Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Kurs Allmennpraktikere Hurtigruta september 2015 Hemmeligheten er å For eksempel venter Problemer virker ofte dele opp problemene i de at jeg skal lese overveldende til å håndterlige biter. Hvis hele historiekapitlet. Du velger å Jeg spør begynne med.. du tar deg av dem, er Det ser umulig ut, så lese første meg selv: jeg deler opp avsnitt? ”gidder det hele gjort før du problemet. jeg?” vet ordet av det Tommy og tiger’n P. Brodal 2015 2 Hjernens ”maskineri”: Utbredte nevrale nettverk P. Brodal 2015 3 Hvordan hjernen arbeider: Utbredte, nevrale nettverk Raichle M E J. Neurosci. 2009;29:12729-‐12734 Oppmerksomhet Kroppsrepresentasjon Emosjoner Kontroll av målrettede bevegelser Smerte Hukommelse P. Brodal 2015 Synkronisert, oscillerende elektrisk aktivitet 4 Tre grunnleggende (core) nettverk Utførelsesnettverk – «Central Executive Network; executive functions» Viktighetsnettverk – «Salience network» Standardnettverk – «Default mode network; resting state network..» Aktivt i våken rolig tilstand. Integrert system for ulike aspekter av selv-‐refererende mentale prosesser P. Brodal 2015 5 Hva skal til for at nerveceller ”lærer”? Presis informasjon (hva, hvor, når) Transmittere: Glutamat, GABA Modulerende synaptisk påvirkning (motivasjon, oppmerksomhet) Transmittere: Noradrenalin, acetylkolin, dopamin, serotonin 6 P. Brodal 2 015 Skifte mellom oppmerksomhetstilstander Orbitofrontal korteks – EVALUERING: hvor viktig er det jeg holder på med? Locus coeruleus (LC) NORADRENALIN Gyrus cinguli – MONITORERING: Hvordan går det, får jeg det til? PONS To aktivitetstilstander: Skurer: FOKUSERT OPPMERKSOMHET Jevn: SØKENDE P. Brodal 2015 7 Alle de tre hovednettverkene er aktive ved emosjoner… Meta-‐analyse av studier av aktivering (fMR) ved ulike emosjoner Lindquist & Barrett Trends Cogn. Sci. 16, 2012 P. Brodal 2015 ”.. fail to demonstrate a consistent and specific relationship between activation in any one region of brain tissue and any one emotional faculty.” 8 Kan tanker og følelser skilles? Antonio Damasio (University of Iowa): § ..det bisarre skillet mellom tanke og følelse (kognisjon og emosjon), som om man på en eller annen måte kunne ha tanker uten følelser, og et sinn uten affekt § ..skillet mellom emosjon og kognisjon fikk sitt anatomiske motstykke i dualismen mellom det limbiske system og hjernebarken P. Brodal 2015 9 Mentale funksjoner: fra hvor til hvordan § Lindqvist & Barrett: Trends Cogn. Sci. 16:533, 2012 § …et kvalitativt skifte i teoretisering, fra å danne hypoteser om ’hvor’ ulike typer av mentale tilstander ’lever’ i hjernen.. § til å spørre om ’hvordan’ nettverk av hjerneområder bidrar til å konstruere de mangeartede mentale tilstandene som utgjør menneskers mentale liv. P. Brodal 2015 10 Om selvregulering P. Brodal 2015 11 Evne til selvregulering avhenger av: § Standarder for tanker, følelser og atferd § Motivasjon (til å redusere gapet mellom standarder og virkelig tilstand) § Kapasitet til å oppnå samsvar (eksekutivfunksjoner) Selvkontroll og selvregulering P. Brodal 2015 Mashmallow-‐ forsøk og tillit 12 Om motivasjon Du kan ikke motivere andre, bare hjelpe dem til å finne frem til sin egen motivasjon P. Brodal 2015 13 Vi er målrettede skapninger… Miller (Nat.Rev.Neurosci. 2000) § For at noe skal utgjøre et mål, må det være forbundet med forventet høy belønningsverdi og lav risiko. Det er ikke den «objektive sannheten» om belønning og risiko som gjelder, men personens oppfatning P. Brodal 2015 14 Finne frem til andres motivasjon.. Faye Chua et al. Nature Neurosci. 2011 Røykeslutt: § Større suksess med individualisert opplegg enn med g enerelt (”one size fits all”) § Suksess assosiert med høyere aktivering i hjernens ”Introspeksjonsnettverk”.. Har dette noe med meg å gjøre? P. Brodal 2015 ”The engagement of self-‐related processing could allow for deeper processing and more efficient integration of the newly-‐formulated health-‐change goals into one’s learning, self-‐ schema and action plans” 15 Finne frem til andres motivasjon § Participant Perspectives on the Benefits of an Older Adult Exercise Program Health Edu Behav 2015 § Enhance Fitness (EF), an evidence-‐based group physical activity program for older adults § Participants valued the practical application of class exercises to daily activities that support independent living, such as lifting objects and completing household chores § Understanding participants’ motivations and valued benefits can improve EF dissemination P. Brodal 2015 16 Kontroll og valgmuligheter: ”we are born to choose” Leotti et al. 2010 Born to choose: the origins and value of the need for control (Trends Cogn. Sci. 14:457) § Troen på egen evne til å kontrollere omgivelsene og frembringe ønskede resultater er avgjørende for et individs trivsel § Hvis vi ikke tror vi er i stand til å frembringe ønskede resultater, ville det være svært lite som oppmuntret til å ta selv den minste utfordring § Opplevelse av kontroll øker antagelig overlevelse… P. Brodal 2 015 17 Forventning om kontroll (mestring) Salomons et al. J. Neurosci. 2004 • Oppfattet kontrollerbarhet av forventet smerte påvirker både smerteopplevelse og aktivering av det kortikale ”smertenettverket” P. Brodal 2015 Ukontrollerbar 18 Når motivasjonen forsvinner… § Innsatsen for stor i forhold til utsikten til belønning? § Mistet troen på at innsatsen fører til målet? § Mental tretthet – resultat av en negativ vurdering av kost/nytte ved å fortsette en aktivitet? P. Brodal 2015 19 Lært hjelpeløshet § Stressmodell som utløser hjelpeløshet • rotter utsettes for ubehagelige stimuli som verken kan forutses eller unngås § Mangel på kontroll er avgjørende, ikke selve stimulus § Endring av reseptorer og transmittere i flere deler av hjernen; blant annet slike som er viktige for plastisitet og læring (locus coeruleus, rafekjernene, hippocampus…) Hvor mange mennesker lærer hjelpeløshet i møter med skolen og helsevesenet? P. Brodal 2015 20 Til slutt P. Brodal 2 015 21 Detalj og helhet… Trygve Braatøy i Pasienten og lægen. Cappelen, 1952: § En har .. erkjent at det ikke er noen motsetning mellom tekniske, anatomisk-‐fysiologiske detaljer og helhetsbetraktninger uttrykt i psykologiske vendinger. § En har kanskje også fått en anelse om at den som samtidig kan se og påvirke detalj og helhet, har størst sjanse til å lykkes. P. Brodal 2015 22
© Copyright 2024