1. No category

SØR-VARANGER KOMMUNE
Boks 406, 9915 Kirkenes
Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12
E-post: [email protected]
www.svk.no
Innkalling
Utvalg:
Møtedato:
Møtested:
Møtetid:
Kommunestyret
25.02.2015
Kommunestyresalen, Rådhuset
11:30
Ved forfall til kommunestyremøter, skal forfall meldes til gruppeleder, som er ansvarlig for å
innkalle vara.
Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling.
Innkallingen erstatter tidligere innkalling utsendt 13.02.15, og inneholder også tilleggssak
014/15, samt sak/spørsmål innkommet fra Ap vedr. bruk av midlertidige ansettelser.
Kirkenes, 19.02.2015
Hansen, Cecilie
Ordfører
SAKSLISTE:
Saksnr.:
010/2015
Sakstittel:
DETALJREGULERING FOR KORBINESET
FISKECAMP
Arkivsak:
10/1380
U.off:
Saksordfører: Kurt Wikan, [email protected], tlf.
90032225
011/2015
KRITERIER FOR TILDELING AV HELSE- OG
OMSORGSTJENESTER -
14/1327
Saksordfører: Helene
Erlandsen, [email protected], tlf. 98884202
012/2015
EIENDOMSSKATT 2015 - FRITAK ETTER
ESKTL § 7
14/2835
Saksordfører: Aksel Emanuelsen, [email protected], tlf. 91357465
013/2015
HØRINGSUTTALELSE - OVERFØRING AV
SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN
14/2904
Saksordfører: Bror
Sundstrøm, [email protected], tlf. 40036949
014/2015
ANMODNING OM Å SIGNERE TROMSØERKLÆRINGA - STOPP RANET AV KYSTEN
VÅR!
15/10
Saksordfører: Cecilie Hansen, [email protected], tlf.
90634705
SØR-VARANGER KOMMUNE SIER NEI TIL
ØKT BRUK AV MIDLERTIDIGE ANSETTELSER
15/10
2
SØR-VARANGER KOMMUNE
Boks 406, 9915 Kirkenes
Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12
E-post: [email protected]
www.svk.no
SAKSFRAMLEGG
Sak til politisk behandling
Saksbehandler: Trasti, Vegar Nilsen
Enhetsleder: Trasti, Vegar Nilsen, tlf. 78 97 74 91
Arkivsak: <arkivsaksnr>
Saksordfører: Wikan, Kurt
Dato: 06.02.2015
Utvalg
Saksnummer
Dato
Rådet for likestilling av funksjonshemmede
001/2015
13.01.2015
Utvalg for plan og samferdsel
001/2015
15.01.2015
Kommunestyret
002/2015
28.01.2015
Kommunestyret
010/2015
25.02.2015
Utvalg for plan og samferdsel
013/2015
12.02.2015
DETALJREGULERING FOR KORBINESET FISKECAMP
Vedlagte dokumenter:
BESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR KORBINESET FISKECAMP REV 09.12.2014
KONSEKVENSUTREDNING TIL DETALJREGULERING FOR KORBINESET FISKECAMP
06.10.2014
PLANKART KORBINESET FISKECAMP 061014
RISSIKOVURDERING KORBINESET 22.11.2013
ILLUSTRASJON AV LANSKAPSTILPASNING
BESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KORBINESET FISKECAMP REV 06.02.15
Kort sammendrag:
Neiden Fjellstue AS har utarbeidet detaljregulering for Korbineset fiskecamp, med
konsekvensutredning.
Detaljreguleringen legges her fram for behandling etter plan- og bygningslovens § 12-12
vedtak av reguleringsplan, samt forskrift om konsekvensutredninger § 12.
Faktiske opplysninger:
Neiden Fjellstue AS har utarbeidet detaljregulering for Korbineset fiskecamp, med
konsekvensutredning.
Neiden Fjellstue AS er forslagsstiller.
Fiskebeck Prosjekt AS er planfaglig konsulent.
Planområdet omfatter Korbineset i Neiden og berører følgende eiendommer: g/bnr: 7/2, 7/8,
7/35, 7/41 og 7/104.
Planforslaget for Korbineset fiskecamp består av følgende plandokumenter:
·
·
·
·
·
·
·
·
Planbeskrivelse, datert 09.12.14
Konsekvensutredning, datert 06.10.14
Bestemmelser, datert 09.12.14
Plankart, datert 06.10.14
Risiko og sårbarhetsanalyse, datert 22.11.13
Fotomontasje/illustrasjon av landskapstilpasning
Flomsonekart (ikke vedlagt)
Rapport om Biologisk mangfold (ikke vedlagt)
Formålet med planen er å tilrettelegge for en utvidelse av Neiden Fjellstue AS sin
reiselivsbedrift og øke overnattings-/campingtilbudet i området, spesielt rettet mot laksefiske
og evt. annen type turisme.
I planforslaget reguleres det for følgende formål, ref. vedlagte plankart:
·
·
·
·
·
·
Fire nye hyttetomter (FF2-FF5)
To eksisterende hytter som reguleres til samme formål (FF)
Område for seks campinghytter (Utleiehytter 1)
Område for to time-share hytter (Utleiehytter 2)
Område for campingplass
Kombinert område for kontor/bolig
·
·
·
·
·
Landbruksområde
Verneområde for strandsone
Hensynssone for flom
Sikringssone for flom
Hensynsone for Slåttemark
Planområdet grenser til Neidenelva som er vernet mot vasskraftutbygging i verneplan I etter
stortingsvedtak i 1973, Neidenelva er også Nasjonal lakseelv som opphav for Nasjonal
laksefjord etter stortingsvedtak 25.02.2003.
Planområdet grenser til Skoltebyen Kulturmiljø, som er båndlagt etter lov om kulturminner, jf.
forskrift av 22.09.2000, detaljregulering vedtatt 25.01.2012.
Kommunen mottok komplett forslag til detaljregulering den 30.12.13. Dette planforslaget ble
gjennomgått av administrasjonen og forelagt Jordbrukssjefen for uttalelse, som i notat
13.02.14 har gjort en jordbruksfaglig vurdering av dette planforslaget. Med bakgrunn i de
jordbruksfaglige vurderinger ble det avholdt et møte med forslagsstiller 21.02.14.
Planforslaget er etter dette endret, kommunen mottok reviderte dokumenter for planforslaget
04.03.14.
Planforslaget med konsekvensutredning ble behandlet i Utvalg for plan og samferdsel i møte
27.03.14, sak 035/14 og utlagt til høring/offentlig ettersyn i perioden 08.04.14 til 30.05.14.
Det ble gjennomført grenseoppgang i juli 2014 og plankartet er revidert iht. fastsatte
eiendomsgrenser.
Planen er revidert etter offentlig ettersyn/høring, siste revisjon 09.12.14.
Rådmannen forventer at Kommunestyret setter seg inn i plandokumentene og vil derfor ikke
gjengi disse i detalj, det vises til vedlagte plandokumenter.
Medvirkning:
Innkomne uttalelser til planforslaget ved høring/offentlig ettersyn er her oppsummert og
behandlet med forslagsstillers kommentar og rådmannens tilrådning:
1. Innspill fra Fylkesmannen i Finnmark, 03.06.2014.
Ensartet plannavn ønskes. PlanID. Korrigering div. planbestemmelser mhp.
eiendomsgrense, grad av utnytting, campingformål, veiformål, bruk og vern av sjø og
vassdrag. I beskrivelse endres det for naturmangfoldloven.
Forslagsstiller har korrigert konsekvensutredning, planbeskrivelse, planbestemmelser og
plankart etter innspill fra Fylkesmannen i Finnmark på de punkter som vi har muligheter for å
endre. Bortsett fra endring fra endring av formål bruk og vern av sjø og vassdrag. Denne
beholdes siden intensjonen med dette formålet er det samme som for hensynsone. Endring
av formålet her medfører så store endringer at vi ikke ønsker å gjøre dette denne gangen.
PlanID tildeles og endres av kommunen.
Rådmannen finner at innspillet fra Fylkesmannen er ivaretatt i de reviderte
plandokumentene.
2. Statens Vegvesen, 15.04.2014.
Det er ingen spesielle merknader til det formålet som forslagsstiller har.
Rådmannen tar dette til orientering.
3. Sametinget, 29.04.2014.
Det er ingen spesielle merknader til det formålet som forslagsstiller har.
Rådmannen tar dette til orientering.
4. Finnmark Fylkeskommune, 05.05.2014.
Planfaglig uttalelse: Prinsipper for universell utforming er ivaretatt i planen.
Kulturminnefaglig uttalelse-arkeologi: Ingen automatiske freda kulturminner innenfor
planområdet. Minner om aktsomhetsplikten.
Planen er i henhold til de innspill som Fylket har kommet med og vi opprettholder planen for
disse punktene.
Rådmannen finner at innspillet fra Fylkeskommunen er ivaretatt i de reviderte
plandokumentene.
5. Bjørn Erling Floer og Vanja Hågensen, 29.05.2014.
Naboene har uttalelser som referer til LNF-områder, tiltak i 100-meters belte mot sjø og
vassdrag, jordloven med uttalelse fra jordbrukssjefen og noen andre klagemål.
Forslagstiller/tiltakshaver ønsker vil ikke rette seg etter klagemålet og har følgende
kommentarer;
- Det er ikke konsesjonsplikt for eiendommen. Dette er stadfestet av Sør-Varanger kommune
i 2008.
- Tiltakshaver har hatt møte med kommunen i Mars 2014 angående jordbrukssjefens
uttalelser, og planen er revidert etter jordbrukssjefens innspill.
Rådmannens merknader:
Rådmannen registrerer at naboene har innsigelse til planforslaget. Når det gjelder innsigelse
i plansaker er dette tillagt et eget myndighetsområde og kun de med innsigelsesmyndighet
etter plan- og bygningslovens § 5-4 har anledning til å avgi innsigelse til en plan. Rådmannen
forstår derfor innspillet til planforslaget som en protest.
Naboene viser til formålet med LNFR-områder i Kommuneplanen og plan- og
bygningslovens § 1-8 om byggeforbud i 100-metersbeltet, samt Jordloven og omtaler
dispensasjoner. Rådmannen vil påpeke at det er gjennom en reguleringsplan (som i denne
sak) at Kommunestyret kan ta stilling til endret arealformål i et område. I den sammenheng
skal tiltaket vektes opp i mot områdets formål (i dag LNFR), 100-metersbeltets hensyn,
jordloven og for øvrig annet lovverk og krav. Når det gjelder dispensasjon vil rådmannen
opplyse om at en dispensasjon er et unntak fra gjeldende arealplan. Ettersom det i denne
sak er utarbeidet en reguleringsplan er dette ikke aktuelt.
Rådmannens tilrådning:
Rådmannen finner at forslagsstiller, gjennom detaljreguleringen på en god måte har
hensyntatt forholdet til jordvern og Neidenelva. Rådmannen har gjort en egen vurdering av
dette i saksframstillingen ved 1.gangsbehandling (27.03.14), samt i framstillingen nedenfor.
6. Inger og John Arne Wartiainen, 30.04.2014.
Naboene har uttalelser som referer til det samme som Floer/Hågensen samt at dem
kommenterer vårflom, geoteknikk og avrenning.
Tiltakshaver ønsker vil ikke rette seg etter klagemålet og har følgende kommentarer;
- Det er ikke konsesjonsplikt for eiendommen. Dette er stadfestet av Sør-Varanger kommune
i 2008.
- Tiltakshaver har hatt møte med kommunen i Mars 2014 angående jordbrukssjefens
uttalelser, og planen er revidert etter jordbrukssjefens innspill.
- Grense mot nabotomter er fastsatt med grenseoppgang Juli 2014. Reguleringsplan er
korrigert etter grensegangen er vedlagt denne merknadsbehandlingen.
Rådmannens merknader:
Rådmannen registrerer at naboene protesterer på tiltaket i sin helhet og vil vise til egne
vurderinger til innspill nr. 5 over hva angår 100-metersbeltet og hensynet til jordvern.
Forholdet til jord-/leirras er omhandlet i ROS-analysen og ivaretatt i plankart og
bestemmelser. Rådmannen legger til at en ikke har indikasjoner på at det finnes kvikkleire i
området som anført av naboen, i følge NGUs løsmassekart ligger tiltaksområdet oppå
breelv- og elveavsetning. Forholdet til flom og avrenning er ivaretatt i plankart og
planbestemmelser.
Rådmannens tilrådning:
Rådmannen finner at forslagsstiller, gjennom detaljreguleringen på en god måte har
hensyntatt de punkter som naboen påpeker i sin uttalelse/protest.
Øvrig behandling:
Planforslaget ble lagt til behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemmede ved
1.gangsbehandling (i Utvalg for plan og samferdsel 27.03.14), men planforslaget ble da ikke
tatt opp til behandling i rådet og det foreligger derfor ikke uttalelse fra rådet i saken.
Rådmannen er ikke kjent med hvorfor planen ikke ble tatt opp til behandling av rådet, men vil
likevel påpeke at rådet gjennom det overnevnte er gitt anledning til å avgi uttalelse til
planforslaget. Hva angår universell utforming vises til egen vurdering nedenfor.
Rådmannens vurderinger:
Rådmannen vil her kort kommentere enkelte forhold i planforslaget:
Neidenelva:
Neidenelva er tillagt særlige vern fra overordnet myndighet og må derfor ivaretas spesielt
ved etablering av bebyggelse langs elvebredden. Rådmannen mener planen ivaretar dette
vernet gjennom regulert verneområde for strandsonen. Videre er planlagt bebyggelse trukket
litt bort fra elvebredden, og det er stilt krav om håndtering av utslipp. Det nevnes at nærheten
til elva er bærende for etableringen av reiselivsbedriften.
Flom:
Flomsonekart er lagt til grunn for utarbeidelsen av planforslaget og det er satt en flomsone
langs strandsonen, videre er det satt av en hensynssone i planområdet som kommer
innenfor området i faresonen for en 200-års flom. Hensynet til flom synes med dette ivaretatt.
Landskap:
Det er til konsekvensutredningen redegjort for forholdet til landskapstilpasning og utarbeidet
en enkel fotomontasje. Videre er det i planen satt en byggegrense mot elvebredden og satt
bestemmelser for høyden på campinghyttene som synes å begrense omfanget av
utbyggingen. Rådmannen legger til at området er eksponert fra E6 og Skoltebyen kulturmiljø
og framtidig bebyggelse synes ikke å bli for framtredende. Campingområdet vil nok være
mer framtredende men det er stilt krav om at skogbeltet langs elva skal opprettholdes,
rådmannen synes ut i fra dette at forholdet er tilstrekkelig ivaretatt.
Universell Utforming:
Planforslaget legger ikke opp til universell utforming utover krav til tilgjengelighet i teknisk
forskrift (TEK10) og vegvesenets håndbok N100. Det er i bestemmelsen stilt krav om at
minst én av campinghyttene, med uteoppholdsareal skal være universelt utformet, dette er i
tråd med TEK 10 § 12-7 5.ledd. Rådmannen ser det slik at tilrettelegging i form av universell
utforming vil medføre betydelige inngrep i terrenget langs elva og at det derfor ikke bør stilles
ytterligere krav til dette. Rådmannen mener at hensynet til jordvern og vernehensynet til
Neidenelva må veie tungt i denne sammenheng, det er i bestemmelsen satt krav om at
området skal kunne tas i bruk til landbruksformål ved (framtidig) behov og at tiltak i område
campingplass må ha midlertidig karakter (bestemmelsens § 2.5 c).
Naturmangfoldloven §§ 8 til 12:
Det er til konsekvensutredningen gjennomført befaring av naturens mangfold i området og
utarbeidet en egen rapport for dette. Forslagsstiller har i planbeskrivelsen gjennomgått en
vurdering etter naturmangfoldloven §§ 8-12, rådmannen støtter seg til disse vurderingene.
Rådmannen anser at kunnskapsgrunnlaget således er tilstrekkelig jf. lovens § 8 og at lovens
§ 9 om føre-var-prinsippet derfor ikke kommer til anvendelse. Det er ikke påvist truede arter i
området. Det er imidlertid registrert gammel slåttemark, som er en prioritert naturtype, i
området. Slåttemarken er ivaretatt gjennom egen hensynssone, rådmannen anser med dette
forholdet til lovens §§ 10-12 som ivaretatt i planforslaget.
Tilgjengelighet til Neidenelva:
Tilgjengeligheten til Neidenelva synes å bli redusert i planforslaget gjennom etablering av
campinghytter langs elvekanten vest i området. Dette kan være med på å privatisere et
område som bør være tilgjengelig for allmenheten. Campinghyttene vil inngå i
reiselivsbedriften og rådmannen finner derfor ut i fra næringsmessige hensyn at dette likevel
kan aksepteres. Det nevnes at det ikke tillates fysiske barrierer i området. Det nevnes også
at det er en eksisterende hytte i dette området. Langs elva er det satt av en sone for vern av
strandsonen, med forbud mot tiltak, denne vil ivareta mulighet for ferdsel langs strandsonen.
Driftsform:
Driftsform er ikke konkret utredet i konsekvensutredningen, men er omtalt i planbeskrivelsen.
Rådmannen forstår det slik at forslagsstiller ikke finner det aktuelt med andre driftsformer for
Korbineset fiskecamp.
Jordvern:
Det er av Jordbrukssjefen utarbeidet en jordbruksfaglig vurdering til planforslaget (12.02.14),
denne følger ikke vedlagt. Rådmannen støtter seg til Jordbrukssjefens vurdering som ble
gjengitt i saksframstillingen til Utvalg for plan og samferdsels møte 27.03.14. Punktene
opplistet av jordbrukssjefen er fulgt opp i detaljreguleringen. Rådmannen mener
forslagsstiller har strekt seg langt for å imøtekomme hensynet til jordvern, samtidig som
planforslaget ivaretar reiselivsbedriftens interesser. Området for campingplass er lagt på
dyrkbar mark, men det er her ikke tillatt å oppføre permanente byggverk. Slik rådmannen ser
det kan dette området tilbakeføres til landbruksformål dersom det i framtiden vil bli et særlig
behov. Rådmannen vurderer ut i fra dette at hensynet til jordvern er ivaretatt i planforslaget.
Oppsummering:
Rådmannen støtter seg for øvrig til konklusjonene i konsekvensutredningen og anser disse
som ivaretatt i planforslaget.
Kommuneplanens hovedmål:
Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle
deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres
ut fra en samlet befolkning på 12.000 innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør
kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv.
Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele
den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i
forhold til følgende satsingsområder:
De punktene nedenfor som er aktuell i saken er vurdert i overstående saksframstilling og
gjentas ikke her.
Næringsutvikling:
Infrastruktur:
Barn og ungdom:
Kompetansebygging:
Økonomi:
Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov:
Alternative løsninger:
Kommunestyret finner seg ikke enig i planforslaget slik det foreligger og sender planen
tilbake til ny behandling (jf. plan og bygningslovens § 12-12), det gis følgende retningslinjer
for det videre planarbeidet:
Begrunnelse:
Kommunestyret begrunner selv sitt vedtak.
Forslag til innstilling:
1. Kommunestyret legger til grunn Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planID
2010004, med plankart, datert 06.10.14, planbestemmelse og planbeskrivelse datert
09.12.14, konsekvensutredning, datert 06.10.14 og ROS-analyse av 22.11.13.
2. I medhold av plan- og bygningslovens § 12-12, samt forskrift om konsekvensutredninger §
12 vedtar Kommunestyret Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planID 2010004.
Begrunnelse:
Kommunestyret finner at detaljreguleringen ivaretar de merknader som er innkommet på en
tilfredsstillende måte. Kommunestyret støtter seg til rådmannens vurderinger over og de
utredninger og vurderinger som framkommer av plandokumentene.
Behandling13.01.2015 Rådet for likestilling av funksjonshemmede
Saksordfører:
Innstillingen enstemmig vedtatt.
Rådet for likestilling av funksjonshemmede sitt vedtak i sak 001/2015:
1. Kommunestyret legger til grunn Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planID
2010004, med plankart, datert 06.10.14, planbestemmelse og planbeskrivelse datert
09.12.14, konsekvensutredning, datert 06.10.14 og ROS-analyse av 22.11.13.
2. I medhold av plan- og bygningslovens § 12-12, samt forskrift om konsekvensutredninger §
12 vedtar Kommunestyret Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planID 2010004.
Begrunnelse:
Kommunestyret finner at detaljreguleringen ivaretar de merknader som er innkommet på en
tilfredsstillende måte. Kommunestyret støtter seg til rådmannens vurderinger over og de
utredninger og vurderinger som framkommer av plandokumentene.
Behandling15.01.2015 Utvalg for plan og samferdsel
Saksordfører: Emanuelsen, Tarja Karine
Innstillingen enstemmig vedtatt.
Utvalg for plan og samferdsel sitt vedtak i sak 001/2015:
Utvalg for plan og samferdsel avgir følgende innstilling til kommunestyret:
1. Kommunestyret legger til grunn Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planID
2010004, med plankart, datert 06.10.14, planbestemmelse og planbeskrivelse datert
09.12.14, konsekvensutredning, datert 06.10.14 og ROS-analyse av 22.11.13.
2. I medhold av plan- og bygningslovens § 12-12, samt forskrift om konsekvensutredninger §
12 vedtar kommunestyret Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planID 2010004.
Begrunnelse:
Kommunestyret finner at detaljreguleringen ivaretar de merknader som er innkommet på en
tilfredsstillende måte. Kommunestyret støtter seg til rådmannens vurderinger over og de
utredninger og vurderinger som framkommer av plandokumentene.
Behandling28.01.2015 Kommunestyret
Saksordfører: Emanuelsen, Tarja Karine
Forslag fra uavhengig representant foreslått av Mortensen, Knut R.:
Endringsforslag til pkt. 2.4 Utleiehytter:
"Minst en campinghytte med uteoppholdsareal skal være tilrettelagt for universell utforming"
endres til
"Minst en campinghytte med uteoppholdsareal skal være universelt utformet".
Det ble votert over forslaget til Knut Mortensen, som medfører at saken skal sendes tilbake til
utvalg for plan og samferdsel. Forslaget ble vedtatt med 22 mot 1 stemme (Hans Hatle, H).
Kommunestyret sitt vedtak i sak 002/2015:
Endringsforslag til pkt. 2.4 Utleiehytter:
"Minst en campinghytte med uteoppholdsareal skal være tilrettelagt for universell utforming"
endres til
"Minst en campinghytte med uteoppholdsareal skal være universelt utformet".
Saken sendes tilbake til utvalg for plan og samferdsel for ny behandling.
Behandling12.02.2015 Utvalg for plan og samferdsel
Saksordfører: Wikan, Kurt
Innstillingen enstemmig vedtatt.
Utvalg for plan og samferdsel sitt vedtak i sak 013/2015:
Utvalg for plan og samferdsel avgir følgende innstilling til kommunestyret:
1. Kommunestyret legger til grunn Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planID
2010004, med plankart, datert 06.10.14, planbestemmelse revidert 06.02.15 og
planbeskrivelse datert 09.12.14, konsekvensutredning, datert 06.10.14 og ROS-analyse av
22.11.13.
2. I medhold av plan- og bygningslovens § 12-12, samt forskrift om konsekvensutredninger §
12 vedtar Kommunestyret Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planID 2010004.
Begrunnelse:
Kommunestyret finner at detaljreguleringen ivaretar de merknader som er innkommet på en
tilfredsstillende måte. Kommunestyret støtter seg til rådmannens vurderinger over og de
utredninger og vurderinger som framkommer av plandokumentene.
Nina Bordi Øvergaard
kst. rådmann
- Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -
Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp
Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104.
Reguleringsbestemmelser
Dato:
Planens ID:
ArkivsakID:
04.03.14
20302010004
10/1380
Fastsatt Planprogram:
1.gangs behandling:
Utlagt til offentlig ettersyn:
Dato for siste revisjon:
2.gangs behandling:
Dato for vedtak i kommunestyret:
23.05.12
27.03.14, UFPS sak 035/14
09.04.14-30.05.14
06.02.15
I
Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger
innenfor LNF-område i kommuneplan for Sør-Varanger kommune.
II
I henhold til Plan- og Bygningslovens § 12-7 gjelder disse bestemmelsene for det regulerte
området.
III
I henhold til Plan- og Bygningslovens § 12-5 er området regulert til:
1 Felles bestemmelser
2 Område for bebyggelse og anlegg, §12-5. Nr. 1.
2.1 Generelle bestemmelser
2.2 Fritidsbebyggelse eksisterende (FF)
2.3 Fritidsbebyggelse (FF2 – FF5)
2.4 Utleiehytter (1 og 2)
2.5 Campingplass
2.6 Kombinert bebyggelse for kontor og bolig
3 Samferdsel og teknisk infrastruktur, §12-5. Nr. 2.
3.1 Kjøreveg
3.2 Parkering/snuplass
4 Landbruks, natur og friluftsområde, §12-5. Nr. 5.
4.1 Landbruk
5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, §12-5. Nr. 6.
5.1 Verneområde for strandsone
6 Hensynssoner, §12-6.
6.1 Flomfare
6.2 Sikringssone
6.3 Særlig landskapshensyn, Slåttemark
IV
I henhold til Plan- og Bygningslovens § 12-7 gis følgende bestemmelser om bruk og
utforming av arealer og bygninger innenfor planområdet:
1 Felles bestemmelser
a) Det tillates innlagt vann og elektrisitet i området.
b) Det tillates ikke utfylt eller lagret løsmasser, sprengstein, materialer og lignende
innenfor byggeområde og klimasone, hverken midlertidig eller permanent.
c) Det vil kun være tillatt med tynningshogst i byggeområde og LNF-område.
Storvokst bjørkeskog langs elvebredden og på mælkanter skal beholdes så godt
som det lar seg gjennomføre.
d) Skulle det under arbeidet komme frem gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må
arbeidet umiddelbart stanses og kulturminnemyndighetene varsles, jfr. Lov om
Kulturminner av 1978, §8.
e) Etter at planen er vedtatt er det ikke tillatt med bygging, anleggsvirksomhet eller
annen drift som er i strid med planen.
2 Område for bebyggelse og anlegg, §12-5. Nr. 1.
2.1 Generelle bestemmelser
a) Med søknad om byggetillatelse skal det medfølge perspektivtegning som viser
byggenes plassering i terrenget samt skjæring og fylling. I tillegg skal
situasjonsplan vise plassering av adkomstvei og parkeringsplass.
b) Adkomstvei og parkeringsplass skal være ferdigstilt før det gis midlertidig
brukstillatelse eller ferdigattest for bebyggelse. Parkering til hver hytte vil være
innenfor egen tomtegrense/formålsgrense.
c) Det tillates ikke oppsatt gjerder rundt hyttene.
d) Jordmasser som blir tatt opp ved tilrettelegging for bygging eller anlegg, skal i så
stor grad som mulig gjenbrukes.
e) Byggegrense mot kommunal veg er 15 meter.
f) Det må søkes om og være utstedt utslippstillatelse før byggetillatelse gis. Det kan
også gis tillatelse til felles avløpsløsninger for flere hytter.
2.2 Fritidsbebyggelse eksisterende (FF)
a) Det er to eksisterende fritidsboliger på eiendom 7/35 og 7/41. Disse opprettholdes
som samme formål som tidligere.
b) Samlet bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 180 m2 for hver tomt.
2.3 Fritidsbebyggelse (FF2 – FF5)
a) Tomt FF 2-5 er hytter for salg.
b) Hyttene på FF 2-5 skal ha 1 etasje og ev. en loftsetasje. Taket skal være saltak med
vinkel mellom 18 og 360. Mønehøyde skal ikke overstige 7 meter for disse.
Møneretningen skal tilpasses slik at de ikke blir dominerende i terrenget og
fortrinnsvis følge koteretning. Det skal brukes nøytrale farger med hovedvekt på
toner av jordfarger.
c) På hver nye tomt er det tillatt å bygge 1 stk. hytte med tilhørende badstu og uthus.
Totalt 3 bygg.
d) Samlet bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 180 m2 for hver tomt.
e) Fradelingen skal skje som vist i plankartet.
2.4 Utleiehytter (1 og 2)
a) Område Utleiehytter 1 er for campinghytter. Det kan bygges maksimalt 6 hytter
innenfor området. Minst én campinghytte med uteoppholdsareal skal være
universelt utformet.
b) Område Utleiehytter 2 er for timeshare-hytter. Det kan bygges maksimalt 2 hytter.
c) Det er ikke tillatt å bygge nærmere elvebredden enn byggegrensen. På disse
områdene skal spesielt skog mot elvebredden beholdes slik som den er i dag.
d) Det vil kun være tillatt med 1 etasjes bygg i disse områdene.
e) Taket skal være saltak med vinkel mellom 18 og 360. Mønehøyde skal ikke
overstige 5,5 meter. Møneretningen skal tilpasses slik at de ikke blir dominerende i
terrenget og fortrinnsvis følge koteretning. Det skal brukes nøytrale farger med
hovedvekt på toner av jordfarger.
f) Ved hver hytte er det tillatt å bygge badstu og uthus, totalt 3 bygg, samlet bebygd
areal (BYA) skal ikke overstige 180m2.
2.5 Campingplass
a) Dette er et område som skal være en oppstillingsplass for caravan/campingbiler.
Dette er et område med tidligere oppdyrket mark. Her vil det settes opp
tilkoplingspunkt med elektrisitet. Området vil også avrettes noe.
b) Det er også et lagerbygg på området. Den opprettholdes til samme formål.
c) Området skal kunne tas i bruk til landbruksformål ved behov. Dette medfører at
installasjoner og bygg skal ha en midlertidig karakter og at det ikke foretas
vesentlige terrenginngrep.
Retningslinje: Med vesentlig inngrep menes påfylling med for eksempel grus, pukk og
sand. Eksempel på midlertidig karakter er vogner, spikertelt, enkle levegger med videre.
Eksempel på varige bygg er der hvor det støpes grunnmur, eller gjennomføres andre
omfattende terrenginngrep.
2.6 Kombinert bebyggelse for kontor og bolig
a) Dette er område som tilhører den opprinnelige hovedgården. I dette området er det
et hovedhus, garasje og div. uthus. Dette området skal brukes videre til kombinert
formål for kontor og bolig.
b) Samlet bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 280 m2.
3 Samferdsel og teknisk infrastruktur, §12-5. Nr. 2.
3.1 Kjøreveg
a) Dette er ny privat veg for 4 nye hytter nord på planområdet.
b) Ved utforming av avkjøring til hovedveg må Vegvesenets håndbok N100, Veg- og
gateutforming legges til grunn.
c) Det må ryddes skog i frisiktområdene langs veien.
d) Fra nord til sør går det en privat veg til eksisterende hytter, bla. eiendom 7/41,
ytterst på Korbineset. Denne veien opprettholdes til samme formål (kjøreveg).
Tillatt maksimal bredde er 4 meter. Veiens standard skal tilsvare enkel grusveg
(toppdekke). Det tillates ikke større fundamenteringstiltak for vegen.
3.2 Parkering/snuplass
a) Dette er eksisterende parkering og snuplass. Den skal opprettholdes til samme
formål.
4 Landbruks, natur og friluftsområde, §12-5. Nr. 5.
4.1 Landbruk
a) Dette er område som tilhørte den opprinnelige hovedgården. Dette området har
stort sett alt som har vært oppdyrket tidligere samt en god del skog.
b) Det er også en bålplass mot elvekanten. Den opprettholdes til samme formål.
c) Resten av dette området opprettholdes til samme formål som det er i dag.
5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, §12-5. Nr. 6.
5.1 Verneområde for strandsone
a) Dette er en vernesone langs Neidenelva som er avsatt til bruk for allmennheten.
Dette er et viktig bruksområde for laksefiskere. Her skal det ikke foretas inngrep,
verken på terreng eller med bygningstiltak.
6 Hensynssoner, §12-6.
6.1 Flomfare
a) Dette er fareområde for flom i Neidenelva. Dette er et område som kan stå under
vann ved en 100-års flom.
b) Det er ikke lov å ha oppholdsplasser, som for eksempel lekeplass og bålplass i
fareområdet.
c) Det er ikke lov å plassere bygg eller anlegg i områdene, med unntak for el.kraftinstallasjoner.
6.2 Sikringssone
a) Dette er et område hvor grunnvannsnivået vil være høyt under en 100-års flom.
b) I dette området er det ikke tillat å bygge nybygg med kjeller.
6.3 Særlig landskapshensyn, Slåttemark
a) Dette er et område hvor det er registrert gammel slåttemark.
b) Det er ikke lov med bygge- eller anleggstiltak på området. Det kan gjennomføres
enkel slått på dette området for å opprettholde slåttemarken. Det skal ikke brukes
større redskaper enn små traktorer til dette. Helst med håndholdt redskap.
Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp
Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104.
Planbeskrivelse
Dato:
Planens ID:
ArkivsakID:
04.03.14
20302010004
10/1380
Fastsatt Planprogram:
1.gangs behandling:
Utlagt til offentlig ettersyn:
Dato for siste revisjon:
2.gangs behandling:
Dato for vedtak i kommunestyret:
23.05.12
27.03.14, UFPS sak 035/14
09.04.14-30.05.14
09.12.2014
1. Generelt.
Planområdet er på ca 61 daa og ligger i et forholdsvis flatt terreng mellom en høyde i nord og
Neidenelven mot sør og vest. Kommunal vei går inn i til Korbineset fra nord og stopper i en
snuplass/parkering.
2. Bakgrunn og eierforhold.
Planområdet er en blanding av private eiendommer og et område eid av
Finnmarkseiendommen, gnr/bnr. 7/8. Tiltakshaver for denne planen er Neiden Fjellstue ved
Jan-Kåre Sivertsen som også eier den største eiendommen, gnr/bnr. 7/2. Denne eiendommen
har også et bolighus. Det er to mindre eksisterende fritidsboliger med i planen også,
eiendommene 7/35 og 7/41, samt en ubebygd eiendom, 7/104. På Korbineset er det flere
fritidsboliger som tidligere har vært boliger med store eiendommer og fritidsboliger på
festetomter, og det er naturlig å legge inn nye hytter i eksisterende område.
Neiden Fjellstue ønsker å utvikle hovedeiendommen og området i forbindelse med sin
hovednæringsfelt som er turistvirksomhet.
3. Planprosessen.
Det ble varslet om oppstart av planarbeidet den 18.06.10 og forslag til planprogram ble sendt
på høring 06.06.11. Planprogram ble fastsatt i Kommunestyret 23.05.12, sak 039/12.
Planforslaget med konsekvensutredning ble behandlet i Utvalg for plan og samferdsel i møte
27.03.14, sak 035/14 og utlagt til høring/offentlig ettersyn i perioden 08.04.14 til 30.05.14.
Planen er revidert 09.12.14.
4. Planstatus og rammebetingelser.
Området er definert som LNF-område i arealplan for Sør-Varanger kommune. Det er tillatt
med spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Det er ikke driveplikt lenger for tidligere jorder på
denne eiendommen. Neidenelven er definert som varig verna vassdrag i nasjonal verneplan.
NVE har vurdert vannføring og laget flomkart for området langs elva.
5. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold.
1
Planområdet omfatter et areal på ca 61 daa, et område bestående av stort sett blandingsskog
på en morene-avsetning som Neidenelva har lagt fra seg. Området grenser mot stort sett FeFo
i nord-vest og mot andre privat eiendommer i nord og øst, samt Neidenelva mot sør. Det står
en hovedbygning som er bolig på hovedeiendommen 7/2. Det har vært drevet jordbruk her i
tidligere tider. På de tidligere jordene har Neiden Fjellstue tillatelse til oppstilling av
caravaner for turister. Dette er stort sett laksfiskere. Allmennheten bruker området langs elven
forholdsvis mye på sommeren pga. av laksefisket.
Det står to fritidsboliger på egne eiendommer mot elva.
Det går en kommunal veg til området. Den stopper i en snuplass/parkering som er markert på
planen. Veien har fartsgrense på 50 km/t. Det går også en privat veg fra kommunal veg og til
sør-enden av området hvor det er 4 private fritidsboliger.
6. Beskrivelse av planforslaget.
Eksisterende bolighus skal beholdes til samme formål og det knyttes et område på litt under 5
dekar til det. Det er planlangt å avsette ca. 4 nye tomter for fritidsboliger og maksimalt 8 stk.
utleiehytter. Utleiehyttene skal være på den vestlige delen av området. Hytter til salg for
private legges helt mot nord og lenger unna enn 100 meter fra elven. Planlagte hytter skal
fortettes i forskjellige områder slik at dem får gunstig tilgang og mindre felles teknisk anlegg
(el, vann, avløp). Nye tomter skal trekkes litt fra elvebredden og mot nord og anlegges til
oversiden av privat veg. Disse områdene er skogbevokst og ikke i konflikt med stier eller
ferdsel mot elva. Området avsatt til hytter skal ikke komme i konflikt med verneverdig dyreog planteliv, ikke forurense til jordbunn, vann eller luft.
På de gamle jordene mot elven skal det opparbeides oppstillingsplass for caravaner (bobiler,
campingvogner og telt). Planlagt oppstillingsplass for caravan legges rundt privat veg og mer
mot elvebredden. Men disse skal ikke ligge for nært elvebredden, og det er viktig å vise
aktsomhet i forhold til den frie ferdsel langs elvekanten og mulig påvirkninger som dette vil få
for landskap, dyre- og planteliv, evt. kulturminner og estetikk. Det er ikke planer om å
tilrettelegge for mer enn 10 vogner, og 5 teltplasser. Resten av planområdet skal være som i
dag. Dvs. tidligere jordbruksområde med eksisterende bolig, tilhørende uthus, samt
skogsområde.
Planforslaget omfatter følgende hovedformål:
- byggeområde for fritidsboliger
- byggeområde for utleiehytter
- campingplass
- landbruksformål, eksisterende hovedeiendom
- klimavernområde mot Neidenelva
- felles adkomstveg for hytter og snuplass
- hensynssoner for flom
7. Virkninger av planforslaget.
Terrenginngrep, transportbehov og fortetning. Det vil ved oppsetting av hytter nødvendigvis
gjøres noe terrenginngrep. Dette i forbindelse med selve bygningen, samt nødvendig
parkering for brukere. Det samme gjelder for caravanoppstilling. På grunn av at man samler
hyttene, så vil man kunne lage felles parkeringer, få samlet naturinngrep i skog og terreng,
samt fortettet bygningsmassen. Dette i samråd med Miljøverndepartementets retningslinje T5/93.
Offentlig infrastruktur. En økning i antall hytter vil nødvendigvis føre til noe økning av bruk
av infrastruktur som vei og elektrisitet. Det er ikke offentlig vann- og avløpsnett i området.
2
Derfor må det tas spesielt hensyn til god kontroll med avfall og avløp fra både hytter og
campingvogner. Spesielt avløpsanlegg vil uansett kreve utslippstillatelse fra kommunen.
Det er i dag ganske stor ferdsel langs Neidenelva på sommeren av spesielt laksefiskere.
Planlagt ny bruk av området vil ikke berøre denne ferdselen, siden den er trukket litt bort fra
elva. Denne planen tar sikte på å legge til rette for bruken av elven og spesielt laksefiskerne.
All ny bebyggelse er lagt utenom flomutsatte områder på NVE`s 200 års flomkart for
Neidenelven. Det er også tatt hensyn til forhøyet grunnvannsnivå pga. flom. Dette er basert på
100 års flomkart som er det eneste som har dette med.
Dette er også en fordel med tanke på en ev. havstigning. Prognosene for havstigningsnivå er
lavere enn antatt flomnivå og er derfor ivaretatt.
Naturens mangfold vil være bedre stilt ved gjennomføringen av denne planen. Spesielt
opprettholdelse av gammel slåttemark og kulturlandskapet mot elvebredden.
Landbruk. En del av de gamle jordene får oppstillingsplass for caravaner. Her er det lagt opp
til å vise hensyn til ev. mulig jordbruksbehov i fremtiden. Hvis behovet oppstår så vil tidligere
jorder bli tilbakeført, teknisk infrastruktur fjernet og jordene gjort klar for nypløying.
8. Konsekvensutredning.
Forhold til konsekvensutredning.
Sør-Varanger kommune har i sin overordnede arealplanavsatt området LNF-formål.
Planarbeidet er vurdert som konsekvensutredningspliktig etter KU-forskriftens § 4, jf. § 3
bokstav b) vedlegg II, punkt 7. Planområdet grenser til et område med registrerte fredede
skoltesamiske kulturminner og Neidenelva som er vernet i verneplan 1, i tillegg er store deler
av planområdet preget av dyrket mark. Planarbeidet kommer inn under forskriftens § 4
bokstav a, b, c og f og skal derfor behandles etter forskriften.
Konsekvensutredning:
Konsekvensutredningen følger som vedlegg til planbeskrivelsen og er datert 06.10.14.
Konklusjonene i utredningene er innarbeidet i detaljreguleringen.
9. Innkomne innspill.
Følgende innspill kom inn i forbindelse med varsel om oppstart og høring av planprogram og
er her kommentert av forslagsstiller:
- Sametinget. Datert 05.07.2010 og 26.08.2010.
Det ble gjennomført befaring i Juli 2010 uten at fredede kulturminner ble oppdaget.
Sametinget ber tiltakshaver ta hensyn til området langs elven og ta vare på spesielt
storvokst skog. Dette er hensyntatt området er langs elven skal bevares og forvaltes av
Neidenelvens fiskefellesskap.
- Finnmark Fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdeling. Datert 19.07.2010 og
30.06.2011.
Dem ber om at man tar spesielt hensyn til fareområder, samt bevarings- og
hensynssoner. Dette særlig langs Neidenelven.
- Varanger Kraft. Datert 28.06.2010 og 22.06.2011.
Det er eksisterende lavspentlinjer i området. Disse må tas hensyn til og ved
gjennomføring av planen må tiltakshavere ta direkte kontakt med Varanger Kraft.
Dette er tatt hensyn til i planen.
- Fylkesmannen i Finnmark. Datert 10.09.2010 og 28.06.2011.
Fylkesmannen i Finnmark har generelle innspill for reguleringsplan. Herunder er det
lagt vekk på estetikk, landskap, barn/unge og trafikk, universell utforming,
grøntområder og folkehelse, landbruk, kantvegetasjon, friluftsliv,
konsekvensutredning samt beredskapstroppens innspill. Dem legger også vekt på 100-
3
-
-
-
meters belte langs sjø- og vassdrag, samt kravet om konsekvensutredning og ROSanalysen som skal utarbeides i forkant av reguleringen. I planarbeidet er det lagt inn
føringer for estetikk, tilgang til friområder, vegetasjonsbevaring, trafikksikre arealer
og lekeplass for barn/unge, universell utforming skal hensyntas, bevaring av
grøntområder, flomsikring og krav om geologiske undersøkelser for nødvendig sikring
av grunnen ved gjennomføring av planen. Det er utarbeidet en konsekvensutredning
og ROS-analyse. Det er også tatt hensyn til mulig framtidig jordbruk for gamle jorder.
Reinbeitedistrikt 4 og 5b. Datert 23.06.2010.
Beitedistriktet har ingen merknader til planen.
Norges vassdrags- og energidirektorat. Datert 08.07.2011.
NVE gjør spesielt oppmerksom på flomfaren langs Neidenelven samt at dette er varig
vernet vassdrag. Dette er tatt hensyn til ved hensynssoner og flomsoner i planen.
Vanja Hågensen og Bjørn E. Floer. Nabo. Datert 12.07.2010.
Naboene gjør spesielt oppmerksom på at dem tidligere har fått avslått søknad om
nybygg av hytte i området. Beskyttelsen av området. Det er i planlagt reguleringsplan
tatt hensyn til verneområder langs elven og ev. framtidig landbruk.
Det gjøres generelt oppmerksom på aktsomhetsregelen i forbindelse med
gjennomføring av planen og ev. oppdagelsen av nye kulturminner. Dette er tatt med i
reguleringsbestemmelsene.
Følgende innspill kom inn i forbindelse med høring av planforslag og er her kommentert av
forslagsstiller:
- Innspill fra Fylkesmannen i Finnmark, 03.06.2014.
Ensartet plannavn ønskes. PlanID. Korrigering div. planbestemmelser mhp. eiendomsgrense,
grad av utnytting, campingformål, veiformål, bruk og vern av sjø og vassdrag. I beskrivelse
endres det for naturmangfoldloven. Vi har korrigert konsekvensutredning, planbeskrivelse,
planbestemmelser og plankart etter innspill fra Fylkesmannen i Finnmark på de punkter som vi
har muligheter for å endre. Bortsett fra endring fra endring av formål bruk og vern av sjø og
vassdrag. Denne beholdes siden intensjonen med dette formålet er det samme som for
hensynsone. Endring av formålet her medfører så store endringer at vi ikke ønsker å gjøre dette
denne gangen. PlanID tildeles og endres av kommunen.
- Statens Vegvesen, 15.04.2014.
Det er ingen spesielle merknader til det formålet som forslagsstiller har.
- Sametinget, 29.04.2014.
Det er ingen spesielle merknader til det formålet som forslagsstiller har.
- Finnmark Fylkeskommune, 05.05.2014.
Planfaglig uttalelse: Prinsipper for universell utforming er ivaretatt i planen.
Kulturminnefaglig uttallelse-arkeologi: Ingen automatiske freda kulturminner innenfor
planområdet. Minner om aktsomhetsplikten.
Planen er i henhold til de innspill som Fylket har kommet med og vi opprettholder planen for
disse punktene.
- Bjørn Erling Floer og Vanja Hågensen, 29.05.2014.
Naboene har uttalelser som referer til LNF-områder, tiltak i 100-meters belte mot sjø og
vassdrag, jordloven med uttalelse fra jordbrukssjefen og noen andre klagemål.
Tiltakshaver ønsker vil ikke rette seg etter klagemålet og har følgende kommentarer;
- Det er ikke konsesjonsplikt for eiendommen. Dette er stadfestet av Sør-Varanger kommune i
2008.
- Tiltakshaver har hatt møte med kommunen i Mars 2014 angående jordbrukssjefens uttalelser, og
planen er revidert etter jordbrukssjefens innspill
4
- Inger og John Arne Wartiainen, 30.04.2014.
Naboene har uttalelser som referer til det samme som Floer/Hågensen samt at dem kommentere
vårflom, geoteknikk og avrenning.
Tiltakshaver ønsker vil ikke rette seg etter klagemålet og har følgende kommentarer;
- Det er ikke konsesjonsplikt for eiendommen. Dette er stadfestet av Sør-Varanger kommune i
2008.
- Tiltakshaver har hatt møte med kommunen i Mars 2014 angående jordbrukssjefens uttalelser, og
planen er revidert etter jordbrukssjefens innspill.
- Grense mot nabotomter er fastsatt med grenseoppgang Juli 2014. Reguleringsplan er korrigert
etter grensegangen er vedlagt denne merknadsbehandlingen.
10. Forholdet til naturmangfoldloven.
Søknaden skal også vurderes etter Naturmangfoldloven og særlig etter §§ 8 – 12,
hvor forvaltningen i sine vedtak plikter å redegjøre for, og synliggjøre kunnskapen og
virkningene tiltak kan få for naturmangfoldet. Gjennom søk i Artsdatabanken med tilliggende
databaser og kommunens egen biologisk mangfold registrering fra 2005, er det ikke registrert
forekomst av truede arter eller naturtyper, eller naturmangfold for øvrig som vurderes til å ta
særlig skade av tiltaket, og i dette tilfellet vurderes kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet
som tilstrekkelig til at tiltaket kan gjennomføres.
Det er gjennomført en kartlegging/registrering av biologisk mangfold. Dette er gjort av
Bioforsk Svanhovd, som har følgende konklusjoner i sin rapport: ’Det er ikke påvist truede
arter i området. Korbineset har mye gammel kulturmark. De undersøkte områdene på
Korbineset viser ulike påvirkningsgrader av menneskelig aktivitet. Et område skiller seg ut
som viktig område er gammel slåttemark, som er en prioritert naturtype. Dette området er et
tørrere parti av jordedelen i den sørøstre delen av de gamle jordene.’ Dette er tatt til
etterretning og man har flyttet planlagte bygningstiltak vekk fra gammel slåttemark. Området
er satt at til hensynsone med tilhørende bestemmelser. Samtidig er det gunstig for området at
det ikke blir liggende urørt/brakk. Da vil en forsiktig bruksendring føre til at det biologiske
mangfoldet forsterkes og kulturlandskapet styrkes.
11. Sammendrag.
Neiden Fjellstue ser behovet for å kunne tilby turister mulighet til å overnatte og bo ved nedre
delen av Neidenelven. Det er i dag kun overnattingsmuligheter i Øver-Neiden, ca. 8 km lengre
opp etter elven. Denne delen av elva og Neiden er viktig for både laksefiskere, kulturturister
og knutepunkt for samferdsel. Planlagte område for detaljregulering er eneste område som var
tilgjengelig for Neiden Fjellstue. Denne reguleringsplanen er viktig for opprettholdelsen av
arbeidsplasser og utvikling av både bedriften og bygda.
Samtidig vil man med denne planen kunne opprettholde/forsterke en del av kulturlandskapet
og samtidig det biologiske mangfoldet, spesielt med hensyn på gammel slåttemark.
5
Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, Neiden,
Sør-Varanger kommune.
Konsekvensutredning.
For planområde som omfatter eiendommene, g/bnr: 7/2, 7/8,
7/35, 7/41 og 7/104.
Tiltakshaver: Neiden Fjellstue AS
Planansvarlig: Fiskebeck Prosjekt AS
Planid: 20302010004
a) BESKRIVELSE.
Begrunnelse.
Neiden Fjellstue AS ble i 2008 tilbudt å kjøpe eiendommen med gnr.7, bnr.2, og gnr.7, bnr.16. Man ønsket økt
næringsvirksomhet i Neiden. Dette var kort tid etter at Neiden Fjellstue AS avviklet og solgte Neiden camping
som var en sommersesong drevet campingplass med 13 enkle hytter, lokalisert nesten rett over elva for
Korbineset. Sametinget kjøpte eiendommen. Neiden Fjellstue as er en reiselivsbedrift med 4 fast ansatte, opp til
10 ansatte i sommersesongen juni- medio august og 8 i vintersesongen medio mars- beg.av mai. Bedriften driver
med hytteutleie i Øvre Neiden og på fjellet, servering i kafe og storlavvo og tilbyr naturopplevelser. 80% av
Neiden Fjellstue AS turister er sportsfiskere. Mange turister kom nesten årlig til tidligere Neiden camping, og
disse etterspør et overnattingstilbud i hytte ved dette området.
Man ser et behov for, og utviklings potensiale i på nytt å legge til rette for utleieenheter i denne delen av elva som
Korbineset er lokalisert.
O-alternativ.
Hvis planlagt regulering ikke blir gjennomført vil det føre til følgende;
-
-
-
Neiden Fjellstue AS vil ikke få denne muligheten til å styrke sitt kundegrunnlag, økonomi og dermed
også stabile arbeidsplasser ved å kunne tilby et overnattingstilbud til sportsfiskere i denne
populære delen av elva igjen. Noe man hadde før salg/avståelse av Neiden Camping til Sametinget
(Skoltesamisk kultur- og verneområde). Denne planen er en enestående mulighet til å opprettholde de
gode relasjonene til de fiske-turistene som gjestet den gamle campingplassen gjennom mange år.
Økonomisk tap for Neiden Fjellstue AS pga. betydelige investeringer som allerede er gjort for
eiendommen.
Bruken av strandsonen og området (med både tidligere jordbruk og biologisk mangfold) er litt
ustrukturert, og fører til slitasje på området, spesielt nært elvebredden pga. uregulert camping,
friluftsbruk og diverse. Området vil forbli forholdsvis urørt av byggetiltak.
Man vil ikke kunne samkjøre ressurser for vannforsyning og avløp for både eksisterende hytter og bolig
samt nye planlagte tiltak.
Sentrum av Neiden vil ikke styrkes. Aktivitet avler aktivitet. Flere næringslivsaktører kunne fått felles
nytte av mer samlokalisering.
Mulig framtid strid om uavklart eiendomsgrense.
Tidsplan for gjennomføring.
-
Varsel om oppstart av planlagt regulering: 18.06.2010.
Planprogram fastsatt i kommunestyret for Sør-Varanger: 25.05.2012.
Innlevering av detaljplan med konsekvensutredning: Høsten 2012.
Saksbehandling av detaljplan med konsekvensutredning: Vinteren 2012-2013.
For øvrig har Neiden Fjellstue AS planer om å ha en vedtatt reguleringsplan for området på plass til sommeren
2014.
Arkitektonisk og estetisk utforming.
I overordnede planer gis føringer om at nybygg og tilbygg/påbygg skal underordne seg eksisterende
bebyggelsesstruktur. Dagens bebyggelse i området er preget av at man har brukt de materialer og byggemetoder
som har vært ’i tiden’ når de er bygget. Fargebruken er forholdsvis nøytral med vektlegging på toner av
jordfarger. Ved gjennomføring av reguleringsplan med tilhørende byggeområder skal man være svært varsom
med for eksempel felling av skog og store terrenginngrep. Bygninger skal oppføres i 1 etasje, med evt. hems/loft
for å forskåne terrenget og for å gjøre det best mulig visuelt. Parkering kan samles og legges slik at terrenget får
små fyllinger.
Utslipp.
Nye og eksisterende bygninger skal forholde seg til gjeldende normer for utslipp etter lovverket. For nybygg vil
dette ivaretas av plan og bygningsloven med søknad om utslippstillatelse for avløp før byggesøknad. Området
hvor nye hytter skal plasseres vil kunne få forskjellige løsninger for avløp pga forskjellig masser i området, alt fra
sand-grus til myr samt avstand til sluttresipient som er Neidenelva. Det vil sannsynligvis også anlegges felles
avløpsanlegg for nye hytter siden bruken ikke vil generere de mengdene med avløpsvann som boliger.
For utslipp til luft så styres det av valg av materialer i bygget og type vedovn. Herunder så må man rette seg etter
krav i Plan- og bygningsloven.
Arealbruk.
Eksisterende bolighus skal beholdes til samme formål og det knyttes et område på ca. 5 dekar til det. Planlagte
hytter skal fortettes noe slik at det blir praktisk tilgang til dem og enklere med felles anlegg (el, vann, avløp). Det
er tre typer hytter som det skal reguleres for; camping-hytter, ’time-share’-hytter og hytter som selges til private.
Camping-hyttene skal være på den
vestlige delen av området. 3 stk. timeshare hytter legges ved siden av
eksisterende hytter på området. Hytter til
salg for private legges helt mot nord og
lenger unna enn 100 meter fra elven.
Denne sammensetningen av hyttetyper er
gunstig for gjennomføringen av dette
prosjektet. Planlagt oppstillingsplass for
caravan legges rundt privat veg og mer
mot elvebredden. Men, disse skal ikke
ligge for nært elvebredden, og det er viktig
å vise aktsomhet i forhold til den frie
ferdsel langs elvekanten og mulig
påvirkninger som dette vil få for landskap,
dyre- og planteliv, evt. kulturminner og
estetikk. Resten av planområdet skal
være som i dag. Dvs. tidligere
jordbruksområde med eksisterende bolig,
tilhørende uthus, samt skogsområde.
Arbeidskraft.
I forbindelse med gjennomføringen av nye anleggs- og byggetiltak vil det kreves betydelig med arbeidskraft i en
kort periode (2-5 år) med forskjellige fag for bygg og anlegg. I all hovedsak er dette innleid arbeidskraft som
antakeligvis kommer utenbygds fra. I så tilfelle har Neiden Fjellstue AS bo-alternativer klart med eksisterende
hytter og overnattingsmuligheter. Det kan også hende at de forskjellige områdene vil bygges i forskjellige etapper.
Uansett så tilbyr Neiden Fjellstue AS både overnatting, transport og ev. mat hvis det blir nødvendig.
Neiden Fjellstue AS ønsker å generere en 50-100% stilling som ’vaktmester’ og ansvarlig for dette området som
skal huse både hytteutleie, time-share og ev. campingplasser. Dette gjelder vedlikehold og generell oppfølging
av veier og bygg som snørydding, søppel, utvendig reparasjoner etc.
b) TILTAK SOM ER NØDVENDIGE FOR GJENNOMFØRING.
Eier for eiendom 7/2 og tiltakshaver: Neiden Fjellstue AS. Eier eiendom 7/1 og 7/8: Finnmarkseiendommen.
-
Naboer: May Torild Karikoski. –Grethe Marie Hågensen. –Bjørn Floer og Vanja Hågensen. – Lisbeth
Sandtrøen. – Inger Wartiainen. – Torbjørn Sandnes.- Daniel Wartiainen.
Kommunal myndighet: Sør-Varanger kommune. –Vannstandsovervåkning og vern av vassdrag: Norges
vassdrags- og energidirektorat. -Bruk og ferdsel langs elvekanten: Neidenelvens Fiskefellesskap. – Elektrisitet:
Varanger Kraft. –Kartlegging av biologisk artsmangfold: Bioforsk Svanhovd.
c) KOMMUNALE- OG FYLKESKOMMUNALE PLANER OG TILLATELSER FOR GJENNOMFØRING.
Sør-Varanger kommune har i sin overordnede arealplan definert dette som et LNF-område. I møte med Plan- og
byggesaksavdelingen er det fastslått at planarbeidet er i strid med overordnet plan og skal vurderes etter KUforskriftens § 4, jf. § 3 bokstav b) vedlegg II, punkt 7. Planområdet grenser til et område med registrerte fredede
skoltesamiske kulturminner og Neidenelva som er vernet i verneplan 1, i tillegg er store deler av planområdet
preget av dyrket mark. Kommunen vurderer derfor at planarbeidet kommer inn under forskriftens § 4 bokstav a, b,
c og f og at det derfor skal behandles etter forskriften.
Følgende tillatelser må være gitt før man kan gjennomføre tiltaket:
-
Vedtatt detaljreguleringsplan med konsekvensutredning fra Sør-Varanger kommune.
Biologisk mangfold. Klarering av områder før bygge- og anleggstiltak skal igangsettes fra Bioforsk
Svanhovd og ev. vernemyndighet for biologisk mangfold.
Godkjent utslippstillatelse fra Sør-Varanger kommune ved gjennomføring av bygge- og anleggstiltak.
Godkjent byggetillatelse fra Sør-Varanger kommune ved gjennomføring av byggetiltak. Herunder tiltak
som hører under plan- og bygningsloven som f.eks universell utforming og energitiltak.
Godkjenning fra Arbeidstilsynet i tilfelle opprettelse av nye arbeidsplasser.
Neiden Fjellstue AS har inngått følgende avtaler for bruk av område; - Med Finnmarkseiendommen om bruk
av deler av 7/8 som ligger mot elven. Datert: 17.11.2008 – Med både Finnmarkseiendommen og Roger
Wartiainen om bruk av 7/104. Datert: 20.11.2008.
d) MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNDSFORHOLD.
Området grenser til Neidenelva, som er varig vernet i verneplan. Neidenelva er en attraktiv elv for laksefiskere.
Elva har mye å si for miljøet, som naturressurs og samfunnsforhold. Det er i dag ganske stor ferdsel langs
Neidenelva på sommeren av spesielt laksefiskere. Den delen av elva som er langs planområdet har skog og kratt
som kantvegetasjon i elvebredden. Planlagt ny bruk av området vil ikke berøre dette området, siden den er
trukket litt bort fra elva. Området langs elvekanten er satt av til hensynssone; ’bruk og vern av sjø og vassdrag
med tilhørende strandsone’. Det vil si at sonen skal opprettholdes med tanke på vegetasjon og bruk av elven.
Neidenelvens fiskefellesskap forvalter Neidenelven som naturressurs spesielt med tanke på laksefiske. Dette skal
de fortsette med innenfor planområdet også. Neiden Fjellstue vil samarbeide med Fiskefellesskapet om bruk av
området. Fiskefellesskapet vil være ansvarlig for trafikk og ev. rydding av kratt og skog langs elvebredden. Dette
til felles beste for alle parter som er tilknyttet elva og for Neidensamfunnet for øvrig.
Resten av planområdet har også betydning for både miljø, naturressurser og samfunnsforhold. Neiden Fjellstue
skal ved gjennomføring av planen ivareta miljøet, ved samarbeid med Bioforsk Svanhovd som rådgiver. Man vil
også ta hensyn til mulighet for landbruk i framtiden som naturressurs, ved at man ikke binder opp eksisterende
landbruksområder til varige bygge- og anleggsområder.
Det å få gjennomført denne planen er viktig for samfunnsforholdene i dette området og i Neiden for øvrig. Neiden
Fjellstue bidrar til flere stabile arbeidsplasser i Neiden. Dette vil føre til at man kan få ekstra ’fot’ å stå på for
bedriften. Området rundt sentrum av Neiden styrkes med mer aktivitet.
Dette er helt i henhold til retningslinjer fra samfunnsdelen av arealplan for Sør-Varanger som erklærer at; distriktene skal styrkes, -legge til rette for infrastruktur som gjør det mulig, gjennom utvidelser, knoppskyting og
nyetablering, bidra til å styrke eksisterende næringsliv, særlig små og mellomstore bedrifter etc. Faktorer som da
blir bestemmende for hvordan kommunen skal tilrettelegge for ny virksomhet vil være:
- Natur og beliggenhet som grunnlag for reiseliv…
Detaljreguleringsplanen er gunstig for både miljø, naturressurser og samfunnsforhold. Det er viktig for Neiden
Fjellstue å opprettholde mangfoldet i naturen, Neidenelven og det spesielle kulturmiljøet i dette området siden
dette er et viktig for brukere av området, turister og andre besøkende.
e) VIRKNINGENE AV PLANEN.
I dette kapitelet gjennomgås virkningene av planen. I hht forskrift om konsekvensutredning skal
problemstillingene være relevante i forholdt til de beslutninger som skal tas. I dette avsnittet foreslås hvilke tema
som skal konsekvensutredes eller redegjøres for i forbindelse med planarbeidet. Det er også supplert med
ytterligere aktuelle problemstillinger, men som det ikke er behov for å konsekvensutrede.
Miljøtema:
Antatt problemstillinger
Forslag til vurdering
Forurensning
(klimagassutslipp, annet
utslipp til luft, forurensing
av jordbunn og vann)
Det forutsettes at virksomheten
oppfyller gjeldende krav i
forurensingsloven. E6 går ca. 300m
fra planområdet og antas at de ikke
fører til noen støyproblemer. Det vil
være behov for etablering av privat
avløp og vannforsyning. Nærhet til
Neidenelva og avrenning.
Etablering av flere hytter vil kunne gi
en lett økning i transportbehovet på
langs sikt, og stor økning i
byggefasen.
Høyspentlinjer som tidligere gikk
gjennom området er nå fjernet.
Tilkobling til kraftforsyning tas direkte
opp med Varanger Kraft.
Løsninger for avløp og utslipp
vurderes i konsekvensutredningen.
Avrenning fra landskap og ev.
avbøtende tiltak vurderes.
Transportbehov,
energiforbruk og
energiløsninger
Kulturmiljø og kulturminner
Naturens mangfold
(dyre- og planteliv)
Landskap
Sikring av jordressurser
(jordvern),
Samisk natur- og
kulturgrunnlag
Foreliggende registreringer gir
indikasjoner om at det kan være
automatiske freda kulturminner i
planområdet. Det er registrert
Skoltesamiske kulturminner på andre
siden av elven.
Neidenelven er et varig verna
vassdrag. Elvebredden og tilstøtende
naturområder er viktige for det
biologiske mangfoldet.
Store deler av planområdet er
tidligere bearbeidet for jordbruk og
bygg. Planområdet framstår som
opparbeidet, men til dels ubebygd. De
nye tiltakene vil ikke føre til store
endringer. Byggeområder vil være
synlig fra motsatt side av Neidenelven
og E6.
Foreliggende registreringer gir ingen
indikasjoner om at planlagte
utbygginger vil berøre geologiske –
eller naturverdier. Området har vært
oppdyrket tidligere, men dette ble
avsluttet for ca. 40 år siden. Driftsform
for hytter og betydning for
landbruksinteresser.
Reindriftsutøverne har gitt
tilbakemelding om at dette ikke
Dagens kommunale vegnett
beskrives. Trafikk som skapes
beregnes ut fra Statens vegvesens
håndbok 146- trafikkberegninger.
Framtidig trafikk beregnes. Det gis en
enkel redegjørelse av
utbyggingsplanenes betydning i
forhold til infrastruktur, under
beskrivelsen av tiltaket.
Behov for tiltak vurderes.
Kulturminnemyndighetene tilkjennegir
om de vil foreta undersøkelser. Tiltak
vurderes ut i fra deres
anbefalinger/innspill.
Forslag og vurdering av eventuelle
avbøtende tiltak må beskrives.
Forslag og vurdering av eventuelle
avbøtende tiltak må beskrives for
fjernvirkning (landskapsetikk).
Forslag og vurderinger av eventuelle
avbøtende tiltak må beskrives for
landbruksdelen av planen ved bruk av
veileder ’’Jorda i Finnmark, verdt å ta
vare på 2010-2014’’. Driftsform
vurderes i forhold til
landbruksinteresser.
Forslag og vurderinger av eventuelle
avbøtende tiltak må beskrives for
Befolkningens helse og
helsens fordeling
Tilgjengelighet til
uteområder og gang- og
sykkelveinett
Kriminalitetsforebygging
Beredskap og
ulykkesrisiko, jf. pbl. § 43
Risiko ved havstigning
Barn og unges
oppvekstvilkår
Beskrivelse av
arkitektonisk og estetisk
utforming, uttrykk og
kvalitet
Planer som kan føre til
vesentlig påvirkning av
konkurranseforholdene
berører noe beiteområde. Det er et
skoltesamisk kulturområde på andre
siden av elven.
Dette er områder som ikke blir
utredet.
Neidenelven grenser til planområdet.
Dette medfører at fiskeinteresserte vil
bruke området, spesielt langs
elvebredden. Det er ikke gang- og
sykkelvei i Neiden. Universell
utforming.
De nye tiltakene fører ikke til økt
kriminalitet utover det som er normalt
for hytter generelt.
Foreliggende registreringer indikerer
for risiko for flom fra Neidenelven.
Dette vil påvirke utbygging og
omgivelsene.
Planområdet ligger langt fra
havområder, men flo fører til stigning
av vannet i Neidenelven.
Barn og unges interesser vil være
knyttet til bruken av hyttene og
nærområdet.
Samiske kulturminner som er i
planområdet samt Skoltebyen.
I overordnede planer gis føringer
om at nybygg og tilbygg/påbygg
skal underordne seg eksisterende
bebyggelsesstruktur.
Byggeplanene medfører økt
sysselsettingsøkning både i
anleggs- og driftsfasen.
Forholdet til tilliggende områder
beskrives, både mht.
utbyggingsprinsipper og utforming
av framtidig bebyggelse.
Forretningskonseptet beskrives.
Arbeidsplasser i anleggs- og
driftsfasen vurderes. I den grad det
ansees nødvendig, vil tiltakshaver
gjennomføre undersøkelse med
tanke på informasjon om
kjøpekraft, kjøpekriterier m.v.
Utredes ikke.
Omfanget av bruken langs elven
beskrives. Planutformingen tilpasses
bruken av elven og universell
utforming. Tiltak for dette beskrives.
Tiltaket skal ikke utløse noe behov for
ny gang- og sykkelveg.
Utredes ikke.
ROS-skjema fylles ut.
Mulighetene for flom beskrives.
Tiltak for å unngå skader pga. dette
beskrives.
Utredes ikke, kort redegjørelse i
planbeskrivelse.
Det redegjøres for tilrettelegging for
barn i utredningen.
Følgende tema skal ivaretas etter vedtatt planprogram;
Forurensing.
Nye og eksisterende bygninger skal forholde seg til gjeldende normer for utslipp etter lovverket. For nybygg vil
dette ivaretas av plan og bygningsloven med søknad om utslippstillatelse for avløp før byggesøknad. Området
hvor nye hytter skal plasseres vil kunne få forskjellige løsninger for avløp pga forskjellig masser i området, alt fra
sand-grus til myr samt avstand til sluttresipient som er Neidenelva. Dette vil føre til at man kan bruke både
infiltrasjonsanlegg, tett tank eller renseanlegg. Valg at type anlegg er basert på prøvetaking i byggeområde og
beregning av ev. filtrering. For hytteområde FF1-4 så vil det være mest aktuelt med et filtreringsanlegg siden
massene er gunstige for det. I de andre områdene er det mer myr og andre løsninger vil bli valgt. Det kan f.eks
være tett avløpstank eller minirenselanlegg. Det vil sannsynligvis også anlegges felles avløpsanlegg for nye
hytter siden bruken ikke vil generere de mengdene med avløpsvann som boliger. Eksisterende hytter i
planområdet har også signalisert at det er ønskelig å tilknytte seg ev. nye avløpsanlegg. Dette er en stor fordel for
kontroll av utslipp i området. Området tiltenkt oppstilling for caravaner(campingvogner, bobiler) vil få et eget
oppsamlingsanlegg for avløpsvann. Det blir ikke tillatt å slippe ut avløpsvannet i naturen. Dermed blir området
bedre strukturert enn det er i dag.
Det er i dag ingen avrenning fra landskap som er av betydning. Det er ikke jordbruk innenfor planområdet som vil
føre til økning av næringsforhold i elven og tilhørende myrområder. Ved ev. oppstart av ny jordbruk skal driftsplan
utarbeides og vurderes. I planen skal man ivareta den naturlige vegetasjonen som hindrer avrenning.
Transportbehov.
Tilgang til planområdet er via kommunal veg. Denne veien har i dag forholdsvis liten trafikk, det er ca. 11 hytter
og 4 boliger som er tilknyttet denne stikkveien nå. Trafikken vil
være en del større i sommerhalvåret siden elven er åpen for
fiske da(juni, juli, august). Dette fører til en del trafikk av turister
og besøkende som fisker og camper ved elven(oppstilling
caravan). Ved gjennomføring av planen vil økningen være
innenfor eksisterende standard for veien. Totalt sett vil det da bli
ca. 22 hytter og 4 boliger som bruker veien fast utenom
ferietrafikk. Det er i dag ingen trafikkregistreringer for denne
veien. Det fører til at vi har beregnet inngangsdata i henhold til
tabell i Statens vegvesens håndbok 146- trafikkberegninger.
Maksimalt framtidig årsdøgntrafikk (ÅDT) vil være mellom 100500 turer pr. dag. Vegen har en fartsgrense på 50 km/t. I følge
håndbok 017 vegnormaler er det ingen spesifiserte krav for
utbedring av veger med ÅDT under 4000 og fartsgrense opp til
50 km/t.
I utbyggingsperioden vil trafikken øke, spesielt med tanke på
tyngre kjøretøyer som ev. trailer, lastebiler og lignende. I denne perioden bør man vurdere å foreta trafikale
sikkerhetstiltak spesielt i forbindelse med lange kjøretøyer som skal levere bygningselementer, materialer osv.
Dette kan være f.eks å stenge veien i en kort periode (ca. 5-10 min.) når spesielt store kjøretøy skal passere til
byggeplass. Ev. trafikale sikkerhetstiltak skal vurderes av utbygger i samråd med transportør og ev. kommunen
for byggeperioden.
Kulturmiljø og kulturminner.
Ingen av kulturminnemyndighetene, Finnmark Fylke og Sametinget, har tilkjennegitt at de vil foreta nye
undersøkelser. Innspill fra myndighetene for reguleringsplanen er ivaretatt i beskrivelse, bestemmelser og
plankart. Det er i planbestemmelsene lagt inn egen bestemmelse for hensyn og bevaring av kulturminner og ev.
oppdagelse av slike.
Naturens mangfold (dyre- og planteliv).
Neidenelven er et varig verna vassdrag. Elvebredden og tilstøtende naturområder er viktige for det biologiske
mangfoldet. Dette ivaretas ved gjennomføring av kartlegging/registrering av biologisk mangfold. Før
gjennomføring av plan må det foretas en kartlegging. Dette er gjort av Bioforsk Svanhovd som har følgende
konklusjoner i sin rapport: ’Korbineset har mye gammel kulturmark. De undersøkte områdene på Korbineset
viser ulike påvirkningsgrader av menneskelig aktivitet. Det meste av områdene er kulturmark med ulike
påvirkninger av moderne driftsformer fra 1950 til 1990 tallet. Et område skiller seg ut som viktig område som
gammel slåttemark, som er en prioritert naturtype. Dette området er et tørrere parti av jordedelen i den sørøstre
delen av de gamle jordene. Det er ikke påvist truede arter i området.’ Man har derfor tatt dette til etterretning og
flyttet planlagte tiltak vekk fra gammel slåttemark. Området er satt at til hensynsone. Samtidig er det gunstig for
området at det ikke blir liggende urørt/brakk. Da vil en forsiktig bruksendring føre til at det biologiske mangfoldet
forsterkes og kulturlandskapet styrkes. Dette er det lagt opp til i bestemmelser og i beskrivelse av detaljplan.
Landskap.
Ved gjennomføring av reguleringsplan med tilhørende byggeområder skal man være svært varsom med for
eksempel felling av skog og store terrenginngrep. Bygninger skal oppføres i 1 etasje, med evt. hems/loft for å
forskåne terrenget og for å gjøre det best mulig visuelt. Alle nye byggeområder og parkeringsområder er trukket
bort fra elvebredden. Parkering kan samles og legges slik at terrenget får små fyllinger. I og med at planområdet
vil sees fra hovedveien (E6), så skal spesielt storskogen og skog mot elvebredden bevares. Det er også
restriksjoner i byggeområdene for skogsrydding som skal være skånsomt. Tiltakshaver/eier er ansvarlig for å
etterfølge dette. Det er foretatt en visuell befaring fra E6 som underlag for vurdering av planområdet. Det er også
vedlagt en plan som viser bevaring av skog langs elvebredden med fotomontasjer. Dette er vedlegg K2, montasje
for skogbevaring, datert 16.12.2013.
Sikring av jordressurser (jordvern).
Det foreligger ingen registreringer som gir indikasjoner om at planlagte utbygginger/planarbeid vil berøre
geologiske- eller andre naturverdier. En del av planområdet (ca.26 dekar) er tidligere dyrket mark hvor det har
vært drevet med landbruk. I følge opplysninger fra Sør-Varanger kommune er eiendommen 7/2 ikke
konsesjonspliktig lenger. Med tanke på at det kan oppstå et behov for jordbruksjord i framtiden, til matproduksjon
eller til beiteområde, så vil man legge nye bygninger slik at de i minst mulig grad forringer framtidig bruk av mulig
gjenoppdyrket mark. Nye tiltak er lagt til områder hvor det anses uegnet for landbruksformål pga. både størrelsen
på områdene, jordsmonn og terreng. Tiltakshaver vil opprettholde dagens kulturlandskap som er preget av det
tidligere jordbruket. Disse tiltakene er i tråd med veileder ’Jorda i Finnmark, verdt å ta vare på 2010-2014’ fra
Fylkesmannen i Finnmark som er brukt i planleggingen og konsekvensutredningen.
Samisk natur- og kulturgrunnlag.
Deler av planområdet grenser til det fredede kulturmiljøet Skoltebyen i Neiden som inkluderer elva og motstående
elvebredd i hele fredningsområdets lengde. Utforming av reguleringsplanen og tiltak skal ta hensyn til dette. Dette
gjelder spesielt den storvokste bjørkeskogen på forhøyet rygg langs elva. Denne skogen skal i størst mulig grad
holdes intakt. I planen er området langs elvebredden satt som hensynssone samt at det også er begrensninger
for rydding av skog i hele planområdet bortsett fra der hvor man skal ta vare på kulturlandskapet. Planområdet
berører ikke noe beiteområde for reinsdyr og planen har dermed ingen virkninger for reindriften i området.
Sametinget har gjort befaring på planområdet i feltsesongen 2010 uten å registrere automatisk fredete
kulturminner.
Befolkningens helse og helsens fordeling.
Dette er et tiltak som i liten grad berører befolkningens helse og helsens fordeling og utredes derfor ikke. Det tas
heller ikke med i planbeskrivelsen.
Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett, herunder friluftsliv.
Neidenelva er en attraktiv elv for laksefiskere. Elva har mye å si for miljøet, som naturressurs og
samfunnsforhold.
Det er i dag ganske stor ferdsel langs Neidenelva på sommeren av spesielt laksefiskere. Den delen av elva som
er langs planområdet har skog og kratt som kantvegetasjon i elvebredden. Planlagt ny bruk av området vil ikke
berøre dette området, siden den er trukket litt bort fra elva. Området langs elvekanten er satt av til hensynssone;
’bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone’. Det vil si at sonen skal opprettholdes med tanke på
vegetasjon og bruk av elven. Neidenelvens fiskefellesskap forvalter Neidenelven som naturressurs spesielt med
tanke på laksefiske. Dette skal de fortsette med innenfor planområdet også. Neiden Fjellstue vil samarbeide med
Fiskefellesskapet om bruk av området. Fiskefellesskapet vil være ansvarlig for trafikk og ev. rydding av kratt og
skog langs elvebredden. Dette til felles beste for alle parter som er tilknyttet elva og for Neidensamfunnet for
øvrig.
Av byggetiltak som kan han en viss virkning på friluftsliv i området er nye hytter på planområdet. Nye hytter i nord
er føyd pent inn i landskapet og det er ingen hindringer for å ferdes mellom hyttene f.eks opp fra elven og til
kommunal veg. Eksisterende landskap skal beholdes i størst mulig grad fordi dette er et av hovedelementene for
prosjektet med utleiehyttene, opplevelsen av natur rundt Neidenelven og kulturlandskapet.
Universell utforming og uteområder. Fritidsboliger med kun 1 bruksenhet er unntatt krav om tilgjengelig boenhet. I
denne planen er det planlagt hytter med 1 bruksenhet pr. bygg. Men det vil sannsynligvis planlegges universell
utforming for 1-2 hytter i området for campinghytter. Da vil man tilpasse både parkering, tilgang utvendig og
innvendig for dette. Dette vil følge plan- og bygningslovens krav til dette. Det er også et spørsmål om tilpasning
av uteområder for universell utforming. Her er det svært vanskelig å gjøre dette uten å foreta inngrep i områder
som allerede har store begrensninger mhp. jordbruksvern og vern av sjø og vassdrag mot Neidenelva. Bruken
her styres av Neidenelvens Fiskefellesskap.
Kriminalitetsforebygging.
De nye tiltakene fører ikke til økt kriminalitet utover det som er normalt for utleiehytter generelt og utredes derfor
ikke. Det tas heller ikke med i planbeskrivelse.
Beredskap og ulykkesrisiko, jf. Pbl. § 4-3.
Foreliggende registreringer indikerer risiko for flom på deler av planområdet, spesielt vårflom med isgang langs
Neidenelven. Norges Vassdrags- og energidirektorat anbefaler at man vurderer flomfaren og at dette tas hensyn
til i planarbeidet. Det er i planarbeidet tatt hensyn til følgene av 200 års flom som anbefalt. Følgende punkter er
vektlagt av NVE; -bygninger og parkering legges utenom flomutsatt område og at bygninger ikke skal ha kjeller
(jfr. NVEs flomkart), -unngå inngrep i kantsonen langs Neidenelven, -eksisterende kantsone langs elven skal ha
arealbrukskategorien ’bruk og vern av sjø og vassdrag’ jfr. Plan- og bygningsloven § 12-5 nr 6. Det er i
planarbeidet tatt hensyn til disse punktene. Det er byggeforbud i bevaringssone og kritisk flomsone, samt at det
er lagt inn en hensynssone for flom hvor det er begrensninger for nye bygninger. Her er det forbudt å bygge med
kjeller pga risikoen for grunnvannsstigning og vanninntrengning i kjeller.
Risiko ved havstigning.
Planområdet ligger langs Neidenelven som munner ut i Neidenfjorden. Springflo kan føre til stigning av vannet i
Neidenelven opp til planområdet. I et langsiktig perspektiv er det sannsynlig at det vil bli noe havstigning. Her er
det i flere muligheter for nivå på havstigning. Varighet på bygninger og anlegg bør være 50 år. I et slikt perspektiv
er det i FNs klimapanel satt en sannsynlig havstigning på mellom 0,3 – 0,8 meter. Virkninger av spesielt springflo
vil være en potensiell trussel mot lavtliggende bygninger og anlegg.
Siden planområdet er så langt oppe i elven (ca. 7 km fra munning) så er virkninger av flo og fjære kraftig dempet.
I reguleringsplanen er det ingen eksisterende eller planlagte bygge- og anleggstiltak som ligger innenfor antatt
kotehøyde for havstigning. Selv med havstigning på opp mot en meter vil planområdet være godt over havnivået.
Det er ingen spesielt lavtliggende områder innenfor planområdet.
Barn og unges oppvekstvilkår.
I rundskriv ’T-1/95 Barn og planlegging’ er lagt til grunn for vurderinger i denne konsekvensutredningen. I et slikt
planarbeid er det naturlig å legge til grunn punkt 5. ’krav til fysisk utforming’, som retningsgivende. Her står det
blant annet følgende; arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy,
trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget
lekemiljø. Planområdet ligger flere hundre meter unna ev. kraftige støykilder som E6-hovedveg. Det er ingen
gjennomgangstrafikk i planområdet og hastigheten på kommunal tilførselsveg er lav (50 km/t). Verken
planområdet eller omkringliggende områder har registrerte kilder for utslipp eller lignende som skal føre til
helsefare. Både i planområdet og omkringliggende områder er det store friområder som enger seg for lek,
fritidsaktiviteter og opphold. Området er gunstig for mange typer aktiviteter både sommer som vinter. Vi nevner
fiskemuligheter, lek samt aking og skigåing. Ved gjennomføring av planen vil det også bli naturlig å tilrettelegge
friområder rundt for barn og ungdom i større grad enn det er nå. Områdene kan og vil brukes av ulike
aldersgrupper, både barn og voksne. Området kan brukes aktivt av både fastboende, hyttebrukere og ev. turister.
Området har fin beliggenhet med hensyn på sol, utsikt og skjermet for vær og vind. Alle disse vilkårene er
gunstige i forhold barn og unges oppvekstvilkår.
Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet.
I overordnede planer gis føringer om at nybygg og tilbygg/påbygg skal underordne seg eksisterende
bebyggelsesstruktur. Dagens bebyggelse i området er preget av at man har brukt de materialer og byggemetoder
som har vært ’i tiden’ når de er bygget. Noen bygg har laftet tømmer som hovedbæring, gjerne med påbygg av
vanlige isolert reisverk. Enkelte bygg er i kun i laftet tømmer og enkelte bygg er kun med isolert reisverk og det
brukes både stående og liggende panel. Stort sett alle bygg har saltak med varierende takvinkel. Fargebruken er
forholdsvis nøytral med vektlegging på toner av jordfarger.
Ved gjennomføring av reguleringsplan med tilhørende byggeområder skal man være svært varsom med for
eksempel felling av skog og store terrenginngrep. Bygninger skal oppføres i 1 etasje, med evt. hems/loft for å
forskåne terrenget og for å gjøre det best mulig visuelt. Man vil også etterfølge tradisjonen med saltak på nye
bygg også. alle nye bygg vil bli bygd i treverk, enten med reisverk eller med tømmervegger. Dette er i tråd med
bestemmelser i Arealplan for Sør-Varanger kommune som legger føringer for saltak, samt at man skal hensynta
eksisterende bebyggelse i LNF-områder. De forskjellige byggeområdene vil sannsynligvis få forskjellig
utbyggingstempo. Det er ikke lagt opp til at alle nye bygg blir like, verken fra leverandør eller i utforming. Men de
forskjellige områdene vil nok få en felles standard for kvalitet og arkitektonisk uttrykk. Dette gjelder spesielt
planlagt område for ’time share’-hytter og campinghytter. Fargebruken skal være nøytral med hovedvekt på toner
av jordfarger.
Konkurranseforhold.
Neiden Fjellstue as er en reiselivsbedrift. Bedriften driver med hytteutleie i Øvre Neiden og på fjellet, servering i
kafe og storlavvo, og tilbyr naturopplevelser for besøkende og turister. Neiden Fjellstue har de siste 2 år etter
dispensasjon fått tillatelse til å bruke en liten del av eiendommen til caravan- og telt oppstilling i bedriftens
sommersesong. Dette for å gi lakseturistene med vogn eller telt overnattingsmuligheter i ordnede forhold ved
denne delen av elva. Forretningskonseptet for planområdet er å videreutvikle utleiemulighetene med flere hytte
alternativer som også skal føre til drift og aktiviteter hele året. F. eks vil ’Time-share’-hyttene fungere som
camping-hytter hvor Neiden Fjellstue har ansvar for vaktmestertjenester og utleie. Dette i tråd med bedriftens
kjerneaktiviteter.
I forbindelse med gjennomføringen av nye anleggs- og byggetiltak vil det kreves betydelig med arbeidskraft i en
kort periode (1-3 år) med forskjellige fag for bygg og anlegg. Dette er i tilfelle Neiden Fjellstue AS bestemmer seg
for å utvikle hele planen med en gang. Dette er igjen avhengig av finansiering, kundefordeling, utsalg av konsept
osv. Mange faktorer spiller inn for utviklingen av planen. Alternativt vil planen utvikle seg over et større
tidsperspektiv (5-10 år). Da vil arbeidsplasser i forbindelse med utbygging være av langvarig og kan løses med
ev. faste ansettelser innad eller langvarige kontrakter. Neiden Fjellstue AS vil at gjennomføringen av planen skal
føre til flere arbeidsplasser i bygda, og utvikling av planområdet vil sees i den sammenheng. Dette er i tråd med
Sør-Varanger kommunes plan, næringsutvikling. Dette er helt i henhold til retningslinjer fra samfunnsdelen av
arealplan for Sør-Varanger kommune som erklærer at; ’ -distriktene skal styrkes. -legge til rette for infrastruktur
som gjør det mulig, gjennom utvidelser, knoppskyting og nyetablering, bidra til å styrke eksisterende næringsliv,
særlig små og mellomstore bedrifter etc.’
f) VIRKNINGENE AV PLANEN FOR EN ANNEN STAT.
Det er ingen relevante virkninger av planen for en annen stat. Neidenelven er en grenseelv som starter i Finland.
Forvaltningen av elven ivaretas etter statlige og fylkeskommunale retningslinjer fra både Norge og Finland. Dette
blir ivaretatt på norsk side av Neidenelvens fiskefelleskap i samarbeid med de statlige forvaltningsorgan. Denne
planen følger alle disse retningslinjene.
g) SAMMENSTILLING OG VURDERING AV ALTERNATIVER.
I dette kapittelet foretas en sammenstilling av alternativer med virkningene med vurdering av alternativer i forhold
til relevante planer, målsettinger og retningslinjer. I og med at Neiden Fjellstue ikke har flere alternativer enn
foreslåtte detaljreguleringsplan og 0-alternativ så vi dette sammenfattes i korthet. Planlagte detaljreguleringsplan
benevnes som alternativ 1.
Tema:
Alternativ 1
0-Alternativ
Forurensing.
Større kontroll på både
eksisterende og framtidig utslipp.
Oppdaterte løsninger.
Økning av trafikk til området. Men
økningen fører ikke til krav om
utbedring av tilførselsvei. Bedre
kontroll på trafikken.
Behovet for ivaretakelse av
kulturminner er god. Tatt med i
bestemmelse for planarbeid.
Det vil gjennomføres en kartlegging
av biologisk mangfold før tiltak
gjennomføres. Kulturlandskap og
slåttemark kan opprettholdes med
større biologisk mangfold.
Landskapet vil påvirkes noe, men
det er restriksjoner slik at disse ikke
blir for markante.
Området reguleres for å
tilrettelegge framtidig jordbruk.
Landskapet vil bli noe påvirket av
tiltaket.
Løsninger for utslipp fra
eksisterende bygg og anlegg i
området er usikkert.
Uendret trafikkmengde.
Transportbehov.
Kulturmiljø og kulturminner.
Naturens mangfold.
Landskap.
Sikring av jordressurser.
Usikkert om funn av nye
kulturminner blir ivaretatt.
Det vil ikke gjennomføres
kartlegging. Kulturlandskap vil
forringes. Fremdeles er det mulig å
gjennomføre tiltak uten
reguleringsplan.
Landskapet vil beholdes slik som
det er. Men ev. bruk vil ikke
reguleres.
Eksisterende jordressurser forblir
slik det er nå. Kulturlandskap vil
ikke opprettholdes. Skogen vil
overta tidligere jorder.
Samisk kultur og naturgrunnlag.
Beredskap og ulykkesrisiko.
Barn og unges oppvekstvilkår.
Arkitektonisk og estetisk utforming.
Konkurranseforhold.
Bruken av området tar hensyn til
samisk kulturgrunnlag ved hjelp av
hensynsområder og bestemmelser.
Det er tatt hensyn til beregninger
for 200 års flom i planen. Dette via
soner i plankart, bestemmelser og
beskrivelse. Dette etter innspill fra
NVE.
Rundskriv ’T-1/95 Barn og
planlegging’ er lagt til grunn for
vurderinger i denne
konsekvensutredningen. I et slikt
planarbeid er det naturlig å legge til
grunn punkt 5. ’krav til fysisk
utforming’. Området vurderes
gunstig for mange typer aktiviteter
både sommer som vinter.
Eksisterende utforming i området
er tatt hensyn til. Det legges
føringer for arkitektonisk og estetisk
utforming i planbestemmelser og
beskrivelse. Dette vil komme i
tillegg til de nasjonale (plan- og
bygningsloven) og kommunale
regler.
Gjennomføring av planen vil føre til
en periode med større behov for
innleid arbeidskraft (bygging og
anleggsperioden). Denne perioden
kan også forlenges og dermed føre
til mer varige arbeidsplasser
innenfor bygg/anlegg. Deretter skal
varige arbeidsplasser bli opprettet i
planområdet. Det vil sannsynligvis
og også føre til positive
ringvirkninger for andre bedrifter og
innbyggere i Neiden.
Bruken av området forblir tilfeldig
uten noe hensyntagen til samisk
kultur og naturgrunnlag.
Det vil ikke bli tatt noen spesielle
hensyn til flom og isgang. Bruken
vil forbli som den er i dag.
Området vurderes gunstig for
mange typer aktiviteter både
sommer som vinter. Dette er
uavhengig av om planen
gjennomføres eller ikke. Det vil ikke
tilrettelegges bedre.
Det vil være opp til tiltakshaver å ta
hensyn til utforming av nye tiltak.
Kun generelle nasjonale og
kommunale byggeregler vil ligge til
grunn for utformingen.
Ingen endring av
konkurranseforhold eller nye
arbeidsplasser vil opprettes. Ingen
ringvirkninger for Neiden. Stor
sannsynlighet for negative
virkninger for Neiden Fjellstue AS.
Kapital bundet opp i eiendom som
ikke kan brukes som forutsatt
videre for bedriften.
Ved gjennomføring av Alternativ 1 vil det blitt tatt hensyn til gjeldende planer, målsettinger og retningslinjer fra
både offentlige og private. Vi nevner spesielt;







Søknad om utslipp. Både eksisterende og nye tiltak vil bli oppgradert i henhold til forurensingsloven.
Bedre kontroll på utslipp.
Ev. trafikkøkningen er vurdert etter Statens vegvesens håndbok 146- trafikkberegninger og håndbok 017
vegnormaler.
Ivaretakelse av kulturminner etter Kulturminneloven, jfr. Lov om Kulturminner av 1978, §8.
Kartlegging av biologisk mangfold gjennomføres. Kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet vil
opprettholdes bedre og gammel slåttemark kan bevares.
Sikring av jordressurser og kulturlandskap. Tiltak for planen er i tråd med veileder ’Jorda i Finnmark,
verdt å ta vare på 2010-2014’ fra Fylkesmannen i Finnmark.
Samisk natur- og kulturgrunnlag ivaretatt. Reinbeitedistrikt har ingen innvendinger til planen.
Beredskap og ulykkesrissiko. NVE’s innspill med flomkart for 200 års flom er ivaretatt.



Rundskriv ’T-1/95 Barn og planlegging’ er lagt til grunn for vurderinger i denne konsekvensutredningen.
Målsettinger i denne er vurdert og relevante tiltak er ivaretatt.
Målsettinger i Arealplan for Sør-Varanger kommune ivaretatt med hensyn på arkitektonisk og estetisk
utforming.
Opprettelsen av nye arbeidsplasser og videreutvikling av eksisterende bedrifter i distriktene er helt i tråd
med målsettinger i samfunnsdelen for arealplan Sør-Varanger kommune.
Ved gjennomføring av Alternativ 0 vil man i mindre grad ta hensyn til gjeldende planer, målsettinger og
retningslinjer fra offentlige og private;









Utslipp forblir som de er i dag.
Ingen vurdering av tiltak for trafikk og ev. økninger eller endringer.
Mindre kontroll på ev. funn og ivaretakelse av kulturminner.
Ingen kartlegging av biologisk mangfold. Kulturlandskap og biologisk mangfold vil forringes. Gammel
slåttemark forsvinner.
Ingen vurdering av sikring jordressurser og kulturlandskap.
Ingen store betydninger for samisk kultur- og naturgrunnlag.
Flom og isgang vurderes ikke. Ingen hensyn tas til risikovurdering.
Ingen vurderinger og tiltak i forbindelse med miljø for barn og ungdom gjennomføres.
Planområdet forblir uendret med hensyn på arkitektoniske og estetisk utforming. Det vil bli opp til ev.
tiltakshavere å gjøre vurderinger og etterfølge kommunale og nasjonale regler og retningslinjer.
h) VURDERING AV SKADER OG ULEMPER.
Hva kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper? I forbindelse med gjennomføring av
planlagt detaljplan og konsekvensutredning vil følgende tiltak for å avbøte ev. skader og ulemper gjennomføres
for Alternativ 1;
Forurensing: både eksisterende og nye utslippsanlegg vil bli vurdert etter beste alternativ i forbindelse med
søknad om utslipp. Utslipp til luft fra vedovn i forbindelse med nybygg vil bli i henhold til de nyeste utslippskrav.
Trafikkforhold: I utbyggingsperioden vil trafikken øke, spesielt med tanke på tyngre kjøretøyer som ev. trailer,
lastebiler og lignende. I denne perioden bør man vurdere å foreta trafikale sikkerhetstiltak spesielt i forbindelse
med lange kjøretøyer som skal levere bygningselementer, materialer osv. Dette kan være f.eks å stenge veien i
en kort periode (ca. 5-10 min.) når spesielt store kjøretøy skal passere til byggeplass. Ev. trafikale sikkerhetstiltak
skal vurderes av utbygger i samråd med transportør og ev. kommunen for byggeperioden.
Kulturmiljø og kulturminner: Det er i planbestemmelsene lagt inn egen bestemmelse for hensyn og bevaring av
kulturminner og ev. oppdagelse av slike.
Naturens mangfold: Ivaretakelse av det biologiske mangfoldet. Dette ivaretas ved gjennomføring av
kartlegging/registrering av biologisk mangfold. Anbefalinger etterfølges, kulturlandskap styrkes og biologisk
mangfold opprettholdes/forsterkes.
Landskap: Ved gjennomføring av reguleringsplan med tilhørende byggeområder skal man være svært varsom
med for eksempel felling av skog og terrenginngrep. Restriksjoner er lagt inn i bestemmelsestekst og
områdeformål for planarbeidet.
Sikring av jordressurser (jordvern): for å sikre jordressurser som framtidig jordbruk og opprettholdelse av
kulturlandskap er det lagt inn føringer og restriksjoner i i bestemmelsestekst og områdeformål for planarbeidet.
Dette er f.eks bevaring av storskog, gamle jorder og byggeformål på områder uten forringelse av mulig framtidig
jordbruk.
Samisk natur- og kulturgrunnlag: Deler av planområdet grenser til det fredede kulturmiljøet Skoltebyen i Neiden
som inkluderer elva og motstående elvebredd i hele fredningsområdets lengde. Restriksjoner er lagt inn i
bestemmelsestekst og områdeformål for planarbeidet. I planen er området langs elvebredden avsatt til
hensynssone samt at det også er begrensninger for rydding av skog i hele planområdet, bortsett fra der hvor man
skal ta vare på kulturlandskapet.
Beredskap og ulykkesrisiko, jf. Pbl. § 4-3: Foreliggende registreringer indikerer risiko for flom på deler av
planområdet, spesielt vårflom med isgang langs Neidenelven. Det er i planarbeidet tatt hensyn til følgene av 200
års flom. Følgende punkter er vektlagt av NVE og tatt hensyn til i planen; -bygninger og parkering legges utenom
flomutsatt område og at bygninger ikke skal ha kjeller (jfr. NVEs flomkart), -unngå inngrep i kantsonen langs
Neidenelven, -eksisterende kantsone langs elven skal ha arealbrukskategorien ’bruk og vern av sjø og vassdrag’
jfr. Plan- og bygningsloven § 12-5 nr 6. Det er byggeforbud i bevaringssone og kritisk flomsone, samt at det er
lagt inn en hensynssone for flom hvor det er begrensninger for nye bygninger. Her er det forbudt å bygge med
kjeller pga risikoen for grunnvannsstigning og vanninntrengning i kjeller.
Barn og unges oppvekstvilkår: Ved gjennomføring av planen vil det bli naturlig å tilrettelegge planområdet og
området rundt for barn og ungdom i større grad enn det er nå. Områdene kan og vil brukes av ulike
aldersgrupper, både barn og voksne.
Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet: Ved gjennomføring av reguleringsplan med tilhørende
byggeområder skal man være svært varsom med for eksempel felling av skog og store terrenginngrep. Bygninger
skal oppføres i 1 etasje, med evt. hems/loft for å forskåne terrenget og for å gjøre det best mulig visuelt. Man vil
også etterfølge tradisjonen med saltak på nye bygg også. Alle nye bygg vil bli bygd i treverk, enten med reisverk
eller med tømmervegger. Fargebruken skal være nøytral med hovedvekt på toner av jordfarger.
Konkurranseforhold: Neiden Fjellstue AS vil at gjennomføringen av planen skal føre til flere arbeidsplasser i
bygda, og utvikling av planområdet vil sees i den sammenheng. Dette er i tråd med Sør-Varanger kommunes
plan, næringsutvikling. Dette er helt i henhold til retningslinjer fra samfunnsdelen av arealplan for Sør-Varanger
kommune. Gjennomføring av planen er et avbøtende tiltak i forhold til dagens tilstand hvor Neiden Fjellstue AS vil
få problemer med å opprettholde dagens aktiviteter fordi investering i eiendom 7/2 var en forutsetning for å drive
videre i Neiden innenfor reiselivsnæringen som er camping, hytteutleie og tilhørende virksomhet.
I forbindelse med gjennomføring av planlagt detaljplan og konsekvensutredning vil følgende tiltak for å avbøte ev.
skader og ulemper gjennomføres for 0-Alternativ;
Forurensing: Eksisterende utslippsanlegg vil måtte fornyes etter hvert.
Trafikkforhold: Ingen avbøtende tiltak. Ved økning av trafikkmengden må tiltak vurderes.
Kulturmiljø og kulturminner: Det vil være vanskelig å kontrollere og pålegge nye eiere kontrolltiltak ved
gjennomføring av tiltak. Avbøtende tiltak uavklart.
Naturens mangfold: Ivaretakelse av det biologiske mangfoldet vil nok forringes. Kulturlandskapet vil også
forringes. Kan muligens løses ved krav fra kommunens side ved ev. søknad om tiltak. Hvis ikke så må
kommunen gjennomføre dette selv.
Landskap: Krav om avbøtende tiltak i forbindelse med ev. søknad om tiltak kan gjennomføres av kommunen.
Men dette er uavklart.
Sikring av jordressurser (jordvern): Det eksisterer føringer fra kommunen på gjennomføring av tiltak. Dette er
f.eks søknad om bygging og anlegg på områder for mulig framtidig jordbruk.
Samisk natur- og kulturgrunnlag: Deler av planområdet grenser til det fredede kulturmiljøet Skoltebyen i Neiden
som inkluderer elva og motstående elvebredd i hele fredningsområdets lengde. Det eksisterer ingen avbøtende
tiltak for 0-alternativ.
Beredskap og ulykkesrisiko, jf. Pbl. § 4-3: Det foreligger ingen avbøtende tiltak for 0-alternativ med hensyn på
flom og isgang selv om risikoen er forholdsvis stor.
Barn og unges oppvekstvilkår: Ingen avbøtende tiltak for 0-alternativ eller større ulempe forventet.
Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet: Det vil bli opp til ev. tiltakshavere å gjøre vurderinger og
etterfølge kommunale og nasjonale regler og retningslinjer.
Konkurranseforhold: 0-alternativet er uten avbøtende tiltak for mulig negative konsekvenser hvis ikke planlagt
reguleringsplan gjennomføres bortsett fra at Neiden Fjellstue AS bør prøve å få solgt eiendommen for å hindre
tapte investeringer.
i) FORSLAGSSTILLERS ANBEFALING AV ALTERNATIV.
Forslagsstiller Neiden Fjellstue AS anbefaler beskrevne alternativ 1, som omfatter planlagte
detaljreguleringsplan og tilhørende konsekvensutredning. Dette på grunnlag av følgende vurdering:
Neiden Fjellstue AS ser et stort behov for, og utviklingspotensiale for å legge til rette for utleieenheter i denne
delen av elva som Korbineset er lokalisert. Etter at Neiden Fjellstue AS kom til enighet med Sametinget, SørVaranger kommune og vernemyndigheter om å avvikle tidligere campingtilbud som lå i Skoltelandsbyen, var en
av grunnforutsetningene at man skulle opprettholde et lignende tilbud i denne delen av elva som også har noen
av de beste og mest besøkte fiskeplassene. Dette var sterke signaler om, fra bla. kommunen, andre offentlige
organer og beslutningstakere. Neiden Fjellstue AS mener at fordelene med denne planen veier klart opp for ev.
ulemper som planen utløser. De ulemper som planen utløser har man tatt hensyn til og foreslått avbøtende tiltak
for.
Planen fører til at tiltakshaver får en bedre struktur på bruk og utforming av området for innenfor de fleste punkter
som er lagt til grunn i vurderingen. Det er i planen tatt hensyn til viktige innspill fra både offentlige og private
aktører. Planen fører til at man kan opprettholde og styrke driften av Neiden Fjellstue AS. Dette er helt i henhold
til Sør-Varanger kommunes samfunnsplan med sikte på styrking av næringsliv i distriktene, særlig små og
mellomstore bedrifter.
j) UNDERSØKELSER FØR GJENNOMFØRING.
Før gjennomføring av tiltaket detaljreguleringsplan må det foretas en kartlegging/registrering av biologisk
mangfold. Omfanget av nødvendig kartlegging vurderes opp størrelsen på tiltakene.
i) OVERVÅKING VIRKNINGER AV TILTAKET.
Etter forslagstillers vurdering er det ikke behov for å overvåke faktiske virkninger av tiltaket, bortsett fra flomnivå i
Neidenelva. Her må man ha avklart rutiner for innhenting av opplysninger om varslet flom fra NVE eller lignende.
Dette ivaretas av tiltakshaver/eier Neiden Fjellstue AS. Dette bør være en del av HMS-tiltak internt i bedriften.
Forslagsstiller Neiden Fjellstue AS ønsker at man gjennom planprosessen ivaretar nødvendig medvirkning og
informasjon.
For øvrig stiller forslagsstiller seg åpen for dialog med interessenter i samråd med Sør-Varanger kommune for å
sikre en god behandling og en sikker framdrift for arbeidet med planen.
Kirkenes 06.10.2014
Forslagsstiller Neiden Fjellstue AS
Plankonsulent Fiskebeck Prosjekt AS
RISIKOVURDERINGSSKJEMA - Samfunnssikkerhet og beredskap
– Sjekkliste arealplanlegging.
Prosjekt/plan/sak: Korbineset, Neiden, Sør-Varanger kommune.
Naturbasert sårbarhet
a) Er det i planområdet fare mht. snøskred?
(www.skrednett.no)
b) Er det i planområdet fare mht. kvikkleireskredd?
(www.skrednett.no)
c) Er det i planområdet fare mht. jordskred?
(www.skrednett.no)
d) Er det i planområdet fare mht. flom?
(http://www.nve.no/)
e) Er det i planområdet fare mht. radon?
(http://radon.nrpa.no/)
f)
Er det i planområdet fare mht. spesielle værforhold?
(lokale fenomener)
Kontroll
Dato
Sign.
Ok
15.04.
2011
J-ÅM
Ok
15.04.
2011
J-ÅM
Ok
15.04.
2011
J-ÅM
SK
15.04.
2011
J-ÅM
UN
15.04.
2011
J-ÅM
OK
15.04.
2011
J-ÅM
Virksomhetsbasert sårbarhet
a) Er det i planområdet fare mht elektromagnetisk felt fra
kraftledninger? (http://www.stralevernet.no/)
b) Medfører planforslaget risiko (ulykker, støy, støv, etc.)
i forbindelse med nærhet til veitrafikk/transportnett,
skipstrafikk/kaianlegg, luftfart/flyplasser?
c) Er det i planområdet fare mht. industrianlegg brann/eksplosjon, virksomheter hvor kjemikalieutslipp
og andre forurensninger kan forekomme,
lagringsplasser (industrianlegg, havner,
bensinstasjoner) hvor farlige stoffer lagres?




OK
15.04.
2011
J-ÅM
OK
15.04.
2011
J-ÅM
IA
15.04.
2011
J-ÅM
OK= sjekket og i orden.
UN= utredes nærmere i byggeprosessen
IA= ikke aktuell i denne saken
SK= se kommentar i vedlegg til sjekklista
Det er gjort en enkel vurdering av risiko på grunnlag av Fylkesmannens skjema. Følgende
punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til:
 Snøskred
 Spesielle værforhold


Elektromagnetiske felt fra kraftledninger
Industrianlegg og fareforhold fra disse
ROS-vurdering
Det er foretatt en ROS-analyse i forbindelse med planleggingen. Analysen er foretatt etter
skjema utarbeidet av Fylkesmannen og Direktoratet for sivilt beredskap (DSB`s) manualer og
veiledere
Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid.
ROS-analysen bidrar til planlegging og tiltak for å skape et trygt og godt miljø og har
beredskap for effektivt å møte kriser. Dette forutsetter blant annet kjennskap til risikofaktorer
for liv, miljø og materielle verdier. Det forutsetter videre kjennskap til egne sterke og svake
sider knyttet til evne og mulighet for å forebygge at uønskede hendelser inntreffer og evne til
å redusere skadevirkningene av de uønskede hendelser som faktisk skjer.
Det er foretatt en risikovurdering tilknyttet forskjellige problemstillinger som kan tenkes å være
aktuelle i tilknytning til bygginga av fritidsboliger og interne veier i planområdet. I denne analysen er
følgende vurdert;
-
hvilke uønskede hendelser som kan oppstå
-
hvor sannsynlige de er
-
konsekvensen av slike hendelser
-
hvilke tiltak som kan motvirke risiko og skadeomfang
Mulige uønskede hendelser:
Potensielle risikoområder
a) Trafikkstøy
b) Trafikkstøv
c) Trafikkulykker
d) Snøras
e) Jord-/leirras (geoteknikk)
f) Flom
g) Nye høyspentlinjer
Sannsynlighet
Lite annsynlig
Usannsynlig
Lite sannsynlig
Lite sannsynlig
Lite sannsynlig
Sannsynlig
Usannsynlig
Konsekvensvurdering
Ufarlig
Ufarlig
Kritisk
Kritisk
Farlig
Kritisk
Ufarlig
a) Trafikkstøy;
Planområdet er forholdsvis langt unna (200-300m) hovedvei (E6). Og den ligger på
andre siden av Neidenelven. Hovedveien har fartsgrense 60 km/t.
b) Trafikkstøv;
Planområdet er forholdsvis langt unna hovedvei. Ca. 200-300 m.
c) Trafikkulykker;
Planområdet får interne kjøreveger med fartsgrense 30 km/t. Fra planområdet kjører
man ut på kommunal veg i et oversiktlig kryss. Krysset har god sikt i begge retninger.
I og med at man fra planområdet må kjøre ut på vei med fartsgrense 50 km/t, så kan
det oppstå ulykker. Men på grunn av den lave fartsgrensen og god oversikt, så er det
lite sannsynlig med dødsfall. Denne veien har kun trafikk til og fra hytter og bolig i
dette området.
d) Snøras;
Det er ikke registrert snøras i dette området.
e) Jord-/leirras (geoteknikk);
Planområdet grenser i nord mot Neidenelven. I randsonen mot elven antas det å være
sedimentert jordmasser. Disse massene kan være av slik art at det kan oppstå
utglidninger av masse og sig i f.eks bygningsmasse. Dette hvis man påfører feil
belastning av massene. Utsatte deler av elvebredden har også fått
utgravningsforebygging med stor stein.
f) Flom;
Neidenelven som er grense mot sør vil i varierende grad få økning i vannstanden på
våren. Det kan i enkelte år skape flom og muligheter for isgang. Flomkart fra NVE
danner grunnlag for planleggingen av spesielt byggeområder.
g) Høyspentlinjer.
Det er ingen høyspentlinjer eller høyspent trafoer i nærheten av planområdet nå.
Tidligere høyspentlinje er nå nedlagt og demontert.
I selve analysen benyttes en del sannsynlighetsbegreper. I tabellen nedenfor er disse begrepene forklart nærmere
(jf. norm for sannsynlighet og konsekvens, Direktoratet for sivilt beredskap):
Begrep
Usannsynlig
Lite sannsynlig
Mindre sannsynlig
Sannsynlig
Meget sannsynlig
Svært sannsynlig
Forklaring
Ikke aktuelt i denne sammenhengen
Sjeldnere enn én hendelse pr 10 år
Én gang pr 10 år eller oftere
Én gang pr 5 år eller oftere
Én gang i året eller oftere
Ti ganger i året eller oftere
Det brukes også en del konsekvensbegreper i analysen. I tabellen nedenfor er også disse begrepene forklart
nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvent, Direktoratet for sivilt beredskap):
Begrep
Menneskelig
Miljø
(jord, vann, luft mm)
liv og helse
Ufarlig
Ingen personskade. Ikke
Ingen forurensing av omgivelsene
sykefravær
En viss fare
Skade som fører til kortere
Mindre «uregelmessighet» som påviselig ikke
sykefravær
forårsaker skader på dyreliv eller flora
Farlig
En alvorlig personskade eller
Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake
fraværskade på flere
lokale uregelmessigheter
Kritisk
Kan resultere i død for én person
Utslipp til vann luft eller jord som kan forårsake
lokale skader
Katastrofalt
Kan resultere i mange døde
Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake
varige skader
Kirkenes
22.11.2013
Fiskebeck Prosjekt AS
Jens-Åge Mikkola
SØR-VARANGER KOMMUNE
Boks 406, 9915 Kirkenes
Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12
E-post: [email protected]
www.svk.no
SAKSFRAMLEGG
Sak til politisk behandling
Saksbehandler: Kurthi, Anita
Enhetsleder: Kurthi, Anita, tlf. 78 97 74 24
Arkivsak: <arkivsaksnr>
Saksordfører: Erlandsen, Helene
Dato: 09.01.2015
Utvalg
Saksnummer
Dato
Rådet for likestilling av funksjonshemmede
002/2015
13.01.2015
Eldrerådet
001/2015
16.02.2015
Utvalg for levekår
002/2015
26.01.2015
Kommunestyret
004/2015
28.01.2015
Kommunestyret
011/2015
25.02.2015
Formannskapet
004/2015
14.01.2015
KRITERIER FOR TILDELING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER
Vedlagte dokumenter:
BESKRIVELSE AV SAKSGANGEN (L)(477918)
KRITERIER FOR TILDELING AV PRAKTISKBISTAND (L)(477928)
KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSLØNN (L)(477927)
KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSBOLIG (L)(477926)
KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSBOLIG I TILKNYTNING PERSONALBASE
(L)(477925)
KRITERIER FOR TILDELING AV LANGTIDSPLASS I SKJERMET ENHET I SYKEHJEM
(L)(477924)
KRITERIER FOR TILDELING AV KORTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM (L)(477923)
KRITERIER FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE (L)(477921)
KRITERIER FOR AVLASTNINGSTILTAK (L)(477919)
KRITERIER FOR TILDELING AV REHABILITERINGSOPPHOLD I SYKEHJEM (L)(477929)
MINSTE STANDARD FOR TJENESTEN PRAKTISK BISTAND (L)(477930)
Forslag fra Knut Mortensen (partipolitisk uavhengig)
Forslag fra Sissel Wollmann (H)
KRITERIER FOR TILDELING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER
ELDR 160215 - FORSLAG FRA EVELYN OLSEN LID
Kort sammendrag:
På bakgrunn av gjennomført analyse av helse- og omsorgstjenesten ble det satt i gang
arbeid med å utarbeide kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester, samt revurdering
av intern saksgang og minstestandard for praktisk bistand. Arbeidet har vært organisert i
tverrfaglige arbeidsgrupper bestående av tildelingskontoret, enhetsledere og aktuelle
fagpersoner i helse- og omsorgstjenesten. Det er utarbeidet kriterier for følgende områder:
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Kriterier for tildeling av langtidsopphold i somatisk enhet i sykehjem.
Kriterier for tildeling av langtidsopphold i skjermet enhet i sykehjem.
Kriterier for tildeling av korttidsopphold i sykehjem.
Kriterier for tildeling av avlastningsopphold.
Kriterier for tildeling av rehabiliteringsopphold i sykehjem.
Kriterier for tildeling av omsorgsbolig.
Kriterier for tildeling av omsorgsbolig med tilknyttet personalbase.
Kriterier for tildeling av praktiskbistand i hjemmet.
Kriterier for tildeling av hjemmesykepleie.
Kriterier for tildeling av omsorgslønn.
Rutiner for internsaksgang.
Revurdering av minstestandard for praktisk bistand.
Alle de overnevnte tjenestene, foruten omsorgsbolig, er lovpålagte tjenester, som tildeles
etter individuelle behov. Kriteriene skal sikre at likhetsprinsippet blir ivaretatt. Det vil si at
innbyggerne i Sør-Varanger kommune får lik behandling ved søknad om tjenester.
Det skal i løpet av våren utarbeides kriterier for TT- kort ordningen, ledsagerbevis,
støttekontakt og vederlag for opphold i sykehjem.
Kriteriene evalueres hvert andre år, eller ved vedtak som påvirker disse.
I arbeidet er det lagt vekt på at kriteriene skal bygge på intensjonene og målene for helseog omsorgstjenestene samt gjeldende myndighetskrav herunder Lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester m.m.
§ 1.1 lovens formål:
1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt
funksjonsevne,
2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og
likestilling og forebygge sosiale problemer,
3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og
meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre,
4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud,
5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre
at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov,
6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og
verdighet
7. Bidra til at ressursene utnyttes best mulig.
§ 4-1. Forsvarlighet :
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige.
Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:
a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og
omsorgstjenestetilbud,
b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud,
c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å
overholde sine lovpålagte plikter og
d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.
Faktiske opplysninger:
Lederskap as fikk høsten 2013 i oppdrag å igangsette en analyse av helse- og
omsorgstjenestene. Formålet med analysen var å vurdere ressursbruken innen helse- og
omsorgstjenestene i forhold til de politiske målene for satsningen på henholdsvis
hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester.
En av anbefalingene til Lederskap as ved gjennomført analyse var utarbeidelse av kriterier
for helse- og omsorgstjenestene. Begrunnelsen for anbefalingen var at velfungerende
kriterier for tildeling av disse tjenestene på en klarere måte vil angi nivået for innslag av
tjenestene, og gi mulighet for mer effektiv ressursutnyttelse.
Analysen av Helse- og omsorgstjenestene er oppsummert i sluttrapport av 09.12.2013.
Ett av målene til Sør-Varanger kommunes helse- og omsorgstjeneste er å yte tjenester etter
BEON- prinsippet (Beste Effetive Omsorgs Nivå), også kalt omsorgstrapp. Dette innebærer
økt satsning på forebyggende tiltak og sikre at ressursinnsatsen primært rettes mot
omsorgstrengende med størst behov for tjenester.
BEON- baserte omsorgstjenester betyr at brukerne gis tilbud på riktig nivå. Det forutsetter at
tjenestespektret har ett innhold som er tilfredsstillende ved økt omsorgsbehov. BEON
medfører også en vridning av ressurser fra langtidsplasser i sykehjem til korttidsplasser,
heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester. Manglede trinn
mellom sykehjem og hjemmebasert omsorg vil føre til økt behov for langtidsplasser i
sykehjem og økte kostnader i omsorgstjenestene.
De nederste trinne i omsorgstrappen som trygghetsalarm og dagsenter er lavterskeltilbud
som gis for å opprettholde funksjoner og som forebyggende tiltak. Hjemmesykepleie er en
rettighetstjeneste, som innebærer at alle som har behov skal innvilges dette. De øverste
trinnene i omsorgstrappen er høyterskeltilbud. Det er mange søkere til disse tjenestene og
det er derfor viktig å gi rett tilbud på rett nivå. Kriterier på tjenester øverst i omsorgstrappen
vil dermed skille ut de som har behov på et lavere nivå.
Fravær av kriterier kan bidra til å stenge ute mennesker med stort bistandsbehov, for
eksempel hvis sykehjemsplassene er opptatt av mennesker med lite bistandsbehov. Det kan
også føre til at det gis omsorgstjenester for grupper som strengt tatt ville hatt muligheten for
å klare seg med tjenester på ett lavere nivå.
Saksbehandling av alle søknader på omtalte tjenester utføres i tråd med Lov om
Behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og IS 1040- saksbehandling og
dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenester.
Avgjørelsen om tildeling av helse- og omsorgstjenester regnes som enkeltvedtak, slik at
forvaltningslovens saksbehandlingsregler kommer til anvendelse.
Det er utarbeidet rutiner for saksbehandlingen og intern saksgang. I dette arbeidet er det tatt
utgangspunkt i helsedirektoratets veileder i saksbehandling og dokumentasjon for pleie og
omsorgstjenester.
Kommunestyret vedtok 18.06.2002 minstestandarder for tildeling av praktiskbistand i
hjemmet. Det er foretatt en evaluering av disse, slik at de tilpasses dagens tjenester.
Det er ikke forventet noen økonomisk innsparing på kortsikt ved etablering av kriterier, men
på langsikt vil en kunne kanalisere de rette pasientene på rett nivå i omsorgstrappen. Dette
vil føre til en begrenset vekst i helse- og omsorgstjenesten på de høyeste nivåene i
omsorgstrappen og som er de mest kostbare tjenestene.
Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester av 01.12.14,
rutiner for internsaksgang, samt minstestandard for praktisk bistand
Lederskap as fikk høsten 2013 i oppdrag å igangsette en analyse av helse- og
omsorgstjenestene. Formålet med analysen var å vurdere ressursbruken innen helse- og
omsorgstjenestene i forhold til de politiske målene for satsningen på henholdsvis
hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester.
En av anbefalingene til Lederskap as ved gjennomført analyse var utarbeidelse av kriterier
for helse- og omsorgstjenestene. Begrunnelsen for anbefalingen var at velfungerende
kriterier for tildeling av disse tjenestene på en klarere måte vil angi nivået for innslag av
tjenestene, og gi mulighet for mer effektiv ressursutnyttelse.
Analysen av Helse- og omsorgstjenestene er oppsummert i sluttrapport av 09.12.2013.
Ett av målene til Sør-Varanger kommunes helse- og omsorgstjeneste er å yte tjenester etter
BEON- prinsippet (Beste Effetive Omsorgs Nivå), også kalt omsorgstrapp. Dette innebærer
økt satsning på forebyggende tiltak og sikre at ressursinnsatsen primært rettes mot
omsorgstrengende med størst behov for tjenester.
BEON- baserte omsorgstjenester betyr at brukerne gis tilbud på riktig nivå. Det forutsetter at
tjenestespektret har ett innhold som er tilfredsstillende ved økt omsorgsbehov. BEON
medfører også en vridning av ressurser fra langtidsplasser i sykehjem til korttidsplasser,
heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester. Manglede trinn
mellom sykehjem og hjemmebasert omsorg vil føre til økt behov for langtidsplasser i
sykehjem og økte kostnader i omsorgstjenestene.
De nederste trinne i omsorgstrappen som trygghetsalarm og dagsenter er lavterskeltilbud
som gis for å opprettholde funksjoner og som forebyggende tiltak. Hjemmesykepleie er en
rettighetstjeneste, som innebærer at alle som har behov skal innvilges dette. De øverste
trinnene i omsorgstrappen er høyterskeltilbud. Det er mange søkere til disse tjenestene og
det er derfor viktig å gi rett tilbud på rett nivå. Kriterier på tjenester øverst i omsorgstrappen
vil dermed skille ut de som har behov på et lavere nivå.
Omsorgstrappen.
Fravær av kriterier kan bidra til å stenge ute mennesker med stort bistandsbehov, for
eksempel hvis sykehjemsplassene er opptatt av mennesker med lite bistandsbehov. Det kan
også føre til at det gis omsorgstjenester for grupper som strengt tatt ville hatt muligheten for
å klare seg med tjenester på ett lavere nivå.
Saksbehandling av alle søknader på omtalte tjenester utføres i tråd med Lov om
Behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og IS 1040- saksbehandling og
dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenester.
Avgjørelsen om tildeling av helse- og omsorgstjenester regnes som enkeltvedtak, slik at
forvaltningslovens saksbehandlingsregler kommer til anvendelse.
Det er utarbeidet rutiner for saksbehandlingen og intern saksgang. I dette arbeidet er det tatt
utgangspunkt i helsedirektoratets veileder i saksbehandling og dokumentasjon for pleie og
omsorgstjenester.
Kommunestyret vedtok 18.06.2002 minstestandarder for tildeling av praktiskbistand i
hjemmet. Det er foretatt en evaluering av disse, slik at de tilpasses dagens tjenester.
Det er ikke forventet noen økonomisk innsparing på kortsikt ved etablering av kriterier, men
på langsikt vil en kunne kanalisere de rette pasientene på rett nivå i omsorgstrappen. Dette
vil føre til en begrenset vekst i helse- og omsorgstjenesten på de høyeste nivåene i
omsorgstrappen og som er de mest kostbare tjenestene.
Kommuneplanens hovedmål:
Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle
deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres
ut fra en samlet befolkning på 12.000 innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør
kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv.
Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele
den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i
forhold til følgende satsingsområder:
Næringsutvikling:
Infrastruktur:
Barn og ungdom:
Kompetansebygging:
Økonomi:
Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov:
Alternative løsninger:
Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester av 01.12.2014,
rutiner for intern saksgang, samt minstestandard for praktisk bistand.
Forslag til innstilling:
Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester av 01.12.14,
rutiner for internsaksgang, samt minstestandard for praktisk bistand
Behandling13.01.2015 Rådet for likestilling av funksjonshemmede
Saksordfører:
Tilleggsforslag fra Knut Mortensen (PL):
Det må utarbeides kriterier for tildeling av brukerstyrt personlig assistanse.
Fra 1 januar 2015 gjelder ny §2-1-d i pasient- og brukerettighetsloven om rett til brukerstyrt
personlig assistanse. Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for
personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og
omsorgtjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer
med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.
Det må også utarbeides kriterier/standarder for tildeling av støttekontakt, dagstilbud (Kilden,
Utsikten og Møteplassen) og trygghetsalarm.
Tilleggsforslag fra Sisssel Wollmann (H):
Rådet for likestilling av funksjonshemmede reagerer på at minstestandard for renhold er
tenkt utført hver 4 uke. Minstestandard bør ikke overstige hver 3 uke, og bør kun tildeles
brukere som vil klare enkelt renhold selv, som støvsuging og enkelt vask hver uke.
Rådet for likestilling av funksjonshemmede sitt vedtak i sak 002/2015:
Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester av 01.12.14,
rutiner for internsaksgang, samt minstestandard for praktisk bistand.
Tilleggsforslag:
Det må utarbeides kriterier for tildeling av brukerstyrt personlig assistanse.
Fra 1 januar 2015 gjelder ny §2-1-d i pasient- og brukerettighetsloven om rett til brukerstyrt
personlig assistanse. Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for
personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og
omsorgtjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer
med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.
Det må også utarbeides kriterier/standarder for tildeling av støttekontakt, dagstilbud (Kilden,
Utsikten og Møteplassen) og trygghetsalarm.
Rådet for likestilling av funksjonshemmede reagerer på at minstestandard for renhold er
tenkt utført hver 4 uke. Minstestandard bør ikke overstige hver 3 uke, og bør kun tildeles
brukere som vil klare enkelt renhold selv, som støvsuging og enkelt vask hver uke.
Behandling14.01.2015 Formannskapet
Saksordfører: Bergeng, Lena Norum
Innstillingen vedtatt med 7 mot 1 stemme (uavhengig representant Agnar Jensen).
Formannskapet sitt vedtak i sak 004/2015:
Formannskapet avgir følgende innstilling til kommunestyret:
Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester av 01.12.14,
rutiner for internsaksgang, samt minstestandard for praktisk bistand.
Behandling26.01.2015 Utvalg for levekår
Saksordfører: Erlandsen, Helene
Saksordfører: Helene Erlandsen var ikke tilstede på møte. Stine Ihler orienterte i
saksordførers fravær.
Tilleggsforslag fra Knut Mortensen (parti uavhengig):
Det må utarbeides kriterier for tildeling av brukerstyrt personlig assistanse.
Fra 1 januar 2015 gjelder ny §2-1 d i pasient- og brukerrettighetsloven om rett til brukerstyrt
personlig assistanse. Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for
personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse og
omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer
med forledreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.
Det må også utarbeides kriterier/standarder for tildeling av dagtilbud f.eks Kilden, Utsikten og
trygghetsalarm.
Endringsforslag fra Knut Mortensen (parti uavhengig):
Minstestandard for renhold skal være hver 3 uke, og minstestandard bør kun tildeles
brukere som kan klare enkelt renhold sjøl som støvsuging og enkel vask hver uke.
Innstillingen og forslagene ble enstemmig vedtatt.
Utvalg for levekår sitt vedtak i sak 002/2015:
Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester av 01.12.14,
rutiner for internsaksgang, samt minstestandard for praktisk bistand.
Det må utarbeides kriterier for tildeling av brukerstyrt personlig assistanse.
Fra 1 januar 2015 gjelder ny §2-1 d i pasient- og brukerrettighetsloven om rett til brukerstyrt
personlig assistanse. Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for
personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse og
omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer
med forledreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.
Det må også utarbeides kriterier/standarder for tildeling av dagtilbud f.eks Kilden, Utsikten og
trygghetsalarm.
Minstestandard for renhold skal være hver 3 uke, og minstestandard bør kun tildeles
brukere som kan klare enkelt renhold sjøl som støvsuging og enkel vask hver uke.
Behandling16.02.2015 Eldrerådet
Saksordfører:
Tilleggsforslag fra eldrerådet:
Eldrerådet reagerer på at minstestandard for renhold er tenkt utført hver 4 uke.
Minstestandard bør ikke overstige hver 3 uke, og bør kun tildeles brukere som vil klare
enkelt renhold selv.
Innstillingen og tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt.
Eldrerådet sitt vedtak i sak 001/2015:
Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester av 01.12.14,
rutiner for internsaksgang, samt minstestandard for praktisk bistand
Tilleggsforslag:
Eldrerådet reagerer på at minstestandard for renhold er tenkt utført hver 4 uke.
Minstestandard bør ikke overstige hver 3 uke, og bør kun tildeles brukere som vil klare
enkelt renhold selv.
Nina Bordi Øvergaard
kst. rådmann
- Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -
BESKRIVELSE AV SAKSGANGEN
Søknad:
Søknad fremmes skriftlig på fastsatt skjema ”søknadsskjema pleie- og omsorgstjenester”
som finnes på nettstedet til Sør-Varanger kommune (www.svk.no) eller fås ved henvendelse
til omsorgstjenesten, institusjonene, hjemmebasert omsorg eller kommunens servicekontor.
Kommunen mottar elektroniske meldinger fra Finnmarksykehuset, i hovedsak fra klinikk
Kirkenes og regionale sykehus der det søkes om tjenester på vegne av utskrivningsklare
pasienter.
Et hjelpebehov kan også bli meldt som telefonhenvendelse eller bekymringsmelding.
Telefonisk henvendelse skal nedtegnes skriftlig med informasjon til den som henvender seg
at dette blir gjort.
Søknaden/meldingen/henvendelsen mottas av omsorgstjenesten, journalføres og fordeles til
saksbehandler. Det elektroniske fagsystemet Profil benyttes.
Saksbehandling:
Foreløpig svar.
Dersom saksbehandler ser at en ikke vil få søknaden ferdigbehandlet innen en måned etter
at den er mottatt jfr forvaltningsloven § 11a første ledd, skal det sendes ut et forhåndsvarsel
hvor en redegjør for hvorfor svar ikke kan gis og når tid søker kan forvente et svar, jfr
forvaltningsloven § 11a annet ledd.
Taushetsplikt.
Kommunens ansatte har taushetsplikt og opplysninger om søker må behandles i samsvar
med bestemmelsene om taushetsplikt. Taushetsplikten er hjemlet i forvaltningsloven § 13,
helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1, helsepersonell lovens § 21 og pasientrettighetsloven
§ 3-6.
Opplysnings- og veiledningsplikt.
Enhver avdeling i kommunen har veiledningsplikt innenfor sitt saksområde, jfr
forvaltningsloven § 11, slik at part i saken skal kunne ivareta sine interesser i saken. Det skal
gis veiledning om gjeldende lover, forskrifter og vanlig praksis i saksbehandlingen dersom
det blir etterspurt, jfr forvaltningsloven § 11 annet ledd. Informasjonen må tilpasses
mottakeren ut fra de forutsetninger som vedkommende har.
Brukermedvirkning.
Den som er part i saken har krav på å få sine behov og meninger kjent ved behandling av
søknader. Omsorgstjenesten skal rådføre seg med søker, og det skal legges stor vekt på
hva søkeren mener. Dette framgår av pasient og brukerrettighetsloven. Det framkommer i
forskrift om kvalitet i pleie- om omsorgstjenester at bruker og eventuelt
pårørende/hjelpeverge skal medvirke ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Rett til å
medvirke ved gjennomføring av helsehjelp er hjemlet i pasient og brukerrettinghesloven § 31, der det også framkommer at nærmeste pårørende har rett til å medvirke sammen med
pasienten dersom denne ikke har samtykkekompetanse. Dersom det er tvil om
vedkommende har samtykkekompetanse kontaktes lege for å få en vurdering av pasienten.
Legen henviser til fylkesmann i de tilfeller det er behov for å oppnevne hjelpeverge.
Der hjelpeverge er oppnevnt, er det hjelpevergen kommunen forholder seg til.
Innhenting av opplysninger etter fullmakt fra søker.
For å vite om søker har krav på de tjenester det søkes om, må det innhentes en del
opplysninger for å belyse saken best mulig. Etter forvaltningsloven § 17 skal saksbehandler
påse at saken er så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak. I den forbindelse bruker
saksbehandler et hjemmebesøk eller en annen form for møte mellom søker og behandler, for
å kartlegge hjelpebehov og funksjonsevne søker innehar. Ofte er pårørende eller andre
sammen med søker på disse møtene, for at mest mulig opplysninger skal komme fram. Ved
behov innhentes ytterligere opplysninger etter fullmakt fra søkeren, dette kan f. eks være fra
pårørende, hjelpeverge, lege, hjemmebasertomsorg eller spesialisthelsetjenesten.
Opplysningene samles i saksbehandlingssystemet profil og i en standard som heter IPLOS
(individuell pleie og omsorgsstatistikk).
Saksframlegg/saksutredning.
Alle saker om tildeling av helse eller omsorgstjenester behandles av saksbehandler med
helsefaglig bakgrunn. Etter at saken er opplyst og all informasjon er innhentet, skrives et
saksframlegg som inneholder sakens fakta og vurdering fra saksbehandler med
lovhenvisning, regelanvendelse og begrunnelse, samt forslag til vedtak. Her kommer også
skjønnsutøvelsen fram, og det er en helsefaglig vurdering som skal ligge til grunn for
vurderingen og avgjørelse i den enkelte sak. Saksbehandler konkluderer med å veie de
faktiske forhold opp mot om søker fyller vilkårene for å få tildelt de søkte tjenester. Den som
fyller vilkårene har rettskrav på nødvendig hjelp. Saksbehandler skal så ta stilling til hvilket
omsorgsnivå søkeren skal innplasseres på.
Samarbeidsmøte.
Hver uke har saksbehandlerne møte med hjemmebasert omsorg og kortidsavdelingene. Her
gjennomgås søknader, innhentes opplysninger om søker og opphold planlegges.
Vedtak.
Det fattes skriftlige enkeltvedtak som sendes søkeren, og vedtaket skal inneholde:
o unntatt offentlighet jfr offentlighetsloven § 5a, første ledd, jfr forvaltningsloven
§ 13.
o adressat (søker eller dennes representant)
o vise til søknad/elektronisk melding/henvendelse
o lovhjemmel
o vedtak
o begrunnelse
o opplysning om egenbetaling i samsvar med gjeldende regler, og at søker vil
motta egen underretning om egenbetaling (enkeltvedtak)
o opplysning om klageadgang og framgangsmåte ved klage
o det gis opplysning om innsynsrett; iht forvaltningsloven § 18 jfr § 19
o underskrifter: person med vedtaksmyndighet jfr delegasjon, saksbehandler
o vedlegg: praktiske opplysninger ang opphold i institusjon
o kopi: det skal framgå hvem som mottar kopi av vedtaket
Omgjøring av vedtak:
Kommunen kan jfr forvaltningsloven § 35 omgjøre eget vedtak uten at vedtaket er påklaget.
Omgjøringsretten benyttes blant annet hvis en søker får avslag på korttidsopphold på grunn
av at det ikke er ledig plasser, og det senere viser seg at det blir ledig plass f. eks. uka etter.
Det kan fra tid til annen være hensiktsmessig å flytte bruker fra en institusjon til en annen,
uten at vedkommende har søkt om opphold på annen institusjon. Ved en slik omgjøring av
vedtak skal saksbehandlingsreglene følges, og det skal sendes forhåndsvarsel jfr
forvaltningsloven § 16 med uttalelsesrett innen en gitt frist. Forhåndsvarselet gis skriftlig og
skal redegjøre for hva saken gjelder. Når uttalelsesfristen er utløpt kan det fattes nytt vedtak i
saken.
Klage:
Generelt om klage.
Det framkommer tidligere i retningslinjene at vedtak om helse- og omsorgstjenester er
enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse.
Forvaltningsloven §§ 28-34 omhandler klage.
Klageretten innebærer at søkeren har rett til å få prøvd saken på nytt av et overordnet
forvaltningsorgan, som har myndighet til å avgjøre om vedtaket skal opprettholdes eller
endres.
Klageadgangen skal fremgå av vedtaket, og det skal gis opplysninger om klagefrist,
klageinstans og framgangsmåte ved klage. Det skal være mulighet for å få hjelp av
omsorgstjenesten til å fremsette klage, og det skal være adgang til å se sakens dokumenter.
Dersom parten ikke er fornøyd med hele eller deler av vedtaket som er fattet, kan det
fremsettes klage. Klagen framsettes av part i saken, enten skriftlig eller muntlig. Dersom
klage framsettes av person som ikke er part eller har rettslig klageinteresse avvises klagen.
Klagen sendes omsorgstjenesten, som vurderer om det er grunnlag for å avvise klagen,
anse klagen som ny søknad, oppheve eller endre vedtaket. Avvisning av klage og nytt
vedtak på bakgrunn av klage er enkeltvedtak.
I klagesaksbehandlingen utarbeides det saksframlegg som underskrives av den som er
delegert vedtaksmyndighet og saksbehandler, og der det framkommer:
o hvilket vedtak som er påklaget og hva klagen gjelder
o sakens fakta
o begrunnelse for klagen; det refereres til de punkt det klages over, og disse
kommenteres
o vurdering
o om klagen tas til følge eller om vedtaket opprettholdes
Dersom omsorgstjenestens vedtak opprettholdes sendes saksframlegget til klager for
gjennomsyn og uttalelse innen gitt frist før saken oversendes klageinstans.
Eventuell uttalelse vedlegges saken til klageinstansen.
Dersom omsorgstjenesten opprettholder vedtaket oversendes klagen til Fylkesmannen i
Finnmark for endelig avgjørelse.
KRITERIER FOR TILDELING AV PRAKTISKBISTAND.
Tildeles i henhold til Lov av 7. februar 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pbrl) §21 a, annet ledd (vilkår for å motta nødvendige tjenester), og Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (kohol), jf § 3-2 nr. 6 bokstav b.
Saksbehandlingsreglene i lov av 10.02.67 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) gjelder jfr kommunehelsetjenesteloven § 2-1 fjerde ledd, det fattes
enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse.
Formål:
Yte hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen.
Tjenesten gis til eldre, funksjonshemmede, barnefamilier og andre personer som trenger slik
hjelp. Formålet med tjenesten er at brukeren skal greie mest mulig selv, og få hjelp på de
områder som han/hun ikke mestrer.
Målgruppe:
Personer som har et særlig behov for praktisk hjelp i hjemmet og i tilknytning til
husholdningen på grunn av sykdom, funksjonshemning, rusmiddelmisbruk eller
funksjonsnedsettelse på grunn av alder kan søke om praktisk bistand.
Kriterier:
For å kunne få tildelt tjenesten må søker være helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp.
Følgende kriterier vektlegges ved tildeling:
Søker har behov for personlig eller praktisk hjelp til:
• personlig hygiene
• matlaging/ innkjøp av matvarer
• Stell og vask av klær
• rengjøring
• følge til lege/ tannlege
• følge av mindreårige barn til barnehage, skole, lege, helsestasjon og lignende.
• forebygge sosial isolasjon
• Når søker bor sammen med andre husstandsmedlemmer, gjøres en helhetsvurdering
av husstandens situasjon.
• Tilrettelegging i eget hjem for å ivareta egenomsorg skal være prøvd.
• Opplæring i praktiske og personlige gjøremål (ADL) skal være vurdert
Vilkår:
Der det er mulig å benytte hjelpemidler som f.eks. forflytningshjelpemidler i personlig stell
skal dette tas i bruk.
KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSLØNN
Tildeles i henhold til Lov av 7. februar 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pbrl) §21 a, annet ledd (vilkår for å motta nødvendige tjenester), og Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (kohol), jf § 3-6.
Saksbehandlingsreglene i lov av 10.02.67 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) gjelder jfr kommunehelsetjenesteloven § 2-1 fjerde ledd, det fattes
enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse.
Formål:
Bidra til best mulig omsorg til omsorgstrengende, å gjøre det mulig for privatpersoner å bidra
i omsorgsarbeidet.
Beskrivelse av tjenesten
Omsorgslønn er økonomisk kompensasjon til den som har et særlig tyngende
omsorgsarbeid. Omsorgslønn kan erstatte nødvendige omsorgsoppgaver eller annen
praktisk bistand i hjemmet som en ellers ville fått innvilget tjenester til. Det er kommunen som
avgjør om det skal innvilges omsorgslønn og hvor høy lønna skal være, ordningen tar ikke
sikte på å gi lønn for hver arbeidet time.
Målgruppe
Private omsorgspersoner som yter omsorg for eldre, funksjonshemmede eller andre
omsorgstrengende
Kriterier/vilkår
Tildeling av omsorgslønn tar utgangspunkt i en kartlegging av pasient/brukers bistandsbehov
og en vurdering av hvor omfattende omsorgsarbeidet er.
Ved tildeling av omsorgslønn vektlegges særlig:
•
Hvor omfattende omsorgsarbeidet er
•
Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen
•
At omsorgsarbeidet skjer i eget hjem
•
At omsorg fra omsorgsgiver er til beste for brukeren sett opp imot andre tjenestetilbud
•
Om omsorgsarbeidet har vart eller er forventet å vare over lengre tid.
•
Innvilget beløp for hjelpestønad
•
Sør-Varanger kommune krever at søkere til omsorgslønn fremmer søknad om
hjelpestønad.
Kommunen plikter å sørge for denne tjenesten. Det vil si at kommunen må bevilge midler til
omsorgslønn. På den annen side vil den enkelte omsorgsyter ikke ha noen automatisk rett
på å få omsorgslønn.
KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSBOLIG
Omsorgsbolig er ikke en lovpålagt tjeneste, men noe Sør Varanger kommune likevel kan
tilby sine innbyggere. Tildeles etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i
forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Saksbehandlingsreglene i lov av 10.02.67 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) gjelder, det fattes enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap
IV-VI kommer til anvendelse.
Formålet:
Tilrettelegge forholdene rundt bruker slik at han/ hun kan bo i eget hjem / egen bolig så lenge
som mulig, og her motta tjenester bruker har behov for.
Målgruppe:
Personer med funksjonsnedsettelse på grunn av alder eller sykdom og/eller
funksjonshemmede som ikke kan ivareta omsorg for seg selv, eller som er avhengig av
praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Eldre og funksjonshemmede
med stort behov for hjemmebaserte tjenester prioriteres ved tildeling av bolig, noe som
innebærer at et boligbehov alene ikke gir rett til omsorgsbolig.
Kriterier for tildeling:
Tjenesten tildeles ut fra en samlet vurdering av søkerens situasjon, herunder faglige
opplysninger som ligger til grunn for søknaden og/eller blir innhentet i
saksbehandlingsprosessen.
Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av omsorgsbolig:
•
•
•
•
•
Mulighet for å fortsatt bo i sitt opprinnelige hjem med bistand fra hjemmebasert
tjeneste skal være vurdert
At tjenester er utprøvd, som for eksempel hjemmesykepleie, praktisk bistand,
dagsentertilbud, matombringing mm, og disse ikke er tilstrekkelig i opprinnelige hjem
At søker ikke er i stand til å ivareta seg selv i sitt eget hjem, selv med tjenester som
supplement i hjemmet, og andre tilpassede tjenester
Søker må ved søknadstidspunktet antas å kunne fungere i boligen over noe tid
Hvis søker får/har behov for omfattende pleie og omsorg og som krever heldøgns
tilgjengelighet fra personalet, skal annen type bolig vurderes.
Tilbudet gis på følgende steder:
• Roald Amundsensgate, Kirkenes
• Storgata, Kirkenes
• Gartnerjordet, Bjørnevatn
• Bureiseren, Svanvik
• Mostadfeltet, Svanvik
• Kroafeltet, Neiden
• Sjøtun, Jakobsnes
KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSBOLIG I TILKNYTNING PERSONALBASE
Omsorgsbolig er ikke en lovpålagt tjeneste, men noe Sør- Varanger kommune likevel kan
tilby sine innbyggere. Tildeles etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i
forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Saksbehandlingsreglene i lov av 10.02.67 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) gjelder, det fattes enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap
IV-VI kommer til anvendelse.
Formålet:
Tilrettelegge forholdene rundt bruker slik at han/ hun kan bo i eget hjem / egen bolig så lenge
som mulig, og her motta tjenester bruker har behov for. Personalet skal kunne yte tjenester i
boligen hele døgnet om det er behov for det.
Målgruppe:
Personer med funksjonsnedsettelse på grunn av alder eller sykdom og/eller
funksjonshemmede som ikke kan ivareta omsorg for seg selv, eller som er avhengig av
praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Personer med
funksjonsnedsettelse og funksjonshemmede med stort behov for hjemmebaserte tjenester
prioriteres ved tildeling av bolig, noe som innebærer at et boligbehov alene ikke gir rett til
omsorgsbolig.
Kriterier for tildeling:
Tjenesten tildeles ut fra en samlet vurdering av søkerens situasjon, herunder faglige
opplysninger som ligger til grunn for søknaden og/eller blir innhentet i
saksbehandlingsprosessen.
Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av omsorgsbolig tilknyttet personalbase:
•
•
•
•
•
Mulighet for fortsatt å bo i sitt opprinnelige hjem med bistand fra hjemmebasert
tjeneste skal være vurdert
At tjenester er utprøvd, som for eksempel hjemmesykepleie, praktisk bistand,
dagsentertilbud, matombringing mm, og disse ikke er tilstrekkelig i opprinnelige hjem
At søker ikke er i stand til å ivareta seg selv i sitt eget hjem, selv med tjenester som
supplement i hjemmet, og andre tilpassede tjenester
Innehar et hjelpebehov i de fleste av dagliglivets gjøremål
Personer med behov for omfattende pleie og omsorg og som krever heldøgns
tilgjengelighet fra personalet
Tilbudet gis på følgende steder:
• Bugøynes pleie- og omsorgssenter
• Tangenlia bo- og omsorgssenter
• Kongensgate, Kirkenes – Eldresenteret 2. etg
• Gartnerjordet 101
KRITERIER FOR TILDELING AV LANGTIDSPLASS I SKJERMET ENHET I SYKEHJEM
Lovgrunnlag:
Tildeles i henhold til Lov av 7. februar 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pbrl) §21 a, annet ledd (vilkår for å motta nødvendige tjenester), og Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (kohol), jf § 3-2 nr. 6 bokstav c.
Saksbehandlingsreglene i lov av 10.02.67 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) gjelder jfr kommunehelsetjenesteloven § 2-1 fjerde ledd, det fattes
enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse.
I sykehjemsforskriften § 4-7 heter det at skjermede enheter for senil demente kan etableres
for grupper fra 4- 12 beboere. Før innflytting i enheten skal beboer være grundig undersøkt
og diagnosen langt kommet senil demens må være fastslått.
Formålet:
Gi pasienter med en demensdiagnose, som har et omfattende behov for pleie og
Omsorg, hjelp i avdeling som er spesielt tilrettelagt for mennesker med demenssykdom.
En skjermet enhet er en avgrenset avdeling med litt høyere bemanning enn en vanlig
sykehjemsavdeling. De ansatte har spesiell kunnskap om oppfølging av pasienter med
demenssykdom.
Målgruppe:
Personer med demenssykdom som ikke kan ivaretas av det øvrige tjeneste tilbudet.
Kriterier for tildeling:
Tjenesten tildeles ut i fra en samlet vurdering av søkerens situasjon, herunder faglige
opplysninger som ligger til grunn for søknaden og/eller blir innhentet i
saksbehandlingsprosessen.
Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av langtidsplass i skjermet enhet i sykehjem:
Vedkommes atferd er av en slik art at opphold ved somatisk avdeling er
utilrådelig på grunn av:
• Atferden er ukontrollerbar eller sterkt sjenerende for andre beboere
• I spesielle situasjoner kan det være behov for å iverksette beskyttelsestiltak
• Kan komme til å forlate boformen uten å være i stand til å ta vare på seg selv, eller
finne veien tilbake.
• Alle andre aktuelle hjelpetiltak er vurdert, prøvd eller ikke funnet hensiktsmessig
Tilbudet gis ved følgende institusjoner:
Wesselborgen sykehjem avdeling C
Prestøyhjemmet avdeling Bjørkelia
KRITERIER FOR TILDELING AV KORTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM
Lovgrunnlag:
Tildeles i henhold til Lov av 7. februar 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pbrl) §21 a, annet ledd (vilkår for å motta nødvendige tjenester), og Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (kohol), jf § 3-2 nr. 6 bokstav c.
Saksbehandlingsreglene i lov av 10.02.67 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) gjelder jfr kommunehelsetjenesteloven § 2-1 fjerde ledd, det fattes
enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse.
Formålet:
Sikre at personer med behov for pleie- og omsorgstjenester får veiledning i å ivareta sine
grunnleggende behov, slik at de skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig.
Målgruppe:
Personer som med bakgrunn i funksjonsnedsettelse på grunn av alder, funksjonshemming
eller av andre årsaker har behov for, eller der kommunen vurderer det som mest
hensiktsmessig å gi heldøgns pleie- og omsorgstjenester i institusjon i en tidsbegrenset
periode.
Kriterier for tildeling:
Tjenesten tildeles ut fra en samlet vurdering av søkerens situasjon, herunder faglige
opplysninger som ligger til grunn for søknaden og/eller blir innhentet i
saksbehandlingsprosessen.
Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av kortidsplass i sykehjem.
Behov for:
• Behandling og pleie ved akutt eller forverring av sykdom/ tilstand som krever
heldøgnsomsorg i sykehjem.
• Etterbehandling etter sykehusopphold.
• Kartlegging av funksjonsnivå og vurdering av omsorgsnivå.
• Pleie og omsorg ved livets slutt.
• Observasjon og vurdering av igangsatte behandlingstiltak.
• Vedlikeholdstrening for personer med komplekse og sammensatte behov.
Oppholdet er frivillig, den som innvilges plass må ønske å motta tilbudet.
Tilbudet gis i hovedsak på følgende steder:
- Prestøyhjemmet
- Wesselborgen sykehjem
- Bugøynes omsorgssenter
KRITERIER FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE
Tildeles i henhold til Lov av 7. februar 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pbrl) §21 a, annet ledd (vilkår for å motta nødvendige tjenester), og Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (kohol), jf § 3-2 nr. 6 bokstav a.
Saksbehandlingsreglene i lov av 10.02.67 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) gjelder jfr kommunehelsetjenesteloven § 2-1 fjerde ledd, det fattes
enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse.
Formål:
Gi hjelp fra helsepersonell til mennesker som har behov for oppfølging og forebygging av
sykdom, funksjonssvikt eller skade slik at de skal kunne bo hjemme lengst mulig.
Målgruppe
Tildeles til mennesker med funksjonssvikt, funksjonshemming, sykdom eller skade
Følgende kriterier vil bli vektlagt ved tildeling:
Kriterier for tildeling av tjenesten:
• Sykdom, skade eller funksjonshemming som gjør at en ikke kan klare seg uten hjelp
fra helsepersonell hjemme.
• Andre hjelpetiltak er ikke tilstrekkelig/ forsvarlig
• Viss behovet for hjelp er over 12 timer hjemmesykepleie per døgn skal innleggelse i
institusjon vurderes
• Klarer ikke å komme seg til legesenter eller sykehus ved egen hjelp for å få hjelp til
for eksempel blodprøvetaking, injeksjoner, sårstell ol .
KRITERIER FOR AVLASTNINGSTILTAK
Lovgrunnlag:
Tildeles i henhold til Lov av 7. februar 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pbrl) §21 a, annet ledd (vilkår for å motta nødvendige tjenester), og Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (kohol), jf § 3-2 nr. 6 bokstav d.
Saksbehandlingsreglene i lov av 10.02.67 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) gjelder jfr kommunehelsetjenesteloven § 2-1 fjerde ledd, det fattes
enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse.
Formål:
Avlastning er et tilbud til pårørende og andre som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.
Formålet med tjenesten er å gi pårørende nødvendig ferie og fritid fra omsorgsarbeidet, slik
at den omsorgstrengende kan bo hjemme så lenge som mulig.
Målgruppe:
Omsorgsyter (foreldre eller pårørande) som til daglig har særlig tyngene omsorgsoppgaver
for:
• Barn/unge med psykiske eller fysiske funksjonshemminger
• Kronisk syke
• Omsorgstrengende eldre
Kriterier for tildeling:
Tjenesten tildeles ut i fra en samlet vurdering av søkerens situasjon, herunder faglige
opplysninger som ligger til grunn for søknaden og/eller blir innhentet i
saksbehandlingsprosessen.
Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av avlastningstiltaket:
•
•
•
Det må foreligge et vedvarende særlig tyngende omsorgsarbeid i hjemmet daglig
Vansker med å ivareta andre omsorgsoppgaver i familien.
Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen
•
•
Den som yter omsorgen må bo i samme boenhet som den omsorgstrengende.
Ved tildeling av avlastningsopphold i institusjon må den omsorgstrengende være helt
avhengig av hjelp fra omsorgsyter for å kunne bo i eget hjem.
Avlastning må vurderes opp mot andre tjenester og tiltak som kan avlaste omsorgsgiver i
det tyngende omsorgsarbeidet.
Hvis det er behov for avlastning mer enn 50 % av tiden skal andre tiltak som opphold i
institusjon vurderes.
•
•
•
•
•
Avlastning erstatter ikke, men ytes i tillegg til tjenester til den omsorgstrengende
Frivillighet, den som innvilges avlastningstjenester må ønske å motta tilbudet.
Avlastning innvilges ikke ved direkte utskriving fra sykehus.
Avlastnings opphold gis ved:
•
•
•
Prestøyhjemmet
Tangenlia bokollektiv
Wesselborgen sykehjem
•
•
•
•
•
•
Bugøynes omsorgssenter
Villa aktiv
Private hjem
Grønn omsorgsgårder
Kan tilbys avlastning i eget hjem
Avlastningsopphold kan gis både som enkeltopphold¹ og rullerende opphold.
¹ Med enkeltopphold menes dag opphold, nattopphold og heldøgns opphold.
KRITERIER FOR TILDELING AV REHABILITERINGSOPPHOLD I SYKEHJEM
Lovgrunnlag:
Tildeles i henhold til Lov av 7. februar 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pbrl) §21 a, annet ledd (vilkår for å motta nødvendige tjenester), og Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (kohol), jf § 3-2 nr. 6 bokstav c.
Saksbehandlingsreglene i lov av 10.02.67 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) gjelder jfr kommunehelsetjenesteloven § 2-1 fjerde ledd, det fattes
enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse.
Formålet:
Rehabiliteringsopphold i sykehjem er en tidsavgrenset, planlagt prosess med klare mål og
virkemidler. Flere yrkesgrupper samarbeider tverrfaglig om å gi nødvendig assistanse til
brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet
og deltakelse sosialt og i samfunnet.
På rehabiliteringsavdelingen er det større grad av tverrfaglig innsats enn på andre
korttidsavdelinger.
Rehabiliteringsopphold er et korttidsopphold, og tildeles tidsavgrenset fra dato til dato, med
mulighet for forlengelse dersom forholdene tilsier det.
Det må foreligge ett rehabiliteringspotensiale, det vil si at pasienten er motivert og
responderer positivt på den trening/ stimuli han / hun får ved institusjonen. Oppholdet kan bli
forlenget til man mener potensialet er nådd og andre tiltak må iverksettes. Oppholdet
baseres på frivillighet.
Målgruppe:
Personer med behov for rehabilitering i institusjon med mål om å øke eller opprettholde
funksjonsnivå, eller hindre funksjonsnedsettelse.
Kriterier for tildeling:
Tjenesten tildeles ut i fra en samlet vurdering av søkerens situasjon, herunder faglige
opplysninger som ligger til grunn for søknaden og/eller blir innhentet i
saksbehandlingsprosessen. Rehabiliteringstiltak vurderes ut fra individuelle behov.
Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av rehabiliteringsopphold:
•
•
•
•
Søker må ha et aktivitetsproblem/ og eller en funksjonsnedsettelse som gjør hverdagen
vanskelig å mestre.
De som er for svake eller har for stort funksjonstap til å klare seg hjemme, og som har
omfattende behov for pleie og tilsyn mens rehabiliteringen pågår
Funksjonsnedsettelse som følge av akutt skade eller sykdom.
Funksjonsnedsettelse som følge av kronisk progredierende sykdom
Tilbudet gis ved:
•
Prestøyhjemmet, Rehabiliterings- og korttidsavdelingen
MINSTE STANDARD FOR TJENESTEN PRAKTISK BISTAND
Det ble vedtatt i kommunestyret 18.06.2002 minstestandard for praktiskbistand i hjemmet.
Det foreslås at standarden evalueres og følgende ny standard foreslås:
1. Kommunestyret vedtar at følgende tilstander av funksjonssvikt gir rett til tjenester jf.
Helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene som kommunen har plikt til å gi, skal
utgjøre avstanden mellom det brukeren selv klarer å gjøre for å dekke minimum av
egne grunnleggende behov og det Kommunestyret vedtar som standard for at et
behov skal anses som dekket.
a) Personer som er helt avhengige av hjelp og som er ute av stand til å klare
dagliglivets gjøremål, har rett på nødvendig hjelp i henhold til vedtatte standarder.
b) Personer som er helt avhengig av hjelp til ”deler” av dagliglivets gjøremål, har rett
til nødvendig hjelp i henhold til vedtatte standarder.
c) Personer som er helt eller delvis avhengig av hjelp til ett eller flere av dagliglivets
gjøremål, og som bor sammen med andre friske i husstanden, har rett til nødvendig
hjelp i henhold til vedtatte standarder. Dette gjelder også for barn som krever
betydelig mer bistand og omsorg enn det som er vanlig for barn i samme alder.
2.
Kommunestyret vedtar at personer som har fått tildelt hjelp, gis anledning til å forvalte
den tilmålte tiden til å inkludere ”ikke- kommunale” oppgaver slik de er definert i
saken. Det forutsetter at andre personer utfører de oppgavene som skulle løses i
henhold til vedtaket. Det opprettes en egen samarbeidsavtale (omsorgsavtale)
mellom kommunen og brukeren.
3.
Kommunestyret vedtar følgende kvalitetsstandarder for tjenesten
3.1 Minstestandard for matlaging
•
Alle skal få tilbud om 3 måltider per dag jevnt fordelt i løpet av dagen
•
Det skal legges til rette for ett varmt måltid 3 ganger i uka – fordelt på 3 ukedager
Middagsmaten bestilles fra den kommunale matombringingen, eller brukeren gis
anledning til å spise ved ett dagsenter dersom vedkommende har fått tildelt plass
eller bor i nærheten av ett dagsenter eller omsorgssenter. Alternativ måte for middag
til hjemmeboende vil være oppvarming av ferdigprodusert middag.
Sør-Varanger kommune skal ikke benytte hjemmehjelpere til å lage middag hjemme
hos brukere, med unntak av personer som er i en opplæringssituasjon, der målet er
selvhjulpenhet.
3.2
Minstestandard for renhold
•
Det skal utføres vindusvask 1 gang per år. Vindusvask avgrenses til vinduer i stue,
kjøkken, bad, toalett, soverom og entre.
•
Det skal utføres hus rengjøring (vaske gulv, støvsuge, riste matte, støvtørke) hver 4.
uke. Store matter ristes ikke, men støvsuges.
Hus rengjøring utføres bare i rom som er i daglig bruk; stue, kjøkken, bad, toalett,
soverom, og entre. Det avsettes 1 time i trygde-/omsorgsboliger og 1,5-2 timer i andre
boliger hver 4. uke til dette.
Det må gjøres vurdering av behov i enkelttilfeller for hyppigere renhold, spesielt på
bad og kjøkken.
I tillegg avsettes tid til følgende tilleggstjenester.
•
Hjelp til å oppfylle lokale regler om trappevask i bofellesskap
•
Hjelp til oppvask av kjøkkenutstyr 1 gang pr uke
•
Hjelp til å vaske kjøleskap og/eller komfyr 2 ganger per år.
Det forutsettes at bruker har nødvendig rengjøringsutstyr etter dagens standard.
Ved over møblering som fører til at det er vanskelig å komme til der det skal rengjøres må
møbler fjernes.
3.3
Minstestandard for ærender
•
Bruker skal få hjelp til handling av matvarer 1 gang per uke.
•
Brukeren skal få hjelp til å kunne hente medisiner fra apotek
•
Brukeren skal få hjelp til å kunne bestille medisinsk forbruksmateriell
•
Brukeren skal få hjelp til å kunne bestille nødvendig brensel til huset
3.4
Minstestandard for annet husarbeid / praktisk hjelp
•
Brukeren skal få skiftet sengetøy hver 3. uke
•
Brukeren skal få vasket klær en gang per uke
•
Brukeren skal få hjelp til bestilling av snømåking for adgang til / fra bolig
For vasking av klær, settes det krav til at brukeren har vaskemaskin.
For snømåking er det brukeren selv som står som oppdragsgiver, ikke kommunen
3.5
Minstestandard for personlig stell
•
Brukeren skal få hjelp til å stå opp og legge seg hver dag (dersom brukeren ønsker
det, og dersom brukeren er i stand til å være oppe)
•
Brukeren skal få hjelp til å kle av og på seg hver dag
•
Brukeren skal få tilbud om dusjing / bading 1 gang per uke
•
Brukeren skal få hjelp til tannpuss to gang per dag
•
Brukeren skal få vasket håret en gang per uke / med evt. hårrulling
•
Brukeren skal få barbere seg 3 ganger per uke, fordelt på 3 ukedager.
•
Brukeren skal få hjelp til å spise
4.
Kommunestyret vedtar at følgende tjenester faller utenfor kommunens ansvar
•
Stryking
•
Hagearbeid (stell av blomsterbed, klippe gress og lignende)
•
Baking
•
Pusse sølvtøy og messing
•
Storrengjøring av typen tak og vegger. Boning av gulv, dra ut store tunge tepper,
innvendig vask av skap og lignende
•
Flytting
•
Tømming av sot fra piper
•
Huslige oppgaver i forbindelse med gjester og voksne hjemmeboende barn
•
Husdyrhold er brukers eget ansvar
•
Utvendig og / eller innvendig vinduspuss gjøres ikke der dette innebærer en risiko for
hjelperen
5.
Praktisering av vedtak 1-4 evalueres etter 1 år
Det foreslås at det tas inn nytt punkt om betaling som følger:
6.
Betaling
•
•
Betaling for tjenesten fastsettes av kommunestyret med de begrensinger som ligger i
lov.
Bruker betaler for innvilgede timer praktisk bistand, med en betalingsfri måned per år.
Dette for å ta høyde for helligdager der vask ikke vil bli gjennomført. Hvis bruker ikke
ønsker å motta tjenesten på den oppsatte tiden eller ikke er hjemme når tjenesteyter
kommer må en fortsatt betale for tjenesten. Hvis bruker ikke ønsker å motta tjenesten
over en lengre tidsperiode satt til minimum 14. dager, for eksempel på grunn av ferie,
må bruker søke om fritak for betaling til tildelingskontoret.
SØR-VARANGER KOMMUNE
PLAN- OG UTVIKLING
Kommunestyret
Vår ref.:
Saksnr.: 14/1327/4
Saksbehandler:
Bodil Celius
Deres ref.:
Dato:
27.01.2015
Epostadresse:
[email protected]
Telefonnr.:
78 97 74 80
KRITERIER FOR TILDELING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER
UTTALELSE FRA ELDRERÅDET
På grunn av reisefravær blant eldrerådets ordinære medlemmer, har det ikke vært mulig å
gjennomføre et ordinært møte i eldrerådet. Varamedlemmer har vært kontaktet på telefon.
Rådet vil på generelt grunnlag understreke at tildelingskriteriene må tilfredsstille minimum
dagens krav.
Med vennlig hilsen
Bodil Celius
Sekretær i eldrerådet
Postadresse:
Boks 406
9915 KIRKENES
Telefonnr.:
Sentralbord
78 97 74 00
Telefaksnr.:
78 97 76 83
Bankgiro:
4930.13.83281
www.svk.no
[email protected]
SØR-VARANGER KOMMUNE
Boks 406, 9915 Kirkenes
Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12
E-post: [email protected]
www.svk.no
SAKSFRAMLEGG
Sak til politisk behandling
Saksbehandler: Ellen Mari Lindkvist
Enhetsleder: Ellen Mari Lindkvist, tlf.
Arkivsak: <arkivsaksnr>
Saksordfører: Emanuelsen, Aksel
Dato: 09.02.2015
Utvalg
Saksnummer
Dato
Formannskapet
010/2015
11.02.2015
Kommunestyret
012/2015
25.02.2015
EIENDOMSSKATT 2015 - FRITAK ETTER ESKTL § 7
Vedlagte dokumenter:
Fritaksliste § 7
Dokumenter i saken:
2015001979
2015001936
2015001068
2015001011
2015000844
FORSLAG KONTORFAKTURERING, FAKTURA NR. 7
VEDRØRENDE FAKTURA NR. 7
VEDRØRENDE OPPMELDING AV SAK TIL MØTE
EIENDOMSSKATTETAKSERING
SAK TIL KOMMUNESTYREMØTE JANUAR 2015 - MEDLEM
EIENDOMSSKATTENEMNDA
2014024853 EIENDOMSSKATTETAKSERING AV TSCHUDI KIRKENES AS ANLEGG
2014024852 EIENDOMSSKATTETAKSERING AV SYDVARANGER GRUVE
2014024453 MELDING OM VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN 10.12.14:
EIENDOMSSKATT 2015
Kort sammendrag:
I forbindelse med vedtak om eiendomsskatt 10.12.2014, gjorde kommunestyret vedtak om at
«..eiendommer som fyller vilkårene i eskatl § 7 bokstav a og b, kan
fritas helt eller delvis for eiendomsskatt. Sakkyndig nemnd delegeres myndighet til å
bestemme hvilke eiendommer dette er og i hvor stor grad de skal fritas.» I etterkant er
eiendomsskattekontoret blitt gjort oppmerksom på at myndigheten til å frita eiendommer etter
§ 7, ikke kan delegeres. Saken sendes derfor på nytt til politisk behandling.
Faktiske opplysninger:
Eiendomsskattekontoret har i samarbeid med eiendomsskattenemnda utarbeidet en liste
over de eiendommer som man anser fyller kriteriene etter esktl. § 7 bokstav a og b.
I henhold til Eskatl. § 7 bokstav a kan eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte
på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten fritas for eiendomsskatt. Nemnda har i
henhold til denne bestemmelsen, foreslått eiendommer som innehar ikke-kommunale skoler
og barnehager. I tillegg har man foreslått eiendommer som eies av idrettslag eller andre
organisasjoner med samfunnsnyttige formål, og hvor eiendommen blir brukt for å gagne
kommunens befolkning.
I henhold til Eskatl. § 7 bokstav b kan Bygning som har historisk verde fritas for
eiendomsskatt. Etter denne bestemmelsen har man valgt bygninger som er på områder som
er spesielt vernet på grunn av sin historiske verdi, eks. Skoltebyen. Områdene eies av
privatpersoner, men byggene bør fritas for sin historiske rolle i kommunen. Historiske bygg
som kommunen eier, er automatisk fritatt etter esktl § 5.
Kommuneplanens hovedmål:
Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle
deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres
ut fra en samlet befolkning på 12.000 innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør
kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv.
Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele
den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i
forhold til følgende satsingsområder:
Næringsutvikling:
Infrastruktur:
Barn og ungdom:
Kompetansebygging:
Økonomi:
Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov:
Alternative løsninger:
Forslag til innstilling:
Kommunestyret vedtar at eiendommer som følger av liste merket «Forslag til eiendommer
med fritak etter Eskatl § 7» datert 09.02.2015, fritas for eiendomsskatt etter Eskatl § 7
bokstav a og b.
Behandling11.02.2015 Formannskapet
Saksordfører: Hansen, Cecilie
Forslag fra uavhengig representant foreslått av Jensen, Agnar:
Saken utsettes til et ekstraordinært formannskapsmøte.
Forslag fra Arbeiderpartiet foreslått av Emanuelsen, Aksel:
Lag og foreninger som eier bygninger som er et felleseie og til allmenn benyttelse fritas for
eiendomsskatt.
Tove Alstadsæter, H, ba om å få sin habilitet vurdert som følge av sin rolle som leder for
Prestefjellet barnehage, og ble enstemmig erklært inhabil.
Utsettelsesforslag fra uavhengig representant Agnar Jensen ble tatt opp, og falt med 6 mot 1
stemme (uavhengig representant Agnar Jensen).
Innstillingen og tilleggsforslag fra Arbeiderpartiet ble enstemmig vedtatt.
Tilstede under avstemningen: 7 representanter.
Formannskapet sitt vedtak i sak 010/2015:
Formannskapet avgir følgende innstilling til kommunestyret:
Kommunestyret vedtar at eiendommer som følger av liste merket «Forslag til eiendommer
med fritak etter Eskatl § 7» datert 09.02.2015, fritas for eiendomsskatt etter Eskatl § 7
bokstav a og b.
Lag og foreninger som eier bygninger som er et felleseie og til allmenn benyttelse fritas for
eiendomsskatt.
Nina Bordi Øvergaard
kst. rådmann
- Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -
Vedlegg 1;
09.02.2015
Forslag til eiendommer med fritak etter Eskatl § 7
I henhold til Eskatl § 7 bokstav a og b fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt i 2015:
Eskatl. § 7 bokstav a –
a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke
eller staten.
Kirkenes videregående skole/Finnmark Fylkeskommune
delvis 25/2/209
Anleggsmaskinskolen/Finnmark Fylkeskommune
delvis 23/278 (ikke tomt)
Svanvik Folkehøgskole/Finnmark Fylkeskommune
20/1/31, delvis 20/1/36, 20/1/44, 20/1/47
Villaveien Naturbarnehage
23/109
Prestefjellet barnehage
26/2/276/2
Kirkenes og Omegn Skiklubb
26/199
Idrettslaget Nordlyset
17/1/4, 17/1/54, 17/19
Idrettslaget Bølgen
4/1/53, 4/1/90
Bjørnevatn Idrettslag
23/2/916
Sandnes Idrettslag
23/1/1, 23/15, 23/32
Jakobsnes Idrettslag
29/1/3
Jarfjord Ungdomslag
32/21/1
Langfjorddalens Skytterlag
20/1/13
Kirkenes Skytterlag
23/2/90
Kirkenes Pistolforening
23/295
Kirkenes Motorklubb
24/127, 24/128
Neiden og omegn Jff
7/1/4, 7/1/29
Neiden Idrettslag
7/1/3
Sør-Varanger Rideforening
11/64
Sør-Varanger Travlag
19/1/60
Kirkenes Ryttersportsklubb
20/208
Finnmarkseiendommen
22/50 (samfunnshus)
Finnmarkseiendommen
26/199 (skilekanlegg)
Eskatl. § 7 bokstav b –
b) Bygning som har historisk verde.
Historiske bygg/museumsbygg på eiendommene:
Stiftelsen Grenselandmuseet
26/1/8, 26/2/356
Noatun
Skoltebyen
15/2, 15/20
8/20, 8/63, 8/21, 8/74, 8/54, 8/53, 8/22 og 8/24
(Sametinget), 8/13 (delvis), 8/59 (delvis),
Kobbervika (kulturminner etc.)
-
22/4/1, 22/4/3
SØR-VARANGER KOMMUNE
Boks 406, 9915 Kirkenes
Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12
E-post: [email protected]
www.svk.no
SAKSFRAMLEGG
Sak til politisk behandling
Saksbehandler: Midtgård, John
Enhetsleder: Midtgård, John, tlf. 78 97 75 51
Arkivsak: <arkivsaksnr>
Saksordfører: Sundstrøm, Bror Oskar
Dato: 16.12.2014
Utvalg
Saksnummer
Dato
Formannskapet
009/2015
11.02.2015
Kommunestyret
013/2015
25.02.2015
HØRINGSUTTALELSE - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN
TIL SKATTEETATEN
Vedlagte dokumenter:
HØRINGSBREV
Informasjon til alle kommuner
Utredning rapport_skd
Vedlegg_1-Forslag til endringer i skattebetalingsloven
Vedlegg_2-Forslag til organisering og lokalisering av arbeidsgiverkontrollen
Vedlegg_3-Årsverk til skatteoppkrever
Høringsuttalelse - Overføring av skatteoppkreving til staten.docx
Kort sammendrag:
I henhold til Regjeringens tiltak om effektivisering av offentlig sektor har finansdepartementet
bedt Skattedirektoratet lage en utredning om hvordan dagens skatteoppkreverfunksjon kan
organiseres inn under skatteetaten for å oppnå en mer effektiv skatteoppkreving.
Finansdepartementet sender med dette utredningen til høring til 44 høringsinstanser,
inkludert alle kommuner. Oppdraget tildelt Skattedirektorat 23. juni 2014 var å utrede
hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet)
kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving.
Utredningen skulle også inneholde forslag til nødvendige regelverksendringer, plan for ev.
endringer i IKT-systemer og vurdering av arbeidsrettslige- og personalmessige forhold.
Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet 24. november 2014.
Etter gjennomført høringsrunde vil Regjeringen vil ta stilling til Skattedirektoratets konkrete
forslag til organisering av skatteoppkreverfunksjonen. I henhold til utredningen ligger det
forslag om overføring av fastsatt skatteoppkrever ressurs til skattekontor i den enkelte
region. Skattedirektoratets forslag følger føringene regjeringen har lagt til grunn for arbeidet,
og rapporten danner et godt grunnlag for å arbeide videre med sikte på å overføre
skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten for å få en bedre og mer effektiv skatte- og
avgiftsforvaltning.
Faktiske opplysninger:
Bakgrunnen for tiltaket er at regjeringen har iverksatt en rekke endringer i etatene som
håndterer skatt, avgift, toll og innkreving, og i oppgavefordelingen mellom disse, jf. Prop. 1 S
(2014-2015). Målet for tiltakene er styrket innsats mot svart økonomi, bedre rettssikkerhet,
redusert ressursbruk, forenkling for innbyggerne og bedre grensekontroll. I henhold til
utredningen vil en overføring av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
innebærer at skatteinnkrevingen, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontrollen
legges til Skatteetaten og koordineres med tilstøtende og til dels overlappende oppgaver i
Skatteetaten. Samordning av skatteoppkreverne og Skatteetaten gir stordriftsfordeler både
faglig, administrativt og for drift og utvikling av IKT-systemer. Dagens organisering av
skatteoppkreverfunksjonen er ikke hensiktsmessig, verken faglig-, styrings- eller
ressursmessig. Kommunene har det administrative ansvaret for skatteoppkreverne, mens
Skatteetaten har ansvar for faglig oppfølging og styring. Skatteetaten bruker 71 årsverk på å
følge opp de kommunale skatteoppkreverkontorene. 288 kommunale skatteoppkreverkontor
bruker om lag 1 411 årsverk på skatteoppkrevingen. Flere kommuner har etablert
interkommunalt samarbeid, men de fleste fagmiljøene er svært små. Over 60 pst.av
kontorene benytter to eller færre årsverk på oppgaven.
Skatteoppkreving er ikke en naturlig kommunal oppgave, men en oppgave som
kjennetegnes av stram regulering, liten grad av skjønn, og sterkt behov for rettsikkerhet og
likhet på tvers av kommunene, uavhengig av hvor skattyter eller arbeidsgiver bor eller holder
til. Den informasjon som er viktig i innfordringssammenheng, er nå i all hovedsak tilgjengelig i
registre og databaser. Sammen med elektronisk rapportering og kommunikasjon reduserer
dette behovet for lokalkunnskap og for at oppgaven utføres nær skyldneren.
Resultatene for innbetalt skatt, folketrygdavgift er gode, men dette skyldes i liten grad
dagens organisering med 288 kontor. Årsaken er kravenes karakter, velfungerende ITsystemer og en forskuddsordning hvor arbeidsgiver gjennom skattetrekket i praksis er den
viktigste «skatteoppkreveren» overfor lønnstakere og pensjonister. For inntektsåret 2012 var
totalt innbetalt forskuddstrekk 99,9 pst. Av dette ble hele 99,7 pst. frivillig innbetalt, dvs. til
forfall eller etter en maskinell purring.
Spørsmålet om å flytte skatteoppkrevingen har vært utredet flere ganger uten at dette er blitt
politisk vedtatt. I 2004 (NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving) og i 2007 (NOU 2007:12
Offentlig innkreving). I NOU 2004:12 konkluderte flertallet av utvalgsmedlemmene med at en
statlig organisering av skatteoppkrevingen var mest naturlig, oppgavenes innhold og karakter
tatt i betraktning. I NOU 2007:12 foreslo flertallet i utvalget at alle statlige
innfordringsoppgaver og innfordringsoppgaver knyttet til skatte- og avgiftskrav som høres inn
under fellesinnkrevingen, skulle samles i en statlig innfordringsetat.
Forslag til organisering
Skattedirektoratets forslag til organisering av oppgavene til Skatteetaten og
skatteoppkreverne viser at oppgavene kan og bør løses på betydelig færre steder enn i dag:
Skattedirektoratet foreslår at oppgavene skal utføres på til sammen 27 kontor.
Forslaget innebærer at oppgavene kan utføres med 526 færre årsverk enn de kommunale
skatteoppkreverne bruker i dag. Samtidig foreslår Skattedirektoratet å styrke
arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk, slike at netto innsparing blir 497 årsverk. Denne
innsparingen, sammen med innsparing på kontorplass- og bl.a. kostnader til diverse ITsystemløsninger, gir totalt en innsparing på om lag 370 mill. kroner årlig.
Direktoratet foreslår følgende organisering i Skatteetaten av de ulike oppgavene som
ivaretas av skatteoppkreverne i dag:
Føring av skatteregnskapet
Skattedirektoratet foreslår 60 årsverk til føring av skatteregnskapet fordelt med 45 årsverk til
Lillestrøm og 15 årsverk til Vadsø.
Arbeidsgiverkontrollen
Skattedirektoratet foreslår 400 årsverk til arbeidsgiverkontrollen som er en styrking med 29
årsverk. Fordelingene av stillingene foreslås ut fra kriterier hvor største del av arbeidsgiverne
holder til og hvor skatteoppkrever og skatteetaten i dag har kontrollmiljøer. I Finnmark
foreslås det fordelt 9 årsverk til Alta.
Innkreving
Skattedirektoratet forslår 453 årsverk til innkreving lokalisert på 19 steder. I Finnmark foreslår
det fordelt 6 årsverk til Alta.
Fordeler med Skattedirektoratets forslag til organisering.
Mer effektiv oppgaveløsning
Oppgavene foreslås løst i færre og større enheter med bedre fagmiljøer. Antall kontorsteder
reduseres fra 288 til 27 og oppgavene løses med 526 færre årsverk. Reduserte årsverk
sammen med besparelse innen IKT tjenester og redusert kontorhold er beregnet å gi en årlig
innsparing på 370 mill. kroner.
Bedre bekjempelse av svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet
I dag er det kommuner som knapt foretar arbeidsgiverkontroller. 16 kommuner gjennomfører
ikke arbeidsgiverkontroll i det hele tatt. Mer enn 70 prosent av skatteoppkreverkontorene
bruker mindre enn ett årsverk på arbeidsgiverkontroll. Manglende eller dårlig
arbeidsgiverkontroll øker risikoen for konkurransevridning, hvor det seriøse næringslivet
taper for de som velger å drive uredelig virksomhet. Useriøse aktører kan i større grad velge
å etablere virksomheten sin i kommuner der de vet kontrolldekningen er lav.
Økt rettsikkerhet
Lik behandling av like saker er et sentralt rettssikkerhetsprinsipp noe som lettere ivaretas ved
færre og større enheter.
Forenkling av skatt- og avgiftspliktige og arbeidsgivere
Brukerne vil få ett kontaktpunkt for alle henvendelser om skatt, arbeidsgiveravgift og
merverdiavgift.
God regional politikk
Større fagmiljøer gir mulighet for spesialisering og skaper attraktive regionale
kompetansearbeidsplasser.
Konsekvenser for kommunene
For enkelte kommunale krav er det etter dagens regelverk skatteoppkreveren som kan holde
forretning for utleggspant, nedlegge utleggstrekk, foreta motregning i tilgodebeløp ved
skatteoppgjøret og i til gode merverdiavgift. Direktoratet foreslår at kommunene fortsatt skal
ha særnamskompetanse for kommunale krav og avgifter. Forslag til ny lovtekst i de enkelte
særlovene er tilpasset dette, ved at kravet om at skatteoppkreveren må forestå innkrevingen
er tatt ut.
Arbeidsrettslig og personalmessig konsekvenser
Skattedirektoratets rapport (kapittel 13) inneholder en vurdering av arbeidsrettslige og
personalmessige forhold. Ved overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten må
det vurderes om virksomhetsoverdragelse har funnet sted. Skatteoppkrevingen er ulikt
organisert fra kommune til kommune og det kan derfor ikke gis en helt generell beskrivelse
av de personalmessige konsekvensene. Skattedirektoratet og Finansdepartementet vil legge
vekt på gode personalprosesser, og der er en grunnleggende forutsetning at
omstillingsarbeidet skal skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Det
skal utredes konsekvenser for ansatte og planlegges et omstillingsløp som ivaretar
involvering fra tillitsvalgte for de ansatte som er berørt av overføringen. I prosessen vil
informasjon til berørte ansatte bli vektlagt. Det vil bli etablert et samarbeidsorgan mellom
partene tilsvarende det som ble etablert ved gjennomføringen av vergemålsreformen.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Skattedirektoratets forslag til organisering av skatteoppkrevingen viser netto innsparing av
497 årsverk som utgjør årlig innsparing på omlag 370 mill. kroner inkludert innsparing på
kontorplass- og systemkostnader.
Det vil påløpe kostnader til omstilling i en overgangsperiode.
Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvordan gevinsten i kommunene av overføringen blir tatt
ut.
Avsluttende bemerkninger
Høringsinstansene er gitt frist for å avgi høringsuttalelse satt til 2. mars 2015.
Høringsuttalelsene sendes elektronisk til [email protected]
Skatteoppkreverfunksjonen i Sør-Varanger
Dagens organisering og drift av skatteoppkreverfunksjonen i Sør-Varanger kommune viser at
skatteavdelingen er en veldrevet avdeling hvor kravene innenfor hovedområdene;
·
·
·
føring av skatteregnskapet,
innfordring av krav og
kontroll av arbeidsgivere
i all hovedsak innfris.
Skatteregnskapet er ajour etter flere års arbeid med eldre restanser. Avdelingen har utviklet
hensiktsmessige rutiner og en god arbeidsorganisering og arbeidsfordeling. Skattnord har
ved flere anledninger forespurt avdelingen om å benytte rutiner og arbeidsorganiseringen
som eksempel for andre skatteoppkrevere.
Innenfor område innfordring hvor avdelingen ikke har oppnådd kravene fullt ut er disse
begrunnet og redegjort for i innlevert Årsrapport for 2013. Hovedsakelig kan avviket mellom
krav og resultater forklares med skattytere som er i en økonomisk vanskelig situasjon.
Gjeldsordning kan være innvilget og/eller skattyter kan være personlig konkurs og
skattekravene lar seg ikke innfordre med begrunnelse i nevnte forhold.
Kravene innenfor kontroll av arbeidsgivere er innfridd. Kontrollkravet er 5 % av antall
leverandører av LTO i kommunen som tilsvarer 20 arbeidsgiverkontroller. Det er gjennomført
23 kontroller som utgjør 6 %. I tillegg er det utenfor ordinær arbeidstid gjennomført 17
arbeidsgiverkontroller solgt til utenbygdskommuner.
Dagens skatteavdeling innehar 4 kompetansearbeidsplasser. Skatteavdelingens bemanning
er av relativt ny dato. Skatteoppkrever tiltrådte februar 2006 og sist ansatte februar 2012.
Generelt ligger utdanningsnivået på skatteavdelingens tilsatte på høyskolenivå.
Innenfor området kontroll av arbeidsgivere har avdelingen innfridd kontrollkravene. Som
følge av kontrollene er det avdekket og innberettet endringsforslag for 2013 til skattnord på
på kr 2,46 mill. Like viktig som avdekket beløp er effekten av fastsatt korrekt
skattegrunnlaget som gir rett skatt i årene framover. Kommunen har i tillegg solgt 17
arbeidsgiverkontroller til utenbygdskommuner.
Innfordring av ubetalte skattekrav for 2013 har redusert skatterestansene med ca 5,3 mill kr.
Skatteinntektene har økt med vel 40 mil kr fra 2012 og innfordringskravene er i all hovedsak
innfridd. Nedgangen i restanser som følge av tyngre innfordring viser at innfordringen holder
et høyt nivå, og økte skatteinntekter bekrefter at skatteinnkrevingen er god. Økte
skatteinntekter skyldes også større aktivitet og endring i overføringsandel fra staten.
Føring av skatteregnskapet gjennomføres etter instruks, og revisors pålegg om
rutineendringer blir etterlevet. Rutiner avdelingen benytter i sin oppgaveløsing er blitt brukt
som eksempel for skatteoppkrevere i andre kommuner. Disse forhold indikerer gode
arbeidsrutiner og korrekt føring av skatteregnskapet.
Ser en tilbake 7 – 8 år i tid var skatterestansene økende. Kontrollkravene og
innfordringskravene ble ikke innfridd. I dag oppnås resultater som følge av riktig kompetanse
og gode arbeidsrutiner.
Dagens standardiserte skatteregnskap(SOFIE) og kontrollregnskap (KOSS) gir den enkelte
ansatte tilgang og mulighet for å arbeide med skattytere fra hvilken som helst kommune. Når
fullmakter og rettigheter er gitt den enkelte, kan arbeidsoppgaver overføres og fordeles på
tvers av kommunegrenser. Dette åpner opp for en fleksibel og tilpasset organisering
bestående av mindre og større arbeidsgrupper.
Dagens skatteoppkreverorganisering med tilhørighet i den enkelte kommune har lang
historisk forankring. Etter utredningens forslag til lokalisering er skatteoppkreverfunksjonen i
Finnmark foreslått lokalisert med 15 stillinger i Vadsø og 15 stillinger i Alta. Begrunnelsen for
overføring av 15 stillinger til Vadsø er hovedsakelig at skatteetaten allerede er representert
på stedet med ca 40 årsverk. Begrunnelsen for overføring av kontrollstillinger til Alta er at
kommunen har størst andel av arbeidsgivere og et kontrollmiljø. Vedlegg 2: Forslag til
lokalisering av arbeidsgiverkontrollen, viser at Sør-Varanger har 431 arbeidsgivere og
benyttet 1,7 årsverk til arbeidsgiverkontroll i 2013. Alta har 675 arbeidsgivere og benyttet 3,4
årsverk til arbeidsgiverkontroll i 2013.
Konsekvenser for dagens skatteoppkrevere i basert på forslaget til sammenslåing i
utredningen kan gjøre seg ulikt gjeldende avhengig av kommunens størrelse.
·
For små kommuner med få ansatte på skatteoppkreversiden, det vil si fra halv
·
·
stilling til to stillinger, kan en tenke seg at kommunene vil trenge ressursen til annen
kommunal tjenesteyting.
For kommuner i tettbefolkede områder hvor kommuneantallet er stort innenfor en
fem – syv mils avstand, vil ansatte kunne bo på sitt hjemsted og arbeide på nytt
arbeidssted.
For mellomstore kommuner som Sør-Varanger kan kategoriseres som, er det lite
sannsynlig med pendling til Vadsø eller Alta på grunn av store avstander fra
Kirkenes. Det er heller ikke avklart at kommunen har behov for fire årsverk som blir
frigjort etter utredningens lokaliseringsforslag.
Disse tre eksempler er forskjellige utfordringer en ser for seg vil berøre kommuner utfra
beliggenhet og kommunetetthet. Utredningen foreslår en lokalisering av skatteforvaltningen
over hele landet og sier lite eller ingen ting om alternative løsninger som kan være
formålstjenlig for en effektiv forvaltning. I forhold til personalløp framkommer det at
skatteoppkrevingen er ulikt organisert og at det av den grunn ikke kan gis en helt generell
beskrivelse av de personalmessige konsekvenser.
Dagens godt utviklede fagsystemer bidrar til at oppgaver kan fordeles til ansatte på tvers av
kommunegrensene uavhengig av den enkeltes kontorsted, noe som igjen tillater en fleksibel
arbeidsorganisering. Dette fortrinnet tillater en organisering bestående av både større og
mindre avdelinger.
Skatteavdelingens høye kompetansenivå innenfor innfordring, skatteregnskap og kontroll,
resultatene avdelingen leverer, mulighetene for fordelingen av arbeidsoppgaver til små
enheter uavhengig av beliggenhet, og at det nærmest er uaktuelt å pendle til Vadsø eller
Alta, er forhold som taler for at en ønsker å opprettholde skatteavdelingen i Sør-Varanger
kommune.
Positive element ved statliggjøring av skatteinnkrevingen
Utredningens punkt om stordriftsfordeler som vil oppnås ved foreslåtte organisering er;
sterkere kompetanse miljø, mer robust organisasjon, samt mer effektiv og billigere drift, er
positive sider som kan oppnås ved omorganiseringen.
Uavklarte forhold i forbindelse med reformen
Store endringer vil alltid medføre en risiko. Beregninger foretatt av Oslo Economics som
utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner
viser at en nedgang i innkrevingsprosent på 0,05 – 0,15 prosentpoeng medfører at reformen
er ulønnsom for det offentlige, selv når det forutsettes betydelige stordriftsfordeler på
bemanningssiden. Det er derfor en risiko for at statliggjøring av skatteoppkrevingen kan vise
seg å bli en ulønnsom reform. Det kan heller ikke utelukkes at en statliggjøring vil gi økt
skatteinnkreving, men betydelig usikkerhet i kombinasjon med en reform som i liten grad er
reverserbar tilsier at man skal være varsom med å gjennomføre endringer.
Skattedirektoratets utredning skulle i form av sitt mandat utrede personalmessige forhold.
Utredningen belyser i liten grad følger for den enkelte ansatte. Om foreslåtte reform blir
vedtatt, innebærer det en vurdering av om det er en virksomhetsoverdragelse eller ikke
mellom kommunen og staten, som igjen vil være avgjørende for ansvaret for ansatte som blir
igjen i kommunen. Om skatteavdelingens ansatte får tilbud om arbeide i Vadsø eller Alta
hvor skatteetaten i Finnmark er foreslått styrket med 15 100 % stillinger på hvert sted, vil
dette kunne innebære ukependling eller utflytting fra Sør-Varanger kommune. Dette
alternativ kan oppleves som dramatisk og i verste fall ikke være gjennomførbart for den
enkelte. Det tenkes spesielt på den enkeltes alder og tilhørighet til Sør-Varanger, den
enkeltes økonomiske situasjon, salg av bolig og leie/kjøp av bolig i Vadsø – Alta, og ikke
minst, ønsket om fortsatt og bo i Sør-Varanger.
Uavklarte forhold om personalløp, ansvar og følger for den enkelte ansatte, sammen med
mangel på alternative og eventuelt midlertidige organiseringsløsninger, gjør at en ser med
bekymring på konsekvensene av en statliggjøring. Dette til tross for at en også ser
«stordriftsfordeler» i utredningens forslag til organisering.
Kommuneplanens hovedmål:
Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle
deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres
ut fra en samlet befolkning på 12.000 innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør
kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv.
Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele
den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i
forhold til følgende satsingsområder:
Næringsutvikling:
Infrastruktur:
Barn og ungdom:
Kompetansebygging:
Økonomi:
Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov:
Alternative løsninger:
Sør-Varanger kommunestyre følger utredningens forslag om sammenslåing av
skatteoppkreverfunksjonen i alle landet kommuner.
Forslag til innstilling:
Skatteavdelingen i Sør-Varanger beholdes etter dagens ordning, eventuelt som en tilknyttet
overgangsordning for å beholde og utnytte kompetanse og godt organisert ressursbruk.
Behandling11.02.2015 Formannskapet
Saksordfører: Sundstrøm, Bror Oskar
Forslag fra Høyre foreslått av Sundstrøm, Bror Oskar:
Sør-Varanger kommune følger utredningsforslag om sammenslåing av
skatteoppkreverfunksjonen i alle landets kommuner.
Ved alternativ votering, ble rådmannens innstilling vedtatt med 6 mot 2 stemmer (H).
Formannskapet sitt vedtak i sak 009/2015:
Skatteavdelingen i Sør-Varanger beholdes etter dagens ordning, eventuelt som en tilknyttet
overgangsordning for å beholde og utnytte kompetanse og godt organisert ressursbruk.
Nina Bordi Øvergaard
kst. rådmann
- Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -
Overføring av skatteoppkreverfunskjonen til Skatteetaten
Utredning:
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen
til Skatteetaten
Skattedirektoratet 24. november 2014
Side: 1 av 79
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 2 av 79
Sammendrag
Ansvaret for kontroll og innkreving av skatt og avgift er i dag delt mellom skatteoppkreverne og
Skatteetaten.
Skatteetaten fastsetter skatter og avgifter, kontrollerer personer og virksomheter for å avgjøre om de
betaler riktig skatt og avgift og krever inn merverdiavgift. Skatteetaten er statlig og organisert etter
fagområde. Innkreving av merverdiavgift gjøres i fem regionale enheter, kontroll utføres av ulike
spesialiserte grupper ca. 30 steder i landet. Regnskapsføring av merverdiavgift skjer ved en
landsdekkende regnskapsenhet i Grimstad.
Skatteoppkreverne krever inn skatt og arbeidsgiveravgift og kontrollerer om arbeidsgiverne rapporterer
lønn riktig til Skatteetaten. Hvert skatteoppkreverkontor fører skatteregnskap for sin kommune.
Skatteoppkreverne er kommunale, og løser i utgangspunktet oppgaven i hver kommune. Mange
kommuner samarbeider om oppgavene, vi har derfor 288 kontor som krever inn skatt og ca. 200 kontor
som kontrollerer arbeidsgiverne.
Skattedirektoratet fikk den 23. juni 2014 i oppdrag fra Finansdepartementet å utrede hvordan
skatteoppkreverfunksjonen kan overføres fra kommunene til Skatteetaten. De enkelte oppgavene under
skatteoppkreverfunksjonen skal vurderes hver for seg. Dette oppdraget er et ledd i arbeidet med å oppnå
en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. Regjeringen tar sikte på å overføre
skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar 2016. Frist for
utredningen var opprinnelig 15. november 2014, men ble senere utsatt til 24. november 2014.
Skattedirektoratet legger med dette frem sitt forslag.
Vurderingskriteriene for utredningen er føringene i oppdragsbrevet og Retningslinjer for lokalisering av
statlege arbeidsplassar og statleg tjenesteproduksjon (av 16.11.2011). Vi har spesielt lagt vekt på en
helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning, redusert ressursbruk gjennom effektiv oppgaveløsning,
videreføring av kompetanse i gode fagmiljøer og god regional fordeling av arbeidsplasser.
Vi har i utredningen vurdert ressursbehov, organisering og lokalisering for hver av oppgavene:
 skatteregnskap
 arbeidsgiverkontroll
 innkreving
 veiledning og informasjon
Overordnede avveininger
Det er ulike tilnærminger som kan gjøres når en skal velge fremtidig organisasjonsløsning. Vi har vurdert
distriktsprofil opp mot mest mulig rasjonell drift. En samling av oppgavene vil gi stordriftsfordeler, men
må balanseres med ønsket om en god regional fordeling av arbeidsplasser.
Vi har erfaringer med at fagmiljøer bør ha et visst antall ansatte for å kunne arbeide effektivt med bedre
kvalitet, utvikle kompetanse og redusere sårbarhet. Gode og robuste fagmiljø er også viktig for å kunne
rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte. Det er samtidig viktig at Skatteetaten også kan bygge videre på
mye av den gode kompetanse som finnes ved dagens skatteoppkreverkontor.
Vi har også lagt vekt på hvor flertallet av skattyterne og arbeidsgiverne er lokalisert. Vi mener det er
viktig å være til stede der de største gruppene av skattytere og arbeidsgivere er. Det har også vært viktig å
plassere oppgavene på en god måte i forhold til Skatteetatens eksisterende virksomhet.
Side: 3 av 79
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Dette er utfordrende avveininger som det er vanskelig å gi en fasit for. Vi mener likevel at løsningen vi
har skissert er en god løsning som står seg over tid.
Tabellen gir en samlet oversikt over forslaget til bemanning og lokalisering av de enkelte oppgavene etter
overføring til Skatteetaten:
Region
Fylke
Lokasjon
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Sarpsborg
Lillestrøm
Ski
Oslo
Hamar
Lillehammer
Gjøvik
Skatt Øst
Arbeidsgiver- Innkreving Veiledning,
kontroll
SOL og arkiv
45
45
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Drammen
Tønsberg
Skien
Grimstad
Kristiansand
Skatt Sør
0
Rogaland
Stavanger
Haugesund
Hordaland
Bergen
Sogn og Fjordane Leikanger
Førde
Skatt Vest
0
Møre og Romsdal Ålesund
Kristiansund
Sør Trøndelag
Trondheim
Nord Trøndelag Steinkjer
Skatt Midt
0
Nordland
Tromsø
Finnmark
Bodø
Vestvågøy
Tromsø
Harstad
Alta
Vadsø
Årsverk til SKOfunksjonen i SKE*
SKO-funksjon i Skatteetaten
Skatteregnskap
19
25
15
66
13
13
151
21
18
12
21
72
24
10
36
9
79
20
21
10
51
16
7
10
5
9
16
7
34
97
11
11
2
2
1
1
169
16
13
40
13
1
4
1
15
84
26
6
12
5
57
2
5
6
89
8
6
41
8
63
16
12
1
3
1
5
10
6
26
2
6
15
Skatt Nord
15
47
48
8
Landet
60
400
453
55
* I tallet for Oslo ligger også 16,5 nye årsverk til nødvendig styrking av administrative oppgaver i Skattedirektoratet.
42
70
51
181
25
12
13
394
38
35
53
21
21
168
55
10
95
14
6
180
29
9
63
23
124
38
7
38
5
15
15
118
985*
Som tabellen ovenfor viser foreslår Skattedirektoratet at oppgavene løses i Skatteetaten med 985 årsverk.
Dette innebærer at bemanningen til skatteoppkreverfunksjonen reduseres med 498 årsverk på landsbasis.
Tabellen nedenfor viser hvordan denne reduksjonen i ressurser til skatteoppkreverfunksjonen er fordelt
mellom de ulike fylker og regioner. Den viser også hvor mye endringen utgjør i årsverk og prosent. Det er
grunn til å legge merke til at den prosentvise endringen for hver av regionene er tilnærmet identisk med
den prosentvise endringen landet totalt.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Fylker
Finnmark
Troms
Nordland
Nord
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre- og Romsdal
Midt
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Sør
Oppland
Hedmark
Oslo
Akershus
Østfold
Øst
Landet
2013 *
33,8
66,9
79,9
180,6
24,3
98,6
62,3
185,2
35,2
143,2
104,0
282,4
33,5
23,1
64,4
57,6
70,6
249,2
53,4
50,3
278,7
129,4
73,5
585,3
1482,7
2016 **
30,0
43,0
45,0
118,0
23,0
63,0
38,0
124,0
23,0
95,0
62,0
180,0
21,0
21,0
53,0
35,0
38,0
168,0
25,0
25,0
181,5
121,0
42,0
394,5
984,5
Side: 4 av 79
Endring
Endring i %
-3,8
-11 %
-23,9
-36 %
-34,9
-44 %
-62,6
-35 %
-1,3
-5 %
-35,6
-36 %
-24,3
-39 %
-61,2
-33 %
-12,2
-35 %
-48,2
-34 %
-42,0
-40 %
-102,4
-36 %
-12,5
-37 %
-2,1
-9 %
-11,4
-18 %
-22,6
-39 %
-32,6
-46 %
-81,2
-33 %
-28,4
-53 %
-25,3
-50 %
-97,2
-35 %
-8,4
-6 %
-31,5
-43 %
-190,8
-33 %
-498,2
-34 %
*Inkl . Ska tteetatens res s urs er til SKO-s tyri ng/-kontrol l 71,1 å rs verk, fordel t på
Troms , Sør-Trøndel a g, Horda l a nd, Tel ema rk og Os l o.
** Inkl . den rea nvendte gevi ns ten på 29 å rs verk til a rbei ds gi verkontrol l , og s om
dermed redus erer den oppri nnel i ge gevi ns ten på 526 å rs verk til s va rende.
Forslaget til ny organisering av skatteoppkreverfunksjonen har flere fordeler sammenlignet med dagens
organisering:
Regional fordeling av oppgavene – grunnlag for å beholde kompetanse
Vi har valgt en modell for regional fordeling av oppgavene som gir ansatte i mange kommuner mulighet
til å følge oppgavene over til Skatteetaten. For å oppnå dette har det vært viktig å kunne bygge gode
fagmiljø også utenfor de aller største byene.
Gode fagmiljøer
Dagens skatteoppkreverkontor har store variasjoner i størrelse og 60 prosent av kontorene benytter to
eller færre årsverk på oppgavene totalt. I vårt forslag til organisering samler vi de ulike skatteoppkreveroppgavene i egne, større fagmiljøer. Større fagmiljøer tilrettelegger for redusert sårbarhet,
kunnskapsdeling og kompetanseutvikling, økt likebehandling og mer attraktive arbeidsplasser, blant annet
på grunn av muligheter for spesialisering og utvikling. Samlet sett mener vi dette vil innebære en økt
rettssikkerhet for skattytere, næringsdrivende og arbeidsgivere.
Felles fagsystemer
Siden 2009 har samtlige skatteoppkreverkontor benyttet skatteregnskaps- og innkrevingssystemet Sofie.
Skattedirektoratet har som systemeier hele tiden hatt hovedansvaret for drift, opplæring, forvaltning og
videreutvikling av Sofie. Fordi mye av skatteregnskapsføringen er automatisert, og innbetalingen av
skatte- og avgiftskravene under skatteoppkreverfunksjonen i stor grad betales frivillig, håndterer
Skattedirektoratet allerede de store prosessene og pengestrømmene. Når det gjelder det nye
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 5 av 79
kontrollstøttesystem KOSS, som skal benyttes ved arbeidsgiverkontrollen, er Skattedirektoratet også
systemeier med ansvar for drift, forvaltning og videreutvikling. Spesialkompetansen som finnes på disse
systemene i dag ligger allerede i Skattedirektoratet.
Innretningen av fagsystemene gir oss gode forutsetninger for å overføre skatteoppkreverfunksjonen til
Skatteetaten. Det er videre slik at for forvaltning, drift og videreutvikling av systemene er det en stor
fordel at antallet lokasjoner med systemtilgang reduseres, at Skatteetaten håndterer hele infrastrukturen og
at alle brukerne er underordnet Skatteetatens administrative og faglige styring.
Det har fra flere holdt vært vist til de store utfordringene Danmark har hatt med overføring av
skatteinnkrevingen fra kommunene til staten. I denne sammenhengen er det verdt å merke seg at disse
utfordringene i stor grad skyldes manglende systemstøtte. Danmark har ennå ikke fått et landsdekkende
skatteregnskaps- og innkrevingssystem.
Effektivisering av skatteregnskapsføringen
Vi foreslår å opprette en enhet med landsdekkende ansvar for føring av skatteregnskap. Forslaget
innebærer en betydelig effektivisering av skatteregnskapsføringen, med en reduksjon fra 251 til 60
årsverk. Samtidig får vi store kompetente fagmiljø, med mindre sårbarhet og bedre forutsetninger for å
levere de samme tjenester til alle kommuner.
Vi får en konto for innbetaling av skatt, noe som både er en forenkling for næringslivet og en
effektivisering av regnskapsføringen. Kommunene får en spesialisert enhet med høy kompetanse som vil
gi de samme rapporter og inntektsoversikter som i dag, og som i tillegg vil kunne tilby alle kommuner
analyser til sin økonomiforvaltning.
Samordnet og mer effektiv innkreving
Skattedirektoratet foreslår at oppgaven med innkreving av skatt og avgift overfor næringsdrivende samles
i regionale enheter. Det innebærer at næringsdrivende som skylder både skatt, arbeidsgiveravgift og
merverdiavgift får én kreditor å forholde seg til. Innkrevingsarbeidet blir også samlet sett mer effektivt og
enhetlig, ved at vi f. eks kan få utlegg eller begjære konkurs for flere krav samtidig.
Videre foreslår vi at innkreving av personskatt organiseres i fylkesvise enheter. Med en slik organisering
får vi gode fagmiljø, samtidig som vi i stor grad er lokalisert i reiseavstand til tingrettene, slik at vi kan
bruke rettslige virkemidler i innkrevingen. De tre nordligste fylkene har fått et tillegg på 20 prosent i
ressurser på grunn av særlig lange reiseavstander.
Vi foreslår å redusere skatteoppkrevernes bemanning til oppgaven fra 639 til 453 årsverk, og mener at
Skatteetaten vil kunne samordne innkrevingen av skatt og arbeidsgiveravgift med innkrevingen av
merverdiavgift på en måte som samlet vil gi bedre resultater.
Styrking av arbeidsgiverkontrollen
Skattedirektoratet foreslår at arbeidsgiverkontrollen samles i egne større enheter og organiseres og
lokaliseres sammen med Skatteetatens kontrollmiljøer. Denne organiseringen gir gode fagmiljøer plassert
i områder som har størst konsentrasjon av arbeidsgivere. En felles organisering av Skatteetatens
kontroller og arbeidsgiverkontrollene vil styrke Skatteetatens kontrollinnsats, samtidig som næringslivet
bare får en kontrollaktør å forholde seg til.
Arbeidsgiverkontrollene er viktige for å sikre at arbeidsgiverne innrapporterer lønnsopplysninger til
Skatteetaten er riktig. Disse opplysningene er grunnlaget for riktig ligning. Vi foreslår å styrke området
ved å samle det i større kompetansemiljøer og øke bemanningen fra 371 til 400 årsverk. De tre nordligste
fylkene har fått et tillegg på 25 prosent i ressurser på grunn av særlig lange reiseavstander.
Side: 6 av 79
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Administrasjon, veiledning, arkiv, telefonmottak
Skattedirektoratet foreslår at Skatteopplysningen (Skatteetatens telefontjeneste) og Skatteetatens
publikumsmottak får ansvaret for veiledning om hele skatte- og avgiftsområdet. Brukerne får med det ett
kontaktpunkt for alle spørsmål knyttet til skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, og det tilrettelegger
i større grad enn tidligere for lik informasjon. Vi foreslår også at Skatteetatens dokumentsentre skal
håndtere all post, noe som gir brukerne en adresse for henvendelser om skatt og avgift.
For å ivareta oppgavene foreslår vi å bemanne dokumentsentrene med 15 årsverk og Skatteopplysningen
og publikumsveiledning med 20 årsverk hver. Dette innebærer en redusert bemanning fra de 150
årsverkene kommunene har rapportert til administrative oppgaver til 55 årsverk. Samtidig får Skatteetaten
et behov for 17 årsverk til drift og forvaltning av administrative system og infrastruktur.
Skatteetatens styring og kontroll av skatteoppkreverne
Skatteetaten har det faglige ansvaret for skatteoppkrevernes virksomhet og bruker 71 årsverk på styring
og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Disse arbeidsoppgavene bortfaller når
skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten.
Samlet innsparing
Skatteoppkreverne bruker i dag 1411 årsverk på skatteoppkreverfunksjonen og Skatteetaten bruker 71. Vi
har vurdert at Skatteetaten etter overføring av oppgaven skal bruke totalt 956 årsverk på oppgavene.
Forslaget innebærer en samlet innsparing på 526 årsverk. Samtidig foreslås en styrkingen av
arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk, noe som reduserer ressursbesparelsen til netto 497 årsverk.
Samlet resurssbehov til gjennomføring av skatteoppkreveroppgavene i Skatteetaten er 985 årsverk. Dette
innebærer en årlig innsparing i lønnsutgifter på ca. 300 millioner.
Forslaget innebærer også en årlig innsparing på ca. 70 millioner kroner i kontorplass- og
systemkostnader. Samlet innsparing er dermed ca. 370 millioner kroner per år.
Skattedirektoratet har vurdert risikoen på området og anser at Skatteetaten etter overføringen vil kunne
ivareta oppgavene med samme kvalitet og resultat som skatteoppkreverne, selv om ny organisering krever
betydelig færre årsverk til oppgaven.
Tabellen viser samlet innsparing i årsverk per oppgave:
Skatteregnskap
2013 Kommune-årsverk til SKO 2013
251
Arbeidsgiver- Innkreving Administrasjon, SKO-styring/ Årsverk til drift
kontroll
veiledning, arkiv
kontroll
og forvaltning av
og telefonmottak
administrasjon
371
639
150
Skatteetats-årsverk til SKO 2013
Sum årsverk til SKOfunksjonene i 2013
2016 Årsverk fra SKO
71
251
371
639
150
60
371
453
55
1 482
71
Årsverk i Skatteetaten
Videreførte årsverk til SKOfunksjonene i Skatteetaten
2016
17
60
371
453
55
17
Reduksjon i årsverk SKO
956
472
54
Reduksjon i årsverk Skatteetaten
Reduksjon i årsverk totalt
-526
Styrking av arbeidsgiverkontrollen
Årsverk i Skatteetaten totalt
Årsverk
29
60
400
29
453
55
0
17
985
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 7 av 79
Innholdsfortegnelse
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Bakgrunn og gjennomføring ...............................................................................................................9
1.1 Bakgrunn ...................................................................................................................................9
1.2 Gjennomføring av utredningen..................................................................................................9
Dagens skattebetalingsordning ..........................................................................................................11
2.1 Organisering ............................................................................................................................11
2.2 Resultater og statistikk ............................................................................................................11
2.3 Føring av skatteregnskapet ......................................................................................................12
2.4 Arbeidsgiverkontrollen ............................................................................................................15
2.5 Innkreving av krav under fellesinnkrevingen ..........................................................................16
2.6 Veiledning og informasjonsvirksomhet ..................................................................................18
2.7 Skatteetatens faglige styring og kontroll av skatteoppkreverne ..............................................20
Forslag til organisering av skatteregnskapsfunksjonen i Skatteetaten ..............................................22
3.1 Ressursvurdering av skatteregnskapsområdet .........................................................................22
3.2 Forslag til organisering og lokalisering ...................................................................................25
3.3 Konsekvenser av ny organisering ............................................................................................26
3.4 Gevinster på skatteregnskapsområdet .....................................................................................27
Forslag til organisering av arbeidsgiverkontrollen i Skatteetaten .....................................................28
4.1 Ressursvurdering av arbeidsgiverkontrollområdet ..................................................................28
4.2 Lokalisering og organisering av arbeidsgiverkontrollen .........................................................29
4.3 Konsekvenser av ny organisering ............................................................................................31
4.4 Gevinster på arbeidsgiverkontrollområdet ..............................................................................33
Forslag til organisering av skatteinnkrevingen i Skatteetaten ...........................................................34
5.1 Ressursvurdering av innkrevingsområdet ...............................................................................34
5.2 Forslag til organisering og lokalisering ...................................................................................38
5.3 Konsekvenser av ny organisering ............................................................................................39
5.4 Gevinster på innkrevingsområdet ............................................................................................41
Forslag til organisering av veiledning ...............................................................................................42
6.1 Ressursvurdering på veiledningsområdet ................................................................................42
6.2 Forslag til organisering og lokalisering ...................................................................................43
6.3 Konsekvenser av ny organisering ............................................................................................45
6.4 Gevinster på veiledningsområdet ............................................................................................46
Regelverksendringer..........................................................................................................................47
7.1 Skattebetalingsloven ................................................................................................................47
7.2 Andre lover og forskrifter........................................................................................................47
7.3 Avvikling av skatteutvalgsordningen ......................................................................................48
7.4 Innfordring av kommunale krav ..............................................................................................48
Endringer i IT-systemer.....................................................................................................................50
8.1 Endringer i Sofie - skatteregnskap ..........................................................................................50
8.2 Endring i Sofie - innkreving ....................................................................................................51
8.3 Endring i Partnerportal ............................................................................................................51
8.4 Endringer i KOSS....................................................................................................................52
8.5 Kostnadsbesparelser til utvikling og drift av fagsystemene ....................................................52
Statens Innkrevingssentral (SI) .........................................................................................................54
Konsekvenser for kommunene ..........................................................................................................55
10.1 Kostnadsreduksjon i kommunene............................................................................................55
10.2 Tilgang på kompetanse ............................................................................................................55
10.3 Kommunale arbeidsplasser......................................................................................................55
10.4 Kommunale skatteinntekter .....................................................................................................56
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
11
12
13
14
15
16
Side: 8 av 79
10.5 Kommunale krav .....................................................................................................................56
Økonomiske og administrative konsekvenser for Skatteetaten .........................................................57
11.1 Lønnskostnader for skatteoppkreverfunksjonen......................................................................57
11.2 Kostnader ved etablering av arbeidsplasser ............................................................................57
11.3 Bortfall av oppgaver i Skatteetaten .........................................................................................59
Samfunnsmessige konsekvenser .......................................................................................................60
12.1 Bedre skatte- og avgiftsforvaltning .........................................................................................60
Arbeidsrettslige og personalmessige forhold ....................................................................................61
13.1 Vurdering av virksomhetsoverdragelse ...................................................................................61
13.2 Konsekvenser dersom det ikke foreligger virksomhetsoverdragelse ......................................66
13.3 Mulig prosess for gjennomføring ............................................................................................66
13.4 Konsekvenser for ansatte i Skatteetaten ..................................................................................67
Synspunkter på skatteinnkreving fra eksterne miljøer ......................................................................68
14.1 SNF-rapporten: Konsekvenser av en statliggjøring av skatteinnkrevingen ............................68
14.2 OECD – Forum on tax administration.....................................................................................71
Vurdering av risiko og tiltak .............................................................................................................73
15.1 Risiko for nedgang i skatteprovenyet ......................................................................................73
15.2 Risikovurdering for skatteregnskapet ......................................................................................73
15.3 Risikovurdering for arbeidsgiverkontrollen ............................................................................74
15.4 Risikovurdering for skatteinnkrevingen ..................................................................................75
15.5 Risikovurdering for veiledning................................................................................................77
Organisering av overføringen av skatteoppkreverfunksjonen ...........................................................78
16.1 Organisering ............................................................................................................................78
16.2 Utarbeidelse av gjennomføringsplan .......................................................................................78
16.3 Oppstart av arbeidet.................................................................................................................79
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 9 av 79
1 Bakgrunn og gjennomføring
1.1 Bakgrunn
Som ledd i arbeidet med å oppnå en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning tar Regjeringen
sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar
2016. Skattedirektoratet mottok 23. juni 2014 et oppdrag fra Finansdepartement om å utrede hvordan
skatteoppkreverfunksjonen skal organiseres etter en eventuell overføring fra kommunene til Skatteetaten.
Overføring av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten innebærer at
skatteinnkrevingen, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontrollen legges til Skatteetaten og
koordineres med tilstøtende og til dels overlappende oppgaver i Skatteetaten. Formålet er en enhetlig
samling av skatte- og avgiftsforvaltningen i Skatteetaten med mål om:
 redusert ressursbruk
 forenkling for innbyggere og næringsliv
 styrket bekjempelse av svart økonomi
 bedre grensekontroll
I nærværende rapport følger Skattedirektoratets redegjørelse og anbefaling av en fremtidig organisering
og ressursbruk på oppgaven etter en overføring. Rapporten redegjør også for gevinster ved samordningen
med dagens Skatteetat og kostnadene for etaten ved å overta oppgaven med det antall årsverk som vi
anbefaler å benytte på oppgavene.
Om skatteoppkreverfunksjonen bør overføres fra kommune til stat har tidligere vært utredet, senest i 2004
og 2007. Begge utredningene konkluderte med at det vil være betydelige effektiviseringsgevinster ved en
slik overføring. Det vises i denne sammenheng til NOU 2004:12 Bedre skatteinnkreving og NOU
2007:12 Offentlig innkreving.
1.2 Gjennomføring av utredningen
Oppdraget er løst ved at det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Skattedirektoratet, Skatt
vest, Skatt midt, Skatt øst og to representanter fra skatteoppkreverne (utpekt av Norges kemner- og
kommuneøkonomers forbund, NKK).
Arbeidsgruppen har bestått av følgende deltakere:
 Odd Woxholt, Skatt øst Innkreving (leder)
 Steffen Waller, Skattedirektoratet Regionavdelingen
 Therese Liljegren, Skattedirektoratet Regionavdelingen
 Stein-Ove Hjortland, Skatt Midt Innkreving
 Eva Skutle, Skattedirektoratet Rettsavdelingen
 Anders Kløven, Skattedirektoratet Rettsavdelingen
 Eva Songe-Møller, Skattedirektoratet HR
 Inger Harstveit, Skattedirektoratet HR
 Arne Mellemstrand, Skatt vest HR
 Kate Høiback, Skattedirektoratet SITS
 Thor Herman Elseth, Skattedirektoratet SITS
 Linda Raudi, Skattedirektoratet Innovasjon og utvikling
 Mette Landgraff, Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund
 Per Moe Arnesen, Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 10 av 79
Rapporten er Skattedirektoratets svar på oppdragsbrevet fra Finansdepartementet. Skattedirektoratet
ønsket å haskatteoppkrevere representert i arbeidsgruppen for å gi faglige innspill og avklaringer knyttet
til kommunenes håndtering av skatteoppkreverfunksjonen. Norges kemner- og kommuneøkonomers
forbund (NKK) foreslo to representanter til arbeidsgruppen.
Det har hele tiden vært et klart premiss at rapporten skal være Skattedirektoratets forslag. Det var ikke
ventet at NKKs representanter ville kunne stille seg bak forslaget med de interessemotsetningene som
foreligger. Vi konstaterer at NKKs representanter i brev av 19. november 2014 valgte å trekke seg fra
arbeidsgruppen.
Omorganisering av den danske skatteinnkrevingen
Det har fra kommunalt hold blitt henvist til den danske omorganiseringen av skatteinnkrevingen som et
eksempel på at vi risikerer en dårligere skatteinnkreving dersom skatteoppkreverens oppgaver overføres
til Skatteetaten.
Gjennom deltagelse i Nordisk inndrivelsesforum har Skattedirektoratet regelmessig fått informasjon og
innsikt i det danske omorganiseringarbeidet og hvordan dette har påvirket innkrevingsområdet. Vi mener
at det ikke er grunnlag for å sammenlikne overføringen i Danmark med vårt forslag til organisering av
skatteoppkreverfunksjonen som en del av Skatteetaten. Her nevnes kort noen begrunnelser for det:
 Danmark gjennomførte i 2005 en større reform av hele den offentlig skatte- og avgiftsforvaltning,
hvor blant annet oppgavene med skatteinnkreving ble overført til danske skattemyndigheter.
Bakgrunnen for organisasjonsendringene var bl.a. at den danske riksrevisjon påpekte at det var
for mange myndigheter involvert, regelverket var for komplisert, manglende IT-støtte og
manglende likebehandling.
 Det forelå, i motsetning til i Norge, ikke noe felles IT- system for å håndtere regnskap og
innkreving av skatt. Dette måtte derfor anskaffes/utvikles, og så sent som i september 2014 var de
nye IT-systemene i Danmark fortsatt ikke helt på plass.
 I Danmark overtok staten også ansvaret for innkrevingen av de rene kommunale kravene.
 Det ble samtidig gjennomført en reform hvor 14 amt ble omgjort til fem regioner, og antallet
kommuner ble redusert fra 276 til 98.
 En sterk nedbemmaning var en av målsettingene med omorganiseringen i Danmark. Dette er i
kontrast til Skattedirektoratets utredning hvor målsettingen ikke har vært nedbemanning, men
effektivisering, styrking av kompetansemiljø, økt rettssikerhet/likebehandling og en regional
fordeling av arbeidsplasser.
 I 2008 ble det gjort en regelendring i Danmark hvor foreldelsestiden for skattekrav ble endret fra
fem år til tre år. Dette innebærer at skatteetatens tid til innkreving ble betydelig redusert og dette
har påvirket innkrevingsresultatene for disse kravene.
 Løsningen Danmark valgte i 2005 er fulgt opp med til dels store organisasjonsendringer, både i
2009 og 2013.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 11 av 79
2 Dagens skattebetalingsordning
Skatteoppkreverfunksjonen er en del av forvaltningsområdet for fastsetting og innkreving av skatter og
avgifter i Norge. I dette kapittelet gis en kortfattet beskrivelse av dagens organisering og de oppgaver som
omfattes av skatteoppkreverfunksjonen, dvs.:
 føring av skatteregnskapet
 arbeidsgiverkontrollen
 innkreving av inntektsskatt, formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (dvs. kravene under
fellesinnkrevingen)
2.1 Organisering
Skatteoppkreverfunksjonen står for fellesinnkreving av de fleste direkte skattene som fastsettes i
Skatteetaten, men er ikke en del av Skatteetaten som sådan. Skatteoppkreveren krever inn inntektsskatt,
formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift på vegne av staten, fylkeskommunene og kommunene,
samt avgifter til Folketrygden.
Skatteoppkreverens oppgaver og plikter følger av skattebetalingsloven av 17. juni 2005 med tilhørende
forskrifter, samt Instruks for skatteoppkrevere fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i
skattebetalingsloven § 2-8 og § 17-1, jf. Finansdepartementet sitt delegeringsvedtak i
skattebetalingsforskrifta (forskrift 21. desember 2007 nr. 1766) §§ 2-8 og 17-1.
Etter skattebetalingsloven § 2-1 skal den myndighet og de plikter som er tillagt skatteoppkreveren i
medhold av loven utøves av den kommunale skatteoppkreveren. Det er et krav til at det skal føres ett
skatteregnskap for hver kommune. Utover det stilles det ingen krav til hvordan
skatteoppkreverfunksjonen skal organiseres internt i kommunen. Flere kommuner kan for eksempel ha
et felles skatteoppkreverkontor, så lenge skatteregnskapet føres for hver kommune. Per 31. desember
2013 var det 288 skatteoppkreverkontor, fordi mange kommuner har inngått ulike former for
interkommunale samarbeid om skatteoppkreverfunksjonen.
Den organisatoriske plassering av skatteoppkreverfunksjonen i kommunene varierer. Eksempelvis som en
egen organisatorisk enhet, eller som en oppgave organisatorisk ivaretatt under kommunens
økonomiavdeling.
2.2 Resultater og statistikk
Innkreving
For 2013 utgjorde provenyet for de krav som omfattes av ordningen ca. 625 mrd. kroner. (Jfr. Årsrapport
for Skatteetatens virksomhet 2013) Av dette tilfaller ca. 151 mrd. kroner kommunene, dvs. ca. 24 prosent.
(jfr. SSB Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 2013). De øvrige 76 prosent tilfaller Staten.
Fra Skatteetatens årsrapport for 2013 kan det nevnes at:
 Totalt antall selvangivelser for 2013 var 4 254 300, fordelt på:
o lønnstakere og pensjonister med 3 624 500
o personlig næringsdrivende med 373 000
o selskaper med 256 800

Antall forskuddspliktige skattytere med tilgodebeløp utgjorde 2 996 836.
o Andel skattytere med tilgodebeløp større enn 15 000 kroner utgjorde 19,6 prosent.

Antall forskuddspliktige skatteytere med restskatt utgjorde 725 833.
o Andel skattytere med restskatt større enn 25 000 kroner utgjorde 3,0 prosent.
Side: 12 av 79
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Når det gjelder resultatene i 2013 var andelen frivillige og totale innbetalinger slik:
Kravtype
Forskuddstrekk (inntektsåret 2012)
Arbeidsgiveravgift (avgiftsåret 2012)
Forskuddsskatt person (inntektsåret 2012)
Restskatt person (inntektsåret 2011)
Forskuddsskatt (inntektsåret 2012)
Restskatt (inntektsåret 2011)
Frivillig innbetalt
99,7 %
99,2 %
94,7 %
83,8 %
99,4 %
96,0 %
Totalt innbetalt
99,9 %
99,8 %
99,2 %
94,0 %
99,9 %
97,2 %
Når det gjelder resultatene i 2013 for innfordring av krav som ikke betales frivillig (dvs. til forfall eller
etter en purring) var resultatene slik:
Skatteetatens årsrapport 2013 Innfordringen skal være korrekt og effektiv
Krav
2013
Andel totalt innfordret skatt og avgift av sum
krav til innfordring (SKO og Skatteetaten)
≥ 73,5 %
Andel innfordret mva. av sum krav til
innfordring
≥ 70,0 %
Andel innfordret restskatt for personlige
skattytere av sum krav til innfordring (SKO) ≥ 67,0 %
Resultat
2013
Resultat
2012
Resultat
2011
74,40 %
77,90 %
76,00 %
74,20 %
73,20 %
61,20 %
63,00 %
68,50 %
56,80 %
Arbeidsgiverkontroll
For kontroll av arbeidsgivere har Skattedirektoratet satt et resultatkrav på 5 prosent kontrolldekning.
For 188 kommuner (44 prosent) ble det i 2013 gjennomført arbeidsgiverkontroll, men i for lavt omfang
sammenlignet med målkravet på 5 prosent. 16 kommuner hadde ikke gjennomført noen kontroll av
arbeidsgivere.
Oppnådd resultat for 2013 på landsbasis var 4,4 prosent.
2.3 Føring av skatteregnskapet
Føringen av skatteregnskapet er en av hovedoppgavene i skatteoppkreverfunksjonen. Skatteregnskapet
avlegges 31. desember, samt at det avgis periodisk oppgjør (månedlig) for fordelte innbetalinger til
kommunen, fylkeskommunen, staten og folketrygden. Alle kommuner benytter det samme
skatteregnskapssystemet Sofie.
Skatteregnskapsystemet inneholder også registre som bl.a. danner grunnlag for utskriving av
innbetalingskort, oppfølgning av oppgaveinnsending og betaling av forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og
utleggstrekk. Ajourholdet skjer delvis manuelt, mens registeret over skattytere i kommunen hentes
automatisk fra skattemanntallene.
2.3.1 Oppgaver under skatteregnskapsfunksjonen
Skatteoppkrevernes hovedoppgaver knyttet til skatteregnskapsføringen og skattefordelingen er:
 daglig oppfølging og avstemming av bankkonto for skatt
 registrering, identifisering og oppfølging av innbetalinger
 oppfølging av utbetalinger
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten













Side: 13 av 79
registrering av bankkonto for skattytere
attestasjon og anvisning
registrering av manuelle bilag (krav), oppgjørsliste utleggstrekk
korreksjoner, ajourhold reskontro, oppfølging arbeidsliste.
gjennomføring av skatteoppgjør for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere
manuelle avregninger, forhåndsavregninger
utbetaling av forskudd på periodisk oppgjør til kommunen og fylket
regnskapsavstemming ved periodeavslutning
periodisk oppgjør til skattekreditorene
vurdering og registrering av oppgaver for forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift
dialog med arbeidsgiverne vedrørende deres oppgave som avgivere av informasjon og data til
skatteregnskapet
behandling av spørsmål fra skattytere og arbeidsgivere vedrørende inn- og utbetalinger
rapportering til kommunene om:
o forskuddsfordeling
o periodisk (månedlig) oppgjør
o årsrapportering
o skatteinngang
I forbindelse med den årlige ressursrapporteringen fra skatteoppkreverne, kan det være at enkelte andre
oppgaver er vurdert å høre inn under skatteregnskapsfunksjonen.
2.3.2 Prosesser
Med dagens innretning av skatteregnskapsfunksjonen er de viktigste hovedprosessene knyttet til at:
 Skatteregnskapssystemet Sofie inneholder felles landsdekkende reskontro og hovedbøker.
 Skatteinntektene fordeles maskinelt på skattekreditorene etter kommunevise fordelingstall.
 Skatteregnskapet føres og avlegges på kommunenivå. Dette gjelder også for kommuner som har
samordnet skatteoppkreverfunksjonen med andre kommuner.
 Hver kommune har en egen bankkonto for skatt i skatteregnskapet.
 Det benyttes KID for innbetalinger, og at hovedtyngden av innbetalinger dermed blir identifisert
og plassert maskinelt.
 Avregning og de store utbetalingsoppdragene i tilknytning til skatteoppgjør i hovedsak er
automatiserte.
2.3.3 Service overfor egen kommune
Skatteoppkreverne gir også service til egen kommune. Innholdet og omfanget varierer nok sterkt fra
kommune til kommune, men slik service kan være:
 prognostisering av skatteinngang
 bidra til avklaring av svingning (avvik fra prognose) i skatteinntekter
 avklaringer rundt fastsettelse av skattemargin
 samarbeid om skjenkebevilgning
2.3.4 Ressurser
Ifølge rapporteringen per 31. desember 2013 ble det samlet for landet i 2013 benyttet 251 årsverk til
føring av skatteregnskapet. Det skal nevnes at det i forbindelse med den årlige ressursrapporteringen fra
skatteoppkreverne, kan være en noe avvikende vurdering av hvilke oppgaver som hører inn under
skatteregnskapsfunksjonen, jfr. pkt. 2.4.1.
Side: 14 av 79
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Regnskapsmiljøene hos skatteoppkreverne er små, noe som illustreres i tabellen nedenfor. Rapporteringen
tar hensyn til samordning mellom kommuner på skatteregnskapsområdet.
Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk 2013
0 < 0,25
0,26 < 0,49 o,50 < 0,74
0,75 < 0,99
1,0 < 1,99
2,0 < 4,99
5,0 <
35,4 %
24,2 %
16,8 %
4,0 %
13,4 %
5,3 %
0,9 %
Årsverk 2013
0,00 < 0,49
Årsverk 2013
o,00 < 0,74
Årsverk 2013
0,00 < 0,99
Årsverk 2013
0,00 < 1,99
Årsverk 2013
0,00 < 4,99
59,6 %
76,4 %
80,4 %
93,8 %
99,1 %
Som tabellen viser benytter ca. 60 prosent av kommunene under 0,5 årsverk på skatteregnskapsoppgaven
og hele 80 prosent under 1,0 årsverk. Det er videre verdt å merke seg at de 0,9 prosent som benytter mer
enn fem årsverk på føringen av skatteregnskapet per år, utgjør tre skatteoppkreverkontor.
Skattedirektoratet benytter i dag tre årsverk til landsdekkende avstemmingsoppgaver knyttet til
skatteregnskapet i Sofie.
Den fylkesvise ressursfordelingen på skatteregnskapsfunksjonen per 31. desember 2013 vises i tabellen
nedenfor.
Fylke
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør Trøndelag
Nord Trøndelag
Nordland
Tromsø
Finnmark
LANDET
Skatteregnskap
11
23
39
10
13
11
9
12
5
8
25
13
9
12
11
6
17
11
8
251
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 15 av 79
2.4 Arbeidsgiverkontrollen
Formålet med arbeidsgiverkontrollen, herunder de informasjonsaktiviteter som er knyttet til denne
oppgaven, er å påse og sikre at skattetrekk (herunder utleggstrekk) og arbeidsgiveravgift blir beregnet,
oppbevart, innberettet og innbetalt i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser.
2.4.1 Oppgaver på kontrollområdet
Arbeidsgiverkontrollen kan deles inn i tre hovedområder:
Stedlig kontroll
Den stedlige arbeidsgiverkontrollen utføres på arbeidsgivernes kontorsted, hos arbeidsgivers
regnskapsfører og på skatteoppkrevers kontor. I tillegg gjennomføres det informasjonskontroller som
omfatter både informasjonshandlinger og enkle kontrollhandlinger. Disse kontrollhandlingene har til
hensikt å få arbeidsgiveren selv til å rette opp påviste feil. Denne form for kontroll rettes spesielt mot
utsatte bransjer og nyetablerte arbeidsgivere. Videre gjennomføres det kontroller for å avdekke svart
arbeid samtidig som det letes etter mulige utleggs-/arrestobjekter for både påviste og allerede etablerte
krav. Ved vesentlige brudd på regelverket kan arbeidsgiveren bli anmeldt.
Kontorkontroll
Kontorkontrollen utføres med utgangspunkt i innrapporterte data, og dels som forespørsler/purringer til
arbeidsgiverne. Videre er det en viktig oppgave å samarbeide med organisasjoner om utveksling og
innhenting av informasjon.
Forebyggende tiltak, herunder regelverksinformasjon og veiledning
Skatteoppkrevere benytter også forebyggende tiltak i form av brev, informasjonsskriv og kampanjer i
arbeidsgiverkontrollen. Eksempler på dette er kampanjer i forbindelse med den kontormessige kontrollen
mot arbeidsgivere/regnskapsfører som fortsatt leverer oppgavene på papir, purring på oppgaver som ikke
leveres/leveres for sent, eller kampanjer mot arbeidsgivere som leverer oppgaver med spesielle typer feil.
Også i for- eller etterkant av stedlig kontroll kan det være aktuelt med informasjonsskriv/kampanjer
overfor spesielle bransjer, arbeidsgivere som opererer på utenlandsområdet, arbeidsgivers representanter,
eller arbeidsgivere som utbetaler særskilte ytelser.
2.4.2 Samhandling om gjennomføring av arbeidsgiverkontroll
Med mange kontrollaktører er det vanskelig å få til en samlet kontrollinnsats mot utvalgte risikoområder.
Det har i de senere år vært lagt vekt på etablering av regionale kontrollplaner. Formålet er å få til en økt
samhandling mellom de forskjellige kontrollmiljøer, bedre utnyttelse av de samlede kontrollressursene og
bedre koordinering av kontrolltiltakene. Kontrollplanen skal i utgangspunktet se på regionene som et
felles kontrollområde, men det stilles ikke krav om at skatteoppkreverkontorenes kontrollressurser skal
benyttes på tvers av kommunegrensene.
Skatteoppkreverne har myndighet til å gjennomføre kontroll, men myndigheten til å fatte vedtak om
bokføringspålegg eller endret arbeidsgiveravgift er det skattekontoret som har. Når skatteoppkreveren har
gjennomført kontroll, må saken derfor oversendes til skattekontoret for behandling. Erfaringen i
Skatteetaten tilsier at god dialog mellom kontrollør og saksbehandler under veis i kontrollen gir raskere
og riktigere saksbehandling av kontrollen. Slik samhandling er i ulik grad etablert mellom
skatteoppkreverne og skattekontoret.
Skatteetaten har innført et felles saksbehandlingssystem for gjennomføring av kontroll: KOSS. Opplæring
og utrulling av systemet gjennomføres i 2014, og vil sluttføres våren 2015. Systemet skal brukes av både
skatteoppkreverne og skattekontorene, og forenkler informasjonsflyten fra skatteoppkreveren til
skattekontoret.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 16 av 79
2.4.3 Ressurser på kontrollområdet
Ifølge skatteoppkrevernes rapportering per 31. desember 2013 ble det i 2013 samlet for landet benyttet
371 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Den fylkesvise ressursfordelingen for arbeidsgiverkontrollen per 31.
desember 2013 vises i tabellen nedenfor.
Fylke
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør Trøndelag
Nord Trøndelag
Nordland
Tromsø
Finnmark
LANDET
Arbeidsgiverkontroll
21
30
80
11
15
18
13
15
5
7
22
34
9
15
28
7
21
14
7
371
2.5 Innkreving av krav under fellesinnkrevingen
Skatteoppkrevernes innfordringsarbeid reguleres av Skattebetalingsloven av 17. juni 2005 nr. 67 og av de
alminnelige regler om tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning og konkurs. Et særtrekk ved skattekravene er at
de er direkte tvangsgrunnlag for utlegg og alle skatteoppkrevere har særnamsmyndighet i sitt distrikt for
skatte- og avgiftskrav de har innkrevingsansvaret for.
Ved valg av innfordringstiltak skal skatteoppkrever etter skatteoppkreverinstruksen ”legge avgjørende
vekt på tiltak som enkeltvis eller samlet bidrar til at oppgjør kan skje hurtig og effektivt, samtidig som det
overfor skyldner blir utvist den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater”. Valget av
innfordringstiltak kan derfor variere fra sak til sak. Samtidig er det viktig å prioritere likebehandling av
skattytere og arbeidsgivere.
Til oppgaver som hører under innfordringen av skatte- og avgiftskravene er eks.:
 Dialog med skyldnere som tar kontakt på bakgrunn av iverksatte innfordringstiltak eller
aktiviteter, eller skatteoppkrever tar eget initiativ til kontakt.
 Vurdere og iverksette ulike innfordringstiltak som motregning, utlegg, tvangssalg, konkurs, arrest
eller sende bistandsanmodninger til utlandet.
 Behandling av søknader om lemping, eks. betalingsordninger, endring av utleggstrekk,
ettergivelse av krav. Herunder forberede saker for avgjørelse hos skatteutvalg eller skattekontor.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 17 av 79
Alle skatteoppkrevere benytter nå et felles saksbehandlingssystem (Sofie) i innfordringsarbeidet, hvor det
er lagt stor vekt på å implementere saksbehandlingsregler som styrer kravet mot de ulike aktiviteter eller
tiltak som skal/bør iverksettes. Et eksempel på dette er bruken av debitortilpasset innkreving (DTI) ved
innfordringen av personlige restskatter, hvor skattytere på bakgrunn av en gjennomført scoring (dvs. en
prediktiv vurdering av betalingsevne/-vilje) blir gjenstand for ulike og tilpassede innfordringstiltak.
Et felles innfordringssystem har også medført at skatteoppkreverne i dag har en langt mer ensartet
behandling av skatteskyldnerne enn tidligere. Det er likevel fortsatt slik at skatteoppkreverne vurderer når
de tyngre innfordringstiltakene skal tas i bruk. Dette gjør at det er ulikheter i innfordringsarbeidet ved de
forskjellige skatteoppkreverkontorene, til tross for at regelverket i begrenset grad åpner for
skjønnsutøvelse.
2.5.1 Prosesser for samordnet innkreving mellom Skatteetaten og
skatteoppkrever
For enkelte saker stilles det i dag krav til samordning hvor det er skyldig beløp til innkreving hos
skattekontor og skatteoppkrever samtidig. Det er gjennom gjeldende retningslinjer stilt klare krav til slik
samordning når det gjelder:
 søknader om lemping
 vurdering av søknad om gjeldsordning for privatpersoner
 konkursbegjæring
2.5.2 Ressurser på innkrevingsområdet
Ifølge rapporteringen per 31. desember 2013 ble det i 2013 benyttet for hele landet i alt 639 årsverk på
innkreving.
Den fylkesvise ressursfordelingen for innkrevingsfunksjonen vises i tabellen nedenfor.
Fylke
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør Trøndelag
Nord Trøndelag
Nordland
Tromsø
Finnmark
LANDET
Innfordring
35
67
95
24
21
35
31
18
12
15
51
71
14
29
37
9
36
25
15
639
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 18 av 79
2.6 Veiledning og informasjonsvirksomhet
I tillegg til kjerneoppgavene utøver skatteoppkreverne også en veilednings- og servicefunksjon. Hva som
utføres og omfanget av arbeidet varierer fra skatteoppkrever til skatteoppkrever. Vi har lite data om
skatteoppkrevernes ressursbruk og omfanget av veiledningsoppgaven. Under har vi skissert innhold, og
forsøkt å si noe om omfang.
2.6.1 Veiledning
Med veiledning mener vi besvarelse av innkommende henvendelser fra skattytere og arbeidsgivere.
Skatteoppkreverne har et publikumsmottak. Noen skatteoppkreverkontor bruker kommunens
servicekontor. Antall henvendelser til skatteoppkreverkontoret varierer sterkt i løpet av året. Det er mange
henvendelser i forbindelse med hovedpuljene for avregning juni til oktober. Det er også økt veiledning i
forbindelse med innbetaling av tilleggsforskudd i mai. Ved forfall av arbeidsgiveravgift og
forskuddstrekk er det en økning i henvendelser, og ved de store forfallene på restskatt.
Oppmøte i publikumsmottak
Det er vanskelig å gi noe entydig anslag om oppmøte sett i sammenheng med innbyggerantall. Vi har bedt
skatteoppkreverne gi et anslag på hvor mange oppmøter de tror de har på kontoret årlig.
Skatteoppkreverne rapporterer her om stor variasjon av andel av skattytermassen som møter opp på
publikumsmottaket i forhold til skattytere i kommunen. Oslo har eksempelvis rapportert om ca. 7 900
besøkende i 2013, mens Bergen har rapportert ca. 11 000. Det er gjennomgående flere besøkende på
skatteoppkreverkontor som er samlokalisert med skattekontoret.
Inngående telefoner
Skatteoppkreverkontorene får også en rekke telefonhenvendelser. Omfanget av telefonhenvendelser til det
enkelte skatteoppkreverkontor har det ikke vært mulig å kartlegge på den tiden arbeidsgruppen har hatt til
rådighet. Det er videre slik det for mange skatteoppkreverkontor rett og slett ikke finnes tilgjengelige data
om dette.
Mottak av inngående brev
Kontorene mottar også en rekke brev. Dette er både besvarelser på henvendelser fra skatteoppkrever og
spørsmål fra skattytere. Det er utfordrende å anslå hvor stor mengde av arkivverdige dokumenter som
skatteoppkreverne har i dag. Vi har henvendt oss til enkelte kontor og mottatt tall for antall saker som de i
dag arkiverer i elektroniske arkiv. Vi anslår at en her kan ha ca. 170 000 inngående brev og e-poster som
skal arkiveres. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til dette tallet.
Andre elektroniske henvendelser
Det kan også finnes andre elektroniske kommunikasjonsformer. Vi har registrert følgende:
 Oslo Kemnerkontor har lagt til rette for elektronisk kontaktskjema etter tema.
 Trondheim Kemnerkontor har en chat-funksjon på sine hjemmesider.
2.6.2 Forebyggende veiledning
Forebyggende veiledning er informasjonsaktiviteter skatteoppkreverne gjør for å sikre riktig
oppgaveinnlevering og betaling til rett tid.
Utsending av informasjonsmateriell
De fleste skatteoppkrevere sender ut skriftlig informasjon til nye arbeidsgivere. Omfang og innhold
varierer. Enkelte skatteoppkreverkontor utarbeider også informasjonsmateriell på andre områder. I Oslo
er det for eksempel utarbeidet en egen brosjyre med informasjon til dagmammaer/foreldre.
Skatteoppkrevere gjennomfører også andre tiltak i form av brev, informasjonsskriv og ringekampanjer.
Eksempler på dette er kampanjer rettet mot arbeidsgivere/regnskapsfører som fortsatt leverer oppgavene
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 19 av 79
på papir, purring på oppgaver som ikke leveres/leveres for sent, manglende betaling av trekk- og avgift,
oppfølging av oppgaveplikt/fritak eller kampanjer mot arbeidsgivere som leverer oppgaver med spesielle
typer feil.
Kurs
Flere skatteoppkrevere arrangerer kurs for nyetablerte arbeidsgivere. Kursene er lagt opp med
utgangspunkt i de forskjellige oppgavene som påligger en virksomhet som har ansatte. En del
skatteoppkrevere deltar også i ulike samarbeid rundt forebyggende virksomhet som for eksempel
"Samarbeid mot svart økonomi".
2.6.3 Elektronisk informasjon
Mange skatteoppkrevere har websider med informasjon og linker til annen offentlig informasjon. Det er
imidlertid store variasjoner i tilbudet fra kommune til kommune.
2.6.4 Ressurser på veiledningsområdet
Skatteoppkreverne har ved årsrapporteringen ikke rapportert særskilt på ressurser til veiledning. Vi legger
til grunn at en del av ressursene som er brukt til veiledning er rapportert under skatteregnskap,
arbeidgsiverkontroll og innkreving.
Det er imidlertid angitt en ressursbruk til "administrative oppgaver" med totalt 150 årsverk på landsbasis.
Vi har ikke klart å finne fram til noen klar definisjon på hva "administrative oppgaver inkluderer. Ut i fra
de tilbakemeldinger vi har fått fra forespurte skatteoppkrevere, synes dette i stor grad å være knyttet til
skatteoppkrevers bruk av kommunale funksjoner som servicetorg, arkiv, posthåndtering, sentralbord,
administrative systemer og IT-drift mv. Den fylkesvise fordelingen av disse ressursene fremgår av
tabellen nedenfor, og som man kan se er det svært store og uforståelige variasjoner.
Fylke
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør Trøndelag
Nord Trøndelag
Nordland
Tromsø
Finnmark
LANDET
Administrative
oppgaver
6
10
48
5
5
6
5
5
1
3
6
14
3
5
9
2
6
5
4
150
Med dette som utgangspunkt, har vi i vår vurdering lagt til grunn at hovedtyngden av de ressurser som
skatteoppkreverne har rapportert inn under betegnelsen administrative ressurser, har referanse til arkiv,
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 20 av 79
sentralbord-/ telefontjeneste, veiledningsoppgaver og administrative systemer. Vi anser derfor at disse
oppgavene langt på vei vil være hensyntatt under de tema som er beskrevet i dette kapittelet, samtidig
som vi også har tatt høyde for at fagressursene på det enkelte funksjonsområde gjennom sin
andrelinjetjeneste har en sentral rolle i veilednings- og informasjonsoppgaven.
2.7 Skatteetatens faglige styring og kontroll av
skatteoppkreverne
Skatteetaten har det faglige ansvaret for skatteinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen, men det er
kommunen som tildeler budsjettet, setter de økonomiske rammebetingelsene og bestemmer
organiseringen av oppgavene. Skatteetaten har derfor begrensende muligheter til å styre
skatteoppkrevernes virksomhet.
Med mange kommunale enheter har det vært nødvendig å gjennomføre ettersyn/restansekontroll for å
påse at den faglige utførelsen av oppgavene ved skatteoppkreverkontorene følger lover, forskrifter,
instrukser og regelverk for øvrig. Dette er en kontrolloppgave Skatteetaten har hatt siden 2004.
Skatteetaten brukte 71 årsverk på faglig styring og kontroll av skatteoppkreverne i 2013.
2.7.1 Faglig styring av skatteoppkreverfunksjonen
Finansdepartementet har delegert det overordnede ansvaret for faglig styring og oppfølgning av
skatteoppkreverne til Skattedirektoratet. Den operative gjennomføringen og oppfølgingen er lagt til de
regionale skattekontorene.
Følgende arbeidsoppgaver er sentrale for regionenes styring av skatteoppkreverne:
 fastsettelse og oppfølging av resultatkrav
 faglig veiledning innkreving og kontroll
 informasjonsformidling
 kompetansehevende tiltak som kurs og konferanser
 koordinering av skatteoppkrevers arbeid mot skattekontorenes arbeid
 behandling av søknader om betalingsavtaler og lempning/ettergivelse av skatt
Skattedirektoratet eller skattekontoret kan korrigere skatteoppkrevere som ikke når de fastsatte målene
gjennom dialog, henstillinger og pålegg til skatteoppkreveren eller til administrativ overordnet i
kommunen. Det foreligger ikke sanksjonsmuligheter overfor kommuner som ikke etterkommer pålegg.
Dagens løsning der kommunen er administrativt ansvarlig for skatteoppkreverfunksjonen mens
Skatteetaten fremmer de faglige kravene, skaper noen utfordringer når det gjelder å sikre en optimal
samlet ressursinnsats på området. Skatteetaten har også gjennom sin kontrollvirksomhet erfaringer med at
det mellom skatteoppkreverkontor, som i utgangspunktet burde være likt bemannet, er til dels store og
ubegrunnede variasjoner.
2.7.2 Kontroll av skatteoppkreverfunksjonen
Hensikten med ettersyn/restansekontroll er å påse at den faglige utførelsen av oppgavene ved
skatteoppkreverkontorene følger lover, forskrifterog instrukser. Denne kontrollvirksomheten er nærmere
beskrevet i Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverkontorene av 1. februar 2011.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 21 av 79
Mange skatteoppkreverkontor betjener i dag små kommuner. Skatteetaten har gjennom sine kontroller av
skatteoppkreverne sett uheldige tilfeller hvor nærheten skaper en utfordring for skatteoppkrever, f eks
gjennomføring av tvangsinnfordring, og ved valg av hvem som skal kontrolleres. Slike utfordringer har
det vært viktig for Skatteetaten å følge opp i sine kontroller.
Avdekker Skatteetaten forhold som ikke er i overensstemmelse med regelverk og retningslinjer, skal dette
tas opp med skatteoppkrever eller de rette kommunale organer. Tilbakemelding og veiledning skal bidra
til å sette skatteoppkreverkontoret i stand til å oppfylle kravene til oppgaveløsning. Ved årets slutt
avlegger Skatteetaten en kontrollrapport til kommunestyret for hver av kommunene
Riksrevisjonen har så langt funnet at Skatteetatens kontrollarbeid ved de regionale kontrollenhetene er
tilfredsstillende nok til at de kan basere sin egen revisjon på dette kontrollarbeidet.
2.7.3 Ressurser til styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen
Skatteregionene rapporterer følgende årsverk brukt til styring og tilsyn av skatteoppkreverne for 2013:
Region
Skatt Øst
Skatt Sør
Skatt Vest
Skatt Midt*
Skatt Nord
Totalt
Årsverk 2013
18
15
12
14
12
71
*Skatt Midt-Norge har inkludert ett årsverk som brukes på kontroll av skatteoppkrever utland.
Regionene har betydelige reisekostnader i forbindelse med faglig oppfølging av skatteoppkreverne. Dette
utgjør i hovedsak reisekostnader knyttet til besøk hos skatteoppkreverne i forbindelse med kontroll, men
også kostnader i forbindelse med kompetansetiltak for skatteoppkreverne.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 22 av 79
3 Forslag til organisering av
skatteregnskapsfunksjonen i Skatteetaten
Skatteregnskapsføringen er i utgangspunktet en stedsuavhengig funksjon og foreslås lokalisert i
Skedsmo/Lillestrøm. Den foreslåtte enheten vil da få et landsdekkende ansvar for føring av
skatteregnskap. Skatteregnskapet skal fortsatt kunne brytes ned på kommunenivå, men det forenkles for
brukerne med at det vil være en konto for skatt uavhengig av hvilken kommune skattyter er bosatt i eller
skatter til.
Et sentralt skatteregnskap gir muligheter for en betydelig effektivisering av regnskapsføringen, slik at det
samlede behovet for ressurser til oppgaven blir langt mindre enn i dag. Regnskapsenheten skal også
dekke kommunenes rapport- og analysebehov. Et stort regnskapsmiljø vil gi oss et tyngre fagmiljø, hvor
man i større grad kan rekruttere og beholde god regnskapskompetanse. Dette vil kunne gi alle kommuner
et godt tilbud, og for mange kommuner et bedre tilbud enn dagens løsning.
Skatteregnskapsfunksjonen foreslås bemannet med 60 årsverk. Skatteetaten er opptatt av å sikre
kontinuitet i arbeidet med de manuelle regnskapsoppgavene , og trenger derfor å beholde tilstrekkelig
kompetanse fra kommunene.
Avgjørende for valg av lokalisering er en vurdering av hvor det finnes tilstrekkelig
skatteregnskapskompetanse til å bemanne funksjonen. Vi foreslår å lokalisere oppgaven til Lillestrøm
fordi Oslo med omegn er det eneste området med kommuner i rimelig reiseavstand som har tilstrekkelig
mange ansatte med skatteregnskapskompetanse. Av hensyn til en god regional fordeling av oppgavene
foreslår vi å også legge en underavdeling i Vadsø.
3.1 Ressursvurdering av skatteregnskapsområdet
3.1.1 Utfordringer ved dagens organisering
Regnskapsoppgavene må i stor grad gjennomføres på daglig basis uavhengig av aktivitet. Det innebærer
at en del oppgaver må utføres hver dag, f eks oppfølging og avstemming av bankkonto for skatt. Ved
periodeavslutning skal avstemming av regnskapet gjøres for alle kommuner enkeltvis. Reskontro i
skatteregnskapet er grunnlaget for innfordringsprosessene, og det er derfor av avgjørende betydning at
reskontro i skatteregnskapet er oppdatert på daglig basis.
Mange av skatteregnskapsmiljøene hos dagens skatteoppkrever er små og sårbare. Det innebærer en
risiko for at oppgavene ikke blir utført daglig ved fravær, og en sårbarhet på kompetanse. Mange små
enheter som utfører de samme arbeidsoppgavene daglig uten at det er særlig aktivitet i regnskapet
innebærer unødig ressursbruk.
3.1.2 Muligheter ved overføring av oppgaven til Skatteetaten
Skatteregnskapet i Sofie har en landsdekkende reskontro og landsdekkende hovedbøker.
Dette gir gode muligheter for sentralisering av regnskapsføringen og dermed også muligheter for
effektivisering av arbeidet.
Samling av oppgavene knyttet til skatteregnskapet vil gi et større og mer robust miljø som sikrer:
 bedre kompetanse
 bedre kvalitet i arbeidet
 likebehandling av reskontro- og regnskapsoppgavene for hele landet
 mindre sårbarhet ved sykdom, ferier mv
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 23 av 79
Oppgaver knyttet til reskontro- og regnskapsføring i skatteregnskapet vurderes ikke å være
stedsavhengige. Inn- og utbetaling av skatt og arbeidsgiveravgift skjer i all hovedsak via bank, men også i
enkelte tilfelle til lokal kassefunksjon. Spørsmål fra skattytere og arbeidsgivere på regnskapsområdet
gjelder i hovedsak inn- og utbetaling, og henvendelsene gjøres per telefon eller mail. Disse spørsmålene
kan også besvares uavhengig av kontorets plassering. Det samme vil også gjelde henvendelser fra egen
organisasjon.
Ved en overføring av oppgaven til Skatteetaten er det mulig å gjøre mange grep for å effektivisere og
forbedre arbeidet.
Rendyrke regnskapsoppgaver
Med en rendyrking av regnskapsoppgavene siktes det til at dette arbeidet i all hovedsak vil være knyttet
til oppgaver som:
 løpende (daglig) bankavstemming
 registrering og oppfølging av innbetalinger
 oppfølging av utbetalinger
 attestasjon og anvisning
 registrering av manuelle bilag (krav)
 korreksjoner, ajourhold reskontro
 manuelle avregninger
 avstemming ved periodeavslutning
 forskudd og periodisk oppgjør til skattekreditorene
 rapportering til kommunene om:
o forskuddsfordeling
o periodisk (månedlig) oppgjør
o årsrapportering
o skatteinngang
Oppgaver som ikke er rene regnskapsoppgaver tenker vi løst av innkrevings- og
arbeidsgiverkontrollenhetene. Enkelte oppgaver vil også løses av Skatteopplysningen eller Veiledning, og
som følge av innføringen av A-ordningen vil EFF (Etatenes Fellesforvaltning) gi veiledning til
innrapportering.
Felles landsdekkende bankkonto
I dag er det en bankkonto for skatt i hver kommune. Det foretas daglig oppfølging og avstemming av
bankkonto med tilhørende dokumentasjon for hver enkelt kommune. Ved innføring av en felles
landsdekkende bankkonto kan arbeidet med oppfølging og avstemming av bankkonto foretas for en
bankkonto istedenfor dagens 428 kontoer. Avstemming kan i utgangspunktet foretas på landsdekkende
nivå, mens det er mulig å gå ned på den enkelte kommune dersom det forekommer feil eller avvik.
Avstemmingsoppgaver periodisk oppgjør
Ved periodeavslutning (månedlig) foretas avstemminger av reskontro og hovedbøker for hver enkelt
kommune. Ved en sentralisert landsdekkende føring av skatteregnskapet kan avstemmingsoppgavene i
utgangspunktet utføres for hele landet samlet istedenfor på kommunenivå. Ved eventuelle avvik kan man
ta ut rapporter for avstemming og feilsøk på kommunenivå.
Landsdekkende regnskapsavleggelse og periodisk oppgjør til skattekreditorene
Skatteregnskapet avlegges i dag kommunevis og det foretas periodisk (månedlig) oppgjør til
skattekreditorene. Ved en landsdekkende regnskapsføring kan regnskapsavleggelsen og periodisk oppgjør
foretas samlet for hele landet istedenfor på kommunenivå. Kommunevise rapporter for periodisk oppgjør
og betaling til skattekreditorene kan sendes skattekreditorene (kommune, fylke, stat og folketrygd) på
tilnærmet samme måte som i dag. Det er en forutsetning at periodisk oppgjør skal foretas innenfor de
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 24 av 79
samme frister som gjelder i dag, og dette kravet vil kunne oppfylles i større grad enn i dag da man ved en
større enhet blir mindre sårbar ved ferier o.a.
Forskudd periodisk oppgjør til kommunen og fylkeskommunen
Det er anledning til å ta ut forskudd på periodisk oppgjør. De fleste større kommuner får forskudd på
periodisk oppgjør en eller flere ganger i løpet av perioden – særlig i måneder med forfall på
forskuddstrekk. Beregning og utbetaling av forskudd på periodisk oppgjør må opprettholdes på samme
nivå som i dag.
For å effektivisere arbeidet med forskuddsfordelingen bør det etableres systemfunksjonalitet for
(automatisk) maskinell beregning og utbetaling av forskudd på periodisk oppgjør til kommune og fylke
på fastsatte tidspunkt i perioden.
Kommunevise fordelingstall
Skatteregnskapet inneholder kommunevise fordelingstall som benyttes som grunnlag for fordeling av
skatteinntektene mellom skattekreditorene. Ved en sentralisert regnskapsføring kan fordelingstall
håndteres på samme måte som i dag.
Marginavsetning
Forskrift 20. juni 2012 nr. 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene
inneholder regler om marginavsetning.
Ved hvert periodiske oppgjør i inntektsåret og de seks første måneder etter inntektsåret holdes det tilbake
en bestemt prosent av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt som margin. Margin tilbakeholdes på
bankkonto for skatt og skal benyttes ved tilbakebetaling av overskytende forskudd ved avregningen.
Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra skatteoppkrever. Grunnlaget for forslaget
skal være forholdet mellom overskytende forskudd og totalt utlignet beløp for personlige skattytere i
kommunen for de tre nærmest foregående år. Dagens marginprosenter varierer mellom 8 og 20 prosent.
For inntektsåret 2013 har 285 kommuner for lite avsatt margin mens 67 kommuner har et overskudd på
margin. Det er 155 kommuner som har hatt for lite avsatt margin for alle de fire siste år. Regler for
avsetning av margin bør endres slik at fastsetting av kommunenes marginprosenter foretas sentralt av
Skattedirektoratet på grunnlag som forutsatt i forskriften. Dette vil medføre en endring i ovennevnte
forskrift om fordeling.
Rapporter og analyse av skatteinngang
Kommunene etterspør rapporter og analyser om skatteinntekter til kommunen fra skatteoppkrever.
Ved et sentralisert regnskapsmiljø for skatteregnskapet kan det være større muligheter for å opprette
kompetanse (en gruppe) som kan tilrettelegge bistand og oppfølging av kommunenes behov for denne
type rapporter mv.
Kommunenes behov for rapporter og informasjon
Kommunene vil ha behov for samme type rapporter og informasjon fra en sentral skatteregnskapsenhet
som det de i dag får fra skatteoppkreverne, f.eks.:
 månedsrapporter over skatteinngang flere år
 oversikt over skatteinngang i inneværende periode
 summarisk oversikt over ligningen
 rapporter for ulike avregningsoppgjør
 status marginavsetning (kanskje ikke like nødvendig dersom Skattedirektoratet fasatsetter
marginprosenten)
 fordelingstall
 oversikt over innbetalt tilleggsforskudd
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten


Side: 25 av 79
oversikt over restansesituasjonen
kontaktpersoner, bistand
Det må legges til rette for at kommunene skal få like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag.
Ved en sentral regnskapsenhet kan det være større muligheter til spesialisering, og det kan etableres
dedikerte team som arbeider med rapporter, informasjon og bistand til kommunene.
Kassefunksjon
Det er i dag krav om at det skal være en kassefunksjon ved hvert skatteoppkreverkontor. Omfanget av
kontante innbetalinger på skatteoppkreverkontorene er over tid betydelig redusert, slik at det i dag
forekommer i liten grad. Oslo har med ca. 2 600 innbetalinger i 2013 det største antallet betalinger over
kasse. Skedsmo har hatt tre innbetalinger og Asker og Bærum har hatt to i løpet av de ni første månedene
i 2014.
Det må etableres rutiner for mottak og behandling av kontante innbetalinger ved kontorene som har
innkrevingsoppgaver.
Spørsmål fra skattytere og arbeidsgivere
Ved en overføring av skatteoppkreverfunksjonen blir Skatteopplysningen første kontaktpunkt for
skattytere og arbeidsgivere ved henvendelser til Skatteetaten. Når det gjelder regnskap vil de mest vanlige
henvendelser dreie seg om spørsmål knyttet til inn- og utbetalinger, bankkontonummer, renteberegninger
mv. I den grad Skatteopplysningen ikke kan besvare henvendelser vil det være en oppgave for
regnskapsenheten å besvare regnskapsrelaterte spørsmål.
3.1.3 Dagens ressurser brukt på oppgaven
Fra skatteoppkrevernes egen rapportering av ressursbruk for 2013, er det angitt at det på landsbasis
benyttes 251 årsverk på regnskapsføringen av skatteregnskapet. I tillegg kommer ressurser til eventuelle
administrative støtteoppgaver. Det viser seg at det er stor variasjon mellom kommunene i hva som
defineres inn under oppgaver på skatteregnskapet. Enkelte skatteoppkreverkontor inkluderer oppgaver
som hører mer naturlig inn under området for arbeidsgiverkontroll og innfordring.
Skattedirektoratet bruker i dag 3 årsverk på landsdekkende avstemmingsoppgaver knyttet til
skatteregnskapet.
3.1.4 Ressursbehov til oppgaven i Skatteetaten
Fordi det gjøres en tydeligere presisering av hvilke regnskapsoppgaver som skal utføres, og det tas
hensyn til forventet effektivisering i oppgaveløsningen ved omlegging til en landsdekkende bankkonto og
landsdekkende regnskapsføring, foreslås at den nye enheten får en bemanning på 60 årsverk.
Ressursbehovet er også vurdert på bakgrunn av at Skatteetaten i dag bruker ca. 15 årsverk til føring av
merverdiavgiftsregnskapet. Ved vurderingen av ressurser til skatteregnskapet er det tatt hensyn til at dette
har et stort antall personlige skattytere, betydelig større omfang av inn- og utbetalinger og ulike manuelle
kravtyper. Ressursanslaget tar hensyn til at skatteregnskapsområdet er det området som ut fra en
risikovurdering er mest sårbart og kritisk i når det gjelder opprettholdelse av drift og kvalitet i forbindelse
med overføringen til Skatteetaten.
3.2 Forslag til organisering og lokalisering
Det er av avgjørende viktighet at reskontro- og regnskapsføring i skatteregnskapet har høy kvalitet og at
føringene er â-jour på daglig basis. Dette må også opprettholdes fra starten ved en overføring av
oppgaven til Skatteetaten. Det er derfor viktig at den nye enheten kan bemannes med saksbehandlere som
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 26 av 79
har erfaring med utførelse av de samme oppgavene i dag. Det er vår vurdering at dette bare kan oppnås
ved å få overført ressurser med kompetanse fra Oslo og omegn. Oppgaven må derfor lokaliseres i dette
området.
For merverdiavgift og arveavgift er det etablert en landsdekkende regnskapsenhet i Grimstad. Dette har
vært vellykket, og det er høy kvalitet i oppgaveløsningen.
Skattedirektoratet mener derfor at en landsdekkende funksjon for føring av skatteregnskapet vil gi den
beste løsning både når det gjelder et robust kompetansemiljø, effektivitet og kvalitet i arbeidet. Ved en
landsdekkende regnskapsenhetvil det bli et miljø som er stort nok til å dekke bred kompetanse på
reskontro- og regnskapsområdet og som samtidig gir mulighet for spesialisering på særskilte oppgaver
innenfor regnskapsområdet.
På regnskapsområdet anses det ikke nødvendig for skattytere og arbeidsgivere å ha tilgang til et lokalt
skatteoppkreverkontor. Spørsmål og svar knyttet til reskontro kan håndteres ved bruk av telefon, brev og
e-post, noe som også i stor grad er det normale i dag. Det er også viktig at satsingen på digitalisering og
samhandling/dialog på nye medier er i ferd med å overta mye av den nødvendige og ønskelig
samhandling.
I en sentral skatteregnskapsenhet kan arbeidsoppgavene deles på ulike grupper/team, enten ut fra
spesialisert oppgavetype eller med ansvar for en spesiell gruppe skattytere, inndelt etter geografi, f.nr.,
org.nr. m.m.
Mulig organisering av en sentral regnskapsenhet for skatteregnskapet:
 team for oppfølging av bank, (identifisering av innbetalinger, avstemming)
 avstemmingsteam (avstemminger ved periodeavslutning, oppfølging av enkeltkonti i regnskapet)
 analyseteam (rapporter og bistand ved analyse av skatteinntekter, regnskapsrapporter, periodisk
oppgjør, årsoppgjør mv.)
 tre eller fire oppfølgingsteam (oppfølging av arbeidslister, henvendelser fra skattytere og
arbeidsgivere mv.)
Vi foreslår å etablere en regnskapsenhet med ansvar for landsdekkende reskontro- og regnskapsføring av
skatteregnskapet. For å sikre tilgang på tilstrekkelig antall erfarne saksbehandlere med kompetanse på
oppgavene foreslås enheten lagt til Skatt øst og lokalisert i Lillestrøm.
En landsdekkende regnskapsenhet på 60 personer vil være så stor at det kan etableres gode og
tilstrekkelig store kompetansemiljø innenfor spesialiserte grupper/områder av enhetens totale
oppgaveportefølje. For å oppnå en totalt sett best mulig regional fordeling av oppgavene foreslås det at to
av regnskapsenhetens oppfølgingsteam (tilsammen 15 personer) lokaliseres i Vadsø. Teamene vil
organisatorisk være underlagt regnskapsenheten på Lillestrøm. Det antas at det ikke vil være tilstrekkelig
grunnlag for nødvendig kompetanse for full bemanning av en lokasjon i Vadsø fra 1. januar 2016, men at
denne må bygges opp over noe tid.
3.3 Konsekvenser av ny organisering
En spesialisering og en plassering av oppgavene i en enhet med et landsdekkende ansvar antas å gi den
beste effekt både med tanke på effektivitet og kvalitet i oppgaveutførelsen også for skatteregnskapet.
Gjennom Skatteetatens organisering og Sofie er det lagt godt til rette for en hensiktsmessig samling av
den faglige styringen av regnskapsføringen for skatteregnskapet. En enhet gir større mulighet å
opprettholde en ensartet kvalitet og praksis i arbeidet.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 27 av 79
En overføring av oppgaven til Skatteetaten vil også medføre at området kommer helt inn under
økonomiregelverket for staten, herunder også statens konsernkontoordning. Dette betyr at det blir
unødvendig å ha særskilte anbudsprosesser for anskaffelse av betalingsformidler for skatteregnskapet og
andre særskilte regler på punkter hvor økonomiregelverket for staten i dag ikke gjelder fullt ut.
Overføring av oppgaven gjør det således mulig å ha større samordning og felles regelverk for alle skatteog avgiftsregnskapene.
3.3.1 Overføring av ressurser og kompetanse
Til en sentral regnskapsenhet for skatteregnskapet vil det viktigste kompetansekravet ved oppstart være
tidligere erfaring og kjennskap til fagområdet. Det er derfor helt nødvendig at mest mulig av
kompetansebehovet ved etablering av en landsdekkende funksjon dekkes ved overføring av ressurser fra
skatteoppkreverne.
Den foreslåtte organisering og lokalisering, mener vi legger godt til rette for en overføring av ressurser fra
skatteoppkreverkontorene. Dette er hovedbegrunnelsen for den foreslåtte løsning for
skatteregnskapsfunksjonen. I den nye regnskapsenheten bør det også ligge godt til rette for videre
kompetanseutvikling og opplæring av eventuelle nyansatte.
3.3.2 Internkontroll av skatteregnskapsføringen
Skatteregnskapsområdet er særdeles viktig for finansieringen og likviditeten i offentlig sektor. Her
håndteres den viktigste inntektskilden for stat og kommune med ca. 625 milliarder kroner per år. Føring
og forvaltning av skatteregnskapet er derfor gjenstand for grundig kontroll. Skattekontorene har i dag
oppgaven med kontroll av skatteoppkrevernes virksomhet, herunder skatteregnskapet.
Ved en overføring av skatteregnskapsoppgavene til Skatteetaten faller kontrolloppgavene i sin nåværende
form ved skattekontorene bort. Det vil imidlertid fortsatt være behov for en særskilt oppfølging og
kontroll av skatteregnskapsføringen. Skattedirektoratet vil derfor vurdere hvordan internkontrollen av
skatteregnskapsføringen best kan ivaretas ved ny organisering.
3.3.3 Rettssikkerhet
Det er samme retningslinjer og rutiner for føring av skatteregnskapet for hele landet. Som følge av ulik
størrelse på kontorene og omfang av sakstyper, blir det likevel ulik kompetanse på kontorene og det kan
utvikle seg noe ulik praksis i saksbehandlingen. Ved etablering av en felles landsdekkende
regnskapsenhet, etableres et regnskapsmiljø med god kompetanse på hele reskontro- og
regnskapsområdet. Det tilrettelegges på den måten for en ensartet behandling av reskontro- og
regnskapsspørsmål overfor alle skattytere, skattekreditorer og i rapportering til direktoratet.
3.4 Gevinster på skatteregnskapsområdet
De viktigste gevinstene på skatteregnskapsområdet vil være knyttet til:
 spesialisering, stordriftsfordeler
 landsdekkende bankkonto (i dag en per kommune – dvs. 428)
 daglig avstemming av 1 bankkonto (i dag en per kommune – dvs. 428)
 landsdekkende regnskapsavleggelse (i dag per kommune – dvs. 428)
 maskinell (automatisk) beregning og utbetaling av forskudd på periodisk oppgjør (i dag manuelt)
Per 31. desember 2013 brukte skatteoppkreverne 251 årsverk på skatteregnskapsarbeidet. Selv om en
rekke kommuner har gått sammen i større enheter, mener Skattedirektoratet at det fortsatt er gevinster (i
form av reduserte årsverk) å hente ut på å samle skatteregnskapsføringen. Skattedirektoratet foreslår
derfor en bemanning med 60 årsverk. Dette innebærer en redusert bemanning med 191 årsverk, som gir
en årlig besparelse i årsverks- og kontorplasskostnader på ca. 140 millioner kroner.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 28 av 79
4 Forslag til organisering av arbeidsgiverkontrollen i
Skatteetaten
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll er i hovedsak en grunnlagsdatakontroll på lønnsområdet. Dette
er en viktig oppgave fordi riktig lønnsrapportering er en avgjørende forutsetning for ordningen med
forhåndsutfylt selvangivelse. Arbeidsgiverkontrollen er også et viktig virkemiddel i satsingen mot
arbeidsmarkedskriminalitet, og bør derfor styrkes.
Skatteetatens samlede kontrollvirksomhet vil styrkes ved at arbeidsgiverkontrollen knyttes tettere opp mot
etatens eksisterende kontrollmiljø gjennom samlokalisering. Vi mener at dette vil redusere sårbarheten og
gi en effektiviseringsgevinst med sannsynlighet for en økt utnyttelse av kontrollressursene og bedre
kontrolldekning. En samordning vil gjøre det langt lettere å foreta en mer helhetlig og risikobasert
kontrollutvelgelse enn i dag.
Vi har vurdert organisering av arbeidsgiverkontrollen fylkesvis av hensyn til en god regional fordeling av
oppgaven. Organisering, lokalisering og bemanning av arbeidsgiverkontrollen har først og fremst blitt
vurdert ut fra faktorer:
 hvor arbeidsgiverne er
 hvor skatteoppkreverne har kompetansemiljøer på arbeidsgiverkontroll
 hvor Skatteetaten har kompetansemiljøer på kontroll
Vi har lagt vekt på en lokalisering hvor flest mulig kontrollressurser kan følge oppgaven over i
Skatteetaten. Samtidig har vi ønsket å legge til rette for større fagmiljøer og spesialisering. Slik oppnår vi
bedre samordning av kontrollvirksomheten, og bygger sterke kompetansemiljøer med attraktive
arbeidsplasser.
Vi foreslår at oppgaven bemannes med 400 årsverk, og lokaliseres til 22 ulike steder.
4.1 Ressursvurdering av arbeidsgiverkontrollområdet
I ressursvurderingen på arbeidsgiverkontrollområdet har vi tatt utgangspunkt i at skatteoppkreverne
rapporterte at de brukte 371 årsverk på oppgaven 31. desember 2013. Vi har så fordelt disse ressursene
matematisk mellom fylkene ut fra hvor mange arbeidsgivere det er i hvert fylke. Vi mener at antall
arbeidsgivere er den viktigste faktoren for å beregne ressursbehov på arbeidsgiverkontrollområdet.
Vi foreslår å styrke arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk til totalt 400 årsverk. I dette ligger en økning
med ett årsverk per fylke og en ytterligere styrking avde tre nordligste fylkene med et tillegg på 25
prosent i sine ressurser. Dette siste som kompensasjon for ekstra lange reiseavstander til gjennomføring
av kontroll.
Fordeling ut fra antall arbeidsgivere
Tall for antall arbeidsgivere i dette kapittelet, og ellers hvor arbeidsgiverkontrollen omtales, defineres
somantall arbeidsgivere med innberettede ytelser på over 500 000 kroner. Tallgrunnlaget er
innberetningen for 2012.
Vi mener at det å samle ressursene i større miljøer gir en stordriftsfordel som tilsier at 400 årsverk til
arbeidsgiverkontroll i Skatteetaten vil være en styrking av området. Med dette tillegget mener vi
veiledningsoppgavene er godt ivaretatt, samtidig som det er minst like gode ressurser til
arbeidsgiverkontroll som tidligere.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 29 av 79
Nest siste kolonne i oversikten er en matematisk fordeling av 390 årsverk ut fra antall arbeidsgivere i
fylket. Som tabellen viser, samsvarer allerede i dag antall arbeidsgivere i stor grad med ressursene brukt
til arbeidsgiverkontroll. Ved fordelingen av ressursene har vi å benytte en matematisk fordelingsmodell.
Det innebærer at de totale ressursene er fordelt i forhold til andelen arbeidsgivere.
Et unntak fra den matematiske fordelingsmodellen er at vi i tillegg til å fordele 390 årsverk til
arbeidsgiverkontrollen har gitt de tre nordligste fylkene et påslag på 25 prosent for å dekke den ekstra
tiden som medgår til lange reiseavstander i regionen.
Sum totalt for ressurser til arbeidsgiverkontroll blir derfor 400 årsverk. Det er disse tallene som er lagt til
grunn i den videre fremstillingen.
Region
Fylke
SKØ
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
SUM
SKS
SKV
SKM
SKN
Antall arbeidsgivere med
innberettet ytelse over
500.000 kroner i 2012
4 711
10 183
16 617
3 243
3 369
5 358
4 656
2 983
2 158
3 476
8 608
9 036
2 173
5 127
5 307
2 421
4 462
2 939
1 691
98 518
Prosent av
landet
4,8
10,3
16,9
3,3
3,4
5,4
4,7
3,0
2,2
3,5
8,7
9,2
2,2
5,2
5,4
2,5
4,5
3,0
1,7
100,00
Ressurser
matematisk
fordelt
19
40
66
13
13
21
18
12
8
13
34
36
9
20
21
10
23*
15*
9*
400
Ressurser
rapportert
31.12.13
21
30
80
11
15
18
13
15
5
7
22
34
9
15
28
7
20
14
8
371
*Fylkene har fått et ressurspåslag med 25 prosent på grunn av reiseavstand
4.2 Lokalisering og organisering av
arbeidsgiverkontrollen
Organisering og lokalisering av arbeidsgiverkontrollen har først og fremst blitt vurdert ut fra tre faktorer:
 hvor arbeidsgiverne er
 hvor skatteoppkreverne har kompetansemiljøer på arbeidsgiverkontroll
 hvor Skatteetaten har kompetansemiljøer på kontroll
4.2.1 Arbeidsgiverne
Arbeidsgiverkontroll er både kontroll av oppgaver (kontorkontroll) og stedlig kontroll. Den stedlige
arbeidsgiverkontrollen utføres på arbeidsgivernes kontorsted, hos arbeidsgivers regnskapsfører og på
skatteoppkrevers kontor. Vi har derfor ønsket å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i kommuner/områder
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 30 av 79
hvor konsentrasjonen av arbeidsgivere er størst. På denne måten når vi en stor andel av arbeidsgiverne,
samtidig som vi får gevinsten ved å samle kontrollressursene i større kompetansemiljøer.
4.2.2 Skatteoppkrevernes kompetansemiljøer
Dagens arbeidsgiverkontroll er ulikt organisert. Det har vært en markant økning i kommunalt samarbeid
om arbeidsgiverkontroll de senere årene. For noen fylker er arbeidsgiverkontrollen nærmest samlet ett
sted, i andre fylker er det en blanding av mindre kommunale samarbeid og oppgaveløsning i
enkeltkommuner. Samtidig ser vi at selv om flere kommuner går sammen, bruker de ofte ikke mer enn ett
til to årsverk på oppgaven.
Tabellen nedenfor viser hvor store stillingsprosenter skatteoppkreverne rapporterte at de brukte på
arbeidsgiverkontroll i 2013. Oversikten er ikke helt korrekt, da noen kommuner rapporterer
arbeidsgiverkontrollsamarbeid samlet på kommunen som er vert for ordningen, mens andre rapporterer
sin andel av arbeidsgiverkontrollsamarbeid. Uansett tegner oversikten et bilde av hvor små miljøer vi har
per i dag, bare elleve kommuner rapporterer om større miljø enn fem årsverk, og nesten 70 prosent bruker
under ett årsverk på oppgaven.
Kommune / fylke / region
Skatt øst
Skatt sør
Skatt vest
Skatt Midt-Norge
Skatt nord
SUM
Andel i %
Andel 0 - 0,99 åv i %
SKO
SKO
SKO
SKO
SKO
SKO
< 0,25
0,25 - 0,49 0,50 - 0,99 1,00 - 1,99 2,00 - 4,99 > 5,00
åv AGK
åv AGK
åv AGK
åv AGK
åv AGK
åv AGK
13
5
14
11
9
4
27
11
6
9
8
2
10
7
5
8
4
3
19
21
6
3
5
1
24
7
6
11
4
1
93
51
37
42
30
11
35,2 %
19,3 %
14,0 %
15,9 %
11,4 %
4,2 %
68,6 %
Oversikten viser samtidig at vi har noen større fagmiljøer. Disse fagmiljøene finnes i de store
kommunene, men også der hvor vi har arbeidsgiverkontrollsamarbeid mellom mange kommuner, som i
Agderfylkene. Flere steder får vi også større fagmiljø ved at en stor kommune samarbeider med flere
mindre, som i Trondheim.
Vi har i forslaget til lokalisering ønsket å bygge videre på slike etablerte fagmiljøer. Hvor disse miljøene
finnes i dag har derfor vært et viktig kriterium i vurderingen av lokalisering. Vi har også sett på hvor det
er mulig å bygge opp kompetansemiljøer med ressurser fra flere kommuner som er i akseptabel
reiseavstand.
4.2.3 Skattekontorenes kompetansemiljøer
Vi har i hovedsak foreslått å lokalisere arbeidsgiverkontrollen sammen med Skatteetatens kontrollmiljøer.
Dette ønsker vi for å oppnå gode effekter gjennom samordning av kontrollvirksomheten og for å bygge
kompetanse både hos kontrollørene fra Skatteetaten og skatteoppkreverne. Samlokalisering er en viktig
faktor for å oppnå disse effektene.
4.2.4 Fylkesvis lokalisering og ressursfordeling
I tabellen nedenfor tar vi utgangspunkt i de foreslåtte ressursene til oppgaven: 400 årsverk. Årsverkene er
fordelt fylkesvis ut fra antall arbeidsgivere, slik vi viste i punkt 4.1.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 31 av 79
Lokaliseringen er vurdert ut fra behovet for større kompetansemiljøer, hvor arbeidsgiverne er lokalisert,
hvor Skatteetaten har kontrollmiljøer og hvor skatteoppkreverne har kompetansemiljøer på
arbeidsgiverkontroll.
Region
Skatt øst
Fylke
Østfold
Akershus
Skatt sør
Skatt vest
Skatt midt
Skatt nord
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust- og Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Lokasjon
Sarpsborg/Grålum
Ski
Lillestrøm
Oslo
Hamar
Gjøvik
Drammen
Tønsberg
Skien
Grimstad
Stavanger
Haugesund
Bergen
Leikanger
Ålesund
Trondheim
Steinkjer
Bodø
Vestvågøy/Leknes
Tromsø
Harstad
Alta
SUM
Årsverk fra SKO
19
15
25
66
13
13
21
18
12
21
24
10
36
9
20
21
10
16
7
10
5
9
400
Vedlegg 2 gir en nærmere fylkesvis begrunnelse for lokalisering av oppgaven.
4.2.5 Organisering og oppgaveløsning
Skattedirektoratet foreslår å organisere arbeidsgiverkontrollen som egne enheter (grupper) med egne
underdirektører i Skatteetatens regionale avdelinger for Kontroll og rettsanvendelse. Det er ønskelig at
saksbehandlerne i Skatteetaten som per i dag fatter vedtak på grunnlag av skatteoppkrevernes
arbeidsgiverkontroll integreres i gruppene. Målet er at arbeidsgiverkontrollgruppene, som Skatteetatens
øvrige kontrollgrupper, får en så god balanse mellom saksbehandlere og kontrollører at samhandlingen
fungerer godt og vedtak fattes i forlengelsen av at kontrollen avsluttes.
En slik regional organisering legger godt til rette for en etablering av spesialiserte fagmiljø og muligheter
for en tilrettelegging av faglige utviklingsmuligheter. Arbeidsgiverkontrollen blir samlokalisert og
samorganisert med Skatteetatens kontrollmiljø.
4.3 Konsekvenser av ny organisering
4.3.1 Fordeler for næringslivet
Samorganiseringen av kontrollen vil også være en fordel for næringslivet, som vil møte én kontrollaktør,
ikke to.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 32 av 79
Skatteetaten og skatteoppkreverne bestreber seg allerede i dag på å samordne sine kontrollsatsinger, slik
at det er enten skatteoppkreveren eller Skatteetaten som kontrollerer en virksomhet. Denne samordningen
er ganske ressurskrevende. En samorganisering vil gjøre koordineringen lettere, blant annet ved at alle
kan slå opp i samme kontrollregister. Samorganiseringen vil også inkludere arbeidsgiverkontrollen i
Skatteetatens kontrollsatsing, hvor arbeidsgiverkontroll er et viktig virkemiddel. Kontrollørene på
arbeidsgiverkontrollområdet og etatens øvrige kontrollører vil også ved en samorganisering enklerekunne
dele kompetanse og erfaringer, slik at kvaliteten både på arbeidsgiverkontroll og øvrig kontroll økes.
4.3.2 Styring av kontrollinnsatsen
En overføring av arbeidsgiverkontrollen til Skatteetaten innebærer at Skatteetaten får ansvaret både for
den faglige styringen av kontrollområdet og ressursene som brukes til gjennomføring av kontroll. Det gir
et sterkere grep om styring av innsatsen og prioriteringer på kontrollområdet. Området får også én
styringslinje for faglige prioriteringer, ikke to som i dag: Skatteetaten og kommunen.
En samling av arbeidsgiverkontrollen på færre enheter vil gjøre det enklere å styre både innsatsområder,
ressursbruk og kvalitet/kompetansebygging. Etablering av faglige nettverk innen og mellom regionene vil
også legge til rette for spesialisering, styrket likebehandling og kvalitet i oppgaveløsningen.
Det brukes i dag mye ressurser administrativt i Skatteetaten og hos skatteoppkreverne på å lage gjensidige
avtaler, gjensidig forpliktende samarbeid og følge opp gjennomføringen. Noe av dette arbeidet vil fortsatt
måtte gjøres, men vil være vesentlig lettere ved at kontrollvirksomheten får samme ledelse.
Det brukes også mye ressurser på at mange enheter gjør sine risikovurderinger og valg av innsatsområder
og kontrollobjekter. En samling av kontrollmiljøene vil gi oss en samlet risikovurdering og dermed en
bedre spissing mot risiko. Det vil gi oss muligheten til mer slagkraftig kontrollinnsats mot
risikoområdene.
For styring av selve kontrollgjennomføringen har vi allerede en felles kontrollrutine som gjelder både for
skatteoppkrevernes og Skatteetatens kontroller. Vi er også i ferd med å innføre et felles
saksbehandlingssystem for gjennomføring av kontroll (KOSS).
4.3.3 Administrative forenklinger
I dag må skatteoppkreverne sende anmodning om bistand ved kontroll av arbeidsgivere i annen
kommune, eventuelt innhente fullmakt til å gjennomføre kontrollen selv. Dette er tidkrevende. Ved en
overføring av oppgaven vil dette sjeldnere være aktuelt, bare hvis arbeidsgiver flytter til en annen region.
Det er skattekontoret som fatter vedtak om endring av arbeidsgiveravgift hvor skatteoppkrever finner feil
ved kontroll. Dette medfører omfattende informasjonsutveksling og dialog knyttet til kontroller,
kontrollrapporter og vedtak. Noe som både forlenger saksbehandlingstiden og medfører større sårbarhet.
Det brukes mye ressurser i dag på å purre på saker, vedtak og klagevedtak. Skattekontoret må purre
skatteoppkrever på kontroller og skatteoppkreverne purrer på vedtak i saker de har sendt til behandling.
Denne informasjonsflyten vil gå mye lettere ved en overføring av oppgaven til Skatteetaten.
4.3.4 Overføring av ressurser og kompetanse
Det har vært viktig for Skattedirektoratet å velge en løsning for lokalisering som i størst mulig muliggjør
overføring av ansatte med kompetanse på arbeidsgiverkontroll fra dagens skatteoppkreverkontor.
Samtidig har behovet for store og robuste enheter og samarbeid med Skatteetatens kontrollmiljøer gitt en
løsning som trolig gjør at vi vil miste noe kompetanse ved at personer ikke flytter med oppgaven.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 33 av 79
I noen fylker vil det være mulig å bemanne oppgaven i Skatteetaten fullt ut med ansatte fra
skatteoppkreverne, i andre fylker vil det bli nødvendig med supplerende rekruttering. Valget av
lokasjoner mener vi understøtter mulighetene for god tilleggsrekruttering. De valgte lokasjonene er større
byer over hele landet som har høyskoler og et befolkningsgrunnlag som gir mulighet for rekruttering av
ansatte med god kompetanse.
På grunn av nyrekruttering vil det være noe behov for kompetanseutvikling i forbindelse med
overføringen. Dette ivaretar Skatteetaten på lik linje som ved øvrig nyrekruttering på kontrollområdet.
4.4 Gevinster på arbeidsgiverkontrollområdet
Per 31. desember 2013 brukte skatteoppkreverne 371 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Selv om en rekke
kommuner har gått sammen i større enheter, mener Skattedirektoratet at det fortsatt er gevinster (i form av
reduserte årsverk) å hente ut på å samle arbeidgiverkontrollen i større miljøer. Skattedirektoratet ønsker å
styrke arbeidgiverkontrollen, og foreslår derfor en bemanning med 400 årsverk.
Dette innebærer en økt bemanning med 29 årsverk, som gir en årlig økning i årsverks- og
kontorplasskostnader på ca. 17,5 millioner kroner.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 34 av 79
5 Forslag til organisering av skatteinnkrevingen i
Skatteetaten
Gjennom en samling av skatte- og avgiftsinnkrevingen i Skatteetaten, kan vi få en mer helhetlig
organisering og spesialisering av innkrevingen. Vi foreslår derfor en organisering av innkrevingen hvor
det skilles mellom næringsdrivende/arbeidsgivere og personlige skattytere (dvs. lønnsmottagere og
pensjonister):
 innkreving mot næringsdrivende samles i fem regionale innkrevingsmiljøer
 innkreving mot personlige skattytere samles i 19 fylkesvise enheter
En samlet innkreving av merverdiavgift, restskatt, forskuddsskatt, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift
mot næringslivet vil gjøre Skatteetaten bedre i stand til å bruke innkreving som et enda mer effektivt og
helhetlig virkemiddel for å øke etterlevelsen. Per oktober 2014 er ca. 14 000 næringsdrivende som har
restanser til både Skatteetaten og skatteoppkreverne. I dag innfordres disse restansene parallelt av to ulike
innkrevingsmiljø og i hovedsak med lite koordinering. Ved en organisering som foreslått vil innkrevingen
av disse restansene skje fra samme miljø, med felles vurderinger og strategiske valg av virkemidler. Bla.
vil det i disse sakene kunne avholdes en utleggsforretning der hvor det i dag avholdes to, med sparte
utgifter til gebyr for debitor.
En slik organisering og lokalisering av skatte-/avgiftsinnkrevingen ivaretar ønskene om:
 etablering av faglig sterke og robuste kompetansemiljø
 gode muligheter for overføring av kompetanse fra skatteoppkreverne
 samhandling med øvrige fagmiljø i Skatteetaten
 tilpassede brukerbehov, hvor næringsdrivende og arbeidsgivere anses som profesjonelle aktører
med andre behov enn personlige skattytere ( lønnsmottagere og pensjonister)
 tydeligere organisatorisk ansvarsplassering og tilrettelegging for likebehandling
Med denne organiseringen forventes synergieffekter gjennom en samlet næringsinnkreving og
stordriftsfordeler ved at vi får færre, større enheter. Vi mener det vil være realistisk med en samlet
reduksjon i dagens bemanningen på oppgaven med 30 prosent. Vi foreslår bemanning i Skatteetaten med
157 årsverk til næringsinnkreving for skatt og arbeidsgiveravgift og 296 årsverk til personinnkreving
skatt, til sammen 453 årsverk.
Nordland, Troms og Finnmark har spesielle utfordringer knyttet til reiseavstander, særlig ved rettslig
behandling av f eks konkursbegjæringer. Skattedirektoratet mener derfor at disse fylkene bør gis et
ressurstillegg på 20 prosent sammenlignet med øvrige fylker.
5.1 Ressursvurdering av innkrevingsområdet
Finansdepartementet har i oppdragsbrevet lagt til grunn at det skal være en effektiviseringsgevinst ved å
overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. Skatteinnkrevingen gjennomføres i dag av 288
enheter. Det er grunn til å tro at vi har behov for færre årsverksressurser når vi får færre og mer
spesialiserte innkrevingsenheter, vi får en stordriftsfordel. Skatteetaten har f. eks redusert bemanningen til
merverdiavgiftsinnkrevingen med 20 prosent etter at vi i 2008 gikk fra 18 til seks innkrevingsenheter.
Vi har derfor gjort en vurdering av hvor mange årsverk Skatteetaten trenger for å overta
skatteinnkrevingen. Utgangspunktet for ressursvurderingen er de 639 årsverk skatteoppkreverne har
rapportert at de brukte på oppgaven per 31. desember 2013.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 35 av 79
I ressursvurderingen har vi også tatt utgangspunkt i at vi ønsker å samle næringsinnkrevingen, slik at
skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift innkreves koordinert.
5.1.1 Sammenhengen mellom bemanning og oppgaveportefølje
For å vurdere ressursbehovet har vi sett på rapportert ressursbruk opp mot skatteoppkrevernes
oppgaveportefølje.
For merverdiavgiftsinnkrevingen ser vi at det er relativt stor sammenheng mellom antall årsverk og
oppgaver (antall merverdiavgiftspliktige). Som det fremkommer nedenfor, er det for skatteinnkrevingen
er det relativt store variasjoner. Dette skyldes antakelig både ulik rapportering og ulik ressursbruk.
Variasjonene er så store at vi ikke kan legge dagens fylkesvise ressursfordeling til grunn. Vi har derfor
også for innkreving valgt å bruke en matematisk modell for ressursfordelingen fylkene i mellom. I denne
modellen fordeler vi ressursene ut fra:
 antall skattytere
 antall arbeidsgivere
 antall restskatteytere
Selv om den fylkesvise fordelingen av rapporterte ressurser er usikker, mener vi at vi kan ta utgangspunkt
i den totale ressursen på 639 årsverk når vi skal vurdere ressursbehovet.
5.1.2 Fordeling av ressursene mellom næringsinnkreving og
personinnkreving
Det er ikke skilt mellom nærings- og personinnkreving i ressursrapporteringen. Med unntak av de største
skatteoppkreverkontorene ivaretar samme personer på skatteoppkreverkontoret innkrevingsoppgaver
overfor både personlige skattytere og næringsdrivende. Vi har innhentet tall for fordelingen mellom
nærings- og personinnkreving hos noen av de store skatteoppkreverne, og ressursene fordeler seg med
25 prosent til næring og 75 prosent til person.
Dette forholdstallet kan ikke brukes direkte fordi personinnkrevingen også omfatter personlig
næringsdrivende. Siden personlige næringsdrivende ofte er merverdiavgiftspliktige, mener vi at det er
riktig å legge innkreving mot dem som en del av næringsinnkrevingen i Skatteetaten.
Vi har gjort beregninger som tilsier at 15 prosent av innkrevingsressursene som er brukt til
personinnfordring har vært rettet mot de personlig næringsdrivende. Ut fra dette legger vi til grunn at
ressursene til skatteinnkreving kan fordeles med
 40 prosent til næringsdrivende og arbeidsgivere
 60 prosent til lønnstakere og pensjonister
5.1.3 Ressursbehov til oppgaven i Skatteetaten
For å kunne ta stilling til Skatteetatens ressursbehov på innkrevingsområdet har vi tatt utgangspunkt i:
 en vurdering av skatteoppkrevernes ressursbruk per i dag gjennom en sammenligning av et
utvalg skatteoppkrevere
 vurdering av effekten av stordriftsfordelene ved betydelig færre enheter
Ressurser brukt til innkreving
I tilllegg til å vurdere fordelingen av ressurser til næringsinnkreving og personinnkreving, har vi også sett
nærmere på ressursbruken til innkreving ved et 40-talls skatteoppkrevere. Disse ble valgt ut i fra størrelse
på fagmiljø (omfatter landet 6 største innkrevingsmiljøer), geografisk spredning og skatteoppkreverkontor
som dekker flere kommuner. Hensikten var å se på i hvilken grad det det var samsvar mellom
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 36 av 79
skatteoppkreverkontorenes ressurser til innkreving og antallet personlige/upersonlige skattytere,
personlige restskatteytere og arbeidsgivere de hadde i sin "portefølje".
Vi mener de funn som ble gjort er representative i og med at utvalget omfatter:
 48 prosent av de totalt innrapporterte 639 årsverk til innkreving
 ca. 50 prosent av de ca. 3,8 millionerpersonlige skattytere som fikk skatteoppgjør for inntektsåret
2012
 ca. 40 prosent av de ca. 770 000 personlige skattytere som fikk restskatt for inntektsåret 2012
 rundt 30 prosent av det totale antall arbeidsgivere i 2012 som på landsbasis var ca. 227 000
Vi har funnet at det er store variasjoner mellom de ulike skatteoppkrevere når det gjelder bemanning både
når det gjelder antall skattytere og arbeidsgivere og når det gjelder antall restskatter til innkreving.
Eksempler på dette:
 For personlige skattytere varierte antallet skattytere per årsverk fra ca. 3 000 til ca. 12 500. For
landets fire største innkrevingsmiljø varierte antallet fra 4 500 til 8 700.
 For personlige restskattytere varierte antallet restskattytere per årsverk fra ca. 500 til ca. 1 800.
For landets fire største innkrevingsmiljø varierte antallet fra ca. 750 til ca. 1 350.
 For antallet arbeidgivere per årsverk varierte tallene fra ca. 100 til ca. 350. For landets fire største
innkrevingsmiljø varierte antallet fra ca. 150 til ca. 250.
 Ser vi på antallet personlige restskattytere og arbeidsgivere samlet varierte antallet per årsverk fra
ca. 570 til ca. 2 200. For landets fire største innkrevingsmiljø varierte antallet fra ca. 880 til ca.
1 600.
Forannevnte viser at det i utgangspunktet er store variasjoner mellom de ulike innkrevingsmiljøne når det
gjelder bemanning både i forhold til størrelsen på målgruppene og porteføljen som skal ivaretas. Tallene
viser også at når vi slår sammen flere "målgrupper", øker forskjellene.
Derfor har vi sett nærmere på i hvilken grad disse variasjonene på ressurssiden påvirker
innkrevingsresultatene. Det vi ser er at det ikke er sammenheng mellom variasjoner i ressursbruk og
resultatene til de kommunene som er vurdert.
Tabellen nedenfor viser resultatene for de seks største innkrevingsmiljøene i utvalget. Disse har svært ulik
ressursbruk (antall årsverk sett i forhold til skattytere, restskatteytere og arbeidgivere). Som tabellen viser
er resultatene likevel tilnærmet like gode.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 37 av 79
Med bakgrunn i de vurderinger som er gjort, mener vi å ha fått et godt grunnlag for å evaluere dagens
ressursinnsats og vurdere det framtidige bemanningsbehovet i en ny organisering.
Effekten av stordriftsfordeler ved færre enheter
Skattedirektoratet mener det er betydelige stordriftsfordeler å hente ut ved å redusere antall
innkrevingsenheter fra dagens 288 til en enhet per fylke. Dette gjelder særlig ressurser knyttet til
administrative oppgaver på innkrevingsområdet og ressurstap som følge av manglende mulighet for
spesialisering og effektive arbeidsprosesser.
Videre vil samordningen av næringsinnkrevingen gi en ytterligere effektiviseringsgevinst, ved at man
unngår parallelle innkrevingsløp mot samme virksomhet.
I vurderingen av størrelsen på stordriftsfordelen har vi også sett på omorganiseringen av Skatteetaten i
2008. Innkrevingen av merverdiavgift var før dette organisert i 18 fylkesvise enheter med tilsammen ca.
200 årsverk. Dette antallet ble redusert til dagens 165 årsverk på oppgaven, en reduksjon på ca. 20
prosent.
Konklusjon
Med den organiseringen vi foreslår på innkrevingsområdet, hvor det også må kunne forventes ikke
ubetydelige synergieffekter gjennom en samlet næringsinnkreving, mener vi det vil være realistisk å se
for seg en samlet reduksjon i bemanningen på ca. 30 prosent. Det betyr en nedgang i ressurser fra 659 til
453 årsverk.
Våre tre nordligste fylker, Nordland, Troms og Finnmark, har helt særegne utfordringer knyttet til
geografisk nedslagsfelt og aktuelle reiseavstander. Vi mener derfor at disse bør gis et ressurstillegg på
20 prosent på den matematiske fordelingen av ressursene.
På bakgrunn av en samlet vurdering av det som er anført ovenfor, mener vi en forsvarlig bemanning av
henholdsvis nærings- og personinnkrevingen i de ulike regionene og fylkene er som det fremkommer av
tabellen nedenfor.
Side: 38 av 79
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Næringsinnkreving
Årsverk fra
mva-innkr.
Region
Skatt Øst - Oslo
Skatt Sør - Skien
Skatt Vest -Bergen
59
32
32
Skatt Midt-Trondheim
20
Skatt Nord - Tromsø
22
Sum
165
Årsverk fra
SKO-innkr.
Personinnkreving
Fylke - kontorkommune
Årsverk fra
SKO-innkr.
Østfold - Sarpsborg
Akershus - Ski
58 Oslo - Oslo
Hedmark - Hamar
Oppland - Lillehammer
16
34
39
11
11
Buskerud - Drammen
Vestfold - Tønsberg
31 Telemark - Skien
Agder - Kristiansand
16
13
9
15
Rogaland - Stavanger
26
29 Hordaland - Bergen
Sogn og Fjordane - Førde
28
6
Møre og Romsdal - Ålesund
Møre og Romsdal - Kristiansund
24 Sør-Trøndelag - Trondheim
Nord-Trøndelag - Steinkjer
8
6
17
8
Nordland - Bodø
15 Troms - Tromsø
Finnmark - Alta
157
16
11
6
296
Som tabellen viser foreslår Skattedirektoratet til næringsinnkrevingen totalt 322 årsverk, hvorav 157
årsverk er til næringsinnkreving på skatteområdet. For personinnkreving foreslås en samlet ressurs med
296 årsverk. Samlet sett er det et bemanningsbehov til oppgavene fra skatteoppkreverne på
innkrevingsområdet med 453 årsverk. Dette innebærer en innsparing på 186 årsverk.
5.2 Forslag til organisering og lokalisering
5.2.1 Regional næringsinnkreving
Basert på de ønskede kriteriene for innkrevingsområdet generelt, og styrken ved å samle
skatteinnkrevingen med innkrevingen av merverdiavgift, foreslås det å etablere et spesialisert
innkrevingsmiljø mot næringsdrivende, arbeidsgivere og personlige næringsdrivende i
regionhovedstedene i hver region.
Begrunnelsen for å lokalisere næringsinnkrevingen til regionhovedstedene er at Skatteetaten har lagt sin
innkreving av merverdiavgift til disse fem stedene. En slik samordning av næringsinnkrevingen for skatt
og avgift mener arbeidsgruppen er et av de viktige grepene for å oppnå gode effekter av overføringen.
Innkrevingsmiljøene for merverdiavgift i Skatteetaten er Oslo, Skien, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Skatt sør har i tillegg et innkrevingsmiljø for merverdiavgift i Drammen. Skattedirektoratets forslag
innebærer at innkrevingsmiljøet som Skatt sør har i Drammen overføres til Skien, slik at all
næringsinnkreving i Skatt sør samles i Skien.
Skattedirektoratet foreslår en organisering hvor innkrevingen av merverdiavgift og skatteinnkrevingen er
samlokalisert og under felles ledelse, men med egne grupper for innkreving av merverdiavgift og skatt.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 39 av 79
Skatteetatens merverdiavgiftsmiljø vil altså primært fortsette med innkreving av merverdiavgift, og det
nye skattemiljøet vil ha skatteinnkreving som sin primæroppgave. Samhandlingsgevinsten får vi ved at
alle ansatte har en totaloversikt over kravene, og at innkrevingstiltak mot en virksomhet alltid
gjennomføres for alle krav samlet. På sikt ser vi for oss at næringsinnkrevingen vil samles i ett felles
miljø med et felles fagsystem for innkreving.
5.2.2 Fylkesvis personinnkreving
Ved vurdering av organiseringen og størrelsen på de regionale innkrevingsmiljø som etableres overfor de
personlige skattyterne ( lønnstagere og pensjonister), har vi bl.a. vurdert:
 En geografisk plassering av skatteinnkrevingsfunksjonen mot personlige skattytere som vi mener
vil gi en tilstedeværelse som for mange anses viktig for legitimiteten til skattesystemet.
 Hvor befinner de største konsentrasjonene av personlige restskattytere (lønnstagere og
pensjonister) seg i fylkene.
 Mulighet for å etablere robuste kompetansemiljø, hvor størrelsen på saksporteføljen gjør det
mulig å arbeide med innkrevingssaker og variert virkemiddelbruk på heltid.
Basert på de ønskede kriteriene for innkreving foreslås det i utgangspunktet å etablere et innkrevingsmiljø
mot de personlige skattyterne, dvs. lønnstagere og pensjonister, i hvert fylke og da nærmere bestemt i
hver "fylkeshovedstad".
Unntak fra en lokalisering i fylkeshovedstad gjøres imidlertid for:
 Akershus, hvor det er slik at ca. 1/3 av skatteytere ligger vest for Oslo (Asker/Bærum) og de
øvrige 2/3 øst for Oslo. Fordi Akershus har det største antallet personlige skatteytere øst for Oslo,
foreslår vi at det etableres ett innkrevingsmiljø i Ski. Det er da tatt hensyn til hvor Skatteetaten
har kontor per i dag. Selv om Akershus har Oslo som fylkeshovedstad anser vi det som uaktuelt å
legge personinnfordringen for Akershus i Oslo.
 Aust-Agder og Vest-Agder, hvor personinnkrevingen samles i Vest-Agder, dvs. Kristiansand,
som har det største innkrevingsmiljøet. Det anses hensiktsmessig å samle innkrevingsmiljøet for
disse to fylkene, slik at vi unngår å få to forholdsvis små innkrevingsmiljø innenfor et lite
geografisk område. Ved plasseringen i Vest-Agder er det hensyntatt at det for
arbeidsgiverkontroll etableres et miljø i Aust-Agder, dvs. Grimstad.
 Sogn og Fjordane, hvor vi foreslår lokalisering i Førde. Leikanger har en langt mindre andel av
de personlige skattyterne i fylket, Førde har over 5 ganger så mange skattytere som Leikanger.
 Møre og Romsdal, hvor det foreslås to innkrevingsmiljøer, både Ålesund og Kristiansund.
Vurdert ut fra geografi, antallet skattytere og arbeidsgivere, samt mulighetene for overføring av
kompetanse fra skatteoppkreverne synes det klart at Ålesund bør velges. Av hensyn til en best
mulig geografisk spredning av innkrevingsmiljøene og den totalt sett beste tilgjengeligheten for
skattyterne foreslår vi at det også opprettes en innkrevingsenhet i Kristiansund.
 Finnmark, hvor det er lagt avgjørende vekt på den konsentrasjonen av personlige skattytere som
finnes i Alta og omegn. Det er mer enn tre ganger så mange restskattytere der som i
fylkeshovedstaden Vadsø.
5.3 Konsekvenser av ny organisering
5.3.1 Organisering og oppgaveløsning
Arbeidsgruppen foreslår å organisere innkrevingen regionalt, med regionale miljøer for
næringsinnkreving og fylkesvise miljøer for personinnkrevingen. En slik organisering legger godt til rette
for en etablering av spesialiserte fagmiljø og muligheter for en tilrettelegging av faglige
utviklingsmuligheter. Næringsinnkrevingen vil bl.a. i større grad gjennom samlokalisering med de større
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 40 av 79
kontrollmiljøene kunne inkluderes og involveres i Skatteetatens aktuelle kontrollsatsinger. Dette
innebærer at man i større grad vil legge til rette for et mer helhetlig fokus på verdikjeden.
5.3.2 Administrativ og faglig styring
En overføring av skatteoppkreverfunksjonen innebærer at det faglige og administrative ansvaret samles.
Dette gir mer enhetlig og koordinert styring og prioritering.
Den faglige styringen på innkrevingsområdet styrkes også gjennom nye og tettere samhandlingsmønstre
mellom fagmiljøene i regionene. Etablering av faglige nettverk innen regionene vil legge til rette for
spesialisering, styrket likebehandling og kvalitet i oppgaveløsningen.
5.3.3 Lokal tilstedeværelse
Den foreslåtte organisering vil innebære endringer når det gjelder til lokal tilstedeværelse. For skattytere
og arbeidsgivere som mister sitt lokale skatteoppkreverkontor, vil reiseavstanden øke. Samtidig er en
rekke lokale skatteoppkreverkontor allerede borte, som følge av de interkommunale ordningene på
innkrevingsområdet. Den geografiske plasseringen av personinnkrevingskontorene i, eller i nærheten av
befolkningstette områder i hvert fylke, gjør at mange skattytere vil være tilnærmet uberørt. For
næringsdrivende vil dette ikke innebære noen endring på merverdiavgiftsområdet, men derimot være en
forbedring, da de bare får ett kontor å forholde seg til.
I økende grad har også selvbetjeningsløsninger og webbaserte tjenester redusere behovet for fysisk
oppmøte.
5.3.4 Overføring av ressurser og kompetanse
Det har vært viktig for arbeidsgruppen å velge en løsning for lokalisering som i størst mulig muliggjør
overføring av ansatte med kompetanse på innkreving fra dagens skatteoppkrevermiljøer. Samtidig har
behovet for større og mer robuste enheter gitt en løsning som trolig gjør at vi vil miste noe kompetanse
ved at personer ikke flytter med oppgaven.
I noen fylker vil det være mulig å bemanne oppgaven i Skatteetaten fullt ut med ansatte fra
skatteoppkreverne, i andre fylker vil det sannsynligvis bli nødvendig med supplerende rekruttering.
Valget av lokasjoner mener vi understøtter mulighetene for god tilleggsrekruttering. De valgte
lokasjonene er større byer over hele landet som har høyskoler og et befolkningsgrunnlag som gir mulighet
for rekruttering av ansatte med god kompetanse.
5.3.5 Gode fagmiljø og samordnet virkemiddelbruk
Det vil bli en hensiktsmessig samling og koordinering av oppgavene knyttet til innkreving av skatt,
arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Samtidig som innkrevingsmiljøet i langt større grad vil kunne
utnytte fordelene ved at kontrollarbeidet mot arbeidsgivere og næringsliv er samlet i samme organisasjon.
I dag vil organiseringen innebære at mange skattytere eller næringsvirksomheter må forholde seg til flere
offentlige instanser og namsmenn.
En samling av oppgaver innebærer ikke at kravene automatisk kan behandles i samme IT-system, men det
er i dag allerede slik at Skatteetaten administrerer drift, vedlikehold og utvikling av de systemer som
benyttes til skatteoppkreverfunksjonen. Det bør derfor som følge av en slik samordning av oppgaver også
legges til rette for videre synergier mellom de ulike IT-system. Utvikling og innføringen av nye systemer,
vil også i langt større grad legg til rette for en mer stedsuavhengig oppgaveløsning.
På innkrevingsområdet vil en samling av innkrevingsoppgavene i Skatteetaten, og den foreslåtte
organisering, legge godt til rette for en langt mer helhetlig tenking og utnyttelse av de ulike tiltak og
strategiske valg som er en del av innkrevingsarbeidet. Det tenkes da på aktiviteter og tiltak som:
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten










Side: 41 av 79
Debitortilpasset innfordring (DTI), jfr. eks. at det er ca. 90 kommuner som i 2014 ikke
benytter telefoninnkasso.
Utleggstrekk, med samordning av nedleggelse og korrigering av utleggstrekk.
Gjennomføring av utleggsforretning.
Tvangsrealisasjon, hvor det kan gjøres en mer helhetlig vurdering.
Samordning og helhetlig vurdering på konkursområdet.
Samordning på gjeldsordningsområdet når det gjelder saksbehandling og oppfølging.
Søknadsbehandling knyttet til lemping vurderes helhetlig for skatteområdet, noe som vil gi en
langt bedre håndtering av de "vanskeligstilte" skattyterne.
Bruk av utlegg og arrest kan lettere vurderes i forbindelse med kontrolloppfølging.
Avskriving og utgiftsføring vurderes opp mot skyldners samlede gjeldsforhold.
Landsdekkende kampanjer kan enklere gjennomføres og administreres, og vi kan få økt bruk
av tiltak som callsenter/sms og digitale utsendelser
5.3.6 Konsekvenser av at skatteoppkrevers arbeid med innstillinger
bortfaller
I dag er skattekontoret gitt myndighet til å fatte beslutninger på flere områder etter innstilling fra
skatteoppkrever.
Skattedirektoratet kan ikke se at bortfall av ordningen med saksbehandling i to ledd, vil svekke kvaliteten
eller utgjøre en risiko for rettssikkerheten. Sakene det gjelder har ikke en karakter som tilsier at de bør
behandles i to omganger. Vi viser til at flere av sakstypene angår spørsmål som primært gjelder kreditors
interesser. I de sakstypene der rettssikkerheten kan ha betydning, ivaretas denne ved at det er klageadgang
(skbtl. § 15-1) og/eller ved at endelig beslutningskompetanse er tillagt et organ utenfor Skatteetaten
(tingretten ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven). Det presiseres her at vi har forskuttert en endring
i dagens skatteutvalgsordning ved lempning etter skbtl. § 15-1.
5.3.7 Konsekvenser for klagebehandlingen
Skatteoppkrever fatter mange avgjørelser innenfor sitt fagfelt. Utleggstrekk og avholdelse av forretning
for utleggspant er avgjørelser er eksempler på avgjørelser som kan påklages til tingretten.
For enkelte andre av skatteoppkreverens avgjørelser foreligger det en klageadgang til skattekontoret.
Disse klagene blir behandlet etter forvaltningsloven, jf. skbtl. § 3-1. Blir skatteoppkreverfunksjonen
overført til skattekontoret, vil ett forvaltningsnivå bortfalle. Disse avgjørelsene må da fattes av
skattekontoret i første instans, og Skattedirektoratet vil bli rett klageinstans. Skattedirektoratet er allerede
i dag klageinstans for vedtak fattet av skattekontoret etter skbtl. § 15-1 (rimelighet). Dersom
skatteutvalget bortfaller, som foreslått, vil det oppstå klagesaker også på dette området.
5.4 Gevinster på innkrevingsområdet
Per 31. desember 2013 brukte skatteoppkreverne 639 årsverk på innkrevingsarbeidet. Selv om mange
kommuner har gått sammen i større enheter, mener Skattedirektoratet at det fortsatt er gevinster i form av
reduserte årsverk å hente ut på å samle skatteinnkrevingen i større enheter. Skattedirektoratet foreslår
derfor en bemanning med 453 årsverk.
Dette innebærer en redusert bemanning med 186 årsverk, som gir en årlig besparelse i årsverks- og
kontorplasskostnader på ca. 136 millioner kroner.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 42 av 79
6 Forslag til organisering av veiledning
I forbindelse medomorganiseringen av Skatteetaten i 2008 ble Skatteopplysningen, en landsdekkende
telefonopplysningstjeneste, etablert. Samtidig som det også ble opprettet egne avdelinger for veiledning.
Disse bemanner blant annet Skatteetatens publikumsmottak, gir informasjon og tilbyr kurs.
Skattedirektoratet foreslår at veiledningen knyttet til skatteoppkreverfunksjonene inkluderes i
Skatteopplysningen og veiledningsmiljøene og at disse tilføres ressurser for å ivareta oppgaven i
Skatteetaten. Ved mer kompliserte spørsmål har innkrevings- og arbeidsgiverkontrollmiljøene ansvaret
(andre linje veiledning). Spørsmål knyttet til skatteregnskap vil bli besvart av skatteregnskapsenheten.
Med ett kontaktpunkt for både likning og betaling, er dette en betydelig forenkling for de
næringsdrivende og skattyterne. Denne organiseringen gir også større grad av lik informasjon fordi det er
færre miljøer som gir veiledning enn i dag hvor oppgaven er delt mellom Skatteetaten og de 288
kommunale skatteoppkreverkontorene.
Vi foreslår at postmottaket for brev knyttet til skatteoppkrevernes oppgaver organiseres inn i
Skatteetatens regionale dokumentsentre.
Skattedirektoratet foreslår å bruke til sammen 55 årsverk på oppgavene, fordelt på ulike lokasjoner.
6.1 Ressursvurdering på veiledningsområdet
Vi har innhentet informasjon om publikumsbesøk og telefonhenvendelser til skatteoppkreverne, men har
ikke funnet sikre nok grunnlagstall fordi de aller fleste skatteoppkreverne ikke registrerer dette i dag.
Våre estimater over ressursbehov bygger derfor på ressursvurderinger gjort i Skatteopplysningen og
Skatteetatens veiledningsmiljø.
Vi har i ressursvurderingen tatt utgangspunkt i pågangen veiledning og Skatteopplysningen har på
tilsvarende områder. Vi har også sett på endringer som gjør at ressursbehovet vil avta:
 Innføring av a-ordningen antas å medføre en betydelig nedgang i telefonhenvendelser. Disse
besvares av Etatenes fellesforvaltning (EFF).
 Innføringen av selvbetjeningsløsning for skatteattest. Skatteoppkreverne og Skatteetaten har til nå
besvart 35 000 henvendelser hver om skatteattest hvert år.
 Ved at innkrevingen av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og skatt samordnes vil det bli færre
henvendelser totalt fordi skattyter ikke må ringe både skattekontoret og skatteoppkreveren.
 Utvikling av flere digitale løsninger.
 Skatteopplysningen mottar årlig 30 000 telefoner hvor de ruter innringer videre til
skatteoppkreveren. Skatteoppkreverne anslår at de mottar like mange henvendelser som de ruter
videre til Skatteetaten/Skatteopplysningen.
 Ett felles nettsted: Skatteetaten.no gjør det enklere for brukerne å finne informasjon.
Skatteetatens og skatteoppkrevernes oppgaver henger sammen i en felles årssyklus. Første halvår har
Skatteetaten størst pågang, med spørsmål om skattekort og ligning. Andre halvår har skatteoppkreverne
størst pågang, med spørsmål om skatteoppgjør og betaling/innkreving. Med felles telefon- og
publikumsmottak kan vi utnytte de samlede ressursene bedre fordi henvendelsene fordeler seg jevnere
over året.
Vi legger til grunn at spørsmål som vil komme på telefon enten er ganske enkle eller må besvares av
fagområdene skatteregnskap, innkreving eller kontroll som andrelinje. Det vil også være noen topper
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 43 av 79
rundt utlegg av skatteoppgjør og forfallstidspunkt for betaling av skatt. Disse toppene foreslås løst ved at
innkrevingsmiljøene stiller med ressurser til Skatteopplysningen på disse tidspunktene.
Under veiledning har vi også vurdert mottak av inngående post. Vi har lagt til grunn at behovet for
ressurser til postmottak har en nedadgående trend. Tendensen er færre brev og Skatteetaten har
elektronisk arkiv. Det innebærer at det i hovedsak er inngående post som skal behandles av
dokumentsentrene.
Ut fra en vurdering av økt arbeidsmengde ved overføring av oppgavene, foreslår vi å bemanne
Skatteopplysningen med 20 årsverk, publikumsmottakene med 20 årsverk og
dokumentsentrene/postmottakene med 15 årsverk.
6.2 Forslag til organisering og lokalisering
Vi foreslår å overføre skatteoppkrevernes veiledningsarbeid inn i Skatteetatens eksisterende organisering
av veiledning.
6.2.1 Publikumsmottak
Håndtering av oppmøte fra publikum foreslås utført av Skatteetatens eksisterende publikumsmottak.
Skatteetaten har stort sett publikumsmottak alle 110 steder vi har kontor. Vi har tall for antall besøkende
på Skatteetatens publikumsmottak, og ser at det er nedgang i besøk. Kapasitetsutnyttelsen på
Skatteetatens publikumsmottak varierer. Noen mottak vil trolig ha kapasitet til å ta imot den økte
tilstrømmingen som overtakelse av skatteoppkreverfunksjonen vil innebære. Andre, og da spesielt de
største lokasjonene, vil ha behov for økt bemanning. Vi anslår at behovet samlet er 20 årsverk.
Årsverkene er fordelt mellom regionene ut fra antall skattytere i regionen. I hver region er disse
ressursene fordelt slik at de største kontorene, som har flest besøk, får ressurser. Det er få ressurser på
hver lokasjon, men personene inngår i et større fagmiljø sammen med innkreving og/eller veiledning på
alle lokasjonene.
Dagens ansatte ved publikumsmottakene skal få opplæring, så de også kan gi veiledning på de nye
områdene. Vi foreslår at Skatteetatens og skatteoppkrevernes publikumsbehandlere samarbeider om å
lage en kompetansepakke.
6.2.2 Inngående telefoner
Førstelinje for håndtering av telefoner foreslås lagt til Skatteetatens eksisterende løsning for
telefonhenvendelser, Skatteopplysningen. Skatteopplysningen har hovedkontor i Leikanger og kontor i
Bodø, Steinkjer, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Hamar og Oslo.
Vi foreslår 20 årsverk til oppgaven, lokalisert til Leikanger, Kristiansand, Steinkjer og Bodø med fem
årsverk hvert sted. Begrunnelsen for dette er at Skatteopplysningen er en stedsuavhengig tjeneste, og ikke
trenger å lokaliseres til alle regioner. Samtidig er det ønskelig å spre ressursene slik at vi får en
kompetansespredning mellom de ulike Skatteopplysningsmiljøene. Vi har heller ikke ønsket å spre
ressursene mer enn at vi får en viss størrelse på fagmiljøet. Vi mener også at forslaget gir et bra grunnlag
for overføring av ansatte med kompetanse til oppgaven, ved at den spres på flere lokasjoner.
Ansatte ved skatteopplysningen må også få opplæring. Vi foreslår å løse dette som for
publikumsmottaket. Skatteopplysningen har i dag en ordning der de knytter til seg fagpersoner for å
besvare spørsmål og bistå med videre opplæring etter som nye behov oppstår. Denne løsningen anbefales
også på de nye områdene.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 44 av 79
6.2.3 Mottak av inngående brev og e-post
Eksisterende postmottak i Skatteetaten foreslås brukt til postmottak for henvendelsene som vil komme
etter overtakelse av skatteoppkrevernes oppgaver. Posten skannes og fordeles gjennom Skatteetatens
elektroniske arkiv. Skatteetatens postmottak er i Tromsø, Molde, Stavanger, Tønsberg, Sarpsborg og
Oslo.
Vi anslår at det trengs en bemanning på 15 personer, og foreslår at ressursene fordeles mellom regionene
ut fra antall skattytere i regionen. Ressursene lokaliseres til hvert av Skatteetatens postmottak, med
unntak av Oslo.
6.2.4 Forebyggende veiledning
Ved overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten vil det i regionen bli etablert store
fagmiljøer på områdene regnskap, innfordring og arbeidsgiverkontroll. Vi anbefaler at disse miljøene har
ansvaret for å vurdere behov for veiledning og utvikle hensiktsmessige forebyggende tiltak på sine
områder. Ressursene som er gitt til oppgavene skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll og innkreving skal
dermed også dekke oppgavene knyttet til forebyggende veiledning. Skatteetatens miljøer for
forebyggende veiledning kan bidra med pedagogisk og metodisk hjelp.
Vi anbefaler også at noen miljøer får ansvar for å utvikle landsdekkende veiledningstiltak som f. eks:
 lønns-ABC
 informasjonspakker til nye arbeidsgivere
 kurs for nye arbeidsgivere (kan delvis samkjøres med kurs for nye næringsdrivende)
Vi foreslår ingen egne ressurser til oppgaven.
Tabellen nedenfor viser forslaget til fordeling av årsverk til Skatteopplysningen, veiledning og
postmottak, fordelt på de ulike lokasjonene.
Side: 45 av 79
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Region
Fylke
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Lokasjon
Sarpsborg
Lillestrøm
Ski
Oslo
Hamar
Lillehammer
Gjøvik
Skatt Øst
Drammen
Tønsberg
Skien
Grimstad
Kristiansand
Skatt Sør
Rogaland
Stavanger
Haugesund
Hordaland
Bergen
Sogn og Fjordane Leikanger
Førde
Skatt Vest
Skatt Midt
Tromsø
Finnmark
Bodø
Vestvågøy
Tromsø
Harstad
Alta
Vadsø
1
0
7
1
1
1
5
5
1
4
2
3
3
3
2
5
5
2
2
Nordland
Veiledning
/Publikum
2
2
1
1
3
Møre og Romsdal Ålesund
Kristiansund
Sør Trøndelag
Trondheim
Nord Trøndelag Steinkjer
SOL
6
6
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Skatt Nord
Landet
Arkiv/dok.
5
5
5
1
1
4
1
1
1
3
1
1
5
2
Sum
7
0
2
2
1
1
0
13
1
4
1
0
6
12
5
0
2
5
0
12
1
3
1
5
10
6
0
2
0
0
0
8
55
6.3 Konsekvenser av ny organisering
Dagens organisering innebærer at mange skattytere, næringsdrivende eller virksomheter må forholde seg
til flere offentlige instanser. En overføring av oppgavene til Skatteetaten vil innebære en samling og
koordinering av oppgavene knyttet til veiledning for innkreving av skatt og avgift, samtidig som
kontrollene av arbeidsgivere og næringsliv samles i en organisasjon.
En samling av disse oppgavene bør gi rom for en annen slagkraft i veiledningsarbeidet. I tillegg blir det
lettere å koordinere aktiviteten mot den øvrige veiledningen i etaten.
Det at en i større grad sentraliserer og samler både veiledning og utvikling av veiledningsmateriell gjør at
en har større mulighet for å kvalitetssikre budskapet. En vil også i større grad kunne sikre likt tilbud over
hele landet. En har derfor grunn til å tro at informasjonen skal bli mer koordinert og lik over hele landet.
Større fagmiljø legger også til rette for i større grad å spesialisere utvikling av gode veiledningstiltak.
De lokale virkningene for publikum er i første omgang at det blir færre publikumsmottak. Dette vil kunne
få konsekvenser for de som trenger personlig veiledning der disse mulighetene faller bort. Når det er sagt
blir publikumsmottaket for Skatteetaten samlet. Dagens løsning medfører utfordringer ved at det kan være
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 46 av 79
uklart for publikum om det er skatteoppkrever eller Skatteetaten som er rette adressat for et problem, og
derfor har opplevd og blitt sendt frem og tilbake. Ny løsning vil innebære at publikum i større grad får en
helhetlig oppfølging et sted. Vi ser at publikum i dag har vansker med å forstå hvilke oppgaver som ligger
til Skatteetaten og hvilke som ligger til skatteoppkrever.
For noen skattytere og arbeidsgivere som mister sitt lokale skatteoppkreverkontor, vil selvfølgelig
reiseavstanden øke dersom en ønsker et personlig møte. Men gitt en geografisk plassering av
skattekontorene i eller i nærheten av befolkningstette områder, så vil situasjonen for mange skattytere og
arbeidsgivere fortsatt være tilnærmet uforandret. Vi ser også at telefontjenester, internett og
selvbetjeningsløsninger er i ferd med å overta mye av den nødvendige og ønskelig samhandling.
Større fagmiljø gir de samme lokale virkningene som de nasjonale, gjennom at en får større miljø med
utvidede muligheter for spesialisering på veiledning. Gjennom dette kan vi forvente en bedre kvalitativ
veiledningstjeneste.
6.4 Gevinster på veiledningsområdet
De potensielle gevinstene på veiledningsområdet er primært at vi kan utvikle veiledningstiltak ett sted, og
gjennomføre samme tiltak i hele landet.
I dag utvikler mange skatteoppkreverkontor egne tiltak. Vi får dermed effekter både i form av redusert
ressursbruk og lik informasjon til alle borgere.
Kurstilbudet på skatteoppkrevers områder rundt om i landet er i dag variabelt fra kommune til kommune.
Kostnadsmessig for Skatteetaten kan det derfor gi en økt kostnad dersom en skal gi alle det samme
tilbudet. Samfunnsøkonomisk kan imidlertid dette gi en potensiell gevinst.
Vi ser at et felles publikumsmottak for både skatteoppkrevervirksomheten og Skatteetatens virksomhet,
slik det eksempelvis er i Bergen og Stavanger, gir både besparelser og et bedre tilbud til skattyterne.
Vi har ikke gode estimat for skatteoppkrevers bruk av ressurser på dette området i dag, derfor er det
vanskelig å beregne potensielle gevinster. Dette må ses i sammenheng med gevinstrealiseringen på
fagområdene. Det antas videre å være noe ressursbruk i kommunene som ikke kommer med på
årsverksrapporteringen som skatteoppkreverne har gjort. Dette gjelder eksempelvis posttjeneste,
sentralbord og publikumsmottak der skatteoppkrever bruker kommunens publikumsmottak.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 47 av 79
7 Regelverksendringer
I forslaget til lovendringer har vi hovedsakelig begrenset oss til endringer som er nødvendige som følge
av at oppgaver som i dag utføres av skatteoppkreveren, foreslås overført til Skatteetaten.
Skattedirektoratet har på oppdrag fra Finansdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som utreder
overføring av oppgaver fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. I Skattedirektoratets mandat ligger det
bl.a. å se på nødvendige lovendringer som følge av at oppgaver overføres. Vi har derfor ikke foreslått
endringer i bestemmelsene som kun regulerer toll- og avgiftsetatens oppgaver (med unntak av
skattebetalingsloven §§ 2-4, 2-5 som foreslås opphevet).
Alle lovendringsforslag med kommentarer følger som vedlegg til rapporten. Nedenfor følger en oversikt
over de viktigste lovendringsforslagene.
7.1 Skattebetalingsloven
Vi foreslår store endringer i kapittel 2 i skattebetalingsloven som følge av at skattekontoret overtar
arbeidsoppgaver fra skatteoppkrever. Dette har ført til at mange bestemmelser foreslås opphevet. Vårt
forslag til nytt kapittel 2 består derfor kun av to paragrafer mot dagens åtte paragrafer. Lovteknisk er det
valgt en annen løsning enn i gjeldende lov. Skattekontorets kompetanse fremkommer i forslaget ved en
henvisning til skattebetalingsloven § 1-1 (skatte- og avgiftskravene), istedenfor dagens løsning hvor de
enkelte krav listes opp i bestemmelsen.
Hvem som i dag er rett innkrevingsmyndighet for de ulike kravene, er regulert i forskjellige bestemmelser
i skattebetalingsloven og forskriften. Vi foreslår å samle alle disse bestemmelsene i skattebetalingslovens
kapittel 2.
Vi foreslår å avvikle skatteutvalgene ved å oppheve skattebetalingsloven § 15-1 tredje ledd. Reglene om
deponering mv i skattebetalingsloven § 8-4 anses ikke lenger å være aktuelle, og foreslås opphevet. I dag
er det forskjellige regler for oppgjør og forfall for utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreveren og
skattekontoret. Skatteoppkreveren følger reglene for oppgjør av forskuddstrekk, se skattebetalingsloven §
14-5. Vi foreslår at denne regelen skal gjelde for alle kravene som skattekontoret innkrever. Vi foreslår
også at de alminnelige vernetingsreglene i tvisteloven skal gjelde for rettslig prøving av alle saker som
faller inn under skattebetalingsloven § 17-2.
Ut over dette foreslår vi endringer i flere bestemmelser, men dette er hovedsakelig tekniske tilpasninger i
lovteksten som følge av at skattekontoret overtar skatteoppkreverens oppgaver (fra "skatteoppkrever" til
"skattekontor").
7.2 Andre lover og forskrifter
Lovendringer
Vi foreslår at kommunene skal beholde sin særnamskompetanse for kommunale krav og avgifter. Fordi
kommunenes tvangsinnfordring av kommunale krav i dag må skje via skatteoppkreveren, og at
skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten, må lovteksten endres i de aktuelle særlovene.
Lovteksten er tilpasset dette ved at kommunen som sådan gis rett til å innkreve de aktuelle kommunale
krav og avgifter etter reglene i skattebetalingsloven.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 48 av 79
Utover dette foreslår vi endringer i en del andre lover, men dette er hovedsakelig tekniske tilpasninger
(fra "skatteoppkrever" til "skattekontor" eller "kommune").
Forskrifter
Vi har tatt inn tre bestemmelser fra skattebetalingsforskriften til skattebetalingsloven. Dette gjelder
innfordringskompetansen for tvangsmulkt, erstatningskrav, saksomkostninger mv., og ansvarskrav for
private arbeidsgivere, se skattebetalingsforskriften §§ 2-6-1, 2-6-2 og 16-50-5. Denne kompetansen
fremkommer nå i skattebetalingsloven §§ 2-1 og 2-2. Disse forskriftene må endres/oppheves ved en
vedtakelse av loven. Utover dette har vi ikke foreslått forskriftsendringer.
Det er nødvendig å gjøre endringer i skattebetalingsforskriften og enkelte andre forskrifter. Dette arbeidet
må påbegynnes etter at de foreslåtte lovendringer eventuelt er vedtatt av Stortinget.
7.3 Avvikling av skatteutvalgsordningen
Skatteutvalget er etter skattebetalingsloven § 15-1 tredje ledd tillagt avgjørelsesmyndighet i enkelte
skattesaker. Skatteutvalget kan av rimelighetshensyn ettergi skattekrav, innvilge betalingsavtaler eller
midlertidig betalingsfritak for krav med hovedstol på inntil 200 000 kroner med tilhørende renter og
omkostninger. Det er ikke klageadgang over vedtak som treffes av skatteutvalget, jf. skattebetalingsloven
§ 3-3 første ledd. Dersom hovedstolen som søkes ettergitt er høyere enn 200 000 kroner, ligger
avgjørelsesmyndigheten hos skattekontoret. Skattekontorets vedtak kan påklages av skattyter, jf.
skattebetalingsloven § 3-1, jf. forvaltningsloven § 28.
Skattedirektoratet er av den oppfatning at skatteutvalgets myndighet bør overføres til skattekontoret. Gitt
at skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten fra 1. januar 2016, vil dette være et egnet
tidspunkt for avvikling av skatteutvalgene.
Skattedirektoratet mener at skattekontorene har gode kompetanse- og erfaringsmessige forutsetninger for
å ivareta likhets- og rettssikkerhetshensyn i lempningssaker. Ved å samle avgjørelseskompetansen hos
skattekontoret tilrettelegges det for enhetlig behandling av sakene. Samling av avgjørelseskompetansen
medfører videre at det kan innføres en generell adgang til å klage over vedtak om lempning etter
skattebetalingsloven § 15-1. At det er ulik klageadgang avhengig av hovedstolens størrelse fremstår som
tilfeldig. Skattyters behov for å kunne klage på vedtak som han eller hun er misfornøyd med, er til stede
uavhengig av beløpsgrense og hvem som har avgjørelsesmyndigheten. Især når regelanvendelsen og
vurderingstemaet som skal foretas av skatteutvalget og skattekontoret er det samme.
På bakgrunn av overnevnte foreslår Skattedirektoratet at skattebetalingsloven § 15-1 tredje ledd oppheves
i sin helhet, og at skatteutvalgenes kompetanse overføres til skattekontoret. Skattedirektoratet foreslår
også at alle vedtak om lempning etter skattebetalingsloven § 15-1 skal kunne påklages av skattyter,
uavhengig av hovedstolens størrelse. Dette vil gi økt rettssikkerhet for skattyter. Se vedlagte forslag til
endring i skattebetalingsloven § 15-1 tredje ledd og § 3-3 første ledd. En opphevelse av § 15-1 tredje ledd
vil også medføre at skatteutvalgets innstillingskompetanse i skattesaker, vil bortfalle (hovedstol over 200
000 kroner eller rentekrav over 100 000 kroner).
En konsekvens av lovforslaget er at det vil oppstå klagesaker på et område det i dag ikke eksisterer
klagerett.
7.4 Innfordring av kommunale krav
Kommunene krever inn kommunale krav som eiendomsskatt, gebyrer og avgifter (vann, kloakk,
renovasjon o.l.). Hvordan innkrevingen er organisert, varierer fra kommune til kommune. I dag kan flere
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 49 av 79
kommunale krav innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter reglene i skattebetalingsloven. Dette
forutsetter at det i særloven for det aktuelle kravet foreligger en henvisning til skattebetalingsloven og at
skatteoppkreveren rent faktisk forestår innkrevingen.
Når skatteoppkreveren forestår innkrevingen av de kommunale kravene, kan han bruke sin
særnamskompetanse. Skatteoppkreveren kan altså avholde forretning for utleggspant og nedlegge
utleggstrekk. Velger kommunen å ikke bruke skatteoppkreveren, må de kommunale kravene
tvangsinnfordres via den lokale namsmann.
Skatteoppkreveren kan videre foreta motregning etter reglene i skbtl. § 13-1 (1). Dette innebærer at de
bl.a. kan motregne i tilgodebeløp ved skatteoppgjøret og i til gode moms. Utover dette får henvisningen
fra den enkelte særlov betydning for hvordan arbeidsgiver behandler utleggstrekket, jf. skbtl. § 14-5, og
arbeidsgiver mulige ansvarskrav, jf. skbtl. § 16-20. Opplistingen er ikke ment å være uttømmende.
Vårt mandat er å se på nødvendige lovendringer som følge av at skatteoppkreverfunksjonen overføres til
skattekontoret. Vi vil derfor i minst mulig grad foreslå endringer som går ut over dette mandatet. En
eventuell opphevelse av særnamsfunksjonen for de kommunale kravene vil kreve en grundigere
utredning, som eventuelt må gjøres av andre på et senere tidspunkt. En lovteknisk tilpasning, hvor
kommunene beholder sin særnamskompetanse, er løsningen som best besvarer mandatet.
Overføres skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, vil ikke kommunene lenger ha noen
skatteoppkrever å legge innkrevingen til. Vårt forslag til ny lovtekst i de enkelte særlovene er tilpasset
dette ved at kravet om at skatteoppkreveren må forestå innkrevingen, er tatt ut. Kommunene kan nå selv
bestemme hvilket organ i kommunen som eventuelt skal utøve særnamskompetansen, se vedlagte
lovutkast.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 50 av 79
8 Endringer i IT-systemer
Skatteetaten administrerer drift, vedlikehold og utvikling av systemene som brukes til
skatteoppkreverfunksjonen. Disse systemene er Sofie til skatteregnskap og innkreving og KOSS til
arbeidgiverkontroll. En overføring av skatteinnkrevingen til Skatteetaten vil i utgangspunktet ikke utløse
store behov for systemutvikling, fordi vi allerede har felles systemer til oppgavene.
Det er likevel nødvendig å gjøre enkelte tilpasninger i IT-systemene som følge av forslaget til ny
organisering og innretning av arbeidsoppgavene.
En overføring av skatteoppkreverfunksjonen gir også muligheter på sikt til å utvikle felles systemer for all
reskontroføring og innkreving i Skatteetaten. Dette er en del av Skatteetatens langsikige ITutviklingsplan, og ikke en direkte følge av en overføring av oppgavene til Skatteetaten.
Skattedirektoratet har hatt kort tid til å beregne kostnadene ved systemendringer, det hefter derfor noe
usikkerhet ved disse. Vi har lagt til grunn en timepris på 1 000 kroner fordi det antas at ca. halvparten av
arbeidet må gjøres av innleide ressurser.
Endringer på regnskapsområdet må gjennomføres ved et årsskifte. For å ha tilstrekkelig tid til
planlegging, utvikling og testing av endringene anbefaler Skattedirektoratet sterkt at planleggingsarbeidet
starter i begynnelsen av 2015, dvs før overføring av skatteoppkreverfunksjonen er vedtatt av Stortinget.
Dersom vi venter til endelig beslutning, er det beheftet med betydelig risiko å overføre oppgavene
allerede 1. januar 2016. Konsekvensene vil da bli at overføringen av skatteoppkreverfunksjonen ikke kan
gjennomføres før 1. januar 2017.
8.1 Endringer i Sofie - skatteregnskap
For å oppnå stordriftsfordeler er det viktig at manuelle rutiner i størst mulig grad automatiseres.
Skattedirektoratets forslag inkluderer at rutinen for forhåndsavregning og forskuddsfordeling
automatiseres i tillegg til at det gjøres nødvendige regnskapsmessige endringer.
Regnskapsmessige endringer
Sofie skal inneholde fem separate regnskaper etter overføring av skatteoppkrevernes oppgaver til
Skatteetaten. Dette er regnskap for Skatt Utland, Bistand Utland, Svalbard, Kildeskatt pensjon samt
regnskap som inneholder inntektsfordeling per kommune.
Dette innebærer at det må innføres et nytt begrep i konteringen i Sofie slik at disse regnskapene skilles fra
hverandre. Denne endringen tilrettelegger også for at man i fremtiden kan innføre nye typer regnskap i
Sofie, samtidig som den opprettholder muligheten for felles innkreving.
Endring i forskuddsfordeling
Skattedirektoratet foreslår å innføre automatisk forskuddsfordeling av skatt til kommunene. Bortsett fra
håndtering av eventuell begrensning i prosentandel til fordeling er det forholdsvis enkel systemutvikling.
I og med at alle inn- og utbetalinger skal gjøres fra samme konto synes det lite aktuelt at hver kommune
skal bestemme andel som legges til forskuddsfordeling. Vi foreslår at andel til forskuddsfordeling
bestemmes på landsbasis.
Endring i forhåndsavregning
For å redusere manuelle arbeidsoppgaver og forenkle prosessene foreslår Skattedirektoratet å utvikle
systemløsning for automatisert forhåndsavregning.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 51 av 79
Endring i rapporter
Omorganiseringen vil både videreføre eksisterende rapportering til kommunen og medføre behov for
noen nye rapporter, som må utvikles.
Skattedirektoratet anslår en samlet kostnad til endringer av Sofie regnskap på til sammen 18 millioner
kroner.
8.2 Endring i Sofie - innkreving
Innkreving foregår i dag per skatteoppkrever. En skatteoppkrever kan kreve inn skatter og avgifter for
flere kommuner fordi det er inngått samarbeidsavtale om dette mellom kommunene. Per i dag har vi 288
skatteoppkrevere og 428 kommuner.
Det må gjøres enkelte systemtilpasninger for at innkrevingsoppgaven skal kunne overføres til
Skatteetaten.
Organisatorisk tilpasning av Sofie
Skatteoppkreverne bruker saksbehandlingssystemet Sofie til reskontroføring og innkreving av skatt og
arbeidsgiveravgift. Ved en overføring av oppgaven ønsker vi å gå fra kommunevis inndeling av
regnskapet til ett felles regnskap for hele landet. Denne endringen muliggjør debitororientert innkreving.
Det betyr at skatten ikke kreves inn kommunevis, men at all skatt en person skylder kreves inn samlet. I
dagens bruk av systemet kan innkreving mot en skattyter gjøres av flere kommuner samtidig fordi
skattyter har flyttet.
Ny organisering av arbeidet krever at det opprettes nye saksbehandlere og saksbehandlergrupper i Sofie,
men det er ikke behov for store systemendringer.
Reskontrooversikt med både skatte- og avgiftskrav
For å innrette innfordringsarbeidet på en hensiktsmessig måte og få samordnet innfordringen av skatt,
arbeidsgiveravgift og merverdiavgift effektivt er det nødvendig med en samlet oversikt over alle krav.
Kravene ligger i dag i to system: Sofie og Merverdiavgiftssystemet. Det må utvikles en løsning som viser
krav og transaksjoner fra begge systemer i samme skjermbilde. Dette gjør det enklere å samordne
tvangstiltak mot virksomhetene.
Funksjonalitet for ringerobot
Skatteetaten har utviklet strategier for differensiert innkreving, med ulike virkemidler. Et av virkemidlene
er å ringe skyldner. Enkelte store kommuner bruker ringerobot i sitt innfordringsarbeid i dag. Den er et
nødvendig verktøy når et stort antall skattytere skal purres per telefon. Med større innkrevingsenheter og
ønske om mer lik virkemiddelbruk overfor like målgrupper, er det behov for en funksjonalitet for
ringerobot i Sofie. Som følge av at skatteoppkreverne i Oslo og Bergen er i ferd med å anskaffe nye
telefonløsninger for ringerobot, pågår det et allerede et arbeid med en slik funksjonalitet i Sofie.
Skattedirektoratet anslår en samlet kostnad til endringer av Sofie innkreving på til sammen 6 millioner
kroner.
8.3 Endring i Partnerportal
Partnerportalen, som er kommunikasjonskanalen mellom Skatteetaten og eksterne miljøer utenfor etatens
sikkerhetssone, må endres. Her kan Sofie levere regnskaprapporter og informasjon til kommunene på en
sikker måte. Skattedirektoratet anslår en samlet kostnad til endringer i Partnerportalen på 4,5 millioner
kroner.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 52 av 79
8.4 Endringer i KOSS
Skatteetaten har de senere årene utviklet og innført KOSS, som er et saksbehandlingssystem for
gjennomføring av kontroll. Systemet er utviklet for Skatteetatens kontrollører og skatteoppkrevernes
arbeidsgiverkontrollører. Det er også utarbeidet en egen kontrollrutine for gjennomføring av kontroll, som
gjelder for Skatteetaten og skatteoppkreverne. Vi har derfor allerede i dag mye felles systemstøtte for
kontrollgjennomføringen.
Ved overføring av oppgaven fra skatteoppkreverne til Skatteetaten er det nødvendig å fjerne
funksjonalitet i KOSS som er spesielt utviklet for skatteoppkreverne. Skattedirektoratet anslår en kostnad
på 1,5 millioner kroner til denne utviklingen.
8.5 Kostnadsbesparelser til utvikling og drift av
fagsystemene
En overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten vil gi reduserte merkostnader forbundet med
drift og vedlikehold av nødvendige systemløsninger for skatteoppkreverne. Overføringen vil også spare
Skatteetaten for utvikling av enkelte planlagte systemløsninger spesielt for skatteoppkreverne.
8.5.1 Forenklet systemforvaltning og –drift
Overføringen av oppgavene til Skatteetaten legger til rette for å etablere en enhetlig infrastruktur og
enhetlige systemløsninger.
Dagens IT-forvaltning og drift har erfaringsmessig vist seg å innebære mer arbeid mot skatteoppkreverne
enn mot Skatteetatens egne brukere. Eksempler på dette er:
 ulik infrastruktur i kommunene vanskeliggjør feilsøking nå det er nødvendig
 ulik IT-kompetanse i kommunene gir utfordringer med drift og tekniske løsninger
 ulike versjoner av applikasjoner (eks. Explorer) kan gi uforutsette driftsproblemer
 ulik oppfatning av responstid og driftsstabilitet
Tilrettelegging og gjennomføring av versjonsoppgraderinger av applikasjoner og programvare vil bli
enklere når alle brukere har samme versjon av Java, nettleser og kontorstøtteprogram. Det er også ikke
ubetydelige merkostnader som følge av at skatteoppkreverne er utenfor Skatteetatens sikkerhetssone. Vi
vil få langt større kontroll på brukermiljøer og sikkerhet dersom oppgavene overføres til Skatteetaten.
Vi har ikke gjort noen nærmere vurdering av hvilke konkrete merkostnader dette innebærer, men ønsker å
synliggjøre at det klare kostnadsbesparelser og forbedringsmuligheter på området.
8.5.2 Systemløsninger
Når det gjelder utvikling av nye systemløsninger, eller videreutvikling av eksisterende fagsystemer som
Sofie og KOSS, er det flere eksempler på at dette som følge av dagens organisering har gitt utfordringer
og merarbeid når det gjelder valg av løsninger. Som eksempler på dette kan vi nevne:
 Kommunenes krav til etablering av NOARK-grensesnitt for integrasjon med ulike kommunale
arkivsystem. Løsningen ville ha kostet ca. 6 millioner kroner å utvikle.
 Arbeidet med "digitalt førstevalg" og selvbetjeningsløsninger, hvor kommunenes satsing på egne
digitale løsninger og ulike selvbetjeningsløsninger ikke nødvendigvis samsvarer med føringene
for digitalisering i staten.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten


Side: 53 av 79
Vi har i dag en egen Sofie-portal og en egen intranettløsning for skatteoppkreverne (SKO-nett)
fordi de er kommunale og utenfor Skatteetaten. Disse særløsningene kan avvikles.
Alternative løsninger for dokumentproduksjon som følge av krav til ulik kontaktinformasjon og
kommuneinformasjon (eks. logo) som skal inn i dokumenter.
Vi har ikke gjort noen nærmere vurdering av hvilke konkrete merkostnader dette innebærer, men ønsker å
synliggjøre at det er kostnadsbesparelser også på dette området.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 54 av 79
9 Statens Innkrevingssentral (SI)
I oppdragsbrevet fra Finansdepartementet av 23. juni 2014 om overføring av skatteoppkreverfunksjonen
til Skatteetaten står det følgende:
"Organisering og lokalisering av oppgavene må sees i sammenheng med Skatteetatens arbeid med å
utrede ny kontorstruktur og at Statens innkrevingssentral tas inn i etaten. Det skal i utredningen av
skatteoppkreverfunksjonen vurderes å overføre nye oppgaver til Statens innkrevingssentral."
Med tanke på alle de innkrevingsoppgaver som foreslås samlet i Skatteetaten, er det hensiktsmessig at det
på sikt etableres et målbilde for hvordan disse best mulig kan ivaretas. Et slikt arbeid vil da omfatte
innkrevingen av merverdiavgift, skatte-/avgiftskrav, særavgifter og de krav som SI innkrever.
Skattedirektoratet mener et slikt arbeid bør avventes til en eventuell overføring av
skatteoppkreverfunksjonen er avklart og alle innkrevingsoppgavene har en tilfredsstillende driftssituasjon
i Skatteetaten.
Dette vil bidra til at arbeidet med overføringen av nye oppgaver og implementering av disse i Skatteetaten
kan prioriteres. Det må også påregnes at en realisering av de samordningseffekter som kan tenkes på
innkrevingsområdet, vil kreve ikke ubetydelige systemendringer av regnskap, reskontro og
innfordringsfunksjonalitet. I et fremtidig arbeid med nytt mål bilde for innkrevingen i Skatteetaten bør det
bl.a. vurderes hvordan man kan behandle likeartede oppgaver og unngå flere parallelle innfordringsløp
mot samme skyldner. Om dette vil innebære en inndeling av de ulike skyldnerne etter ansvarsform eller
rolle, er bl.a. noe som bør vurderes. En alternativ tilnærming kan være å se på en oppgavefordeling basert
på ulike stadier i innfordringsprosessen, eller temaer som konkurs, gjeldsordning eller lemping.
Vi mener derfor at en nærmere vurdering av hvilke innfordringsoppgaver eller kravtyper som kan
overføres til SI for innfordring, bør avventes til etter at det er klart hvilke innkrevingsoppgaver som skal
ivaretas av Skatteetaten.
På nåværende tidspunkt kan det eventuelt være nærliggende å se på innfordring av merverdiavgift-mot
ikke aktive personlige næringsdrivende. Ubetalt merverdiavgift knyttet til tidligere personlig drevet
næringsvirksomhet, er i dag gjenstand for maskinell dekningskontroll og oppfølging etter
næringsvirksomheten er opphørt og slettet som aktiv i mva-manntallet. Disse kravene har i mva-systemet
betegnelsen "RI-krav" (dvs. restkravsinnfordring). Utover at det i år ble innført en funksjonalitet i mvasystemet for utsendelse av et "års-brev", skal disse kravene også årlig være gjenstand for en viss manuell
oppfølging. SI har både de systemmessige forutsetningene og kompetansen til å gi disse kravene en
tettere oppfølging. SI har også forutsetninger for å se mva RI-kravene i sammenheng med øvrige statlige
krav mot skyldneren på en bedre måte.
Selv om arbeidet med disse mva RI-kravene ikke inngår i den porteføljen av oppgaver som overføres til
Skatteetaten med skatteoppkreverfunksjonen, er det er viktig å se på forbedringsmuligheter for de
innfordringsoppgaver som allerede ligger i Skatteetaten. Sett i sammenheng med Skatteetatens
avgiftsmessige rolle og posisjon overfor de merverdiavgiftspliktige forøvrig, er det vår vurdering at
kreditorrollen for disse kravene bør forbli uendret. Derfor vil det også være riktig at saksbehandling og
ansvar knyttet til lemping, vurdering av konkurs og avskriving av merverdiavgiftskrav ivaretas og utføres
av Skatteetaten.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 55 av 79
10 Konsekvenser for kommunene
Her omtaler vi kort hvilke konsekvenser en overføringen av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
vil kunne få for kommunene. Konsekvenser og omfanget av dem vil variere fra kommune til kommune,
og vi har derfor ikke har grunnlag for en nærmere beregning av konsekvensene for den enkelte kommune.
10.1Kostnadsreduksjon i kommunene
En overføring av oppgaver og overflytting av ressurser til Skatteetaten, vil i ulik grad medføre bortfall av
lønns- og driftskostnader for kommunene. Typiske driftskostnader som bortfaller er husleie, IT utstyr- og
lisenskostnader, portokostnader, telefon- og andre administrative kostnader.
Skattedirektoratet har identifisert et gevinstpotensiale i kommunene ved overføring av oppgaver og
ressurser til Skatteetaten. Skattedirektoratet har ikke tilstrekkelig gode beregningsgrunnlag for kostnadene
og synergiene mellom de ulike kommunale oppgavene og skatteoppkreverfunksjonen i den enkelte
kommune. Det har derfor ikke vært mulig å utarbeide tilfredsstillende estimater over de potensielle
virkningene/effektene. Bortfall av kostnader i kommunene vil nødvendigvis ikke være den samme som
etableringskostnadene for Skatteetaten. Dette er et arbeid som de berørte kommunene og Skatteetaten må
arbeide videre med. I hvilken grad dette vil gi en gevinst for de ulike kommunene avhenger dessuten av
hvordan en overføring av skatteoppkreverfunksjonen vil berøre f eks. rammeoverføringene til
kommunesektoren. Dette ligger det utenfor denne utredningen å vurdere.
10.2Tilgang på kompetanse
Dagens kommunale forankring av skatteoppkrevingen gir kommunene en mulighet til å bruke
skatteoppkrevernes kompetanse også på andre områder, særlig til innkreving av kommunale krav. Det å
kunne benytte skatteoppkreveransatte anses derfor også for å være et viktig bidrag til det kommunale
fagmiljø. Ved en overføring til Skatteetaten vil kompetansen disse representerer i større eller mindre grad
forsvinne fra kommunen. Dette kan gjøre det utfordrende for noen kommuner å ivareta innfordringen av
egne krav i en overgangsperiode.
Hvilken betydningen overføringen av ansatte fra kommunen til Skatteetaten får vil variere med
kommunestørrelse, etablerte interkommunale ordninger og i hvilken grad innkrevingen av kommunale
krav helt eller delvis er satt bort til andre aktører. Tall vi har mottatt fra 256 skatteoppkrevere viser at av
189 kommuner med eiendomsskatt er det bare 78 som benytter skatteoppkrever til regnskapsføring eller
innkreving. Av de 256 kommunene er det bare 132 som benytter skatteoppkrever til regnskapsføring eller
innkreving av andre kommunale krav.
10.3Kommunale arbeidsplasser
En overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skattetaten vil i seg selv innebære et bortfall av
kommunale arbeidsplasser tilsvarende det antall årsverk som i dag utfører skatteoppkrevingen. Samtidig
vil forslaget til ny organisering av skatteoppkreverfunksjonen innebære en opprettholdelse av 985 årsverk
fordelt på 27 kontorsteder. For kommuner som blir tillagt et kontorsted, eller som ligger så nære dette at
tidligere skatteoppkreveransatte kan følge oppgaven uten å flytte, vil det i praksis ikke bli noen endring.
Det er videre slik at for 25 av de kommunene som tillegges et kontorsted, vil antallet årsverk i kommunen
øke.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 56 av 79
10.4Kommunale skatteinntekter
I de tilfeller der overføringen av en ansatt fra kommunen til Skatteetaten fører til en utflytting fra
kommunen, taper kommunen skatteinntekter.
Hvis overføringen av oppgaven til Skatteetaten fører til at en hel husstand flytter fra kommunen for at den
ansatte skal følge oppgaven, vil det ha negativ betydning for kommunen på flere områder. Utflyttingen
kan da også innebære et bortfall av andre skattegrunnlag, f eks. inntekter fra binæring eller husstanden for
øvrig.
Erfaring viser at omfanget av slike utflyttinger er begrenset, fordi få personer faktisk flytter som følge av
slike omstillinger.
Den foreslåtte løsning medfører at mange kommuner som ikke får et kontorsted for en
skatteoppkreverfunksjon, eller ligger i rimelig nærhet til dette, vil kunne oppleve en slik utflytting. Men
fordi dette trolig vil gjelde kommuner hvor ressursinnsatsen (lønnsinnsatsen) til
skatteoppkreverfunksjonen har vært forholdsvis liten, vil disse effektene bli begrenset.
10.5Kommunale krav
Skattedirektoratet anbefaler at kommunene beholder særnamsmannskompetanse og motregningsadgang
for kommunale krav, jf. pkt. 7.2 og 7.4 over. Den foreslåtte endringen vil derfor ha begrenset betydning
for innkreving av de kommunale kravene.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 57 av 79
11 Økonomiske og administrative konsekvenser for
Skatteetaten
Ved overføring av skattteoppkreverfunksjonen får Skatteetaten økte kostnader til lønn og ulike
administrative tjenester. Beregningene av økonomiske og adminstrative konsekvenser tar utgangspunkt i
foreslått lokalisering og at Skatteetaten får 985 nye årsverk.
Ved kostnadsberegningen skiller vi mellom etableringskostnader og varige kostnader.
Etableringskostnadene er knyttet til opprettelsen av kontorplasser, eiendomstjenester, tilgang til
administrative IKT-løsninger, endringer i IKT-løsninger, nyinvestering i inventar og utstyr og opplæring.
De varige kostnadene omfatter eksempelvis husleie, lisenser, vedlikehold av IT-utstyr og økt bemanning
til administrative tjenester og brukerstøtte.
11.1Lønnskostnader for skatteoppkreverfunksjonen
Beregningene tar utgangspunkt i en tilførsel av 985 årsverk, dvs 985 nye ansatte i Skatteetaten. Dette
innebærer en betydelig økning i etatens lønnskostnader. Samtidig bortfaller tilsvarende lønnskostnader i
kommunene.
Med lønnskostnader menes kostnader knyttet til lønn og sosiale utgifter. Den årlige lønnskostnaden per
årsverk vil variere med både geografiske ulikheter, bruk av stillingsbrøker og kostnadsforskjeller mellom
kommune og stat mv. Det vil kreve uhensiktsmessig mye ressurser å beregne lønnskostnadene individuelt
for hver kommune. Vi har derfor valgt å benytte samme lønnskostnad per årsverk for kommune og stat
med 607 107 kroner.
Det er lagt til grunn at ressurser for det enkelte fagområde også omfatter faglig ledelse og en
andrelinjetjeneste for veiledning og informasjon. Ressurser til administrative oppgaver omfatter
administrativ støtte på lønns-/personalområdet, publikumsmottak, sentralbord, Skatteopplysningen,
dokumentsenter, arkiv, brukerstøtte på IT mv.
Basert på ressursrapporteringen fra skatteoppkreverne per 31. desember 2013 og våre forslag til
organisering av skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten, legges følgende endringer i budsjettbehov til
grunn.
Skatteregnskap Arbeidsgiver- Innfordring
Administrative Til SKOSKO-styringTotalt
kontroll
oppgaver
funksjonen
og kontroll
Lønnskostnader SKO-funksjonen 2013
152 505 278
225 358 118
387 941 373
90 944 629
856 749 398 43 165 308 899 914 706
Lønnskostnader til SKO-funksjonen i SKE
36 426 420
242 842 800
275 019 471
43 408 151
597 696 842
597 696 842
Endring lønnskostnad per år (i mill. kr.)
-116 078 858
17 484 682 -112 921 902
-47 536 478 -259 052 557 -43 165 308 -302 217 865
Under administrative oppgaver ligger kostnadene knyttet til bemanningsøkning i Skatteetaten med 16,5
årsverk til administrative tjenester og brukerstøtte. I dette tallet ligger også kostnadene til 55 årsverk som
er foreslått til veiledning, Skatteopplysningen og arkiv.
En overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten innebære en reduksjon i årsverkskostnadene
med ca. 300 millioner kroner per år.
11.2Kostnader ved etablering av arbeidsplasser
Det vil påløpe en etableringskostnad per arbeidsplass i Skatteetaten, samt varige kostnader for disse per
år. Følgende elementer vil ligge innenfor disse kostnadene:
 møbler/inventar, husleie, energi, renhold, kontorrekvisita etc.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten


Side: 58 av 79
arbeidsplassutstyr (PC), telefon, IT-utstyr fellesrom (kopimaskin, printere, prosjektorer,
videokonferanseutstyr)
lisenskostnader (brukerlisenser), lisensvedlikehold, telefon, felles IT utstyr
Eiendom og utstyr
For kontorplasskostnader har vi vurdert både etableringskostnader og varige kostnader. Når det gjelder
husleie, inventar, energi, renhold, IT-utsyr, lisenskostnader og telefonbruk mv. har vi benyttet et estimat
for etableringskostnader på 94 005 kroner per årsverk. De varige årlige kostnadene er for dette området
estimert til 103 161 kroner per årsverk.
Vi mener at samme estimat kan benyttes for kommunenes kostander til skatteoppkreverfunksjonen. Dette
estimatet kan variere med både geografiske ulikheter, bruk av stillingsbrøker og kostnadsforskjeller
mellom kommune og stat mv. Vår vurdering er imidlertid at det vil være vanskelig å beregne et mer
presist estimat og at dette vil kreve uhensiktsmessig ressursbruk.
Administrative IT-system
Til kontorplasskostnadene kommer også kostnader knyttet til bruk av Skatteetatens administrative
systemer som eks. TidBank, Elark og Agresso, samt opplæring og tilpasning av disse. I tillegg kommer
etableringskostnader for tilpasning i basis infrastruktur.
Etableringskostnadene er estimert til 5 062 kroner per årsverk, mens de varige årlige driftskostnader er
estimert til 818 kroner per årsverk. Det legges til grunn at dagens skatteoppkreverressurser har
tilsvarende systembehov og -tilganger, slik at det benyttes samme estimat som for de varige kostnadene
på dette område.
Andre kostnader
I tillegg til forannevnte kommer også etableringskostnader for tilgang til bruk SESAM (kontrollprogram)
som er estimert til 1 532 kroner og varige årlige kostnader for dette estimert til 256 kroner per årsverk.
Når det gjelder kostnader knyttet til bruk av fagsystemene Sofie, KOSS og F:dok som per i dag blir
viderefakturert skatteoppkreverne, vil dette være en løpende driftskostnad som ved ny organisering må
dekkes av Skatteetaten med 21 518 kroner per årsverk årlig.
Endringene knyttet til kontorplasskostnader blir:
Skatteregnskap
Årsverk SKO 2013
Årsverkk SKE 2013
Eiendom og brukersenter
Administrative IT-system
Andre kostnader
Årlige kontorplasskostnader SKO og SKE 2013
Arbeidsgiver- Innfordring
Administrative Sum til SKO- SKO-styringkontroll
oppgaver
funksjonen
og kontroll
251,41
371,16
639,49
149,82
1411,88
71,1
25 935 707
38 289 237
65 970 428
15 455 581
145 650 953
7 334 747
205 653
303 609
523 103
122 553
1 154 918
58 160
8 244 991
12 172 192
20 972 075
4 913 347
46 302 605
2 331 725
34 386 351
50 765 038
87 465 605
20 491 481
193 108 475
9 724 631
Årsverk til SKE-funksjonen i SKE
Etablering Eiendom og brukersenter
Etablering Administrative IT-system
Tilpasning infrastruktur
Etablering andre kostnader
Etableringskostnader SKE
Eiendom og brukersenter per år
Administrative IT-system per år
Andre kostnader per år
Kostnader SKE i etableringsåret
Årlige kostnader i SKE etter etableringsåret
60,00
5 190 300
183 720
120 000
735 360
6 229 380
6 189 660
49 080
1 967 700
14 435 820
8 206 440
400,00
34 602 000
1 224 800
800 000
4 902 400
41 529 200
41 264 400
327 200
13 118 000
96 238 800
54 709 600
453,00
39 273 270
1 390 148
906 000
5 551 968
47 121 386
46 731 933
370 554
14 856 135
109 080 008
61 958 622
71,50
6 185 108
218 933
143 000
876 304
7 423 345
7 376 012
58 487
2 344 843
17 202 686
9 779 341
Totalt
1411,88
71,1
202 833 107
984,50
102 303 311
0
0
0
0
0
236 957 314
134 654 003
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 59 av 79
Under administrative oppgaver ligger kostnadene knyttet til bemanningsøkning i Skatteetaten med 17
årsverk til administrative tjenester og brukerstøtte. I dette tallet ligger også kostnadene til 55 årsverk som
er foreslått til veiledning, Skatteopplysningen og arkiv.
I etableringsåret vil det være en økning i kontorplasskostnadene med ca. 34 millioner kroner. For de
følgende årene med ordinær drift vil det være en årlig reduksjon i disse utgiftene med ca. 68 millioner
kroner per år.
11.3Bortfall av oppgaver i Skatteetaten
En overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten får også betydning for Skatteetatens
oppgaver og ansatte. Nedenfor redegjøres kort for de ressursmessige konsekvensene av disse endringene.
11.3.1 Bortfall av ressurser til styring og kontroll av
skatteoppkreverfunksjonen
Skatteetaten benytter i dag 71 årsverk til styring og oppfølging av de kommunale skatteoppkreverne. Ved
overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, vil disse oppgavene i utgangspunktet bortfalle
fra 1. januar 2016.
For både skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll og innkreving, bør de ressurser som har vært knyttet til
styring og kontroll benyttes i forberedelsene av overføringsarbeidet fram mot 1. januar 2016 og det
etterfølgende arbeidet med å sikre en god driftssituasjon. Den enkelte region bør utarbeide en plan for slik
ressursanvendelse og da i første omgang begrenset i tid til 1. april 2016. Det må derfor også tas høyde for
at den potensielle gevinsten ved denne ressursbesparelsen tidligst vil inntre før dette tidspunktet.
Når det gjelder skatteregnskapsområdet så er dette særdeles viktig for finansieringen og likviditeten i
offentlig sektor. Skattedirektoratet vil derfor vurdere hvordan internkontrollen av skatteregnskapsføringen
best kan ivaretas ved ny organisering.
11.3.2 Konsekvenser ved bortfall av skatteutvalgsordningen
Som det fremkommer under kapittel 7 Regelverksendringer, foreslår vi at dagens skatteutvalgsordning
bortfaller. I så fall vil det bli klagesaker på et område det i dag ikke eksisterer klagerett. Dette vil kreve
noe behov for økte ressurser til klagebehandling, men samtidig vil Skatteetatens arbeid med innstilling til
skatteutvalget falle bort. Det er derfor ikke behov for å tilføre Skatteetaten noen ressurser.
Skatteutvalgsmedlemmene, som ikke er ansatt i Skatteetaten, får i dag en årlig godtgjørelse. Disse
godtgjørelsene utgjør årlig tilsammen 1 930 000 kroner. Forslaget om avvikling av utvalgsordningen vil
innebære en økonomisk besparelse ved at godtgjørelsen borfaller.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 60 av 79
12 Samfunnsmessige konsekvenser
I tillegg til de økonomiske og administrative konsekvensene av en overføring av
skatteoppkreverfunksjonen vil det også være samfunnsmessige konsekvenser. Disse er tidligere grundig
utredet i NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving og NOU 2007:12 Offentlig innkreving.
Skattedirektoratets mandat er å utrede hvordan skatteoppkreverfunksjonen kan overføres fra kommunene
til Skattetaten. Nedenfor peker vi derfor bare kort på enkelte samfunnsmessige konsekvenser som også
har vært omtalt i tidligere utredninger.
12.1Bedre skatte- og avgiftsforvaltning
12.1.1 Ett kontaktpunkt for brukerne
For alle brukere, enten det er næringsdrivende, arbeidsgivere eller personlige skattytere, vil det være
fordelaktig å ha ett kontaktpunkt å forhold seg til, uavhengig av om kontakten gjelder eks. pågående
kontroll, skattesak eller betaling. Det kan nevnes at Skatteopplysningen i 2013 hadde loggført ca. 30.000
telefonhenvendelser hvor innringer måtte henvises til skatteoppkrever. Vi antar at det er et tilsvarende
antall henvendelser hos skatteoppkrever, tilsammen ca. 60 000 feilringinger hvert år, som kan unngås i
fremtiden.
12.1.2 Helhetlig innkreving
Ved å samle innkrevingen av skatte- og avgiftskravene, vil skattyter eller arbeidsgiver kunne få en mer
helhetlig behandling av sin sak og bare ha en særnamsmann eller kreditor å forholde seg til. En helhetlig
behandling vil også være kostnadsbesparende for skyldner, ved at det ved samordning av kravene kan
avholdes færre utleggsforretninger med tilhørende kostnader.
12.1.3 Enhetlig behandling av like saker
Med færre organisatoriske enheter og færre personer som skal behandle samme sakstyper, vil det i større
grad være tilrettelagt for likebehandling av like saker. Gjennom en ivaretagelse av forvaltningsoppgaven
med større kompetansemiljø og mindre sårbarhet ved bemanning, vil dette også innebære en styrking av
rettssikkerhetsaspektet for disse sakene. Større avstand mellom bruker og forvaltningsmyndighet kan også
legge til rette for en mer objektiv vurdering og behandling av både innkrevings- og kontrollsaker.
12.1.4 Tydelig ansvarsplassering
Ved å samle den faglige og administrative styringen av skatteoppkreverfunksjonen, tydeliggjøres også
ansvaret for forvaltningsoppgaven. Dette forventes å gjøre det lettere for skattytere og arbeidsgivere å
stille krav til forvaltningsutøvelsen på skatte- og avgiftsområdet.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 61 av 79
13 Arbeidsrettslige og personalmessige forhold
Skattedirektoratet redegjør her for de juridiske vurderingstemaene knyttet til en overføring av ansatte fra
kommunene til Skatteetaten i forbindelse med flyttingen av skatteoppkreverfunksjonen.
13.1Vurdering av virksomhetsoverdragelse
13.1.1 Bakgrunn
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen vil få konsekvenser for ansatte ved de 288 kommunale
skatteoppkreverkontorene. Komunene har innrapportert 1411 årsverk til skatteoppkreverfunksjonen per
31. desember 2013, men det er antakelig flere ansatte fordi noen har delte stillinger mellom kommunale
oppgaver og skatteoppkreveroppgaver. Skattedirektoratet har ikke kartlagt dette ennå, tatt i betraktning
den korte tiden vi har hatt til rådighet for utredningen.
Det er lagt til grunn for overføring av oppgavene til Skatteetaten at det i fremtiden skal brukes færre
ressurser ved endret organisering og oppgaveløsning. Dette vil kunne føre til overtallighet av arbeidtakere
i kommunene ved at Skatteetaten ikke vil ha behov for tilsvarende antall årsverk.
Personalmessige konsekvenser ved overføring av oppgaver fra kommune til stat er omhandlet i hefte fra
Kommunal- og moderniseringsdepartementet "Personalpolitikk ved omstillingsprosesser" pkt. 5.15.
Dersom vilkårene for virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kap. 16 er tilstede, vil reglene i
arbeidsmiljøloven komme til anvendelse og definere arbeidstakernes rettigheter. Det er ikke gjort unntak
for kapittel 16 i offentlig sektor.
13.1.2 Virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven
I forbindelse med overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten må det gjøres
en vurdering av om det skjer en virksomhetsoverdragelse. For hver enkelt kommune med
skatteoppkreverfunksjon må det foretas en vurdering av om kriterier og vilkår for
virksomhetsoverdragelse er tilstede eller ikke. Rettslig sett vil dette kunne medføre at arbeidstakere i ulike
kommuner får ulike rettigheter med hensyn til om de kommer inn under beskyttelsesreglene i
arbeidsmiljøloven § 16 eller ikke.
For at det skal foreligge en virksomhetsoverdragelse er det tre vilkår som må være oppfylt.
1. Det må skje en overføring av en selvstendig økonomisk enhet.
Begrepet selvstendig enhet forstås som en organisert helhet av personer og aktiviteter som gjør det mulig
å utøve en økonomisk virksomhet med et selvstendig økonomisk formål. Det blir sentralt vurderingstema
om den enkelte skatteoppkrever er selvstendig enhet i kommunens organisasjonskart, eller eget
virksomhetsområde eller aktivitetsområde. Videre må det vurderes om arbeidstakerne hovedsakelig
utfører skatteoppkreveroppgaver og om de har egen leder. Det antas at det vil foreligge slik identitet i alle
kommuner og i kommuner som samarbeider om skatteoppkreverfunksjonene.
2. Overføringen må skje på grunnlag av avtale eller vedtak.
Vilkåret vil være tilstede etter en politisk beslutning om overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra
kommunene til Skatteetaten.
3. Virksomheten må ha bevart sin identitet etter overføringen.
Vilkåret er nærmere omtalt i kommentarutgaven til Arbeidsmiljøloven (2006) på side 885 (Jan Fougner
og Lars Holo):”Det bør som utgangspunkt kreves at det er en organisatorisk selvstendig enhet med den
nødvendige bemanning, inkludert driftsmessig ledelse, samt utstyr, som til sammen gjør det mulig å
fortsette virksomheten som selvstendig, enten alene eller som en del av en organisasjon. Det kan
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 62 av 79
imidlertid ikke oppstilles et ubetinget krav om at fusjonen skal utgjøre en fortsatt samlet enhet, f.eks. som
en egen ”boks” på organisasjonskartet”. Videre skriver de: ”Det avgjørende er at de overførte
arbeidstakerne utfører samme arbeid som før, og at de samlet bedømt opprettholder den identiteten som
karakteriserte virksomheten hos overdrageren.”
De vurderingene som krever nærmere drøfting knytter seg til om skatteoppkreverfunksjonen er
selvstendige enheter i alle kommunene og om skatteoppkreverne beholder sin identitet etter overføringen.
Ved denne vurderingen skal det tas hensyn til alle omstendigheter rundt overføringen. I Spijkers dommen
fra EF domstolen (C-24/85) er følgende momenter relevante for identitetsvurderingen:
 arten av virksomheten
 om det er videreføring av aktivitet, dvs om aktiviteten til skatteoppkreverfunksjonen er den
samme i Skatteetaten
 om Skatteetaten overtar det som karakteriserer skatteoppkreverfunksjonen
 om det er overføring av fysiske aktiva, herunder lokaler og materiell
o tillegges liten vekt ettersom skatteoppkreverfunksjonen i hovedsak består av
arbeidstakernes jobbutførelse
 overføring av immaterielle aktiva
 overføring av en betydelig del av arbeidstakere som har kvalifikasjoner som trengs ved
overføringen av oppgavene.
Identitetskravet forutsetter at Skatteetaten i det vesentlige fortsetter driften av skatteoppkreverfunksjonen
i samme form eller med tilsvarende aktivitet. Det forhold at Skatteetaten velger å organisere arbeidet på
en annen måte enn kommunene, er en utfordring med hensyn til den helhetsvurdering som skal legges til
grunn for om det er en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven. Et viktig moment i
identitetsvurderingen er likevel at en betydelig del av arbeidstakerne med relevante og nødvendige
kvalifikasjoner blir overført sammen med oppgavene.
13.1.3 Konsekvenser av virksomhetsoverdragelse for arbeidstakere i
kommunene
Arbeidsmiljøloven skal sikre at arbeidstakerne ikke får svekkede rettigheter som følge av at det skjer en
virksomhetsoverdragelse. I de tilfellene der det foreligger en virksomhetsoverdragelse vil rettigheter og
plikter tilknyttet den enkelte arbeidstakers ansettelsesforhold bli overført fra tidligere til ny arbeidsgiver
jf. arbeidsmiljøloven § 16-2.
Overdragelse av skatteoppkreverfunksjonen vil for de fleste kommunene innebære en overdragelse av del
av kommunens virksomhet. Dette får betydning for hvilke arbeidstakere som omfattes av
virksomhetsoverdragelsen, jf. neste punkt.
13.1.3.1 Hvilke arbeidsforhold skal overføres?
Forutsatt at det foreligger en virksomhetsoverdragelse skal arbeidsforhold som foreligger på
overdragelstidspunktet overføres, jf. arbeidsmiljøloven § 16-2 (1). I dette ligger en automatisk overføring
av alle arbeidsforhold som på overføringstidspunktet er tilknyttet den overførte virksomheten. Dette vil
gjelde alle med arbeidskontrakt, herunder suspenderte, permitterte, streikende, permitterte og fast ansatte
hos skatteoppkreverne som for tiden er midlertidig omplassert i kommunene.
I forbindelse med vurderingen av hvilke arbeidstakere som omfattes av virksomhetsoverdragelse gir EU
domstolen anvisning. I Botzen-dommen (sak C-186/83), la domstolen avgjørende vekt på arbeidstakerens
organisatoriske tilknytting, og ikke på den faktiske tilknyttingen. Etter norsk rett synes utgangspunktet å
være at arbeidstakernes faktiske tilknytting til virksomhetsdelen er det avgjørende. Det vises til Ot.prp nr
71 (1991-1992) s 32: "Det bør videre understrekes at dersom en del av en virksomhet overdras, får de
foreslåtte bestemmelser anvendelse for de arbeidstakere som er knyttet til den aktuelle delen. Det kan
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 63 av 79
være vanskelig å avgrense denne gruppen. Det avgjørende må være hvor arbeidstakerne primært har hatt
sin tilknytning, og hvor det derfor er mest naturlig at vedkommende fortsetter". Som følge av at partene i
forbindelse med virksomhetsoverdragelser er interessert i å finne gode løsninge blir disse spørsmålene
ofte løst ved at det inngås avtale mellom partene. Få saker er derfor løst gjennom domstolsbehandling.
Ved å velge en avtalebasert løsning vil kommunene og Skatteetaten kunne samarbeide med
arbeidstakerne og deres organisasjoner om en praktisk fordeling av arbeidstakere basert på
hensiktsmessige kriterier. En slik fordeling skal være forankret i prinsippet om faktisk hovedtilknytning
til den overførte del, og hvor arbeidstakerne har sin mest naturlige tilhørighet, samt at totalfordelingen av
arbeidstakerne mellom kommunene og Skatteetaten er balansert og fornuftig. Det vises i denne
sammenheng til 2. utgave av kommentarutgaven ”Omstilling og nedbemanning” fra 2011 av Jan Fougner
m.fl side 183." En slik avtalebasert løsning vil i større grad kunne ivareta de overtallige på en bedre måte,
enn en ren juridisk løsning etter arbeidsmiljøloven."
Legges primærtilknytningskravet i forarbeidene til arbeidsmiljøloven til grunn vil kommunale
arbeidstakere som utfører oppgaver knyttet til skatteoppkreverfunksjonen i hele sin stilling være omfattet
av reglene om virksomhetsoverdragelse. For arbeidstakere som delvis utfører oppgaver knyttet til
skatteoppkreverfunksjonen, må det gjøres individuelle vurderinger sett hen til deres tilknytning. Hva som
er primærtilknytning kan vurderes ut fra hvor mye arbeidstid som anvendes på oppgavene som skal
overføres til Skatteetaten. Ansatte som bruker det vesentligste av sin arbeidstid på oppgaver som skal
overføres, vil som utgangspunkt omfattes av virksomhetsoverdragelsen.
Det foreligger per i dag ikke noen oversikt som viser hvor mange arbeidstakere i kommunene som i
hovedsak utfører skatteoppkreveroppgaver og om dette antallet vil være tilstrekkelig til å dekke
Skatteetatens behov for ressurser og kompetanse.
13.1.4 Lederstillinger
For å vurdere om arbeidstakere som innehar lederstillinger knyttet til den kommunale
skatteoppkreverfunksjonen har krav på en ny lederstilling i Skatteetaten, må det først gjøres en nærmere
vurdering av tidligere stilling og stillingsstrukturen i Skatteetaten. Deretter må Skatteetaten ta standpunkt
til om lederen har krav på en bestemt stilling eller om lederstillingen skal konkurreres om blant de
overførte eller om den eventuelt skal lyses ut. Organisering og stillingsstrukturen, samt de oppgaver som
legges til lederstillingene, vil ha betydning for lederens rettskrav på lederstilling i Skatteetaten. Stillingene
som leder i Skatteetaten kan dermed ikke lyses ut før den konkrete vurderingen er foretatt. En leder som
ikke får medhold i at han/hun har krav på lederstillingen må eventuelt bestride dette ved å gå til søksmål.
13.1.5 Reservasjonsrett, valgrett og fortrinnsrett til ny stilling i
kommunen
Skatteetaten som ny arbeidsgiver står fritt med hensyn til å organisere virksomheten. Dette følger av
arbeidsgivers styringsrett, jf ”Nøkk-dommen”, jf Rt. 2000-1602.
Reservasjonsrett etter arbeidsmiljøloven § 16-3 er den rett arbeidstakere, både medarbeidere og ledere,
har til å motsette seg å få sitt arbeidsforhold overført til Skatteetaten. Kommunene som arbeidsgiver har
ansvar for å avklare dette med sine arbeidstakere. Arbeidstakere som ønsker å benytte reservasjonsretten
skal gi beskjed om dette innen en frist på minst 14 dager etter at informasjon er gitt.
Etter rettspraksis er det en ulovfestet valgrett som innebærer at en kommunal arbeidstaker kan velge å
opprettholde sin arbeidsavtale med kommunen. Vilkåret for at valgretten kan gjøres gjeldende er at
overføringen til ny arbeidsgiver fører til ikke uvesentlige negative endringer for arbeidstakeren. Det vil
særlig være relevant å vurdere sannsynligheten for at arbeidstakerne vil miste sine arbeidsplasser ved en
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 64 av 79
snarlig nedbemanning hos ny arbeidsgiver (jf blant annet Rt-2000-2058). Et annet relevant moment er de
pensjonsrettigheter arbeidstakerne får i staten.
Ingen av arbeidstakerne i virksomheten som overdras vil som hovedregel ha rett til å fastholde
arbeidsforholdet i kommunen. Konsekvensen av å benytte seg av reservasjonsretten, er at arbeidstakeren
ikke lengre har noen stilling i kommunene. Arbeidstakeren vil ha fortrinnsrett til annen passende stilling i
kommunen, jf. aml. § 16-3, 3.ledd.
13.1.6 Den kommunale tariffavtalenes stilling
Den kommunale tariffavtalen forhandles av Kommunenes sentralforbund på vegne av alle kommuner,
med unntak av Oslo kommune som har egen tariffavtale. Ved virksomhetsoverdragelse vil
arbeidstakerne har rettigheter knyttet til den kommunale tariffavtalen. Hovedregelen er at ny arbeidsgiver
blir bundet av tidligere arbeidsgivers tariffavtale, med mindre den nye arbeidsgiveren innen en bestemt
frist meddeler tillitsvalgte at den nye arbeidsgiveren ikke ønsker å bli bundet av tariffavtalen (3-ukersfrist
etter overdragelse). Bestemmelsen er ikke ment å gjøre endringer i retten arbeidstakerne har til å beholde
individuelle lønns- og arbeidsvilkår som følger av den kommunale tariffavtalen. Staten og
hovedsammenslutningene er enige om at det ved virksomhetsoverdragelser fra annet tariffområde, skal de
nye arbeidstakerne omfattes av statens avtaler fra dag én jf. særavtale i HTA pkt 5.8 nr. 4.
Arbeidstakerne som overføres har også rett til å beholde de individuelle arbeidsvilkårene som følger av
tariffavtalen den tidligere arbeidsgiver var bundet av. Dette gjelder inntil denne tariffavtalen utløper eller
til det inngås ny tariffavtale som er bindende for den nye arbeidsgiveren og de overførte arbeidstakerne.
13.1.7 Rettigheter etter arbeidsavtalen
Den nye arbeidsgiveren trer inn i tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter i henhold til arbeidstakerens
arbeidsavtale. Det er de individuelle lønns- og arbeidsvilkårene som overføres, det vil si det som fremgår
av den enkeltes arbeidsavtale og rettigheter tilknyttet dette. Det er overføringstidspunktet som er
avgjørende for hvilke rettigheter og plikter som overføres til ny arbeidsgiver.
Individuelle arbeidsvilkår i henhold til tariffavtalen som tidligere arbeidsgiver var bundet av, vil ny
arbeidsgiver være forpliktet til å videreføre, enten ut inneværende tariffperiode, eller til de avløses av
annen tariffavtale, jf. aml. § 16-2.
Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale, jf. aml. §§ 14-5 og 14-6 ved overdragelsen. Den enkelte
arbeidstaker mottar ingen oppsigelse fra overdrager, selv om arbeidsforholdet i kommunen rent faktisk
blir avsluttet.
13.1.8 Informasjon og drøfting
Etter aml.§ 16-5 og 16-6 skal tidligere og ny arbeidsgiver så tidlig som mulig gi informasjon til
arbeidstakerne og deres tillitsvalgte om virksomhetsoverdragelsen. Planlagte tiltak overfor arbeidstakerne
skal drøftes med de tillitsvalgte.
13.1.9 Vern mot oppsigelse
Ved virksomhetsoverdragelse er arbeidstakerne beskyttet mot oppsigelse som følge av overdragelsen.
Virksomhetsoverdragelsen vil likevel ikke være til hinder for at det skjer oppsigelse, dersom det av andre
grunner foreligger saklig grunn for oppsigelse. De arbeidstakerne som blir overført, blir etter overføringen
til staten omfattet av tjenestemannsloven. Eventuell oppsigelse vil måtte hjemles i tjml §§ 9 og 10.
Tjenestemannsloven § 9 gjelder fast tilsatte tjenestemenn med mindre enn to års sammenhengende
tjeneste og midlertidig tilsatte tjenestemenn med mindre enn fire års sammenhengende tjeneste.
Tjenestemannsloven § 10 omfatter tjenestemenn som har mer enn to års sammenhengende tjeneste og
midlertidig tjenestemenn med mer enn fire års sammenhengende tjeneste. Vernet gjelder også vesentlige
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 65 av 79
endringer av arbeidsvilkårene til skade for arbeidstaker. Jf. heftet ”Personalpolitikk ved
omstillingsprosesser” kap 5.15.8 om ”Opparbeidede rettigheter før statlig overtagelse”.
13.1.10
Innplassering av arbeidstakere som omfattes av
virksomhetsoverdragelsen
Alle arbeidstakere, både ledere og arbeidstakere, hos de kommunale skatteoppkreverne som omfattes av
virksomhetsoverdragelsen vil ha krav på å følge sine oppgaver over til Skatteetaten. For de tilfeller der
flere kjenne igjen sine oppgaver i Skatteetaten, må utvelgelsen skje ved at den best kvalifiserte tilbys
stillingen. Ledere og arbeidstakere som får nye oppgaver beholder sin lønn. Ledere som går over til
saksbehandlerstillinger vil få ny stillingskode.
13.1.11
Kollektive pensjonsordninger
Etter aml. § 16-2 har ny arbeidsgiver plikt til enten å videreføre arbeidstakernes kollektive
pensjonsordning, eller tilby dem en annen pensjonsordning. Pensjonsordningene for arbeidstakere i
kommunal sektor gir rett til offentlig tjenestepensjon. For alderspensjoner betyr dette at arbeidstakerne er
garantert et bestemt pensjonsbeløp samlet fra tjenestepensjonsordning og folketrygd etter samordning
basert på den enkelte arbeidstakers lønn og opptjeningstid.
Statens pensjonskasse har i medhold av lov om Statens pensjonskasse inngått avtaler med kommunale
tjenestepensjonsordninger om overføring av rettigheter. Regelverket i pensjonsordningene er i stor grad
likt. ”Overføringsavtalen" innebærer at arbeidstakere i offentlig sektor kan skifte stilling, og beholde fulle
rettigheter som om de har vært ansatt i samme virksomhet hele tiden. Dette betyr at arbeidstakeren får
utbetalt pensjon fra den siste pensjonsleverandøren som om vedkommende hadde vært medlem der hele
tiden. Overføringsavtalen gjelder for AFP 65-67 år, men ikke for AFP 62-64 år. Arbeidstakere som
overføres til staten vil ha rett og plikt til medlemskap i Statens pensjonskasse, jf. lov av 28. juli 1949 nr. 6
§ 5. De vil også være omfattet av HTA regler om AFP.
13.1.12
Beregning av tjenestetid
Beregning av tjenestetid har betydning for stillingsvernet i staten. De som overføres ved
virksomhetsoverdragelse fra kommunene vil har krav på stillingsvern regulert i tjenestemannsloven §§ 9
og 10. Beregning av tjenestetid i staten kan også ha betydning for "krav til passende stilling" fortrinnsrett
og ventelønn ved oppsigelse, jf. tjml. § 13. Dette er særordninger for statstjenestemenn som ikke kan
overføres, det vil si at arbeidstakere overført fra kommunen ikke vil få overført sin tjenestetid til staten i
disse henseende.
13.1.13
Lønnsansiennitet
Staten er forpliktet til å sikre de overførte arbeidstakerne samme lønn, uavhengig av ansiennitet, på
samme nivå som de hadde hos tidligere arbeidsgiver. Arbeidstakerne vil bli overført til Statens
hovedtariffavtale i stillingskoder som samsvarer med lønnsnivå, arbeidsoppgave og kompetanse.
13.1.14
Boliglånsavtaler
Den statlige boliglånsordningen er en tariffestet ordning som gjelder for yrkesaktive medlemmer i Statens
pensjonskasse i henhold til lov om Statens pensjonskasse med tilleggslover. Ordningen administreres av
Statens pensjonskasse. Etter denne ordningen kan man låne til kjøp av bolig, forskudd til ny bolig,
refinansiering, oppussing og skifteoppgjør (arv og skilsmisse). Den nominelle renten er pt. 2,716 prosent.
Som statsansatt kan man søke om inntil 1,7 millioner kroner eller 3,4 millioner dersom det er to
medlemmer i husstanden som er statsansatte. Nedbetalingstid på opptil 30 år. Avdragsfrihet inntil fem år.
Som statsansatt kan man låne med sikkerhet innenfor 80 prosent av markedsverdi.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 66 av 79
13.2Konsekvenser dersom det ikke foreligger
virksomhetsoverdragelse
Dersom kommunene konkluderer med at det ikkeforeligger virksomhetsoverdragelse vil arbeidstakerne
som i dag jobber med skatteoppkreveroppgaver fortsatt være ansatt i kommunen etter overføring av
oppgavene til Skatteetaten. Arbeidstakerne vil ikke ha rettigheter som følge av at oppgavene flyttes over
til Skatteetaten. Konsekvensen av en slik løsning er at Skatteetaten må løse oppgavene ved bruk av egne
arbeidstakere og rekruttering av et stort antall personer om innehar nødvendig kompetanse. En slik
situasjon vil innebære en risiko for at Skatteetaten innen 1. januar 2016 ikke har nødvendige ressurser og
kompetanse til å løse skatteoppkreveroppgavene.
Ved en situasjon der noen kommuner konkluderer med at det ikke foreligger virksomhetsoverdragelse
mens andre konkluderer med at det foreligger virksomhetsoverdragelse vil arbeidstakerne få ulike
rettigheter. Noen vil få beskyttelse i arbeidsmiljølovens regler, mens andre ikke vil ha rettigheter knyttet
til overdragelsen.
Arbeidsgiverne og tillitsvalgte kan imidlertid avtale at alle berørte arbeidstakere gis rettigheter som ved
virksomhetsoverdragelse. En slik avtale innebærer at Skatteetaten, kommunene og tillitsvalgte innenfor
rammene av arbeidsmiljøloven avtaler en fordeling av arbeidstakere ut fra hensiktsmessige kriterier der
det legges vekt på hovedtilknytning til oppgavene som skal overføres, behov for ressurser og kompetanse.
Skatteetaten er avhengig av å få tilstrekkelig ressurser og kompetanse fra skatteoppkreverne for å kunne
løse oppgavene som blir overført. Samtidig skal kommunens behov for ressurser og kompetanse sikres
med hensyn til de oppgavene som blir liggende igjen i kommunene. Dersom Skatteetaten ikke får
tilstrekkelig antall arbeidstakere som følger med en virksomhetsoverdragelse, må det igangsettes et
rekrutteringsløp for å sikre nødvendig ressurser og kompetanse.
13.3Mulig prosess for gjennomføring
Overføring av skatteoppkreveroppgavene fra kommunene til staten er en omfattende omstilling med
mange involverte parter både på arbeidsgiversiden og tillitsvalgtsiden. For å sikre en god prosess som gir
forutsigbarhet for berørte arbeidstakere anbefales det at det etableres et samarbeid mellom
arbeidsgiversiden og tillitsvalgtsiden. Dette kan gjøres ved at det nedsettes et samarbeidsutvalg med
representanter fra Finansdepartementet, Skatteetaten, Kommunes sentralforbund, Oslo kommune og
berørte hovedorganisasjoner.
Et slikt samarbeidsutvalg bør definere rammene for overføringen. Det vil si at utvalget tar stilling til
spørsmål om virksomhetsoverdragelse, hvilke prinsipper som skal være førende for omstillingen, blant
annet hvordan en praktisk fordeling av arbeidstakerne mellom Skatteetaten og kommunene skal løses. Det
vil videre være naturlig at samarbeidsutvalget tar stilling til utfordringene knyttet til arbeidstakere som
blir overtallige som følge av prosessen.
Samarbeidsutvalget vil ha en rolle i å følge overføringsprosessen på et overordnet nivå. Utvalget vil også
kunne avklare problemstillinger som oppstår underveis.
På bakgrunn av de føringer fra samarbeidsutvalget vil det være Skatteetaten og kommunene som
gjennomfører selve overføringen av arbeidstakere. Det vil være naturlig at Kommunes sentralforbund tar
rollen med å koordinere kommunene som har skatteoppkreverfunksjon, med unntak av Oslo som er eget
tariffområde. Tentativ oppstart vil være ønskelig i januar 2015.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 67 av 79
13.4Konsekvenser for ansatte i Skatteetaten
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten vil medføre at oppgaverknyttet
til styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen bortfaller. Det er i dag 71 arbeidstakere som arbeider
med disse oppgavene. Det er tjenestemannsloven som definerer hvilke rettigheter og plikter disse vil få.
I den grad man i forbindelse med overføring av arbeidstakere fra kommunene ikke får overført
tilstrekkelig antall årsverk, vil etaten kunne tilby disse tjenestemennene oppgaver som blir overført.
Skatteetaten må i tråd med regelverket forøvrig undersøke mulighetene for å tilby en likeverdig stilling
eller annen passende stilling i etaten, eventuelt i staten etter tjml. §§ 10 og 13.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 68 av 79
14 Synspunkter på skatteinnkreving fra eksterne
miljøer
Skattedirektoratet mener det er relevant å se hvordan Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF)
tidligere har vurdert konsekvenser knyttet til en flytting av skatteoppkreverfunksjonen. Det er også
relevant å fremheve OECDs vurdering av hvordan medlemslandenes innkreving av skatte- og avgiftskrav
kan forbedres og effektiviseres for fremtiden.
14.1SNF-rapporten: Konsekvenser av en statliggjøring
av skatteinnkrevingen
I 2005 gjennomførte Samfunns- og Næringslivsforskning AS et arbeid med fokus på de samfunnsmessige
konsekvensene ved en statliggjøring av skatteinnkrevingen. Dette resulterte i SNF-rapporten 37-05
Konsekvenser av en statliggjøring av skatteinnkrevingen. Vi mener at flere av samfunnsmessige forhold
som omtales i denne rapporten fortsatt har gyldighet, selv om det organisatoriske utgangspunkt og løsning
er noe annerledes i dag. I fht. enkelte områder vil vurderingene være styrket som følge av disse
endringene, mens det for andre vil være tilnærmet uforandret.
De viktigste endringer i forhold til rapportens organisatoriske utgangspunkt og forslag til løsning er at:
 På statlig side ble det i 2008 gjennomført gjennomgående omorganisering i Skatteetaten, hvor
merverdiavgiftsinnkrevingen ble regionalisert.
 For merverdiavgift er regnskapsfunksjonen lagt til en landsdekkende enhet i Grimstad.
 Siden 2009 har samtlige skatteregnskap og innkrevingsfunksjonalitet benyttet samme IT-system
(Sofie).
 Antallet skatteoppkreverkontor er redusert til 288, samtidig som det er etablert flere
interkommunale ordninger for arbeidsgiverkontroll.
 Vi ser en nedgang i antall skatteoppkrevere som også håndterer kommunale avgifter og
sivilrettslige krav.
 Den foreslåtte organisering og lokalisering innebærer langt færre lokasjoner enn det som lå til
grunn for det forslaget SNF vurderte, samtidig som det foreslås en spesialisering av nærings- og
personinnkrevingen.
14.1.1 Kommunale synergieffekter
Det vises til SNF-rapportens kapittel 4 hvor det avslutningsvis bl.a. sies at:
"Samlet kan disse tallene tyde på at små kommuner er mer sårbare ved å fjerne fellesinnkrevingen fra det
kommunale ansvarsområdet enn store kommuner. Også store kommuner må vi regne med vil tape noe av
synergieffekten mellom oppgaver, men siden oppgavene i større grad er spredt på personer og mellom
avdelinger, kan det være rimelig å gå ut fra at synergieffektene er noe svakere enn i små kommuner. Når
det gjelder arbeidsgiverkontrollen er virkningene enda svakere, og som vi så har små kommuner i stor
grad løst utfordringene på dette området gjennom kjøp av tjenester eller interkommunalt samarbeid.
(...)
De kommunefordelte svarene etterlater det inntrykk at små og mellomstore kommuner vil bli rammet i
større grad enn store kommuner. Til en viss grad vil også slike effekter bli motvirket av at kommunen
legger innkreving av kommunale krav i et interkommunalt selskap, kjøper tjenesten av privat
inkassovirksomhet, eller erstatter tapt kompetanse. Kjøpe tjenester på dette området er det allerede noen
kommuner som gjør, og da i størst grad mellomstore kommuner.".
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 69 av 79
14.1.2 Tap av lokalkunnskap
Det vises til SNF-rapportens kapittel 6 hvor det avslutningsvis bl.a. sies at:
"Lokalkunnskap er altså viktig, men vi kan på bakgrunn av det foregående ikke konkludere med at
statliggjøring vil innebære at man taper lokalkunnskap av betydning for effektiviteten i
skatteoppkrevingen. Dette synspunktet kan utdypes ytterligere.
For det første vil det være slik at til en viss grad, og i de første årene etter at tiltaket gjennomføres, vil
lokalkunnskap bevares ved at det er personell som har arbeidet med disse saksområdene i kommune, som
vil fortsette å arbeide med dette med statlig arbeidsgiver. En statliggjøring vil også innebære at man
bringer med seg personell med lokalkunnskap. En kommune er inne på dette momentet: ”… i og med at
vi kommer fra de forskjellige kommunene så beholder vi jo foreløpig den lokalkunnskapen…Vi har i alle
fall en god del lokalkunnskap selv til nabokommunene…”. På lengre sikt vil imidlertid denne effekten
svekkes.
Hvor mye effekten svekkes over tid avhenger videre av organisatorisk tilnærming. For eksempel vil en
organisering der enkeltmedarbeidere har ansvar for en enkelt kommune, innebære at tapt lokalkunnskap
ikke er et argument som kan tillegges vekt mot statliggjøring. Omfanget av tapt lokalkunnskap kan altså
motvirkes ved god organisering av fellesinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen på statlig hånd. Når det
gjelder arbeidsgiverkontrollen er det for eksempel slik at Bergen kommune ivaretar denne oppgaven på
vegne av et stort flertall av kommunene i fylket. I den grad manglende nærhet skulle være et potensielt
problem er dette motvirket ved at det er den enkelte kommune som peker på hvilke bedrifter som bør
kontrolleres.
Det er også noen motstykker til nærhet som må vektlegges i en samlet vurdering. I et teoretisk perspektiv
kan det blant annet pekes på at ved større grad av nærhet med debitormassen, kan man risikere det som i
litteraturen benevnes som ”capture”, dvs. at man i større grad assosierer seg med debitor enn med egen
arbeidsgiver og de oppgavene man er satt til å utføre. Dette vil kunne påvirke innkrevingsresultatet
negativt. Satt litt på spissen, kan man si at det er en fare for at en saksbehandler i kommunen ikke
behandler naboen likt med en som vedkommende ikke har et personlig forhold til. En annen kommune,
som nå ivaretar oppgaver gjennom interkommunalt samarbeid, pekte for eksempel på at i en liten
kommune kan manglende likebehandling være et problem, og at Skatteutvalget nå var ”mer bekvemt med
å behandle saker der en ikke kjenner skattyter”.
Et annet motstykke er at større fagmiljøer, som en statliggjøring vil innebære sett i forhold til små og de
fleste mellomstore kommuner, vil kunne lette overføring av personell med relevant kompetanse, noe som
igjen vil kunne påvirke innkrevingsresultat i positiv retning. Betydningen av større og mer robuste
fagmiljøer vil vi se på i neste kapittel.".
14.1.3 Overføring av ressurser og kompetanse
Det vises til SNF-rapportens kapittel 7 hvor det avslutningsvis bl.a. sies at:
"Tabellen er ganske interessant, selv om den for så vidt ikke er overraskende. Små kommuner opplever
det som vanskeligere enn store kommuner å rekruttere personell med relevant kompetanse, og faktisk er
det de mellomstore kommunene som opplever størst problemer. Dette gjelder alle arbeidsområdene. Det
virker heller ikke som det oppfattes som vesentlig vanskeligere å rekruttere personell til
arbeidsgiverkontroll enn til innkreving av statlige eller kommunale krav.
Det er også slik at store kommuner i større grad enn små kommuner føler at de har personell med
tilstrekkelig og relevant kompetanse til å forfølge mer kompliserte innkrevingssaker, selv om det ikke
virker slik at dette oppfattes å være et utpreget problem i verken små eller store kommuner.
I spørsmålet om i hvilken grad kommunens personell som jobber med innkreving av statlige krav har
tilstrekkelig og relevant kompetanse til å forfølge mer kompliserte innkrevingssaker er
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 70 av 79
gjennomsnittsverdien 3,75, og hele 4,38 for store kommuner. Det er likevel rundt 4 prosent av de små og
mellomstore kommunene som gir en poengverdi på én på dette spørsmålet, dvs. at de i liten grad oppfatter
det slik at personellet har tilstrekkelig kompetanse til å forfølge kompliserte innkrevingssaker.
Tabellen bør likevel suppleres med mer kvalitative vurderinger basert på spørreundersøkelsen til
skatteoppkreveren i kommuner som ivaretar oppgaver på dette området for andre kommuner. For det
første er det viktig å merke seg at bakgrunnen for at det ble etablert et samarbeid eller kjøp av tjenester i
svært mange av tilfellene nettopp var sårbarhet ved avslutning av arbeidsforhold. En sier: ”…han som var
skatteoppkrever i XX sluttet og de hadde ikke folk”. En annen sier: ”Bakgrunnen var jo at han som hadde
den skatteoppkreverfunksjonen XX sa opp, og da i stedet for å ansette en ny person da som drev bare med
skatt, så ble det sendt forespørsel til YY om vi kunne tenke oss å overta en sånn funksjon for dem.”.
Skatteoppkreveren i en annen kommune uttrykker: ”Vi var jo effektive nok, men kompetansen. Så snart
en sluttet, så var det jo å begynne på null igjen med opplæring av en ny en, og så gikk det kanskje flere år
før man klarte å sette seg inn i sakene, og så ble det veldig sårbart ved ferier og sykdom og alt mulig
sånt.” Dette er altså ganske typisk.
Videre pekes det på fra flere at rekruttering til et større fagmiljø går lettere: En kommune sier
rekruttering: ”…har vært problem tidligere, og det er lettere nå.” En annen peker på:”…de to stillingene
som vi utlyste da, der var det veldig gode søkere på, så der ble vi faktisk positivt overrasket. Både jurister
og siviløkonomer; så ut i fra det så ser det ut som at når det er større kontor så er det mer interessant for
søkere med god kompetanse….Og i de små kommunene så var det som sagt ikke hele stillinger, men
delstillinger, så ut i fra det og…når en utlyser en delstilling, så er det verre å få godt kvalifiserte folk. Så
det vil jeg si, at ved et større kontor så er det bedre mulighet til å få kvalifisert personell som søkere på
ledige stillinger, for i hvert fall fikk vi veldig gode søkere.”.
14.1.4 Kommunikasjon, informasjonsteknologi og samordning
Det vises til SNF-rapportens kapittel 9 hvor det avslutningsvis bl.a. sies at:
"Skatteoppkreving kjennetegnes ved mange og små enheter. Sett fra Skattedirektoratets perspektiv er det
klart at det er betydelige styrings- og samordningsutfordringer så vel som kommunikasjonskostnader
knyttet til å forholde seg til over 400 skatteoppkrevere av ulik størrelse rundt om i landet. Det er positivt
at skatteoppkreverne ikke ser de store kostnadene eller problemer med dialog sett fra sitt perspektiv, men
det må likevel tillegges betydelig vekt at Skatteetaten ikke ser det på samme måte, jf. Skattedirektoratets
høringsuttalelse til NOU 2004:12. Vi ser det derfor som ukontroversielt å legge reduserte
dialogkostnader inn som en tilleggsgevinst ved statliggjøring.
Generelt er bruk av ulike informasjonsteknologiske redskaper viktig i en skatteoppkrevingssammenheng,
både i forhold til effektivitet i skatteoppkrevingen så vel som likebehandling mellom skattytere. I OECD
Economic Outlook 69 (2001) pekes det på ulike reformstrategier blant OECD land som kan gi gevinster i
så henseende, herunder:
”Improving cost-effectiveness of tax collection by reduction of overlap between various tax (and social
security) administrations with regard to collection and processing and the introduction or extension of
modern information technology” (side 181).
I Skattedirektoratets høringsuttalelse til NOU 2004:12 er det er påpekt at dagens fragmenterte
organisering, basert på semi-autonome organisasjoner (styringsdialog) med den administrative
forankringen av skatteoppkrevingen i kommunene, byr på store utfordringer i forhold til hensynet til
effektiv utvikling, drift og vedlikehold av ny teknologi:
”Det pågående arbeidet med utvikling av nytt skatteregnskap er et eksempel på en prosess som har blitt
mer ressurskrevende på grunn av dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen og det store antallet
enheter. Kommunenes ønske om flere driftsleverandører, ulike krav til systemfunksjonalitet, alternative
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 71 av 79
systemleverandører, tilpasning til kommunale IT-systemer og fremtidige utgifter for egen kommune er
eksempler på fordyrende hensyn som følge av dagens organisering.”
Generelt skulle det være grunn til å gå ut fra det er lettere å introdusere en gitt ny teknologi innenfor én
organisatorisk struktur enn å introdusere den samme nye teknologien innenfor to autonome
organisasjoner. Selv om begge organisasjonene ser de samme fordelene ved den nye teknologien, vil de to
organisasjonene gjerne ha ulik teknologisk plattform i utgangspunktet, noe som gir forskjellige kostnader
ved å implementere den nye teknologien. Videre kan det være alternative teknologiske løsninger og ulikt
syn på hensiktsmessigheten av disse, som bidrar til å komplisere implementeringen. Utfordringene øker
ytterligere nå vå øker antall organisasjoner som den nye teknologien vil berøre.
Selv om arbeidet med nytt skatteregnskap (Sofie - Skatt, Oppfølging, Forvaltning, Innfordring og
Ettersyn) nærmer seg sluttfasen, og statliggjøring som sådan ikke er et argument i denne sammenheng, vil
teknologisk endring være en kontinuerlig prosess, på skatteområdet generelt, og innenfor
skatteoppkreving og arbeidsgiverkontroll spesielt. Det er således grunn til å tillegge Skattedirektoratets
perspektiv på at slik endring vil bli lettere å gjennomføre innenfor en helhetlig organisatorisk struktur
betydelig vekt, selv om kommunene ikke ser de samme problemene sett fra sitt ståsted.".
14.2OECD – Forum on tax administration
SNF viser ovenfor til en OECD-rapport fra 2001. Vi synes derfor det er interessant å se at OECD, ved
Forum on tax administration i 2014 også har utgitt rapporten Working smarter in tax debt managment. I
sammendraget til denne rapporten står det bl.a.:
"The report provides a comprehensive overview of the modern tax debt collection function, describing the
following essential features:

Advanced Analytics. In the past revenue bodies may have focused on managing debts, rather
than debtors. Debts would all be treated the same, which meant, for example, that reminders were
sent to every late payer, even when experience shows that many debtors just ignore these letters.
The application of advanced analytics makes it possible to use all the information revenue bodies
have about taxpayers to accurately target debtors with the right intervention at the right time. This
eliminates the cost of ineffective interventions and improves revenue flow. Advanced analytic
techniques also make it possible to experiment with different interventions and rapidly assess
their effectiveness. As a result some countries have been able to achieve dramatic positive results
at very low cost.

Treatment Strategies. The tax debt collection function needs to be able to choose from a rich
suite of interventions, ranging from soft measures, designed to prevent people from falling into
debt in the first place, through to tough enforcement measures. The report describes a large
number of different collection and recovery techniques currently being employed by FTA
member countries.

Call Centres. Outbound call centres are commonly used in private sector debt collection
operations because they make it possible to pursue a large number of debts very efficiently.
Revenue bodies are making increasing use of outbound call centres too. The report describes the
way in which a debt collection call centre is commonly structured and how to manage the
workflow. It discusses the capabilities outbound call centres need to have in terms of technology
and in terms of the staff who work there. The report also outlines common approaches to the
measurement and management of performance within the call centre.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 72 av 79

Organisation. Debt collection is a specialist function and is usually organised as such. It makes
sense to group some specific types of taxpayer together, for example large businesses. For the
very large number of debtors in the small and mid-sized business segment, it is more important to
use analytics to choose the correct intervention. The debt collection function can then be
organised around key disciplines, such as call centre management, liquidation, and face-to-face
interventions. Choosing the correct key performance indicators is essential if the day to day
operations of the collection function are to remain correctly aligned with the desired outcomes.
Debtor behaviour is dynamic and so a commitment to continuous improvement will ensure that
the organisation is responsive to those changes.

Debtors Who Have Gone Abroad. As people and businesses move around the world more
frequently the number of tax debtors who have left the country in which the debt was incurred is
growing. One of the keys to addressing these challenges is international assistance and
cooperation, particularly in the form of Assistance in Collection Articles in agreements between
countries. The report describes the challenges facing revenue bodies and the tools and techniques
that are available to tackle these challenges.
Revenue bodies are encouraged to compare the capabilities of their collection functions with the practices
described in this report and in the accompanying app in order to identify possible areas for improvement.
The FTA has not carried out a full review of tax debt collection practices for ten years. The shift in tax
compliance strategy towards prevention, for example through the sorts of approaches described in the
FTA report “Tax Compliance by Design”, which is published alongside this one, should reduce the total
amount of tax debt owed to revenue bodies. But some debts will continue to arise and efficient collection
remains essential to good tax administration. This report shows that a great deal has happened since 2004
and that the pace of change is increasing. Insights obtained from advanced analytics are changing the
ways in which revenue bodies tackle outstanding tax debts and there is an emerging trend towards
centralising the management of debt across government. For these reasons this is an aspect of tax
administration that the FTA should subject to more regular review.".
Oppsummering
Alle de tema som rapporten har satt fokus på, mener vi er interessante i forbindelse med en fremtidig
organisering og innretning av skatteinnkrevingsområdet. Selv om man for Norges del kan vise til gode
resultater, så er det også hos helt klart et behov for å videreutvikle og forbedre dette forvaltningsområdet i
tråd med trender og utviklingstrekk for framtiden.
I dette perspektivet mener vi den foreslåtte organisering av skatteinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen
vil legge godt til rette for å håndtere de forhold og muligheter som OECD-rapporten peker på når det
gjelder:
 Avanserte analyser, som kan støttes av større og mer kompetente fagmiljø.
 Betjeningsstrategier, som legger til rette for individuell og målrettede aktiviteter.
 Organisatoriske endringer, som lettere kan gjennomføres innenfor samme organisatoriske enhet.
 Økt globalisering, som stiller større krav enhetlig behandling og internasjonal samhandling.
Med dagens organisering er det bl.a. også slik at det tilligger skatteoppkreveren å iverksette alle
aktiviteter og tiltak på innfordringsområdet. Noe som krever økte ressurser og gir unødvendige
merkostnader, jfr. eks. IT-løsninger som skal gi riktig logo på alle utgående brev og diskusjoner om valg
av digitale løsninger for hva som er kommunale preferanser og statlige løsninger. Punktene i OECDrapporten peker etter vår oppfatning på viktige og nødvendige elementer for å få til en langt mer
samordnet, enhetlig, effektiv og målrettet virkemiddelbruk når det gjelder innkreving av skatte- og
avgiftskrav. Færre organisatoriske enheter og tydelige styrings-/ansvarsforhold når det gjelder både
administrativ og faglig styring, er etter vår oppfatning en klar forutsetning for å kunne innrette
innkrevingen på en best mulig måte.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 73 av 79
15 Vurdering av risiko og tiltak
De ulike funksjonsområdene er vurdert separat og foreslått ulikt organisert. Dette reiser ulike faglige
problemstillinger og vi vurderer derforrisiko og tiltak for hvert enkelt område. Innledningsvis gir vi en
generell vurdering av risikoen for nedgang i skatteprovenyet som følge av en overføring av
skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten.
15.1Risiko for nedgang i skatteprovenyet
Sannsynligheten for en nedgang i skatteprovenyet mener vi er lav. Det skyldes hovedsaklig to forhold
som vi mener vil være upåvirket av en overføring av skatteoppkreverfunksjonen til skatteetaten.
 Det første er forskuddsordningen, som innebærer at arbeidsgiverne innbetaler skattetrekk og
arbeidsgiveravgift ved forfall og uten noen form for innkreving.
 Det andre er fagsystemet Sofie, som gjennom Skattedirektoratets drift automatisk håndterer de
store kontantstrømmene, regnskapføringen og fordelingsoppgjørene mot de ulike
skattekreditorene. Sofie sender også automatisk ut purring til de som ikke har betalt ved forfall.
Det vises i denne forbindelse til årsresultatene for 2013 som viser at:
 av et samlet skattetrekk for 2012 på 382,7 milliarder kroner ble hele 94,9 prosent betalt ved
forfall og totalt 99,7 prosent etter utsendelse av en automatisk purring
 for arbeidsgiveravgift 2012 på 140,4 milliarder kroner ble hele 93,1 prosent betalt ved forfall og
totalt 99,2 prosent etter utsendelse av en purring
 for restskatt person 2011, som utgjør en langt mer beskjeden andel av skatteprovenyet med 16,7
milliarder kroner, var tilsvarende tall henholdsvis 62,6 prosent og 83,8 prosent
Tiltak
 Det viktigste tiltaket for å opprettholde skatteprovenyet i overgangsperioden vil derfor være å
sikre stabil drift av Sofie. Skattedirektoratet må prioritere den løpende driften i tillegg til
implementeringen av ny funksjonalitet som følge av overføring av skatteoppkreverfunksjonen.
Dette fordrer både høy beredskap og sikkerhet for at nødvendige ressurser er tilgjengelig.
15.2Risikovurdering for skatteregnskapet
15.2.1 Ressurser med skatteregnskapskompetanse
Det er for Skatteetaten en suksessfaktor at vi klarer å bemanne de foreslåtte enhetene for skatteregnskap
med den nødvendige skatteregnskapskompetanse, da det ellers kan bli vanskelig å opprettholde de
løpende oppgavene. Ved utarbeidelsen av forslaget til lokalisering og bemanning har det derfor vært lagt
stor vekt på den reelle muligheten til å bemanne skatteregnskapet med ressurser fra dagens
skatteoppkreverkontor.
Innrapporterte skatteregnskapsressurser for 2013 i Skedsmo og Vadsø utgjør bare 5,9 årsverk. Dersom vi
ser på bemanningsmulighetene for kontoret på Lillestrøm fra omkringliggende kommuner i Oslo,
Akershus og Østfold, utgjør de innrapporterte ressursene på skatteregnskapsområdet til ca. 70 årsverk.
Det er også grunn til å tro at en del personer arbeider deler av sin stilling med skattregnskap, og at det
reelle antallet personer som har regnskapskompetanse er noe høyere enn antallet årsverk. Samlet sett
mener vi at bemanningsmulighetene for skatteregnskapsområdet skal være tilfredsstillende.
Tiltak
 Når det er tatt stilling til spørsmålet om overføringen av skatteoppkreverfunksjonen til
Skatteetaten, må det snarest mulig påbegynnes et arbeid med å planlegge overføringen. Fordi
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten

Side: 74 av 79
oppgaven også skal lokaliseres med en underavdeling i Vadsø, blir det avgjørende å starte dette
arbeidet tidlig. Det må derfor tidligst mulig avklares hvor mange ansatte som har denne
kompetansen i dag, og som ønsker å følge oppgaven til en av de to nye lokasjonene. For det
tilfellet at det ikke er nok ansatte fra kommunene med skatteregnskapskompetanse, må det
igangsettes rekruttering og opplæring.
Det bør lages en beredskapsplan med tanke på å kunne benytte flere ulike miljøer i Skatteetaten
med kompetanse på regnskapsområdet. Her nevnes Skatteetatens regnskapsenhet,
Skatteoppkrever utland (SU), de regionale styrings- og kontrollressursene, innkrevingsseksjonen i
Skattedirektoratet, og driftsmiljøet for Sofie. Dette er kompetanse og ressurser som kan benyttes i
en periode før og etter overføringen.
15.2.2
Opprettholdelse av løpende drift under overføringen
I den foreslåtte organiseringen av skatteregnskapsfunksjonen endres skatteregnskapet fra en konto for
hver kommune, til en konto for hele landet som kan brytes ned på kommunenivå. Vi må sørge for at det
for skatteregnskapet 2015 leveres:
 periodisk oppgjør i "gammelt skatteregnskap" 2. januar 2016
 årsavslutning i "gammelt skatteoppgjør" 2. februar 2016
Tiltak
 Arbeidet med nødvendige systemendringer i Sofie må påbegynnes så tidlig som mulig i 2015, slik
at disse kan testes og kvalitetssikres i god tid før 31. desember 2015.
 Det vil være viktig å tydeliggjøre at skatteoppkreverfunksjonen er et kommunalt ansvar helt fram
til et eventuelt overføringstidspunkt til Skatteetaten.
 De regionale styrings- og kontrollenhetene i Skatteetaten må følge opp kommuner som eventuelt
ikke evner å betjene skatteregnskapsfunksjonen fullt ut i 2015.
 Regionene og skattedirektoratet må sammen ha en løpende vurdering av behovet for å gjøre
tilpasninger av regionenes kontroller av skatteoppkreverne for 2015.
 Skatteetaten må påse at skatteoppkreverne leverer årsrapport med årsregnskap i januar 2015 og at
Skatteetatens kontrollmiljøer leverer sine kontrollrapporter til kommunestyrene i februar 2015.
15.2.3 Service overfor skattytere, arbeidsgivere og kommuner
Med service mener vi skatteregnskapsmiljøets evne til å:
 besvare henvendelser fra skattytere og arbeidsgivere vedrørende innbetalinger, påløpte renter,
omdisponeringer mv. på reskontroområdet
 gi kommunene ønskelig og nødvendig informasjon knyttet til skatteinngang, forskuddsfordeling,
månedsoppgjør mm
Tiltak
 I den grad det må gjøres en prioritering i servicenivået overfor de ulike typene brukere og
henvendelser, bør informasjon til kommunene prioriteres.
 Det bør lages en bemanningsplan for bruk av andre skatteregnskapsmiljø/-ressurser som kan
håndtere henvendelser fra skattytere og arbeidsgivere i en overgangsperiode hvis det blir behov.
15.3Risikovurdering for arbeidsgiverkontrollen
15.3.1 Ressurser med kontrollkompetanse
Det er for Skatteetaten en suksessfaktor at vi klarer å bemanne de foreslåtte enhetene for
arbeidsgiverkontroll med personer som har nødvendig kompetanse, da det ellers kan bli vanskelig å
opprettholde dagens kontrollnivå. Ved utarbeidelsen av forslaget til lokalisering og bemanning har det
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 75 av 79
derfor vært lagt stor vekt på den reelle muligheten til å bemanne kontrollområdet med ressurser fra
dagens skatteoppkreverkontor.
Dagens skatteoppkreverkontor som ligger i akseptabel reiseavstand til de foreslåtte kontrollokasjonene
tilsier et bemanningspotensiale på ca. 320 årsverk med kompetanse på arbeidsgiverkontroll. Det er også
grunn til å tro at en del personer i dag har deltidsstillinger og at det reelle antallet personer som har
kontrollkompetanse er noe høyere enn antallet årsverk.
Som følge av at ressursbehovet for de øvrige skatteoppkreverfunksjonene er redusert, kan det også være
mulig å bemanne arbeidgiverkontrollen med ansatte med annen skatteoppkreverkompetanse. Her må det
tas høyde for nødvendig kompetanseutvikling og at disse ressursene ikke vil være fullt operative fra
overføringstidspunktet.
Selv om vi samlet sett mener at bemanningsmulighetene for arbeidsgiverkontrollområdet er
tilfredsstillende, er det grunn til å planlegge for tiltak som kan bidra til å sikre tilgangen på nødvendig
arbeidsgiverkontrollressurser hvis overføring av ressurser fra skatteoppkreverne ikke skulle gå som
ønsket.
Tiltak
 Når det er vedtatt åoverføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, må det snarest mulig
påbegynnes et arbeid med å planlegge overføringen. Det bør tidligst mulig avklares hvor mange
som har denne kompetansen i dag, og som ønsker å følge oppgaven til en av de nye lokasjonene.
15.3.2 Opprettholdelse av løpende drift under overføringen
Når det er vedtatt å overføreskatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, må kontrollplanene for2015
justeres og 2016 må planlegges med tanke på oveføringen til Skatteetaten.
Tiltak
 På kontrollområdet vil det være viktig å planlegge kontrollaktivitetene slik at de kan avsluttes
innen utløpet av 2015.
 Det må etableres tydelige kontaktpunkt mellom de nye miljøene for arbeidsgiverkontroll og EFF,
slik at samhandlingen i minst mulig grad blir påvirket av endringen.
 Planleggingen av 2016 må ta høyde for at oppgavene overføres, og skje i tett samarbeid med
Skatteetatens øvrige kontrollmiljøer.
15.3.3 Service overfor skattytere og arbeidsgivere
De langt fleste henvendelser til kontrollområdet oppstår som følge av at kontroll er iverksatt overfor
arbeidsgiver. Samtidig vil det være en del mer generelle henvendelser som gjelder forespørsler om
regelforståelse knyttet til lønnsområdet.
Tiltak
 Det må tilrettelegges for god informasjon på Skatteetaten.no og andre aktuelle
informasjonskanaler. Det er viktig at brukerne enkelt kan gjøre seg kjent med hvor de skal rette
sine henvendelser.
15.4Risikovurdering for skatteinnkrevingen
15.4.1 Ressurser med innkrevingskompetanse
Det er for Skatteetaten en suksessfaktor at vi klarer å bemanne de foreslåtte enhetene for innkreving med
personer som har nødvendig kompetanse, da det ellers kan bli vanskelig å opprettholde dagens
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 76 av 79
innkrevingsaktiviteter i en overgangsperiode. Ved utarbeidelsen av forslaget til lokalisering og
bemanning har det derfor vært lagt stor vekt på den reelle muligheten til å bemanne innkrevingsområdet
med ressurser fra dagens skatteoppkreverkontor.
I de kommuner hvor det er foreslått et innkrevingsmiljø, er det for 2013 innrapportert at det benyttes ca.
300 årsverk til denne oppgaven. Dersom vi i tillegg ser på bemanningsmulighetene fra både disse
kommunene og de skatteoppkreverkontor som ligger i akseptabel reiseavstand, øker
bemanningsmulighetene på innkrevingsområdet til ca. 527 årsverk. Det er også grunn til å tro at en del
personer i dag har deltidsstillinger og at det reelle antallet personer som har innkrevingskompetanse er
noe høyere enn antallet årsverk. For en del av disse bør det være mulig å øke stillingsandelen til 100
prosent.
Som følge av at ressursbehovet for de øvrige skatteoppkreverfunksjonene er redusert, kan det også være
mulig å bemanne innkrevingsområdet med ansatte med annen skatteoppkreverkompetanse. Her må det i
så fall tas høyde for nødvendig kompetanseutvikling og at disse ressursene ikke vil være operative fra
overføringstidspunktet.
Samlet sett mener vi at bemanningsmulighetene for innkrevingsområdet er tilfredsstillende.
Tiltak
 Når det er vedtatt å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, må det snarest mulig
påbegynnes et arbeid med å planlegge overføringen. Det bør tidligst mulig avklares hvor mange
som har denne kompetansen i dag, og som ønsker å følge oppgaven til en av de nye lokasjonene.
For det tilfellet at det ikke er nok ansatte fra kommunene med kompetanse innen innkreving som
ønsker å bli med, må det igangsettes rekruttering og opplæring.
 Det må tas høyde for at innkrevingsmiljøet for merverdiavgift kan bistå ved behov.
15.4.2 Opprettholdelse av løpende drift under overføringen
Når det er tatt stilling til spørsmålet om overføringen av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, må
det snarest mulig påbegynnes et arbeid med å planlegge overføringen. På innkrevingsområdet vil det være
viktig å kunne styre innfordringsaktiviteten på en slik måte at det ikke oppstår store mengder med saker
hvor igangsatte innfordringsaktiviteter ikke kan følges opp som ønsket, eller vil gi stor pågang fra
skattytere eller arbeidsgivere som ikke kan ivaretas på en god måte.
Tiltak
 Arbeidet med nødvendige systemendringer i Sofie må påbegynnes så tidlig som mulig i 2015, slik
at disse kan testes og kvalitetssikres i god tid før 31. desember 2015.
 Det må under styring og koordinering fra Skattedirektoratet etablere regionale gjennomføringsprosjekter, som tar ansvar for etablering av de nye innkrevingsmiljøene.
 Skattedirektoratet må sørge for at det i en overgangsperiode blir etablert rutiner for driften av
Sofie som gjør det mulig å styre innfordringsaktiviteter og saksframlegg på arbeidslister på en
måte som er tilpasset bemanningssituasjonen ved de ulike innfordringsmiljøene. Her må det
kunne tilrettelegges for regionale/fylkesvise variasjoner.
 Skattedirektoratet foreslår en organisering hvor det legges til rette for en utnyttelse av synergiene
ved å samle næringsinnkrevingen, samtidig som vi reduserer risiko for arbeidet med mvainnkrevingen og i overføringsfasen får et spisset fokus på de skattekrav som hører under
næringsinnkrevingen.
15.4.3 Service overfor skattytere og arbeidsgivere
De langt fleste henvendelser til innkrevingsområdet er initiert av et innfordringstiltak eller annen aktivitet
som er iverksatt overfor skattyter eller arbeidsgiver. Samtidig vil det være en del henvendelser som
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 77 av 79
gjelder forespørsler om eks. utsettelse med betaling eller er initiert av saksbehandlingen knyttet til
fastsetting av krav, ligning eller kontroll.
Tiltak
 Innkrevingsaktivitetene må i en overgangsperiode vurderes i forhold til bemanningssituasjonen.
 Det må tilrettelegges for god informasjon på Skatteetaten.no og andre aktuelle
informasjonskanaler. Det er viktig at brukerne enkelt kan gjøre seg kjent med hvor de skal rette
sine henvendelser.
15.5Risikovurdering for veiledning
15.5.1 Ressurser på veiledningsområdet
Den foreslåtte organisasjonsmodellen legger mange av veiledningsoppgavene til henholdsvis miljøene for
skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll og innkreving, ved at de skal gi andre linje veiledning på sine
områder. I tillegg øker vi bemanningen ved Skatteopplysningen og noen av publikumsmottakene.
Dersom Skatteetaten ikke klarer å håndtere økningen i antallet nye henvendelser som følge av
overføringen av skatteoppkreverfunksjonen, vil dette få konsekvenser for Skatteetatens samlede
servicenivå. Ved utarbeidelsen av forslaget til lokalisering og bemanning har vi derfor lagt vekt på
muligheten til å bemanne oppgavene med ansatte fra dagens skatteoppkreverkontor.
Tiltak
 Det er foreslått en økning av dagens ressurser i Skatteetaten til publikumsmottak med 20 årsverk.
Disse resursene er fordelt på de lokasjoner som også er tildelt innkrevingsfunksjon. Det er
erfaringsmessig aktiviteter og tiltak på dette funksjonsområdet som genererer de langt fleste
publikumshenvendelser. Med noen unntak er disse også sammenfallende med lokasjonene for
arbeidsgiverkontroll.
 Det er foreslått en økning av dagens resurser til Skatteopplysningen med 20 årsverk. Fordi dette
er en stedsuavhengig oppgave, er disse ressursene ut i fra hensynet til en regional fordeling av
arbeidsplasser fordelt med fem årsverk til hvert av de eksisterende Skatteopplysningsmiljø i
regionene, med unntak av Skatt øst.
 Det må gjennomføres opplæring av ansatte ved publikumsmottak og Skatteopplysningen på
områdene for skatteoppkreverfunksjonen, slik at de får et tilfredsstillende kompetansenivå.
15.5.2 Service overfor skattytere og arbeidsgivere
Vi viser i hovedsak til det som er sagt ovenfor om service overfor skattytere og arbeidsgivere under risiko
for skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll og innkreving.
Tiltak
 Skatteetaten.no må dekke behovet for informasjon og selvbetjeningsløsninger som skattytere,
næringsdrivende og arbeidsgivere har fått dekket gjennom skatteoppkrevernes internettløsninger.
 Kommunene må gi informasjon om at skatteoppkreverfunksjonen er overført til Skatteetaten på
sine hjemmesider, gjerne med kontaktinformasjon og linker til Skatteetaten.no. Videre må de
informere om dette i sine publikumsmottak etc.
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten
Side: 78 av 79
16 Organisering av overføringen av
skatteoppkreverfunksjonen
Nedenfor beskrives på et høyst overordnet nivå hvilke hovedelementer og tema som bør hensyntas ved
utarbeidelsen av en fremdrifts- og gjennomføringsplan for en overføring av skatteoppkreverfunksjonen.
Det å etablere et slikt planverk vil i seg selv være et omfattende, tidkrevende og utfordrende arbeid, som
må gis en prioritet og forankring på forvaltningsmessig høyt nivå. Det vil også være avgjørende i en sak
som denne at det er tydelig og omforent hva som skal være innholdet i de ulike roller som besettes og
hvilket mandat/ansvar som følger av dette.
16.1Organisering
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten må være en prioritert oppgave, som bør
gjennomføres som et eget prosjekt. Av hensyn til en forsvarlig og god gjennomføringsprosess anbefaler
vi at dette prosjektet starter tidlig i 2015, selv om det ennå ikke foreligger et vedtak om overføring av
oppgaven.
Det er også viktig å tidlig få på plass en god rolle- og ansvarsfordeling mellom:
 Finansdepartementet
 Skatteetaten
 arbeidsgiverrepresentantene
 tjenestemannsorganisasjonene
16.1.1 Overføring av ansatte
Prosessen med å overføre ansatte fra kommunene til Skattetatens bør håndteres av Skattedirektoratet i tett
dialog med Finansdepartementet. Arbeidet med tilrettelegging for en god prosess bør påbegynnes allerede
i januar 2015.
16.1.2 Regionale gjennomføringsprosjekt
Under ledelse av Skattedirektoratet bør det praktiske arbeidet med gjennomføringen utføres av regionale
gjennomføringsprosjekt. Regionene har ulike miljøer som kjenner skatteoppkreverkontorene og kan sørge
for en god prosess.
De regionale innføringsprosjektene kan bidra til:
 praktisk tilrettelegging for informasjonsaktiviteter, kulturutvikling mv
 kartlegging av kompetansebehov og bestilling av ulike tiltak
 god involvering og medvirkning fra ansatte, ledere og tillitsvalgte i de berørte enhetene
 bistå Skattedirektoratet i planleggingsarbeidet
 at omstillingsprosessen kombineres med produksjonsoppgavene på en tilfredsstillende måte slik
at skatte- og avgiftsprovenyet sikres
16.2Utarbeidelse av gjennomføringsplan
En gjennomføringsplan bør omfatte følgende elementer:
 oppgavefordelingen mellom berørte enheter
 mandat for de regionale gjennomføringsprosjektene
 tidsangivelse og rekkefølge for gjennomføring av endret oppgavefordeling og -plassering
 tiltak for utvikling av ny organisasjon, ledelsesutvikling, kulturutvikling etc
 kriterier for overføring av ressurser fra kommunene til Skatteetaten
 policy for tilleggsrekruttering
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten




Side: 79 av 79
vurdering av bruk av personalpolitiske virkemidler i omstillingen og eventuelle kriterier for dette
bestilling, planlegging og gjennomføring av nødvendig systemutvikling
etablering av arbeidsplasser
opplæring i administrative systemer, fagsystemer mm
16.3Oppstart av arbeidet
Skattedirektoratet anbefaler at deler av arbeidet påbegynnes allerede i januar 2015. Dette gjelder særlig
planlegging av systemuvikling og forberedelser til overføring av ansatte.
VEDLEGG 1
FORSLAG TIL ENDRINGER I SKATTEBETALINGSLOVEN
I forslaget til lovendringer har vi hovedsakelig begrenset oss til endringer som er nødvendige som
følge av at oppgaver som i dag utføres av skatteoppkreveren, foreslås overført til skatteetaten.
Ved kartlegging av behovet for endringer i skattebetalingsloven har vi tatt utgangspunkt i loven slik
den vil se ut etter ikrafttredelse av Lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og
inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven). A-opplysningsloven trer i kraft 1. januar 2015, og det vil
samtidig gjøres endringer i enkelte bestemmelser i skattebetalingsloven.
Skattedirektoratet har på oppdrag fra Finansdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som utreder
overføring av oppgaver fra toll- og avgiftsetaten til skatteetaten. I arbeidsgruppens mandat ligger det
bl.a. å se på nødvendige lovendringer som følge av at oppgaver overføres. Vi har derfor ikke foreslått
endringer i bestemmelsene som kun regulerer toll- og avgiftsetatens oppgaver (med unntak av §§ 2-4
og 2-5 som foreslås opphevet). Den endelige utformingen av enkelte fellesbestemmelser må avventes
til grensesnittet mellom toll- og avgiftsetaten og skatteetaten er fastsatt. Det kan også tenkes at det
under utredningsarbeidet knyttet til oppgaveoverføringen dukker opp problemstillinger som medfører
at de endringer som er foreslått her, må gjennomgås på nytt. Se for øvrig kommentarer til de enkelte
paragrafer nedenfor.
Noen paragrafer i skattebetalingsloven bruker begrepet "innkrevingsmyndigheten(e)". Blir alle
innkrevingsoppgavene til toll- og avgiftsetaten overført til skatteetaten, kan det være grunnlag for å
erstatte "innkrevingsmyndigheten(e)" med "skattekontoret". Det er ikke avklart om alle
innkrevingsoppgaver blir overført til skatteetaten. Vi har derfor ikke foreslått endringer av
terminologien i de aktuelle bestemmelsene.
Skattebetalingsloven bruker entallsformen "skattekontoret" eller flertallsformen "skattekontorene" litt
om hverandre. Dette fremstår som uryddig. Vi har derfor i forslaget til ny lovtekst konsekvent brukt
"skattekontoret" i bestemt form entall.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 2-1 lyder:
§ 2-1. Skatteoppkreverne for kommunene - formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
(1) Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift innkreves av den kommunale skatteoppkreveren.
(2) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren er
hjemmehørende eller har sitt hovedkontor. Forskuddstrekk fra selskaper og innlånere skal betales til skatteoppkreveren for
den kommunen der selskapet eller innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete.
(3) Forskuddsskatt og restskatt skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen skatten er skrevet ut for.
(4) Første til tredje ledd gjelder ikke krav som omhandlet i § 2-3.
(5) Departementet kan i forskrift gi regler om hvem som skal innkreve forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift fra utenlandske
arbeidsgivere og selskaper, og om hvem slike krav skal betales til.
1
Forslag til ny § 2-1:
§ 2-1. Innkreving av skatte- og avgiftskrav m.v.
(1) Skatte- og avgiftskrav som nevnt i § 1-1 (2), samt krav som nevnt i § 1-1 (3), betales til og innkreves av skattekontoret.
(2) Skattekontoret skal kreve inn ansvarskrav etter kapittel 16 i loven her.
(3) Ved offentlig skifte skal arveavgift som ikke blir tilbakeholdt av tingretten, betales til og innkreves av skattekontoret.
Forslag til ny § 2-2:
§ 2-2 Innkreving av andre krav
(1) Skattekontoret skal kreve inn sakskostnader, erstatnings- og regresskrav ved inntreden, tilkjent staten på skatte- og
avgiftsområdet og tollområdet ved dom eller i avtale.
(2) Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av dette kapitlet.
Kommentar: Forslaget til nytt kapittel 2 består av to paragrafer. Dagens § 2-2 til § 2-8 foreslås
opphevet, og § 2-1 foreslås endret.
I dag er hvem som er rett innkrevingsmyndighet for de ulike krav, regulert i forskjellige bestemmelser
i skattebetalingsloven og forskriften. Vi foreslår å samle alle disse bestemmelsene på samme sted fordi
dette gjør loven mer oversiktlig, og enklere å anvende. Vi mener likevel det er fornuftig å skille
innkrevingskompetansen i to bestemmelser fordi kravene har ulik karakter.
Staten innkrevingssentral vil fra 1. januar 2015 bli en del av skatteetaten, og blir samtidig et eget
regionskontor underlagt Skattedirektoratet. SI vil da være omfattet av "skattekontoret" i
bestemmelsene. Skatte- og avgiftskrav bør innfordres etter det samme regelverk uavhengig av hvilket
skattekontor som forestår innkrevingen. Innkrever SI skatte- og avgiftskrav, skal dette derfor skje etter
reglene i skattebetalingsloven. Innkrever SI andre krav, vil de følge SI-loven som i dag. Dette vil føre
til enkelte forskjeller. For eksempel kan ikke SI gjennomføre tvangsdekning av enkle krav ved
innfordring av skatte- og avgiftskrav, se tvangsloven § 2-14 annet ledd. Reglene for hvordan
arbeidsgiver behandler trukket utleggstrekk, vil i del tilfeller også være forskjellige. Ideelt sett burde
innkrevingen skje etter samme regelverk. Det ligger utenfor mandatet å foreslå endringer i SI-loven,
men en harmonisering av regelverket bør vurderes når SI-loven skal revideres.
Overskriftene er endret fordi behovet for å skille mellom kompetansen til skatteoppkrever og
skattekontoret, forsvinner. Vårt forslag til ny §§ 2-1 og 2-2 tar utgangspunkt i at krav som i dag
innkreves av toll- og avgiftsetaten, blir overført til skattekontoret (§§ 2-4 og 2-5 foreslås opphevet).
Dette er ikke avgjort ennå. Blir det bestemt at toll- og avgiftsetaten fremdeles skal være
innfordringsmyndighet for enkelte typer krav, kan disse kravene lett tas inn som et unntak fra
hovedregelen i § 2-1 (eventuelt § 2-2).
Dersom toll- og avgiftsetaten skal utføre bestemte innkrevingsoppgaver på vegne av skattekontoret,
kan det være behov for en egen delegasjonsbestemmelse i kapittel 2. Dette er ikke avgjort ennå, og må
vurderes på et senere tidspunkt.
Særlig om § 2-1: Vi bruker m.v. i overskriften fordi de egentlige skatte- og avgiftskravene fremgår av
§ 1-1 (2), og at vi i også opplister krav etter § 1-1 (3) og ansvarskrav under bestemmelsen. De to
2
sistnevnte kravene er så nært knyttet til skatte- og avgiftskrav at det er naturlig å plassere dem i samme
paragraf.
Skattebetalingsforskriften § 2-6-1 regulerer i dag innkrevingskompetansen for de krav som fremgår av
skattebetalingsloven § 1-1 tredje ledd bokstav c og d (med unntak av tvangsmulkt etter
særavgiftsloven § 5a, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 5a og tolloven § 16-16).
Skattebetalingsforskriften § 2-6-1 foreslås opphevet fordi myndigheten nå vil fremgå direkte av § 2-1 i
skattebetalingsloven. Henvisningen til § 1-1 (3) vil også gi skatteetaten kompetanse til å innkreve
tvangsmulkt etter særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven og tolloven.
Kompetansen til å innkreve krav som nevnt i skattebetalingsloven § 1-1 (3) bokstav a og b, er flyttet
fra § 2-6 (1) og fremgår nå av forslaget til ny § 2-1.
Vi har foreslått å ta inn hvem som er rett innkrevingsmyndighet for ansvarskravene i § 2-1 (2). Det
fremgår i dag ikke eksplisitt av loven/forskriften hvilket organ som har kompetanse til å innkreve de
forskjellige ansvarskravene etter kapittel 16 (med unntak av skattebetalingsforskriften § 16-50-5).
Dette fremkommer ved en tolkning av den enkelte ansvarsbestemmelse. Det har likevel aldri vært
tvilsomt i praksis hvilket organ som har denne kompetansen. Selv om dette ikke har skapt tvil i
praksis, kan det være ryddig at dette kommer klart fram i loven. Skattebetalingsforskriften § 16-50-5
(2) og (3) foreslås opphevet som følge av endringsforslaget.
Forslag til § 2-1 (3) er flyttet fra dagens § 2-2 (2) siste punktum.
Paragrafens annet til femte ledd foreslås opphevet. Fjerde ledd er tatt ut som følge av at § 2-3 foreslås
opphevet.
Særlig om § 2-2: Innkrevingsmyndighetens kompetanse til å innfordre sakskostnader, erstatningskrav
m.v., jf. forskriftens § 2-6-2, foreslås tatt inn i lovbestemmelsen. Myndigheten til skatteoppkrever og
toll- og avgiftsetaten overføres samtidig til skattekontoret. Skattebetalingsforskriften § 2-6-2 må
samtidig oppheves.
Departementets adgang til å gi forskrifter, flyttes fra skattebetalingsloven § 2-6 (3) til § 2-2 (2).
Skattebetalingsloven kapittel 13 og 14 gjelder også for innkreving av kravene som nevnt i forslag til
ny § 2-2 (1). Hjemmelen fremgår av skattebetalingsforskriften § 1-2-2. Vi har vurdert om denne
bestemmelsen burde vært innarbeidet i loven, men har ikke funnet noe egnet sted å plassere den.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 2-2 lyder:
§ 2-2. Skattekontorene – merverdiavgift og arveavgift
(1) Merverdiavgift skal betales til og innkreves av skattekontoret. Se likevel § 2-4 første ledd om merverdiavgift som oppstår
ved innførsel.
(2) Arveavgift skal betales til og innkreves av skattekontoret. Ved offentlig skifte skal arveavgift som ikke blir tilbakeholdt av
tingretten, innkreves av og betales til skattekontoret.
§ 2-2 foreslås opphevet.
3
Kommentar: Dekkes av forslag til ny § 2-1. Innkreving av merverdiavgift som oppstår ved innførsel
antas å bli overført til skatteetaten. Paragrafens annet ledd siste punktum er tatt inn i forslag til ny
§ 2-1 (3).
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 2-3 lyder:
§ 2-3. Skattekontorene – formues- og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn
bosatt i utlandet, artistskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt
(1) Formues- og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet skal betales til
og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer. Departementet kan gi forskrift om hvem som skal anses for ikke
å ha varig tilknytning til riket.
(2) Artistskatt skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer.
(3) Petroleumsskatt skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer.
(4) Formues- og inntektsskatt til Svalbard og lønnstrekk av inntekt på Svalbard skal betales til og innkreves av det
skattekontoret departementet bestemmer.
§ 2-3 foreslås opphevet.
Kommentar: Det følger av forslag til ny § 2-1 at disse kravene skal betales til og innkreves av
skattekontoret. Det antas at departementet gjennom alminnelig instruksjonsmyndighet vil ha
tilstrekkelig mulighet til å bestemme hvor bestemte oppgaver skal løses.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 2-4 lyder:
§ 2-4. Tollregionene - toll og særavgifter samt merverdiavgift som oppstår ved innførsel
(1) Toll samt særavgifter og merverdiavgift som oppstår ved innførsel, innkreves av tollregionene. Betaling skal skje til
tollstedet i tollregionen hvor fortolling etter tolloven skal foretas. Krav som er belastet tollkreditten, skal likevel betales til
den tollregionen som har innvilget tollkreditten.
(2) Innenlands særavgifter skal betales til og innkreves av tollregionen hvor den avgiftspliktige skal registreres som
særavgiftspliktig virksomhet. Dette gjelder likevel ikke krav som omfattes av § 2-5.
(3) Engangsavgift fra avgiftspliktige som ikke er registrert skal betales til og innkreves av tollregionene.
§ 2-4 foreslås opphevet.
Kommentar: Det følger av forslag til ny § 2-1 at disse kravene skal betales og innkreves av
skattekontoret. Se kommentar til § 2-1.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
4
§ 2-5 lyder:
§ 2-5. Tollregion Oslo og Akershus og tollregion Midt-Norge - årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift
(1) Årsavgiften og omregistreringsavgiften skal betales til og innkreves av tollregion Oslo og Akershus.
(2) Vektårsavgiften skal betales til og innkreves av tollregion Midt-Norge.
§ 2-5 foreslås opphevet.
Kommentar: Se kommentarer ovenfor under §§ 2-4 og 2-1.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 2-6 lyder:
§ 2-6. Andre skatte- og avgiftskrav
(1) Krav som nevnt i § 1-1 tredje ledd bokstav a og b skal, med mindre annet er bestemt, betales til og innkreves av den
innkrevingsmyndighet som innkrever de skatte- eller avgiftskrav slike krav er knyttet til.
(2) Når skyldneren har fått melding om at kravet er overført Statens innkrevingssentral til innkreving etter § 2-7, skal
betaling skje til Statens innkrevingssentral.
(3) Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av dette kapitlet, og gi regler om hvilket organ som
innkrever krav som nevnt i § 1-1 tredje ledd bokstav c og d.
§ 2-6 foreslås opphevet.
Kommentar: Det følger av forslag til ny § 2-1 at kravene som er nevnt i første ledd skal betales og
innkreves av skattekontoret. Se kommentar til § 2-1.
Bestemmelsen som det henvises til i annet ledd foreslås opphevet. Se kommentar til § 2-7.
Første del av tredje ledd foreslås tatt inn som ny § 2-2 (2). Siste del av tredje ledd er omfattet av
forslag til ny § 2-1 første ledd.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 2-7 lyder:
§ 2-7. Overføring av myndighet til Statens innkrevingssentral
Departementet kan i forskrift bestemme at Statens innkrevingssentral skal innkreve nærmere bestemte skatte- og avgiftskrav
og andre krav som tilkommer staten etter bestemmelse i SI-loven, med unntak for krav som innkreves av skatteoppkreverne
for kommunene.
§ 2-7 foreslås opphevet.
Kommentar: Det antas at departementet gjennom alminnelig instruksjonsmyndighet vil ha tilstrekkelig
mulighet til å bestemme hvor bestemte oppgaver skal løses. Vi kan derfor ikke se at det er behov for
bestemmelsen etter at Statens Innkrevingssentral blir en del av skatteetaten fra 1. januar 2015.
Henvisningen til "andre krav som tilkommer staten etter bestemmelse i SI-loven" synes ikke å ha
selvstendig betydning ved siden av departementets hjemmel til å bestemme hvilke krav som Statens
Innkrevingssentral skal innkreve, jf. SI-loven § 1.
Bestemmelsen gir også SI myndighet til å innkreve skatte- og avgiftskrav etter reglene i SI-loven. En
konsekvens av at bestemmelsen oppheves, vil være at spørsmålet om hvilke regelsett som kommer til
5
anvendelse når SI innkrever skatte- og avgiftskrav, ikke lenger er regulert i skattebetalingsloven.
Skattedirektoratet er av den oppfatning at innkrevingen av skatte- og avgiftskrav må skje etter det
samme regelverk, uavhengig av hvilket skattekontor som forestår innkrevingen. Se kommentarer til
§ 2-1.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 2-8 lyder:
§ 2-8. Departementets instruksjonsmyndighet over skatteoppkreverne og om delegering av myndighet til
skatteoppkreverne
(1) Departementet kan gi instruks for skatteoppkrevernes utøving av den myndighet de har etter loven. Departementet kan
også gi instruks for skatteoppkrevernes økonomiforvaltning. Myndighet innenfor skatteoppkreverens virksomhetsområde som
i loven er lagt til departementet eller Skattedirektoratet, kan delegeres til skatteoppkreverne.
(2) Departementet kan gi kommunene instruks om nødvendig utbygging av skatteoppkreverkontorene. Departementet kan
også gi instruks om teknisk og arbeidsmessig samordning av skatteoppkrevernes og skattekontorenes oppgaver.
§ 2-8 foreslås opphevet.
Kommentar: Bestemmelsen foreslås opphevet. Den er primært begrunnet i at skatteoppkrever
administrativt er underlagt kommunen. Departementets instruksjonsmyndighet overfor
skattedirektoratet og skattekontorene følger av at disse er statlige organer underlagt departementet.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 4-1 (2) lyder:
§ 4-1. Definisjoner
..
2) Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret
etter denne lov oppfylles. Pliktene og ansvaret påhviler også den som oppgir å være arbeidsgiver i saker etter
utlendingsloven §§ 23 tredje ledd og 24 annet ledd. De ansvarlige kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter denne
loven. Slik avtale fritar likevel bare for disse pliktene når og så langt dette bestemmes av skatteoppkreveren.
Forslag til ny § 4-1 (2)
§ 4-1. Definisjoner
..
2) Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret
etter denne lov oppfylles. Pliktene og ansvaret påhviler også den som oppgir å være arbeidsgiver i saker etter
utlendingsloven §§ 23 tredje ledd og 24 annet ledd. De ansvarlige kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter denne
loven. Slik avtale fritar likevel bare for disse pliktene når og så langt dette bestemmes av skattekontoret.
Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret".
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
6
§ 5-5 (7) og (8) lyder:
§ 5-5. Forskuddstrekkets størrelse
(7) Når det for en skattyter er utstedt skattekort i flere kommuner, skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk etter skattekortet
fra kommunen skattyteren mener han skal svare skatt til.
(8) Den som er pliktig til å foreta forskuddstrekk etter bestemmelsene i dette kapitlet, men som godtgjør at det betales
forskuddstrekk eller tilsvarende i utlandet av den enkelte skattyters inntekt, kan av skatteoppkreveren bli fritatt for
trekkplikten etter dette kapitlet dersom det stilles betryggende sikkerhet for trekkbeløpet.
Forslag til ny § 5-5 (7) og (8):
(7) Når det for en skattyter er skrevet ut skattekort til flere kommuner, skal arbeidsgiveren foreta forskuddstrekk etter
skattekortet for den kommunen som skattyteren mener han skal svare skatt til.
(8) Den som er pliktig til å foreta forskuddstrekk etter bestemmelsene i dette kapitlet, men som godtgjør at det betales
forskuddstrekk eller tilsvarende i utlandet av den enkelte skattyters inntekt, kan av skattekontoret bli fritatt for trekkplikten
etter dette kapitlet dersom det stilles betryggende sikkerhet for trekkbeløpet.
Kommentar: I syvende ledd er det foretatt noen mindre språklige endringer som følge av at skattekort
ikke lenger skrives ut i kommunen, men skrives ut sentralt for de ulike kommuner.
"Skatteoppkreveren" erstattes med "skattekontoret" i åttende ledd.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------5-12 (3) lyder:
§ 5-12. Skattetrekkskonto
(3) Betaling til skattetrekkskonto skal skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Garanti eller oppfylt skattetrekkskonto
som trer i stedet for innskudd, skal foreligge ved lønnsutbetaling. Uten skatteoppkreverens samtykke, kan kontohaver ikke
disponere over skattetrekkskonto på annen måte enn ved overføring til skatteoppkreveren eller ved å overføre midlene til
tilsvarende konto i annen bank. Eventuell renteavkastning på slik konto tilfaller den som foretar trekket (kontohaver).
Forslag til ny § 5-12 (3):
(3) Betaling til skattetrekkskonto skal skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Garanti eller oppfylt skattetrekkskonto
som trer i stedet for innskudd, skal foreligge ved lønnsutbetaling. Uten skattekontorets samtykke, kan kontohaver ikke
disponere over skattetrekkskonto på annen måte enn ved overføring til skattekontoret eller ved å overføre midlene til
tilsvarende konto i annen bank. Eventuell renteavkastning på slik konto tilfaller den som foretar trekket (kontohaver).
Kommentar: "skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret".
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
7
§ 5-13 lyder:
§ 5-13. Kontroll av arbeidsgivere
(1) Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre som etter denne loven har plikt til å foreta trekk,
leverer opplysninger og foretar forskuddstrekk og utleggstrekk i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt.
Skatteoppkreveren eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skatteoppkreveren, kan foreta bokettersyn hos den som
plikter å foreta trekk, og kan herunder kreve fremlagt skattekort, trekkpålegg og andre dokumenter og regnskapsmateriale
som har betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene foran gjelder også
elektroniske programmer og programsystemer. Også skattekontoret eller Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve
fremlagt dokumenter som nevnt.
(2) Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skatteoppkreveren eller skattekontoret foreta kopiering til
datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver, skatteoppkrever eller skattekontor. Departementet kan i
forskrift fastsette bestemmelser til utfylling og gjennomføring av arbeidsgiverkontrollen, herunder begrensninger for hvilke
metoder for kopiering skatteoppkreveren kan benytte.
(3) Departementet kan gi forskrift om bokettersyn og gjennomsyn av virksomhetens arkiver (gjennomføringen av kontroll av
arbeidsgivere).
Forslag til ny § 5-13:
§ 5-13. Kontroll av arbeidsgivere
(1) Skattekontoret skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre som etter denne loven har plikt til å foreta trekk, leverer
opplysninger og foretar forskuddstrekk og utleggstrekk i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Skattekontoret eller
den offentlige myndighet som har fullmakt fra skattekontoret, kan foreta bokettersyn hos den som plikter å foreta trekk, og
kan herunder kreve fremlagt skattekort, trekkpålegg og andre dokumenter og regnskapsmateriale som har betydning for
kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene foran gjelder også elektroniske
programmer og programsystemer. Også Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt.
(2) Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skattekontoret foreta kopiering til datalagringsmedium for senere
gjennomgang hos arbeidsgiver eller skattekontor. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser til utfylling og
gjennomføring av arbeidsgiverkontrollen, herunder begrensninger for hvilke metoder for kopiering skattekontoret kan
benytte.
(3) Departementet kan gi forskrift om bokettersyn og gjennomsyn av virksomhetens arkiver (gjennomføringen av kontroll av
arbeidsgivere).
Kommentar: Første ledd i bestemmelsen er gjengitt slik den vil lyde etter at a-opplysningsloven trer i
kraft 01.01.15. "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret". I tillegg er "skattekontoret"
fjernet i første ledd siste pkt. (overflødig).
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
8
§ 5-14 lyder:
§ 5-14. 1 Kontrollopplysninger fra tredjemann
(1) Ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen etter § 5-13, plikter banker etter krav fra skatteoppkreveren, å gi opplysninger
om navngitt arbeidsgivers skattetrekkskonto, samt eventuell bankgaranti etter § 5-12. På samme vilkår har
a)
finansinstitusjoner (jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet § 1-3) og andre som driver utlånsvirksomhet eller
låneformidling som næring,
b) verdipapirforetak (jf. lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-3) og andre som har penger til forvaltning, og
c)
pensjonskasser
plikt til å gi opplysninger om innskudds- og gjeldskonti som navngitt person, bo, selskap eller innretning har eller disponerer
i vedkommende institusjon. Ved innhenting av opplysninger etter første og annet punktum plikter de å gi opplysninger om
underbilag og transaksjoner, herunder om hvem som er parter i transaksjonene.
(2) Enhver som utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for arbeidsgiveren, plikter på samme vilkår som i første ledd
første punktum å gi opplysninger om sitt tjenesteforhold eller oppdrag knyttet til arbeidsgiveren. Dersom arbeidsgiver skal
utstyre en arbeidstaker med id-kort etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd, kan
skatteoppkreverne og skattekontorene kreve at arbeidstakeren framviser id-kortet.
(3) Næringsdrivende plikter på samme vilkår som i første ledd første punktum å gi opplysninger om ethvert økonomisk
mellomværende som vedkommende har eller har hatt med arbeidsgiveren, når opplysningene knytter seg til begge parters
virksomhet. Det kan kreves opplysning om og spesifisert oppgave over varelevering og -kjøp, tjenester, vederlag og andre
forhold som knytter seg til mellomværendet og oppgjøret for dette. Dette gjelder også omsetning som er skjedd gjennom
mellommann.
(4) Også skattekontoret og den som har fått fullmakt fra skattekontoret eller skatteoppkreveren til å foreta bokettersyn etter §
5-13, kan kreve opplysninger etter første til tredje ledd.
Forslag til ny § 5-14:
§ 5-14. 1 Kontrollopplysninger fra tredjemann
(1) Ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen etter § 5-13, plikter banker etter krav fra skattekontoret, å gi opplysninger om
navngitt arbeidsgivers skattetrekkskonto, samt eventuell bankgaranti etter § 5-12. På samme vilkår har
a)
finansinstitusjoner (jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet § 1-3) og andre som driver utlånsvirksomhet eller
låneformidling som næring,
b) verdipapirforetak (jf. lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-3) og andre som har penger til forvaltning, og
c)
pensjonskasser
plikt til å gi opplysninger om innskudds- og gjeldskonti som navngitt person, bo, selskap eller innretning har eller disponerer
i vedkommende institusjon. Ved innhenting av opplysninger etter første og annet punktum plikter de å gi opplysninger om
underbilag og transaksjoner, herunder om hvem som er parter i transaksjonene.
(2) Enhver som utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for arbeidsgiveren, plikter på samme vilkår som i første ledd
første punktum å gi opplysninger om sitt tjenesteforhold eller oppdrag knyttet til arbeidsgiveren. Dersom arbeidsgiver skal
utstyre en arbeidstaker med id-kort etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd, kan skattekontoret
kreve at arbeidstakeren framviser id-kortet.
(3) Næringsdrivende plikter på samme vilkår som i første ledd første punktum å gi opplysninger om ethvert økonomisk
mellomværende som vedkommende har eller har hatt med arbeidsgiveren, når opplysningene knytter seg til begge parters
virksomhet. Det kan kreves opplysning om og spesifisert oppgave over varelevering og -kjøp, tjenester, vederlag og andre
forhold som knytter seg til mellomværendet og oppgjøret for dette. Dette gjelder også omsetning som er skjedd gjennom
mellommann.
(4) Også den som har fått fullmakt fra skattekontoret til å foreta bokettersyn etter § 5-13, kan kreve opplysninger etter første
til tredje ledd.
Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret" (i tillegg til språklig tilpasning i
teksten som følge av endringen i annet ledd siste pkt).
9
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 7-1 (1) lyder:
§ 7-1. Gjennomføring av avregningen
(1) Når ligningen er gjennomført, skal forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbetalt innen fristen i §
4-7 gå til fradrag i utlignet skatt. Avregningen foretas av skatteoppkreveren for den kommunen hvor skattyter er skattepliktig
etter skatteloven §§ 3-1 og 3-4. For upersonlige skattytere som nevnt i skatteloven § 3-2 skal avregningen foretas av
skatteoppkreveren for kontorkommunen. Har slike skattytere flere eller ingen kontorer foretas avregningen av den
skatteoppkrever som departementet bestemmer.
Forslag til ny § 7-1 (1):
§ 7-1. Gjennomføring av avregningen
(1) Når ligningen er gjennomført, skal forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbetalt innen fristen i §
4-7 gå til fradrag i utlignet skatt. Avregningen foretas av skattekontoret.
Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret". Det er ikke lenger nødvendig å ha
bestemmeler i loven om hvor avregningen skal foretas etter at oppgavene overføres til skattekontoret.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 8-2 (3) lyder:
§ 8-2. Særskilte fordelingsregler for personlige skattytere
(3) Forskuddstrekk som ikke tilbakebetales skattyter etter § 7-3 annet ledd, og forskuddstrekk for lønnstakere som er ukjent i
kommunen, skal overføres til staten. Slik overføring skal skje når det er gått 3 år etter utløpet av det inntektsår trekket ble
foretatt.
Forslag til ny § 8-2 (3):
§ 8-2. Særskilte fordelingsregler for personlige skattytere
(3) Forskuddstrekk som ikke tilbakebetales skattyter etter § 7-3 annet ledd, og forskuddstrekk for ukjente lønnstakere, skal
fordeles til staten. Slik fordeling skal skje når det er gått 3 år etter utløpet av det inntektsår trekket ble foretatt.
Kommentar: Vilkåret for fordeling av forskuddstrekk til Staten må etter annet alternativ være at
lønnstakeren er ukjent for skatteetaten. Passusen "ukjent i kommunen" er derfor tatt ut. Begrepet
"overføres" er erstattet med "fordeles", og "overføring" er erstattet med "fordeling". Dette som en
konsekvens av at staten vil innkreve forskuddstrekket.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 8-4 lyder:
§ 8-4. Deponering av skatt og trygdeavgift
(1) Beløp som er trukket eller innbetalt i tilfeller som nevnt i § 5-5 sjette ledd og § 14-6 første ledd, skal anses som deponert
inntil spørsmålet om skatteplikten er avgjort. Den skatteoppkrever som mottar slik betaling, skal straks melde fra om det til
skatteoppkreverne for de berørte kommuner.
(2) Søksmål fra en kommune om slike beløp eller deler av beløp som nevnt i første ledd, må reises innen 6 måneder fra
kommunens skatteoppkrever fikk underretting om at det er foretatt innbetaling eller pålagt trekk for beløpet. Fristen utløper
likevel tidligst 6 måneder etter at utlegging av skattelistene for vedkommende år er kunngjort.
10
§ 8-4 foreslås opphevet.
Kommentar: Begrunnelsen for denne bestemmelsen har over lengre tid blitt klart svekket som følge av
at forskuddsutskrivningen forlengst er sentralisert. Utskrivning i (eller for) to eller flere kommuner for
samme formue eller inntekt skal således forekomme i veldig liten utstrekning. Ved en overføring av
skatteoppkreverfunksjonen må det uansett kunne legges til grunn at den situasjon bestemmelsen
forutsetter, ikke vil kunne oppstå overfor en og samme oppkrever med det innhold og den virkning for
skattyter som bestemmelsen regulerer med henvisning til lovens §§ 5-5 sjette ledd (henvisning til
sjette ledd beror på en inkurie, det skal være sjuende ledd) og 14-6 første ledd. Søksmål som nevnt i
§ 8-4 annet ledd vil ved en overføring av skatteoppkreverfunksjonen da heller ikke kunne oppstå med
hensyn til betalingssituasjonen, da det ikke lenger vil kunne være to eller flere innkrevingsinstanser.
Vi ser på denne bakgrunn ikke lenger behov for å regulere deponering av pengebeløp, og foreslår
opphevelse av § 8-4.
Det bemerkes at § 8-4 som nevnt kun har regulert en gitt betalingssituasjon, og ikke det forhold at det
kan og fortsatt vil kunne oppstå tvist mellom kommuner om hvem som tilkommer beskatningsretten
av en skattyters formue eller inntekt etter skattelovens kapitler 2 og 3. For disse tilfeller vises
imidlertid da til reguleringen av slik fordelingstvist i ligningsloven § 11-3, jf. § 11-2 nr. 3.
Skattebetalingsforskriften §§ 7-4-2 (2), 11-1-2 (2) og 11-5-2 henviser til skattebetalingsloven § 8-4.
Disse bestemmelsen må endres ved revisjon av skattebetalingsforskriften.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 9-3 (1) lyder:
§ 9-3. Betaling av petroleumsskatt
(1) Petroleumsskatt skal betales ved overføring av beløpet til konto for petroleumsskatt hos det skattekontor departementet
bestemmer. Bestemmelsene i § 9-1 gjelder ikke.
Forslag til ny § 9-3 (1):
§ 9-3. Betaling av petroleumsskatt
(1) Petroleumsskatt skal betales ved overføring av beløpet til konto for petroleumsskatt. Bestemmelsene i § 9-1 gjelder
ikke.
Kommentar: Det følger av forslag til ny § 2-1 at petroleumsskatt skal betales til og innkreves av
skattekontoret. Ved en ny organisering er det foreslått at alle innbetalinger gjøres sentralt til
skatteetaten. Det er først ved mislighold av betalingsplikten at saker vil bli fordelt ut til den enkelte
innfordringsenhet. Det vil av denne grunn ikke være nødvendig å regulere hvilket skattekontor som
skal være mottaker av innbetalinger.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
11
§ 10-20 (2) lyder:
§ 10-20. Forskuddsskatt
..
(2) Skatteoppkreverne kan fastsette forfallsterminene når inntekten fordeler seg på en særlig ujevn måte. Det samme gjelder
når skattyter i henhold til skatteavtale skal betale forskuddsskatt av inntekt opptjent i utlandet, og inntekten er gjenstand for
forskuddstrekk etter interne regler.
Forslag til ny § 10-20 (2):
§ 10-20. Forskuddsskatt
..
(2) Skattekontoret kan fastsette forfallsterminene når inntekten fordeler seg på en særlig ujevn måte. Det samme gjelder når
skattyter i henhold til skatteavtale skal betale forskuddsskatt av inntekt opptjent i utlandet, og inntekten er gjenstand for
forskuddstrekk etter interne regler.
Kommentar: "Skatteoppkrever" er byttet ut med "skattekontoret".
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
§ 14-3. lyder:
§ 14-3. Forretning for utleggspant
(1) Skattekontorene kan holde forretning for utleggspant for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for.
Skatteoppkreverne kan holde forretning for utleggspant i sitt distrikt for skatte- og avgiftskrav som de har
innkrevingsansvaret for.
(2) En skatteoppkrever kan på anmodning holde forretning for utleggspant for skatte- og avgiftskrav som en annen
skatteoppkrever eller et skattekontor har innkrevingsansvaret for. På tilsvarende måte kan et skattekontor holde
utleggsforretninger for skatteoppkrevere.
Forslag til ny § 14-3:
§ 14-3. Forretning for utleggspant
(1) Skattekontoret kan holde forretning for utleggspant for skatte- og avgiftskrav som det har innkrevingsansvaret for.
Kommentar: Kompetansen til skattekontoret er ikke knyttet til et bestemt distrikt. Første ledd annet
punktum og annet ledd har ikke betydning etter at myndigheten overføres til skattekontoret, og
foreslås derfor opphevet.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
12
§ 14-4. (1) lyder:
§ 14-4. Utleggstrekk
(1) Skatteoppkreverne og skattekontorene kan nedlegge utleggstrekk i hele landet for skatte- og avgiftskrav som de har
innkrevingsansvaret for.
Forslag til ny § 14-4. (1):
(1) Skattekontoret kan nedlegge utleggstrekk i hele landet for skatte- og avgiftskrav som det har innkrevingsansvaret
for.
Kommentar: "Skatteoppkrever" er byttet ut med "skattekontoret".
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
§ 14-5. (1) og (2) lyder:
§ 14-5. Gjennomføring av utleggstrekk
(1) Utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreverne og skattekontorene gjelder også for det organet som utbetaler dagpenger
under arbeidsløshet etter folketrygdloven 3 kapittel 4 og sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8. § 5-10 annet ledd
gjelder tilsvarende for utleggstrekk.
(2) Ved utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreverne skal arbeidsgivere som har plikt til å ha skattetrekkskonto, følge de
reglene som gjelder for oppgjør mv. for forskuddstrekk, jf. kapitlene 5 og 10. Beløpene skal betales til den skatteoppkreveren
som har nedlagt trekket.
..
Forslag til ny § 14-5. (1) og (2):
§ 14-5. Gjennomføring av utleggstrekk
(1) Utleggstrekk nedlagt av skattekontoret gjelder også for det organet som utbetaler dagpenger under arbeidsløshet etter
folketrygdloven kapittel 4 og sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8. § 5-10 annet ledd gjelder tilsvarende for
utleggstrekk.
(2) Ved utleggstrekk nedlagt av skattekontoret skal arbeidsgivere som har plikt til å ha skattetrekkskonto, følge de reglene
som gjelder for oppgjør mv. for forskuddstrekk, jf. kapitlene 5 og 10.
Kommentar: Forslaget er formulert med utgangspunkt i bestemmelsen slik den vil lyde etter ikrafttredelsen av aopplysningsloven (endringen gjelder kun annet ledd).
"Skatteoppkreveren" er byttet ut med "skattekontoret". Siste punktum i annet ledd er fjernet (antas å
være overflødig etter omorganiseringen).
I dag er det forskjellige regler for oppgjør og forfall for utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreveren og
skattekontoret. Skattekontoret følger reglene i skattebetalingsloven § 10-50, jf. tvangsloven § 7-22
første ledd. Skatteoppkreveren følger reglene for oppgjør av forskuddstrekk. Ifølge forarbeidene til
bestemmelsen var det upraktisk å ha samme regel for skattekontorene fordi midlene på
skattetrekkskontoen kun kan disponeres med samtykke av den lokale skatteoppkrever, jf. skbtl.
§ 5-12 (3). Etter omorganiseringen vil ikke dette lenger være problematisk.
13
Det bør velges en felles løsning for håndtering av utleggtrekk fordi man nå får en og samme
innkrevingsinstans å forholde seg til. Det vil ellers virke svært forvirrende for en arbeidsgiver dersom
han skal skille mht. oppgjørsregime avhengig av hvilket krav som skal tvangsfullbyrdes gjennom
trekkpålegget.
Reglene for skatteoppkreverne antas i større grad å sikre det beløp som er trukket av arbeidsgiver, jf.
særlig at midlene må settes inn på en skattetrekkskonto. Vi foreslår derfor at denne regelen som
utgangspunkt skal gjelde for alt utleggstrekk nedlagt av skattekontoret dersom trekkpliktige skal ha
skattetrekkskonto for forskuddstrekk. Der den trekkpliktige ikke har plikt til å ha skattetrekkskonto, vil
oppgjøret fremdeles skje etter skattebetalingsloven § 10-50.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 14-6 (1) og (4). lyder:
§ 14-6. Begrensninger i utleggsadgangen for skatt og trygdeavgift
(1) Skattyter som har fått utskrevet eller utlignet skatt og trygdeavgift av samme formue og inntekt i flere kommuner, kan
unngå tvangsinnfordring ved å innbetale den høyeste utskrevne skatt og trygdeavgift etter hvert som den forfaller, til
skatteoppkreveren for den kommunen han mener kravene skal utskrives i, jf. ligningsloven § 8-6. Er deler av kravet betalt,
kommer det betalte beløpet til fradrag.
..
(4) Har en av skatteoppkreverne satt i verk utleggstrekk etter § 14-4, kan en annen skatteoppkrever ikke iverksette
tvangsinnfordring til dekning av skatt og trygdeavgift av samme formue og inntekt.
Forslag til ny § 14-6 (1), samt opphevelse av (4):
§ 14-6. Begrensninger i utleggsadgangen for skatt og trygdeavgift
(1) Skattyter som har fått utskrevet eller utlignet skatt og trygdeavgift av samme formue og inntekt for flere kommuner, kan
unngå tvangsinnfordring ved å innbetale den høyeste utskrevne skatt og trygdeavgift etter hvert som den forfaller. Er deler av
kravet betalt, kommer det betalte beløpet til fradrag.
..
Kommentar: I første ledd første pkt. er "i flere kommuner" endret til "for flere kommuner". Skattekort
skrives ikke lenger ut i kommunen, men skrives ut sentralt for de ulike kommuner. Siste del av første
ledd, første punktum er tatt ut som følge av at skattekontoret er eneste innkrever.
§ 14-6 (4) foreslås opphevet. Bestemmelsen regulerer tilfeller som i dag sjelden oppstår. Etter
omorganiseringen vil det kun være skatteetaten som er innkrever. Det antas derfor at bestemmelsen
beskriver situasjoner som i prasis ikke vil forekomme.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
§ 15-1 (3) lyder:
§ 15-1. Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av hensyn til skyldneren
(3) I skattesaker treffes avgjørelser etter første ledd av skatteutvalget etter innstilling fra skatteoppkreveren. I saker som
gjelder ettergivelse av skatt for mer enn kr 200.000, blir likevel avgjørelsen å treffe av departementet etter forslag fra
skatteutvalget. Det skal være ett skatteutvalg for hvert skattekontor. Departementet kan gi forskrift om oppnevning og
organisering av skatteutvalgene. For skattytere som utelukkende skal betale statsskatt, kan departementet bestemme at
avgjørelse som nevnt i dette ledd kan legges til andre organer.
§ 15-1 (3) foreslås opphevet
14
Kommentarer: Skattedirektoratet har foreslått at skatteutvalgene avvikles, se rapportens punkt 7.3 for
nærmere begrunnelse. § 15-1 (3) foreslås derfor opphevet. Departementet må eventuelt se på behovet
for overgangsregler.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 16-20 (2) og (3) lyder:
Ansvar for forskuddstrekk og utleggstrekk
(2) Arbeidsgiver som unnlater å sende pliktig melding om ansettelse, eller som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger i
melding eller på annen måte, er ansvarlig for de beløp som kunne være trukket etter § 14-4 dersom melding eller opplysning
var gitt på riktig måte. Bestemmelsen i første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Ved fastsetting av ansvaret skal det
legges til grunn at trekk ville blitt satt i verk 14 dager etter tjenesteforholdets begynnelse, med 10 prosent av trekkgrunnlaget.
(3) Felles ansvarskrav fra flere kommuner kan ved motregning, jf. § 16-1 annet ledd, motregnes i krav som arbeidsgiveren
har på hver enkelt av skattekreditorene.
§ 16-20 (3) foreslås opphevet.
Kommentar: Bestemmelsen i § 16-20 (3) anses ikke lenger nødvendig etter at Staten v/skatteetaten vil
være eneste kreditor ved innkreving av forskuddstrekk og utleggstrekk.
Bestemmelsen i § 16-20 (2) foreslås ikke endret, men det er grunn til å bemerke at det nå bør fremstå
utvilsomt at annet ledd også vil omfatte utleggstrekk som kunne vært nedlagt til dekning av
misligholdt merverdiavgift. Det har vært lagt til grunn at bestemmelsen kun kan påberopes av
skatteoppkrever for så vidt gjelder trekk som kunne vært nedlagt til dekning av skatter og avgifter som
innkreves av den kommunale skatteoppkrever. Denne forståelsen er knyttet til at det av forarbeidene til
§ 16-20 klart fremgår at bestemmelsen videreførte de tidligere ansvarsbestemmelsene i
skattebetalingsloven av 1952, se gammel lovs § 49, jf. § 33. Til tross for at ordlyden i § 16-20 med
henvisning til § 14-4 ikke i seg selv skulle tilsi begrensning som nevnt, har det vært lagt til grunn at
§ 16-20 ikke åpnet for et bredere anvendelsesområde enn det som gjaldt for de bestemmelser de
erstattet i tidligere skattebetalingslov. Ved lovbehandling nå bør det klart fremgå at § 16-20 (2)
generelt skal komme til anvendelse ved skattekontorets innfordring i de tilfeller arbeidsgiver har
unnlatt å sende inn pliktig melding om ansettelse, slik at ansvarsbestemmelsen også kan benyttes der
trekk kunne vært nedlagt til dekning av f. eks. misligholdt merverdiavgiftskrav.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
15
§ 17-2. lyder:
§ 17-2. Prosessordningen i andre saker
(1) Rettslig prøving av andre avgjørelser etter skattebetalingsloven rettes mot staten som saksøkt. Søksmål anlegges for
retten i det distriktet hvor det angrepne vedtak er truffet i første instans når skatteoppkrever eller tollregion er
innkrevingsmyndighet. Søksmål i saker hvor skattekontoret er innkrevingsmyndighet, skal anlegges etter vernetingsreglene i
lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling utøves av
innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene i § 17-1 tredje og sjette ledd gjelder tilsvarende.
(2) Første ledd gjelder ikke avgjørelser om rente ved endring, jf. § 11-2. I slike saker gjelder de alminnelige regler i
ligningsloven § 11-1 og prosesslovgivningen.
Forslag til ny § 17-2:
§ 17-2. Prosessordningen i andre saker
(1) Rettslig prøving av andre avgjørelser etter skattebetalingsloven rettes mot staten som saksøkt. Søksmål skal anlegges
etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling
utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene i § 17-1 tredje og sjette ledd gjelder tilsvarende.
(2) Første ledd gjelder ikke avgjørelser om rente ved endring, jf. § 11-2. I slike saker gjelder de alminnelige regler i
ligningsloven § 11-1 og prosesslovgivningen.
Kommentar: I dag er det forskjellige regler for skatteoppkreveren/toll- og avgiftsetaten og
skattekontoret på hvor et søksmål mot Staten etter denne bestemmelsen skal rettes. Søksmål mot
skatteoppkrever/toll- og avgiftsetaten skal anlegges i det distrikt hvor det angrepne vedtak er truffet,
mens søksmål mot skattekontoret følger de alminnelige reglene i tvisteloven.
Den fremtidige organiseringen av skattoppkreverens oppgaver vil avvike fra dagens ordning. Blant
annet er skatteregnskapsfunksjonen foreslått sentralisert. Dette taler for å velge en løsning hvor
skattyter ikke må ha kunnskap om den interne organiseringen i skatteetaten for å vite hvor søksmålet
skal anlegges. Dagens ordning for skatteoppkreverne/toll- og avgiftsetaten bør ikke videreføres etter
omorganiseringen. Vi foreslår derfor at de alminnelige vernetingsreglene gjelder hvor Staten er
saksøkt.
16
FORSLAG TIL ENDRINGER I ANDRE LOVER
Vi foreslår at kommunene skal beholde sin særnamskompetanse for kommunale krav og avgifter.
Fordi kommunenes tvangsinnfordring av kommunale krav i dag må skje via skatteoppkreveren, og at
skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten, må lovteksten endres i de aktuelle særlovene.
Lovteksten er tilpasset dette ved at kommunen som sådan gis rett til å innkreve de aktuelle kommunale
krav og avgifter etter reglene i skattebetalingsloven.
Utover dette foreslår vi endringer i en del andre lover, men dette er hovedsakelig tekniske tilpasninger
(fra "skatteoppkrever" til "skattekontor" eller "kommune").
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Lov 17. juli 1925 nr 2 om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler på Svalbard
§6 (1) lyder:
§ 6.Avgiften innbetales til skatteoppkreveren for Svalbard innen 6 uker fra den dag, da beregningen blev sendt den
avgiftspliktige eller hans fullmektig eller utlagt på skattekontoret.
Forslag til ny § 6 (1):
§ 6.Avgiften innbetales til skattekontoret innen 6 uker fra den dag, da beregningen blev sendt den avgiftspliktige eller hans
fullmektig eller utlagt på skattekontoret.
Kommentar: "Skatteoppkreveren for Svalbard" er byttet ut med "skattekontoret". Passusen "for
Svalbard" anses som unødvendig etter omorganiseringen, og er fjernet.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Lov 18. juni 1965 nr 4 om veitrafikk
§ 38 lyder:
§ 38. Panterett og inndriving m.m.
Forfalt tilleggsavgift og gebyrer etter § 31, jfr. § 31 a, og § 36 a er sikret ved panterett i vedkommende kjøretøy. Det samme
gjelder idømte eller ilagte bøter etter vegtrafikklovgivningen, der fører og eier er samme person. Denne panteretten går
foran alle andre rettigheter i kjøretøyet, men opphører dersom kjøretøyet overdras til ny eier og denne ikke kjente eller burde
kjent panteretten. Panteretten står likevel tilbake for krav på skatter og avgifter til stat og kommune som er sikret ved pant i
kjøretøyet, når utleggsforretningen er tinglyst før tilleggsavgift, gebyr eller bøter påløp.
Tilleggsavgift og gebyrer etter § 31 er tvangsgrunnlag for utlegg hos den skyldige og hos den som på tiden for overtredelsen
var registrert som eier av kjøretøyet, med mindre dette da var fravendt denne ved en forbrytelse. Gebyr etter § 36 a er
tvangsgrunnlag for utlegg hos den som på tiden for overlasting var eier eller registrert som eier av kjøretøyet. Ved
kommunal håndheving etter § 8 første ledd og § 31 a annet ledd kan skatteoppkreveren for kommunen kreve inn tilleggsavgift
og gebyrer etter de regler som gjelder for skatt, jf. skattebetalingsloven kapittel 13 og §§ 14-2 til 14-5. Krav som nevnt i
paragrafen her innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet.
Forslag til ny § 38:
§ 38. Panterett og inndriving m.m.
Forfalt tilleggsavgift og gebyrer etter § 31, jfr. § 31 a, og § 36 a er sikret ved panterett i vedkommende kjøretøy. Det samme
gjelder idømte eller ilagte bøter etter vegtrafikklovgivningen, der fører og eier er samme person. Denne panteretten går
foran alle andre rettigheter i kjøretøyet, men opphører dersom kjøretøyet overdras til ny eier og denne ikke kjente eller burde
kjent panteretten. Panteretten står likevel tilbake for krav på skatter og avgifter til stat og kommune som er sikret ved pant i
kjøretøyet, når utleggsforretningen er tinglyst før tilleggsavgift, gebyr eller bøter påløp.
Tilleggsavgift og gebyrer etter § 31 er tvangsgrunnlag for utlegg hos den skyldige og hos den som på tiden for overtredelsen
var registrert som eier av kjøretøyet, med mindre dette da var fravendt denne ved en forbrytelse. Gebyr etter § 36 a er
tvangsgrunnlag for utlegg hos den som på tiden for overlasting var eier eller registrert som eier av kjøretøyet. Ved
kommunal håndheving etter § 8 første ledd og § 31 a annet ledd kan kommunen kreve inn tilleggsavgift og gebyrer etter de
regler som gjelder for skatt, jf. skattebetalingsloven kapittel 13 og §§ 14-2 til 14-5. Krav som nevnt i paragrafen her
innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet.
17
Kommentar: I dag kan tilleggsavgift og gebyrer innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter
reglene i skattebetalingsloven. Den viktigste konsekvensen av henvisningen er at skatteoppkreveren
kan bruke sin særnamskompetansen ved innkrevingen av disse kravene. Vi foreslår at kommunene
beholder sin særnamskompetanse m.v. Fordi tvangsinnfordringen av tilleggsavgift og gebyrer i dag må
skje via skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skatteetaten, må lovteksten
endres.
Lovteksten er tilpasset dette vet at "..skatteoppkreveren for.." er tatt ut av bestemmelsen. Kommunen
som sådan gis rett til å innkreve tilleggsavgift og gebyrer etter regelene i skattebetalingsloven.
Kommunen kan selv gjennom sin alminnelige delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven bestemme
hvilket organ i kommunen som eventuelt skal utøve særnamsfunksjonen m.v.
Etter at SI er blitt en del av skatteetaten, kunne vi ha erstattet "Statens innkrevingssentral" i siste
punktum med "skattekontoret". Det er likevel mer naturlig at dette ses på når SI-loven skal revideres.
Vi foreslår derfor ingen endring nå.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Lov 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane
§ 24 lyder:
§ 24. Eigedomsskatten skal svarast til skatteinnkrevjaren i den kommunen der skatten er utskriven.
Forslag til ny § 24:
§ 24. Eigedomsskatten skal svarast til den kommunen der skatten er utskriven.
Kommentar: "Skatteinnkrevjaren" er fjernet fra bestemmelsen. Kommunen kan selv gjennom sin
alminnelige organisasjonsmyndighet/reglene i kommuneloven bestemme hvilket organ
eiendomsskatten skal betales til.
§ 25 lyder:
§ 25. Eigedomsskatten skal ytast i terminar så som kommunestyret fastset.
Skatteinnkrevjaren kan i særlege høve gjeva utsetjing.
Eigedomsskatten skal ytast til fastsett tid og med dei summane som først er fastsette, endå om det er sendt inn klage over
utskrivinga eller utskrivingsgrunnlaget, eller dei står under prøving for ein klageinstans eller domstolane.
Forslag til ny § 25:
§ 25. Eigedomsskatten skal ytast i terminar så som kommunestyret fastset.
Kommunen kan i særlege høve gjeva utsetjing.
Eigedomsskatten skal ytast til fastsett tid og med dei summane som først er fastsette, endå om det er sendt inn klage over
utskrivinga eller utskrivingsgrunnlaget, eller dei står under prøving for ein klageinstans eller domstolane.
Kommentar: "Skatteinnkrevjaren" er byttet ut med kommunen. Kommunen kan via sin alminnelige
delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven delegere denne myndigheten videre til et annet organ.
18
§ 27 lyder:
§ 27. Forfalt eigedomsskatt er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova § 6-1. Kravet er også tvangsgrunnlag for
utlegg. Eigedomsskatten kan krevjast inn av kommunekasseraren etter reglane for innkrevjing av skatt.
Forslag til ny § 27:
§ 27. Forfalt eigedomsskatt er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova § 6-1. Kravet er også tvangsgrunnlag for
utlegg. Eigedomsskatten kan krevjast inn av kommunen etter reglane for innkrevjing av skatt.
Kommentar: I dag kan eiendomsskatt innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter reglene i
skattebetalingsloven. Den viktigste konsekvensen av henvisningen er at skatteoppkreveren kan bruke
sin særnamskompetansen ved innkrevingen av disse kravene. Vi foreslår at kommunene beholder sin
særnamskompetanse m.v. Fordi tvangsinnfordringen av eiendomsskatt i dag må skje via
skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skatteetaten, må lovteksten endres.
Lovteksten er tilpasset dette vet at "..kommunekasseraren.." er tatt ut av bestemmelsen. Kommunen
som sådan gis rett til å innkreve eiendomsskatt etter regelene i skattebetalingsloven. Kommunen kan
selv gjennom sin alminnelige delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven bestemme hvilket organ i
kommunen som eventuelt skal utøve særnamsfunksjonen m.v.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Lov 13. juni 1980 nr 24 om ligningsforvaltning
§ 2-5 lyder:
§ 2-5. Utelukkingsgrunner.
Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-2 til 2-4 er
a)
riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadjutanter og politifullmektiger,
b) skatteoppkrevere samt tjenestemenn ved deres kontorer, jf. skattebetalingsloven § 2-1,
c)
tjenestemenn i Skattedirektoratet og ved skattekontorene,
d)
enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender,
e)
enhver som i løpet av de siste ti år er straffet for overtredelse av denne lov, skatteloven, skattebetalingsloven, straffeloven §
406, regnskapsloven eller lovene om merverdiavgift og om avgift på investeringer m.v. og
f) enhver som i løpet av de siste ti år er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter § 10-5.
19
Forslag til ny § 2-5:
§ 2-5. Utelukkingsgrunner.
Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-2 til 2-4 er
a)
riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadjutanter og politifullmektiger,
b)
tjenestemenn i Skattedirektoratet og ved skattekontorene,
c)
enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender,
d)
enhver som i løpet av de siste ti år er straffet for overtredelse av denne lov, skatteloven, skattebetalingsloven, straffeloven §
406, regnskapsloven eller lovene om merverdiavgift og om avgift på investeringer m.v. og
e) enhver som i løpet av de siste ti år er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter § 10-5.
Kommentar: Bokstav b vil ikke ha betydning etter omorganiseringen, og er derfor fjernet. Vi har
endret bokstavrekkefølgen som følge av dette.
§ 10-8 lyder:
§ 10-8. Gebyr ved for sent eller ikke innleverte oppgaver.
1. Den som ikke gir opplysninger etter kapittel 5 eller § 6-3 nr. 3 eller 4 innen de fastsatte frister, kan ilegges et gebyr.
Gebyret skal være et fast beløp pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Departementet fastsetter gebyrets størrelse. For
opplysninger etter § 5-6 nr. 1 og 2 kan det fastsettes et høyere dagsgebyr.
2. Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder regulere forholdet mellom
anvendelse av tvangsmulkt etter § 10-6 og gebyr.
3. Gebyret ilegges av kommunekasserer, ligningsmyndighet eller annet offentlig organ som skal motta oppgaven.
4. Hvis oppgavegiver godtgjør at feilen skyldes årsaker som han ikke kan lastes for, kan gebyr frafalles.
5. Vedtak om gebyr truffet av skattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet. Den skatteklagenemnd som departementet
bestemmer, er klageorgan for vedtak truffet av Skattedirektoratet. Vedtak om gebyr truffet av skatteoppkreveren, kan
påklages til skattekontoret. Klagefristen etter denne bestemmelsen er tre uker.
6. Gebyret tilfaller skattekreditorene og inndrives og fordeles etter reglene for skatt.
20
Forslag til ny § 10-8:
§ 10-8. Gebyr ved for sent eller ikke innleverte oppgaver.
1. Den som ikke gir opplysninger etter kapittel 5 eller § 6-3 nr. 3 eller 4 innen de fastsatte frister, kan ilegges et gebyr.
Gebyret skal være et fast beløp pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Departementet fastsetter gebyrets størrelse. For
opplysninger etter § 5-6 nr. 1 og 2 kan det fastsettes et høyere dagsgebyr.
2. Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder regulere forholdet mellom
anvendelse av tvangsmulkt etter § 10-6 og gebyr.
3. Gebyret ilegges av ligningsmyndighet eller annet offentlig organ som skal motta oppgaven.
4. Hvis oppgavegiver godtgjør at feilen skyldes årsaker som han ikke kan lastes for, kan gebyr frafalles.
5. Vedtak om gebyr truffet av skattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet. Den skatteklagenemnd som departementet
bestemmer, er klageorgan for vedtak truffet av Skattedirektoratet. Klagefristen etter denne bestemmelsen er tre uker.
6. Gebyret tilfaller skattekreditorene og inndrives og fordeles etter reglene for skatt.
Kommentar: Etter at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skattekontoret, vil det ikke lenger være
behov for å ha egne regler for skatteoppkreveren. "Kommunekassereren" er fjernet i § 10-8 nr 3 og
hele § 10-8 nr 5 tredje punktum er fjernet.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Lov 17. desember 1982 om rettsgebyr
§ 14 siste ledd lyder:
For utleggstrekk besluttet av kommunekasserer, bidragsfogd, Statens innkrevingssentral eller annen særskilt namsmann
betales ikke gebyr. Det samme gjelder når Statens innkrevingssentral gjennomfører tvangsdekning i enkle pengekrav etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 annet ledd. For gebyr som påløper ved kommunekassererens forretning for utleggspant kan
departementet bestemme at betalingen skal tilfalle kommunen.
Forslag til nytt § 14 siste ledd:
For utleggstrekk besluttet av skattekontor, bidragsfogd, Statens innkrevingssentral eller annen særskilt namsmann betales
ikke gebyr. Det samme gjelder når Statens innkrevingssentral gjennomfører tvangsdekning i enkle pengekrav etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 annet ledd.
Kommentar:" Kommunekasserer" er byttet ut med "skattekontor" (selv om "skattekontor" vil falle inn
under "annen særskilt namsmann", kan det av hensyn til skyldner være greit at dette kommer eksplisitt
fram av lovteksten). Skatteoppkreveren vil bortfalle som følge av overføring av oppgavene til
skatteetaten. Siste punktum er derfor fjernet.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
21
Lov 29. november 1996 nr. 6 om skatt til Svalbard
§ 5-2 femte ledd lyder:
§ 5-2. Skatt fastsatt ved lønnstrekk
..
Arbeidsgiveren skal levere terminvis oppgave over foretatt lønnstrekk til skatteoppkreveren for Svalbard senest en måned
etter utløpet av terminen. Hver termin omfatter seks kalendermåneder og starter henholdsvis 1. januar og 1. juli. Oppgave
over foretatt lønnstrekk skal også leveres når arbeidsgiver opphører med virksomhet på Svalbard eller aktiviteten der på
annen måte opphører. Oppgave etter denne bestemmelsen som er forhåndsutfylt med opplysninger om arbeidsgiveren, kan
gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon.
..
Forslag til ny § 5-2 femte ledd:
§ 5-2. Skatt fastsatt ved lønnstrekk
..
Arbeidsgiveren skal levere terminvis oppgave over foretatt lønnstrekk til skattekontoret senest en måned etter utløpet av
terminen. Hver termin omfatter seks kalendermåneder og starter henholdsvis 1. januar og 1. juli. Oppgave over foretatt
lønnstrekk skal også leveres når arbeidsgiver opphører med virksomhet på Svalbard eller aktiviteten der på annen måte
opphører. Oppgave etter denne bestemmelsen som er forhåndsutfylt med opplysninger om arbeidsgiveren, kan gjøres
tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon.
..
Kommentar: "Skatteoppkreveren for Svalbard" er byttet ut med "skattekontoret".
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
§ 24-3 lyder (fra 01.01. 2015, erstatter dagens § 24-2):
§ 24-3. Arbeidsgiverens plikter
Arbeidsgiver skal av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgiften etter § 23-2 for hver kalendermåned. Opplysninger om beregnet
avgift og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift for hver kalendermåned skal leveres etter reglene i aopplysningsloven.
Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd, hviler pliktene etter paragrafen her på den som
har plikt til å foreta forkottstrekk.
Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Arbeidsgiver skal bidra til at hans
avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Arbeidsgiver skal også gjøre skatteoppkreveren oppmerksom på feil ved
avgiftsberegningen eller oppgjøret for arbeidsgiveravgiften.
Arbeidsgiver kan anmode Skattedirektoratet og skattekontoret om å avgi bindende forhåndsuttalelse i saker som gjelder
arbeidsgiveravgift.
Forhåndsutfylte opplysninger om arbeidsgiveren kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon.
22
Forslag til ny § 24-3:
§ 24-3. Arbeidsgiverens plikter
Arbeidsgiver skal av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgiften etter § 23-2 for hver kalendermåned. Opplysninger om beregnet
avgift og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift for hver kalendermåned skal leveres etter reglene i aopplysningsloven.
Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd, hviler pliktene etter paragrafen her på den som
har plikt til å foreta forkottstrekk.
Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Arbeidsgiver skal bidra til at hans
avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Arbeidsgiver skal også gjøre skattekontoret oppmerksom på feil ved
avgiftsberegningen eller oppgjøret for arbeidsgiveravgiften.
Arbeidsgiver kan anmode Skattedirektoratet og skattekontoret om å avgi bindende forhåndsuttalelse i saker som gjelder
arbeidsgiveravgift.
Forhåndsutfylte opplysninger om arbeidsgiveren kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon.
Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret".
§ 24-5 lyder (vi antar at dette må være 24-5 fra 01.01.2015):
§ 24-5. Kontroll av arbeidsgivere mv.
Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre sender meldinger og beregner arbeidsgiveravgift i
samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Arbeidsgiveren plikter på anmodning å gi fullstendige opplysninger om
forhold som kontrollmyndighetene finner er av betydning for fastsettelsen av avgiften og avgiftsgrunnlaget etter § 24-3 annet
og tredje ledd i denne loven.
Skatteoppkreveren eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skatteoppkreveren, kan foreta bokettersyn hos dem
som plikter å beregne og betale arbeidsgiveravgift og kan herunder kreve fremlagt arbeidsgiverens regnskap med bilag,
kontrakter, korrespondanse eller andre dokumenter av betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk
lagrede dokumenter. Pliktene gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Også skattekontoret eller
Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt.
Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skatteoppkreveren eller skattekontoret foreta kopiering til
datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver, skatteoppkrever eller skattekontor. Departementet kan i
forskrift fastsette begrensninger for hvilke metoder for kopiering skatteoppkreveren kan benytte.
Forslag til ny 24-5:
§ 24-5. Kontroll av arbeidsgivere mv.
Skattekontoret skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre sender meldinger og beregner arbeidsgiveravgift i samsvar
med reglene og de pålegg som er gitt. Arbeidsgiveren plikter på anmodning å gi fullstendige opplysninger om forhold som
kontrollmyndighetene finner er av betydning for fastsettelsen av avgiften og avgiftsgrunnlaget etter § 24-3 annet og tredje
ledd i denne loven.
Skattekontoret eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skattekontoret, kan foreta bokettersyn hos dem som plikter
å beregne og betale arbeidsgiveravgift og kan herunder kreve fremlagt arbeidsgiverens regnskap med bilag, kontrakter,
korrespondanse eller andre dokumenter av betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede
dokumenter. Pliktene gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Også Riksrevisjonen kan foreta slike
ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt.
Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skattekontoret foreta kopiering til datalagringsmedium for senere
gjennomgang hos arbeidsgiver eller skattekontor. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger for hvilke metoder
for kopiering skattekontoret kan benytte.
Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret" i alle ledd. I tillegg er
"skattekontoret" fjernet i andre ledd siste pkt. (overflødig).
23
§ 25-1 (3) lyder:
§ 25-1. Arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret
..
Trygdens organer, Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå, kommunekasserere og kemnerkontorer har adgang til
opplysninger fra registrene.
..
Forslag til ny § 25-1 (3)
§ 25-1. Arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret
..
Trygdens organer, Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og skattekontoret har adgang til opplysninger fra registrene.
..
Kommentar: "Kommunekasserere og kemnerkontorer" er erstattet med "skattekontoret".
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann mv
§ 28 lyder:
§ 28. Gebyr m.m.
Departementet kan gi forskrifter om avgifter og gebyr til dekning av utgiftene forbundet med gjennomføringen av
tilsynsmyndighetenes oppgaver etter denne loven.
Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
Om renteplikt ved for sen betaling av avgift eller gebyr ilagt i medhold av forskrift etter første og annet ledd gjelder lov 6.
juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 tilsvarende.
Krav på avgift eller gebyr etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg, og kan innkreves av skatteoppkreveren etter
reglene for innkreving av skatt.
Forslag til ny § 28:
§ 28. Gebyr m.m.
Departementet kan gi forskrifter om avgifter og gebyr til dekning av utgiftene forbundet med gjennomføringen av
tilsynsmyndighetenes oppgaver etter denne loven.
Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
Om renteplikt ved for sen betaling av avgift eller gebyr ilagt i medhold av forskrift etter første og annet ledd gjelder lov 6.
juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 tilsvarende.
Krav på avgift eller gebyr etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg, og kan innkreves av kommunen etter reglene for
innkreving av skatt.
Kommentar: I dag kan krav på avgift eller gebyr innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter
reglene i skattebetalingsloven. Den viktigste konsekvensen av henvisningen er at skatteoppkreveren
kan bruke sin særnamskompetansen ved innkrevingen av disse kravene. Vi foreslår at kommunene
beholder sin særnamskompetanse m.v. Fordi tvangsinnfordringen av avgift og gebyr i dag må skje via
skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skatteetaten, må lovteksten endres.
24
Lovteksten er tilpasset dette vet at "..skatteoppkreveren.." er tatt ut av bestemmelsen. Kommunen som
sådan gis rett til å innkreve avgift eller gebyr etter regelene i skattebetalingsloven. Kommunen kan
selv gjennom sin alminnelige delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven bestemme hvilket organ i
kommunen som eventuelt skal utøve særnamsfunksjonen m.v.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Lov 6. juni 1976 nr 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane
§ 7 lyder:
§ 7. Fjellstyremedlemene skal ha ei rimeleg godtgjersle for arbeidet. Godtgjersla vert fastsett av kommunestyret etter
framlegg frå fjellstyret, og vert utgreia av fjellkassa, jfr. § 11. Er det ikkje tilstrekkelege midlar i fjellkassa, vert godtgjersla
utgreia av kommunekassa.
Forslag til ny § 7:
§ 7. Fjellstyremedlemene skal ha ei rimeleg godtgjersle for arbeidet. Godtgjersla vert fastsett av kommunestyret etter
framlegg frå fjellstyret, og vert utgreia av fjellkassa, jfr. § 11. Er det ikkje tilstrekkelege midlar i fjellkassa, vert godtgjersla
utgreia av kommunen.
Kommentar: Det går ikke frem av forarbeidene hva som menes med "kommunekassa". Vi antar at det
siktes til kommunekassereren, og har derfor foreslått en endring av lovteksten. Vi har endret
"kommunekassa" til "kommunen".
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg
§ 6. Lovpant og tvangsgrunnlag for utlegg
Forfalt krav på årsgebyr etter denne lova er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova § 6-1. Både årsgebyr og
eingongsgebyr for tilknyting er elles tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyra kan krevjast inn av kommunekasseraren etter
reglane for innkrevjing av skatt.
Forslag til ny § 6:
§ 6. Lovpant og tvangsgrunnlag for utlegg
Forfalt krav på årsgebyr etter denne lova er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova § 6-1. Både årsgebyr og
eingongsgebyr for tilknyting er elles tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyra kan krevjast inn av kommunen etter reglane for
innkrevjing av skatt..
Kommentar: I dag kan årsgebyr og engangsgebyr innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter
reglene i skattebetalingsloven. Den viktigste konsekvensen av henvisningen er at skatteoppkreveren
kan bruke sin særnamskompetansen ved innkrevingen av disse kravene. Vi foreslår at kommunene
beholder sin særnamskompetanse m.v. Fordi tvangsinnfordringen av årsgebyr og engangsgebyr i dag
må skje via skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skatteetaten, må
lovteksten endres.
Lovteksten er tilpasset dette vet at "..kommunekasseraren.." er tatt ut av bestemmelsen. Kommunen
som sådan gis rett til å innkreve årsgebyr og engangsgebyr etter regelene i skattebetalingsloven.
25
Kommunen kan selv gjennom sin alminnelige delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven bestemme
hvilket organ i kommunen som eventuelt skal utøve særnamsfunksjonen m.v.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Lov av 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m.
§ 8. Tilgang til opplysningene
Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med forvaltning av, og beregning av
ytelser, og forvaltning av arbeidstakerregisteret etter folketrygdlovgivningen.
Skattedirektoratet, skattekontorene og skatteoppkreverne skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med
utligning av skatt og trygdeavgift etter skattelovgivningen og arbeidsgivers beregning og oppgjør av skattetrekk og
arbeidsgiveravgift etter skattebetalingsloven og folketrygdloven.
Statistisk sentralbyrå skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med produksjon av statistikk etter
statistikklovgivningen.
Tilgangen er begrenset til opplysninger som organet har hjemmel i lov til å innhente.
Forslag til ny § 8:
§ 8. Tilgang til opplysningene
Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med forvaltning av, og beregning av
ytelser, og forvaltning av arbeidstakerregisteret etter folketrygdlovgivningen.
Skattedirektoratet og skattekontorene skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med utligning av skatt og
trygdeavgift etter skattelovgivningen og arbeidsgivers beregning og oppgjør av skattetrekk og arbeidsgiveravgift etter
skattebetalingsloven og folketrygdloven.
Statistisk sentralbyrå skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med produksjon av statistikk etter
statistikklovgivningen.
Tilgangen er begrenset til opplysninger som organet har hjemmel i lov til å innhente.
Kommentar: "Skatteoppkreveren er fjernet i annet ledd første punktum.
26
VEDLEGG 2
1 Forslag til organisering og lokalisering av
arbeidsgiverkontrollen
Organisering, lokalisering og bemanning av arbeidsgiverkontrollen har først og fremst blitt vurdert ut
fra fire faktorer:
•
•
•
hvor er arbeidsgiverne
bvor har skatteoppkreverne kompetansemiljøer på arbeidsgiverkontroll
bvor har skatteetaten kompetansemiljøer på kontroll
Skatteetaten oversendte 22. september 2014 et forslag til Finansdepartementet om nye
styringsparametre for arbeidsgiverkontrollen. Målsetting med arbeidet var å gi et bedre
styringsverktøy og gi et mer dekkende bilde av arbeidsgiverkontrollens samlede omfang. I forslaget
går etaten inn for å ikke lenger beregne kontrollnivået ut i fra brutto antall arbeidsgivere i hver
kommune, men basert på arbeidsgivere med innberettede ytelser på over kr 500 000. Skatteetaten
mener at dette vil bidra til at kontrollfokuset i større grad blir basert på risiko og vesentlighet.
Arbeidsgruppen har i forslaget til lokalisering av arbeidsgiverkontrollen lagt til grunn denne
beregningsmåten. Det er derfor viktig å presisere at alle tall i dette kapittelet, og ellers hvor
arbeidsgiverkontrollen omtales, så er det antallet arbeidsgivere med innberettede ytelser på over
kr. 500.000 som angis. Tallgrunnlaget er innberetningen for 2012. Vi har også innhentet tallene for
2013, men det er så små avvik at vi har valgt å benytte det samme tallgrunnlaget som er brukt i
arbeidet med forslag til nytt styringsparameter for arbeidsgiverkontrollen 2015.
For å gjøre fremstillingen av fylkene mer oversiktlig har vi valgt å bare vise kommuner med 200
arbeidsgivere eller mer. Det betyr på ingen måte at det ikke skal være arbeidsgiverkontroll i
kommuner som har en lavere konsentrasjon av arbeidsgivere.
Skattekontorenes kompetansemiljøer omtales nedenfor som grupper. En gruppe i skatteetaten er en
organisatorisk enhet med egen leder, og består som regel av mellom 10 og 20 personer. Siden vi i
mener det er mest riktig å lokalisere arbeidsgiverkontrollen sammen med skatteetatens øvrige
kontrollvirksomhet, har vi hovedsaklig omtalt skatteetatens kontrollmiljøer i fremstillingen nedenfor.
Der andre faktorer veier tyngre enn samlokalisering med kontrollmiljøet, omtales øvrige
kompetansemiljøer i skatteetaten.
Nedenfor gir vi en vurdering av lokalisering for hvert fylke. Samlet viser dette forholdene som vært av
betydning for den foreslåtte organisering og lokalisering av arbeidsgiverkontrollen i Skatteetaten.
1.1 Østfold
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 4 711, noe som utgjør 4,8 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Halden
Moss
Sarpsborg
Fredrikstad
Askim
Eidsberg
Rygge
478
542
852
1 331
238
225
293
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Østfold at de tilsammen brukte 21 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Mange av skatteoppkreverne har gått sammen i mindre
arbeidsgiverkontrollsamarbeid, mens fem av kommunene kontrollerer selv i egen kommune.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte og hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i.
Halden
Moss
Sarpsborg
Fredrikstad
Askim
Eidsberg
Årsverk
2,8
3,7
4,0
6,2
1,8
1,6
Kontrollsamarbeid med kommunene
Rygge, Råde og Våler
Hvaler
Skiptvedt
Trøgstad
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har i dag en kontrollgruppe i Fredrikstad som skal flyttes til Grålum ved Sarpsborg når
kontorene i Sarpsborg, Fredrikstad og Halden slår seg sammen og flytter inn 1.7.2015. Dette kontoret
skal ha en tydelig kontrollprofil og ha et stort utenlandssenter, herunder ID-kontrollen i fylket.
Skatteetaten har også to kontrollgrupper og en skattekrimgruppe i Moss. Kontoret i Moss skal
spesialisere seg ytterligere på merverdiavgift i tiden fremover. I tillegg har Sentralskattekontoret for
storbedrifter kontor i Moss.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår at arbeidsgiverkontrollen i Østfold legges til det nyopprettede Skattekontoret ved
Sarpsborg og bemannes med 19 kontrollører fra skatteoppkreverne.
Begrunnelsen for forslaget til lokalisering er muligheten for å rekruttere kompetanse fra
skatteoppkreverkontorene i store deler av fylket, at hovedtyngden av arbeidsgiverne er lokalisert i
området Sarpsborg/Fredrikstad/Halden/Moss. Samlet vil dette gi et stort kompetansemiljø for
arbeidsgiverkontrollen i Østfold.
1.2 Akershus
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 10.183, noe som utgjør 10,3 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Vestby
Ski
Ås
Frogn
Nesodden
Oppegård
Bærum
Asker
Aurskog-Høland
Sørum
Lørenskog
Skedsmo
Nittedal
Ullensaker
Nes
Eidsvoll
287
514
284
289
207
477
2 745
1 254
233
205
542
1 056
303
613
239
265
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Akershus at de tilsammen brukte 30 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. I Akershus er det bare tre kommuner som ikke inngår i noe kontrollsamarbeid:
Nesodden, Aurskog-Høland og Lørenskog. Aurskog-Høland kjøper arbeidsgiverkontroller av
Skedsmo, de to andre gjennomfører kontroller selv.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Nesodden
Oppegård
Bærum
Aurskog-Høland
Lørenskog
Skedsmo
Eidsvoll
Årsverk
0,7
7,0
8,8
0,7
2,0
4,4
6,0
Kontrollsamarbeid med kommunene
Vestby, Ski, Ås, Frogn, Enebakk
Asker
Sørum, Fet, Rælingen, Nittedal
Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Nannestad, Hurdal
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har i dag en kontrollgruppe i Ski, tre kontrollgrupper i Sandvika, tre på Lillestrøm og en
på Jessheim. Kontoret i Sandvika innretter seg mot en tydelig internasjonal profil, i tillegg til fokus på
kontroller av store virksomheter og konserner. De øvrige kontorene jobber i stor grad med
kontrollområder med bransjefokus. Skatteetaten har ID-kontor på Lillestrøm og i Sandvika.
Skatteoppkreveren i Asker og Bærum er per i dag samlokalisert med skatteetaten.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollene til Lillestrøm og Ski og bemanne oppgaven med 15
personer på Ski og 25 personer på Lillestrøm. Begrunnelsen for forslaget er tilknytningen til
eksisterende kontrollmiljøer i skatteetaten og nærheten til næringslivet i fylket. Vi ser det som en god
modell for å beholde opparbeidet kompetanse i eksisterende miljøer.
1.3 Oslo
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 16.617, noe som utgjør 16,9 prosent av landets arbeidsgivere.
Kemnerkontorets arbeidsgiverkontroll i fylket
Oslo kemnerkontor har seks kontrollgrupper, og rapporterte for 2013 at kontoret til sammen brukte 80
årsverk på arbeidsgiverkontroll.
Skatteetaten i fylket
Det er tolv kontrollgrupper i Oslo, hvorav halvparten i internasjonal seksjon. To av gruppene er
typiske bransjegrupper, og to av gruppene består av saksbehandlere som fatter vedtak på grunnlag av
skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i region Øst. Det er også en skattekrimgruppe i Oslo.
Skatteetaten har ID-kontor i Oslo.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår å fortsatt lokalisere et arbeidsgiverkontrollmiljø til Oslo og bemanne det med 66 personer.
Begrunnelsen er at Oslo har et betydelig antall av landets arbeidsgivere og at skatteetaten har
kontrollmiljøer her, blant annet gruppene som fatter vedtak om arbeidgiverkontroll. Det videre behov
for å beholde kontorets kompetanse på gjennomføring av arbeidsgiverkontroll, som til dels er
spesialisert på næringslivet i Oslo, f eks utelivsbransjen.
1.4 Hedmark
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 3.249, noe som utgjør 3,3 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Kongsvinger
Hamar
Ringsaker
Stange
Elverum
313
626
545
245
339
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Hedmark at de tilsammen brukte 11 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. I Hedmark er det to større kontrollordninger, en for Sør-Østerdalen lokalisert i
Stor-Elvdal og en i Fjellregionen, lokalisert til Røros. Hamar og Stange samarbeider om kontroller, det
samme gjør Nord- og Sør-Odal. Øvrige fem kommuner kontrollerer selv i egen kommune.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Årsverk
Kongsvinger
0,1
Hamar
3,0
Ringsaker
2,0
Elverum
2,5
Kontrollsamarbeid med kommunene
Stange
Trysil, Åmot, Stor-Elvdal (vertskommune), Engerdal
Arbeidsgiverkontrollen i Fjellregionen (kommunene Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os, samt Røros
og Holtålen i Sør-Trøndelag) brukte 1,3 årsverk. Nord- og Sør Odal brukte 0,3 årsverk.
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har i dag to kontrollgrupper på Hamar, i tillegg til en skattekrimgruppe. Hamar er IDkontoret i Hedmark, i tillegg til Tynset.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Hedmark til Hamar, og bemanne oppgaven med 13
personer.
Begrunnelse er at hoveddelen av arbeidsgiverne er i Hamar og kommunene rundt, at skatteetaten har et
kontrollmiljø på Hamar og at det kan bygges opp et arbeidsgiverkontrollmiljø med ressurser fra Hamar
og omkringliggende kommuner.
1.5 Oppland
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 3.369, noe som utgjør 3,4 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Lillehammer
Gjøvik
Østre Toten
Gran
488
556
221
274
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Oppland at de tilsammen brukte 15 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. I Oppland er det flere kontrollordninger med mange kommuner. NordGudbrandsdalen er samlet i Vågå, Sør-Gudbrandsdalen i Øyer, Valdres i Nord-Aurdal og Hadeland på
Lunner. Øvrige fem kommuner kontrollerer selv i egen kommune.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Lillehammer
Gjøvik
Østre Toten
Gran
Årsverk
3,3
2,9
0,7
1,9
Kontrollsamarbeid med kommunene
Øyer (Vertskommune), Gausdal, Nord-Fron
Lunner (Vertskommune), Jevnaker
Arbeidsgiverkontrollen i Valdres (kommunene Sør-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og
Vang) brukte 1 årsverk på oppgaven. Arbeidsgiverkontrollen i Valdres er per i dag samlokalisert med
Skatteetaten på Leira. Arbeidsgiverkontrollen i Nord-Gudbrandsdalen (kommunene Vågå, Dovre,
Lesja, Skjåk, Lom og Sel) brukte 3,1 årsverk.
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har i dag tre kontrollgrupper på Lillehammer og en på Gjøvik, begge steder
bransjegrupper. ID-kontoret i fylket er på Gjøvik.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Oppland til Gjøvik, og bemanne oppgaven med 13
personer. Begrunnelsen er at hovedtyngden av arbeidsgiverne i fylket er i området
Gjøvik/Toten/Hadeland. Det er en kontrollgruppe i Skatteetaten på Gjøvik, og det vil være mulig å
bygge opp et arbeidsgiverkontrollmiljø med ressurser fra kommunene på
Gjøvik/Toten/Land/Hadeland.
1.6 Buskerud
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 5.358, noe som utgjør 5,4 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Drammen
Kongsberg
Ringerike
Modum
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Røyken
1 479
493
544
211
313
353
612
287
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Buskerud at de tilsammen brukte 18 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Det er flere grupper av kommuner som samarbeider om arbeidsgiverkontroll i
Buskerud: Hallingdal er samlet på Gol, i tillegg samarbeider kommunene rundt Drammen,
kommunene rundt Kongsberg og kommunen rundt Eiker.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Drammen
Kongsberg
Ringerike
Nedre Eiker
Lier
Årsverk
6,6
2,5
2,1
4,0
1
Kontrollsamarbeid med kommunene
Røyken, Hurum, Svelvik, Sande
Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Sigdal, Notodden
Hole
Øvre Eiker, Krødsherad, Modum
Arbeidsgiverkontrollen i Hallingdal (kommunene Gol, Ål, Nes, Flå, Hol og Hemsedal) brukte 1,5
årsverk på oppgaven.
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har i dag tre kontrollgrupper i Drammen og en i Kongsberg. Skatteetaten har ID-kontor på
Gol og i Drammen.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Buskerud til Drammen, og bemanne oppgaven med 21
personer.
Begrunnelsen er at skatteetaten har et kontrollmiljø her, at arbeidsgiverne i stor grad finnes i Drammen
og omkringliggende kommuner, og at det vil være mulig å rekruttere et kompetansemiljø på
arbeidsgiverkontroll med ressurser fra Drammen/Eiker/Lier/Kongsberg.
1.7 Vestfold
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 4.656, noe som utgjør 4,7 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Horten
Tønsberg
Sandefjord
Larvik
Stokke
Nøtterøy
398
1 096
938
852
242
317
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Vestfold at de tilsammen brukte 18 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkreverne i Vestfold gjennomfører stort sett arbeidsgiverkontroll for
egen kommune, det er liten grad av kommunale samarbeidsordninger.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Horten
Tønsberg
Sandefjord
Larvik
Stokke
Nøtterøy
Årsverk
1,6
2,0
3,5
2,6
2,0
1,0
Kontrollsamarbeid med kommunene
Andebu, Lardal
Re (Vertskommune), Hof, Holmestrand
Tjøme
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har tre kontrollgrupper i Tønsberg i tillegg til en skattekrimgruppe. En av
kontrollgruppene består delvis av saksbehandlere som fatter vedtak på grunnlag av skatteoppkrevernes
arbeidsgiverkontroll i region sør. Det er Tønsberg som er ID-kontor i fylket.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen til Tønsberg, og bemanne den med 18 personer.
Begrunnelsen er at skatteetaten har sitt kontrollmiljø i Tønsberg, og at det vil være mulig å rekruttere
et solid kompetansemiljø på arbeidsgiverkontroll fra Tønsberg og omkringliggende kommuner.
1.8 Telemark
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.983, noe som utgjør 3,0 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Porsgrunn
Skien
Notodden
Bamble
Kragerø
601
930
208
208
228
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Telemark at de tilsammen brukte 15 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Det er to store arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Telemark:
Arbeidsgiverkontrollen i Grenland med fem kommuner, lokalisert i Porsgrunn og Midt-Telemark
arbeidsgiverkontroll, lokalisert i Bø.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Porsgrunn
Notodden
Årsverk
7,4
0,7
Kontrollsamarbeid med kommunene
Skien, Siljan, Bamble, Kragerø
Kongsberg (vertskommune), Flesberg, Rollag, Nore og
Uvdal, Sigdal (i Buskerud)
Midt-Telemark arbeidsgiverkontroll brukte 1,8 årsverk på oppgaven. Her inngår kommunene Bø,
Nome, Sauherad, Seljord, Tinn, Vinje og Hjartdal.
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har en kontrollgruppe i Skien. Der ligger også fylkets ID-kontor.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår at arbeidsgiverkontrollen i Telemark lokaliseres i Skien og bemannes med 12 personer.
Begrunnelsen er at skatteetaten har et kontrollmiljø i Skien, at halvparten av fylkets arbeidsgivere er i
Skien og Porsgrunn, og at det kan bygges opp et kompetansemiljø på arbeidsgiverkontroll der basert
på allerede etablert arbeidsgiverkontrollmiljø i Grenland.
1.9 Aust-Agder
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.158, noe som utgjør 2,2 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Grimstad
413
Arendal
793
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Aust-Agder at de tilsammen brukte 5 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Det er ett stort arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Aust-Agder, dette omfatter alle
15 kommuner i Aust-Agder, seks kommuner i Vest-Agder og to kommuner i Telemark. Enheten er
lokalisert til Grimstad.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Årsverk
Grimstad
10
Kontrollsamarbeid med kommunene
Kviteseid, Nissedal, Arendal, Risør, Gjerstad, Vegårdshei,
Tvedestrand, Froland, Lillesand, Birkenes, Åmli, Iveland,
Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, Kristiansand,
Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnadal og Audnedal
Arbeidsgiverkontrollenheten i Grimstad er samlokalisert med skatteetaten.
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har en kontrollgruppe i Grimstad. ID-kontoret i fylket ligger i Arendal.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår at arbeidsgiverkontrollen samles i Grimstad, og bemannes med 21 personer, slik at den
også omfatter arbeidsgiverkontrollen i Vest-Agder, se nedenfor.
Begrunnelsen er at arbeidsgiverkontrollen for Agderfylkene i stor grad allerede er samlet i Grimstad,
ved at alle kommuner i Aust-Agder er med på eksisterende arbeidsgiverkontrollsamarbeid i tillegg til
Kristiansand og fem andre kommuner i Vest-Agder.
1.10Vest-Agder
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 3.476, noe som utgjør 3,5 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Kristiansand
Mandal
1 831
309
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Vest-Agder at de tilsammen brukte 7 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Det er et arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Vest-Agder: Interkommunal
arbeidsgiverkontroll i Lister, lokalisert i Kvinesdal. I tillegg er 6 kommuner i fylket med på
arbeidsgiverkontrollen i Agder, lokalisert til Grimstad.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Årsverk
Kristiansand
Mandal
4
Kontrollsamarbeid med kommunene
Kviteseid, Nissedal, Arendal, Risør, Gjerstad, Vegårdshei,
Tvedestrand, Froland, Lillesand, Birkenes, Åmli, Iveland,
Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, Kristiansand,
Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnadal og Audnedal
0,95
Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Lister brukte 1,2 årsverk på oppgaven. I dette samarbeidet
inngår kommunene Kvinesdal, Flekkefjord, Åseral, Farsund, Hægebostad, Lindesnes, Lyngdal og
Sirdal.
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har i dag to kontrollgrupper i Kristiansand. Det er ID-kontor i Kristiansand og Lyngdal.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår å samle arbeidsgiverkontrollen i Aust- og Vest-Agder til Grimstad, og bemanne kontoret
med 21 personer.
Begrunnelsen er at arbeidsgiverkontrollen for Agderfylkene i stor grad allerede er samlet i Grimstad,
ved at alle kommuner i Aust-Agder er med på eksisterende arbeidsgiverkontrollsamarbeid i tillegg til
Kristiansand og fem andre kommuner i Vest-Agder.
1.11Rogaland
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 8.608, noe som utgjør 8,7 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Eigersund
Sandnes
Stavanger
Haugesund
Hå
Klepp
Time
Sola
Karmøy
294
1 371
2 672
760
274
310
325
526
748
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Rogaland at de tilsammen brukte 22 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkreverne i Rogaland har hovedsakelig samlet seg i tre
kontrollsamarbeid. Arbeidsgiverkontrollen i Haugaland er lokalisert i Haugesund, i tillegg er
arbeidsgiverkontrollen i flere kommuner samlet i henholdsvis Stavanger og Bryne (Time kommune).
Øvrige tre kommuner gjennomfører arbeidsgiverkontroll for egen kommune.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Årsverk
Kontrollsamarbeid med kommunene
Sandnes
2,9
Stavanger
9,0
Eigersund, Sokndal, Bjerkreim, Forsand, Hjelmeland
Haugesund
5,1
Time
3,0
Randaberg, Suldal, Sauda,Bokn, Tysvær, Karmøy, Sveio, Utsira,
Vindafjord
Hå, Klepp, Gjesdal
Sola
1,0
Skatteoppkreverkontorene i Stavanger og Haugesund er samlokalisert med skatteetaten.
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har i dag fire kontrollgrupper i Stavanger og en i Haugesund. I tillegg er det en
skattekrimgruppe i Stavanger. Sentralskattekontoret for utenlandssaker ligger i Stavanger. Vi har IDkontor i Egersund, Stavanger og Haugesund.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Rogaland til Stavanger og Haugesund, med 24
personer i Stavanger og 10 personer i Haugesund.
Begrunnelsen er at både Stavanger med omkringliggende kommuner og Haugesund med
omkringliggende kommuner har et betydelig antall arbeidsgivere.. Skatteetaten har kontrollmiljø i
begge kommuner, og for å sikre tilstrekkelig kompetanse til arbeidsgiverkontrollen ønsker vi å kunne
rekruttere både fra Stavanger med omegn og Haugesund med omegn.
1.12Hordaland
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 9.036, noe som utgjør 9,2 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Bergen
Stord
Kvinnherad
Voss
Os
Fjell
Askøy
Lindås
5 178
311
227
341
312
447
333
253
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Hordaland at de tilsammen brukte 34 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkreverne i Hordaland har hovedsakelig samlet seg i ett stort
kontrollsamarbeid i Bergen. Tre kommuner gjennomfører arbeidsgiverkontroll i egen kommune.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Årsverk
Bergen
24
Kontrollsamarbeid med kommunene
Etne, Bømlo, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang,
Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss, Kvam, Fusa, Os, Austevoll, Fjell,
Sund, Øygarden, Askøy, Vaksdal, Lindås, Radøy, Meland, Osterøy,
Modalen, Austrheim, Fedje, Masfjorden
Noen av kommunene som inngår i kontrollsamarbeidet med Bergen gjennomfører i tillegg egne
arbeidgiverkontroller. Kommunene Fjell, Sund og Øygarden samarbeider og brukte 1 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Kemneren i Nordhordland med kommunene Modalen, Osterøy, Meland, Randøy
og Lindås brukte 2,2 årsverk.
Skatteoppkreverkontoret i Bergen er samlokalisert med skatteetaten.
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har seks kontrollgrupper i Bergen, i tillegg til en skattekrimgruppe. ID-kontoret i fylket er
Bergen.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Hordaland til Bergen, og bemanne oppgaven med 36
personer.
Begrunnelsen er at arbeidsgiverkontrollen for Hordaland i stor grad allerede er samlet i Bergen, og at
skatteetaten har et stort kontrollmiljø der. Bergen har også over halvparten av fylkets arbeidsgivere.
1.13Sogn og Fjordane
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.173, noe som utgjør 2,2 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Flora
240
Førde
343
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Sogn og Fjordane at de tilsammen brukte 9 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Det er to arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Sogn og Fjordane med flere
kommuner: HAFS lokalisert i Solund med 5 kommuner, og Indre Sogn arbeidsgiverkontroll lokalisert
i Årdal med 10 kommuner.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Årsverk
Flora
1,4
Førde
1,1
Kontrollsamarbeid med kommunene
Gaular, Naustdal
HAFS (kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Askvoll og Fjaler) brukte 1,2 årsverk på oppgaven.
Indre Sogn arbeidsgiverkontroll (kommunene Årdal, Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal,
Aurland, Lærdal, Årdal og Luster) brukte 2,8 årsverk.
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har per i dag en kontrollgruppe i Florø og to i Leikanger. Etatens ID-kontor er plassert i
Førde.
Forslag til organisering og bemanning
Arbeidsgruppen foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Sogn og Fjordane til Leikanger og
bemanne oppgaven med 9 personer. Begrunnelsen for forslaget er at skatteetaten har sitt kontrollmiljø
i Leikanger. Leikanger inngår også i det største arbeidsgiverkontrollsamarbeidet i Sogn og Fjordane:
Indre Sogn arbeidsgiverkontroll, men samarbeidet er i dag lokalisert til Årdal.
1.14Møre og Romsdal
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 5.127, noe som utgjør 5,2 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Molde
Ålesund
Kristiansund
Herøy
Ørsta
565
1 169
465
204
209
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Møre og Romsdal at de tilsammen brukte 15 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Det er tre arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Møre og Romsdal, disse er lokalisert i
Molde, Ålesund og Kristiansund. Sju kommuner gjennomfører arbeidsgiverkontroll egen kommune.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Årsverk
Kontrollsamarbeid med kommunene
Molde
2,1
Vestnes, Aukra, Fræna
Ålesund
7,4
Kristiansund
3,1
Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørskog, Norddal,
Stranda, Stordal, Skodje, Sula, Giske, Haram, Midsund,
Sandøy
Rauma, Eide, Tingvoll, Sunndal, Rindal, Smøla, Aure
Averøy, Gjemnes og Halsa
Ørsta
0,1
Skatteoppkreverne i Molde og Kristiansund er samlokalisert med skattekontoret.
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har i dag tre kontrollgrupper i Molde og to i Ålesund. Det er ID-kontor i Ålesund, Molde
og Kristiansund.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollmiljøet i fylket til Ålesund, og bemanne det med 20
personer.
Begrunnelsen er at Ålesund allerede har fylkets største kompetansemiljø for arbeidsgiverkontroll, at
Ålesund har en stor andel av fylkets arbeidsgivere og at skattekontoret har to kontrollgrupper der i
dag.
1.15Sør-Trøndelag
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 5.307, noe som utgjør 5,4 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Trondheim
Melhus
3 336
215
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Sør-Trøndelag at de tilsammen brukte 28 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Det er tre arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Sør-Trøndelag: Trondheim,
Fjellregionen lokalisert på Røros (sammen med 6 kommuner i Hedmark) og Arbeidsgiverkontrollen i
Trøndelag, lokalisert i Malvik.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Årsverk
Trondheim
19,0
Melhus
6,9
Kontrollsamarbeid med kommunene
Klæbu, Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen,
Leksvik i Nord-Trøndelag
Malvik (vertskommune), Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya,
Agdenes, Oppdal, Rennebu, Meldal, Orkdal, Midtre
Gauldal, Skaun, Selbu, Tydal og Stjørdal, Meråker og
Frosta i Nord-Trøndelag
Arbeidsgiverkontrollen i Fjellregionen (kommunene Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os, samt Røros
og Holtålen i Sør-Trøndelag) brukte 1,3 årsverk.
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har i dag fire kontrollgrupper i Trondheim i tillegg til en skattekrimgruppe. En av
kontrollgruppene består delvis av saksbehandlere som fatter vedtak på grunnlag av skatteoppkrevernes
arbeidsgiverkontroll i region midt. Det er ID-kontor i Trondheim og på Hitra.
Forslag til organisering og bemanning
Arbeidsgruppen foreslår at det etableres et arbeidsgiverkontrollmiljø i Trondheim med 21 personer.
Begrunnelsen er at hovedtyngden av fylkets arbeidsgivere er i Trondheim, at kommunen allerede har
et stort arbeidsgiverkontrollmiljø, og at der er mulig å rekruttere også arbeidsgiverkontrollmiljøet i
Malvik. Slik er allerede store deler av kommunene i fylket dekket. Skatteetaten har også et stort
kontrollmiljø i Trondheim.
1.16Nord-Trøndelag
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.421, noe som utgjør 2,5 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Steinkjer
Namsos
Stjørdal
Levanger
Verdal
404
305
375
306
249
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Nord-Trøndelag at de tilsammen brukte 7 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Det er tre arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Nord-Trøndelag: Midtre Namdal i
Namsos, Innherred i Levanger og Inn-Trøndelag, lokalisert i Verran.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Årsverk
Kontrollsamarbeid med kommunene
Steinkjer
1,7
Verran (vertskommune), Snåsa, Inderøy, Grong, Namsskogan
Namsos
2,7
Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Høylandet, Overhalla, Fosnes,
Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka
Inngår i Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag (i SørTrøndelag)
Verdal
Stjørdal
Levanger
2,6
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har en kontrollgruppe på Steinkjer. ID-kontorene i fylket er lokalisert til Steinkjer og
Namsos.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i fylket til Steinkjer og bemanne oppgaven med 10
personer.
Begrunnelsen er at skatteetaten har et kontrollmiljø i Steinkjer. Ved å lokalisere miljøet i Steinkjer er
det mulig å rekruttere kompetanse på arbeidsgiverkontroll fra miljøene i Steinkjer/Verran, Levanger
og Namsos, og bygge et samlet kompetansemiljø på Steinkjer.
1.17Nordland
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 4.462, noe som utgjør 4,5 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Bodø
891
Narvik
389
Vefsn
274
Rana
453
Vestvågøy
219
Vågan
243
Sortland
273
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Nordland at de tilsammen brukte 20 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Noen av de 44 kommunene i fylket har organisert interkommunal
arbeidsgiverkontroll, f eks Salten Interkommunale regnskapskontroll (SIRK) lokalisert i Fauske og
HALD, lokalisert i Alstahaug/Sandnessjøen. Flere kommuner kjøper helt eller delvis
arbeidsgiverkontroll av andre, blant annet av Sør-Varanger.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Årsverk
Kontrollsamarbeid med kommunene
Bodø
4,8
Bø
Narvik
2,0
Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Steigen, Øksnes
Vefsn
1,9
Vega, Grane, Hattfjelldal, Nesna, Rødøy
Rana
1,0
Vestvågøy
1,2
Vågan
1,0
Sortland
1,2
Salten Interkommunale regnskapskontroll brukte 1,9 årsverk. Dette er et samarbeid mellom
kommunene Fauske, Sørfold, Breiarn, Saltdal, Gildeskål og Røst.
HALD brukte 1 årsverk. Dette er et samarbeid mellom kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og
Dønna.
Skatteoppkreverkontoret i Bodø er samlokalisert med skattekontoret.
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har to kontrollgrupper i Bodø, i tillegg til en skattekrimgruppe. Det er også en
kontrollgruppe i Leknes (Vestvågøy). Deler av kontrollgruppen på Leknes består av saksbehandlere
som fatter vedtak på grunnlag av skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i region nord. Som et
forsøksprosjekt gjennomfører også dette kontoret arbeidsgiverkontroll for skatteoppkreveren i
Vestvågøy fra 2014, da skatteoppkreveren ikke har noen kontrollør for tiden.
Skatteetaten har ID-kontor i Brønnøysund, Mo i Rana (Rana), Bodø, Narvik, Svolvær (Vågan) og
Sortland.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår å samle fylkets arbeidsgiverkontrollmiljøer i Bodø og Leknes, og bemanne oppgaven med
henholdsvis 16 og 7 personer.
Begrunnelsen er at skatteetaten har kontrollmiljøer i kommunene, at Bodø har fylkets største
kompetansemiljø på arbeidsgiverkontroll og at vi med en slik modell kan rekruttere kompetanse på
arbeidsgiverkontroll både fra Bodø og Vestvågøy med omegn.
1.18Troms
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.939, noe som utgjør 3,0 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Tromsø
Harstad
Lenvik
1 332
507
267
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Troms at de tilsammen brukte 14 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. Det er to arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Troms: Tromsø som selger tjenester til
flere kommuner, og arbeidsgiverkontrollsamarbeidet i Midt-Troms, lokalisert i Sørreisa.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Årsverk
Tromsø
6,2
Harstad
3,0
Lenvik
1,0
Kontrollsamarbeid med kommunene
Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa,
Kvænangen
Arbeidsgiverkontrollsamarbeidet i Midt-Troms brukte 1,2 årsverk.
Skatteoppkreverkontoret i Tromsø er samlokalisert med skatteetaten.
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har to kontrollgrupper i Tromsø, en av kontrollgruppene har fire ansatte ved kontoret i
Harstad. Skatteetaten har ID-kontor i Tromsø og Harstad.
Forslag til organisering og bemanning
Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Troms til Tromsø og Harstad og bemanne med
henholdsvis 10 og 5 personer.
Begrunnelsen er at vi med en slik modell kan rekruttere kompetanse på arbeidsgiverkontroll både fra
Tromsø og Harstad, og at det er i disse kommunene hovedtyngden av fylkets arbeidsgivere befinner
seg. Skatteetaten har også kontrollmiljø i Tromsø, med noen ansatte i Harstad.
1.19Finnmark
Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 1.691, noe som utgjør 1,7 prosent av landets arbeidsgivere.
Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser:
Hammerfest
Alta
Sør-Varanger
220
475
231
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket
For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Finnmark at de tilsammen brukte 8 årsverk på
arbeidsgiverkontroll. I Finnmark er det to kommuner som inngår i arbeidsgiverkontrollsamarbeid med
andre kommuner: Alta og Sør-Varanger.
Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i
forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i 2013. Den viser også hvilke kontrollsamarbeid
disse kommunene inngår i.
Årsverk
Kontrollsamarbeid med kommunene
Hammerfest
1,3
Kvalsund
Alta
3,4
Sør-Varanger
1,7
Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Karasjok, Lebesby,
Berlevåg
Flakstad, Moskenes, Andøy og Værøy (i Nordland)
Skatteetaten i fylket
Skatteetaten har per i dag en kontrollgruppe i Vadsø. Vi har ID-kontor i Alta, Hammerfest, Vadsø og
Kirkenes (Sør-Varanger).
Forslag til organisering og bemanning
Skatteetaten har sitt kontrollmiljø i Vadsø. Vadsø er en kommune med få arbeidsgivere, og det er ikke
noe arbeidsgiverkontrollmiljø der.
I Sør-Varanger har skatteetaten ikke noe kontrollmiljø, og skattekontoret er lite. Det er et lite miljø for
arbeidsgiverkontroll der og litt over 200 arbeidsgivere.
I Hammerfest er det ikke noe kontrollmiljø men skattekontoret der består av 39 personer.
Arbeidsgiverkontrollmiljøet er lite og det er litt over 200 arbeidsgivere i kommunen.
I Alta har skatteetaten heller ikke kontrollmiljø, men har 13 personer ansatte på fastsetting. Alta
kommune har klart flest arbeidsgivere i fylket, og det største arbeidsgiverkontrollmiljøet.
Vi foreslår derfor å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Finnmark til Alta, og bemanne oppgaven med 9
personer.
VEDLEGG 3
Norsk institutt for by- og regionalforskning (NIBR) har på oppdrag Kommunal og
regionaldepartementet utarbeidet en inndeling av norske kommuner i bo- og
arbeidsmarkedsregioner. Dette er funksjonelle regioner for hushold og arbeidsliv, og som
representerer viktig geografiske enheter for samfunn og analyse.
Med utgangspunktet i norske tettsteder utarbeides det et hierarki og rangering av landets
kommuner med hensyn til sentralitet. Kommuner med bosetning i et felles tettsted hører til
samme senter. Det kan være flere tettsteder i én kommune. Da er kommunen knyttet til det
største tettstedet som kommunen har innbyggere i, selv om dette er et felles tettsted med
annen kommune og selv om det skulle finnes et tettsted internt i kommunen med en større
andel av kommunens innbyggere.
Tettstedets funksjon som arbeidsmarked og senter for ulike tjenester vil bare delvis bli
ivaretatt hvis befolkningsstørrelsen i tettstedet var eneste kriterium for senterhierarkiet. Vi
benytter derfor også data om andre funksjoner i kommunen som er relevant i forhold til
kommunens funksjonalitet i et hierarki.
Følgende variable er benyttet: antall personer bosatt i hele tettstedet, antall personer som bor i
tettstedet i den enkelte kommune, antall arbeidsplasser, antall som pendler inn til kommunen,
hvilke tjenester som er tilgjengelig i kommunen, hvilke offentlige institusjoner finnes i
kommunen og sentralitet/reiseavstand til senterfunksjoner (SSBs sentralitetsindeks).
Til sammen gir disse indikatorene en beskrivelse av kommunen langs en sentrum–periferidimensjon – en senterstruktur. Variablene er standardiserte, slik at det kan regnes et
gjennomsnitt av dem for hvert tettsted og hver kommune. Hver variabel teller like mye,
bortsett fra SSBs sentralitetsindeks som teller en del mindre.
Etter at alle kommunene har fått tilordnet en sentralitetsverdi er kommunene inndelt i en
grovinndeling langs sentrum–periferiaksen i fem kategorier: Storbyer, Mellomstore byer,
Småbyer, Bygdesentra og Kommuner med lite eller ingen senter. Hver kategori i denne
grovinndelingen er så delt inn i to deler slik at vi også får en fininndeling av kommunene i 10
kategorier.
I tabellen nedenfor har vi med utgangspunkt i regioninndelingen fra NIBR lagt inn hvor
mange årsverk som ble benyttet til skatteoppkreverfunksjonen i 2013 (dvs. både fra
kommunene og Skatteetaten), hvor mange årsverk Skatteetaten foreslår å benytte på
skatteoppkreverfunksjonen og hvilken endring dette innebærer per region.
Regionsnavn
Kommuner i regionen
Halden
Moss
Halden, Aremark
Moss, Rygge, Våler, Råde
Fredrikstad/
Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler,
Sarpsborg
Rakkestad
Askim/Eidsberg Askim, Eidsberg, Skiptvet,
Trøgstad, Marker
Oslo
Oslo, Spydeberg, Hobøl,
Vestby, Ski, Ås, Frogn,
Nesodden, Oppegård, Bærum,
Asker, Sørum, Fet, Rælingen,
Enebakk, Lørenskog, Skedsmo,
Nittedal, Gjerdrum, Nes,
Nannestad, Lunner, Gran,
Røyken, Hurum, Ullensaker,
Eidsvoll, Hurdal, AurskogHøland, Rømskog
Kongsvinger
Kongsvinger, Sør-Odal, NordOdal, Eidskog, Grue, Åsnes
Hamar, Stange, Løten,
Ringsaker
Elverum
Elverum, Våler, Åmot
Trysil/Engerdal Trysil, Engerdal
Stor-Elvdal/
Rendalen
Stor-Elvdal, Rendalen
Tynset
Tynset, Alvdal, Tolga, Folldal
Lillehammer
Lillehammer, Øyer, Gausdal
Gjøvik
Gjøvik, Østre Toten, Vestre
Toten, Søndre Land, Nordre
Land
Dovre
Dovre, Lesja
Skjåk/Lom
Skjåk, Lom
Fron
Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu
Sel
Sel, Vågå
Fagernes
Nord-Aurdal, Sør-Aurdal,
Vestre Slidre, Øystre Slidre,
Etnedal, Vang
Drammen
Drammen, Nedre Eiker, Øvre
Eiker, Lier, Modum, Sigdal,
Sande, Svelvik
Kongsberg
Kongsberg, Flesberg, Rollag
Ringerike
Ringerike, Hole, Jevnaker,
Krødsherad
Hallingdal
Gol, Nes, Flå, Ål, Hemsedal,
Hol
Nore og Uvdal Nore og Uvdal
Hamar
Regiontype
Årsverk til
skatteoppkreverfunksjonen
2013
Mellomstore
6,7
Mellomstore
13,6
Storby 2
39,0
Småby
10,7
Hovedstad
400,0
Småby
14,4
Mellomstore
19,0
Småby
Tettsted
Tettsted
Årsverk til
Endring i
skatteårsverk
oppkreverfunksjonen i
Skatteetaten
-6,7
-13,6
42,0
3,0
-10,7
302,5
-97,5
-14,4
25,0
6,0
7,9
3,5
1,7
-7,9
-3,5
-1,7
Tettsted
Mellomstore
Mellomstore
3,2
9,7
18,4
-3,2
2,3
-5,4
Tettsted
Spredtbygd
Tettsted
Tettsted
Tettsted
3,4
0,0
2,7
6,8
6,0
Storby 2
47,0
12,0
13,0
-3,4
0,0
-2,7
-6,8
-6,0
38,0
-9,0
Mellomstore
Småby
8,8
9,1
-8,8
-9,1
Tettsted
5,8
-5,8
Spredtbygd
0,0
0,0
Regionsnavn
Holmestrand
Tønsberg
Larvik/
Sandefjord
Grenland
Notodden
Tinn
Seljord/
Kviteseid
Nissedal/
Fyresdal
Vinje/Tokke
Risør
Arendal
Evje/Bygland
Valle/Bykle
Kristiansand
Mandal
Farsund
Flekkefjord
Indre
Vest-Agder
Sirdal
Eigersund
Stavanger/
Sandnes
Haugesund
Hjelmeland
Suldal
Sauda
Utsira
Kommuner i regionen
Holmestrand, Hof
Tønsberg, Nøtterøy, Stokke,
Ramnes, Tjøme, Andebu,
Horten
Regiontype
Småby
Årsverk til
skatteoppkreverfunksjonen
2013
0,0
Mellomstore
36,5
Mellomstore
21,1
Storby 2
38,0
Årsverk til
Endring i
skatteårsverk
oppkreverfunksjonen i
Skatteetaten
0,0
35,0
-1,5
-21,1
Larvik, Sandefjord, Lardal
Porsgrunn, Skien, Bamble,
Siljan, Nome, Drangedal,
Kragerø
Notodden, Hjartdal, Sauherad,
Bø
Tinn
53,0
15,1
Småby
4,7
-4,7
Tettsted
Tettsted
1,9
2,0
-1,9
-2,0
Spredtbygd
1,3
-1,3
Spredtbygd
Tettsted
Mellomstore
2,3
2,6
14,8
21,0
-2,3
-2,6
6,2
Tettsted
Spredtbygd
Storby 2
1,5
0,9
25,3
21,0
-1,5
-0,9
-4,3
Småby
Tettsted
Småby
Spredtbygd
4,1
3,6
3,3
0,9
-4,1
-3,6
-3,3
-0,9
Spredtbygd
Småby
Storby 1
0,6
3,6
72,6
55,0
-0,6
-3,6
-17,6
Mellomstore
26,2
10,0
-16,2
Spredtbygd
Tettsted
Tettsted
Spredtbygd
0,9
1,0
1,1
0,0
Seljord, Kviteseid
Nissedal, Fyresdal
Vinje, Tokke
Risør, Gjerstad
Arendal, Grimstad, Froland,
Tvedestrand, Vegårshei, Åmli
Evje og Hornnes, Bygland
Valle, Bykle
Kristiansand, Songdalen,
Søgne, Vennesla, Lillesand,
Iveland, Birkenes, Marnardal
Mandal, Lindesnes
Farsund, Lyngdal
Flekkefjord, Kvinesdal, Lund
Audnedal, Hægebostad, Åseral
Sirdal
Eigersund, Sokndal, Bjerkreim
Stavanger, Sandnes,
Randaberg, Sola, Gjesdal,
Klepp, Rennesøy, Time, Strand,
Kvitsøy, Hå, Finnøy, Forsand
Haugesund, Sveio, Tysvær,
Karmøy, Bokn, Etne,
Vindafjord
Hjelmeland
Suldal
Sauda
Utsira
-0,9
-1,0
-1,1
0,0
Regionsnavn
Kommuner i regionen
Regiontype
Bergen
Bergen, Askøy, Fjell, Os,
Samnanger, Osterøy, Sund,
Meland, Øygarden, Lindås,
Vaksdal, Radøy, Fusa,
Austrheim
Stord, Fitjar, Bømlo, Tysnes
Jondal, Kvam
Kvinnherad
Odda, Ullensvang, Eidfjord
Voss, Granvin, Ulvik
Austevoll
Modalen
Fedje
Storby 1
Stord
Jondal/Kvam
Kvinnherad
Odda
Voss
Austevoll
Modalen
Fedje
Masfjorden/
Gulen
Flora
Solund
Høyanger
Vik
Sogndal
Aurland
Lærdal/Årdal
Fjaler
Førde
Vågsøy
Eid/Gloppen
Stryn
Molde
Kristiansund
Ålesund
Vanylven
Ulstein
Ørsta/Volda
Norddal/
Stranda
Rauma
Sandøy
Sunndal
Surnadal
Smøla
Masfjorden, Gulen
Flora, Bremanger
Solund
Høyanger, Balestrand
Vik
Sogndal, Luster, Leikanger
Aurland
Lærdal, Årdal
Fjaler, Askvoll, Hyllestad
Førde, Naustdal, Jølster, Gaular
Vågsøy, Selje
Eid, Gloppen
Stryn, Hornindal
Molde, Fræna, Aukra,
Gjemnes, Eide, Nesset,
Midsund, Vestnes
Kristiansund, Frei, Averøy
Ålesund, Sula, Skodje, Giske,
Ørskog, Haram, Sykkylven,
Stordal
Vanylven
Ulstein, Hareid, Herøy, Sande
Ørsta, Volda
Norddal, Stranda
Rauma
Sandøy
Sunndal, Tingvoll
Surnadal, Rindal, Halsa
Smøla
Årsverk til
skatteoppkreverfunksjonen
2013
110,9
Årsverk til
Endring i
skatteårsverk
oppkreverfunksjonen i
Skatteetaten
95,0
-15,9
Småby
Tettsted
Tettsted
Småby
Småby
Spredtbygd
Spredtbygd
Spredtbygd
Spredtbygd
4,7
1,7
3,0
4,2
3,8
0,0
0,0
0,0
1,4
-4,7
-1,7
-3,0
-4,2
-3,8
0,0
0,0
0,0
-1,4
Småby
Spredtbygd
Tettsted
Tettsted
Tettsted
Spredtbygd
Tettsted
Spredtbygd
Småby
Tettsted
Tettsted
Tettsted
Mellomstore
4,3
2,0
1,4
0,0
2,7
0,0
6,3
2,2
6,2
2,8
3,8
2,9
12,9
-4,3
-2,0
-1,4
0,0
11,4
0,0
-6,3
-2,2
-0,2
-2,8
-3,8
-2,9
-12,9
Mellomstore
Mellomstore
6,3
22,9
Spredtbygd
Småby
Småby
Tettsted
1,3
5,1
2,7
1,4
-1,3
-5,1
-2,7
-1,4
Tettsted
Spredtbygd
Tettsted
Tettsted
Spredtbygd
2,4
0,0
2,5
2,5
1,0
-2,4
0,0
-2,5
-2,5
-1,0
14,0
6,0
9,0
29,0
2,7
6,1
Regionsnavn
Kommuner i regionen
Trondheim
Trondheim, Malvik, Klæbu,
Storby 1
Melhus, Skaun, Midtre Gauldal,
Selbu, Leksvik, Stjørdal, Rissa
Tettsted
Hemne, Snillfjord
Spredtbygd
Hitra
Spredtbygd
Frøya
Tettsted
Ørland, Bjugn
Tettsted
Åfjord, Roan
Spredtbygd
Osen
Tettsted
Oppdal, Rennebu
Småby
Orkdal, Agdenes, Meldal
Tettsted
Røros, Holtålen, Os
Spredtbygd
Tydal
Steinkjer, Inderøy, Verran,
Småby
Namdalseid, Snåsa
Småby
Namsos, Overhalla, Fosnes
Spredtbygd
Meråker
Levanger, Verdal, Frosta,
Småby
Mosvik
Spredtbygd
Lierne
Spredtbygd
Røyrvik
Spredtbygd
Namsskogan
Tettsted
Grong, Høylandet
Spredtbygd
Flatanger
Tettsted
Vikna, Nærøy
Spredtbygd
Leka
Mellomstore
Bodø, Skjerstad, Gildeskål
Narvik, Ballangen, Evenes,
Småby
Gratangen
Spredtbygd
Bindal
Brønnøy, Sømna, Vevelstad,
Tettsted
Vega
Alstahaug, Leirfjord, Dønna,
Småby
Herøy
Småby
Vefsn, Grane
Spredtbygd
Hattfjelldal
Tettsted
Nesna
Mellomstore
Rana, Hemnes
Spredtbygd
Lurøy
Spredtbygd
Træna
Spredtbygd
Rødøy
Hemne/
Snillfjord
Hitra
Frøya
Ørland
Åfjord/Roan
Osen
Oppdal/
Rennebu
Orkdal
Røros
Tydal
Steinkjer
Namsos
Meråker
Levanger/
Verdal
Lierne
Røyrvik
Namsskogan
Grong/
Høylandet
Flatanger
Vikna/
Nærøy
Leka
Bodø
Narvik
Bindal
Brønnøy
Alstahaug
Vefsn
Hattfjelldal
Nesna
Rana
Lurøy
Træna
Rødøy
Regiontype
Årsverk til
skatteoppkreverfunksjonen
2013
66,7
Årsverk til
Endring i
skatteårsverk
oppkreverfunksjonen i
Skatteetaten
63,0
-3,7
1,9
-1,9
1,4
1,4
2,9
1,5
0,6
2,8
-1,4
-1,4
-2,9
-1,5
-0,6
-2,8
4,3
2,7
0,0
5,0
-4,3
-2,7
0,0
18,0
23,0
5,5
0,8
7,6
-5,5
-0,8
-7,6
0,0
0,0
0,4
0,7
0,0
0,0
-0,4
-0,7
0,0
2,8
0,0
-2,8
0,5
16,5
10,5
-0,5
21,6
-10,5
38,0
0,5
4,1
-0,5
-4,1
4,4
-4,4
4,5
0,5
0,7
6,1
0,5
0,5
0,7
-4,5
-0,5
-0,7
-6,1
-0,5
-0,5
-0,7
Regionsnavn
Kommuner i regionen
Regiontype
Meløy
Beiarn
Fauske
Steigen
Hamarøy
Tysfjord
Lødingen
Røst
Værøy
Flakstad/
Vestvågøy
Vågan
Sortland
Andøy
Moskenes
Harstad
Meløy
Beiarn
Fauske, Sørfold, Saltdal
Steigen
Hamarøy
Tysfjord
Lødingen
Røst
Værøy
Tettsted
Spredtbygd
Småby
Spredtbygd
Spredtbygd
Spredtbygd
Tettsted
Spredtbygd
Spredtbygd
Tettsted
Tromsø
Bjarkøy
Ibestad
Salangen
Målselv
Torsken/
Berg
Lenvik
Balsfjord/
Storfjord
Lyngen
Gáivuotna –
Kåfjord
Skjervøy/
Nordreisa
Kvænangen
Vardø
Vadsø
Hammerfest
Guovdageaidnu
– Kautokeino
Alta
Loppa
Hasvik
Måsøy
Nordkapp
Flakstad, Vestvågøy
Vågan
Sortland, Hadsel, Øksnes, Bø
Andøy
Moskenes
Harstad, Kvæfjord, Skånland,
Tjeldsund
Tromsø, Karlsøy
Bjarkøy (inngår i Tromsø)
Ibestad
Salangen, Lavangen
Målselv, Bardu
Torsken, Berg
Lenvik, Tranøy, Sørreisa,
Dyrøy
Balsfjord, Storfjord
Lyngen
Årsverk til
skatteoppkreverfunksjonen
2013
1,8
0,3
6,0
1,0
1,0
1,0
1,0
0,4
0,5
4,7
Årsverk til
Endring i
skatteårsverk
oppkreverfunksjonen i
Skatteetaten
-1,8
-0,3
-6,0
-1,0
-1,0
-1,0
-1,0
-0,4
-0,5
7,0
2,3
Tettsted
Tettsted
Tettsted
Spredtbygd
Mellomstore
3,8
9,5
1,8
0,8
10,2
5,0
-3,8
-9,5
-1,8
-0,8
-5,2
Storby 2
Spredtbygd
Spredtbygd
Spredtbygd
Tettsted
Spredtbygd
20,4
38,0
0,5
0,0
3,4
0,9
17,6
0,0
-0,5
0,0
-3,4
-0,9
Tettsted
6,8
-6,8
Spredtbygd
2,3
-2,3
Spredtbygd
Spredtbygd
1,5
1,2
-1,5
-1,2
Tettsted
4,1
-4,1
Spredtbygd
Tettsted
Småby
Småby
Tettsted
0,6
1,0
2,5
4,8
2,0
-0,6
-1,0
12,5
-4,8
-2,0
Småby
Spredtbygd
Spredtbygd
Tettsted
Tettsted
8,3
0,5
0,8
0,6
1,0
Gáivuotna - Kåfjord
Skjervøy, Nordreisa
Kvænangen
Vardø
Vadsø, Unjárga – Nesseby
Hammerfest, Kvalsund
Guovdageaidnu – Kautokeino
Alta
Loppa
Hasvik
Måsøy
Nordkapp
15,0
15,0
6,7
-0,5
-0,8
-0,6
-1,0
Regionsnavn
Kommuner i regionen
Regiontype
Porsanger
Kárášjohka Karasjok
Lebesby
Gamvik
Berlevåg
Deatnu – Tana
Båtsfjord
Sør-Varanger
Aure
Totalt
Porsanger
Tettsted
Tettsted
Kárášjohka – Karasjok
Lebesby
Gamvik
Berlevåg
Deatnu – Tana
Båtsfjord
Sør-Varanger
Aure
Tettsted
Spredtbygd
Tettsted
Spredtbygd
Tettsted
Tettsted
Tettsted
Årsverk til
skatteoppkreverfunksjonen
2013
1,2
1,4
Årsverk til
Endring i
skatteårsverk
oppkreverfunksjonen i
Skatteetaten
-1,2
-1,4
0,8
1,0
1,0
1,5
1,5
4,0
1,3
-0,8
-1,0
-1,0
-1,5
-1,5
-4,0
-1,3
1 411,9
984,5
-427,4
Høringsuttalelse – Overføring av skatteoppkrevingen til staten.
Det vises til høringsbrev av 01.12.2014 til høringsinstansene vedrørende forslag om overføring av
skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten.
Landsstyret i KS vedtok i mai 2014 en enstemmig uttalelse om kommunereformen hvor KS mener det er galt å
gjøre skatteinnkrevingen statlig. Skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en
statliggjøring vil forbedre den. Samtidig fjerner man en viktig oppgave fra kommunesektoren, stikk i strid med
målene i den nylig igangsatte kommunereformen.
Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten har vært vurdert flere ganger tidligere, men
saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist av Stortinget. KS kan ikke se at
det fremkommer nye momenter av betydning i Finansdepartementets høring. At forslaget fremmes som egen
sak uavhengig av pågående kommunereformarbeid er også etter KS’s mening uheldig og i strid med reformen.
KS er opptatt av at skatteoppkrevingen skjer på en effektiv måte med høye krav til rettssikkerhet.
KS kan ikke se at en overføring av skatteoppkrevingen til staten gir noen garantier for bedre resultater.
Dagens skatteinnkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av
samlede krav for de viktigste skatteartene. Dette er marginalt høyere enn innbetalingsgraden av den statlige
innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge statsbudsjettet). Kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver
og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv
organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de
kommunale skatteoppkreverne er en annen. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at den statlige
innkrevingen av merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for arbeidsgiveravgift.
Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale kontorer eller til region/fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet på mindre steder vil miste en av sine
viktigste, offentlige informasjonskanaler og samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende
for bedrifter i etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra
lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en statliggjøring.
I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner.
Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp
innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale
krav. KS mener en overføring av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien,
og kommunene blir da mindre robuste på innkrevingsområdet.
Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med dagens
organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette. Skattedirektoratets
utredningsarbeid er gjennomført som en lukket prosess og har svakheter. Utredningen belyser i liten grad
konsekvensene av innsparingsforslagene. Det har derfor ikke vært mulig å vurdere disse for KS. Den valgte
tilnærmingsmåten innebærer i tillegg en mulig overvurdering av effektiviseringsgevinstene ved at det ses bort
fra at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og da kanskje spesielt med
interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur.
KS mener dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og vil advare mot at ansvaret
overføres fra kommunene til staten. KS vil spesielt framheve følgende uheldige konsekvenser:

Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i Norge har over
tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har skatterestansene i
Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den
danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i
innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for
besparinger ved statliggjøring.
1
KS mener skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens
organisering.

Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også
innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et
effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det sparer innbyggerne for betydelige beløp i
innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte
oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange
saker vil påløpe et innfordringsgebyr på 2 500 kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere
enn det skyldige beløpet. Dette betyr at f.eks. en renovasjonsregning på 1 500 kr. vil øke til 4 000 kr.
når innfordringsgebyret kommer i tillegg.
Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for
en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Skattedirektoratet går imidlertid
ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning.
Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for kommunene
ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra verken arbeidsgiver-/
arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg
må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til
for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er dramatisk for
kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av
særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av Finansdepartementet og
Skattedirektoratet er kritikkverdig.
Kommunene vil altså de facto ikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil
medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag. KS
mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov, og
KS vil advare mot forslaget.

Begrenser mulighetene for for god kommunal likviditetsstyring og derigjennom kommunenes evne til
å innfri sine forpliktelser ved forfall ved at kommunene ikke lenger kan styre gjennomføringen av
forskudd på periodisk oppgjør. Skattedirektoratet sier de vil erstatte dette med en eller annen type
ordning med forskudd på periodisk oppgjør. Dette kan gi et et rentetap for kommunesektoren på 150
– 200 mill. kroner.

Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av skatteoppkrevingen til
staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale
samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lenger
vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil
oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet,
rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å
kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en
samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig
skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde
seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve
terskelen for innbyggerne.
2

Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte
ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden
fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten
(kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter
og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere
utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen.

Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god kontakt med og
kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der
arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a.
gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med sterk sentralisering kan
vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi.
Skattedirektoratet har i sin vurdering belyst risiko og tiltak ved oppgaveoverføringen. Analysen er i hovedsak av
kvalitativ karakter, og inneholder også innslag av subjektivitet. KS mener at mangelen på kvantitative analyser
utgjør en ikke uvesentlig svakhet, særlig tatt i betraktning det begrensede mulighetsrommet som ligger i å
oppnå bedre resultater enn i dag. KS mener at riskoanalysen også burde sett hen til tilsvarende reformer i
andre land, f.eks. Danmark. Selv om en del er annerledes er det også likheter i form av betydelig
nedbemanning, sentralisering av oppgaveløsning og gjennomføring i en tidsperiode med endringer i
kommunestruktur. KS mener videre at det er en svakhet at det ikke ses på forbedringsmuligheter innenfor
dagens organisering. Gjennom dette ville en fått synliggjort effektiviseringspotensialet mot antatt beste
alternativ.
KS har også merket seg at Skattedirektoratet har sett på ressursbruken til innkreving ved et 40-talls
skatteoppkrevere for å vurdere fordelingen av ressurser til nærings- og personinnkreving. I de kommunene
som er vurdert har ikke Skattedirektoratet funnet at det er noen sammenheng mellom variasjoner i ressursbruk
og resultatene. Samtidig konkluderes det med at man har fått et godt grunnlag for å evaluere dagens
ressursinnsats og vurdere det framtidige bemanningsbehovet i en ny organisering. Etter KS’s vurdering bør det
gjøres ytterligere analyser, der også ulike sosioøkonomiske forskjeller inkluderes i analysene, før en trekker
konklusjoner om ressursinnsats. Uten denne type analyser vil risikoen for ikke optimal ressursdisponering øke,
og en kan heller ikke se bort fra at dette vil ha konsekvenser for innfordringsresultatene.
Dersom regjeringen likevel skulle velge å arbeide videre med en sak til Stortinget om en overføring av
skatteinnkrevingen har KS følgende kommentarer og merknader:
KS vil framheve at en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen ikke er et ønske fra kommunene, men vil
være et statlig pålegg. Staten må derfor ta ansvar for at dette skjer på en måte som ivaretar arbeidstakerne.
Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir
overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i staten. Skattedirektoratet har
ikke foretatt en fullstendig kartlegging av antall ansatte som arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det
usikkerhet knyttet til ansatte som dels jobber med skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver.
KS mener at staten må foreta en detaljert kartlegging av antall personer/årsverk i god tid før eventuell
overføring.
KS forutsetter at staten tar ansvar for det kompetansetapet som kommunene får som følge av overføringen. KS
forventer også at staten, som i vergemålsoverføringen, avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få til
å gjennomføre omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til
overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes negativt om de
fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer.
KS vil være svært opptatt av at Skattedirektoratet sørger for at kommunene får like god tilgang på rapporter og
informasjon som i dag ved en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen. Skatteinntektene utgjør om lag 40
pst av kommunesektorens inntekter. KS legger til grunn at informasjonen gjøres tilgjengelig for kommunene
gjennom en web-løsning eller tilsvarende. Det må også etableres en eller flere analyseenheter som kan bistå
kommunene med raske svar på spørsmål, bistand til analyse av skatteinngangen og utarbeidelse av prognoser.
3
KS viser til at Finansdepartementets forslag vil gi en sterk sentralisering - ved å gå fra 288 til 27 kontorer. KS
mener at det må velges en mer desentral modell enn det er lagt opp til, og at det i lokaliseringen av
kontorsteder må legges mer vekt på distriktspolitiske utfordringer.
Når det gjelder ordning med forskuddsfordeling på periodisk oppgjør forutsetter KS at dagens «beste praksis»
legges til grunn, slik at det unngås et rentetap for kommunesektoren på 150 – 200 mill.
Enkelte av de foreslåtte lovendringene vil begrense informasjonstilgangen for kommunenes
særnamsmyndighet. KS mener at folketrygdloven § 25-1 og lov om arbeidsgivers innrapportering av
ansettelses- og inntektsforhold m.m. § 8 må endres slik at kommunenes særnamsmyndig får tilgang til disse
opplysningene.
KS vil avslutningsvis også få bemerke at de store omstillingene det legges opp til, sammen med behovet for
nærmere vurderinger på flere punkter, tilsier at fremdriften i en eventuell overføringsprosess må forskyves. At
departementet ønsker å starte prosesser og bruke tid på disse i forkant av at beslutning i Stortinget om
eventuell overføring er tatt tydeliggjør dette ytterligere. En for rask implementering av eventuell
oppgaveoverføring antas også å kunne øke risikoen i prosjektet.
Oslo, 15. januar 2015
4
SØR-VARANGER KOMMUNE
Boks 406, 9915 Kirkenes
Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12
E-post: [email protected]
www.svk.no
SAKSFRAMLEGG
Sak til politisk behandling
Saksbehandler: Stubhaug, Ørjan
Enhetsleder: Øvergaard, Nina Bordi, tlf. 78977541
Arkivsak: <arkivsaksnr>
Saksordfører: Hansen, Cecilie
Dato: 18.02.2015
Utvalg
Saksnummer
Dato
Kommunestyret
014/2015
25.02.2015
ANMODNING OM Å SIGNERE TROMSØ-ERKLÆRINGA - STOPP
RANET AV KYSTEN VÅR!
Vedlagte dokumenter:
Bli med å signere TROMSØ-ERKLÆRINGA STOPP RANET AV KYSTEN VÅR!
KYSTPLATTFORMEN.png
20150206-Tromso-Erklaringa-PDFsign.pdf
Dokumenter i saken:
2015003242 NAUTISK MIL KAMPANJEN
2015002965 BLI MED Å SIGNERE TROMSØ-ERKLÆRINGA STOPP RANET AV
KYSTEN VÅR!
2015002891 INFORMASJON TIL BACHELOROPPGAVE OM SAMARBEIDET MED
RUSSLAND
2015002616 KLIMAVALG 2015 - KLIMAVETTREGLENE
2015002592 ÅPNING AV LASSIGÅRDEN TIL KULTURINFORMASJON
2015002158 MÅNEDENS FREDSPROFIL: ORDFØRER CECILIE HANSEN
2015002036 TILBUD OM BØKER, 70 ÅR I FRED.
2015001539 MULTIVISUM
2015001508 INNSPILL TIL PARTIPROGRAMMENE
2015001446 TAKK FOR GJESTFRIHETEN
2015001429 NORSKOPPLÆRING FOR VÅRE NYE LANDSMENN PÅ BUGØYNES
2015001341 SAMARBEID MOT MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE
2015001271 VELKOMMEN TIL FINNMARK
2015001177 TAKK FOR BILDE
2015001176 KOMMUNEBILDER TIL TV2
2015001149 TIL ORDFØRER: SPØRSMÅL FRA KOMMUNAL RAPPORT OM
ORDFØRERROLLEN OG EGEN HELSE
2015001075
2015001003
2015000975
2015000887
2015000886
2015000854
2015000712
2015000183
LEVENDE FJORD - LEVENDE KYST
KOMMUNEBILDER TIL TV2
LEVENDE FJORD - LEVENDE KYST
KRIGENS KULTURMINNER
GRUNNLOVSJUBILEET - BILDER OG DOKUMENTASJON
INVITASJON TIL RUSSLAND
TILBUD OM BØKER, 70 ÅR I FRED.
"LEVENDE FJORD - LEVENDE KYST" BODØ 29. OG 30 JANUAR 2015.
Kort sammendrag:
Sør-Varanger kommune er oppfordra til å gi sin støtte ved å signere «Tromsø-Erklæringa –
Stopp ranet av kysten vår». Kampanjen «Tromsø-Erklæringa» ble startet etter initiativ fra
Aina Nilsen (Fiskeridattera fra Finnmark) med mål om å samle bred tverrpolitisk plattform av
organisasjoner, politiske parti og befolkning til å stille seg bak kampanjen.
I anmodningsbrevet defineres dette som den viktigste saken noen sinne for
kystbefolkningen, og sier at dette er et være eller ikke være for kystsamfunnene.
Rådmannen anser dette for å være en ren politisk sak og fremmes på vegne av Ordfører.
Derfor gis det ikke en inngående saksbehandling og det forutsettes at politikerne setter seg
inn i vedlagte saksdokumenter.
Kommuneplanens hovedmål:
Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle
deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres
ut fra en samlet befolkning på 12.000 innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør
kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv.
Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele
den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i
forhold til følgende satsingsområder:
Næringsutvikling:
Infrastruktur:
Barn og ungdom:
Kompetansebygging:
Økonomi:
Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov:
Alternative løsninger:
·
Kommunestyret vedtar at Sør-Varanger kommune skal signere «TromsøErklæringa – Stopp ranet av kysten vår.»
·
Kommunestyret vedtar at Sør-Varanger kommune ikke skal signere «TromsøErklæringa – Stopp ranet av kysten vår.»
Forslag til innstilling:
Forslag til innstilling:
Fremmes uten forslag til innstilling.
Nina Bordi Øvergaard
kst. rådmann
- Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Aina Nilsen <[email protected]>
13. februar 2015 13:38
Cecilie Hansen; Postmottak
Bli med å signere TROMSØ-ERKLÆRINGA STOPP RANET AV KYSTEN
VÅR!
20150206-Tromso-Erklaringa-PDFsign.pdf
Hei!
Takk for praten til damen i resepsjonen - det er flott om du videresender denne eposten, med vedlagte
PDF-fil (Tromsø-erklæringa), til medlemmene og varamedlemmene i kommunestyret i Sør-Varanger
kommune.
Vi oppfordrer ordfører i Sør-Varanger kommune til å bli med å signere TROMSØ-ERKLÆRINGA - STOPP
RANET AV KYSTEN VÅR!
Vi oppfordrer kommunestyret i Sør-Varanger kommune til å behandle TROMSØ-ERKLÆRINGA og støtte
denne.
Vi utfordrer de politiske partiene til å ta saken inn i sine valgprogram, og vi utfordrer lokalpolitikerne til
å jobbe for at partiene sentralt utarbeider en fiskeri- og distriktspolitikk som danner grunnlag for en
levende kyst.
Med kysthilsen fra Aina Nilsen
Fiskardattera fra Finnmark
for oss som står bak TROMSØ-ERKLÆRINGA - STOPP RANET AV KYSTEN VÅR!
Bli med å signere
TROMSØ-ERKLÆRINGA
STOPP RANET AV KYSTEN VÅR!
Vi ber om tilslutning til underskriftskampanjen
"TROMSØ-ERKLÆRINGA: STOPP RANET AV KYSTEN VÅR!". De
underskrifter som samles inn skal overbringes til Regjeringen
og Stortinget - som en samlet stemme fra folk flest.
Vi oppfordrer organisasjoner, politikere, politiske partier,
kommunestyrer og fylkeskommuner om å slutte seg til
TROMSØ-ERKLÆRINGA - og sende en kort uttalelse til oss om
dette. Uttalelsen vil publiseres på kampanjens nettside
Der vil vi
også publisere hvilke organisasjoner og
politiske partier som sammen utgjør
KYSTPLATTFORMEN. I tillegg ber vi om at folk
flest signerer
<http://www.stoppranet.no/opprop> erklæringa
som privatpersoner
(www.stoppranet.no/opprop
<http://www.stoppranet.no/opprop>).
(www.stoppranet.no <http://www.stoppranet.no/>).
Vi utfordrer de politiske partiene til å ta saken inn i sine
valgprogram, og vi utfordrer lokalpolitikerne til å jobbe for at
partiene sentralt utarbeider en fiskeri- og distriktspolitikk som
danner grunnlag for en levende kyst.
Del TROMSØ-ERKLÆRINGA i egne nettverk - og oppfordre alle
til å signere kampanjen på nett.
Del denne eposten
med deres epost-kontakter. Det er flott om
dere også deler kampanjen i de sosiale media -
men vi vil få større gjennomslagskraft ved også
å kontakte folk på epost.
Erklæringa er vedlagt som PDF-fil i denne
eposten.
OM KAMPANJEN TROMSØ-ERKLÆRINGA
Kampanjen “Tromsø-erklæringa: Stopp ranet av kysten vår!” startet etter initiativ fra Aina
Nilsen (Fiskardattera fra Finnmark) - med mål å samle en bred tverrpolitisk plattform KYSTPLATTFORMEN - av organisasjoner, politiske partier og folk flest - som stiller seg
bak kampanjen. Vi som på fredag 6. februar 2015 signerte oppropet, var de samme som
var med å arrangere folkemøtet “Stopp ranet av kysten vår!” på Stortorget i Tromsø 17.
januar 2015:
Aina Nilsen (Fiskardattera fra Finnmark), Norges Kystfiskarlag (Paul Jensen),
Kystopprøret Gjenreis Kystnorge (Hermann Hansen), LO Tromsø (Ronny Johansen),
Naturvernforbundet Troms (Ragnhild Sandøy), Fagforbundet Tromsø (Bjørn Willumsen
og Ingrid Lettrem Olsen), Tromsø Nei til EU (Anna Margrethe Flåm og Iris Hemmingsen)
og Troms Natur og Ungdom (Bendik Hugstmyr Woie).
Denne saken ser ut til å bli den viktigste noensinne for
kystbefolkninga. Saken dreier seg om rettighetene til de
viltlevende fiskeressursene i havet - og i ytterste konsekvens
handler det om et leve eller dø for kystsamfunnene.
Nederst i eposten finnes noen viktige linker som er verdt å ta en titt på.
Vi ber om tilbakemelding så snart som mulig.
Aina Nilsen
Fiskardattera fra Finnmark
Kontaktperson for KYSTPLATTFORMEN som signerte TROMSØ-ERKLÆRINGA 6. februar 2015.
Mobil:
(+47) 451 78 336 <tel:%28%2B47%29%20451%2078%20336>
Epost:
[email protected] <mailto:[email protected]>
Kampanjen "TROMSØ-ERKLÆRINGA: Stopp ranet av kysten vår!"
Internett:
www.StoppRanet.NO <http://www.stoppranet.no/>
Facebook:
www.facebook.com/StoppRanet <http://www.facebook.com/StoppRanet>
Twitter:
www.twitter.com/StoppRanet <http://www.twitter.com/StoppRanet>
Kystplattformen
(de som er merket med * var med på signeringa i Tromsø 6. februar 2015)
*Aina Nilsen - Fiskardattera fra Finnmark
*Norges Kystfiskarlag
*Kystopprøret Gjenreis Kystnorge
*LO Tromsø
*Naturvernforbundet Troms
*Fagforbundet Tromsø
*Tromsø Nei til EU
*Troms Natur og Ungdom
Ja til Nord-Norge
Finnmark SV
SFF - Samenes Folkeforbund
*****
NOEN VIKTIGE LINKER
* Sjømatindustriutvalgets innstilling "Sjømatindustrien - Utredningav sjømatindustriens
rammevilkår" (NOU 2014:16) <https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2014-16/id2354149/>
* Les sosialøkonom Axel Dammanns private høringssvar på NOU 2014:16 "Handlingsrom for
kapitalen - eller for fiskerne?"
<http://dammann.com/Publikasjoner_files/hoeringsnotat-12-januar.pdf>
* Les "Høring av forslag til endringer i Deltakerloven mv."
<https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/Horing-av-forslag-til-endringer-i-deltakerloven-mv/id200
1142/>*
* Les høringssvar fra Gjenreis Kystnorge på "Høring av forslag til endringer i Deltakerloven mv."
<https://www.regjeringen.no/contentassets/14c6529e440f41818e54d3142f9d630f/gjenreis-kystnorge.
pdf>
TROMSØ-ERKLÆRINGA
STOPP RANET AV KYSTEN VÅR!
Fisken i havet, det er våres brød
- og mister vi den, da lider vi nød!
(Fra Nordlands Trompet, Petter Dass)
MYNDIGHETENES LOVBRUDD GJENNOM 20 ÅR SKAL NÅ LEGALISERES
Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven skal sikre bosettinga og næringsgrunnlaget
langs kysten. Havressursloven slår fast at det norske folket i fellesskap eier
fiskeressursene. Norske myndigheter, med fiskeridepartementet i spissen, har brutt
dette sentrale lovverket gjennom de siste 20 årene – med alvorlige konsekvenser for
vår landsdel.
Departementet har hatt ute på høring et forslag til endringer i Deltakerloven, som
blant annet regulerer eierskap til og sammensetningen av fiskeflåten. Lovutkastet
som ble lagt fram, vil dersom det vedtas, bety en legalisering av en ulovlig praksis
som departementet har utviklet i strid med Deltakerloven. En lovendring vil i praksis
bety at kvoter for første gang blir direkte omsettelige i Norge – og med dette
fullføres fiskeriadelen sitt ran av allmenningen/folket.
Det regjeringsoppnevnte Tveterås-utvalget (Sjømatindustriutvalget) foreslår
ytterligere svært radikale endringer i Deltakerloven, med blant annet minst mulige
restriksjoner på kjøp og salg av fiskekvoter, valg av fangstteknologi og krav til
leveranser til norsk fiskeindustri.
DET NORSKE FOLK EIER FISKERESSURSENE
Redere som har fått fiskerettigheter/kvoter gratis av staten, får lov til å selge disse og
stikke fortjenesten i lomma. Den sittende regjering har nå foreslått at fiskeressursene skal
kunne kjøpes og selges enda enklere. Staten er ikke eier av fiskeressursene, men
forvalter disse på fellesskapets vegne. Fiskerettighetene er derfor ikke en salgsvare som
myndighetene kan overlate til private å selge til høystbydende. Myndighetenes oppdrag er
derimot blant annet å fordele fiskerettigheter slik at fisket kan komme kystsamfunnene til
gode.
www.StoppRanet.NO
INGEN LIKER Å BLI RANET
Et ran er når noen med makt tar noe som tilhører andre – dette er ulovlig. Regjeringen vil
frata kystsamfunnene retten til fisken, som vi har levd av i tusener av år. Gjennom 20 år
har myndighetene tillatt at redere har kjøpt opp og konsentrert rettighetene til å fiske – og
en stor del av inntektene fra fisket har blitt ført ut. Dette har bidratt til utarming av
kystsamfunnene. Leveringspliktige trålkvoter er ført ut av landsdelen – noe som har ført til
at kystsamfunn som er avhengige av fisk, har mistet sitt næringsgrunnlag og avfolkes.
VI FRYKTER
Vi som har undertegnet dette oppropet reagerer på at myndighetene tar seg til rette på
denne måten. Vi frykter en irreversibel privatisering av fiskerettigheter. Vi frykter at
fiskeressursene med de foreslåtte endringene kan havne på utenlandske hender. Vi frykter
en fiskeripolitikk som er basert på den sterkestes rett – blottet for samfunnsansvar.
FÅ STOPPET OG OMGJORT RANET
* Deltakerloven, Havressursloven og Fiskesalgslagsloven er med på å sikre
bosettingen og næringsgrunnlaget langs kysten – og sikrer fellesskapets eierskap
til fiskeressursene. Dette lovverket skal respekteres og etterleves.
* Dersom lovverket endres, åpner EØS-avtalen for utenlandsk eierskap til
fiskeressursene.
* Vi krever at trålkvotene blir tilbakeført til sine lokalsamfunn.
* Man må i større grad sette fokus på kvalitet, kortreist mat og fangstmetoder med
lavt energiforbruk.
* Tveterås-utvalgets innstilling truer kystbefolkningens livsgrunnlag, og må således
avvises. Vi krever at prinsippene for fordeling av fiskekvoter og fiskerettigheter må
gjennomgås på nytt, slik at en større andel av verdiskapningen kommer de fiskeriog sjømatavhengige lokalsamfunnene langs hele kysten til gode. Det handler om
forvaltningen av de verdiene som sikrer bosetting og livsgrunnlag langs kysten.
* Vi krever at Regjeringen og Departementet følger lovverket og respekterer folkets
vilje i forvaltningen av vår viktigste, evig fornybare ressurs.
www.StoppRanet.NO
Vi ber organisasjoner, politiske partier, kommuner og fylkeskommuner om å behandle
denne erklæringa og å slutte seg til den.
Vi ber lokalpolitikerne langs hele kysten om å uttale seg mot Tveterås-utvalgets innstilling
(NOU 2014:16) innen 30. april 2015.
VI SIER NEI TIL MARKEDSKREFTENES FRIE SPILL PÅ KYSTEN!
Tromsø, 6. februar 2015
Aina Nilsen
Fiskardattera fra Finnmark
Paul Jensen
Norges Kystfiskarlag
Hermann K. Hansen
Kystopprøret Gjenreis Kystnorge
Ronny Johansen
LO Tromsø
Ragnhild Sandøy
Naturvernforbundet, Troms
Bjørn Willumsen
Fagforbundet, Tromsø
Anna Margrethe Flåm
Tromsø Nei til EU
Bendik Hugstmyr Woie
Troms Natur og Ungdom
www.StoppRanet.NO
Fra:
Sendt:
Til:
Kopi:
Emne:
Vedlegg:
Lena Norum Bergeng <[email protected]>
18. februar 2015 19:45
Postmottak
Cecilie Hansen; Nina Bordi Øvergaard; Sør-Varanger avis;
[email protected]; Aksel Birger Emanuelsen; Aksel Emanuelsen
Sør-Varanger kommune sier nei til økt bruk av midlertidige ansettelser
Sør-Varanger kommune sier nei til økt bruk av midlertidige
ansettelser.docx
Onsdag 18 februar 2015 vedtok Båtsfjord kommune å si nei til økt bruk av
midlertidige ansettelser i sin kommune, hvis regjeringa innfører endringer i dagens
arbeidsmiljølov.
Sør-Varanger Arbeiderparti ønsker å følge opp dette og ønsker denne saken opp i
kommunestyre onsdag 25 februar 2015
Med hilsen
Lena N. Bergeng
Kommunestyremedlem
Arbeiderpartiet
SØR-VARANGER KOMMUNE SIER NEI TIL ØKT BRUK AV MIDLERTIDIGE
ANSETTELSER
Arbeids og sosialdepartementet har fremmet forslag om en ny generell adgang til midlertidig
ansettelser, uten vilkår for inntil tolv måneder, kombinert med forslag om begrensninger i
arbeidsmiljøloven § 14 - 9.
Regjeringa foreslår nå store endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige
ansettelser (aml § 14-9), som kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakere og hele
arbeidslivet. Etter dagens arbeidsmiljølov jobber allerede mange midlertidig, men nå vil
regjeringa åpne for at arbeidsgivere kan ansette hele 15 % midlertidig uten begrunnelse. Den
grunnleggende regelen om at midlertidige ansettelser ikke skal skje i bedriftens ordinære
virksomhet fjernes. Dette er å angripe selve bunnplanken i et organisert arbeidsliv som er
grunnlaget for trygghet, verdighet og frihet for arbeidsfolk.
Uten fast jobb blir det større usikkerhet, utrygghet og en vanskeligere hverdag. Lovforslaget
betyr at makt flyttes fra den ansatte og over til arbeidsgiver. Som midlertidig ansatt blir det
vanskeligere å planlegge for framtida, siden arbeidsgiver avgjør lengden på jobbavtalen, og
om du eventuelt får forlengelse. Arbeidsmiljø og lønn er ofte dårligere for midlertidige
ansatte, og de får mindre opplæring og utdanning. Det blir vanskeligere å få lån til å etablere
seg. Dette gir stor usikkerhet for den enkelte. Dette vil ramme de unge i etableringsfasen
ekstra hardt.
En samlet fagbevegelse går imot lovendringene som regjeringa nå foreslår. Arbeidstilsynet
påpeker i sin høringsuttalelse at lovendringene kan føre til mer sykdom, stress og ulykker.
Tilsynet frykter også at lovendringene vil legge til rette for mer arbeidslivskriminalitet.
I regjeringas lovproposisjon står det: «En har ikke kunnet finne økt effekt på
sysselsettingsnivået generelt ved økt adgang til midlertidige ansettelser eller endret
stillingsvern.» «Forskningen tyder på at midlertidige ansatte opplever større problemer med
arbeidsmiljø og helse sammenlignet med fast ansatte og viser klart at disse i mindre grad får
delta i opplæringstiltak finansiert av arbeidsgiver.»
Forskning fra FAFO og OECD dokumenterer at økt adgang til midlertidige ansettelser ikke
skaper økt sysselsetting. Det skaper kun flere midlertidige stillinger på bekostning av tidligere
faste stillinger. Forskning viser også at mange midlertidige ansatte kan utgjøre en
sikkerhetsrisiko, og at midlertidig ansatte utsettes for større helserisiko og press enn faste
ansatte.
Sør-Varanger kommune har i likhet med mange andre kommuner en utfordring med å
rekruttere og beholde fagfolk. Om bare seks år vil Norge mangle over 11.000 lærere. I 2030
vil vi mangle 38.000 årsverk innen pleie- og omsorgsyrkene hvis dagens utvikling fortsetter.
Mangelen på barnehagelærere er stor i kommuner landet rundt.
I denne situasjonen trengs det mer enn noen gang seriøse arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte
verdige lønns- og arbeidsvilkår. Økt bruk av midlertidighet er det motsatte av dette.
Sør-Varanger kommune mener at forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven, kan oppleves
som et skifte fra trygge til utrygge jobber. Kombinasjonen mellom jobb og privatliv blir også
vanskeligere. Det vil føre til mer økonomisk utrygghet for de som kanskje trenger trygghet
aller mest.
Sør-Varanger kommune står fritt i å vedta en personalpolitikk, som ikke utnytter lovens
maksimalgrense, i forhold til midlertidige ansettelser. Sør-Varanger kommune vil ha en
ansvarlig og offensiv personalpolitikk, slik at kommunen framstår som en seriøs og attraktiv
arbeidsgiver. Sør-Varanger kommune skal ikke endre praksis i forhold til midlertidige
ansettelser, selv om loven åpner for det.
Forslag til innstilling:
Sør-Varanger kommune mener regjeringens forslag om økt midlertidig ansettelse (AML14-9)
vil skape større usikkerhet for veldig mange arbeidstakere, for deres familier og for deres
personlige økonomi. Forslaget vil i praksis bety at det blir lovlig at alle nyansettelser kan være
midlertidige i 12 måneder.
Sør-Varanger kommune skal være en ansvarlig og seriøs arbeidsgiver, der trygg eldreomsorg,
gode skoler og gode kommunale tjenester for befolkningen har hovedprioritet. Som en følge
av dette, ønsker Sør-Varanger kommune en arbeidsmiljølov som gir trygghet og stabilitet for
arbeidstakere og arbeidsgivere. Det oppnår man ikke gjennom økt bruk av midlertidige
ansettelser. Dersom et flertall på stortinget vedtar regjeringens forslag om midlertidighet, vil
Sør-Varanger kommune som arbeidsgiver likevel fortsette dagens praksis.