1. No category

Lammesesongen
2015
OS
0
7
Ø M E RK E
T
ILJ
Utgiver: Nortura SA
Redaktør: Finn Avdem
Design: Marit Sandnes
Opplag: 10 000
4
4
Lammesesongen 2015
M
LO - 241 3
Et mer balansert lammemarked
Underskuddet på norske lam krymper. Årets juni-prognose fra Nortura Totalmarked på sau/lam viser et
underskudd på 400 tonn. Dette tilsvarer ca. 20 000 lam. For bare to år siden snakket vi om et underskudd på 100 000 lam. Det betyr at den norske sauebonden har reagert på markedets etterspørsel
etter flere lam. I dette bladet kan du lese om tre gode naboer i Setesdal som alle bygger nye sauefjøs for
til sammen 1000 sau. Oppslutningen på fagmøter der dette har vært tema samt på seminaret ”Stordrift
med sau” på Gardermoen i mars der 250 optimistiske sauebønder var samla, tyder også på det samme.
Det er bra!
Et mer balansert marked betyr at vi må være enda mer på hugget for å øke salget. 2014 var et kronår
på mange vis. Nortura-sauebonden har aldri levert så tunge og kjøttfulle lam som i 2014. I Nortura er
vi ekstra stolte over å ha de beste produsentene. Statistikk fra Animalia viser at Nortura-sauebonden
i snitt leverte lam som er 0,75 kg tyngre og har 0,5 bedre klasse enn kollegene som leverte til andre
slakteri i 2014. I tillegg hadde Nortura gode tilførsler av lam i september, i ei periode der etterspørselen
etter lam er størst. Ved utgangen av september 2014 lå vi 7000 lam foran forrige sesongslakting. Likevel
lå dekningsgraden på 70-80% i hele september. Dette viser hvor stor etterspørselen er i starten av
sesongen.
I store deler av landet har det vært en kjølig og sein vår dette året. Utmarksbeitene er også uvanlig seine
i mange viktige beiteområder. I Nortura er vi spente på hva dette betyr for årets lammesesong. Færre
lam i starten av lammesesongen betyr mindre salg samla sett. Det som ikke selges da, klarer vi ikke å ta
igjen seinere. Årets prisprognose premierer derfor, som vanlig, den som er med å sørge for at Nortura er
leveringsdyktig på lam fra slutten av august og starten av september.
Sesongen 2015 starter med 512 lammeringer i sving i Nortura. 71% av alle sau/lam Nortura slaktet i
2014 kom fra en lammering. Når tettheten av lammeringer blir så stor, så har vi som oftest mulighet til å
få koblet nye Nortura-sauebønder til en lammering i nærheten. Dermed blir den ferske sauebonden en
del av et miljø med mange erfarne og kunnskapsrike sauebønder. I løpet av vinteren har vi også prøvd
ut lammeringene som rådgivningsarena. Erfaringene med dette er veldig gode. Gruppa er mindre og
diskusjonen går derfor lettere. På denne måten møter vi også bønder som ofte glimrer med sitt fravær
på de ordinære fagmøtene.
Den viktigste hensikten med lammeringene er at de skal være et redskap for sauebonden til å tjene
mer penger, både i egen drift, men også gjennom at Nortura kan drives mer effektivt. Statistikken for
2014 viser at medlemmer av lammeringer i snitt hadde igjen kr 130 mer pr lam enn sauebonden som
står utenfor lammeringsamarbeidet. Vi kan derfor trygt si at det er lønnsomt å være del av en
lammering.
Vi går inn i lammesesongen 2015 med stor spenning. Starten har kanskje ikke vært ideell for mange,
men mye kan rettes opp i løpet av en god beitesommer. Les årets sesonghefte og legg en plan for årets
slaktesesong.
Da står det igjen å ønske hverandre lykke til. I Nortura er vi klare for nok en lammesesong til bondens
beste. Vi er jo ”Bondens selskap” fra beite til bord!
Roy Albertsen
Regionsjef Midt-Noreg og
Fagansvar for småfe i Nortura
Finn Avdem
Fagsjef småfe
Forsidebilde: Vellykka sankedag i heimfjellet hos John Bergerud,
Uvdal i Buskerud (foto: Grethe Rindal)
Medlemssentrene i Nortura
Tønsberg 800 33 227
Rudshøgda 800 81 082
Sandeid 800 33 455
Forus 800 33 315
Førde 800 30 360
Malvik 800 30 303
Målselv 800 80 140
Leveringsvilkår småfe sesongen 2015
Det er ikke gjort noen endringer i leveringsvilkårene for småfe i samband med årets sesong. Vi tar forbehold om mulige endringer
i forhold til konkurransesituasjonen.
Gjeldende fra 6. juli 2015
Tillegg
Sats
Info
Puljetillegg
15-29 stk: kr 10,30-49 stk: kr 15,50-74 stk: kr 20,75-99 stk: kr 30,100-129 stk: kr 40,130-219 stk: kr 50,fra 220 stk: kr 60,-
Puljetillegg beregnes per innmelding. Ved samlasting beregnes puljetillegg for
samlet antall.
Kvantumstillegg
1000-1999 kg: kr 0,50
2000-2999 kg: kr 1,00
3000-4999 kg: kr 1,50
over 5000 kg: kr 2,00
Satsen gjelder årskvantum slakt og ull og utbetales som kr per kg.
Kvantumstillegget gjelder ikke ved kassert.
Sesongtillegg lam
uke 32-36: kr 3,00
uke 37: kr 2,50
uke 38: kr 2,00
uke 39: kr 1,00
uke 40: kr 0,50
Gjelder per kg lam levert i perioden i sesongen.
Tillegg stjernelam
kr 2,50 pr kg
Gjelder lam etter følgende kriterier:
Slaktevekt fra 16,1 kg
Klasse O+ eller bedre
Fettgruppe 1+, 2-, 2, 2+, 3- og 3
Tillegg Gourmetlam
Uke 34-45: kr 2,00
Gjelder lam etter følgende kriterier:
Slaktevekt fra 16,1 kg
Klasse R- eller bedre
Fettgruppe 1+, 2-, 2, 2+ og 3Gjelder ikke lam som går inn i nisjevarestrømmer
Effektivitetstillegg sau
Uke 32-36: kr 1,00
Uke 42-45: kr 1,00
Tillegget utbetales som kr per kg, og benyttes for å styre slakting av sau til ønskede
uker.
Lammeringstillegg
kr 10,- pr stk
Gjelder lam, ung sau, sau og vær levert fra besetninger organisert i lammering.
Medlemmer i lammering får ikke skyvetillegg, men prisen i ønsket uke er garantert
dersom prisen er lavere i slakteuken. Gjelder også endringer i grunntilskuddet.
Tillegg økologiske sau/ung sau
Uke 31-45: kr 1,00
Tillegget utbetales som kr per kg og gjelder sau/ung sau innmeldt som økologisk
og merket med debiomerker.
Tillegg økologiske Stjernelam
Uke 31-45: kr 3,00
Tillegget utbetales som kr per kg og gjelder lam med Stjernelamkvalitet, innmeldt
som økologisk og merket med debiomerker.
Skyvetillegg i sesong
Det er ikke mulig å melde inn på ordningen
kr 0,50 pr kg/uke
Fra og med uke 27
til og med uke 47
Når innmeldingen i toppsesongen om høsten er større enn slakte-kapasiteten, må
vi ofte måtte ”skyve” dyr ut over ønsket slakteuke. Dette kompenseres med et pristillegg. Prisen i ønsket uke er garantert dersom prisen er lavere i slakteuken. Gjelder
også endringer i grunntilskuddet.
Tillegg RFID merking
Kr 12 pr dyr
Gjelder sau/lam/vær som blir levert med elektroniske øremerker
Pristillegg ullne skinn
Pelssauskinn: kr 274,Farga spælsauskinn: kr 224,Villsauskinn: kr 99,Statstilskudd: Villsauskinn: kr 79,60
Skinn av andre raser: kr 99,60
Dyr det skal tas ullne skinn fra, bør være slakta før 26.oktober. Det kan være aktuelt å
ta pelssauskinn etter denne datoen dersom behovet ikke er dekt.
Det er behov for svært avgrensa mengder med skinn fra farga spælsau og villsau, og
det ønskes kun grå og gråmelerte skinn av begge raser. Når behovet er dekket, så
slutter en å ta ut ullne skinn. Tillegget utbetales bare for skinn som blir plukka ut.
Trekk
Sats
Info
Hygienetrekk
kr 120,-
Alle dyr som slaktes med ulla på vil få trekk. Dyr som er så møkkete at de ikke kan
klippes rene vil få trekk. Hjemmeklipte dyr som er forurenset etter klipping vil også
få trekk. Dersom forurensingen har skjedd under inntransport eller oppstalling på
slakteri, vil ikke produsenten trekkes.
Stoppsats
Kr 150,- pr uke
Hvis leveransen er delt på flere hentinger pga lasstørrelse eller flere dyreslag, trekkes
det for en stoppsats pr uke. Hvis produsenten selv ønsker å dele sin leveranse på 2
dager, skal det trekkes for stoppsats ved hver henting. Ved samlasting fra 2 eller flere
bortfaller stoppsatsen.
KSL-trekk
Slakt kr 3,- pr kg
Trekkes på leveranser fra besetninger som har manglende KSL-oppfølging. (Mangler
egenrevisjon og/eller har ikke lukkede avvik som er relevante for varestrømmen).
Gjelder sau/lam og geit/kje
Lammesesongen 2015
3
Totalmarkedssituasjonen og prisutsikter for lammesesongen 2015
Lam på reguleringslager
Ved inngangen av 2015 var det 278
tonn lam på reguleringslager. Årsaken til
lageroppbyggingen var økte tilførsler på 3 %
i 2014, samt at engrossalget gikk ned med
nesten 2 %. Økte tilførsler kom av at det ble
slakta 5500 flere dyr, og at lammene hadde
betydelig høyere slaktevekt enn i 2013.
Lageret var likevel ikke stort nok til å dekke
behovet fram til årets lammesesong.
Reguleringslageret var tømt i starten av
mai og det ble lagt til rette for import av
lam ved at tollen ble administrativt satt ned
allerede fra 17. mars. Importen av lam er ved
utgangen av mai på ca 1050 tonn, som er ca
250 tonn mindre enn på samme tidspunkt
i fjor.
.
Forventninger til årets sesong
I juni-prognosen for 2015 er det estimert et
underskudd av norskproduserte sau og lam,
etter at importkvotene er brukt opp, på om
lag 400 tonn. Dette tilsvarer ca 20 000 lam.
Det er forventet en kvoteimport på om lag
1000 tonn.
Basert på tall fra søknad om produksjonstillegg per 1. januar, fostertellinger
og slaktning hittil i år, er det beregnet at
bestanden av sau og lam ved beiteslipp
er vel 3,5 prosent høyere enn på samme
tid i fjor. Slaktevektene for lam i prognosen
settes til gjennomsnittet av de siste 3 årene.
Det betyr en snittvekt på 18,8 kg, som er 0,4
kg lavere enn i fjor. Til sammen gir dette en
prognosert økning i tilførslene på 1 prosent
fra 2014. Engrossalget er forventet å gå ned
med 1 prosent i forhold til 2014.
Som tidligere nevnt, har tollen på ferske
lam vært satt ned fra 17. mars og det vil
vedvare fram til norsk sesong starter. I tråd
med våre anbefalinger, har Landbruksdirektoratet også i år valgt å begrense
administrative tollnedsettelser til ferske lam.
Bakgrunnen for at vi ikke ønsker å sette ned
tollen på fryste lam, er at vi mener at norsk
sauenæring er best tjent med at det ikke
importeres mer enn det løpende er behov
for. Dersom det åpnes for import av fryst
vare, er det vanskelig å kontrollere mengde
som blir importert, og det er fare for at det
kan oppstå et importskapt overskudd. Vi
forventer ikke at import av ferske lam skal
ødelegge for norske lam i sesongen.
Det er som alltid spennende hvordan
årets lammesesong vil bli. Butikkjedene er
som vanlig opptatt av å komme tidlig i gang
med lammesesongen, og vi har også i år
lagt opp prisløypa med tanke på å få inn
nok lam når sesongen starter opp og er på
topp ute i butikkene. Årets prisprognose
premierer derfor, som i fjor, til å levere første
pulje med lam i starten av september.
Med bakgrunn i en mer balansert
markedssituasjon, har konsernstyret i
Nortura vedtatt å videreføre engrosprisen
for lam fra første til andre halvår 2015, men
pga. prisøkningen i 1. halvår 2015 blir det en
engrosprisøkning fra lammesesongen 2014
Sauesank på Hardangervidda (foto: Grethe Ringdal)
4
Lammesesongen 2015
til lammesesongen 2015 på kr 1,80 per kg.
Omsetningsavgiften er på samme nivå fra
1. juli som i fjor, dvs. kr 0,60 per kg. Fra 14.
september og ut året blir den kr 1,00 per kg,
som er 10 øre høyere enn samme periode
i fjor.
Markedet for skinn har utviklet seg
negativt de siste to årene. Dette er et
internasjonalt marked der moter og
trender svinger, men også den økonomiske
situasjonen i viktige markeder betyr mye.
Prisene er nå på et bunnivå, og skinnverdien
i kjøttprisen er derfor nede i null kroner.
Det er vanskelig å forutse hvordan dette vil
utvikle seg, og vi har derfor lagt inn uendret
skinnverdi i prisprognosen.
I sum prognoseres det med en avregningsprisoppgang på ca kr 1 gjennom
sesongen.
Prognosen for endring av avregningspris
på lam sammenlignet med foregående uke
inklusiv endring i grunntilskudd og sesongtillegg i august, september og oktober ser
slik ut:
UkeDato
Prisendring
32 03.08.2015
kr 1,40
35 24.08.2015
-kr 0,50
36 31.08.2016
-kr 0,80
37 07.09.2015
-kr 1,30
38 14.09.2015
-kr 1,90
39 21.09.2015
-kr 2,00
40 28.09.2015
-kr 1,00
41 05.10.2015
-kr 0,50
46 09.11.2015
Kr 0,50
Konsentrert slakting av sau
Nortura ønsker også denne sesongen å
stimulere til konsentrert slakting av sau i
starten og mot slutten av lammesesongen. I
disse periodene har vi bedre skjærekapasitet og får dermed mulighet for å
utnytte råstoffet av sauen bedre. I tillegg er
det viktig at slakteriene har full konsentrasjon om å få nok lam ut i markedet i de
mest hektiske ukene av sesongen.
I den første perioden gis det den ekstra
stimulans gjennom innføring av et effektivitetstillegg på kr 1,0 per kg fra 3. august
(uke 32). Den første perioden avsluttes 7.
september (uke 37) med en samlet prisnedgang på kr 3,50 per kg. Den andre slakteperioden for sau starter 12. oktober (uke 42)
da prisen økes med kr 3,50 per kg i sum,
og avsluttes 9. november (uke 46) med en
prisreduksjon på kr 2,00 per kg.
Prisprognose lam klasse R 16,1-23 kg 2015
Prisendring sau i sesongen
Lammesesongen 2015
5
Økonomi og kvalitet i lammeringane
Ein lammering består av ei gruppe sauebønder som samarbeider om innmelding og
levering av sau og lam til Nortura gjennom
ein lammeringleiar. Ved inngangen av
lammesesongen 2014 var det registrert 439
lammeringar i Nortura. Ved inngangen av
denne sesongen er vi oppe i 512 lammeringar. 73 lammeringar er altså organisert i
løpet hausten og vinteren og over 70% av
Nortura-lamma kjem nå frå ein lammering.
Målet med lammeringane er betre økonomi
til bonden gjennom betre slaktekvalitet,
høgare puljetillegg og meir rasjonell drift
av Nortura. Vi har laga oss ein rapport som
fylgjer opp kva lammeringmedlemmene
oppnår med samarbeidet sitt.
lass. Dei som har mindre leveransar, møter
opp ved henting.
For levering utanom sesong har
medlemmene i Sando «spleisa» på ein
hall til kr 20 000.- Denne er plassert lett
tilgjengeleg ved riksveg 7, noko dyretransportørane set stor pris på. Hallen er
plassert på eigedomen til eit medlem som
bruker denne som tilleggsareal i lammingssesongen.
Det er lagt godt til rette for å setje sauen
inn før levering. Ved bruk av lettgrinder, kan
ein enkelt dele av for kvar einskild besetning
og lammeringmedlemmene kan setja inn
dyr når det passar. Det gjev fleksibilitet ved
eventuelt anna arbeid.
Postkasse med returmerker og skjema
for utfylling er plassert ved hallen, slik at alle
kan gjera førehandsarbeidet før Norturatransportøren kjem.
Leiar Lars Eivind Haugo er godt nøgd
med løysinga. Innmeldinga blir organisert
ved at han sender ut sms med innmeldingsfrist med dag og klokkeslett til
medlemmene.
Det som er viktig for Lars Eivind, er at
arbeidet i lammeringen er praktisk retta og
til nytte for medlemmene og inntransporten
til Nortura. Han kan vise til gode resultat
for lammeringen sin. I 2014 hadde lam frå
Sando og Oppheim lammering eit medel
slakteoppgjer inkludert tilleggsytingar på kr
1135 pr lam + kvantumstillegg.
Tabell 1. Kvalitet og økonomi i lammeringane i 2014
Andel i lammering
Utanfor lammering
Kvalitet lam
71,1%
-
28,9
-
Innanfor
lammering
Utanfor
lammering
Vekt, kg
19,51
18,09
Klasse
R (8,4)
R (7,6)
Fettgruppe
2+ (6,1)
2+ (5,7)
Andel Stjernelam
78%
64%
Andel Gourmetlam
54%
44%
909
829
Økonomi lam
Avrekningspris kr
pr lam
Puljetillegg
42
19
Sesongtillegg
17
14
Kvalitetstillegg
stjernelam
40
32
Kvalitetstillegg
Gourmetlam
22
18
Lammeringstillegg
10
0
Økonomisk resultat
kr pr lam
1041*)
912*)
Forskjell kr pr lam
Opplasting av sommerlam i opplastingshallen (foto: Vinni Foss)
129
*) I tillegg kjem kvantumstillegg og evt.
etterbetaling
Vi håpar difor enda fleire ser nytten av å
samarbeide i ein lammering. Ta difor kontakt
med ein rådgjevar i Nortura dersom du
ynskjer å starte ein lammering i grenda di!
Samarbeid i Sando og Oppheim lammering
Sando og Oppheim lammering ligg
i Ål kommune i Hallingdal og har 26
medlemmer fordelt på to bygder.
I sesongen blir det henta lass hjå dei
største produsentane dersom dei melder
inn 40 dyr eller meir, eller over eit hengar6
Lammesesongen 2015
Postkasse med sterke meiningar i Sando og Oppheim Lammering (foto: Vinni Foss)
Team småfe sine råd ved samlasting av sau og lam
Samlasting av slaktedyr saman med
gode Nortura-naboar blir meir og meir
vanleg, spesielt i lammeringane. Dette
har mange positive sider fordi dyr og
transportør blir spara for mange stopp,
transportida går ned, og bonden får betre
betalt gjennom høgare puljetillegg, fråfall
av stoppavgift, lammeringstillegg og betre
slaktekvalitet på lamma.
Ulempa med samlasting er at det kan
auke risikoen for å spreie smittsame sjukdomar. Det bør ein alltid ha i tankane når ein
samlastar. Her er nokre råd frå Team småfe
som bør fylgjast:
• B uskaper som er bandlagte skal ikkje
vera med på samlasting
• S amlasting bør skje på ein slik måte at
livdyr og slaktedyr frå andre flokkar ikkje
kjem i kontakt
• Forslag til egna plassar for samlasting:
1. Tomt fjøs, reiskapshus og liknande
2. Kve/uteareal som ikkje er i bruk til
livdyr
3. Felles møteplass (levering frå hengar)
Samlasting bør helst skje saman med
buskaper som har mykje kontakt frå før, for
eksempel på beite eller i vêrringen.
Småfe frå ulike buskaper bør vera i ulike
bingar fram til opplasting på dyrebilen, slik
at sjåføren kan ha kontroll med kor mange
dyr som blir levert frå kvar produsent. Dette
skal også stå på “Registreringskjema ved
samlasting av småfe” som alle skal fylle ut
ved levering av dyr på samlastingsplassen.
Frå ca 15. oktober og fram til 1. januar
bør ein skilje vêrlam og søyelam for å unngå
unødvendig stress for dyra og redusere
risikoen for at vêrlamma kjem i kategorien
vêr.
Reduser risikoen for
vêrsmak- og lukt
Vi må alltid vera på vakt mot at det blir
lukt- og smaksfeil på vêrlamslakta om
hausten. Dette er øydeleggjande for salet
av lam og prisen du får for lammet, dersom
det blir kategorisert som vêr. Årsaken til at
dette skjer, er hormonelle endringar hjå
vêrlamma når paringssesongen nærmar
seg. Vi har difor fylgjande råd:
• Alle vêrlam bør vera slakta seinast tre
veker før paringssesongen startar. Det
betyr at vêrlam som ikkje er slaktemogne ved sanking, bør setjast på
intensiv sluttfôring på kraftfôr og grovfôr
eller eit godt grønnfôrbeite rett etter
sanking.
• S orter søyelam og vêrlam. Det er
spesielt viktig dersom sluttfôringa går
føre seg inne. Dette gjev også meire ro i
flokken og betre tilvekst.
Dersom du fylgjer desse to enkle råda, så
reduserer du risikoen for at lamma kjem i
kategorien vêr.
Samlasting i Nore lammering i Buskerud (foto: Grethe Ringdal)
Bilde: Petter Bruvold
Utnytt leveringsvilkåra og få betre pris
Ein stor del av betalinga til sauebonden
kjem i form av tilleggsytingar (sjå figur
side14). Dette er betaling frå fellesskapet for
god kvalitet, marknadstilpassing og sparte
kostnader, samt ein bonus for levering over
eit visst kvantum sau/lam/ull til Nortura og
for medlemsskap. Det er difor viktig å setje
seg inn i leveringsvilkåra og tenkje igjennom
korleis ein kan ta ut høgast mogleg pris. Her
er eit eksempel på korleis du kan plusse på
avrekningsprisen s 5 ved å utnytte leveringsvilkåra:
Vi føreset eit lam på 18,5 kg, levert i
Gourmetlam-perioden og at garden leverer
minst 1000 kg slakt/ull til Nortura.
• Puljetillegg: (kr 10-60,- pr dyr):
kr 0,50-3,20
• Tillegg Stjernelam: kr 2,50
• Tillegg Gourmetlam: kr 2,00
• Kvantumstillegg: kr 0,50-2,00 pr kg
• Lammeringstillegg (kr 10 pr dyr): kr 0,50
pr kg
• Avsetning individuell eigenkapital: ca kr
0,65 pr kg
(avsetning av all samhandling med
Nortura dividert på kg lam)
• Støtte elektroniske øyremerke: kr 12 pr
dyr: 0,65 pr kg
• Sum: kr 7,30-11,50 per kg lam
Dersom ein utnyttar leveringsvilkåra
maksimalt og prisprognosa s 5 blir ein
realitet, så vil eit R lam slakta i veke 36
betale seg med kr 69,45 pr kg (inkludert
grunntilskot). I tillegg kan ein unngå stoppsats på kr 150 dersom ein samlastar med
ein eller fleire naboar.
Lammesesongen 2015
7
Bruk Min side
Bruk Min side til å melde inn slaktedyr og
livdyr, se hvilke dyr du har innmeldt, eller
sjekke dine slakteresultater. Er du med i
lammering, skal du melde inn til din
lammeringleder.
Her er kort noe av det du finner på Min side:
Innmelding av slaktedyr
Webinnmelding er en svært enkel, rask og
trygg måte å registrere innmeldinga på. I
tillegg spares ressurser på medlemssenteret
for den jobben du selv kan gjøre. Innmeldingsfristen er også forlenget i forhold
til telefoninnmelding på grønt nummer til
medlemssenteret. Innmelding på avtalevarestrømmer er kun på web.
Medlem i lammering
Medlemmer i lammeringer skal ikke bruke
webinnmelding, men melde inn sau/lam til
lammeringlederen. Lederen får da oversikt
over tilgjengelige dyr i ringen og planlegger
lasset ut fra det. På Min side melder lammeringlederen inn dyr på vegne av de enkelte
medlemmene i ringen. Nortura Medlemssenter delegerer rettigheter til lederen av
lammeringen på vegne av deg, om du ikke
har gjort dette selv.
Mine leveranser
Så snart slakteskrotten har passert vekta på
slakteriet, finnes opplysningene om klasse
og vekt under Oversikt, Mine leveranser.
Opplysningene er rådata fra slaktehallen
så endringer kan skje i ettertid. Avregningskontoret kan i noen tilfeller gjøre endringer
før avregninga er klar. Se bildet for mobil
visning.
Under Mine leveranser finner du oversikter som går inntil 14 måneder tilbake.
Trenger du eldre oversikter, går du enten til
Avregningsbrevarkiv eller du kan sende en
e-post til [email protected].
Min profil
På Min side kan du også endre din personlige informasjon som telefonnummer og
e-postadresse, og du kan melde deg på
sms-varsling av markeds- og prisinformasjon på ditt dyreslag. Du kan også her huke
av for å motta avregningsbrev på e-post,
som vi anbefaler for alle medlemmer og
leverandører.
Avregningsbrevarkiv
I avregningsbrevarkivet finner du alle dine
avregninger, her søker du bare på dato.
Min side på mobil
Nytt i år er at Min side er mobiltilpasset, så
det du kan gjøre fra din pc, kan du nå også
gjøre fra din smarttelefon eller nettbrett.
Dette er ingen app!, du logger inn på Min side
fra medlem.nortura.no. Mobiltilpasninger på
forsiden på Min side, og Småfe innmelding
kommer i løpet av sommeren, i god tid før
lammesesongen.
Skaff deg passord
Nortura SA er knyttet opp til tjenesten
”Felles brukernavn og passord i landbruket”,
Landbrukskatalogen, som eies og driftes av
Produsentregisteret SA. Påloggingsinformasjonen er den samme som for pålogging til
KSL, Tine, Geno, osv. Brukernavn er identisk
med det 10-sifra produsentnummeret.
Har du ikke har passord, eller har glemt
det, kan du bestille det hos Produsentregisteret som administrerer tildeling av
passord, kontakt på e-post: prodreg@
prodreg.no eller telefon 22 05 47 30. Du kan
også gå direkte på www.prodreg.no eller få
det fra påloggingsida “Glemt passord”.
Abonnere fra medlem.nortura.no
Du kan abonnere på nyheter på ditt dyreslag
på medlemsweben, gå til medlem.nortura.
no/organisasjon/nyheter/nyhetsbrev og legg
inn din e-postadresse.
Samtidig anbefaler vi abonnementsordningen på avregning på e-post, det sparer
Nortura for store ressurser på pakking av
brev og porto til utsending. Gå til medlem.
nortura.no/avregning eller huk av på Min
profil på Min side.
Har du ny adresse?
Om du har fått ny gateadresse eller andre
endringer på din adresse, er det viktig at
du oppdaterer den. Om du oppdaterer i
Produsentregisteret så henter vi din riktige
adresse til vårt register. Se også etter om
e-post-adressen din er registrert, og om den
er riktig.
Det er viktig at du som har veiadresse
(veinavn og husnummer) melder fra om
dette. Innføring av gateadresser i flere
kommuner kan gjøre at post som ikke
inneholder fullstendig adresse ikke kommer
fram til deg, og du kan du gå glipp av viktig
informasjon.
Sjekk samtidig om det er riktig e-postadresse som ligger inne på deg, vi får en del
e-post i retur på grunn av feil i adressen. Det
kan være bare en bokstav, eller et tegn.
Du kan også ringe medlemssenteret, eller
sende oss en e-post på medlem@nortura.
no med din nye adresse, husk da å skrive ditt
leverandørnummer i meldingen.
8
Lammesesongen 2015
Innmelding, merking og levering av Villsau
(Gammelnorsk sau)
Villsau (Gammelnorsk sau) må meldes inn
ved å oppgi dette slik at det blir mulig å
skille disse fra andre sau/lam. Ved innmelding på Medlemsportalen Min side:
Husk å velge avtaletype VILLSAU.
Levering av kun Villsau
Produsenter som leverer kun villsau på den
enkelte levering, trenger da ikke å merke
disse med signalmerker for villsau.
Villsauen blir ”identifisert” ut fra avtaletypen
som blir registrert ved mottak på slakteriet.
Levering av blanding
Produsenter som leverer blanding ( villsau
og sau av andre raser på samme levering),
må merke villsauen med signalmerker. Da er
det mulig å skille villsau og annen sau fra
samme leverandør fra hverandre.
Merkene må settes på av produsenten
umiddelbart før levering.
Ved innmelding må det opplyses om at
det er villsau, og merker vil bli tilsendt i det
antall som er innmeldt.
Meld alltid fra om retur- og nisjeslakt ved innmelding
Retur av slakt
Hvis dyr skal tas i retur, må du gi beskjed
om dette ved innmelding av dyr til slakt. Ved
innmelding av returdyr på Min side: Husk å
velge avtaletype RETUR, og kontakt deretter
medlemssenteret på telefon eller epost:
([email protected]) for å få tilsendt
signalmerker som du setter på returdyra
rett før levering.
Retur av egne slaktedyr er mulig i
sesongen, men det er en stor fordel for
slakteavviklingen at dette utsettes til etter
toppukene i høstsesongen.
Nisjeslakt
Hvis du skal levere dyr som nisjeslakt, må
dette gis beskjed om ved innmelding. Ved
innmelding av nisjeslakt på Min side: Husk å
velge avtaletype NISJE, og kontakt deretter
medlemssenteret på telefon eller epost:
([email protected]) for å få tilsendt
signalmerker som du setter på nisjedyra rett
før levering. Dersom du bruker et av Nortura
sine slakteanlegg til å partere nisjedyr, så
husk å avtale dette før du melder inn dyra.
Retur av skinn
Det er mulig og ta skinn i retur, det må da
gis beskjed om dette ved innmelding. Du vil
da få signalmerker som skal settes på dyra
rett før levering. Det er viktig at alle dyr du
skal ha returskinn av er merket FØR henting
av dyra. Skinna vil bli sendt til garveriet som
slakteriet har avtale med om ikke annet er
avtalt.
Når det gjelder pelssauskinn, så er det
mange som vil ha de beredt i Sverige. Dette
er en ordning som blir organisert gjennom Våryr krabat fra Bratland i Nordland.
Norsk Pelssaulag og må avtales med dem. (foto: Henriette Haugen)
Følg med på informasjon som blir lagt ut på
deres hjemmeside.
Det er mulig å ta returskinn hele året, men
Innmelding av slaktedyr
kvaliteten på skinna vil bli dårligere utover
høsten. Spesielt gjelder det skinn fra pels
og spælraser, de blir mer filtet i ulla jo lenger
På telefon til medlemssenteret
utover høsten man kommer. Vurder de
Innmeldingsfrist på telefon er tirsdag kl. 16
dyra dere skal ha returskinn av før levering.
uka før ønsket levering.
Generelt så bør en unngå å ta skinn i retur
etter oktober. • Tønsberg
800 33 227
• Rudshøgda
800 81 082
Viktig
• Sandeid
800 33 455
Vi gjentar: Alle dyr som skal tas i retur som
• Forus
800 33 315
slakt eller nisje, eller returskinn MÅ være
• Førde
800 30 360
merka FØR henting av dyra.
• Malvik
800 30 303
• Målselv
800 80 140
Sjekkliste for innmelding og levering
Ved innmelding oppgis:
• Leverandørnummer
• Antall lam og antall sau
• Ønsket leveringsuke
• Eventuell samlasting og med hvem
• Eventuell egentransport til slakteri
• Om det er økologiske dyr, nisjedyr eller
dyr i retur. Merker blir tilsendt når det
gjelder nisje og retur.
• Signalmerker til Økologiske dyr bestiller
du hos Os Id
• Andre beskjeder som er viktig for
slakteri eller inntransport
• Husk å melde fra om besetningen har
restriksjoner pålagt av Mattilsynet
Ved levering:
• Dyra må være samlet og leveringsklare
når dyretransportbilen ankommer
• Dyra skal ha godkjente og lesbare
øremerker
• Riktig antall i forhold til innmeldte dyr
• Økologiske dyr, nisjedyr og returdyr skal
være forhåndsmerket
• Dyra må være tørre
• Ulla skal være fri for merkemaling, flis,
møkk og vegetabiler
• Syke og skadde dyr skal ikke transporteres
Medlemmer av lammeringer kan ikke bruke
web-innmelding, men melde inn til lammeringlederen, som nå kan melde inn på web.
Web-innmelding på
medlem.nortura.no – Min side
Frist for web-innmelding: Innen onsdag
morgen kl. 06 uka før ønsket levering.
Lammesesongen 2015
9
Stor satsing i Valle
Stein Føreland Straume, Egil Åmlid og Tor Espen Helle framom det nye sauefjoset til Stein på Straume i Valle.
På Helle og Straume i Valle har tre produsentar satsa stort på sau og byggjer for kring 1000 vinterfôra til saman. Gardane ligg like i
nærleiken av kvarandre og alt ligg til rette for eit veldig godt sauemiljø her. Stein Føreland Straume starta prosessen fyrst og hadde
si fyrste lamming i det nye bygget i vår. Det er plass til heile 430 vinterfôra her. Det er endå ein del att å ferdigstille på bygget, men
Stein trur at alt er ferdig til den neste innefôringssesongen.
Tekst og foto: Tor G. Homme,
spesialrådgjevar bygg til sau
Smittsam satsing
-Det var godt at Stein bygde, då vart eg
sterkare i trua, seier Egil som ser rett over på
nybygget til Stein på andre sida av elva.
Han og kona, Tove Hilde, er også i gong
med å setje opp sitt nye bygg. Dei har drive
med mjølk i tillegg til sau fram til i fjor, men
no er mjølkekufjoset rive, og på tomta står
det ein ny gjødselkjellar og ein rest av den
gamle fôrsentralen. Her vert det plass til 280
vinterfôra, og Egil håpar det står ferdig til
hausten.
Tor Espen Helle har også starta
prosessen og fekk nett positivt svar frå
Innovasjon Norge. Han vil også byggje for
kring 300 vinterfôra sau, og startar bygginga
til neste år.
Godt miljø
Tor Espen og Egil har tatt turen bort til Stein,
som stiller med kaffe på bålpanna, for å
diskutere byggjeprosjekta. På årets fyrste
10
Lammesesongen 2015
skikkelege sommardag er stemninga god
rundt det nye fjoset til Stein, kor dei ser over
Otra til Egil og Tor Espen på Helle.
Dei kan fortelje at Stein har vore flink til
å dele sine erfaringar frå sin planleggingsog søknadsprosess. Hans søknadsprosess
om finansiering frå Innovasjon Norge vart
langtrukken, men han er no snart ferdig
med sitt prosjekt. Tor Espen og Egil meiner
at Stein på mange måtar har bana veg for
dei, og deira søknadar vart fort godkjende.
Alt ligg også veldig godt til rette for å
få eit godt samarbeid etter at bygginga er
ferdig, og bøndene trur dei kan lære mykje
av å dele erfaringar seg i mellom.
-Me må ha faste morgonmøter! spøker
Egil.
Like løysingar
Alle bøndene har vald ei løysing med fire
bingerekker, to langsgåande fôrbrett og tre
drivgonger. Dei har alle vore opptekne av at
dyretrafikken skal vere rasjonell, og at dei
skal ha ei oversikteleg løysing der dei kan
Naboane Egil og Tor Espen har ei god tone
seg i mellom.
sjå om alle dyra et.
Hjå Stein på Straume er det vald to
rullande fôrbrett med ein rundballerivar
som forsyner kvart av dei. Det nye fjoset ligg
heller ikkje på garden, men på ei heilt ny
tomt ein god kilometer borte. Her har han
også eit stort nydyrkingsprosjekt, og når
det vert klart, kan han sleppe sauen rett frå
vårbeite og opp i heia.
Tor Espen har også vald rullande fôrbrett,
men han har vald ein fullfôrmiksar til å
forsyne dei to fôrbretta. Her vert det nye
fjoset liggande til side for det eksisterande
som gjer at det er enkelt å bruke eksisterande bygg til avlasting i lamminga.
Egil sitt bygg vert også liggande parallelt
med eit eksisterande sauefjos, som skal
brukast til avlasting i lamminga. Han har
vald ei løysing med takhengt fôring, og
bøndene tykkjer det vert spanande å sjå
korleis dei ulike fôringssystema fungerer
då det er dette som i stor grad er skilnaden
mellom bygga.
Rådgiving frå Nortura
Tor Espen og Egil har båe fått hjelp til
planlegging og utarbeiding av driftsplan.
Norturas spesialrådgjevar på bygg for småfe
Tor G. Homme, er sjølv frå Valle, og har tykt
det har vore veldig moro å få vere med på
prosjekta på Helle.
Egil Åmlid og Torhild Sisjord framom der kor Egil og Tove Hilde sitt nye fjos kjem. Her er
betongarbeidet nett ferdig.
Planlegginga av dei to fjosa på Helle
har vore samstundes, og dei har diskutera
mykje seg i mellom i prosessen. Resultatet
har vorte veldig likt, skilnadane ligg i fôringssystem og materialval.
Torhild Sisjord, som har utarbeida
driftsplanane til dei to bøndene på Helle,
har tidlegare drive med sauekontrollen og
vore på kåringar i Valle. Ho såg ein tendens
til at det vart færre og færre produsentar for
kvart år, men meiner at dette kan vere eit
vendepunkt.
Stein visar Torhild Sisjord kvar det er planlagd nydyrking og kvar utmarksbeite ligg.
Lammesesongen 2015
11
Sauebonden er god til å plukkslakte etter hold
Eit lam er slaktemogent når tilveksten
stagnerar og lammet byrjar å avleire feitt.
Kva vekt lammet har når dette skjer, blir
bestemt av mange ting. Ein viktig faktor
som påverkar dette, er vårtilveksten til
lammet. Dersom lammet har låg vårtilvekst
grunna for lite mjølk og/eller vårbeite, så vil
feittavleiringa også starte ved ei lågare vekt.
Lam som generelt har hatt lågare tilvekst
gjennom sommaren og difor blir slakta seint
i sesongen, vil også avleire fett ved ei lågare
vekt. Slaktestatistikken viser at dei fleste
sauebønder er veldig gode til å ta omsyn
til dette. Medel feittgruppe held seg stabil
gjennom heile sesongen, men slaktevekta
går nedover med vel 3 kg eller 7,5-8 kg
levandevekt. I 2013 var medel vårtilvekst
311 g pr dag i Sauekontrollen. I 2014 var
medel vårtilvekst høgare, 338 g pr dag.
Figur 1 viser at medel slaktevekt var 0,5-1,5
kg høgare gjennom heile slaktesesongen,
dvs rund 2,5 kg levandevekt, medan medel
feittgruppe var ganske lik desse åra (Figur
2). Sauebonden er altså kjempegod til å
plukkslakte etter hold!
Våren dette året var sein og kjøleg stort
sett over heile landet. Dersom dette førte til
lågare vårtilvekst, så bør ein vera obs på at
lamma kan byrje å avleire feitt ved lågare
vekt enn i fjor.
Andre faktorarar som påverkar når eit
lam er slaktemogent er rase. Tabell 2 viser
slakteresultat frå Sauekontrollen for dei to
store sauerasane i Noreg, Norsk Kvit sau og
Spælsau. Tala er for september, altså lam
Tabell 2 Slakteresultat for spælsau og Norsk Kvit sau i september 2014
Medel klasse
Medel feittgruppe
Medel slaktevekt, kg på lam med
feittgruppe 3+ og meir
Tal slakt
Spæl
14 783
R-/R (7,5)
2+ (6,2)
19,5
3,26
23,3
NKS
115 580
R+ (9,2)
2+ (6,0)
21,5
3,58
25,1
Lam, vektutvikling pr veke
Figur 1 Medel slaktevekt i ulike veker i 2013 og 2014
12
Lammesesongen 2015
Utplukking av slaktelam på haustbeite (foto: Peter Bruvold)
Medel slaktevekt, kg
% feittgruppe 3+
og meir
Rase
som er slaktemogne rett frå utmarksbeite.
Feittgruppa er lik, men slaktevekta er 1,7 kg
lågare for spælsau. Dette tilsvarar ca 4-4,5 kg
levandevekt.
Kjønn spelar også inn. Tabell 3 viser
slakteresultat for søyelam og vêrlam i
Sauekontrollen. Her ser vi at søyelamma er
litt feitare enn vêrlamma, til tross for at dei
blir slakta med 0,8 kg lågare slaktevekt enn
vêrlamma (ca 2 kg levandevekt). Dersom du
er plaga med litt feitt-trekk, så sjekk om det
gjeld søyelam!
Dei fleste er altså flinke til å plukkslakte
etter hold. Vi minner likevel om kva du gjer
når du skal vurdere om eit lam er slaktemogent: Legg handa på ryggen til lammet,
framfor krysset og bak ribbeina. Kjenn etter
feitt på tverrutvekstane og torntappane.
Mange brukar både vekt og holdvurdering
når dei plukkslaktar. Hugs da at slakteprosenten (andel slaktevekt av levandevekt)
som regel er høgare i sankekvea enn når
lammet har fylt opp vomma med godt
haustbeite.
Tabell 3 Slakteresultat for søyelam og vêrlam i 2014
Slaktetilvekst g/dag
Slaktevekt kg
Klasse
Feitt
Søyelam
134
19,9
R+ (9,4)
2+/3- (6,5)
Vêrlam
147
20,7
R+ (9,1)
2+ (5,9)
Lam, medel fettgruppe, pr veke
Heim frå sommarbeite (foto: Grethe Ringdal)
Figur 2 Medel feittgruppe i ulike veker i 2013 og 2014
Lammesesongen 2015
13
Nortura hevar prisen på lam
Figur 3 viser at Nortura har løfta prisen på
lam med ca kr 17,50 pr kg frå 2007. Dette
er i snitt ca kr 2,50 pr år. Nortura auka pris
og tilleggsytingar med vel kr 2,50 også i
2014, til tross for stor nedgang i verdien på
skinn. Prisauken kom fordi Nortura tok ut
ein høgare engrospris, Gourmetlamtillegget
vart heva med kr 1,50 pr kg lam og stadig
fleire Nortura sauebønder organiserer seg i
lammeringar og tek difor ut meir pulje- og
lammeringstillegg. Tidenes beste slaktekvalitet på lam gjorde at både Gourmet- og
Stjernelamutbetalingane auka i 2014.
Nortura auka marknadsandelen sin
på slakting av sau/lam med nesten 1% i
2014. Vi har ei positiv utvikling også i 2015.
Dette er viktig når vi skal forhandle prisar
og leggje opp ei drift som gjer at vi kan
forsvare ein høgare pris til bonden også i
2015.
Figur 3 Utvikling i medelpris på lam i Nortura 2007-2014
14
Lammesesongen 2015
Foto: Grethe Ringdal
Søyer og lam på Utstein i Rogaland
(foto: Grethe Ringdal)
Økonomi med å sluttfôre lam
Dei fleste norske sauebønder har skjønt
at det er god økonomi å sluttfôre lam som
ikkje er slaktemogne. I 2014 var berre 4,4%
av lamma i O- og P-gruppene. Dei same
klassene utgjorde heile 49% av lamma i
1996. Sluttfôring og plukkslakting er ein
viktig del av forklaringa på denne sterke
kvalitetsframgangen.
Det er fleire måtar å sluttfôre lam på. Ein
kan sluttfôre intensivt, med kvalitetsbeite
eller grovfôr og mykje kraftfôr. Fordelane
med ei intensiv sluttfôring er at lammet kan
slaktast tidlegare i sesongen med betre pris.
Det totale fôrforbruket vil også bli mindre
fordi lammet treng færre dagar på å bli
slaktemogent. Difor vil det gå med mindre
vedlikehaldsfôr. På den andre sida fører
ekstensiv sluttfôring til at ein kan bruke meir
rimeleg heimeprodusert fôr.
På https://medlem.nortura.no/smaafe/
beregningskalkulatorer/ kan medlemmer og
leverandører til Nortura laste ned reknearka:
”Nortura sauefôring” og ”Slakteoppgjers-
kalkulatoren”. Vi har brukt desse to reknearka til å rekne på kva slags sluttfôring som
gjev best økonomi. Utgangspunktet for
utrekningane er dette:
Eit lam sanka frå utmarksbeite den
1. september som har ei levandevekt på
35 kg. Dersom det hadde vorte slakta, så
hadde slaktevekta vore 14 kg og lammet
held klasse O, dvs at det kvalifiserer til
både grunn- og slaktetilskot. I staden for
slakting, blir lammet sluttfôra til det veg 44
kg levandevekt og oppnår da ei slaktevekt
på 18,5 kg, held klasse R og oppnår både
Stjernelam- og Gourmetlamtillegg.
Desse fôrslaga kan brukast til sluttfôring:
• Gjødsla håbeite 0,95 Fem/kg TS, kr 1,1
pr FEm
• R aigrasbeite 1,07 Fem/kg TS, kr 1,1 pr
FEm
• T idleg hausta rundballesurfôr, 0,93 Fem/
kg TS, kr 2,20 pr Fem
Tabell 4 Verdiauke ved å sluttfôre eit lam på 14 kg slaktevekt til 18,5 kg slaktevekt
Tilvekst g/dag
400
300
200
Slaktedato
23. september
30. september
14. oktober
Sluttverdi*
Kr 1236
Kr 1217
Kr 1208
- Startverdi*
Kr 899
Kr 899
Kr 899
337
318
309
Verdiauke kr/lam
• M iddels tidleg hausta rundballesurfôr,
0,85 Fem/kg TS, kr 2,20 pr Fem
• Formel lam haust i storsekk, kr 3,95 pr
kg
Prisen på beite og grovfôr vil sjølvsagt
variere frå gard til gard. Utgangspunktet
for grovfôrprisen her er innmarksbeite og
leigepressa rundballesurfôr.
Tabell 5 viser berekna kostnader med å
sluttfôre lam med dei fôrprisane vi har sett
opp i punktlista.
Desse utrekningane viser at sauebonden
sit att med ca150 til 300 kr for å sluttfôre
eit lam frå ca 35 kg til ca 44 kg levandevekt. Intensiv sluttfôring ser ut til å vera
mest lønsamt, spesielt dersom ein lagar
eit kvalitetsbeite med for eksempel raigras.
Ved sterk fôring er det ekstra viktig å passe
på at lamma ikkje blir for feite. Dette gjeld
spesielt søyelam.
Ekstensiv sluttfôring er også eit godt
økonomisk alternativ dersom ein har tilgang
på rikeleg med gode håbeite. Hugs da at
kvaliteten på håbeita ofte går ned utover
hausten, særleg om det blir ei frostnatt eller
to. Faren for lukt- og smaksavvik på vêrlammeslakta aukar også.
*) I desse verdiane føreset vi distriktstilskot sone 2, pulje 130-219 dyr i lammering og kvantumstillegg på kr 2 pr kg
Tabell 5 Berekna kostnader med å sluttfôre lam med ulik intensitet
400 g tilvekst/dag
Grovfôr
300 g tilvekst/dag
200 g tilvekst/dag
Sluttforingskostnad
kr/lam
Formel lam
kg/dag
Sluttfôringskostnad
kr/lam
Formel lam
kg/dag
Sluttfôringskostnad
kr/lam
Formel lam
kg/dag
Surfôr tidleg
Kr 104
0,8
112
0,6
Kr 124
0,2
Surfôr middels
Kr 113
1,1
124
0,8
Kr 142
0,5
-
-
-
-
Kr 52
0
Kr 39
0
-
-
-
-
Håbeite
Raigras/ håbeite
Lammesesongen 2015
15
Bli med i Sauekontrollen!
Hvorfor ikke gjøre som så mange andre
sauebønder gjør for tiden? Meld deg inn
i Sauekontrollen og få tilgang til et nyttig
verktøy som raskt gir oversikt over besetningen!
Sauekontrollens medlemsmasse øker
som aldri før. Vi tror økningen skyldes at
produsentene er godt fornøyd med den nye
webapplikasjonen og ser nytte av systemet.
Kanskje ser man også at kravene til hva
som må registreres ikke er så store. Om
du får registrert lamminger, høstvekter og
melder ut dyr som dør, ja da er resten opp
til deg. Det er en rekke andre registreringer
tilgjengelig, men disse er frivillige. Med
Sauekontrollen får du en helhetlig oversikt over dyrene og deres produksjon fra
lamming til slakting. Dette gjør at du kan
analysere resultatene i egen besetning og
sette deg nye mål.
Sauekontrollen App, som er det nyeste
produktet vårt, ble tatt aktivt i bruk til
registrering av lamming i 10 % av besetningene i år. Selv om vi ser at appen har
et forbedringspotensiale før neste sesong,
har det likevel vært en start vi må si oss
fornøyd med. Appen kan lastes ned gratis
fra AppStore eller Google Play. Les mer om
appen og aktuelle RFID-lesere på nettsidene.
Medlemsskap i Sauekontrollen gir resultater! Tabell 6 viser at lammene fra besetninger som er innmeldt i Sauekontrollen er
både tyngre og har bedre klasse enn lam fra
besetninger uten Sauekontroll.
Tabell 6 Slakteresultater for lam hos
produsenter med og uten medlemskap i
sauekontrollen i 2014:
Besetninger
med sauekontroll
Besetninger
uten sauekontroll
Middel slaktevekt, kg
19,86
17,93
Middel klasse
8,62 (R/R+)
7,49 (R-/R)
Kilde: http://www.animalia.no/
Sauekontrollen er åpen for alle norske
saueprodusenter. Ønsker du å melde
deg inn, ta kontakt med rådgiver som er
ansvarlig for Sauekontrollen i ditt område i
Nortura. Du finner oversikten på medlemssidene til Nortura.
Du kan også fylle ut innmeldingsskjemaet på nettsidene til Animalia.
Både sauebonden Mina Sjuve Klaseie og søya Borghild synes det er interessant med
Sauekontrollen App
16
Lammesesongen 2015
Husk KSL!
Fagutvalet for småfe i Nortura
Det er fortsatt tid til å få KSL i orden før
lammesesongen setter inn, slik at du
unngår trekk i pris. Nortura har som mål
at alt slakt skal komme fra gårder med et
aktivt KSL, og for småfe gjelder dette ca
98 % av volumet. Dette har stått stabilt de
siste årene, og vi bør opp mot 100 % denne
lammesesongen!
Ta derfor en sjekk i dine KSL-dokumenter
eller gå inn på din egen side under www.
matmerk.no for å finne ut når du hadde
siste egenrevisjon, og om alle avvik fra
ekstern revisjon er lukket (utbedret) slik de
skal være.
Din egenrevisjon kan ikke være eldre enn
12 mnd. Er den det, må du foreta ny egenrevisjon og melde fra til Matmerk om det.
Trekket på 3 kr for mangler ved KSL er på
samme nivå i hele Kjøttbransjen. Vi understreker at forhold som fører til trekk er avvik
med direkte relevans for kvalitet/sikkerhet
på råvaren (slaktet) samt dyrevelferden.
Fagutvalet for småfe skal gje konsenstyret
og administrasjonen i Nortura råd i saker
som gjeld småfe og består av dyreslagsrepresentantane i dei seks arbeidsutvala i
Regionane. I tillegg er det ein representant
frå konsernstyret med. Har du saker som
gjeld sau som du ynskjer å ta opp i organisasjonen, så ta kontakt med:
Vi hjelper gjerne
Nortura ønsker å bistå alle som har behov
for hjelp til å få KSL på plass før levering. Har
du spørsmål om dette, så ta kontakt med
nærmeste medlemssenter.
Leiar og frå Region Agro:
Audun Meland
4596 Eiken
tlf: 909 90 763
Nestleiar og frå Region Nord
Ragnhild Engan
Krokan Gård
8260 Innhavet
tlf: 977 01 895
Region Innlandet
Kristin Bakke Lajord
2975 Vang i Valdres
tlf: 911 58 656
Region Midt-Noreg
Ragnar Valstad
Brandåsen
7600 Levanger
tlf: 951 24 980
Region Vest
Reidar Kallestad
Keilegavlvg. 15
5953 Fonnes
tlf: 415 60 048
Region Øst
Jon Lilleslett
Strømvegen 15
3577 Hovet
tlf: 951 75 279
Frå konsernstyret:
Robert Søndrål
Øvre Holsvegen 51
3576 Hol
tlf: 928 94 624
Team småfe i Nortura
Team småfe i Nortura består av 19 rådgjevarar med allsidig kunnskap om sau. Vi
skal hjelpe sauebonden til eit best mogleg
økonomisk resultat gjennom godt samarbeid med Nortura og betre drift på garden.
På medlemssidene finn du meir informasjon
om oss, fagtilbodet vårt og korleis vi kan
hjelpe deg å utvikle produksjonen din. Her
finn du også eit fagbibliotek med tips og råd
om korleis du kan bli ein betre sauebonde.
Under ”Beregningskalkulatorer” kan du laste
ned desse reknearka:
næring med mange som har tru på framtida
og som ynskjer å satse. Difor er det så moro
å jobbe i Team småfe!
Team småfe skal vera eit av dei viktigaste
verktøya for sauebonden i Nortura.
Visjonen for jobben vi gjer er:
BEST PÅ SAU, SAMMEN MED OSS!
1. S lakteoppgjørskalkulatoren
Med dette reknearket kan du berekne
det mest økonomiske slaktetidspunktet
for lamma dine
2. N ortura sauefôring
Med dette reknearket kan du lage ein
plan for vinterfôring av sauen og sluttfôring av lam som ikkje er slaktemogne
Den 11. mars 2015 arrangerte vi seminaret
”Stordrift med sau” på Gardermoen. 275
deltakarar med interesse for stordrift var
påmeldt. Til tross for flystreik, var det likevel
i underkant av 250 stk som deltok på
seminaret. Dette viser at sauenæringa er ei
Foredragshaldarar og møteleiarar på seminaret ”Stordrift med sau”. Frå venstre: Erling
Skurdal, Steingrim Viken, Lisbeth Hektoen, Knut Evensen, Berit Hansen, Pål Egil Rønn, Jon
Arne Nyland, Finn Avdem og Anders Schanche Rettedal. (foto Arne Flatebø, Sau og Geit)
Lammesesongen 2015
17
Gilde-lam i markedet denne høsten, både nyheter
og gamle bestselgere
Langtidsmodnet fenalår til Frankrike
Spekemat øker i popularitet, og fenalår
er i vinden som aldri før. Nå har også
utlandet fått øynene opp for den særnorske
matskatten. Gjennom det siste halve året
har Gilde modnet fenalår blitt promotert
på ulike gastronomiske arenaer rundt om i
Frankrike. Responsen har vært langt bedre
enn forventet. I et kresent fransk marked
viser det seg at Gilde har produkter som
kan konkurrere. Går alt etter planen, kan
fenalår fra Norge bli en ny eksportvare.
Utenlandssatsingen gjennomføres i regi av
produsentsammenslutningen Fenalår fra
Norge. Merket har geografisk beskyttelse
fra Matmerk. Og nettopp en slik beskyttelsesordning, er avgjørende for å lykkes. På
samme vis som Champagne og Parmaskinke, garanterer merket særpreg fra et
bestemt geografisk område.
Tyntskåret fenalår til folket
Med kresne franske kokker som ambassadører, burde forholdene ligge til rette
18
Lammesesongen 2015
Sauesanking over tåkehavet. Gjærelvdalen ovenfor
Lyngseidet (foto Peter Bruvold)
for suksess også på hjemmebane. I
september lanserer Gilde derfor tyntskåret
langtidsmodnet fenalår i forbrukervennlige pakninger à 80 gram. Dette fenalåret
er langtidsmodnet på Tynset i minst åtte
måneder og oppleves som mørere og
mindre salt enn tradisjonelt produkt.
Dette er en ny retning innen fenalår som
forbrukere flest bare kjenner fra langtidsmodnet skinke. Vi har stor tro på at dette
produktet og gleder oss til det kommer i
salg.
Fenalår av villsaulam fra Nord-Norge
Gleder oss gjør vi også til jul. Da lanserer
Gilde et fenalår av villsaulam. Dette er et
aromatisk, mørt og kjøttfyldig fenalår av
nordnorske villsaulam. All beitingen i fri
nordnorsk natur setter nemlig sitt preg på
smaken. Hvert lår veier i snitt 750 gram, og
med en medfølgende oppbevaringspose, er
dette et perfekt gaveprodukt. Hva smaker
vel bedre enn et deilig fenalår til jul?
Pinnekjøtt øker i popularitet
Pinnekjøtt er også populært til jul, og når
det kommer til julemiddagen, viser fjorårets
omsetningstall at forbruker gjerne betaler
for god kvalitet og produkter med særpreg.
Pinnekjøtt produsert av Nortura bidrar til
lønnsom vekst i markedet, og det skal vi
fortsette med i 2015. Vi har stort fokus på å
sikre en jevn og god kvalitet i samsvar med
hva folk vil ha. I år vil man derfor kunne få
Gourmetlam pinnekjøtt både fra Hallingskarvet, Sirdalsheiene og områdene rundt
Jostedalsbreen.
Hallingskarvet Lam til Meny
Hallingskarvet lam skal fra høsten av selges
eksklusivt i Meny butikkene. Vi har endret litt
på noen produkter, men stort sett var Meny
svært godt fornøyd med de flotte lammene
og det gode håndverket som gjøres på
Gol. Produktene vil få ny etikett, og vil ikke
lenger være en del av Gourmet Lam serien.
Gourmet Lam fra de andre fjellområdene
skal fortsatt selges i Coop og enkelte Rema
butikker.
Polarlam til REMA i nord
De nord-norske lammene er kjent for
sin gode kvalitet. Denne råvaren har vi
derfor lyst til å utnytte enda bedre. Vi har
derfor utviklet en ny serie med lam - Gilde
Polarlam. Dette konseptet skal selges i
Rema sine butikker i nord. Vi forventer å
komme i gang med dette i månedsskiftet
august/september. Vi setter stor pris på at
Rema har gått om bord i denne kampanjen.
Det er viktig for oss å få utviklet gode, lokale
råvarer!
Lammestek i stekepose
Denne høsten lanserer vi stekeposekonseptet ”Ovnsklar” som består av fileter og
steker av lam, storfe og svin. Lammestek
med rosmarin og timian vil være et helårsprodukt. Mange forbrukere, og spesielt
yngre, synes det er vanskelig å lage en
stek og er svært usikre på om de får et
godt resultat. Stekeposen hjelper til slik at
det alltid blir en saftig stek med en flott
stekeskorpe. I tillegg er alle produktene
ferdig krydret. Stekeposekonseptet gjør
det enkelt å lykkes! Alle pakningene har en
tydelig beskrivelse på forsiden, og pakningene vil stå flott ut i butikkhyllene.
Gamle bestselgere
Vi vil denne høsten også ta frem bestselgerne som lammelår med ben, lammelår
surret og ferskt og fryst fårikålkjøtt.
Fremover vil det jobbes ytterligere med
hvordan vi kan utnytte den posisjonen og
råvarestyrken Gilde har på lam. Vi må
innovere, være nytenkende og øke
verdiuttaket for både hos oss og handelen.
Lammesesongen 2015
19
Avsender: Nortura SA, Postboks 360 Økern, 0513 Oslo
Glimt fra livet som sauebonde i Lyngen i Troms
Stort å likevel få
sauen med fra
“umulige” områder
Vi har fått mange fine bilder fra Peter Bruvold fra Lyngen i Troms som
viser at livet som sauebonde byr på mange fine stunder, men også
utfordringer
Sauen kan være
“utilgjengelig” høgt
i Pollfjellet
Kaffepause smaker for både to og firbeinte.
Lyngshesten (Nordlandshest) Næsti stortrives i
sankearbeid, her i Fastdalen
Ikke alle lam kommer ned på egne bein. Her er
redningsmennene Håvar Bakkehaug & co i aksjon
Mange flåg gir ofte luftig
omvei. Pollfjellet i Lyngen i
bakgrunnen
Gode hjelpere er viktig for sauebonden i travle tider.
To gjeterhunder og to lyngshester gjeter saueflokken