Salinitet og sykdom
med fokus på AGD
AOS, Sandstad
29.01.2015
David Persson
Veterinær
FoMAS – Fiskehelse og Miljø AS
FoMAS
-
Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet
• 4 kontorer i regionen
• 10 ansatte, 8 veterinærer og fiskehelsebiologer
VANN OG SALTBALANSE
•
•
•
0,9%
Ferskvann
Sjøvann
Fisk
0,05% salt
3,5% salt
0,9% salt
• Likevekten er skjør og fisken må kontinuerlig arbeide for å
opprettholde 0,9% salt i legemet
Variasjon i salinitet, kyst og fjord
Hva påvirker saliniteten i fjorden?
• Geografi
• Ferskvann
• Vind
• Strøm/tidevann
• Årstid?
• Temperatur?
Wollast, R. and J.C. Duinker, 1982. General methodology and
sampling strategy for studies on behaviour of chemicals in estuaries.
Thalassis Jugoslavia 18: 471-491. (AAR Figure 3.18)
Hva betyr det for fisken?
Sykdommer i tilknytting til variasjon i salinitet
AGD
Lus
HSS
Salinitet
• Lav salinitet nære ferskvannskilder
• Synkende salinitet innover fjordene
• Mer stabil langs kysten som vender direkte mot sjøen
• Kan variere mye på korte avstander
• Veldig lokalt!
• Fordelaktig å måle salinitet på lokalitetsnivå
AGD
Diagnostikk
• Gjellescore
• Direkte utstryk
• PCR
• Histologi
Gjellescore
Utfordringer med gjellescore
• Alle scoringsystemer er en subjektiv vurdering
• Gjellescore er areal-betinget
• Gjør ingen forskjell på akutt og kronisk skade
• Affisert areal reduseres ikke ved behandling
• Andre faktorer gir hvite felt/lesjoner
• Smittsomme agens (PGI/EtC m.fl)
• Alger/maneter
• Øvrig mekanisk skade
• På oppdrag fra kunde  Todelt gjellescore
• Total gjellescore
• Aktiv gjellescore
Gjellescoring – todelt score
Aktiv gjellescore: 3
Total gjellescore: 3
Aktiv gjellescore: 0
Total gjellescore: 4
Direkte utstryk
• Kjapp og billig undersøkelse
• Kvalitativ & «Kvantitativ»
• Svar på merdkanten
• Gjennomføres av fiskehelsepersonell
• Må bekreftes med andre undersøkelser!
PCR
• Svært følsom metode
• Mest brukt til screening og bekrefte tilstedeværelsen av amøber.
• Ta ut prøver regelmessig (2-4 ganger/måned)
• Varierer mye mellom individ og snittsted.
• Prøvesvar etter 2-6 dager
• Gir et begrenset innblikk i sykdomsbildet
• Bør ikke vektlegges for mye ved avgjørelse av behandlingstidspunkt.
Histologi
• Fundament for diagnose
• Mindre følsom enn PCR for påvisning av amøber
• Avdekker andre gjellelidelser
• 8/14 undersøkte anlegg med både AGD og epiteliocystis
i 2013.
Foto: Bridle et al 2006. Gjelleforandringer under AGD-smitte
Risikofaktorer for AGD
fra data samlet inn høsten 2013
Risikofaktorer
• Temperatur
• Salinitet
• Oksygen
• Generasjon, fiskestørrelse
• Andre behandlinger og sykdommer
Temperatur
• Temperatur målt på 3-5 meter
• Ingen positive anlegg (PCR) i mars 2014 (lav sjøtemperatur).
• Første anlegg med positiv PCR kom ved 15,7 grader (uke 36) i 2013.
• Sykdomsutbrudd kan ikke knyttes opp mot en gitt temperatur utfra
det innsamlede materialet.
• Utbrudd av AGD på synkende temperaturer i 2013
• Gjennomsnittet av gjellescore i prosjektet startet å gå ned ved
temperatur på 9 grader.
Gjellescore og temperatur
5
20
4,5
18
Gjennomsnitt av Gjellescore
4
16
3,5
14
3
12
2,5
10
2
8
1,5
6
1
4
0,5
2
0
0
Uke 6 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1
År
2013
2
3
4
5
2014
6
7
8
9
Temperatur
Gjellescore
Gjennomsnitt av Sjøtemp
Salinitet
• Høy salinitet er en risikofaktor
• Salinitet er en sannsynlig faktor som avgrenser hvor langt inn i
fjordene AGD ble påvist.
• Tilsynelatende langsommere sykdomsutvikling (målt med gjellescore)
når saliniteten varierer mellom 25-30 ppm sammenlignet med stabil
salinitet på >28-29 ppm.
Salinitet og gjellescore høsten 2013
«Fjordlokalitet (1 merd)»
33,00
«Kystlokalitet (1 anlegg)»
3,50
Gjennomsnitt av Gjellescore
32,00
3,00
Gjennomsnitt av Salinitet
35,00
3,50
34,00
3,00
33,00
31,00
2,50
30,00
2,00
31,00
30,00
29,00
1,50
28,00
1,00
27,00
2,50
32,00
29,00
2,00
Gjennomsnitt av Gjellescore
1,50
Gjennomsnitt av Salinitet
28,00
1,00
27,00
26,00
0,50
25,00
0,00
40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1
2013
2
3
4
5
2014
6
7
8
9
0,50
26,00
25,00
0,00
40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1
2013
2
3
4
5
2014
6
7
8
9
% oksygen
• Nedgang av oksygen sammenfaller med økning i gjellescore i 4/4
anlegg med V14 fisk der oksygen ble målt.
• Gjellescore høyest når oksygen er som lavest
• Uklart hva/om det har betydning
110,00
3,5
105,00
3
100,00
2,5
95,00
2
90,00
1,5
85,00
1
80,00
0,5
75,00
70,00
0
36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1
Gjellescore
Oksygen
2013
2
3
4
5
2014
6
7
8
9
Gjellescore
Oksygen
Andre behandlinger og sykdom
• Enhver behandling gir stress
og økt risiko for sykdom
• Bruk midler som er effektive
mot både lus og AGD.
Utvikling av AGD i én merd, høsten 2014
Dato (Uke)
Total score
Aktiv Score
2. September (36)
1,1*
0,8*
AGD diagnose i anlegget (*score i anlegget)
12. September (37)
1,6
1,4
Få til moderat med amøber ved undersøkelse i mikroskop
13. September (37)
Kommentar
Behandling med H2O2 i brønnbåt
17. September (38)
2,1
0,9
Ingen til moderat med amøber ved undersøkelse i mikroskop
29. September (40)
2,4
1,8
Rikelig med amøber ved undersøkelse i mikroskop
7. Oktober (41)
Behandling med ferskvann
8. Oktober (41)
3,2
0,8
Ingen amøber ved undersøkelse i mikroskop
16. Oktober (42)
2,8
0,4
Ingen amøber ved undersøkelse i mikroskop
Uke 44
2,0*
Uke 45
Behandling med ferskvann
Ferskvannsbehandling, uke 41
Gjennomsnitt av Ct-verdier (5 fisk)
25
Ct-verdier
20
15
10
5
0
før behandling
1,5 h i behandling
etter behandling
1 dag etter behandling
Behandlingsstrategi
• Grunnlag for beslutning:
•
•
•
•
Diagnose
Utvikling i gjellescore
Omfang av amøber i utstryk
Prognoser for:
• Temperatur
• Salinitet
• Andre behandlingsbehov (LUS)
• Generasjon
Oppsummering
Sammendrag diagnostikk
Kontinuerlig gjellescoring sammen med direkte
mikroskopi utgjør de viktigste diagnostiske verktøy for
å vurdere når du skal behandle mot AGD
• PCR brukes for å screene for AGD og bekrefte tilstedeværelsen av amøben
• Histologi brukes for å bekrefte diagnosen og er viktig for å avdekke andre
agens eller skader på gjellene
Sammendrag AGD
Temperatur og salinitet påvirker forekomsten av amøber i sjøen
Uklar betydning av oksygen for utviklingen av AGD
Økt risiko for utvikling av AGD på vårfisk første år i sjøen
Nedgang i appetitt ved økende skader på gjellene
Bedre appetitt etter behandling
Behandling har effekt på amøben
MEN
Ofte flere agens som gir opphav til gjelleskadene
Kunnskap om miljøparameterer (salinitet, oksygen og temperatur)
avgjørende i vurderingen av behandlingsplan for AGD