Rapport fra arbeidsmøtet AGD - Arena Ocean of Opportunities
AGD Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013 2013 Tittel: AGD - Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013 Geografisk plassering: Dato Rogaland fylke 26. feb. 2013 Rapport nr. Sider: 1/2013 Sider 15 Emnegrupper: Distribusjon: Akvakultur, AGD Åpen Oppdragsgiver: Oppdrettsnæringen i Rogaland Forfatter(e): Kvalitetssikring: Gradering: Morten Bergslien Åpen Eivind Helland Fil/Arkiv: Ocean of Opportunities 2013 Sammendrag Arena Ocean of Opportunities er et en klynge for akvakulturbedrifter på Sør- Vestlandet. Klyngen har som mål å legge til grunn for en dobling av lakseproduksjonen på Sør- Vestlandet innen 2020. Denne rapporten er en del av strategien for å nå målet i Arena Ocean of Opportunities. Blue Planet AS er en nettverksorganisasjon for sjømatnæringen. Selskapet er lokalisert i Måltidets Hus i Rogaland. Visjonen og misjonen til selskapet er ”Connecting aquaculture and seafood competences”, og en av målsettingene er å drive frem interessante prosjektideer skapt av havbruksnæringens egne behov. Vår regions næringspolitiske mål er å bli Norges kraftsenter for det matindustrielle miljøet. Regionen har allerede godt etablerte aktører innenfor hele den integrerte verdikjeden for produksjon av sjømat, og har gode forutsetninger for å ta en ledende rolle i utviklingen av landbasert oppdrett. Oppdrettsnæringen har behov for å øke sin kompetanse rundt problemstillingen AGD (amoebic gill disease). Oppdrettsaktørene, myndigheter og FoU miljøer var samlet til arbeidsmøte den 7. februar 2013 for å diskutere og belyse ulike tiltak for å forebygge og redusere skadene fra en eventuell AGD økning. Elementer som ble tatt opp gjennom konferansen som kan bidra til å forberede oppdrettsnæringen på AGD var blant annet: Kunnskapsheving på AGD Erfaringsutveksling mellom bedrifter Mulige forebyggende tiltak Mulige behandlinger Denne rapporten inngår i Arena Ocean of Opportunities (http://arenaoceanofopportunities.no/) sin strategiske satsning knyttet til å øke oppdrettsnæringens lønnsomhet og bærekraft. 3 nøkkelord 3 key words 1. AGS (amøbegjellesykdom) 1. AGD (amoebic gill disease) 2. Lakseoppdrett 2. Salmon production 3. 3. Korrespondanse: [email protected] Side 2 av 15 Innholdsfortegnelse FORORD ........................................................................................................................................................... 4 1.0 INNLEDNING .............................................................................................................................................. 5 2.0 INNHOLD OG METODE FOR DIALOGKONFERANSEN ................................................................................... 7 3.0 RESULTATER ............................................................................................................................................... 8 3.1 OPPSUMMERING PRESENTASJONER 8 3.2 FOREBYGGENDE TILTAK 9 4.0 KONKLUSJON............................................................................................................................................ 14 REFERANSER .................................................................................................................................................. 14 Denne rapport skal refereres som: M. Bergslien (2013). AGD - Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013. ARENA Ocean of Opportunities rapport. Side 3 av 15 Forord Arena Ocean of Opportunities er et en klynge for akvakulturbedrifter på Sør- Vestlandet. Klyngen har som mål å legge til grunn for en dobling av lakseproduksjonen på Sør- Vestlandet innen 2020. Denne rapporten er en del av strategien for å nå målet i Arena Ocean of Opportunities. Blue Planet AS er en nettverksorganisasjon for sjømatnæringen. Selskapet er lokalisert i Måltidets Hus i Rogaland. Visjonen og misjonen til selskapet er ”Connecting aquaculture and seafood competences”, og en av målsettingene er å drive frem interessante prosjektideer skapt av havbruksnæringens egne behov. Vår regions næringspolitiske mål er å bli Norges kraftsenter for det matindustrielle miljøet. Regionen har allerede godt etablerte aktører innenfor hele den integrerte verdikjeden for produksjon av sjømat, og har gode forutsetninger for å ta en ledende rolle i utviklingen av landbasert oppdrett. Oppdrettsnæringen i Rogaland har i dag behov for å kunne øke sin produksjon av laks. En forutsetning for å øke produksjonen i sjø, er at næringen gis fleksible muligheter til å regulere produksjonsvolumet sett i sammenheng med hele verdikjeden. Oppdrettsnæringen har behov for å øke sin kompetanse rundt problemstillingen AGD (amoebic gill disease). Oppdrettsaktørene, myndigheter og FoU miljøer var samlet til arbeidsmøte den 7. februar 2013 for å diskutere og belyse ulike tiltak for å forebygge og redusere skadene fra en eventuell AGD økning. Elementer som ble tatt opp gjennom konferansen som kan bidra til å forberede oppdrettsnæringen på AGD var blant annet: Kunnskapsheving på AGD Erfaringsutveksling mellom bedrifter Mulige forebyggende tiltak Mulige behandlinger Denne rapporten inngår i Arena Ocean of Opportunities (http://arenaoceanofopportunities.no/) sin strategiske satsning knyttet til å øke oppdrettsnæringens lønnsomhet og bærekraft. Side 4 av 15 1.0 Innledning Amoebic gill disease (AGD)/Amøbegjellesykdom (AGS) har i mange år vært årsak til store tap for oppdrettsnæringen i Tasmania, Australia. Sykdommen har opptrådt sporadisk i Irland og Skottland, men situasjonen i år har vært svært alvorlig. Det er derfor grunn til å være ekstra oppmerksom når det gjelder gjellehelsen i norsk laksefiskoppdrett. Smittestoff og smitteveier AGD skyldes den parasittiske amøben Neoparamoeba perurans. Den viktigste risikofaktoren er høy salinitet (>32ppt). AGD er også forbundet med høy sjøvannstemperatur (over 17 °C), men utbrudd er sett ved temperaturer helt ned mot 7 °C. Amøben lever både parasittisk og fritt i vannmassene og kan overleve i sedimenter og på nøter. Forekomst Sykdommen har ført til store tap i Tasmania, hvor den første gang ble påvist i 1986. AGS har opptrådt sporadisk i Irland og Skottland, men hadde en oppblomstring i 2011, og situasjonen i år har vært svært alvorlig. Også Orknøyene og Shetland har fått problemer med AGS. Fisk kan bli rammet i hele sjøfasen, men smolten første høsten i sjøen er særlig utsatt. Utbruddene er gjerne langvarige. I Norge ble amøben for første gang observert i forbindelse med helseproblemer hos laks i fire anlegg høsten 2006. Dette er så langt de eneste tilfeller der amøber er satt i forbindelse med alvorlig gjellesykdom på laks i sjø hos oss og kan sannsynligvis settes i sammenheng med høye sjøtemperaturer i den aktuelle perioden. Siden utbruddene forekom samtidig og spredt geografisk, er det grunn til å tro at amøben allerede var til stede i sjøen langs norskekysten. I de fire anleggene hvor AGD ble beskrevet her til lands, hadde fisken i anlegget med høyest dødelighet (ca. 80 %) også funn som indikerte annen alvorlig gjellesykdom. I de andre anleggene der AGD syntes å være eneste problemet, lå dødeligheten på 10-20 %. Kliniske tegn, sykdomsforandringer og diagnostikk Som med andre gjellesykdommer, har fisk med AGD respirasjonsbesvær og dårlig matlyst. Patologiske funn begrenser seg til gjellene. Med det blotte øyet kan en se hvite, slimete områder (fig 1). Slike kan være forårsaket av amøber, men andre årsaker kan ikke utelukkes og en sikker sykdomsdiagnose må derfor stilles ved mikroskopisk undersøkelse av vevet (histologi). Når AGS Side 5 av 15 forekommer alene, er de respiratoriske enhetene i gjellene vokst sammen, det er økt slimcelleaktivitet og en kan se til dels store mengder amøber på overflaten av det irriterte vevet. Forebygging, kontroll og behandling En kjenner ikke til om det er spesielle tiltak som kan forhindre AGD, men godt miljø og helsemessig robust fisk vil alltid kunne redusere sykdomsproblemer generelt. Regelmessig sjekk av gjellene for hvite flekker og direkte mikroskopi av gjelleslim for å se etter amøber, anbefales. For å begrense konsekvensene av AGD er det er viktig med diagnose tidlig i sykdomsforløpet. En mistanke må bekreftes ved laboratorieundersøkelse, som også kan avdekke andre gjellesykdommer. Den mest effektive behandlingen er ferskvann. Også hydrogenperoksyd er oppgitt å ha effekt. Se www.veterinærinstituttet.no for mer informasjon. Side 6 av 15 2.0 Innhold og metode for dialogkonferansen Oppdrettsnæringen i Rogaland har behov for å øke sin kompetanse rundt AGD (amoebic gill disease) for å være i stand til å sette opp forebyggende tiltak samt kunne reagere raskt om det skulle være behov for behandling. Den 7. februar 2013 arrangerte klyngenettverket Ocean of Opportunities et arbeidsmøte rundt utfordringene AGD bringer med seg. Her deltok nærings aktører, FoU institusjoner og myndigheter. Konferansen hadde som formål å øke kompetansen rundt sykdommen samt se på forebyggende og behandlende tiltak. Møtet hadde følgende agenda: Velkommen, Morten Bergslien, Arena Ocean of Opportunities AGD, Brit Hjeltnes – Veterinær Instituttet Erfaringer med AGD hos Marine Harvest, Gordon Ritchie – Marine Harvest Erfaringer med AGD hos Grieg Seafood, Stine Kolstø– FOMAS Screening av gjellepatogen, Amund Litlabø – Pharmaq Analytiq Behandling av AGD i praksis, Elvin Bugge – Aqua Pharma Prosess ledet arbeidsmøte i regi av Arena Ocean of Opportunities Arbeidsmøte i regi av arena Ocean of Opportunities satte fokus på følgende tema: Forebyggende tiltak på lokalitet Forebyggende tiltak regionalt Deltagerne ble utfordret til å samarbeide om å komme frem til tiltak som bør iverksettes for å forebygge AGD. Resultatene er presentert i Kapittel 3 under. Side 7 av 15 3.0 Resultater 3.1 Oppsummering presentasjoner Arbeidsmøtet ble innledet med fire faglige presentasjoner. Under finner du en oppsummering fra presentasjonene. Brit Hjeltnes, Veterinærinstituttet Brit gikk igjennom den kunnskapen Veterinærinstituttet sitter med per i dag hva angår situasjonen for AGD på Sør- Vestlandet i 2012/2013. I tillegg ble det gitt en oversikt over hvilke planlagt forskning Veterinærinstituttet har i forhold til AGD. Med utgangspunkt i cellekultur av amøben vil det foreløpig settes opp følgende forskning ved Veterinærinstituttet: Smitteoverføring og sykdomsutvikling Virkning av salinitet og temperaturforhold Genetiske studier Effekt av ulike kjemikalier Smitteoverføring og smittereservoar i og rundt merdene Det ble også nevnt under dette foredraget at en har behov for å sjekke utbredelsen i Norge, genetisk variasjon og relevans av kvantifisering i forhold til tropisme og eventuell bruk i behandlingsplanlegging. Gordon Ritchie, Marine Harvest Gordon gikk igjennom de erfaringer Marine Harvest har med AGD på forskjellige anlegg, og hvordan de har angrepet denne utfordringen på de aktuelle områdene. Under presentasjonen fikk vi et innblikk i hvordan Marine Harvest har gått frem for både å dokumentere, sette opp tiltak og behandle anlegg med AGD. Gordon trekker også frem Skretting sine «scorecard» som et godt verktøy for å lære opp ansatte til å kunne sjekke tilstanden på fisken gjeller. Gjellescore plakat og AGD kort kan fås av Skretting. Kontaktperson her er Audhild Blomsø, telefon 996 04 332, [email protected] Side 8 av 15 Stine Kolstø, FOMAS Stine gikk igjennom Grieg Seafood sin erfaring og hvordan fra en lokalitet i Rogaland som har fått påvist AGD desember 2012. Amund Litlabø, Pharmaq Analytiq Amund gikk igjennom arbeidet til Pharmaq Analytiq på screening av AGD, og hva Pharmaq tenker rundt videre arbeid knyttet til AGD problematikken. Elvin Bugge, Aqua Pharma Elvin gikk i sin presentasjon igjennom aktuelle behandlingsmetoder for AGD. Her ble det blant annet beskrevet behandling i brønnbåt, og i merd. Elvin gikk også inn på kostnadsbildet i behandlingen, og hvilke kapasitet som er tilgjengelig i Norge på dette området. Presentasjonene kan hentes ut på www.arenaoceanofopportunities.no 3.2 Forebyggende tiltak Det er tydelig at flere av bedriftene i regionen har begynt å bygge seg opp både en kunnskap, men også en beredskap på en eventuell alvorlig situasjon med AGD. Men det kommer også klart frem at det er behov for en økt kompetansebygging rundt fagfeltet samt en bedre beredskapsplan til problemstillingen. Under er det beskrevet hvilke forebyggende tiltak forsamlingen trakk frem som viktige for kommende periode og fremover i tid. Kortsiktige tiltak Biologi Problemstilling Manglende historikk over utviklingstrekk hos amøben, samt manglende oversikt over sykdomsforløp hos fisken. Løsning Dokumentasjon og intern rapportering. AGD er per i dag ikke en meldepliktig sykdom. Hvorvidt den skal være det eller ei ble til dels diskutert i arbeidsmøtet uten å komme frem til en enighet i dette spørsmålet. Det som derimot synes viktig er at bedriftene følger nøye med utviklingen av AGD på de enkelte anleggene, og fører en systematisk intern rapportering av utviklingen. Her kan det for eksempel være en god idé å gjøre gjelleskår under lusetellingen slik at Side 9 av 15 man har en kontinuitet i undersøkelsene. Det vil også her være viktig at en også dokumenterer salinitet og temperatur i perioden slik at eventuelt kan bidra til økt kunnskap rundt sammenhengen mellom disse parameterne og AGD. Ansvar Næringsaktørene. Et forslag her er å bygge opp en felles mal for rapportering rundt utviklingen av AGD hos den enkelte bedrift. Dette kan brukes i en samlet rapport for å følge den totale utviklingen av sykdommen. Kompetanseheving Problemstilling Manglende og varierende kompetanse knyttet til gjellescore, epideminologi og behandling Løsning Opplæring av personell, enkle standardiserte maler for gjellescore og hvordan ta disse i bruk. Deling av erfaring og kompetanse mellom bedrifter. Ansvar Næringsaktører Beredskapsplan/koordinering Problemstilling Per i dag foreligger ikke en helhetlig beredskapsplan for AGD. Løsning Forslag til løsning er at det utarbeides en felles beredskapsplan for samkjøring av tiltak og behandling av AGD. Ansvar Næringsaktører Kommunikasjon og samarbeid Problemstilling Det er ikke etablert en kommunikasjonsform for AGD mellom næringsaktørene. Løsning Forslag til løsning er at det settes opp en gruppe som har ansvar for kommunikasjon av status på AGD. Dette kan for eksempel administreres av fiskehelsenettverket. Ansvar Næringsaktører Side 10 av 15 Hygienetiltak Problemstilling Unngå eventuell smitte og videre spredning Løsning Både renhold av nøter og skjerping av smittehygieniske tiltak trekkes frem som et viktig ledd i begrensningen av denne sykdommen. En vet enda ikke til om det er spesielle tiltak som kan forhindre AGD, men godt miljø og helsemessig robust fisk vil alltid kunne redusere sykdomsproblemer generelt. Det bør muligens i denne sammenheng gjøres en risikovurdering båter til og fra anlegg, dykkere på anlegg og desinfeksjonsrutiner. Også i forhold til villfanget rensefisk bør gjøres en risikovurdering. Ansvar Næringsaktørene Forebygging Problemstilling Skal AGD inngå i lusetelling. PCR analyse og gjellescore Løsning AGD er per i dag ikke en meldepliktig sykdom. Hvorvidt den skal være det eller ei ble til dels diskutert i arbeidsmøtet uten å komme frem til en enighet i dette spørsmålet. Det som derimot synes viktig er at bedriftene følger nøye med utviklingen av AGD på de enkelte anleggene, og fører en systematisk intern rapportering av utviklingen. Her kan det for eksempel være en god idé å gjøre gjelleskår under lusetellingen slik at man har en kontinuitet i undersøkelsene. Det vil også her være viktig at en også dokumenterer salinitet og temperatur i perioden slik at eventuelt kan bidra til økt kunnskap rundt sammenhengen mellom disse parameterne og AGD. Ansvar Næringsaktørene Side 11 av 15 Langsiktige tiltak Kompetanseheving Problemstilling Den generelle kompetansen rundt AGD og amøben som forårsaker sykdommen synes liten og fragmentert Løsning En av de klart viktigste områdene som ble diskutert rundt bordene var kompetanseheving om AGD. Her trekkes det frem at både næring og forvaltning har et særlig ansvar for å bidra til en best mulig kunnskapsflyt internt i selskap, mellom selskap og mellom næring og forvaltning. Flere trekker i denne sammenheng ut at åpenhet som en viktig faktor i dette arbeidet. Større fellestiltak for kompetanseløft er nødvendig på alle plan i næringen og forvaltningen. Ansvar Næring, forvaltning og FoU FoU Problemstilling Det er flere uavklarte spørsmål knyttet til AGD og amøben som forårsaker den. Bedrede og mer kostnadseffektive behandlingsformer bør også studeres. Løsning Forslag til løsning er at flere koordinerte og samkjørte FoU aktiviteter iverksettes. Ansvar Næring og FoU miljø Risikovurdering Problemstilling Det er en mulighet at amøben kan følge rensefisk og utstyr som forflyttes fra anlegg til anlegg. Båttrafikk kan også føre med seg amøben. Løsning Bygge opp en risikovurdering av de forskjellige elementene som kan føre til økt smittepress. Ansvar Næringsaktørene Side 12 av 15 Smolt Problemstilling Smoltkvalitet Løsning Smoltkvaliteten og størrelse på smolten er tiltak som øker motstandskraften for sykdomsangrep. På lenger sikt er det også mulig å se for seg en så stor smolt at en kan redusere produksjonstid i sjø og dermed redusere risiko for sykdom. Ansvar Næringen Sonestruktur Problemstilling Brakklegging av små soner Løsning Etablering av større brakkleggingssoner Ansvar Næringsaktørene i samarbeid med forvaltning Innovasjon Problemstilling Behov for å finne årsak, virkning og mer effektiv behandling Løsning På lengre sikt bør det etableres nye behandlingsformer, og eventuelt nye innovasjoner som forhindrer AGD. Ansvar FoU miljøer og næringsaktører Side 13 av 15 4.0 Konklusjon Som konklusjon fra arbeidsmøtet om AGD og den oppståtte situasjonen i Rogaland, kan det trekkes frem tre sentrale punkter som det må arbeides videre med. Kompetanseheving Samarbeid og kommunikasjon Forebyggende tiltak og behandling Referanser www.veterinærinstituttet.no – faktaark om AGD Side 14 av 15 AGD Arbeidsmøte 7.2.13 Side 15 av 15
© Copyright 2024