Akershusstatistikk 1/2015 - Personer med innvandrerbakgrunn i

AKERSHUSSTATISTIKK
1/2015
PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I
AKERSHUS
Akershus fylke
o Oslo Lufthavn - Gardermoen
Hedmark
Europaveger
Riksveger
Jernbane
Asker og Bærum
Hurdal
Eidsvoll
Oppland
Follo
Nedre Romerike
Øvre Romerike
Nannestad
o
Ullensaker
Nittedal Gjerdrum
Buskerud
Nes
Skedsmo Sørum
Bærum
Oslo
Lørenskog
Fet
Rælingen
Asker
Aurskog-Høland
Nesodden
Oppegård
Frogn
Ås
Enebakk
Ski
Vestfold
Vestby
Østfold
Forord
Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten
Forord
er drevet av innflytting til fylket av personer med innvandrerbakgrunn, både gjennom
tilflytting direkte fra utlandet (innvandring), og gjennom innenlands tilflytting.
Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten
Ierdette
temaheftet
i serien
Akershusstatistikk
ser vi
nærmere på den delen
av gjennom
drevet
av innflytting
til fylket
av personer med
innvandrerbakgrunn,
både
befolkningen
i Akershus
som selv
har innvandret
til Norge,
eller som tilflytting.
har to foreldre
tilflytting
direkte
fra utlandet
(innvandring),
og gjennom
innenlands
som har innvandret til Norge.
I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk ser vi nærmere på den delen av
Mye av informasjonen
i dette
heftet
erinnvandret
hentet fra åpne
kildereller
somsom
Statistisk
befolkningen
i Akershus
som selv
har
til Norge,
har to foreldre
sentralbyrå
(SSB),
Integrerings
og
mangfoldsdirektoratet
(IMDi)
og
som har innvandret til Norge.
Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen områder har vi sett behov for
Mye
av informasjonen
dette
heftet
ergjelder
hentet regional
fra åpne statistikk
kilder somknyttet
Statistisk
spesialbestilt
statistikk ifra
SSB.
Dette
til botid,
sentralbyrå
(SSB),
Integrerings
og
mangfoldsdirektoratet
(IMDi)
og
inntekt, lavinntekt, utdanningsnivå, videregående opplæring og innenlands flytting.
Utlendingsdirektoratet
(UDI),
på noen områder
har vi sett behov
for
Vi har også bestilt statistikk
påmen
landbakgrunn
på kommunenivå
fra SSB.
spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk knyttet til botid,
Hensikten
med dette
heftet er å bidravideregående
til økt kunnskap
om personer
med
inntekt,
lavinntekt,
utdanningsnivå,
opplæring
og innenlands
flytting.
innvandrerbakgrunn.
Samtidig
er det vanskelig
si noe kort og fra
generalisert
om en så
Vi
har også bestilt statistikk
på landbakgrunn
pååkommunenivå
SSB.
sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet forsøker vi derfor å presentere
Hensikten
dette heftet
er åsom
bidra
økt kunnskap
omtrekk
personer
med
mangfoldetmed
i gruppen
samtidig
vitil
peker
på generelle
der det
er mulig.
innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig å si noe kort og generalisert om en så
Vi tar gjerne befolkningsgruppe.
i mot tilbakemeldinger,
forslag
tilforsøker
forbedringer
og ønsker
om andre
sammensatt
I dette
heftet
vi derfor
å presentere
temahefter
Innspillsom
kan vi
sendes
mangfoldet ii fremtiden.
gruppen samtidig
pekertil
på[email protected]
generelle trekk der det er mulig.
Heftet
er tilgjengelig
for nedlasting påforslag
www.akershus.no/ansvarsomrader/statistikkVi
tar gjerne
i mot tilbakemeldinger,
til forbedringer og ønsker om andre
og-kart/om-statistikktjenesten/statistikkhefter/.
Vi viser også til Akershus
temahefter i fremtiden. Innspill kan sendes til [email protected]
fylkeskommunes styringsdokument for mangfold 2014-2017 som er relatert til dette
Heftet All
er tilgjengelig
forstatistikk
nedlasting
www.akershus.no/ansvarsomrader/statistikkemne.
spesialbestilt
frapå
SSB
er også tilgjengelig i
og-kart/om-statistikktjenesten/statistikkhefter/.
Vi viser også til Akershus
http://statistikk.akershus-fk.no
fylkeskommunes styringsdokument for mangfold 2014-2017 som er relatert til dette
emne. All spesialbestilt statistikk fra SSB er også tilgjengelig i
http://statistikk.akershus-fk.no
Oslo, 09. januar 2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Oslo,
09. januar 2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
1
2
Innholdsfortegnelse
1.
Innledning
5
2.
Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner
9
3.
Asylsøkere
13
4.
Bosetting og integrering av flyktninger
15
5.
Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus
19
6.
Utdanning
27
7.
Deltagelse i arbeidslivet
35
8.
Inntektskilder og økonomisk velferd
43
9.
Valg og politisk representasjon
49
10.
Innenlands flytting
55
11.
Framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn
59
12.
Holdninger til innvandring og innvandrere
61
Kilder
66
Vedlegg - 10 største bakgrunnsland per kommune
67
3
4
1. Innledning
Innhold i heftet
I dette heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til bosatte personer med
innvandrerbakgrunn. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på
korttidsopphold i forbindelse med arbeid.
Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt
innvandringsgrunner, asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger.
Deretter ser vi på bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Akershus:
-
botid
landbakgrunn
kjønns- og alderssammensetning
utdanningsløp og utdanningsnivå
sysselsetting
inntektskilder og økonomisk velferd
valgdeltagelse og politisk representasjon
innenlands flytting.
Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med
innvandrerbakgrunn i Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og
innvandrere.
Der det er mulig presenteres statistikk på kommunenivå, delregionnivå eller
fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk tilgjengelig.
De fleste tabeller er fargelagt for å gjøre det enklere for leseren å finne høye/lave
verdier og se eventuelle mønster i tabellene. Fargeleggingen er tilpasset innholdet i
hver enkelt tabell.
Personer med innvandrerbakgrunn er en sammensatt gruppe
Bak begrepet «personer med innvandrerbakgrunn» ligger to hovedgrupper:
-
personer som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og
personer som har foreldre som innvandret til Norge (norskfødt med to
innvandrerforeldre).
Gruppen «innvandrere» er klart størst av disse. I mange sammenhenger er det nyttig
å skille mellom disse to gruppene, og det gjør vi også i noen grad i dette heftet.
Enkelte statistikker dekker også kun innvandrere. Som regel omtaler vi likevel disse
to gruppene samlet. I stedet for å skille mellom innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre har vi mange steder valgt å skille mellom personer med
innvandrerbakgrunn etter landbakgrunn.
Uansett hvilken inndeling vi bruker er det viktig å huske at mangfoldet blant
personer med innvandrerbakgrunn er stort.
5
Sosioøkonomiske indikatorer er sentrale
For befolkningen for øvrig ser man at sosioøkonomiske indikatorer (utdanning,
inntekt og tilknytning til arbeidsmarkedet) henger sammen med andre indikatorer.
Barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status gjør det bedre på skolen, har høyere
valgdeltagelse og lavere risiko for å motta økonomisk sosialhjelp – for å nevne noen
eksempler. Dette vil også gjelde for personer med innvandrerbakgrunn. Når personer
med innvandrerbakgrunn skårer dårligere på en indikator trenger ikke gruppens
innvandrerstatus i seg selv å være forklaringen. Det kan like gjerne henge sammen
med at gruppen generelt sett har lavere sosioøkonomisk status enn resten av
befolkningen. Begreper som «innvandrere» skjuler et stort mangfold og
innvandrerstatus alene vil derfor ha begrenset forklaringskraft.
Sentrale begreper
Personer med utenlandsk bakgrunn
En rekke grupper med utenlandsk bakgrunn oppholder seg til enhver tid i Norge uten
at de omfattes av begrep som «innvandrer» eller «personer med
innvandrerbakgrunn». Blant disse er:
-
Asylsøkere som venter på svar på asylsøknaden.
Asylsøkere med avslag på søknaden men som fortsatt oppholder seg her.
Personer som er i Norge på kortere opphold (mindre enn seks måneder). Dette
er særlig aktuelt for personer fra innen EU/EØS, men også personer fra andre
land kan havne i denne kategorien ved kortere arbeidsopphold i Norge.
Personer som arbeider i Norge, men som ikke bor her fast (pendlere).
Turister og andre besøkende.
Asylsøkere
Asylsøker er en person som på egenhånd har oppsøkt landet og bedt om beskyttelse.
Asylsøkere inngår ikke i folketallet før de har fått oppholdstillatelse og omfattes
derfor ikke av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Retten til å søke asyl
er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14 og Norge er forpliktet til å gi
opphold til asylsøkere som har et reelt beskyttelsesbehov.
Personer med innvandrerbakgrunn
Denne kategorien omfatter innvandrere samt norskfødte med to innvandrerforeldre:
-
-
«Innvandrer» er en person som er født i utlandet som har innvandret til
Norge. Det er også en forutsetning at personen har to foreldre som er født i
utlandet. Utenlandsadopterte inngår ikke i innvandrerbegrepet da det er
adopsjonsforeldrenes fødested og ikke biologiske foreldres fødested som
regnes med.
«Norskfødt med to innvandrerforeldre» er personer som selv er født i Norge,
men hvor begge foreldrene er født i utlandet og har innvandret til Norge.
Begrepet dekker kun personer som er bosatt i Norge.
Bosatte
Personer som kommer fra land utenfor Norden vil bli regnet som bosatt når de har
gyldig oppholdstillatelse og oppholdet varer i minst seks måneder (eller er planlagt å
vare så lenge), selv om oppholdet for øvrig er midlertidig. Tilsvarende seks-måneders
6
regel gjelder for flytting fra Norge til et land utenfor Norden. Når det gjelder personer
som kommer fra andre nordiske land samt flytting til et annet nordisk land gjelder
ikke alltid denne seks-måneders regelen.
Det er kun bosatte personer som omfattes av begrepet «personer med
innvandrerbakgrunn».
Flyktning
Personer som har kommet til Norge og fått oppholdstillatelse grunnet flukt. Den
største andelen flyktninger kommer som asylsøkere, men Norge mottar også en liten
gruppe overføringsflyktninger/kvoteflyktninger.
-
Overføringsflyktninger/kvoteflyktninger får oppholdstillatelse ved ankomst og
kommer til Norge gjennom organisert uttak. Stortinget bestemmer hvert år
hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta i mot i Norge.
En asylsøker som får oppholdstillatelse er ikke lenger asylsøker, men
innvandrer med fluktbakgrunn – eller flyktning. Norge er gjennom
menneskerettighetserklæringen forpliktet til å ta imot asylsøknader og gi
opphold til asylsøkere dersom de har et reelt beskyttelsesbehov.
Innvandringsgrunn
Siden 1989 har norske myndigheter registrert innvandringsgrunn for alle ikkenordiske statsborgere, uavhengig av om personene trenger å søke om opphold i
Norge eller ikke. Innvandringsgrunner deles inn i fire hovedtyper, arbeid, flukt,
familie og utdanning.
Arbeidsinnvandring
Innvandring hvor arbeid er oppgitt som innvandringsgrunn. Personer fra andre
nordiske land kan fritt flytte til Norge ved kun å melde flytting til folkeregisteret.
Personer fra andre land i EU/EØS har også rett til å arbeide, bo og studere i Norge.
Forutsetningene er blant annet at man registrerer seg innen tre måneder, og har
midler til å forsørge seg selv mens man er i Norge. Etter fem år kan man få varig
oppholdsrett. Personer fra resten av verden må normalt sett ha tilbud om en jobb i
Norge før de kan søke om oppholdstillatelse grunnet arbeid.
Familieinnvandring
Når vi i dette heftet snakker om familieinnvandring mener vi all innvandring som
skjer på grunn av familierelasjoner til personer som er bosatt i Norge. Personer fra
EU/EØS som bor og arbeider i Norge kan hente familien sin til landet uten å søke om
dette (men personene har registreringsplikt). Utenlandske statsborgere fra andre
deler av verden kan kun flytte til Norge etter søknad om familiegjenforening. De siste
årene har over halvparten av familieinnvandringen kommet fra andre land i Europa
og er derfor ikke regulert av norske myndigheter.
Flukt som innvandringsgrunn
Flukt som innvandringsgrunn gjelder kun personer med status som flyktning (se
over).
Utdanning som innvandringsgrunn
For å kunne innvandre til Norge med utdanning som innvandringsgrunn må
personene ha fått tildelt studieplass og kunne dokumentere at de har midler til
livsopphold. Utenlandske statsborgere kan i visse tilfeller motta støtte fra Statens
lånekasse for utdanning. I tillegg fastsetter Kunnskapsdepartementet en kvote for
7
studenter fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia
som får studieopphold og studiefinansiering. Det forutsettes at disse studentene
planlegger å reise tilbake til hjemlandet etter endt utdanning.
Landbakgrunn/landgruppe
For personer som selv er født i utlandet er det (med noen få unntak) eget fødeland
som bestemmer landbakgrunn/landgruppe. For personer som er født i Norge er det
foreldrenes fødeland (morens fødeland der mor og far ikke er født i samme land).
EU/EØS etc.
I en del tabeller er EU/EØS etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter
land i EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.
Afrika, Asia etc.
I en del tabeller er Afrika, Asia etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen
omfatter land i Afrika, Asia, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa
unntatt EU/EØS.
Flytting
Når vi snakker om flytting på kommunenivå vil flytting enten være mellom to norske
kommuner (innenlands flytting) eller mellom en norsk kommune og utlandet
(innvandring/utvandring). Flytting på fylkesnivå/delregionsnivå er flytting mellom
en kommune som ligger i fylket/delregionen og en kommune som ligger i et annet
fylke/delregion (innenlands flytting), eller mellom en kommune som ligger i
fylket/delregionen og utlandet (innvandring/utvandring).
8
2. Innvandring, utvandring og
innvandringsgrunner
Innvandring, utvandring og nettoinnvandring
Både innvandring til og utvandring fra Norge har variert over tid. I dag kommer flest
innvandrere fra Polen, Sverige, Litauen og Danmark, mens personer fra USA var
blant de største innvandrergruppene tidlig på 1970-tallet. Tallene for utvandring har
vært mer stabile, med unntak av utvandring til Sverige. Antall personer som
innvandrer til Norge minus personer som utvandrer gir tall for nettoinnvandringen.
Figur 1 viser nettoinnvandring fra utvalgte land i perioden 1967 til 2013. Det var sterk
vekst i nettoinnvandringen fra Polen fra 2003 og Litauen fra 2006.
Figur 1: Nettoinnvandring til Norge 1967 – 2013, utvalgte land
Kilde: SSB, tabell 07822
Det er særlig innvandring fra og utvandring til Sverige som har variert over tid. Dette
kan forklares med at arbeidsmarkedet mellom Norge og Sverige er mer sammenvevd
enn mellom andre land, og økonomiske konjunkturer har truffet Norge og Sverige på
ulike tidspunkt. Norge hadde på slutten av 80-tallet både høy arbeidsledighet og
boligkrakk, noe som sammenfaller med en rekordhøy utvandring til Sverige. En
tilsvarende konjunkturnedgang kom først på begynnelsen av 90-tallet i Sverige.
Nettoinnvandringen fra Sverige varierer mye fra år til år og enkelte år har det vært
flere som flytter til Sverige fra Norge enn motsatt vei.
9
Arbeid har vært vanligste innvandringsgrunn de siste årene.
Figur 2 viser ikke-nordiske innvandrere bosatt i Norge per 1.januar 2013 etter
innvandringsgrunn og innvandringsår.
Figur 2: Innvandrere fra ikke-nordiske land bosatt i Norge 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og
innvandringsår. Nasjonale tall
Kilde: SSB, tabell 07113
Det har vært en kraftig vekst i arbeid som innvandringsgrunn etter utvidelsen av EU i
2003. Familie var vanligste innvandringsgrunn de fleste år frem til 2006, men er nå
den nest vanligste årsaken til innvandring. Denne kategorien omfatter
familiegjenforening etter søknad i tillegg til annen innvandring som har
familiegjenforening som formål. De siste årene har over 50 prosent av innvandrere
med familie som innvandringsgrunn kommet fra land i Europa, omtrent 25 prosent
har kommet fra Asia, mens litt over 10 prosent har kommet fra Afrika. Økningen i
innvandringen til Norge de siste årene er i all hovedsak knyttet til arbeids- og
familieinnvandring fra Europa. Det har vært liten endring i flukt som
innvandringsgrunn over tid, mens utdanning har hatt en stabil men svak vekst.
Akershus har høyere andel arbeidsinnvandrere enn landsgjennomsnittet
Tabell 3 viser fordelingen av innvandringsgrunner blant bosatte innvandrere per
1.januar 2012. Tallene omfatter kun ikke-nordiske statsborgere som innvandret i
1990 eller senere. Andelen arbeidsinnvandrere er noe høyere i Akershus enn
landsgjennomsnittet, og klart høyere enn i Oslo. Andelen flyktninger i Akershus er
lavere enn landsgjennomsnittet, og også lavere enn i Oslo.
Gjerdrum utpeker seg som en kommune med høy andel arbeidsinnvandrere og lav
andel familieinnvandrere og flyktninger, mens Ås har høy andel innvandrere med
utdanning som innvandringsgrunn. Rælingen har høyest andel innvandrere med
familie som innvandringsgrunn, mens Ski og Skedsmo har høyest andel flyktninger.
10
Tabell 1: Innvandrere fra ikke-nordiske land som innvandret i 1990 eller senere, bosatt per 1.januar
2012, etter innvandringsgrunn (andeler)
Arbeid
Familie
Flukt
Utdanning
Bærum
35,5
35,6
19,4
8,4
Asker
35,6
37,8
19,3
6,2
Asker og Bærum
35,5
36,3
19,4
7,7
Vestby
26,9
41,0
25,9
5,2
Ski
25,3
41,2
28,4
4,2
Ås
26,5
32,9
14,2
25,2
Frogn
33,0
41,6
18,0
6,0
Nesodden
31,7
40,5
18,0
8,8
Oppegård
26,1
41,2
26,3
5,8
Enebakk
37,2
40,9
16,8
3,3
Follo
28,2
39,4
21,8
9,6
Aurskog-Høland
46,7
41,7
9,3
1,2
Sørum
43,2
38,3
13,1
4,3
Fet
44,5
35,6
15,5
3,5
Rælingen
24,6
47,7
22,8
4,3
Lørenskog
28,2
42,2
24,5
4,1
Skedsmo
25,9
42,7
27,1
3,2
Nittedal
40,6
40,6
12,4
5,6
Nedre Romerike
31,5
42,1
21,8
3,7
Gjerdrum
56,1
28,6
10,3
3,4
Ullensaker
30,7
43,4
21,6
3,3
Nes (Ak.)
33,7
39,9
22,1
3,0
Eidsvoll
35,2
45,6
14,2
3,9
Nannestad
41,7
40,4
12,4
3,7
Hurdal
31,6
42,7
10,3
13,7
Øvre Romerike
35,3
41,8
18,0
3,6
Akershus
32,8
39,5
20,4
6,2
Oslo
26,3
43,6
21,1
8,1
Norge
31,3
39,4
22,3
5,9
Kilde: IMDi.
Utdanningsgrunn «annet» og «uoppgitt» er utelatt i tabellen. Disse to kategoriene utgjør til sammen mellom 1,9 og 0,6 prosent i
kommunene i Akershus.
11
12
3. Asylsøkere
Asyl er et fristed for personer som har rett til internasjonal beskyttelse. Retten til å
søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14. Asylsøkere er
personer som uanmeldt kommer til et annet land og søker myndighetene om
beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i offentlig statistikk da de ikke blir formelt bosatt
i landet før asylsøknaden er innvilget. Når en asylsøker får innvilget
oppholdstillatelse er han/hun ikke lengre asylsøker, men flyktning.
Dublin-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein
og Norge som regulerer hvilket av disse landene som har ansvaret for å behandle
søknaden om beskyttelse. Dublin-forordningen sier at en asylsøker i hovedsak skal få
sin søknad behandlet i det landet innenfor EU/EØS han først søkte asyl. 20,7 prosent
av alle behandlede asylsøknader i Norge frem til november 2014 endte med at
asylsøkeren ble sendt tilbake til et annet land innen EU/EØS for å få sin søknad
behandlet der.
66,5 prosent av asylsøkerne får oppholdstillatelse
I følge FN søkte totalt 621 000 personer om asyl i 2013 og 500 000 av disse søkte asyl
i et europeisk land. Samme år søkte nær 12 000 personer asyl i Norge. Dette var en
økning fra 9 800 personer i 2012, men et godt stykke unna rekordåret 2009 da
17 200 personer søkte om asyl i Norge. Rundt 70 prosent av asylsøkerne er menn.
Tabell 2 viser antall beboere i mottak i Norge i november 2014, fordelt på
landbakgrunn (de ti største gruppene, 908 statsløse personer er holdt utenom). Den
største gruppen er fra Eritrea, fulgt av Somalia, Syria, Etiopia og Afghanistan.
Tabellen viser også at den største gruppen, når man ser på antall søknader mottatt
frem til og med november 2014, kommer fra Eritrea, fulgt av Syria.
Tabell 2: Antall beboere i mottak i november, 2014, antall mottatte og behandlede søknader januarnovember 2014 og andel realitetsbehandlede søknader som ble innvilget. Nasjonale tall
Innvilget opphold,
Antall beboerer Antall søknader Antall søknader andel av
på mottak i
mottat jan-nov behandlet jan- realitetsbehandlede
november 2014 2014
nov 2014
søknader
Eritrea
4 288
Somalia
1 785
Syria
1 664
Etiopia
Afghanistan
2216
2 814
95,7
773
884
65,3
1 821
1 297
98,5
1 071
329
258
75,0
886
500
535
64,7
72,8
Sudan
865
781
351
Irak
566
170
156
37,1
Iran
542
93
152
43,3
Russland
377
209
243
10,8
335
370
4,5
10 712
9 328
66,5
Nigeria
Alle
208
14 751
Kilde: UDI
13
66,5 prosent av realitetsbehandlede asylsøknader ble innvilget opphold i perioden
januar til november 2014. Med realitetsbehandlede søknader mener vi i denne
sammenhengen de søknadene som gjenstår når vi ser bort fra asylsøkere som blir
sendt ut etter Dublinregelverket, som blir sendt til andre trygge tredjeland eller har
trukket søknaden sin. Den høyeste andelen innvilgede asylsøknader blant de ti største
landgruppene finner vi blant personer med bakgrunn fra Syria og Eritrea. Lavest
andel med innvilget opphold finner vi blant personer fra Russland og Nigeria.
5 400 personer ventet på bostedskommune ved utgangen av 2013
Ved utgangen av 2013 bodde det 16 300 personer på asylmottak i Norge. Av disse
ventet 15 prosent på svar på søknad om oppholdstillatelse fra UDI. 13 prosent av
beboerne hadde fått avslag på søknaden, men hadde klaget på avslaget og ventet på at
klagen skulle behandles. 33 prosent av beboerne (5 400 personer) hadde fått
oppholdstillatelse og ventet på å bli bosatt i en kommune. Den største gruppen
beboere på asylmottak hadde fått endelig avslag på søknaden og hadde derfor plikt til
å reise ut av Norge. Dette gjaldt 35 prosent av beboerne ved utgangen av 2013 (5 700
personer). Av de som ventet på svar på søknaden om oppholdstillatelse, hadde 84
prosent ventet mindre enn et halvt år (UDI, årsrapport 2013).
Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting var ved utgangen av november 2014
8,1 måneder (IMDIs månedsrapport for november 2014).
Asylmottak i Akershus
I november 2014 bodde 14 751 personer på asylmottak i Norge. 576 av disse bodde på
asylmottak i Akershus (UDI).
Det er i prinsippet valgfritt å bo på asylmottak. Hvis asylsøkeren ikke ønsker å bo på
mottak vil imidlertid han/hun ikke motta noe annet botilbud eller økonomiske ytelser
fra det offentlige mens søknaden er til behandling.
Tabell 3: Asylmottak i Akershus, type mottak, antall plasser og antall beboere i september 2014
Bjørnebekk statlige
mottak
Dikemark statlige
mottak for asylsøkere
Hvalstad avlastningstransitt
Skedsmo statlige
mottak
Antall beboere
i november
Maksimalt
2014
antall plasser
Kommune
Type mottak
Ås
Ordinært mottak
177
200
Asker
126
150
Asker
Ordinært mottak
Transittmottak for enslige
mindreåringe
99
110
Skedsmo
Ordinært mottak
174
182
576
642
Totalt
Kilde: UDI
14
4. Bosetting og integrering av flyktninger
Flyktninger er personer som har kommet til landet og fått opphold på grunn av flukt.
Den største gruppen flyktninger kom som asylsøkere, men Norge tar også imot
overføringsflyktninger/kvoteflyktninger gjennom FN-systemet hvert år.
Bosetting av flyktninger i Akershus
Når en flyktning har fått opphold i Norge skal vedkommende bosettes i en kommune.
IMDi anmoder kommunene om å bosette et gitt antall flyktninger hvert år, men
kommunene står fritt til å vedta hvor mange de ønsker å bosette. Det gis statlige
tilskudd for å dekke kommunale utgifter som følger av bosettingen av flyktninger.
Beregningsutvalget for kommunale utgifter til bosetting mv, fant i 2012 at
kommunenes utgifter var høyere enn tilskuddene fra staten (IMDi).
Målet om rask bosetting innebærer at flyktninger skal bosettes i en kommune innen
seks måneder etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse. For enslige mindreårige
er målsettingen innen tre måneder. Månedsrapporten for bosetting for september
2014 viser at så langt i 2014 ble 49 prosent bosatt innen seks måneder og 79 prosent
innen ett år etter vedtaket. Blant mindreårige asylsøkere ble 68 prosent bosatt innen
tre måneder og innen ett år var alle bosatt i en kommune. Selv om ventetiden for
flertallet ikke er så lang, er det fortsatt 21 prosent som venter lengre enn et år på å få
tildelt en bostedskommune (UDI, årsrapport 2013).
Tabell 4 viser tall for bosetting av flyktninger i Akershus. I perioden 2006 – 2013 ble
3 379 flyktninger bosatt i en kommune i Akershus. Oslo og Akershus hadde færre
bosatte flyktninger per 1000 innbygger enn landsgjennomsnittet. Vedtak om antall
bosatte flyktninger i Akershus utgjorde 71,4 prosent av anmodet antall bosettinger i
2013. Dette er lavere enn i Oslo (91,8 prosent), men høyere enn landsgjennomsnittet
(66,5 prosent).
Bærum, Ås, Nesodden, Oppegård, Sørum, Nittedal og Nes vedtok i 2013 å bosette like
mange som de var anmodet om, mens Enebakk kun vedtok å bosette 33,3 prosent av
anmodet antall. Rælingen, Ski, Hurdal og Lørenskog vedtok alle å bosette mindre enn
halvparten av det de ble anmodet om. Ås, Frogn, Nittedal og Skedsmo bosatte til
slutt flere enn de ble anmodet om i 2013, mens ingen ble bosatt i Hurdal.
Flest bosatte i perioden 2006 til 2013 per 1000 innbygger hadde Skedsmo (8,1).
Oppegård (7,9), Ski (7,7) og Nes (7,3). Færrest bosatte per 1000 innbygger hadde
Ullensaker (2,7), Gjerdrum (3,2) og Enebakk (3,2). Alle kommuner i Akershus
bosatte færre flyktninger enn landsgjennomsnittet (8,3).
15
Tabell 4: Bosetting av flyktninger i 2013 og i perioden 2006 – 2013
Anmodning
om å bosette
flyktninger
2013, antall
Bærum
Vedtak om
å bosette
flyktninger
2013, antall
Bosatte i
2013
per tusen
innbyggere
1.1.2013
Faktisk
bosetting i
2013, antall
Bosatt per
1000
innbygger
(1.1.2013)
2006-2013
Faktisk
Vedtak vs.
bosatte vs
anmodning i anmodning i Bosatt
prosent 2013 prosent 2013 2006-2013
135
135
91
0,8
100,0
67,4
662
5,7
Asker
70
50
46
0,8
71,4
65,7
399
6,9
Vestby
30
15
17
1,1
50,0
56,7
102
6,5
Ski
50
20
39
1,3
40,0
78,0
226
7,7
Ås
15
15
22
1,3
100,0
146,7
117
6,7
Frogn
15
10
19
1,2
66,7
126,7
102
6,6
Nesodden
20
20
18
1,0
100,0
90,0
122
6,8
Oppegård
35
35
26
1,0
100,0
74,3
206
7,9
Enebakk
15
5
4
0,4
33,3
26,7
34
3,2
Aurskog-Høland
20
10
12
0,8
50,0
60,0
68
4,5
Sørum
15
15
14
0,9
100,0
93,3
81
5,0
Fet
15
10
9
0,8
66,7
60,0
41
3,8
Rælingen
26
10
13
0,8
38,5
50,0
110
6,7
Lørenskog
50
22
20
0,6
44,0
40,0
214
6,2
Skedsmo
70
60
76
1,5
85,7
108,6
410
8,1
Nittedal
15
15
19
0,9
100,0
126,7
88
4,0
Gjerdrum
15
10
5
0,8
66,7
33,3
20
3,2
Ullensaker
20
15
11
0,3
75,0
55,0
85
2,7
Nes
20
20
17
0,9
100,0
85,0
144
7,3
Eidsvoll
20
15
19
0,9
75,0
95,0
82
3,7
Nannestad
15
10
10
0,9
66,7
66,7
53
4,6
Hurdal
10
4
0
0,0
40,0
0,0
13
4,8
Akershus
696
521
507
0,9
71,4
73,0
3 379
5,6
Oslo
490
450
444
0,7
91,8
90,6
3 144
5,0
9 909
6 589
6 460
1,3
66,5
65,2
41 843
8,3
Norge
Kilde: IMDi.
Introduksjonsprogrammet
Når kommunen har gjort vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet
til å gi tilbud om et introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet skal styrke
nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres
økonomiske selvstendighet. Flyktninger, og personer som har fått innvilget
familiegjenforening med en flyktning har både rett og plikt til deltakelse i
introduksjonsprogrammet. Programmet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk,
innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede vedkommende på deltakelse i yrkeslivet.
Programmet er helårlig og på full tid, med varigheten på inntil to år (kan forlenges til
tre år ved særlige grunner). Personer som deltar i introduksjonsprogrammet mottar
introduksjonsstønad.
Norske kommuner har mulighet til å velge ulike former for organisering av
introduksjonsprogrammet for flyktninger. I Akershus har halvparten av kommunene
i 2014 valgt å legge ansvaret for introduksjonsprogrammet i NAV, mens den andre
halvparten av kommunene har lagt introduksjonsprogrammet utenfor NAV (til et
kommunalt flyktningkontor eller til voksenopplæringen) (Hernes og Tronstad 2014)
16
1 131 personer deltok i introduksjonsprogram i Akershus i 2013
1 131 personer i Akershus deltok i introduksjonsprogrammet i 2013. 4,5 prosent av
disse (209 personer) avbrøt programmet på grunn av lønnet arbeid. 2,9 prosent (33
personer) avbrøt introduksjonsprogrammet på grunn av ordinær utdanning (SSB,
tabell 08437).
Tabell 5 viser hvor stor andel som deltar på ulike tiltak i introduksjonsprogrammet.
Det er mulig delta på flere av tiltakene samtidig slik av summen av andelene på de
ulike tiltakene overstiger 100.
Tabell 5: Deltakere i introduksjonsprogrammet etter ulike tiltak i ordningen (andel) i 2013
Norge
Menn
Akershus
Kvinner Menn
Kvinner
Norskopplæring med samfunnskunnskap
86,8
88,5
83,8
85,2
Språkpraksis
31,4
30,2
25,5
24,7
Godkjenning av utdanning
2,7
2,2
3,1
1,9
Arbeid offentlig
7,9
4,5
7,3
3,4
Arbeidspraksis
14,9
12,2
14,2
12,9
1,4
0,8
0,7
0,9
Kurs i regi av kommune/stat
26,8
25,9
12,2
13,6
Grunnskole
18,0
13,6
11,1
14,9
Yrkesprøving
Fag i videregående skole
Annet
Antall deltakere i alt
3,4
2,2
6,0
4,1
44,6
45,3
28,1
21,8
6 756
6 925
549
582
Kilde: SSB, tabell 08437, andelene er beregnet av Akershus fylkeskommune.
Tabellen viser at det er flest deltagere som får norskopplæring med
samfunnskunnskap og at andelen er litt høyere blant kvinner enn blant menn.
Språkpraksis er nest vanligste tiltak. Kurs i regi av kommune/stat er mye vanligere
tiltak i Norge samlet sett enn i Akershus, mens fag i videregående skole er mer vanlig
i Akershus. Kommunene står fritt til å lage tiltak de vurderer som nødvendig.
Kategorien «annet» inneholder derfor mange ulike tiltak med få deltagere. Andelen
med slike tiltak er mye lavere i Akershus enn i Norge samlet sett.
Resultater fra ordningen varierer fra kommune til kommune
Hensikten med introduksjonsordningen er å hjelpe flyktningene over i lønnet arbeid
eller ordinært utdanningsløp (utover grunnskole) og den nasjonale målsetningen er
en andel på minst 55 prosent. I 2013 gikk 47 prosent av deltagerne direkte over i
arbeid eller utdanning. I tillegg gikk 37 prosent over til andre kvalifiseringstiltak
gjennom NAV eller grunnskoleopplæring (IMDi).
I tabell 6 presenteres resultater for introduksjonsprogrammet for kommunene i
Akershus. Blant de 14 personene som avsluttet introduksjonsprogrammet i Rælingen
i 2013, gikk hele 86 prosent direkte over i utdanning eller arbeid. Rælingen har
gjennomgående hatt gode resultater av introduksjonsprogrammet. Vestby gjorde det
også godt i 2013 da 83 prosent gikk rett over i utdanning eller arbeid. I Asker og Nes
gikk 67 prosent direkte over i utdanning eller arbeid i 2013, men Nes har gjort det
bedre enn Asker de fleste år. I 2013 hadde Ski, Oppegård, Ås, Nesodden, AurskogHøland og Frogn et dårligere resultat enn den nasjonale målsetningen om 55 prosent
med direkte overgang til arbeid eller utdanning. De fleste av disse kommunene hadde
imidlertid veldig få deltagere i 2013 og er derfor sårbare for tilfeldig variasjon.
17
Tabell 6: Resultater for introduksjonsprogrammet 2010-2013
2013
Andel over i Antall
arbeid eller deltakere
utdanning
avsluttet
direkte etter eller
avsluttet
avbrutt
program
program
2012
Andel over i Antall
arbeid eller deltakere
utdanning
avsluttet
direkte etter eller
avsluttet
avbrutt
program
program
2011
Andel over i Antall
arbeid eller deltakere
utdanning
avsluttet
direkte etter eller
avsluttet
avbrutt
program
program
2010
Andel over i Antall
arbeid eller deltakere
utdanning
avsluttet
direkte etter eller
avsluttet
avbrutt
program
program
Rælingen
85,7
14
58,8
17
75,0
12
42,9
7
Vestby
83,3
12
0,0
6
0,0
5
57,1
7
Nes
66,7
18
76,9
13
80,0
5
66,7
6
Asker
66,7
30
68,3
41
65,4
26
66,7
18
Skedsmo
64,3
28
37,5
32
33,3
18
40,0
20
Lørenskog
62,5
24
50,0
16
40,0
10
33,3
9
Bærum
61,1
54
57,1
35
68,2
22
64,1
39
Ski
43,8
16
63,2
19
**
64,3
14
Oppegård
42,1
19
50,0
20
60,0
60,0
15
Ås
33,3
9
**
20,0
5
Nesodden
28,6
7
**
Aurskog Høland
25,0
8
14,3
Frogn
0,0
7
20,0
5
42,9
Sørum
**
33,3
9
83,3
6
**
Nannestad
**
33,3
6
**
**
Fet
**
33,3
6
*
*
Ullensaker
**
**
**
25,0
Hurdal
**
*
*
*
Nittedal
**
*
**
*
Enebakk
**
*
*
**
Eidsvoll
**
**
*
**
**
**
5
**
7
**
Gjerdrum
**
**
Kilde: IMDi.
* Ingen deltaker avsluttet program dette året
** Unntatt offentlighet pga. fire eller færre som avsluttet programmet
18
*
*
**
**
7
8
5. Personer med innvandrerbakgrunn
bosatt i Akershus
Personer med innvandrerbakgrunn er personer som er bosatt i Norge og som selv er
innvandrer eller er født i Norge av to innvandrerforeldre.
17 prosent av befolkningen i Akershus har innvandrerbakgrunn
Tabell 7: Andel og antall innvandrere, norskfødte med to innvandrerforeldre og alle personer med
innvandrerbakgrunn per 1.1.2014
Norskfødte
med to
innvandrerInnvandrere, foreldre,
andel av bef. andel av bef.
Alle
personer
Norskfødte
med
med to
innvandrerinnvandrerbakgrunn,
Innvandrere, foreldre,
andel av bef. antall
antall
Alle
personer
med
innvandrerbakgrunn,
antall
Bærum
15,8
2,9
18,7
18 768
3 402
22 170
Asker
15,2
2,7
17,9
8 845
1 590
10 435
Asker og Bærum
15,6
2,8
18,4
27 613
4 992
32 605
Vestby
11,9
2,2
14,1
1 902
345
2 247
Ski
12,4
3,0
15,4
3 671
888
4 559
Ås
16,5
2,9
19,4
2 957
520
3 477
9,3
1,4
10,6
1 450
215
1 665
Nesodden
11,4
1,4
12,8
2 088
260
2 348
Oppegård
11,2
2,3
13,5
2 937
611
3 548
Enebakk
10,8
2,1
12,9
1 146
224
1 370
Follo
12,0
2,3
14,3
16 151
3 063
19 214
9,2
1,2
10,4
1 419
187
1 606
Sørum
12,8
2,5
15,4
2 169
428
2 597
Fet
11,5
2,2
13,7
1 274
241
1 515
Rælingen
15,8
4,9
20,7
2 650
828
3 478
Lørenskog
17,6
6,2
23,8
6 106
2 138
8 244
Skedsmo
17,4
5,5
22,8
8 895
2 803
11 698
Nittedal
11,1
3,0
14,1
2 482
672
3 154
Nedre Romerike
14,8
4,3
19,2
24 995
7 297
32 292
Gjerdrum
11,4
1,4
12,8
716
90
806
Ullensaker
15,4
3,8
19,2
5 003
1 228
6 231
Frogn
Aurskog-Høland
Nes
9,1
1,2
10,4
1 844
249
2 093
Eidsvoll
10,0
2,0
12,0
2 262
453
2 715
Nannestad
13,2
2,2
15,4
1 546
253
1 799
7,6
0,5
8,1
205
14
219
Øvre Romerike
12,1
2,4
14,4
11 576
2 287
13 863
Akershus
14,0
3,1
17,0
80 336
17 639
97 975
Oslo
23,9
7,2
31,1
151 722
45 893
197 615
Norge
12,4
2,5
14,9
633 110
126 075
759 185
Hurdal
Kilde: SSB tabell 07108, 07110
19
Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus.
Innvandrere utgjør 14,0 prosent av befolkningen i Akershus og andelen varierer fra
7,6 prosent i Hurdal til 17,6 prosent i Skedsmo. Norskfødte med innvandrerforeldre
utgjør 3,1 prosent av befolkningen i fylket. Andelen varierer fra 0,5 prosent i Hurdal
til 6,2 prosent i Lørenskog.
Akershus har en mye lavere andel personer med innvandrerbakgrunn enn Oslo (31,1
prosent), og noe høyere andel enn Norge samlet sett (14,9 prosent).
SSB har sett nærmere på personer med innvandrerbakgrunn i 13 kommuner i Norge
og 7 bydeler i Oslo. Blant kommunene i Akershus så de på Asker, Bærum, Lørenskog
og Skedsmo og fant en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn i eller nær
sentrum enn ellers i kommunene (Høydahl, 2014).
Botid blant innvandrere
Tabell 8 viser innvandrere1 bosatt i Akershus 1.januar 2014 fordelt på verdensdeler og
botid. For de fleste verdensdeler er det høyest andel med botid over 10 år. Unntaket
er EU-land i Øst-Europa. Blant innvandrere fra Afrika er det omtrent like mange med
kort botid som med lang botid.
Tabell 8: Innvandrere etter botid og verdensdel per 1.1.2014. Akershus
Norden
minus
Norge
VestEuropa
minus
Norden
EU-land i ØstAsia med
ØstEuropa
Europa
minus EU Tyrkia
Afrika
NordAmerika Sør- og
og
MellomOseania Amerika Alle land
Botid 0-4 år
22,3
28,0
61,7
19,6
24,0
37,7
25,2
24,5
34,5
Botid 5-9 år
Botid 10 år
og over
12,3
20,0
27,7
22,0
16,8
22,0
13,4
19,2
20,1
65,5
52,0
10,7
58,3
59,1
40,3
61,4
56,3
45,4
Botid 0-4 år
2 423
2 274
12 556
1 167
6 019
2 352
406
527
27 724
Botid 5-9 år
Botid 10 år
og over
1 336
1 622
5 634
1 309
4 217
1 375
215
413
16 121
7 123
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk
4 221
2 174
3 467
14 795
2 512
989
1 210
36 491
Andeler
Antall
Det samme mønsteret finner vi igjen i alle delregioner i Akershus. Tabell 9 viser at
det generelt er en lavere andel med lang botid og høyere andel med kort botid på
Øvre Romerike enn i de andre delregionene.
Botid er ikke interessant for norskfødte med innvandrerforeldre da botid vil være lik personenes
alder.
1
20
Tabell 9: Personer med innvandrerbakgrunn etter botid og verdensdel per 1.1.2014. Delregioner i
Akershus
Norden
minus
Norge
VestEuropa
minus
Norden
EU-land i ØstØstEuropa
Asia med
Europa
minus EU Tyrkia
Afrika
NordAmerika Sør- og
og
MellomOseania Amerika Alle land
Botid 0-4 år
20,4
28,2
57,0
20,6
32,4
34,4
27,2
29,6
35,3
Botid 5-9 år
Asker og Botid 10 år
Bærum og over
12,4
17,2
32,3
22,2
17,7
20,0
11,3
20,4
20,9
67,3
54,6
10,7
57,2
49,9
45,5
61,5
50,1
43,8
Botid 0-4 år
18,6
26,8
58,3
17,5
28,1
41,5
23,3
22,1
33,1
Botid 5-9 år
Botid 10 år
og over
11,4
18,5
26,7
17,8
17,1
24,0
14,1
17,8
19,1
70,0
54,7
15,0
64,6
54,9
34,5
62,6
60,1
47,8
Botid 0-4 år
24,0
26,8
65,0
19,8
16,0
36,6
20,9
20,7
31,9
Botid 5-9 år
Botid 10 år
Nedre
Romerike og over
12,5
23,5
25,4
23,4
15,3
23,9
18,2
17,7
19,4
63,5
49,7
9,6
56,8
68,7
39,4
60,9
61,6
48,7
Botid 0-4 år
29,8
32,7
67,6
20,1
23,7
42,0
26,1
22,7
40,2
Botid 5-9 år
13,2
Botid 10 år
Øvre
57,0
Romerike og over
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
26,0
23,9
25,0
19,4
18,6
15,2
21,0
20,9
41,2
8,5
54,9
56,9
39,4
58,7
56,3
38,8
Follo
Polakker er største landgruppe i Akershus
Personer med bakgrunn fra Polen, Sverige og Pakistan var de tre største
landgruppene i Akershus per 1. januar 2014. Det var de samme tre gruppene som var
størst i 2013.
Tabell 10: Største bakgrunnsland per 1.1.2014. Akershus
Bakgrunnsland
Antall bosatte per 1.1.2014
Polen
Sverige
Pakistan
Litauen
Iran
Vietnam
Danmark
Irak
Tyskland
Filippinene
12901
6141
6138
4280
4003
3773
3555
3480
3083
3038
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
I vedleggene sist i dette heftet er det tabeller som viser de største landgruppene i hver
kommune i Akershus. Fullstendig oversikt over landgrupper i kommunene i fylket
finnes i vår tabellbank
21
Tabell 11: Bakgrunnsland med størst vekst i antall bosatte 2013-2014. Akershus
Bakgrunnsland
Vekst 2013-2014, antall
Polen
Litauen
Pakistan
Filippinene
Romania
Russland
Eritrea
India
Iran
Somalia
Vekst 2013-2014, prosent
1316
522
354
289
255
232
226
210
210
188
11,4
13,9
6,1
10,5
31,5
10,9
20,8
10,8
5,5
8,7
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
Veksten i antall personer fra 2013 til 2014 var størst blant personer med bakgrunn fra
Polen (1316 personer) og nest størst blant personer med bakgrunn fra Litauen (522
personer). Innvandringen fra Litauen har de siste år vært så sterk at innvandrere fra
Litauen nå er den tredje største bosatte landgruppen i Norge (fjerde største i
Akershus). Blant de ti landene med størst vekst i antall personer var den prosentvise
veksten størst blant personer med bakgrunn fra Romania (31,5 prosent, 255
personer) og Eritrea (20,8 prosent, 226 personer).
Figur 3 viser hvor stor andel personer med bakgrunn fra de seks største
landbakgrunnene utgjør av alle personer med innvandrerbakgrunn i kommunene i
Akershus. Figuren viser at gruppene bosetter seg ulikt og at det er til dels stor
variasjon mellom kommunene i fylket.
Polen er største bakgrunnsland i alle kommuner, med unntak av Lørenskog og
Skedsmo. I noen kommuner utgjør personer fra Polen også en svært stor andel av alle
innvandrere. Det gjelder særskilt i Aurskog-Høland (26,8 prosent), Gjerdrum (26,0
prosent), Nannestad (21,1 prosent) og Fet (20,6 prosent). Kommuner med en høy
andel polakker har gjerne også en høy andel fra Litauen.
Andelen svensker er høyest i Frogn (11,4 prosent), Nesodden (10,7 prosent) og
Hurdal (9,6 prosent). Hurdal har også en høy andel personer med bakgrunn fra
Danmark, sammenlignet med andre kommuner (9,1 prosent).
Personer med bakgrunn fra Pakistan er den største gruppen i Lørenskog (13,4
prosent), mens personer fra Vietnam er den største gruppen i Skedsmo (10,7
prosent). Kommunene på Nedre Romerike har den høyeste andelen personer med
bakgrunn fra disse to landene.
22
Figur 3: De seks største landbakgrunnene i Akerhsus per 1.1.2014, vist som andel av befolkningen
med innvandrerbakgrunn i den enkelte kommune
Seks kart inn her - kart 1 og 2 ved siden av hverandre osv (rekkefølgen er viktig)
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
23
Færre barn og eldre blant personer med innvandrerbakgrunn
Figur 4 viser at fordelingen mellom kvinner og menn varierer mellom landgrupper.
Det er flest menn (63 prosent) i landgruppen «EU-land i Øst-Europa», og flest
kvinner (58 prosent) i landgruppen «Sør- og Mellom Amerika». Personer med
bakgrunn fra Afrika har den jevnest kjønnsfordelingen.
Figur 4: Kjønnsfordeling blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus per 1.1.2014, etter
verdensdel
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
Figur 5 og 6 viser befolkningspyramider for ulike landgrupper. Blant personer med
innvandrerbakgrunn er det lavere andel eldre og yngre personer enn i befolkningen
totalt. Dette henger blant annet sammen med den økte arbeidsinnvandringen de siste
årene.
Figur 5: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn og hele befolkningen (vist som
andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for 1.1.2014. Akershus
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
Figur 6 viser at personer med bakgrunn fra andre nordiske land har en høyere andel
eldre enn andre landgrupper. Blant de som er 70 år og eldre er andelen kvinner klart
høyere enn andelen menn. Noe av det samme mønsteret ser vi blant personer med
bakgrunn fra Vest-Europa uten Norden. Det er vanligere for nordiske innvandrere, og
innvandrere fra Vest-Europa, å få barn med nordmenn enn for andre
innvandrergrupper. Disse barna vil ikke ha innvandrerbakgrunn da en av foreldrene
24
ikke er innvandrer. Dette er noe av forklaringen på at det er relativt få barn i disse to
landgruppene.
Befolkningspyramiden for EU-land i Øst-Europa viser tydelig effekten av
arbeidsinnvandringen fra denne regionen de siste årene, særlig for menn. Forskjellen
mellom kvinner og menn er veldig stor for denne landgruppen. Det er stor overvekt
av menn mellom 20 og 49 år, mens det er en klar overvekt av kvinner over 70 år.
For Øst-Europa unntatt EU-land, Afrika og Asia med Tyrkia er bildet mer likt
befolkningen samlet sett, men med lavere andel personer over 60 år.
Figur 6: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn delt inn etter landbakgrunn (vist
som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for 1.1.2014. Akershus
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
25
26
6. Utdanning
Barnehage
91,3 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år i Akershus gikk i barnehage i 2013.
Tilsvarende andel blant minoritetsspråklige barn1 var 79,0 prosent, en differanse på
12,3 prosentpoeng. Forskjellen i andel barn med barnehageplass blant alle barn og
minoritetsspråklige barn i Akershus er litt under landsgjennomsnittet, men det er
store variasjoner innad i fylket.
Tabell 12: Andel barn i barnehage 2013
Andel minoritetsspråklige barn i
barnehage i
forhold til
Andel barn 1-5
innvandrerbarn
år med
1-5 år, ekskl.
barnehageplass utvalgte land*
Differansen1 mellom
andel minoritetspråklige
barn med
barnehageplass og
andel barn totalt med
barnehageplass
Andel
minoritetsspråklige
barn i barnehagen (av
barn totalt)
Bærum
90,0
78,0
-12,0
13,8
Asker
91,0
75,8
-15,2
13,8
Vestby
94,3
88,4
-5,9
12,3
Ski
91,1
81,9
-9,2
12,5
Ås
93,2
80,1
-13,1
15,1
Frogn
89,1
70,2
-18,9
7,6
Nesodden
94,1
71,4
-22,7
6,1
Oppegård
92,6
80,6
-12,0
9,4
Enebakk
86,4
67,5
-18,9
8
Aurskog-Høland
87,5
55,8
-31,7
7,4
Sørum
86,8
68,0
-18,8
12,1
Fet
86,5
68,5
-18,0
9,8
Rælingen
92,0
76,9
-15,1
16,8
Lørenskog
97,3
98,0
0,7
22,1
Skedsmo
89,0
80,5
-8,5
21,2
Nittedal
93,0
78,2
-14,8
8,8
Gjerdrum
94,6
80,0
-14,6
9,2
Ullensaker
95,9
85,5
-10,4
14,9
Nes (Ak.)
92,1
69,0
-23,1
7,4
Eidsvoll
91,6
73,5
-18,1
9,2
Nannestad
87,9
69,5
-18,4
11
Hurdal
87,8
50,0
-37,8
4,6
Akershus
91,3
79,0
-12,3
13,3
Oslo
85,0
77,0
-8,0
26,8
Norge
90,0
76,8
-13,2
13,2
Kilde: SSB tabell 04909
*Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia. Minoritetsspråklige barn er barn
med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.
1
Andel minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn ekskl. utvalgte land* minus andel barn totalt sett.
1
I denne sammenhengen betyr minoritetsspråklig at barnet har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk
27
I Lørenskog er andelen barn med plass i barnehage faktisk noe høyere blant
minoritetsspråklige barn enn blant alle barn samlet sett. Størst forskjell har Hurdal
hvor 87,8 prosent av alle barn, men bare 50 prosent av minoritetsspråklige barn går i
barnehage – en differanse på hele 37,8 prosentpoeng. Andelen minoritetsspråklige
barn i barnehagen varier fra 4,6 i Hurdal til 22,1 i Lørenskog.
Grunnskole
Tabell 13 viser at øvrig befolkning har bedre resultater i grunnskolen enn både
innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Forskjellen mellom jenter og
gutter er noe større blant øvrig befolkning. Statistikken over grunnskolepoeng viser
stor stabilitet over tid. Det samme mønsteret ser man på resultatet av nasjonale
prøver.
Tabell 13: Grunnskolepoeng, 2013. Nasjonale tall
Begge kjønn
Gutter
Jenter
Innvandrere
34,9
33,3
36,7
Norskfødte med innvandrerforeldre
38,9
37,2
40,6
Den øvrige befolkning
40,5
38,5
42,6
Kilde: SSB tabell 7497
Hvordan barn presterer på skolen varierer med foreldrenes utdanning for alle
grupper. Figur 7 viser resultater fra nasjonale prøver i regning for 9.klasse etter
innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå. Nivå 1 er laveste faglige nivå på
nasjonale prøver.
Figur 7: Resultat av nasjonale prøver (andel på hvert mestringsnivå) i regning for 9.klasse etter
innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå, 2013. Nasjonale tall
Kilde: SSB tabell 07170
28
I alle tre grupper er andelen som er på nivå en eller to lavere blant elever med
foreldre som har universitetsutdanning eller høyskoleutdanning enn den er blant
elever med foreldre som ikke har slik utdanning. På samme måte er andelen elever
som er på nivå fire eller fem høyere blant elever med foreldre som har høyere
utdanning enn blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning.
Videregående skole
Elever med annet morsmål enn norsk og samisk
For skoleåret 2014 – 2015 oppga 3 379 av 23 770 søkere til videregående skoler i
Akershus at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Antallet ligger
sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål.
De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari (ett av
de to offisielle språkene i Afghanistan).
De aller fleste elever med annet morsmål enn norsk og samisk søker om ordinært
opptak, men noen grupper blir oppfordret til å søke om individuell vurdering2. De
som søker om individuell vurdering kan få tilbud om ordinær skoleplass,
studiespesialiserende utdanningsprogram som er tilpasset minoritetsspråklige (alle
trinn) eller forberedende vg1 for minoritetsspråklige. Saksbehandlingen omfatter
vurdering av om søkerne oppfyller kravene til videregående opplæring og vurdering
av utenlandske vitnemål. Tabell 14 viser antall søkere som fikk tilbud om skoleplass
etter individuell vurdering, fordelt på ulike programområder. Til skoleåret 2014-2015
ble 413 personer tatt inn etter individuell vurdering, hvorav 107 fikk tilbud om plass
på ordinære utdanningsprogram.
Tabell 14: Elever med annet morsmål enn norsk og samisk som ble tatt inn i vgs etter individuell
vurdering, per programområde. Akershus
Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige
2013-2014
2014-2015
162
149
Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år
48
72
Ordinære Vg1
83
107
293
328
Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år
56
33
Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år
41
52
390
413
Sum Vg1
Sum
Kilde: Akershus fylkeskommune.
Deltagelse i videregående opplæring
Blant 16-18 åringer som deltar i videregående opplæring i Akershus har 13,2 prosent
innvandrerbakgrunn (7,9 prosent innvandrere og 5,3 prosent norskfødte med to
innvandrerforeldre). Akershus har en lavere andel innvandrere og høyere andel
norskfødte enn landsgjennomsnittet, og andelen med innvandrerbakgrunn er til
sammen litt lavere i Akershus. Blant delregionene er det høyest andel med
innvandrerbakgrunn på Nedre Romerike og lavest i Follo. Nedre Romerike har klart
høyest andel norskfødte blant delregionene i fylket.
2 Personer med utenlandsk grunnskolevitnemål eller uten dokumenterte norskkunnskaper, samt elever som tidligere har deltatt
i tilpassede tilbud for minoritetsspråklige elver, oppfordres til å søke om individuell vurdering.
29
Tabell 15 viser hvor stor andel av 16-18-åringene som deltok i videregående
opplæring per 1.januar 2014. Hvis man ser bort fra innvandrere med kort botid (0 til
4 år) har Akershus en høyere deltagelse enn landsgjennomsnittet. Innvandrere har
lavere deltagelse i videregående opplæring enn norskfødte og øvrig befolkning og
deltagelsen øker generelt med botid. Ser man bort fra innvandrere med kort botid er
det en tendens til høyere deltagelse blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
enn EU/EØS etc. Det er imidlertid relativt få innvandrere og norskfødte i den
aktuelle aldersgruppen med bakgrunn fra EU/EØS etc. slik at tallene må tolkes med
varsomhet.
For Akershus samlet sett er deltagelsen noe høyere blant menn enn kvinner, unntatt
for innvandrere med kort botid (0 til 4 år) med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og
norskfødte med samme landbakgrunn.
Tabell 15: Deltagelse i videregående opplæring blant personer 16-18 år. Andel av befolkning 16-18 år.
1.januar 2014
Innvandrere med botid
0-4 år
EU/EØS
etc.*
Asker og
Bærum
Follo
Nedre
Romerike
Øvre
Romerike
Akershus
Innvandrere med botid
5-9 år
Afrika, Asia EU/EØS
etc.**
etc.*
Innvandrere med botid
10 år og mer
Afrika, Asia EU/EØS
etc.**
etc.*
Øvrig
befolkning
Norskfødte
Afrika, Asia EU/EØS
etc.**
etc.*
Afrika, Asia
etc.**
Begge kjønn
42,4
34,3
81,1
86,5
92,6
93,2
87,8
94,5
94,2
Kvinner
46,2
28,6
76,7
84,4
100,0
94,5
84,6
95,2
93,4
Menn
38,3
37,7
87,0
89,4
87,5
92,0
91,3
94,0
94,9
Begge kjønn
45,5
30,9
87,1
90,6
84,2
90,1
77,8
91,1
94,2
Kvinner
52,0
37,1
84,6
93,8
72,7
86,7
69,2
91,3
94,3
Menn
40,0
26,1
88,9
87,5
100,0
92,9
85,7
91,0
94,1
Begge kjønn
60,0
45,8
97,2
84,4
88,2
89,8
91,4
95,0
94,4
Kvinner
59,6
54,7
100,0
80,0
85,0
88,4
81,3
96,1
94,5
Menn
60,4
38,8
95,5
88,7
92,9
91,1
100,0
93,8
94,4
Begge kjønn
63,3
29,2
87,9
93,7
77,3
93,8
92,3
95,9
94,3
Kvinner
50,0
34,4
95,0
86,7
84,6
100,0
100,0
100,0
94,3
Menn
72,4
25,0
76,9
100,0
66,7
88,6
85,7
92,1
94,3
Begge kjønn
52,2
36,1
87,6
87,8
86,3
91,5
87,1
94,4
94,3
Kvinner
52,1
39,6
87,0
85,0
85,5
91,7
82,0
95,6
94,1
Menn
52,2
33,6
88,2
90,8
87,2
91,3
92,1
93,2
94,5
Begge kjønn
56,6
42,0
85,4
85,7
85,5
88,9
89,3
91,8
93,7
55,1
44,8
87,1
85,5
84,8
89,3
88,7
92,3
93,7
58,1
40,0
83,8
85,9
86,1
88,5
89,9
91,3
93,7
Hele landet Kvinner
Menn
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Stor variasjon i gjennomføringsgrad
Tabell 16 viser hvor stor andel av elevene som startet videregående opplæring i 2008
som fullførte utdanningen i løpet av 5 år. Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.
har generelt høyere gjennomføringsgrad enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia
etc., men antall personer i gruppen er lavt og tallene er derfor sårbare for tilfeldig
variasjon. Innvandrere har generelt lavere gjennomføringsgrad enn norskfødte som
igjen har noe lavere gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning.
Gjennomføringsgraden blant innvandrere øker i liten grad med botid frem til botid på
10 år eller mer.
Gjennomføringsgraden er for de fleste grupper høyere blant kvinner enn blant menn.
Særlig stor forskjell mellom kjønn er det blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika,
Asia etc. Norskfødte kvinner med slik landbakgrunn hadde litt høyere
30
gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning, mens gjennomføringsgraden blant menn
var langt lavere.
Tabell 16: Andel og antall gjennomført videregående opplæring i løpet av fem år, 2008-2013
Innvandrere med botid
0-4 år
EU/EØS
etc.*
Akershus
Andel
Norge
Akershus
Afrika, Asia EU/EØS
etc.**
etc.*
Øvrig
befolkning
Norskfødte
Afrika, Asia EU/EØS
etc.**
etc.*
Afrika, Asia
etc.**
57,1
52,0
72,7
48,5
60,0
65,6
75,0
68,6
74,9
Menn
71,4
39,7
75,0
32,8
36,4
59,6
76,9
58,7
70,3
Kvinner
42,9
66,7
66,7
63,8
78,6
73,7
73,3
80,3
80,0
Begge kjønn
63,0
48,9
62,9
49,3
66,0
61,8
79,1
65,6
72,0
Menn
61,1
41,5
50,7
42,9
57,6
53,9
73,4
57,0
67,7
Kvinner
64,9
56,8
75,0
55,3
72,4
70,6
84,3
75,2
76,6
Begge kjønn
16
10
6
175
88
87
65
27
38
607
266
341
8
6
2
90
36
54
66
22
44
580
243
337
15
4
11
101
38
63
59
31
28
453
208
245
21
10
11
106
47
59
190
88
102
1288
586
702
4244
2105
2139
40754
19877
20877
Menn
Begge kjønn
Norge
Afrika, Asia EU/EØS
etc.**
etc.*
Innvandrere med botid
10 år og mer
Begge kjønn
Kvinner
Antall
Innvandrere med botid
5-9 år
Menn
Kvinner
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Deltagelse i høyere utdanning
Tabell 17 viser at andelen norskfødte med to innvandrerforeldre som tok høyere
utdanning var høyere enn for innvandrere og øvrig befolkningen i 2013. Dette gjelder
både kvinner og menn og i alle aldersgrupper.
Tabell 17: Studenter (19-34 år) som andel av befolkningen, fordelt på alder, kjønn og
innvandrerstatus.2013. Nasjonale tall
Norskfødte med to
innvandrerforeldre Øvrig befolkning
Innvandrere
19-24 år
25-29 år
30-34 år
Befolkningen totalt
Begge kjønn
16,2
40,6
35,9
33,7
Menn
13,6
35,5
29,2
27,5
Kvinner
18,8
46,1
43,0
40,1
Begge kjønn
8,4
20,4
17,0
15,0
Menn
7,6
19,4
14,9
13,3
Kvinner
9,2
21,3
19,3
16,8
Begge kjønn
4,3
7,9
7,1
6,4
Menn
3,4
7,6
5,5
4,9
Kvinner
5,3
8,3
8,9
7,9
Kilde: SSB tabell 7497
Andelen som tar utdanning har økt i gruppen norskfødte med to innvandrerforeldre
samt den øvrige befolkningen siden 2009. Andelen innvandrere som tar høyere
utdanning har vist en svak nedgang i perioden. Nedgangen gjelder først og fremst
menn i alderen 19-24 år.
31
Høy andel innvandrere med lang utdanning fra universitet/høyskole
Tabell 18 viser utdanningsnivået i befolkningen (16 år og eldre) i Akershus per
1.januar 2014. 23,8 prosent av innvandrerne i fylket har ingen eller ukjent utdanning.
Andelen innvandrere med kun grunnskole er lav, noe som kan tyde på at mange med
ukjent utdanning har lav eller ingen utdanning. Andelen er klart høyere blant menn
enn blant kvinner. 11,0 prosent av innvandrerne har utdanning på høyere nivå ved
universitet eller høyskole, mens 20,0 prosent har utdanning på lavere nivå ved slike
utdanningsinstitusjoner. Andelen med høy universitetsutdanning/høyskoleutdanning
er større blant innvandrerne enn i resten av befolkningen.
43,6 prosent av norskfødte med to innvandrerforeldre har kun grunnskole og andelen
er høyere blant menn enn blant kvinner. 6,6 prosent har utdanning på høyere nivå fra
universitet og høyskole, og 16,9 prosent har utdanning på lavere nivå fra slike
utdanningsinstitusjoner.
40,7 prosent av den øvrige befolkningen har videregående skole som høyeste
utdanning. 24,5 prosent har kun grunnskole. Andelen med utdanning på lavere og
høyere nivå ved universitet/høyskole er henholdsvis 24,4 og 9,9 prosent.
Befolkningen i Akershus har generelt et høyere utdanningsnivå enn
landsgjennomsnittet alle grupper, inklusive øvrig befolkning.
Tabell 18: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar 2014.
Akershus
Andeler
Kvinner
Innvandrere
Grunnskole
Videregående skole
Universitet/høyskole, lavere nivå
Universitet/høyskole, høyere nivå
Ingen eller uoppgitt utdanning
Norskfødte med to Grunnskole
innvandrerforeldre Videregående skole
Universitet/høyskole, lavere nivå
Universitet/høyskole, høyere nivå
Ingen eller uoppgitt utdanning
Øvrig befolkning
Grunnskole
Videregående skole
Universitet/høyskole, lavere nivå
Universitet/høyskole, høyere nivå
Ingen eller uoppgitt utdanning
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
Menn
20,9
23,2
24,3
11,5
20,1
39,2
31,1
20,8
6,8
2,2
24,0
39,7
28,0
7,8
0,4
Antall
Begge kjønn Kvinner
20,3
25,7
16,1
10,6
27,3
47,6
30,1
13,3
6,3
2,6
25,0
41,8
20,7
12,1
0,5
20,6
24,5
20,0
11,0
23,8
43,6
30,6
16,9
6,6
2,4
24,5
40,7
24,4
9,9
0,5
Menn
Begge kjønn
35 703
38 399
74 102
2 605
2 790
5 395
189 805
183 922
373 727
Tabell 19 viser tilsvarende tall for delregionene i Akershus (kun begge kjønn). Det er
delregionale forskjeller i Akershus, men mønsteret er det samme for alle grupper.
Asker og Bærum har lavere andel med grunnskole og videregående skole enn de
andre tre delregionene og en høyere andel med utdanning ved universitet og
høyskole. Øvre Romerike har høyest andel med grunnskole og videregående skole, og
lavest andel med utdanning ved universitet og høyskole. Kjønnsfordelte tall på
delregionsnivå er tilgjengelig i vår tabellbank.
32
Tabell 19: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar 2014
Asker og
Bærum
Innvandrere
Norskfødte
Øvrig
befolkning
Nedre
Romerike
Follo
Øvre
Romerike
Grunnskole
16,3
19,9
24,5
23,2
Videregående skole
23,3
24,2
25,2
26,4
Universitet/høyskole, lavere nivå
22,2
21,6
18,2
16,5
Universitet/høyskole, høyere nivå
15,1
12,5
7,8
6,4
Ingen eller uoppgitt utdanning
23,0
21,7
24,4
27,5
Grunnskole
39,5
40,6
45,4
49,7
Videregående skole
30,3
30,5
30,6
31,0
Universitet/høyskole, lavere nivå
19,4
18,3
16,0
12,9
Universitet/høyskole, høyere nivå
8,2
7,7
6,0
3,4
Ingen eller uoppgitt utdanning
2,6
2,8
1,9
2,9
Grunnskole
16,1
23,4
28,7
33,5
Videregående skole
34,4
41,5
43,8
45,5
Universitet/høyskole, lavere nivå
31,5
25,0
21,1
17,0
Universitet/høyskole, høyere nivå
17,4
9,7
6,0
3,6
0,5
0,4
0,4
0,5
Ingen eller uoppgitt utdanning
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
Andel overkvalifiserte
Andel personer som har fullført høyskole- eller universitetsutdanninger av minst fire
års varighet og har et yrke som ikke krever høyere utdanning kan brukes som
indikator for andel overkvalifiserte sysselsatte3.
Tabell 20: Andel overkvalifiserte, etter innvandrerstatus, alder og kjønn. 2012. Nasjonale tall
Innvandrere fra
EU/EØS etc.**
Innvandrere fra
Asia, Afrika
etc.**
Hele
Øvrig befolkning befolkningen
Alle aldersgrupper
22,7
27,3
4,5
7,8
Under 30 år
41,5
24,1
10,5
13,8
30-39 år
27,6
24,0
5,1
9,5
40-49 år
16,1
29,4
3,0
6,0
50-59 år
16,4
32,0
2,6
5,7
60 år og over
10,2
34,0
2,9
4,3
Menn
20,1
22,6
3,7
6,4
Kvinner
25,7
32,5
5,6
9,9
Kilde: Villund 2014
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Tabell 20 viser at 27,3 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika etc. var overkvalifisert i
2012. 22,7 prosent av innvandrerne fra EU/EØS etc. og 4,5 prosent av øvrig
befolkning var overkvalifisert. Andel overkvalifiserte synker med alder blant
innvandrere fra EU/EØS og øvrig befolkning, men øker med alder blant innvandrere
fra Asia, Afrika etc. og kvinner er oftere overkvalifisert enn menn. Det har vært en
synkende andel overkvalifiserte fra Asia, Afrika etc. i perioden 2007-2012, mens
andelen overkvalifiserte innvandrere fra EU/EØS etc. har økt (Villund 2014).
3 Overkvalifisering kan også defineres som å ha fullført minst ett års høyere utdanning og samtidig ha et yrke som ikke krever
høyere utdanning. Denne definisjonen vil gi et mye høyere tall for overkvalifiserte. Tallene inkluderer ikke statsansatte,
selvstendig næringsdrivende, småjobber samt innvandrere uten registrert utdanning.
33
34
7. Deltagelse i arbeidslivet
Fem prosent av alle sysselsatte i Norge er fra EU-land i Øst-Europa
Figur 8 viser andel sysselsatte1 i Norge etter landbakgrunn. 83,7 prosent av alle
sysselsatte har norsk bakgrunn (2 254 574 personer). 5,0 prosent har bakgrunn fra
EU-land i Øst-Europa (134 601 personer), 3,4 prosent fra Asia (92 064 personer) og
3,1 prosent har bakgrunn fra andre nordiske land (83 123 personer).
Figur 8: Andel sysselsatte (15 – 74 år), etter landbakgrunn. Nasjonale tall
Kilde: SSB, tabell 08435
Tall for Akershus viser at 83,9 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn
(249 183 personer)- Dette er omtrent som landsgjennomsnittet. 9,0 prosent av
sysselsatte i Akershus har bakgrunn fra EU/EØS etc.2 (26 597 personer) og 7,1
prosent har bakgrunn fra Afrika, Asia etc.3 (21 107 personer). Andelen fra Afrika,
Asia etc. er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, mens andelen fra
EU/EØS etc. er noe lavere (SSB tabell 07285).
Nasjonale tall viser at den største gruppen nordmenn jobber i helse- og
sosialtjenester (20,2 prosent) og varehandel (14,4 prosent). Blant personer med
bakgrunn fra Norden jobber det flest innen helse- og sosialtjenester (16,2 prosent),
bygg- og anleggsvirksomhet etc. (14,7 prosent) og varehandel (11,4 prosent). For
sysselsatte med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa er arbeid innen bygge- og
1 Sysselsatte er definert som bosatte personer (fra 15 – 74 år) som har utført inntekts-givende arbeid av minst én times varighet
i referanseuken samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon
e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes og personer på sysselsettingstiltak med lønn fra
arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte (Kilde: SSB, informasjon om registerbasert sysselsettingsstatistikk).
2 EU/EØS etc. omfatter EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.
3 Asia, Afrika etc. omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa utenom
EU/EØS.
35
anleggsvirksomhet vanligst (26,3 prosent)4. Personer med bakgrunn fra Vest-Europa
og Nord-Amerika har mye den samme bransjemessige sysselsettingen som personer
bosatt i Norge, men med høyere andel i teknisk tjenesteyting, personlig tjenesteyting
og undervisning og en lavere andel innen helse- og sosialtjenester. Blant personer
med bakgrunn fra Asia er det en høyere andel som er sysselsatt i overnattings- og
serveringsvirksomhet (14,7 prosent) enn i andre landgrupper. Blant personer fra
Afrika er det en høy andel som arbeider innen helse- og sosialtjenester (31,2 prosent),
men også innenfor forretningsmessig tjenesteyting og transport er andelen
sysselsatte høyere enn ellers i befolkningen (SSB tabell 08435).
Sysselsettingsgrad
Sysselsettingsgraden er andel av befolkningen som er registrert sysselsatt. De som
ikke er sysselsatt kan være registrert arbeidsledige, studenter uten jobb ved siden av
studiene, uføre eller være uten inntektsgivende arbeid av andre grunner (herunder
hjemmearbeidende med omsorg for barn). I dette avsnittet omtaler vi også
differansen i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn og mellom ulike
landgrupper. Differansen i sysselsettingsgrad finner vi ved å ta sysselsettingsgraden
for en av gruppene minus sysselsettingsgraden for gruppen vi vil sammenligne med.
Høy sysselsettingsgrad blant innvandrere bosatt i Akershus
Tabell 21 viser at innvandrere i Akershus har en høyere sysselsettingsgrad enn
landsgjennomsnittet, noe som særlig skyldes at innvandrere fra Afrika og Asia etc.
har en høyere sysselsettingsgrad i Akershus enn i landet for øvrig. Innvandrere har
generelt en lavere sysselsettingsgrad enn befolkningen resten av befolkningen, men
forskjellen i sysselsettingsgrad varierer mye fra kommune til kommune. I Hurdal og
på Nesodden har innvandrere en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning og
forskjellen mellom disse gruppene er også liten i Nannestad og Nittedal. Innvandrere
fra EU/EØS etc. har en høyere sysselsettingsgrad enn innvandrere fra Afrika, Asia
etc. i alle kommunene i Akershus.
Nasjonale tall viser at innvandrere fra Norden har høyest sysselsettingsgrad, også
høyere enn befolkningen for øvrig. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og VestEuropa har også en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning, men lavere enn
innvandrere fra Norden (SSB tabell 09837).
4 Det er ikke uvanlig for personer med innvandrerbakgrunn å arbeide gjennom firma som driver utleie av arbeidskraft. Personer
som arbeider på slike kontrakter registreres i næringen «formidling og utleie av arbeidskraft» uavhengig av hvilken bransje man
jobber i. Andelen som faktisk arbeider innenfor særlig bygge- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og
forretningsmessig tjenesteyting (herunder renhold) kan derfor være større enn tabellen viser.
36
Tabell 21: Sysselsettingsgrad (personer mellom 15 – 74 år) etter kommune og landbakgrunn, i prosent
av hver gruppe og differanse i sysselsettingsgrad. 2013
Differanse i
sysselsettingsgrad1
mellom innvandrere
og befolkningen
Befolkning
Innvandrere Innvandrere
eksl. Innvandrere
ekskl.
fra EU/EØS fra Afrika,
Innvandrere Innvandrere (prosentpoeng)
etc.*
Asia etc.**
Differanse i
sysselsettingsgrad2
mellom innvandrere
fra Afrika/Asia
etc.** og EU/EØS
etc.*
(prosentpoeng)
Vestby
70,1
65,7
-4,4
72,6
58,8
-13,8
Ski
70,7
63,8
-6,9
72,6
56,5
-16,1
Ås
70,7
65,6
-5,1
71,7
60,0
-11,7
Frogn
68,8
65,8
-3,0
71,2
56,2
-15,0
Nesodden
68,4
68,9
0,5
74,9
57,7
-17,2
Oppegård
70,6
63,6
-7,0
73,2
54,0
-19,2
Enebakk
70,1
67,0
-3,1
70,9
61,7
-9,2
Bærum
72,0
66,3
-5,7
74,3
57,7
-16,6
Asker
70,7
66,6
-4,1
73,1
58,6
-14,5
Aurskog-Høland
68,4
64,3
-4,1
67,8
54,0
-13,8
Sørum
72,0
69,6
-2,4
73,2
63,8
-9,4
Fet
71,3
67,8
-3,5
71,0
61,7
-9,3
Rælingen
72,5
67,7
-4,8
76,9
61,8
-15,1
Lørenskog
69,9
64,5
-5,4
72,3
60,0
-12,3
Skedsmo
70,8
62,0
-8,8
71,1
57,2
-13,9
Nittedal
71,5
70,6
-0,9
75,7
64,2
-11,5
Gjerdrum
73,6
70,8
-2,8
75,5
56,8
-18,7
Ullensaker
71,4
68,1
-3,3
75,0
61,6
-13,4
Nes
68,8
63,9
-4,9
72,0
52,9
-19,1
Eidsvoll
68,4
64,6
-3,8
71,1
56,5
-14,6
Nannestad
70,6
70,2
-0,4
75,1
62,6
-12,5
Hurdal
66,1
66,3
0,2
71,6
56,9
-14,7
Akershus
70,7
65,9
-4,8
73,2
58,6
-14,6
Oslo
72,5
61,7
-10,8
74,1
54,3
-19,8
Hele landet
69,5
63,1
-6,4
73,0
54,1
Kilde: SSB, tabell 07285
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
1
Sysselsettingsgraden for innvandrere minus sysselsettingsgraden for befolkningen eksl. innvandrere.
2
Sysselsettingsgraden for innvandrere fra Afrika, Asia etc. minus sysselsettingsgraden for innvandrere fra EU/EØS etc.
innvandrere
-18,9
Stor variasjon i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn
Menn har generelt en høyere sysselsettingsgrad enn kvinner. Tabell 22 viser at
forskjellen mellom kjønnene er mindre enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra
EU/EØS etc. i Akershus, mens forskjellen er større enn landsgjennomsnittet for
innvandrere fra Afrika, Asia etc. For befolkningen eksklusive innvandrere er
forskjellen mellom kjønnene litt under landsgjennomsnittet.
Ingen av kommunene i Akershus utpeker seg med gjennomgående stor eller liten
forskjell i sysselsettingsgrad mellom kjønn. Det er verd å merke seg at Frogn har
omtrent lik sysselsettingsgrad blant kvinner og menn med bakgrunn fra EU/EØS etc.,
mens Nannestad og Hurdal har høyere sysselsettingsgrad blant kvinner enn menn
med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
37
Tabell 22: Sysselsettingsgrad (personer mellom 15 – 74 år) etter kommune, landbakgrunn og kjønn, i
prosent av hver gruppe, og differanse i sysselsettingsgrad1 mellom menn og kvinner, år 2013
Befolkningen
ekskl.
innvandrere
Menn
Innvandrere
totalt
Kvinner Menn
Innvandrere fra Innvandrere fra
EU/EØS etc.*
Afrika, Asia etc.*
Kvinner Menn
Kvinner Menn
Differanse i sysselsettingsgrad1 mellom
menn og kvinner (prosentpoeng)
Bef.
Innekskl. inn- vandrere
Kvinner vandrere totalt
Innvandrere
fra
EU/EØS
etc.*
Innvandrere
fra Afrika,
Asia etc.**
Bærum
73,5
70,5
72,5
60,0
77,7
69,8
65,3
51,8
3,0
12,5
7,9
13,5
Asker
72,9
68,6
71,6
61,3
76,0
69,2
64,6
53,6
4,3
10,3
6,8
11,0
Vestby
73,2
66,9
68,1
63,1
73,4
71,3
60,9
57,0
6,3
5,0
2,1
3,9
Ski
72,4
69,0
67,6
59,7
75,6
68,5
59,5
53,8
3,4
7,9
7,1
5,7
Ås
72,7
68,7
70,1
60,0
74,0
68,4
66,1
53,4
4,0
10,1
5,6
12,7
Frogn
71,6
66,1
67,9
63,7
71,5
71,0
60,2
53,3
5,5
4,2
0,5
6,9
Nesodden
70,2
66,6
72,7
65,1
78,2
71,3
60,6
55,5
3,6
7,6
6,9
5,1
Oppegård
72,2
68,9
67,8
59,4
76,0
69,9
57,7
51,0
3,3
8,4
6,1
6,7
Enebakk
72,9
67,3
70,1
63,4
73,0
67,9
65,2
58,7
5,6
6,7
5,1
6,5
Aurskog-Høland
73,4
63,1
68,1
59,5
70,6
63,2
56,1
52,8
10,3
8,6
7,4
3,3
Sørum
75,7
68,3
73,3
64,8
75,3
69,6
69,0
59,4
7,4
8,5
5,7
9,6
Fet
73,6
69,0
71,5
63,0
72,8
68,0
68,1
56,3
4,6
8,5
4,8
11,8
Rælingen
75,3
69,7
74,1
60,9
78,8
73,8
70,0
55,1
5,6
13,2
5,0
14,9
Lørenskog
72,0
67,9
68,5
59,9
73,0
71,1
65,1
55,3
4,1
8,6
1,9
9,8
Skedsmo
73,5
68,0
67,1
56,3
71,8
69,9
63,8
51,3
5,5
10,8
1,9
12,5
Nittedal
73,0
69,9
75,1
65,2
78,3
71,4
69,4
60,1
3,1
9,9
6,9
9,3
Gjerdrum
76,1
71,1
75,5
62,3
78,3
68,6
62,0
52,7
5,0
13,2
9,7
9,3
Ullensaker
74,9
67,7
73,0
62,7
78,8
69,4
65,8
58,0
7,2
10,3
9,4
7,8
Nes
72,3
65,1
69,3
58,2
75,0
67,5
57,8
49,6
7,2
11,1
7,5
8,2
Eidsvoll
71,9
64,7
68,9
60,3
74,7
66,2
58,6
55,0
7,2
8,6
8,5
3,6
Nannestad
74,7
66,3
73,7
65,7
78,6
68,7
62,2
63,0
8,4
8,0
9,9
-0,8
Hurdal
66,9
65,2
70,0
62,6
77,0
65,5
55,2
58,3
1,7
7,4
11,5
-3,1
Akershus
73,1
68,3
70,7
60,6
75,8
69,5
64,2
53,9
4,8
10,1
6,3
10,3
Oslo
73,8
71,2
66,7
56,1
76,0
71,5
60,4
48,3
2,6
10,6
4,5
12,1
Norge
72,1
66,9
67,9
57,7
76,3
68,2
58,2
50,3
5,2
10,2
8,1
7,9
Kilde: SSB, tabell 07285
*EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
**Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand.
1
Sysselsettingsgraden for menn minus sysselsettingsgraden for kvinner i den aktuelle landgruppen.
Sysselsettingsgraden varierer med botid
Figur 9 viser sysselsettingsgrad for personer etter botid (0 til 7 år).
Sysselsettingsgraden er på nasjonalt nivå, men vi har valgt ut de 15 største
bakgrunnslandene i Akershus (per 1.1.2014) i tillegg til alle innvandrere samlet sett.
Hvordan sysselsettingsgraden varierer med botid varierer mellom landgrupper. Botid
har lite å si for sysselsettingsgraden til personer fra Sverige og Danmark, og er også
av mindre betydning for personer med bakgrunn fra Polen, Litauen og Storbritannia.
Dette henger sammen med at det er mange arbeidsinnvandrere fra disse landene.
Botid har mye å si for personer med bakgrunn fra Afghanistan, Filippinene, Vietnam,
Iran, Irak og Somalia. Innvandrere fra disse landene er i stor grad flyktninger, og det
er derfor naturlig at sysselsettingsgraden øker med botid. Botid har også en del å si
for personer fra Tyskland og Russland. Sysselsettingsgraden øker en del frem til 2 års
botid for personer fra Pakistan og Sri Lanka, men etter to års botid er
sysselsettingsgraden for disse mer stabil.
38
Figur 9: Sysselsettingsgrad etter botid (0 til 7 år) per 1.1.2014. Nasjonale tall
Kilde: SSB, tabell 07284
39
Vanligere å etablere eget firma blant personer med innvandrerbakgrunn
Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus i
2013, mot 25,8 prosent av etablererne i næringslivet. 14,3 prosent av etablererne er
fra EU/EØS etc. mens 11,5 prosent er fra Asia, Afrika etc. (etablerere bosatt i utlandet
er holdt utenfor).
Tabell 23: Etablerere i næringslivet i 2013 fordelt på næring og landgruppe (andeler). Akershus
andel etablere
Norge
EU/EØS etc.*
Asia, Afrika etc.**
Bergverksdrift og utvinning
70,3
17,6
Bygge- og anleggsvirksomhet
46,9
Varehandel, reparasjon av motorvogner
74,6
Transport og lagring
Overnattings- og serveringsvirksomhet
Antall
etablere
12,2
74
47,6
5,5
435
8,4
17,1
346
56,0
8,8
35,2
159
31,9
12,8
55,3
47
Informasjon og kommunikasjon
88,2
5,7
6,1
279
Omsetning og drift av fast eiendom
80,4
2,0
17,6
51
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
85,9
8,2
5,9
631
Forretningsmessig tjenesteyting
56,9
25,7
17,4
276
Undervisning
86,4
7,6
6,0
317
Helse- og sosialtjenester
78,6
8,7
12,8
345
Kultur, underholdning og fritid i alt
88,4
6,0
5,6
319
Alle næringer
74,2
14,3
11,5
3 503
Kilde: SSB, tab 07291 (kun næringer med mer enn ti nyetableringer i 2013 er tatt med).
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Personer fra Norge utgjør den største gruppen etablerere i de fleste næringer. Innen
bygge- og anleggsvirksomhet utgjør personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. den
største gruppen, mens personer fra Asia, Afrika etc. utgjør den største gruppen innen
overnattings- og serveringsvirksomhet.
Flest svensker blant lønnstakere på korttidsopphold
Personer som oppholder seg i Norge i perioder på under seks måneder, eller som ikke
bor i Norge i det hele tatt men reiser daglig inn i landet for å arbeide, regnes ikke
bosatt i Norge. Det kan gjelde personer som pendler til arbeidet i Norge for lengre
eller kortere perioder av gangen, eventuelt også over flere år.
I 4.kvartal 2013 var det 90 248 lønnstakere på slike korttidsopphold i Norge.
Tilsvarende tall for Akershus var 10 120 personer. Over halvparten av disse har
bakgrunn fra Norden og det er i hovedsak snakk om personer fra Sverige. 23,4
prosent hadde bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa og polakker er klart størst gruppe
blant disse. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har Akershus en høyere andel
nordiske statsborgere og en lavere andel personer fra EU-land i Øst-Europa. Andelen
fra Asia er også høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Statistikken tar
utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene
bor i.
40
Figur 10: Fordelingen av lønnstakere på korttidsopphold etter landgrupper. Tall per 4. kvartal 2013
Kilde: SSB, tab 08070
42,7 prosent av lønnstakere fra Norden er her på korttidsopphold
Tabell 24 viser hvor stor andel av lønnstakerne innenfor hver landgruppe som ikke er
registrert bosatt i Norge for utvalgte fylker. Statistikken tar utgangspunkt i
personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i dag.
3,7 prosent av alle lønnstakerne som arbeider i Akershus er ikke bosatt i Norge. Dette
er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 3,3 prosent. 42,2 prosent de som arbeider i
Akershus og har bakgrunn fra andre nordiske land er ikke bosatt i Norge. Det samme
gjelder 18,4 prosent av personene med bakgrunn fra Vest-Europa ellers og 17,2
prosent av personene med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa. Andelen lønnstakere
på korttidsopphold fra EU-land i Øst-Europa, Øst-Europa ellers og NordAmerika/Oseania er lavere i Akershus enn i Norge samlet sett.
Tabell 24: Andel lønnstakere på korttidsopphold av alle lønnstakerne innenfor hver landgruppe. Tall
per 4.kvartal 2013
Alle
land
Norden
ellers
VestEuropa
ellers
EU-land Østi ØstEuropa
Europa ellers
NordAmerika,
Oseania Asia
Sør- og
MellomAmerika
Afrika
Akershus
3,7
42,1
18,4
17,2
2,6
3,8
2,4
1,2
2,5
Oslo
3,8
38,1
12,0
21,9
2,5
6,3
1,8
1,4
1,8
Norge
3,3
42,7
18,3
25,3
4,4
9,1
2,3
1,6
2,1
Kilde: SSB, tab 08070
41
42
8. Inntektskilder og økonomisk velferd
Arbeidsinntekt er dominerende inntektskilde
Tabell 25 viser inntekten til ulike befolkningsgrupper fordelt på inntektskilder.
Inntekt knyttet til arbeid (yrkesinntekt) utgjør 71 prosent av inntekten til
befolkningen samlet sett. Inntekt knyttet til kapital (renter på bankinnskudd,
aksjeutbytte etc.) utgjør 5 prosent av befolkningens inntekt. Ulike overføringer
(sykepenger, alderspensjon, uførepensjon, sosialhjelp etc.) utgjør 24 prosent av
inntekten til befolkningen samlet sett.
Tabell 25: Inntektskilder, prosent. 2012. Nasjonale tall
Personer med
Personer med
bakgrunn fra EU/EØS bakgrunn fra Afrika,
etc.*
Asia etc.**
Alle personer med
innvandrerbakgrunn
Hele befolkningen
Yrkesinntekter
71
78
84
70
Kapitalinntekter
5
2
2
2
Alderspensjon
9
2
3
1
Uførepensjon
4
2
1
4
Arbeidsavklaringspenger
2
3
1
5
Sosialhjelp i alt
1
2
0
5
Andre overføringer/ytelser
9
10
8
Kilde: SSB, tabell 10491
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
14
Personer med innvandrerbakgrunn fra EU/EØS har høyest andel av inntekt fra
arbeid (84 prosent). De har også lavest andel av inntekt fra overføringer. Personer
med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. har omtrent like stor del av sin inntekt fra arbeid
som befolkningen totalt, men har noe større andel av inntekten sin fra overføringer
og tilvarende mindre fra kapitalinntekter.
For befolkningen samlet sett utgjør alderspensjon den største overføringen, fulgt av
uførepensjon. Blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. er
arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp de to største enkeltytelsene, fulgt av
uførepensjon. For personer med innvandrerbakgrunn samlet sett og personer med
bakgrunn fra EU/EØS etc. er det kun små forskjeller mellom ytelsene.
Økonomisk velferd
Figur 11 viser medianinntekt1 etter skatt per forbruksenhet for kommunene i
Akershus (gjennomsnittet for hele befolkningen i Akershus=100). Inntekt per
forbruksenhet er en vanlig måte å måle inntekt på når man ønsker å se på
husholdningers økonomiske velferd. Dette inntektsmålet tar hensyn til at større
husholdninger trenger større inntekter enn små for å ha tilsvarende levestandard,
samtidig som at store husholdninger har noen stordriftsfordeler2.
1
Medianinntekt er inntektsbeløpet som deler inntektsfordelingen i to like store grupper etter at inntekten er sortert etter
størrelse. Det vil være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.
2
Her benyttes EU-skalaen. Første voksne i husholdningen gis vekt lik 1, andre vekt lik 0,5 og barn under 17 år vekt lik 0,3.
Husholdningens samlede inntekt deles deretter på summen av vektene i husholdningen. I en husholdning med to voksne og to
barn må husholdningsinntekten (etter skatt) være 2,1 ganger så høy som i en husholdning som består av en enslig for at
43
Figur 11: Medianinntekt per forbruksenhet (EU-skala). 2012. Hele befolkningen i Akershus=100
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
Øvrig befolkning har gjennomgående en høyere medianinntekt per forbruksenhet
etter skatt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., som igjen har en høyere
inntekt enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Både inntektsnivået og
forskjellen mellom gruppene varierer mye fra kommune til kommune. Høyest inntekt
målt på denne måten blant personer uten innvandrerbakgrunn finnes i Bærum.
Oppegård har den høyeste inntekten blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.,
mens personer fra Afrika, Asia etc. har høyest inntekt i Sørum og Fet, tett fulgt av
Nittedal.
personene i husholdningene skal ha samme økonomiske velferd (husholdning med en enslig har vekt lik 1, mens en familie på
to voksne og to barn har vekt lik 2,1 (1+0,5+0,3+0,3)).
44
I Sørum har personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. en høyere inntekt enn
personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens forholdet er motsatt i alle andre
kommuner. Forskjellen mellom disse to gruppene er størst i Frogn, Oppegård og
Hurdal. Samlet sett er det størst differanse i inntekt mellom de ulike gruppene i
Bærum, Asker, Frogn og Oppegård. Nannestad, Sørum, Aurskog-Høland og Fet har
minst forskjell i inntekt mellom gruppene3.
Vedvarende lavinntekt
Omfanget av absolutt fattigdom i Norge er begrenset. Når vi snakker om fattigdom i
norsk sammenheng er vi derfor opptatt av relativ fattigdom – altså om man har
mindre midler til rådighet enn «folk flest». Personer med vedvarende lavinntekt er
her definert som personer som tilhører husholdninger som i gjennomsnitt i løpet av
tre år har hatt mindre enn henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale
medianinntekten målt per forbruksenhet.
Tabell 26 viser andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende
lavinntekt definert som henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale
medianinntekten (målt per forbruksenhet) i perioden 2010 til 2012. Akershus har en
lavere andel med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet for alle grupper.
Det er særlig blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med
vedvarende lavinntekt er lavere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Andelen er klart
høyere for personer med innvandrerbakgrunn enn for øvrig befolkning. For flertallet
av kommunene er det blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen
med vedvarende lavinntekt er høyest.
Hvis man legger 50 prosent av medianinntekten som grense for lavinntekt varierer
andelen med vedvarende lavinntekt fra 0,5 prosent til 2,6 prosent i den delen av
befolkningen i Akershus som ikke har innvandrerbakgrunn. Blant personer med
bakgrunn fra EU/EØS varierer andelen fra 4,8 prosent til 14,1 prosent, mens andelen
varierer fra 7,8 til 17,5 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
Velger man å legge inntektsgrensa på 60 prosent av medianinntekten vil en høyere
andel ha vedvarende lavinntekt. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. øker
andelen fra 9,7 til 15,4 prosent i Akershus samlet sett. Andelen men vedvarende
lavinntekt øker fra 10,3 til 20,7 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia
etc. og fra1,6 til 3,9 prosent i øvrig befolkning.
3 Samlet differanse er her summen av forskjellen i inntekt mellom innvandrere fra EU/EØS etc. og øvrig befolkning, mellom
innvandrere fra Afrika, Asia etc. og øvrig befolkning, og mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og innvandrere fra EU/EØS etc.
45
Tabell 26: Andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive
studenter. 2010-2012
EU/EØS ect
Asia, Afrika ect
EU 50
Øvrig befolkning
EU 60
EU 50
EU 60
EU 50
EU 60
20,2
Bærum
10,1
15,8
9,3
1,8
3,5
Asker
10,3
16,3
11,5
23,2
1,8
3,7
Vestby
7,1
9,9
10,5
22,6
1,5
4,0
Ski
8,1
14,1
9,4
19,9
1,2
3,6
27,7
Ås
14,1
17,7
17,5
2,6
5,5
Frogn
11,5
15,8
15,0
24,8
1,7
3,8
Nesodden
8,2
12,4
12,3
19,5
2,2
4,8
Oppegård
7,1
9,2
11,6
22,5
1,2
2,8
16,8
9,6
16,2
8,1
1,5
3,9
Aurskog-Høland
12,8
22,3
12,1
26,8
1,9
6,3
Sørum
11,3
19,3
9,8
20,4
1,3
3,4
Fet
12,2
18,2
10,8
16,6
1,0
3,3
16,5
Enebakk
Rælingen
7,9
14,4
8,0
1,1
3,0
Lørenskog
9,6
14,4
9,1
18,5
1,4
3,5
Skedsmo
11,0
17,6
9,1
20,1
1,4
3,6
9,0
13,9
10,3
17,8
1,1
3,1
24,4
Nittedal
Gjerdrum
4,8
12,7
15,9
0,5
2,8
Ullensaker
7,5
14,6
11,2
22,1
1,6
4,1
Nes
6,9
14,5
14,8
23,0
1,6
4,7
Eidsvoll
7,0
14,1
13,6
23,9
1,9
5,5
11,8
17,9
7,8
21,8
1,5
3,9
-
12,2
-
33,3
2,6
7,4
9,7
15,4
10,3
20,7
1,6
3,9
11,0
18,0
15,2
29,4
2,0
5,7
Nannestad
Hurdal
Akershus
Norge
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Tabell 27 viser tilsvarende tabell for personer under 18 år. Akershus har en lavere
andel barn med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet, særlig for barn med
bakgrunn fra Afrika, Asia etc. I befolkningen samlet sett har personer fra Afrika, Asia
etc. den høyeste andelen med vedvarende lavinntekt. Blant barn er bilde noe
annerledes og for litt over halvparten av kommunene er det barn med bakgrunn fra
EU/EØS som har den høyeste andelen.
46
Tabell 27: Andel personer under 18 år som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt,
eksklusive studenter. 2010-2012
Personer med bakgrunn
fra EU/EØS etc.*
Personer med bakgrunn
fra Afrika, Asia etc.**
Øvrig befolkning
EU 50
EU 60
EU 50
EU 60
EU 50
EU 60
Bærum
11,6
20,8
7,9
23,4
1,5
2,8
Asker
13,1
25,7
10,2
26,6
1,5
3,0
Vestby
18,8
23,2
13,6
31,2
1,5
3,7
Ski
9,5
14,6
10,2
24,8
1,1
3,1
Ås
19,1
26,0
10,8
24,8
2,2
4,5
Frogn
20,8
27,8
20,0
33,0
1,3
2,9
Nesodden
15,5
22,3
13,7
21,4
2,0
4,3
Oppegård
-
-
13,6
27,7
1,0
2,1
Enebakk
-
30,5
8,8
20,1
1,0
3,1
Aurskog-Høland
20,4
37,8
12,9
32,3
2,1
6,0
Sørum
15,4
28,7
11,3
23,9
1,3
3,1
Fet
13,3
21,3
15,5
20,9
1,1
2,9
Rælingen
11,8
25,9
7,9
18,0
0,8
2,6
Lørenskog
7,5
13,6
8,4
20,2
1,4
3,3
Skedsmo
17,2
30,7
8,9
22,7
1,1
3,1
Nittedal
12,4
19,4
12,5
21,7
0,7
2,9
-
14,6
-
-
0,0
2,2
8,7
22,4
14,0
29,6
1,9
4,0
Nes
-
21,9
17,9
26,8
1,5
4,6
Eidsvoll
-
13,5
16,3
29,8
1,6
5,1
Nannestad
-
18,4
7,7
30,3
1,8
3,1
Hurdal
-
-
-
-
4,1
9,3
Akershus
12,3
22,4
10,2
24,2
1,4
3,3
Norge
13,6
25,3
17,6
37,1
1,7
4,6
Gjerdrum
Ullensaker
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
47
48
9. Valg og politisk representasjon
Valgdeltagelse
For å ha stemmerett ved Stortingsvalg må man være norske statsborgere og ha fylt 18
år innen utgangen av valgåret1. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg har
utenlandske statsborgere stemmerett hvis de har vært registrert bosatt i Norge i
minst tre år sammenhengende på valgdagen. For nordiske statsborgere er det ikke
krav om 3 års botid, men de må ha innvandret til Norge før 30.juni i valgåret.
Tallene for valgdeltagelse er fra SSBs valgundersøkelse og det vil være en viss
usikkerhet knyttet til disse tallene2. Usikkerheten øker når tallene fordeles på alder,
kjønn og region. I dette kapittelet omtaler vi i hovedsak tall på nasjonalt nivå. For
valgdeltagelsen i befolkningen totalt sett er det ingen usikkerhet.
Kommunestyre- og fylkestingsvalg
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 deltok henholdsvis 64,5 prosent og
59,9 prosent av befolkningen. Valgdeltagelsen i Akershus lå litt over
landsgjennomsnittet.
Tabell 28: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske
statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall
Verdensdel
Norske
statsborgere
med innvandrerbakgrunn
18-25 år
40-59 år
60 år og
eldre
Alle aldre
Europa
22,5
29,8
43,7
60,2
41,7
Afrika
31,8
46,4
51,9
51,5
46,6
Asia
32,3
37,0
48,7
45,9
41,9
-
42,4
48,4
59,1
51,5
23,0
44,0
46,0
50,9
43,2
-
-
42,4
66,0
53,0
Totalt
29,3
37,0
47,5
55,0
42,7
Europa
15,7
25,7
35,1
49,3
31,2
Afrika
36,6
31,2
50,0
37,4
37,2
Asia
24,6
29,5
36,5
27,7
30,8
-
33,3
49,2
51,1
43,3
Nord- og Mellom-Amerika
Sør-Amerika
Oseania
Utenlandske
statsborgere
26-39 år
Nord- og Mellom-Amerika
Sør-Amerika
16,6
26,7
34,9
24,3
28,5
-
42,1
40,4
47,1
42,5
19,6
27,1
36,5
47,3
31,9
Oseania
Totalt
Kilde: SSB tabell 09395
Når det gjelder kommunestyre- og fylkestingsvalg er det naturlig å skille mellom
norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere. Blant
norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var valgdeltagelsen (for begge valgene
1 I tillegg må man ha vært registrert bosatt i Norge innenfor de siste ti årene. Man kan beholde stemmeretten utover disse ti
årene, men man må da selv kreve dette.
2 I slike undersøkelser spør man bare en liten del av befolkningen (utvalgsundersøkelse). Personer som deltar i undersøkelsen
velges på en slik måte at man i størst mulig grad sikrer at resultatene fra undersøkelsen kan si noe om hele befolkningen og
ikke bare om dem man har spurt. Det vil alltid være større usikkerhet knyttet til undersøkelser enn statistikk som baserer seg på
fulltellinger. SSB oppgir ikke detaljert informasjon om størrelsen på usikkerheten i disse valgundersøkelsene.
49
samlet) 42,7 prosent. 31,9 prosent av stemmeberettigede utenlandske statsborgere
deltok i valget.
Tabell 29: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske
statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Landgruppene med flest
stemmeberettigede personer i 2011. Nasjonale tall
Norske statsborgere med
innvandrerbakgrunn
Antall stemmeValgdeltagelse
berettigede
Utenlandske statsborgere
Antall stemmeValgdeltagelse
berettigede
Pakistan
50,4
18 292
43,7
3 368
Vietnam
35,6
13 506
-
-
Iran
34,4
10 416
-
-
Irak
39,5
10 395
22,5
4 985
Bosnia-Hercegovina
30,8
9 277
17,9
2 798
Somalia
50,2
9 111
50,5
3 905
Tyrkia
34,1
8 622
23,2
2 266
Sri Lanka
57,2
7 273
-
-
Kosovo
18,0
6 776
-
-
Filippinene
42,0
6 065
36,0
2 735
Polen
43,5
4 614
8,0
24 868
Danmark
74,0
4 056
44,9
18 038
Russland
31,0
3 968
25,6
5 990
Thailand
39,0
3 333
32,5
5 242
Sverige
62,3
3 006
38,5
35 894
Tyskland
64,5
2 933
38,6
12 852
-
-
46,1
10 116
Storbritannia
Kilde: SSB tabell 09395
Tabell 29 viser den nasjonale valgdeltagelsen for norske statsborgere med
innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere for landgruppene med flest
stemmeberettigede. Deltagelsen er større blant norske statsborgere med
innvandrerbakgrunn enn blant utenlandske statsborgere, med unntak for Somalia.
Valgdeltagelsen blant personer med bakgrunn fra Somalia har økt kraftig siden 2007
(fra 35,5 prosent til 50,5 prosent blant utenlandske statsborgere og 37,6 til 50,2
prosent blant norske statsborgere).
Stortingsvalg
I stortingsvalget 2013 deltok 52,6 prosent norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, og 78,2 prosent av befolkningen totalt med stemmerett. Valgdeltagelsen
blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus var noe høyere enn
landsgjennomsnittet (55,4 prosent).
50
Tabell 30: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i
2013. Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall
18-25 år
26-39 år
60 år og
eldre
40-59 år
Alle aldre
Europa
39,9
44,4
60,0
65,5
55,1
Afrika
48,8
52,2
57,6
47,1
53,2
Asia
44,4
49,6
54,0
50,0
50,4
Nord- og Mellom-Amerika
43,8
55,0
63,9
70,7
63,3
Sør-Amerika
34,7
56,5
58,9
52,8
53,6
Oseania
30,0
40,0
70,4
72,3
62,6
Totalt
43,7
49
56,6
58,8
52,6
Kilde: SSB tabell 08328
Tabell 30 viser at valgdeltagelsen ved stortingsvalget i 2013 var økende med alder.
Dette gjelder imidlertid ikke Sør-Amerika og Afrika hvor valgdeltagelsen er høyest i
aldersgruppen 40 til 59 år. Personer med bakgrunn fra Nord- og Mellom-Amerika og
Oseania hadde høyest valgdeltagelse, mens personer med bakgrunn fra Asia hadde
lavest deltagelse.
Tabell 31: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i
2009 og 2013 og endring 2009-2013 (prosentpoeng). Landgruppene med flest stemmeberettigede
personer i 2013. Nasjonale tall
2009
2013
Endring 2009Antall stemmeAntall stemme2013,
Valgdeltagelse berettigede
Valgdeltagelse berettigede
prosentpoeng
Pakistan
55,2
16 586
52,0
20 668
-3,2
Vietnam
36,4
12 718
49,2
14 689
12,8
Irak
48,6
8 425
43,0
13 279
-5,6
Somalia
52,8
7 029
58,2
12 409
5,4
Iran
52,4
9 327
48,8
11 617
-3,6
Bosnia-Hercegovina
36,8
8 845
49,0
10 059
12,2
Tyrkia
41,6
7 999
48,4
9 728
6,8
Sri Lanka
63,2
6 645
58,5
8 348
-4,7
Kosovo
25,2
5 984
28,5
7 660
3,3
Filippinene
53,2
5 459
56,9
6 992
3,7
Marokko
51,5
4 318
45,5
5 370
-6,0
India
60,0
4 217
53,0
5 205
-7,0
Polen
61,5
4 518
61,0
5 027
-0,5
Russland
54,0
3 329
51,5
4 981
-2,5
Afghanistan
50,0
1 821
53,5
4 953
3,5
Chile
54,5
4 294
51,5
4 900
-3,0
Danmark
79,4
4 218
80,5
4 049
1,1
Thailand
53,0
2 770
52,5
4 031
-0,5
Kina
36,5
2 695
39,7
3 491
3,2
Sverige
80,9
3 021
74,9
3 207
-6,0
Tyskland
73,9
2 870
80,9
3 118
7,0
Kilde: SSB tabell 08328
Tabell 31 viser at valgdeltagelsen var størst blant personer fra Tyskland, Danmark og
Sverige ved Stortingsvalget i 2009 og 2013. Lavest valgdeltagelse hadde personer
51
med bakgrunn fra Kosovo. Størst vekst i valgdeltagelsen fra 2009 til 2013 var blant
personer med bakgrunn fra Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Begge disse landene
hadde lav deltagelse i 2009. Størst nedgang i deltagelsen var blant personer med
bakgrunn fra India, Sverige, Marokko og Irak.
Kvinner har høyere valgdeltagelse enn menn
Kvinner har generelt høyere valgdeltagelse enn menn, men det er stor variasjon
mellom landgrupper og fra valg til valg. Tabell 32 viser valgdeltagelsen blant
stemmeberettigede personer med innvandrerbakgrunn i Oslo, Akershus og hele
landet ved de to siste valgene. Forskjellen mellom kvinner og menns valgdeltagelse i
Akershus er om lag på landsgjennomsnittet for kommunestyret- og fylkestingsvalg,
men høyere enn landsgjennomsnittet for Stortingsvalg.
Tabell 32: Valgdeltagelse ved kommunestyret- og fylkestingsvalget i 2011 og Stortingsvalget i 2013,
Akershus, Oslo og hele landet, fordelt på kjønn
Kommunestyret- og fylkestingsvalget 2011
Utenlandske statsborgere
Differansen mellom
Menn
Kvinner menn og kvinner
Menn
Stortingsvalget 2013
Norske statsborgere med
Norske statsborgere med
innvandrerebakgrunn
innvandrerbakgrunn
Differansen mellom
Differansen mellom
Kvinner menn og kvinner
Menn
Kvinner menn og kvinner
Akershus
30,2
37,2
7,0
40,1
42,9
2,8
52,3
58,2
5,9
Oslo
32,7
35,6
2,9
46,2
50,0
3,8
52,1
56,2
4,1
Hele landet
28,9
35,2
6,3
41,3
44,1
2,8
50,2
54,8
4,6
Kilde: SSB, tabell 08361, 08566 og 08625
Tabellen viser også at ved stortingsvalg er valgdeltagelsen blant personer med
innvandrerbakgrunn høyere i Akershus enn i Oslo og hele landet, både for kvinner og
menn. Ved kommunestyret- og fylkestingsvalget er bildet mer sammensatt.
Listekandidater til kommunestyrevalget
Tabell 33: Listekandidater til kommunestyret valget i 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de
største partiene og alle partier samlet. Andel av listekandidatene. Nasjonale tall
Norge
EU/EØS etc.*
Afrika, Asia etc.**
2007
2011
2007
2011
2007
2011
Arbeiderpartiet
96,7
92,7
1,1
3,8
2,2
3,5
Fremskrittspartiet
98,1
94,3
1,1
4,6
0,8
1,1
Høyre
97,9
93,3
1,1
5
1
1,7
Kristelig Folkeparti
97,8
93,9
1
3,4
1,2
2,7
Senterpartiet
99,1
96,7
0,5
2,5
0,4
0,9
Sosialistisk Venstreparti
93,9
88,5
2,2
6,3
3,9
5,2
Venstre
97,2
92,3
1,4
5,5
1,4
2,2
Rødt
92,5
85,5
2,4
7,5
5,2
7
Alle partier
97,2
92,9
1,2
4,6
1,6
2,5
Kilde: SSB, tabell 06532
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Tabell 33 viser at det var en høyere andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i
2011 enn i 2007. Det særlig er andelen fra EU/EØS etc. som har økt. Senterpartiet
hadde lavest andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i både 2007 og 2011,
mens Rødt og SV har høyest andel.
52
Medlemmer i kommunestyret og fylkestinget
Det er få folkevalgte med innvandrerbakgrunn på Stortinget, men i kommunestyrer
og fylkesting er det en høyere andel.
Tabell 34 viser medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og 2011. De
fleste partier har en lavere andel medlemmer med innvandrerbakgrunn som ble valgt
inn enn de har listekandidater med slik bakgrunn.
Det var en nedgang fra 4,2 til 0,8 prosent i andel medlemmer i kommunestyret fra
EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og andelen holdt seg på 0,8 ved valget i 2011. Andelen
fra Afrika, Asia etc. har økt fra 1,1 i 2003 til 1,3 i 2007 og videre til 1,7 i 2011. Blant
partiene hadde Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet høyest andel fra Afrika,
Asia etc, mens Venstre hadde høyest andel fra EU/EØS etc.
Tabell 34: Medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti
for de største partiene. Andel av medlemmer. Nasjonale tall
Norge
EU/EØS etc.*
Afrika, Asia etc.**
2003
2007
2011
2003
2007
2011
2003
2007
2011
Arbeiderpartiet
94,6
96,8
95,7
4,0
0,8
0,9
1,5
2,4
3,5
Fremskrittspartiet
92,9
98,3
98,6
6,1
1,3
0,8
1,0
0,4
0,6
Høyre
94,6
98,6
97,8
4,2
0,8
0,9
0,9
0,6
1,4
Kristelig Folkeparti
95,9
99,2
99,1
3,6
0,5
0,6
0,5
0,3
0,3
Senterpartiet
97,6
99,7
99,6
2,4
0,0
0,4
0,0
0,3
0,1
Sosialistisk Venstreparti
90,6
93,1
95,0
6,1
2,2
0,8
3,3
4,7
4,1
Venstre
95,6
98,6
98,6
3,7
0,5
1,1
0,7
0,9
0,3
Andre lister
94,8
98,7
98,2
4,4
0,4
1,3
0,8
0,9
0,5
Alle Partier
94,6
98,0
97,5
4,2
0,8
0,8
1,1
1,3
1,7
Kilde: SSB, tabell 04980
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Tall for medlemmer i fylkestinget viser også en nedgang i andel medlemmer med
bakgrunn fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og en økning for andelen med bakgrunn
fra Afrika, Asia etc. i samme periode. Fra 2007 til 2011 var det ingen endring i tallene.
Tabell 35: Medlemmer i fylkestinget etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter. Andel av medlemmer.
Nasjonale tall
2003
2007
2011
93,5
97,9
97,9
EU/EØS etc.*
5,8
0,7
0,7
Afrika, Asia etc.**
0,7
1,4
1,4
Norge
Kilde: SSB, tabell 4996
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
53
54
10. Innenlands flytting
Innenlands flytting er i denne sammenhengen flytting fra en kommune til en annen.
Flytting innad i kommunene er holdt utenom. Nettoflytting er differansen mellom
innflytting og utflytting. Hvis en kommune har flere utflyttere enn innflyttere vil
nettoflyttingen bli negativ. Tallene for nettoflytting forteller om flyttingen bidrar til
vekst eller reduksjon i folketallet for den aktuelle befolkningsgruppen.
Personer med innvandrerbakgrunn gir høy nettoflytting til fylket
Figur 12 viser nettoflyttingen til Akershus i perioden 2011 til 2013, fordelt på
landbakgrunn. 46 prosent (1 367 personer) hadde ikke innvandrerbakgrunn (dvs
landbakgrunn Norge), 39 prosent (1 176personer) hadde bakgrunn fra Afrika, Asia
etc. og 15 prosent (449 personer) hadde bakgrunn fra EU/EØS etc. Personer med
innvandrerbakgrunn sto totalt for 54 prosent av nettoflyttingen til fylket i perioden.
Figur 12: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, 2011-2013
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
**Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Det er lite som skiller delregionene i fylket hvis man ser på nettoflytting samlet sett,
men det er stor variasjon hvis man deler opp nettoflytting etter landbakgrunn.
Figur 13 viser fordelingen av nettoflyttingen etter landbakgrunn i fylkets delregioner i
perioden 2011-2013. En høy andel av innenlands nettoflytting til Asker og Bærum og
Follo er knyttet til personer uten innvandrerbakgrunn. Follo har også en relativt høy
andel av sin nettoflytting fra personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. mens Asker og
Bærum har en liten andel av sin nettoflytting knyttet til denne gruppen. Asker og
Bærum har derimot en høy andel fra Afrika, Asia etc.
Nedre Romerike utpeker seg med en meget høy andel av sin innenlandske
nettoflytting knyttet til personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. (75 prosent),
mens Øvre Romerike har den jevneste fordeling av nettoflytting etter landbakgrunn.
55
Figur 13: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, delregioner 2011-2013
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
**Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
Stor variasjon i nettoflytting mellom kommuner i Akershus
Tabell 36 viser innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn for kommunene og
delregionene i Akershus i perioden 2011-2013 (3-årig gjennomsnitt). Tabellen viser
stor variasjon mellom kommunene, også innenfor samme delregion.
Alle kommuner, minus Ski og Enebakk, har hatt positiv samlet innenlands
nettoflytting i perioden. Ski, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo og Nannestad har hatt en
negativ nettoflytting blant personer uten innvandrerbakgrunn (det vil si at flere har
flyttet ut av kommunen enn inn).
56
Tabell 36: Innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, kommuner og delregioner
2011-2013. 3-årig gjennomsnitt
EU/EØS
etc.*
Norge
Bærum
Asker
Asker og Bærum
Vestby
Ski
Ås
Frogn
Nesodden
Oppegård
Enebakk
Follo
Aurskog-Høland
Sørum
Fet
Rælingen
Lørenskog
Skedsmo
Nittedal
Nedre Romerike
Gjerdrum
Ullensaker
Nes
Eidsvoll
Nannestad
Hurdal
Øvre Romerike
Akershus
268
173
441
149
-52
117
152
54
111
-70
460
89
84
30
-54
-134
-54
115
75
27
95
111
190
-43
12
391
1367
Afrika Asia
etc.**
20
14
34
27
4
10
26
29
39
22
158
32
18
44
29
-17
-14
22
114
-9
24
38
52
34
5
143
449
189
80
269
5
38
-34
5
5
37
28
85
18
64
9
85
153
232
21
583
-2
113
39
40
44
3
237
1173
Befolkningen
totalt
477
267
744
181
-10
94
183
88
187
-20
703
140
165
83
60
2
164
157
772
16
231
187
282
35
19
770
2989
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
**Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
.
57
58
11. Framskrevet folketall for personer med
innvandrerbakgrunn
SSB lager framskrivinger av antall innvandrere i Norge som en del av sine
befolkningsframskrivinger. De har imidlertid publisert regionale framskrivinger kun
en gang. Tallene i dette kapittelet er hentet fra SSBs framskrivinger av folketallet i
Norge 2011-2040, publisert i 2011 (for befolkningen samlet) og 2012 (regional
fordeling av personer med innvandrerbakgrunn).
Framtidig folkemengde i Akershus er en funksjon av antall fødte og døde, samt
innflytting (fra andre steder i Norge eller fra utlandet). Innflyttingen er vanskeligst å
anslå og særlig innvandring kan endre seg mye på kort tid. Når det gjelder gruppen
«personer med innvandrerbakgrunn» må man i tillegg ta hensyn til at kun barn hvis
begge foreldrene selv er innvandrere skal inngå i gruppen. Man må med andre ord
gjøre noen antagelser knyttet til hvor stor andel av innvandrerkvinnene som får barn
med personer som ikke er innvandrere da disse barna ikke skal regnes med. Dette
gjør befolkningsestimater for personer med innvandrerbakgrunn ekstra usikre.
Hvor mange personer med innvandrerbakgrunn bor i Akershus i 2030?
Andelen personer med innvandrerbakgrunn i Akershus økte fra 14,0 i 2011 til 17,0
prosent i 2014. I SSBs middelalternativ fra 2011 øker andelen til 21,8 i 2020 og til
26,3 i 2030. Det er lett å tenke at en slik vekst i andel er liten med tanke på
utviklingen de siste tre årene. Veksten i andel personer med innvandrerbakgrunn de
disse årene har i all hovedsak vært drevet av arbeidsinnvandring fra EU-land og det
er vanskelig å si noe sikkert om hvordan dette vil utvikle seg videre. Et høyt innslag
av unge mennesker gir grunn til å anta fortsatt vekst (gjennom fødselsoverskudd),
men samtidig kan de økonomiske konjunkturene snu med det resultat at mange av
våre arbeidsinnvandrere velger å utvandre igjen.
Tabell 37: Framskrevet folketall, personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Antall og andel av
befolkning
2011
Antall
2020
2030
2040
Andel av
befolkning Antall
Andel av
befolkning Antall
Andel av
befolkning Antall
Andel av
befolkning
Middelalternativet
76 549
14,0
137 793
21,8
187 608
26,3
216 981
28,3
Høyalternativet
76 549
14,0
150 036
23,1
230 638
29,8
307 838
34,7
Lavalternativet
Kilde: Texmon 2012
76 549
14,0
124 544
20,3
154 874
23,4
165 202
24,2
Høyalternativet til SSB fra 2011 ga en folkemengde på 773 95 i Akershus per 1.januar
2030. Akershus Fylkeskommune har i 2014 laget en egen befolkningsprognose som
tilsier en folkemengde på 761 295 personer ett år før, noe som er veldig nærme
utviklingen i SSBs høyalternativ fra 2011. Skulle SSBs høyalternativ fra 2011 slå til vil
personer med innvandrerbakgrunn i Akershus utgjøre 29,8 prosent av befolkningen i
2030.
59
60
12. Holdninger til innvandring og innvandrere
Sammensatte holdninger til innvandring i befolkningen
49 prosent av befolkningen er helt eller delvis enig i påstanden «vi bør ikke slippe inn
flere innvandrere i Norge»(IDMi). Ser man nærmere på ulike grupper innvandrere er
imidlertid befolkningen mer positivt innstilt.
Innvandring grunnet flukt
Integreringsbarometer (IMDi) viser at 55 prosent av befolkningen mener at Norge
bør ta i mot flere flyktninger som har behov for beskyttelse. SSB har et lignende
spørsmål i sin holdningsundersøkelse. I 2014 svarte 18 prosent at flyktninger og
asylsøkere bør få lettere adgang til opphold i Norge. Dette var en sterk vekst fra
tidligere år. 50 prosent svarte at adgangen til opphold burde være som i dag.
Figur 14: Svar på spørsmål knyttet til flyktningers adgang til å få opphold og om Norge bør ta i mot
flere flyktninger med behov for beskyttelse
Kilde: SSB tabell 08783 og IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014
Tall fra IMDi viser også at mens 55 prosent mener Norge bør ta i mot flere flyktninger
som har behov for beskyttelse er det kun 41 prosent som mener at deres egen
kommune burde bosette flere. Andelen som ville stilt seg positive til asylmottak i
nærområdet er enda lavere (36 prosent).
Arbeidsinnvandring
Tall fra IMDi viser at befolkningen synes å være positivt innstilt til
arbeidsinnvandring også fra land utenfor EU. På spørsmål om personer som er
tilbudt arbeid i Norge skal få komme hit for å arbeide uansett hvilket land de kommer
fra, svarte 78 prosent at påstanden «passer ganske godt» eller «passer helt» med
egen oppfatning. 80 prosent svarer at påstanden om at arbeidsinnvandrere fra Øst-
61
Europa gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv «passer ganske godt» eller «passer
helt» med egen oppfatning.
Befolkningen er i det store og det hele positivt innstilt til innvandrere
Figur 15 under viser andel som er helt eller nokså enig i en rekke påstander om
innvandrere i SSBs holdningsundersøkelse.
Figur 15: Andel som oppgir at de er helt eller nokså enig i syv påstander om innvandrere
Kilde: SSB, tabell 08778
De fleste ønsker at innvandrere skal ha samme mulighet til arbeid som nordmenn og
at innvandring er positivt for samfunnet. Samtidig mener nesten halvparten av
respondentene at innvandrere bør forsøke å bli så like nordmenn som mulig. Det er
også en betydelig andel som mener at innvandrere er en kilde til utrygghet i
samfunnet (28 prosent) og at innvandrere flest misbruker velferdsordninger (29
prosent), men andelene har sunket de siste ti årene.
Figur 16 viser andelen som svarer ja på tre spørsmål knyttet hvorvidt det ville vært
ubehagelig å få en innvandrer som nabo, som hjemmehjelp eller som
svigersønn/svigerdatter i SSBs holdningsundersøkelse. Det er få som opplever det
som ubehagelig å få en innvandrer som nabo eller hjemmehjelp. 23 prosent syns det
ville vært ubehagelig om man hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en
innvandrer, men andelen har sunket fra 40 prosent i 2002 til 23 prosent i 2014.
62
Figur 16: Spørsmål om følt ubehag dersom man får en innvandrer som nabo, hjemmehjelp eller
svigersønn/svigerdatter. Andel som svarer ja
Kilde: SSB, tabell 05916
I integreringsbarometeret (IMDi) oppgir 57 prosent at de ikke ville valgt en skole for
sine barn der et flertall av elevene hadde innvandrerbakgrunn Samtidig sier 68
prosent at hvis skolen har gode resultater har andel innvandrerbarn ingen betydning
for skolevalget (andeler som svarer at utsagnene passer helt eller ganske godt).
Vanligst å ha kontakt med innvandrere på jobben
Figur 17 viser hvor stor andel som oppgir at de har kontakt med innvandrere på ulike
arena i SSBs holdningsundersøkelse. Generelt har kontakten med innvandrere økt i
perioden 2002- 2014. Det er i arbeidslivet, blant venner og kjente og i nabolaget de
fleste har kontakt med innvandrere. 35 prosent oppgir at de har kontakt med
innvandrere på en arena, 20 prosent på to og 10 prosent på tre ulike arena.
63
Figur 17: Andel som oppgir at de har kontakt med innvandrere på ulike arena
Kilde: SSB, tabell 08784
Integrering
IMDi spør i sin undersøkelse om befolkningens syn på integreringen av innvandrere.
I 2013 svarte 41 prosent at de syns integreringen fungerer ganske dårlig (31 prosent)
eller meget dårlig (10 prosent). 21 prosent svarte ganske bra, mens kun 1 prosent
svarte meget bra. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang i andel som oppga at
integreringen fungerte ganske dårlig og en økning i andel som svarte «verken eller»
på dette spørsmålet.
Figur 18: Hvor godt eller dårlig passer følgende påstander med din oppfatning? Problemer med
integrering av innvandrere skyldes…. (andel som svarer «passer helt»/ «i stor grad» eller «passer
ganske godt»/ «i noen grad»)
Kilde: IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014
På spørsmål om hva som er årsaken til problemer med integreringen av innvandrere
svarte 87 prosent mangelfull innsats fra innvandreres side i 2012, mens 73 prosent
mente årsaken lå hos myndighetene og 68 prosent hos den øvrige befolkningen (se
figur 18). 51 prosent mente det skyldes diskriminering av innvandrere. I den siste
64
utgaven av integreringsbarometeret endret IMDi kategoriene fra «passer helt/ganske
godt/ganske dårlig/ ikke i det hele tatt» til «i stor grad/noen grad/liten
grad/overhodet ikke». Det er vanskelig å si om endringene i andel fra 2012 til 2013
skyldes en endring i holdninger eller at respondentene oppfatter de nye
svarkategoriene annerledes enn de gamle.
IMDi spør også om hva befolkningen mener er viktig for å være godt integrert i det
norske samfunnet. Respondentene ble bedt om å velge tre kriterier. Figur 18 viser
hvor stor andel som valgte de ulike kriteriene i 2012 og 2013.
I 2013 oppga 71 prosent at det å kunne forsørge seg selv og sin familie var viktigst for
å være godt integrert, mens 70 prosent oppga at det var viktigst å ha gode
norskkunnskaper. I 2012 var gode norskkunnskaper klart den hyppigst oppgitte
indikatoren (80 prosent). Andelen som krysset av for å ha arbeid, ha norske venner
og å ikke bli diskriminert var noe lavere i 2013 enn i 2012. Andelen som mente det å
dele grunnleggende verdier i det norske samfunnet økte fra 38 prosent i 2012 til 53
prosent i 2013. I den siste undersøkelsen ble spørsmålet omformulert fra «å dele et
sett av grunnleggende verdier» til «å dele grunnleggende verdier i det norske
samfunnet». Dette kan ha bidratt til at flere krysset av for dette alternativet og den
store økningen fra 2012 til 2013 er derfor vanskelig å tolke.
Figur 19: Spørsmål: Hva mener du er viktig for å være godt integrert i det norske samfunnet? Sett
kryss for de tre kriteriene du syns er viktigst
Kilde: IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014
65
Kilder
Hernes, Vilde og Tronstad, Kristian Rose (2014): Komparativ analyse av
introduksjonsprogram i Norge, Sverige og Danmark. NIBR-rapport 2014:19
Høydahl, Even (red), (2014): Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 13
kommuner. Rapporter 2014/23, Statistisk sentralbyrå
Texmon, Inger (2012): Regional framskrivning av antall innvandrere 2011-2040.
Rapporter 2012/11, Statistisk sentralbyrå
UDI, årsrapport 2013
http://www.udi.no/statistikk-og-analyse/arsrapporter/arsrapport-2013/
UDI, månedsrapport for busetting, november 2014
http://www.imdi.no/Documents/Rapporter/Bosetting/Manadsrapport_nov_2014.p
df
Villund, Ole (2014): Overkvalifisering blant innvandrere, 2007-2012. Rapporter
2014/28, Statistisk sentralbyrå
66
Vedlegg – 10 største bakgrunnsland per
kommune1
Asker og Bærum
Bærum - totalt 139 land med 3 eller flere
personer
Asker - totalt 117 land med 3 eller flere
personer
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
3192
3506
314
1603
1675
72
4,5
Sverige
1491
1522
31
2,1 Sverige
736
764
28
3,8
Iran
1050
1110
60
5,7 Somalia
512
518
6
1,2
Filippinene
889
1007
118
13,3 Danmark
433
430
-3
-0,7
Pakistan
862
909
47
5,5 Pakistan
416
426
10
2,4
Danmark
857
867
10
1,2 Iran
331
381
50
15,1
Storbritannia
789
775
-14
-1,8 Tyskland
369
361
-8
-2,2
Irak
735
723
-12
-1,6 Storbritannia
322
349
27
8,4
9,8 Polen
Russland
614
707
93
15,1 Litauen
277
337
60
21,7
Afghanistan
590
617
27
4,6 India
267
320
53
19,9
20 763
22 170
1407
9 775
10 435
660
6,8
Alle land
6,8 Alle land
1
Av personvernhensyn oppgir SSB kun bakgrunnsland med 3 personer eller mer. Alle kommuner har personer med bakgrunn
fra andre land enn det vi får spesifisert fra SSB. «Alle land» i tabellen inkluderer alle personer med innvandrerbakgrunn–
uavhengig av bakgrunnsland.
67
Follo
Vestby - totalt 71 land med 3 eller flere
personer
2013
Polen
Ski - totalt 118 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
170
221
51
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
30 Polen
411
427
16
3,9
Somalia
171
169
-2
-1,2 Sverige
315
328
13
4,1
Sverige
151
168
17
11,3 Irak
313
315
2
0,6
Danmark
120
113
-7
-5,8 Kosovo
273
298
25
9,2
Irak
123
111
-12
-9,8 Pakistan
232
269
37
15,9
Tyskland
119
111
-8
-6,7 Danmark
167
169
2
1,2
Kosovo
83
87
4
4,8 Litauen
160
167
7
4,4
Filippinene
81
85
4
4,9 Iran
156
161
5
3,2
Pakistan
71
80
9
111
136
25
22,5
12,7 Somalia
Vietnam
71
78
7
9,9 Vietnam
133
136
3
2,3
Alle land
2 121
2 247
126
5,9 Alle land
4321
4560
239
5,5
Frogn - totalt 68 land med 3 eller flere
personer
Ås - totalt 103 land med 3 eller flere personer
2013
Vekst i
Vekst i
2014 ant. pers. prosent
Polen
303
355
52
Sverige
191
202
11
Litauen
127
159
Tyskland
148
Etiopia
142
Danmark
2013
185
192
7
3,8
5,8 Sverige
185
189
4
2,2
32
25,2 Danmark
128
121
-7
-5,5
158
10
6,8 Tyskland
93
94
1
1,1
146
4
2,8 India
92
90
-2
-2,2
120
131
11
9,2 Somalia
75
73
-2
-2,7
Iran
115
128
13
11,3 Litauen
60
69
9
15
Irak
109
103
-6
-5,5 Storbritannia
60
60
0
0
Pakistan
122
102
-20
51
51
0
0
Kina
100
97
-3
38
44
6
15,8
3 235
3 477
242
1 602
1 665
63
3,9
Alle land
17,2 Polen
Vekst i
Vekst i
2014 ant. pers. prosent
-16,4 Filippinene
-3 Afghanistan
7,5 Alle land
68
Nesodden - totalt 81 land med 3 eller flere
personer
2013
Oppegård - totalt 92 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
241
257
16
6,6 Polen
290
338
48
16,6
Sverige
241
252
11
4,6 Pakistan
286
295
9
3,1
Danmark
158
170
12
7,6 Sverige
268
286
18
6,7
Tyskland
170
166
-4
-2,4 Danmark
166
172
6
3,6
Storbritannia
107
112
5
138
137
-1
-0,7
Somalia
77
76
-1
-1,3 Somalia
111
125
14
12,6
Litauen
57
71
14
24,6 Tyskland
114
117
3
2,6
Thailand
61
71
10
16,4 Irak
109
116
7
6,4
Filippinene
60
67
7
11,7 Vietnam
111
116
5
4,5
Romania
54
64
10
18,5 Litauen
79
112
33
41,8
2 191
2 348
157
3 288
3 548
260
7,9
Alle land
4,7 Iran
7,2 Alle land
Enebakk - totalt 60 land med 3 eller flere
personer
2013
Polen
Vekst i
Vekst i
2014 ant. pers. prosent
217
254
37
17,1
Pakistan
90
97
7
7,8
Litauen
82
90
8
9,8
Sverige
75
83
8
10,7
Tyskland
51
61
10
19,6
Iran
53
59
6
11,3
Danmark
39
41
2
5,1
Andre
42
40
-2
-4,8
Russland
38
39
1
2,6
Filippinene
40
38
-2
-5
1 259
1 369
110
8,7
Alle land
69
Nedre Romerike
Aurskog-Høland - totalt 51 land med 3 eller
flere personer
2013
Polen
390
Sørum - totalt 69 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
431
41
10,5 Polen
27,6 Litauen
Litauen
152
194
42
Sverige
114
123
9
Tyskland
93
103
10
Thailand
68
69
1
Danmark
49
49
0
0 Iran
Andre
43
43
0
0 Sri Lanka
Romania
19
39
20
105,3 Danmark
Myanmar
36
38
2
Latvia
Alle land
31
32
1
1 424
1 606
182
7,9 Pakistan
10,8 Sverige
1,5 Tyskland
5,6 Afghanistan
3,2 Filippinene
12,8 Alle land
409
56
15,9
290
326
36
12,4
117
149
32
27,4
138
147
9
6,5
126
113
-13
-10,3
102
105
3
2,9
92
101
9
9,8
81
86
5
6,2
56
67
11
19,6
59
64
5
8,5
2 319
2 597
278
12,0
Rælingen - totalt 79 land med 3 eller flere
personer
Fet - totalt 54 land med 3 eller flere personer
2013
353
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Vekst i
Vekst i
2014 ant. pers. prosent
2013
Vekst i
Vekst i
2014 ant. pers. prosent
Polen
235
312
77
32,8 Polen
337
382
45
13,4
Litauen
135
156
21
15,6 Vietnam
323
329
6
1,9
Sverige
94
99
5
286
301
15
5,2
Tyskland
90
82
-8
-8,9 Pakistan
257
290
33
12,8
Danmark
58
57
-1
-1,7 Irak
127
148
21
16,5
Vietnam
42
49
7
16,7 Sverige
131
138
7
5,3
Pakistan
51
49
-2
-3,9 Litauen
106
107
1
0,9
10 India
Andre
40
44
4
Kosovo
47
43
-4
Sri Lanka
35
43
8
1 351
1 515
164
Alle land
5,3 Iran
95
102
7
7,4
-8,5 Afghanistan
88
100
12
13,6
22,9 Danmark
77
87
10
13
3 167
3 478
311
9,8
12,1 Alle land
70
Lørenskog - totalt 107 land med 3 eller flere
personer
Pakistan
Skedsmo - totalt 109 land med 3 eller flere
personer
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
1046
1107
61
5,8 Vietnam
1155
1246
91
7,9
Polen
700
731
31
4,4 Pakistan
1078
1136
58
5,4
Sri Lanka
604
644
40
6,6 Polen
872
932
60
6,9
Vietnam
586
602
16
2,7 Irak
766
778
12
1,6
Iran
402
407
5
1,2 Iran
654
674
20
3,1
Tyrkia
354
357
3
0,8 Sri Lanka
592
627
35
5,9
Litauen
266
356
90
33,8 Afghanistan
501
528
27
5,4
Sverige
306
299
-7
-2,3 Sverige
451
451
0
0
India
249
262
13
5,2 Litauen
346
371
25
7,2
Kosovo
196
213
17
8,7 Tyrkia
331
340
9
2,7
7 727
8 245
511
11 022
11 698
680
6,2
Alle land
6,6 Alle land
Nittedal - totalt 75 land med 3 eller flere
personer
2013
Vekst i
Vekst i
2014 ant. pers. prosent
Polen
294
380
86
29,3
Pakistan
255
270
15
5,9
Sri Lanka
253
262
9
3,6
Sverige
193
199
6
3,1
Vietnam
195
184
-11
-5,6
Litauen
140
163
23
16,4
Danmark
138
143
5
3,6
Tyskland
101
100
-1
-1
Filippinene
95
87
-8
-8,4
India
89
85
-4
-4,5
2 906
3 155
224
7,7
Alle land
71
Øvre Romerike
Gjerdrum - totalt 38 land med 3 eller flere
personer
2013
Ullensaker - totalt 90 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
205
210
Litauen
107
114
7
Sverige
62
53
-9
-14,5 Sverige
Island
36
41
5
13,9 Litauen
Andre
37
39
2
Irak
27
32
5
18,5 Vietnam
Tyskland
32
32
0
0 Kosovo
Danmark
34
32
-2
-5,9 Danmark
Filippinene
23
24
1
4,3 Sri Lanka
Romania
Alle land
5
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2,4 Polen
608
732
124
6,5 Pakistan
530
543
13
2,5
451
445
-6
-1,3
323
376
53
16,4
325
335
10
3,1
264
294
30
11,4
203
227
24
11,8
187
201
14
7,5
178
183
5
2,8
5,4 Irak
14
19
5
35,7 Bosnia-H*
792
807
15
1,9 Alle land
20,4
164
183
19
11,6
5 689
6 231
529
9,3
* Bosnia- Hercegovina
Eidsvoll - totalt 81 land med 3 eller flere
personer
Nes - totalt 68 land med 3 eller flere personer
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
20,3 Polen
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
251
302
51
389
453
64
16,5
Litauen
205
225
20
9,8 Litauen
206
206
0
0
Russland
121
119
-2
-1,7 Pakistan
123
147
24
19,5
Sverige
102
104
2
2 Sverige
131
145
14
10,7
Thailand
94
102
8
116
123
7
6
Tyskland
104
102
-2
-1,9 Thailand
110
119
9
8,2
Danmark
91
94
3
3,3 Danmark
100
101
1
1
Iran
76
85
9
11,8 Irak
84
81
-3
-3,6
Filippinene
67
74
7
10,4 Tyskland
68
77
9
13,2
Bosnia-H*
82
73
-9
75
75
0
0
1 898
2 092
182
2 444
2 715
251
10,3
Alle land
8,5 Filippinene
-11 Russland
9,6 Alle land
* Bosnia- Hercegovina
72
Nannestad - har 53 land med 3 eller flere
personer
2013
Hurdal - totalt 23 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
328
380
52
15,9 Polen
11
22
11
100
Litauen
135
159
24
17,8 Sverige
23
21
-2
-8,7
94
127
33
35,1 Danmark
21
20
-1
-4,8
Sverige
118
123
5
4,2 Tyskland
23
19
-4
-17,4
Filippinene
Pakistan
105
120
15
14,3 Thailand
11
11
0
0
Thailand
94
99
5
5,3 Estland
4
8
4
100
Tyskland
59
64
5
8,5 Brasil
8
8
0
0
Danmark
53
49
-4
-7,5 Litauen
4
7
3
75
Sri Lanka
37
46
9
24,3 Afghanistan
6
7
1
16,7
Somalia
44
43
-1
-2,3 Nederland
6
7
1
16,7
Alle land
1 608
1 799
174
201
218
17
8,5
10,8 Alle land
73
Akershus fylkeskommune
Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo
Schweigaards gate 4, 0185 Oslo
Sentralbord: 22 05 50 00
[email protected]
www.akershus.no
Design/layout/print: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen Januar 2015
73