Presentasjon Gabrielsen 21.9.15

Elever med flerspråklig bakgrunn –
kartlegging og tiltak
Sand kulturhus - Suldal
Interkommunal planleggingsdag på Haugalandet
21.09.2015
Ann-Helen Seglem Gabrielsen
Statpeds fagområder
døvblindhet
ervervet hjerneskade
hørsel
sammensatte lærevansker
språk/tale
Syn
Statped driver kunnskaps- og kompetansespredning
om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring.
2
Organisering
Statped er en nasjonal etat
underlagt
Utdanningsdirektoratet.
Etaten er inndelt i fire regioner,
og er ledet av et hovedkontor i
Oslo.
Les om hvordan søke om
tjenester på
http://www.statped.no/Soknad
Statped har spesialpedagogisk
spisskompetanse innen seks
definerte fagområder.
Statped vest
3
Statped nord
Statped midt
Statped sørøst
Plan for dagen
08.30-09.00
09.00-10.00
10.00-10.15
10.15-11.15
Registrering kaffe/te
Hvordan utvikles og læres språk?
Kaffepause
Forts. Hvordan utvikles og læres språk?
11.15-12.00
Lunsj
12.00-12.45
12.45-13.00
13.00-13.45
13.45-14.00
14.00-14.45
Rettigheter og kartlegging
Kaffepause m. frukt
Nyttige tiltak og drøfting av case
Kaffepause
Forts. Nyttige tiltak og drøfting av case
Hva er språk?
Tale
Lese
Skrive
Kommunikasjon
Engelsk, fransk, tysk, tigrinja
Tegn
Stemme
Dialekt
Samhandling
5
Forts. Hva er språk?
Tre ulike innfallsvinkler:
1. Språk = et ordforråd av tegn (felles for en gruppe mennesker)
2. Språk = en uttrykksmåte (anvendelse/praksis)
3. Språk = evne, ferdighet, kunnskap i et språk (kompetanse)
(Dyvik, H. 2010)
Hvordan læres språk best?
Vi har ulike teoretiske perspektiver på språklæring
Behaviorismen: den tidlige innlæringsteori,
stimulus - respons modellen.
- Barnet hermer (imitasjon og vanedanning)
- Det språket barnet evner å utvikle, avhenger av
kvantiteten og kvaliteten på språket til foreldrene
- Barnets feil rettes av foreldrene og fører til riktig
struktur
Kritikk: Ja, barn hermer, men ikke under alle
omstendigheter. Yngre barn kan ofte herme ord,
men ikke hele setninger
Forts. Hvordan læres språk best?
Nativisme: Universalgrammatikk. Barnet har en grunnleggende
kunnskap om språk. Chomsky: The logical problem of language
acquisition
Kognitivt perspektiv: Læring foregår inni individet, og språk læres på
lik linje med annet som skal læres. I et kognitivt syn er tenkningen en
forutsetning for språket
Sosiokulturelt perspektiv: Læring skjer gjennom interaksjon.
Kunnskap oppstår mellom mennesker i et sosial samspill før
kunnskapen etableres inni mennesket, og språket er verktøy for
tenkningen. Eks. den egosentriske talen hos små barn
Den normale språkutviklingen
Fra nyfødt – barnet begynner å skille mellom lyder, og de første lyder er
ofte ma – ma pa – pa
Ved ca. 6 måneder – barnet utvider konsonanter og vokaler i variasjon
Eks. ba – da … dette er byggesteiner i språket!
Ved ca. 9 måneder – stigende og fallende intonasjoner
Det som kjennetegner den første tiden er: «her og nå» ytringer, og
imitasjon av lyder, følelsesuttrykk og turtaking
Utvikling av objektpermanens – minnerepresentasjoner (Eks. titt-titt leken)
To nødvendige forutsetninger for å lære språk: 1. fonetisk gjenkjenning og
2. minnerepresentasjoner
(Eks. ting, hendelser,
personer)
Forts. Den normale språkutviklingen
Når barnet utvikler språket fra enkeltord
til flere ord
Når barnet etter hvert behersker tempus
og plural
Når barnet utvikler mer og mer kompleks
grammatisk struktur
Når barnet forstår innholdet i ord og
begreper
Når barnet etter hvert bruker språket
«riktig» i ulike sammenhenger
Talespråkutviklingen
Normal talespråkutvikling: Barn produserer vokaler før konsonanter
Hvor utformes lydene, og når?
Leppelyder [m] [b] [p]
Bakre lyder [k] [g] [ŋ]
Unntakene [s] [r] [ʃ] [ç] …fordi de er vanskelige
Kjært barn har mange navn…eller?
Tospråklig
Flerspråklig
Innvandrer
Utlending
Minoritetsspråklig
Fra fjerne strøk
Fremmedspråklig
Kort om de ulike begrepene
Minoritetsspråklig = barn, unge og voksne som har annet morsmål enn
majoritetsspråket
Tospråklig = en som bruker og har tilgang til to språk
Førstespråk = morsmålet (man kan ha flere morsmål)
Andrespråk = alle språk som læres etter førstespråket. Dersom et språk
læres før treårsalder kommer det inn under betegnelsen førstespråk.
Fremmedspråk = et språk som læres ved formell undervisning
Målspråk = det språket innlærer er på vei mot
Mellomspråk = språkbruken til en innlærer i forsøk på å kommunisere på
målspråket
Hva kjennetegner mellomspråk?
Har egne språksystem som er forskjellige fra både morsmålet og
målspråket. Det er enkle, ustabile, variable språk, som viser
tverrspråklig innflytelse og følger forutsigbare utviklingssteg
Fonologisk: Enklere stavingsstruktur
Morfologi: Ofte bruk av grunnformen av verbet
Syntaks: Utelater ofte grammatiske ord
Ordforråd: Bruk av «naboord» (approksimasjon) og holistisk læring
Tekst/dialog: samtale mellom innlærer og innfødt er kontekstavhengig
og preget av enkelthet
Utviklingsmønstre i mellomspråk
Læringsrekkefølge: når A læres før B
Læringsløype: en rekke overgangsformer på vei mot målspråket. Det
skjer en gradvis mestring av fenomener
Eks. negasjonens utviklingsløype:
Stadium 1
- Formular – «Jeg vet’ke»
- Ekstern nekting – «Ikke venn»
- Preverbal nekting – «Jeg ikke spørre»
Stadium 2
- Postverbal nekting – «Jeg huske ikke»
Drivkrefter bak språklæring
Sosial funksjon (å kunne
kommunisere)
Kognitiv funksjon ( å kunne
fortolke/ordne erfaringer)
Sosial identitet (bli fullverdig
medlem av gruppe)
Enkelte faktorer kan også føre til
stabilisering eller fossilering av
andrespråket
Hvordan foregår kommunikasjonsprosessen?
Språklig kommunikasjon og språklæring som prosesser
Prosessering (kognitive prosesser) skjer når vi tolker og produserer
ytringer
Fire grunnleggende medfødte systemer for språklig prosessering:
Perseptuelt/reseptivt system
Produksjonssystem
Hukommelsessystem
System for indre resonnering
For effektiv prosessering må disse automatiseres!
Forts. Språklig kommunikasjon og språklæring som prosesser
Språklig viten som kan lette språkprosesseringen:
Språket som system
- Fonologi (inventar av lyder)
- Grammatikk (ordstillingen)
- Ordforråd (trengs for å forklare og for å forstå)
Forhold ved innputt
- Saliens (språklige fenomen som lett legges merke til)
Frekvens (hvor hyppig språklige fenomen forekommer)
Tospråklighet og tenkning
Fram til 1960 årene hersket et negativt
syn på tospråklighet
Kognitive teorier i synet på å lære to språk:
The Separate Underlying Proficiency
(SUP)
Eks. To ballonger i et rom
The Common Underlying Proficiency
model (CUP)
Eks. Isfjellet
Forts. Tospråklighet og tenkning
Jim Cummins – TOTERSKELTEORIEN
- Tospråklighet og kognisjon må tolkes i forhold til
to terskelnivå:
Nedre terskel = nivået en må nå for å unngå negative konsekvenser av
tospråkligheten
Øvre terskel = nivået en må nå for at tospråkligheten skal være
fordelaktig
Barn grupperes i tre funksjons/prestasjonsnivåer:
LAVEST = utilstrekkelig kompetanse i begge språk (under nedre terskel)
MELLOM = Aldersadekvat kompetanse i ett språk (ingen betydning)
OVER = tilnærmet balansert tospråklighet (over øvre terskel)
Forts. Tospråklighet og tenkning
Basic Interpersonal Communicative Skills (BICS)
Cognitive Academic Language Proficiency (CALP)
Stadier i ordlæringen (et kontinuum)
Glidende overgang som er individuell
Kan ikke ordet
Kan ordet
Å lære ord fra tekst krever at en i gjennomsnitt møter ordet mellom 7-10
ganger og ulike variabler virker inn
Ord og begreper
Ordene tilhører språksystemet
Begrepene tilhører tankesystemet
(Engen & Kulbrandstad 2004)
Begrepsoppbyggingen er selve redskapet for å begripe verden!
Ordene er merkelapper for begrepene
Å lære et ord er en prosess som kan bestå av tre delprosesser:
Forståelsesprosessen
Lagringsprosessen
Gjenfinningsprosessen
Disse glir over i hverandre
Cummins isfjellsmetafor
S1
S2
Felles
(Bjerkan m.fl. 2013, s. 81)
Det mentale leksikon…
…består av:
begrepssystemet og det leksikalske systemet og disse er tett
forbundet med hverandre
…hos tospråklige:
Et kjennetegn er variasjon i ordbruken (eks. hjemme - skolen)
Forbindelsen mellom leksemene og begrepene vil variere, altså
blandet organisering
Hvor raskt foregår ordlæring?
1 år – barnet sier sitt første ord
2 år – barnet kan ca. 50 ord
5 år – barnet kan ca. 5000 ord
13 år – barnet kan ca. 20 000 ord
Barn lærer gjennomsnittlig 6-10 ord pr. dag fram til de er ca. 20 år
Hvor lang tid tar det å lære et nytt språk?
1 - 2 år = tiden et barn bruker på å utvikle et språk barnet kan
kommunisere på i hverdagen
3 - 8 år = den tiden et barn bruker for å utvikle et mer abstrakt språk
(skole)
Hva innebærer det å være tospråklig?
Leonard Bloomfield: «Nativlike control of two languages»
Finnes ulike oppfatninger:
Når en i tillegg til ett språk, også behersker et annet språk fullverdig
eller
Når en forstår ytringene på det andre språket uten selv å snakke det
(begynnende tospråklighet)
Tospråklig utvikling
Simultan tospråklig utvikling: når et barn lærer språkene samtidig,
og før treårsalder
Suksessiv tospråklig utvikling: når man lærer et språk etter at
førstespråket er etablert
Ønskelig med additiv utvikling!
S1
S2
Additiv utvikling
Tid
S1
S2
Subtraktiv utvikling
Betydningen av fonologi i andrespråkslæring
En viktig forutsetning er å
Lære å lytte
Man må trene på uttale
Intonasjon og
trykkplassering er viktig i
forhold til uttale
Lytteferdigheter
Resepsjon = er ørets oppfattelse av innkommende lyd
Persepsjon = handler om hvordan språklydene analyseres og
identifiseres i hjernen (normalt identifiserer vi 10 separate lyder pr.
sekund)
Eks. kompleksitet i lytteprosessen: «Gutten spurte mannen om han
kunne klatre»
Fokusering på lytteferdigheter i innledende periode, er positivt også for
produktive ferdigheter som tale, lese og skrive
Stille (tause) perioder finnes hos både voksne og barn
Et eksempel: Vietnamesisk
Et tonespråk - /ba/ kan bety gift, bestemor, tre, eller bunnfall
Et språk uten bøyninger
11 vokaler på vietnamesisk
Prøv deg på disse fonemene:
ɯ = trang, bakre urundet
ɣ = halvtrang, bakre, urundet
Vietnamesisk kan ikke ha lange konsonantsekvenser
Uttaleferdigheter
Viktig å mestre motoriske mønstre som pust, stemmebruk og
artikulasjonsapparatet
God uttale krever god motorikk, og …Man må trene!
Dialekter kan være problematisk
Øvelse: Skriv navnet ditt med venstre hånd
Hvem er tospråklig?
Medlemmer av etniske og lingvistiske minoriteter
Folk som bor i områder med en befolkning som er etnisk og språklig
sammensatt
Tospråklige barn - fire kategorier:
Elitetospråklig
Majoritetstospråklige
Barn fra tospråklige familier
Barn fra språklige minoriteter
Språkets hensikt
Språklæring – kommunikasjonen står i sentrum!
Gjennom kommunikasjon lærer man språket i formelle og uformelle
settinger.
I de fleste kulturer er samtale den primære læringsplattform
Samtalen er en arena for språklæring
Hvordan framstår samtalen ved språklæring
mellom barn?
Har en felles samtalesituasjon som også
ofte er grunnlaget for kommunikasjonen
(leker, ting som man ofte fysisk kan se)
Barna er fullverdige samtalepartnere
Leken blir ikke uinteressant
Barnas form for språklæring ved samtale
egner seg godt
Hvordan framstår samtalen ved språklæring
mellom voksne?
Ikke fullverdige samtalepartnere
Det er ofte vanskeligere å lære språk
som voksen, og det er høyrere
forventninger til voksne innlærere
Felles for voksne og barn i samtalen ved
språklæring
Samtalene er asymmetriske. Dvs. at den ene part har et svakere
språklig verktøy enn den andre
Barn = den voksne er ofte overlegen språklig
Språkinnlærer = den innfødte er ofte overlegen språklig
Interaksjon – del av læringsmåten ved språklæring
Interaksjon spedbarnet – voksen
Felles fokus
Prat med overdreven mimikk
Lys stemme
Utholdte lyder («glissando»)
Tilpasninger i samtalen mellom barn og voksne
Samtalen er preget av mange oppmerksomhetssignaler
Den voksne undersøker om barnet henger med/forstår ved å se på
barnets blikk
Den voksne gjentar, viser og forklarer til barnet
Tilpasser seg barnets nivå gjennom samtalestøtte
Barnet «gror inn» i samfunnet ved hjelp av samtale
Forts. Interaksjon – del av læringsmåten ved språklæring
Interaksjon mellom voksne
Samtalen er den primære læringsplattformen
Dynamisk samtale (å veksle mellom lytte og talerrolle)
Samtalen er et samarbeid om å forstå og holde samtalen i gang
Tilpasninger i samtalen mellom to voksne
Samtalen er preget av spørsmål og svar
Modifiserer og tilpasser språket (omformulerer, endrer ordstilling eller ordvalg)
Analytisk dekomposisjon (bryter ned ordet)
Implisitt korreksjon (gjentar korrekt)
Senker taletempo
Tydelig artikulasjon
Bruk av kroppsspråk
Tospråklighet i forhold til ferdigheter
Ferdigheter: som en kommunikativ kompetanse – Å gjøre seg forstått og
forstå!
-
Man skiller mellom:
Muntlige ferdigheter (lytte og snakke)
Skriftlige ferdigheter (lese og skrive)
Reseptive ferdigheter (lytte og lese)
Produktive ferdigheter (snakke og skrive)
Ferdigheter innebærer også å kunne styre språkbruken i ulike situasjoner
(språkbrukskonvensjoner). Dette er snakk om formelle språkferdigheter
De formelle og kommunikative ferdighetene henger sammen
-
Maksimalistiske = nativelike = Balansert tospråklighet
Minimalistiske = begrenset ferdighet på ett språk = Ikke balansert
tospråklighet
Tospråklighet i forhold til bruk
I hvilke settinger og tidspunkter
bruker man de ulike språkene
(familie, venner, yrke, religion)?
Hva er emne og funksjon for
samtalen? Hva er hensikten?
Når og hvor brukes de ulike
språkene?
Tospråklighet i forhold til formål
FUNKSJONELL TOSPRÅKLIGHET, som betyr å kunne språket så
godt at man kan fungere ut ifra sine forutsetninger, og benytte
språkene som redskap for læring
3 formål:
1. Språket tjener ulike kommunikative formål
2. Språket er et redskap for tenkning og læring
3. Språket gir opplevelse av tilhørighet og identitet
Tospråklighet i forhold til holdninger
Handler om egne og andres holdninger til tospråklighet
Positive eller negative holdninger handler om forholdet til kulturen
Det handler om identitetsopplevelse
Mangelfull støtte til morsmålopplæring kan føre til likegyldighet eller
negativ holdning hos barna
Positive holdninger har innvirkning på motivasjonen for å lære norsk:
 Instrumentell (planer om jobb, utdanning)
 Integrativ (ønske om bedre kontakt med jevnaldrende)
Hvilken betydning har morsmålet?
Mormålet har betydning ved kunnskapstilegnelse – viktig med
kunnskaper om ord og begreper
Morsmålet har betydning for å lære norsk – utvikling av to språk støtter
hverandre. Skolen krever språklige ferdigheter hos elevene som:
 BICS – overflatespråk
 CALP – akademisk språk
Morsmålet har betydning ved primærsosialisering
Morsmålet har betydning ved identitet og etnisitet – kan fremme
positiv selvoppfatning
Spolskys modell for andrespråkslæring
Sosial
kontekst
Holdninger
Motivasjon
Alder
Personlighet
Evner
Læringsmuligheter
(formelle og uformelle)
Språklig og ikke-språklig
utbytte for språkinnlæreren
Tidligere kunnskap
Når språket er en vanske
Velkjent uttrykk…
Når skal man være oppmerksom?
Når:
Barnet ikke bruker ord ved 22 måneders alder
Barnet ikke bruker setninger ved 33 måneders alder
«Språktreet»
En språkmodell av Bloom & Lahey, 1978
Vansker med språkets innhold
Ord (som hører til vårt språksystem)
Begreper (som hører til vårt tankesystem)
Vansker med språkets form
Hvordan ulike lydtyper dannes
Ordenes form og struktur
Hvordan setningene er bygget opp (setningsstrukturen)
Vansker med bruk av språk
Vansker med å bruke språket på en adekvat måte innenfor en kontekst
Vansker med å følge de regler som gjelder for kommunikasjonen i en
gitt situasjon
Barnet kan ta mange initiativ i samtalen
Barnet kan avbryte ofte
Kan være «Taletrengte»
Generelle og spesifikke språkvansker (SSV)
Generelle språkvansker opptrer sammen med andre tilstander som:
Psykisk utviklingshemming
Nedsatt hørsel
Autismespektertilstander
Forskjellige syndromer
Nevrologiske skader
Spesifikke språkvansker :
Når en ikke kan forklare språkvanskene ut i fra kjente utviklingsavvik
eller skader
Spesifikke språkvansker (SSV)
En tilstand der barn ikke tilegner seg språk som forventet, til tross for
normale intellektuelle forutsetninger, normal hørsel og adekvat
læringsmiljø (Ramus m.fl. 2013)
Språket er den primære vansken
Forekomsten av SSV = ca. 7% av alle barn, med en kjønnsmessig
fordeling 3:1 (gutter og jenter)
Inklusjon og eksklusjonskriterier for SSV
Når barnet:
Ikke tilegner seg språk som forventet
Har normal hørsel
Skårer under normalområdet på språktester
Har nonverbal IQ over 85
Ikke har hatt nylige mellomørebetennelser
Ikke har nevrologiske dysfunksjoner
Ikke har munnmotoriske problemer
Ikke har utviklingsforstyrrelse
Spesifikk artikulasjonsforstyrrelse (fonologisk)
Barnets bruk av språklyder er vesentlig under forventningen for den
mentale alderen, samtidig som språkferdighetene ellers er utviklet som
normalt
Barna med en isolert fonologisk vanske, har ikke vansker med
ordforråd og grammatikk
Impressiv språkforstyrrelse
Barnets språkforståelse er
under det som er forventet
ut i fra mental alder
Vansker med ord og
begreper
Ekspressiv språkforstyrrelse
Barnets evne til å uttrykke seg er under det forventede ut fra mental
alder, men språkforståelsen er normal
Kan være lite verbale
Ordleting
Lav skår på ekspressive tester
Et begrenset vokabular
Problemer med bøyningsmønstre og å produsere setninger av
tilstrekkelig lengde og kvalitet
Språkvansker i skolealder
Vansker med å forstå tale og/eller tekst– barnet får ikke med seg det
som blir sagt eller det hun leser
Vanskelig å få med seg beskjeder
Nyansene i språket blir borte når man har språkvansker, og barnet kan
ha vansker med å få fram sitt budskap
Tilleggsvansker: Samhandling med andre, venner og sosialt
Hindrer læring – en utfordring på skolen
Språkutvikling hos flerspråklige barn
MYTER:
At barnets språkutviklingen starter senere
At barnet har en langsommere språklig
utvikling på begge språk
men…
…for lite språklig eksponering på begge språk,
kan forsinke utviklingen av ordforrådet
…med god tilgang til begge språk, vil barnets
fonologiske og grammatiske utvikling være
tilsvarende enspråklige
Forts. Språkutvikling hos flerspråklige barn
Fonologisk utvikling (språklydsystemet) – to adskilte fonologiske
systemer
Grammatisk utvikling – sammenheng med eksponering for språket
Ordforrådets utvikling – avhenger av språklig stimulering
Leksikon (ordforrådets organisering og størrelse) – gode assosiasjoner
til ordene viktig
Hva kan indikere språkvansker hos flerspråklige barn?
Når barnet har vansker på begge/alle språk
Når barnet er språklig forsinket på morsmålet også (dersom det dreier
seg om en språkvanske) Vansker med fonologisk bevissthet
Sen grammatisk utvikling
Vansker med å kodeveksle (i noen tilfeller)
Langsom leksikalsk utvikling (lite ordforråd)
Det er derfor viktig å undersøke barnets morsmålutvikling!
Er det en språkvanske…
Barn med språkvansker kan ha:
Vansker med språklydsystemet (fonologi)
Vansker med innholdssiden av språket (semantisk)
Vansker med setningsstruktur og grammatikk
(syntaks og morfologi)
Forsinkelser i tilegnelse av ord (leksikalsk)
Vansker med å oppfatte hva andre sier, eks. bruk
av metaforer (forståelse)
Lesevansker
…eller mellomspråksutvikling?
Kjennetegn ved mellomspråk:
Enklere stavingsstruktur (fonologi)
Ofte bruk av grunnformen av verbet
(morfologi)
Utelatelse av grammatiske ord (syntaks)
Bruk av «naboord» og holistisk læring
(ordforråd)
At samtalen mellom innlærer og innfødt er
kontekstavhengig og preget av enkelthet
(tekst/dialog)
Hvilke rettigheter har barn og elever som er flerspråklige?
Barnehageloven § 2.
Barnehagens innhold
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte
opplevelser og aktiviteter.
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale,
etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping
og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt
fellesskap.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi
utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å
utjevne sosiale forskjeller.
Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi
retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.
Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold.
Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver
barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.
Rammeplan for barnehagen
«vise forståing for at morsmålet til barnet er viktig
oppmuntre barn med to- eller fleirspråkleg bakgrunn til å vere språkleg
aktive og samtidig hjelpe dei til å få erfaringar som byggjer opp
omgrepsforståinga og ordforrådet på norsk».
(Rammeplan for barnehager s.41)
Opplæringsloven § 5-7.Spesialpedagogisk hjelp før
opplæringspliktig alder
Barn under opplæringspliktig
alder som har særlege behov for
spesialpedagogisk hjelp, har rett
til slik hjelp.
www.lovdata.no
Opplæringsloven § 2-8
Elevar i grunnskolen med
anna morsmål enn norsk
og samisk har rett til
særskild norskopplæring
til dei har tilstrekkeleg
dugleik i norsk til å følgje
den vanlege opplæringa i
skolen. Om nødvendig har
slike elevar også rett til
morsmålsopplæring,
tospråkleg fagopplæring
eller begge delar.
www.lovdata.no
Hva betyr rett til særskilt språkopplæring?
Særskilt norskopplæring
Morsmålsopplæring
Tospråklig fagopplæring
Opplæringsloven § 5-1.Rett til spesialundervisning
Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av
det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning
www.lovdata.no
Saksbehandling ved behov for særskilt språkopplæring
Kartlegging
– før vedtak, underveis i opplæringen og før opphør av
vedtaket
Vedtak
– hva er det eleven får av tilbud, hvorfor, når, hvor osv
NB! Husk samtykke fra foresatte hvis eleven er under 18 år
Klage
– fylkesmannen er klageinstans
Innføringstilbud
Kommunen kan organisere særskilte opplæringstilbud for nyankomne
elever i egne grupper, klasser eller skoler
Dette er:
Frivillig for skoleeier
Gjelder kun nyankomne elever
…og kan også organiseres som tilbud til elever som er alene om behovet
Må fattes enkeltvedtak om særskilt norskopplæring
Max grense = 2 år, og kan kun gi vedtak for ett år om gangen
Læreplaner
Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
En overgangsplan til en har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge
ordinær undervisning
Ikke vurdering med karakterer
Brukes i grunnskole og videregående opplæring
Aldersuavhengig
Morsmål for språklige minoriteter
En overgangsplan
Skoleeiere velger om denne planen skal være en del av den særskilte
norskopplæringen
Aldersuavhengig
Midlertidig fastsatt læreplan for elever i videregående opplæring med
kort botid i Norge (under 6 år)
Hva sier Kunnskapsløftet om tilpasset opplæring?
«Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende
elementer i fellesskolen. Opplæringen skal legges til rette slik at
elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve
gleden ved å mestre og nå sine mål.
Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer som de kan
strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen
med andre. Dette gjelder også elever med særlige vansker eller
særlige evner og talenter på ulike områder». (Kunnskapsløftet s. 27)
Faktorer som fremmer og hemmer læring
Stortingsmelding nr. 16, s.10
Problemer eller utfordringer?
Kartlegging
Hvorfor kartlegge?
For å styre undervisningen
(internasjonale og nasjonale prøver)
For å tilpasse undervisningen til den
enkelte elev (ulike
kartleggingsprøver)
Ønske om et helhetlig bilde av
barnet
Hvordan forholde seg til kartlegging?
Et testresultat er aldri den hele og fulle sannheten og må tolkes med
forsiktighet
En uttaler seg om noe annet - hvordan barnet fungerer utenfor
testrommet, enn det en observerer - testresultatet
Basert på barnet sine testprestasjoner trekker en slutninger om
hvordan han eller hun fungerer utenfor testsituasjonen
Nødvendig å lytte til foreldrene og skolen
Kartlegging består av
Systematisk innhenting av informasjon
Observasjon (skole, barnehage, hjemme)
Samtale med foreldre/foresatte og lærer/pedagog
Kartleggingsverktøy
Etter at kartleggingen har funnet sted og man har tolket
og reflektert rundt informasjonen man har innhentet, kan
man eventuelt gå videre med formell testing
MÅLET: at alle skal ha like gode forutsetninger, noen har
behov for mer tilpasning enn andre
Klinisk intervju/samtale
Anamnese/Historikk:
Utvikling – språklig, motorisk, fødsel/prematur
Arv/gener
Atferd
Samhandling med andre (søsken, foreldre, andre barn)
Syn og Hørsel
Evt. tidligere utredning, utredning andre steder (f.eks BUP, HABU osv.)
Husk at…
Kartlegging er en systematisk måte å få informasjon og forståelse av
et barn på, og et grunnlag for å ta informerte avgjørelser
Kartlegging av barn er utfordrende, fordi de gjennomgår en
kontinuerlig og dynamisk utvikling
I tillegg er det stor variasjon innenfor normal utvikling. Data fra
kartlegging gir opplysninger om et barns utførelse på et bestemt sted
til bestemte tidspunkt. Vurdering av hvorfor et barn presterte på denne
måten, krever grundigere undersøkelser av barnets bakgrunn og ulike
kartleggingsmetoder
Vurdering
To vurderingsformer:
Formativ vurdering
Gjøres underveis
Elevens egenutvikling synliggjøres
Tilpasset undervisning – ut ifra elevens forutsetninger
Mappevurdering
Summativ vurdering
Gjøres til slutt
Karaktersetting
Kartleggingsmateriell
Utdanningsdirektoratets kartleggingsverktøy
Gratis på nett
Inndelt i tre deler:
Språkbiografi
Kartleggingsverktøy
Språkmappe
Tilpasset hovedområder, nivåer og kompetansemål i Læreplan i
grunnleggende norsk for språklige minoriteter
Du finner den her: http://www.udir.no/Spesielt-for/Minoritetssprakligeelever/Lareplaner/
Det felles europeiske rammeverket for språk:
Læring, undervisning, vurdering
Omfattende
Transparent
Koherent
Bygger på et handlingsorientert syn
2 dimensjoner:
Vertikal dimensjon – som viser til referanseskalaen
http://www.udir.no/
Utvikling/Artiklerutvikling/Felleseuropeisk-rammeverk/
Horisontal dimensjon – kommunikativ kompetanse,
ferdigheter og strategier
Europeisk språkperm – et verktøy
Mistanke om en språkvanske?
Screening, kartlegging og testing – et lite utvalg
SATS (Helsestasjon)
Språk 4 (Helsestasjon)
Språk 6-16
Språk 5-6
20 spørsmål
CCC-2
Reynell språktest
Celf-4
Norsk Fonemtest
LOGOS (lese/skrivevansker)
TOSP
TRAS
“Å by barnet opp til dans”
Hvordan forholde seg til normer ved kartlegging/testing av
minoritetsspråklige?
Å sammenlikne barnet «med seg selv»
Tiltak språkutvikling
Generelle prinsipper for tiltaksplanlegging
Språkutvikling er et resultat av barnets iboende forutsetninger og
omgivelsenes påvirkning → et helhetlig perspektiv er nødvendig
Tiltak skal primært knyttes til språklig funksjonsnivå - ikke kronologisk
alder
To måter å lære språklige ferdigheter på:
Førstehåndserfaringer = direkte erfaringer med gjenstander,
opplevelser og fenomener
Andrehåndserfaringer = beskrivelser av disse
Barn må se, høre, røre og gjøre - kommentarer som forankres i en
konkret situasjon forsterker forståelsen og utvider barnas
språkforståelse
Det finnes ulike måter å lære på
Kinestetisk
Auditivt
Visuelt
Taktilt
Visualisering, et bilde sier mer enn ord…
Tilpassede tiltak
Målsetningen for et hvert tiltak må være…
…at barnet tilegner seg kunnskap og språklig
informasjon
…at barnet utvikler sine språklige ferdigheter
- språkforståelse og språklig uttrykksevne
…at barnet mestrer å kommunisere på en
adekvat måte - sosial fungering og
læringsutbytte
NB!
Det finnes ingen «ferdige lister»
over egnede tiltak.
Tilrettelegging av god språkutvikling
i barnehage og skole - generelle tiltak
Språk og lek – lek og språk
Turtaking
Blikkontakt
Rim og regler
Språklig bevissthet: Fokuset fra språkets innhold til språkets form
Visuell støtte
Forts. Tilrettelegging av god språkutvikling
i barnehage og skole - generelle tiltak
Sett ord på…
Systematisk arbeid med ordforståelse (Eks. bruk av interessefelt, ulike
læringsstrategier)
Semantisk og fonologisk assosiasjon (Eks. ukens ord)
Tegn til tale (mimikk og gester)
Tankekart
Arbeid med språklig bevissthet
Når fokuset går fra språkets innhold til språkets form
Språkets form
Å arbeide med språklig bevissthet er…
… å arbeide med fonologisk bevissthet
… å arbeide med morfologisk bevissthet
… å arbeide med bevissthet rundt setningsstruktur (syntaks)
Språklig bevissthetstrening på ord-/stavelse-/lydnivå
Rim og regler
Lytte ut korte og lange ord
Sammensatte ord - ta bort og legge til deler av ord
Stavelsesdeling
Klappe rytmen i ord
Telle stavelser i ord
Lytte ut første eller siste lyd i ord
Finne ord som begynner eller slutter på bestemt lyd
Øve grafem-fonem-kobling
Analyse - lytte ut alle lyder i ord
Syntese - trekke lyder sammen til ord
Forts. Språklig bevissthetstrening på ord-/stavelse-/lydnivå
Setningspuslespill
Kommunikasjonsspill
Følge instruksjoner
Stille spørsmål for å finne hva som er på bestemt bilde eller gjenstand
Fullføre bildehistorier muntlig
Gjenfortelle på ulike måter - tenkt episode til venner, lærer, politi
Argumentere for et standpunkt - «for», «mot», «vet ikke»
Fonologisk bevissthet og lesing
Lese- og skriveopplæring: «Bottom up» eller «Top down»?
Bottom up – en syntetisk metode som tar utgangspunkt i de minste delene
av språket
Top down - en analytisk metode, som vektlegger mening og
forståelsesaspektet
Avkodingsferdigheter
Fornem-grafem/grafem-fonem
Hele tekster
Setninger
Ord
Helhetslesing som metode
Eksempler på bruk av visuell støtte
Bilder
Dagtavler
Piktogrammer
Sekvensbilder
Tegneserier
Lage bøker
Dagbok mellom skole og hjem, som støtte til kommunikasjon
Hvordan styrke begrepsforståelse – og
det mentale leksikon
Det mentale leksikon består av begrepssystemet og det leksikalske
systemet. Disse er tett forbundet med hverandre
Systematisk arbeid med innlæring av nye begreper
Mange og sterke assosiasjoner mellom ord
En god og presis lagring bidrar til at barn lettere klarer å hente ordene
frem igjen når det er behov for det
Å arbeide temabasert med ord som tilhører samme tema eller kategori
er med på å skape assosiasjoner mellom ord som hører sammen
Systematisk begrepslæring
«En veileder om
Begrepslæring- en strukturert
undervisningsmodell for barn
og unge med språkvansker»
Sæverud, Fortseth, Ottem og
Platou
Modell for språkverksted i 3
faser
Første fase – innhold/hva betyr ordet?
Ordet presenteres (ordplakat, uthevet
tekst), og illustreres ved
konkreter/bilder m.m
Hva kan ordet bety?
- Elevenes forkunnskaper settes inn i
et felles tankekart (tavle, flippover,
smartboard)
Hva kan ordet bety i denne
sammenhengen?
- Idemyldring (alle deltar)
Andre fase – Form
Fortsatt fokus på samme ord som i første fase
Kunnskap om ordets lydstruktur:
- Sammensatte ord
- Stavelser
- Lyder
- Vokaler og konsonanter
- Grunnform og bøyningsmønstre
- Meningsbærende enheter i ordet
Mange innfallsvinkler til støtte/struktur ut fra alder/utvikling (språkleker,
rim og rytme)
Tredje fase – Bruk
Kunnskap om ordet i en meningsfull sammenheng
Hva har vi lært om ordet?
Hvordan vil dere forklare ordet nå?
Hvordan bruke ordet i ulike sammenhenger?
Samordning av ordets innhold, form og bruk
Elevene skal bruke ordet på flere måter, og i kommunikasjon med
andre på gruppen, prøve ut ny kunnskap om ordet
«Åttetrinnstrapp til innlæring av nye begreper»
Hvordan tilrettelegge for samarbeid?
Et eksempel…
Tips til materiell
Språkleker (Frost og Lønnegård, 1996)
Språksprell og Språksprell i skolen (Olvik og Valle, 2005)
Språkverkstedet (Tingleff og Lyster, 2003)
Språkverkstedet
Språklydspill: fonologisk
Samme første lyd: fonologisk
Rimspill: fonologisk
Sammensatte ord: grammatikk (morfologi)
Kommunikasjonsspill: grammatikk (morfologi og syntaks)
Lotto, Domino, Memory: ulike måter å arbeide med dette på
Andre tips til materiell/nettsteder
Språkkista
Det flerspråklige bibliotek
Lexin ordbøkene
Toktok- Språkglede
Lexia
Inspiration tankekart
Takk for meg 
Litteratur
Berggreen, H. & K. Tenfjord (1999). Andrespråkslæring. Oslo: Gyldendal
Bjerkan, K., M-B. Monsrud & A. C. Thurmann- Moe (2013). Ordforråd hos flerspråklige
barn. Pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Oslo: Gyldendal
Daisy.no
Dyvik, H. (2010) Hva er språk? I Nordgård, T. (Red.) Innføring i språkvitenskap. Oslo:
Pensumlitteratur AS
Egeberg, E. (2007). Minoritetsspråklige med særskilte behov. En bok om utredningsarbeid.
(Red.) Oslo: J.W. Cappelen Forlag AS
Espenakk, U., Klem, M., Rygvold, A.L., Ottem, E. & Saltveit, V. (red.) (2007).
Språkveilederen. Oslo: Bredtvet kompetansesenter
Frost, J. & Lønnegård, A. (1996). Språkleker. Oslo:Cappelen Damm
Golden, A. (2014). Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv. Oslo:
Gyldendal
Helland, T. (2012). Språk og dysleksi. Bergen: Fagbokforlaget
Husby, O. og M. H. Kløve (1998). Andrespråksfonologi. Oslo: Gyldendal
http://www.inspiration.com/
Kulbrandstad, L.A. & T.O. Engen (2004). Tospråklighet, minoritetsspråk og
minoritetsundervisning. Oslo: Gyldendal
Læreplanverket for Kunnsklapsløftet Grunnskolen. Hentet fra
http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/
Olvik, L. & Valle, A.M. (2005). Språksprell i skolen. Oslo: Gyldendal.
Ottem, E. og Frost, J. (2010). Språk 6-16, manual III
PEDLEX Norsk skoleinformasjon (2014). Minoritetsspråklige i skole og barnehage. Lover
og retningslinjer.
Forts. Litteratur
Ramus, F., Marshall, C.R., Rosen, S. & van der Lely, H.K.J. (2013). Phonological
deficits in specific language impairment and developmental dyslexia: towards a
multidimentional model. Brain, 136 (2), pp. 630-645
Salameh, E-K. (2008) Språkstörning i kombination med flerspråkighet I Logopedi.
Hartelius, L. U. Nettelbladt & B. Hammarberg (Red). Lund: Studentlitteratur
Salameh, E-K (2012) Språklig socialisation I Flerspråkighet i skolan - språklig
utveckling och undervisning. Salameh, E-K (Red). Stockholm : Natur & Kultur s. 7-26
Salameh, E-K (2012) Flerspråkig språkutveckling I Flerspråkighet i skolan - språklig
utveckling och undervisning. Salameh, E-K (Red). Stockholm : Natur & Kultur s. 2756
Skaug, I (2005) Norsk språklydlære med øvelser. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
Statped.no: Læringsressurser Språk/tale.
St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen — Tidlig innsats for livslang læring.
Strömqvist S. (2008) Barns språkutveckling I Logopedi. Hartelius, L. U. Nettelbladt &
B. Hammarberg (Red). Lund: Studentlitteratur
Sæverud, O., Forseth, B.U.,Ottem, E. & Platou, F.S. (2013). En veileder om
begrepslæring – en strukturert undervisningsmodell for barn og unge med
språkvansker. Oslo: Statped sørøst
Tingleff, H. og Lyster,S.-A.(2003). Språkverkstedet. Oslo:Damm
Tornberg, U. (2000). Språkdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget
Rosén, V. (2001). Vietnamesisk: en kontrastiv og typologisk introduksjon. Trondheim
: Tapir akademisk forlag
Ulleberg, I. (2004) Kommunikasjon og veiledning. Oslo: Universitetsforlaget
Utdanningsdirektoratet (2011). Rammeplan for barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget
02196
www.statped.no
www.facebook.com/statped
www.twitter.com/statped
121