1. No category

Ressursbruk og forskningsaktivitet
Akershus universitetssykehus 2014
Innholdsfortegnelse
Innledning
3
1. Organisering
4
2. Ressursbruk
5
3. Årets disputaser
6
4. Publikasjoner
15
5. Utvikling i publikasjoner og doktorgrader
16
6. Publiserende forskere
17
7. Nasjonalt samarbeid
18
8. Internasjonalt samarbeid
19
9. Innvilgelse av eksterne forskningsmidler Ahus og Campus Ahus
20
10. Innvilgelse av interne forskningsmidler
22
11. Fremragende forskningspris
24
12. Fag og forskningsdag for befolkningen
26
Vedlegg: Forskningsgrupper
27
2
Innledning
Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskningsresultater og ressursbruk
i helseforetakene. Målesystemet er bl.a. basert på helseforetakenes rapportering av vitenskapelige
publikasjoner i CRIStin (Current Research Information System In Norway) og avlagte
doktorgrader til NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).
På bakgrunn av ovennevnte rapportering har vi utarbeidet en rapport over ressursbruk og
forskningsaktivitet ved Akershus universitetssykehus (Ahus).
Rapporteringen viser at 153,5 årsverk er benyttes til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2014.
Videre ble det publisert 238 artikler med Ahus adresse og 15 ansatte avla sin doktorgrad. En
kortversjon over de enkelte avhandlingene presenteres i kapitel 3.
I tillegg til oversikt over antall publikasjoner og antall avlagte doktorgrader, presenterer rapporten
en oversikt over antall publiserende forskere, forskernes kjønns- og alderssammensetning (kapitel
6), samt hvilke samarbeidspartnere forskerne har nasjonalt (kapitel 7) og internasjonalt (kapitel 8).
I tillegg til doktorgrader og publikasjoner er tildeling av forskningsmidler en viktig måleparameter
for forskning. Rapporten inneholder derfor også en oversikt over hvilke forskere og
forskningsgrupper som har fått tildelt intern og ekstern finansiering basert på konkurranse (kapitel
10).
Avslutningsvis presenteres de tre artiklene som ble tildelt fremragende forskningspris i 2014
(kapitel 11).
Lørenskog, 31. august 2015.
Øystein Mæland
Administrerende direktør
Hilde Lurås
Direktør for forskning og innovasjon
3
1. Organisering
Forskningsaktiviteten på Ahus er organisatorisk tilknyttet to ulike rapporteringslinjer: Universitetet
i Oslo (UiO) (lyse gule bokser) og Ahus (blå bokser), se figur 1 nedenfor.
Divisjonsdirektør/klinikkdirektør har delegert ansvaret for forskning i sin enhet til en
forskningsansvarlig, navngitt i figuren. Ledermøte for forskning (nederste grønne boks) som har
representanter fra begge organisasjonene er det operative ledernivået for forskning, mens
Forskningsutvalget (øverste grønne boks) er et strategisk organ forankret i Samarbeidsavtalen
mellom UiO og Ahus. Lederne i de tre UiO klinikkene har delte stillinger, og har
forskningslederansvar for akademiske stillinger i flere divisjoner, illustrert i figuren ved omrissfargen på de ulike boksene. Det er per i dag 19 aktive forskningsgrupper på Ahus. En oversikt over
disse gruppene finnes i vedlegget.
Figur 1: Organisering av forskning på Ahus
Forskningssenteret
Hi ld e L ur ås
Divisjon for
psykisk
helsevern
Divisjon for
diagnostikk og
teknologi
Torl e if R u ud
J an ne Pede rsen
Medisinsk
divisjon
H el ge Røs jø
Ahus,Campus,
UiO
Klinikk for
helsetjenesteforskning og
psykiatri
Hi l de L urås
Kirurgisk
divisjon
Si g ne S øvik
Kvinneklinikken
Ortopedisk
klinikk
Ann e E skil d
Asb jørn Å røen
Bri tt N aksta d
Akershus
Universitetssykehus
Medisinsk
fakultet
Institutt for
klinisk medisin
Barneog ungdomsKlinikken
Forskningsutvalget
Administrerende
direktør
Ledermøte for
forskning
Viseadministrerende
direktør
Klinikk for
indremedisin og
laboratoriefag
Try gve Ho lmøy
4
Klinikk for
kirurgiske fag
Jar li s We sch e
2. Ressursbruk
I 2014 utgjorde total ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 153,5 årsverk, 143 av
disse årsverkene er dedikert til forskning. Dette er fordelt på 372 forskningsaktive som følge av at
de fleste har kombinerte stillinger mot klinikk. I tillegg finansierer UiO nesten 44 årsverk ved
sykehuset. Ahus har to kombinerte stillinger med Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA), en i
Divisjon for psykisk helsevern og en i Avdeling for helsetjenesteforskning. Den sentralt plasserte
forskningsstøtten er dels finansiert fra UiO og dels fra Ahus, og utgjør totalt 9,6 årsverk fordelt på
15 personer. Forskningsstøtten inkluderer bibliotek, datafangst, statistikk, biobank og
administrative tjenester. I tillegg har UiO 10 ansatte i tekniske og administrative stillinger fordelt
på 9,5 årsverk.
I tabell 1 er det en oversikt over hvordan det totale antallet årsverk til forskning og innovasjon er
fordelt per divisjon. Hvis vi for eksempel ser på kolonnen for divisjon for diagnostikk og teknologi
(DDT) har den divisjonen totalt 1,4 UiO årsverk og 13 Ahus årsverk fordelt på 37 personer. Videre
ser vi at 12 av årsverkene er internt finansiert, mens 1,3 er finansiert eksternt. De fleste eksterne
ressursene som tilføres forskningsprosjektene er finansiert av Helse Sør Øst. Tilsvarende
informasjon for de andre divisjonene finnes i kolonnene mot høyre. Disse tallene er basert på
rapportering til NIFU for 2014.
Tabell 1: Divisjonsvis fordeling av årsverk (personer) til forskning og utvikling (FoU), 2014.
Forskningsstøtte og
adm.
DDT
PSYK
KIR
Orto
MED
KK
BUK
HØKH
Internt finansiert
11,7
23,6
4,1
3,4
26,6
2,0
3,7
5,6
9,6
Antall ansatte
Eksternt finansiert
35
1,3
46
7,0
22
0,3
14
1,5
103
29,0
4
4,9
12
5,3
10
14,1
15
2
13
1
4
43
10
11
27
13,0
30,6
4,4
4,9
55,6
6,9
9,0
19,7
9,6
1,2
0,4
5,6
3,2
12,6
1,9
1,2
1,4
9,5
6
2
12
6
23
4
2
4
10
Ahus
Antall ansatte
Ahus totalt
UiO
Internt finansiert
Antall ansatte
Eksternt finansiert
Antall ansatte
UiO totalt
DDT:
PSYK:
KIR:
ORT:
MED:
KK:
BUK:
HØKH:
0,2
0,6
4,1
0,2
1,4
0,3
1
3
7
1
3
2
1,4
2,8
9,8
1,4
0,4
6,2
3,2
Divisjon for diagnostikk og teknologi
Divisjon for psykisk helsevern
Kirurgisk divisjon
Ortopedisk klinikk
Medisinsk divisjon
Kvinneklinikken
Barne- og ungdomsklinikken
Avdeling for helsetjenesteforskning
5
16,7
1,9
3. Årets disputaser
I 2014 disputerte 15 ansatte ved Ahus. Tabell 2 viser fordelingen av doktorgrader per divisjon.
Nedenfor følger et kort sammendrag av de ulike avhandlingene.
Tabell 2: Antallet disputaser per divisjon
Medisinsk divisjon
Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)
Kvinneklinikken
Divisjon psykisk helsevern
Barne- og ungdomsklinikken
Antall
5
4
4
1
1
Cand.med. Espen Saxhaug Kristoffersen ved Avdeling for
helsetjenesteforskning disputerte 10. januar over avhandlingen: Brief
Intervention for Medication-Overuse Headache in primary care.
Hovedveileder har vært Christofer Lundqvist. Medveileder har vært Michael
B Russell og Jørund Straand.
Kronisk hodepine (hodepine over halvparten av dagene pr måned) rammer
3-4 % av alle nordmenn. Medikamentoverforbrukshodepine (MOH) er en
vanlig årsak til kronisk hodepine, og forekommer hos 1-2 % av den norske
Espen S Kristoffersen
befolkningen. Det er tilsynelatende et paradoks at hyppig inntak av
smertestillende midler mot hodepine i seg selv kan gi kronisk hodepine. Svært få (3 %) bruker
egnet forebyggende medisin.
Medikamentavvenning er primærbehandlingen og dette har tidligere vanligvis skjedd ved
innleggelse på sykehus.
Saxhaug Kristoffersen og medarbeidere har funnet at de aller fleste med kronisk hodepine og
medikamentoverforbruk er i kontakt med fastlegen sin, mens få har vært i kontakt med
spesialisthelsetjenesten. I studien er en adferds rettet kort intervensjon for MOH brukt hos
fastlegen utviklet og testet i en klynge randomisert dobbelt-blindet studie.
Etter intervensjonen ble pasientene fulgt opp med hodepineintervju av en hodepineekspert.
Resultatene viste at 67 % av deltagerne ikke lenger hadde medikamentoverforbruk og 50 %
rapporterte ikke lenger kronisk hodepine i intervensjonsgruppen. I kontrollgruppen hadde 97 %
fortsatt medikamentoverforbruk og 94 % kronisk hodepine. Forskjellene holdt seg over seks
måneder. Kort intervensjon gjennomført av fastlegen kan altså bedre situasjonen for mange svært
plagede MOH pasienter.
Cand.psychol. Aina Holmèn ved Divisjon for psykisk helsevern disputerte
23. januar over avhandlingen: Neurocognition in early-onset
schizophrenia with a particular focus on executive function. Veiledere
har vært Bjørn Rishovd Rund og Ingrid Melle.
Aina Holmèn har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt testing av kognitive
funksjoner hos ungdommer med psykoselidelser.
Et av de sentrale trekkene ved psykotiske lidelser er svikt i kognitive
funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet og innlæring. Disse
Aina Holmen
funksjonene er sentrale i det meste av det vi mennesker foretar oss, spesielt i
skole- og arbeidssituasjoner. Det er derfor svært viktig å få disse kartlagt, slik at eventuelle
problemer blir avdekket og kan møtes med tilrettelegging i behandlings- og skolesituasjonen.
6
I dette studiet har vi vært spesielt opptatt av eksekutive funksjoner som består av resonnering,
planlegging og problemløsning. Dette er viktig fordi eksekutive funksjoner har en sentral rolle i
kognitive prosesser, og således bidrar til andre observerte kognitive vansker. I tillegg vet vi at det
er en sterk sammenheng mellom svikt i disse funksjonene og dårlig fungering i hverdagslivet, samt
livskvalitet.
Et av hovedproblemene i feltet har vært mangelen på et standardisert testbatteri som gjør det mulig
å sammenligne testresultater på tvers av studier – og dermed enes om en kognitiv profil hos
ungdom med psykoser. Det har også vært et mål å finne ut av om den kognitive svikten er generell
eller spesifikk – altså om ungdommene har vanskeligheter med alt, eller om det er noen områder
som viser seg å være spesielt problematiske. Vi var de første som brukte testbatteriet MATRICS på
ungdommer. Vi fant at dette batteriet, som er utviklet for voksne, også kan brukes på ungdommer med unntak av én test som måler sosial kognisjon. Dette er svært nyttig for behandlere som skal
utrede og lage behandlingsplaner for denne gruppen. Studien vår viser også at ungdom med
psykoser har en generell kognitiv svikt, at mange har problemer på de fleste områdene. Imidlertid
finnes det en andel av ungdommene som ikke har kognitive problemer.
Psykotiske lidelser som starter så tidlig som i barne- og ungdomsårene har vært sett på som en mer
alvorlig form enn de som starter i voksen alder. Det har også vært antatt at ungdommer med disse
lidelsene har hatt mer alvorlig svikt i eksekutive funksjoner enn voksne med samme sykdom. Dette
har imidlertid blitt lite undersøkt, og vi ville undersøke dette ved å sammenligne en gruppe
ungdommer og en gruppe voksne med psykoser, med de samme testene. Vi fant ut at ungdommene
ikke hadde dårligere kognitive funksjoner enn de voksne. Dette kan bidra til å minske negative
forventninger og å redusere stigma i denne gruppen.
Cand.polit. Anne-Kari Johannessen ved Avdeling for helsetjenesteforskning
disputerte 13. mars over avhandlingen: The role of an intermediate unit in
a clinical pathway. Hovedveileder har vært seniorforsker Sissel Steihaug.
Medveiledere har vært Hilde Lurås og Anne Werner.
De senere år er det etablert en rekke spesialiserte korttidsenheter for eldre
pasienter som er for dårlig til å greie seg hjemme etter utskriving fra
sykehus. I sin avhandling studerte Johannessen rollen til en intermediær
enhet i et klinisk pasientforløp. Enheten tok imot eldre pasienter med
Anne-Kari Johannessen
somatiske lidelser som var ferdig utredet på sykehus, men som fortsatt
hadde behov for helsetjenester før utskriving til eget hjem. Enheten var et samarbeidsprosjekt
mellom fire kommuner og et universitetssykehus. Doktorgradsstudien belyste implikasjoner
enheten hadde for samarbeid mellom helsepersonell ansatt i kommunene, sykehuset og den
intermediære enheten.
Resultatene tyder på at det var vanskelig å implementere et nytt tilbud i et etablert helsetjeneste.
Mye tid gikk med til forhandlinger og uenighet helsepersonellet imellom om hva som var ”riktige”
pasienter for enheten. I perioder var det vanskelig i finne tilstrekkelig antall ”riktige” pasienter til å
utnytte enhetens kapasitet. Helsepersonellet hadde ulike oppfatninger om hva enhetens funksjon
var og burde være. Samarbeidspartnerne forholdt seg til ulike lovverk, oppgaver og mål, noe som
kompliserte klinikernes samarbeid. Det syntes vanskelig for samarbeidspartnerne å utvikle felles
overordnede mål og se sitt eget tjenestetilbud som en del av en sammenhengende tjeneste.
Pasientene var stort sett fornøyde med oppholdet i enheten og syntes de fikk omsorgsfull
behandling og pleie. Flere pasienter etterlyste mer individuell tilpasset opptrening og opplevde det
utrygt å ikke ha en ”24 timer” lege tilstede, og flere erfarte overgangen til eget hjem som
vanskelig. Avhandlingens konklusjon er at en slik “midt imellom enhet” ikke er en hensiktsmessig
organisering av helsetjenesten for eldre.
7
Cand.med. Helene C. Dale Østerholt ved Barne og ungdomsklinikken
disputerte 26. mars over avhandlingen: Hyaluronan in the neonatal
period. An experimental and clinical study in asphyxia and infection.
Hovedveiledere har vært Britt Nakstad og Ola Didrik Saugstad.
Lege og forsker Helene C. Dale Østerholt har i sitt doktorgradsarbeid tatt
for seg to av hovedårsakene til død og sykelighet hos nyfødte:
oksygenmangel i forbindelse med fødsel, og infeksjoner. Hun har studert
hyaluronan, også kalt hyaluronsyre, som er en viktig bestanddel i
Helene C Dale Østerholt
støttevevet i kroppen vår, og som har viktige funksjoner blant annet i
lungene. Hyaluronan brytes ned ved vevsskade og ulike sykdomsprosesser,
og kan da frigjøres til blodbanen.
Østerholt og medarbeidere undersøkte nyfødte griser som gjennomgikk oksygenmangel, og påviste
økt nedbryting av hyaluronan i lungene hos dyrene som ble gjenopplivet med 100% oksygen
sammenlignet med hos grisene som ble gjenopplivet med romluft. Denne ugunstige effekten støtter
opp om nyere retningslinjer som anbefaler at man starter gjenoppliving av nyfødte terminbarn med
romluft. Antioksidanten N-acetylcystein beskyttet mot nedbryting av hyaluronan i lungene.
Studien er et resultat av et internasjonalt samarbeid med forskergruppen ved Department of
Pediatrics, University of Texas Southwestern Medical Center, Dallas, Texas, USA.
I sin avhandling Hyaluronan in the neonatal period. An experimental and clinical study in
asphyxia and infection har Østerholt også, ved hjelp av studier i navlesnorsblod, funnet at
hyaluronan som frigjøres i blodbanen påvirker immunsystemet til den nyfødte. Dette kan spille inn
på spedbarns mottagelighet overfor infeksjoner. En del av tarmbakterien E. coli ble brukt for å
etterligne blodinfeksjon hos den nyfødte. Hyaluronan medførte en reduksjon av TLR4, en viktig
faktor i immunforsvaret, på blodcellene monocytter. I en annen studie ble det påvist en reduksjon
av genuttrykket til TLR4, og andre sentrale faktorer i immunforsvaret, hos barn som senere utviklet
en alvorlig infeksjon med respiratorisk syncytialt virus (RS virus).
MBBS, MPH, M.Sc. Himanshu Joshi ved Medisinsk divisjon disputerte 3.
april med avhandlingen: Towards pathway and network-based medicine
in breast cancer. Hovedveileder har vært Arnoldo Frigessi.
Brystkreft er en molekylær heterogen sykdom og en ledende årsak til
kreftrelatert død blant kvinner. Fremskritt innen molekylære studier av
brystkreft har vist at spesifikke molekylære endringer manifesterer seg som
en aggressiv form av sykdommen og uforholdsmessig bidrar til byrden av
Himanshu Joshi
metastatisk, tilbakevendende og chemo-resistente former av sykdommen.
Molekylær kategorisering basert på disse endringene kan være nyttig for å
planlegge effektive diagnostiske og terapeutiske strategier med det som mål å forebygge tilbakefall
og metastasering.
På den ene siden er den komplekse karakteren av molekylær heterogenitet en utfordring til robust,
reproduserbar og klinisk nyttig molekylær kategorisering. På den annen side gir molekylær
heterogenitet en mulighet for å utforme nye målrettede terapeutiske intervensjoner skreddersydd i
henhold til aktiviteter av kreft-drivende biologiske prosesser i enkelte svulster. Med
tilgjengeligheten av teknologier med høy gjennomstrømning for å studere og dedusere funksjonell
status for titusener av gener på ulike genomiske nivåer sammen med sine potensielle regulatorer,
som transkripsjonsfaktorer, mikroRNA-er - har forbedret muligheten for å antyde aktiviteten av
biologiske prosesser, veier og resulterende funksjonelle nettverk.
I sin avhandling har forfatter og lege Himanshu Joshi brukt tilnærming basert på biologiske veier
og nettverk i å analysere brystkreft genuttrykk-profiler. Basert på nettverk av gener som definerer
eksisterende molekylær klassifisering, viser avhandlingen at TP53 er et topologisk sentralt gen i de
nøkkelprosesser som potensielt former molekylære klasser av brystkreft. TP53 er også en kjent
8
markør for prognose, chemo-motstand og metastasering i brystkreft, men de underliggende
prosesser og veier knyttet til TP53 funksjonell status- er ikke veldefinert. Ved å bruke veien og
nettverksbaserte metoder, identifiserte avhandlingen ca 40 biologiske veier som er ulikt aktive i
henhold til TP53 genmutasjon status. Blant de identifiserte veier, spår VEGF – som er en viktig del
av VEGF signalveien– sterkt overlevelse selv etter kontroll for TP53 mutasjon status og molekylær
subtype.
Det viktigste funnet av translasjonsbetydning er at VEGF mRNA ekspresjon er assosiert med
signifikant effekt på overlevelse blant ER+/PR + pasientene, men ikke i ER-/PR- pasienter.
Dessuten kan mutant TP53 og økt VEGF mRNA uttrykk i synergi markere dårlig overlevelse i
ER+/PR+ pasientgruppe. Dermed kan VEGF mRNA uttrykk ytterligere stratifisere ER+/PR+
undergruppe som konvensjonelt er omtalt som en gruppe med relativt god prognose. Basert på
funnene, foreslår forfatteren at interaksjoner mellom ER, TP53 og VEGF signaleveier er nyttige i
robust kategorisering av brystkreft.
Avhandlingen benytter videre VEGF gen-uttrykk statusklasser av brystkreft i genet og miRNA
uttrykk-profiler fra samme pasientene. Differensial co-uttrykk analyse viser at oppregulering av
miRNAs som har sine mål beriket med angiogenese pathway, blodkarutvikling, TGF-β signalering
og fokus adhesjon. Dette funnet viser at differensial VEGF ekspresjon mellom de to klassene
korresponderer med differensial miRNA aktivitet, og bidrar til de potensielle funksjonelle
forskjeller.
M.Sc.
Fredrik
Alexander
Gregersen
ved
Avdeling
for
helsetjenesteforskning forsvarte 22. mai sin avhandling for graden PhD:
Ageing, mortality and health care expenditures. The case of Norwegian
hospitals and ambulances. Hovedveileder var Geir C. H. Godager, mens
Fredrik A. Dahl og Hilde Lurås var medveiledere.
I avhandlingen undersøkte Gregersen helseutgiftene knyttet til slutten av
livet. I tillegg til dette sammenlignet han helseutgiftene til ulike
aldersgrupper over tid. Resultatene viste at rundt 10% av de totale
Fredrik Alexander
Gregersen
sykehusutgiftene i perioden 1998 til 2010 gikk til personer i sitt siste leveår.
Spesielt høye var utgiftene de siste tre månedene før død. Videre viser
Gregersen at eldre og nyfødte bruker betydelig mer ambulanse- og sykehustjenester enn den øvrige
befolkningen.
Gregersen så også på vekst i helseutgifter for eldre over tid. Dette gjorde han ved å se på endringen
i de gjennomsnittlige sykehusutgifter per innbygger i perioden 1998 til 2009. Analysene ble gjort
for ulike aldersgrupper. Resultatet viste at eldre og nyfødte hadde en langt høyere vekst i utgiftene
enn den øvrige befolkningen. Utviklingen for eldre var i tråd med utviklingen i en rekke andre
OECD land de siste årene. Det er behov for mer forskning for å belyse årsaken til forskjellene i
utgiftsvekst mellom ulike aldersgrupper over tid. Forskjellene i utgiftsvekst er trolig drevet av at
eldre, sammenlignet med yngre, har mer sammensatte helsetjenestebehov i kombinasjon med
stigende helsebudsjetter.
Camilla Haavaldsen
Cand. med. Camilla Haavaldsen ved Kvinneklinikken disputerte 5. juni over
avhandlingen: Fetal death: high maternal age at childbirth and the
placenta. Hovedveileder har vært Anne Eskild.
Eldre mødre har en økt risiko for at fosteret skal dø i mors mage. Hvorfor
det er slik vet man ikke. Man har også liten kunnskap om når i
svangerskapet eldre mødre har høyest risiko for dødfødsel. I avhandlingen
Fetal death: high maternal age at childbirth and the placenta har Camilla
9
Haavaldsen og medarbeidere forsket på eldre mødre og deres risiko for å føde et dødt barn. Ved
hjelp av tall fra Medisinsk fødselsregister fant man at kvinner som er 40 år og eldre har en økt
risiko for dødfødsel tidlig i svangerskapet og til termin. Risikoen for å føde et dødfødt barn var mer
uttalt blant de eldste mødrene i årene 1967-1986, sammenliknet med årene 1987-2006. Dette kan
ha en sammenheng med en forbedret fødselsomsorg i nyere tid.
Morkaken har en viktig funksjon i å forsørge fosteret med oksygen og næring, og morkakesvikt er
en viktig årsak til fosterdød. Det antas at eldre mødre har en økt risiko for morkakesvikt.
Morkakens vekt kan være en indikator på dens funksjonsevne. Haavaldsen og medarbeidere
undersøkte derfor om morkakevekten varierer i svangerskap med levende og døde avkom.
Risikoen for dødfødsel var økt dersom morkaken var liten i forhold til barnets fødselsvekt. Dette
var særlig uttalt til termin. I svangerskap med fødsel før termin (før svangerskapsuke 37) fant man
i tillegg en noe økt risiko for å føde et dødfødt barn dersom morkaken var stor i forhold til barnets
fødselsvekt. Man fant også at morkakens vekt øker med kvinnens alder, og at eldre mødre har
større morkaker i forhold til barnets fødselsvekt.
Små morkaker har sannsynligvis en redusert kapasitet til å forsørge fosteret med oksygen og
næring. Funksjonsevnen til de store morkakene er ukjent. Haavaldsen og medarbeidere tror de
store morkakene kan være et uttrykk for en generell oksygenmangel, og at de store morkakene hos
eldre mødre har en kompensatorisk vekst for å kunne forsørge fosteret tilstrekkelig
M. Sc. Jovana Klajic ved Medisinsk divisjon disputerte 17. juni over
avhandlingen: From normal breast to invasive carcinoma: DNA
methylation profiling of stage and response to chemotherapy.
Hovedveileder har vært Vessela N. Kristensen.
Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner og også den vanligste
kreftrelaterte dødsårsaken til kvinner. På tross av forbedringer i terapi og
diagnose finnes det subgrupper av brystkreftpasienter som fortsatt har svært
Jovana Klajic
dårlig prognose og behandlingsalternativer. Brystkreft forblir en klinisk
utfordring, spesielt for pasienter som ikke responderer på terapi, eller som
blir diagnostisert med metastaser. Endring i DNA-metylering er blitt anerkjent som en utbredt form
for alterasjon i brystkreft og er også en lovende markør for tidlig deteksjon, behandlingsrespons og
prognose.
I sin avhandling har stipendiat Jovana Klajic analysert DNA-metyleringsendringer i brystkreft og
studert hvordan disse endringene er relatert til klinisk-patologisk karakteristikker av tumorer, og
hvordan de kan påvirke progresjon og prognose. I den første delen av arbeidet viste Klajic og
medforfattere at endret DNA-metylering er en tidlig hendelse i brystkreftutviklingen. Videre ble
stadium-spesifikke DNA-metyleringsendringer under progresjon observert og et informativt sett av
metyleringsmarkører foreslått. Kandidaten og medforfattere har også vist hvordan ulike
metyleringsendringer er assosiert med forskjellige molekylære subgrupper av brystkreft. I den siste
delen av arbeidet ble betydningen av metyleringsnivå på behandlingsrespons undersøkt. Videre
forskning på DNA-metyleringsendringer i brystkreft er viktig for å forstå dets potensiale for
diagnose, prognose og behandlingsvalg
Ragnhild Størkson
Cand.med. Ragnhild Størkson ved Medisinsk divisjon disputerte 20. juni
over avhandlingen: Clinical Challenges in Colonic and Rectal
Adenocarcinomas. Hovedveileder har vært Morten Jacobsen.
I dag er det en økende risiko for å få diagnosen kreft i vårt velferdssamfunn.
Den hyppigste formen for kreft i Norge for begge kjønn er tykktarms- og
endetarms kreft.
10
Prognosen avhenger av type kreft og hvilket stadium kreften er i når den blir oppdaget.
Den avhenger også av hvilke verktøy vi har for å behandle kreften og dens eventuelle spredning.
Behandlingstilbudet i dag er kirurgisk tilnærming både på hovedsvulsten og i enkelte tilfeller også
på spredning til andre organer. Den viktigste tilleggsbehandlingen i dag er cellegift og
strålebehandling. De siste årene har man begynt å rette fokus på celleegenskapene i svulsten.
Det oppdages stadig flere gendefekter som går igjen i enkelte kreftformer. Klarer vi å lage
antistoffer og nøytralisere defektene kan man kanskje tilby pasientene tester for å avsløre om de er
bærere av denne defekten. Men en slik test bør være enkel og man må vite hvilken del av
genproduktene som har betydning for sykdommen, for eksempel mRNA eller sluttproduktet;
nemlig protein.
Vi så derfor på om det var noen lineær sammenheng mellom mRNA og proteinforandringer fra
svulsten. Vi fant da sammenheng til en type cycliner men ikke alle.
Vi undersøkte også det genetisk skille mellom tykktarms- og endetarms kreft. Vi viser at de har
ulik biologisk framstilling og bør vurderes hver for seg, for ikke å undergrave betydningen av
enkelte gener.
Fettcellemetabolismen ved noen utvalgte gener kan innvirke på kreftforekomsten via motstand mot
insulin. Slike gener er for eksempel PAI-1, TNF- α; IL-6 og 11β-HSD-1. Disse genene var
overrepresentert hos pasienter med tarmkreft i vår studie.
Jo mer vi lærer om utvikling og progresjon av kreft jo bedre kan behandlingsmulighetene bli. Vi
begynner å få dypere innsikt i samspillet mellom genetiske forandringer og miljø/livsstilsfaktorer.
Med økt kunnskap er det mulig å skreddersy behandling for den enkelte pasient og dermed øke
helbredelsesmuligheten
Gunvor Hilde ved Kvinneklinikken disputerte 14. august over
avhandlingen: Compare and contrast treatments (non-pharmaceutical)
for overactive bladder (OAB): state of the current evidence.
Hovedveileder Kari Bø.
I ny doktorgradsstudie fant ikke forskerne noen effekt av
bekkenbunnstrening etter fødsel. Likevel anbefaler de sterkt at kvinner
trener bekkenbunnen riktig.
Mer enn en tredjedel av kvinner som har født opplever ufrivillig
Gunvor Hilde
urinlekkasje. Under vaginal fødsel strekkes muskelfibrene i bekkenbunnen
opptil tre ganger sin egen hvilelengde. Dette kan føre til at muskelstyrken i
underlivet svekkes. Vaginal fødsel dobler sjansen for urinlekkasje, og kvinner som har født mange
barn har tredobbelt sjanse for å oppleve lekkasje.
Stipendiaten har fulgt førstegangsfødende kvinner fra midt i graviditeten til et år etter førsel.
Hovedfunnene omfatter blant annet:
 35 prosent av de gravide kvinnene oppga at de trente bekkenbunnen en gang eller mer
per uke ved halvgått svangerskap, kun 15 prosent trente tre ganger eller mer per uke.
Dette er langt færre enn i andre land
 Endring fra midt i graviditeten til seks uker etter fødsel hos kvinner som hadde født
vaginalt viste uttalt reduksjon i bekkenbunnsmuskulaturens funksjon. Muskelstyrken
var redusert med 54 prosent
 Bekkenbunnstrening etter fødsel i gruppen bestående av kvinner med og uten skade
etter fødsel viste ikke effekt på forekomst av urinlekkasje seks måneder etter fødsel.
11
Cand.med. Kashif Waqar Faiz ved Medisinsk divisjon disputerte 9.
September over avhandlingen: Prehospital delay and patient knowledge in
acute cerebrovascular disease. Hovedveileder har vært Ole Morten
Rønning.
Lege og forsker Kashif Waqar Faiz har undersøkt årsaker til forsinket
innleggelse og kunnskap om symptomer og risikofaktorer blant pasienter
med hjerneslag.
Hjerneslag er et alvorlig og økende folkehelseproblem, og ved et stort
Kashif Waqar Faiz
hjerneslag forsvinner 2 millioner nerveceller per minutt. Intravenøs
trombolytisk (blodproppoppløsende) behandling er en trygg og effektiv behandlingsform, men på
grunn av et snevert tidsvindu på 4,5 timer fra symptomdebut får kun et fåtall av pasientene slik
behandling. Den vanligste årsaken er prehospital forsinkelse, det vil si forsinket ankomst til
akuttmottaket etter symptomdebut.
I sin avhandling Prehospital delay and patient knowledge in acute cerebrovascular disease har
Kashif Waqar Faiz og medarbeidere undersøkt årsaker til prehospital forsinkelse og pasientenes
kunnskap om symptomer og risikofaktorer ved hjerneslag. Til sammen 440 pasienter ble inkludert.
Gjennomsnittlig prehospital forsinkelse var på tre timer, hvorav omtrent halvparten var tiden fra
symptomdebut til første medisinske kontakt. Kun 7.6 % av pasientene fikk intravenøs trombolytisk
behandling. Raskere innleggelse var relatert til ung alder, ambulansetransport og mer uttalte
symptomer. Henholdsvis 17 og 14 % av pasientene kjente til de tre vanligste symptomene ved
hjerneslag (ansiktslammelse, nedsatt kraft i arm og språkvansker) og minst to av tre vanlige
risikofaktorer (høyt blodtrykk, røyking og diabetes).
Resultatene tyder på at altfor mange pasienter med akutt hjerneslag kommer for sent til sykehus,
noe som blant annet skyldes lite kunnskap om hjerneslag og om nødvendigheten av å komme raskt
til sykehus. Pasienter som tidligere hadde vært innlagt med hjerneslag kom ikke tidligere enn
andre, noe som kan tyde på at helsepersonell ikke informerer godt nok om risikofaktorer og
symptomer ved hjerneslag og om at tid er av avgjørende betydning for utfallet.
Cand.med Eva Astrid Øverland ved Kvinneklinikken disputerte 14.
November over avhandlingen: Shoulder dystocia at delivery: populationbased studies of risk factors. Hovedveileder har vært Anne Eskild.
Lege og forsker Eva Astrid Øverland har studert risikofaktorer for vanskelig
skulderforløsning. Vanskelig skulderforløsning, eller fastsittende skuldre, er
en sjelden komplikasjon som kan medføre alvorlige skader både hos mor og
barn. Komplikasjonen er potensielt dødelig for barnet.
Eva Øverland
I sin avhandling Shoulder dystocia at delivery; population-based studies of
risk factors har Eva Astrid Øverland og medarbeidere brukte data fra
Medisinsk fødselsregister og studert over 2 millioner vaginale fødsler i Norge i perioden 19672009. I syv promille av fødslene var barnets skuldre vanskelig å forløse.
Høy fødselsvekt var den desidert viktigste risikofaktoren, og hvis barnet veide over 5 kg ved fødsel
var det over hundre ganger så høy risiko for at barnets skuldre skulle sette seg fast under forløsning
sammenlignet med hvis barnet var lite eller normalt stort (< 3,5 kg). Avhandlingen viser at hvis
barnet var stort, forekom vanskelig skulderforløsning oftere hos kvinner som hadde født tidligere
enn hos førstegangsfødende kvinner. Hvis barnet var stort, var det også større risiko for en
vanskelig skulderforløsning hvis fødselen skjedde før termin sammenlignet med om fødsel skjedde
til termin eller på overtid.
En kvinne som har opplevd vanskelig skulderforløsning ved en tidligere fødsel, har over 7% risiko
for å oppleve en vanskelig skulderforløsning også ved neste fødsel. Imidlertid er risikoen for
gjentagelse avhengig av vekten til barnet. Hvis barnet hun bærer veier mer enn 4,5 kg, har hun en
risiko på over 20% for å oppleve vanskelig skulderforløsning på nytt. For denne kvinnen vil et
12
planlagt keisersnitt være den foretrukne forløsningsmetoden. Hvis hun derimot bærer et barn med
lav eller normal vekt er gjentagelsesrisikoen for vanskelig skulderforløsning lav (< 1 %), og hun
kan føde vaginalt.
Cand.med. Antje Sundseth ved Medisinsk divisjon disputerte 1. desember
over avhandlingen: Acute cerebrovascular disease – A study of the effect
of very early mobilisation after stroke and patients’ knowledge of
stroke. Hovedveileder har vært Bente Thommessen.
Lege og forsker Antje Sundseth har gjort funn som tyder på dårligere
utkomme hos pasienter mobilisert veldig tidlig etter akutt hjerneslag. I
tillegg påviste hun mangelfull kunnskap om hjerneslagsymptomer og
risikofaktorer hos pasienter med akutt hjerneslag eller drypp.
Antje Sundseth
Hjerneslag er en ledende årsak til død og uførhet i den vestlige verden og i
Norge rammes ca. 15000 personer årlig. Behandling i slagenhet bedrer utkomme etter akutt
hjerneslag, og umiddelbar sykehusinnleggelse er viktig for å igangsette behandling så raskt som
mulig. Tidlig mobilisering er ansett å være en viktig faktor ved slagenhetsbehandlingen, det er
imidlertid ukjent hvor tidlig mobiliseringen skal startes. Utvalgte pasienter med hjerneslag kan få
blodproppoppløsende behandling innen 4 ½ time etter symptomdebut. Innleggelse i sykehus
innenfor dette smale tidsvinduet forutsetter at pasienter eller omgivelsene kjenner til
hjerneslagsymptomer og responderer adekvat. Videre er befolkningens kunnskap om risikofaktorer
for hjerneslag viktig for å forbedre egen risikoprofil og dermed forebygge hjerneslag.
I sin avhandling Acute cerebrovascular disease – A study of the effect of very early mobilisation
after stroke and patients’ knowledge of stroke har Antje Sundseth og medarbeidere funnet en trend
mot dårligere utkomme hos dem som ble mobilisert innen 24 timer etter innleggelse for akutt
hjerneslag, sammenlignet med mobilisering mellom 24 og 48 timer.
Videre har Sundseth og medarbeidere vist at kunnskap om hjerneslagsymptomer og risikofaktorer
hos pasienter med akutt hjerneslag og drypp var mangelfull, men at lavere alder, høyere utdanning
og tidligere informasjon om hjerneslag var forbundet med bedre kunnskap. Tiltak for å bedre
kunnskapsnivået er viktig og nødvendig, og kan bidra til å forebygge hjerneslag samt at
trombolysebehandling blir tilgjengelig for flere pasienter.
Cand.med. Ashi Sarfraz ved Kvinneklinikken disputerte 8. desember over
avhandlingen: Fetal death – population-based studies of pregnancies in
Norway. Hovedveileder har vært Jeanette H. Magnus.
På slutten av 1960 tallet døde nesten 1000 barn i mors liv årlig i Norge,
dette tallet er nå redusert til under 300. Dermed har Norge en av de laveste
fosterdødforekomstene i verden. Den største nedgangen har vært til termin
(>37. svangerskapsuke) hvor fosterdødeligheten har blitt redusert med over
70%. Derimot har det vært en økning i fosterdød mellom svangerskapsuke
Ashi Sarfraz Ahmad
16 og 22 i løpet av perioden 1967-2006. Dette kommer frem i
doktorgradsavhandlingen Fetal death – population-based studies of
pregnancies in Norway, hvor lege Ashi Sarfraz Ahmad og medarbeidere ved hjelp av tall fra
Medisinsk fødselsregister har foretatt befolkningsbaserte epidemiologiske studier av dødfødsler.
Høy alder hos mor er en kjent risikofaktor for fosterdød, men årsaken til dette er ukjent. Ahmad og
medarbeidere fant at eldre kvinner (>40 år) har økt risiko for fosterdød gjennom hele
svangerskapet, dette gjaldt særlig etter svangerskapsuke 37, hvor risikoen var 2-3 ganger forhøyet.
Imidlertid har den økte risikoen for fosterdød blant eldre fødende blitt vesentlig lavere i løpet av
1967–2006.
13
Kvinner med høyt blodtrykk i svangerskapet og svangerskapsforgiftning har økt risiko for
fosterdød og risikoen tiltar særlig etter svangerskapsuke 40. Avhandlingen viser at risikoen for
fosterdød blant kvinner med forhøyet blodtrykk har blitt redusert i løpet av årene 1967-2006, dette
gjelder spesielt kvinner med svangerskapsforgiftning.
Parvovirus B19-infeksjon er en ”uskyldig” barnesykdom, som i svangerskapet kan forårsake
fosterdød. Ahmad og medarbeidere undersøkte 281 kvinner med fosterdød og 957 kvinner med
levendefødte barn, men fant at parvovirus B19-infeksjon ikke forekom hyppigere i svangerskap
med fosterdød. Studien var basert på Toksoplasmosestudiens forskningsregister med serumprøver
fra over 30.000 gravide kvinner.
Avhandlingen bidrar med nyttig kunnskap om betydningen av risikofaktorer for fosterdød, som
kan være et nyttig supplement ved utarbeidelse av strategier for reduksjon av dødfødsler.
Cand.psychol
Hege
Therese
Størksen
ved
Avdeling
for
helsetjenesteforskning disputerte 18. desember over avhandlingen: Fear of
childbirth, mental health and obstetric outcome: a population-based
cohort study. Hovedveileder har vært Malin Eberhard-Gran.
Psykolog Hege Therese Størksen har studert risikofaktorer for fødselsangst
og hvilken betydning slik angst har for at kvinner får planlagt keisersnitt.
I sin avhandling har Størksen og medarbeidere undersøkt over 4000 gravide
kvinner ved Kvinneklinikken, Akershus Universitetssykehus. Åtte prosent
Hege Therese Størksen
av kvinnene i studien rapporterte fødselsangst. Kvinner som i
utgangspunktet var plaget av angst eller depresjon hadde en økt risiko for fødselsangst, særlig hvis
de var plaget av angst og depresjon samtidig. Majoriteten av kvinnene med fødselsangst hadde
imidlertid ingen andre psykiske plager. Kvinner som hadde opplevd fødselskomplikasjoner hadde
økt risiko for å utvikle fødselsangst i påfølgende svangerskap. Subjektiv fødselsopplevelse hadde
imidlertid en større betydning for utvikling av fødselsangst enn de objektive hendelsene og de
objektive hendelsene var ofte ikke i samsvar med den subjektive opplevelsen. Demografiske og
psykososiale faktorer som høy utdanning, svak sosial støtte og det å være førstegangsfødende ble
identifisert som uavhengige risikofaktorer for utvikling av fødselsangst. Fødselsangst førte ofte til
ønske om keisersnitt, men likevel fødte de fleste av disse kvinnene vaginalt. En tidligere negativ
fødselsopplevelse hadde derimot en sterk betydning for om kvinnen valgte planlagt keisersnitt eller
ei.
Resultatene tyder på at fødselsangst er vanlig. Den subjektive forløsningsopplevelsen er helt
sentral i forhold til både utvikling av fødselsangst og i forhold til risikoen for planlagt keisersnitt i
senere svangerskap. Subjektiv opplevelse er ikke nødvendigvis assosiert med de faktiske
obstetriske hendelsene. Viktigheten av å bidra til at kvinnen føler seg trygg, og ivaretatt må derfor
understrekes.
14
4. Publikasjoner
Vitenskapelige publikasjonskanaler for helseforetak er rangert i to kvalitetsnivå
 Nivå 1: Godkjente vitenskapelige publiseringskanaler (1 poeng)
 Nivå 2: Spesielt anerkjente vitenskapelige tidsskrift (3 poeng)
Det er registrert 238 artikler fra Ahus ansatte i CRIStin. Totalt er 20 % av artiklene publisert i et
nivå 2 tidsskrift, resten på nivå 1 (tabell 3).
Tabell 3: Antall vitenskapelige publikasjoner etter nivå og totalt ved Ahus.
Nivå 1
Antall
191
%
80
Nivå 2
Antall
47
%
20
Tabell 4 viser en oversikt over vitenskapelige artikler fordelt på divisjon, mens figur 2 viser den
divisjonsvise utviklingen de siste tre årene
Tabell 4: Vitenskapelige publikasjoner per divisjon ved Ahus
Barne- og ungdomsklinikken
Divisjon for diagnostikk og teknologi
Divisjon psykisk helsevern
Enhet for utvikling, avd. helsefremmende
Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)
Kirurgisk divisjon
Kvinneklinikken
Medisinsk divisjon
Ortopedisk klinikk
Totalt
15
30
37
3
58
28
17
94
8
Nivå 1
13
26
33
3
44
23
9
73
7
Figur 2: Divisjonsvis utvikling i publikasjoner siste fire år.
15
Publ.poeng
2,45
7,10
9,53
1,69
11,84
6,94
3,11
18,92
1,96
Nivå 2
2
4
4
Publ.poeng
1,81
4,40
4,05
14
5
8
21
1
20,68
3,77
8,30
14,51
1,13
5. Utvikling i publikasjoner og doktorgrader
Tabell 5 og figur 3 og 4 viser utviklingen i antall vitenskapelige publikasjoner og antall avlagte
doktorgrader i perioden fra 2008 til 2014. Antallet publiserte artikler har ligget relativt stabilt de
siste tre årene. Antallet avlagte doktorgrader har fluktuert noe, men det er en underliggende vekst
fra 2008 til 2014.
Tabell 5: Publikasjoner og doktorgrader 2008-2014.
Publikasjoner
Doktorgrader
2008
108
5
2009
107
7
2010
130
10,5
Figur 3: Utvikling i antall publikasjoner
Figur 4: Utvikling i antall doktorgrader
16
2011
210
8
2012
238
20
2013
228
10
2014
238
15
6. Publiserende forskere
I tabellene nedenfor vises antall forskere som har publisert minst en vitenskapelig artikkel med
Ahus som forfatteradresse i 2014. Data er hentet fra CRIstin.
Tabell 6 viser publiserende forskere fordelt på kjønn og alder, mens tabell 7 viser en tilsvarende
oversikt per divisjon.
Tabell 6: Publiserende forskere fordelt på kjønn og alder
Menn
Kvinner
Totalt
Antall
Alder
Antall
Alder
Antall
Alder
104
47,6
110
44,4
214
45,9
Tabell 7: Publiserende forskere fordelt på kjønn og alder per divisjon
Menn
Barne- og ungdomsklinikken
Divisjon for diagnostikk og teknologi
Divisjon psykisk helsevern
Enhet for utvikling, avd. Helsefremmende
Avdeling for helsetjenesteforskning
Kirurgisk divisjon
Kvinneklinikken
Medisinsk divisjon
Ortopedisk klinikk
Antall
1
15
9
0
13
21
1
37
7
17
Alder
42
47
51
44
49
57
47
44
Kvinner
Antall
Alder
9
43
20
44
11
52
3
52
14
45
6
43
12
47
35
41
7. Nasjonalt samarbeid
Figur 5 viser en oversikt over norske institusjoner som forskere på Ahus publiserer sammen med.
Sampublisering med UiO og Oslo universitetssykehus (OUS) er mest vanlig.
Figur 5: Sampublisering med norske institusjoner
Beskrivelse av forkortelsene i figuren ovenfor:













UiO – Universitetet i Oslo
OUS – Oslo universitetssykehus
FHI – Folkehelseinstituttet
UiB – Universitetet i Bergen
SI – Sykehuset Innlandet
HAUKELAND - Haukeland universitetssykehus
NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
STO – St Olav Hospital
SUS – Stavanger universitetssykehus
UiT – Universitetet i Tromsø
NIH – Norges Idrettshøgskole
SIV – Sykehuset i Vestfold
HiOA – Høgskolen i Oslo og Akershus
18












UNN – Universitetssykehuset i Nord-Norge
DIAKON – Diakonhjemmet
VV – Vestre Viken
Helse Fonna
UNI – Uni Research AS
HMR – Helse Møre og Romsdag
UiS – Universitetet i Stavanger
NOKC – Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
STHF – Sykehuset i Telemark
NLSH – Nordlandssykehuset
OSTFSYK – Sykehuset i Østfold
BI – Handelshøyskolen BI
8. Internasjonalt samarbeid
Internasjonalt samarbeid er viktig for forskningsmiljøene. I 2014 var 98 artikler eller 41 % av de
publiserte artiklene sampublisering med utenlandske samarbeidspartnere. Som figur 6 viser har
antallet artikler som inkluderer internasjonalt samarbeid økt noe i forhold til tidligere år.
Figur 6: Antall publikasjoner fra Ahus med internasjonalt samarbeid
19
9. Innvilgelse av eksterne forskningsmidler Ahus og Campus Ahus
Tabell 8 viser en oversikt over forskningsprosjekter som i 2014 ble innvilget eksterne
forskningsmidler til PhD stipendiat, post doc stipendiat eller større driftsbevilgninger. De fleste av
disse bevilgningene er flerårige, i høyre kolonne i tabellen fremkommer årlig tildeling. I tabell 9
presenteres en oversikt over mindre bevilgninger fra eksterne kilder. Disse er vanligvis
engangsbevilgninger.
Tabell 8: Prosjekter innvilget eksterne forskningsmidler til PhD stipendiat, post doc stipendiat og
større driftsbevilgninger.
Tildeling
2014
Prosjekttittel
Prosjektleder
Divisjon/klinikk
Hjelpsom hjelp fra ambulante akuttteam
Trude Klevan/
Lars Tanum
Divisjon for psykisk
helsevern
Hepatitt C behandling til rusmisbrukere
The aetiology and intention to treat in
community-acquired pneumonia in children
and adolescents
Trans-generational transmission of biological
stress, the impact on fetal and postnatal
growth and telomere length in a cohort of
multiethnic preschool children
Chronic fatigue syndrome following
infectious mononucleosis in adolescents: a
combined prospective and cross-sectional
study
Modelling the transmission and control of
methicillin-resistant Staphylococcus aureus in
community and health care institutions
Olav Dalgard
Medisinsk divisjon
Finansiert av:
Extrastiftelsen,
Helse og
Rehabilitering
Extrastiftelsen,
Helse og
Rehabilitering
Britt Nakstad
Barne- og
ungdomsklinikken
Helse SørØst
936 000
Line Sletner
Barne- og
ungdomsklinikken
Helse SørØst
936 000
Vegard Bruun
Wyller
Barne- og
ungdomsklinikken
Helse SørØst
936 000
Truls Michael
Leegaard
Divisjon for
diagnostikk og
teknologi
Helse SørØst
936 000
Nasjonal satsing - Helsetjenesteforskning
Hilde Lurås
Forskingssenteret
(HØKH)
Helse SørØst
1 500 000
Hyperemesis gravidarum; the relation to
anxiety and depression
Recurrence of preeclampsia and HELLP; the
role of placenta
Modifying authophagy and compromised
endolysosomal function to combat agerelated neurodegeneration
Exosomes from Hypoxic Tumors - Mediators
of Cancer Metastasis
ACRedIT: Advanced ColoRectal Cancer –
Individualization of Therapies
Myocardial dysfunction in acute COPD
Functional implications of RNA- and DNAquality control in telomere maintenance and
cancer
Malin EberhardGran
Forskingssenteret
HØKH)
Helse SørØst
936 000
Anne Eskild
Kvinneklinikken
Helse SørØst
936 000
Tormod Fladby
Anne Hansen
Ree
Anne Hansen
Ree
Helge Røsjø
Medisinsk divisjon
Helse SørØst
936 000
Medisinsk divisjon
Helse SørØst
936 000
Medisinsk divisjon
Medisinsk divisjon
Helse SørØst
Helse SørØst
2 000 000
936 000
Medisinsk divisjon
Helse SørØst
2 242 000
Medisinsk divisjon
Helse SørØst
390 000
Helse SørØst
936 000
ACE 1950
Hilde Loge
Nilsen
Ole Morten
Rønning
Early clinical and molecular characterization
of Inflammatory Bowel Disease in adults and
pediatric patients. Relationship between gut
barrier dysfunction and dysbiosis in treatment
naïve, newly diagnosed patients.
Jørgen Jahnsen
20
665 000
665 000
Prosjekttittel
Functional implications of the RNA and
DNA precessing activity of SMUG1 in
telomere maintenance, stem cells and cancer
ApGEM Pre-clinical genotype-phenotype
predictors of Alzheimers disease and other
dementia
Prosjektleder
Divisjon/klinikk
Finansiert av:
Hilde Nilsen
Medisinsk divisjon
Tormod Fladby
Medisinsk divisjon
Kreftforeningen
Norges
Forskningsråd EU PROSJEKT
Tildeling
2014
1 064 041
2 176 000
Tabell 9: Prosjekter innvilget mindre bevilgninger fra eksterne finansieringskilder
Prosjekttittel
Prosjektleder
Divisjon/klinikk
MPFL-prosjektet
Truls StraumeNæsheim
Ortopedisk klinikk
Akillessene-studie (Bye/Hoff)
Ståle Myhrvold
og Sigurd E
Hoelsbrekken
Ortopedisk klinikk
Petter Risøe
Medisinsk divisjon
Tildeling
Finansiert av:
2014
Aase Bye og
Trygve J P Hoffs
fond for
vitenskapelig
medisinsk
forskning
17 000
Aase Bye og
Trygve J P Hoffs
fond for
vitenskapelig
medisinsk
forskning
17 000
HSØ Innovasjonsmidle
r
270 000
Britt Nakstad
BUK
UiO, finansiert av
NFR
Ingi Thor
Hauksson
Ortopedisk klinikk
Grafisk, strukturert og adaptiv klinisk
dokumentasjon og beslutningsstøtte
Nutrition, growth and cognitive development
among preterm infants (lønnsmidler fra
OUS).
En prospektiv randomisert studie som
sammenligner nåletomi med clostridium
histolyticum ved behandling av Dypytren's
kontraktur
Familien Blix fond
Pris fra Norsk Kirurgisk forening
Anett Ottesen
Medisinsk divisjon
Christian
Pollmann
Ortopedisk klinikk
Marianne Aarstad
Merok
Kirurgisk divisjon
NORDSTEN studie
Oliver Grundnes
Fast track hoftebrudd - Sophies Minde
21
Ortopedisk klinikk
300 000
Sophies Minde
Familien Blix
Fond
350 000
Sophies Minde
Norsk kirurgisk
forening
Helse Møre og
Romsdal
225 000
70 000
15 000
264 576
10. Innvilgelse av interne forskningsmidler
En gang i året utlyses interne strategiske forskningsmidler som ansatte på Ahus og Campus Ahus
kan søke på. Søknadene blir vurdert av eksterne fagpersoner som gir en samlet vurdering av den
enkelte søknads kvalitet, og ser dette i sammenheng med sykehusets strategiske utviklingsplan og
fag- og forskningsstrategien.
I henhold til vedtatte rutiner blir søknadene hvor begge de eksterne fagpersonene vurderer
søknaden som sterkt anbefalt eller anbefalt innvilget. Tildelingssum varierer mellom 200.000 og
250.000 kroner per prosjekt. Søkerne blir oppfordret til å benytte fagfellenes tilbakemeldinger til å
forbedre søknadene når det skal søkes om forskningsfinansiering fra Helse Sør Øst og andre
eksterne kilder.
I 2014 ble det til sammen søkt om 25 millioner kroner fordelt på 66 søknader. 26 prosjekter ble
innvilget og det ble tildelt en samlet sum på 6 millioner kroner.
Tabell 10: Prosjekter innvilget interne forskningsmidler 2014
Prosjekttittel
Prosjektleder
Aetiology and the decision to treat: community-acquired
pneumonia amongst children and adolescents in Akershus and
North-Oslo
Prognostiske faktorer, mikrobiota og behandlingsvalg hos
nyoppdaget inflammatorisk tarmsykdom (Morbus Crohn) hos barn
og undge.
Do plymorphisms in the Toll-like receptor 2 gene predispose for
invasive Staphylococcus aureus infections?
Horisontal genoverføring i meningokokker
Effects of first line management on employees work situation. A
case study in Akershus University Hospital.
Family-Based Treatment of Depressed Adolescents: A
Randomized Controlled Trial with Clinic-reffered adolescents
Medication-overuse headache (MOH) - Behavioural dependency
characteristics and behavioural treatment in primary care.
Pasientrapportert resultat 5 år etter rekonstruksjon av fremre
korsbånd i knær med ledsagende fulltykkelse bruskskade
Symptom, diagnosis and outcomes in knee ligament injuries
Brystkreft og betydelse av human cytomegalovirusinfeksjon
(HCMV) samt andre metabole og omgivelsesfaktorer for
sykdomsutviklingen
Long-term outcom after distal radius fractures in elderly patients
Behandling og funksjonelle resultater hos pasienter med disloserte
lårhalsbrudd under 70 år.
Laparoscopic levage vs primary resection as treatment for
perforated diverticulitis (SCANDIV / Scandinavian diverticulitis
trial)
Behandling av perianale fistler, samenligning av advancement flap
kirurgi og kollagen plugg.
Translating, validating and testing for responsiveness of PFDI-20
and PFIQ-7 conditionspecific quality of life questionnaire for
women with pelvic floor disorders in the Norwegian Population
22
Divisjon/klinikk
Britt Nakstad
Barne- og ungdomsklinikken
Britt Nakstad
Hege Vangstein
Aamot
Petter Hurlen
Barne- og ungdomsklinikken
Divisjon for diagnostikk og
teknologi
Divisjon for diagnostikk og
teknologi
Divisjon for diagnostikk og
teknologi
Pravin Israel
Divisjon for psykisk helsevern
Christofer Lundqvist
Forskningssenteret (HØKH)
Asbjørn Årøen
Asbjørn Årøen
Kirurgisk Divisjon
Kirurgisk Divisjon
Ole Herman Ambur
Katja Vetvik /
Ida Bukholm
Kirurgisk Divisjon
Per-Henrik Randsborg Kirurgisk Divisjon
Stein Erik Utvåg
Kirurgisk Divisjon
Tom Øresland
Kirurgisk Divisjon
Tom Øresland
Kirurgisk Divisjon
Marie Ellstrøm
Eng/Tom Øresland
Kvinneklinikken/Kirurgisk
Divisjon
Prosjekttittel
Prosjektleder
Novel pathogenetic mechanisms in inflammatory bowel disease
Rectal Cancer - Tumor Hypoxia in Therapy Resistance and
Metastasis
The MetAction Therapy Study - Actionable Target Identification
for Palliative Systemic Therapy in Cancer Metastasis
Prehospital delay, stroke knowledge and early mobilization in
acute stroke
The role of chromogranin A in cardiac disease
Functional MRI of hypoxia-mediated rectal cancer aggressiveness
- the OxyTarget study
TARGER Prostate Cancer: target kinases to prevent regrowth after
radio theraphy - collaboration with Trinity College Dublin
Pathology in precerebral an cerebral arteries among middle-aged
subjects of Akershus County
Can circulating biomarkers predict cardiovascular injury following
chemotherapy and the preventive effect of neurohormonal
blockade
Mekanisme, rsiko, komplikasjoner og behandling ved tiazid utløst
hyponatremi
Identifying myocardial dysfunction in patients with acute
exacerbation of COPD
Andreas Rydning
Medisinsk Divisjon
Anne Hansen Ree
Medisinsk Divisjon
Anne Hansen Ree
Medisinsk Divisjon
Bente Thommessen
Helge Røsjø
Medisinsk Divisjon
Medisinsk Divisjon
Kathrine Røe
Medisinsk Divisjon
Kathrine Røe
Medisinsk Divisjon
Ole Morten Rønning
Medisinsk Divisjon
Torbjørn Omland
Medisinsk Divisjon
Torbjørn Omland
Medisinsk Divisjon
Kjetil Steine
Medisinsk Divisjon
23
Divisjon/klinikk
11. Fremragende forskningspris
Hvert år tildeles fremragende forskningspris til tre artikler med førsteforfatter fra Ahus. En viktig
hensikt med denne markeringen er å synliggjøre hvilken god forskning som produseres og
publiseres på sykehuset.
Det
er
Forskningsutvalget
som
med
utgangspunkt
i
publikasjonspoeng/impact faktor av publiserte arbeider siste år, anbefaler hvilke artikler som
tildeles prisen. Prisvinnerne får blomster, diplom og prispenger (10.000 kroner) som kan benyttes
til konferansedeltagelse eller lignende.
Årets prisvinnere sammen med adm.dir. Øystein Mæland.
Fra venstre: Jorun Rugkåsa, Christopher Stephen Inchley, Torbjørn Omland.
Professor Torbjørn Omland, Medisinsk divisjon:
Torbjørn Omland; Marc A. Pfeffer; Scott D. Solomon; James A. de Lemos; Helge Røsjø;
JūratėŠaltytėBenth; Aldo Maggioni; Michael J. Domanski; Jean L. Rouleau; Marc S. Sabatine;
Eugene Braunwald. Prognostic Value of Cardiac Troponin I Measured With a Highly
Sensitive Assay in Patients With Stable Coronary Artery Disease.
J Am CollCardiol. 2013;61(12):1240-1249. doi:10.1016/j.jacc.2012.12.026
Hjertemuskelproteinet troponin I lekker ut i blodbanen når hjertemuskelceller skades eller dør.
Tidligere har målinger av troponin blitt brukt til å slå fast om en pasient har akutt hjerteinfarkt eller
ikke. Med vanlige målemetoder har kun et lite mindretall av pasienter med gammelt hjerteinfarkt
eller med stabil angina pectoris (”hjertekrampe”) påvisbare verdier av troponin I i blod. Med
innføring av høysensitive troponin metoder vil en større andel av disse pasientene ha målbare
verdier, men hvilke faktorer som bidrar til å bestemme nivået i blod og den prognostiske verdi av
slike verdier har ikke vært kjent.
I denne studien gjennomført av hjerteforskningsgruppen ved Ahus i samarbeid med forskere ved
Harvard University hadde mer enn 98 % av pasientene målbare verdier med den nye høysensitive
metoden. Flere faktorer påvirker nivået i troponin I i blodet. Menn hadde generelt sett høyere
verdier enn kvinner og nivået av troponin I økte med alder. Et høyt troponin I nivå i blodet var
forbundet med betydelig økt risiko for senere hjertesvikt, hjerteinfarkt og tidlig død.
Journal of the American College of Cardiology, hvor studien er publisert, er et av verdens ledende
hjertetidsskrifter
24
Overlege Christopher Stephen Inchley, Barne og ungdomsklinikken (BUK):
Inchley, Christopher; Østerholt, Helene Dale; Sonerud, Tonje; Fjærli, Hans Olav & Nakstad,
Britt (2013). Downregulation of IL7R, CCR7, and TLR4 in the Cord Blood of Children With
Respiratory Syncytial Virus Disease.
Journal of Infectious Diseases. ISSN 0022-1899. 208(9), s 1431- 1435 .
Hvert år blir noen hundre spedbarn lagt inn på Ahus med lungebetennelse forårsaket av RS-virus. I
løpet av de første to leveår blir nesten alle barn smittet med RS-virus. Spørsmålet vi stilte oss var
derfor: ”Hva kjennetegner barna som blir så syke at de legges inn på sykehus med RS-virus?”
Ved å ta navlestrengsprøver fra over 2000 nyfødte har vi kunnet undersøke deres immunforsvar
ved fødselen – ofte flere måneder før RS-virus infeksjonen. Vi identifiserte barna som var så syke
at de kom på sykehus med RS-virus infeksjon og sammenlignet dem med barna som ikke ble fullt
så syke. Vi fant at de sykeste barna allerede ved fødsel av hadde lavere nivå av tre nøkkelgener i
immunforsvaret mot RS-virus: TLR4, CCR7 og IL7R.
Dendrocytter er viktige celler i det medfødte immunforsvaret. De bruker blant annet TLR4 for å
oppdage RS-viruset. Når viruset er oppdaget henter dendrocyttene inn andre immunceller, før de
reiser til lymfekjertlene - en reise som er helt avhengig av CCR7. I lymfekjertlene blir det adaptive
immunforsvaret aktivert. Det adaptive immunforsvaret organiserer det medfødte immunforsvaret,
et steg som er nødvendig for å kvitte seg med RS-viruset. Uten IL7R er ikke det adaptive
immunforsvaret moden nok til å kunne håndtere viruset.
Våre resultater viser at spedbarn som blir lagt inn med RS-virus allerede ved fødsel har forskjeller i
immunforsvaret som kan forklare hvorfor de blir sykere. Disse forskjeller kan representere et
immunforsvar som er mindre modent, og derfor dårligere rustet til å takle en RS-virus infeksjon.
Seniorforsker Jorun Rugkåsa, Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH):
Rugkåsa, J., Dawson, J. (2013). Community Treatment Orders: current evidence and its
implications. British Journal ofPsychiatry, 203: 406-408doi: 10.1192/bjp.bp.113.133900.
Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon (TUD) brukes for å hjelpe pasienter med
alvorlige og vedvarende psykiatriske lidelser og hyppige reinleggelser -ofte under tvang- til å
oppnå mer stabilitet og forebygge tilbakefall. Det er forventet å være et mindre restriktivt alternativ
til tvungen behandling på sykehus. Omlag 70 lovordninger for TUD finnes rundt i verden,
inklusive Norge, til tross for at det foreligger lite evidens for effekten av slik tvangsbehandling
utenfor institusjon.
Denne artikkelen oppsummer og analyserer den internasjonale forskningen om effekten av TUD.
En rekke case-control studier har blitt gjennomført, ofte med motstridende resultater angående
effekt. Metodologiske utfordringer gjør det vanskelig å generalisere på basis av denne gruppen
studier alene. Tre randomiserte kontrollerte studier (RCTer) (to i USA og OCTET studien i
England) viser at bruken av TUD ikke reduserte reinnleggelser over 12 måneder, til tross for en
sterk innvirkning på pasientenes autonomi. Sett i sammenheng med case-control studiene synes det
som om det er kvaliteten i tjenestene, og ikke tvangen i seg selv som kan ha effekt på
reinnleggelser. Siden behandlere har plikt til å bruke det minst restriktive behandlingsalternativet
gir disse funnene grunn til en revurdering av gjeldende praksis. Artikkelen konkluderer at
ytterligere RCTer kan være nødvendig gitt den pågående debatten om bruk av TUD, men at den
eksisterende evidensen tyder på at tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold begrenser
pasienters frihet uten å ha klinisk effekt.
25
12. Fag og forskningsdag for befolkningen
Den årlige fag- og forskningsdagen ble arrangert for femte gang 1. april. En viktig hensikt er å
skape godt omdømme for sykehuset. Dagen ble markedsført bredt med utdeling av foldere i
postkasser og på offentlige steder, bruk av aviser/media og lokalt på sykehuset (roll-ups m.m.).
Det var ca 150 fremmøte i auditoriet.
26
Vedlegg: Forskningsgrupper
Følgende forskningsgrupper var aktive per desember 2014. Forskningsgruppeleder i parentes.

Kirurgisk divisjon. Forskningsansvarlig Tom Øresland
o ØNH forskningsgruppe (Magnus von Unge)
o Urologisk forskningsgruppe (Stig Müller)
o Gastrokirurgisk forskningsgruppe inkl mamma/endokrin, anestesti, kar/thorax (Ola Røkke)

Ortopedisk klinikk/forskningsgruppe. Forskningsansvarlig Asbjørn Årøen.
o Ortopedisk forskningsgruppe (Asbjørn Aarøen)

Divisjon for psykisk helsevern/FOU Forskning og utvikling. Forskningsansvarlig Torleif Ruud
o Psykobiologi og rus (Lars Tanum)
o Barn og unge psykisk helse (Pravin Israel)
o Kvalitet og implementering (Kristin S. Heiervang)
o Pårørende og brukeres erfaringer (Bente Weimand)

Barne- og ungdomsklinikken. Forskningsansvarlig Britt Nakstad
o Forskningsgruppe for Nyfødtresuscitering og pasientsikkerhet
o Forskningsgruppe for luftveisinfeksjoner
o Forskergruppe for Nyfødternæring, vekst og utvikling
o PAEDIA (Vegard Bruun Wyller)

Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH). Forskningsansvarlig Hilde Lurås.
o Forskningsgruppe for helsetjenesteforskning (Hilde Lurås)
o Forskergruppe for klinisk kommunikasjon (Pål Gulbrandsen)

Medisinsk divisjon – Avdeling for forskning. Forskningsansvarlig Helge Røsjø.
o Onkogenomikk (Vessela Kristensen)
o Hjerte-thorax forskningsgruppe (Torbjørn Omland)
o Klinisk nevrofaglig forskningsgruppe (Tormod Fladby)
o Gastromedisinsk forskningsgruppe (Jørgen Jahnsen)
o Forskningsgruppe for blodsykdommer (Anders Dahm)

Kvinneklinikken. Forskningsansvarlig Anne Eskild.
o Kvinnesykdommer og fødselshjelp (Anne Eskild)

Divisjon for diagnostikk og teknikk. Forskningsansvarlig Janne Pedersen
o Infeksjonsmedisin og mikrobiologi (Truls Leegaard)
o Medisinsk biokjemi. Tverrfaglig laboratoriemedisin og teknologi (Tor-Arne Hagve)
27