Et bilag fra forbundsledelsen Nr 5/2015 Fremtidens primærhelsetjeneste 4 Statsbudsjettet 5 Heltid/deltid 6 Migrasjonshelse Målet om likeverdige helsetjenester til alle utfordres av språkproblemer, kulturelle forskjeller og at enkelte innvandrere har spesielle helseproblemer. MIGRASJONSHELSE Norsk Sykepleierforbund jobber for en helsetjeneste for alle og for et samfunn bygget på flerkulturell forståelse og likeverd. Illustrasjonsfoto: John Nordahl. Likeverdige helsetjenester Som andre land i Europa opplever også Norge endringer i befolkningens sammensetning. Målet om likeverdige helsetjenester til alle utfordres både på grunn av språkproblemer, kulturelle forskjeller og at enkelte har spesielle helseproblemer. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 13 prosent innvandrere i Norge i dag. I tillegg bor det 2,6 prosent norskfødte barn av innvandrerforeldre i landet. Dette gir oss noen utfordringer, blant annet i forhold til helse. I likhet med resten av befolkningen er heller ikke innvandrerne èn homogen gruppe. Innvandreres helse varierer etter kjente sosioøkonomiske faktorer, etter landbakgrunn og etter årsak til innvandring. Ifølge nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 «Li- keverdige helse- og omsorgstjenester – god helse for alle» er kunnskapen om ulike grupper innvandreres fysiske og psykiske helse fragmentert og mangelfull, og det er nødvendig med mer kunnskap for å forebygge, diagnostisere og behandle. Likeverd Norsk Sykepleierforbund (NSF) jobber for en helsetjeneste for alle og for et samfunn bygget på flerkulturell forståelse og likeverd. NSF har nedfelt i sitt prinsipprogram at inkludering og mangfold skal være grunnleggende i PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Per 1. januar i år var det om lag 800.000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller som er født i Norge med to innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse gruppene 15,6 prosent av landets befolkning. Det bor personer fra 222 forskjellige land og selvstyrte regioner i Norge. Det er flest innvandrere fra Polen, Sverige og Litauen. Det bor innvandrere i alle landets kom- 2 05/2015 muner. Høyest andel i Oslo og Drammen, hvor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 32 og 27 prosent av befolkningen i 2015. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er i gjennomsnitt mye yngre enn befolkningen som helhet. Blant innvandrere er det mange unge voksne. Halvparten av alle innvandrere i Norge er mellom 20 og 40 år. Kun 9 prosent er over 60 år. samfunnet. En sosial inkludering omfatter ikke minst helse og helsetjenestene våre. NSF har også stilt seg bak den nasjonale strategien om innvandreres helse: •Helsepersonell på alle nivå skal ha kunnskap om ulike innvandrergruppes sykdomsforekomst og om kulturelle utfordringer knyttet til å sikre innvandrere en likeverdig helse- og omsorgstjeneste. •Helsepersonell på alle nivåer skal tilrettelegge for god kommunikasjon med pasienter med ulik språklig bakgrunn. Dette forutsetter blant annet å ORDFORKLARINGER Migrasjon – betyr folkevandring og dekker både frivillig og tvungen, legal og illegal innvandring og utvandring. Innvandrer – er en person som flytter til et annet land med sikte på varig opphold. Det skilles mellom førstegenerasjons- og andregenerasjons innvandrer. Flyktning – er en person som befinner seg utenfor det land han er borger i på grunn av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhører en bestemt sosial gruppe. Asyl – et fristed mot forfølgelse. Eva Brattøy Borghild Rydland ha oversikt over tolkebehov og benytte kvalifiserte tolker. •Helse- og omsorgstjenestene skal ha tilgang til oppdatert kunnskap om innvandreres helse og bruk av helsetjenester og benytte kunnskapen i utviklingen av tjenestene. Sykepleie og migrasjonshelse i Bodø På bakgrunn av dette har NSF i samarbeid med Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie og Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse, NAKMI, arrangert to gratis konferanser for medlemmer – «Sykepleie og migrasjonshelse», i Drammen og Bodø. Det er meningen at det skal arrangeres lignende konferanser rundt om i landet. Sykepleiefaglig kontekst Konferansen i Bodø var bredt satt sammen med temaer for både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten: Inger Daae-Qvale Eva Robertsen Gjertrud H. Krokaa, fylkesleder i Nordland, foredro om migrasjon og helse i en sykepleiefaglig kontekst. Eva Robertson, førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland, snakket om erfaring fra svangerskapsomsorgen for innvandrere. Inger Daae-Qvale, høyskolelektor ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning ved Høgskolen i Oslo, hadde flere interessante innlegg, blant annet om kulturelle uttrykk for helse, sykdom og behandling, og om hvordan vi i Norge møter migranter. Det vil blant annet alltid være majoriteten – vi – som vil bestemme hvordan minoriteten – de – skal defineres. Helsepersonell nyter ikke alltid tillit i andre land der noen faktisk blir instruert til å ta liv i stedet for å hjelpe. Elin Brattøy, sykepleier og tuberkulosekoordinator ved Nordlandssykehuset HF fortalte hvordan sykehuset jobber med pasienter som er smittet med tuberkulose, verdens mest dødelige smittsomme sykdom. Elsa Fagervik Kommedahl Elsa Fagervik Kommedahl, virksomhetsleder ved Mørkved sykehjem fortalte om hvordan de jobbet med å integrere og utdanne innvandrere som arbeidstakere ved sykehjemmet. – For oss som jobber på Mørkved er ikke de fremmede fremmed, sa hun blant annet. Borghild Rydland, flyktninghelsesøster ved Flyktningkontoret i Bodø kommune fortalte om møter med barn, unge og deres familier. – Husk at du blir umyndiggjort i et nytt språk, var ett av hennes mange gode budskap. Utdanningen Migrasjon og helse har i liten grad inngått i helseutdanningene. I en undersøkelse fra 2012 kom det frem at sykepleiestudentene ikke synes de lærer tilstrekkelig om migrasjon og helse i løpet av utdanningen. På enkelte høyskoler var det mindre enn tre timer undervisning om temaet, og undervisningen var ofte verken obligatorisk eller eksamensrelevant. Rett til helsehjelp for papirløse Sammen med flere andre organisasjoner oppfordret i vinter NSF til regjeringen om å gi papirløse som oppholder seg i Norge reell tilgang til helsehjelp. Oppfordringen ble sendt helseminister Bent Høie i januar i år. Bak oppropet står Røde Kors, Kirkens Bymisjon, Amnesty International, Leger uten grenser, Antirasistisk Senter, NOAS, LHLs internasjonale tuberkulosestiftelse, Norsk Folkehjelp, Den norske legeforening, Den norske jordmorforening og Norsk Sykepleierforbund. Organisasjonene påpeker blant annet at papirløse barn i Norge ikke har rett til fastlege, og har sterkt begrenset mulighet for opp- følging. Det er i strid med Barnekonvensjonen. Norsk helsepersonell blir dessuten utsatt for et urimelig dilemma når de blir tvunget til å fravike prinsippet om å gi omsorg og medisinsk behandling basert på behov. At det heller ikke eksisterer en finansieringsordning for livsviktige medisiner og helsehjelp, hindrer at pasientene får øyeblikkelig hjelp. Organisasjonene ber helseminister Bent Høie om å se til Sverige, som nylig har utvidet tilgangen til helsehjelp for papirløse migranter. Papirløse barn i Norge ikke har rett til fastlege, og har sterkt begrenset mulighet for oppfølging. Illustrasjonsfoto: John Nordahl. 05/2015 3 KOMMUNAL HELSE- OG OMSORGSTJENESTE Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste vil med stor sannsynlighet være annerledes enn den tjenesten vi ser i dag. Dette gjenspeiles i NSFs innspill til politikerne. Illustrasjonsfoto: John Nordahl. Fremtidens primærhelsetjeneste Forbundsleder Eli Gunhild By var nylig på Stortinget og snakket sykepleiernes sak. Om eldreomsorgen, den kommunale jordmortjenesten og primærhelsemeldingen. TEKST: JAN VEGARD PETTERSEN Tre sentrale saker var på dagsorden: 1) Melding om fremtidens primærhelsetjeneste – Nærhet og helhet (meld. St. 26 (2014-2015)). 2) Representantforslag om å styrke jordmortjenesten i kommunene (dokument 8:112 S (2014-2015)). 3) Representantforslag om menneskerettigheter i eldreomsorgen (dokument 8:108 S (2014-2015)). Forbundslederen var tydelig overfor komiteen om menneskerettigheter i eldreomsorgen: – Som sykepleiere vet vi godt at dagens stoppeklokkelogikk ikke fører til effektivitet, kvalitet eller kontroll på ressursbruk, men mer byråkrati og mindre fleksible tjenester. Det er mange dyktige sykepleiere og helsefagarbeidere som jobber i hjemmesykepleien og i heldøgnsomsorgstilbud, men de er for få. Det er viktig at det satses atskillig mer på å utvikle kompetansen i disse tjenestene, sa By. Også når det gjaldt behovet for å ruste den kommunale jordmortjenesten, var det klar tale: – Forslagene om konkrete tiltak for å styrke den kommunale jordmortjenesten handler om å gi en god og tilgjengelig tjeneste i svangerskap og barsel, men det dreier seg jo også om en fornuftig og effektiv arbeidsdeling. For å få til den reelle styrkingen av jordmødre i kommunene, må vi ha en forpliktende opptrappingsplan og et finansieringssystem som sikrer kvinner reell tilgang til nødvendige jordmortjenester. Det er ikke lenger nok at det er enighet om 4 05/2015 intensjonen. Her må det vises politisk handlekraft, sa forbundslederen. Støtter forslagene I notatet som ble lagt igjen til komiteen er Norsk Sykepleierforbund (NSF) tydelig på at målsettinger og virkemidler må henge sammen. NSF ser det som svært positivt at disse tre viktige sakene blir sett i sammenheng ettersom de samlet er av stor betydning for å utvikle den kommunale helse- og omsorgstjenesten. NSF støtter i sin helhet forslagene i dokument 8:108 S om konkrete tiltak på menneskerettighetsområdet knyttet til eldre som mottar tjenester i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Skal vi lykkes med å utvikle tjenestene i tråd med befolkningens behov må det på plass finansierings- og organisasjonsmodeller som bidrar til å sikre at kompetansen utvikles der de store oppgavene skal løses. NSF støtter i sin helhet også forslagene i dokument 8:112 S om å styrke jordmortjenesten i kommunene. Det er behov for langt flere jordmødre i kommunene til å følge opp gravide, barselkvinner, samt gi følgetjenester til kvinner i fødsel der det er lang vei til fødetilbud. Dagens finansieringsordninger i primærhelsetjenesten er hemmende for kvinners reelle valg knyttet til å velge jordmor i svangerskapsomsorgen og hemmende for en fornuftig og bærekraftig arbeidsdeling. Endrede behov Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste vil med stor sannsynlighet være annerledes enn den tjenesten vi ser i dag. Endret demografi, forandrin- ger i spesialisthelsetjenestens tilbud, ny kommunestruktur og endringer som følge av føringer i samhandlingsreformen medfører nye og utvidete oppgaver for kommunene. Fremtidens brukere av helse- og omsorgstjenester vil ha større forventninger til kvalitet, resultater og service enn det dagens brukere har. Begrepet «Pasientens helsetjeneste» legger sterke føringer for hvordan kommuner og helseforetak i fremtiden skal organisere sine tjenester rundt pasienten. NSF har i innspillet til meldingen og i den generelle politikken lansert to organiseringsmodeller som kan tilpasses lokalt. Den første er Familiens hus. Det innebærer arenanære tjenester til barn- unge og familier uten medisinsk kurativt fokus, inkludert barnevern, familievern, samt helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Den andre modellen er Helsehus. I denne inkluderes frisklivsog rehabiliteringstilbud, allmennlegetjenester, lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus, likepersonsarbeid, samt teamorganisering av kompetanse inn mot hjemmeboende, hjemmesykepleie og heldøgns omsorg, herunder dødsomsorg. I dag mottar stadig flere avanserte helsetjenester i hjemmet og har i tillegg et stort behov for rehabiliteringstilbud. Kompetansen i disse tjenestene må styrkes blant annet med flere spesialutdannete sykepleiere, kontinuitet i den medisinskfaglige oppfølgingen og med rehabiliteringskompetanse. På bakgrunn av dette mener NSF at teamorganiseringen som det legges opp til i meldingen om fremtidens primærhelsetjeneste, er fornuftige og hensiktsmessige grep. ELI GUNHILD MØTER Årvåkent blikk på statsbudsjettet Gjennom året er det ikke få personer forbundsleder Eli Gunhild By skal møte. Men sjelden skal hun snakke med så mange som den dagen statsbudsjettet legges fram. TEKST OG FOTO: TORE BOLLINGMO Det er den dagen i året det kan virke som «alle» som har noe de skal si i norsk samfunnsliv er samlet på Stortinget og i Vandrehallen. I år ble statsbudsjettet lagt fram onsdag 7. oktober, og som leder for over 106.000 sykepleiere var Eli Gunhild By naturligvis på plass. – Det handler både om å prate med alliansepartnere i andre organisasjoner, politikere og mediene. Både lytte og snakke. Det blir veldig hektisk og vi løser ikke alle NSF sine utfordringer ved å være til stede her i dag. Men dette er en arena det er viktig for oss å være på for å synliggjøre politikken og interessene til norske sykepleiere, sier Eli Gunhild By. Forbundslederen har med seg leder Mia Andresen i NSF Student i Vandrehallen. Som både fag-, interesseog samfunnspolitisk organisasjon er det mange ting i statsbudsjettet en skal følge med på og mediene er utålmodige med å få sine kommentarer. skuffende og det hviler nå et stort ansvar på regjeringen å følge opp løftet om å gi sykepleierne i helse- og om- ger langt etter sitt løfte om 12 milliarder kroner til sykehusene over fire år. Stramme økonomiske rammer fører til «Vi savner også samsvar mellom regjeringens ambisjoner og vilje til å finansiere sykehusene.» sorgssektoren nødvendig videreutdanning, sier By. Ambisjoner og vilje – Vi savner også samsvar mellom regjeringens ambisjoner og vilje til å finansiere sykehusene. En styrking på reelt 2.4 milliarder kroner i 2016 gjør at helse- og omsorgsministeren lig- en betydelig risiko for pasientsikkerhet og kvalitet. 655 millioner kroner ble bevilget til helsestasjon og skolehelsetjenesten i kommuneproposisjonen 2016, av dette var 200 millioner kroner friske midler. Men disse pengene ble ikke øremerket, noe som NSF og Barneombudet har krevd. Sykehusene I år var det for NSF blant annet knyttet interesse til bevilgningene til sykehusene, det lovete kompetanseløftet for sykepleiere i kommunene og øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Eli Gunhild By var ikke fornøyd med det som ble lagt frem fra regjeringen om kompetanseløft 2020. 45 millioner kroner i friske midler var fasiten. Regjeringen har sagt at 15.000 sykepleiere skal få nødvendig videreutdanning i helse- og omsorgstjenesten. – Gapet mellom de midlene som ble lovet i valgkampen og det som ligger her er så stort at vi nesten ikke tror det kan være riktig. Dette var utrolig Forbundsleder Eli Gunhild By intervjues om sine første reaksjoner til statsbudsjettet av NTBs Mats Rønning i Vandrehallen like etter at finansminister Siv Jensen har lagt det fram for Stortinget. 05/2015 5 HELTID/DELTID Intensivert innsats for heltidskultur i kommunene Til tross for heltidserklæringen i 2013, blir fortsatt 60-70 prosent av ledige stillinger i kommunal helse- og omsorgssektor utlyst som deltidsstillinger. I september i år lanserte derfor NSF, Fagforbundet, Delta og KS et nytt og forsterket samarbeid for heltidskultur, i erkjennelse av at det fortsatt er langt igjen til målet. TEKST: NINA-MERETE KRISTIANSEN – Første bud for å oppnå heltidskultur, er jo å lyse ut hele stillinger, sier nestleder, Solveig Kopperstad Bratseth i Norsk Sykepleierforbund, som undertegnet erklæringen på vegne av NSF. Hun er fornøyd med at arbeidet for å skape heltidskultur skal intensiveres, med mer forpliktende innsats fra partene. KS vil prioritere heltidskultur for kommunale ledere og i Folkevalgtopplæringen for nye folkevalgte 2015/2016, fordi det er viktig at målet forankres hos både politisk og administrativ ledelse. Arbeidstakerorganisasjonene på sin side forplikter seg til å sette heltidskultur på dagsorden i tillitsvalgtopplæringen. Kopperstad Bratseth innrømmer at det er en utfordring med medlemmer som ønsker å jobbe deltid – og med ledere som lar dem gjøre det. – Vi har også en utfordring i å få våre tillitsvalgte til å bruke avtalebestemmelsene knyttet til deltid/heltid. Når så få ledige stillinger lyses ut som hel- tidsstillinger, tyder det på at heltid ikke drøftes slik det skal ute i kommunene. – Hvorfor er heltid og heltidskultur så viktig? – Det er viktig av mange årsaker. Det er et skrikende behov for riktig og tilstrekkelig kompetanse både i sykehjem og i hjemmesykepleien; dette gjelder både sykepleiere og helsefagarbeidere. Å tilby hele stillinger er helt avgjørende for å rekruttere og beholde fagpersonell i sektoren både i dag og i framtida. Kommunene må trekke til seg den kompetente og dedikerte arbeidskraften. Heltid er dessuten viktig for kvalitet og pasientsikkerhet, og for arbeidsmiljø og utvikling. Heltid frigjør tid til ledelse og bidrar til kompetanse, kontinuitet, investering, fellesskap og lojalitet. Og ikke minst er heltid viktig for likestilling mellom kvinner og menn. Arbeidsmarkedssegmenter med stort deltidsomfang karakteriseres ved dårligere lønns- og karriereutvikling. Så både arbeidsgiver, arbeidstaker og bruker tjener på heltidskultur, sier Kopperstad Bratseth. NSFs nestleder, Solveig Kopperstad Bratseth (t.v.) inngår heltidsavtale med KS, Delta og Fagforbundet. 6 05/2015 Evalueringen av heltidserklæringen fra 2013 viser at det er behov for mer kunnskap hos alle berørte aktører om de positive effektene av heltid, og hva som skal til for å lykkes. Det er også behov for bredere forankring og samarbeid mellom folkevalgte, ledere og tillitsvalgte, og det er behov for i større grad å ta i bruk hovedtariffavtalen og bestemmelser knyttet til utvikling av en heltidskultur i kommunene. Partene er også enige om at hovedtariffoppgjøret 2016 skal bidra til at hovedtariffavtalen understøtter målet om heltidskultur. Ingen snarveier til heltidskultur Partene har laget en handlingsplan for heltidskultur 2015-2017, som blant annet inkluderer en veileder, monitorering av utlysningspraksis, og evaluering i 2017. I veilederen understrekes det at utvikling av heltidskultur innebærer store omstillinger, og at det ikke finnes snarveier. Det er en lang og kontinuerlig prosess og en forutsetning at alle berørte aktører har felles virkelighetsforståelse, et felles utfordringsbilde og et felles mål. Bevissthet og mer kunnskap om de positive effektene heltid har for både arbeidsgiver, ansatte og bruker er nødvendig. Mange norske kommuner har deltatt i programmene «Ufrivillig deltid» og «Sammen om en bedre kommune». Evalueringene av de mange forsøkene som ble gjennomført i programmene viser at: •Involvering, forankring og samarbeid er avgjørende. •Bemanningen må være tilstrekkelig. •De mest vellykkete prosjektene er de som prøver ut flere og ulike tiltak, og som ser prosjektet i en større sammenheng og jobber langsiktig. Eli Gunhild By sier at sykepleieledere har et betydelig ansvar for å sikre kvalitet og god praksis og spiller derfor en avgjørende rolle for at helsetjenesten skal nå sine mål og drive faglig forsvarlig. LEDERSATSING Kompetent ledelse Sykepleieledere trenger kompetanse og ressurser for å gjøre jobben sin. Norsk Sykepleierforbunds (NSF) nasjonale lederkonferanse i september fokuserte derfor på det helhetlige lederansvaret. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Ledere på alle nivåer i helse- omsorgssektoren, 300 i tallet, var samlet til NSFs store lederkonferanse – «Kompetent ledelse». Her var deltakere fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten, forskere, politikere og andre med interesse for ledelse. Temaene var mange; omstilling, samhandling, fag, rekruttering av menn til yrket, lederutdanning, bare for å nevne noe. Det var foredragsholdere fra sykehjemsetaten, kommuneledelse, Helsedirektoratet, Stortinget, universitet og høyskoler, forskningsinstitusjoner og NSF. Vi fikk vite om kravet til ledelse for gode pakkeforløp, sykepleietjenesten i endringstider, fag og ledelse, erfaringer med rekruttering av det motsatte kjønn, kompetanse og sertifisering og nasjonal lederutdanning. NSF-leder Eli Gunhild By åpnet konferansen med å sitere Arnold H. Glasow: «En god leder tar litt mer enn sin del av skylden, og litt mindre enn sin del av æren». Resultater gjennom andre – Ledelse betyr å oppnå resultater gjennom andres arbeid. Den som er best på dette, er den beste lederen, sa By. Det er ingen tvil om at det å være leder i 2015 er noe ganske annet enn bare for 20 år siden. Ledere skal inspirere og motivere medarbeidere til og nå mål. De skal være gode rollemodeller, de skal stimulere ansatte, takle problemer, oppmuntre til intellektuell stimulering, vise personlig respekt for ansatt ved å gi dem oppmerksomhet og se den enkeltes behov. – Hva er suksessformelen – og hva betyr egentlig kompetent ledelse, spurte By før hun selv svarte: – Jeg tror at for å kunne lede på en god måte, er det viktig å kunne lede seg selv. Dette handler om å være bevisst sin egen motivasjon – og ta ansvar for den. Det handler om å sette konkrete mål som motiverer. Og ikke minst handler det om at en leder tar ansvar for egne bidrag i alle situasjoner, relasjoner og konflikter, sa By. Forskning viser at gode ledere har et medarbeiderfokus. Et fokus på å skape riktige vilkår for den enkelte medarbeideren. Sykepleiere har lang tradisjon for å lede og være ledere i helse- og omsorgstjenestene. Gjennom formell skolering, personlig egnethet, faglig tyngde og ansvarlighet har sykepleiere hatt en naturlig plass og vært betydelige autoriteter innen helseledelse. Utfordringer I dagens helsetjeneste ser vi kontinuerlige utfordringer i form av reformer, omorganiseringer, nye ledelses- og finansieringsformer, samhandling mellom helsetjenestenivåene, endringer i utdanningene, økte krav til forskning og kunnskapsbasert praksis. – Det er NSFs klare oppfatning at sykepleiere som er ledere har et betydelig ansvar for kvalitet og god praksis, og spiller derfor en avgjørende rolle for at helsetjenesten skal nå sine mål og drive faglig forsvarlig. Sykepleiere har erfaring og kompetanse i å koordinere og lede komplekse virksomheter – og vi oppnår resultater, sa By. En studie gjort av Nordlandsforskning i fjor viste at tre av fire sykepleieledere hadde en formell lederutdanning, eller de var i gang med dette. Seks av ti hadde videreutdanning i sykepleie og nesten tre av ti hadde hovedfag eller master. Ledersatsing – Sykepleiere med relevant helse- og ledelsesfaglig kompetanse er helt avgjørende for at vi skal kunne løse fremtidens utfordringer i sektoren. Derfor fortsetter vi jobben for å styrke dette, sa By. Hun sikter til NSFs ledersatsing, som har vært et viktig område for organisasjonen i denne valgperioden. Satsingen har blant annet resultert i at ledermedlemmene er prioritert i tariffoppgjørene, flere utdanningsprogram, blant annet Kunnskapsdepartementets og Helsedirektoratets lederprogram og NSFs eget lederutviklingsprogram for sykepleiere, «Leadership for Change». NSFs mål er at sykepleieledere skal sikre høy etisk og faglig standard på tjenestetilbudet og at sykepleie skal organiseres og utøves på en effektiv og forsvarlig måte. Det må være samsvar mellom utdanning, kompetanse og ansvar, og sykepleiere skal ha lederansvar på alle nivå i helsetjenesten. Av NSFs strategiske plan frem til 2016 heter det at NSF skal bidra til at helseog omsorgstjenesten har kompetent ledelse med sykepleiefaglig forankring gjennom å synliggjøre verdien av sykepleiefaglig kompetanse i ledelsen av helse- og omsorgstjenesten og gjennom å ha særskilt satsing på ledelse på pasientnært nivå. 05/2015 7 TARIFFKONFERANSE Bred debatt foran tariffoppgjøret Tariffkonferansene samler delegater fra hele landet. Målet er at alle medlemmene som ønsker det skal ha muligheten til å bli hørt. TEKST OG FOTO: TORE BOLLINGMO Hele 12 konferanser landet over gir råd om kursen for neste års tariffoppgjør. Når NSF sine forhandlingsutvalg tar fatt på vårens tariffoppgjør, er det med medlemmene i ryggen. Med så mange tariffkonferanser fanges bredden i de ulike områdene opp; kommunene, spesialisthelsetjenesten og andre steder NSF har medlemmer. En av konferansene er for stat, inkludert universiteter og høgskoler, en for Oslo kommune, samt fem i Spekterog fem i KS-området. Konferansene gjennomføres i samarbeid mellom Forhandlingsavdelingen i NSF og fylkeskontorene. Prioriteringer I forkant har forhandlingsutvalget forberedt noen problemstillinger som de ber deltakerne stemme over, og det er også fritt til å melde inn egne saker. Før delegatene drar på tariffkonferanse for å stemme over prioriteringene, har de holdt medlemsmøter eller spurt sine medlemmer på e-post om hva de mener skal vektlegges denne gangen. Forbundsleder Eli Gunhild By, nestleder Solveig Kopperstad Bratseth eller andre nestleder Karen Bjøro er til stede og innleder på de ulike konferansene. – Tariffkonferansene er helt avgjørende for NSF. Her skal vi legge grunnlaget for kravene vi skal fremme i 2016 og 2017. De rådene som vedtas tar vi med oss når forbundsstyret endelig bestemmer kravene til vårens forhandlinger. Bak våre krav i tariffoppgjøret står over 100.000 sykepleiere, sa nestleder Solveig K. Bratseth under tariffkonferansen for Spekter Region Midt i Trondheim. Gir føringer Typiske spørsmål som reises i tariffkonferansene er hvilke medlemsgrupper som skal prioriteres; eksempelvis «vanlige» sykepleiere eller spesialsykepleiere/jordmødre. Om hovedvekten av lønnstilleggene i kommende tariffoppgjør skal fastsettes gjennom sentrale eller lokale forhandlinger. Eller om generelle tillegg og heving av minstelønnssatser skal prioriteres fremfor tillegg for ubekvem arbeidstid. Vedtakene fra tariffkonferansene går til forbundsstyret som med dette som bakgrunn gir sine føringer til forhandlingsutvalgene i de ulike tariffområdene. NSFs sentrale forhandlere er gjennom Forhandlingsavdelingen til stede på alle konferansene. Det stemmes ved tariffkonferansen i Spekter Region Midt i Trondheim. Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Eli Gunhild By Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Lise Færevaag, Kari Tangen og Kristin Simonsen Layout: Hilde Rebård Evensen og Monica Hilsen, Sykepleien Trykk: Color Print A/S Har du tips, ros, spørsmål eller konstruktiv kritikk? Send en e-post til [email protected] FYLKESLEDEREN Navn: Kaspara Nesseth Tørlen Alder: 57 år Posisjon i NSF: Fylkesleder i Møre og Romsdal Tid som fylkesleder: valgt 1.3 2015 for de neste fire årene AKKURAT NÅ BRENNER JEG FOR Jeg har vært hovedtillitsvalgt gjennom mange år, og klarer ikke å legge fra meg spenningen og forventningen til det å dra på tariffkonferanse og starte forberedelser til et nytt lønnsoppgjør. Som fylkesleder får jeg med meg flere konferanser i min region, samtidig har jeg vært på mange medlemsmøter og fått med meg diskusjonene og de utfordringene sykepleiertjenesten har med å rekruttere og beholde kompetent personell. I rapporten «Samhandlingsreformens konsekvenser i de kommunale helse- og omsorgstjenestene» sier 87 prosent av sykepleierne at arbeidsbelastningen de siste årene har økt, at det er flere pasienter per sykepleier, og at kompleksiteten i arbeidsoppgavene er blitt større. Men de er fornøyd med å ha fått flere spennende oppgaver og for at deres innsats bidrar til at samhandlingsreformen ansees som vellykket. Den nylig gjennomførte kartleggingen av spesialsykepleiere innen anestesi, barn, intensiv og operasjon viser at i Helse Midt-Norge er gjennomsnittsalderen for denne typen spesialsykepleiere høyest i landet, og en av tre sier at de er usikre på om de vil jobbe frem til pensjonsalderen. Jeg har tatt opp rapporten med flere sykehus i Møre og Romsdal og vi skal bruke den overfor arbeidsgivere for å fokusere på rekruttering og utdanning av spesialsykepleiere samt at vi må ha arbeidstidsordninger slik at sykepleierne vil jobbe til pensjonsalderen. I år er det landsmøte i NSF med delegasjonsmøter og forberedelser, en spennende utfordring som jeg gleder meg til. KONTAKTINFO: Telefon: 971 70 423 E-post: [email protected] 8 05/2015
© Copyright 2024