Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd
Per Brodal
Institutt for medisinske basalfag
Universitetet i Oslo
Kurs Allmennpraktikere Hurtigruta september 2015
Hemmeligheten er å For eksempel venter Problemer virker ofte dele opp problemene i de at jeg skal lese overveldende til å håndterlige biter. Hvis hele historiekapitlet. Du velger å Jeg spør begynne med..
du tar deg av dem, er Det ser umulig ut, så lese første meg selv: jeg deler opp avsnitt?
”gidder det hele gjort før du problemet.
jeg?”
vet ordet av det
Tommy og tiger’n
P. Brodal 2015
2
Hjernens ”maskineri”:
Utbredte nevrale nettverk
P. Brodal 2015
3
Hvordan hjernen arbeider: Utbredte, nevrale nettverk
Raichle M E J. Neurosci. 2009;29:12729-‐12734
Oppmerksomhet
Kroppsrepresentasjon
Emosjoner
Kontroll av målrettede bevegelser
Smerte
Hukommelse
P. Brodal 2015
Synkronisert, oscillerende elektrisk aktivitet
4
Tre grunnleggende (core) nettverk
Utførelsesnettverk –
«Central Executive Network; executive
functions»
Viktighetsnettverk –
«Salience network»
Standardnettverk –
«Default mode network; resting state network..»
Aktivt i våken rolig tilstand. Integrert system for ulike aspekter av selv-‐refererende mentale prosesser P. Brodal 2015
5
Hva skal til for at nerveceller ”lærer”?
Presis informasjon
(hva, hvor, når)
Transmittere:
Glutamat, GABA
Modulerende synaptisk påvirkning
(motivasjon, oppmerksomhet)
Transmittere:
Noradrenalin, acetylkolin, dopamin, serotonin
6
P. Brodal 2 015
Skifte mellom oppmerksomhetstilstander
Orbitofrontal korteks –
EVALUERING: hvor viktig er det jeg holder på med?
Locus coeruleus (LC) NORADRENALIN
Gyrus cinguli –
MONITORERING:
Hvordan går det, får jeg det til?
PONS
To aktivitetstilstander:
Skurer: FOKUSERT OPPMERKSOMHET
Jevn: SØKENDE
P. Brodal 2015
7
Alle de tre hovednettverkene er aktive
ved emosjoner…
Meta-‐analyse av studier av aktivering (fMR) ved ulike emosjoner
Lindquist & Barrett Trends Cogn. Sci. 16, 2012
P. Brodal 2015
”.. fail to demonstrate a consistent and specific relationship between activation in any one region of brain tissue and any one emotional faculty.”
8
Kan tanker og følelser skilles?
Antonio Damasio (University of Iowa):
§ ..det bisarre skillet mellom tanke og følelse (kognisjon og emosjon), som om man på en eller annen måte kunne ha tanker uten følelser, og et sinn uten affekt
§ ..skillet mellom emosjon og kognisjon fikk sitt anatomiske motstykke i dualismen mellom det limbiske system og hjernebarken
P. Brodal 2015
9
Mentale funksjoner:
fra hvor til hvordan
§ Lindqvist & Barrett: Trends Cogn. Sci. 16:533, 2012
§ …et kvalitativt skifte i teoretisering, fra å danne hypoteser om ’hvor’ ulike typer av mentale tilstander ’lever’ i hjernen..
§ til å spørre om ’hvordan’ nettverk av hjerneområder bidrar til å konstruere de mangeartede mentale tilstandene som utgjør menneskers mentale liv. P. Brodal 2015
10
Om selvregulering
P. Brodal 2015
11
Evne til selvregulering avhenger av:
§ Standarder for tanker, følelser og atferd
§ Motivasjon (til å redusere gapet mellom standarder og virkelig tilstand)
§ Kapasitet til å oppnå samsvar (eksekutivfunksjoner)
Selvkontroll og
selvregulering
P. Brodal 2015
Mashmallow-‐
forsøk og tillit
12
Om motivasjon
Du kan ikke motivere andre, bare hjelpe dem til å finne frem til sin egen motivasjon
P. Brodal 2015
13
Vi er målrettede skapninger…
Miller (Nat.Rev.Neurosci. 2000)
§ For at noe skal utgjøre et mål, må det være forbundet med forventet høy belønningsverdi og lav risiko. Det er ikke den «objektive sannheten» om belønning og risiko som gjelder, men personens oppfatning
P. Brodal 2015
14
Finne frem til andres motivasjon..
Faye Chua et al. Nature Neurosci. 2011 Røykeslutt:
§ Større suksess med individualisert opplegg enn med g enerelt (”one size fits
all”)
§ Suksess assosiert med høyere aktivering i hjernens ”Introspeksjonsnettverk”..
Har dette noe med meg å gjøre?
P. Brodal 2015
”The engagement of self-‐related processing could allow for deeper processing and more efficient integration of the newly-‐formulated health-‐change goals into one’s learning, self-‐
schema and action plans” 15
Finne frem til andres motivasjon
§ Participant Perspectives on the Benefits of an Older Adult Exercise Program Health Edu Behav 2015
§ Enhance Fitness (EF), an evidence-‐based group physical activity program for older adults
§ Participants valued the practical application of class exercises to daily activities that support independent living, such as lifting objects and completing household chores
§ Understanding participants’ motivations and valued benefits can improve EF dissemination
P. Brodal 2015
16
Kontroll og valgmuligheter: ”we are
born to choose”
Leotti et al. 2010 Born to choose: the origins and value of the need for control (Trends Cogn. Sci. 14:457)
§ Troen på egen evne til å kontrollere omgivelsene og frembringe ønskede resultater er avgjørende for et individs trivsel
§ Hvis vi ikke tror vi er i stand til å frembringe ønskede resultater, ville det være svært lite som oppmuntret til å ta selv den minste utfordring
§ Opplevelse av kontroll øker antagelig overlevelse…
P. Brodal 2 015
17
Forventning om kontroll (mestring)
Salomons et al. J. Neurosci. 2004
• Oppfattet
kontrollerbarhet av forventet smerte påvirker både smerteopplevelse og aktivering av det kortikale ”smertenettverket”
P. Brodal 2015
Ukontrollerbar
18
Når motivasjonen forsvinner…
§ Innsatsen for stor i forhold til utsikten til belønning?
§ Mistet troen på at innsatsen fører til målet?
§ Mental tretthet – resultat av en negativ vurdering av kost/nytte ved å fortsette en aktivitet?
P. Brodal 2015
19
Lært hjelpeløshet
§ Stressmodell som utløser hjelpeløshet •
rotter utsettes for ubehagelige stimuli som verken kan forutses eller unngås
§ Mangel på kontroll er avgjørende, ikke selve stimulus
§ Endring av reseptorer og transmittere i flere deler av hjernen; blant annet slike som er viktige for plastisitet og læring (locus coeruleus, rafekjernene, hippocampus…) Hvor mange mennesker lærer hjelpeløshet i møter med skolen og helsevesenet?
P. Brodal 2015
20
Til slutt
P. Brodal 2 015
21
Detalj og helhet…
Trygve Braatøy i Pasienten og lægen. Cappelen, 1952: § En har .. erkjent at det ikke er noen motsetning
mellom tekniske, anatomisk-‐fysiologiske detaljer og helhetsbetraktninger uttrykt i psykologiske vendinger. § En har kanskje også fått en anelse om at den som samtidig kan se og påvirke detalj og helhet, har størst sjanse til å lykkes.
P. Brodal 2015
22