1. No category

Hvordan leve med AGD?
=
Hvordan vi forbereder oss på AGD
FOSEN - seminaret
Ørland kysthotell, Brekstad 25.11.2014
Asgeir Østvik
Lene – Catrin Ervik
Havbrukstjenesten AS
www.havbrukstjenesten.no
–
–
–
–
Avdeling for fiskehelsetjenester
Avdeling for miljøtjenester
Avdeling for tekniske tjenester
Til sammen 24 medarbeidere, herav 8 i avdeling for fiskehelsetjenester
Havbrukstjenesten AS
Avd
Tromsø
Avd
Trondheim
Avd
Kr.sund
Hovedkontor
Frøya
Tromsø
• Miljøavdeling (2)
Kristiansund
• Teknisk / fiskehelse (2)
Trondheim
• Miljø / fiskehelse (8)
Frøya
• Alle avdelinger (13)
Akkreditering NS - ISO 17020 insp 029
-Lokalitetsundersøkelse
-Fortøyningsanalyse
-Anleggssertifikat
Akkreditering NS - ISO 17025 test 252
-Prøvetaking
-Artsidentifisering
-Tolking av resultat
Sertifisering ISO 9001
Subregion Midt – Norge sør, Nordmøre og Sør - Trøndelag
Aktører:
Marine Harvest AS
Lerøy Midt AS
SalMar Farming AS
AquaGen AS
Måsøval fiskeoppdrett AS
Erviks laks og ørret AS
Knutshaugfisk AS
Refsnes laks AS
Marine Harvest Fish Feed AS
Organisering av fiskehelsearbeidet
Subregion Nordmøre og Sør - Trøndelag
Arbeidsgruppe
Fiskehelsegruppe
Subregional koordinator
• LAKSELUS – PD – AGD – +++
Historikk AGD Nordmøre 2013
Smøla kommune (1)
Kristiansund kommune (1)
Averøy kommune (1)
Overvåking og beredskap fra 2013
•
•
•
•
•
Informasjon om AGD
Gjelleskåring samtidig med lusetelling
Regelmessig prøvetaking (PCR) på referanselokaliteter
Åpenhet og informasjon om alle påvisninger og mistanker
Utveksling av erfaringer, samarbeid i fiskehelsegruppe
Infeksjonsnivå
Gjellescore
Beskrivelse
Ingen infeksjon
0
Ingen tegn på infeksjon, rød farge, jevn tykkelse og ingen slimdannelse
Svært lett
Lett
Moderat
Uttalt
Alvorlig
1
2
3
4
5
1 hvit flekk og svake tegn på skade eller arrdannelse
2-3 små, slimete flekker
Tykke, fastsittende slimflekker som til sammen dekker opptil 20 prosent av gjellene
Flekker som dekker halvparten av gjellevevet
Størstedelen er dekket av lyse, slimete flekker
Ref: Taylor, R.S., Muller, W.J., Cook, M.T., Kube, P.D., Elliott, N.G., 2009. Aquaculture 290, 1-8.
AGD – Fakta vi jobber ut fra
Risikofaktorer:
•
Temperatur (høy, ved synkende)
•
Salinitet ( >28-29‰)
•
Oksygenvariasjoner
•
Stress (håndtering, andre behandlinger m.m.)
Høsten er risikotid for AGD utvikling.
Konsekvenser ved utbrudd.
• Nedsatt funksjon av gjeller
• Dødelighet. (0-90%)
• Vurdere/gjennomføre behandling ut i fra
gjellescore (ferskvann eller H2O2)
• Tiltak fra myndighetene
• Selvpålagte tiltak (Lusegruppa)
Forebyggende tiltak:
• Ingen kjente (???????)
• Tiltak for å hindre horisontal smitte i sjø
• Gode rutiner for å undersøke etter AGD – for å
kunne iverksette tiltak tidlig
Foto; Heidi Dyregrov og Kristine Marie
Hestetun
AGD Nordmøre og Sør – Trøndelag
per uke 47 / november 2014
Bjugn kommune (1)
Frøya kommune (2)
Hitra kommune (3)
Smøla kommune (8)
Aure kommune (2)
Averøy kommune (2)
Halsa kommune (3)
Hemne kommune (1 ) Snillfjord kommune (2)
Hvorfor er gjellene så sårbart organ?
Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Risikovurdering av
amøbegjellesykdom
•
http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_
6498&Main_6177=6498:0:31,2370&Content_6498=6187:204
8330::0:6271:3:::0:0
Risikofaktorer
•
•
•
•
Høy vanntemperatur
Høy saltholdighet > 28 ppt
Flytting av fisk
Oppblomstring / svermer av alger / maneter
•
•
•
•
Andre lokaliteter med utbrudd i nærheten
Tidligere gjellesykdomshistorie
Smoltkvalitet
Lokalitetens egenskaper
AGD – Illustrasjon
Foto: Geir Schriwer.
AGD – Illustrasjon
Foto: Marianne Elnæs
PGI
(proliferativ gjellebetennelse)
Utfordring å stille rett diagnose før en først har sett AGD
PGI i ulike varianter
Foto: Geir Schriwer
Undersøkelse av gjelle
Foto: Kristine Marie Hestetun
- Bord for å legge fisken på
- Eller 2 personer
- Skaftet på ei skje
- Ispinne, spatel el.l.
- Alle gjellebuer
- Begge sider
Foto: Siri Ørstavik
Smitteveier, smittehygiene
HVORDAN SPRES AGD?
• Spres i vannmassene?
• Spres med flytting av fisk?
–
–
•
•
laks
rensefisk
Spres med båter (brønnbåter, sørvisbåter, fôrbåter, kysttrafikken)?
Spres med andre organismer i havet (fisk, maneter, …)?
SMITTEHYGIENISKE TILTAK
• Fisk med klinisk AGD (dvs. slim på gjeller, gjelleskår > 1):
–
–
•
transporteres i lukket brønnbåt
settes ikke i ventemerd men direkteslaktes
Sørvisbåter og brønnbåter
–
vask, desinfeksjon og slippsetting når skal fra AGD positiv til negativ lokalitet
Rensefisk – risikofaktor?
«Importert» leppefisk fra Sørlandet – oppdrettet rognkjeks – lokal leppefisk?
Vi påviser ofte amøber både på rognkjeks og berggylt
Tiltak
•
•
•
•
Informasjon, kunnskap om AGD
Overvåking, gjelleskår ukentlig eller oftere
Overvåking, PCR – prøver på utvalgte «referanselokaliteter»
Diagnostikk av gjellesykdom
–
Mikroskopi fra gjelle
Beredskap for behandling
• Hydrogenperoksid i merd
–
–
–
•
Presenning
Båter og personell trent for oppgaven
Tilgang på H2O2 og utstyr for distribusjon
Brønnbåt
–
–
Ferskvann
H2O2
Hvordan blir 2015? Kritiske faktorer
• AGD sprer seg raskt
– litt avhengig av sjøtemperatur neste år
– i år grense Fosen, neste år lenger nord?
• Tilgang på hydrogenperoksid
• Behandlingskapasitet
– få båter / flåter med doseringsutstyr etc.
– brønnbåtkapasitet
• Tilgang på ferskvann
– fra settefiskanlegg eller kommunale vannkilder?
– avsalting av sjø?