Kommunereformen - hva skjer? Hva er kommunereformen? En endring i kommunekartet for å skape større kommuner. Hva vil en oppnå med kommunereformen? Skape kommuner som best mulig kan ivareta dagens oppgaver og møte fremtidige utfordringer. Hvem har bestemt at vi skal ha kommunereform? Det er et bredt flertall i Stortinget om kommunereform. Alle landets kommuner er bedt om å prate med naboene for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen. Hvem angår det? Alle bor i en kommune, så det angår alle selv om en ikke føler seg direkte berørt. Hvorfor skal vi ha en kommunereform? Regjeringen frykter at små kommuner kan ha problemer med å møte de utfordringene som venter i framtida. De nevner spesielt befolkningsutvikling med flere eldre og færre yngre, og at det mange steder kan bli vanskelig å rekruttere fagfolk til viktige jobber. Dette settes opp mot innbyggernes krav til velferdstjenester og til kommunenes kapasitet og kompetanse. Dagens kommuneinndeling har stort sett vært uendret siden 60-tallet, og regjeringen mener tiden er moden for å se på om inndelingen er den mest optimale. Når vil en kommunesammenslåing eventuelt bli gjennomført? Ved det raskeste løpet kan en sammenslåing gjennomføres 1.1.2018. Neste gjennomføring kan skje 1.1.2020. Kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer har sagt at de ønsker å delta i første runde. Folkeavstemning før endelig vedtak, innbyggerundersøkelse i alle kommuner og enighet om at tjenestene fortsatt skal leveres der folk bor – det er hovedkonklusjonene etter at de fire prosjektgruppene hadde fellesmøte onsdag 6. mai. Arbeidet med kommunereform pågår for fullt i Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer. Hver kommune har opprettet en egen prosjektgruppe som består av ordfører, ytterligere to politikere, rådmannen og en hovedtillitsvalgt. Onsdag 6. mai møttes de fire prosjektgruppene, og det ble gjort en del avklaringer for veien videre. Folkeavstemning Prosjektgruppa konkluderte med at de ønsker en folkeavstemning. Det blir opp til hvert enkelt kommunestyre formelt å behandle dette i juni, men konklusjonen fra prosjektgruppa er at alle fire kommuner bør gjennomføre en folkeavstemning til samme tid og på samme måte. Konkret betyr dette at de fire kommunestyrene utarbeider sin anbefaling som deretter legges ut til en rådgivende folkeavstemning – ja eller nei? Når resultatene foreligger, gjør kommunestyrene sine endelige vedtak. Målet er fortsatt fire likelydende vedtak og at alle kommunestyrer har sine anbefalinger til vedtak klare i løpet av november. Dette vil si at en folkeavstemning kan finne sted rundt årsskiftet. Innbyggerundersøkelse Prosjektgruppa anbefaler videre at alle kommunene i tillegg gjennomfører en innbyggerundersøkelse i løpet av høsten, i god tid før folkeavstemningen. Utforming av spørsmål og tidspunktet for undersøkelsen bør samkjøres i de fire kommunene. Involvering av innbyggerne Alle kommuner har hatt åpne møter om kommunereformen. Hver husstand har fått en informasjonsbrosjyre i posten, det er opprettet en felles nettside hvor blant annet møtereferater og oppdatert informasjon legges ut, og det finnes en egen Facebookside for kommunereformprosessen «Ny kommune?». Det er planlagt flere åpne møter framover og innspill, spørsmål og synspunkter kan hele tiden sendes på e-post til den enkelte kommune, eller via nett- og Facebooksiden. Politikerne har sagt at de ønsker bred involvering og klart gitt uttrykk for at innbyggernes innspill er viktige. Dess tidligere innspillene kommer, dess større påvirkningskraft har de i den videre politiske behandlingen – så oppfordringen er klar: grip muligheten! Mange spørsmål Temaet kommunesammenslåing er noe som opptar mange, og i dag føler nok mange at det er flere spørsmål enn svar. Gjennom prosessen fram mot slutten av november er det meningen at dette skal snus, slik at det blir mange svar og til slutt bare ett spørsmål: ja eller nei? Noen ting kan imidlertid besvares allerede nå: Kommunale tjenester Til sammen 80 ansatte i de fire kommunene jobber med å utrede konsekvenser, både ved en kommunesammenslåing og ved å fortsette som i dag. Rapportene fra disse utredningsgruppene skal være ferdige 1. juni, og da vil det være lettere å se både fordeler og ulemper. Men uavhengig av ny kommune eller ikke: tjenestene skal fortsatt leveres der folk bor. Ansattes rettigheter Det er et mål at prosessen med kommunereform skal oppleves trygg for de ansatte i kommunene, og deres rettigheter er sikret gjennom avtaleverket. Tillitsvalgte er med i alle ledd, i alle kommunene. Hovedtillitsvalgte har jevnlige møter med rådmannen i egen kommune og passer på at de ansattes interesser er ivaretatt hele veien. Veien videre Det er planlagt mange møtepunkt framover. Her er en oversikt over to av de største: Felles kommunestyresamling 28. mai. Dette er første gang de fire kommunestyrene møtes. Oppgaven blir å se på muligheter for en nye kommune og lage fremtidsbilder: Hva kan vi oppnå sammen som vi ikke kan klare alene? Felles samling i juni for de som står på liste til høstens kommunevalg. Formålet er å involvere potensielt nye kommunestyrerepresentanter og gi dem lik informasjon til samme tid. Det er de nye kommunestyrene som skal fortsette arbeidet med kommunereformen etter valget i september, og det er derfor viktig at alle har god kunnskap om kommunereformarbeidet med seg. Foto: Esben Haakenstad Ny kommune? Her er noen spørsmål som vi vet er viktige for mange. Vi setter pris på dine innspill. • • • • • Hvilke utfordringer tror du kommunen står overfor i årene framover? Hva er viktig for deg som innbygger i framtida? Hvilke muligheter ser du ved en kommunesammenslåing? Hva er du mest redd for å miste hvis det blir en ny kommune? Hvordan bør innbyggerne bli hørt i det videre arbeidet med kommunereformen? Du kan sende innspill og kommentarer på dette og annet til [email protected] Oppdatert informasjon finner du hele tiden på kommunens nettsider under «Kommunereform» og ved å følge oss på Facebook «Ny kommune?»