1. No category

STUDIESTED KJELLER
Matmerking
En redegjørelse for graden av korrekt matmerking i Norge
Food labeling
A thesis about the level of adequate food labeling in Norway
Bacheloroppgave
Samfunnsernæring
Vår 2015
i
Forord
Den 13. desember 2014 trådte det i kraft nye regler for merking av
matens innhold av blant annet salt, allergener, vegetabilsk fett og
næringsdeklarasjon. I denne oppgaven har jeg valgt å redegjøre for i
hvilken grad matprodusentene i det norske markedet følger de nye
reglene. Gjennom bachelorprosessen har jeg samlet inn data hvor 200
forskjellige matvarer har blitt vurdert opp i mot de fire sjekkpunktene;
salt, allergener, vegetabilsk fett og næringsdeklarasjon.
Utarbeidelse av problemstilling har skjedd i samarbeid med
Forbrukerrådet- Forbrukerpolitisk avdeling, faggruppe Mat og handel. Vi
har valgt å se på merkingen av salt, allergener, vegetabilsk fett og
næringsdeklarasjon fordi vi mener det er viktig at forbrukerne får
informasjon på disse områdene av ernæringsmessige grunner.
Jeg ønsket å skrive denne oppgaven fordi jeg hadde interesse av å finne ut
hvordan matprodusentene forholder seg til de nye reglene for
matmerking. For meg føltes dette som en meningsfull oppgave, fordi
undersøkelsen kan være med på å rettlede matprodusentene i riktig
retning slik at forbrukerne får den informasjonen de har krav på og behov
for.
Jeg vil takke Forbrukerrådet, og spesielt Kaja Lund-Iversen, som har
hjulpet meg i gang med denne undersøkelsen. Jeg vil også gi en spesiell
takk til Mone Eli Sæland som har veiledet meg gjennom
bachelorprosessen.
Oslo 1. juni 2015
ii
Kandidatnummer: 110
iii
Sammendrag
Bakgrunn
Matmerking skal gi forbrukerne god og tilstrekkelig informasjon om mat- og
drikkevarers sammensetning slik at forbruker skal ha mulighet til å ta egne, bevisste
valg ut fra et ernæringsperspektiv (Mattilsynet, 2014a). De mest utbredte
sykdommene i Norge i dag er ikke- smittsomme sykdommer (Folkehelseinstituttet,
2014) som ifølge World Health Organization, WHO, er definert som «hjerte- og
karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes» (WHO, 2015). Et usunt
kosthold er sett i sammenheng med disse sykdommene. For å veilede befolkningen til
et bedre kosthold har merking av mat blitt satt som et tiltak (Helse og
omsorgsdepartementet, 2013).
Problemstilling
I hvilken grad følger matprodusentene de nye reglene for merking av mat- og
drikkevarer som trådte i kraft 13. desember 2014 på følgende områder; salt,
allergener, vegetabilsk fett og næringsdeklarasjon
Metode
For å få svar på problemstillingen har jeg gått ut i norske dagligvarebutikker i Oslo og
fotografert emballasjen på 200 ulike produkter. Hver enkelt matvare har blitt vurdert i
forhold til merkereglene for allergener, vegetabilsk fett, salt og næringsdeklarasjon
som er beskrevet i Matinformasjonsforordningen (Matinformasjonsforordningen,
2011 (EU-forordning 1169/2011)). Matvarene har blitt delt inn i 7 kategorier;
Melkeprodukter, Kjøtt- og fiskeprodukter, Pålegg, Brød- og kornprodukter, Kaker,
kjeks og snacks, Ferdigmat og Annet.
Resultat
Av 200 matvarer ble det funnet én eller flere feil ved merking av 57 av dem. Dette
utgjør 28,5 prosent av produktene. Kategorien med flest antall merknader/feil var
Kaker, kjeks og snacks med 53,6 prosent feil. Deretter kom Brød- og kornprodukter
etterfulgt av Ferdigmat, Kjøtt- og fiskeprodukter, Pålegg, Melkeprodukter og til slutt
Annet. Blant sjekkpunktene ble det funnet flest merknader for næringsdeklarasjon
iv
med totalt 26,2 prosent feil. Deretter kom merknader i forhold til allergener, salt og til
slutt vegetabilsk fett.
Konklusjon
Matprodusentene følger stort sett det nye regelverket, men det fortsatt rom for
forbedring. Av totalt 200 matvarer var 57 av dem ikke merket korrekt i henhold til de
nye merkereglene som trådte i kraft 13. desember 2014. Dette tilsvarer 28,5 prosent.
Om avvikene skyldes bruk av gamle emballasjer tilpasset merkereglene som gjaldt før
13. desember 2014, eller om matprodusentene trenger mer veiledning for å få på plass
de nye merkereglene kan avdekkes ved fremtidige studier.
v
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ................................................................................................................. iv
Innholdsfortegnelse ....................................................................................................... vi
Liste over tabeller ...................................................................................................... viii
Liste over figurer........................................................................................................... ix
1. Innledning .................................................................................................................. 1
1.1 Problemstilling ..................................................................................................... 2
2. Teoretisk bakgrunn .................................................................................................... 3
2.1 Hvorfor er matmerking viktig? ............................................................................ 3
2.2 De nye merkereglene ........................................................................................... 3
2.2.1 Allergimerking .............................................................................................. 3
2.2.2 Vegetabilsk fett ............................................................................................. 4
2.2.3 Saltinnhold .................................................................................................... 4
2.2.4 Obligatorisk næringsdeklarasjon .................................................................. 5
2.3 Hvorfor er det viktig med merking av salt, allergener, næringsdeklarasjon og
type vegetabilsk fett? ................................................................................................. 6
2.3.1 Salt ................................................................................................................ 7
2.3.2 Allergener ..................................................................................................... 7
2.3.3 Næringsdeklarasjon....................................................................................... 8
2.3.4 Vegetabilsk olje ............................................................................................ 8
2.4 Tidligere års merkeundersøkelser ........................................................................ 9
3. Materiale og metoder ............................................................................................... 11
3.1 Materiale ............................................................................................................ 11
3.2 Litteratursøk ....................................................................................................... 12
3.3 Innsamling av data ............................................................................................. 12
3.4 Analyse av resultater .......................................................................................... 13
3.4.1 Eksempler på vurdering av sjekkpunkter .................................................... 15
3.4.2 Utregning av resultater ................................................................................ 17
4. Resultater ................................................................................................................. 19
4.1 Generell oversikt over merknader ...................................................................... 19
4.2 Melkeprodukter .................................................................................................. 20
4.3 Kjøtt- og fiskeprodukter..................................................................................... 21
4.4 Pålegg................................................................................................................. 22
vi
4.5 Brød- og kornprodukter ..................................................................................... 23
4.6 Kaker, kjeks og snacks ....................................................................................... 24
4.7 Ferdigretter ......................................................................................................... 25
4.8 Annet .................................................................................................................. 26
5. Diskusjon ................................................................................................................. 27
5.1 Metodediskusjon ................................................................................................ 27
5.1.1 Utvalg materiale .......................................................................................... 27
5.1.2 Datainnsamling ........................................................................................... 27
5.1.3 Analyse av produkter .................................................................................. 28
5.2 Resultatdiskusjon ............................................................................................... 28
5.2.1 Årsak til feilmerking? ................................................................................. 28
5.2.2 Sammenligning av resultater med tidligere års tilsyn ................................. 29
6. Konklusjon ............................................................................................................... 31
Referanseliste ............................................................................................................... 32
Oversikt over vedlegg .................................................................................................. 36
Vedlegg 1 ....................................................................................................................... I
vii
Liste over tabeller
Tabell 1. Oversikt over de ulike merkereglene i undersøkelsen.
Tabell 2. Andel merknader fordelt på de fire sjekkpunktene; allergener, vegetabilsk
fett, salt og næringsdeklarasjon.
Tabell 3. Andel produkter med merknad fordelt på de 7 kategoriene.
Tabell 4. Andel merknader for Melkeprodukter.
Tabell 5. Andel merknader for Kjøtt- og fiskeprodukter.
Tabell 6. Andel merknader for Pålegg.
Tabell 7. Andel merknader for Brød- og kornprodukter.
Tabell 8. Andel merknader for Kaker, kjeks og snacks.
Tabell 9. Andel merknader for Ferdigretter.
Tabell 10. Andel merknader for Annet.
Tabell 11. En sammenligning av resultater fra merkeundersøkelser gjennomført i
perioden 2013-2015.
viii
Liste over figurer
Figur 1. Riktig og feil merking av næringsdeklarasjon
Figur 2 Feilmerking av salt
Figur 3. Feilmerking av allergener
Figur 4. Feil angivelse av vegetabilsk fett
ix
1. Innledning
Villedende- eller utilstrekkelig merking av mat- og drikkevarer kan føre til at
forbruker tar valg av andre produkter enn hva han eller hun ellers ville gjort
(Mattilsynet, 2014b). Forbrukerne har krav på tilstrekkelig og korrekt informasjon om
mat- og drikkevarers art, sammensetning og egenskaper. Informasjonen skal være
tilgjengelig for forbrukerne slik at de kan ta bevisste valg om hvorvidt de ønsker å
kjøpe produktet eller ikke (Mattilsynet, 2014a).
De mest utbredte sykdommene i Norge i dag er ikke- smittsomme sykdommer
(Folkehelseinstituttet, 2014) som ifølge World Health Organization, WHO, er definert
som «hjerte-og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes» (WHO,
2015). Ifølge Non Communicable Diseases- strategi (NCD-strategi) er et usunt
kosthold sett i sammenheng med disse sykdommene. Et av tiltakene som er beskrevet
for å bekjempe de ikke- smittsomme sykdommene er å gjøre det enklere for alle
grupper i befolkningen å ta sunne valg (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013).
Matmerking er et tiltak som skal hjelpe befolkningen til å ta de rette kostholdsvalgene
(Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)).
Tidligere års tilsyn, prosjekter og kampanjer viser at matprodusentene ikke alltid
merker maten korrekt i forhold til regelverket (Mattilsynet, 2014a). I 2012
gjennomførte Forbrukerrådet en undersøkelse «Vet vi hva vi spiser?» hvor de viste at
matprodusentene ofte fremstiller produkter bedre enn hva de faktisk er
(Forbrukerrådet, 2012). Etter denne undersøkelsen har det blitt økt fokus på
matmerking. Både Mattilsynet og Forbrukerrådet har gjennomført flere undersøkelser
for å kartlegge graden av feilmerking i norske butikkhyller.
Den 13. desember 2014 trådte det i kraft et nytt regelverk for merking av mat
(Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)). I samarbeid med
Forbrukerrådet startet jeg arbeidet med denne bacheloroppgaven, for å kartlegge om
matprodusentene følger de nye reglene for matmerking.
1
1.1 Problemstilling
I hvilken grad følger matprodusentene de nye reglene for merking av mat- og
drikkevarer som trådte i kraft 13. desember 2014 på følgende områder:
1.)
Salt
2.)
Allergener
3.)
Vegetabilsk fett
4.)
Næringsdeklarasjon
-
Hvordan fordeler merknadene/ feilene seg mellom de ulike kategoriene.
-
Hvordan fordeler merknadene/ feilene seg mellom de ulike sjekkpunktene.
-
Hvordan fordeler merknadene/ feilene seg innad i kategoriene.
2
2. Teoretisk bakgrunn
Dagens merkelover er utformet fra den generelle merkelovgivningen fra 1978. Det har
skjedd en rekke endringer opp gjennom tidene, og dette er fordi forbrukerne forventer
mer informasjon om hva maten inneholder (Regjeringen, 2005).
Gjennom EØS-avtalen er Norge i stor grad bundet til EU. Merkelovgivningen er en
del av EØS- avtalen, og derfor vil endringer som vedtas i EU også gjelde for Norge
(Hillestad, 2008).
Hvert år gjennomføres tilsynskampanjer for å kartlegge matmerking i norske
butikkhyller (Mattilsynet, 2014a). Både Forbrukerrådet og Mattilsynet har arbeidet
med disse undersøkelsene for å sikre at mat- og drikkevarer i butikkhyllene blir
merket korrekt i forhold til regelverket.
2.1 Hvorfor er matmerking viktig?
Matmerking er viktig for at forbrukerne skal få informasjon om næringsmidlers
innhold slik at de ut ifra dette kan ta velbegrunnede og informerte valg om hvorvidt
de ønsker å kjøpe varen eller ikke (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EUforordning 1169/2011)).
2.2 De nye merkereglene
Videre i dette kapittelet er det beskrevet hva de nye reglene for matmerking går ut på
for allergener, vegetabilsk fett, salt og næringsdeklarasjon.
2.2.1 Allergimerking
De nye kravene for merking av allergener sier at alle ingredienser og stoffer som kan
fremkalle allergi eller intoleranse må fremheves i ingredienslisten med f. eks. fet skrift
eller i kursiv slik at det er lett synlig for forbruker. I matvarer som ikke er
ferdigpakket skal det også stå skrevet om produktet kan inneholde stoffer som kan
fremkalle allergi eller intoleranse (Mattilsynet, 2014c).
3
Det finnes 14 kategorier med forskjellige ingredienser som kan fremkalle allergi.
Disse ingrediensene skal ifølge matinformasjonsforordningen fremheves i
ingredienslisten i mat- og drikkevarer dersom produktet inneholder ett elle flere av
dem (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)). Disse 14
kategoriene er:
• Glutenholdig korn (hvete, rug, bygg, havre, spelt, korasanhvete og lignende) og
produkter framstilt av glutenholdige korn.
• Skalldyr og produkter framstilt av skalldyr.
• Egg og produkter framstilt av egg.
• Fisk og produkter framstilt av fisk.
• Peanøtter og produkter framstilt av peanøtter.
• Soya og produkter framstilt av soya.
• Melk og produkter framstilt av melk (herunder laktose).
• Nøtter (mandel, hasselnøtt, valnøtt, cashewnøtt, pekannøtt, paranøtt, pistasienøtt,
macadamianøtt/ australianøtt), og produkter framstilt av nøtter.
• Selleri og produkter framstilt av selleri.
• Sennep og produkter framstilt av sennep.
• Sesamfrø og produkter framstilt av sesamfrø.
• Svoveldioksid og sulfitt i konsentrasjoner på mer enn 10 mg/kg eller 10 mg/l,
uttrykt som SO2.
• Lupin og produkter framstilt av lupin.
• Bløtdyr og produkter framstilt av bløtdyr
(Mattilsynet, 2014d, s.2).
2.2.2 Vegetabilsk fett
Det skal alltid angis hvilke planter oljen eller fettet i varen stammer fra, som f. eks.
rapsolje, solsikkeolje, kokosolje og palmeolje (Matinformasjonsforordningen, 2011
(EU-forordning 1169/2011)).
2.2.3 Saltinnhold
Salt består av natriumklorid, NaCl (Helsedirektoratet, 2014a). Natrium, Na, skal
oppgis som salt, og mengde salt beregnes på grunnlag av det totale innholdet av
4
natrium i matvaren (råvarer, tilsetningsstoffer, tilsatt salt). Mengde salt beregnes etter
formelen
Salt = 2,5 x natrium. Den skal også oppgis i mengde gram per. 100 g eller 100
ml
(Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)).
Det er natriumkomponenten som har dokumentert skadelig effekt i for store mengder.
1 gram salt inneholder ca. 0,4 g natrium (Helsedirektoratet, 2014a). I det periodiske
systemet har Na atommasse 22,99 og Cl en atommasse på 35,45. I natriumklorid
summeres disse tallene, som resulterer i en molekylvekt på 58,44 (Grønneberg,
Hannisdal, Perdersen & Ringnes, 2007). For å finne omregningsfaktoren (a) til å
regne ut mengde salt kan man bruke denne formelen:
58,44= a x 22,99
a= 58,44/ 22,99
a= 2,54
Regnestykket viser hvordan omregningsfaktoren på 2,5 er kommet til.
2.2.4 Obligatorisk næringsdeklarasjon
Foreløpig er ikke produsentene pålagt å merke matvarene med næringsdeklarasjon.
Men dersom den er oppgitt er det krav til hva som skal være med: energi i kilokalorier
og kilojoule (kcal og KJ), fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, proteiner
og salt. Dette skal oppgis i denne rekkefølgen, og mengder skal oppgis i gram per 100
g eller 100 ml av matvaren (Mattilsynet, 2014e). I tillegg kan mengde per porsjon/ og
eller per forbruksenhet oppgis, men da skal det være lett gjenkjennelig for forbruker
samt at den anvendte porsjonen eller forbruksenheten er på etiketten, og at antallet
porsjoner eller enheter i pakningen angis (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EUforordning 1169/2011)). Noen matvarer vil bli unntak fra kravet om
næringsdeklarasjon, og dette er: kosttilskudd, naturlig mineralvann og drikkevann,
matvarer hvor emballasjens størrelse er under 25 cm2, drikkevarer med over 1,2
5
volumprosent alkohol, enkelte næringsmidler (se vedlegg V i
Matinformasjonsforordningen), og næringsmidler som ikke er ferdigpakket.
Obligatorisk næringsdeklarasjon blir påbudt fra 13. desember 2016 (Mattilsynet,
2014e).
2.3 Hvorfor er det viktig med merking av salt, allergener,
næringsdeklarasjon og type vegetabilsk fett?
Ifølge Folkehelserapporten 2014 er sykdomsbildet i Norge i dag preget av ikkesmittsomme sykdommer (Folkehelseinstituttet, 2014). Verdens helseorganisasjon,
WHO, definerer ikke- smittsomme sykdommer som «hjerte- og karsykdommer, kreft,
kroniske lungesykdommer og diabetes» (WHO, 2015). Det er hjerte- og
karsykdommer og ondartet kreft som tar flest liv i Norge ifølge statistisk sentralbyrå,
2013. Hele 8 av 10 dødsfall skyldes disse sykdommene (Statistisk sentralbyrå, 2013).
I Folkehelserapporten 2014 står det at forekomsten av hjerte- og karsykdommer har
avtatt de siste 40 årene, men dødstallene er fortsatt for høye. I Norge lever ca. 225 000
mennesker med kreft. Forekomsten forventes å øke med 10-20 prosent innen 20112016. Når det gjelder diabetes er det anslått at 200 000 personer lever med denne
diagnosen (Folkehelseinstituttet, 2014). Norge har et overordnet mål om å redusere
antall dødsfall forårsaket ikke- smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025
(Helse og omsorgsdepartementet, 2013). Dette er blant annet nedfelt i Meld. St. (St.
Meld. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar. (St.meld. nr.
34 (2012-2013), 2013). Det har blitt utarbeidet en strategi for å bekjempe disse
sykdommene, og denne er beskrevet i rapporten NCD- strategi, 2013. Et uheldig
sammensatt kosthold er en av årsaksfaktorene til ikke- smittsomme sykdommer.
Derfor har det blitt utarbeidet en rekke mål med fokus på hvordan man kan rettlede
befolkningen til et bedre kosthold. Et av målene er å gjøre det enklere for
befolkningen å ta sunne valg gjennom maten. Dette skal blant annet gjøres ved å
legge til rette for at forbrukerne får korrekt og enkel informasjon om hva mat- og
drikkevarer inneholder (Helse og omsorgsdepartementet, 2013).
6
I kommisjonens hvitbok av 30. mai 2007 om en europeisk strategi for ernærings-,
overvekts- og fedmerelaterte helsespørsmål, påpekes det at det er viktig å merke matog drikkevarer med næringsmidlets sammensetning. Dette skal hjelpe forbrukerne
med å foreta velbegrunnede valg. Det påpekes at visse næringselementer, som mettet
fett, sukker og salt påvirker folkehelsen, og at disse elementene da bør tas hensyn til i
kravene til obligatoriske opplysninger om næringsinnhold
(Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)).
2.3.1 Salt
Nordmenn spiser om lag dobbelt så mye salt som anbefalt (St.meld. nr. 34 (20122013), 2013). Saltinntaket bør ligge under 5 g salt, NaCl, per dag for voksne (Norden,
2012). For barn under 2 år bør ikke saltinntaket overstige 0,5 gram per megajoule,
MJ. Grunnen til dette er å hindre at barn utvikler preferanser for mat med høyt
saltinnhold. Barn fra 2-10 år bør begrense saltinntaket til 3-4 gram per dag
(Helsedirektoratet, 2014a). Et høyt saltinntak er svært uheldig siden det er en
sammenheng mellom inntak av salt, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. En
reduksjon i saltinntaket i befolkningen vil gi en betydelig helsegevinst (St.meld. nr. 34
(2012-2013), 2013).
Det er utarbeidet en tiltaksplan, Tiltaksplan salt 2014-18, reduksjon av saltinntak i
befolkningen, for å redusere inntaket av salt i befolkningen (Helsedirektoratet, 2014a).
Både i NCD- strategi og Tiltaksplan salt 2014-18 påpekes det at merking av mat- og
drikkevarers saltinnhold er nødvendig for at forbrukerne bevisst skal kunne redusere
saltinntaket sitt (Helse og omsorgsdepartementet, 2014, Helsedirektoratet, 2014a).
Som nevnt er matprodusentene fra og med 13. desember 2016 påkrevd å merke matog drikkevarer med varens innhold av salt
(Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)).
2.3.2 Allergener
Forekomsten av allergi og intoleranse har økt de siste 30-40 årene i industrialiserte
land, deriblant Norge (Allergiviten, 2010). Ved matvareallergi overreagerer kroppens
immunforsvar på komponenter (ofte proteiner), i maten. Dersom en allergiker får i seg
en komponent han/hun ikke tåler kan dette føre til slapphet, magesmerter, diaré,
oppkast og hud- og luftveisinfeksjoner. I verste fall kan det føre til anafylaktisk sjokk
7
og død (Pedersen et al., 2009). Ved matintoleranse er ikke immunsystemet involvert,
men sykdomssymptomene kan ligne på allergireaksjoner dersom vedkommende
spiser noe han/hun ikke tåler (Matintoleranse og matvareallergi, 2015). For personer
med allergi eller intoleranse er det viktig at merking av allergener er lett synlig på
produktenes emballasje (Mattilsynet, 2014d). Ifølge matloven §16 er det forbudt å
omsette næringsmidler som ikke er trygge. Dersom en vare betraktes som
helseskadelig eller uegnet for konsum anses den som ikke trygg (Matloven, 2013.)
For en person med intoleranse eller allergi kan mangelfull eller ukorrekt informasjon
om innholdet i maten føre til alvorlige helseskader (Mattilsynet, 2014d).
2.3.3 Næringsdeklarasjon
Obligatorisk næringsdeklarasjon gir forbruker mulighet til å sjekke mat- og
drikkevarenes sammensetning, og ut i fra dette ta bevisste valg om han/hun ønsker å
innta produktet eller ikke (Helse og omsorgsdepartementet, 2013). Ifølge Nordic
Nutrition Recommendation, NNR 2012, er det blant annet anbefalt å spise mindre
salt, sukker og mettet fett og mer fiber (Norden, 2012). Uten informasjon om varens
sammensetning av næringsstoffer vil det være umulig for forbrukeren å vite hvor mye
sukker, salt, mettet fett og fiber han/hun får i seg fra et produkt.
2.3.4 Vegetabilsk olje
Det er anbefalt å redusere mengde mettet fett i kosten til fordel for flerumettet fett.
Dette fordi mettet fett ser ut til å ha en sammenheng med hjerte- og karsykdommer
(Helsedirektoratet, 2014b). Ifølge Nordic Nutrition Recommendations 2012 (NNR
2012) er inntaket av mettet fett høyere enn anbefalingene, mens inntaket av enumettet
og flerumettet fett er lavere enn anbefalingene. Vegetabilske oljer har ulike
sammensetninger av mettet, enumettet og flerumettet fett. Palmeolje inneholder f. eks.
store mengder mettet fett, mens olivenolje, rapsolje og soyaolje inneholder større
mengder flerumettet fett (Pedersen et al., 2009). For at forbruker skal kunne ta
bevisste valg i forhold til valg av type fett er det viktig at det står på produktene hva
slags type fett det inneholder. Etter innføring av de nye merkereglene skal denne
informasjonen nå være tilgjengelig for forbruker.
8
2.4 Tidligere års merkeundersøkelser
Tidligere års tilsyn viser at matprodusentene ikke alltid merker mat- og drikkevarer
korrekt. I 2012 kom Forbrukerrådet ut med en undersøkelse «Vet vi hva vi spiser?». I
undersøkelsen så Forbrukerrådet på hva maten i butikkhyllene gir seg ut for å være,
og hva den faktisk er. Her ble pakningsutforming, beskrivende uttrykk,
varebetegnelse og bilder sammenlignet med varens næringsinnhold og ingrediensliste
for å se om dette samsvarte med hverandre. Undersøkelsen konkluderer med at alt for
mange matvarer i det norske markedet er villedende. Eksempler på dette er
Marsipankake fra Bjørken uten mandler, Familiens fiskegrateng fra Findus med 24
prosent fisk og Vaniljesaus til koking fra Freia uten vanilje (Forbrukerrådet, 2012).
På grunn av de dårlige resultatene fra Forbrukerrådets undersøkelse av villedende
merking i 2012 gjennomførte Mattilsynet en ny undersøkelse i 2013, Villedende
merking- Kampanje 2013. Utvalget i denne undersøkelsen var produkter som er
sentrale i handlekurven; grove brødvarer, bagetter, rundstykker o.l. , juice, nektar og
fruktdrikker, kjøttpålegg av typen skinke, fileter og fiskepålegg. Det viste seg at
halvparten av produktene i undersøkelsen var merket feil. Av 195 produkter var 94 av
dem feilmerket (Mattilsynet, 2013). Året etter kom Mattilsynet med en ny
tilsynskampanje, Merkesjekken 2014- Mattilsynet ser på hverdagsmaten. Denne
undersøkelsen så på ferdigpakkede matvarer og drikkevarer som var sentrale i
handlekurven. Dette kan f.eks. være ferdige middags- eller lunsjretter som er klare for
oppvarming, eller drikkeklare fruktjuicer. Sjekkpunkter som ble undersøkt var;
varebetegnelse, mengdeangivelse av ingredienser (kvantitativ mengdeangivelse),
illustrasjoner som bilder og tegninger, språk, ingrediensliste, tilleggsangivelser av
særlige behandlingsmåter og merkekrav i særforskrifter. Av 495 produkter hadde 270
av dem avvik fra merkekravene kampanjen omfattet (Mattilsynet, 2014a). En nylig
undersøkelse av Mattilsynet, Merkesjekken- status- Mars 2015, viste at det var
oppløftende resultater fra merkesjekken i 2014. Av 270 produkter som hadde blitt
vurdert i Merkesjekken 2014- Mattilsynet ser på hverdagsmaten, har nå 223 av dem
riktig merking. Mattilsynet har vært i dialog med matprodusentene etter merkesjekken
i 2014, og dette er sannsynligvis grunnen til at så mange av matprodusentene nå har
fått på plass korrekt merkingen av produktene sine (Mattilsynet, 2015).
9
I desember 2014 gjorde Forbrukerrådet en undersøkelse av julematen hvor de så på
følgende sjekkpunkter; varebetegnelse, kvantitativ mengdeangivelse,
næringsdeklarasjon, ingrediensliste, allergenmerking, ernærings- og helsepåstander,
opprinnelsesmerking, illustrasjoner, selgende ord og uttrykk, lesbarhet og språk.
Undersøkelsen tok for seg 238 julematprodukter. Rapporten sier ikke noe om
nøyaktig hvor mange produkter som er merket feil, men konkluderer med at en
betydelig andel varer er merket korrekt i forhold til vurderingskriteriene i
undersøkelsen (Forbrukerrådet, 2014).
10
3. Materiale og metoder
I dette kapittelet følger en beskrivelse av hva som har blitt undersøkt (materialet) og
hvordan undersøkelsen har blitt gjennomført.
3.1 Materiale
I denne studien har det blitt undersøkt 200 mat- og drikkevarer. Disse er fordelt på 7
kategorier:
 Melkeprodukter
 Kjøtt- og fiskeprodukter
 Pålegg
 Brød- og kornprodukter
 Kaker, kjeks og snacks
 Ferdigretter
 Annet
Disse kategoriene har blitt brukt i tidligere undersøkelser av matmerking, og er derfor
blitt gjenvalgt i denne undersøkelsen.
Fokuset i denne undersøkelsen har vært ferskvarer, men også varer med lengre
holdbarhetsdato har blitt inkludert. Ferskvarer har vært i hovedfokus fordi
produsentene befinner seg i en overgangsfase hvor de har lov til å bruke opp gamle
emballasjer, eller selge ut de produktene som ble produsert før 13. desember 2014
(Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)). Ferskvarer har
kortere holdbarhetsdato og skiftes ut oftere i butikkene, og derfor er det mer relevant å
undersøke disse produktene i forhold til de nye merkereglene. Utenom skillet mellom
ferskvarer og varer med lengre holdbarhetsdato har tilfeldige produkter blitt trukket ut
for vurdering etter innfallsmetoden.
Produktene har blitt delt inn i ulike kategorier slik at undersøkelsen skulle bli mer
oversiktlig, samt for at det er lettere å se om det var noen forskjell mellom type
produkter. I kategorien Melkeprodukter er det langt flere ferskvarer enn f. eks i Kaker,
kjeks og snacks. Derfor var det interessant å se om det var noen forskjell mellom disse
kategoriene i antall merknader.
11
3.2 Litteratursøk
Dette er en kartleggingsstudie av merking av matvarer i norske butikkhyller. Gjennom
praksisperioden ved HIOA, emnekode SERN 3200, startet jeg arbeidet med denne
undersøkelsen i samarbeid med Kaja Lund Iversen i Forbrukerrådet ved
Forbrukerpolitisk avdeling, faggruppe Mat og handel. Praksisperioden varte fra 11.
januar til 27. februar 2015. Som forberedelse til undersøkelsen fikk jeg tildelt en
rekke rapporter fra tidligere undersøkelser av matmerking fra Mattilsynet og
Forbrukerrådet. Som en del av arbeidet måtte jeg også sette meg inn i
Matinformasjonsforordningen som er en omfattende artikkel om hvordan
næringsmiddelopplysningene av et produkt skal fremstilles for forbrukerne.
Under litteratursøket gikk vi igjennom følgende litteratur:
-
Vet vi hva vi spiser?, av Forbrukerrådet, 2012
-
Slurver med julematmerking, av Forbrukerrådet, 2014
-
Villedende merking- Kampanje 2013, av Mattilsynet 2013
-
Merkesjekken 2014- Mattilsynet ser på hverdagsmaten, av Mattilsynet, 2014
-
Slik blir den nye matmerkingen, av Mattilsynet, 2014
-
Matinformasjonsforordningen, Europaparlamentet og rådets forordning, 2011
Rapportene fra tidligere års undersøkelser ga meg kjennskap til hvorfor matmerking
er viktig, hvordan man kunne velge et utvalg av varer i undersøkelsene, hva som
kunne bli vurdert (mulige sjekkpunkter), hvordan datainnsamlingen foregikk, og
hvordan dataene ble analysert og resultatene tolket og presentert.
3.3 Innsamling av data
Innsamling av data har skjedd i perioden fra 16. februar til 31. mars 2015. Kartlegging
har foregått ved å gå ut i norske dagligvarebutikker hvor produktenes emballasje har
blitt avbildet med bruk av mobiltelefon. I dagligvarebutikkene henvendte jeg meg til
personalet i butikken for å fortelle hvor jeg kom fra, hva min oppgave gikk ut på, for
deretter å be om tillatelse til å fotografere de aktuelle varene. Produktenes forside,
ingrediensliste og næringsdeklarasjon ble fotografert med mobilkamera.
12
Butikkene som jeg har besøkt i denne undersøkelsen er:
 Coop Mega- Bislett
 Coop Extra- Pilestredet Park
 Ica Supermarket- Ullevåll stadion
 Kiwi- Byporten
 Kiwi Pilestredet Park
 Matkroken- Bygdøy allè
 Meny- Oslo city
 Rimi- Volda
 Rimi- Jernbanetorget
 Rema 1000- Christian Kroghsgate
 Rema 1000- Pilestredet
 Ultra- Colosseum
I første periode av datainnsamlingen var Kaja Lund Iversen med meg ut i butikkene
for opplæring i forhold til hvordan vi skulle gå frem i butikkene for å spørre om
tillatelse for fotografering, og hvordan produktene skulle bli avbildet. Butikkene vi
besøkte sammen var Meny-Oslo city, Kiwi- Pilestredet, Rimi- Volda og UltraColosseum. De resterende butikkene har jeg besøkt alene.
Ved utvalg av produkter har det vært fokus på å avbilde varer av ulike matprodusenter
samt ferskvarer. Utenom dette har valget av varer vært tilfeldig etter innfallsmetoden;
f.eks. valg av to forskjellige typer pølser, to typer skinke, og to type prim, eller ulike
type brød fra ulike produsenter slik at vareutvalget ble fordelt mellom ulike type
produkter.
Etter hver innsamling ble bildene av produktene lastet opp i Dropbox i en felles
mappe for meg og Kaja Lund Iversen.
3.4 Analyse av resultater
Bildene som var lagret i Dropbox ble siden vurdert manuelt. Hvert produkt ble vurdert
for de fire sjekkpunktene, og resultatet ble innført i tabeller etter hvert som hvert
enkelt produkt ble sjekket, se Vedlegg 1. Det er én tabell for hver kategori. I tabellene
13
har hvert produkt fått en kommentar for i hvilken grad de oppfylte merkereglene for
de fire sjekkpunktene. De fire sjekkpunktene var ikke relevant for alle produktene.
Årsaken til dette kan være:
-
Allergener: Produktet er fritt for allergener
-
Vegetabilsk fett: Produktet er uten vegetabilsk fett
-
Salt: Næringsdeklarasjon er ikke oppgitt, eller produktet er uten salt.
-
Næringsdeklarasjon: Næringsdeklarasjon er ikke oppgitt.
Dersom et produkt er uten et av disse punktene er rutene i tabellene i Vedlegg 1 uten
kommentar.
Ved analysen av bildene brukte jeg et skjema som ga meg oversikt over de ulike
merkereglene, se Tabell 1.
Tabell 1
Oversikt over de ulike merkereglene i undersøkelsen.
Sjekkpunkter
Merkeregler
Salt
Skal stå oppført som salt, ikke natrium
Allergener
Allergener skal stå uthevet i f. eks. kursiv eller fet skrift. Egen
liste for oversikt over allergenene, se 2.2.1 Allergimerking, s. 3.
Vegetabilsk fett
Det skal oppgis hva slags type vegetabilsk fett produktet eventuelt
inneholder.
Næringsdeklarasjon Næringsstoffene skal oppgis i mengde energi i kilokalorier og
kilojoule (kcal og KJ), mengde fett, mengde mettede fettsyrer,
mengde karbohydrater, mengde sukkerarter, mengde proteiner og
mengde salt. Dette skal i tillegg oppgis i tilsvarende rekkefølge
for mengde i gram per 100 g eller 100 ml av matvaren.
14
3.4.1 Eksempler på vurdering av sjekkpunkter
I dette underkapittelet følger eksempler på feilmerking for de fire sjekkpunktene, og
hvordan disse ble vurdert.
Figur 1 Riktig og feil merking av næringsdeklarasjon (Foto Birgitte Bastiansen).
Bildet til venstre i figur 1 viser eksempel på korrekt angivelse av
næringsdeklarasjonen for brødet 100 % Grovt brød fra Bakehuset. Alle
næringsstoffene som er påbudt å ha med er til stede, og de står i korrekt rekkefølge.
Bildet til høyre i figur 1 viser ukorrekt angivelse av næringsdeklarasjonen for Fersk
italiensk pizza pepperoni fra UNIL AS. Her mangler angivelse av mettet fett,
sukkerarter og salt. I tillegg er rekkefølgen i angivelsen feil.
15
Figur 2 Feilmerking av salt (Foto Birgitte Bastiansen).
Figur 2 viser feilmerking i forhold til saltinnhold hentet fra Karbonader fra
Matmesteren. Dette står oppført som natrium og ikke salt slik regelverket tilsier.
Figur 3 Feilmerking av allergener (Foto Birgitte Bastiansen).
16
Figur 3 viser at Prim Orginal fra Synnøve ikke har merker produktet riktig. Fløte
fremstilles av melk som er et allergen, og derfor skulle denne ingrediensen vært
fremhevet i ingredienslisten.
Figur 4 Feil angivelse av vegetabilsk fett (Foto Birgitte Bastiansen).
Figur 4 viser feil avgivelse av vegetabilsk fett i Berlinbolle m/vanilje fra ULTRA. Det
er ikke presisert hva slags vegetabilsk fett produktet inneholder.
3.4.2 Utregning av resultater
Etter analysen ble antall merknader i hver varekategori summert både for hvert
sjekkpunkt og for alle merknader totalt for alle produktene.
1.)
Regnestykket som ble utført for å finne antall merknader fordelt på de sju kategoriene
i prosent var:
(Antall produkter i kategori x % ) / 100 = Antall feil i kategorien
% = (Antall feil i kategori x 100) / Antall produkter i kategori
17
2.)
Jeg velger å bruke allergi som eksempel til å vise hvordan regnestykket så ut for å
finne antall merknader fordelt på de fire sjekkpunktene i prosent:
(Antall produkter med allergimerking x % ) / 100 = Antall feil for
allergimerking
% = (Antall feil for allergimerking x 100) / Antall produkter med
allergimerking
Det samme regnestykket ble brukt til å finne antall merknader fordelt på
sjekkpunktene innad i kategoriene.
3.)
For å finne det totale antall merknader for de 200 varene i undersøkelsen så
regnestykket for å finne antall prosent feil slik ut:
(Totalt antall produkter x %) / 100 = Antall produkter med feilmerking
% = (Antall produkter med feilmerking x 100) / Totalt antall produkter
18
4. Resultater
I dette kapittelet presenteres de kvantitative funnene fra undersøkelsen. Resultatet
viser totalt antall merknader, hvordan merknadene/feilene fordeler seg mellom de
ulike kategoriene, mellom sjekkpunktene, og innad i hver enkelt kategori. Hver
kategori følges av kommentarer med eksempler på type merknad eller feil som har
blitt gjort for de ulike sjekkpunktene.
4.1 Generell oversikt over merknader
Tabell 2
Andel produkter med merknad fordelt på de 7 kategoriene.
Kategorier
Antall produkter
Antall produkter
Feilmerking %
med merknad/feil
Melkeprodukter
30
3
13,3
Kjøtt- og
35
10
28,6
Pålegg
27
7
25,9
Brød og
36
15
41,7
28
15
53,6
Ferdigmat
18
6
33,3
Annet
26
1
3,8
Total
200
57
28,5
fiskeprodukter
kornprodukter
Kaker, kjeks og
snacks
Tabell 2 viser at det ble funnet én eller flere feil ved 57 av 200 produkter. Dette utgjør
28,5 prosent av produktene. Kategorien med flest merknader/feil var Kaker, kjeks og
snacks med 53,6 prosent feil. Deretter kom Brød- og kornprodukter, etterfulgt av
Ferdigmat, Kjøtt-og fiskeprodukter, Pålegg, Melkeprodukter og til slutt Annet.
19
Tabell 3
Andel merknader fordelt på de fire sjekkpunktene; allergener, vegetabilsk fett, salt og
næringsdeklarasjon.
Sjekkpunkter
Antall
Merknad/feil
Feilmerking %
produkter av
relevans
Allergener
152
39
25,7
Vegetabilsk fett
90
9
10,0
Salt
186
34
18,3
Næringsdeklarasjon
195
51
26,2
Totalt
623
133
21,3
Tabell 3 viser at den prosentvise fordelingen av merknader/ feil for sjekkpunktene
varierte innad i hver kategori, og næringsdeklarasjonene hadde flest feil med totalt
26,2 prosent anmerkninger. Deretter kom merknader i forhold til allergener, salt og til
slutt vegetabilsk fett.
4.2 Melkeprodukter
Tabell 4
Andel merknader for Melkeprodukter.
Melkeprodukter
Antall
Merknad/feil
Feilmerking %
produkter av
relevans
Allergener
30
3
10,0
Vegetabilsk fett
5
0
0,0
Salt
28
2
7,1
Næringsdeklarasjon
28
3
10,7
Totalt
91
8
8,8
Tabell 4 viser at Melkeproduktene stort sett er merket korrekt, med bare 8 av 91
produkter merket feil i forhold til regelverket. Merknadene som gjentok seg for
næringsdeklarasjonen var feil rekkefølge på næringsstoffene, og utelatelse av enkelte
20
av de obligatoriske næringsstoffene i deklarasjonen. Dette gjaldt f. eks. Tine sin
Edamerost hvor energi, protein, karbohydrater og fett er oppgitt, men ikke mettet fett,
sukkerarter og salt. Et fåtall av produktene var merket feil i forhold til salt. I Tine sin
Zero iskaffe sto blant annet salt oppført som natrium, og i Edamerosten sto salt kun
oppført i ingredienslisten, men ikke i næringsdeklarasjonen. I denne kategorien er 10
prosent av produktene merket feil i forhold til allergener. Dette gjaldt f. eks. Synnøve
sin Kryddersmør med finhakket paprika og Tine sin Edamerost hvor merking av
allergener var utelatt. I UNIL AS sin ost, Babybel, står det kun” fast ost” i
ingredienslisten. Melk som allergen er her utelatt. Det ble ikke funnet merknader for
vegetabilsk fett i denne kategorien.
4.3 Kjøtt- og fiskeprodukter
Tabell 5
Andel merknader for Kjøtt- og fiskeprodukter.
Kjøtt- og
Antall
fiskeprodukter
produkter av
Merknad/feil
Feilmerking %
relevans
Allergener
15
5
33,3
Vegetabilsk fett
9
1
11,1
Salt
30
6
20,0
Næringsdeklarasjon
33
9
27,3
Totalt
87
21
24,1
Tabell 5 viser at 24,1 prosent av produktene i denne kategorien er merket feil i forhold
til regelverket. Merking av næringsdeklarasjon og allergener er sjekkpunktene med
størst andel feilmerking. Feilene som gjentar seg for næringsdeklarasjonen er at
næringsstoffene er oppgitt i feil rekkefølge, eller med mangler. Begge deler
forekommer for de fleste produktene med merknad på dette området. Feilmerkingen
er ikke karakteristisk for kun én produsent, men fordeler seg mellom flere, f. eks. hos;
Gilde, Matmesteren, Finsbråten, Grilstad og Norfjord. Når det gjelder salt sto dette
oppført i ingredienslisten for fire av produktene i denne undersøkelsen, men mengde
var ikke oppgitt i næringsdeklarasjonen. Eksempel på dette er Grillpølser fra
Finsbråten og Medisterkaker fra Grilstad. For et mindre antall av produktene var salt
kun oppført som mengde natrium. Hele 33,3 prosent av produktene i denne kategorien
21
har merknad i forhold til allergener. Gilde sine Lammeboller inneholder f. eks. melk,
men dette er ikke fremhevet i ingredienslisten. Når det gjelder Grov fiskeburger med
ørret og kveite fra Lofoten står det på emballasjen: ”Allergener: Fisk, melk, sennep og
selleri”, men allergenene er ikke fremhevet i teksten. Kun ett av produktene i denne
kategorien var merket feil i forhold til vegetabilsk fett, og dette var Storfe entrecote,
marinerte skiver fra Meny. Her var det ikke oppgitt hva slags type vegetabilsk fett
produktet inneholdt.
4.4 Pålegg
Tabell 6
Andel merknader for Pålegg.
Pålegg
Antall
Merknad/feil
Feilmerking %
produkter av
relevans
Allergener
16
4
25,0
Vegetabilsk fett
7
0
0,0
Salt
23
2
8,7
Næringsdeklarasjon
27
7
25,9
Totalt
73
13
17,8
Tabell 6 viser at Pålegg er en av kategoriene som har lavest prosentandel merknader.
Produktene som ble sjekket i denne kategorien hadde 17,8 prosent feil i forhold til
regelverket. Merking av næringsdeklarasjon og allergener var de to sjekkpunktene
som utgjorde den største andelen av merknadene. Feilene som gjentar seg for
næringsdeklarasjonen er at næringsstoffene er oppgitt i feil rekkefølge, eller med
mangler. Begge deler forekommer for de fleste produktene med merknad på dette
området. Et eksempel er Spis sin Kryddersalami. Her står næringsstoffene oppført i
følgende rekkefølge; energi (KJ/kcal), protein, karbohydrat og fett. Dette er feil
rekkefølge, samt at næringsdeklarasjonen er mangelfull fordi mengde mettet fett,
sukkerarter og salt er utelatt. For produktene med merknad for allergener var feilen
her at allergenene ikke var fremhevet. I Synnøve sin Prim Orginal står fløte oppført
som en ingrediens, men melk som er et allergen som inngår i fløte er ikke merket i
ingredienslisten i dette produktet. For de to produktene som var feilmerket i forhold til
salt var salt oppført i ingredienslisten, men mengde var ikke oppgitt i
22
næringsdeklarasjonen. Dette gjaldt for Gilde sin Ekte ovnsbakte leverpostei, pepper
og Spis sin Kryddersalami. Ingen av påleggsproduktene hadde feil i forhold til
merking av vegetabilsk fett.
4.5 Brød- og kornprodukter
Tabell 7
Andel merknader for Brød- og kornprodukter.
Brød og
Antall
kornprodukter
produkter av
Merknad/feil
Feilmerking %
relevans
Allergener
38
15
39,5
Vegetabilsk fett
20
1
5,0
Salt
38
12
31,6
Næringsdeklarasjon
39
16
41,0
Totalt
135
44
32,6
Tabell 7 viser at 32,6 prosent av produktene i kategorien Brød- og kornprodukter er
merket feil i forhold til regelverket. Næringsdeklarasjonen er det sjekkpunktet med
størst andel feil med 41,0 prosent. Feilene som gjentar seg for næringsdeklarasjonen
er at næringsstoffene er oppgitt i feil rekkefølge, eller med mangler. Begge deler
forekommer for de fleste produktene med merknad på dette området. I brødet Loff
Gammeldags fra Ultra er næringsdeklarasjonen oppgitt, men mengden er kun oppført
for energi, karbohydrater og protein. Fett, mettet fett, sukkerarter og natrium står
oppført i mengde 0 g per 100 g. Dette stemmer ikke fordi sukker, solsikkeolje og salt
inngår i ingredienslisten. Dette gjelder også andre brød fra Ultra og Meny. Feilene
som gjentar seg for salt er at det står oppført som natrium, i f. eks. Polarbrød havre
trippel fra Polarbrød, Tigerbrøl fra Dyreparken fra Coop og Grove bagetter fra
Matmesteren. For enkelte av produktene er salt oppført som 0 g per 100 g i
næringsdeklarasjonen, men inngår i ingredienslisten slik som for Loff Gammeldags
fra Ultra. Samtlige av produktene hadde heller ikke merket korrekt i forhold til
allergener, og 39,5 prosent av produktene i undersøkelsen er feilmerket. Eksempler på
dette er Frisco hamburgerbrød fra Hatting, Spesial loff fra Meny og Polarbrød fra
Gold Corn. For Loff gammeldags fra Ultra står det: Allergener: gluten, soya, men
23
dette er ikke uthevet. Det forekom også at allergener ikke var merket i det hele tatt.
Det er lite å kommentere på merknader av vegetabilsk fett.
4.6 Kaker, kjeks og snacks
Tabell 8
Andel merknader for Kaker, kjeks og snacks.
Kaker, kjeks og
Antall
snacks
produkter av
Merknad/feil
Merknad/feil
(%)
relevans
Allergener
21
8
38,1 %
Vegetabilsk fett
22
7
31,8 %
Salt
23
8
34,8 %
Næringsdeklarasjon
24
10
41,7 %
Totalt
90
33
36,7 %
Tabell 8 viser at Kaker, kjeks og snacks er den kategorien med størst andel merknader
med 36,7 prosent. Det er flest andel feil for næringsdeklarasjon i denne kategorien
med 41,7 prosent. Feilene som gjentar seg for næringsdeklarasjonen er at
næringsstoffene er oppgitt i feil rekkefølge, eller med mangler. Begge deler
forekommer for de fleste produktene med merknad på dette området. For en rekke av
produktene samsvarer ikke næringsdeklarasjonen med ingredienslisten. I Ultra sin
Sitronbiskvi er f. eks. mengde energi (kun for kilokalorier og ikke kilojoule), protein
og karbohydrater oppgitt, men ikke mengde fett, mettet fett, sukkerarter og salt. I
ingredienslisten står det at produktet inneholder sukker, vegetabilsk fett og salt.
Tilsvarende eksempel gjelder for flere av produktene i denne kategorien. Feilene som
gjentar seg for salt er at det står oppført som natrium som i Smil sjokoladepudding fra
Freia og Peanøtter & cashew & chili nøtter fra Maarud. I Meny sin Gulrotkake står
salt oppført i ingredienslisten, men i næringsdeklarasjonen står den oppført som 0 g
per 100 g, og da som natrium. Eksemplet gjentar seg for flere av produktene. Andelen
av merknader for allergener i denne kategorien er 38,1 prosent. Disse er ikke
fremhevet, eller så forekommer det slik som i Kims sin Snack chips at produktet er
merket:” Allergener: Melk”, men dette er ikke uthevet. I Bakeverket sin Havrecookies
står hvetemel, mandler, skummet melk og heleggpulver uthevet med fet skrift som
allergener, men havregryn er utelatt selv om dette også skulle vært merket som et
24
allergen. Sett i forhold til de andre kategoriene var Kaker, kjeks og snacks den
kategorien med flest merknader i forhold til vegetabilsk fett med 31,8 prosent feil. For
disse produktene dette gjelder var det ikke oppgitt type vegetabilsk fett som produktet
inneholdt.
4.7 Ferdigretter
Tabell 9
Andel merknader for Ferdigretter.
Ferdigretter
Antall
Merknad/feil
Feilmerking %
produkter av
relevans
Allergener
17
4
23,5
Vegetabilsk fett
14
0
0,0
Salt
18
4
22,2
Næringsdeklarasjon
18
5
27,8
Totalt
67
13
19,4
Tabell 9 viser at 13 av 67 produkter i kategorien Ferdigretter hadde merknad i forhold
til de fire sjekkpunktene. Feilene som går igjen for næringsdeklarasjonen er at der den
er oppgitt står den i feil rekkefølge og den er mangelfull. Et eks. er First Price sin
pizza Fersk pizza, skinke og mozzarellakuler hvor næringsstoffene er oppført i
følgende rekkefølge; energi, protein, karbohydrater og fett. Dette er feil rekkefølge,
og mengde mettet fett, sukkerarter og salt mangler. For de fire produktene som ikke er
merket for salt er salt oppført i ingredienslisten, men ikke i næringsdeklarasjonen. Et
eksempel er suppen Gulrøtter og chilli fra Mere suppe. I denne kategorien har 4 av 17
produkter merknad i forhold til allergener. For eks. inneholder Stabburet sin pizza
Pizza La Vita, Fersk pizza. Steinovnsbakt m/skinke hvetemel, melk og selleri, men
dette er ikke uthevet i ingredienslisten. Det var ingen tilfeller av feilmerking i forhold
til vegetabilsk fett.
25
4.8 Annet
Tabell 10
Andel merknader for Annet.
Annet
Antall
Merknad/feil
Feilmerking %
produkter av
relevans
Allergener
15
0
0,0
Vegetabilsk fett
13
0
0,0
Salt
26
0
0,0
Næringsdeklarasjon
26
1
3,8
Totalt
80
1
1,3
Tabell 10 viser at Annet er den kategorien med færrest merknader i denne
undersøkelsen. Det ene produktet som har en merknad i denne kategorien er juicen
Cranberry fra The berry company. Her er næringsdeklarasjonen oppgitt, men den står
oppført i feil rekkefølge på følgende vis; energi, protein, karbohydrater, sukkerarter,
fett, mettet fett og salt.
26
5. Diskusjon
5.1 Metodediskusjon
I dette kapittelet følger en diskusjon av måten oppgaven er løst på med betydning for
validiteten.
5.1.1 Utvalg materiale
For å dekke et stort område av de ulike produktene på markedet ble forskjellige
butikkjeder besøkt ved innsamling av data. Ifølge Dagligvarekjeden.no er Rema 1000,
Kiwi, Meny, Spar/Eurospar, Rimi, Coop Extra, Coop Obs!, Coop Prix, Coop Mega og
Joker, de 10 dagligvarekjedene med størst netto dagligvareomsetning i 2014
(Dagligvarehandelen, 2015). Spar/ Eurospar har ikke blitt inkludert fordi disse
dagligvarekjedene ikke ligger i Oslo sentrum. Det er tilfeldig at Joker ikke har blitt
inkludert i denne undersøkelsen. En rekke av Coop- butikkene er blitt besøkt, men
ikke alle. Vi var bevisste på å besøke forskjellige Coop- butikker for å avbilde ulike
produkter. For å øke validiteten ytterligere i studien burde alle de ulike
dagligvarekjeder blitt besøkt. Allikevel dekker innsamlingen fra de ulike butikkjedene
et bredt spekter av produktene på markedet.
Ved utvalg valgte vi også produkter fra ulike matprodusenter, samt produkter fra ulike
kategorier; eks. melkeprodukter, kjøttprodukter og kornprodukter. Dette øker
validiteten i undersøkelsen. Fordelingen av produktene i de ulike kategoriene ble ikke
likt fordelt. Dette er tilfeldig. Vi fokuserte på å sjekke ferskvarer, og dette kan ha ført
til at resultatene har blitt bedre enn hva de ville vært om vi hadde inkludert flere varer
med lang holdbarhetsdato.
For å øke validiteten ytterligere hadde det vært gunstig å inkludere flere varer i
studien fra de ulike kategoriene. På grunn av begrenset tid er ikke dette blitt gjort.
5.1.2 Datainnsamling
Etter første datainnsamling oppdaget vi at en del av bildene ble utydelige. Dette ble vi
oppmerksomme på resten av datainnsamlingen. Det er viktig å holde mobilen i ro, og
fokusere på skriften man skal avbilde slik at bildet ikke blir utydelig. Av den grunn
falt noen produkter ut fra undersøkelsen, eller så ble de avbildet på nytt. Utenom dette
27
var det ingen problemer under datainnsamlingen. Vi passet alltid på å ha nok batteri
på mobilen, og lastet opp bildene i Dropbox med det samme innsamlingen var ferdig.
Dette sikret at bildene ikke ble slettet eller kom på avveie.
5.1.3 Analyse av produkter
Analysen av produktene har foregått nøye. Både analysen av produkter og
utregningene har foregått to ganger, eller tre. Der det var overensstemmelse ved sjekk
nummer to var det ok, men dersom det ikke var det ble produktet sjekket en tredje
gang. Dette sikrer at resultatet stemmer med utgangspunkt i produktene som har blitt
vurdert.
5.2 Resultatdiskusjon
I denne delen av oppgaven følger en diskusjon og sammenligning av funnene fra
tidligere merkeundersøkelser.
5.2.1 Årsak til feilmerking?
Matprodusentene følger stort sett de nye reglene for matmerking, men fremdeles er
det 28,5 prosent av produktene som er merket feil. En av årsakene til at noen av
produktene er merket feil kan være at produsentene ennå ikke har brukt opp gamle
emballasjer som har blitt produsert før 2014, jmf. uformell diskusjon i Forbrukerrådet.
Ifølge Matinformasjonsforordningen har matprodusentene lov å bruke opp og selge
produkter med gamle emballasjer før de tar i bruk nye emballasjer med korrekt
merking (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EU-forordning 1169/2011)). For å gi
matprodusentene tid til å endre emballasje ble de nye merkereglene gjort kjent
allerede to år før de trådte i kraft (Matinformasjonsforordningen, 2011 (EUforordning 1169/2011)). Derfor finner jeg det utilfredsstillende av matprodusentene å
ikke ha klart å merke alle mat- od drikkevarene korrekt i henhold til de nye reglene.
Størst andel feil fant en i matvaregruppen Kaker, kjeks og snacks tilsvarende 53,6
prosent. Dette skyldes antageligvis at produktene i denne kategorien har lang
holdbarhetsdato, og derfor skiftes ikke emballasjen ut like fort som f. eks. for
kategorien Melkeprodukter, se. 3.1 Materiale. Brød- og kornprodukter er den
kategorien med flest feil etter Kaker, kjeks og Snacks. Her er det også en rekke
28
produkter med lang holdbarhetsdato som knekkebrød og frokostblandinger. Når det
gjelder Kjøtt- og fiskeprodukter, Pålegg og Ferdigmat har disse kategoriene stort sett
produkter med relativt kort holdbarhet. Dette er antageligvis grunnen til at disse kom
bedre ut i undersøkelsen enn Kaker, kjeks og snacks og Brød- og kornprodukter.
Kategoriene som er nevnt ovenfor kan vanskelig sammenlignes med tidligere
undersøkelser da de hovedsakelig fokuserte på andre forhold. Dette er fordi forholdet
mellom ferskvarer og varer med lengre holdbarhet var interessant å sjekke i denne
undersøkelsen på grunn av de nye merkereglene.
5.2.2 Sammenligning av resultater med tidligere års tilsyn
Tabell 11
En sammenligning av resultater fra merkeundersøkelser gjennomført i perioden 20132015.
Undersøkelse
Antall
Antall
Antall
produkter
merknader
merknader i
prosent
Mattilsynet, 2013,
194
94
48,5
495
270
54,5
478
37
7,7
200
57
28,5
Villedende merkingKampanje 2013
Mattilsynet, 2014,
Merkesjekken 2014Mattilsynet ser på
hverdagsmaten
Mattilsynet, 2015,
Gode resultater etter
Merkesjekken 2014
Merkesjekk, 2015,
Bacheloroppgave
Tabell 11 er en oppstilling av de tre siste årenes merkeundersøkelser for å tydeliggjøre
utviklingen av feilmerking i det norske markedet. Resultatene fra tidligere års tilsyn
29
(se 2.4 Tidligere års merkeundersøkelser s. 9) er ikke direkte sammenlignbare på
grunn av forskjellige vurderingskriterier samt ulikt antall varer i de ulike
undersøkelsene. Allikevel antyder tallene i Tabell 11 noe om utviklingen i
feilmerking. Undersøkelsene fra 2013-2014 viste at ca. halvparten av produktene i
undersøkelsene var merket feil. Disse undersøkelsene tok for seg ulike kriterier.
Sammenlignes disse tallene med undersøkelser fra 2015 kan det tyde på at
matprodusentene har blitt langt bedre til å merke maten korrekt i forhold til
regelverket. Merkesjekkene av Mattilsynet 2014 og 2015 viste en markant forbedring
i antall merknader. Disse to undersøkelsene er de eneste som er direkte
sammenlignbare fordi de tok for seg de samme mat- og drikkevarene. Sammenlignes
alle resultatene presentert i Tabell 11, kan det tyde på at merking av matvarer stadig
blir bedre i forhold til gjeldende regelverk.
30
6. Konklusjon
Følgende problemstilling ble belyst i bacheloroppgaven:
I hvilken grad følger matprodusentene de nye reglene for merking av mat- og
drikkevarer som trådte i kraft 13. desember 2014 på følgende områder:
1.)
Salt
2.)
Allergener
3.)
Vegetabilsk fett
4.)
Næringsdeklarasjon
-
Hvordan fordeler merknadene/ feilene seg mellom de ulike kategoriene.
-
Hvordan fordeler merknadene/ feilene seg mellom de ulike sjekkpunktene.
-
Hvordan fordeler merknadene/ feilene seg innad i kategoriene.
Matprodusentene følger stort sett det nye regelverket for matmerking, men det er
fortsatt rom for forbedring. Av totalt 200 produkter ble det funnet feil ved 57 av dem.
Dette utgjorde 28,5 prosent. Kategorien med flest antall merknader var Kaker, kjeks
og snacks med 53,6 prosent feil. Deretter kom Brød- og kornprodukter, etterfulgt av
Ferdigmat, Kjøtt- og fiskeprodukter, Pålegg, Melkeprodukter og til slutt Annet. Blant
sjekkpunktene ble det funnet flest merknader for næringsdeklarasjon med totalt 26,2
prosent feil. Deretter kom merknader i forhold til allergener, salt og til slutt
vegetabilsk fett. Den prosentvise fordelingen av merknader/ feil for sjekkpunktene
varierer innad i hver kategori.
Forhåpentligvis skyldes manglene kun at matprodusentene ennå har gamle
emballasjer tilpasset merkereglene som gjaldt før 13. desember 2014. En ny
undersøkelse på dette feltet vil bekrefte om dette er tilfellet, eller om matprodusentene
trenger mer veiledning for kunne følge de nye merkereglene.
31
Referanseliste
Allergiviten. (2010). Allergi øker. Hvorfor?. Hentet 13.mai 2015 fra
http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1460&ID=3151
Dagligvarehandelen. (2015). Dagligvarehandelen 2015. Hentet 22. mai. 2015 fra
http://www.dagligvarehandelen.no/files/2015/03/Fasiten2015.pdf
Folkehelseinstituttet. (2014). Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i
Norge (Veileder ISBN: 978-8082-636-7). Hentet 26. Mars 2015 fra
http://www.fhi.no/dokumenter/4313e1cf39.pdf
Forbrukerrådet. (2012). Vet vi hva vi spiser?. Hentet 16. april 2015 fra
http://www.forbrukerradet.no/_attachment/1133792/binary/9145
Forbrukerrådet. (2014). Slurver med julematmerking. Hentet 17. april 2015 fra
http://www.forbrukerradet.no/forside/presse/pressemeldinger/slurver-medjulemat-merkingen
Grønneberg, T., Hannisdal, M., Pedersen, B. & Ringnes, V. (2007). Kjemien
stemmer. Kjemi 1. Oslo: Cappelen Damm AS
Helsedirektoratet. (2014a). Tiltaksplan salt 2014-18, Reduksjon av saltinntak i
befolkningen (Veileder IS-2193). Oslo. Hentet 26. mars 2015 fra
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/321/Tiltaksplansalt-2014-18-reduksjon-av-saltinntaket-i-befolkningen-IS-2193.pdf
Helsedirektoratet. (2014b). Fett. Hentet 26. mars 2015
http://helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/energi-ogneringsstoff/fett/Sider/default.aspx
Helse og omsorgsdepartementet. (2013). NCD-strategi. Hentet 16. april 2015 fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e
7800891f/ncd_strategi_060913.pdf
32
Hillestad, E. M. (2008). EUs strategi for merking av matvarer [Oslo]: Agrianalyse.
Hentet 13. mai 2015 fra
http://agrianalyse.no/file=1259
Matloven. (2003). Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).
Hentet 29. mars 2015 fra
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-12-19-124#KAPITTEL_3
Matinformasjonsforordningen (2011). EUROPAPARLAMENTETS- OG
RÅDSFORORDNINGEN (EU) nr.1169/2011 av 25. oktober 2011.
Hentet 29. mars 2015 fra
http://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/regelverksutvikling/aktive_pro
sesser/matinformasjonsforordningen_norsk_oversettelse.13691/binary/
Matinformasjonsforordningen,%20norsk%20oversettelse
Mattilsynet. (2013). Villedende merking- Kampanje 2013. Hentet 15. mai 2015 fra
http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/merking_av_mat/generelle_krav_til_
merking_av_mat/rapport__villedende_merking_2013.9489/binary/Rapport%2
0-%20Villedende%20merking%202013
Mattilsynet. (2015). Gode resultater etter Merkesjekken 2014. Hentet 04. mai 2015
fra
http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/merking_av_mat/generelle_kra
v_til_merking_av_mat/gode_resultater_etter_merkesjekken_2014.1888
4?utm_campaign=Nyhetsbrev&utm_medium=Epost&utm_source=Matti
lsynet&utm_term=Gode_resultater_etter_Merkesjekken_2014&utm_co
ntent=Vann%2C_Merking_av_mat
Mattilsynet. (2014a). Merkesjekken 2014- Mattilsynet ser på hverdagsmaten.
Hentet 07. april 2015 fra
http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/merking_av_mat/generelle_kra
v_til_merking_av_mat/merkesjekken_2014__mattilsynet_ser_paa_hver
dagsmaten.13360
33
Mattilsynet. (2014b). Merkesjekken 2014- Mattilsynet ser på hverdagsmaten.
Hentet 16. april 2015 fra
http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/merking_av_mat/generelle_kra
v_til_merking_av_mat/rapport_merkesjekken_2014.16826/binary/Rapp
ort:%20Merkesjekken%202014
Mattilsynet. (2014c). Slik blir den nye matmerkingen. Hentet 29. mars 2015 fra
http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/merking_av_mat/generelle_kra
v_til_merking_av_mat/printbar_pdf_med_illustrasjon_slik_blir_den_nye
_matmerkingen.13839/binary/Printbar%20pdf%20med%20illustrasjon_
Slik%20blir%20den%20nye%20matmerkingen
Mattilsynet. (2014d). Matmerking. Allergener- ikke ferdigpakket mat. Hentet 17. april
2015 fra
http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/merking_av_mat/generelle_kra
v_til_merking_av_mat/matmerking_allergener__ikke_ferdigpakket_mat.
16637/binary/Matmerking%20Allergener%20%20ikke%20ferdigpakket
%20mat
Mattilsynet. (2014e). Veiledning om matinformasjonsordningens krav om
næringsdeklarasjon og tilegne spørsmål. Hentet 29. mars 2015 fra
http://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veileder
e/veiledning_om_matinformasjonsforordningens_krav_til_naeringsdekl
arasjon_og_tilgrensende_sporsmaal.14127/binary/Veiledning%20om%
20Matinformasjonsforordningens%20krav%20til%20N%C3%A6ringsde
klarasjon%20og%20tilgrensende%20sp%C3%B8rsm%C3%A5l
NHI. (2015). Matvareintoleranse og matallergi. Hentet 13. mai 2015 fra
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/matvareintoleranse-ogmatvareallergi-2255.html?page=2
Norden. (2012). Nordic Nutrition Recommendation: Integrating nutrition and
physicalactivity. Hentet 29. mars 2015 fra
34
https://www.norden.org/en/theme/tidligere-temaer/themes-2014/nordicnutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012
Pedersen, J. I., Müller, H., Hjartåker, A., Anderssen, S. A. (2009).
Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal Akademisk
Regjeringen. (2005). Matmerking i Europa revideres. Hentet 16. mai 2015 fra
https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/matmerking_i_europa_revideres/id2592
80/
Statistisk sentralbyrå. (2013). Dødsårsaker, 2012. Hentet 26. mars 2015 fra
http://www.ssb.no/helse/statistikker/dodsarsak/aar
St.meld. nr. 34 (2012-2013). (2013). Folkehelsemeldingen: 2012-2013. Hentet 29.
mars 2015 fra
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-3420122013/id723818/?docId=STM201220130034000DDDEPIS&ch=1& q=
WHO. (2015). Noncommunicable diseases. Hentet 26. mars 2015 fra
http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs355/en/
35
Oversikt over vedlegg
Vedlegg 1
Tabell 1 Melkeprodukter
Tabell 2 Kjøtt- og fiskeprodukter
Tabell 3 Pålegg
Tabell 4 Brød- og kornprodukter
Tabell 5 Kaker, kjeks og snacks
Tabell 6 Ferdigmat
Tabell 7 Annet
36
37
Vedlegg 1
Tabell 1
Melkeprodukter, 30 produkter
Produkt
Produsent
Sprett yoghurt
Tine AS
Go morgen, Zero,
Tine AS
Bringebæryoghurt
med müslikrønsj
Norzola
Tine AS
Mager cottage cheese Tine AS
Lett creme fraiche
Tine AS
Iskaffe, Kaffelatte,
Tine AS
Zero
Næringsdeklarasjon
ok
ok
Salt
ok
ok
Allergener
ok
ok
Vegetabilsk fett
ok
ok
ok
ok
Oppgitt, men feil
rekkefølge og
ufullstendig
ok
ok
ok
ok
Står oppført som natrium
ok
ok
ok
ok
-
ok
ok
-
ok
ok
nei
-
ok
-
Skokomelk
Tine AS
Jarlsberg
Biola naturell
Edamer
Tine AS
Tine AS
Tine AS
ok
ok
Oppgitt, men feil
rekkefølge og
ufullstendig
Dobbel 0% proteinrik
fruktyoghurt, sitron
Yoplait,
General
Mills
Yoplait,
General
Mills
Yoplait,
General
ok
ok
ok
Salt står oppført i
ingredienslisten, men mengde
er ikke oppgitt i
næringsdeklarasjonen
ok
ok
ok
ok
-
ok
ok
ok
-
Dobble 0%, vanilje
Dobble 0%,
Fruktyoghurt med
I
müsli, Jordbær
Safari med Müsli
Classic chocolate milk
Fersk sjokolademelk
Skyr, Fersken og
bringebær
Melkesjokolade,
yoghurt med
vaniljesmak
Skyr, Ananas og
mango
Gresk yoghurt
Kryddersmør med
finhakket paprika
Dansk gräddost
Guldbrie
Mat, et alternativ til
matfløte
Grand dessert cacao
Rambol valnøtt
Babybel
Mills
Yoplait,
General
Mills
Cocio, Arla
Foods
Q-meieriene
AS
Q-meieriene
AS
Q-meieriene
AS
Q-meieriene
AS
Synnøve
Finden As
Synnøve
Finden AS
Arla Foods
AS
Høng, Arla
Foods AS
Vita
hjertego,
Mills DA
Ehrmann
Ica Norge
As
Bel Nordic
As
ok
ok
ok
-
ok
ok
ok
-
ok
ok
ok
-
ok
ok
ok
-
ok
ok
ok
-
ok
ok
ok
-
ok
ok
ok
ok
Oppgitt, men feil
rekkefølge og
ufullstendig
ok
ok
nei
-
ok
ok
-
ok
ok
ok
-
ok
ok
ok
ok
ok
-
ok
-
ok
ok
-
ok
ok
Ingen
ingrediensliste.
Ingen
ingrediensliste.
II
Brelett
Authentic Feta
Mozzarella og regato
Fjordland
Kolios
Apetina,
Arla Foods
ok
ok
-
ok
ok
-
Står fast ost F45*
ok
ok
ok
Står fast ost F45*
ok
-
III
Tabell 2
Kjøtt- og fiskeprodukter, 35 produkter
Produkt
Produsent
Spekeskinke, røkt
med bøk uten ben
Ostegrill, saftig pølse
med ost
Svenske kjøttboller
Go middag,
Karbonadedeig
Beef burger
Lammeboller med
hvitløk og timian
Lungemos
Og middag,
Hamburger
Grillede og marinerte
kyllingvinger
Kjøttkaker
Wienerpølser
Grillede og marinerte
kyllingovervinger
Karbonader
Næringsdeklarasjon
Salt
Allergener
Gilde, Nortura
AS
Gilde, Nortura
AS
Gilde, Nortura
AS
Gilde, Nortura
As
Gilde, Nortura
AS
Gilde, Nortura
AS
ok
ok
-
Vegetabilsk
fett
-
ok
ok
ok
-
ok
-
-
-
ok
ok
-
-
ok
ok
-
-
Oppgitt, men feil
rekkefølge og
ufullstendig
nei
-
Gilde, Nortura
As
Gilde, Nortura
AS
Smart 365, ICA
Norge As
Smart 365, Ica
Norge AS
Smart 365, Ica
Norge AS
Smart 365, Ica
Norge AS
Matmesteren,
Ica Norge AS
ok
Salt står oppført i
ingredienslisten, men mengde er
ikke oppgitt i
næringsdeklarasjonen
ok
ok
-
ok
ok
-
-
ok
ok
-
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
-
-
Oppgitt, men feil
rekkefølge
Står oppført som natrium
-
IV
Fiskekaker
Grillpølser
Ferdigstekte
karbonader
Grillpølser
Morrpølse
Karbonadekaker
Fiskekaker, Hvitløk
og purre
Storfe etrecote,
marinert skiver
Svin ytrefilet BIT
Indrefilet av storfe
Bog skinke
Fiskeboller
Grov fiskeburger
med ørret og kveite
Fiskeburger med
Matmesteren,
Ica Norge AS
Best pris, Rema
1000
Best pris, Rema
1000
Finsbråten As
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
-
-
Oppgitt, men feil
rekkefølge og
ufullstendig
Salt står oppført i
ingredienslisten, men mengde er
ikke oppgitt i
næringsdeklarasjonen
ok
nei
-
-
-
ok
-
-
ok
ok
ok
First price,
ok
UNIL AS
First price,
ok
UNIL AS
Lofotprodukt AS ok
Meny
-
-
-
nei
Meny
Meny
-
-
-
Terina, Nortura
As
Bjelland AS
Lofoten
ok
Oppgitt, men feil
rekkefølge og
ufullstendig
Oppgitt, men feil
rekkefølge
ok
ok
Står natrium
Nei
-
ok
ok
-
Coop
ok
ok
ok
Produktet er merket
med:
”Allergener: Fisk,
melk, sennep og
selleri”, men dette er
ikke fremhevet.
ok
ok
V
steinbit
Grillet vingemiks av
kylling
Medisterkaker
Coop
ok
ok
-
-
Grilstad AS
Oppgitt, men feil
rekkefølge og
ufullstendig
nei
-
Chili og paprika,
spekepølse
Jan og Gisles
Oppgitt, men feil
rekkefølge og mangelfull
-
-
Mørpølse
Nordfjord kjøtt
AS
Peppes pizza,
Synnøve Finden
AS
X-tra, Coop
Aketun fisk
Jippi, UNIL AS
Oppgitt, men feil
rekkefølge
Oppgitt, men feil
rekkefølge og mangelfull
Salt står oppført i
ingredienslisten, men mengde er
ikke oppgitt i
næringsdeklarasjonen
Salt står oppført i
ingredienslisten, men mengde er
ikke oppgitt i
næringsdeklarasjonen
ok
-
-
ok
-
-
ok
ok
ok
-
ok
-
Pepperoni
Fiskepudding
Ørret, kaldrøkt
Kjøttboller
ok
ok
VI
Tabell 3
Pålegg, 27 produkter
Produkt
Produsent
Næringsdeklarasjon
Salt
Lerums uten tilsatt
sukker
Bringebær, ekte
syltetøy
Servelat
Familieskinke
Ekte ovnsbakt
leverpostei, pepper
Lerum AS
ok
ok
Allergener Vegetabilsk
fett
-
Nora, Orkla Foods
AS
Gilde, Nortura AS
Gilde, Nortura AS
Gilde, Nortura AS
Oppgitt, men feil
rekkefølge og ufullstendig
ok
ok
Oppgitt, men feil
rekkefølge og ufullstendig
-
-
-
nei
-
Baconost
Pepperskinke,
Kavli AS
Smart 365, Ica Norge
As
Smart 365, Ica Norge
As
Synnøve Finden As
ok
ok
ok
ok
Salt står oppført i ingredienslisten,
men mengde er ikke oppgitt i
næringsdeklarasjonen
ok
ok
ok
-
-
ok
ok
ok
-
Oppgitt, men feil
rekkefølge og ufullstendig
ok
-
nei
-
ok
ok
-
Oppgitt, men feil
rekkefølge og ufullstendig
ok
-
nei
-
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
-
ok
ok
ok
ok
Fersk leverpostei
Prim orginal
Mild brunost
Prim lettere
Rekesalat
Rekesalat
Ekte remulade
Ovnsbakt, ekstra
saftig og god
leverpostei
Nugatti crisp
Synnøve Synnøve
Finden As
Tine AS
Denja, Orkla Foods
AS
Delikat, Mills
Mills
Mills
Stabburet, Orkla
VII
Litt grovere fersk
leverpostei
Kryddersalami
Ovnsbakt leverpostei
Serrano
Nutella
Økologisk
peanøttsmør, grovt
med salt
Plommesyltetøy
Multesyltetøy
Helgeroa salami
Jubel salami
Salami, dansk type
Foods AS
Stabburet, Orkla
Foods AS
Spis, Grilstad AS
ok
ok
ok
ok
Oppgitt, men feil
rekkefølge og ufullstendig
nei
-
ok
ok
Vita hjertego, Mills
DA
Taga Foods AS
Ferrero Scandinavia
AB
Helios, Alma Norge
AS
ok
Salt står oppført i ingredienslisten,
men mengde er ikke oppgitt i
næringsdeklarasjonen
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
-
Hervik, Rogaland
konservafabrikk AS
Matmesteren, Ica
Norge As
Bjerke spekemat og
Deilikatesse AS
Grilstad AS
First price, UNIL AS
Oppgitt, men feil
rekkefølge
ok
-
-
-
ok
-
-
Oppgitt, men feil
rekkefølge og mangelfull
ok
ok
ok
-
-
ok
ok
-
-
VIII
Tabell 4
Brød- og kornprodukter, 36 produkter
Produkt
Produsent
Næringsdeklarasjon
Salt
Allergener
Frisco hamburgerbrød Hatting,
Läntmannen
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig
nei
Spesial loff
Meny
nei
-
Polarbrød havre
trippel
Mettende og god
havre, et smakfult
brød hver dag
Polarbrød
Findal & Krogh
AS
Findal & Krogh
AS
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig. Flere av
næringsstoffer er oppført i mengde
0 g, noe som er usannsynlig sett i
sammenheng med ingredienslisten
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig
ok
Salt står oppført i
ingredienslisten, men
mengde er ikke oppgitt i
næringsdeklarasjonen
Salt står oppført i
ingredienslisten, men i
næringsdeklarasjonen står
det: Natrium 0 g
Vegetabilsk
fett
ok
Står oppført som natrium
nei
ok
ok
ok
ok
-
nei
-
Special K, red berries
(frokostblanding)
Runde 7-korn brød
Tigerbrøl fra
Dyreparken (brød)
Pølsebrød
Hooney bees
4 store
hamburgerbrød
Rugbrød med
solsikkekjerner
Grove baguetter
Kellogg
Company
Coop
Coop
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig
Oppgitt, men feil rekkefølge
ok
nei
-
ok
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig
ok
ok
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig
ok
ok
Står oppført som natrium
ok
nei
ok
ok
ok
ok
Står oppført som natrium
ok
ok
nei
ok
ok
ok
ok
ok
-
ok
Står natrium
ok
-
Gold Corn
Coop
Coop
Matmesteren, Ica
Norge As
Matmesteren, Ica
Norge As
Matmesteren, Ica
IX
Lion Cereals
Fire kornslag
knekkebrød
Saftig proteinbrød
Surdeigsbrød
Proteinbrød
Baguetter, grove
halvstekte
Helsprøtt
knekkebrød, Havre
Havre crunchy
granola
Havregrøt, blåbær
Norge As
Nestlè Norge
Leksands
knäckebröd AB
Norgesbakeriene
Holding AS
Regal,
Läntmannen
Mestemacher
Eldorado, UNIL
AS
Sigdals bakeri
Loff gammeldags
AXA,
Lântmannen
AXA,
Läntmannen
Ultra
Dansk rugbrød
Ultra
Grovbrød
Bakehuset,
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
-
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
-
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig
Oppgitt, men feil rekkefølge
Står oppført som natrium
nei
-
ok
ok
ok
ok
ok
ok
-
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig. Flere av
næringsstoffer er oppført i mengde
0 g, noe som er usannsynlig sett i
sammenheng med ingredienslisten
Næringstabellen er oppgitt, men det
står at mengden av hvert enkelt
næringsstoff er 0 g
Salt står oppført i
ingredienslisten, men i
næringsdeklarasjonen står
det: Natrium 0 g
ok
ok
ok
Står kun:
Allergener:
gluten, soya,
men dette er
ikke uthevet
Står kun:
Allergener:
Gluten, men
dette er ikke
uthevet
ok
Salt står oppført i
ingredienslisten, men i
næringsdeklarasjonen står
det: Natrium 0 g
-
ok
X
100% grovt. Sunnhet
til folket
Ingers fiberbrød
Pumpin seeds and
oats, wholegrain rye
cripsbread
Kanel, sprött
knäckebröd med
härlig smak av känel
I <3 eco, ekologiska
riskakor
I <3 eco, ekologisk
müsli naturell
5 wholegrains, thin
crispbread
Flerkornsblanding,
jordbær og rosin
Crispy tasty crunchy
cheese flavour
Speltlomper
Alpebrød
Norgesgruppen
Bakehuset,
Norgesgruppen
Bakehuset,
Norgesgruppen
Ryvita
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
-
Wasa, Wasabröd
AB
ok
ok
ok
ok
Ica Norge AS
ok
ok
-
-
Ica Norge AS
ok
ok
ok
-
Finn crisp,
VAASAN Group
Vita hjertego,
Mills DA
Snack a Jacks;
PepsiCo UK
Buer
Jacobs utvalgte,
UNIL AS
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig
ok
Står natrium
nei
-
ok
ok
-
ok
ok
ok
ok
Oppgitt, men feil rekkefølge
Oppgitt, men feil rekkefølge
ok
ok
nei
nei
-
XI
Tabell 5
Kaker, kjeks og snacks, 28 produkter
Produkt
Produsent
Cafè bakeriet,
Sjokoladeterapi
(kjeks)
Freia
Dronningsjokolade
Sørlandschips,
himalaya salt
Jordbær roulade
Næringsdeklarasjon
Salt
Allergener
Saetre, Orkla
Foods AS
ok
ok
ok
Vegetabilsk
fett
ok
Freia
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig
ok
Står oppført som natrium
ok
nei
ok
-
ok
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig
Salt står oppført i
ingredienslisten, men
mengde er ikke oppgitt i
næringsdeklarasjonen
ok
ok
nei
nei
ok
ok
ok
ok
Sørlandschips
AS
Dan cake AS
Lefserull
Crisp`s søpersprø
bølgechips
Baxt As
Kims, Orkla
Confectionery &
Snacks Norge
Superchips
Maarud
Peanøtter & cachew & Maarud
chili nøtter
Havre cookies
Bakeverket AS
ok
ok
ok
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig
Oppgitt, men feil rekkefølge
ok
Står oppført som natrium
ok
ok
ok
ok
ok
ok
Sjokolade, formkake
Sitronbiskvi
ok
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig. Flere av
næringsstoffer er oppført i
ok
Salt står oppført i
ingredienslisten, men i
næringsdeklarasjonen står
Noen allergener
er merket.
Havregryn er
blant annet ikke
fremhevet som et
allergen.
ok
Står kun:
Allergener: egg,
melk, nøtter,
Bakeverket AS
Ultra
ok
nei
XII
mengde 0 g, noe som er
usannsynlig sett i sammenheng
med ingredienslisten
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig. Flere av
næringsstoffer er oppført i
mengde 0 g, noe som er
usannsynlig sett i sammenheng
med ingredienslisten
Oppgitt, feil rekkefølge og
ufullstendig. Flere av
næringsstoffer er oppført i
mengde 0 g, noe som er
usannsynlig sett i sammenheng
med ingredienslisten
Oppgitt, feil rekkefølge og
ufullstendig. Flere av
næringsstoffer er oppført i
mengde 0 g, noe som er
usannsynlig sett i sammenheng
med ingredienslisten
ok
Berlinerbolle
m/vanilje
Ultra
Gulrotkake
Meny
Brownie BIT
Meny
Ballerina blåbærlykke
Saetre, Orkla
Foods AS
Saetre, Orkla
ok
Foods AS
Matmesteren, Ica ok
Norge AS
Freia
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig
Tine AS
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig
Den lille
ok
Bixit
Fruktcocktail
Sjokoladepudding,
Smil
Piano jordbærgele
Påskenøtter, en
det: Natrium 0 g
soya, men dette er
ikke uthevet
Salt står oppført i
ingredienslisten, men i
næringsdeklarasjonen står
det: Natrium 0 g
Står kun:
Allergener: egg,
gluten, melk, men
dette er ikke
uthevet
nei
Salt står oppført i
ingredienslisten, men i
næringsdeklarasjonen står
det: Natrium 0 g
nei
nei
Salt står oppført i
ingredienslisten, men i
næringsdeklarasjonen står
det: Natrium 0 g
nei
nei
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
-
-
Står natrium
ok
-
-
-
-
ok
ok
ok
XIII
himmelsk blanding av
sprø og gode nøtter
Raosted peanuts
Cheez cruncherz
nøttefabrikken
Le snack
Kims, Orkla
Confectionery &
Snacks Norge
Smart 365, Ica
Norge AS
Kims, Orkla
Confectionery &
Snacks Norge
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
-
ok
ok
ok
ok
Marsipan med
Mokkatrøffel
Sv.Michelsen
-
-
Sjokoladekake med
sjokoladeglasur
Langpanne
sjokoladekake
Muffins mix
Regal,
Läntmannen
Regal,
Läntmannen
Regal,
Läntmannen
Oppgitt, men i feil rekkefølge og
mangelfull
ok
Står oppført som natrium
Står kun:
Allergener: Melk,
men dette er ikke
uthevet
Noen allergener
er merket. Fløte
er blant annet
ikke fremhevet
som et allergen.
nei
ok
ok
nei
Oppgitt, men feil rekkefølge og
ufullstendig
Står oppført som natrium
nei
-
Snacks med paprika
Snack chips
nei
ok
XIV
Tabell 6
Ferdigretter, 18 produkter
Produkt
Pastasalat håndpillede ereker
og aioli
Tandoori Kyllinggryte
Carbonara
Pizza pepperoni
Reinsdyrkarbonader i
fløtesaus med potetmos og
tyttebærsyltetøy
Club sandwich med kylling
og bacon
Produsent
Næringsdeklarasjon
Salt
Utrehaven AS
Oppgitt, men feil
rekkefølge
ok
ok
Allergener Vegetabilsk
fett
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
Oppgitt, men feil
Salt står oppført i ingredienslisten,
rekkefølge og ufullstendig men mengde er ikke oppgitt i
næringsdeklarasjonen
ok
ok
nei
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
-
Oppgitt, men feil
Salt står oppført i ingredienslisten,
rekkefølge og ufullstendig men mengde er ikke oppgitt i
næringsdeklarasjonen
Oppgitt, men feil
Salt står oppført i ingredienslisten,
rekkefølge og mangelfull men mengde er ikke oppgitt i
næringsdeklarasjonen
ok
ok
nei
ok
nei
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
Oppgitt, men feil
Salt står oppført i ingredienslisten,
-
ok
Toro, Orkla
Foods AS
Toro, Orkla
Foods AS
Fersk og ferdig,
UNIL AS
Fersk og ferdig,
UNIL AS
Fersk pizza, skinke og
mozzarellakuler
Mett og Og,
Bama Gruppen
AS
First price, UNIL
AS
First price, UNIL
AS
Pizza La Vita, Fersk pizza.
Steinovnsbakt m/skinke
Stabburet, Orkla
Foods AS
Big one, Double pepperoni
Stabburet, Orkla
Foods As
Stabburet, Orkla
Foods AS
Mere suppe,
Risgrøt, serveringsklar
Grandiosa, Biff og løk
Gulrøtter og chilli
XV
Mere Mat AS
Fiskesuppe med fiskeboller
og ferske grønnsaker
Havregrøt
Biff stoganoff med ris
Lammefrikassè med poteter
Pannekaker
Italian, Minestrone soup,
with pasta and italian herb
Lofoten
Fjordland AS
Fjordland AS
Fjordland AS
Åmli,
Kakemesteren
AS
Knorr, Unilever
rekkefølge og ufullstendig men mengde er ikke oppgitt i
næringsdeklarasjonen
ok
ok
ok
-
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
nei
ok
ok
ok
ok
ok
ok
XVI
Tabell 7
Annet, 26 produkter
Produkt
Revet topping
Majones
Kjøttfyll Tortellini
Potetsalat
Revet topping, økonomipakken
Tapas san sebastian
Topping til matlaging
Orginal wrap tortilla
Noisy, Spring, pære, eple, jordbær og
rabarbara
Den orginale appelsinjuicen
Presset Pink Lady
Tomatsild
Hvitvinssaus
Revet
Pizzasaus, chicago style
Potetsalat
Ekte Majones
Tomatketchup
Grov sennep
Sennep
Tørkede aprikoser
Hjemmelaget eplegele
Chrunchos salsa
Naturig sveske
Cranberry
Produsent
Næringsdeklarasjon
Smart 365, Ica Norge AS
Smart 365, Ica Norge AS
Fjordland AS
Matmesteren, Ica Norge AS
First price, UNIL AS
Ridderheims AS
X-tra, Coop
Santa Maria Norge AS
Tine AS
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
Salt Allergener Vegetabilsk
fett
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
-
Sunniva, Tine AS
Sunniva, Tine AS
Matmersteren, Ica Norge AS
Lofoten
Synnøve Finden AS
Synnøve Finden AS
Delikat, Mills
Mills
Idun, Orkla Foods AS
Idun, Orkla Foods AS
Bergbys
Lille ekorn
Nora, Orkla Foods AS
Kims, Orkla Confectionery &
Snacks Norge
Rynkeby, Arla Foods AS
The berry company
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
-
ok
ok
ok
ok
-
ok
Oppgitt, men feil
ok
ok
-
XVII
Kaviar
Matmesteren, Ica Norge AS
rekkefølge
ok
ok
ok
ok
XVIII
XIX