …
Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller straff.
Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.
Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe
tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig
eller nedverdigende behandling.
• Strl. § 117a – isolering i varetekt er ikke straff
06.02.2015
54
Samsvar mellom konv. og norsk lov
• Tilleggsprotokoll nr. 6. til EMK – forbyr
dødsstraff
• Strl. § 15
• Grunnloven § 93.Ethvert menneske har
rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.
06.02.2015
55
Samsvar mellom konv. og norsk lov
• SP art. 10 – minstekrav til behandling av
straffedømte
• Straffegjennonføringsloven § 3 –
tilpassning til samfunnet
• Grunnloven § 94. …
– Frihetsberøvelsen må være nødvendig og
ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep.
06.02.2015
56
Samsvar mellom konv. og norsk lov
• EMK art. 7/SP art. 15 – forbyr tilbakevirkende
lover
Art 7. No punishment without law
• 1. No one shall be held guilty of any criminal offence on
account of any act or omission which did not constitute a
criminal offence under national or international law at the time
when it was committed. Nor shall a heavier penalty be
imposed than the one that was applicable at the time the
criminal offence was committed.
• Straffeloven § 3
• 06.02.2015
Grunnloven § 97. Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.
57
Samsvar mellom konv. og norsk lov
• EMK art. 6/SP art. 14 – ”uskyldspresumsjon”
Art. 6. Right to a fair trial
–Everyone charged with a criminal offence shall
be presumed innocent until proved guilty
according to law.
• Grunnloven § 96
–…
–Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil
skyld er bevist etter loven.
06.02.2015
58
Samsvar mellom konv. og norsk lov
• EMD (EMK art. 7) – straffebestemmelsers
presisjonsnivå (forutberegnelighet)
• Grl. § 96.Ingen kan dømmes uten etter lov
eller straffes uten etter dom.
• – legalitetsprinsippet
– et presisjonsnivå som gjør det mulig for
borgerne å forutberegne sin rettsstilling
– må dog akseptere en viss tolkning og utvikling
gjennom rettspraksis
06.02.2015
59
Samsvar mellom konv. og norsk lov
• EMD – begrepet ”straff”
• Lovgiver kan ikke sette straff for
konvensjonsbeskyttede rettigheter
06.02.2015
60
Strafferettens kilder
• Grunnloven:
– § 96 – legalitetsprinsippet
– § 97 – forbud mot tilbakevirkende lover
• + strl. § 3
– § 110c – respekt for menneskerettighetene
– § 92 - Statens myndigheter skal respektere og
sikre menneskerettighetene
• Lov:
– Straffeloven
– Spesiallover
06.02.2015
61
Lovgivningens oppbygging og
utforming
• Straffeloven 1902 (m. endringer og tillegg)
– Første del. Alm. bestemmelser
• Kap. 1-7; §§ 1-82
– Annen del. Forbrytelser
• Kap. 8-31; §§ 83-318
– Tredje del. Forseelser
• Kap. 33-43; §§ 324-436
• Straffeloven 2005 (kap. 16 Folkemord inkl.
bestemmelsene i første del; kap. 1-15.)
• Spesiallovgivningen
06.02.2015
62
Straffeloven 2005
Straffeloven av 2005 bygger på
•Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) (lovens
alminnelige del)
•Ot.prp. nr.8 (2007-2008) (noe av lovens
spesielle del)
•Ot.prp. nr.22 (2008-2009) (resten av den
spesielle del)
06.02.2015
63
Straffeloven 2005
• § 401: ikrafttredelse bestemmes ved egen
lov
• Vedtatt lov som ikke er trådt i kraft:
– Hvilken vekt skal legges på strl. 2005?
– Hvilken vekt skal legges på forarbeidene?
06.02.2015
64
Straffeloven 2005
Nøytral (presiserende) Mildere
Lovtekst
Kan brukes
Forarbeid
Kan brukes
06.02.2015
Strengere
Brukes i
Nei; Grunnloven § 97
varierende grad
Brukes i
Kan ikke legges vekt på;
varierende grad Rt. 2009 s. 1412 S
Rt. 2009 s. 1423 S.
65
Forarbeider til lov som ikke er
vedtatt/har trådt i kraft
• Forarbeider til lov 19. juni 2009 nr. 74
• Rt. 2009 s. 1412
– før 2009-loven ble vedtatt – dagens straffenivå
– vedtatt, men ikke trådt i kraft – utviklingen mot et
strengere straffenivå innenfor 1902-loven bør
forsterkes
– trådt i kraft – domstolen plikter å legge det nye
straffnivået
06.02.2015
66
Forbrytelser/forseelser
§2
Forbrytelser
–
–
–
–
–
–
Mer alvor
Plassering: annen del
Fengsel mer enn 3. mån.
Forsøk straffbart (§ 49)
Skyldkrav: forsett (§ 40)
Samvirke: straffen kan
nedsettes (§ 58)
– ”Foreldelse”: 6 år (§ 61)
– Påtale: statsadvokaten
(strpl § 66)
06.02.2015
Forseelser
–
–
–
–
–
–
Mindre alvor
Plassering: tredje del
Fengsel mindre enn 3 m.
Forsøk ikke straffbart
Skyldkrav: forsett
Samvirke: straffen kan
bortfalle (§ 58)
– ”Foreldelse”: 2 år (§ 61)
– Påtale: politiet (strpl. § 67
annet ledd, jf § 66)
67
• I ny straffelov er skillet mellom forbrytelser
og forseelser opphevet
• Felles betegnelse: lovbrudd
– liten (tilsvarer gamle forseelser)
– ordinær
– grov
06.02.2015
68
Straffeloven 1902
Endret juli 2014
Endret jan. 2015
•§ 7, offentlig sted
•§ 12, 4 (tillegg §§ 135a, 140, 147a til 147d)
•§ 15 og § 28 c (ny straff: ungdomsstraff)
•§ 17 første ledd b), 30 års fengsel, §§ 61 og 71
•§ 33 nytt femte ledd, elektronisk kontroll
•§ 33a, annet ledd, elektronisk kontroll
•§ 39e, forvaring, tidsramme
06.02.2015
69
Straffeloven 1902
Endret juli 2014
•§ 54, 2, regler om varsling
•§ 60a, «aktiviteter», «samarbeid»
•§ 66, nytt siste ledd, grov terror, drap, voldtekt og
seksuell omgang med barn under 14 og 16 år foreldes
ikke
•§ 68, (vold i nære relasjoner, tvangsekteskap,
kjønnslemlestelse, menneskehandel – utskutt foreldelse –
fra fornærmede er 18 år)
06.02.2015
70
Straffeloven 1902
Endret juli 2014
•§ 71, nytt siste ledd, straff for grov terror foreldes ikke
•§ 78, endringer i første ledd, «rettslig handleevne», 15 år
•§ 135a, ny bokstav d), «nedsatt funksjonsevne»
•§ 145b, helt ny struktur, økt straff til inntil 1 år
•§ 145c, ny
•§ 147a, nytt tredje ledd om grov terrorhandling som kan
føre til 30 års fengsel
•§ 147c , ny bokstav d), pluss delvis ny struktur pga.
endringen i § 147a
•§ 147d, ny, straffbar forberedelse til terror
06.02.2015
71
Utforming av straffebud
Straffebud forbyr eller påbyr en bestemt atferd
• Atferdsnorm + straffetrussel
– Forbud + straffetrussel
– Påbud + straffetrussel
06.02.2015
72
Utforming av straffebud
straffeloven 1902
• I straffeloven samlet i én bestemmelse
• I spesiallovgivn., atferdsnormer med
straffetrussel samlet til slutt
• Blankettstraffebud:
• Straffetrussel (påbud/forbud) +
fullmaktsbestemmelse i lov, for eksempel vtrl. §
31: ”Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold
av denne lov, straffes med ….
• Atferdsregel i forskrift
• § 339 nr. 2
06.02.2015
73
• Ikke videreført i strl. 2005
Utforming av straffebud
straffeloven 1902
• ”Den som …, straffes med …” (§ 228)
• ”Med fengsel inntil …, straffes den som
….” (§ 147b)
• Først karakteristikk av den straffbare
handlingen (merkelapp), så straffetrussel
(§ 132a)
• Gjerningsbeskrivelse i én bestemmelse (§
267), så straffetrussel i én annen (§ 268)
06.02.2015
74
Utforming av straffebud
straffeloven 2005
• mer konsekvent fordeling av bestemmelser på
straffelov og spesiallovgivning (mest alvorlige i
straffelov)
• mer kortfattede straffebud
• oppheving av utdaterte/overflødige
bestemmelser
• oppheving av skillet forbrytelser/forseelser
• def. av skyldformene
06.02.2015
75
Utforming av straffebud
straffeloven 2005
• kompliserte sidestrafferammer erstattes
med egne straffebud som rammer grove
overtredelser
• flere henvisninger for å kompensere for
lovreglenes fragmentariske preg
• særskilte sidestrafferammer videreføres
ikke
• mer pedagogisk med overskrifter
06.02.2015
76
Utforming av straffebud
Skade/faredelikter
Handlings/unnlatelsesdelikter
• Fullbyrdet når
• Først fullbyrdet når
gjerningsinnholdet er
følgen har inntrådt
oppfylt – selv om
• Skylden må dekke
ingen følge har
følgen
inntrådt
• Krav om
• Skylden må ikke
årsakssammenheng
dekke noen følge
mellom handlingen og
• Ikke krav om årsaksskaden/faren
sammengen
06.02.2015
77
Utforming av straffebud
Skadedelikter
Strl. § 233:
•–”Den som forvolder en annens død
straffes med fengsel i minst 6 år”
06.02.2015
78
Utforming av straffebud
Faredelikter
Strl. § 156:
•Den, som vidende om, at han derved volder
Fare for, at en smitsom Sygdom finder Indgang
eller almindelig Udbredelse blandt Mennesker
eller Husdyr, overtræder de Regler, der lovlig er
givne til Forebyggelse eller Motarbeidelse af
Sygdommen
06.02.2015
79
Utforming av straffebud
Rene handlingsdelikter:
Strl. § 185
•Den, som forfalsker en offentlig Protokol eller
medvirker hertil, straffes som i § 182 bestemt,
men efter § 183 saafremt det er skeet som
Middel til Forøvelsen af en Forbrydelse, der kan
medføre 2 Aars Fængsel eller strengere Straf.
06.02.2015
80
Utforming av straffebud
Noen straffebud retter seg mot bestemte
personer
Strl. § 111
•Fordrer en offentlig Tjenestemand enten for sig
selv eller en anden Tjenestemand eller for det
offentlige en ulovlig Skat, Afgift eller Godtgjørelse
for Tjenestehandling eller modtager han, hvad
der af Vildfarelse tilbydes ham som saaledes
skyldigt, straffes han med Fængsel indtil 5 Aar.
06.02.2015
81
Utformingen av straffebud
STRAFFEBUDET
GJERNINGSBESKRIVELSEN:
Vilkårene for at loven
kommer til anvendelse
STRAFFETRUSSELEN:
Reaksjonen dersom
loven kan anvendes
”straffes for Drab med Fængsel
”Den, som forvolder en andens Død”
i mindst 8 aar”
”Den som skaffer seg seksuell omgang ”straffes for voldtekt med fengsel
ved vold eller truende atferd”
inntil 10 år”
”straffes med bøter eller fengsel
”Den som ulovlig tilvirker … narkotika…” inntil 2 år”
Legemsfornærmelse, strl § 228
• 1 Legemskrenkelsene er delt inn i flere kategorier
• 2 Legemsfornærmelse
•
2.1 Gjerningsbeskrivelsen
•
2.1.1 Øve vold eller på annen måte fornærme på
legemet
•
2.1.2 Øve vold mot en annens person
•
2.1.3 På annen måte fornærme på legemet
•
2.2 Skyldkravet
•
2.3 Straffen
•
2.3.1 Den alminnelige strafferammen
•
2.3.2 Strafferammen ved uforsettlige følger
•
2.4 Påtalen
06.02.2015
83
Straffelovens fragmentariske oppbygging
forsøk
tilbaketreden
skyldevne
ett/flere
slag
nødverge/
nødrett
§
228
straff?
min/
maks
vold?
foreldelse
bot
skyldkrav
06.02.2015
84
Lovgivningen er fragmentarisk
"For legemsfornærmelse straffes den som forsettlig øver vold
mot annens person eller på annen måte fornærmer ham på
legemet. Straffen er bøter eller fengsel fra 14 dager til 1 år.
• Straff etter denne bestemmelse kommer ikke til anvendelse
hvis handlingen er forøvd under nødrett eller nødverge, eller
med samtykke fra den handlingen var rettet mot. Straff kan
heller ikke anvendes hvis gjerningsmannen på handlingstiden
var under 15 år eller da var psykotisk eller bevisstløs uten at
denne bevisstløshet var en følge av selvforskyldt rus (fremkalt
ved alkohol eller andre midler).
• Medvirkning til legemsfornærmelse er straffbar.
• Forsøk skal straffes mildere enn den fullbyrdede forgåelse.
Forsøkets straffbarhet bortfaller ved frivillig tilbaketreden.
06.02.2015
85
Tolkning av straffebud
•
•
•
•
Legalitetsprinsippet/lovskravet
Utvidende/Analogisk
Innskrenkende
Motstrid
– Lex superior
– Lex spesialis
– Lex postior
• Rettsstrid
06.02.2015
86
Lovprinsippet
EMK art. 7 (jf SP art. 15)
• Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar
handling på grunn av noen gjerning eller
unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar
handling etter nasjonal eller internasjonal rett på
den tid da den ble begått
Grl. § 96
• Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes
uten etter dom
– Presisjonskrav – lex certa, (ubestemdhetsforbud)
06.02.2015
87
Lovsprinsippet
• To sider
– Prinsippets formelle side: Krav om et bestemt
rettskildegrunnlag for å kunne anvende straff
– Prinsippets materielle side: Krav om at straff er
forutberegnelig for borgeren ut fra rettskildegrunnlaget
06.02.2015
88
Lovprinsippet
EMK art. 7 (jf SP art. 15)
• … Heller ikke skal en strengere straff bli
idømt enn den som gjaldt på den tid da
den straffbare handling ble begått
Grl. § 97
• Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft
06.02.2015
89
Lovprinsippet
• Strl. 1902 § 3
• Strl. 2005 § 3
06.02.2015
90
Krav til lovgiver
• at straffetrusselen fremkommer i lovs form
(jf. straffeloven 2005 § 14)
• å ikke anvende vage uttrykk og rettslige
standarder i straffebud
– «uanstendig atferd», strl. § 201
– «utilbørlig opptreden», strl. § 325 nr 3
– «hensynsløs atferd», strl. § 390a
• Ved vag lovtekst domstolene må avklare
06.02.2015
91
Lovskravet/EMD
Jorgic mot Tyskland, 12. juli 2007 (TfS 3/2007)
• lovskravet var tilfredsstilt når individet kunne
lese ut fra lovens ordlyd, eventuelt ved hjelp av
en domstols tolking av loven, hvilke handlinger
og unnlatelser som var straffbelagt
• EMK art 7 forhindret ikke en gradvis avklaring
av hvordan straffebestemmelser var å forstå,
samt en gradvis rettsutvikling. Forutsetning at
en lik avklaring og/eller utvikling var rimelig
forutsigbar.
06.02.2015
92
Ny straffelov
§ 14 Krav om lovhjemmel
• ”Strafferettslige reaksjoner, jf. §§ 29 og 30, kan
bare ilegges med hjemmel i lov.”
06.02.2015
93
Naturlig
språkforståelse
Rettsstridsreservasjon
Lovens
forarbeider
Reelle
hensyn
Plassering
i loven
Lovtolkning
Motstrid
mellom
normer
Rettspraksis
Innskrenkende
tolkning
Utvidende
/
analogisk
tolkning
Lovtolkning
• Uklar lovtekst – handling – Er ordlyden for
uklar til å fungere som straffehjemmel?
• Klar lovtekst – handling som ikke dekkes
direkte av ordlyden – Er det tillatelig å
fravike ordlyden (utvidende/analogisk) ved
bruk av andre rettskildefaktorer?
06.02.2015
95
Tolking av lover
Loven inneholder uklar tekst/vage ord
–Rt. 1958 s. 479 – «utuktig skrift» – Sangen om den røde
rubinen
• Straffeloven § 204: ”Med pornografi menes i denne
paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende
eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig
nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige
skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og
tvang.”
Tolking av lover
• uklar tekst/vage ord
– Rt. 2005 s. 1628 – «støtende» – Aktuell rapport
– ”Spørsmålet er etter dette om bladets innhold er
«støtende». Dette er klarligvis ikke et begrep med et
presist innhold. […] Det dreier seg om «en rettslig
standard, som viser til de til enhver tid rådende
moral- og rettsoppfatninger i samfunnet», slik det
ble uttrykt i NOU 1997: 23 om seksuallovbrudd –
Straffelovkommisjonens delutredning VI, side 71.”
06.02.2015
97
Krav til lovanvender
• Rt 1973 s 433 (passbåtdommen)
• Rt 1995 s 1734 (elvebåtdommen),
• Rt 1952 s 989 (telefonsjikanedommen)
• Rt 1994 s 1610 (piratdekodere)
• Rt 1997 s 1341 (hønsehaukdommen)
• Rt 2012 s 387 («under 18 år)
06.02.2015
98
Utvidende/analogisk tolking
– Legalitetsprinsippet setter en grense for
utvidende/analogisk tolking på de områdene
hvor det gjelder
– Legalitetsprinsippet innebærer at offentlige
myndigheter trenger hjemmel i lov for å gripe
inn i privates rettssfære
• Rt. 1952 s. 989 (telefonsjikanedommen)
– Straffeloven § 350: ” Den som ved slagsmål, støy eller
annen utilbørlig atferd forstyrrer a) den alminnelige fred
og orden…”
– Straffeloven § 390a: ”Den som ved skremmende eller
plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd
krenker en annens fred…”
• Andenæs, s. 120
– «[U]ansett hvordan Grl. § 96 har vært ment,
har den ikke i praksis virket som et
konstitusjonelt forbud mot å gå utover
ordlyden. Grl. § 96 kan virke som en
formaning om ikke å gå utover ordlyden i
utrengsmål, men stort sett skulle jeg tro
praksis har artet seg som den ville ha gjort
uten bestemmelsen. Det avgjørende blir som
regel om domstolene finner en utvidelse reelt
berettiget.»
06.02.2015
100
Rt. 2009 s. 780 Derivat I
– Straffeloven § 162: «Den som ulovlig
…innfører … stoff som etter regler med
hjemmel i lov er ansett som narkotika …
– Narkotikaforskriften § 2: «Som narkotika m.v.
regnes de stoffer, droger og preparater som
er oppført i den i henhold til § 3 fastsatte
Narkotikaliste. – Som narkotika m.v. regnes
også salter og derivater av de oppførte stoffer
eller droger og mulige isomere, estere og
etere av stoffene eller deres salter.»
06.02.2015
101
Rt. 2009 s. 780
«Substantivet «derivat» er dannet av verbet
«derivere», som er av latinsk opprinnelse og
betyr «avlede», «utlede»
Uttrykket «derivat» blir brukt i flere
sammenhenger – blant annet i kjemien. I
[A&Gs] Store norske leksikon blir den kjemiske
betydning av uttrykket angitt slik:
«En kjemisk forbindelse er et derivat av en annen når
den formelt kan avledes av denne ved ombytting av visse
atomer (især hydrogen) eller atomgrupper (f.eks. hydroxyl OH
06.02.2015
102
med
andre»».
Rt. 2009 s. 780
«Til støtte for å anse GBL som derivat av GHB kan
anføres hensynet til effektiv retts-håndhevelse. GHB
står på narkotikalisten, og som jeg tidligere har
redegjort for, kan GBL ved en enkel kjemisk reaksjon
omdannes til GHB, og dette kan skje uten bruk av
avansert laboratorieutstyr. Det å tolke dervatregelen i
narkotikaforskriften § 2 andre ledd slik at den omfatter
GBL, vil imidlertid representere en klart utvidende
fortolkning av bestemmelsen, og en slik utvidende
fortolkning vil etter min mening være i strid med EMK
artikkel 7.»
06.02.2015
103
Rt. 2010 s. 481- Derivat II
«For straffesaker gjelder et ganske strengt
lovkrav, jf. EMK artikkel 7. Som
straffehjemmel kreves det større av klarhet
for hvilke stoff som faller inn under ordlyden,
enn det som ellers fordres.»
«… tolkningen har ikke tilstrekkelig støtte i
forskriften – slik denne er formulert – til at
den her kan legges til grunn i strafferettslig
sammenheng, jf. EMK artikkel 7.»
06.02.2015
104
Rt. 2012 s. 1211
• – oppfordring til politidrap på blogg –
– strl. § 140 – «offentlig opfordrer»
– strl. § 7 – offentlig = trykt skrift
– strl. § 10 – trykt skrift – mangfoldiggjøres ved
trykken
06.02.2015
105
Rt. 2012 s. 1211
«Slik flertallet ser det, omfatter siktelsen handlinger som
klart er straffverdige, Formålsbetraktninger tilsier at
ytringer på internett likestilles med dem som fremstilles i
trykt skrift, og det kan ikke være tvilsomt at lovgiver
ønsker å ramme slike forhold. Straffbarheten må
imidlertid følge av loven. Forholdet i siktelsen omfattes
ikke av ordlyden …Klarhetskravet etter Grunnloven § 96
og EMK artikkel 7 er ikke tilfredsstilt, og forholdet i
siktelsen er dermed etter flertallets vurdering ikke
straffbart.»
06.02.2015
106
Lovskravet - sammenfatning
• Forutberegnelighetskravet har to sider
Lovtekst i
et straffebud
Første tilfelle:
Handlingen
dekkes av ordlyden
Handling A
1) Gjerningsbeskrivelsen
må ikke være for upresis
(“klarhetskravet”)
Andre tilfelle:
Handlingen
dekkes ikke av ordlyden
Handling B
2) Rettsanvenderen kan ikke
fjerne seg for langt fra
ordlyden (“analogiforbudet”)
Tolking av «vage» uttrykk
Forsiktighet under rettsanvendelsen
Utvidende tolking
•Nær beslektede forhold der det er
«naturlig» at de dekkes av samme regel
Analogisk tolking
•Annerledes forhold men som dekkes av
06.02.2015
begrunnelsen
108
Tolking av lover
• Tolking av lover
– Utgangspunktet for tolkingen av loven er en
naturlig språklig forståelse av ordlyden
• Rt. 2010 s. 1217 (”Skimmingdommen”)
– Straffeloven § 186: ”Den, som til Forberedelse af
Dokumentfalsk forfærdiger eller anskaffer falsk Segl, stempel
eller merke eller andre Gjenstande, der tilkjendegiver sig som
bestemte til at benyttes til Eftergjørelse eller Forfalskning […]”
– Straffeloven § 186 f.o.m. 10. desember 2010: ”Den, som til
forberedelse av dokumentfalsk tilvirker, erverver, innfører,
utfører, overdrar, besitter eller oppbevarer falsk segl, stempel
eller merke eller andre gjenstander, som tilkjennegir seg som
bestemte til å benyttes til ettergjørelse eller forfalskning […]”
«Høyesterett [har] praktisert
legalitetsprinsippet stadig strengere i de
senere år. Mest trolig ville tilfellet i
Passbåtdommen Rt. 1973 s. 433 fått et
annet resultat dersom saken hadde blitt
forelagt Høyesterett i dag.»
H.J. Mæland, Norsk alminnelig strafferett, s. 91
06.02.2015
110
Tolkning av straffebud
Rettsstrid
• Lovfestet; «rettstridig», «uberettiget»,
«ulovlig» o.l., se f.eks. strl. § 222 og strl. §
246
• Ulovfestet: domstolenes oppgave,
innskrenkende tolkning, særegne
omstendigheter
06.02.2015
111
Rettsstridsreservasjonen
• ”Når handlingen ikke er utilbørlig og straffverdig i
relasjon til den interesse som straffebudet tar sikte
på å beskytte, er den heller ikke straffbar.”
• ”Ethvert straffebud må lese med forbehold for
unntakssituasjoner som det ikke kan ha vært
meningen å ramme med straff.”
– Rt 1947 s 396 (Pianodommen)
– Rt 1979 s 1492 (Listesaken)
– Rt 2000 s 646 (Aktiv dødshjelp)
– Rt 2005 s 1567 (Vold mot barn, oppdragelse)
– RG 2002 s. 445 (A oppbevarte «legal» narkotika
for samboer)
06.02.2015
112
Rettsstrid
• Rt. 2008 s. 149 (leges taushetsplikt)
– Generelt:
• Alle straffebud må leses med forbehold for unntakssituasjoner som ikke bør føre til straffansvar
• Fremtrer handlingen som berettiget?
• Foreligger en unntakssituasjon?
• Helhetsvurdering
06.02.2015
113
Strafferettens kilder (forts)
• Forskrifter
• Lovforarbeider
• Formålsbetraktninger
06.02.2015
114
Formålsbetraktninger
• Særlig om lovens formål
– Formålet er en bestemt type argument, ikke en
argumentbærer (rettskilde)
– Formålet kan følge av lovteksten eller
forarbeidene, men kan også oppstilles på friere
grunnlag (som et reelt hensyn)
• Rt. 1982 s. 944: ”Formålet bak straffebestemmelsen
i lovens § 317 tilsier at den anvendes i et tilfelle som
det foreliggende.”
Rettspraksis
• Betydningen av rettspraksis
• Ratio decidendi
– Bindende avgjørelse av den konkrete tvisten (”rettskraft”)
– Rettslig argument for lignende løsninger på
rettsspørsmål i fremtiden (”prejudikatvirkning”)
• Obiter dictum
– Tilleggsbemerkning som ikke er nødvendig for løsning av
den konkrete saken
Rettspraksis
• Tolking av rettspraksis
– Obiter dictum: Generelle uttalelser om
rettslige spørsmål
• Rt. 2010 s. 1630: ”For handlingar som deltakarar har
vore saman om å planleggje og å utføre, vil det såleis
vere ei plikt til inngriping for ein deltakar der ein annan
deltakar går lenger enn det som opphavleg var omfatta
av forsettet. Ein slik annan deltakar kan ikkje vere
passiv til at ein gjerningsperson går lenger enn det dei
først hadde tenkt seg, men må då gjere noko for å
avbryte handlinga eller utvidinga for å unngå å bli
ansvarleg for den fullt ut.”
Rettspraksis
• Tolking av rettspraksis (forts.)
– Parallelltolking: Sammenligning av faktum
• Rt. 2011 s. 83: ”Ved straffutmålingen tar jeg
utgangspunkt i dommen i Rt 2008 side 1332, som
har visse likhetstrekk med vår sak. I denne var
saksforholdet at en bilist som svingte til venstre i
en bygate, ikke så en fotgjenger som var på vei
over gaten i fotgjengerfeltet, og kjørte på
vedkommende. Fotgjengeren fikk brudd i et kne
som måtte opereres, og tilbrakte vel én måned på
sykehus og i rehabiliteringsinstitusjon.
Fornærmedes skade i den saken er relativt lik den
skaden fornærmede i vår sak ble påført.”
Strafferettens kilder (forts)
• Andre myndigheters praksis
– Riksadvokatens rundskriv
• Reelle hensyn
06.02.2015
119
Reelle hensyn
"Etterlater lovtekst, forarbeider og
høyesterettspraksis sett under ett tvil om
tolkningsresultatet, vil reelle hensyn med
nødvendighet får avgjørende betydning for
straffebestemmelsens rekkevidde."
• Reelle hensyn:
–Straffverdighet
–Prevensjon
–Rettssikkerhetshensyn
06.02.2015
120
Reelle hensyn
• Reelle hensyn
– ”Vurderinger av resultatets godhet”, dvs.
verdier
– Gjenstanden for godhetsvurderingen kan
være
• i) resultatet i den konkrete saken, eller
• ii) den generelle regelen det er tale om å oppstille
Reelle hensyn
• Reelle hensyn som jussens ”vindu mot verden”
– Rt. 1996 s. 1114 Løgndetektor
• ”Det kan nok være tvilsomt om straffeprosessloven § 92
annet ledd 2. punktum bedømt utelukkende ut fra ordlyd
og forarbeider kunne gi grunnlag for å nekte en siktet å
føre bevis om polygraftester, dette også fordi
bestemmelsen direkte regulerer påtalemyndighetens
framskaffelse av bevis. Når imidlertid den
lovgivningsmessige forankring for et bevisforbud
vedrørende polygraftester, som man tross alt har i
bestemmelsen, også ses i lys av de sterke reelle hensyn
som tilsier nektelse av beviset, må dette etter min
mening samlet sett være avgjørende.”
Strafferettens kilder
• Rettsvitenskap
06.02.2015
123
Vilkårene for straffbarhet
Objektive vilkår
• Straffbar atferd
–
–
–
–
Kravet om lovhjemmel
Unnlatelse
Forsøk
Medvirkning
• Ingen straffrihetsgrunn
– Nødverge
– Nødrett
Subjektive vilkår
• Skyld
– Forsett
– Uaktsomhet
06.02.2015
• Tilregnelighet
124
Andre vilkår for straffbarhet
•
•
•
•
Påtaleregler
Strafflovgivningens virke i tid og rom
Konkurrens
Foreldelse
06.02.2015
125
Bevisbyrden for vilkårene
• Påtalemyndigheten har bevisbyrden
• Ved tvil om faktum – frifinnelse
• Ikke lovfestet, men uomtvistet
• EMK art 6; SP art 14
06.02.2015
126
Bevisbyrden for vilkårene
Begrunnelse:
•”Bedre at ti skyldige går fri enn at én
uskyldig blir dømt”
•Tvil ved alle de fire straffbarhetsvilkårene
•Annerledes ved tvil om f.eks. foreldelse,
jurisdiksjon – Da er det ikke snakk om å
dømme en uskyldig
06.02.2015
127
Særskilte forøvelsesmåter
• Hvis ikke alle vilkårene i straffebudet er oppfylt kan det
likevel bli tale om straff for forsøk eller medvirkning
Fullbyrdet overtredelse:
Alle vilkårene i straffebudet er
oppfylt
Medvirkning:
Forsøk:
Straff for å hjelpe en annen med å
Straff for påbegynt lovbrudd
begå et lovbrudd
Forsøk
Forberedelse/forsøk/fullbyrdet
Fullbyrdelses/
perfeksjonstids
-punktet
FULLBYRDET HANDLING
STRAFFBART FORSØK, § 49
STRAFFRI FORBEREDELSE/STRAFFBAR
FORBEREDELSE
06.02.2015
Forsøkspunktet
129
Fullbyrdet handling
• En straffbar handling er fullbyrdet når alle
elementene i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt
– Tyveri, § 257 første ledd
– Ran, § 267 første ledd
06.02.2015
130
Straffbart forsøk
§ 49
2 kjennetegn
– Det mangler ikke noe på den subjektive
side
– Det mangler noe på den objektive side
06.02.2015
131
Forsøk
3 varianter
• Handlingen avbrytes
• Handlingen "treffer" ikke
– Feiltreff (aberatio ictus) Rt 1951 s 498, Rt. 2000 s 970
• "Utjenlig forsøk"
– vilje til normbrudd
– kan straffes som forsøk, jf. Rt 1932 1034, Rt 1971 416, Rt
1993 916 (utjenlig objekt, utjenlig middel)
– Rt. 2011 s. 1455 – strl. § 201a
06.02.2015
132
Forsøk
6 hovedpunkter i reguleringen
• Forbrytersk vilje, intensjon om utførelse
• Krav om en påbegynt "utførelse"
• Krav om alvorlig handling (dvs. ikke av mindre
betydning, forsøk på forseelse er ikke straffbart)
• Bedømmes gjerne mildere enn den fullbyrdede
forbrytelse (§ 51)
• Bedømmes strengere enn det selve handlingen
skulle gi grunnlag for (den forbryterske vilje)
• Ved frivillig tilbaketreden kan et pådratt
straffansvar bortfalle (§ 50)
06.02.2015
133
Straffbar forberedelse
• § 104 a, annet ledd: Deltakelse i ulovlige
organisasjoner
• § 147d: støtte til en terrororganisasjon
• § 161: I hensikt å begå en forbrytelse anskaffer,
tilvirker, oppbevarer våpen, …
• § 201 a: ”Grooming”
• § 223, tredje ledd: Forberedelse til
frihetsberøvelse
• § 233 a: Forberedelse til grov legemsbeskadigelse eller drap
•06.02.2015
§ 318: ”heleri/hvitvasking-forbund”
134
Straffri forberedelse/straffbart
forsøk
• Rt 1939 s 890: Tilstrekkelig til straffbart forsøk er når
tiltaltes opptreden er kommet
"så langt frem mot forbrytelsens utførelse at det ikke reiser sig
grunnet tvil om at han i umiddelbar forbindelse med de allerede
utførte handlinger vilde ha bragt forbrytelsen til utførelse hvis
han ikke var blitt hindret ved tredjemanns inngripen”
• Rt 1995 s 17 (Parykk)
• Rt 1996 s 766 (Parykk II)
• Rt 1995 s 1738 (Torp flyplass, forsøk på drap eller
trussel?)
• Rt 1991 s 95 (Brevsjekker)
06.02.2015
135
Straffri forberedelse/forsøk
Forberedelse/
forsøk
06.02.2015
136
Ny straffelov
• Loven § 16 første ledd
– den som har forsett om å fullbyrde …, og
– foretar noe som leder direkte til …
– Forsøk er straffbart ved handlinger som kan
medføre fengsel i 1 år eller mer
• og § 80 første ledd
bokstav b
– Forsøk kan straffes mildere
06.02.2015
137
Tilbaketreden fra forsøk - strl. § 50
• Hva er tilbaketreden?
– Straffbortfallsgrunn, hører til skyldspørmålet
• Rt 1988 s 18 (Den redde voldtektsmannen)
• Rt 1992 s 1495 (Tyster-kjennelsen)
• Begrunnelse
– ikke vist fast forbrytersk forsett
– incitament til å avstå
• Sondringen mellom ufullendt og fullendt forsøk
– Ufullendt forsøk: Gjerningspersonen har noe igjen å gjøre
– Fullendt forsøk: Gjerningspersonen har gjort sitt, men
forbrytelsen er ennå ikke fullbyrdet
• Aktuelt ved skadedelikter og medvirkning til handlingsdelikter
06.02.2015
138
Vilkårene for tilbaketreden
• Ufullendt forsøk
– Avstår av egen fri vilje
• Fullendt forsøk
– Av egen fri vilje
• forebygger den følge ved hvis inntredelse forbrytelsen
ville være fullbyrdet
• før han vet at den forbryterske virksomhet er oppdaget
• Eksempler: Rt 1984-1300, Rt 1992-1495,
Rt 1998-462, Rt 2002-1717, Rt 2005-1625
06.02.2015
139
Fremskutt fullbyrdelse
FULLBYRDET HANDLING
STRAFFRI FORBEREDELSE
Fremrykket fullbyrdelse
en forsøkshandling er innføyd i selve
gjerningsbeskrivelsen ("den som rettstridig søger at
...), f.eks. §§ 83, 98, 105, 127, 168 og vtrl § 22 første l.
forsøk = fullbyrdet handling
06.02.2015
140
Ny straffelov
§ 16
Den som har forsett om å fullbyrde et
lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år
eller mer, og som foretar noe som leder
direkte mot utføringen, straffes for forsøk,
når ikke annet er bestemt.
Den som frivillig avstår fra å fullbyrde
lovbruddet eller avverger at det blir
fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk.
06.02.2015
141
Unnlatelse
Ekte unnlatelsedelikter:
• Påbud som bestemmer aktivitet, hvis ikke, ev. straff
Uekte unnlatelsedelikter:
•
forbud mot aktiv handling
•
+
straff for unnlatelse
•
=
uekte unnlatelsedelikt
Tolking av det enkelte straffebud
•
språklig tolking
•
+
omtrent like straffverdig
•
=
straffbar unnlatelse
• Rt 1978 s 147, to menn i en båt.
06.02.2015
• Rt 1999 s 996, fiskegarnet
142
Unnlatelse
•
•
•
•
•
Farevoldende handling?
Tilsynsplikter?
Omsorgsplikter?
Kontrakt?
Offentlig tjenestestilling?
06.02.2015
143
Den straffbare medvirkning
Hovedmannen:
Den som oppfyller alle vilkårene i
straffebudet
Medvirkeren:
Den som hjelper hovedmannen
Fysisk, psykisk eller passivt
Medvirkning
• Ingen generelle regler
• Medvirkningstillegg (generell medvirkning)
• Forbund (straffeskjerpende medvirkning)
– § 223, § 233a, § 147a
• Særskilte former (”forleder” i § 170, ”forledelse eller
tilskyndelse” i § 242)
• Ikke nevnt (men dekkes av lovens ordlyd?, eks. ”den
som ..”)
– Fysisk medvirkning
– Psykisk medvirkning
06.02.2015
– Passiv medvirkning
145
Medvirkning
Straffebudets
gjerningsinnhold
Se Husabø: Straffansvarets periferi (1999), og
Matningsdal, Medvirkning til straffbare handlinger –
hovedpunkter i JV 6/2008
06.02.2015
146
Medvirkning
•
•
•
•
Hovedmann / medvirker
Straffverdighet, ulike roller og ulik farlighet
Utvider personkretsen som kan straffes
Forsettet må omfatte alle elementer i
handlingsnormen
• Medvirkende årsaksforhold
• Utvidelse av ansvaret i tid
06.02.2015
147
Medvirkning
• Tidsmessig avgrensning
– bistand forut for,
– samtidig med
– etter lovbruddet – ikke medvirkning, men
• § 317
• § 132
• psykisk medvirkning hvis avtalt (Rt. 2007 s. 1056)
06.02.2015
148
Medvirkning
Fysisk medvirkning
• handlinger som bidrar til den faktiske
utførelsen av den straffbare handlingen
• årsakskrav
06.02.2015
149
Medvirkning
Psykisk medvirkning
• positiv tilskyndelse – Rt 1907 s 333
• medvirkning til etterfølgende alt. foregående
vold?
– Rt. 2014 s. 1134
– Rt. 2014 s. 930
06.02.2015
150
Medvirkning
Psykisk medvirkning
• særtilfellet samboende (hjemmebrenning,
narkotika)
– ”å ha solidaritet seg”?
– ingen plikt til å hindre (Rt. 1957 s 476)
– ”ikke har noe imot handlingen” – ikke tilstrekkelig
(Rt. 1998 s 459, Rt. 2005 s 934)
06.02.2015
151
Medvirkning
Passiv medvirkning
• H-regel: passivitet kan ikke begrunne straff
• U-tak – passiv medvirkning:
– særlig tilknytning til det aktuelle saksforhold
• over/underordnet (Rt 1947 s 69)
• særlig plikt til å forhindre
– særlig tilknytning til tingen eller hvor handlingen
foregår (Rt 1998 s 1679, Rt 2003 s 902)
06.02.2015
152
Medvirkning
Passiv medvirkning
• foretatt en forutgående, farevoldende handling
(Rt 1995 s 355) – tilknytning til den videre
utvikling av handlingen
• Rt 2010 s. 1630 (også for overskytende del)
• Rt 2010 s. 1630 («tid og høve»)
• Rt 2013 s. 1015 (ren passivitet/omsorgsansvar for barn)
• Rt 2013 s. 1686 (handleplikt)
• Rt
2014 s. 466 (ingripelseplikt)
06.02.2015
153
Medvirkning
Medvirkningstillegg
– Rt 1995 s 1228 (Flykapring/drap) - § 233
– Rt 1989 s 1004 (Hasjseilerne) - § 162 4. ledd
– Rt 1982 s 1315 (Seilbåtdommen) - § 162
– Rt 2001 s 1671 (Solidarisert seg) - § 162
– Rt 1926 s 581 (Passive Arnesen) – Rt 1984 s 1300 (Biltyvpassasjeren) - § 260
– Eidsivating lagmannsrett (Orderud) - § 233
– Rt 2009 s 1498 (Drosjesjåfør)
- § 267
06.02.2015
154
Medvirkning
Ikke medvirkningstillegg
– Tolking av straffebudet
•
•
•
•
•
generelt utformet gjerningsinnhold
ordlyden – hvor vid er den?
sammenligning med normalovertredelsen
straffverdighet
kan straffebudet med rimelighet ta sikte på å ramme en
slik handling?
– Eksempel
• Rt 1936 s 612 (Halvorsen) - § 237
• Rt 1974 s 382 (Lillehammersaken) - § 239
06.02.2015
• Rt 2003 s 1455 (Jentevoldtekt) - §192
155
Forsøk/medvirkning
Forsøk på medvirkning:
M
GM
(ubrukelig
(handler)
bistand)
straffbar handling
Medvirkning til forsøk:
M
straffbar handling
GM
06.02.2015
(forsøk)
156
Medvirkning
06.02.2015
157
Ny straffelov
• § 15 Medvirkning
Et straffebud rammer også den som
medvirker overtredelsen, når ikke annet er
bestemt
06.02.2015
158
Konkurrens – generelt
• Hva er konkurrens?
– sammenstøt av forbrytelser
– ett eller flere forhold
• ”Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere
forbrytelse eller forseelser …”, § 62
– kan flere handlinger være én forbrytelse?
– kan én handling være flere forbrytelser?
– begrepene realkonkurrens og idealkonkurrens
06.02.2015
159
Konkurrens – illustrasjon
• Realkonkurrens: flere handlinger
A
B
C
D
E
tidsakse
• Idealkonkurrens: én handling
§ 195
06.02.2015
§ 192
160
Konkurrens – generelt
• Betydningen av om det foreligger konkurrens
– strafferettslig
• strafferamme, straffeloven §§ 62 og 63
• valg av straffebud
• foreldelse
– prosessuelt
• utforming av tiltalebeslutningen,
– straffeprosessloven § 252
• samme forhold
– straffeprosessloven §§ 38, 51, 254
06.02.2015
161
Realkonkurrens
– Utgjør hver handling en overtredelse av et
straffebud, eller inngår de i én fortsatt
forbrytelse?
Momenter:
§
Nærhet i tid, sted og forsett
Flere fornærmede = normalt flere lovbrudd
Fortsatt forbrytelse
eller
flere lovbrudd
i
realkonkurrens
§
+
§
+
§
+
§
Tid
Realkonkurrens
• Begreper
– realkonkurrens – en reell konkurrens
– likeartet og ulikeartet realkonkurrens
• Én eller flere forbrytelser
– ulikeartet realkonkurrens
• Konsumsjon
– Eks: §§ 162-317
– Rt 2003-1376 (avsn. 28)
06.02.2015
163
Realkonkurrens
– Likeartet realkonkurrens
• Kollektivforbrytelser
– Eks: § 219 (Rt. 2008 s. 118), §§ 337, 393
• Tilstandsforbrytelser
– Eks: § 317
• Fortsatt forbrytelse
– Enhet i tid, sted, forsett; Rt 1994-203
– Antall, hyppighet, avstand; Rt 2002-917
– Prosessuelle hensyn; Rt 1997-1771
– Flere fornærmede
• personlige krenkelser,
– En forbrytelse per fornærmet
• krenkelser av formuesgoder, Rt 1997-1771
06.02.2015
164
Idealkonkurrens - illustrasjon
En handling, én eller flere forbrytelser?:
§ 195
06.02.2015
§ 192
165
Idealkonkurrens
• Begreper
– idealkonkurrens – en tenkt konkurrens
– likeartet og ulikeartet idealkonkurrens
• En eller flere forbrytelser
– likeartet idealkonkurrens
• personlige rettskrenkelser, Rt 2000-970
• krenkelser av formuesgoder
06.02.2015
166
Idealkonkurrens
– Utgjør én handling en overtredelse av ett eller
flere straffebud?
Tid
Flere lovbrudd
i
§ + §
idealkonkurrens
eller
§
enkeltstående lovbrudd
Som regel konkurrens hvis:
-Det er flere fornærmede
-Straffebudene fanger opp
+ §
ulike sider ved handlingen
Som regel bare ett lovbrudd hvis:
-Gradsforbrytelser
-Sammensatt lovbrudd
Ulikeartet idealkonkurrens
• gradsforbrytelser
– legemskrenkelser
• sammensatte forbrytelser
– eks: straffeloven §§ 258, 267
• bestemmelsene tar sikte på ulike sider ved
handlingen
– ved faktum
• eks straffeloven §§ 192-195
• eks Rt 2000-40, Rt 2004-1449, Rt 2012-313
– ulike interesser
• eks straffeloven § 239 - vegtrafikkloven § 3,
• Rt 1980-360
• lovregulering (subsidiaritetsklausul)
06.02.2015
• § 275 tredje ledd og § 255 annet ledd
168
Beregningen av foreldelse, § 68
Ved realkonkurrens (flerhet)
• Handlinger:
Foreldelse:
•
X_____________________________
•
Y____________________________
•
Z_____________________________
Ved fortsatt forbrytelse (enhet)
• Handlinger:
•
X
•
Foreldelse:
X
X
Idealkonkurrens - § 67 4.l.
• X
• Y
• Z
06.02.2015
----------------------------------
169
Betydningen av sondringen mellom
enhet og flerhet
• En viss forhøyelse av strafferammen ved
forbrytelses-flerhet i forhold til forbrytelsesenhet. (§§ 62-63)
• Beregningen av foreldelse (§ 68)
• Lovgivningens stedlige virkeområde (§ 12)
• Tiltalebeslutningen (strpl § 252)
• Spørsmålsskriftet til lagretten (strpl § 364)
• Voteringen over skyldspørsmålet (§ 33)
• Avgjørelsens rettskraft
•06.02.2015
Domsgrunner
170
Ny straffelov
• Ny straffelov
– § 79 første ledd bokstav a
– dobbel strafferamme videreføres
• maksimum 6 års skjerpelse (aldri ut over 21 år)
– skjerpet minimum videreføres ikke
– kumulering av siderammer videreføres ikke
06.02.2015
171
Straffrihetsgrunner
• Straffrihetsgrunnene er generelle regler som
– utvider handlefriheten i ekstreme situasjoner
– og gjør en ellers straffbarhandling straffri
• ikke straffansvar
• ikke straffbar
• frifinnes
• Ikke praktisk med slike forbehold i det enkelte
straffebud
• NB! Straffritak=straffansvar-kan fritas for straffskjønnsmessig adgang-”i gjerning vist anger”
06.02.2015
172
Straffrihetsgrunner
• Subjektive straffrihetsgrunner
– Ikke tilstrekkelig skyld
– Utilregnelig
• Objektive straffrihetsgrunner
– Spesielle
• Se det enkelte straffebud, f.eks. §§ 167, 249 nr 1
– Generelle
•
•
•
•
Nødverge
Nødrett
Samtykke
….
06.02.2015
173
Straffrihetsgrunner
• Hva er straffrihetsgrunner?
– Regler som gjør ellers straffbare handlinger straffri
– Eksempel
• Å øve ”vold” mot en annen er i utgangspunktet
straffbart som legemsfornærmelse, jf. straffeloven
§ 228 (1), men kan være straffritt fordi
– man forsvarer seg mot en angriper (”nødverge”, jf.
straffeloven § 48), eller
– man er politimann og må øve vold for å foreta en lovlig
pågripelse (”offentlig myndighetsutøvelse” i form av
utøvelse av politimyndighet, jf. politiloven § 6), eller
– den man slår har gått med på å slåss (samtykke, jf.
straffeloven § 235 (1))
Straffrihetsgrunner
– Hva slags typer straffrihetsgrunner har vi?
Straffrihetsgrunnen er
generell
Straffrihetsgrunnen er
spesiell
Straffrihetsgrunnen -Nødrett (§ 47)
er lovfestet
-Nødverge (§ 48)
-Sprøyteromsloven § 4
Straffrihetsgrunnen -Lovlig selvtekt
er ulovfestet
-Politiprovokasjon
Tolking av straffebudet
(straffbarhetsvilkår nr. 1).
Straffrihetsgrunner
• Noen beslektede regelsett
Straffrihetsgrunner
Straffritaksgrunner
Regler som fastslår at domstolen må
frifinne på grunn av forhold etter
gjerningstidspunktet
Straffbortfallsgrunner
Tid
Regler som fastslår at domstolen må Regler som åpner for at domstolen kan
frifinne
frifinne (etter eget skjønn)
på grunn av forhold som forelå på gjerningstidspunktet
Nødrett, § 47
Rett
Rett
en fare som ikke kan avverges på annen rimelig måte
en særdeles betydelig interesseovervekt i favør av
redningshandlingen
= NØDRETT
• Uavvendelig fare ved nødrett
Rt 1985 s 1 (Falken-kjennelsen)
• Nødrett ved selvforskyldt fare
Rt 1982 s 1394 (Soldatsønnen)
• Sivil ulydighet og nødrett
Rt 1992 s 1639 (Asylrektor-dommen)
06.02.2015
177
Nødverge, § 48
• ANGREP
urett
§ 48 2. ledd
•
•
+
•
+
•
•
+
•
=
står mot
NØDVERGEHANDLING
rett
vilkårene:
et ulovlig (rettstridig) angrep
avvergende handling (ikke gjenopprettende)
ikke gå lenger enn formålet tilsier
og nødvendig (handling)
må ikke være ubetinget utilbørlig
NØDVERGERETT
Vurdering av forholdsmessigheten
• - det angrepne rettsgode
• - angrepets farlighet
• - 06.02.2015
angriperens skyld
178
Nødverge § 48
• Rt. 1997 s. 1341 – Hønsehauk I
– Viltloven § 11 – «bufé»
• Rt. 2014 s. 238 – Hønsehauk II
– Naturmangfoldloven § 17 2. ledd 2. pkt. –
«ikke må anses påkrevd»
I.L. Backer, Lov og Rett nr. 7/2014
06.02.2015
179
Overskridelse av retten til nødverge
• Angrep
• Nødverge (§ 48 2. ledd)
–––––––––––––––
–––––––––––––––
Overskridelse
• Intensitet + alene sinnsbevegelse (§ 48 4. ledd)
"er straffri”
• Intensitet + andre motiver § 228 3. ledd, § 56 b)
"kan”
• Tid (§ 228 3. ledd, § 56 b) "kan"
06.02.2015
180
Preventiv nødverge
• å forsvare seg eller andre mot et fremtidig
angrep som ikke lar seg avverge på annen
måte
– Eidsivating L, nr. 47/1982: Liv-saken - frifunnet
• på hvilket tidspunkt nødvergeretten begynner
– Frostating L. nr. 26/1986: Verdal-saken - frifunnet
– Rt. 1996 s 141 Skedsmosaken – overskridelse
– RG 2002 s. 1450 Hammerfest-saken – domfelt
– LA 2003-19998 – Sykehusdrapsaken – domfelt,
overskridelse, berettiget harme § 56 b
06.02.2015
181
Nødverge
mot myndighetshandlinger
• kan bare erkjennes i sterkt begrenset
utstrekning
• objektivt sett ulovlig handling
• angrep
• grovt uaktsom eller forsettlig
– Rt 1989 s 1265 Tyrkeren fra Larvik
– Rt 1981 s 21 Alta
06.02.2015
182
Ny straffelov – nødverge
§ 18
• En handling som ellers ville være straffbar,
er lovlig når den
– a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep,
– b) ikke går lenger enn nødvendig, og
– c) ikke går åpenbart ut over hva som er
forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet
er, hva slags interesse som angrepet krenker,
og angriperens skyld
06.02.2015
183
Ny straffelov – nødrett
§ 17
• En handling som ellers vill være straffbar,
er lovlig når
– a) den blir foretatt for å redde liv, helse,
eiendom eller en annen interesse fra en fare
for skade som ikke kan avverges på annen
rimelig måte, og
– b) denne skaderisikoen er langt større enn
skaderisikoen ved handlingen
06.02.2015
184
Nødverge/Nødrett
N ød verge - vis a vis angriperen
N ød rett - vis a vis en tred jeperson
Rt 1979 s 429 (Promilleflukt-kjennelsen, "Rettmessigheten av
tiltak som settes i verk for å avverge angrep, og som ikke er rettet
mot angriperen, må bedømmes etter nødrettsregelen i § 47".
Dersom forsvarshand lingen retter seg m ot en tred jeperson
eller m ot offentlige interesser, m å lovligheten bed øm m es
etter § 47 (nød rett)
AN GREPP
06.02.2015
FORSVARSHAN D LIN G
TRED JE PERSON /
185
Samtykke
Ingen generell samtykkeregel
• Uttrykkelig bestemt eller følger av ordlyden at
samtykke fører til straffrihet
• Uttrykkelig bestemt at samtykke ikke utelukker straff
Tolking av det enkelte straffebud
06.02.2015
186
Samtykke
Krav
• gitt av den som handlingen går ut over
• avgiverens alder (16 år; § 196, 18 år; § 199)
• en slik modenhetsgrad at han har evnen til å forstå
rekkevidden av handlingen og vurdere dens betydning
• må foreligge på handlingstidspunktet
• ikke svik, tvang eller andre mangler
• innenfor samtykkets rekkevidde
06.02.2015
187
Samtykke
Konsekvenser
• ingen konsekvenser (§ 195)
• fritar for straff
• ev. mildere strafferamme
• ev. mildere straffart
Rt 2004 s. 849 («skjønner rekkevidden av handlingen»)
06.02.2015
188
Straffrihetsgrunner
• Oppsummering
– Straffrihetsgrunner er regler som
• i) foreligger på gjerningstidspunktet, og
• ii) gir gjerningspersonen krav på frifinnelse selv
om han har
overtrådt gjerningsbeskrivelsen i et straffebud
– Straffrihetsgrunnene kan være
• generelle eller spesielle, og
• lovfestede eller ulovfestede
• Men: Spesielle ulovfestede straffrihetsgrunner
behandler vi normalt som et spørsmål om å
tolke straffebudet innskrenkende
Straffrihetsgrunner
• Oppsummering
– Straffrihetsgrunner må skilles fra
• straffritaksgrunner, fordi disse bare gir
domstolen adgang til å frifinne
• straffbortfallsgrunner, fordi disse gjelder forhold
som ligger etter gjerningstidspunktet i tid
Subjektiv skyld
• Gjerningspersonen må kunne bebreides
for å ha handlet som han gjorde
– Rettslig sett kan gjerningspersonen bebreides
dersom han utviste forsett eller uaktsomhet
på gjerningstidspunktet
• Forsett: Hva gjerningspersonen innså.
Refererer til en faktisk (psykologisk) tilstand
• Uaktsomhet: Hva gjerningspersonen burde
ha innsett. Refererer til en normativ
vurdering
– Det skilles igjen mellom ulike typer forsett og
uaktsomhet
Subjektiv skyld
FORSETT/
UAKTSOMHET/
STRAFFRI HANDLING
FORSETTLIG HANDLING
UAKTSOM HANDLING
STRAFFRI HANDLING
06.02.2015
192
Subjektiv skyld
• Subjektivt straffansvar (nulla poena sine
culpa)
• Objektivt straffansvar
– foretaksstraff
– straffansvar ved promillekjøring
– straffansvar ved usanne ærekrenkelser
06.02.2015
193
Objektivt straffansvar
G. Hika: Objektivt straffansvar, TfR 2010 s. 505 flg
• Uskyldspresumsjonen, EMK art. 6 (2)
• Rt. 2005 . 833, strl. § 195 tredje ledd
• Def.: straffebud som ikke krever subjektiv
skyld for å ilegge straff
– Påtalemyndigheten trenger ikke bevise skyld
– Siktede har ikke mulighet å forsvare seg
– Unntak fra dekningsprinsippet, strl. § 40, jf. §
42
06.02.2015
194
Objektivt straffansvar
• Begrunnelser
– Straffens preventive virkning
– Straffebudets effektivitet
– Rammer skjult skyld
– Rettstekniske hensyn
– Prosessøkonomiske hensyn
06.02.2015
195
Subjektiv skyld
• Straffeloven
– Hovedregelen i § 40: Forsett
– Unntak
• Enkeltbestemmelser som rammer uaktsomhet
• Spesiallovgivningen
– Straffeloven § 40 gjelder ikke
– Som regel regulert i loven, som regel
uaktsomhet
– Hvis ikke regulert, tolking
06.02.2015
196
Skyldkravet
• Hva er skyld?
– Bebreidelse
– Forsett
• Fokus på gjerningspersonens tankeprosess
– Uaktsomhet
• Sammenligning med norm for forsvarlig atferd
• Hvorfor kreves skyld?
• Rettferdighet, forutberegnelighet, prevensjon
• Skylden må foreligge på handlingstidspunktet
06.02.2015
197
Skyldkravet
Dekningsprinsippet:
• Skylden må omfatte alle de momenter som gjør
handlingen straffbar
• Bestemmelsens skyldkrav (forsett)
• = subjektive momenter ______________________
• Ytre handling
• = objektive momenter ______________________
06.02.2015
198
§ 127: "Den, som ved VOLD søker å formå en OFFENTLIG
TJENESTEMANN til å foreta eller unnlate en tjeneste-handling
eller å HINDRE HAM under en sådan, eller som medvirker
hertil, straffes med fengsel inntil 3 år."
VOLD
OFFENTLIG TJENESTEMANN
HINDRE HAM
FORSETT ?
FORSETT ?
FORSETT ?
VOLD
FORSETT ?
HINDRE HAM
FORSETT ?
OFFENTLIG TJENESTEMANN
HINDRER
FORSETT
FORSETT
06.02.2015
§ 127
§ 228
§ 326
199
Dekningsprinsippet
Legemsfornærmelse, jf. strl. § 228 (1): Drap, jf. strl. § 233:
”Den som …
”Den, som øver Vold
forvolder en andens død”
mod en andens person”
Forsett
Forsett
Gjerningspersonen slår Offeret faller og dør av kraniebrudd
”Vold”
”Død”
Dekningsprinsippet
• Rt 1983 s 682: "det alminnelige
utgangspunkt (er) at forsettet må omfatte
hele det objektive gjerningsinnhold"
Subjektiv
skyld
Det
objektive
gjernings
innholdet
06.02.2015
201
Dekningsprinsippet
Unntak (1): Subjektivt overskudd
§ 257
Obj:
gjenstand
Skyld:
forsett
06.02.2015
eiendomsbesittelse
rett
forsett
forsett
handling
forsett
vinnings
hensikt
202
Vinnings hensikt
• ”den hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget
vinning”
• vinningen trenger ikke å være oppnådd, nok at
gjenstanden et tatt i vinnings hensikt – Rt. 1951 s. 237
(ikke gangbare sedler)
Andenæs/Andorsen s. 317
06.02.2015
203
Vinnings hensikt
• formuesoverføring er ikke et vilkår – Rt. 1975 s. 473
(sjekkblanketter)
• vinningen må ikke være av økonomisk art - Rt. 1968 s.
626 – (Fetisjisme-saken)
• tilstrekkelig å bistå en hovedmanns vinnings hensikt,
trenger ikke være ønskelig for medvirker – Rt. 2009 s.
1498
06.02.2015
204
Dekningsprinsippet
• subjektivt overskudd
• eks. strl. § 257
vinnings
hensikt
subjektiv
skyld
borttar noe
tilhører en
annen
06.02.2015
205
Dekningsprinsippet
Unntak (2): objektivt overskudd
§ 195 - ordlyden
Obj
seksuell omgang
Skyld
forsett
06.02.2015
under 14
206
Dekningsprinsippet
Objektivt overskudd (subjektivt underskudd):
– frem til 24. juni 2005
Strl. § 195 tredje ledd:
Skyld:
Ytre handling:
• etter 24. juni 2005 – Rt. 2005 s 833, jf. Rt. 2004 s. 1275
• En klar, norsk lovbestemmelse ble satt til side som følge av
menneskerettighetsloven § 3 og EMKs krav til norsk rett. Dette
objektive vilkår holdt ikke. Det må innfortolkes en aktsomhetsreservasjon.
06.02.2015
207
Kombinert skyldkrav
§ 195 - etter Rt 2005-833
06.02.2015
Obj
seksuell omgang
under 14
Skyld
forsett
uaktsomhet
208
Dekningsprinsippet
• Objektivt overskudd
• eks. vtrl. § 31, jf § 22
Subjektiv
skyld
”føre” bil
promille
06.02.2015
promillens
størrelse
209
Kombinert skyldkrav
SKYLD
___________Forsett (§ 40)________culpa levissima (§ 43)___
HANDLING
________________________________”til følge”____________
Straffemoment
06.02.2015
_________________________
210
Forsett (Dolus):
FORSETTLIG HANDLING
UAKTSOM HANDLING
STRAFFRI HANDLING
06.02.2015
211
Hensiktsforsett (eller viljesforsett)
• gjerningspersonen har tilsiktet (tilstrebet) følgen = ønske
Visshetsforsett (100%)
• har holdt følgen for sikker, uten at den er tilsiktet
Sannsynlighetsforsett (50+%)
• mest sannsynlig at følgen ville inntre (overvektsprinsippet)
Eventuelt forsett (dolus eventualis) (1+%)
• har holdt følgen som mulig - mindre sannsynlig men en
mulighet
06.02.2015
212
Ikke straffbart forsett:
• b) Den hypotetiske innvilgelsesteori (Rt. 1991 s.
660)
•
ikke tatt noe standpunkt, ikke tenkt,
•
men hvis (hypotetisk innvilgelse).... så ville
han godtatt følgen (et fingert forsett)
--------------------------------------------------------• Fingert forsett (§ 45)
• Overlegg
06.02.2015
213
Hensiktsforsett
• Gjerningspersonen handler (eller unnlater å
handle) ut fra et ønske om å oppfylle alle
elementene i gjerningsbeskrivelsen
• Overtredelsen av straffebudet behøver ikke
være det endelige målet med atferden, så
fremt ønskets realisering innebærer en
oppfyllelse av gjerningsinnholdet
• Sannsynligheten for oppfyllelsen av
elementene i gjerningsbeskrivelsen er uten
betydning
• Enkelte straffebud krever en bestemt hensikt,
f.eks. vinnings hensikt
Hensiktsforsett
• Mål, delmål eller nødvendig middel
• Subjektivt overskudd, vinningsforbrytelser
06.02.2015
215
Forsett
• Visshetsforsett
• Gjerningspersonen handler (eller unnlater å handle)
vitende om at sannsynligheten for at alle elementene i
gjerningsbeskrivelsen dermed blir oppfylt er svært høy
Forsett
• Sannsynlighetsforsett
• Gjerningspersonen handler (eller unnlater å
handle) vitende om at det er mer sannsynlig enn
ikke at alle elementene i gjerningsbeskrivelsen
dermed blir oppfylt (mer enn 51 % sannsynlig)
• Ved kvalifisert sannsynlighetsforsett kreves mer
enn sannsynlighetsovervekt, jf. strl. §§ 130 (”mod
bedre vitende”) og 139 (”pålitelig kunnskap”)
06.02.2015
217
Forsett
• Den positive innvilgelsesteori (Rt 1980 s.
979) bevisst ha tatt den mulige følge med
på kjøpet, dvs. å innvilge følgen i sin
bevissthet.
• Se Rt. 2009 s. 750, jf. Rt. 2004 s.1769
K. Andorsen, Dolus eventualis – Tolv år etter, Jussens Venner 3/2009
06.02.2015
218
Forsett
Forsettskategorier
Analytiske kategorier som vektlegger forskjellige momenter
Forsettskategori
Hensiktsforsett
tanken
tilsiktet/tilstrebet/
ønsket følgen
nødvendig følge
følgen
mulig (1%),
ikke sikker
eller sannsynlig
Visshetsforsett
ikke tilsiktet
100 %
Sannsynlighetsforsett
ikke direkte ønsket
eller tilstrebet følgen,
men klar over at ….
mest sannsynlig
(50+%)
Eventuelt forsett
innvilget følgen
mulig
06.02.2015
219
Ny straffelov
• Forsett skal gjelde som skyldform for hele
straffelovgivningen hvis ikke annet er bestemt i det
enkelte straffebud – formene defineres
§ 22
– Forsett foreligger når noen
• Handler med hensikt om å oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et
straffebud
• Handler med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest
sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen
• Regner det som mulig at handlingen oppfyller …, og bestemmer seg
for å foreta handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen med sikkerhet
eller mest sannsynlig skulle bli oppfylt.
06.02.2015
220
Forsettsformene - Oppsummering
Grad av sannsynlighet
Visshetsforsett
Kvalifisert sannsynlighetsforsett
Sannsynlighetsforsett
Sannsynlighet
>50%
Dolus eventualis (positiv innvilgelse)
Hensiktsforsett
Overlegg
– Har hatt til og anledning til å overveie og har
faktisk overveid
– Motsetningen er en impulshandling
– Aldri vilkår for straff
– Straffskjerpelsesgrunn, strl. § 233 annet ledd
06.02.2015
222
Overlegg
– Krav om at gjerningspersonen forut for
gjerningsøyeblikket har overveid handlingen
– Ikke vilkår for straff, men åpner for å skjerpe
straffen, se strl. §§ 231 og 233.
Overlegg: Gjerningspersonen veier
for og mot om han skal begå handlingen
Tid
I gjerningsøyeblikket er det nok med
vanlig forsett (f.eks. hensikt, sannsynlighetsforse
Uaktsomhet
FORSETTLIG HANDLING
UAKTSOM HANDLING
STRAFFRI HANDLING
Uaktsomhet foreligger hos den som handler i strid med
de krav som må stilles til forsvarlig opptreden på
området, med mindre det ut fra vedkommendes
personlige forutsetninger ikke er grunnlag for
06.02.2015
224
bebreidelse. (NOU 1992:23)
Uaktsomhet
Hva er uaktsomhet?
– Sammenligner med norm for forsvarlig
atferd
1.
2.
3.
4.
=
Tenkt objektiv norm
Individ
Konkret situasjon
Interesse som skal beskyttes
Straffbar uaktsomhet
– Hvorfor nøye seg med å kreve uaktsomhet?
•
06.02.2015
Hensynet til straffebudets effektivitet
225
Grader av uaktsomhet, av klanderverdighet
Grov uaktsomhet (måtte forstå, grenser mot forsett, Rt 1972 s 289), § 192
"en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for
mangel på aktsomhet" Rt 1985 s 328,
•
Bevisst grov uaktsomhet (mangel på omtanke)
•
mulig, men ikke sannsynlig følge, har tatt en risiko
Alminnelig (simpel) uaktsomhet (burde forstå), § 239
•
Mangel på aktsomhet
Norm for folk flest, men ikke alltid jf. Rt 1952 s 301 og Rt 1977 s 108
Culpa levissima (kunne ha innsett)
•
§ 43, "kunne ha innsett muligheten«, § 196 (3), «ingen uaktsomhet
foreligger, § 249 nr. 3 «i enhver henseende har vist tilbørlig aktsomhet»
•
skadelig følge utenfor forsettet
Ikke straffbar uaktsomhet
• Tillatt risiko (den alminnelige handlefrihet)
• Erstatningsbetingende
uaktsomhet
06.02.2015
226
FORSETTLIG HANDLING
UAKTSOM HANDLING
STRAFFRI HANDLING
Differentiert culpanorm:
forskjellig aktsomhet i forhold til forskjellige straffebud
"de krav som stilles, må ,avpasses etter betydningen
av de interesser som straffebudet skal beskytte"
(Andenæs s. 254)
06.02.2015
227
A) Rt 1973 s 1427 (Kokeplatte-dommen)
• Grensen for straffbar uaktsomhet er overskredet, og her en relativt streng
aktsomhetsnorm = differensiert culpanorm
B) Rt 1993 s 605 (M/S Seacat)
• Aktsomhetsvurdering må foretas ut fra en helhets-vurdering (f.eks. tidspress,
unormal situasjon). Noe tilbakeholdenhet med å konstatere straffbar
uaktsomhet når det foretas et uriktig valg
C) Rt 1995 s 1483 (Runaway Train)
• - oversett forhold av avgjørende betydning
• – anbefalte uttaksrutiner
• – særegne risikomomenter med stort skadepotentiale ≈ strenge krav
D) Rt 1985 s 328 (Sølvsmedsdommen)
• Ved grov uaktsomhet må det foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden
som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet – ikke her –
frifunnet. Ikke grov uaktsomhet i dette tilfelle.
06.02.2015
228
Uaktsomhet - oppsummering
• To momenter:
– Avvik fra objektivt forsvarlig handlemåte: Hva
var generelt sett forsvarlig i den situasjonen
som forelå?
– Subjektive unnskyldningsgrunner: Trekk ved
gjerningspersonen som gjør avviket fra den
forsvarlige handlemåte unnskyldelig
• F.eks. ung alder, lav intelligens, svekket syn og
hørsel
Ny straffelov
§ 23 Definisjon av uaktsomhet
– ”Den som handler i strid med kravet til forsvarlig
opptreden på et område, og som ut fra sine
personlige forutsetninger kan bebreides, er
uaktsom.” = simpel
– ”Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært
klanderverdig og det er grunnlag for sterk
bebreidelse.” = grov
§ 24 Betydningen av uforutsettlige følger
– Krever simpel uaktsomhet
–
Moment ved vurderingen av om overtredelsen er
06.02.2015
230
grov
EVENTUELT FORSETT
BEVISST UAKTSOMHET
tenkt seg muligheten
tenkt seg muligheten
til tross at følgen vill inntre
i tillit til at følgen ikke vill inntre
"Ja vel da"
"Det går nok bra"
akseptert følgen
06.02.2015
231
akseptert risikoen
Uaktsomhet
• Bevisst uaktsomhet
– Har holdt følgen som mulig og bevisst tatt en
risiko
– Mangel på hensynsfullhet
• Ubevisst uaktsomhet
– Har ikke holdt følgen som mulig men kan
bebreides for det
– Mangel på oppmerksomhet
06.02.2015
232
Villfarelse
• Feiloppfatning, uvitenhet, misforståelse
• a) Faktisk villfarelse, strl. § 42
• b) Rettsvillfarelse, strl. § 57
06.02.2015
233
Villfarelse
Faktisk villfarelse:
Villfarelse om et aspekt ved hendelsesforløpet
Faktum
Juss
Marte får slankepiller i posten som hun har kjøpt
på internett. Pillene inneholder stoffet Phentermine.
Legemiddelloven § 24 jf. § 31:
”Det er forbud å … være i besittelse av narkotika…”
”Jeg visste
ikke at det var
Phentermine i
de pillene.”
”Jeg visste
ikke at
Phentermine
var regnet
som
narkotika.”
Rettslig
villfarelse:
Villfarelse om hvordan hendelsesforløpet skal bedømmes rettslig
Faktisk villfarelse –
hovedreglene
– Gjerningspersonen bedømmes ut fra sin faktiske
oppfatning av situasjonen
– Skylden må dekke de omstendighetene som gjør at
handlingen
• i) rammes av et straffebud, jf. § 40 og
• ii) ikke omfattes av en straffrihetsgrunn, jf. § 42 (1)
– Men er villfarelsen uaktsom kan straffebud som
rammer uaktsomhet komme til anvendelse, jf.
straffeloven § 42 (2)
Faktisk villfarelse, § 42
Villfarelse om faktiske forhold
• Gjerningsmannen er uvitende om eller
misforstår faktiske omstendigheter.
A
SLIK FAKTUM ER I VIRKELIGHETEN
SLIK A OPPFATTER FAKTUM
06.02.2015
236
Faktisk villfarelse, § 42
• H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen
oppfatning av den faktiske situasjon
• U-tak: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens
var beruset
• Rt 1983 s 1268 (Ludder-kjennelsen)
• "Det må etter min oppfatning legges avgjørende vekt
på at det er et generelt prinsipp i vår strafferett at en
person skal bli bedømt etter de forestillinger
vedkommende selv har om den faktiske situasjon."
06.02.2015
237
§ 42 første ledd
• H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin
egen oppfatning av den faktiske situasjon
• To alternativer:
• villfarelse der betinger straffbarheten
• villfarelse der forhøyer straffeskylden
06.02.2015
238
§ 42 annet ledd
• H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut
etter sin oppfatning om den faktiske
situasjonen
• uaktsom villfarelse fritar ikke for straff hvis
handlingen er straffbar i uaktsom form
• Uaktsom faktisk villfarelse = annen
uaktsomhet
06.02.2015
239
§ 42 fjerde ledd
virkeligheten
Y (straffbart)
A
villfarelse
X (ikke straffbart)
• H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin
oppfatning om den faktiske situasjonen (1. ledd)
• U-tak: villfarelse m.h.t. en gjenstands verdi kommer
alene i betraktning hvor straffbarheten betinges derav (4.
ledd)
06.02.2015
240
Straffbart uansett verdi
virkeligheten
Y (straffbart)
A
villfarelse
X (straffbart)
• ved subsumsjon ses bort fra villfarelsen
• ved valg av straffebud faktisk verdi
• villfarelsen kan påvirke straffeutmålingen
06.02.2015
241
Ny straffelov
§ 25 Faktisk uvitenhet
– Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning
av den faktiske situasjonen på
handlingstidspunktet.
– Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen
når uaktsomt lovbrudd er straffbart
• Ingen videreføring av § 42 fjerde ledd
(villfarelse mht. en gjenstands verdi)
06.02.2015
242
Rettsvillfarelse
– hovedreglene
• Situasjonen: Villfarelse om reglers
eksistens eller innhold
• Hovedregelen: Bare den unnskyldelige
villfarelse fritar for straff – altså: villfarelsen
må være aktsom
• Meget streng vurdering
Rettsvillfarelse
– hovedreglene
• Momenter som kan tale for frifinnelse:
– Loven er ny og avviker fra den tidligere
rettstilstand
– Lovbryterens stilling (over- eller underordnet)
– Lovbryteren er fremmed på stedet
– Lovbryterens lojale tolking av loven (”thin ice
principle”)
Rettvillfarelse, § 57
To krav til lovkunnskap:
• de for samfunnet alminnelige reglene
• særreglene for yrket eller virksomheten
• I tillegg: et tilnærmet objektivt ansvar med hensyn til
lovkunnskapen
Særegne omstendigheter
• •ved gjerningspersonen
• •ved lovreguleringen
Kjell V. Andorsen; Rettsvillfarelse i strafferetten, 2005
06.02.2015
245
Rettsvillfarelse, § 57
Helhetsvurdering
• Rt 1978 s 569 (Buksetoll-kjennelsen)
• Rt 1984 s 1016 (Snowwhite)
• Rt 1981 s 444 (Svensk promille)
• Rt 1996 s 156 (Mikroflyhåndboken)
06.02.2015
246
Rettsvillfarelse Faktisk villfarelse
§ 57
§ 42
• egentlig rettsvillfarelse
• normvillfarelse
• villfarelse om den rettslige
reguleringen
• offentligrettslige forhold
• tilnærmet objektivt ansvar
• uegentlig rettsvillfarelse
• situasjonsvillfarelse
• villfarelse om ”utenforliggende” forhold
• privatrettslige forhold
• effektiv rettshåndhevelse
• likt virkende rettshåndhevelse
• å ramme skjult forsett
06.02.2015
247
Ny straffelov
§ 26 Rettsuvitenhet
– Den som på handlingstidspunktet på grunn av
uvitenhet om rettsregler er ukjent med at
handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten
er uaktsom
Rammer
villfarelse som bestemmelsens eksistens
misforstått den rettslige reguleringen
06.02.2015
248
Straffansvar for foretak
strl. kap 3a
• Generelt
– Hensyn
• prevensjon, ansvarsplassering, motvirke ansvarspulverisering,
reaksjonsnivå
– Supplerer personlig ansvar
• Rt 2004-1457
– Ansvaret er fakultativt, jf ”kan”
• Hvilke foretak omfattes?
– oppregningen i § 48a annet ledd
– dvs alle
• Offentlig og privat sektor
• Uansett organisering
N.K.Akselsen, Skyldkrav til ledelsen i foretak som vilkår for foretaksstraff,
06.02.2015
249
Lov og Rett, nr 4/2009
Straffansvar for foretak
• Vilkårene for foretaksstraff, § 48a
– ”straffebud er overtrådt”
• i prinsippet alle straffebud
• de objektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt
– elementene i gjerningsbeskrivelsen
– ingen straffrihetsgrunn
• skyldkravet må være oppfylt
– for enkeltperson må det foreligge skyld, Rt 2002-1312
– men kollektivt, kumulative feil, Rt 2002-1312
– forsett kumuleres ikke
• tilregnelighet kreves ikke
– gjerningsperson, ”noen”
06.02.2015
– anonyme feil omfattes
250
Straffansvar for foretak
• Vilkårene
– tilknytningskravet - ”på vegne av”
• positiv hjemmel til å handle på vegne av foretaket
– lov, sedvane, kontrakt (ansettelse eller selvstendig
oppdragstaker)
• avgrense mot illojale handlinger
– sml skadeserstatningsloven § 2-1 nr 1
– større begrensning strafferettslig, særlig hvis fremmet
egeninteresser på bekostning av foretaket
06.02.2015
251
Straffansvar for foretak
• Fakultativ bestemmelse, jf. ”kan”
– momentene i § 48b
• Eksempler fra rettspraksis
– Rt 1995-1922 (ulovlig prissamarbeid)
– Rt 2004-1457 (åndsverkloven – politisk
ungdomsorganisasjon)
– Rt 2009-1979 (NRK på flytur)
• Reaksjonsfastsettelsen, § 48a tredje ledd
06.02.2015
252
06.02.2015
253
Straffansvar for foretak
• Ny straffelov
– § 27; Straffebestemmelsen
– § 28; Momenter ved avgjørelsen om et foretak
skal ilegges straff
06.02.2015
254
Tilregnelighet, §§ 44, 46
Tilregnelig
• et visst minstemål av modenhet og sjelelig
sunnhet, tilregneligheten må foreligge i
gjerningsøyeblikket
• hvis utilregnelig – så straffri, jf § 39
• tilregnelig med psykisk avvik –
straffenedsettelse § 56 c)
06.02.2015
255
Utilregnelighet
• § 46
– 15 år – den kriminelle lavalder = straffri
• § 44
– Psykotisk = manisk depressiv, schizofreni, paranoia
o.lign.
• Manglende evne til realistisk vurdering av forholdet til
omverdenen
tvungent psykisk helsevern, § 39
– Bevisstløs – juridisk begrep, videre enn koma
• absolutt
• relativ
• pga rus
– Psykisk utviklingshemming i høy grad (= 55 IQ) –
06.02.2015
256
totalvurdering
§ 39a, § 39, § 56c
Utilregnelighet
• § 56 c, grensetilfeller = skyldevne/tilregnelig,
men straffenedsetning
– Psykisk lidelse – tilregnelig, strafferettslig ansvar
– Psykisk avvik – tilregnelig men tett opp til
utilregnelighet
– Nedsatt bevissthet - tilregnelig
06.02.2015
257
Ny straffelov
§20. Tilregnelighet
For å kunne straffes må lovbryteren være
tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren
er
ikke tilregnelig dersom han på
handlingstidspunktet er
• a) under 15 år,
• b) psykotisk,
• c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller
• d)
har en sterk bevissthetsforstyrrelse.
06.02.2015
258
Rus og straffansvar
• Hva er rus?
– Rus er en tilstand hvor ens hjernefunksjoner ikke
virker på normal måte som følge av påvirkning fra (et
eller flere) kjemisk stoff(er)
• Hvordan kan rus ha strafferettslig
betydning?
– Ikke all beruselse er strafferettslig relevant
– Men rusen kan påvirke de subjektive vilkårene for
straff
• Ved å medføre faktisk villfarelse
• Ved å medføre psykose eller bevisstløshet
– Spørsmålet blir i så fall om vi skal frifinne
Rus…
• Straffelovens regulering av rus
– Selvforskyldt beruselse hindrer ikke
straffansvar
• Rusen medfører faktisk villfarelse
– Skylden skal fingeres (§§ 40 (1) 2. pkt og 42 (3)) –
”gjerningspersonen bedømmes som om han var edru”
– Hensikt og overlegg kan ikke fingeres
• Rusen kan medføre skyldevne
– Skal ses bort fra den manglende skyldevne (§ 45)
– Ordlyden i § 45 kontra Rt. 2008 s. 549
Rus…
• Når er rusen selvforskyldt?
– Ingen krav til typen rusmiddel eller typen inntak
– Rusen er selvforskyldt når det kan legges
gjerningspersonen til last at han inntok et så stort
kvantum rusmidler at han måtte regne med
muligheten av å miste den fulle kontroll over seg
selv
– Det avgjørende: Bebreides for beruselsen
– Ikke bebreides hvis han f.eks.
• ble tvunget til å innta rusmidler
• hverken visste eller burde visst at han inntok rusmidler
Rus, § 45 (1)
•
•
•
•
"bevisstløshet"
"en følge av"
"selvforskylt”
"rus"
06.02.2015
Rt 1961 s 547
Rt 1977 s 644 (Vodka/lime)
Rt 1983 s 202
262
Rus, § 40 (2)
H-regel:
• Selvforskyldt rus = fullt strafferettslig ansvarlig.
• Loven fingerer skyldansvar (forsett/uaktsomhet).
Hypotetisk bevisbedømmelse.
U-tak:
• Særegne omstendigheter, atypisk alkoholrus = ikke
skyld – Rt 1978 s 1356
Uforskyldt rus
• ved bevisstløshet - straffri (§ 44)
• sterk bevissthetsforstyrrelse - straffnedsettelse
(nåværende § 56c)
• faktisk villfarelse - straffri (§ 42)
06.02.2015
263
Atypisk rus
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
En særlig disposisjon
Brått innsettende, som ”lyn fra klar himmel”
Plutselig oppvåkning
Tidsbegrenset tilstand
Personfremmed handlingsmønster og atferd
Total amnesi
Beskjedent alkoholinntak, eller andre
rusmidler
06.02.2015
264
Rusutløst psykose
• § 44 – psykose – unntatt straffansvar
• § 45 – selvforskylt bevisstløshet –
straffansvar
• selvforskylt psykose - grunnlidelse?
– Rt 2008 s. 549 (klaget inn til EMD)
– Rt 2010 s. 346
• legalitetsprinsippet, grl. § 96
– Rt 2008 s. 539, avsn. 44: legalitetsprinsippet
må vike
06.02.2015
265
Rusutløst psykose
• RAs lovforslag:
”Bevisstløshet eller en forbigående
psykotisk tilstand, jf. § 44 første ledd,
som er en følge av selvforskyldt rus …
utelukker ikke straff.”
06.02.2015
266
Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den
faktiske situasjon (strl. § 42)
sanningen/
Y
virkeligheten
A
villfarelse
X
06.02.2015
267
U-tak til h-regel 1: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens
var beruset fingeres forsett
Skyldkrav: forsett, uaktsomhet
sanningen/
virkeligheten
Y (fingerer forsett)
A (rus ...)
villfarelse
X
Rt 1934 s 1096: "den som har handlet i bevisstløshet som følge av
selvforskylt rus, kan felles for en forsettlig forbrytelse"
§ 42, 3. ledd: "Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I
slike tilfeller blir gjerningsmannen bedømt som om han var edru."
06.02.2015
268
Hensikt, overlegg
• Når villfarelsen skyldes at
gjerningsmannens var beruset fingeres
ikke hensikt, overlegg
• Rt 1933 s 1180 hensikt kan ikke fingeres
06.02.2015
269
Ny straffelov
§ 20 Tilregnelighet
….
Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av
selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.
06.02.2015
270
Andre vilkår for å straffe
• a) Påtalereglene
• b) Straffelovgivningens virke i tid og rom
• c) Foreldelse
06.02.2015
271
Påtalereglene
• Domstolene kan ikke igangsette straffesak
på eget initiativ
– Straffeprosessloven § 63: ”Domstolene trer
bare i virksomhet etter begjæring av en
påtaleberettiget, og deres virksomhet
opphører når begjæringen blir tatt tilbake”
– Det må altså foreligge påtalebegjæring fra en
påtaleberettiget
Påtalereglene, strl.kap. 7
• Det offentligrettslige forfølgningsprinsipp
• Hovedregelen, strl. § 77
• Unntak
– påtalebegjæring fra fornærmede, § 237
– allmenne hensyn, § 142
– enten privat påtale eller allmenne hensyn, § 228, §
255 jf. § 264, § 391a jf. § 408, eller § 291
– "både og”, § 251, § 391 jf. § 408
• Utøvelse og foreldelse av privat påtalerett
– fornærmede, ev. forelder/verge, § 78
06.02.2015
– senest 6 måneder etter kjennskap, § 80
273
Stedlige virkeområdet, § 12
I RIKET
• TERRITORIALPRINSIPPET
•
H-REGEL: ALLE HANDLINGER ER STRAFFBARE
•
U-TAK:
HVIS DET IKKE ER BESTEMT NOE ANNET
UTENFOR RIKET
• PERSONALPRINSIPPET
– PÅ NORSKE FARTØYER OG LUFTFARTØYER (§ 12 nr 2)
– NORSKE STATSBORGERE ELLER HJEMMEHØRENDE I NORGE (§
12 nr 3)
• UNIVERSALPRINSIPPET
– UTLENDINGER (§ 12 nr 4)
GJERNINGSSTEDET (§ 12 annet ledd)
06.02.2015
Se Jo Stigen, TfS 2009, s. 1-46.
275
Straffeloven § 3
§___X
§
DOM
§
ANKE/GJENÅPNING
H-REGEL
HANDLINGSTIDENS LOV
U-TAK:
GUNSTIGSTE RESULTATET
(grl § 97, strl § 3)
U-TAK TIL U-TAK
TIDSBEGRENSEDE LOVER
ANKE, GJENÅPNING
06.02.2015
276
Straffeloven § 3
• Rt. 2014 s. 1105
– Nye regler (strpl. § 216i) – som gir utvidet
adgang til føring av bevis innhentet ved
kommunikasjonskontroll – kan de få
anvendelse på en sak som allerede står for
domstolene?
06.02.2015
277
Straffeloven § 3
Rt. 2014 s. 1105 (avsn. 65):
•«Straffeloven § 3, som er begrenset til
straffelovgivningen, har liten interesse i en
sammenheng som dette, med mindre en
straffeprosessuell endring i realiteten også
innebærer en materiell omlegging.»
•«… ikke grunnlag for å oppstille en alminnelig
presumsjon for at endringer i prosesslovene bare
får virkning for senere saker.»
•«rimelig og hensiktsmessig», jf. Rt. 2005 s. 279
06.02.2015
278
Straffeloven § 3
• Rt. 2014 s. 1105
– «… ikke tvilsomt at Grunnloven § 97 ikke er til
hinder for at de nye bestemmelsene får
anvendelse også på igangværende saker.»
06.02.2015
279
Forarbeider til lov som ikke er
vedtatt/har trådt i kraft
• Forarbeider til lov 19. juni 2009 nr. 74
• Rt. 2009 s. 1412
– før 2009-loven ble vedtatt – dagens straffenivå
– vedtatt, men ikke trådt i kraft – utviklingen mot et
strengere straffenivå innenfor 1902-loven bør
forsterkes
– trådt i kraft – domstolen plikter å legge det nye
straffnivået
06.02.2015
280
Foreldelse
Foreldelse
av adgangen til å reise straffesak §§ 66 – 69
Frister:
Strl. 1902 § 67: 2 – 25 år eller aldri (juni 2014, nr. 46)
Strl. 2005 §§ 86 og 91: 2 – 25 år eller aldri
Begrunnelser
•
Bevismomentet
•
Prevensjonsmomentet
•
Behovet for straff avtar
• 06.02.2015
Mothensynene blir sterkere
281
Foreldelsefrister
Strl. § 67 første ledd, § 66 tredje ledd
•Utgangspunkt: maksimumstraffen etter vedk
straffebud
•Start av fristen (§ 68):
– H-regel: «fra den dag det straffbare forhold er
opphørt»
– U-tak.: «fra den dag fornærmede fyller 18 år», jf §§
195, 196 eller kjønnslemlestelse §§ 1 eller 2
•Avbrytelse av fristen: den mistenkte blir siktet
06.02.2015
282
Foreldelsesfrister
< 1 år
2 år
< 4 år
5 år
< 10 år
10 år
< 15 år
15 år
< 21 år
25 år
§§ 147a,192 1-3 ledd, 195,
196 og medvirkn til slike jf § 205
samt § 233 (juni 2014)
aldri
06.02.2015
283
Foreldelsesfrister
• To unntak:
– Strl § 68 første ledd andre punktum:
• Ved overtredelse av §§ 219, 222 annet ledd, 224
eller lov om kjønnslemlestelse §§ 1 eller 2 skal
fristen likevel regnes fra den dagen fornærmede
fyller 18 år
– Strl 2005, kap. 16 Folkemord:
• Ved straff på 15 år eller mer, ingen foreldelsesfrist,
jf strl. 2005 § 91
06.02.2015
284
Kriminalitetsutvikling
1955:
• 30 000 anmeldte forbrytelser
• 5 000 straffede
2013:
• mer enn 388 000 anmeldte forbrytelser
• 80 000 straffede
• fangebefolkningen doblet
06.02.2015
285
Reaksjonslæren
H-regel: Domstoler alene kan ilegge straff
(Domsprinsippet (grl § 96))
U-tak: Påtelemyndigheten kan ilegge bot (hvis den
siktede samtykker, strpl kap 20)
Strafferettslige reaksjoner:
Alminnelige straffer, § 15
Tilleggsstraffer
Andre reaksjoner, §§ 34, 34a
06.02.2015
286
Reaksjoner – oversikt
• Reaksjoner som regnes som straff, § 15
– fengsel,
– forvaring,
– samfunnsstraff,
– ungdomsstraff, (fra 1. juni 2014)
– bøter og
– rettighetstap som nevnt i §§ 29 og 33.
Reaksjoner - oversikt
• Reaksjoner som ikke regnes som straff
– Straffutmålingsutsettelse
– Tvungent psykisk helsevern/tvungen omsorg
– Inndragning
– Påtaleunnlatelse
– Konfliktråd
06.02.2015
288
Reaksjonsfastsettelsen
Generelt
• Allmennpreventive hensyn
• Rimelig straff
• Rettferdighet
Handlingen
• Handlingens grovhet
• Graden av skyld hos lovbryteren
Kirsti Coward, Tanker om straffeutmåling – etter 16 år i Høyesterett, Jussens Venner 1-2/2015
06.02.2015
289
Reaksjonsfastsettelsen
Lovbryteren
• Motivet
• Beruselse
• Alder
• Mental tilstand
• Uheldige miljøforhold
• Tidligere straffbare forhold
• Anger
• Særlige konsekvenser for lovbryteren
Den fornærmede
• Provokasjon
• Mobbing
•06.02.2015
Misshandling
290
Strafferammer
• Fengsel:
– § 17 (generelle regler)
– i straffebudet spesielle regler (minstestraff/inntil)
– unntak §§ 56-59 og § 61
• Forvaring: §§ 39 c, 39 e
– Minstetid; maks. 10 år, 14 år, 20 år
– Tidsramme; maks. 15 år, 21 år, 30 år
– forlengelse 5 år/gang
• Samfunnsstraff: § 28a (fra 30 til 420 timer)
• Ungdomsstraff: § 28c (mellom 6 måneder og 2 år, 3 år)
• Bøter: § 27 nr 2 (generelle regler), i straffebudet spesielle,
ikke noe tak)
• Rettighetstap: § 29 (for fremtiden)
06.02.2015
291
Fengselsstrafferammer
• Straffeloven 1902: 17 forskjellige
• Straffeloven 2005: 9 forskjellige
– inntil 6 mån
– inntil 1 år
– inntil 2 år
– inntil 3 år
– Inntil 6 år
– Inntil 10 år
– inntil 15 år
– inntil 21 år
06.02.2015
– inntil 30 år
292
Fengselsstraff
• Fengselsstraff kan idømmes der et straffebud åpner for det
• Den øvre strafferamme
– Som regel regulert i det enkelte straffebud
• Straffeloven § 257 (2): Straffen for tyveri er bøter eller
fengsel inntil 3 år
• Straffeloven § 233 (2) Straffen for visse typer drap er
fengsel inntil 21 år
• Straffeloven § 147a og de alvorligste forbrytelsene i
straffeloven 2005 kap. 16 (allerede i kraft), fengsel inntill
30 år
– Hvis ikke: Hovedregel i § 17
• Hovedregel: 15 år
• Unntak ved organisert kriminalitet (§ 60a), gjentakelse (§
61) eller konkurrens (§ 62): 20 år
Fengselsstraff
• Den nedre strafferamme
– Hvis intet annet er bestemt: Fengsel i minst
14 dager (§ 17)
– Noen bestemmelser har høyere minstestraff
• Se f.eks. straffeloven § 192: Minstestraff på 3 års
fengsel ved visse typer voldtekt
– I visse tilfeller kan retten gå under
minstestraffen, jf. f.eks. §§ 51, 55 og 56
Fengsel
• § 17a (fra 14 dgr inntil 15 år);
• I straffebudet spesielle regler (eks. § 192 og § 174
(minstestraff), og inntil)
• Unntak
– §§ 56-59 (sette ned)
– § 17 (a), inntil 20 år
• § 60a, org.krim grp
• § 61, gjentakelse av handling av samme art
• § 62 fellesstraff
– § 17 (b), inntil 21 år hvor det er særlig bestemt
– § 17 (b), inntil 30 år
• – folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse,
straffeloven 2005 kapittel 16
• Strl. §§ 147a,(grov terror) og § 67 (ingen foreldelse)
06.02.2015
295
Betinget dom, § 52
•
•
•
•
•
allmennpreventive hensyn
handlingens grovhet
situasjonen
personen
forhold som inntrer etter den straffbare
handlingen
To former:
• eksekusjonsutsettelse
• domsutsettelse
06.02.2015
296
Betinget dom
• Betinget/ubetinget reaksjon
– Ubetinget reaksjon: Lovbryteren må sone
fengselsstraffen
– Betinget reaksjon: Fullbyrdelsen utsettes i en
prøveperiode, jf. § 52 nr. 1
– Overlatt til rettens skjønn å avgjøre om det
skal gis betinget reaksjon
• Skal normalt ikke gis betinget fengsel i mer enn 1
år
• Kombinasjon betinget-ubetinget er også mulig, jf. §
52 nr. 2
Fravike strafferammer
Straffnedsettelsesgrunner
• § 56 "retten kan ...." = rettens skjønn
– a) overskridelse av nødverge og nødrett (§§
47, 48)
– b) berettiget harme
•
•
•
•
§ 57 rettsvillfarelse
§ 58 samvirke
§ 59 "i gjerning vist anger”
§ 195 siste ledd ”jevnbyrdige”
06.02.2015
298
Fravike strafferammer
Straffritaksgrunner Skyldig men straffen settes til null
•
•
•
•
provokasjon (§ 228 tredje ledd)
samvirke (§ 58)
i gjerning vist anger (§ 59)
utuktig omgang mellom omtrent jevnbyrdige ... (§§ 195, 196
siste leddene)
Straffskjerpelsesgrunner
•
•
•
•
•
•
organisert kriminell gruppe, § 60a
gjentakelse, § 61
fellesstraff, § 62
voldtekt § 192 andre ledd
utuktig omgang med barn § 195 andre ledd
06.02.2015
drap § 233 andre ledd
299
Ny straffelov
Kap 14 Fellesregler for reaksjonsfastsettelsen
• § 77 Skjerpende omstendigheter
• § 78 Formildende omstendigheter
• § 79 Fastsetting av straff ut over lengstestraffen (flere lovbrudd, gjentakelse, org.krim.
• § 80 Fastsetting av straff under minstestraffen
eller til en mildere straffeart
• § 81 Forhold som kan føre til straffritak
06.02.2015
300
Innsatte per 1. januar, nyinnsettelser, løslatelser og fengslingsdager etter type fengsling. 2012.
Absolutte tall1
Alle typer
fengslinger
1Soning
Varetekt
Fengselsdo
Fengselsdo m,
Forvaring
m, anstalt
elektronisk
kontroll
Bøtesoning
med elektronisk kontroll inngår ikke i statistikkene over antall fengslingsdager
Innsatte per 1.
januar
4 052
910
2 910
80
84
68
Nyinnsettelser
11 620
3 837
5 637
1 312
1
833
Løslatelser
11 543
2 184
6 963
1 385
9
1 002
Fengslingsdager
1 348 230
346 765
943 461
..
30 436
27 568
06.02.2015
301
Ungdomsstraff, § 28c
Vedtatt i des. 2011/I kraft 1. juni 2014
•§ 28c, Ungdomsstraff kan idømmes i stedet
for fengselsstraff når
– Under 18 år
– Gjentatt/alvorlig kriminalitet
– Samtykker og har bosted i Norge
– Ingen tunge hensyn mot en reaksjon i frihet
– Gjennomføringstid: 6 måneder – 2 år (3 år)
– Subsidiær fengselsstraff fastsettes
06.02.2015
303
Ungdomsstraff
Skjematisk kan forholdet mellom de nye og de gamle
reglene settes opp slik:
Gamle
Samfunnsstraff
regler
Nye regler Samfunnsstraff
Ubetinget fengsel
Ungdomsstraff Ubetinget
fengsel
Morten Holmboe: Ungdomsstraff i TfS 4/2014
06.02.2015
304
Forvaring, § 39c
tilregnelige:
forvaring
= straff (jf § 15), ensporet reaksjon
"en tidsbestemt straff anses ikke tilstrekkelig til å
verne samfunnet«
06.02.2015
305
Forvaring § 39e
• Prop. 96 L (2013-2014): foreslått en maksimal
tidsramme på 30 år for forbrytelser med en
strafferamme på fengsel i 30 år, slik at
maksimal tidsramme vil tilsvare maksimal
ordinær fengselstraff
• Ny bestemmelse 9. januar 2015
– Tidsramme; 15 år, 21 år, 30 år
– Forlengelse; 5 år
– Minstetid; 10 år, 14 år, 20 år
06.02.2015
306
Samfunnsstraff, strl. §§ 28a og 28b
Fritidsstraff
– alt. til ubetinget fengsel i 1 år
– når hensynet til straffens formål ikke taler mot en
reaksjon i frihet
– samtykke
– bosted i Norge
•
•
•
•
Strafferamme: fra 30 til 420 timer
Vilkår
Kan kombineres med bot eller ubetinget fengsel
Kan ikke kombineres med betinget fengsel, Rt
1995 s. 1165
06.02.2015
307
Bot
• Bøtestraffen går ut på å betale et beløp til
det offentlige som straff for forbrytelsen
• Bøter må ikke blandes sammen med
– i) erstatning til de fornærmede
– ii) inndragning, dvs. avgivelse av
beløp/gjenstand til staten fordi det/den har
blitt til ved, eller er brukt til å begå, et lovbrudd
Bot, §§ 26a – 28
• trenger hjemmel som eneste straff
• trenger ikke hjemmel sammen med de fleste andre straffer
Utmåling:
• H-regel:
• U-tak:
• U-tak:
ingen grenser
§ 27
forenklet forelegg
• det straffbare forhold
• formuesforhold
• livsforhold
• Subsidiær fengselsstraff:
• 1 dag – 3 (4 1/2) måneder
06.02.2015
309
Rettighetstap, §§ 29, 33a
ved siden av eller istedenfor annen straff
• fratas stilling eller retten til for fremtiden å ha en
stilling, utøve en virksomhet, ….
–
–
–
–
begått en straffbar handling
uskikket til
fare for misbruk
allmenne hensyn
• Varighet
– inntil 5 år
– ved særlige grunner, ubestemt tid
06.02.2015
310
Særreaksjoner overfor
utilregnelige
• Bevisstløse og psykotiske
– Dom på tvungent psykisk helsevern, jf. § 39
– Vilkårene er de samme som for forvaring
• Psykisk utviklingshemmede
– Dom på tvungen omsorg, jf. § 39a
– Vilkårene er de samme som for tvungent
psykisk helsevern
Straff og særreaksjon
06.02.2015
312
Inndragning, § 34
av utbytte av en straffbar handling
• Gjenstandsinndragning
– utbytte, avkastning, fordeler
• verdiinndragning
Utvidet inndragning, § 34a
• betydelig utbytte
• alvorlig handling
• omvendt bevisbyrde
• også fra ektefelle
TfS nr 4/2012: Temanummer om inndragning
06.02.2015
313
Utvisning, utlendingsl. § 29
• grunnlag for vedtak om utvisning er at utlending
som er ilagt straff for forhold med over 3 måneder
strafframme kan utvises.
Det skal legges vekt på om "forholdets alvor og
utlendingens tilknytning til riket vil være et
uforholdsmessig tiltak ovenfor utlendingen selv
eller nærmeste familie" å utvise ham
• H-regel: utvisning gjelder for alltid
• U-tak:
tidsbegrenset, men ikke kortere enn 2 år
06.02.2015
314
Spesiell strafferett
Det kreves god forståelse av følgende straffebud:
• Strl. § 162 (narkotikaforbrytelse)
• Strl. §§ 192, 195, 196 (seksualforbrytelser)
• Strl. §§ 228 og 229 (legemsfornærmelse og
legemsbeskadigelse)
• Strl. §§ 233 og 239 (forsettlig og uaktsomt drap)
• Strl. §§ 255, 257, 267 og 276a-c (underslag,
tyveri, ran og korrupsjon)
• Strl. § 317 (heleri/hvitvasking)
06.02.2015
315
Huskeliste til bruk ved tolking av
straffebud
1.
2.
3.
4.
5.
Straffebudet leses (straffelov/spesiallov?)
Forseelse eller forbrytelse
Subjekt
Beskyttelsesgodet
Objektive vilkår for straff
1. Hva innebærer de enkelte ledd i handlingsbeskrivelsen (normen)?
2. Kan straffrihetsgrunner påberopes, i tilfelle
på hvilken måte?
06.02.2015
316
Huskeliste til bruk ved tolking av
straffebud (2)
6. Subjektive vilkår for straff
1. Hvilke skyldkrav stilles?
2. Hva skal skylden omfatte?
7. Forsøk
1. Er forsøk straffbart
2. Når er handlingen fullbyrdet? (Forsøkets øvre
grense)
3. Når foreligger straffbart forsøk (Forsøkets nedre
grense)
8. Medvirkning
9. Konkurranseproblemet
06.02.2015
317
Huskeliste til bruk ved tolking av
straffebud (3)
10. Påtale
11. Straff
12. Straffopphørsgrunner
13. Prosessuelle spørsmål
06.02.2015
318