Trygghetspakken i hjemmet – rapport fra «Følge med

Trygghetspakken i hjemmet
– rapport fra
«Følge med forskning i Lister»
2015
ii
Senter for eHelse og
RAPPORT
omsorgsteknologi
Besøksadresse:
Universitetet i Agder
Campus Grimstad
37 23 30 00
e-post:
[email protected]
Forfatter:
Finansiering
Carl Erik Moe og Geir Sigmund Nilsen
Lister / Helsedirektoratet
Rapport nr. 2 - 2015 URL
Prosjekt
FOR EHELSE
91082
Dato
Antall sider
Gradering
978-82-8291-005-7
23.02-2015
44
Åpen
OG
ISBN
OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKE N I HJEMMET, SENTER
Telefon:
MOE
4898 Grimstad
Moe
Trygghetspakken i hjemmet
– rapport fra «følge med
forskning i Lister»
Jon Lilletuns vei 9
Rapporten er utarbeidet etter et vunnet anbud på ”følge med forskning” for Lister
regionen. Programmet har som målsetting å sikre at velferdsteknologi blir en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Som del av prosjektet
har Helsedirektoratet gitt Lister-kommunene i oppgave å utvikle og implementere 50
trygghetspakker innen utgangen av 2014. Formål med prosjektet er utprøving av
«teknologi som kan gi eldre økt livskvalitet og mulighet til å mestre egen hverdag».
Kommunene som deltar i programmet har valgt seg ut sine egne forsknings- og innovasjonsspørsmål. Lister har, etter dialog med UiA valgt å fokusere på «Nytteverdi
for pårørende og brukere»
Arbeidet ble gjennomført med en kvalitativ tilnærming. Det er utført intervjuer i tre av
de seks kommunene i Lister med totalt ti informanter. Vi ser på hvilke erfaringer brukere, pårørende og ansatte har med bruk av teknologi med fokus på nytteverdi. Det
ble benyttet semistrukturerte intervju som tar utgangspunkt i WHO (Worlds Health
Organization) sitt skjema QOL (Quality of Life – livskvalitet), intervjuguiden fokuserer
iii
OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Sammendrag
på livskvalitet ved bruk av velferdsteknologi.
(http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/77774/1/WHO_MSD_MER_Rev.2012.01_eng.pdf?ua=1 )
Det var ulike erfaringer med effekten av teknologien. Enkelte brukere så at teknologien ga bedre livskvalitet både for bruker selv, og også for pårørende. Det var også
tilfeller som ikke ga bedre livskvalitet. Oppfølging i etterkant av utplassering av ny
teknologi var viktig for å lykkes med implementeringen. Opplæring av helsepersonell, pårørende og bruker selv viste seg også å være viktig for å oppnå effekter med
bruken av teknologi.
iv
INNHOLD
1
2
3
Innledning ............................................................................................................ 1
1.1
Bakgrunn ....................................................................................................... 1
1.2
Kontrakt og prosjektdeltakere ........................................................................ 2
Metode ................................................................................................................ 4
2.1
Forskningsdesign .......................................................................................... 4
2.2
Forskningsetikk ............................................................................................. 5
2.3
Datainnsamling .............................................................................................. 5
2.4
Kontakt med prosjektgruppa .......................................................................... 8
Teknologi ............................................................................................................. 9
3.1
Safemate ....................................................................................................... 9
3.2
Sensorteknologi ........................................................................................... 10
3.3
Døralarm ..................................................................................................... 11
4
Resultater .......................................................................................................... 12
5
Drøfting.............................................................................................................. 15
6
Veien videre, anbefalinger ................................................................................. 21
7
Referanseliste og pekere................................................................................... 23
8
Vedlegg ............................................................................................................. 25
8.1
Vedlegg 1. Tilbud til Lister – Trygghetspakken i hjemmet ........................... 25
8.2
Vedlegg 2. Intervjuguide .............................................................................. 30
8.3 Vedlegg 3. Samtykkeerklæring ..................................................................... 33
8.4
Vedlegg 4. Utdypende forklaring av hva studien innebærer ................... 35
8.5
Vedlegg 5. Personvern ............................................................................... 36
8.6
Vedlegg 6. Samtykkeerklæring .................................................................... 37
i
1 INNLEDNING
1.1 BAKGRUNN
Farsund og Lyngdal) er 6 av 32 kommuner som deltar i Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi (NVP) i helse- og omsorgstjenestene i
regi av Helsedirektoratet. Programmet har som målsetting å sikre at velferdsteknologi
blir en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Som del av
prosjektet har Helsedirektoratet gitt Lister-kommunene i oppgave å utvikle og implementere 50 trygghetspakker innen utgangen av 2014. Prosjektet er omtalt på
http://www.lister.no/helse/helsenettverk/prosjekt/trygghetspakken.
Listerkommunene var blant de over 200 kommuner som søkte om å delta i NVP. Det
ble holdt dialogmøte med 30 prosjekt, før det ble valgt ut 10 prosjekt med i alt 32
kommuner i ulike nettverk. I tillegg til Lister ble Østre Agder med Grimstad, Arendal
og Risør valgt ut. 8 av prosjektene prøver ut trygghetspakke i en eller annen form.
Velferdsteknologiprogrammet er planlagt fram til 2020. Frem til 2016 skal løsninger
prøves ut og verktøy og modeller tas frem. Deretter skal løsninger spres til kommunene.
Rammene
for
programmet
er
gitt
i
Meld.
St.
nr.
29
(2012-
2013) «Morgendagens omsorg», og gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2013. Programmet har et kommunalt perspektiv, der tjenesteinnovasjon er et sentralt virkemiddel. Hovedoppgavene er:

Utvikle og prøve ut velferdsteknologiske løsninger i kommunene

Skape og spre kunnskap om velferdsteknologi

Bidra til gode modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi

Kompetanseheving

Etablere standarder og IT-arkitektur for velferdsteknologi
1
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
oppdrag for Lister. Lister-kommunene (Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Hægebostad,
Moe
Denne rapporten er lagd som en del av prosjektet: «Trygghetspakken i hjemmet», på
Kommunene som deltar i programmet fra starten (2014) har fått nasjonale forpliktelser som skal komme alle landets kommuner til gode. De har deltatt i et nasjonalt
nettverk som samlet opp erfaringer fra prosjektene og som skulle bidra med erfaringer til et standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. Alle prosjekter fikk som
krav å knytte til seg et forskningsmiljø som skulle dokumentere effekter på tjenesteMOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
kvaliteten, for brukere, pårørende og ansatte i helse- og omsorgstjenestene som helhet. På denne bakgrunn valgte Listerkommunene å forespørre tre ulike forskningsmiljø om bistand i arbeidet til en fast pris (300.000 NOK). Universitetet i Agder v/Senter
for ehelse og omsorgsteknologi ble valgt ut til å gjøre dette arbeidet (tilbud, se vedlegg 1).
Formål med prosjektet er: «utprøving av «teknologi som kan gi eldre økt livskvalitet
og mulighet til å mestre egen hverdag». Kommunene som deltar i programmet har
valgt seg ut sine egne forsknings- og innovasjonsspørsmål. Lister har, etter dialog
med UiA valgt å fokusere på «Nytteverdi for pårørende og brukere». Vi har underveis
i arbeidet imidlertid også samlet noe data om kvantitative effekter for helse- og omsorgstjenesten, men i og med at dette ikke er systematiske data, har vi ingen mulighet til å trekke mer generelle konklusjoner.
1.2 KONTRAKT OG PROSJEKTDELTAKERE
Kontrakt mellom UiA og Lister om forskningsprosjekt ble inngått 09.04.2014.
Prosjektet skulle fokusere på:
1. kvalitativ effekt av utprøvd Trygghetspakken og
2. kvantitativ (kost/nytte) av utprøvd Trygghetspakken.
Etter dialog med prosjektledelsen ble det enighet om at det ikke var rom for forskning
på både kvalitativ og kvantitativ effekt av trygghetspakken innenfor rammene av anbudet. Tidsaspektet og antall timer til rådighet til forskningsarbeidet gjorde at det ble
en kvalitativ tilnærming til effekt av trygghetspakken. I prosjektet ble det fokusert på
Quality of Life (QoL) med kvalitative intervju som metode.
2
Kommunene har også ønsket kunnskap om organisering av alarmtjenestene, og hvilken av de ulike modellene som egner seg best. Vi ønsket å bidra med innspill til dette, men på grunn av tidsaspektet var det ikke her mulig å ta det med som en del av
forskningsspørsmålet. Dette ble i etterkant et forskningsspørsmål som professor Rune Fensli så på i et annet prosjekt for Lister regionen.
inn data fra prosjektet, og bidrar underveis ved behov med noe råd og innspill. UiA er
også ansvarlig for arbeid med søknad til NSD (Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste), samt REK (Regional etisk komite).
Følgende personer ble knyttet til prosjektet:
Førstelektor Carl Erik Moe, Senter for ehelse og omsorgsteknologi/Institutt for
Informasjonssystemer. Moe fungerte som prosjektleder.
Høgskolelektor Geir Sigmund Nilsen, Senter for ehelse og omsorgsteknologi/Institutt for Vernepleie. Han deltok som prosjektmedarbeider. Nilsen utførte
hoveddelen av forskningsarbeidet inklusive datainnsamling og analyse
Førsteamanuensis Rune Fensli, Senter for ehelse og omsorgsteknologi/Institutt for IKT deltok som prosjektmedarbeider, og arbeidet spesifikt med
alarmmottak (se egen rapport)
Administrativ leder Ragni MacQueen Leifson, Senter for ehelse og omsorgsteknologi, fungerte som adm. leder for dette prosjektet.
3
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
Prosjektet baserer seg på følge-med forskning. I dette ligger det at UiA både samler
2 METODE
I tråd med føringene fra Helsedirektoratet har vi valgt å fokusere på nytteverdi. Vi
fokuserte på kvalitativ nytte for brukere og pårørende. Gjennom noen uformelle samtaler med ansatte har vi også studert nytten for de kommunale tjenestene. Vi skulle
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
undersøke hvilken effekt velferdsteknologi har på livskvalitet for brukerne.
Vi utarbeidet en prosjektplan i samarbeid med oppdragsgiver, og den ble i noen grad
tilpasset leveranse og implementering av trygghetspakkene. Et godt forskningsopplegg innebærer at vi kan samle data gjerne både i forkant og parallelt med implementering. Implementering startet før vi kom i gang, det kan innebære at forskningsmulighetene ble mindre.
2.1 FORSKNINGSDESIGN
Måling av kvalitativ nytte forutsetter kvalitative data. Intervjuer ble gjort med et utvalg
brukere, pårørende og ansatte som har ansvar for de aktuelle brukerne. Dette kan
gjøres etter implementering. Fokus for disse intervjuene var nytte for brukerne og
deres pårørende. Vi brukte et skjema for å måle livskvalitet for brukere og pårørende
av velferdsteknologi. Det ble forsøkt å samle inn data fra alle de 6 kommunene, men
det viste seg vanskelig å få informanter fra alle kommuner. Vi fikk innhentet data fra 3
av 6 av de aktuelle kommunene.
Et endelig forskningsdesign er avhengig av forskningsspørsmålene dette ble derfor
spesifiserte nærmere i dialog med oppdragsgiver.
4
2.2 FORSKNINGSETIKK
Habilitetsspørsmål må vurderes når man som forskningsinstitusjon engasjeres for å
vurdere effekten av implementert teknologi. Det avgjørende for om det foreligger et
habilitetsproblem er ikke om UiA har vært brukt som leverandør av kompetanse inn
mot konkrete prosjekter, men om det kan sies å foreligge en interesse hos UiA i at en
fiserbar. Et eksempel på dette vil være dersom UIA har et vesentlig økonomisk kon-
traktsforhold, og hvor UiA gjennom sin rolle i prosjektet ønsker å bidra til å videreføre
prosjektet. Dette er vi oppmerksom på, og vi har så langt det lar seg gjøre vært objektive i forhold til nytteeffekten for kommunen.
2.3 DATAINNSAMLING
I og med at vi har valgt å fokusere på nytte for brukere og pårørende så har vi hatt
behov for å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse og intervjue brukere. Derved har
vi fått mulighet til å stille inngående spørsmål til de enkelte respondentene, og tilpasse spørsmålene til den enkelte. Samtidig er det begrenset hvor mange en har mulighet til å intervjue. Det er ikke mulig å intervjue mer enn et lite utvalg brukere og pårørende innen prosjektets ressurs- og tidsramme.
Kommunene som skal delta i det nasjonale programmet blir spydspisser i en satsing
som skal se på hvordan og i hvilken grad velferdsteknologi skaper større trygghet,
økt mestring og livskvalitet for den enkelte (ansatte, pårørende eller bruker av teknologien). Prosjektet fokuserer på kvalitativ nytte. 15-18 intervjuer skal gjennomføres,
en ansatt, en pårørende og en bruker av velferdsteknologi i hver kommune er utgangspunktet. Intervjuene gjøres etter implementering av teknologien.
Kommunene valgte selv ut sine informanter. I prosjektsøknaden sto det at man kunne ønske å intervju personer med utviklingshemming. Erfaringer knyttet opp mot bruk
av velferdsteknologi for personer som er avhengig av mye hjelp, og som kan bli mere
selvstendige ved å ta i bruk velferdsteknologi kan være særdeles nyttige erfaringer å
ha med seg videre. Dette er en brukergruppe som tradisjonelt ikke er med i slike prosjekt som kan være nyttig å se på i denne sammenhengen.
5
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
skal komme til bestemte konklusjoner. Denne interessen må være konkret og identi-
UiA skulle få informanter som har erfaring med bruk velferdsteknologi. Ved kvalitative
tilnærminger må vi som forskere etablere ett skarp blikk på utvalgets egenart og den
betydning dette har for overførbarhet av kunnskapen som utvikles. Et utvalg skal settes sammen slik at det inneholder materiale om det vi ønsker å si noe om når vi har
gjennomført studien (Malterud, 2003).
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
Utvelgelsen av informanter er en viktig prosess og avgjørende for resultatene som
kommer frem gjennom intervjuene. I samarbeid LISTER fant vi frem til ulike informanter for intervjuer. Det ble valgt intervjupersoner fra fire ulike kommuner. Ulike roller og
kommuner kan gi ulike innfallsvinkler og beskrivelser av nytteverdien av trygghetpakken for ansatte, pårørende og brukere.
Det har vært utfordringer å få informanter til prosjektet. Implementeringen av trygghetspakken tok fart først etter sommeren og det var først i etterkant av det at vi fikk
informanter vi kunne intervjue. Prosjektet har ikke klart å få informanter i tråd med
intensjonen. Det har vært foretatt intervju i 3 av de 6 kommunene, som vi planla. Antall informanter er 10 stykker. 2 brukere av velferdsteknologi, 5 pårørende og 3 ansatte. I utgangspunktet hadde vi målsetning om 6 brukere med pårørende og ansatte.
Det har vært noen utfordringer knyttet til et noe skjevt utvalg. Av mailkorrespondansen ser vi at oppdragsgiver (Lister) spør etter kandidater med gode erfaringer med
bruk av velferdsteknologi. Med gode erfaringer «leser vi» at det er de som har positive erfaringer med bruken av velferdsteknologi. Det positive med å intervjue de med
gode erfaringer er at man kan spre suksesshistorier som ringer i vannet. Faren er at
vi får et bilde som bare delvis er riktig, og ikke fanger opp mulige problemer og utfordringer.
Status - Antall intervjuede:
I alt er 10 personer intervjuet. Det er 3 brukere av velferdsteknologi, 3 ansatte og 5
pårørende. Prosjektgruppens deltakere gjorde mange purringer ut til de involverte
kommunene, men det lyktes ikke få tak i flere brukere og ansatte, og mye av årsaken
er knyttet opp mot det korte perioden fra trygghetspakken ble etablert til vi måtte foreta intervju. De intervjuede var fra tre forskjellige kommuner, men med hovedvekt på
en kommune hvor 4 av 10 intervjuer ble gjennomført.
6
Vi har videre hatt uformelle samtaler med helsepersonell som har vært involvert i utplasseringen av velferdsteknologien. Der har fokus vært på rutiner for implementering, hvordan utvelgelsen av de som skal ha velferdsteknologi har vært og rutiner for
oppfølging i etterkant av implementeringen.
Health Organization) sitt skjema QOL (Quality of Life – livskvalitet), intervjuguiden
fokuserer på livskvalitet ved bruk av velferdsteknologi.
(http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/77774/1/WHO_MSD_MER_Rev.2012.01_eng.pdf?u
a=1)
Intervjuene ble gjennomført i hjemmet til brukerne og pårørende samt på de ansattes
arbeidsplass, dette ble gjort for at det skulle være en mest mulig kjent «setting», de
skulle være på hjemmebane. Ett intervju av en foresatt ble foretatt på kontoret til
hjemmesykepleien. Intervjuene ble gjennomført av en person med unntak av det
første intervjuet. Alle intervjuene ble gjennomført ved hjelp av båndopptaker.
Det ene intervjuet som ble gjort av to stykker fra UiA gjorde at vi fikk nyttige erfaringer
som ga oss mulighet til å bli godt kjent med intervjuguiden samt gjøre noen små endringer for å bedre den.
Samtalen fra intervjuene ble i etterkant transkribert. Gjennom transkriberingen har vi
forsøkt å bevare mest mulig av det som skjedde i intervjusituasjonen. Notatene er
viktige når teksten senere skal tolkes og analyseres. Det anbefales å skrive ut intervjuene selv. På den måten gjenopplever vi møtet med intervjupersonen, kan komme
på nye ting som hendte og får nye tanker om tolkninger av teksten som ikke ble notert under intervjuet (Dalland, 2007).
Transkriberingen har vært gjort fortløpende etter at intervjuene var gjennomført.
Samtlige intervjuer er transkribert av samme person, den som gjennomførte intervjuet.
7
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
Det ble benyttet semistrukturerte intervju som tar utgangspunkt i WHO (Worlds
2.4
KONTAKT MED PROSJEKTGRUPPA
Det ble startet et formelt samarbeid med LISTER regionen i mai 2014 etter at anbudet ble tilbudt UiA. I forkant hadde det vært spredt kontakt mellom UiA og Listerregionen. UiA har hatt flere samarbeidsmøter internt for å diskutere fremdrift og hvordan man skal gi en best mulig forskning til Lister. Vi har valgt å holde jevn kontakt
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
gjennom hele prosjektet for derved å kunne formidle resultatene underveis, slik at
prosjektgruppen skulle kunne benytte seg av disse.
Det har vært skypemøter, telefonmøter og prosjektgruppen har møtt hverandre 2
ganger i Kvinesdal og 1 gang i Kristiansand. Ut over denne kontakten har det vært
løpende orientering om status via epost. UiA har deltatt på to av fem samlinger i regi
av helsedirektoratet, en gang i Trondheim og en gang i Oslo.
8
3 TEKNOLOGI
Teknologien var en viktig del av dette prosjektet, et viktig funn var at kjennskap til og
erfaring med teknologien var viktig for å få til en vellykket implementering. Samtidig
kort de teknologiene som er brukt hos våre respondenter.
3.1 SAFEMATE
Safemate er en sikkerhetsalarm som sender informasjon om hvor en er til den som er
lagt inn som mottaker av alarmen. Man kan legge inn opptil 4 telefonnummer som blir
oppringt når alarmen utløses. Den første som svarer kan en snakke med. I casen vår
var det ektemannen som var den som ble oppringt. Alarmen var ikke tilkoblet det
kommunale hjelpeapparatet.
Man kan spores via GPS-en hvert 10. minutt når alarmen er aktivert. En vil da kunne
se på et kart eller via en smarttelefon kunne finne den som vil ha hjelp. Med GPS blir
posisjonen tilgjengelig på kartet i din brukerprofil via web eller en smarttelefon. Samtidig mottar alle som er definert som mottakere en SMS med din posisjon. I tillegg
sender den ut signaler hver time som gjør at man uavhengig om alarmen utløses kan
finne ut hvor personen som har på seg Safemate befinner seg.
Den har en størrelse på 87 x 52 x 20mm og veier 79 gram. Det var to av brukerne
som hadde denne typen teknologi.
9
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
så kan det tenkes at andre teknologier ville gitt andre resultat. Vi vil derfor presentere
3.2 SENSORTEKNOLOGI
Det var en av brukerne som hadde denne formen for teknologi. Det var installert en
sensor for automatisk lys på soverom og på badet. Bevegelsessensoren reagerer på
infrarød varmestråling og bevegelse. Sensoren registrerer en persons infrarøde varmestråling når personen beveger seg, og en funksjon settes i gang. I dette tilfellet
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
tennes lyset. Tidsforsinkelsen er den tid som lyset forblir tent, etter at siste bevegelse
er detektert. Denne tiden kan innstilles trinnløst. Man kan innstille lysnivået til det nivået man ønsker lyset tent. Lyssensoren registrer lysstyrken, og avhengig av luxinnstillingen slår den lyset av eller på ved behov. En bevegelsessensor registrerer
bevegelse via stråler som mottas gjennom en linse. Linsen er oppdelt i felter. Sensorens detekteringsområde er avhengig av antall soner og hvordan sonene brytes. Bevegelsessensorene kan brukes både til innendørs og utendørs lys-styring. Systemet
sies å kunne tilpasses nøyaktig de lokaliteter som ønskes styrt automatisk. Fordelen
til bevegelsesstyrt lys er at lyset kun er tent når det er behov.
10
3.3 DØRALARM
Trygghetspakke med dørvarsling til nattjeneste lokalisert i nærheten på et omsorgssenter/sykehjem. Alarmen var aktiv mellom kl 22.00 og 08.00. Inngangsdøren hos
Døralarmen vil kunne gi et varsel om at den demente eller den hjelpeavhengige går
ut og alarmen går til hjemmetjenesten/sykehjemmet som igjen vil kunne hente vedkommende. Bildet under er av alarmen hos brukeren som hadde installert døralarm.
11
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
den aktuelle brukeren har en døralarm som er aktivert mellom kl. 22.00 og 08.00.
4 RESULTATER
Det har vært viktig å spre kunnskap og erfaring med trygghetspakken i prosjektet.
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
Dette er gjort gjennom flere samarbeidsmøter med ressurspersoner i Lister regionen
der fokus har vært å dele informasjon om hvor langt man har kommet og erfaringer
den enkelte kommunen har gjort seg ved innføringen av teknologien. Vårt arbeide
har også vært presentert underveis på Erfaringskonferansen i Kvinesdal, 20.11.2014
(http://lister.no/helse/velferdsteknologi-telemedisin/514-konferanse-og-samlinger/738erfaringskonferansen-2014), med deltakere både fra Vest og Aust Agder samt representanter fra Helsedirektoratet.
Valg av teknologi og utplasseringen av denne var nøye gjennomtenkt for å prøve å få
vellykkede erfaringer. På tross av dette kommer det frem gjennom intervjuene at det
ikke alltid er like enkelt å sette i gang med slike hjelpemidler som man skulle tro. Intervjuene viser at helsepersonell har vært skeptiske eller har en avventende holdning
til å ta i bruk teknologi i yrkesutøvelsen og i kontakten med brukerne. Bakgrunnen for
dette er, i følge informantene, mangel på kunnskap om teknologi. Det å vite hva som
finnes av teknologi som kan være nyttig for den enkelte er vanskelig. Det er ikke noe
direkte motvilje, men de ansatte synes nok heller at det er vanskelig å finne den ”riktige” teknologien som hjelper enten ansatte, pårørende eller bruker selv. Noen informanter forteller at det i begynnelsen var vanskelig å få helsepersonell til å engasjere
seg. Gjennom intervjuene kom det frem at ingen av de eldre brukte kommunikasjonsteknologi utover vanlig telefon eller mobiltelefon. De så ingen vits i å lære noen nye
ting som å surfe på internett eller gjøre bruk av Skype. En av de intervjuede hadde
tilgang til internett, men brukte det ikke selv.
3 av de 6 kommunene har gjennomført ulike løsninger innenfor trygghetspakkene,
fordi de vil skaffe seg erfaringer med reell bruk. Det er foreløpig begrensede erfaringer med teknologi som er installert hjemme hos brukere. I slutten av oktober måned
var det implementert i alt 81 trygghetspakker i de seks kommunene. Det er derved
vanskelig å si hvilken effekt trygghetspakkene har eller vil få. Vår forskning har vært
preget av at informantene hadde relativt kort erfaring med bruken av teknologien.
12
Intervjuene i undersøkelsen har vært gjenstand for en analyse ved en systematisk
gjennomgang av materialet for å finne punkter som kan ha noe å gjøre med nytteeffekt og med livskvalitet for de som er brukere eller administrerer velferdsteknologien.
Det ble markert med farger i teksten der intervjuene har noe med effekt for enten
bruker eller pårørende å gjøre. Undersøkelsens omfang gjorde at den transkriberte
ansatte, pårørende og tre brukere av velferdsteknologi var av varierende kvalitet av
ulike årsaker. Vi kan likevel trekke en del konklusjoner.
Hvis vi ser kommunene under ett, er det gjennomført forsøk med ulike typer teknologi
som er ment til å løse ulike typer problemer. Forsøkene har vært rettet mot å få erfaringer med både selve teknologien, konsekvenser for tjenesteorganiseringen og
kommunikasjonen og samspillet mellom de som har deltatt. I alle forsøkene har det
deltatt brukere, pårørende og helsepersonell. Det kan deles inn i forsøk med teknologiske systemer som kan betjenes av beboeren/brukeren og systemer der beboeren/brukeren ikke trenger å forholde seg til den for at den skal virke. Bevegelsessensorer er eksempel på det sistnevnte.
Forsøk med styringssystemer i boliger har dreid seg om å få erfaringer med automatisert styring av lys, låser etc., og varsling dersom det oppstår uønskede hendelser.
Erfaringer helsepersonell har gjort med nøkkelfritt låssystem er at de ikke alltid virker
av ulike årsaker, og at de dermed tar med seg ”vanlig” nøkkel som backup for å sikre
seg å komme inn når de går på hjemmebesøk. En informant hadde utprøvingen av
Memoplanner, men kona til den intervjuede ble så irritert når hun fikk beskjed om at
det var natta, at hun i gjorde det motsatte av hva stemmen på memoplanneren sa.
Denne ble demontert etter kort tid og erstattet av en døralarm som fungerer etter intensjonen. Brukerne av teknologien har vært i alderen ca. 50 til 90 år, noen med begynnende kognitiv svikt (demensdiagnose), og ellers personer som har fått en sviktende fysisk helse av ulike årsaker. Pårørende har enten vært ektefelle eller voksne
barn. De har hatt en viktig rolle som pådrivere ved at de har oppfordret ektefelle eller
foreldre til å gjøre bruk av teknologien for å gi dem en ekstra trygghet i hverdagen.
13
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
teksten ikke kunne analyseres på en mer avansert måte enn dette. Intervjuene av de
Flere av informantene har opplevd at teknologien ikke virket som forventet. Andre har
opplevd at det har gitt dem en økt trygghet og en bedre livskvalitet ved at den fungerer etter intensjonen. Når det gjelder bruken, har behovet for tilpasset opplæring av
brukerne vært undervurdert. Noen av de eldre/foresatte har ikke husket instruksjoner
som er gitt, eller de opplever at det ikke ble satt av noe/nok tid til opplæring om hvorMOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
dan hjelpemiddelet skulle fungere. De har heller ikke visst nok om mulighetene hjelpemiddelet som er installert hos dem har. De ønsker også å vite mer om hvilke andre
hjelpemidler som kunne være aktuelle for dem selv eller for foresatte. De hadde et
ønske om en katalog hvor hjelpemidler som var tilgjengelig for dem. Brukere/beboere
opplevde at tjenesten svarte på henvendelser fra dem om problemer, men at helsepersonellet de kom i kontakt med ikke alltid selv visste om hvilke muligheter som var
tilgjengelig for å løse problemene for dem.
Disse resultatene gir et bilde av at teknologien ga «økt livskvalitet og mulighet til å
mestre egen hverdag» i en del tilfeller og ga derigjennom «nytteverdi for brukere og
pårørende», men at det også var tilfeller hvor teknologien ikke ga den ønskede gevinst. I enkelte av tilfellene kan det skyldes at teknologien ikke virket som forventet
eller at tilpasset opplæring ikke har vært gitt i tilstrekkelig grad. Det er derved mulig å
oppnå enda bedre resultater.
Vi vil også peke på de erfaringer vi har gjort med samarbeidsformen gjennom dette
prosjektet. Som nevnt i kapittel 1.2 har forutsetningen for prosjektet vært at UiA skulle
bidra med råd og innspill underveis i stedet for å kun komme med resultater i etterkant i form av en evaluering. Og som nevnt i kapittel 2.4 har det vært jevnlig og relativt hyppig kontakt. Vi har gjennom dette prosjektet erfart en prosjektledelse som har
vært meget interessert i våre innspill og som har anvendt disse på en profesjonell
måte.
14
5 DRØFTING
Et viktig perspektiv for at kommunene skal lykkes er at teknologien først har sin berettigelse når den er et av flere elementer i utviklingen av omsorgstjenester for de
som bor i Lister regionen. Teknologien i seg selv vil bare kunne løse en svært avgrenset oppgave. Når teknologien finner nye måter å brukes på vil dette kunne bidra
Utvalget informanter er begrenset og det er viktig å si at det ikke kan trekkes generelle konklusjoner på bakgrunn av de resultatene som kommer frem gjennom undersøkelsen.
Det var flere av informantene og pårørende som så verdi av å benytte seg av velfersteknologi. Safematen som vi kan se på som en utvidet trygghetsalarm ble benyttet
av en av de intervjuede som så en stor nytte i å få en frihet som han ikke hadde før
safematen kom i bruk.
"Absolutt, for nå kan jeg gjøre hva jeg vil holdt jeg på å si. Det kunne jeg ikke før jeg fikk
den."
Det å treffe med teknologien og at det gjøres en riktig vurdering av hvilken teknologi
som passer i hvert enkelt tilfelle er derfor viktig. Et annet aspekt som også er viktig er
at teknologien baseres på robuste løsninger. Forskning viser at det er en viktig faktor
for at teknologien skal bli tatt i bruk. I dette tilfellet har man truffet riktig på teknologien
som man har implementert. Dette samsvarer også med forskning som er gjort omkring dette. (Carswell et al., 2009; Grut & Hem, 2012; KS, 2014) Dersom velferdsteknologi skal være et verktøy for å strukturere og organisere daglige gjøremål, må teknologien være tilpasset denne variasjonen. Tilpasning av teknologien er også en viktig del av veikartet til KS (2014)
"For nå kan jeg jo gå på butikken og jeg kan gå på besøk. Ja jeg har jo kjørt dattera
til XX og hun har trykt på knappen mens jeg var der og det virker. Vi har brukt det en
del."
15
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
til innovasjon.
Dette er nok et eksempel på at man har truffet riktig med den teknologien man har
installert i hjemmet. Ved å treffe på riktig type teknologi får man gode effekter ute hos
brukerne som gjør at de blant annet kan få en økt frihet.
Videre ser man at teknologien også kan brukes som kommunikasjonsteknologi for å
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
tilkalle hjelp. Her har brukerne av teknologien funnet måter å benytte seg av den som
virker hensiktsmessig for dem. Et eksempel på dette er:
"Ikke akkurat som nød, men det er når jeg er ute og hun er inne, og det er noe jeg skal hjelpe
henne med da trykker hun på knappen for hjelp."
Videre har bruker av teknologien gode erfaringer med å bruke den for å få hjelp eller
kontakt. Tidligere opplevde personen at det å rope var den eneste måten å tilkalle
ektefelle på, men safematen blir nå brukt til å komme i kontakt med ektefellen.
" Når det er godt for ham er det godt for meg. Ja e trykker jo på knappen for å få tak i ham.
Tidligere måtte jeg jo ut å rope på ham. Men nå er det bare å trykke på den. Det er altså så
mye greiere."
Dette sitatet er viser tydelig at brukeren av teknologien er fornøyd med måten det
virker på. Pårørende opplever også at de har fått en økt fleksibilitet som de ikke tidligere hadde når teknologien ikke var installert. Dette er en effekt som kan være viktig
for at pårørende ikke skal bli for slitne og være bundet opp mot eget hjem unødvendig.
"Økt fleksibilitet for pårørende - kan dra på turer de ellers ikke kunne tidligere".
Videre har pårørende og ektefelle også opplevd en trygghet ved at man har installert
døralarmer. Sitatet under er illustrerende for dette.
"Nå sover jeg godt om natten" (pårørende)
Andre effekter som for kommunen er at pårørende tar "alarmer" ved at den som har
safematen ringer opp ektefelle for å be om hjelp til å komme opp fra sofa eller hvis de
har falt. Ektefelle ser om det er mulig å hjelpe uten å tilkalle hjemmesykepleien. Ektefelle uttaler:
"Jeg tar alarmer som hjemmetjenesten tok tidligere nytte for kommunen"
16
Dette viser at det kan være et potensiale for at kommunen kan spare hvis safematen
er koblet opp mot pårørende. Men det er viktig å ikke trekke for raske konklusjoner
utfra et lite grunnlag i denne undersøkelsen av informanter som bruker dette.
Under intervjuene og i de uformelle samtalene kom det frem et ønske om en katalog
over hjelpemidler for å se hva teknologi som er tilgjengelig for dem. De opplevde at
de hadde eller tilgjenglig for pårørende. KS´ veikart (2014) og undersøkelsen til Grut
& Hem (2012)viser også til at det er viktig at teknologien er kjent for ansatte og brukere.
"Det eneste jeg savner er en katalog over hjelpemidler, da kunne jeg ha fått tips om andre hjelpemiddel vi kunne bruke."
Så det å gjøre teknologien kjent for både ansatte og pårørende er en jobb å gjøre.
Det ligger mye informasjon på hjemmesidene til Lister, men det er ikke alltid like enkelt å finne informasjon når mye er tilgjengelig som det er på hjemmesidene til Lister.
Videre kan det være en utfordring at ansatte har ulike stillingshjemler fra 13% opp til
100% stilling og gjøre dem kjent med alle kjent med alle ulike muligheter som er ved
teknologien.
"Lyset på soverommet har ikke dimmer når det slås på om natten, jeg bråvåkner når så
skarpt lys kommer på og da tar det tid før jeg sovner igjen"
Det at ansatte vet om mulighetene for å koble til en dimmer eller at det er muligheter
for å koble det opp mot en nattlampe på bordet. Videre viser eksemplet over at det å
ha en oppfølgingssamtale med brukeren kan gjøre at man fanger opp en justering
som er nødvendig for at brukeren er fornøyd med den.
"Lyset slår seg på automatisk om dagen også. Det liker jeg ikke for da bruker jeg ekstra
strøm. Skulle ønske det kunne kobles ut om dagen. Jeg føler meg tryggere mtp fall om natten, men lyset i taket skulle vært koblet mot en bordlampe slik at jeg ikke våkner så brått når
lyset kommer på. Jeg koblet ut dimmeren på soverommet etter en tid, jeg fikk ikke sove når
lyset sto på en stund etter jeg hadde lagt meg."
Dette viser viktigheten av oppfølging i etterkant av utplassering av teknologi. Hvis
man hadde tatt kontakt og spurt om bruker er fornøyd med teknologien ville man
kunne forhindret at den ble koblet ut. Videre er det også viktig å gi opplæring slik at
17
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
det er mange muligheter, men ikke helt hva som var mulighetene for de pasientene
man kan sikre seg at de vet hva teknologien kan og ikke kan gjøre. Holbø et.al(2009)
sier at man ikke skal underkjenne behovet for opplæring når man innfører IKT. IKT
prosjekter har strandet som følge av at opplæringen var mangelfull. Dette eksemplet
her viser at det er liten forskjell mellom å lykkes fullt ut til det å ikke lykkes.
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
"Vi tar med oss vanlige nøkler i tillegg for vi har opplevd at teknologien har sviktet og vi har
måttet kjøre tilbake for å hente vanlig nøkkel. Når det er helg og lite bemanning tar vi ikke
sjansen på å måtte kjøre frem og tilbake hvis låssystemet ikke skulle virke".
Det å ta med seg nøkler i tillegg til den elektroniske løsningen viser at personell ikke
fullt ut stoler på teknologien og derfor gjør det på gammelmåten. Det er viktig med
den tette kontakten mellom de som har installert og de som bruker det for å opprettholde bruken av det nøkkeløse systemet. Ved å ha tett dialog med helsepersonellet
vil man fort kunne ta tak i de problemene som de opplever og derved redusere sjansen for at man opererer med backupløsninger til teknologien. Gagnon et.al (2010)
sier at om personalet er positivt innstilt til teknologien, øker også det sjansen for en
vellykket implementering. På motsatt side vil særlig lav oppfattet nytte og tekniske
bekymringer være en barriere for implementering. Det kan medføre at de som ikke er
fullt så positive til bruk av nøkkeløsninger basert på telefon kan se barrierene ved det
når det ikke fungerer, og dermed la være å benytte seg av teknologien. De som er
positive til bruk vil fokusere mer på fordelene enn de utfordringene som ligger i teknologien. Dette er viktig å ha med seg når det skal innføres ny teknologi.
Her har vi vist til noen eksempler på hvordan teknologien fungerer etter intensjonen,
og også noen eksempler på hvordan man lett kunne fått teknologien til å fungere
bedre ved å ha noe mer oppfølging i etterkant av utplasseringen. KS og SINTEF påpeker at tett oppfølging er viktig når man starter med implementering av
teknologi.(Grut & Hem, 2012; KS, 2014)
Det var også en bruker som hadde installert "memoplanner" fra Abilia, men som ikke
var i bruk når intervjuet ble foretatt. Der hadde helsepersonell tatt grep, for den demente som sto i døra på natta og fikk beskjed om å gå inn igjen når den demente sto
i døren hadde motsatt effekt. Den demente ble irritert og gjorde motsatt av hva "beskjeden" fra memoplanneren var. Så der var helsepersonellet tett på brukeren og så
18
at annen teknologi måtte installeres. Det ble installert en døralarm som fungerte bra
for bruker og pårørende. Med den nye installeringen fikk helsepersonell beskjed når
døra ble åpnet etter et gitt tidspunkt, og de kunne følge opp og se om den demente
var gått ut av leiligheten. Og pårørende uttalte at han sov mye bedre etter at denne
var installert.
sentativt. Slik vil det alltid kunne være i kvalitative studier, når man velger ut et lite
antall deltakere. Likevel er det slik at resultatene er gyldige for disse personene, og
som vi har sett så har noen fått gevinster, mens andre som ikke har fått økt nytte,
muligens kunne fått økt nytte ved f.eks. bedre tilpasset opplæring.
Den ene av informantene hadde tolk, noe som medførte noen små utfordringer i intervjuet, og en av de andre brukerne hadde så dårlig hørsel at han ikke oppfattet
spørsmålene og svarte på det han trodde var spørsmålet. Dette intervjuet ble ikke
transkribert i sin helhet, også fordi det i tillegg var vanskelig å forstå hva informanten
sa på grunn av noe utydelig tale. Det var også ett intervju som måtte avlyses da informanten selv ikke ville la seg intervjue når vi møtte opp ved leiligheten. Utvalget av
de som skulle intervjues kunne sett i lys av dette ha vært kvalitetssikret på en bedre
måte. En informant hadde ingen eller lite tale og var avhengig av en hjelpeperson
som talte i hans/hennes sted.
Dette intervjuet er i stor grad preget av hva personalet tenkte og mente om bruken av
teknologien.
Vi har allerede pekt på at utvalget er lite, og at det er en fare for at det ikke er representativt. Slik vil det alltid kunne være i kvalitative studier, når man velger ut et lite
antall deltakere. Likevel er det slik at resultatene er gyldige for disse personene, og
som vi har sett så har noen fått gevinster, mens andre som ikke har fått økt nytte,
muligens kunne fått økt nytte ved f.eks. bedre tilpasset opplæring.
19
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
Vi har allerede pekt på at utvalget er lite, og at det er en fare for at det ikke er repre-
I tillegg kunne det vært et bredere utvalg av informanter som hadde hatt erfaring med
teknologien over lengre tid. Trygghetspakkene ble innført seinsommer og suksessivt
utover. Dette innebar at de fleste som ble intervjuet ikke hadde hatt erfaring med bruk
av teknologien lenger enn 3- 6 uker før intervjuet. Det hadde vært ønskelig om erfaringsgrunnlaget informantene hadde var spredt mellom noen informanter med lang
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
erfaring i bruk av teknologi og noen som har kortere erfaringsgrunnlag med velferdsteknologien.
20
6 VEIEN VIDERE, ANBEFALINGER
Det bør etableres like rutiner i alle kommunene rundt bruk, utplassering og
oppfølging i etterkant av utplasseringen av velferdsteknologi. Oppfølging spesielt i etterkant kan synes som et område det må arbeides litt mer med.

En må gjøre velferdsteknologi bedre kjent for brukere/pårørende og ansatte.
Dette kan gjøres gjennom mer kursing av ansatte og personer som har en
spesiell interesse for å ta i bruk velferdsteknologi.

Gjennom intervjuene kan det synes som en fordel for implementeringen av
velferdsteknologi at det finnes en såkalt ildsjel i kommunen som har lyst til å
prøve ut den nye teknologien. Det at en ansatt har lyst til å prøve ut, og at de
ser nytten av å bruke det gjør at andre ser at dette har en effekt for brukere og
ansatte. De har en entusiasme som smitter over på andre. Det får ting til å
skje.

Det anbefales å lage rutiner for å ta et besøk og/eller en telefon en uke eller to
etter at teknologien er satt på plass. Dette vil være med på å kvalitetssikre at
teknologien blir brukt riktig og ved behov endre bruken i tråd med hva brukeren har behov for.

Det bør lages en ”katalog” om velferdsteknologi slik at pårørende og ansatte
skal kjenne til hva kommunen kan tilby av ulike velferdsteknologiske løsninger
til bruk i hjemmet. Dette kom frem på intervjuene hos flere av de ansatte og
hos pårørende.

Gode ideer (og teknologier) spres ikke av seg selv. Sørg for at gode eksempler ”spres som ringer i vannet” til andre kommuner.
21
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe


Opplæring – i mange tilfeller er det relativt enkel teknologi, men det er likevel
svært viktig at ansatte, pårørende og bruker selv blir lært opp hvordan teknologien virker og hvilke muligheter som ligger der.
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
22

La folk bli kjent med teknologien.

Spre gode eksempler gjennom bruk av for eksempel ildsjeler i kommunene.

Støtt implementering, og planlegg slik at en tar ut gevinster.

La gevinstene bli igjen i enhetene.
7 REFERANSELISTE OG PEKERE
Aceros, J. C., Pols, J., & Domènech, M. (2014) “Where is grandma? Home telecare,
good aging and the domestication of later life”. Technological Forecasting and Social
Change (available online only)
Carswell, W., McCullagh, P. J., Augusto, J. C., Martin, S., Mulvenna, M. D., Zheng, H.,
Wang, H.Y., Wallace, J.G., McSorley, K, Taylor, B & Jeffers, W. P. (2009) “A review of
the role of assistive technology for people with dementia in the hours of darkness”.
Technology and health care: official journal of the European Society for Engineering and
Medicine, 17(4), 281. doi: 10.3233/THC-2009-0553
Denzin NK & YS Lincoln (Ed) (2005) “The Sage Handbook of Qualitative Research:
Theories and issues”. Third Ed.
Eines, TF & E Lykkeslet (2008) «Hvilke forhold kan bidra til opplevelse av tillit i relasjonen mellom helsepersonell og pårørende?». Nordisk Tidsskrift for Helseforskning,
4(1), p.65-77
Eines, TF & I-L Lervik (2012) «Forskning kan føre til konflikt». Sykepleien, 3, p. 68-69
Ellingsen, S & S Drageset (2008) «Kvalitativ tilnærming i sykepleieforskning. En introduksjon og oversikt». Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 10(3), p.23-39
i denne omgang Légaré, F. (2010) “Systematic review of factors influencing the adoption of
information and communication technologies by healthcare professionals”. Journal Medical Systems 36(1), 241-277
Grut, L., & Hem, K.-G. (2012). «Velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene: forutsetninger og anbefalinger for implementering av Trygghetspakken i Bærum kommune».
SINTEF rapport (SINTEF : 2006- : online), Vol. SINTEF A23142.
Holbø, K., Schjøberg, I., Svagård, I., Øderud, T., Storeholmen, T. C., & Sandsund, M.
(2009)» Kartlegging av behov og muligheter for bruk av robot- og sensorteknologi i helse- og omsorgssektoren». Oslo: SINTEF Helse.
KS. (2014). «Veikart for velferdsteknologi».
Malterud, K (2003) «Kvalitative metoder i medisinsk forskning». Tano Aschoug, Oslo
Marks, DF & L Yardley (2004) «Research Methods For Clinical And Health Psychology».
Sage Publications, London
Masters, C, Carlson, DS & E Pfadt (2006) “Wingling it through research: an innovative
approach to a basic understanding of research methodology”. Journal of Emergency
Nursing, 32(5), p. 382-384
23
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
Blanck, P., Ritchie, H., Schmeling, J., & Klein, D. (2003) «Technology for independence:
a community‐based resource center”. Behavioral sciences & the law, 21(1), p. 51-62.
Mays, N & C Pope (2006) “Quality methods in health research”. In Pope, C & N Mays
(Ed) Qualitative research in health care. London: BMJ .
NOU 2011:11. (2011) “Innovasjon i omsorg”. Helse- og omsorgsdepartementet.
Polit, DF & CT Beck (2013) “Essentials of nursing research: appraising evidence for
nursing research”, Lippincott Williams & Wilkins..
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
Siegel, C., Prazak-Aram, B., Kropf, J., Kundi, M., & Dorner, T. (2014). "Evaluation of a modular scalable system for silver-ager located in assisted living homes in Austria – study protocol of the ModuLAAr ambient assisted living project". BMC Public Health, 14, 736-736.
doi: 10.1186/1471-2458-14-736
Solhaug, Marit R. (2008) "Hvorfor har ikke personer som bor i sykehjem som
tilsynelatende har demens en demensdiagnose?-Holdninger til demens
blant ansatte på sykehjem." Mastergradsoppgave, UiO,
https://www.duo.uio.no/handle/10852/29283
http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kvalitet-i-pleie-ogomsorgstjenesten/Publikasjoner/kvalitet-i-pleie-og-omsorgstjenesten.pdf
http://www.nsd.uib.no/personvern/forsk_stud/naar_melde.html. Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste. Lastet ned 13.02.2012
http://www.sintef.no/project/Velferdsteknologi/Trygghetspakken/Velferdsteknologi
%20i%20pleie-%20og%20omsorgstjenestene_Baerum.pdf
http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/eldre/demensutredning-ikommunehelsetjenesten
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/--kombinert-demens-underdiagnostiseres/
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/29283/solhaug_master.pdf?sequ
ence=2
https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/8198/119645002.pdf?sequence=1
24
8 VEDLEGG
8.1 VEDLEGG 1. TILBUD TIL LISTER – TRYGGHETSPAKKEN I
HJEMMET
KVI.HNL.1
Formell oppdragsgiver: Kvinesdal kommune
Innhold
1. Innledning .......................................................................................................... 26
2. Forskningsspørsmål ........................................................................................... 26
3. Prosjektplan ....................................................................................................... 26
4. Forskningsdesign ............................................................................................... 27
5. Prosjektdeltakere ............................................................................................... 27
6. Budsjett .............................................................................................................. 28
7. Referanseliste, prosjekter .................................................................................. 29
8. Skatteattest for skatt og MVA ............................................................................. 29
9. HMS-erklæring ................................................................................................... 29
25
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Forespørselsnr.:
14/HNL/001
Moe
Saksnr.:
1. Innledning
Dette tilbudet er gitt med utgangspunkt i henvendelse per e-post fra prosjektleder
Ronny Bjørnevåg, «Trygghetspakken i hjemmet», og adresseres til Kvinesdal kommune. I tilbudet har vi foreslått forskningsspørsmål og en foreløpig prosjektplan, samMOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
tidig som vi er innforstått med at disse vil utvikles videre i dialog med oppdragsgiver.
2. Forskningsspørsmål
I tråd med føringene fra Helsedirektoratet har vi valgt å fokusere på nytteverdi. Vi
foreslår å fokusere på kvalitativ nytte for brukere og pårørende og kvantitativ nytte for
de kommunale tjenestene. Når det gjelder forskning på kvantitativ nytte må vi ta forbehold om hvilke data som er tilgjengelige, all datainnsamling vil måtte skje innen de
ressurser som er avsatt til prosjektet. Vi er kjent med at kommunene ønsker kunnskap om organisering av alarmtjenestene, og hvilken av de ulike modellene som egner seg best, og vil gjerne bidra med innspill til dette, men vi foreslår at dette ikke
inngår som forskningsspørsmål.
3. Prosjektplan
Vi vil utarbeide en prosjektplan i samarbeid med oppdragsgiver, og den vil i noen
grad måtte tilpasses leveranse og implementering av trygghetspakkene, slik at det er
ikke mulig å spesifisere en plan før eventuelt kontrakt inngås. Men vi vil likevel peke
på følgende momenter som vil være styrende for prosessen:
-
-
26
Avklaring av forskningsspørsmål.
Søknad til NSD og REK om tillatelse til datainnsamling. Dette må komme i forkant av datainnsamling, og det innebærer at en kan tidligst starte opp i
mai/juni
Rapport. Den skal være klar til utgangen av desember. Det innebærer at datainnsamling bør være ferdig innen starten av oktober, slik at dataene kan analyseres
Et godt forskningsopplegg innebærer at vi kan samle data gjerne i forkant av implementering, og parallelt. Starter implementering før vi kommer i gang, kan det innebære at forskningsmulighetene blir mindre.
Kvalitativ nytte: Intervjuer med et utvalg brukere, pårørende og ansatte som har an-
svar for de aktuelle brukerne. Dette kan gjøres etter implementering. Fokus med disse intervjuene er nytte for brukerne og deres pårørende. For å redusere reisekostnadene (og øke nytten i forhold til ulik organisering i de ulike kommunene), vil vi foreslå
å samle inn data fra 3 av kommunene, slik at de ulike organisasjonsformene dekkes.
Kvantitativ nytte. Dette forutsetter måling i forkant av implementering, samt i etterkant. Denne delen av prosjektet kan muligens gjøres uten at tillatelse fra REK er påkrevd, men fremdeles trengs tillatelse fra NSD.
Et endelig forskningsdesign er avhengig av forskningsspørsmålene, og vi vil derfor
spesifisere disse nærmere i dialog med oppdragsgiver
5. Prosjektdeltakere
Til prosjektet knyttes følgende personer:
Førstelektor Carl Erik Moe, Senter for ehelse og omsorgsteknologi/Institutt for
Informasjonssystemer. Moe vil fungere som prosjektleder.
Universitetslektor Geir Sigmund Nilsen, Senter for ehelse og omsorgsteknologi/Institutt for Vernepleie. Han vil delta som prosjektmedarbeider. Nilsen vil
være den som utfører hoveddelen av forskningsarbeidet inklusive datainnsamling og analyse
Førsteamanuensis Rune Fensli, Senter for ehelse og omsorgsteknologi/Institutt for IKT. Han vil delta som prosjektmedarbeider
Administrativ leder Ragni MacQueen Leifson, Senter for ehelse og omsorgsteknologi. Hun vil fungere som adm. leder for dette prosjektet
27
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
4. Forskningsdesign
CV er vedlagt på samtlige
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
6. Budsjett
Dette er vedlagt. Tilbudssummen er kr. 300.000, hvorav ca. 16.546 er reisekostnader, og det resterende er overveiende arbeidstimer. Totalt budsjetteres det med 398
arbeidstimer. Dette omfatter administrasjon, reiser og møter, samt forskning og rapportskriving. Det budsjetteres med i alt 6 reiser til Lister-kommunene for datainnsamling, og beregnes totalt 18 timer reisetid til dette. Videre budsjetteres det med deltakelse på 2 nasjonale samlinger, og på en av disse budsjetteres det med to deltakere.
I tillegg budsjetteres det med 2 fellesmøter i Kristiansand med Østre Agder og Lister
for formidling av erfaringer og foreløpige resultater.
Rapporten vil oversendes i pdf-format, samt i 10 trykte eksemplarer og en rapport fra
prosjektet vil bli utgitt i Senter for ehelse og omsorgsteknologi sin rapportserie.
28
7. Referanseliste, prosjekter
Setesdal
Regionråd
Universitetet i
Agder og Norges
forskningsråd
EU, og Norges
Forskningsråd
(tilleggsfinansiering)
Elektronisk sosialt nettverk for
hjemmeboende eldre. Et mulighetsstudie gjennomført i
samarbeid med Cognita AS
Utvikling og tilrettelegging av
teknologiske løsninger i boliger for personer med demens/kognitiv svikt
Kartlegge rutiner i forhold til
dokumentasjon av sykepleie
Geir Jenssen og 2011
Dagne Ropstad
Halvor
Lindquist
2010
2011
Grete Vabo
20102012
Utvikle, implementere og å Mariann
frembringe erfaringer med Fossum
bruk av et elektronisk beslutningsstøttesystem.
Utvikle og teste telemedisinsk Rune Fensli
løsning for KOLS-pasienter
20062012
20132015
8. Skatteattest for skatt og MVA
Se vedlegg
9. HMS-erklæring
Se vedlegg
29
-
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Dokumentasjon av
sykepleie - et aksjonsforskningsprosjekt i Setesdal
Computerized Decision
Support
System in Nursing
Homes
United4Health
Oppdrag
Kontaktperson Omfang
En forstudie av Agderkommu- Anne Aunevik 2011 nenes bruk av velferdstekno2012
logi
Moe
OppdragsProsjektnavn
giver
Bo trygt og godt Kristiansand
hjemme
kommune/
Overordnet
Strategisk
Samarbeidsutvalg (OSS)
HELSeVINDU
Regionale
Forskningsfond Hovedstanden
Brukerfokusert
Nøtterøy
universell utfor- kommune
ming
8.2 VEDLEGG 2. INTERVJUGUIDE
QoL Survey Instrument: Individual and Contextual Factors
Livskvalitetsdomene
Individuelle og kontekstuelle faktorer
Gruppe
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
(Safety support integrated,
freedom from selfmonitoring)
1. Gjør sikkerhetsteknologi (fallalarm etc.) i hjemmet at B
du får et bedre liv?
2. Gjør sikkerhetsteknologi (fallalarm etc.) i hjemmet at B
livet ditt føles mer meningsfullt?
3. Stoler du på at du kan kalle på hjelp ved hjelp av tek- B / P
nologien, og at du blir hørt når det trengs?
Material well-being
(Standard of living (alone,
assisted at home, care center), income, possessions)
4. Hvor fornøyd er du med forholdene der du bor? (23)
5. Hvor fornøyd er du med tilgangen til helsetjenester?
(24)
B/P
B/P
(Housing standard (old,
new), existing ICT support)
6. Hjelper kommunikasjonsteknologi deg med til å få
tilgang til helsetjenester?
B/P
Physical Well-being
(Health status, nutrition
status, mobility)
7. Hvor fornøyd er du med din helsetilstand? (G2)
8. I hvor stor grad kan du komme deg “rundt omkring”?
(15)
9. Spiser du godt? (Ekstra)
10. Sover du bra? (16)
B
B / P/K
(B)/ P/K
(B)P/K
Sensors to monitor home
environment, personal
movement, and nutrition
levels
11. Hjelper velferdsteknologi deg med å komme “rundt
Alle
omkring” i hjemmet ditt / der du bor?
12. Hjelper velferdsteknologi (monitorer) i pasientens
P/K
hjem til at du vet om hun/han spiser godt (nok)? (teknologiavhengig)
B/P
13. Hjelper velferdsteknologi (monitorer) deg slik at du
ikke forstyrres eller er bekymret når du sover? (teknologiavhengig)
Personal Development
(Living skills, personal
competence)
14. Hvor tilgjengelig er den informasjonen som du treng- B/P
er i ditt daglige liv? (13)
15. I hvilken grad har du mulighet for fritidsaktiviteter
B/P
(gå tur, delta på arrangement etc.)? (14)
(Rehabilitation program,
self-mastery, augmentative
technology)
16. Påvirker informasjonsteknologi din tilgang til den in- B/P
formasjon du har behov for til dagligdagse ting?
17. Gir informasjonsteknologi deg økt mulighet for friB/P/K
tidsaktiviteter (gå tur, delta på arrangement etc.)?
Self determination
(Autonomy, self-direction,
personal control, preferences, choice)
18. I hvilken grad føler du at fysiske smerter hindrer deg
i å gjøre det du trenger å gjøre? (3)
19. Hvor fornøyd er du med din evne (dine muligheter)
til å gjøre dagligdagse gjøremål? (17)
B
(Personal controls, planning controls for the home
environment)
20. Hjelper velferdsteknologi deg med å utføre dagligdagse gjøremål (matlaging, rengjøring, personlig hygiene)?
B/P/K
30
B
21. Føler du at du har den privatheten du trenger i hjemmet ditt? (nytt)
22. Føler du at du får bestemme over personlige aktiviteter i ditt eget hjem? (som f.eks. se på TV, gå på badet, når du skal ha måltider, gå til sengs etc.)
23. Er du fornøyd med din følelse av verdighet i ditt eget
hjem (og å kunne gjøre de tingene alene som du helst
ønsker å gjøre alene, f.eks. dusje, gå på do etc.)
B/P
B/P
(ICT supports self-control,
responsibility, protection
of individual rights)
24. Hjelper IKT deg med å få informasjon om rettighetene dine?
25. Føler du velferdsteknologi er en “invasion of your
privacy”
26. Gjør velferdsteknologi (monitorer etc) at du får mer
verdighet? Eller mindre?
B/P
B/(P)
B/(P)
Social inclusion
27. Hvor tilfreds er du med din tilgang til (a) vennekrets? B/(P/K)
(b) familie? (c) hjelpepersonell / helsepersonell?
(nytt)
B/P
28. Hvor tilfreds er du med den hjelpen du får (a) vennekrets? (b) familie? (c) hjelpepersonell / helsepersonell?
Rights
(Privacy, personal freedom, sense of dignity)
(ICT supports for community access and participation, status checks, integration of ICT within
home)
29. Bruker du Internettbaserte sosiale mediaverktøy (som B/P
e-post, Facebook eller Skype) for å få tilgang til vennekrets, familie og hjelpepersonell / helsepersonell?
30. Hvis du gjør det, hvor ofte bruke du slike sosiale medieverktøy?
31. Hjelper de?
Interpersonal relations
(Friendships)
32. Hvor tilfreds er du med dine personlige relasjoner?
(20)
B
(Interactions, social support )
33. Har du daglig kommunikasjon (på individuell basis)
via teknologi (Internett med e-post, Skype, facebook)
med (a) venner? (b) familie? (c) helsepersonell?
34. Hjelper kommunikasjonsteknologi deg med å opprettholde personlig kontakt og personlige forbindelser?
B/P
35. Hvor mye “nyter” du livet? (5) (veldig lite – veldig
mye)
36. I hvilken grad føler du livet ditt er meningsfullt? (6)
(veldig lite – veldig mye)
37. Er du engstelig når du er alene? (Nytt)
B/P
B/P
Emotional well-being
(Contentment, satisfaction,
mental-stress, selfconcept, happiness, trust)
B/P
B/P/K
B/P
38. Hvordan vil du beskrive din “livskvalitet”? (G1)
(fra 5 – til 1): veldig god – god – middels – litt dårlig – veldig dårlig)
31
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
(Access and participation
in communities of friends,
family, supporters)
B/P
Table 1: QoL Assessment Framework for Assistive Technologies for Independent
Living*
QoL Domains
Micro-level individual fac- Meso-level (program and ICT
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
tors
support) contextual factors
Emotional Well- Contentment,
being
mental-stress,
satisfaction, Safety support integrated, freedom
self-concept, from self-monitoring
happiness, trust
Interpersonal
Friendships
Interactions, social support
Relations
Material
being
Well- Standard of living (alone, as- Housing standard (old, new), exsisted at home, care center), isting ICT supports
income, possessions
Personal
velopment
Physical
being
De- Living skills, personal compe- Rehabilitation
tence
program,
self-
mastery, augmentative technology
Well- Health status, nutrition sta- Sensors to monitor home envitus, mobility
ronment, personal movement, and
nutrition levels
Self Determina- Autonomy,
tion
personal
self-direction, Personal controls, planning concontrol,
prefer- trols for the home environment
ences, choice
Social Inclusion Access and participation in ICT supports for community accommunities of friends, fami- cess
ly, supporters
and
participation,
status
checks, integration of ICT within
home
Rights
Privacy, personal freedom, ICT supports self-control, responsense of dignity
sibility,
rights
32
protection
of
individual
8.3 VEDLEGG 3. SAMTYKKEERKLÆRING
Nytteeffekter ved bruk av trygghetspakken
Bakgrunn og hensikt
Dette er et spørsmål til deg om å delta i en studie for å se på hva som vil være viktig
for å fremme implementering av sporingsteknologi ovenfor personer med som kan ha
nytte av å bruke trygghetspakken.
Hva innebærer studien?
I studien vår skal vi intervjue 15-18 personer i 6 kommuner. Med bakgrunn i den informasjonen vi får gjennom intervjuet kan det hende vi kontakter noen av de personene du refererer til for å få mer bakgrunnsinformasjon om hvilke nytte effekter det
har for de ulike respondentene. Se også vedlegg A for mer bakgrunnsinformasjon om
studien.
Det kan være mulig at vi er nødt til å kontakte deg for å få mer utfyllende informasjon
om temaet vi har intervjuet deg om. Du vil bli referert til i prosjektet, men innholdet vil
anonymiseres slik at du ikke vil bli gjenkjent. Med bakgrunn i intervjuene og tidligere
forskning vil vi se på hva mulige nytteverdier trygghetspakken kan ha for brukere,
pårørende og ansatte.
Vi regner med at intervjuet tar omtrent en time. Vi forventer ikke at det medfører annen ulempe for deg enn det å sette av tid til intervjuet.
Hva skjer med informasjonen om deg?
Informasjonen som registreres om deg skal kun brukes slik som beskrevet i hensikten med studien. Alle opplysningene vil bli behandlet uten navn eller andre direkte
33
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:
gjenkjennelige opplysninger. Etter intervjuene vil lydloggene bli transkribert og deretter slettet. De transkriberte intervjuene vil først bli slettet 3 år fra prosjektets sluttdato
den 31.12.2014.
Det er kun medlemmer i prosjektet som har adgang til navnelisten og som kan finne
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
tilbake til deg.
Dataene vil bli anonymisert i så stor grad som mulig, slik at det ikke skal være mulig
å identifisere deg i resultatene av studien når disse publiseres.
Frivillig deltakelse
Det er frivillig å delta i studien. Du kan når som helst og uten å oppgi noen grunn
trekke ditt samtykke til å delta i studien. Dersom du ønsker å delta, undertegner du
samtykkeerklæringen i vedlegg C. Hvis du senere ønsker å trekke deg eller har
spørsmål
til
studien,
/ [email protected]).
Med vennlig hilsen
Geir Sigmund Nilsen
Universitetslektor
[email protected]
34
kan
du
kontakte
Geir
S
Nilsen
(tlf
991
53 321
8.4
VEDLEGG 4. UTDYPENDE FORKLARING AV HVA STUDIEN
INNEBÆRER
Lister regionen med 6 kommuner har fått midler av helsedirektoratet til å undersøke
norske kommuner som har innført trygghetspakken i stor skala – det har kun vært
gjennomført mindre prosjekter. Undersøkelsen går ut på å intervjue 15-18 informanter i perioden august til november.
Hagen-utvalget peker på at trygghetspakken kan bidra til å gi brukeren større uavhengighet fra pårørende og helse- og sosialpersonell og i mange sammenhenger for
eksempel være et godt hjelpemiddel til å ivareta bevegelsesfrihet, og hindre unødvendig frihetsberøvelse (NOU 2011:11).
Vi vil gjennomføre intervjuer i august-november 2014. Vi forventer å avslutte prosjektet 31.12.2014.
Kriteriet for at du kan være med i studiet er erfaring med deler av trygghetspakken.
Helsepersonell som jobber direkte med brukere, pårørende til brukere samt personer
som benytter trygghetspakken er ønsket som deltakere.
Når vi har avtalt intervju er det viktig at du setter av en time til intervjuet.
Arbeidsgiver legger til rette for at du kan intervjues mens du er på arbeid.
35
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
nytteeffekten av implementering av 50 trygghetspakker trygghetspaken. Det er få
8.5
VEDLEGG 5. PERSONVERN
Personvern
Personlige opplysninger som registreres om deg er navn, alder, yrke og stilling. Det er ingen
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
andre enn de som står beskrevet i studien som vil få tilgang til opplysningene. Intervjuene vil
bli tatt opp på lydbånd og disse oppbevares innelåst i en safe på UiA. Etter transkribering slettes lydbåndene.

Når studien er avsluttet vil de transkriberte intervjuene bli slettet etter 3 år. Det vil si
den 31.12.2017

Datamaterialet vil ikke bli utlevert til andre.
Rett til innsyn og sletting av opplysninger om deg og sletting av prøver
Hvis du sier ja til å delta i studien, har du rett til å få innsyn i hvilke opplysninger som
er registrert om deg. Du har videre rett til å få korrigert eventuelle feil i de opplysningene vi har registrert. Dersom du trekker deg fra studien, kan du kreve å få slettet innsamlede opplysninger, med mindre opplysningene allerede er inngått i analyser eller
brukt i vitenskapelige publikasjoner.
Informasjon om utfallet av studien
Lister regionen vil legge ut resultatet av dette arbeidet på hjemmesiden sin.
___________________________________________________________________
_____________
36
8.6 VEDLEGG 6. SAMTYKKEERKLÆRING
Samtykke til deltakelse i studien
Jeg er villig til å delta i studien
Jeg bekrefter å ha gitt informasjon om studien
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------(Signert, rolle i studien, dato)
37
MOE OG NILSEN: TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET, SENTER FOR EHELSE OG OMSORGSTEKNOLOGI, 2015
Moe
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------(Signert av prosjektdeltaker, dato)
Februar 2015