2015 Grunnkurs- Elementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm) (200 µm) (50 µm) (10 µm) *syltynn nålespiss Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 4 Utbredelse Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 5 Mikroorganismer er til nytte …… Mikroorganismer (spesielt bakterier): • er med på å beskytte oss mot sykdom • bryter ned døde planter og dyr til ny næring og vekst • viktig del av fordøyelsen • brukes blant i brødbakst, produksjon av ost ‐ yoghurt ‐ øl ‐ alkohol ‐ antibiotika, vaksiner etc. Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 6 …….. og til besvær Mikroorganismer kan forårsake infeksjon og alvorlig sykdom • penetrasjon av barrierer (hud, slimhinner, tarmepitel) • gjennom forurenset mat og drikke Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 7 Inndeling av mikroorganismer Virus Bakterier Mikroskopiske sopper Protozoer Alger Prioner (infeksiøst agens/ smittestoff) Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 8 Virus • Størrelse: 0,02‐ 0,3 µm* (20‐300 nm). • Kan ikke sees i vanlig lysmikroskop. • Virus er avhengig av en annen levende celle for å leve og formere seg. • Virus bruker vertens celler til å formere seg selv. • Etter oppformering frigjøres virus fra cellen og kan infisere nye celler. * 1000nm = 1µm = 1/1000 mm Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 9 Virus ”livssyklus” Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 10 Ulike virustyper • Runde, avlange, mangekantede, små og store. • Arvemateriale kan være DNA eller RNA – dobbelttrådig eller enkelttrådig. • Virus kan være med eller uten yttermembran (lipidlag). • Virus med membran er mindre motstandsdyktig mot ytre påvirkninger enn ”nakne” virus som mangler yttermembran. Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 11 Bakterier • encellede (prokaryote) mikroorganismer • størrelse : 0,5 ‐ 5 µm* * 1µm = 1/1000 mm Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 12 Mikroskopiske sopper • Gjærsopp – encellede, runde eller avlange – formerer seg ved knoppskyting eller formeringssporer • Muggsopp – flercellede – formerer seg ved sporedannelse • Dermatofytter – lever på keratin som finnes i hud, hår og negler Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 13 Protozoer • Encellede eukaryote mikroorganismer • Mange tusen forskjellige arter ‐ blant annet humane parasitter som: Giardia lamblia Trichomonas vaginalis Toxoplasma gondii Malaria (Plasmodium) Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 14 Bakterier (bakterie under deling) • • formerer seg selvstendig ved todeling inndelt i familier/arter etter form, fargbarhet, vekstkrav, biokjemiske egenskaper etc. Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 15 Formering 20 minutter 3 timer 6 timer 1 døgn → → → → 2 bakterier 512 bakterier 262 000 bakterier 4. 700. 000.000.000.000.000.000 Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 16 Form og anordning Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 17 Fargbarhet (Gram‐farge) Gram negative bakteriers cellevegg farges røde Yttermembran Lipoprotein Peptidoglykan Cytoplasmamembran Gram positive bakteriers cellevegg farges blå Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 18 Gram positive kokker i blod forstørret 1000 x Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 19 Gram negative staver i blod forstørret 1000x Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 20 Bakterier forstørret ~ 25 000 x Legionella E.coli Streptokokker Stafylokokker Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 21 Normalflora Hud Nese Munn Svelg og spiserør Magesekk og tarmer Ytre deler av urinveier/ genitalia Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 22 Normalflora ”Bakterier vi normalt ikke blir syke av” • • • Finnes i stort antall på huden og på mange av slimhinnene våre. Bidrar til å beskytte oss mot infeksjon av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Sammensetningen av bakterier varierer fra sted til sted på kroppen. Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 23 Hudens bakterieflora Midlertidig bakterieflora Permanent hudflora (normalflora) Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 24 Patogene bakterier • Bakterier som kan forårsake sykdom kalles patogene – mange av disse er også en del av normalfloraen i ulike lokalisasjoner. • De sykdomsfremkallende er bare en liten del av de bakterier som finnes i naturen. • Motstandskraft mot infeksjoner svekkes av bl.a. alder, nedsatt immunforsvar, graviditet etc. Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 25 Infeksjon og sykdom • Smittekjeden – – – – – • Smittestoff Smittekilde Mottaker Inngangsport Utgangsport Smitte – – – – – Direkte kontakt Luftbåren Fekal‐oral Inokulasjon Intrauterin Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 26 Eksempler på mikroorganismer og sykdom Mikroorganisme Sykdom Stafylokokker Streptokokker Pneumokokker Meningokokker Escherichia coli Salmonella, Camphylobacter Gjærsopp Hudinfeksjoner Halsbetennelse, hudinfeksjoner Influensa, Rhinovirus Parotittvirus Hepatitt A, B og C Papillomavirus Norovirus Lunge‐, øre‐ og bihulebetennelse Hjernehinnebetennelse Urinveisinfeksjon (blærekatarr) Tarminfeksjon Soppinfeksjon i munn (trøske) og genitalia Forkjølelse Kusma Leverbetennelse Vorter Diare, oppkast Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 27 Inkubasjonstider* • • • • • • • Forkjølelse Influensa Vannkopper Hepatitt A (gulsott) Hepatitt B HIV Prioner *Inkubasjonstid = tid fra smitte til sykdom Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 1 ‐ 2 dager 2 ‐ 4 dager 2 ‐ 3 uker ca. 25 dager ca. 75 dager 5 ‐ 15 år 6 mnd – 30 år 28 Bakterienes ”forsvarsmekanismer” 1. Sporedannelse 2. Biofilm 3. Antibiotikaresistens Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 29 1. Bakteriesporer • Enkelte bakterier kan danne sporer. • Sporene er en spesiell overlevelses‐ mekanisme som gjør dem svært motstandsdyktige. • De kan overleve i årevis uten noen form for næring. • Tåler tørke, varme, bestråling og giftstoffer – inkludert mange desinfeksjonsmidler. Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 30 Sporedannelse Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 31 2. Biofilm • er et belegg av bakterier som er festet til et underlag • kan dannes på medisinsk utstyr som katetre og trakealtuber, i vannrør, i kjøletårn etc. • tarmsystemets indre overflate har også en form for biofilm • er årsak til glatte steiner langs vann og bekker. Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 32 3. Antibiotikaresistens Resistente bakterier er bakterier som motstår virkningen av antibiotika. • • MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) Multiresistente mykobakterier (tuberkulose) Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 33 Påvisning av mikroorganismer Mikroskopi Immunologiske metoder Lysmikroskop / Elektronmikroskop Flytende / faste medier Cellekulturer Påvisning av antigen/antistoff Molekylære metoder Massespektrometri PCR (Polymerase Chain Reaction) MaldiTof Dyrkning Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 34 Dyrkning Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 35 Bakteriekolonier på agarskål med blod Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 36 Legionellakultur under UV‐lys Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 37 Muggsopp på agarskål for sopp Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 38 Mikroorganismers overlevelsesevne utenfor kroppen Streptokokker: Stafylokokker: E.coli Mykobakterier (tuberkelbakterier) Sporedannende bakterier: Hepatitt B: HIV : Norovirus: 1) som sporer 2) i inntørket blod på overflater Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015 uker måneder måneder år årevis (1) > 6 mnd (2) 1 uke (2) / ~ 4 uker (3) 12 dager 3) i blod i sprøyter 39 Takk for oppmerksomheten ! Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
© Copyright 2024