ARGUMENTER MOT FOLKEAVSTEMNINGER IFM KOMMUNEREFORMEN
Iflere kommuner går nå debatten om kommunestyret skal bruke rådgivende folkeavstemning for å
avklare eventuell sammenslåing med nabokommuner. Det er kommunen selv som bestemmer om det
skal gjennomføres folkeavstemning eller om innbyggerne skal høres på annen måte. Særlig
Senterpartiet ivrer for folkeavstemning for å motvirke reformen, men detfiinnes gode argumenter for
hvorfor folkeavstemning ikke trenger være en god ide. Merfølger noen argumenter.
Gjennom kommunevalget hvert 4. år velger folket sine representanter til å ta beslutninger på
sine vegne. Det er dette som kalles det representative demokrati. Derfor er det i
kommuneloven heller ikke tillatt med bindende folkeavstemninger, men bare rådgivende.
Folkeavstemninger i denne type spørsmål utarter ofte til synsing, usakligheter og splittelse i
lokalsamfunnet og kan føre til at det blir tatt en beslutning som ikke er kunnskapsbasert.
Det viktigste er at kommunestyret innhenter innbyggernes syn på grenseendringer - slik det
også står i kommunelovens §10 om innbyggerhøring.
Det er opp til kommunen selv å avgjøre hvordan de vil høre sine innbyggere i spørsmålet om
endret kommuneinndeling. For de kommunene som ønsker å fa et bedre beslutningsgrunnlag,
anbefaler vi innbyggerundersøkelser. Da kan man få vite mer om innbyggernes forventninger
til kommunen i fremtiden enn kun et ja/nei-svar på ett konkret alternativ. Man kan for
eksempel få vite om innbyggerne foretrekker å slå seg sammen med ingen, en av eller tre av
nabokommunene. Man kan også få vite hvilke tjenester som er viktige for innbyggerne og om
de tror dette løses best alene eller i en større kommune. Kommunaldepartementet utarbeider et
eget opplegg for slike innbyggerundersøkelser som kommunene kan basere seg på. Det gis
også økonomisk støtte til gjennomføring.
Senterpartiet kaller innbyggerundersøkelser for «quiz». Men det er faktisk mer seriøst å høre
innbyggernes synspunkter på 10 eller 20 viktige spørsmål enn bare ett. Hvorfor er Sp redd for
innbyggernes svar på spørsmål om kommunale tjenester og ulike sammenslåingsalternativer?
Vi har et representativt demokrati hvor kommunestyret fatter mange viktige beslutninger på
vegne av innbyggerne. Det er ansvarsfraskrivning å kun lene seg til en folkeavstemning om et
tema som er så viktig for kvalitet i kommunens velferdstilbud, muligheten for økt kommunalt
selvstyre og utvikling av kommunen.
Fylkesmannen i Østfold, Anne Enger, mener at kommunesammenslåinger bør skje uten lokale
folkeavstemninger. Fordi disse ofte skaper mer vondt blod og vanskelige samarbeidsforhold
enn å bygge fellesskap og gode løsninger. Hun viser til erfaringene i Hobøl og Spydeberg, der
prosessen var kommet langt, men ble stoppet av en folkeavstemning med motstridende
resultater og lav deltakelse.
Dersom det mot formodning skulle bli flertall for en rådgivende folkeavstemning bør Høyre lokah
stille to krav, gjennom et tilleggsforslag:
Før kommunestyrets representanter kan oppfatte et resultat fra folkeavstemningen som et klart
råd, må følgende krav være oppfylt:
1. Det bør være minimum 75 % valgdeltagelse
2. Det bør være minimum 60 %flertallfor ja eller nei