PLANBESKRIVELSE Detaljreguleringsplan for Fv 84 x jernbanen – x fv 212, ny gang- og sykkelveg Plan ID 0412_2015040866 Ringsaker kommune Statens vegvesen Region øst 17.09 2015 Forord Statens vegvesen Region øst legger med dette frem forslag til reguleringsplan for Fv. 84 x jernbanen – x fv. 212, ny gang- og sykkelveg i Ringsaker kommune, jf. plan- og bygningslovens § 12-10. Planen legger til rette for bygging av gang- og sykkelveg langs fv. 84 Ringsakervegen, mellom Fremstadvegen og Skansvegen. Planarbeidet er utført av Statens vegvesen, Ressursavdelingen, etter oppdrag fra Statens vegvesen, Vegavdeling Hedmark. Det er samarbeidet med Vegvesenets fagseksjoner og representant fra kommunen i utarbeidelsen av planforslaget. Statens vegvesen er ansvarlig for saksbehandlingen fram til oversendelse til kommunen til politisk vedtak. Planen fremmes etter avtale med Ringsaker kommune, jf. plan- og bygningsloven § 3-7. Prosjektet er ført opp med midler i 2017 i Vegvesenets handlingsprogram 2014-17. Vedtatt reguleringsplan gir Vegvesenet rett til å erverve nødvendig arealer for å gjennomføre tiltaket. Planforslaget består av: • • • • Reguleringsplankart (juridisk bindende) Reguleringsbestemmelser (juridisk bindende) Planbeskrivelse med ROS-analyse (supplement til plankart og bestemmelser) Tekniske plantegninger (tematiske illustrasjoner) Per Magnar Klomstad Maren Søhagen Seksjonsleder Planleggingsleder Utbygging Veg- og gateplanlegging Statens vegvesen Region øst September 2015 1 1. Navn og innholdsfortegnelse Navn på planen: ”Detaljreguleringsplan for Fv 84 x jernbanen – x fv 212, ny gang- og sykkelveg” med tildelt PlanID 0412_2015040866. Innholdsfortegnelse 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7 8 9 Navn og innholdsfortegnelse....................................................................................... 2 Bakgrunn og hensikt/formål ........................................................................................ 2 Sammendrag ................................................................................................................ 3 Rammer og retningslinjer for planarbeidet ................................................................. 4 Planområdet ved oppstart (nå-situasjonen) ............................................................... 5 Planforslaget – beskrivelse ........................................................................................ 10 Virkninger/ Vesentlige virkninger/ konsekvensutredning......................................... 19 Planprosess og medvirkning ...................................................................................... 24 Vedlegg ...................................................................................................................... 28 2. Bakgrunn og hensikt/formål 2.1 Bakgrunn Det er i dag tilbud for myke trafikanter langs Fv. 84 Ringsakervegen fra Brumunddal sentrum til Fremstadvegen. Gjennom E6-prosjektet er det regulert gang- og sykkelveg ved nytt kryss med Fv. 212 Nesvegen og Fv. 90 Skansvegen. Bakgrunnen for denne planen er behovet for sammenhengende gang- og sykkelveg langs Fv. 84 fra sentrum til Nesvegen. Det tas sikte på gjennomføring i 2017. 2.2 Planområdet Planområdet ligger vest for Brumunddal sentrum og omfatter en ca. 650 meter lang strekning langs Fv. 84 fra Fremstadvegen til Skansvegen. 2.3 Forslagsstiller og planfaglig rådgiver Forslagstiller er Statens vegvesen Region Øst og planfaglig rådgiver er Siv. ing. Rolf Bryhni AS. 2.4 Hensikt/formål Hensikten med reguleringsplanen er å bygge gang- og sykkelveg på den aktuelle strekningen for å etablere en sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Brumunddal og Nes samt Pellervikområdet. Hovedhensikten med planarbeidet er å bedre trafikksikkerheten for gående og syklende. 2 3. Sammendrag Fv. 84 Ringsakervegen er innfartsåre mot Brumunddal fra nordvest. Vegen var tidligere E6 frem til ny E6 utenom Brumunddal sentrum ble ferdigstilt tidlig på 80-tallet. Det skal etableres gang- og sykkelveg fra krysset med Fremstadvegen til krysset med Skansvegen. Strekningen er på ca. 650 meter. På første del av strekningen, fra krysset med Fremstadvegen til krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen etableres gang- og sykkelvegen som fortau med kantstein mot kjørevegen. Videre frem til krysset med Skansvegen etableres gang- og sykkelvegen adskilt fra kjørevegen med 3 meter bred grøft. Rett etter krysset med Fremstadvegen krysser Fv. 84 på bru over Dovrebanen (Brumunddal overgangsbru – bygd 1960). I krysset med Fremstadvegen er det dårlig sikt i retning vestover mot jernbanebrua og utflytende geometri i kryssområdet. Det har vært vurdert å flytte krysset østover – et tiltak som ville gitt bedre siktforhold og kryssgeometri, men pga. relativt høye merkostnader er denne løsningen ikke aktuell nå. I stedet er det foreslått en oppstramming og enkel utbedring av dagens kryssområde. Over jernbanebrua etableres et fortau med bredde drøye 2,5 meter som erstatter dagens smale fortau. Gjenværende bredde på kjørevegen blir 6,5 meter. Rekkverket på brua skiftes ut. På venstre side av fylkesvegen i ca. profil 6120 skal det etableres felles atkomst for 9 boliger. Disse har i dag atkomster enten direkte fra fylkesvegen eller via en stikkveg fra Granerudvegen som blir stengt ved etablering av busslomme. Ny fellesatkomst blir liggende på samme sted som en del av boligene har fellesatkomst i dag, men for å forbedre stigningsforholdene ut på fylkesvegen, så heves tilstøtende stikkveger noe. Det må etableres en ny stikkveg mot eiendommen nærmest jernbanebrua. Ved krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen etableres busslommer for begge kjøreretninger. Det er busslommer på stedet i dag også. De nye busslommene etableres med leskur, profilkantstein og opphøyde arealer for av-/påstigning. Dagens kulvert for Skanselva erstattes med en ny plasstøpt betongkulvert som er lang nok til at både kjøreveg og ny gs-veg kan krysse over den. Fylkesvegen har en ÅDT på ca. 4300 kjt/døgn (2014) på strekningen. Det er valgt lavere standardklasser enn faktisk ÅDT tilsier, da en ikke ønsker å oppmuntre til økt bruk av vegen som alternativ til E6. Frem til krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen, hvor gs-vegen skal etableres som fortau, er det valgt dimensjoneringsklasse H1 med 6,5 meters vegbredde (kjørefeltbredde 2,75 og skulderbredde 0,5). Dimensjoneringsklassen er tilpasset fartsgrense 60 km/t, mens faktisk 3 fartsgrense på strekningen er 50 km/t. Fortausbredde er satt til 3,0 meter (asfaltert bredde 2,75 og grusskulder 0,25 i ytterkant). Videre frem til krysset med Skansvegen, hvor det etableres separat gs-veg atskilt med grøft, er det valgt dimensjoneringsklasse Hø2 med 7,5 meters vegbredde (kjørefeltbredde 3,0 og skulderbredde 0,75). Dimensjoneringsklasse Hø2 er tilpasset fartsgrense 80 km/t, noe som også er dagens fartsgrense på strekningen. Bredde på gs-vegen er satt til 3,5 meter (asfaltert bredde 3,0 og grusskulder 0,25 på hver side). 4. Rammer og retningslinjer for planarbeidet 4.1 Kommuneplan I gjeldende kommuneplan 2014-2025 er det vist gang- og sykkelveg på nordsiden av Fv. 84 Ringsakervegen på den aktuelle strekningen. Mellom Fremstadvegen og kryss med Pellervikvegen/Granerudvegen er det eksisterende boligbebyggelse på begge sider av Fv. 84. Det er lagt til rette for utbygging av næringsområder på Pellerviken gård og videre vestover til områdene rundt krysset med Fv. 212 Nesvegen. Langs Skanselva er det vist grønnstruktur. For kommuneplanens område N1 Pellerviken er det krav om vurdering av områderegulering: ”Behov for å avklare helhetlige løsninger for næringsbebyggelse med veger, gang- og sykkelveger og grønnstruktur som bindeledd mellom boliger og Mjøsa, samt byggehøyder og tomteutnyttelse. Annen arealbruk enn næring kan vurderes i områdene nær boligområdet i Granerudvegen med hensyn til bomiljø.” Det er krav om reguleringsplan for kommuneplanens område N1. Risiko og sårbarhet: NVEs retningslinjer for flom og skredfare i arealplaner skal legges til grunn for planleggingen. Tilstrekkelig sikkerhet mot flom skal dokumenteres jfr. sikkerhetskrav gitt i TEK 10. I planbeskrivelsen til kommuneplanen står det på side 77: Tidligere vedtatte reguleringsplaner skal fortsatt gjelde i den utstrekning de ikke er i strid med overordnede prinsipper i kommuneplanens arealdel, eller sagt med andre ord, der det ikke har vært kommuneplanens hensikt å aktivt endre arealbruken. 4.2 Kommunedelplan Det pågår arbeid med kommunedelplan for Intercity på Dovrebanen i regi av Jernbaneverket. Utredningssonen for kommunedelplanarbeidet slutter ved Fv. 84 i bru over Dovrebanen. Kommunen har i brev datert 14.04.2015 til Statens vegvesen konkludert med at reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Fv. 84 må kunne gjennomføres med utgangspunkt i eksisterende veglinje over Dovrebanen. Arbeidet med kommunedelplan for IC kan ikke være til hinder for forbedring av forholdene for gående og syklende langs eksisterende Fv. 84. 4 4.3 Reguleringsmessig status for planområdet Gang- og sykkelveg har vært regulert for denne strekningen av Fv. 84 siden 1980, men aldri blitt gjennomført. I brev datert 14.04.2015 til Statens vegvesen har kommunen bedt om at planarbeidet gjennomføres i relasjon til andre reguleringsplaner i området: - Reguleringsplan for Jemtland-Ånnerud, vedtatt 6.5.1980. Reguleringsplan for Fremstadkrysset, vedtatt 24.10.1990. Reguleringsplan for E6 Tjernli-Botsenden, vedtatt 19.06.2013. Områderegulering for Brumunddal sørvest, pågående planarbeid. I forslag til områdereguleringsplan som har vært lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 17.04.2015, er det foreslått avsatt areal til tosidig gang- og sykkelveg langs Fv 84 over Pellerviken med tanke på at det vil bli mange arbeidsplasser og målpunkter på begge sider av fylkesvegen i framtida. Krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen er forslaget til områdereguleringsplan erstattet av en rundkjøring. Nordøst for krysset mellom Fremstadvegen og Fv. 84 er det reguleringsplan for Breskerud/Granerudjordet, vedtatt 19.01.1977, som er gjeldende plan (Planident 1977011910061). For Ringsakervegen 45, gnr/bnr 5/94, er det vedtatt en mindre vesentlig reguleringsendring 21.03.1991. Plannavn: Sole i Brumunddal (Planident 1980060510071). 4.4 Føringer/dokumenter av nasjonal, regional eller lokal karakter som har hatt særlig betydning i planarbeidet Fylkesmannen har i merknader til varsel om oppstart påpekt at planforslaget må ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder: - Tilrettelegging for medvirkning, jf. § 5.1 i plan- og bygningsloven. - Vurdering av virkinger for naturmangfold, jf. §§ 8-12 i naturmangfoldloven. - Universell utforming. 4.5 Krav om planprogram og konsekvensutredning? Området er avsatt til formålet i overordnet plan, og Statens vegvesen har i samråd med Ringsaker kommune vurdert at planarbeidet ikke utløser krav om planprogram og konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens § 41 og 4-2. 4.6 Pågående planprosesser i planens nærområde som kan påvirke innholdet Detaljreguleringsplanen for bygging av gang- og sykkelveg langs Fv. 84 med sikte på gjennomføring i 2017, må forholde seg til eksisterende vegnett og har en vesentlig kortere tidshorisont enn kommunens mer langsiktige arbeid med områdereguleringsplan for Brumunddal sørvest. Ringsaker kommune har i brev datert 14.04.2015 forutsatt at Statens vegvesen tar ansvar for løpende koordinering mellom detaljreguleringsplanen for gang- og sykkelveg og kommunens pågående arbeid med områdereguleringsplan. 5. Planområdet ved oppstart (nå-situasjonen) 5 5.1 Arealbruk Frem til krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen er fylkesvegen i hovedsak omgitt av eksisterende boligbebyggelse, mens det videre er jordbruksarealer på begge sider av vegen. Rett før krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen ligger et næringsbygg på høyre side. Bygget rommer bl.a. regnskapskontor. Etter krysset med Fremstadvegen krysser Fv. 84 på bru over Dovrebanen. Rett før krysset med Skansvegen krysser fylkesvegen Skanselva. 5.2 Eiendomsforhold av betydning for planen På strekningen fram til kryss med Pellervikvegen/Granerudvegen er det i hovedsak private boligeiendommer og en næringseiendom som ligger inntil Fv. 84. Jernbaneverket er grunneier ved jernbanebrua. Ringsaker kommune eier arealene som ligger på begge sider av Fv. 84 mellom krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen og Skanselva. 5.3 Arealer med boligbebyggelse På nordsiden av Fv. 84 er det 5 boligeiendommer som har grense mot fylkesvegen (gnr/bnr/fnr står i parentes): Fremstadvegen 5b (5/14/0), 1 (5/15/0) og 2 (5/8/0), Ringsakervegen 41 (5/75/0) og 43 (5/22/0 og 5/47/0). På sørsiden av fylkesvegen er det 7 boligeiendommer som ligger inntil fylkesvegen: Myravegen 1 (5/68/0), Ringsakervegen 34 (1/81/0), 36 (5/81/0), 38 (5/57/0), 48 (5/62/0), 50 (5/74/0) og 52 (5/1/33). 5.4 Arealer med produksjon Jord- og skogbruk: Pellerviken gård, Pellervikvegen 22, med gnr/bnr 5/100 har dyrket mark på begge sider av Fv. 84. Ringsaker kommune har ervervet gården, og området er avsatt til fremtidig næringsvirksomhet. Det skal drives jordbruk frem til planlagt utbygging skal gjennomføres. Langs Skanselva er det blanding av løvskog og barskog på begge sider. Næringsvirksomhet: I Ringsakervegen 45 (gnr/bnr 5/94) på nordsiden av Fv. 84 er det et næringsbygg med bl.a. et regnskapskontor. Dette bygget planlegges utvidet med et tilbygg på 300 m2 mot nordøst. Naturressurser: Skanselva er gytebekk for storørret. 5.5 Vernede arealer Kulturminnevern: Fylkeskommunen har i kulturvernfaglig uttalelse datert 09.04.2015 og i brev datert 23.04.2015 med merknad til varsel om oppstart opplyst at det ikke er påvist automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner der gs-vegen er planlagt. Fylkeskommunen har tidligere foretatt arkeologisk registrering i det aktuelle området i forbindelse med reguleringsplan for E6 Tjernli – Botsenden i 2012 og ved revisjon av kommuneplanens arealdel i 2008. Det må likevel tas forbehold om eventuelle ikke-registrerte kulturminner. Naturvern: Listen over vernede vassdrag i Norge omfatter ikke Skanselva. 5.6 Natur, biologisk mangfold, grønnstruktur 6 Det er ikke registrert noen rødlistede plantearter i området. Det er funnet to uønskede svartelistede arter. På nordsiden av Fv. 84 mellom jernbanebrua og Pellervikvegen er det hagelupin, og på sørsiden ved Skanselva vokser det rynkerose (Rosa rugosa). I kommuneplanen og i forslag tilområdereguleringsplan er det vist grønnstruktur (friområde) langs Skanselva. 5.7 Barns bruk av arealene Det er ingen tilrettelagte lekeplasser for barn i planområdet. Ringsaker kommune har i brev datert 14.04.2015 til Statens vegvesen gjort oppmerksom på en snarveg/sti fra Myravegen, under jernbanebrua ved vestre landkar, opp langs jernbanen til nordsiden av Fv. 84, over jernbanebrua og videre til Fremstadvegen. Skolebarn i Granerudvegen og Myravegen bruker denne snarvegen som atkomst til Fv. 84 før de fortsetter mot Fagerlund skole. Om mulig bør ny gang- og sykkelveg ikke stenge denne snarvegen. 5.8 Eksisterende bebyggelse; typer og karaktér Det er i hovedsak eldre eneboliger med 1-2 etasjer og saltak på relativt romslige tomter på begge sider av fylkesvegen. Næringsbygget i Ringsakervegen har 2 etasjer med saltak. 5.9 Landskap Østre del av området er preget av boligbebyggelse med relativt mye vegetasjon, vestre del er i hovedsak et åpent landskap med dyrket mark (planlagt næringsområde). Lengst vest ved krysset med Skansvegen krysser Skanselva Fv. 84 i et markert dalsøkk. Langs Skanselva er det tett vegetasjon. 5.10 Topografi, sol og skygge De fleste boligene ligger relativt høyt på en åsrygg med helling både mot sør, øst og vest. Dovrebanen går gjennom denne åsryggen fra sørvest mot nordøst i en skjæring som er opptil 5-6 meter dyp. Jordene på Pellerviken gård har i store trekk fall sørover mot Mjøsa og vestover mot Skanselva. Da brua over jernbanen ble bygd omkring 1960, ble vegen som da var riksveg 50, lagt høyere i terrenget enn den gamle vegen. Dette hadde bl.a. konsekvenser for boligen i Ringsakervegen 43 som nå ligger et par meter lavere enn Fv. 84, og avkjøringen fra fylkesvegen er temmelig bratt. Stikkvegen til boligene på sørsiden av Fv. 84 ligger i et restareal etter den gamle vegtraseen. Omtrent midt mellom krysset med Pellervikvegen og Skanselva skjærer Fv 84 seg gjennom en lokal topp på jordet. Ved Skanselva ligger Fv. 84 på ca. 5 meter høy fylling. På grunn av topografien har området mye solskinn. Der det er mye trær mellom boligene og ved Skanselva, vil det bli skyggefulle partier. 5.11 Grunnforhold Det er utført grunnboringer, og geoteknisk rapport for prosjektet er utarbeidet. Boringene viser løsmasser av morene, delvis noe siltig, men stort sett faste masser. Fjell i dybde 4-8 meter under terreng, det vil si bare løsmasser i linja. Materialene er klassifisert i telegruppe T2 – T4. Erfaring fra prosjekter i området tilsier at overbygning må dimensjoneres for T4-grunn 7 (meget telefarlige masser). Det forventes ikke stabilitets- eller setningsproblemer for prosjektet. 5.12 Trafikksystem og registrerte ulykker Fv. 84 Ringsakervegen er hovedinnfartsåre mot Brumunddal fra vest. Vegen var tidligere E6 frem til ny E6 utenom Brumunddal sentrum ble ferdigstilt tidlig på 80-tallet. Fylkesvegen har en ÅDT på ca. 4300 kjt/døgn (2014) på den aktuelle strekningen. Rett vest for brua over Dovrebanen er Fremstadvegen knyttet til Fv. 84 i et skrått T-kryss med dårlig sikt og utflytende geometri. Fremstadvegen er en viktig kommunal veg som fungerer som samleveg for nærings- og boligområder på nordsiden av Dovrebanen. Pellervikvegen/Granerudvegen er kommunale atkomstveger til boligområder på begge sider av Fv. 84. Krysset med fylkesvegen er et relativt trafikkfarlig 4-veiskryss. Det er tidligere anlagt busslommer her, og rett vest for krysset er det etablert gangfelt med fysisk øy i fylkesvegen. Fv. 90 Skansvegen er tilknyttet Fv. 84 i T-kryss ved enden av planområdet i vest. Skansvegen er en viktig hovedsamleveg for nærings- og boligområder og danner sammen med Fagerlundvegen og Ringsakervegen en ringveg for vestre del av Brumunddal. I vedtatt reguleringsplan for E6 Tjernli-Botsenden er det forutsatt at søndre del av Skansvegen skal legges om og knyttes til Fv. 84 i en rundkjøring lenger vest sammen med Nesvegen. Ved Neskrysset er det etablert busslommer. Bussruter fra Brumunddal til bl.a. Moelv, Gaupen, Stavsjø, Nes og Helgøya bruker Fv. 84 Ringsakervegen på denne strekningen. Det er busslommer ved krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen. Det er tidligere bygd gang- og sykkelveg på nordsiden av Fv. 84 fra Brumunddal sentrum til kryss med Fremstadvegen. Fv. 84 Ringsakervegen må fungere som omkjøringsveg når E6 er stengt pga. ulykker, anleggsarbeid etc. Etter århundreskiftet er det registrert 8 trafikkulykker med til sammen 11 personskader på strekningen mellom Fremstadvegen og Skansvegen. To av bilulykkene har skjedd i krysset med Fremstadvegen, to i krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen og tre ulykker i krysset med Skansvegen. Det er registrert en ulykke med syklist involvert (utenfor kryss). Etter at fartsgrensen ble satt ned fra 60 til 50 km/t på østre del av strekningen er det registrert bare en ulykke med personskade. Fartsgrensen ble satt ned en gang mellom 2009 og 2013. 5.13 Offentlig og privat service i området Området har ingen offentlige serviceinstitusjoner. I Ringsakervegen 45 er det bl.a. regnskapskontor. 8 5.14 Teknisk infrastruktur Vann- og avløpsledninger: På nordsiden av Fv. 84 er det eksisterende kommunale VA-ledninger fra øst som svinger nordvestover, krysser Fremstadvegen på skrå og fortsetter på sørsiden av denne vegen (SP225, VL150 og OV225). De tre boligene øst for krysset med Fremstadvegen antas å være tilknyttet disse ledningene. En 150 mm vannledning krysser Fv. 84 og Dovrebanen og fortsetter i Myravegen, Granerudvegen og Pellervikvegen. På sørsiden av Fv. 84 i stikkvegen ved Ringsakervegen 38, 48, 50 og 52 ligger det SP225 og VL150 som er koblet sammen med tilsvarende ledninger i Granerudvegen. Det er planlagt sanering av vann- og avløpsledninger i Myravegen, Granerudvegen, Pellervikvegen og stikkvegen til disse boligene. Dette anlegget skal utføres i nær fremtid. De to boligene på nordsiden av Fv. 84 i Ringsakervegen 41 og 43 har felles vannledning som ligger langs fylkesvegen fra kommunal ledning i Pellervikvegen. Det er sannsynlig at det er lokale kloakkløsninger for disse to boligene. Kontorbygget i Ringsakervegen 45 er tilkoblet VA-ledninger i Pellervikvegen. En nøyere registrering av stikkledninger må gjøres i byggeplan. Drenering: To gamle stikkrenner av betong krysser Fv. 84 vest og øst for Ringsakervegen 45. Den østre ved profil 6180 har diameter 800 mm i innløpet på nordsiden av fylkesvegen. Utløpet er ikke synlig. Det er sannsynlig at røret fortsetter i jordet på Pellerviken gård og ender i Skanselva. Stikkrenna på vestsiden av krysset med Pellervikvegen har innløp i en gammel, delvis ødelagt kum. Dimensjonen er ca. 500 mm. Omtrent på midten av jordet mellom Pellervikvegen og Skanselva er det registrert en kum og et grøftesystem med jordbruksdrenering som sannsynligvis har utløp i kummen og videre til Skanselva. Skanselva krysser Fv. 84 i en gammel kulvert som består av et stålrør Ø3500. Strømforsyning: Høyspent luftstrekk krysser Fv. 84 ved Skansvegen. Høyspent og lavspent jordkabeltrase krysser under jernbanebrua ved østre landkar. Kablene kommer fra sørsiden av Fv. 84 og går inn til en nettstasjon ved Fremstadvegen. Lavspent kabel i trekkerør fortsetter fra nettstasjonen, krysser Fremstadvegen og går videre langs gang- og sykkelvegen innover mot sentrum. Boligene på høyre side av fylkesvegen har strøm fra nordsiden, og bygging av fortau vil derfor ikke kreve omlegging av forsyningen til disse. Det ligger også lavspentkabler i stikkvegene på venstre side av fylkesvegen. En høyspent jordkabel fra nord ligger langs bekken på vestsiden av Ringsakervegen 45, svinger vestover og fortsetter langs nordsiden av Fv. 84 ca. profil 6190-6250. Den krysser fylkesvegen i kryssområdet ved 9 Pellervikvegen og går videre nedover langs Granerudvegen til en nettstasjon. En lavspentkabel fra nettstasjonen ved Granerudvegen krysser Fv. 84 i rør rett vest for krysset med Pellervikvegen. Denne kabelen gir strømforsyning til kontorbygget i Ringsakervegen 45 og noen boliger ved Pellervikvegen. En annen lavspentkabel fra nettstasjonen ved Granerudvegen gir strømforsyning til boligene langs stikkvegen på sørsiden av Fv. 84. Vegbelysning: Frem til krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen er fylkesvegen i dag belyst med armaturer montert i trestolper. Det samme gjelder belysning i Fremstadvegen. Strøm til veglyset er fremført som luftstrekk mellom stolpene med unntak av en strekning ved kontorbygget i Ringsakervegen 45 der det er jordkabel mellom to stolper. Det er 7 stk. trestolper med lysarmaturer fra brua over jernbanen til busslommen ved Pellervikvegen. Det antas at denne strekningen har strømforsyning fra skap på sørsiden av Fv. 84, via kabel som krysser fylkesvegen og er ført opp i stolpe ved ca. profil 6140. Fra krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen og videre frem mot krysset ved Skansvegen, er fylkesvegen utstyrt med belysning av nyere dato (5 stk. stålmaster og jordkabel). Belysningen er forsynt via veglysskap med 230/400V transformator i krysset med Skansvegen. Kommunikasjon: Jernbaneverket, Telenor og Broadnet har en felles kabel langs Dovrebanen. Den passerer under jernbanebrua og blir ikke berørt. Telenor har gjort oppmerksom på at en meget viktig kabel som er hovedtraseen mellom Hamar og Lillehammer, ligger langs Dovrebanen i dette området. På tegning I001 er det vist tre kabeltraseer som passerer under jernbanebrua. På nordsiden av Fv. 84 har Telenor en kabeltrase fra øst som svinger mot nordvest og fortsetter på nordsiden av Fremstadvegen. En kabel fra vestsiden av Granerudvegen krysser denne og fortsetter østover på sørsiden av stikkvegen til boligene på sørsiden av Fv. 84. Teleselskapet Get har ingen kabler i dette området. 6. Planforslaget – beskrivelse 6.1 Hovedgrep Fv. 84 Ringsakervegen er innfartsåre mot Brumunddal fra nordvest. Vegen var tidligere E6 frem til ny E6 utenom Brumunddal sentrum ble ferdigstilt tidlig på 80-tallet. Det er i dag tilbud for myke trafikanter langs Fv. 84 Ringsakervegen fra Brumunddal sentrum til Fremstadvegen. Gjennom E6-prosjektet er det regulert gang- og sykkelveg ved nytt kryss med Fv. 212 Nesvegen og Fv. 90 10 Skansvegen. Bakgrunnen for denne planen er behovet for sammenhengende gang- og sykkelveg langs Fv. 84 fra sentrum til Nesvegen. Det skal etableres gang- og sykkelveg fra krysset med Fremstadvegen til krysset med Skansvegen. Strekningen er på ca. 650 meter. På første del av strekningen, fra krysset med Fremstadvegen til krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen etableres gang- og sykkelvegen som fortau med kantstein mot kjørevegen. Videre frem til krysset med Skansvegen etableres gang- og sykkelvegen adskilt fra kjørevegen med 3 meter bred grøft. Rett etter krysset med Fremstadvegen krysser Fv. 84 på bru over Dovrebanen (Brumunddal overgangsbru – bygd 1960). I krysset med Fremstadvegen er det dårlig sikt i retning vestover mot jernbanebrua og utflytende geometri i kryssområdet. Det har vært vurdert å flytte krysset østover – et tiltak som ville gitt bedre siktforhold og kryssgeometri, men pga. relativt høye merkostnader er denne løsningen ikke aktuell nå. I stedet er det foreslått en oppstramming og enkel utbedring av dagens kryssområde. Over jernbanebrua etableres et fortau med bredde drøye 2,5 meter på høyre side. Dette vil gi et mye bedre tilbud til myke trafikanter enn dagens smale fortau. Gjenværende bredde på kjørevegen blir 6,5 meter. Rekkverket på begge sider av brua skiftes ut. Den eksisterende gangstien som går fra Myravegen, passerer under jernbanebrua og fortsetter opp på nordsiden av fylkesvegen ved vestre landkar, vil bli ivaretatt. På venstre side av fylkesvegen i ca. profil 6120 skal det etableres felles atkomst for 9 boliger. Disse har i dag atkomster enten direkte fra fylkesvegen eller via en stikkveg fra Granerudvegen som blir stengt ved etablering av busslomme. Ny fellesadkomst blir liggende på samme sted som en del av boligene har fellesatkomst i dag, men for å forbedre stigningsforholdene ut på fylkesvegen, så heves tilstøtende stikkveger noe. Det må også etableres en ny stikkveg mot eiendommen nærmest jernbanebrua. Ved krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen etableres busslommer for begge kjøreretninger. Det er busslommer på stedet i dag også. De nye busslommene etableres med leskur, profilkantstein og opphøyde arealer for av-/påstigning (for vestgående retning kombineres areal for av-/påstigning med gs-vegen). Rett etter krysset med Pellervikvegen er det tidligere etablert gangfelt med fysisk øy i fylkesvegen. Hjørneavrunding i krysset, atkomst til gangfelt og begynnelsen på busslommen skal imidlertid skilles bedre enn i dag. Dette oppnås ved at busslomme for vestgående retning flyttes lengre vekk fra krysset og ved at geometrien markeres med kantsteinsrabatter. Rett før krysset med Skansvegen krysser fylkesvegen Skanselva. Dagens kulvert består av et stålrør Ø3500. Dette røret erstattes med en ny plasstøpt betongkulvert som er lang nok til at både kjøreveg og ny gs-veg kan krysse over den. Antatt utvendig bredde på kulverten er 4,0 meter, antatt utvendig høyde på 3,6 meter og antatt lengde på ca. 38-40 meter. Fylkesvegen har en ÅDT på ca. 4300 kjt/døgn (2014) på strekningen. Det er valgt lavere standardklasser enn faktisk ÅDT tilsier, da en ikke ønsker å 11 oppmuntre til økt bruk av vegen som alternativ til E6. Frem til krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen, hvor gs-vegen skal etableres som fortau, er det valgt dimensjoneringsklasse H1 med 6,5 meters vegbredde (kjørefeltbredde 2,75 og skulderbredde 0,5). Dimensjoneringsklassen er tilpasset fartsgrense 60 km/t, mens faktisk fartsgrense på strekningen er 50 km/t, fortausbredde er satt til 3,0 meter (asfaltert bredde 2,75 og grusskulder 0,25 i ytterkant). Videre frem til krysset med Skansvegen, hvor det etableres separat gs-veg atskilt med grøft, er det valgt dimensjoneringsklasse Hø2 med 7,5 meters vegbredde (kjørefeltbredde 3,0 og skulderbredde 0,75). Dimensjoneringsklasse Hø2 er tilpasset fartsgrense 80 km/t, noe som også er dagens fartsgrense på strekningen. Bredde på gs-vegen er satt til 3,5 meter (asfaltert bredde 3,0 og grusskulder 0,25 på hver side). I forslag til områdereguleringsplan for Brumunddal sørvest er det planlagt ombygging av krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen til rundkjøring, og det er vist gang- og sykkelveg på begge sider av Fv. 84 atskilt fra kjørebanen med rabatt eller grøft. I dette forslaget til detaljregulering er det forutsatt at krysset inntil videre opprettholdes stort sett som i dag, og at det bygges fortau med kantstein mot kjørevegen fra Fremstadvegen til Pellervikvegen. Begrunnelsen for dette er å redusere behovet for grunnerverv mest mulig, slik at de som bor langs vegen blir påført mindre ulemper pga. anlegget, og anleggskostnadene vil bli lavere. Det er utført grunnboringer, og geoteknisk rapport for prosjektet er utarbeidet. Boringene viser løsmasser av morene, delvis noe siltig, men stort sett faste masser. Fjell i dybde 4-8 meter under terreng, det vil si bare løsmasser i linja. Materialene er klassifisert i telegruppe T2 – T4. Erfaring fra prosjekter i området tilsier at overbygning må dimensjoneres for T4-grunn (meget telefarlige masser). Det forventes ikke stabilitets- eller setningsproblemer for prosjektet. Det er forutsatt at alt behov for fyllingsmasser dekkes med sprengt stein utenfra. Det vil være behov for ca. 1800 m3 steinfylling, mens ca. 4400 m3 jordskjæringsmasser vil måtte kjøres ut fra anlegget. 6.2 Bakgrunn for valg av fortausløsning fra Fremstadvegen til Pellerudvegen/Granerudvegen Hensikten med prosjektet er å etablere en sammenhengende gang- og sykkelveg fra Brumunddal til Nes-krysset. Ny gang – og sykkelveg ønskes videreført på samme side som eksisterende gang- og sykkelveg fra Brumunddal sentrum. For å få til en best mulig løsning på hele strekningen er det valgt en fortausløsning fra Fremstadvegen til Granerudvegen/Pellerudvegen. Fra Granerudvegen/Pellerudvegen til Skansevegen etableres ordinær gang- og 12 sykkelveg som planlagt. En løsning med gang- og sykkelveg er det mest optimale for myke trafikanter langs et hovedvegnett. I dette tilfelle er det en utfordring å skulle etablere en løsning med gang- og sykkelveg på hele prosjektet. Fra Fremstadvegen/ jernbanebrua til Granerudvegen/Pellervikvegen er terrenget ulendt. Det gjør at etablering av en ordinær gang – og sykkelveg blir utfordrende. Bygging av en ordinær løsning vil medføre store terrenginngrep på eiendommene, i verste fall innløsning. Det vil være kostnadskrevende å skulle innløse disse eiendommene for å etablere gang –og sykkelveg forbi disse eiendommene. Samtidig, vil det være umulig å flytte vegen pga at jernbanebrua ligger der den ligger i dag. Det er heller ikke plass til annet enn fortau på brua. På grunn av dette, og av hensyn til eiendommene som ligger helt inntil vegen er det valgt en fortausløsning. Med en fortausløsningen og en noe innsnevret vegbredde på kjørebanen, ønsker vi også å gjøre strekningen mer gatepreget. Dette for å prøve å bidra til at fartsnivået automatisk vil senke seg gjennom boligområdet. Fortauet gir også en naturlig videreføring av fortausprofilet over brua. Ved fartsgrense 50 km/t, samtidig som omgivelsene tilsier det, kan fortau anlegges, jf. Statens vegvesen håndbok N100. Det er viktig at gående og syklende sikres god og trygg framkommelighet. Det vil vurderes konkrete trafikksikkerhetstiltak i byggeplanfasen i form av fartsdempende tiltak (opphøyde gangfelt) og kantstein/merket skille mellom fortau og veg. 6.3 Arealbruk generelt • Planområdets størrelse: 21,6 daa. • Arealregnskap. Opplisting av areal i planforslaget fordelt på de ulike reguleringsformålene, samt prosentvis fordeling Arealfordeling i daa og % (jf. § 12-5): FORMÅL (Vertikalnivå 2) Boligbebyggelse Forretninger Næringsbebyggelse Kjøreveg Fortau Gang-/sykkelveg Annen veggrunn – tekniske anlegg 13 Areal i daa 0,7 0,1 3,1 4,6 0,9 1,2 0,4 %-vis fordeling 3 ~0 14 21 4 5 2 Annen veggrunn - grøntareal Trase for jernbane Kollektivholdeplass Friområde Landbruks-/natur-/friluftsformål Friluftsområde i vann SUM FORMÅL (Vertikalnivå 3) Kjøreveg Fortau Annen veggrunn – tekniske anlegg SUM • 8,2 0,6 0,2 0,7 1,5 0,2 22,4 Areal i daa 0,5 0,2 0,2 0,9 36 3 1 3 7 1 100 %-vis fordeling 60 20 20 100 Eiendomsforhold og forslag til endringer Areal erverves normalt 1 meter utenfor skjæringstopp/fyllingsfot, eller 1 meter utenfor topp mur ved planlagte støttemurer. Dog skal det erverves min. 2 meter fra kant fortau eller gs-veg. Ytre formålsgrense for annen veggrunn, jf. reguleringsplankartet, er yttergrense for det arealet som reguleringsplanen vil gi ekspropriasjonshjemmel til. Ved avkjørsler gjelder gjennomtrukket formålsgrense. Mindre avvik i skråningsutslag innenfor område «annen veggrunn» vil kunne skje som følge av uforutsette forhold, som for eksempel grunnforhold eller mangler i kartgrunnlaget. Det kan medføre at areal som skal disponeres til vegformål vil fravike noe fra det som framgår av formålsgrensene i planen. Areal som ikke disponeres til vegformål, forutsettes benyttet til tilstøtende formål. 6.4 Automatisk fredete kulturminner • Fylkeskommunen har i kulturvernfaglig uttalelse datert 09.04.2015 og i brev datert 23.04.2015 med merknad til varsel om oppstart opplyst at det ikke er påvist automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner der gs-vegen er planlagt. • Fylkeskommunen har tidligere foretatt arkeologisk registrering i det aktuelle området i forbindelse med reguleringsplan for E6 Tjernli – Botsenden i 2012 og ved revisjon av kommuneplanens arealdel i 2008. Det må likevel tas forbehold om eventuelle ikke-registrerte kulturminner. 6.5 Estetikk 14 • Vegdekker: Grusdekke på fellesatkomster, avkjørsler og gangstier – for øvrig asfaltdekke. • Grøntarealer og skråninger: Gressetablering i veggrøfter og på alle skråninger frem til kryss med Granerudvegen/Pellervikvegen. Videre frem til kryss med Skansvegen kun gressetablering i veggrøfter, med tilrettelegging for naturlig vegetasjonsinnvandring på øvrige skjærings- og fyllingsskråninger. • Støyskjermer: Det forutsettes skjermer med synlige varmgalvaniserte Hbjelker som søyler og brunfargede vegger i Royal-impregnert trevirke. • Leskur: City 90 Standard leskur, eller tilsvarende, med transparente vegger og tak med bueform. • Kantstein: Langs fortau og ved rabatter brukes standard kantstein av grå granitt med bredde x høyde = 125/150 x 300 mm. Normal vis på kantsteinen er 13 cm, ved gangfelt nedsenkes kantsteinen til 2 cm vis og ved avkjørsler til 5 cm. Ved bussholdeplassene brukes profilkantstein med bredde x høyde = 440/300 x 300 mm og normal vis 18 cm. • Smågatestein: På trafikkøyer i kryss med Fremstadvegen og to rabatter ved bussholdeplassen vest for krysset er det forutsatt belegg av smågatestein av grå granitt. • Rekkverk: Nytt rekkverk på bru må detaljeres nærmere i byggeplanfasen. Det forutsettes rekkverk av to runde stålrør, stedvis med ekstra håndlist i samme utførelse, montert på stålstolper (ikke rekkverk med w-profil). 6.6 Teknisk infrastruktur og samferdselsanlegg • Energiforsyning: Høyspentkabel som krysser under jernbanebrua rett vest for kryss med Fremstadvegen antas å kunne ligge som den gjør. Det samme gjelder høyspentkabel langs planlagt fortau ca. profil 6190-6250. Lavspentkabler i stikkvegene som skal samles i ny fellesatkomst på venstre side av fylkesvegen i profil 6120, antas også å kunne ligge som de gjør. • Veglys: Det forutsettes ny belysning langs fylkesvegen frem til og med krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen. Et par lysmaster nærmest krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen må flyttes pga. etablering av busslomme, men ellers er belysningen videre frem til krysset med Skansvegen plassert slik at den kan stå. Belysningen er forsynt via veglysskap med 230/400V transfomator i krysset med Skansvegen, og det antas at kursen også har kapasitet til å forsyne nytt veglys videre bakover til krysset med Fremstadvegen. Langs Fremstadvegen antas det at eksisterende belysning kan beholdes uendret. • Vannforsyning og avløpshåndtering: På tegning GH001 er eksisterende kommunale ledninger vist. VA-ledningene ved kryss med Fremstadvegen 15 antas å bli lite berørt av anlegget. Kumtopper må høydejusteres og kanskje skiftes. Kommunen må vurdere om det er behov for å gjøre utskiftinger av ledninger når det likevel skal graves i området. Det er planlagt sanering av vann- og avløpsledninger i Myravegen, Granerudvegen, Pellervikvegen og i stikkveg på sørsiden av Fv. 84 ca. profil 6120-6240. Dette anlegget skal utføres i regi av Ringsaker kommunene i nær fremtid. • Overvann: På tegning GH001 er det laget en skisseløsning for ny drenering. Langs Fv. 84, fra ca. profil 6110 til 6185, forutsettes ny overvannledning i fortauet. På denne strekningen etableres to stk. hjelpesluk langs kantsteinslinje, med to stk. korresponderende sandfangskummer på hovedledningen. Øverste sandfangskum kan ta opp overvann fra grøft på utsiden av fortauet og utstyres med kuppelrist. Den andre blir liggende i fortauet og utstyres med tett lokk. Fra nederste sandfangskum ved profil 6185 ledes overvannet ut i eksisterende bekk. Denne bekken går inn i en Ø800mm stikkrenne som må forlenges under nytt fortau. På utsiden av nytt fortau, rett før krysset med Pellervikvegen, forutsettes ny sandfangskum med kuppelrist i grøft. Et hjelpesluk ved ny kantsteinslinje kobles til den nye sandfangskummen. Det er et eksisterende sluk i asfalten i dette området. Dette sluket har ukjent utløp og vil antagelig bli ødelagt i forbindelse med anlegg av nye VA-ledninger i Granerudvegen/Pellervikvegen. Det forutsettes derfor at slukledningen fra den nye sandfangskummen anbores på eksisterende Ø500mm stikkrenne under Fv. 84 på nordsiden av krysset. I busslommen på venstre side av Fv. 84 er det forutsatt en sandfangskum med gaterist langs kantstein. Det antas at slukledningen kan kobles til kommunal overvannsledning på sørsiden av Fv. 84. Ved busslommen på høyre side etter krysset med Pellervikvegen, er det også forutsatt en sandfangskum med gaterist langs kantstein. I tillegg er det antatt en sandfangskum med gaterist langs gs-vegen på strekningen fra Pellervikvegen til av-/påstigningsarealet. Disse to slukene kobles sammen, og utløpsledningen fra det østre sluket anbores på eksisterende Ø500mm stikkrenne under Fv. 84. Eksisterende Ø500mm stikkrenne under Fv. 84 ved ca. profil 6270 må forlenges nordover under ny gs-veg. Eksisterende og delvis ødelagt kum fjernes, og ny kum anlegges i enden av forlenget stikkrenne. Overvann fra Fv. 84 og ny gs-veg videre vestover ledes i åpne veggrøfter til Skanselva. Det vil bli behov for ei stikkrenne under gs-vegen fra grøfta mellom Fv. 84 og gs-vegen i et lavpunkt ved ca. profil 6455. Tilstanden på eksisterende stikkrenner må kontrolleres slik at Statens vegvesen kan vurdere om de gamle stikkrennene bør skiftes ut når det likevel skal graves i området. 16 Jordbruksdrenering på nordsiden av Fv. 84 er forutsatt samlet og ført inn i en ny kum ved ca. profil 6405. Fra denne kummen legges ny overvannsledning vestover med utløp i Skanselva. Den gamle samlekummen for jordbruksdreneringen fjernes. • Renovasjon: Renovasjonsbiler som må stoppe i fylkesvegen for tømming av søppeldunker ved avkjørsler til boligene, kan medføre fare for mannskap og andre trafikanter. Dette vil bli bedre med den planlagte løsningen. På nordsiden av Fv. 84 kan renovasjonsbilen stå på det nye fortauet ved boligene mens dunkene tømmes. På sørsiden av Fv. 84 kan renovasjonsbilen benytte planlagt fellesatkomst med tilknyttede stikkveger. • Trafikkavvikling / behov/ kapasitet: Dimensjoneringsklasse H1 og Hø2 som er lagt til grunn for planen, er beregnet for en trafikkmengde i området 1500-4000 kjt./døgn. Trafikkmengden i 2014 var litt høyere: 4300 kjt./døgn. Men det blir neppe kapasitetsproblemer av den grunn. En annen sak er hva som skjer etter at E6-prosjektet er ferdig, og næringsområdet Pellerviken er utbygd. Det kan da bli en betydelig trafikkøkning på Fv. 84, men det kan også skje en avlastning ved at en stor del av trafikantene vil velge å kjøre E6, eller den nye parallelle fylkesvegen som skal bygges ved siden av E6. • Kjøreveger: Fv. 84 Ringsakervegen er hovedvegen gjennom området. Fv. 90 Skansvegen er en hovedsamleveg for nærings- og boligområder og danner sammen med Fv. 90 Fagerlundvegen og Ringsakervegen en ringveg for vestre del av Brumunddal. Fremstadvegen er en viktig kommunal samleveg, mens de kommunale vegene Pellervikvegen og Granerudvegen samt stikkvegen på sørsiden av Fv. 84 er atkomstveger til boliger. Avkjørsler til de to boligene på gnr/bnr 5/75 og 5/22 på nordsiden av Fv. 84 opprettholdes med omtrent samme stigningsforhold som i dag. Avkjørsler til boligene på sørsiden av Fv. 84 mellom jernbanebrua og Granerudvegen samles i en felles avkjørsel. Krysset med Fremstadvegen er dimensjonert for vogntog med kjøremåte A for alle svingebevelser med unntak av høyresving vestover på Fv. 84 der kjøremåte B må brukes (vogntoget må over i motgående kjørefelt). Hjørneavrundingen i krysset er planlagt med radius 13,75 meter i øst og 10,5 meter i vest. Den felles avkjørselen til boligene på sørsiden av Fv. 84 er planlagt så bred at en lastebil kan kjøre inn på stikkvegen på skrå fra Fv. 84, rygge tilbake, parkere og kjøre ut på fylkesvegen igjen i motsatt retning. Krysset med Granerudvegen/Pellervikvegen er dimensjonert for lastebil med kjøremåte B (lastebilen må bruke deler av planlagte fortau, men kan unngå å komme over i motgående kjørefelt på fylkesvegen). Hjørneavrundingene i krysset med Pellervikvegen er planlagt med radius 6 meter. Det er forutsatt nedsenket kantstein der det kan være nødvendig å kjøre inn på fortauet. 17 I kryss og avkjørsler er det vist frisiktlinjer for dimensjonerende hastighet 50 km/t. • Gang- og sykkelveg, fortau: Planen omfatter fortau langs Fv. 84 fra kryss med Fremstadvegen til kryss med Pellervikvegen/Granerudvegen. Videre østover til kryss med Skansvegen er det planlagt gang- og sykkelveg med åpen grøft som trafikkskille mot kjørevegen. Skansvegen skal legges om i forbindelse med E6-prosjektet, men det antas at i byggeplanen, må gangog sykkelvegen tilpasses nåværende kryss. Det blir også bygd fortau langs vestre hjørneavrunding i krysset med Fremstadvegen. • Kollektivtrafikk: Eksisterende busslommer ved krysset med Pellervikvegen/Fremstadvegen vil bli bygd om og utstyrt med leskur, profilkantstein og ventefelt for av- og påstigning. • Trafikksikkerhet: Bygging av fortau, gang- og sykkelveg og forbedring av bussholdeplasser vil gi bedre sikkerhet for mye trafikanter i området. • Parkering: Eksisterende parkeringsplass ved kontorbygget i Ringsakervegen 45 vil bli opprettholdt. • Støttemur: Det er planlagt en liten støttemur ca. profil 6040 – 6060 ved vestenden av brua over jernbanen pga. nivåforskjell mellom fortau og gangsti fra under brua. Muren får en høyde på inntil ca. 0,8 meter over gangstien. Det forutsettes plasstøpt mur. 6.7 Grønnstruktur, friarealer • Den viktigste grønnstrukturen som er berørt er området langs Skanselva. I kommuneplanen og i forslag til områdereguleringsplan for Brumunddal sørvest er et belte langs elva avsatt som til friområde. Området skal fungere som en buffersone mellom elva og regulerte næringsområder, tursti og mulig korridor for hjortevilt til planlagt faunaundergang under utvidet E6. • Ringsaker kommune er grunneier på østsiden av Skanselva. Vestsiden er privat, men er vist som fremtidig friområde og næringsområde i kommuneplanen. I denne planen er det imidlertid valgt å forholde seg til eksisterende bruk av arealene på vestsiden, og de er derfor vist som landbruks-/natur-/friluftsformål (LNF). 6.8 Områder for Forsvaret • Ikke aktuelt i dette området. 6.9 Områder for landbruk • Gang- og sykkelvegen vil legge beslag på en del dyrket mark på gården Pellerviken som kommunen eier. Det skal drives jordbruk på gjenværende 18 areal inntil det er aktuelt med utbygging på jordene som er regulert til fremtidig næringsområde. Det vil også gå med en del av skogområdet ved Skanselva til gang- og sykkelvegen. 6.10 Sjø og vassdrag – bruk og vern • • Vegetasjonsbeltet langs Skanselva skal bevares som grønnstruktur friområde Gang- og sykkelveg kan bidra til å gi bedre tilgang til eventuelle fiskeplasser ved Skanselva. 6.11 Universell utforming • Stigningsforholdene langs Fv. 84 er gunstige slik at gang- og sykkelvegen kan bygges med universell utforming. Bussholdeplassene vil også få universell utforming med profilkantstein, ventefelt, leskur og ledelinjer. 6.12 Hensynssoner • Hensynssone H560 for bevaring av naturmiljø er lagt inn i planen ved Skanselva. 6.13 Bestemmelsessoner • Anlegg- og riggområde: Midlertidig anleggsbelte ut fra skjæringstopp / fyllingsfot er satt av på de fleste steder der det skal utføres anleggsarbeid. På dyrket mark og i skogen ved Skanselva er det regulert inn et minimum 10 meter bredt anleggsbelte – for øvrig er det som regel satt av et 2 meter bredt belte. Det er lagt opp til at entreprenøren selv må sørge for de riggområder som trengs, i tillegg til de regulerte arealene. • Vilkår for bruk av arealer er brukt som bestemmelsesområde for ny kulvert for Skanselva. Innenfor dette området er det tillatt å føre opp de nødvendige konstruksjoner og gjennomføre de tiltak som kreves for ny elvekryssing av Fv. 84. 7 Virkninger/ Vesentlige virkninger/ konsekvensutredning 7.1 MILJØ Støy • • Støysonekart for planlagt situasjon med eksisterende tiltak er utarbeidet. Støysonekartet gjelder 4 meter over terreng. Det er også gjort beregninger av utendørs støynivå for enkeltboliger vist på egne tegninger for hhv. eksisterende situasjon og fremtidig situasjon. 19 Beregningspunktene er plassert ved fasade i 2 og 4 meters høyde over terreng. I alle beregninger, også for eksisterende situasjon, er trafikktall fremskrevet til år 2037 (20 år etter antatt åpningsår). Tabellene nedenfor er en sammenstilling av beregningene for de boligene som ligger nærmest Fv. 84 og Fremstadvegen på den aktuelle strekningen. Utendørs støynivå Lden ved fasade hhv. 2 og 4 meter over terreng Eiendom Gnr/bnr/ Antall etasjer fnr Breskerudv. 2 1 + u. etasje 1/79 År 2037 – eksist. situasjon Med eksist. tiltak 66/67 dB Fremstadv. 5b 2 etasjer 5/14 60/62dB 62/63 dB 60/62 dB Ringsakerv. 1 2 etasjer 5/15 58/59 dB 59/61 dB 58/59 dB Ringsakerv. 2 1,5+høy kjeller 5/8 60/61 dB 60/61 dB 60/61 dB Ringsakerv. 41 1,5 etasjer 5/75 67/67 dB 67/67 dB 67/67 dB Ringsakerv. 43 1,5 etasjer 5/22 66/67 dB 66/67 dB 55/60 db Ringsakerv. 34 1 + u. etasje 1/81 63/66 dB 63/66 dB 63/66 dB Myrav. 1 1,5 etasjer 5/68 61/62 dB 61/62 dB 61/62 dB Ringsakerv. 36 1,5 etasjer 5/81 65/67 dB 64/66 dB 65/67 dB 20 År 2037– fremtidig situasjon Uten tiltak År 2037 – fremtidig situasjon Med tiltak Planlagt tiltak mot støy – skjermhøyde (øvrige tiltak) 66/67 dB 66/67 dB Tiltak mot støy anses ikke aktuelt fordi boligen ligger utenfor den berørte strekningen. Tiltak anses ikke aktuelt fordi støynivået øker mindre enn 3 dB. Tiltak anses ikke aktuelt fordi støynivået øker mindre enn 3 dB. Tiltak anses ikke aktuelt fordi støynivået øker mindre enn 3 dB. Vanskelig å oppnå god effekt med støyskjerm langs vegen. Lokal skjerming av uteplass, fasadetiltak og balansert vent. anlegg vurderes i byggeplanfase. Skjerm H=ca. 1,8m over veg. Vanskelig å oppnå god effekt i 2. etasje uten vesentlig høyere skjerm. Fasadetiltak og balansert vent. anlegg vurderes i byggeplanfase. Ingen tiltak fordi kostnadene vil overstige hva det anses rimelig å belaste et gs-prosjekt på motsatt side av fylkesvegen. Tiltak anses ikke aktuelt fordi støynivået øker mindre enn 3 dB. Ingen tiltak fordi kostnadene vil overstige hva det anses rimelig å belaste et gs-prosjekt Ringsakerv. 38 1,5 etasjer 5/57 65/66 dB 64/65 dB 65/66 dB Ringsakerv. 48 1,5 etasjer 5/62 65/65 dB 65/65 dB 65/65 dB Ringsakerv. 50 1,5 etasjer 5/74 64/65 dB 64/65 dB 64/65 db Ringsakerv. 52 1,5 etasjer 5/1/33 61/64 dB 61/64 dB 61/64 db på motsatt side av fylkesvegen. Tiltak anses ikke aktuelt fordi støynivået øker mindre enn 3 dB. Tiltak anses ikke aktuelt fordi støynivået øker mindre enn 3 dB. Tiltak anses ikke aktuelt fordi støynivået øker mindre enn 3 dB. Tiltak anses ikke aktuelt fordi støynivået øker mindre enn 3 dB. Beregning av innendørs støynivå som krever befaring av huset, kreves ikke i forbindelse med reguleringsplanlegging. Dette er et miljø- og trafikksikkerhetstiltak, og støytiltak gjennomføres dersom utendørs støynivå er over Lden 65 dB (rød sone), eller støynivået er mellom Lden 55 og 65 dB (gul sone) og samtidig øker mer enn 3 dB. Det er ingen hus som får økt støynivå med mer enn 3 dB på grunn av det planlagte trafikksikkerhetstiltaket. For boligene i rød sone på sørsiden av Fv. 84 er det ikke planlagt tiltak. Støyretningslinjene åpner for at de anbefalte støygrensene kan fravikes dersom kostnadene er urimelig høye. Aktuelle tiltak kan være støyskjermer, fasadetiltak og balansert ventilasjon. Kostnadene ved dette anses urimelige å belaste et prosjekt som i utgangspunktet omfatter fortau på motsatt side av vegen. For 5/79 Ringsakervegen 41 vil skjerm langs vegen ha dårlig effekt fordi huset ligger høyt i terrenget. Lokal skjerming av uteplass,fasadetiltak og balansert ventilasjonsanlegg vurderes i byggeplanfase. Det forutsettes at det etableres en støyskjerm plassert langs Fv. 84 forbi 5/22 Ringsakervegen 43. Boligen ligger lavt i terrenget, og skjerm langs vegen vil ha god effekt for uteplass og 1. etasje. Skjermen får en høyde på ca. 1,8 meter. Fasadetiltak og balansert ventilasjonsanlegg vurderes i byggeplanfase. En nøyere vurdering av behov for tiltak for reduksjon av innendørs støy må gjøres i byggeplan. Utforming og utførelse av lokale tiltak avklares i byggeplan i samråd med den enkelte grunneier og eventuelt gjennom byggesaksbehandling, dersom tiltaket er søknadspliktig. • Støyskjermen ved 5/22 forutsettes plassert på en min. 1 meter bred gruslagt utvidelse av planlagt fortau. Nærmest avkjørselen må skjermen trekkes lenger unna fortauet for å ivareta krav til frisikt, og bredden på den gruslagte utvidelsen av fortauet må økes utover 1 meter. Støyskjermen fundamenteres på punktfundamenter og utføres med varmgalvaniserte Hprofiler som søyler og Royal-impregnerte trevegger. 21 • Dovrebanen kan også gi et bidrag til støynivået i området selv om den ligger i en dyp skjæring. Dersom det skal tas hensyn til andre støykilder enn vegtrafikkstøy, kan dette iht. støyretningslinjen håndteres ved å skjerpe grenseverdiene med 3 db. Det er imidlertid valgt å kun ta hensyn til vegtrafikkstøy, da aktuelle tiltak i regi av vegvesenet må rette seg mot denne. Annen forurensning • I byggeperioden kan graving i Skanselva føre til at vannet blir grumsete av slam og i verste fall forurenset av drivstoff, olje etc. Det må gjøres nødvendige tiltak for å hindre dette. Naboer kan bli mer utsatt for støv og annen forurensning fra trafikken fordi en del vegetasjon langs vegen må fjernes når det skal bygges fortau. Naturmangfold Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven: § 8 – Kunnskapsgrunnlaget Overordnet vurdering av naturmiljøtema er utført av Siri Gulseth i notat datert 20.07.2015 fra Statens vegvesen: Det er ikke registrert rødlistede arter på denne strekningen, det ser heller ikke ut til å være sårbare naturtyper, eller naturtyper som kan ha potensiale for rødlistede arter. Fylkesmannen har påpekt at Skanselva er gytebekk for storørret, og at det ikke må skapes vandringshinder for fisk. Elva er kartlagt i ”Naturbase” med navnet Skansenbekken. Elva kan ha potensiale for sjeldne og truede vannlevende insekter som kan være sårbare for tilslamming av bunnsubstratet. Kartlegging i 1997 viste at eksisterende stålrørskulvert under Fv. 84 ikke tar hensyn til fiskens vandring for gyting. Kommunen har laget en hvilekulp på nedsiden av kulverten for å hjelpe til med vandring. Ved utforming av ny og lengre kulvert må fiskefaglig kompetanse kobles inn i prosjekteringen, og fiskens vandring oppover i vassdraget må ivaretas. Kommunen v/ Ole Roger Strandbakke ønsker å være orientert om videre prosjektering, og kommunen anbefaler at byggetegningene for kulverten forelegges aktuelle instanser før godkjenning (NVE, Fylkesmannen, NIVA og eventuelle andre). NIBIO Norsk Institutt for Bioøkonomi (www.skogoglandskap.no) har database med miljøregistreringer i skog. I det aktuelle området finnes ingen slike registreringer (rik bakkevegetasjon, liggende eller stående døde trær, hule lauvtrær, gamle trær, eldre lauvtresuksesjon, trær med hengelav, rikbarkstrær, forvaltning MiS, nøkkelbiotop). Kunnskapsgrunnlaget er oppfylt gjennom at tilgjengelige databaser er undersøkt, og informasjon sammenstilt. Grønnstrukturen langs Skanselva skal ivaretas slik at fisk og dyreliv for øvrig kan leve videre etter at anlegget er ferdig. 22 §9 – Føre-var-prinsippet er oppfylt gjennom at det er tilstrekkelig kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og om hvilke virkninger tiltaket kan ha på naturmangfoldet. Området øst for Skanselva er i sin helhet utbygd eller dyrket mark. Langs Skanselva er det regulert grønnstruktur, og det skal gjøres minst mulig inngrep i elva. Ny kulvert skal planlegges og utføres slik at fiskens vandring ikke hindres. §10 – Økosystemtilnærming og samlet belastning: Planområdet er avklart i kommuneplan og i gjeldende reguleringsplaner. Reguleringen medfører ingen ekstra belastning på økosystemet utover det som er avklart i tidligere planer. §11 – Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Planen forutsetter at naturmiljøet ikke skal forringes. Kostnader til avbøtende tiltak må bæres av tiltakshaver, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. §12 – Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (Alternativ-vurderinger): En alternativ løsning som har vært vurdert er separat gs-veg med rabatt som trafikkskille mot kjørevegen ved boligene vest for jernbanebrua. Den anbefalte fortausløsningen innebærer mindre arealforbruk, og de negative konsekvensene for miljøet antas å bli mindre. Det har også vært vurdert å flytte krysset med Fremstadvegen østover – et tiltak som ville gitt bedre siktforhold og kryssgeometri, men pga. relativt høye merkostnader er denne løsningen ikke aktuell nå. I stedet er det foreslått en oppstramming og enkel utbedring av dagens kryssområde. Med denne løsningen unngås arealinngrep og fjerning av vegetasjon på boligtomter vest for Fremstadvegen. Ut fra dette antas at de negative konsekvensene for naturmangfoldet ville blitt større, eller vært like, ved valg av de alternative løsningene som er beskrevet. 7.2 SAMFUNN Barn og unges interesser Skolebarn fra Myravegen bruker en snarveg/sti under jernbanebrua ved vestre landkar og går opp på nordsiden av Fv. 84. Herfra går de over brua og innover Fremstadvegen før de svinger av i første kryss og går videre via småveger til skolen. Sammen med nytt fortau langs fylkesvegen, vil et fortau forbi hjørneavrundingen i krysset med Fremstadvegen være et viktig bidrag til å trygge skolevegen for disse barna. Fra der fortauet avsluttes etter hjørneavrundingen, kan gående fortsette innover Fremstadvegen på en «utvidet skulder» med bredde ca. 1,0 meter. Fremstadvegen er kommunal veg, slik at en videreføring av fortauet anses å være kommunens ansvar. Gang- og sykkelvegen vil generelt gi bedre sikkerhet og fremkommelighet for barn og unge som må ferdes langs Fv. 84 for å komme til friarealer, 23 lekeplasser, skole mv. Det er ingen tilrettelagte lekeplasser for barn i nærheten av Fv. 84 på denne strekningen. I områdereguleringsplanen for Brumunddal sørvest er det avsatt arealer til lekeplass på sørsiden av Granerudvegen. I dette området er også forutsatt store sammenhengende friområder mellom regulerte næringsområder og eksisterende boliger ved Granerudvegen og Myravegen. Landbruk Planforslaget innebærer omdisponering av landbruksproduktive arealer. I anleggsperioden beslaglegges et område med 10 meter bredde i tillegg det som medgår permanent til gs-vegen. All matjord skal tas vare på, og det midlertidig beslaglagte området skal tilbakeføres til landbruksproduktivt areal etter at anlegget er ferdig. Dyrket mark utenom selve anleggsområdet antas å bli lite påvirket av det planlagte tiltaket. Øvrig næringsliv Det er kontorlokaler for bl. a. et regnskapskontor i Ringsakervegen 45. Atkomst kan påvirkes i korte perioder under anleggsarbeidene. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) ROS-analyse er vedlagt som eget dokument. 8 Planprosess og medvirkning • • Forhåndsvarsling: Varsel om planoppstart ble kunngjort i annonse i Ringsaker Blad 16.03.2015. Aktuelle myndigheter og naboer ble varslet i brev datert 13.03.2015 fra Statens vegvesen. Kart over planområdet var vedlagt brevet. Frist for eventuelle merknader ble satt til 17.04.2015. Avklaringer med offentlige myndigheter, dokumentasjon: Det ble sendt et avklaringsbrev datert 12.03.2015 fra Statens vegvesen til Ringsaker kommune med ønske om at planforberedelsen overføres fra kommunen til vegvesenet. Statens vegvesen ser for seg en planprosess etter plan- og bygningslovens § 3-7. Det vil si at Statens vegvesen, i samarbeid med Ringsaker kommune, utarbeider nødvendige plandokumenter og legger disse ut til offentlig ettersyn. Etter endt offentlig ettersyn vil Statens vegvesen, også i samarbeid med kommunen, vurdere innkomne merknader, herunder eventuelle innsigelser fra overordnede fagmyndigheter, og foreslå eventuelle planendringer som følge av disse. Planforslaget med merknadsbehandlingen blir deretter oversendt kommunen til politisk behandling og endelig vedtak. Avklaringsmøte 24 mellom Statens vegvesen og kommunen ble avholdt 10.04.2015. Ringsaker kommune har i brev datert 14.04.2015 sluttet seg til planoverføring fra kommunen til vegvesenet. Medvirkning: • • Direkte berørte parter og naboer er varslet i brev. Grunneiermøte er avholdt 07.09.2015. Innkomne merknader Det har kommet merknader til varsel om planoppstart fra Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, NVE, Jernbaneverket, Trekløveren Eiendom ANS, Trond Elvsvebakken og Haavard Elstrand. Fylkesmannen i Hedmark forutsetter at forslag til reguleringsplan vil bli utarbeidet i tråd med overordnet plan. o Skanselva er gytebekk for storørret. Ved planlegging og bygging av kryssing av elva forutsetter vi at dette gjøres slik at det ikke skapes vandringshinder for fisk eller forurensning i elva. Det vises til DN-håndbok 22-2002 slipp fisken fram! o Hagelupin er registrert på strekningen. Arten står på Norsk Svarteliste 2012 med risikovurdering svært høy økologisk risiko. Forutsetter at det i forbindelse med anleggsarbeid gjøres tiltak slik at denne arten ikke spres. o Ber om at det tas inn bestemmelser til planen som sikrer ivaretakelse av matjordlaget og tilbakeføring til arealer med aktiv jordbruksdrift. o Bestemmelser og kart utformes i samsvar med gjeldende nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister, samt gjeldende utvekslingsformat for SOSI plan. SOSI-fil og pdf-fil oversendes Statens kartverk Hamar for kontroll. o Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fastsatt i kongelig resolusjon 24.06.2011, må følges opp i planen. o Det må tas hensyn til nasjonale mål og forventninger når det gjelder medvirkning, naturmangfold, universell utforming og krav til ROS-analyse av planforslaget. Kommentarer: o Planen tar utgangspunkt i kommuneplanens arealdel og vil bli koordinert med ”Områdereguleringsplan for Brumunddal sørvest” som har vært ute til offentlig ettersyn. o Ny kulvert for Skanselva under Fv. 84 og ny gs-veg utføres som uten bunn, og med tilnærmet samme fall som eksisterende elvebunn. Bunnen gjennom kulverten reetableres slik at den blir mest mulig lik naturlig elvebunn. 25 o Masser må håndteres på en slik måte at fremmede arter ikke spres til andre områder eller havner i Skanselva. o Ivaretagelse av matjordlaget sikres i planbestemmelser. o SOSI-fil og pdf-fil sendes Statens kartverk Hamar for kontroll. o T-1497 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er erstattet av nytt forventningsdokument vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015. o Medvirkning, vurdering av naturmangfold og universell utforming samt ROS-analyse vil bli gjennomført. o Merknadene tas med videre i planarbeidet. De nevnte temaene ivaretas i planforslaget. Hedmark fylkeskommune forutsetter at planarbeidet skjer iht. overordnet lov og planverk, og i god dialog med kommunen og berørte parter. o Tiltaket kommer ikke i konflikt med nyere tids kulturminner. o Fylkeskommunen har tidligere foretatt arkeologisk registrering i det aktuelle planområdet. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner der gang- og sykkelvegen er planlagt. o Det må tas forbehold om eventuelle ikke-registrerte kulturminner, derav kulturminner under markoverflaten. o Fylkeskommunen ber om at det tas inn en tekst i planbestemmelsene med slik forbehold og henvisning til kulturminneloven. Kommentar: Merknadene tas med videre i planarbeidet. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) anmoder om at en prøver å unngå direkte inngrep i vassdraget Skanselva. o På generelt grunnlag anbefales at vassdragskryssinger skjer med bru og brufundamenter som plasseres i god avstand fra elve- og bekkeløp. o Tiltaket må beskrives i planen med hensyn på teknisk utforming og mulige konsekvenser i vassdraget (biologisk mangfold, flomforhold, erosjon mv.) og avklares i forhold til vannressurslovens bestemmelser. o Tiltaket må gjennomføres slik at det ikke øker flomfaren oppstrøms eller nedstrøms tiltaket. Den løsningen som velges må kunne ta unna en 200-års flom + anbefalt sikkerhetsmargin (TEK 10 § 7-2). o Det vises til flom- og vannlinjeberegninger utført av Norconsult for Ringsaker kommune, og påvist usikkerhet i beregning av størrelsen på nedbørfelt (vann er overført fra Båhusbekken til Skanselva). o Det er viktig å ta tilstrekkelig høyde for nedbørfeltets størrelse ved beregning av flomvannføring. o Det bes om at NVEs retningslinjer 2/2011 – Flaum- og skredfare i arealplanar, legges til grunn i det videre planarbeidet. 26 Kommentar: Merknadene tas med i det videre planarbeidet. Norconsult har senere utført nye flom- og vannlinjeberegninger for Skanselva og Båhusbekken. De foreløpig siste beregningene er datert 30.6.2015 og angir konsekvenser ved ulike grader av overføring av Båhusbekkens øvre nedbørfelt til Skanselva. Skanselva er brattere og økt vannføring betyr ikke like mye for vannstanden. Det er ikke avklart hvor stor vannføring Skanselva vil kunne få i fremtiden. Trekløveren Eiendom ANS v/Tor Chr Dobloug skriver at de kan bli nødt til å flytte både inngangen og parkeringsplasser på grunn av plassmangel til et annet sted på bygget/eiendommen, med de økonomiske konsekvenser det vil ha. Kontorbygget (Ringsakervegen 45) er i dag leid ut til et regnskapskontor, som har stor trafikk ut og inn av kontorene. Kommentar: Merknadene tas med i det videre planarbeid. Planlagt fortau vil ikke ta noe av parkeringsplassen. Hovedinngangen skal flyttes til enden på bygget. Trond Elvsvebakken, Ringsakervegen 43 o Huset ble bygget rundt 1950 og Ringsakervegen kom på 60-tallet. o Vegen ble lagt høyere en før og avkjørselen ble bratt. o Ikke forsvarlig med større helling enn i dag. o Passerende vil få innsyn rett inn i boligen. o Hekk tar unna for innsyn, støy og støv. o Krav om skjerming mot innsyn og støy. o Krav om mur/støttemur mot Ringsakervegen o Informerer om drenskummer som ligger mot Ringsakervegen o Oppfordrer til befaring og god informasjon. o Ringsakervegen er i dag tungt trafikkert. o Spørsmål om man kan forvente økt trafikk på Ringsakervegen. Kommentar: Merknadene tas med i det videre planarbeidet. Med fortau vil stigningen på avkjørselen bli omtrent som i dag. Det planlegges støyskjerm ved boligen, men ikke støttemur. Drenskummer må måles inn og ivaretas i byggeplan. Haavard Elstrand, Dælivegen 100, eier arealene på vestsiden av Skanselva. o Legger til grunn at planlagt gs-veg blir knyttet til allerede innregulert gs-nett i reguleringsplan for området vest for Skanselva. o Viktig å velge arealeffektive løsninger. o Det bør være tilstrekkelig med gs-veg bare på den ene siden av Ringsakervegen. Kommentar: Merknadene tas med i det videre planarbeidet. Det planlegges sammenhengende gs-veg på nordsiden av Fv.84. Tosidig gs-veg er vist i forslag til områdereguleringsplan for Brumunddal sørvest. 27 9 Vedlegg • • • • • • Plankart 1:1000 Planbestemmelser Kopi av innkomne merknader til planoppstart Referat fra grunneiermøte 07.09.2015 ROS-analyse Teknisk plan: A001 Forside A002 Tegningsliste C001 Plan og profil, pr. 5920 – 6250 C002 Plan og profil, pr. 6250 – 6550 D001 Lengdeprofiler sekundærveger F001 Normalprofil og overbygning, pr. 5920 – 6250 F002 Normalprofil og overbygning, pr. 6250 – 6550 GH001 Vann og avløp, inkl. drenering IN001 Eksisterende kabler og linjer, inkl. belysning U101-109 Tverrprofiler 70100, pr. 6040 – 6245 U201-212 Tverrprofiler 70200, pr. 6250 – 6545 U301-302 Tverrprofiler 60100, pr. 0 – 30 U401 Tverrprofiler 70400, pr. 5920 – 5940 U501-503 Tverrprofiler 80200, pr. 6185 – 6255 U601 Tverrprofiler 90200, pr. 0 – 10 U701-704 Tverrprofiler 90300, pr. 0 – 100 X001 Støysoner h=4,0m, fremtidig situasjon uten tiltak X002 Støy enkeltbolig h=2,0m, eks. sit. m/eks. tiltak X003 Støy enkeltbolig h=4,0m, eks. sit. m/eks. tiltak X004 Støy enkeltbolig h=2,0m, fremt. sit. u/tiltak X005 Støy enkeltbolig h=4,0m, fremt. sit. u/tiltak X006 Støy enkeltbolig h=2,0m, fremt. sit. m/tiltak X007 Støy enkeltbolig h=4,0m, fremt. sit. m/tiltak 28
© Copyright 2024