Handlingsplan for FoU-avdelingen 2015
Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, omsorgssentre nord (Glemmen, Smedbakken og Rolvsøy sykehjem) Handlingsplan for FoUavdelingen 2015 1. Utviklingssenter for sykehjem (USH) i Østfold ................................................................ 3 Hovedsatsningsområder 2015 ........................................................................................... 5 Organisering ...................................................................................................................... 6 Fag og samarbeidsråd ....................................................................................................... 7 Visjon og hovedmål............................................................................................................ 7 1. Pådriver for fagutvikling, tjenesteutvikling og læringsarena ............................................ 8 Implementering av personsentrert omsorg (VIPS- praksismodell) og livsfortellinger på sykehjem ........................................................................................................................... 8 Omsorg for døende og Liverpool Care Pathway (LCP) – nettverk i Østfold .......................12 2. Pådriver for pasientsikkerhet, kompetanseheving og -utvikling ......................................14 Interkommunalt læringsnettverk – Forebygging av fall i sykehjem.....................................14 Innovasjon og velferdsteknologi ........................................................................................16 Interkommunalt læringsnettverk «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» – 1 år etter..............16 Interkommunalt læringsnettverk – «Ledelse av pasientsikkerhet».....................................17 Dokumentasjon av helsehjelp i pasientjournal...................................................................18 ALERT og Hjerte-lunge-redning (HHLR) i kommunehelsetjenesten i Østfold ....................20 Demensomsorgens ABC i Østfold.....................................................................................23 3. Tilrettelegger for forskning .............................................................................................24 Dyre- og robotassisterte intervensjon som helsefremmende tiltak for eldre med demens dyrebar omsorg.................................................................................................................24 Ny teknologi for reduksjon av plager som skyldes nedsatt sirkulasjon i bein hos eldre FLOWOX prosjektet ..........................................................................................................24 «Myke fall» .......................................................................................................................25 Læringsnettverk som metode for implementering .............................................................26 Mangfoldledelse................................................................................................................26 Ernæring ...........................................................................................................................26 «Smerte, atferdsmessige og psykologiske symptomer og livskvalitet hos personer med demens» ...........................................................................................................................27 «Informasjon ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunene etter samhandlingsreformen» ...................................................................................................27 4. Samarbeid og erfaringsspredning ..................................................................................28 Sykehjemslegenettverk i Østfold .......................................................................................28 Nettverkssamling og fagdager ..........................................................................................28 Samarbeidspartnere .........................................................................................................29 Kommunikasjon og informasjon ........................................................................................30 2 1. Utviklingssenter for sykehjem (USH) i Østfold Handlingsplanen til FoU- avdelingen v/ USH Østfold, tar utgangspunkt i Overordnet strategi 2011-2015 ”Utvikling gjennom kunnskap» (Helsedirektoratet 2010). Den nasjonale satsingen på Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er forankret i St. meld 25 (2005-2006), Omsorgsplan 2015 og videreført i Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg. Morgendagens omsorg legger vekt på følgende satsingsområder; omsorgstjenestebrukere, omsorgsfellesskap, omsorgstjenestene og omsorgsomgivelsene. I strategidokumentet "Utvikling gjennom kunnskap» fra november 2010, spesifiseres utviklingssentrenes rolle som pådriver for utvikling av kunnskap og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene i sitt fylke. Handlingsplanen bygger på nasjonale føringer som er gitt i Omsorgsplan 2015 (inkludert Demensplan 2015 og Kompetanseløftet 2015), definisjon av kvalitet (og bedre skal det bli..), Brukermedvirkning og tilpassede tjenester (Kvalitetsforskriften, Verdighetsgarantien), Rett behandling – på rett sted – til rett tid (Samhandlingsreformen), Internkontroll (Hvordan holde orden i eget hus), kunnskapsbasert praksis, faglige utviklingsbehov lokalt og St.meld. 10 (2012-2013) «God kvalitet – trygge tjenester» og Omsorg 2020 «Morgendagens omsorg». Hovedmål: Utviklingssenter for sykehjem er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem i Østfold. Delmål: Utviklingssenter for sykehjem er: Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene Handlingsplanen for FoU-avdelingen i 2015 bygger på årsrapporten fra 2014. I tillegg bygger handlingsplanen på krav til søknad om tilskudd for 2015 og de foreslåtte områdene for nye aktiviteter for 2015. 3 Anbefalinger fra Helsedirektoratet at utviklingssentrene i 2015 vurderer følgende nasjonale satsingsområder: Velferdsteknologi og innovasjonstiltak Hverdagsrehabilitering Legemiddelhåndtering, inkludert legemiddelgjennomgang Helsedirektoratet oppfordrer utviklingssentrene til å ivareta innvandrergruppers perspektiv innenfor utviklingsprosjekter og andre aktiviteter der det er relevant Nedenfor synliggjøres kort hvordan USH Østfold inkluderer de nasjonale målene i handlingsplanen: Velferdsteknologi og innovasjon USH Østfold har en stor satsning på innovasjonsprosjektet "ALERT - kompetanseheving i observasjonskompetanse" i alle kommuner i Østfold. Fredrikstad kommune deltar i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. USH Østfold følger med på dette prosjektet. Vurderer å koble oss på et eget prosjekt mht bevegelsessensorer og forebygging av fall på nytt sykehjem. Hverdagsrehabilitering og brukermedvirkning I flere prosjekter inkluderes disse perspektivene, blant annet i prosjektet om: - Livsfortellinger og personsentrert omsorg/implementering av VIPS praksismodell for personsentrert omsorg. (Pasientens perspektiv) - Dokumentasjon av helsehjelp i pasientjournal - E-læring I dette prosjektet er det fokus på hverdagsrehabilitering, gjennom å løfte fram pasientenesog brukernes ressurser i tiltaksplaner og kartlegging av pas behov for helsehjelp og utforming av mål. Legemiddelhåndtering og legemiddelgjennomganger USH Østfold gjennomførte læringsnettverk for Riktig legemiddelbruk i sykehjem, der 14 kommuner deltok. I 2015 gjennomføres en oppfølgingsdag - interkommunalt læringsnettverk - 1 år etter. - USH Østfold gjennomfører i 2014/15 læringsnettverk for forebygging av fall i institusjon. 12 kommuner deltar med 14 team. Et av tiltakene i tiltakspakken for forebygging av fall, er legemiddelgjennomgang. - Legemiddelgjennomgang på 48 beboere/pasienter i nytt sykehjem i forbindelse med forskningsprosjektet "Myke fall" USH Østfold vil ivareta innvandrergruppers perspektiv innenfor utviklingsprosjekter og andre aktiviteter der det er relevant. 4 Hovedsatsningsområder 2015 Pådriver for fag/ tjenesteutvikling og læringsarena Implementering av VIPS praksismodell for personsentrert omsorg NY Livsfortellinger og personsentrert omsorg NY Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Pådriver for pasientsikkerhet, kompetanseheving og -utvikling Forebygging av fall – læringsnettverk og innovasjon og velferdsteknologi Ledelse av pasientsikkerhet – læringsnettverk NY Oppfølging av læringsnettverk riktig legemiddelbruk i sykehjem NY Fleksibelt nettbasert studium i dokumentasjon – samarbeidsprosjekt med Høgskolen og Sarpsborg kommune. Samhandling om kompetanse – ALERT og HLR i alle kommuner i Østfold. NY Demensomsorgens ABC og Miljøbehandlingens ABC Tilrettelegger for forskning «Myke fall». Støtdempende gulv- vil det føre til færre skader ved fall hos beboere på sykehjem? Læringsnettverk som metode for implementering Mangfoldledelse Dyre- og robotassisterte intervensjon som helsefremmende tiltak for eldre med demens Ernæring i sykehjem. NY «Smerte, atferdsmessige og psykologiske symptomer og livskvalitet hos personer med demens» NY Informasjon ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunene etter Samhandlingsreformen. NY Samarbeid og erfaringsspredning Sykehjemslegenettverk Arrangere fagseminarer og nettverkssamling Invitere alle kommuner i Østfold til deltakelse i aktuelle prosjekter som Legemiddelgjennomgang, ledelse av pasientsikkerhet og «ALERT og HLR» og omsorg ved livets slutt (LCP) Handlingsplanen i 2015 bygger videre på og viderefører Utviklingssenterets funksjon som pådriver og inkludering av alle sykehjem og kommuner i fylket. Hovedfokus i 2015 er å inkludere alle sykehjem og kommuner i Østfold i USHs hovedsatsninger. USH har svært gode erfaringer med interkommunalt læringsnettverk i 2013 og 2014, dette arbeidet fortsetter i 2015. I tillegg videreføres inkludering i prosjekter som ALERT og Omsorg ved livets slutt. 5 Nye tiltak vil bli interkommunalt læringsnettverk for ledelse av pasientsikkerhet. Det jobbes kontinuerlig med å inkludere alle sykehjem og kommuner i fylket gjennom hjemmesider, nyhetsbrev, erfaringskonferanser. USH Østfold viderefører ansvar for kompetanseheving innen demens gjennom Demensomsorgens ABC og Miljøbehandlingens ABC i fylket. Utviklingssenteret satser fortsatt på formidling og spredning gjennom ulike kanaler som nettsider, nyhetsbrev, ulike samarbeidsprosjekter og i ulike fora. Organisering Seksjon for helse – og velferd ble opprettet i 1. januar 2013, i forbindelse med omorganisering i kommunen. Hovedformålet med organisasjonsendringen var å legge til rette for sterkere, tydeligere og mer samordnet og ansvarliggjort ledelse, som har et strategisk blikk på utviklingen av tjenesteområdene og ressursbruken. Dette for å sikre riktig kvalitet og mer effektiv drift. Den nye organiseringen skal legge bedre til rette for forsvarlige tjenester med riktig kvalitet til alle som trenger det. Dette betyr likeverdige tjenester til innbyggere i hele kommunen, rett fordeling av de økonomiske rammer bystyret tildeler, god styring, økonomisk kontroll og bærekraftig økonomi, robuste fagmiljøer med rom for utvikling, innovasjon og synergier i tjenestene, og god ledelse på alle nivåer. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold er organisert i «etat omsorgssentre» og FoU avdelingen i stab under etatsjefen. Fra januar 2014 er Utviklingssenter for sykehjem utvidet til virksomhet Omsorgssentre nord, dvs Glemmen sykehjem, Smedbakken sykehjem og Rolvsøy sykehjem. Virksomhetsleder Elbjørg Kleiven. Fra januar 2014 ble Utviklingssenter for sykehjem utvidet til Omsorgssentre nord, dvs Glemmen sykehjem, Smedbakken sykehjem og Rolvsøy sykehjem. Virksomhetsleder Elbjørg Kleiven. 6 Fag og samarbeidsråd Deltakerne i fag- og samarbeidsrådet: Birgitte S. Kopperud, etatsleder omsorgssentre Fredrikstad kommune (leder) Elisabeth Østensvik, FoU-leder, USH Østfold (sekretær) Mette Meisingseth, fag- og kompetansesjef ved SØ Maren Sogstad, leder for Senter for omsorgsforskning Østlandet Guri Rummelhoff, førstelektor, HIØ Guro Steine Letting, kommuneoverlege Fredrikstad kommune Torunn Sikkeland, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Østfold Eivind Bjørnstad, prosjektleder Utviklingssenter for hjemmetjenester i Østfold Frøydis Wroldsen (AP), leder av helse og velferdsutvalget i Fredrikstad Per Lebesby (KrF), medlem av helse og velferdsutvalget i Fredrikstad Kåre Høye, Eldrerådet Hanne Jacobsen, tillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund Grete Kvernå, Hovedtillitsvalgt, Fagforbundet Det planlegges 2 møter i Fag- og samarbeidsrådet i 2015 Visjon og hovedmål ”Utvikling gjennom kunnskap” Visjonen er et ideal for dagens og framtidens helse- og omsorgstjenester. Kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling. Tjenester der de ansatte reflekterer over praksis og omdanner konkrete praktiske erfaringer til kunnskap. Hovedmål Utviklingssenter for sykehjem i Østfold er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem i Østfold. Med pådriver menes – en som går foran og jobber for å få noe til å skje, motiverer og får med seg andre. 7 1. Pådriver for fagutvikling, tjenesteutvikling og læringsarena Mål Utviklingssenter for sykehjem i Østfold skal bidra til å gjennomføre og være pådriver for utviklingsprosjekter innenfor lokale og nasjonale satsingsområder i samarbeid med aktuelle aktører sikre kunnskapsnivået på prosjektene og alltid søke etter relevant informasjon ved oppstart av nye prosjekter prøve ut og dokumentere modeller for praksistilbud i pleie- og omsorgstjenesten stille sykehjemmene til disposisjon som lærebedrift i helsefagarbeiderutdanningen dokumentere, formidle og spre prosjekter, erfaringer, resultater og modeller Implementering av personsentrert omsorg (VIPS- praksismodell) og livsfortellinger på sykehjem VIPS – praksismodell for personsentrert omsorg skal implementeres på alle 9 sykehjem i Fredrikstad kommune, med kompetanseheving av alle ansatte og innføring av fagmøter på 25 sykehjemsavdelinger. Studenter fra bachelor i sykepleie skal få kompetanseheving i personsentrert omsorg, delta på fagmøter og få kjennskap til beboernes livsfortellinger. Dette er 2 prosjekter som omtales under ett og kobles sammen Implementering av personsentrert omsorg (VIPS- praksismodell)på sykehjem (gjennomføres uavhengig av studentprosjektet) Livsfortellinger og personsentrert omsorg på sykehjem (samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Østfold, forutsetter tildeling av samarbeidsmidler) Bakgrunn Målet med personsentrert demensomsorg er å sette den enkelte i stand til å bruke sine ressurser maksimalt og bidra til å opprettholde selvstendighet så langt det er mulig. Tom Kitwood (1937—1998) satte personsentrert omsorg på dagsordenen da han introduserte modellen i demensomsorgen på 1990-tallet. Dawn Brooker videreutviklet og systematiserte tenkningen om personsentrert omsorg i et rammeverk/praksismodell = VIPS praksismodell (2007). VIPS rammeverket (2) er en oppsummering av alle sidene av personsentrert omsorg og hver bokstav, V-I-P-S, har sin spesielle mening. • V - alle mennesker har samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon • I - omsorgen er individuelt tilrettelagt • P - å ta perspektivet til personen med demens, se verden slik personen • med demens ser den • S - et støttende sosialt miljø Det er utarbeidet kvalitetsindikatorer for VIPS-områdene. En av kvalitetsindikatorene omhandler beboers livshistorie. 8 Sentralt i VIPS praksismodellen er Fagmøtet. Fagmøtet er et fast møte med fast struktur hvor de som jobber i avdelingen har faste roller. Personsentrert omsorg forutsetter at ansatte kjenner den enkelte beboer og kan tilpasse hjelpen etter individuelle behov. I 2013/2014 ble det gjennomført et pilotprosjekt ”Livsfortellinger og personsentrert omsorg på sykehjem” (se årsrapport 2014). Pilotprosjektet involverte to avdelinger ved ett sykehjem og 5 sykepleierstudenter som hadde sin første praksisperiode på dette sykehjemmet. Pilotprosjektet ble evaluert gjennom to fokusgruppeintervjuer, ett med studenter og ett med ansatte. Funn fra begge intervjuer viser at både ansatte og studenter har fått økt fokus på personsentrert omsorg, økt faglighet og bedret arbeidsmiljø. På bakgrunn av gode erfaringer og resultater fra pilotprosjektet, er det vedtatt at hele etat omsorgssentre i Fredrikstad kommune skal implementere VIPS praksismodell for personsentrert omsorg. Det betyr at alle 9 sykehjem, med 25 avdelinger, og ca 1000 ansatte involveres i implementeringsprosjektet. 1.års studenter og 3.års studenter som har praksis i kommunehelsetjenesten vil involveres i prosjektet. Prosjektet skal bidra til: (effektmål) Prosjektet skal bidra til for Beboerne Opplever å bli sett av helsepersonell som hele personer. opplever at omsorgen styrker identiteten, fremmer brukermedvirkning og bidrar til tilpassede aktiviteter. Ansatte får økt kompetanse i personsentrert omsorg får økt fokus på dokumentasjon i tiltaksplaner i Gerica økt tverrfaglig samarbeid gjennom involvering av sykehjemslegen på fagmøtet Sykepleierstudenter anvender innsamlede data i utøvelse av personsentrert omsorg opplever praksisstudier på sykehjem som faglig interessant og stimulerende. Høgskoleansatte får økt kompetanse og inspirasjon i sitt arbeid i høgskolen med temaer relatert til personsentrert omsorg bidrar til kunnskapsutvikling som synliggjøres gjennom publisering av fag/forskningsartikkel. 9 Fredrikstad kommune får evaluert implementering av VIPS modellen tilbyr faglig interessante praksissteder gir muligheter for økt rekruttering Resultatmål: Innen juni 2016: (studentinvolvering avhenger av samarbeidsmidler med Høgskolen i Østfold) har 25 assisterende avd sykepleiere fått 2 dagers kurs og opplæring i VIPS modellen. har 1000 ansatte fått 3 timers opplæring i VIPS-modellen i løpet av høsten 2015 er det gjennomført pretest/baselinekartlegging av personsentrert omsorg (P-CAT spørreskjema) og skjema for psykososialt arbeidsmiljø på 25 avdelinger i etat omsorgssentre. 25 avdelinger har innført fagmøter etter en strukturert modell på sin avdeling (intervensjonen) X antall studenter i 1 år sykepleie gjennomført datainnsamling og livshistorie på sin primærpasient X antall studenter har utarbeidet evt. bearbeidet bakgrunnsopplysningsskjema og laget trivselsplakat for sine pasienter X antall studenter har fått 3 timers opplæring i VIPs modellen X antall studenter har fått lagt fram sin primærpasient på fagmøter på avdelingen I løpet av mai 2016 er det gjennomført posttest/kartlegging av personsentrert omsorg (P-CAT spørreskjema) og skjema for psykososialt arbeidsmiljø på 25 avdelinger i etat omsorgssentre. I juni 2016 er det gjennomført en fagdag for ansatte i kommunehelsetjenesten, på Høgskolen i Østfold og studenter Nytteverdi ved prosjektet - oppsummering For beboerne: helhetlig omsorg For sykehjemmet: økt kvalitet gjennom utvikling av tjenestene med fokus på personsentrert omsorg For studenter: gir økt motivasjon, en større vektlegging av personsentrert omsorg i praksisperioden Felles nytte for høgskole og praksis: Relasjonsbygging og samarbeid om å utvikle tjenestene. Bygge bro mellom teori og praksis. Prosjektet vil ha stor overføringsverdi for andre virksomheter som ønsker å implementere personsentrert omsorg. Tiltak på sykehjemmene: Utdanne VIPS – kursholdere (vår 2015) Kompetanseheving for alle assisterende i VIPS modellen (høst 2015) Alle ansatte 3 timers kurs i VIPS modellen. (Høst/vår 2015/2016) Fagmøter er hovedtiltaket ved implementering av VIPS-modellen implementeres etterhvert som ansatte har fått opplæring (Høst/vår 2015/2016) Livsfortellinger integreres i individuelle tiltaksplaner i dokumentasjonssystemet Gerica (vår 2016) Tiltak for sykepleiestudenter i 1. års praksis på sykehjem Teoretisk undervisning på høgskolen som forberedelse til praksis. Tema: «Se beboeren som person». Livshistoriens betydning for å utøve personsentrert omsorg.. 10 Arbeidskrav i praksis er å utarbeide en sykepleieplan for primærpasient. Dette innebærer blant annet å samle data og utdype 3 områder i tiltaksplanen. For å få en god datasamling er det viktig å samtale med beboer for å lære beboer bedre å kjenne. I datasamlingen er et punkt knyttet til beboers subjektive opplevelse, her kan livsfortellingen komme inn. Studenten samtaler med beboer og ber beboer fortelle om livet sitt. En fortelling fra denne samtalen skrives ned som en livsfortelling. Denne livsfortellingen er en del av arbeidskravet. Dette må skje i samarbeid med primærkontakten. Utfra livsfortellingen kan student/primærkontakt finne en individuell aktivitet som passer for denne beboeren og gjennomføre denne aktiviteten. Lage en trivselsplakat Refleksjonsgruppe med studenter, praksisveiledere og praksislærer. Refleksjonsgruppe foregår på praksisstedet og praksisveileder eller primærkontakt er med. Det er fint å ha med praksisveileder/primærkontakt i refleksjonsgruppen for å få flere innspill fra pleiere som kjenner beboerne. Dette vil gi bedre kvalitet på refleksjonen, samtidig får de ansatte del i studentenes refleksjoner. Delta i fagmøter i avdelingen der primærpasienten er i fokus. Tiltak for sykepleiestudenter i 3.års praksis på sykehjem Teoretisk undervisning på høgskolen som forberedelse til praksis. Tema: VIPS praksismodell – personsentrert omsorg Utarbeide evt. bearbeide bakgrunnsopplysningsskjema Lage en trivselsplakat for pasienten Legge fram pasientens perspektiv på fagmøte. Lede fagmøte Refleksjonsgruppe med studenter, praksisveiledere og praksislærer. Refleksjonsgruppe foregår på praksisstedet og praksisveileder eller primærkontakt er med. Det er fint å ha med praksisveileder/primærkontakt i refleksjonsgruppen for å få flere innspill fra pleiere som kjenner beboerne. Dette vil gi bedre kvalitet på refleksjonen, samtidig får de ansatte del i studentenes refleksjoner. Tiltak for lærere Opplæring i og delta på 3 timers kurs i VIPS-modellen Prosjektperiode: januar 2015– juli 2016 Prosjektleder i kommunen: 50 % prosjektleder (stilling utlyst) Prosjektleder Høgskolen: Guri Rummelhoff, Høgskolen i Østfold (forutsetter samhandlingsmidler). Finansiering: Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, FoU-avdelingen og eventuelle samarbeidsmidler Høgskolen i Østfold Samarbeidspartnere: Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Spredning: Nasjonal hjemmeside www.utviklingssenter.no Hjemmesiden til www.fredrikstad.kommune.no Fagdag på Høgskolen i Østfold Undervisning på Høgskolen i Østfold Nettverkssamling for ansatte i sykehjem/hjemmetjenester i Østfold «Fagnytt» fra utviklingssenter for sykehjem Dialogkonferanse Høgskolen i Østfold 2. juni 2015 11 Omsorg for døende og Liverpool Care Pathway (LCP) – nettverk i Østfold Liverpool Care Pathway (LCP) er en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende. Planen ble utviklet for å overføre den helhetlige omsorgen som den døende og pårørende blir møtt med på en lindrende (palliativ) enhet, til andre deler av helsetjenesten. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold har etablert et LCP- nettverk i fylket. Bakgrunn Omsorg for den døende og nærmeste pårørende på sykehjem har vært i fokus de siste årene både blant helsepersonell og hos helsemyndighetene. I Omsorgsplan 2015 er omsorg ved livets slutt og lindrende behandling utenfor sykehus et av satsingsområdene. Likeledes anbefales det i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen at alle sykehjem skal beherske grunnleggende palliasjon. Liverpool Care Pathway (LCP) er en tiltaksplan basert på prinsipper fra palliativ omsorg. Disse kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til den døende og dennes pårørende. LCP brukes de siste dager i pasientens liv, når alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert og pasienten er døende. Respekt for pasienten, pårørende og medarbeidere, aktiv og målrettet diagnostikk, forebygging og lindring av plagsomme symptomer samt god informasjon inngår som viktige mål i planen. Videre er fokuset på tverrfaglig samarbeid og åpen kommunikasjon sentralt. LCP ble utviklet for å overføre den helhetlige omsorgen døende og familiemedlemmer møtes med på palliative avdelinger, til andre deler av helsetjenesten. Erfaring med implementering av LCP i flere kommuner i Østfold, viser at bruk av LCP synes å være en fin inngangsport for samtale med pasient og pårørende. Ressurspersoner rapporterer at man i større grad enn tidligere setter av tid til samtaler med pasient og pårørende. Døende pasienter og deres pårørende får større oppmerksomhet når de følges opp ved hjelp av planen og man har erfart større trygghet både hos pasient og pårørende (Lillemoen, Velund og Østensvik 2011). Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, har siden 2008 hatt fokus på lindrende behandling og omsorg ved livets slutt gjennom å være en pådriver for implementering av LCP i Østfold. Hovedmål Er pådriver og bistår med implementering av Liverpool Care Pathway (LCP) i sykehjem i Østfold. Videreføre etablert nettverk for kommuner som allerede benytter LCP eller som planlegger å ta i bruk LCP. Gjennomfører fagdager for kommuner som allerede benytter LCP eller som planlegger å ta i bruk LCP. Tiltak 12 Arrangere fagdager/fagseminarer Planlagt fagdag 6. mai og september 2015 Gjennomføre opplæring i LCP Å være ressursperson i arbeidet med å implementere tiltaksplanen i Østfold Å opprettholde erfaringsnettverk Søke om videreføring av 20 % prosjektleder for å holde i LCP nettverket for 20152016 i Østfold Samarbeidspartnere: Kompetansesenter for lindrende behandling, Senter for lindrende behandling ved Sykehuset Østfold, Halden kommune, Eidsberg kommune, Askim kommune, Hvaler kommune, Råde kommune, Fredrikstad kommune, etat hjemmesykepleie. Tidsperiode: september 2014 – juli 2016 Prosjektleder: Elisabeth Bjørnstad Karlsen (20 %) september 2014 – oktober 2015 Finansiering: Helsedirektoratet. Søkes om midler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til videreføring av nettverk oktober 2015- juli 2016 Spredning: Nasjonal hjemmeside www.utviklingssenter.no Fylkesmannens kontaktmøte med alle kommuner i Østfold, Nettverkssamling for ansatte i sykehjem/hjemmetjenester i Østfold «Fagnytt» fra utviklingssenter for sykehjem Hjemmesiden til www.fredrikstad.kommune.no Sykehjemslegenettverk Østfold 13 2. Pådriver for pasientsikkerhet, kompetanseheving og -utvikling Mål Utviklingssenter for sykehjem i Østfold skal bidra til å gjennomføre og være pådriver for utviklingsprosjekter innenfor lokale og nasjonale satsingsområder i samarbeid med aktuelle aktører sikre kunnskapsnivået på prosjektene og alltid søke etter relevant informasjon ved oppstart av nye prosjekter prøve ut og dokumentere kompetanseutviklingstiltak i pleie- og omsorgstjenesten utvikle tverrprofesjonelle modeller for kompetanseutvikling på områder som krever tverrprofesjonell tilnærming dokumentere prosjekter, erfaringer, resultater og modeller. formidle og spre prosjekter, erfaringer, resultater og modeller. Interkommunalt læringsnettverk – Forebygging av fall i sykehjem 9 kommuner med 12 tverrfaglige sammensatte team deltar i læringsnettverk med innføring i innsatsområdet fra pasientsikkerhetsprogrammet i fallforebygging for å kunne implementere tiltak og spre dette til egen kommune. Bakgrunn Forebygging av fall i sykehjem er ett av innsatsområdene i pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7». Innsatsområdene er valgt ut på bakgrunn av mulighet for forbedring, tiltak som er dokumentert effektive, gode data for evaluering av tiltak, samt støtte i norske fagmiljøer. Høy forekomst av fall for den eldre sykehjemspasient er det en stor utfordring. Studier viser at skadenes alvorlighetsgrad øker med økende alder, og at forekomsten av dødelighet øker når konsekvensen av fall blant eldre er hoftebrudd. I et samfunnsmessig helseperspektiv er hoftebrudd kostnadsmessig ressurskrevende, men ikke minst en stor helsemessig utfordring for den eldre selv slik som smerter, lidelse, funksjonssvikt, redsel for nye fall og tap av helserelatert livskvalitet. Det ligger et potensiale for forbedringer ved reduksjon i antall fall. Ved et slikt prosjekt får man satt fallforebygging på dagsorden og også muligheter for økt kompetanseheving av helsepersonalet. Mål Målet er å redusere fall og fall med skade i helseinstitusjoner. Bygge varige systemer og kompetanse innen fallforebygging Forbedre pasientsikkerhetskulturen i kommunehelsetjenesten Tiltak Læringsnettverket er et arbeidsseminar med fokus på iverksetting av konkrete tiltak i egen organisasjon mellom samlingene. Deltakere på læringsnettverket introduseres 14 til innsatsområdet, tiltakene, forbedringsverktøy og målemetoder etter mal fra pasientsikkerhetsprogrammet. Det holdes en faglig forelesning på hvert seminar. Informasjon og opplæring av ansatte Informasjonsbrosjyrer til pasienter og pårørende Risikoanalyse av pasienter med hjelp av verktøy som Downton Fall Risk Index Fallregistrering i Extranet, og falljournal og tiltaksplaner i Gerica Legemiddelgjennomgang Tverrfaglig utredning Huskelister for forebygging av fall på pasientrom Grunnleggende øvelser for den enkelte pasient og øvelser i gruppe med pasienter. Resultater Foreløpig resultat av prosjektet viser økt fokus på og engasjement i forhold til fallforebygging i sykehjem/helseinstitusjoner der team deltar i læringsnettverket i Østfold ved: Startet innføring i metoder for strukturerte utredning Kommet i gang med standardtiltak og individuelt tilpassede tiltak innen fallforebygging Kommet i gang med dokumentasjon av fallforebygging i tiltaksplan Fått bedre oversikt over fall med og uten skade ved å gjøre fallregistreringer Samarbeidspartnere Fylkesmannen i Østfold Pasientsikkerhetsprogrammet ved sekretariatet Kommuneoverlegen i Fredrikstad Tidsperiode: september 2014 – juni 2015 Prosjektleder: Astri Bergland (50 %) Finansiering: Helsedirektoratet (rundsum til USH) og Fylkesmannen i Østfold Spredning: 15 Nasjonal hjemmeside www.utviklingssenter.no Videreutdanningen i akuttgeriatri ved Høgskolen i Østfold Fylkesmannens kontaktmøte med alle kommuner i Østfold Nettverkssamling for ansatte i sykehjem/hjemmetjenester i Østfold «Fagnytt» fra utviklingssenter for sykehjem Hjemmesiden til www.fredrikstad.kommune.no Sykehjemslegenettverk Østfold Innovasjon og velferdsteknologi Følge med på og bidra med uttesting av fallsensor på en langtidsavdeling for personer med demens. Trygghetssignal og velferdsteknologi på institusjon. Fredrikstad kommune er deltaker i det nasjonale Velferdsteknologiprogrammet. USH vil følge med på pilotering av velferdsteknologi som skal inn på nye Østsiden sykehjem. Pasientsignalanlegg inkludert fall- og bevegelsessensor. Prosjektansvarlig: Ulf Harry Evensen Interkommunalt læringsnettverk «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» – 1 år etter Arrangere et dags oppfølgingslæringsnettverk – 1 år etter avsluttet læringsnettverk «Riktig legemiddelbruk i sykehjem». Hensikten er å bidra til videre implementering og støtte i det videre arbeidet i implementering og spredning av pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold gjennomførte et læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem i Østfold i 2013/2014. (Se årsrapporten fra 2014 for mer informasjon) Mål og hensikt • • Hensikten er å bidra til videre implementering og støtte i det videre arbeidet i implementering og spredning av pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke. Deltakerne legger egne planer for videre spredning av tiltakspakken i sin virksomhet og kommune. Tiltak • • • Gjennomføre en fagdag, samling et år etter gjennomført læringsnettverk. Gjennomføres 14 april 2015. Program under utarbeidelse. Bistå teamene og inspirere til erfaringsutveksling. USH Østfold vil være pådriver for at sykehjemmene implementerer prosedyre i kvalitetssystemet og nasjonal veileder om legemiddelgjennomganger ved å innføre tiltakspakken for riktig legemiddelbruk i sykehjem. Samarbeidspartnere Fylkesmannen i Østfold Pasientsikkerhetsprogrammet ved sekretariatet Kommuneoverlegen i Fredrikstad Ansvarlig: Astri Bergland Finansiering: Utviklingssenter for sykehjem i Østfold (rundsum fra Helsedirektoratet) 16 Interkommunalt læringsnettverk – «Ledelse av pasientsikkerhet» Spredning av tiltakspakken «Ledelse av pasientsikkerhet» fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7». Alle kommuner i Østfold inviteres til deltakelse. Målgruppe er ledere på alle områder og nivåer i kommunehelsetjenesten. Bakgrunn Helsetjenesten skiller seg fra andre industrier på flere måter. Likevel har det vist seg at tenkemåter, erfaringer og tiltak har overføringsverdi og kan bidra til bedre sikkerhet og forutsigbarhet. Mange ledere erfarer i tillegg at sikre og pålitelige helsetjenester gir kostnadsreduksjon fordi pasientskadene reduseres. Det er svært viktig med en sterk og effektiv ledelse når man bygger opp en sikkerhetsorientert organisasjonskultur. Ledere på alle nivåer bør vise i både ord og handling at det primære målet er å forhindre eller redusere pasientskader som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Læringsnettverk er metoden pasientsikkerhetsprogrammet benytter for å hjelpe helsetjenesten med å iverksette forbedringstiltak i praksis. Metoden er basert på den internasjonalt anerkjente gjennombruddsmodellen og har blant annet blitt brukt av legeforeningen gjennom mange år. Et læringsnettverk består av tre samlinger, spredt over syv til ni måneder. Mellom samlingene jobber deltakerne aktivt med tiltakene i egen virksomhet. Hensikt og mål Alle kommuner i Østfold inviteres til deltakelse i pasientsikkerhetsprogrammet med innsatsområdet «Ledelse av pasientsikkerhet» 2015/16 Deltakerne skal implementere tiltak for ledelse av pasientsikkerhet: • Pasientsikkerhetsvisitter Øverste leder(e) i en organisasjon eller institusjon besøker avdelingene/går pasientsikkerhetsvisitter • I pasientens fotspor En representant fra sykehjemmets øverste ledelse følger en av pasientene i møte med organisasjonen i praksis • Egenkontroll Leder velger aktivitet knyttet til behandling, pleie og omsorg som skal gjennomgås for å evaluere om egen praksis er god nok, i henhold til krav og ivaretar pasientsikkerheten • Klinisk forbedringsprosjekt Lederen velger og gjennomfører et klinisk forbedringsarbeid innenfor pasientsikkerhet i egen virksomhet Interkommunalt læringsnettverk for «Ledelse av pasientsikkerhet» skal gjennomføres i samarbeid med Utviklingssenter for hjemmetjenester i Østfold. Det ansettes en felles prosjektleder som kan lede nettverket i fylket. Samarbeidspartnere Fylkesmannen i Østfold Pasientsikkerhetsprogrammet ved sekretariatet Utviklingssenter for hjemmetjenester i Østfold 17 Tidsperiode: september 2015 – juni 2016 Ansvarlig: USHT Østfold Finansiering: Fylkesmannen (forutsetter midler fra FM) Dokumentasjon av helsehjelp i pasientjournal Fleksibelt nettbasert studium i pasient – og brukerrettet dokumentasjon. Målet er å utvikle et studie/kurs som kan bidra til at helsepersonell får kompetanse til å ivareta forpliktelser de har i henhold til lov- og regelverk (jfr. Helsepersonelloven). Bakgrunn Studier fra Norge, Sverige og Danmark viser at helsepersonell strever med å få til god kvalitet på dokumentasjon av sykepleie. Å dokumentere direkte pasient- og brukerrettet helsehjelp er en faglig, etisk så vel som juridisk forpliktelse. Den elektroniske pasientjournalen er det mest sentrale informasjons- og kommunikasjonsverktøyet for helsepersonell i den daglige pasientbehandlingen. Det er derfor viktig med økt kunnskap om dokumentasjon. Mål og hensikt Å utarbeide et fleksibelt nettbasert kurs i pasient - og brukerrettet dokumentasjon med et omfang tilsvarende fem studiepoeng. Det overordnede målet eller effektmålet vil være å utvikle et studie/kurs som kan bidra til at helsepersonell får kompetanse til å ivareta forpliktelser de har i henhold til lov- og regelverk. Målgruppen studenter ved Høgskolen i Østfold, avdeling helse- og sosialfag, som en del av bachelorutdanningen ansatte i kommunehelsetjenesten, som et kompetansehevende tiltak uten krav om forkunnskaper eller andre “inntakskriterier”. Fleksibilitet og økt IKT-kompetanse Ved at kurset/studiet er nettbasert øker også den generelle IKT-kompetansen Brukervennlig grensesnitt vil også inkludere ansatte med lav IKT-kompetanse. Studiet/kurset muliggjør arbeidsplassen som campus. Samarbeid At studiet utvikles i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og høgskolen vil bidra til læring i praksisnære og realistiske situasjoner (se pkt om bruk av IKT). Fleksibiliteten gjør at studenter fra ulike utdanninger kan arbeide sammen i praksis om dette temaet. Det fremmer forståelse for andre yrkesgrupper, og tverrfaglig samarbeid. Tiltak og gjennomføring Utvikling av gode praksisrelevante case med tilhørende oppgaver og svarveiledning 18 Fremstilling av case gjennom film av praksisnære situasjoner i høgskolens ferdighetssenter, med tilhørende oppgaver og svarveiledning Produksjon av screencast som viser hvordan IKT verktøyet brukes (instruksjoner) Produksjon av screencasts om faglige, etiske og juridiske retningslinjer Filmer av forelesninger/deler av forelesninger som skal brukes i opplæringen Opprette wiki/web.2.0 løsning for erfaringsutveksling mellom kursdeltakere og administratorer/fasilitatorer Utvikling av verktøy for å evaluere piloten, som IKT-basert spørreskjema og en guide til bruk under deltagende observasjon IKT-baserte spørreskjema og intervjuguide for fokusgruppeintervju for å evaluere studiet/kurset Utvikle Quiz og selvrettende tester for kursdeltagerne E-læringskurset – en pilot - skal testes ut og evalueres av ansatte og sykepleier- og vernepleierstudenter våren 2015. Kurset ferdigstilles høsten 2015. Tidsperiode: januar 2014 – desember 2015 Prosjektleder: Kari Aarøen, høgskolelektor, Høgskolen i Østfold Deltakere i prosjektgruppen Fredrikstad kommune: Anne Herwander Kvarsnes, Sarpsborg kommune: Bertil Warenius, og Tone Svendsen, Utviklingssenter for sykehjem i Østfold: Elisabeth Østensvik, Høgskolen i Østfold: Hanne S Røising, Camilla Gjellebæk og Liv S Tvete. Finansiering: Norgesuniversitetet Spredning Blogg om prosjektet https://dokumentasjonsprosjekt.wordpress.com/ Artikkel i høgskoleavisa Nasjonal hjemmeside www.utviklingssenter.no «Fagnytt» fra utviklingssenter for sykehjem Hjemmesiden til www.fredrikstad.kommune.no 19 ALERT og Hjerte-lunge-redning (HHLR) i kommunehelsetjenesten i Østfold Økt pasientsikkerhet gjennom kompetanseheving av ansatte i hvordan gjenkjenne risikoutsatte pasienter, iverksette gode tiltak, forebygge sykdomsforverring og kommunisere pasientens tilstand på en trygg og sikker måte. I tillegg kommer opplæring og økt kompetanse i hjerte-lunge-redning i kommunehelsetjenesten. Bakgrunn Bakgrunn for prosjektet er samhandlingsreformen og overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten og behov for kompetanse. I samhandlingsreformen omtales kommunenes nye ansvar som tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling. Tilbudene i kommunene skal være like godt og bedre enn innleggelse i sykehus. Dette krever en annen og høyere generalistkompetanse og tilgjengelighet til spesialistkompetanse i kommunehelsetjenesten. Det å skille syk fra frisk, svært syk fra litt syk, det alvorlige fra bagateller og det som haster fra det som kan vente, blir mer og mer viktig i kommunehelsetjenesten, da flere pasienter skal behandles «der de bor». Pasienter på sykehjem, helsehus, korttidssentre og i hjemmebaserte tjenester er utsatt for akutt sykdom på grunn av høy alder, kroniske tilstander og lavt funksjonsnivå. Ved akutt sykdom hos pasienter i kommunehelsetjenesten vil personalet ofte stå overfor avgjørelser om sykehusinnleggelse. Tidlig avklaring av pasientenes situasjon og tilstand vil kunne forebygge innleggelse i sykehus. Det er behov for kompetanseheving når det gjelder å fange opp den akutt syke pasienten på et tidlig stadium. I tillegg å kommunisere pasientens tilstand systematisk og målrettet både internt på sykehjem, helsehus, korttidssentre og hjemmebaserte tjenester og eksternt med legevaktsleger, sykehjemsleger, fastleger og AMK sentralen. ALERT–konseptet har vist seg å være et svært godt tiltak for å øke personalets observasjons-, vurderings- og behandlingskompetanse for å sikre at pasientene får rett behandling - på rett sted - til rett tid. Sykehuset Østfold HF innførte ALERT-konseptet i 2007. De gjennomfører kontinuerlig opplæring, og alle yrkesgrupper med pasientkontakt får opplæring. Ved at kommunehelsetjenesten tar i bruk verktøy som ansatte i spesialisthelsetjenesten allerede bruker, vil ansatte på ulike behandlingsnivå snakke samme språk og kan unngå misforståelser. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold har vært en pådriver for å få ALERT ut i kommunehelsetjenesten, i samarbeid med Sykehuset Østfold siden høsten 2012. Alle helsehusene i Østfold har nå fått utdannet ALERT instruktører som igjen kan holde kurs lokalt. Helsehusene i Askim og Halden har startet med å tilby ALERT kurs til andre ansatte i kommunehelsetjenesten. Det nåværende samhandlingsprosjektet skal jobbe videre med implementering av ALERT i kommunehelsetjenesten i fylket, slik at flere kommuneansatte kan delta på ALERT kurs. Hjerte-lunge-redning Helsepersonell har en viktig rolle når det gjelder hjerte-lunge-redning (HLR). Hvis noen får hjertestans, er det avgjørende å starte hjerte- lungeredning med en gang. Hvert minutt teller, og sjansen for å overleve synker dramatisk for de som ikke får hjelp. Sykehuset Østfold skal 20 lære opp HLR instruktører som igjen kan holde standardiserte kurs for helsepersonell i kommunene. Modell for opplæring Kompetansehevingsmodellen for både ALERT og HLR er basert på en «train-the trainer modell». «Train the trainer» er en opplæringsmodell der ressurspersoner/ fasilitatorer/ instruktører som har tilknytning til det aktuelle feltet rekrutteres. Instruktørene gis opplæring og instruksjon som gjør dem i stand til å lære opp og trene andre. Målsettingen er å lære opp engasjerte fagmedarbeidere som kan lede lokal kompetanseutvikling og kurs. Mål Prosjektet skal bidra til at For pasienter og brukere pasientene er ”I trygge hender” uavhengig av behandlingsnivå. (pasientsikkerhet) avklarer behandlingsnivå på et tidlig stadium for akutt syke pasienter i kommunehelsetjenesten riktig tiltak - på riktig tid - og på rett sted og dermed en mer sikker og kvalitativt god behandling til pasienter i kommunehelsetjenesten. pasienter på alle nivåer blir møtt av helsepersonell med kompetanse i observasjon og som gjenkjenner risikopasienter og bruker hjelpemidler som MEWS og ISBAR. pasienter blir møtt av helsepersonell med kompetanse i HLR. For ansatte i kommunehelsetjenesten opplever trygghet og kvalitetssikrer samhandling på tvers av nivåer både når det gjelder kommunikasjon og dokumentasjon om pasienter har grunnleggende kompetanse i HLR bidrar til at kompetansen styrkes der hvor pasienten mottar sin behandling – kompetanseoverføring For Sykehuset Østfold HF og kommunene reduserer og hindrer unødige innleggelser i Sykehuset Østfold, og avklarer på et tidlig tidspunkt de pasienter som skal innlegges et høyere behandlingsnivå. Dette ved at ansatte i kommunehelsetjenesten gjenkjenner risikopasienter i en tidlig fase, for dermed å forebygge innleggelse i spesialisthelsetjenesten etablerer et tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten samarbeider om kompetanseheving av ansatte ved de kommunale øyeblikkelig hjelp sengene i alle fem regioner i Østfold kommuniserer på en trygg og sikker måte på tvers av behandlingsnivåer og bruker samme verktøy og struktur for sikker og trygg kommunikasjon bidrar til gjensidig kunnskapsoverføring i tråd med lovfestede samarbeidsavtaler (retningslinje 6 og 7) bidrar til realisering av vedtak i ADMS om helsehusenes framtidige ønskede funksjon som kompetansesentre for ALERT i fylket. (retningslinje 4 om KAD senger i fylket) Tiltak Delprosjekt ALERT • Etablere nettverk av ALERT instruktører i Østfold • Bidra og støtte ALERT instruktørene på alle de 5 helsehusene i fylket når de skal gjennomføre ALERT kurs 21 • • • Ha oversikt over antall instruktører og antall deltakere på kurs i Østfold. Kvalitetssikre og tilpasse proACT til kommunehelsetjenesten Sammen med SØ arrangere samling for ALERT instruktører x 1 pr år: faglig påfyll og erfaringsutveksling. (SØ har ansvaret) Vurdere behov for flere ALERT instruktører. Av erfaring vet vi at svangerskapspermisjoner, og jobbrotasjon med instruktører som starter i nye jobber, nyansatte • Delprosjekt HLR • Nettverk av HLR instruktører i Østfold • Innkjøp av utstyr til opplæring (opplæringspakke) • Bidra og støtte HLR instruktørene på alle de 5 helsehusene i fylket når de skal gjennomføre HLR kurs • Ha oversikt over antall instruktører og antall deltakere på kurs i Østfold. • Sammen med SØ arrangere samling for HLR instruktører x 1 pr år: faglig påfyll og erfaringsutveksling. (SØ har ansvaret) Samarbeidspartnere Sykehuset Østfold Fylkesmannen i Østfold Alle 5 helsehus/lokalmedisinske sentre i Østfold – deltakere i prosjektet Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Senter for omsorgsforskning Østlandet Tidsperiode: januar 2015 – februar 2016 Ansvarlig prosjektleder: Elisabeth Østensvik, FoU-leder Prosjektleder ALERT: Kristin Sofie Johansen Prosjektleder HLR: Hanne Branes Deltakere i prosjektet: Prosjektet involverer alle 5 helsehusene/lokalmedisinske sentre i Østfold. Helsehusregionene i Østfold er inndelt slik: Helsehuset i Fredrikstad: kommunene Fredrikstad og Hvaler Helsehuset Sarpsborg: kommunene Sarpsborg og Rakkestad Mosseregionens lokalmedisinsk senter ved Peer Gynt Helsehus: kommunene Moss, Våler, Rygge og Råde Helsehuset for Halden og Aremark: kommunene Halden og Aremark Indre Østfold Lokalmedisinske kompetansesenter: kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Trøgstad, Spydeberg, Marker, Skiptvedt Finansiering: samhandlingsmidler ADMS/Sykehuset Østfold og Fylkesmannen i Østfold Spredning: 22 Nasjonal hjemmeside www.utviklingssenter.no Videreutdanningen i akuttgeriatri ved Høgskolen i Østfold Fylkesmannens kontaktmøte med alle kommuner i Østfold Nettverkssamling for ansatte i sykehjem/hjemmetjenester i Østfold «Fagnytt» fra utviklingssenter for sykehjem Hjemmesiden til www.fredrikstad.kommune.no Sykehjemslegenettverk Østfold Demensomsorgens ABC i Østfold Utviklingssenter for sykehjem i Østfold har ansvar for å planlegge og gjennomføre oppstartsseminarer, underveis seminarer og sluttseminarer for alle deltakerne i Demensomsorgens ABC i fylket. Hver deltakende kommune har en kontaktperson som teknisk tilrettelegger for seminarene. ABC-modellen er et opplæringstilbud til helse- og omsorgspersonell i kommunene som gjennomføres i tverrfaglige studiegrupper på arbeidsplassen. I juli 2014 passerte modellen 18 000 registrerte deltakere. ABC-permene inneholder studiehefter som gir en faglig solid teoretisk framstilling av de ulike temaene, og inviterer til refleksjon over egen praksis i studiegruppene. Dette gir deltakerne økt kunnskap og faglig bevissthet om å utøve helsetjenester tilpasset den enkelte pasientens behov for behandling og omsorg. I heftene er det lagt vekt på det praksisnære fagspråket, det vil si at medarbeidere med forskjellig utdanning og erfaring skal kunne tilegne seg fagstoffet. Ved bruk av et enkelt, men faglig presist språk, gis deltakerne et redskap for dialog og refleksjon. Sammen utvikler de sin kompetanse i vekselvirkningen mellom teori, praksis og faglige refleksjoner. Bedriftsintern opplæring Deltakerne gjennomfører opplæringen i tverrfaglige, selvdrevne studiegrupper på arbeidsplassen, og deltar på undervisning og erfaringsutveksling på to fagdager for hver perm. Utfra gitte kriterier lager gruppene en egen kontrakt for hvordan de skal samarbeide, hvordan gruppene skal ledes og hvor og når de skal møtes. Kommunene kan søke fylkesmannen gjennom Kompetanseløftet for tilskudd til deltakelse i Demensomsorgens ABC. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold har ansvaret for programmene på fagdagene – 4 seminarer våren 2015 og 4 seminarer høsten 2015. En- 1- kontaktperson i hver kommune er ansvarlig for den tekniske tilretteleggingen av seminarene og oppfølging av kommunens studiegrupper. Ansvarlig: Kjersti Langli-Jørgensen, kontaktperson og ABC—ansvarlig i Østfold, USH Østfold 23 3. Tilrettelegger for forskning Mål: Utviklingssenter for sykehjem i Østfold skal bidra til å • arbeide for at forskning i kommunen har den nødvendige materielle tilrettelegging • tilrettelegge arbeidsmessig og bidra til gjennomføring av mastergrads-, doktorgradsog andre forskningsprosjekter. • bidra til at anerkjente forskningsresultater gjøres kjent, diskuteres og tas i bruk. • markedsføre sykehjem som forskningsarena, • bidra med rekruttering til forskningsprosjekter Dyre- og robotassisterte intervensjon som helsefremmende tiltak for eldre med demens - dyrebar omsorg Hovedmålet er å undersøke mulige endringer i risikofaktorer tilknyttet fall blant eldre med demens ved å benytte dyre- og robotassisterte intervensjoner. Vestfold, Akershus og Østfold deltar i forskningsstudien. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold har hatt rollen mht. rekruttering av deltakere fra eget fylke. Samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold, og Utviklingssenter for sykehjem i Akershus. Tiltak: 1)Intervensjon med hund, 2) selen PARO og 3) kontrollgrupper. Fra Østfold deltar: Rygge: Ryggeheimen sykehjem og Myraveien Dagsenter, Moss: Orkerød sykehjem og Skogbrynet Dagsenter, Fredrikstad: Solliheimen sykehjem og Dagtilbudet Glemmen sykehjem, Halden: Solheim senter, Sarpsborg: Haugvoll sykehjem Prosjektleder: Professor Camilla Ihlebæk, Universitetet for miljø og biovitenskap Prosjektansvarlig: USHT Vestfold Finansiering: Oslofjordfondet og Regionale Forskingsfond Hovedstaden Prosjektet har vært omtalt i flere fora: NRK Sykepleien Sarpsborg Arbeiderblad Ny teknologi for reduksjon av plager som skyldes nedsatt sirkulasjon i bein hos eldre FLOWOX prosjektet I sirkulasjonsprosjektet FlowOx™ skal et nytt utstyr testes ut. Utstyret skal bedre blodsirkulasjonen i bena hos pasienter på sykehjem som har tegn på nedsatt sirkulasjon i bena. Utstyret består av en støvel og en kontroll enhet, og fungerer ved at et vekslende lufttrykk (over- og undertrykk) i støvelen påvirker blodsirkulasjonen til huden i det aktuelle benet. 24 Hensikten med forskningsprosjektet er å undersøke om utstyret lar seg bruke blant beboere på sykehjem. Vi er opptatt av pasientens brukeropplevelse og hvor mye hjelp fra personalet pasienten trenger for å kunne bruke utstyret. Samtidig ønsker vi å undersøke: Hvor mye utstyret brukes Endringer i hud/sår Endringer i selvopplevd livskvalitet Endringer i mestring av daglige aktiviteter, målt av personalet Sirkulasjonsprosjektet FlowOx™ er en del av et større samarbeidsprosjekt mellom Utviklingssenter for sykehjem i Akershus, Akershus Universitetssykehus og firmaet Otivio AS. Prosjektet går ut på å utvikle og prøve ut ny teknologi som skal bedre blodsirkulasjonen i bena hos eldre med redusert sirkulasjon. Otivio AS eier teknologien og utstyret. Hvordan behandlingen påvirker blodsirkulasjonen har blitt testet ut på Akershus Universitetssykehus vår/høst 2013 og ved Sirkulasjonsklinikken på Aker sykehus, Oslo Universitetssykehus, høsten 2014. Resultatene viste at utstyret økte blodstrøm hos pasienter med redusert sirkulasjon med 40 % sammenliknet med før bruk. Utvikling av en innretning (”device”) og teste ut effekt på perifer sirkulasjon hos eldre. Prosjektansvarlig: Siv Linnerud, USH Akershus, Lørenskog sykehjem Finansiering: Oslofjordfondet og Regionale Forskingsfond Hovedstaden «Myke fall» «Myke fall» Støtdempende gulv- vil det føre til færre skader ved fall hos beboere på sykehjem? Nytt sykehjem i Fredrikstad kommune, Østsiden sykehjem, åpnes 1. april 2015. Sykehjemmet skal prøve ut et støtdempende gulvbelegg for å forebygge skader ved fall hos pasientene/beboerne. Det er valgt ulik grad av støtdemping fordelt på to etasjer i på sykehjemmet. En etasje har gulvbelegg med 12 % dempning og den andre etasjen har 35 % dempning på gulvbelegget. Hensikt med pilotstudien Hensikten med pilotstudien er å undersøke om støtdempende gulvbelegg reduserer og forebygger skader ved fall. Vi skal gjennomføre en pilotstudie der vi sammenlikner antall fall og antall fall med skade i to avdelinger som har gulvbelegg med ulik grad av støtdempende effekt. Forberedelser til forskningsprosjektet startet høsten 2014 Tiltak 25 Samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus Fallregistreringsskjema i avvikssystemet Risk manager implementeres. Søknad og prosjektskisse til REK, behandles april 2015 Legemiddelgjennomgang gjennomføres på alle pasientene før de flytter til nytt sykehjem Stipendiat gjennomfører baseline med fysiologiske og kognitive variabler Alle fall registreres i avvikssystemet fortløpende. Finansiering: Utviklingssenter for sykehjem i Østfold og Fredrikstad kommune Prosjektperiode: august 2015 – januar 2017 Ansvarlige: Elisabeth Østensvik, FoU-leder USH, Wenche Sydvold, spesialkonsulent, og Astrid Bergland, professor, HIOA Læringsnettverk som metode for implementering Hovedformålet med studien er å undersøke hva som hemmer og fremmer tverrfaglig samarbeid mellom profesjoner/helsepersonell. Med fokus på læringsnettverk. Foreløpig problemstilling: På hvilken måte har det tverrfaglige samarbeidet i læringsnettverk betydning for lærings og kvalitetsutviklingsarbeid i kommunehelsetjenesten? Ønsker å få kunnskap om betydning av tverrfaglig samarbeidet i prosjektperioden, og om prosjektarbeidet har ført til endringer/forbedringer i praksisfeltet. Masterstudent: Wenche C. Hansen Mangfoldledelse Denne undersøkelsen er en del av et masterstudium i Organisasjon og ledelse, avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold. Globalisering og økt innvandring har bidratt til at Norge, som tidligere var et relativt homogent land både kulturelt og etnisk, i dag er preget av en større grad av mangfold. Temaet for denne avhandlingen er hva disse samfunnsendringene betyr for lederrollen. Gjennom intervjuer med avdelingsledere ved ulike sykehjem vil jeg belyse i hvilken grad kulturelle forskjeller blant medarbeiderne fører til endret lederskap, og hvilken kompetanse som kreves for å være en god leder i et flerkulturelt arbeidsmiljø. Avhandlingen og problemstillingen er basert på egen interesse for temaet og er ikke knyttet til oppdragsforskning, kommersielle interesser eller annet. Fører etniske og kulturelle forskjeller i medarbeidergruppen til endret lederskap? Masterstudent: Torunn Johannessen Ernæring I nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring står det at pasienter skal få vurdert ernæringsstatus som en nødvendig del av et klinisk undersøkelsesog behandlingstilbud. I tillegg skal pasienter med risiko for underernæring ha en ernæringsplan. I en landsomfattende undersøkelse svarer omlag 80 % av pleiepersonalet at de ønsker mer kunnskap om praktisk ernæring. Vi ønsker nå å tilby kompetanseheving til 26 pleiepersonalet ved to sykehjem i Østfold for å undersøke om øket kunnskap resulterer i bedrede rutiner for ernæringsbehandling av pasienter i risikosonen for underernæring. Undervisningen er utarbeidet av klinisk ernæringsfysiologer for Sykehjemsetaten i Oslo og har vist gode resultater vedrørende økt kunnskap om ernæring. Dataene og erfaringene som gjøres skal legges til grunn for planleggelse av en større studie i Østfold. Undervisningen sponses av Bergesen Stiftelsen som støtter samfunnsnyttig prosjekter. Hovedmålet med pilotstudien er å undersøke om kompetanseheving i medisinsk ernæring blant pleiepersonalet kan redusere risikoen for underernæring hos pasientene. Ansvarlig: Klinisk ernæringsfysiolog Anne Torbergsen Finansiering: Bergesen Stiftelsen «Smerte, atferdsmessige og psykologiske symptomer og livskvalitet hos personer med demens» «Smerte, atferdsmessige og psykologiske symptomer og livskvalitet hos personer med demens» Formål og bakgrunn Hensikten er å undersøke om kartlegging av smerte påvirker livskvaliteten hos personer med demens. Dette skal gjøres med et anerkjent smertevurderingsskjema som heter DOLOPLUS-2, som er basert på observasjon av atferd. Demens er en sykdom der helsehjelpen først og fremst består i å sørge for et godt og verdig liv for personen som er rammet. Personer med langtkommen demenssykdom er ofte ikke i stand til å beskrive sine smerter, noe som gjør det utfordrende å oppdage og vurdere smerte hos disse pasientene. Konsekvensene av ubehandlet smerte er mange og alvorlige, for eksempel nedsatt fysisk funksjon og økt forekomst av atferdsmessige og psykologiske symptomer. Slike symptomer kan medføre redusert livskvalitet. Systematisk kartlegging er anbefalt i nasjonale og internasjonale styringsdokumenter som et effektivt tiltak for å avdekke helseproblemer. Ansvarlig: Hanne Rostad, Stipendiat, Institutt for sykepleie, HiOA «Informasjon ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunene etter samhandlingsreformen» Informasjon ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunene etter Samhandlingsreformen. Studien omhandler informasjon ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunehelsetjenesten - knyttet til å sikre at pasientene mottar et godt planlagt tilbud ved overføringen. Bakteppet for å rette oppmerksomheten mot dette temaet er de siste årenes helsereformer med endret ansvarsfordeling og økt krav til samarbeid mellom spesialist og kommunehelsetjenesten og mellom profesjoner. Samhandlingsformen (St.meld.nr. nr. 47, 27 2008-2009), Helseforetaksloven (Helseforetaksloven, 2002 ), Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011), og Lov om folkehelsearbeid (Helse- og omsorgsdepartementet 2011) er eksempler på dette. Helse- og omsorgstjenesteloven (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011) presiserer at det er en plikt for kommuner og sykehus å samarbeide for å nå målene. Pasienter skal få et tilbud som er lettere å forholde seg til og som henger bedre sammen (ibid.) Ansvarlig: Inger M. Tjøstolvsen, Høgskolen i Østfold 4. Samarbeid og erfaringsspredning Sykehjemslegenettverk i Østfold Økt kunnskap gir bedre pasientbehandling! Vi har opprettet en faglig og sosial møteplass for sykehjemsleger i fylket for å styrke sykehjems-medisinen. Sykehjemsleger jobber ofte alene. De behandler skrøpelige eldre som ofte har flere sykdommer og bruker mange legemidler. Mye kunnskap og gode holdninger kreves for å gjøre en god jobb i et tverrfaglig miljø. Hvordan skal vi få til et faglig løft som gjør det mer interessant og trygt å være lege på sykehjem? Etter inspirasjon fra andre fylker, tok USH kontakt med Fylkesmannen i Østfold som umiddelbart tente på ideen. Fylkesmannen bevilget midler til Utviklingssenter for sykehjem. Fylkesmannen har bistått med lokaler og mat. En kurskomite bestående av tre sykehjemsleger og ass. fylkeslege utarbeider det faglige programmet, kontakter forelesere etc. Ca 30 sykehjemsleger møtte på den første samlingen 1. april 2014. De gav gode tilbakemeldinger. Andre samling var 29.oktober 2014. Neste samling er 8. april 2015. Ansvarlig: kommuneoverlege i Fredrikstad kommune, Guro Steine Letting Finansiering: Fylkesmannen i Østfold Nettverkssamling og fagdager Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i samarbeid med Fylkesmannen arrangerer en årlig nettverkssamling for ansatte i kommunehelsetjenesten i fylket. I tillegg arrangeres både fagdager og nettverksmøter og samlinger i de fleste prosjekter beskrevet over. 28 Samarbeidspartnere Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen er en viktig samarbeidspartner og støttespiller for utviklingssentrene. Fylkesmannens oppgaver i satsingen på Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester: Deltar i fag- og samarbeidsrådet Støtter og bidrar til utviklingssentrenes etablering av nettverk og samarbeid med øvrige kommuner i fylket Bidrar til spredning og deling av erfaringer og resultater i fylket. Inviterer USHT til aktuelle møter og kontaktpunkter for å spre informasjon om USHTs arbeid. Felles informasjons og samarbeidsmøte hver vår. Fylkesmannen bidrar både faglig og økonomisk til nettverkssamling for ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste i fylket. Representant fra Fylkesmannen sitter i USHs Fag- og samarbeidsråd. Høgskolen i Østfold, avd helse- og sosialfag En representant fra HIØ sitter i Fag og samarbeidsrådet for USH FoU – leder fra USH Østfold sitter i fagråd for master og videreutdanningene ved Høgskolen i Østfold er medlem av forskergruppen «Tverrprofesjonelt samarbeid» er medlem i forskergruppen «Kvalitet i helsetjenesten» Samarbeider med Høgskolen gjennom konkrete samarbeidsprosjekter: Senter for omsorgsforskning Omsorgsforskningssentrene skal: Tilby samarbeidsavtaler med alle utviklingssentrene i sin region. Arrangere én årlig samling for utviklingssentrene i sin region. Yte forskningsfaglig bistand og veiledning til utviklingssentrene. Utføre praksisnær forskning med bidrag fra utviklingssentrene, og støtte øvrige utviklingsprosjekter som utviklingssentrene selv driver. USH Østfold deltar på halvårlige/årlige nettverkssamlinger i regi av Senter for omsorgsforskning. En representant fra Senter for omsorgsforskning sitter i Fag og samarbeidsrådet til USH. 29 Sykehuset Østfold HF (SØ) En representant fra SØ sitter i Fag og samarbeidsrådet for USH Utviklingssenteret samarbeider med SØ i ALERT prosjektene 2012/13 og 2013/14 Utvikler modell for samarbeid mellom kommuner og helseforetak gjennom konkrete prosjekter Utviklingssenter for hjemmetjenester i Østfold Deltar i Fag og samarbeidsråd hos hverandre. Arrangerer felles Nettverkssamling for ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste i november 2015. I tillegg møtes USH og UHT og utveksler erfaringer i felles fora gjennom hele året. Andre samarbeidspartnere Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helsedirektoratet Glemmen videregående skole og Fredrikstad internasjonale skole (FRIS) Kommunikasjon og informasjon 30 Bidra med spredning av prosjekter og erfaringer i ulike fora og bruke ulike kanaler. Bruk av media, fagartikler, hjemmeside, innlegg på konferanser, stands, Hjemmeside lokalt Nasjonal hjemmeside. Vurdere å bruke facebook og Twitter som kommunikasjonskanal
© Copyright 2024