Et bilag fra forbundsledelsen
Nr 5/2015
Fremtidens primærhelsetjeneste 4
Statsbudsjettet 5 Heltid/deltid 6
Migrasjonshelse
Målet om likeverdige helsetjenester til alle utfordres av språkproblemer,
kulturelle forskjeller og at enkelte innvandrere har spesielle helseproblemer.
MIGRASJONSHELSE
Norsk Sykepleierforbund jobber
for en helsetjeneste for alle og for
et samfunn bygget på flerkulturell
forståelse og likeverd. Illustrasjonsfoto: John Nordahl.
Likeverdige helsetjenester
Som andre land i Europa opplever også Norge endringer i befolkningens sammensetning.
Målet om likeverdige helsetjenester til alle utfordres både på grunn av språkproblemer,
kulturelle forskjeller og at enkelte har spesielle helseproblemer.
TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN
Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 13
prosent innvandrere i Norge i dag. I
tillegg bor det 2,6 prosent norskfødte
barn av innvandrerforeldre i landet.
Dette gir oss noen utfordringer, blant
annet i forhold til helse. I likhet med
resten av befolkningen er heller ikke
innvandrerne èn homogen gruppe.
Innvandreres helse varierer etter
kjente sosioøkonomiske faktorer, etter landbakgrunn og etter årsak til
innvandring. Ifølge nasjonal strategi
om innvandreres helse 2013-2017 «Li-
keverdige helse- og omsorgstjenester
– god helse for alle» er kunnskapen om
ulike grupper innvandreres fysiske og
psykiske helse fragmentert og mangelfull, og det er nødvendig med mer
kunnskap for å forebygge, diagnostisere og behandle.
Likeverd
Norsk Sykepleierforbund (NSF) jobber for en helsetjeneste for alle og for
et samfunn bygget på flerkulturell forståelse og likeverd. NSF har nedfelt i
sitt prinsipprogram at inkludering og
mangfold skal være grunnleggende i
PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN
Per 1. januar i år var det om lag 800.000
personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller som er født i Norge med
to innvandrerforeldre. Til sammen utgjør
disse gruppene 15,6 prosent av landets
befolkning.
Det bor personer fra 222 forskjellige land
og selvstyrte regioner i Norge. Det er flest
innvandrere fra Polen, Sverige og Litauen.
Det bor innvandrere i alle landets kom-
2
05/2015
muner. Høyest andel i Oslo og Drammen,
hvor innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre utgjør 32 og 27 prosent
av befolkningen i 2015.
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er i gjennomsnitt mye yngre
enn befolkningen som helhet. Blant innvandrere er det mange unge voksne. Halvparten av alle innvandrere i Norge er mellom 20
og 40 år. Kun 9 prosent er over 60 år.
samfunnet. En sosial inkludering omfatter ikke minst helse og helsetjenestene våre. NSF har også stilt seg bak
den nasjonale strategien om innvandreres helse:
•Helsepersonell på alle nivå skal ha
kunnskap om ulike innvandrergruppes sykdomsforekomst og om kulturelle utfordringer knyttet til å sikre
innvandrere en likeverdig helse- og
omsorgstjeneste.
•Helsepersonell på alle nivåer skal tilrettelegge for god kommunikasjon
med pasienter med ulik språklig bakgrunn. Dette forutsetter blant annet å
ORDFORKLARINGER
Migrasjon – betyr folkevandring og
dekker både frivillig og tvungen, legal
og illegal innvandring og utvandring.
Innvandrer – er en person som flytter
til et annet land med sikte på varig opphold. Det skilles mellom førstegenerasjons- og andregenerasjons innvandrer.
Flyktning – er en person som befinner
seg utenfor det land han er borger i på
grunn av velbegrunnet frykt for å bli
forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhører
en bestemt sosial gruppe.
Asyl – et fristed mot forfølgelse.
Eva Brattøy
Borghild Rydland
ha oversikt over tolkebehov og benytte
kvalifiserte tolker.
•Helse- og omsorgstjenestene skal ha
tilgang til oppdatert kunnskap om
innvandreres helse og bruk av helsetjenester og benytte kunnskapen i utviklingen av tjenestene.
Sykepleie og migrasjonshelse i Bodø
På bakgrunn av dette har NSF i samarbeid med Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie og
Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse, NAKMI, arrangert to gratis
konferanser for medlemmer – «Sykepleie og migrasjonshelse», i Drammen
og Bodø. Det er meningen at det skal
arrangeres lignende konferanser rundt
om i landet.
Sykepleiefaglig kontekst
Konferansen i Bodø var bredt satt
sammen med temaer for både den
kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten:
Inger Daae-Qvale
Eva Robertsen
Gjertrud H. Krokaa, fylkesleder i
Nordland, foredro om migrasjon og
helse i en sykepleiefaglig kontekst.
Eva Robertson, førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland,
snakket om erfaring fra svangerskapsomsorgen for innvandrere.
Inger Daae-Qvale, høyskolelektor ved
Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning ved Høgskolen i Oslo, hadde flere interessante innlegg, blant annet
om kulturelle uttrykk for helse, sykdom
og behandling, og om hvordan vi i Norge møter migranter. Det vil blant annet
alltid være majoriteten – vi – som vil bestemme hvordan minoriteten – de – skal
defineres. Helsepersonell nyter ikke alltid tillit i andre land der noen faktisk blir
instruert til å ta liv i stedet for å hjelpe.
Elin Brattøy, sykepleier og tuberkulosekoordinator ved Nordlandssykehuset HF fortalte hvordan sykehuset jobber med pasienter som er
smittet med tuberkulose, verdens
mest dødelige smittsomme sykdom.
Elsa Fagervik Kommedahl
Elsa Fagervik Kommedahl, virksomhetsleder ved Mørkved sykehjem fortalte
om hvordan de jobbet med å integrere
og utdanne innvandrere som arbeidstakere ved sykehjemmet. – For oss som
jobber på Mørkved er ikke de fremmede fremmed, sa hun blant annet.
Borghild Rydland, flyktninghelsesøster
ved Flyktningkontoret i Bodø kommune
fortalte om møter med barn, unge og
deres familier. – Husk at du blir umyndiggjort i et nytt språk, var ett av hennes
mange gode budskap.
Utdanningen
Migrasjon og helse har i liten grad inngått i helseutdanningene. I en undersøkelse fra 2012 kom det frem at sykepleiestudentene ikke synes de lærer
tilstrekkelig om migrasjon og helse i løpet av utdanningen. På enkelte høyskoler var det mindre enn tre timer undervisning om temaet, og undervisningen
var ofte verken obligatorisk eller eksamensrelevant.
Rett til helsehjelp for papirløse
Sammen med flere andre organisasjoner oppfordret i vinter NSF til regjeringen
om å gi papirløse som oppholder seg i Norge reell tilgang til helsehjelp.
Oppfordringen ble sendt helseminister Bent Høie i januar
i år.
Bak oppropet står Røde
Kors, Kirkens Bymisjon, Amnesty International, Leger
uten grenser, Antirasistisk
Senter, NOAS, LHLs internasjonale tuberkulosestiftelse, Norsk Folkehjelp, Den
norske legeforening, Den
norske jordmorforening og
Norsk Sykepleierforbund.
Organisasjonene
påpeker blant annet at papirløse
barn i Norge ikke har rett
til fastlege, og har sterkt
begrenset mulighet for opp-
følging. Det er i strid med
Barnekonvensjonen. Norsk
helsepersonell blir dessuten utsatt for et urimelig dilemma når de blir tvunget
til å fravike prinsippet om å
gi omsorg og medisinsk behandling basert på behov.
At det heller ikke eksisterer en finansieringsordning
for livsviktige medisiner og
helsehjelp, hindrer at pasientene får øyeblikkelig hjelp.
Organisasjonene ber helseminister Bent Høie om å se
til Sverige, som nylig har utvidet tilgangen til helsehjelp
for papirløse migranter.
Papirløse barn i Norge ikke har rett til fastlege, og har sterkt begrenset mulighet for oppfølging. Illustrasjonsfoto: John Nordahl.
05/2015
3
KOMMUNAL HELSE- OG
OMSORGSTJENESTE
Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste
vil med stor sannsynlighet være annerledes enn den
tjenesten vi ser i dag. Dette gjenspeiles i NSFs innspill
til politikerne. Illustrasjonsfoto: John Nordahl.
Fremtidens
primærhelsetjeneste
Forbundsleder Eli Gunhild By var nylig på Stortinget og snakket sykepleiernes sak.
Om eldreomsorgen, den kommunale jordmortjenesten og primærhelsemeldingen.
TEKST: JAN VEGARD PETTERSEN
Tre sentrale saker var på dagsorden:
1) Melding om fremtidens primærhelsetjeneste – Nærhet og helhet (meld. St.
26 (2014-2015)).
2) Representantforslag om å styrke
jordmortjenesten i kommunene (dokument 8:112 S (2014-2015)).
3) Representantforslag om menneskerettigheter i eldreomsorgen (dokument 8:108 S (2014-2015)).
Forbundslederen var tydelig overfor
komiteen om menneskerettigheter i
eldreomsorgen:
– Som sykepleiere vet vi godt at dagens stoppeklokkelogikk ikke fører til
effektivitet, kvalitet eller kontroll på
ressursbruk, men mer byråkrati og mindre fleksible tjenester. Det er mange
dyktige sykepleiere og helsefagarbeidere som jobber i hjemmesykepleien
og i heldøgnsomsorgstilbud, men de er
for få. Det er viktig at det satses atskillig
mer på å utvikle kompetansen i disse
tjenestene, sa By.
Også når det gjaldt behovet for å
ruste den kommunale jordmortjenesten, var det klar tale:
– Forslagene om konkrete tiltak for å
styrke den kommunale jordmortjenesten handler om å gi en god og tilgjengelig tjeneste i svangerskap og barsel,
men det dreier seg jo også om en fornuftig og effektiv arbeidsdeling. For å få
til den reelle styrkingen av jordmødre i
kommunene, må vi ha en forpliktende
opptrappingsplan og et finansieringssystem som sikrer kvinner reell tilgang
til nødvendige jordmortjenester. Det
er ikke lenger nok at det er enighet om
4
05/2015
intensjonen. Her må det vises politisk
handlekraft, sa forbundslederen.
Støtter forslagene
I notatet som ble lagt igjen til komiteen
er Norsk Sykepleierforbund (NSF) tydelig på at målsettinger og virkemidler må
henge sammen. NSF ser det som svært
positivt at disse tre viktige sakene blir
sett i sammenheng ettersom de samlet
er av stor betydning for å utvikle den
kommunale helse- og omsorgstjenesten. NSF støtter i sin helhet forslagene
i dokument 8:108 S om konkrete tiltak
på menneskerettighetsområdet knyttet til eldre som mottar tjenester i den
kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Skal vi lykkes med å utvikle tjenestene i
tråd med befolkningens behov må det
på plass finansierings- og organisasjonsmodeller som bidrar til å sikre at kompetansen utvikles der de store oppgavene skal løses. NSF støtter i sin helhet
også forslagene i dokument 8:112 S om å
styrke jordmortjenesten i kommunene.
Det er behov for langt flere jordmødre
i kommunene til å følge opp gravide,
barselkvinner, samt gi følgetjenester til
kvinner i fødsel der det er lang vei til
fødetilbud. Dagens finansieringsordninger i primærhelsetjenesten er
hemmende for kvinners reelle valg knyttet til å velge jordmor i svangerskapsomsorgen og hemmende for en fornuftig og
bærekraftig arbeidsdeling.
Endrede behov
Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste vil med stor sannsynlighet
være annerledes enn den tjenesten vi
ser i dag. Endret demografi, forandrin-
ger i spesialisthelsetjenestens tilbud,
ny kommunestruktur og endringer som
følge av føringer i samhandlingsreformen medfører nye og utvidete oppgaver
for kommunene. Fremtidens brukere av
helse- og omsorgstjenester vil ha større
forventninger til kvalitet, resultater og
service enn det dagens brukere har. Begrepet «Pasientens helsetjeneste» legger
sterke føringer for hvordan kommuner
og helseforetak i fremtiden skal organisere sine tjenester rundt pasienten.
NSF har i innspillet til meldingen og
i den generelle politikken lansert to
organiseringsmodeller som kan tilpasses lokalt. Den første er Familiens hus.
Det innebærer arenanære tjenester til
barn- unge og familier uten medisinsk
kurativt fokus, inkludert barnevern,
familievern, samt helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Den andre modellen er
Helsehus. I denne inkluderes frisklivsog rehabiliteringstilbud, allmennlegetjenester, lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus, likepersonsarbeid,
samt teamorganisering av kompetanse
inn mot hjemmeboende, hjemmesykepleie og heldøgns omsorg, herunder
dødsomsorg. I dag mottar stadig flere
avanserte helsetjenester i hjemmet og
har i tillegg et stort behov for rehabiliteringstilbud. Kompetansen i disse
tjenestene må styrkes blant annet med
flere spesialutdannete sykepleiere,
kontinuitet i den medisinskfaglige oppfølgingen og med rehabiliteringskompetanse. På bakgrunn av dette mener
NSF at teamorganiseringen som det
legges opp til i meldingen om fremtidens primærhelsetjeneste, er fornuftige og hensiktsmessige grep.
ELI GUNHILD MØTER
Årvåkent blikk
på statsbudsjettet
Gjennom året er det ikke få personer forbundsleder Eli Gunhild By skal møte.
Men sjelden skal hun snakke med så mange som den dagen statsbudsjettet legges fram.
TEKST OG FOTO: TORE BOLLINGMO
Det er den dagen i året det kan virke
som «alle» som har noe de skal si i
norsk samfunnsliv er samlet på Stortinget og i Vandrehallen. I år ble statsbudsjettet lagt fram onsdag 7. oktober,
og som leder for over 106.000 sykepleiere var Eli Gunhild By naturligvis
på plass.
– Det handler både om å prate med
alliansepartnere i andre organisasjoner, politikere og mediene. Både lytte
og snakke. Det blir veldig hektisk og
vi løser ikke alle NSF sine utfordringer ved å være til stede her i dag. Men
dette er en arena det er viktig for oss å
være på for å synliggjøre politikken og
interessene til norske sykepleiere, sier
Eli Gunhild By.
Forbundslederen har med seg leder
Mia Andresen i NSF Student i Vandrehallen. Som både fag-, interesseog samfunnspolitisk organisasjon er
det mange ting i statsbudsjettet en
skal følge med på og mediene er utålmodige med å få sine kommentarer.
skuffende og det hviler nå et stort ansvar på regjeringen å følge opp løftet
om å gi sykepleierne i helse- og om-
ger langt etter sitt løfte om 12 milliarder kroner til sykehusene over fire år.
Stramme økonomiske rammer fører til
«Vi savner også samsvar mellom regjeringens
ambisjoner og vilje til å finansiere sykehusene.»
sorgssektoren nødvendig videreutdanning, sier By.
Ambisjoner og vilje
– Vi savner også samsvar mellom regjeringens ambisjoner og vilje til å finansiere sykehusene. En styrking på
reelt 2.4 milliarder kroner i 2016 gjør
at helse- og omsorgsministeren lig-
en betydelig risiko for pasientsikkerhet og kvalitet.
655 millioner kroner ble bevilget til
helsestasjon og skolehelsetjenesten
i kommuneproposisjonen 2016, av
dette var 200 millioner kroner friske
midler. Men disse pengene ble ikke
øremerket, noe som NSF og Barneombudet har krevd.
Sykehusene
I år var det for NSF blant annet knyttet
interesse til bevilgningene til sykehusene, det lovete kompetanseløftet for
sykepleiere i kommunene og øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Eli Gunhild By var ikke fornøyd
med det som ble lagt frem fra regjeringen om kompetanseløft 2020.
45 millioner kroner i friske midler
var fasiten. Regjeringen har sagt at
15.000 sykepleiere skal få nødvendig videreutdanning i helse- og omsorgstjenesten.
– Gapet mellom de midlene som ble
lovet i valgkampen og det som ligger
her er så stort at vi nesten ikke tror
det kan være riktig. Dette var utrolig
Forbundsleder Eli Gunhild By intervjues om sine første reaksjoner til statsbudsjettet av
NTBs Mats Rønning i Vandrehallen like etter at finansminister Siv Jensen har lagt det fram
for Stortinget.
05/2015
5
HELTID/DELTID
Intensivert innsats for
heltidskultur i kommunene
Til tross for heltidserklæringen i 2013, blir fortsatt 60-70 prosent av ledige stillinger i
kommunal helse- og omsorgssektor utlyst som deltidsstillinger. I september i år lanserte derfor NSF, Fagforbundet, Delta og KS et nytt og forsterket samarbeid for heltidskultur, i erkjennelse av at det fortsatt er langt igjen til målet.
TEKST: NINA-MERETE KRISTIANSEN
– Første bud for å oppnå heltidskultur,
er jo å lyse ut hele stillinger, sier nestleder, Solveig Kopperstad Bratseth i Norsk
Sykepleierforbund, som undertegnet
erklæringen på vegne av NSF. Hun er
fornøyd med at arbeidet for å skape
heltidskultur skal intensiveres, med mer
forpliktende innsats fra partene. KS vil
prioritere heltidskultur for kommunale
ledere og i Folkevalgtopplæringen for
nye folkevalgte 2015/2016, fordi det er
viktig at målet forankres hos både politisk og administrativ ledelse. Arbeidstakerorganisasjonene på sin side forplikter
seg til å sette heltidskultur på dagsorden
i tillitsvalgtopplæringen. Kopperstad
Bratseth innrømmer at det er en utfordring med medlemmer som ønsker å
jobbe deltid – og med ledere som lar
dem gjøre det.
– Vi har også en utfordring i å få våre
tillitsvalgte til å bruke avtalebestemmelsene knyttet til deltid/heltid. Når
så få ledige stillinger lyses ut som hel-
tidsstillinger, tyder det på at heltid ikke
drøftes slik det skal ute i kommunene.
– Hvorfor er heltid og heltidskultur så
viktig?
– Det er viktig av mange årsaker. Det
er et skrikende behov for riktig og tilstrekkelig kompetanse både i sykehjem
og i hjemmesykepleien; dette gjelder
både sykepleiere og helsefagarbeidere.
Å tilby hele stillinger er helt avgjørende
for å rekruttere og beholde fagpersonell i sektoren både i dag og i framtida.
Kommunene må trekke til seg den kompetente og dedikerte arbeidskraften.
Heltid er dessuten viktig for kvalitet og
pasientsikkerhet, og for arbeidsmiljø og
utvikling. Heltid frigjør tid til ledelse og
bidrar til kompetanse, kontinuitet, investering, fellesskap og lojalitet. Og ikke
minst er heltid viktig for likestilling mellom kvinner og menn. Arbeidsmarkedssegmenter med stort deltidsomfang
karakteriseres ved dårligere lønns- og
karriereutvikling. Så både arbeidsgiver,
arbeidstaker og bruker tjener på heltidskultur, sier Kopperstad Bratseth.
NSFs nestleder, Solveig Kopperstad Bratseth (t.v.) inngår heltidsavtale med KS, Delta og
Fagforbundet.
6
05/2015
Evalueringen av heltidserklæringen
fra 2013 viser at det er behov for mer
kunnskap hos alle berørte aktører om
de positive effektene av heltid, og hva
som skal til for å lykkes. Det er også
behov for bredere forankring og samarbeid mellom folkevalgte, ledere og
tillitsvalgte, og det er behov for i større
grad å ta i bruk hovedtariffavtalen og
bestemmelser knyttet til utvikling av
en heltidskultur i kommunene. Partene er også enige om at hovedtariffoppgjøret 2016 skal bidra til at hovedtariffavtalen understøtter målet om
heltidskultur.
Ingen snarveier til heltidskultur
Partene har laget en handlingsplan for
heltidskultur 2015-2017, som blant annet
inkluderer en veileder, monitorering av
utlysningspraksis, og evaluering i 2017.
I veilederen understrekes det at utvikling av heltidskultur innebærer
store omstillinger, og at det ikke finnes
snarveier. Det er en lang og kontinuerlig prosess og en forutsetning at alle berørte aktører har felles virkelighetsforståelse, et felles utfordringsbilde og et
felles mål. Bevissthet og mer kunnskap
om de positive effektene heltid har for
både arbeidsgiver, ansatte og bruker er
nødvendig.
Mange norske kommuner har deltatt i programmene «Ufrivillig deltid»
og «Sammen om en bedre kommune».
Evalueringene av de mange forsøkene
som ble gjennomført i programmene
viser at:
•Involvering, forankring og samarbeid
er avgjørende.
•Bemanningen må være tilstrekkelig.
•De mest vellykkete prosjektene er de
som prøver ut flere og ulike tiltak, og
som ser prosjektet i en større sammenheng og jobber langsiktig.
Eli Gunhild By sier at sykepleieledere har et betydelig
ansvar for å sikre kvalitet og
god praksis og spiller derfor en
avgjørende rolle for at helsetjenesten skal nå sine mål og drive
faglig forsvarlig.
LEDERSATSING
Kompetent ledelse
Sykepleieledere trenger kompetanse og ressurser for å gjøre jobben sin.
Norsk Sykepleierforbunds (NSF) nasjonale lederkonferanse i september
fokuserte derfor på det helhetlige lederansvaret.
TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN
Ledere på alle nivåer i helse- omsorgssektoren, 300 i tallet, var samlet til
NSFs store lederkonferanse – «Kompetent ledelse». Her var deltakere fra
både kommune- og spesialisthelsetjenesten, forskere, politikere og andre
med interesse for ledelse.
Temaene var mange; omstilling,
samhandling, fag, rekruttering av
menn til yrket, lederutdanning, bare
for å nevne noe. Det var foredragsholdere fra sykehjemsetaten, kommuneledelse, Helsedirektoratet, Stortinget,
universitet og høyskoler, forskningsinstitusjoner og NSF. Vi fikk vite om kravet til ledelse for gode pakkeforløp,
sykepleietjenesten i endringstider,
fag og ledelse, erfaringer med rekruttering av det motsatte kjønn, kompetanse og sertifisering og nasjonal lederutdanning.
NSF-leder Eli Gunhild By åpnet
konferansen med å sitere Arnold H.
Glasow: «En god leder tar litt mer enn
sin del av skylden, og litt mindre enn
sin del av æren».
Resultater gjennom andre
– Ledelse betyr å oppnå resultater
gjennom andres arbeid. Den som er
best på dette, er den beste lederen, sa
By. Det er ingen tvil om at det å være
leder i 2015 er noe ganske annet enn
bare for 20 år siden. Ledere skal inspirere og motivere medarbeidere til
og nå mål. De skal være gode rollemodeller, de skal stimulere ansatte, takle
problemer, oppmuntre til intellektuell
stimulering, vise personlig respekt for
ansatt ved å gi dem oppmerksomhet
og se den enkeltes behov.
– Hva er suksessformelen – og hva betyr egentlig kompetent ledelse, spurte
By før hun selv svarte: – Jeg tror at for å
kunne lede på en god måte, er det viktig å kunne lede seg selv. Dette handler
om å være bevisst sin egen motivasjon
– og ta ansvar for den. Det handler om
å sette konkrete mål som motiverer. Og
ikke minst handler det om at en leder
tar ansvar for egne bidrag i alle situasjoner, relasjoner og konflikter, sa By.
Forskning viser at gode ledere har et
medarbeiderfokus. Et fokus på å skape
riktige vilkår for den enkelte medarbeideren. Sykepleiere har lang tradisjon
for å lede og være ledere i helse- og
omsorgstjenestene. Gjennom formell
skolering, personlig egnethet, faglig
tyngde og ansvarlighet har sykepleiere
hatt en naturlig plass og vært betydelige autoriteter innen helseledelse.
Utfordringer
I dagens helsetjeneste ser vi kontinuerlige utfordringer i form av reformer,
omorganiseringer, nye ledelses- og finansieringsformer, samhandling mellom helsetjenestenivåene, endringer i
utdanningene, økte krav til forskning og
kunnskapsbasert praksis.
– Det er NSFs klare oppfatning at sykepleiere som er ledere har et betydelig ansvar for kvalitet og god praksis, og
spiller derfor en avgjørende rolle for
at helsetjenesten skal nå sine mål og
drive faglig forsvarlig. Sykepleiere har
erfaring og kompetanse i å koordinere
og lede komplekse virksomheter – og vi
oppnår resultater, sa By.
En studie gjort av Nordlandsforskning i fjor viste at tre av fire sykepleieledere hadde en formell lederutdanning, eller de var i gang med dette. Seks
av ti hadde videreutdanning i sykepleie
og nesten tre av ti hadde hovedfag eller
master.
Ledersatsing
– Sykepleiere med relevant helse- og
ledelsesfaglig kompetanse er helt avgjørende for at vi skal kunne løse fremtidens utfordringer i sektoren. Derfor
fortsetter vi jobben for å styrke dette,
sa By. Hun sikter til NSFs ledersatsing,
som har vært et viktig område for organisasjonen i denne valgperioden.
Satsingen har blant annet resultert i at
ledermedlemmene er prioritert i tariffoppgjørene, flere utdanningsprogram,
blant annet Kunnskapsdepartementets
og Helsedirektoratets lederprogram og
NSFs eget lederutviklingsprogram for
sykepleiere, «Leadership for Change».
NSFs mål er at sykepleieledere skal
sikre høy etisk og faglig standard på
tjenestetilbudet og at sykepleie skal
organiseres og utøves på en effektiv
og forsvarlig måte. Det må være samsvar mellom utdanning, kompetanse
og ansvar, og sykepleiere skal ha lederansvar på alle nivå i helsetjenesten.
Av NSFs strategiske plan frem til 2016
heter det at NSF skal bidra til at helseog omsorgstjenesten har kompetent
ledelse med sykepleiefaglig forankring
gjennom å synliggjøre verdien av sykepleiefaglig kompetanse i ledelsen av
helse- og omsorgstjenesten og gjennom
å ha særskilt satsing på ledelse på pasientnært nivå.
05/2015
7
TARIFFKONFERANSE
Bred debatt foran tariffoppgjøret
Tariffkonferansene samler delegater fra hele landet.
Målet er at alle medlemmene som ønsker det skal ha
muligheten til å bli hørt.
TEKST OG FOTO: TORE BOLLINGMO
Hele 12 konferanser landet over gir råd
om kursen for neste års tariffoppgjør.
Når NSF sine forhandlingsutvalg tar
fatt på vårens tariffoppgjør, er det med
medlemmene i ryggen.
Med så mange tariffkonferanser fanges bredden i de ulike områdene opp;
kommunene, spesialisthelsetjenesten
og andre steder NSF har medlemmer.
En av konferansene er for stat, inkludert universiteter og høgskoler, en for
Oslo kommune, samt fem i Spekterog fem i KS-området. Konferansene
gjennomføres i samarbeid mellom
Forhandlingsavdelingen i NSF og fylkeskontorene.
Prioriteringer
I forkant har forhandlingsutvalget forberedt noen problemstillinger som de
ber deltakerne stemme over, og det er
også fritt til å melde inn egne saker.
Før delegatene drar på tariffkonferanse for å stemme over prioriteringene, har de holdt medlemsmøter eller
spurt sine medlemmer på e-post om
hva de mener skal vektlegges denne
gangen.
Forbundsleder Eli Gunhild By, nestleder Solveig Kopperstad Bratseth
eller andre nestleder Karen Bjøro er
til stede og innleder på de ulike konferansene.
– Tariffkonferansene er helt avgjørende for NSF. Her skal vi legge
grunnlaget for kravene vi skal fremme
i 2016 og 2017. De rådene som vedtas
tar vi med oss når forbundsstyret endelig bestemmer kravene til vårens
forhandlinger. Bak våre krav i tariffoppgjøret står over 100.000 sykepleiere, sa nestleder Solveig K. Bratseth
under tariffkonferansen for Spekter
Region Midt i Trondheim.
Gir føringer
Typiske spørsmål som reises i tariffkonferansene er hvilke medlemsgrupper som skal prioriteres; eksempelvis
«vanlige» sykepleiere eller spesialsykepleiere/jordmødre. Om hovedvekten
av lønnstilleggene i kommende tariffoppgjør skal fastsettes gjennom sentrale eller lokale forhandlinger. Eller
om generelle tillegg og heving av minstelønnssatser skal prioriteres fremfor
tillegg for ubekvem arbeidstid.
Vedtakene fra tariffkonferansene
går til forbundsstyret som med dette
som bakgrunn gir sine føringer til forhandlingsutvalgene i de ulike tariffområdene. NSFs sentrale forhandlere
er gjennom Forhandlingsavdelingen
til stede på alle konferansene.
Det stemmes ved tariffkonferansen i Spekter Region
Midt i Trondheim.
Utgiver: Norsk Sykepleierforbund
Ansvarlig redaktør: Eli Gunhild By
Redaktør: Kristin Henriksen
Redaksjonen: Lise Færevaag, Kari Tangen
og Kristin Simonsen
Layout: Hilde Rebård Evensen
og Monica Hilsen, Sykepleien
Trykk: Color Print A/S
Har du tips, ros, spørsmål eller
konstruktiv kritikk? Send en e-post til
[email protected]
FYLKESLEDEREN
Navn: Kaspara Nesseth Tørlen
Alder: 57 år
Posisjon i NSF: Fylkesleder i Møre
og Romsdal
Tid som fylkesleder: valgt 1.3 2015
for de neste fire årene
AKKURAT NÅ BRENNER JEG FOR
Jeg har vært hovedtillitsvalgt gjennom mange
år, og klarer ikke å legge fra meg spenningen og
forventningen til det å dra på tariffkonferanse
og starte forberedelser til et nytt lønnsoppgjør.
Som fylkesleder får jeg med meg flere konferanser i min region, samtidig har jeg vært på mange medlemsmøter og fått med meg diskusjonene og de utfordringene sykepleiertjenesten
har med å rekruttere og beholde kompetent
personell.
I rapporten «Samhandlingsreformens konsekvenser i de kommunale helse- og omsorgstjenestene» sier 87 prosent av sykepleierne at arbeidsbelastningen de siste årene har økt, at det
er flere pasienter per sykepleier, og at kompleksiteten i arbeidsoppgavene er blitt større. Men
de er fornøyd med å ha fått flere spennende
oppgaver og for at deres innsats bidrar til at samhandlingsreformen ansees som vellykket.
Den nylig gjennomførte kartleggingen av
spesialsykepleiere innen anestesi, barn, intensiv og operasjon viser at i Helse Midt-Norge er
gjennomsnittsalderen for denne typen spesialsykepleiere høyest i landet, og en av tre sier
at de er usikre på om de vil jobbe frem til pensjonsalderen. Jeg har tatt opp rapporten med
flere sykehus i Møre og Romsdal og vi skal bruke
den overfor arbeidsgivere for å fokusere på rekruttering og utdanning av spesialsykepleiere
samt at vi må ha arbeidstidsordninger slik at sykepleierne vil jobbe til pensjonsalderen.
I år er det landsmøte i NSF med delegasjonsmøter og forberedelser, en spennende utfordring som jeg gleder meg til.
KONTAKTINFO:
Telefon: 971 70 423
E-post: [email protected]
8
05/2015