s29 s33 s14 - Norsk Skuespillerforbund

ST I K KO R D E T
NR. 3 - 2014 / 1 - 2015
utgis av norsk skuespillerforbund
s14
s29
s33
STIKKORDET NR. 3—2014/ 1—2015
Ansvarlig utgiver: Hauk Heyerdahl
Redaktør: Ida Willassen / Marianne Roland
Redaksjonsråd: Øystein Ulsberg Brager, Tove Kampestuen
Heyerdahl, Ida Lou Larsen
Layout: Lid&Wiken
Korrektur: Marianne Roland
Trykk: Thure Trykk
Forsidefoto: Lise Risom Olsen og Albert Åberg under
presslansering av Northern Lights (foto: Northern Lights),
Hanne Dieserud i Høyt oppe i fjellet (foto: Tine Poppe) og
Teaterværet Stamsund (foto: Knut Alfsen)
s10
DAHR OG WINGE HEDRET
KULTURRIKETS TILSTAND
s 23
NSFs sekretariat:
Generalsekretær: Eirik Djønne
Konsulenter: Inger Karin Zettergren,
Ida Willassen, Agathe Torgersen
Adresse: Welhavens gate 1, 0166 Oslo
Telefon: 21 02 71 90 Faks: 21 02 71 91
Resepsjonstid: ma.–fre. 09.00 – 15.00
E-post: [email protected]
www.skuespillerforbund.no
twitter.com/skuespillerforb
facebook.com/NorskSkuespillerforbund
NSFs styre:
Hauk Heyerdahl (styreleder)
Meltzersgt. 3, 0257 Oslo
Tlf: 95 96 60 02
[email protected]
Maria Bock
Silurveien 11, 0380
Tlf: 90 56 78 95
[email protected]
Knut Alfsen (nestleder)
Eventyrveien 2, 0851 Oslo
Tlf: 98 47 85 94
[email protected]
Glenn André Kaada
Hellelandsveien 1, 4015
Stavanger
Tlf: 92 66 31 62
[email protected]
Yngve Seterås
Parkveien 2b, 5007 Bergen
Tlf: 48 14 12 13
[email protected]
Hilde Olausson
Kruses gt. 13 a, 0263 Oslo
[email protected]
Tlf: 97 57 46 33
2
Camilla Belsvik
Smedgata 34, 0561 Oslo
Tlf: 90 65 96 95
[email protected]
REISEBREV
s25
innhold:
Forbundslederen3
Dubbingkonflikten4
Ny NRK-avtale
7
Nye æresmedlemmer
10
Den siste teaterviteren ved UiO
12
Northern Lights til Berlinalen
14
Norgesmastre17
Norsk Skuespillersenters vårprogram
19
Makten i scenekunsten
23
Reisebrev fra Kamerun
25
Historisk hjørne
28
Teater for de minste
29
Fiskeværet som ble teatervær
33
Klipperommet38
FORBUNDSLEDEREN
Ingen lever trygt
på andres død
AV: HAUK HeyERDAHL
I slutten av november kunne vi endelig avslutte en fire
uker lang boikott av to dubbestudioer. NSF har brukt mye tid
og ressurser på dubbing, fordi det er et av få områder hvor det
ikke eksisterer tariffavtale, med det resultat at både dubbere og
studioer presses på pris.
Vi vil benytte anledningen til å takke alle som lojalt støttet opp
om boikotten. Dessverre opplevde vi at flere ikke-organiserte
dubbere ikke fulgte opp boikotten, med den effekt at studioene
ikke ble rammet på en effektiv måte. Boikotten ble avblåst uten
at vi oppnådde våre opprinnelige krav om 750 kr timen, men
vi stoppet i alle fall en varslet nedsettelse til 650 per time, og
vi opprettholder ambisjonen om et hevet lønnsnivå og en tariffavtale. Et av kriteriene for å avslutte boikotten var at vi skulle
møtes i slutten av 2015, for å gjenoppta forhandlinger om en
kollektivavtale som opprettholder satsene på et tilfredsstillende
nivå. Se egen sak om dette på side 3.
Parallelt med dubbingkonflikten innledet vi forhandlinger med NRK om en ny tv-dramaavtale. Folks tv-vaner
er i drastisk endring, og NRK har et sterkt behov for å møte
konkurransen fra kommersielle kanaler. Et absolutt krav fra
dem var fri tilgang til tilgjengliggjøring av dramaserier på egne
plattformer. En av utfordringene ble derfor å finne riktig betal-
ing for dette. Forhandlingsutvalgene kom i mål med en avtale
vi er veldig fornøyd med, og som sendes til uravstemning blant
forbundets medlemmer i januar. En presentasjon av avtalen med
redegjørelse for sentrale momenter finnes på side 8-10.
Flere viktige forhandlinger og spennende utfordringer
står for døren i året som kommer: I februar avholder vi et poenggivende filmkurs i samarbeid med Den Norske Filmskolen, og i
februar støtter vi Skuespillersenterets promotering av nordiske
skuespillere under Berlinalen. Tv og film er i en gullalder, noe
som fører til at mange av våre medlemmer jobber eller ønsker å
jobbe internasjonalt. Dette gir oss nye muligheter og utfordringer.
Allerede eksisterer det et høyt arbeidspress på de ansatte
i organisasjonen, derfor skal vi I år foreta en grundig gjennomgang av skuespillerforbundets handlingsplan. Vi har behov for å
gjennomgå våre prioriteringer, og eventuelt ansette flere folk slik
at vi er best mulig innrettet for å møtekomme nye utfordringer.
2015 vil på alle måter bli et spennende år.
Godt nyttår!
3
AV KNUT ALFSEN,
NESTLEDER I NORSK
SKUESPILLERFORBUND
Dubberkonflikten:
Boikotten er avblåst
– hvor står vi nå?
Konflikten med dubbingstudioene SDI Media og Dubberman har vært en vanskelig sak for Norsk
Skuespillerforbund i lang tid. Her besvarer nestleder Knut Alfsen en del av de spørsmålene forbundet
har mottatt i fra medlemmer og andre.
28. november kunne Norsk Skuespillerforbund (NSF) avblåse den andre boikotten av SDI Media og Dubberman på
under to år. Situasjonen er komplisert og
til dels fortsatt uavklart. Faktaboksen på
neste side oppsummerer kort hva som har
skjedd i saken siden SDI Media og Dubberman varslet at de ville sette ned betalingen for dubbing med 100 kroner per time
(fra kr 750,- til 650,-) våren 2013.
Viktig med tariffavtale
– Forhandlingene varte over et halvt år.
Hvorfor brukte forhandlerne fra NSF så
mye tid og ressurser på å forsøke å komme
fram til en tariffavtale med dubbingstudioene?
– En tariffavtale er den avtaleformen
som gir arbeidstakeren best beskyttelse og
flest rettigheter til ulike velferdsordninger.
Etter vårt syn er en tariffavtale også den
beste avtaleformen for dubbingstudioene,
fordi den sikrer den konkurransevilkår.
De vil også kunne bruke tariffavtalen for å
forklare kundene sine prisnivået for dubbing til nordiske språk, forklarer nestleder
4
i NSF, Knut Alfsen, som også har sittet i
NSFs forhandlingsutvalg.
Tariffavtaler inngås mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjon og reforhandles regelmessig. Stor fleksibilitet og
midlertidig ansettelse kan inngå i avtalen.
– Som ansatte vil dubberne få rettigheter
til sykepenger, dagpenger, feriepenger og
foreldrepenger. De vil dessuten få medlemskap i lønnsgarantifondet, noe som gir rett
til utbetaling av utestående lønn dersom
arbeidsgiver skulle gå konkurs, forklarer
Alfsen. Han legger til at tariffavtaler
er bindende og gir ikke-medlemmer de
samme rettigheter som medlemmer av
fagforeninger.
Bransjeavtale – et alternativ
Dubbingstudioene avslo å inngå en
tariffavtale med NSF i desember i fjor. I
dag er dubberne oppdragstakere, enten i
næring (dersom de fakturer gjennom et
enkeltmannsforetak), eller utenfor næring
(dersom de er frilansere som leverer skattekort).
– For oppdragstakere skal det i prinsip-
pet være frie, individuelle forhandlinger. I
praksis så vi at dubbingstudioene hadde
lagt seg på et bestemt honorarnivå og viste
liten vilje til å forhandle med dubbere hver
for seg, derfor intensiverte motstanden
seg, slår Alfsen fast.
– Hva er alternativet til en tariffavtale,
hvilke andre avtaleformer finnes det?
– Der det ikke finnes tariffavtaler kan
det inngås bransjeavtaler som for eksempel fastsetter størrelsen på et minstehonorar. Avtalen NSF inngikk med NorDubb i
fjor sommer er en slik bransjeavtale, sier
Alfsen.
Timessatser vs replikkbetaling
NorDubb meldte interesse for fortsatt
å forhandle med NSF etter bruddet i
fellesforhandlingene desember 2013. De
ønsket å prøve ut en såkalt replikkbetalingsmodell som kombinerer en timesats
med betaling per «replikk», i betydningen
ord eller lyd.
– Avtalen med NorDubb skal gi erfarne
og effektive dubbere en bedre betaling.
Kritiske røster mener imidlertid at rep-
DUBBING
likkbetalingsmodellen vil gi mer stress,
dårligere kvalitet og usikker betaling for
dubberne?
– Det er svært ulike syn på hvordan
replikkbetalingsmodellen vil fungere,
både blant studioene og blant dubberne
selv, men det er ikke noen grunn til å tro at
den skal føre til mer stress for dubberen,
mener Alfsen.
– For studioene er det viktigere at dubberen holder høyt tempo når det betales en
fast timepris, siden timesatsen er konstant,
uavhengig av hvor fort det arbeides. Vi
har ingen indisier på at studioene er villige
til å redusere på kvalitetskravet når det
betales etter linjebetalingsmodellen. Hvis
de ikke leverer akseptabel kvalitet, vil de
raskt miste kunder, påpeker han:
– Betalingen kan ikke sies å være usikker
med linjebetalingsmodellen, selv om den
vil variere med dubberens effektivitet.
Avtalen med NorDubb har mekanismer
som skal fange opp de forholdene som
gir størst utslag: en fast minstesats på 750
kroner ved kortere oppdrag på inntil én
time, en fast absolutt minste timesats på
kr 600 kroner ved lengre oppdrag, samt
muligheten for å inngå egne avtaler ved
spesielle oppdrag, som sanginnslag og
spesielt vanskelige oppgaver.
Poenget med fagforeninger
– Kan NSF inngå en avtale når det er
mange dubbere som ikke er medlemmer
som ikke får sagt sin mening om den?
– NSF har mandat til å inngå avtale
på vegne av sine medlemmer. Avtalen
med NorDubb fikk solid tilslutning fra
våre medlemmer i uravstemming. Hvis
det inngås en tariffavtale får den virkning på hele bransjen, for da har ikke
arbeidsgiverne lov til å tilby dårligere
betingelser til ikke-medlemmer. En bransjeavtale er ikke like bindende når det
gjelder parter som ikke har sluttet seg til
den.
– En andel av dubberne er ikke organisert i forbundet. Under boikotten valgte
noen av de uorganiserte å jobbe, noe som
gjorde aksjonen mindre effektiv. Burde vi
ikke hatt en forening som organiserte alle
dubbere?
– Problemet er snarere at det eksisterer
en saklig uenighet mellom dubberne enn
at det mangler en organisasjon. Vi tror
likevel ikke uenigheten er så stor at det
ikke skal gå an å diskutere seg fram til
en felles plattform i det videre arbeidet.
NSF er en fagforening som har eksistert
siden 1898. Vi har en etablert administrasjon og stor kulturpolitisk og juridisk
kompetanse. Forbundet vedtok i 2012 å
åpne for å oppta rene stemmeskuespillere
som fullverdige medlemmer. Det er organisasjonsfrihet i Norge, så det er fritt fram
å starte en annen organisasjon, men vi
mener at NSF er godt skikket til å ivareta
dubbernes interesser.
Det svakeste leddet avgjør
– Hvorfor avblåste NSF boikotten selv
om SDI Media og Dubberman ikke hadde
innfridd kravene?
– En kjetting er ikke sterkere enn det
svakeste leddet. Vi hadde problemer med
å få boikotten til å bli effektiv. Dette skyltes dels at dubberne måtte gjennomføre
avtaler som var inngått før boikotten ble
5
DUBBING
«Vi opplevde at våre medlemmer
i boikott mistet roller i serier
som kunne gitt dem inntekter i
lang tid framover.»
iverksatt, og dels at uorganiserte fortsatte å ta oppdrag. Vi opplevde at våre
medlemmer i boikott mistet roller i serier
som kunne gitt dem inntekter i lang tid
framover. Selv om vi gir kompensasjon
for økonomiske tap våre medlemmer har
via konfliktfondet, ble det etter hvert store
personlige offer vi krevde av enkeltmedlemmer. Da SDI Media og Dubberman
tilbød å heve betalingen for første time til
kr 730,- og kr 710,- for påfølgende timer
– og videre sa seg villige til å gjenoppta
forhandlingene om en avtale når NorDubb-avtalen utløper, bestemte vi oss for
å avslutte boikotten.
Er det lov?
NSFs har et eget forum for stemmeskuespillere på Facebook. Her har debatten
gått heftig de site to årene. Et spørsmål
som kom inn på siden var: «Hvorfor
finnes det ikke en lov som forbyr studioene
å betale dårlig? Kan ikke NSF arbeide for
å få innført en slik lov?»
– Når det gjelder oppdragstakere er det
konkurranseloven som gjelder. Dubbere
6
selger en tjeneste til studioene for en pris
som de har blitt enige om på forhånd.
Loven har riktignok en paragraf som
forbyr urimelige priser, men selv om timebetalingen har stått mer eller mindre stille
i mange år, for så å bli satt ned, vil nok
ikke timesaten bli ansett som så urimelig
att den rammes av denne paragrafen. NSF
tror derfor det er mer realistisk å jobbe
mot at vi kan få en tariffavtale i løpet av
noen år.
Hva er framtidig lønnsnivå?
Inntil videre er avtalen NSF har med
NorDubb den eneste bransjeavtalen som
finnes i dubbingbransjen. Avtalen skal
evalueres i løpet av våren 2015, og etter
dette får man et mye bedre grunnlag for
å vurdere hvor godt den fungerer. Avtalen
varer til 1.9 2015, og etter det kan den sies
opp av begge parter.
– Fem studioer har betalt en fast timepris på 750 kroner. Vil de nå gå ned til å
betale det samme som SDI Media og Dubberman etter dette?
– Det er helt opp til individuelle
forhandlinger mellom dem og den enkelte
dubberen. NSF vil ikke iverksette nye
aksjoner så lenge de ikke går under nivået
SDI-Media og Dubberman nå har lagt seg
på.
– Har dubberne oppnådd noe som helst
gjennom denne konflikten?
– Absolutt. Hvis vi ikke hadde reagert på
prisnedsettelsen i april 2013, ville samtlige
studioer i dag betalt 650 kroner eller lavere per studiotime. Slik situasjonen er nå
ligger alle over 710 kroner i snitt. Vi har
en bransjeavtale med ett studio og en intensjonsavtale om å forhandle videre med
SDI og Dubberman høsten 2015. Vi håper
fortsatt at dubbingbransjen i løpet av de
neste par årene skal få et ryddig avtaleverk
som alle parter vil se seg tjent med. For
at NSF skal kunne bidra konstruktivt til
dette er det viktig at så mange dubbere
som mulig slutter opp om fagforeningen
sin, avslutter Alfsen.
ny nrk-avtale
Nytt avtaleforslag åpner
for mer visning av tv-drama
Skuespillerforbundet og NRK kom 10. desember til enighet om forslag til ny tariffavtale for skuespillerarbeid. Her økes satser for lønnssatsene kraftig, mot at NRK får utvidet rett til tilgjengeliggjøring av materialet på egne plattformer.
Av Ida Willassen
– Forhandlingene har vært utfordrende,
men både NRK og vi er veldig fornøyde
med resultatet, sier forbundsleder Hauk
Heyerdahl.
Påkrevet med ny løsning
I det fremforhandlede resultatet økes
lønnssatsene med hele 75 % fra gjeldende
minstesats. Mot denne betraktelige økningen vil NRK gis mulighet til å tilgjengliggjøre egne dramaproduksjoner på alle sine
egne plattformer uten ytterligere vederlag.
– Det er et viktig prinsipp for oss å få
betalt for bruk. Tidligere har dette skjedd
gjennom betaling for rettighetskjøp hver
gang en serie ble sendt i reprise, men det
var tydelig for alle at dette er en upraktisk
løsning. Det har skjedd en dramatisk
endring i seervaner, som fremtvinger nye
løsninger, sier Heyerdahl.
NRK ha ervervet retten til økt tilgjengliggjøring av tv-drama på egne plattformer.
– Dette vil være til gunst både for oss og
for tv-seerne som får økt adgang til NRK
Dramas produksjoner. Økt tilgjengeliggjøring er med på å styrke NRK som
allmennkringkaster, samtidig ønsket og
betalingsviljen er en anerkjennelse av
jobben skuespillerne og produksjonsavdelingen gjør, sier Heyerdahl.
«Det er et viktig
prinsipp for oss
å få betalt for
bruk. »
Økt royalty
Han understreker at rettigheter for all tredjepartsutnyttelse opprettholdes, noe som
bestyr at skuespillere og andre rettighetshavere fremdeles vil få royalty ved salg
til utlandet og vederlag for videresending.
Det nye avtaleforslaget innebærer også en
betydelig økning av royaltysatsene.
Vinn-vinn
Avtaleforslaget sendes til uravstemning
blant forbundets medlemmer. Gitt et ja, vil
Fornøyde fjes på begge sider av forhandlingsbordet etter at forslag til ny avtale mellom
NRK og NSF var på plass. (Øverst f.v. Bjørn A. Agersborg, Geir Kvarme, Hauk Heyerdahl,
Knut Alfsen, Arne Helsingen, Eirik Djønne, Anne-Hilde Storm, Vegard Breimo, Elisabeth
Mjøs, Espen Bjønnes og Maria Bock.)
7
ERIK DJØNNE.
GENERALSEKRETÆR
OG ADVOKAT i NSF
Ny tariffavtale med NRK:
Spørmål og svar
Viktige endringer i forslaget til ny NRK-avtale er at dagens minstesatser økes med 75 prosent for
audiovisuelle dramaproduksjoner og 25 prosent radiodrama.
I tillegg økes royaltysatsene for skuespilleres andel av inntekter.
Q
Q: Hvorfor disse endringene?
A: Dagens tariffavtale gir NRK rett til å
tilgjengeliggjøre produksjonene i fire uker
på alle plattformer. Visning på fjernsyn
er fortsatt den viktigste måten publikum
ser drama på, men stadig flere ser på
program via nrk.no. NRK ønsker derfor
å gjøre produksjonene tilgjengelig for
allmennheten utover dagens begrensede
perioder, også for å kunne konkurrere
med andre som tilbyr tilgang til universer
med audiovisuelle produksjoner. Derfor
er det nå framforhandlet en avtale der det
gjøres vesentlige endringer i tariffavtalen.
Endringene vil gi vesentlig inntektsløft for
skuespillerne.
I dag kan nye fireukers perioder utover
den opprinnelige «løses ut» med 15 %
av opprinnelig avtalt honorar til de medvirkende per gang eller med 35 % for tre
8
nye perioder. NRK har opplyst at det ikke
er sendt repriser av egenprodusert drama
de siste tre årene. Det betyr at mange
skuespillere bare har fått opprinnelig
honorar og ikke mer enn det. Noen har
likevel opplevd at NRK for å betale mer
enn minstesats har krevet noe rettigheter
forhåndskjøpt ved påslag i honorar, uten
at sending eller annen tilgjengeliggjøring
har funnet sted på ny.
NRK fikk i høst en særavtale med NSF
for tre dramaserier for å legge disse ut på
nett i 6 måneder.
Q: Produksjoner fra nittitallet og tidligere
ligger allerede ute på nettet. Hvem har
sagt ja til det?
A: Nowaco er en organisasjon som inngår
kollektive avtaler om bruk av audiovisuelle produksjoner. NRK har inngått
avtale om å legge produksjoner fra før 1.1
1997 ut på nett. For dette betaler NRK et
årlig beløp til Norwaco, som igjen viderefordeler til sine medlemsorganisasjoner
og til sist kommer midlene til skuespillere
og andre rettighetshavere. Arkivavtalen
gjelder kun nett. For repriser på fjensyn
gjelder fortsatt opprinnelig avtale. NRK
har forespurt noen rettighetshavere om
de vil godta lavere satser enn opprinnelig
avtalt for å få sendt produksjoner i reprise.
Q: Hva med produksjoner laget i perioden
1997-2014, som ikke omfattes av arkivavtalen?
A: NRK ønsker også at disse dramaproduksjoner kan legges ut på nett. Norsk Skuespillerforbund vil rådgi medlemmene til å
åpne for dette mot betaling som tilsvarer
ny avtale.
Q: Betaling bare en gang?
A: Det er viktig å merke seg at satsene
for royalty for betaling for bruk som gir
inntekter til NRK også økes vesentlig.
Royaltyandelene basert på NRKs nettoinntekter (brutto minus 30%) økes
ny NRK-avtale
NRK ønsker å gjøre flere av sine produksjoner mer tilgjengelig for seerne, noe som kan bli mulig med ny tariffavtale. Her bilde fra Kampen
om Tungtvannet (f.v. Tobias Santelmann, Endre Ellefsen, Ole Christoffer Ertvaag, Benjamin Helstad, Mads Sjøgård Pettersen, Eirik Evjen,
Christian Rubeck, Rolf Kristian Larsen, Audun Sandem, Frank Kjosås og Torstein Bjørklund). Foto: Filmkameratene AS/Robert H. Dreier
«Andre tar sjansen på å bryte avtalen
fordi kringkaster presser på for å få
rettigheter de ikke har krav på. »
fra 5, 10 og 14 % til hhv 20 % for samproduksjoner, arkivklipp og salg. Andre
satser videreføres.
mer. Resultatet vil være klart 21. januar.
Dersom forslaget godkjennes, vil avtalen
gjelde fra signeringstidspunktet.
Q Hvilke rettigheter overdras ikke?
A Rettigheter og vederlag etter kollektive
ordninger som avtale- og tvangslisenser
har skuespilleren i behold. Dette gjelder
blant annet rettigheter som Norwaco
ivaretar etter oppdrag fra Norsk Skuespillerforbund.
Q: Hvilke vilkår gjelder for dramaproduksjoner utenfor NRK?
A: Produsentforeningen går nå inn i
arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som
allerede forhandler med Filmforbundet.
Norsk Skuespillerforbund følger etter, og
TV-dramavtalen med Produsentforeningen vil bli reforhandlet.
Q: Når vil avtalen tre i kraft?
A: Avtalen er sendt på uravstemning
blant Norsk Skuespillerforbundsmedlem-
Q: Hva må du passe på i mellomtiden?
A: Det hender at produsenter tilbyr vilkår
i strid med den oppsagte TV-dramavtalen
med Produsentforeningen. Noe av grunnen er at det dreier seg om produsenter
som ikke er bundet av avtalen, fordi produsenten ikke er medlem av foreningen.
Andre tar sjansen på å bryte avtalen fordi
kringkaster presser på for å få rettigheter
de ikke har krav på.
Pass på og spør forbundet hvis det følgende står i kontrakten din: «På vegne
av XXX erverves følgende rettigheter».
Dette er ofte forsøk på omgåelse av tariffavtalene.
9
æresmedlemmer
Stein Winge (t.v.), forbundsleder Hauk Heyerdahl og Juni Dahr under utdelingen av forbundets æresmedlemskap i desember.
Dahr og Winge hedret
Instruktør Stein Winge og skuespiller Juni Dahr ble 15. desember utnevnt til æresmedlemmer av
Norsk Skuespillerforbund.
Tekst og foto: Ida Willassen
Forbundets æresmedlemskap tildeles
«personer som har hatt spesiell betydning
for forbundet, scenekunsten eller skuespilldiktningen». I år slo medlemmene
fast at Juni Dahr og Stein Winge begge
har hatt en slik betydning.
Æresmedlemmene velges av generalforsamling etter forslag fra forbundets lokale
kretser. Årets tildelinger fant sted under
et arrangement i forbundets lokaler,
10
der blant annet mange av forbundets
22 andre æresmedlemmer var til stede.
Æresmedlemsdatter Victoria Winge
imponerte med solosang, og Thorbjørn
Harr framførte deler av den kritikerroste
Chet spiller ikke her.
En veiviser for frilanserne
Slik introduserte forbundslederen Juni
Dahr for forsamlingen. Hun er som
mange norske skuespillere i sin generasjon utdannet ved Statens Teaterskole. Da
hun gikk ut fra skolen i 1977 ble hun
umiddelbart fast ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen, hvor hun ble frem
til 1988. Hun valgte selv å si opp en fast
jobb i teatret for å etablere seg som frilanser, på et tidspunkt da dette var langt
fra vanlig blant skuespillere i Norge.
Inspirert av teaterlegenden Grotowski
«DET ER EN ÆRE Å KUNNE UTNEVNE
DISSE TO ÆRESMEDLEMMENE »
etablerte hun seg som en eksperimenterende skuespiller, som søker å møte publikum utenfor de tradisjonelle teatersalens
rammer. I 1988 startet hun sitt eget
produksjonsselskap, Visjoner, med formål
å forske i kvinnelegender. Gjennom sine
mange egenproduserte forestillinger har
hun bidratt til en fornyelse av fremstillingen av kvinneskikkelser i norsk teater.
– Juni har vist at det er mulig å gå sine
egne veier som skuespiller. Hun er
nærmest en institusjon i seg selv – selvstendig og fri, alltid på vei et sted, ofte til
et møte med en potensiell privat sponsor
eller fra et møte med Norsk Kulturråd,
gjerne litt smilende oppgitt over tildelingspolitikken og manglende prosjektstøtte,
sa forbundsleder Hauk Heyerdahl i sin
Juni Dahr
tale til det nye æresmedlemmet.
Enestående karriere
Stein Winge er opprinnelig utdannet
skuespiller, men kom raskt til å skape seg
ry som instruktør, ikke minst med sine
moderne tolkninger av klassiske dramaer.
Fra 1971–76 var han fast ansatt regissør
ved Nationaltheatret. Deretter var han
frilanser med en rekke oppgaver ved bl.a.
Den Nationale Scene. Fra 1976-84 var
han kunstnerisk leder for Teatret på Torshov og fra 1990-92 teatersjef på Nationaltheatret. Han har også vært sjefregissør
og kunstnerisk rådgiver ved Den Norske
Opera, og har gjestet som regissør ved de
fleste teatre i Norge og på en rekke scener
i andre land.
Victoria Winge
Han har heller ikke lagt skuespillertalentet på hyllen: For det norske tvpublikummet er han kjent for sin rolle
i Koselig med peis, som skaffet ham en
høythengende Emmy-nominasjon. Han
har også en rolle i Bent Hamers 1001
gram, som i 2014 ble norsk kandidat
til Oscar, og i tv-aktuelle Kampen om
tungtvannet.
– Stein Winges karriere er fullstendig
enestående i norsk sammenheng, sa
forbundsleder Hauk Heyerdahl, som grep
til Shakespeare i sin omtale av teatermennesket Winge.
– Det er en ære å kunne utnevne disse
to æresmedlemmene, avsluttet han.
Thorbjørn Harr
11
INTERVJU
TEATERVITENSKAP
ER NEDLAGT
Både Skuespillerforbundet, NTO, studenter, teatre, enkeltkrefter og miljøet protesterte fånyttes.
Teatervitenskap ved Universitetet i Oslo er lagt ned. De siste studentene ble uteksaminert i år, og
når professor Live Hov går av til våren er det kun én universitetslektor igjen på faget:
Siren Leirvåg.
Av MARIANNE ROLAND
H
un har i nærmere 25 år undervist
og gitt kunnskap til et stort antall
studenter. Disse innehar i dag posisjoner i kulturlivet, og flere av dem er skuespillere. Teatervitenskap og scenekunstnerne
har de senere årene hatt et tett samarbeid.
Tidligere var skillet mellom teoretikere og
praktikere i teaterfeltet i Norge stort, det var
tildels helt adskilte områder, nå har mange i
scenekunstfeltet et ståsted som både er praktisk og akademisk/teoretisk.
– Scenekunstlandskapet består av allsidige kunstnere med behov for allsidig
kunnskap, og scenekunsten omfatter langt
mer enn det litterære forelegget, og den er
sterkt profesjonalisert. Vi har stadig behov
for å undersøke kunstfeltet, fortsette å
utvikle en felles hensiktsmessig terminologi og ha en akademisk parallell til det
praktiske scenekunstarbeid som utføres av
kunstnere og andre i feltet. Med økt kompleksitet innen kunstforståelsen og behov
for å utvikle analytisk kompetanse estetisk
og visuelt, er altså en sterk faglig plattform
for forskning og undervisning blitt borte
med teatervitenskapens nedleggelse.
– Vi har mistet en arena for kunnskapsproduksjon. Akademia og praksisfeltet
beriker hverandre på flere måter. Ansatte
og ferdig utdannede studenter ved teatervitenskap har publisert tekster som
har tilbudt perspektiver til praksisfeltet,
i mange ulike sammenhenger og omkring
ulike sider ved teaterarbeidet. Dette har
ofte ikke vært spesifikt nasjonalt, teatervitenskap har alltid hatt et internasjonalt
perspektiv, og dette har kanskje gått på
bekostning av det nasjonale arbeidet. Det
publiseres lite på norsk, men når det skjer,
er teatrets folk raske til å påpeke mangler.
Dette tyder på et engasjement og at det er
stor kunnskap blant teaterfolk, som gjør
at de ser disse manglene. Og til grunn
ligger kanskje et ønske om at det bør
publiseres mer om teater i Norge.
– Organisasjoner som NTO, Norsk skuespillersenter og teaterinstitusjonene har
FAKTA
OM TEATERVITENSKAP VED UIO
Teatervitenskap har vært eget fag ved UiO siden slutten av 1950-tallet og det ble avlagt
ca 100 eksamener årlig i faget før 2011.
22 studenter har hovedfag og 38 mastergrad i teatervitenskap. 18 har mastergrad i
tverrestetiske emner med fordypning i teatervitenskap.
I 2011 ble det innført inntaksstopp til bachelorprogrammet i teatervitenskap ved
Universitetet i Oslo. De siste fem masterstudentene ble uteksaminert i 2014.
Fra våren vil universitetslektor Siren Leirvåg være eneste ansatte på teatervitenskap ved UiO.
– Teatervitenskap ved UiO er formelt sett
nå nedlagt. Hva har praksisfeltet innen
scenekunst mistet?
12
Det undervises i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen og ved NTNU i Trondheim.
INTERVJU
Fra våren vil universitetslektor Siren Leirvåg være eneste ansatte på teatervitenskap ved
Universitetet i Oslo. Foto: Ane Larsen.
vært flinke til å invitere meg og andre fra
teatervitenskap til presentasjoner, paneldebatter og varianter av «scene-snakk»
eller «baksnakk»i forbindelse med aktuelle forestillinger. Dette siste som ledd
i en tanke om publikumsutvikling, hvor
det skapes møteplasser mellom kunstnere,
publikum og akademia.
Kontakten mellom akademia og praksisfeltet har ikke alltid vært så uttalt og
synlig, men den har vært der. Og ja, vi sier
jo alltid at det har vært tette skott mellom akademiske og det praktiske, men
skottene har lekket som en sil… Blant
annet inviterte teatervitenskap i mange
år ukentlig skuespillere og regissører og
andre fra scenekunstfeltet til foredrag og
samtaler med studentene. Dette ble gjensidig satt stor pris på, studentene lærte
mye, og jeg tror også teatrets folk tok med
seg refleksjoner tilbake til teatrene etter
disse møtene. Det vi nå har mistet er en
utdannelse og en arena for fordypning i
teaterfaglige spørsmål.
– Har du hatt mange skuespillere som
studenter i løpet av de nesten 25 årene du
har undervist i teatervitenskap?
– Gjennom årenes løp har unge studenter
kommet til teatervitenskap og mange av
dem har i dag sitt daglige virke i kulturbransjene, og særlig innen scenekunstfeltet,
flere av dem også som kunstnere og en ikke
så liten håndfull arbeider som skuespillere.
At de også har en akademisk bakgrunn er
det kanskje ikke så mange som snakker så
mye om, det ligger lite stolthet i det, men
navn og tall fra teatervitenskap viser at
mange skuespillere har avlagt eksamen
i teateremner gjennom årenes løp. Flere
teatersjefer har studert teatervitenskap,
og også ansatte ved høyskolene i Oslo og
Fredrikstad. Mine kolleger og jeg, fra både
Oslo og Bergen, har dessuten mer eller
mindre jevnlig undervist unge skuespillerog regielever på KHiO.
– Ser vi samme trenden internasjonalt?
Europa opplever store nedskjæringer på
kulturfeltet, rammer det også akademia
og studier tilsvarende det norske teatervitenskap?
– Ja, vi ser faktisk det samme ved teatervitenskaplige studier flere steder i Europa.
De har vært gjennom liknende prosesser,
bl.a i Leipzig og Frankfurt. Det store bildet
i Europa viser at hele kulturfeltet, inklusiv
akademia er truet, men internasjonalt ser
vi også at performative studier i større
perspektiv er i frammarsj.
– Hva har egentlig skjedd i denne saken
på UiO?
– Teatervitenskap ble en del av det
såkalte SAK-prosjektet (Samarbeid – Arbeidsdeling - Konsentrasjon) i offentlig
sektor. Dette handler om nasjonale grep
på mange samfunnsområder, og for
universitetene også om en såkalt «småfagsproblematikk», altså fag med få ansatte,
ble satt under lupen. Gjennom et vedtak
i Nasjonalt Fakultetsråd, ble altså teatervitenskap i Oslo lagt ned, mens teatervitenskap i Bergen fikk såkalt «nasjonalt
ansvar» for faget. Jeg vil påstå at vedtaket,
i tillegg til et økonomisk og ressursfordelingshensyn, også ble gjort ut fra et
distriktspolitisk perspektiv, uten tanke på
om dette faglig sett var et godt grep. Slik
ble altså teatervitenskap i hovedstaden
radert ut til tross for at Oslo er hovedarena for scenekunstfeltet. Fakultetsrådet
på HF og styret på IKOS støttet forslaget,
og gjennom det ble teatervitenskap gradvis utfaset fra september 2011.
NTO og Skuespillerforbundet, teatrene,
enkeltkrefter og miljøet generelt stod
kraftig på for å forhindre nedleggelse
gjennom en høringsrunde og ellers i forskjellige sammenhenger. Til den massive
støtten fra praksisfeltet uttalte HF: «Det
var rørende». Det sier jo sitt og opplevdes
svært provoserende.
– Hva kan vi gjøre med situasjonen? Hvor
kan vi nå hente denne kunnskapen?
– Kunnskapsproduksjonen og nærkontakten som har vært, blir nå borte. I det
faktum ligger det en utfordring til de
praktiske utdanningsinstitusjonene, som
dreier seg om at de sørger for å ivareta
også den teoretiske kunnskapsproduksjonen. Det er nylig ansatt flere professorer
i praktiske disipliner ved høyskolene, og vi
ser at realkompetansen nå får en helt annen status. Gjennom dette har det skjedd
en utjevning mellom praksis og akademia.
Denne utviklingen skjer også internasjonalt, og har for så vidt pågått lenge, der det
er en selvfølge å undervise i praksis og
teori på samme universitet.
– Hva skal du gjøre nå?
– Jeg skal være her (på Blindern) og
teatervitenskap skal gjenoppstå, sannsynligvis i en annen form, men faget må være
representert blant vitenskapene om mennesket, eller humaniora, ved Humanistisk
Fakultet for at det skal fremstå som en
helhet! Akkurat nå skriver jeg ferdig min
doktoravhandling om teaterhistorie, Stein
Bugge og teater i Norge. Paradoksalt nok i
et fag som er nedlagt, men jeg er ikke nedlagt. Jeg kommer til å tilby mine faglige
perspektiver på andre områder, gjennom
en tverrfaglig strategi.
13
Northern lights
Julia Schacht styles etter alle kunstens regler av Northern Lights samarbeidspartner TMStudio og Adam&Eva før presselansering.
Nordiske stjerneskuespillere til Berlin
Norsk Skuespillersenter og Northern Lights skal promotere 25 utvalgte, nordiske skuespillere til
det internasjonale filmmarkedet. 18. desember ble prosjektet presentert for pressen.
Tekst.: Ida Willassen
Foto: Northern Lights
Ideen er enkel: Velg ut 25 skuespillere.
Ta dem med til den 65. internasjonale
filmfestivalen i Berlin, og la dem møte så
mange castere, produsenter og regissører
som mulig i løpet av én intensiv dag.
– Initiativet kom fra vår nåværende prosjektleder, som jobber som caster i Tyskland.
Etter å ha castet flere produksjoner, etterlyste hun, mer synlighet for norske skuespillere på det internasjonale filmmarkedet,
forteller Mika Ore. Hun er daglig leder ved
14
Norsk Skuespillersenter, som arrangerer
Northern Lights.
Pilotprosjekt
Omtalte prosjektleder og initiativtaker
Linda Steinhoff mener at utenlandske castere er vant til å forholde seg til et apparat
av agenter og etablerte castingsystem som
ikke finnes i Norden.
– Dermed kan nordiske skuespillere
fremstå som vanskeligere å finne for utenlandske castere, sier hun.
Likevel har mange nordiske skuespillere
fått framtredene roller i internasjonale
produksjoner de siste årene.
– Det gir et signal om en markedsinteresse som vi ønsker å følge opp. Derfor prøver vi nå å kjøre dette pilotprosjektet som skal gi en smakebit av utvalget
fantastiske skuespillertalenter vi har her i
nord, skyter Mika inn.
Gullrekke
Søknadsfrist for deltakelse under arrangementet var 1. desember 2014. Over 160
søknader fra skuespillere i Norge, Island,
Northern lights
Lise Risom Olsen bor i Berlin, men har fortsatt et nært forhold til Norden, her representert
ved Albert Åberg.
Sverige, Danmark og Finland kom inn. En
internasjonal jury har valgt ut 25 stykker
som vil ta del i Northern Lights skreddersydde opplegg under Berlinalen.
– Det har vært en veldig vanskelig utvelgelsesprosess, sier Linda:
– I tillegg til kravet om filmerfaring, har
juryen ønsket en mest mulig sammensatt
gruppe av skuespillere som også bør være
aktuelle med produksjoner i perioden
filmfestivalen utspiller seg.
– De vi sitter igjen med er noen av de
beste skuespillerne Norden har å by på,
med erfaring fra produksjoner som Lilyhammer, Anna Karenina og True Blood,
sier Mika. (Se listen over deltakere på
neste side.)
Glamour
Den niende februar er det lagt opp til
et heldagsarrangement for deltakerne i
Berlin. Det inkluderer blant annet speeddating på ambassaden med internasjonale
castere, brunch med over 150 internasjonale regissører og produsenter, styling
og fotografering ved TM Studios. Det
hele avsluttes med fest med rød løper om
kvelden.
Linda Steinhoff og leder ved Norsk
Skuespillersenter, Mika Ore.
Løperen var også på plass da de 25
utvalgte skuespillerne ble presentert under
en pressekonferanse på Filmens hus (se
foto) 18. desember.
– Vi forøker å gjøre det hele litt glamorøst, ler Linda
Med et begrenset budsjett basert er hele
prosjektet likevel et dugnadsprosjekt, innrømmer Mika:
– Men vi har forsøkt å integrere andre
deler av den norske filmbransjen og har
opplevd en utrolig velvilje for prosjektet.
Guro Nagelhus Schia og Gard Eidsvold
… og dugnadsånd
Julian Berntzen vil bidra med musikk spesialkomponert for anledningen, og Nils
Petter Molvær har laget jingle til Northern
Lights animerte vignett.
– Ettersom vi er så heldige å ha fått
Scandinavian Locations med som partnere og en felles tilstelning på de nordiske
ambassader i Berlin, gjorde vi dette om til
å inkludere også nordiske skuespillere og
ikke bare norske, forklarer hun.
Det er blant annet de svenske skuespillerene Fredrik Wanderup og Lisette
Wagner glade for:
– Jeg syns det er strålende om vi kan
Siste sjekk før lanseringen.
15
samarbeide mer, sier Lisette:
– Broen er jo bare ett eksempel på godt
samarbeid på tvers av sundet.
Store muligheter
Norske Lise Risom Olsen har allerede
gjort en større rolle den tyske krimserien
Tatort og fått tilbud fra legendariske
Schaubühne. Med egen leilighet i Berlin
slår hun fast at hun trekker ned reiseutgiftene for arrangøren:
– Jeg er så utrolig billig for dem, haha,
ler hun.
Hva mener hun er den største forskjellen på tysk og norsk skuespillerliv?
– Først og fremst at det er så utrolig mye
større der, sier hun, og får tilslutning fra Gard
Eidsvold:
– 300 filmer i året må jo nødvendigvis
føre til et generelt høyt nivå og et uoversiktelig marked. Det å skubbe seg fram
er unorsk, og selv er jeg er dessverre ikke
utstyrt med spesielt spisse albuer, men jeg
tror det er sunt for norske skuespillere å
måtte lære seg å markedsføre seg selv.
Årlig event?
Arrangøren har i alle fall stor tro på arrangementet:
– Om dette blir vellykket, håper vi at
Nordic Lights kan bli et årlig event som
de andre nordiske landene også vil støtte
finansielt. Skuespillere har et fantastisk
potensiale som ambassadører for nordisk
film, avslutter Mika.
Lisette Pagler og Fredrik Wagner.
16
Northern Lights
Northern Lights - Promoting Nordic Actors at the Berlinale er et initiativ som
skal promotere nordiske skuespillere under en av Europas største filmfestivaler.
Northern Lights blir arrangert av Norsk Skuespillersenter, LS International
Film Consulting og TMStudio i samarbeid med Norsk Skuespillerforbund,
Scandinavian Locations og Rushprint. Norsk Filminstitutt bidrar med veiledning.
Skuespillerne som er plukket ut er Gard Eidsvoll (Norge), Gitte Witt (Norge),
Guro Nagelhus Schia (Norge), Emil Johnsen (Norge), Mads Sjøgård Pettersen (Norge), Mariann Saastad Ottesen (Norge), Lise Risom Olsen (Norge),
Nils Jørgen Kaalstad (Norge), Espen Klouman Høiner (Norge), Julia Schacht
(Norge), Rolf Kristian Larsen (Norge), Dagny Backer Johnsen (Norge), Magne
Håvard Brekke (Norge), Inga Lilleaas (Norge), Elias Munk (Danmark), Elmer
Bäck (Finland), Pelle Heikkilä (Finland), Joi Johannsson (Island), Thora Karitas (Island), Lisette Pagler (Sverige), Lina Ljungqvist (Sverige), Fredrik Wagner
(Sverige), Allan Hyde (Danmark), Laerke Winther (Danmark), Laura Bach
(Danmark).
Kontakt:
Linda Steinhoff: [email protected]
Mika Ore, Norsk Skuespillersenter: +47 22 20 65 60
Nettside: skuespillersenter.no/northern-lights/
Facebook: facebook.com/NorthernLightTalents
Instagram: instagram.com/northernlighttalents
Her finner du skandinaviske skuespillere:
Norge: Skuespillerkatalogen.no
Sverige: Artistkatalogen.com
Danmark: Skuespillerhaandbogen.dk
Emil Johnsen og Lise Risom Olsen er blant skuespillerne som deltar i Northern Lights.
master teater
Norgesmastre
Historiens første norskproduserte kull av masterstudenter i teater er snart klare for yrkeslivet.
Ida Willassen
å deres siste skoledag i året 2014
møter Stikkordet fem studenter
som representerer en liten gruppe
pionérer: De er historiens første kull med
en norsk masterutdannelse i skuespill.
Kunsthøgskolen i Oslo opprettet i 2013
den første norske teaterutdannelsen på
masternivå (til stor akklamasjon fra blant
annet Skuespillerforbundet, som har argumentert for videreutdanningen i en årrekke). Den første klassen er sammensatt
av tre dramatikere, tre regissører – og 11
skuespillere i alderen 24 til 46 år. Noen
kom direkte fra bachelornivå, andre hadde jobbet flere år da de vendte tilbake til
«skolebenken». Utdannelsene sine har de
fra KhiO, HiNT, Akademi for scenekunst
og ulike skoler i utlandet.
P
Tiltrengt rom
– Masteren gir en unik mulighet til å reflektere over hvorfor man holder på med det
man holder på med, fortsetter Oda, og får
tilslutning fra medstudentene:
– Jeg kom direkte fra bachelorutdanningen. Selv etter tre år der følte jeg
meg nærmest som et skjelvende aspeløv,
ler Ragne: Men jeg føler at jeg har mye
sterkere ryggrad nå, i form av en tydeligere
bevissthet om hvem jeg er som skuespiller
og hva jeg har å bidra med. Det tror jeg
kan lette overgangen til arbeidslivet.
– Jeg har jo jobbet i noen år allerede,
og føler en enorm frihet i å ha fått tid til
å feile og ha rom for prosess og forskning,
sier Line.
– Enig. Selv om hovedfokus ikke ligger
på teknikk og det håndverksmessige,
skjerpes det også i løpet av de to årene,
legger Petter til:
– Jeg er sykt lykkelig over å ha tatt
valget om å søke på denne utdannelsen.
Tverrfaglig og skapende
– I akademia er masteroppgaven ofte forbundet med en ensom og lang skriveprosess, hvordan blir prosessen for dere, som
jobber innenfor et kollektivt utøvende
fag?
– Det blir i alle fall alt annet enn en
ensom prosess! Vi har jobbet lite alene,
men det ligger jo litt i fagets natur, sier
Madalena:
– Vi har også jobbet mye tverrfaglig og
på tvers av fordypningsemnene skuespill,
Styrket fagterminologi
Studentenes varierte bakgrunn har vært
en styrke, i følge Line Starheimsæter,
Madalena Helly-Hansen, Petter Winther,
Oda Aunan og Ragne Grande:
– I møte med kolleger fra en annen
fagtradisjon får man mange nyttige diskusjoner, for eksempel om noe så banalt
som begrepsbruk, sier Line:
– For å kunne forstå oss selv og hverandre må vi være sikre på at vi legger det
samme innholdet i et begrep, og det har
vist seg flere ganger at det er nødvendig å
jobbe for et mer presist yrkesspråk. Det er
vel også noe av misjonen til masteren.
– KhiOs undervisning har jo lenge
holdt seg hovedsakelig innen Stanislavskitradisjonen. I møte med den har jeg har
blitt veldig bevisst på hva jeg selv har
lært tidligere som skiller seg fra denne,
og på hvor jeg står nå, sier Madalena,
som har bakgrunn fra Høgskolen i NordTrøndelag.
Verdens første med norsk master i teater, fordypningsemne skuespill! Bak f.v.: Madalena,
Line, Maja, Andreas og Kasper. Foran: Oda, Melina, Per, Ragne, Petter og Mari.
17
regi og scenetekst.
– Det har hele tiden vært rom for at vi
kan samarbeide og støtte hverandre, og
ikke minst er det lagt opp til at vi kan
opprettholde det kollektive rommet vi har
skapt, tilføyer Oda.
Hun og fire av de andre samarbeider
også om sin avsluttende masteroppgave.
– Vi skal gjøre en kollektiv gestaltning
av et individ, en faktisk person som har
søkt om å delta i romfartsprosjektet
Mars One. Vi har tilbrakt mye tid med
denne personen, både i form av samtaler
og forskning i dokumentarisk materiale,
forteller Line.
Masterteater
Masterprosjektene er forskningsprosjekter som presenteres i form av visninger
eller forestillinger, totalt fem i tallet. To av
disse er individuelle, mens de tre andre er
samarbeidsprosjekter.
– Vi kommer til å samle alle masterforestillingene under en felles paraply, et masterteater her i Seilduksgata. Vi vil gjerne
at mange kommer, også folk som vanligvis
ikke går i teatret, sier Line.
Før masterforestillingene vises for publikum, blir det også premiere på en felles
forestilling med regi av den slovenske teaterpedagogen og regissøren Tomi Janezic.
– Det er faktisk første gang at alle elleve
skuespillerne jobber sammen, opplyser
Madalena.
– Vi har brukt psykodrama som verktøy,
og det var en ny tilnærming for meg. Det er
–Mastergradsutdanning er
med på å øke skuespillerens
definisjonsmakt over sitt
eget yrke.
spennende å se at det finnes strategier for å
bruke andre disipliner i teatret, sier Ragne.
Forestillingen har premiere 22. januar,
mens masterprosjektene vises i perioden
mars-mai.
henger kanskje sammen med en modningsprosess, å se at teater handler mer om å
akseptere enn å prestere.
Aha-opplevelser
Flere framhever det tverrfaglige samarbeidet dette som en svært verdifull erfaring.
– Å få innsikt i hele prosessen har vært
utrolig viktig. Før tenkte jeg på den skapende skuespilleren som en som gjorde alt
selv, men nå ser jeg at man er skapende på
ulike nivåer, sier Madalena.
Nå ankommer Trine Falch, tidligere
medlem av den smått legendariske Baktruppen og nåværende veileder for fire av
studentene. Hun har gjort seg flere tanker
om det nye studiets rolle.
– Før var skuespilleren fri og skapende.
Dette studiet er med på å ta denne friheten
tilbake, og øke bevisstheten om egen rolle.
Mastergradsutdanning er med på å øke
skuespillerens definisjonsmakt over sitt
eget yrke.
– Vil publikum merke at dere har fått
anledning til å jobbe mer med faget enn de
som har gått en bachelor?
Et øyeblikk blir det stille, mens kollektivet tenker.
– Jeg tror det. Når jeg har et større
hjerte og forståelse for prosjektet og min
rolle i det, tror jeg det bidrar til en større
helhet, svarer Ragne.
– Jeg tror i alle fall masteroppgavene vil
løses på en ganske annen måte enn hva
som hadde vært tilfellet for to år siden,
slår Line fast:
– Disse to årene har gitt meg flere ahaopplevelser. De har fått meg til å stille
spørsmålstegn ved hva teaterrommet er og
hvorfor jeg har valgt å oppholde meg her.
Å fjerne tidspress og kravet om å prestere
gjør også at man får fram sider i spillet
som jeg tidligere intuitivt ville skjult. Det
Avsluttende masterprosjekt i skuespillerfag våren 2015:
18
Skuespillerens
definisjonsmakt
Master i teater 2015- 2017
Masterprosjektene er praktisk forskning i skuespillerfag, og vil resultere i fem visninger
som presenteres i løpet av våren 2015. Følg med på khio.no for tid og sted!
Opptak av nye studenter :
• En kollektiv gestaltning av et individ: Melina Tranulis (BA fra Teaterhøgskolen), Oda
Aunan (BA fra Western Australia Academy of Performing Arts), Ragne Grande (BA fra
Teaterhøgskolen), Madalena Sousa Helly-Hansen og Line Starheimsæter (BA fra HiNT)
• Strategier for en sanselig skuespiller: Maja Clementsen Hansen (BA fra Akademi for
scenekunst) og Mari Dahl Sæter (BA fra Teaterhøgskolen)
• Skuespillerens sentimentalitet: Per Bogstad Gulliksen (BA fra Art Educational, London)
• Dokumentarteater om heteronormativitet og kjønnsidentitet: Petter Winther
(BA fra Akademi for scenekunst) og Kasper Skovli Botnen (BA fra Teaterhøgskolen)
• foreløpig uten tittel: Andreas Granerud Stoltenberg (BA fra Teaterhøgskolen)
• Spesialiseringen innen skuespill:
hadde søknadsfrist 15. november og
opptaket er nå avsluttet.
• Spesialisering innen scenetekst:
Søknadsfrist 1.februar 2015
• Spesialisering innen regi:
Søknadsfrist 15.april 2015
• Spesialisering innen scenografi:
Søknadsfrist 15.april 2015
VÅREN 2015 –
FILM OG SKRIVEGLEDE
I HØYSETET!
Vårprogrammet 2015 byr på mange muligheter for de som er interessert i filmskuespill eller har
ambisjoner som skapende skuespillere.
Vi satser på flere gode filmkurs og dubbekurs. Det blir gjensyn med de populære kursholderne
Pascal Luneau, Stig Krogstad og Audny Chris Holsen. I tillegg byr vi på et intenst filmseminar med
Den Norske Filmskolen. Celine Engebrigtsen fra Stella Casting vil over to dager gi deg verktøy til å
prestere på topp når du prøvefilmer. Vi er også veldig stolte over å kunne presentere vårt eksklusive
prøveprosjekt NORTHERN LIGHTS Et event for å promotere nordiske skuespillere under Berlinalen!
På scenekunstfronten satser vi på en serie kurs; «Skuespillere som skriver». Tre kurs med kunstnere
som er kjent for å spille, skrive og skape egenartede nyskapende scenekunst: Lisa Lie,
Kate Pendry og Kim Atle Hansen. I tillegg gjør vi et monologkurs som fokuserer på å skape
dokumentarisk materiale. Alle fire kurs presenterer ulike metoder og innfallsvinkler for skuespillere
som ønsker å utvikle sine skapende sider og dyrke sine egne kunstneriske stemmer.
Vi fortsetter også våre leserom, vårt morgentreningstilbud og Norges svar på Actor´s Studio: Studio X,
hvor man hver mandag kan ta med en monolog eller en scene og arbeide med etablerte regissører
og nye spennende reginavn. Som om dette ikke var nok kommer Maja Ratke og skuespiller, regissør
og legendarisk pedagog Per Sörberg til å holde lengre workshops.
Velkommen på kurs. Det er her det skjer!
Mika Ore
Daglig leder Ivar Furre Aam
Kunstnerisk konsulent
PROGRAM
/ VÅREN 2015
Vær oppmerksom på at ikke alle arrangementer var på plass da programmet gikk i trykken. Endringer kan forekomme.
Sjekk hjemmesidene våre for fullstendig kursoversikt og for å melde deg på til kurs: www.skuespillersenter.no
KODE
DATO
TITTEL / STED / INNHOLD
10 – 11. jan
CASTINGKURS med Kampen Casting og Teater Innlandet / HAMAR
Samarbeid med Teater Innlandet. For scenekunstnere i innlandsfylkene.
12. – 13. jan
STEMMESKUESPILL med Stig Krogstad hos NorDubb.
Foregår i NorDubbs lokaler i Sandakerveien 24c.
19. – 20. jan
FORDYPNING I STEMMESKUESPILL med Stig Krogstad hos NorDubb.
Foregår i NorDubbs lokaler i Sandakerveien 24c.
24. jan MORGENTRENINGS – KICK – OFF!
I samarbeid med Kvadraten Studio. Test ut vårens treningsformer.
26. – 29. jan
30. jan
2.feb – 8. jun
TOKAMERAKURS med Audny Chris Holsen
SHOWREELS med Pascal Luneau!
Lag en profesjonell showreel med en av Frankrikes mest erfarne skuespillercoacher.
STUDIO X – Det norske svaret på Actors Studio!
Vis en scene du jobber på og få tilbakemelding fra erfarne instruktører og nye reginavn.
2.feb – 28.mai MORGENTRENING FOR SCENEKUNSTNERE med Kvadraten Studio
2. – 7.feb
ACTING FOR THE CAMERA – Filmseminar med Den Norske Filmskolen
8. – 10. feb
NORTHERN LIGHTS – Promoting Nordic actors at the Berlinale
16. – 17. feb
INTRODUCTION TO SHAKESPEARE with Kate Pendry
18. – 20. feb
SKUESPILLERE SOM SKRIVER: Creating a character with Kate Pendry
22. feb
MARKEDSFØRING I ET DIGITALT PERSPEKTIV.
I samarbeid med Musikkteaterforum.
23. feb
PENSJON FOR FRILANSERE.
I samarbeid med Musikkteaterforum, MFO og MØST.
24. – 26. feb
EMOSJONER I POSTDRAMATISK TEATER med Ivar Furre Aam
28. feb
IMPROMUSIKAL med Team Musikklab/Torshovteateret
I samarbeid med Musikkteaterforum.
PROGRAM
/ VÅREN 2015
Om ikke annet er oppgitt blir arrangementet avholdt på Skuespillersenteret i Oslo, Welhavensgate 1.
(fortsettelse fra foregående side)
KODE
DATO
TITTEL / STED / INNHOLD
mars – april
MONOLOGKURS med Hilde Brinchmann: Doku – monologer.
Lær å skape en monolog ut fra dokumentarisk materiale! Nøyaktige datoer bekreftes snart.
10. – 12. mars PRAKTISK LYSTEKNIKK FOR SMÅ TURNEER med Svein Inge Neergård
16. mars
MESTERKLASSE I POP – MUSIKAL med Javed Kurd
I samarbeid med Musikkteaterforum
18. – 20. mars THE VOICE AS AN INSTRUMENT
Workshop med Maja Ratke i samarbeid med ACTS.
21. – 22. mars STEMMESKUESPILL med Stig Krogstad / TROMSØ
I samarbeid med RadArt og Kompetansesenter for Rock i Nord – Norge.
23. – 27. mars MESTERKLASSE med Per Sörberg.
13. – 17. apr
TOKAMERAKURS med Audny Chris Holsen / BERGEN
I samarbeid med Proscen.
14. apr
LESEROM: Østerrike av Cecilie Løveid, med Terje Skonseng Naudeer
15. – 16. apr
SANNHET OG PROSESS med Terje Skonseng Naudeer
Arbeid med Draum om hausten av Jon Fosse.
20. apr
TEKSTLAB
24. apr
MONOLOGBONANZA: Doku – monologer i Bikuben
28. – 30. apr SKUESPILLERE SOM SKRIVER: Auteurskap med Kim Atle Hansen
5. mai
LESEROM: En publikumsfornærmelse av Peter Handke med Ivar Furre Aam
7. – 8. mai
SPILL FOR KAMERA med Celine Engebrigtsen fra Stella Casting
26. – 28. mai
SKUESPILLERE SOM SKRIVER: DAEIMONOLOGI workshop med Lisa Lie
17. jun
SKETSJING MED FORTELLERFESTIVALEN
Mer informasjon kommer.
KommerSHOWCASE FOR ERFARNE SKUESPILLERE
PROGRAM
/ VÅREN 2015
/ FARGEKODER VÅREN 2015
GUL Kurs og workshops
Åpent for profesjonelle skuespillere, dvs. treårig
utdanning på høyskolenivå i skuespillerkunst, eller
tilsvarende profesjonell erfaring.
RØD Kurs for viderekomne
Åpent for profesjonelle skuespillere med lang erfaring.
Se søknadsteksten for spesifikasjoner.
ROSA Tverrfaglige kurs
Åpent for profesjonelle skuespillere og andre
profesjonelle deltakere med spesifisert bakgrunn og
erfaring. Se søknadsteksten for spesifikasjoner.
GRÅ Åpne arrangementer
Åpent for alle som jobber innen kulturfeltet,
inkludert studenter.
/ REISESTØTTE
Vi minner om at du kan søke oss om reisestøtte dersom du
bor langt unna stedet der et av våre kurs gjennomføres. Send
en epost til [email protected] for å søke.
/ PRØVEROMSORDNINGEN
Prøveromsordningen er blitt en stor suksess! Mange scenekunstnere benytter seg av muligheten til å få prøverom på
senteret i opp til fem dager og honorar til veileder i to dager.
Det er mange som søker, så vi anbefaler å søke minst et
halvt år i forkant av prosjektstart. Informasjon om hvordan
du søker finner du på våre hjemmesider.
/ KURS I DIN LANDSDEL?
For å arrangere kurs over hele landet er vi avhengig av å
samarbeide med lokale krefter. Vil du og dine kolleger ha
et kurs der dere holder til? Ta gjerne kontakt med oss!
GUL/ROSA Kurs med åpning for andre
Åpent for profesjonelle skuespillere. En viss åpning
for andre utøvende kunstnere med relevant erfaring.
RØD/GUL
Kurs for viderekomne med åpning for andre
Åpent for profesjonelle skuespillere med en viss
erfaring, men ikke fullt så strenge krav som våre helt
røde kurs. Noen års erfaring etter ferdig utdanning er
påkrevd. Se søknadsteksten for spesifikasjoner.
Se våre hjemmesider for ytterligere detaljer.
Alle som ikke har vært på kurs hos oss tidligere
bes legge ved CV når de melder seg på.
/ MORGENTRENING
Norsk Skuespillersenter samarbeider med Kvadraten Studio
om jevnlig daglig trening for skuespillere. Morgentreningen
ledes av profesjonelle pedagoger og scenekunstnere med
bred erfaring innenfor områder som LeCoq, Pilates, Tai Chi,
Viewpoints, Grotowski, Ashtanga Yoga og en rekke andre
teknikker. Profesjonelle skuespillere kan kjøpe rabatterte
klippekort gjennom Norsk Skuespillersenter til 750 kroner,
mens medlemmer av NSF kun betaler 500,-. Full pris
er 1350,-. I en tilbudsperiode vil det være mulig å kjøpe
sesongkort til samme pris.
VELKOMMEN TIL
EN INSPIRERENDE
VÅR PÅ NORSK
SKUESPILLERSENTER!
Norsk Skuespillersenter er på Facebook og Twitter (@skuespillersntr).
Lik oss, følg oss og få med deg de siste nyhetene om nye kurs og ledige plasser!
Norsk Skuespillersenter | Welhavensgate 1 | 0166 Oslo | 22 20 65 60 | [email protected] | www.skuespillersenter.no
KULTURRIKETS TILSTAND
Maktens betydning
i scenekunstens
verden
Fem ulike maktforhold har ulik betydning for på den ene siden institusjonsteatrene, på den andre
de frie gruppene, og til slutt privatteatrene, kom det fram under «Kunst og makt», årets konferanse om kulturrikets tilstand.
av IdaLou Larsen
29. oktober ble den femte konferansen i rekken «Kulturrikets tilstand» som vanlig avholdt på Litteraturhuset i Oslo. Arrangørene,
Telemarksforskning og Høgskolen i Telemark, samarbeider for
tiden med Universitetet i Oslo om «Kunst! Makt!», et tverrfaglig
prosjekt som tar for seg maktproblematikken i norsk kunst i dag,
og «Kunst og makt» var derfor konferansens hovedtema.
«Blåblå frihet»
Kulturforsker Heidi Stavrum, som i høst har disputert med en
doktorgradsavhandling om norsk dansebandkultur, holdt dagens
hovedinnlegg, «Blåblå frihet? Kulturpolitikk i lys av regjeringsskiftet». Hun minnet om institusjonsteatrenes sterke misnøye
over at statens tildelingsbrev i 2011 grep inn i deres kunstneriske
frihet ved å forvente at de satte i gang «arbeid med å planlegge
prosjekt og arrangementer i tilknytning til Grunnlovsjubileet i
2014», mens det i 2014 ble pålagt dem å sørge for «inkludering
og kulturelt mangfold».
– Det er forståelig at den nye regjeringen mener at privat
kapital vil gi institusjonene større frihet. Den politiske tvangen
som følger de statlige midlene er ett problem. Kulturminister
Widvey står for en ny ideologi der statens makt skal begrenses,
og institusjonene slipper offentlige inngrep. Hun står fram som
både mektig og handlekraftig, konkluderte Heidi Stavrum.
Hun ble fulgt på talerstolen av professor Tore Slaatta som leder
«Kunst! Makt!», og som forklarte at hensikten med prosjektet er
å fremskaffe ny kunnskap om ulike prosesser hvor makt i kunstfeltet oppstår, styrkes og svekkes, om makt og kvalitetsforståelse,
makt og kunstens autonomi, og ikke minst, hvilken makt har
kunstneren over sitt arbeid.
– Det er også viktig å huske at i dag er absolutt alle kunstfelt
utsatt for de samme to viktige og helt ukontrollerbare maktfaktorene, globalisering, dvs. internasjonalisering, og digitalisering,
understreket Tore Slaatta som er overbevist om at «Kunst!
Makt», som understreket han, ikke er oppdragsforskning, kommer til å bli en viktig del av den offentlige samtalen.
Ulik makt i teatrene
Tidligere teatersjef og regissør Catrine Telle og forsker Ole
Marius Hylland holdt innlegg under tittelen «Scenekunst –
allmektige teatersjefer eller intervenerende stat?» Catrine Telle
tok utgangspunkt i sine erfaringer som teatersjef på to svært
ulike institusjoner, Trøndelag Teater og Oslo Nye Teater der Oslo
kommune nå har gått til det uvanlige skrittet å gjøre administrerende direktør Dag B. Sørsdahl til teatrets egentlige sjef.
Ole Marius Hylland snakket om fem ulike maktforhold –
markedsmakt, karismatisk makt, politisk makt, korporativ makt
og estetisk makt – og deres betydning for tre ulike teatertyper:
Institusjonsteatrene, de frie gruppene og privatteatrene.
Skjønte jeg ham riktig, brukte han her begrepet markedsmakt
som et mål på i hvilken grad de ulike teatrene er avhengige av å
skaffe seg inntekter.
– Statens tilskudd er tungt institusjonalisert, mellom 75 og 95
prosent av institusjonenes inntekter kommer fra staten, og selve
billettsalget utgjør bare mellom 2 og 20 prosent. Det sier seg selv
23
KULTURRIKETS TILSTAND
Hvem har størst makt i kultur-Norge? Aftenposten hadde Anne Aasheim og Thorhild Widvey på henholdvis første og andre plass i sin kåring
før jul, mens Dagbladet konkluderte med at en gjennomsnittelig 25-åring er den største kulturkonsumenten, og dermed den med mest makt.
at for dem har markedsmakten liten betydning, sa Hylland.
Han mener også at selv om de frie gruppene totalt bare mottok
112 millioner i tilskudd, var markedsmakten ikke særlig viktig
for dem, ettersom de spiller i små teatre og i liten grad er avhengige av billettinntekter.
– For de private teatrene, som er helt usynlige i kulturpolitikken, er derimot markedsmakten avgjørende. Billettsalget utgjør
selve grunnlaget for deres eksistens.
Den politiske makten har en viss betydning for institusjonene,
som må innrapportere til Kulturdepartementet, men likevel ikke
opplever innskrenket kunstnerisk autonomi. Den politiske makten er viktig for de frie gruppene som er avhengige av Kulturrådet. Men for så vidt også for de private teatrene som føler seg
dårlig og urettferdig behandlet av kulturpolitikerne.
Den «karismatiske», det vil si den kunstneriske makten,
spiller fremdeles en viss rolle for institusjonene, men mindre enn
tidligere, ettersom teatersjefene blir mer og mer byråkrater. For
de frie gruppene er bildet mer blandet, og for de private teatrene
har den kunstneriske imagen overhodet ingen betydning.
Ole Marius Hylland sneiet også innom den «korporative»
makten, som er irrelevant både for frie grupper og for privatteatre, men har en viss betydning for institusjonene, blant annet ved
at Skuespillerforbundet kan kreve at disse teatrene har så og så
mange fast ansatte. Men etter hvert blir det færre fast ansatte skuespillere, og flere ikke-kunstnerisk ansatte, og pensjonsutgiftene
blir en stadig større belastning.
24
Til slutt tok han opp den estetiske makten, det vil si hvordan
teatrets kunstneriske virksomhet blir evaluert.
– Kritikken spiller liten rolle for institusjonene, viktigst der er
den interne estetiske evalueringen. Men den spiller en meget viktig
rolle for de frie gruppene, og er helt avgjørende for privatteatrene:
dårlige kritikker kan føre til at en oppsetning må legges ned.
Skeptisk
Da ordet ble fritt, sa kommunikasjonssjef på Nationaltheatret,
Ida Margreta Halvorsen, at hun ønsket forskning på scenekunstfeltet velkommen, men at hun stilte spørsmålstegn ved flere
punkter i Hyllands analyse.
– Det er feil å ta utgangspunkt i at billettsalg og løpende inntekter kun betyr noe for privatteatrene, sa hun. – Publikumsbesøk
og inntekter er svært viktig for oss. Det samme gjelder den estetiske omtalen: Dårlige kritikker kan føre til at publikum uteblir
slik at vi må avslutte en forestilling. Og det er klart at det får
konsekvenser.
Generelt er Ida Margreta Halvorsen litt bekymret for den
absolutte fremstillingen av maktundersøkelsen i teaterverdenen.
– Jeg gjenkjente ikke den virkeligheten som omgir meg til
daglig. Men så vidt jeg skjønner er arbeidet med teatrene bare
i sin begynnelse, det skal jo holdes et seminar om scenekunst i
februar, og jeg håper at forskerne etter hvert vil nyansere sine
synspunkter. Det er det viktig at de gjør, for forskningen deres
kan få avgjørende innflytelse på kulturpolitikken.
REISEBREV
Jobbreise full av
inntrykk og inspirasjon
av Konstellasjonen/Aud Kristine Horseng
eaterkompaniet Konstellasjonen ser tilbake på en fantastisk reise til Kamerun, hvor vi spilte forestillingen «Over
stokk og stein» for fulle hus på Assitej-festivalen. En uke
fikk vi besøke dette fascinerende landet som gav opplevelser vi
sent vil glemme. Her er vårt reisebrev fra turen:
Det hele startet for et drøyt år siden da vi kom i kontakt med
festivalsjefen for FATEJ festival i Yaounde i Kamerun, som ønsket
Konstellasjonen til sin festival november 2014. Å få muligheten
til å spille teater for en kultur som er så annerledes enn vår var
noe vi ikke kunne si nei til, og planleggingen var i gang. Ett år
med forberedelser, og vi var klare for avreise.
T
AVREISE
Umenneskelig tidlig natt til 10. november var vi klare for å starte
på den lange og spennende reisen. Vi visste overhodet ikke hva
som ventet oss, og vi klarte ikke helt å ta inn at vi faktisk skulle
spille teater i Kamerun. Reisen var lang, men gikk overraskende
bra og vi landet trygt i Yaounde sent samme dag, med all scenografi inntakt. Her ble vi møtt av festivalarrangørene, og fraktet til
sentrum av hovedstaden.
FØRSTE DAG I YAOUNDE
Tidlig neste morgen ble vi hentet av festivalbussen for å se
forestillinger. Teater i Kamerun er ganske annerledes enn det vi
kjenner til, med større grad av rytmer og dans, og det var utrolig
inspirerende å se hvordan dette fenget det unge publikummet. Vi
skulle i ilden dagen etter og var veldig spente på hvordan de ville
ta imot tre «kronkelmonker» med norsk rytmesans.
Senere på dagen skulle vi rigge opp vår scenografi og vi fikk
kjenne på den såkalte «African time»: Etter flere timer venting
Konstellasjonen med festivalsjefen for Fatej.
25
REISEBREV
Nesten 400 entusiastiske publikummere i en sal med plass for 150!
fikk vi utstyret på plass i teatersalen. Til tross for noen språkutfordringer fikk vi rigget oss til i salen vi skulle spille, med lyd
og lys. Vi kunne se at det lille de hadde av teknisk utstyr var
gammelt og slitt og det kom tydelig frem at det ikke ligger mange
midler i Kamerunsk kulturliv.
FORESTILLINGENE
Vi spilte i alt tre forestillinger med plass for 150 publikummere
i salen. Det var varmt nok for «Kronkelmonkene», i fatsuits og
vadmelskostymer, med full sal og airconditioning på tjuefem
grader, men responsen gjorde at vi glemte varmen. Barna var
veldig engasjerte og ropte, sang og danset med stor glede og
innlevelse underveis. Til andre forestilling stod det nesten 400
barn og ventet spent på hva de skulle få se, og etter en god dose
tålmodighet og møysommelig arbeid fra arrangørens side ble alle
400 plassert i en sal som egentlig var beregnet for 150. Det ble
en euforisk opplevelse, et engasjement som satte spor i oss, og
gledestårene kom raskt backstage etter endt forestilling. En opplevelse som vi aldri vil glemme. De kamerunske barna ble veldig
glade i kronkelmonkene og forestillingen kommuniserte som
bare det. Vi er på et annet kontinent med en helt annen kultur,
men likevel er tematikken like aktuell og den engasjerer på akku-
26
rat samme måte, om ikke mer! Det å ha laget en forestilling som
så mange forstår og kan relatere seg til er stort for oss. Vi har vel
heller aldri opplevd så stor oppmerksomhet fra et publikum etter
forestilling. De flokket seg rundt oss for å snakke med oss og ta
på oss. Mange av barna hadde nok aldri opplevd så vinterbleke
ansikt før. Mange fascinerende møter fant sted ved scenekanten.
FRIDAG
Dagen startet som vanlig med havregrøt på hotellrommet. (Vi nordmenn er jo avhengig av skikkelig bondefrokost og flere måltider
i løpet av dagen. Her var det vanlig å starte dagen med loff, for
så ikke spise mer før middag, godt utpå kvelden. Løsningen ble
vår medbragte proviant. Vi er veldig glade for at vi tok med oss
havregrøt og knekkebrød.) Denne dagen skulle vi oppleve mer
afrikansk teater og ble fraktet til en ny spillearena for å se et
kamerunsk kompani fra Douala som vi hadde fått god kontakt
med i løpet av disse dagene. Det ble drøye fire timer venting i
skinnende sol og 30 grader før forestillingen omsider var i gang,
og vi sammen med 500 barn fikk nok en opplevelse. Nordmenn
er kanskje mer opptatt av effektivitet og punktlighet enn i mange
andre land, så på mange måter hadde vi bare godt av å senke
skuldrene og la ting gå sin gang. Vi var forberedt på afrikansk tid
REISEBREV
Her var det nærmest
uberørt natur, stille
og rolig og det var
trygt å ferdes alene.
før vi reiste til Kamerun, så vi tok det hele med knusende ro og en
god dose humor, der vi satt og forsøkte å få grillet litt vinterhud.
UTFLUKT
Det siste døgnet var vi lovet utflukt til Nkolandom, en landsby
like utenfor byen Ebolowa. Etter to timer i en varm og trang
buss, fem passkontroller sirlig utført av uniformerte menn, åpenbarte et av de vakreste og magiske landskapene seg. Dette var en
enorm kontrast til Yaounde, som er en hektisk by med mye bråk
og eksos. Her var det nærmest uberørt natur, stille og rolig, og det
var trygt å ferdes alene. Vi gikk en tur i den eksotiske skogen før
vi tok kvelden blant mange småkryp og gekkoer. Morgenen etter
gikk vi opp på en bergklippe for å spise frokost samt diskutere
nye, aktuelle samarbeid med festivalsjefen. Det er så flott å være på
denne type festivaler for man møter så mange spennende kollegaer,
som gir inspirasjon og mulige nye samarbeid.
HJEMREISE
Like etter at vi returnerte til Yaounde kom bussen som skulle
kjøre oss til flyplassen. Her ventet 31 timer med reise før vi var
Frakt av sceongrafi i Kamerunsk stil.
tilbake på trøndersk jord.
Vi er så utrolig glade og takknemlige for denne opplevelsen. Vi
har fått nye kollegaer, venner og en opplevelse vi sent vil glemme
og vi håper det kun var første gang, ikke siste. Vi reiser gjerne
tilbake for å utveksle kultur på forskjellige vis.
Oppfordring fra Konstellasjonen: Fatej-festivalen
trenger sårt teknisk utstyr så hvis du eller noen du kjenner sitter på teknisk utstyr dere ikke bruker lenger, ta
gjerne kontakt med oss så vi kan få donert det videre til
dem: http://konstellasjonen.wordpress.com
[email protected]
Det tekniske utstyret var ikke så mye å skryte av...
27
HISTORISK HJØRNE
Eit draumspel?
Det fyrste møtet med teatret blei ikkje heilt som i draumen.
Av Liv Bernhoft Osa
g var 14 år fyrste gongen eg såg havet, og var i nærleiken
av «ekte» skodespelarar. Utanfor Risør, i Krabbesund var
familien inngift med hytteigar med utsikt til Skagerak –
Danmark neste stopp. Det var overveldande for ei ung jente som
berre hadde sett ut over Vangsvatnet og Tinnsjøen i Telemark.
Endå meir overveldande var det å sjå hyttenaboane Ingolf Rogde,
med fullskjegg farga til innspelinga av Rosa og Benoni, Per
Gjersøe med kvite korte vantar, og instruktøren Ellen Isefjær med
lange, grøne hanskar koma dansande over heia, sprudlande og
lattermilde etter bakalao-middag hjå Siri Rom og Ingolf Rogde.
Dei kom forbi som eit karnevalsfylgje, helste overstadig utadvendte på meg og familien, og alle var «helt bedårende!». Tenk å
få vera i nærheiten av så fresande festlege folk, tenk om ein fekk
lov å verta skodespelar….
Berre fem år seinare var eg på same hytta, og kunne ta i mot
beskjeden om at eg var komen inn på Statens teaterskole. Ein
av dei lykkelegaste dagane i mitt liv. Det skulle ikkje verta like
fresande festleg å koma inn i norsk teaterliv.
E
Eg byrja våren 1979 på Nationaltheatret. Nærare ein krig på teatret
har det vel aldri vore. Den store skodespelarstreiken var akkurat
avslutta. Skuespillerforbundet av 1978 og NSF var likt fordelt på
National. Det var ikkje spesielt festleg å vera ung nyansatt NSFmedlem på Nationaltheatret. Av ein eller annan grunn kokte det
over for enkelte skodespelarar då eg byrja. Ein kveld vart eg dregen
inn i garderoben til ei respektert og moden skodespelarinne,
klynga opp mot veggen, og fekk passet mitt påskreve. Spyttklysene
hagla, og vreden freste ut av munnvikane. Eg hadde ingenting på
Nationaltheatret å gjera, «du kan jo ikke engang snakke!». Så på
hovudet ut i gangen. Neste kveld pusta eg letta ut då eg trudde eg
hadde passert garderoben hennar, men døra flaug opp, ut kom ei
lang arm og hanka meg inn. Igjen klint opp mot veggen så fråden
stod, og så på hovudet ut. Eg byrja å tenkje om det fanst ein omveg
til garderoben min. Kort tid etterpå skulle vi spela mor og dotter…
Langt meir muntert er det når eg tenkjer på ein fin kollega som
hadde skjenkt seg litt for mykje ein kveld. Det er nulltoleranse
for promille på scenen, men har jo hend no og då. Alle merka
at han var ein smule påverka, men det gjekk greitt. Då han kom
neste dag, og var endå ein smule meir påverka, var det enkelte
som murra, no var det vanskeleg å forhalda seg til stikkord og
innhald. Men tredje dagen var han overstadig berusa, tok scenen
28
Ung Liv i «Protest» av Vaclav Havel og «Attest» av Pavel Kohout på National si Amfiscene i 1980. Foto frå Nationaltheatret
sitt arkiv.
elegant og overbevisande, men snakka berre babbel. Mellom oss
andre på scenen gjekk det føre seg ein dialog gjennom munnvikane: «Hvem skal få ham ut av scenen, dette er skandaløst!»
Diskret og bestemt vart han losa ut, og litt foruretta over dette,
tok han plass, gjorde full reverens, og slengkyss ut i salen som
svara med applaus for open scene. Publikum trudde sjølvsagt at
det var ein eminent opptreden. Og det var det kanskje? Tilbake
på scenen stod ein flokk kollegaer litt stive i maska.
Eg sender stafettpinnen til Anne Marie Ottersen!
teater for de minste
Lydhørt publikum på forestilling. Foto: Tine Poppe
Teater for de minste
Hva kan kunst for veldig små barn være? Stikkordet har fått være med på forestillingen Høyt oppe
i fjellet som er laget spesielt for barn fra null til tre år.
Av Marianne Roland
Vi skal til Drammen, med forestillingen
Høyt oppe i fjellet. Skuespiller Hanne
Dieserud reiser alene på gjestespill med
denne forestillingen, og jeg skal få være
med henne denne tidlige høstmorgenen.
Hanne forteller engasjert om prosjektet.
Hun er medskaper av forestillingen hvor
målgruppen er barn fra null til tre år.
Det er forventning blant publikum før
start, noen morer seg med å gå opp og ned
trappen, noen må spise litt, gode venner
fra barnehagen møtes. Voksne filmer sine
små før de skal inn på sitt livs første teaterbesøk. Det er spennende, og noen har
tatt med kosedyret sitt.
Denne lørdagen er forestillingen på gjestespill til Union Scene. Den har vært vist
ca. 160 ganger før, land og strand rundt,
og er produsert av Dieserud/Lindgren
med Teater Innlandet som produsent.
Bak forestillingen Høyt oppe i fjellet står
kunstnere med ulik kunstfaglig bakgrunn: Christina Lindgren, scenograf med
spesialkompetanse på det visuelle, Maja
Ratkje, komponist med kompetanse på
klanger, og skuespiller Hanne Dieseruds
spesialfelt er det fysiske og vokale. Denne
sterke tverrkunstneriske gruppen har satt
sammen et totalkunstverk med de aller
yngste som målgruppe. Hva er det som
fenger så små mennesker? Hva kan kunst
29
for veldig små barn/babyer være?
Scenografien er en høy og lys lavvo, med
myke madrasser, puter og en foss av
lyseblått silkestoff, og klingende blanke
instrumenter. Alle må krype inn under den
hvite lette teltduken, men det er ikke noe
problem, de fleste hopper inn, noen bæres
inn. Publikum er halvparten voksne og
halvparten veldig små barn.
Trioen har fra før laget babyoperaen Korall Koral sammen. Hanne forteller meg
i forkant at denne nyeste forestillingen
er krassere, med strammere lyder, litt
farligere. Kostymet hennes har likheter
med en blid folkloredukke, full av farger,
det er mye sminke, røde kinn, parykk, en
hatt som minner om noe som kunne vært
brukt i en Wagner-oppsetning. Kan dette
kommunisere med små barn?
Hanne forteller om ærbødighet i
tilnærmingen av de små, hun vil ikke
presse seg på barna. Hun utfører sitt
skuespillerarbeid. Barn lytter med hele
kroppen, og det er lov å bevege seg rundt
mens forestillingen pågår. Hanne forteller
at forestillingen ikke er skapt med tanke
på det pedagogiske, her er det ikke noe
som skal læres, eller forstås. Barna skal
motta og sanse det umiddelbare. Det kan
virke som kraften i denne forestillingen,
og i tanken bak den, er hentet fra noe
urmenneskelig hvor babyer har samme
forutsetninger og mottakerapparat som
voksne. Det lille barnet liker ritualer, at
ting gjentas, som det menneskelige urvesen som trekkes mot det rituelle. De
små barna som naturlig trives når de er
sammen omkring en opplevelse. Jeg tror
det er dette landskapet som så å si er bakenfor det kultiverte menneske, Hanne og
de andre skaperne av babyforestillingene
vil bringe oss inn i.
Forestillingen er språkløs, men det er
mange ord, fylt av intensitet, mening og
innhold, men uten at man forstår dem
som norske ord. Virkemidlene er klang,
stemning, lyder, rytmer og musikalitet;
form mer enn innhold. Mangel på språklig
innhold utvider et annet rom. Kanskje det
ordløse lille barnet er i dette rommet, før
30
språket kommer. Et visuelt og sanselig
landskap. Hanne utdyper: Forestillingen
søker å treffe noe vi mennesker har i oss,
det som er før ordene og som fordufter
gjennom språklig fortolkning og ordenes
utilstrekkelighet.
Nå er vi alle plassert under teltduken.
Lange pappabein, små kropper fulle
av hopp og sprett, døsige babyer og
bestemødre tett i tett på madrassene.
Skuespilleren i sitt store kostyme foran
oss, en liten fugl hengende over hodet
hennes, instrumenter foran, bak og på
kostymet, og også på tærne som kommer
fram under skjørtet. Tærne har bjeller på,
og de snakker sammen, en har lys og blid
stemme, prøver å overtale den andre. Den
andre er mørkere, både i stemme og sinn.
Stiliserte og rolige bevegelser, hele bevegelsen kan følges i store buer. På undersiden
av forkleet vises en video med gressende
store kuer, -og en traktor, som en liten
publikummer begeistret roper ut.
Hva gjør hun hvis barna skriker og er
urolige? Hanne forteller om en metode
hvor skuespilleren ikke responderer på
barnas mange krumspring underveis, men
er i sitt univers. Forestillingen følger en
stram regi, ingen improvisasjon, ingen
tilpassing til de ulike barnas sterkt fysiske
tilstedeværelse. Men hvis gruppen består
av robuste treåringer kan hun dra på litt
ekstra på de mer høylytte og ekspressive
partiene. Består gruppen av babyer, tones
lydene noe ned og tilpasses utvikling-
«BARN LYTTER MED
HELE KROPPEN,
OG DET ER LOV Å
BEVEGE SEG RUNDT
MENS FORESTILLINGEN PÅGÅR.»
snivået til de aller minste.
Forestillingen varer i 20 minutter, toåringene sitter pal med åpen munn, fascinert.
Babyene følger også med, holdt oppe av
mødrene, fireåringene vil undersøke, hvor
kommer kuene fra, traktoren, forsøke
å finne det ut. De ler når Hanne gjør en
grimase og finner humor i ulike sekvenser.
Den minste i Drammen er fem uker, og
sover fredelig. En baby på fem måneder
fulgte rolig med på nesten hele forestillingen.
Det er åpenbart at dette treffer strenger
hos de små. De aller minste forstår dette.
Barna blir trygge i dette lune og bestemor
slapper av, hun også. Kunst laget for små
mennesker, men som ikke gjenkjennes
som barnlig. Skuespilleren leder oss alle
om teater for de alle minste
- Noe av det som fasinerer meg personlig med disse forestillingene er at de også når
den voksne publikummer på et slags anti-intellektuelt plan. De voksne opplever sammen med og gjennom de små barna, og er åpne for nye utrykk på en helt annen måte
enn når de ser «voksenteater». Det kan se ut som om voksne glemmer å prøve og
forstå når de er på babyteater, og dermed tar imot inntrykk med åpne sanser. Mange
forestillinger for målgruppen 0-3 år er modige og grensesprengende. Det er spennende!
Janne Langaas, teatersjef ved Teater Innlandet
innover i dette ukjente, men kanskje
også så kjente men glemte landskapet.
Skuespilleren i dukkekostymet fascinerer,
klangene og lydene er spennende, hun er
så rar, og så fin, smiler og undrer seg hun
også.
Til slutt faller skuespilleren bakover, inn i
den lyseblå store fossen og blir borte. Når
hun setter seg opp igjen er forestillingen
over og varm applaus følger. Barna vil ta
på det store blå silkestoffet, og på alle de
spennende instrumentene. Fram kommer
også halvstore gråsteiner av stoff som
lager lyd om man rister på det. Barn og
voksne bruker lang tid på å forlate teltet,
de vil være lengst mulig i denne oppløftede
atmosfæren. Dette har kommunisert og
gjort inntrykk og har gitt små og store noe
å snakke om, en god felles opplevelse.
Skuespilleren forsvinner, tilbake kommer
Hanne i vanlige klær, ingen kjenner henne
igjen. Like greit, for nå er det nedrigg, det
tar en drøy time og er tungt arbeid, telt
med stativ og stenger, kostymer, puter og
rekvisitter pakkes, det er omfattende. 127
kg i 3 svære flightcases, stenger pakkes for
seg i fire meter lange plastsekker, putene i
en spesialtilpasset duk. Sju kolli, som skal
hentes og fraktes til Bodø, som er neste
spillested.
«BARNA VIL TA PÅ
DET STORE BLÅ
SILKESTOFFET, OG PÅ
ALLE DE SPENNENDE
INSTRUMENTENE.»
Hanne Dieserud i forestillingen «Høyt oppe i fjellet». Foto: Tine Poppe
31
teater for de minste
Affektiv
inntoning
– Det er ingen tvil om at teatret som kunstform har mye å tilby det aller minste publikummet,
mener Lise Hovik. Hun er kunstnerisk leder i Teater Fot og har en PhD i teater for de yngste.
Av Lise Hovik
I
forestillingen
Høyt oppe i fjellet (2012) møter
barna teatret og
kunsten som noe
fascinerende og
fremmed; en helt
levende
pyntedukke som lager fine lyder og bevegelser,
som undrer seg og som undersøker det
som skjer i øyeblikket. Figuren kan også
minne om en slags gammeldags mekanisk
opptrekksdukke. Fargene, bevegelsene og
lydene danner sammen en levende installasjon som barna ser på og lytter til med
nysgjerrig oppmerksomhet. Uttrykket
snakker til dem både visuelt, lydlig og bevegelsesmessig, selv om de ikke involveres
kroppslig i forestillingen. Det er ingen tvil
om at teatret som kunstform har mye å
tilby det aller minste publikummet.
I mitt eget forskningsprosjekt laget jeg
interaktivt teater for de minste, og var
opptatt av på hvilke måter utøverne kommuniserer med barna. Her gikk jeg langt i
å inkludere barna i det sceniske rommet og
i samspillet med utøverne. Jeg undersøkte
barnas musiske kommunikasjonsformer,
hvordan de responderte kroppslig og
musikalsk. Jeg fant meget stor variasjon
i kommunikasjonsformer, men oppdaget
at de bruker sin egen lek-kompetanse til
både å lytte og bidra. De minste barna
inntar ulike roller som publikum; de
finner et felles fokus sammen med resten
av publikum, de går inn i et helt eget indi-
32
viduelt fokus der de fordyper seg i det de
selv er mest opptatt av, og de kan åpne for
et slags multifokus der det er mer stemningen i rommet eller det affektive møtet med
teatrets sanselige impulser som beveger
dem. Jeg fant også ut at barna lever et
sosialt liv som publikum. De er som regel
ikke bare opptatt av det kunstneriske
uttrykket, men like gjerne av hverandre,
både barn og voksnes reaksjoner, og de
ser ut til å sette stor pris på å få være med
i et slikt kunstnerisk fellesskap som teatret
kan tilby.
Jeg har særlig vært opptatt av de minste
barnas affektive møte med kunst. Affekt
kan forstås som det som påvirker oss, eller
virker på oss uten at vi tenker over det,
og uten at vi gir det en bestemt mening.
Teatret skaper en intensitet uavhengig av
både meningsdimensjonen og det subjektive, som de små barna lett kobler seg
på. Små barn kommuniserer godt gjennom det spebarnsforskeren Daniel Stern
kaller inntoning, en måte å henvende
seg følelsesmessig til hverandre på, som
inneholder både musikken, dansen og
teatrets virkemidler og kvaliteter. De kan
oppleve sterk glede og ikke minst begjær
knyttet til det å oppleve intense teatrale
uttrykk. Trangen til å berøre, ta eller
delta kan være overveldende, og hos noen
barn utløse raseri eller sterk frustrasjon
dersom de blir forhindret. Utøverne kan
imøtekomme eller avvise slike reaksjoner,
og de blir gode til å regulere sitt uttrykk
i følge barnas respons. Men det mest
«JEG HAR SÆRLIG
VÆRT OPPTATT AV
DE MINSTE BARNAS
AFFEKTIVE MØTE
MED KUNST.»
interessante er at barna selv som regel
er svært sensitive og merker gjennom sin
affektive tilnærming hva som er mulig
eller ikke mulig i akkurat dette rommet,
i møte med akkurat disse menneskene og
dette særegne uttrykket. Det oppstår noe
vi kan kalle for musisk kommunikasjon,
en kroppslig og musikalsk måte å snakke
på som både barn og voksne kan ta del i
på en likeverdig måte.
Jeg gjetter derfor at Dieserud som regel
får akkurat den oppmerksomheten fra
barna som hun er ute etter eller inviterer
til, og at de affektivt toner seg inn mot
hennes særegne kunstuttrykk, lyttende,
undersøkende, kanskje stillferdig, kanskje
begeistret, overrasket, humoristisk eller
lekent. Det er utøverens evne til å lytte og
tone seg inn mot barna som er nøkkelen til
god kommunikasjon i teater for de minste.
DER INGEN SKULLE TRU...
Siden 1990 har det blitt etablert flere teatre i Stamsund, som ligger i naturskjønne omgivelser i Vestvågøy i Nordland. (Foto: Knut Alfsen)
Fiskeværet som ble teatervær
«Skuld’ torsken os feyle, hvad havde vi da», spurte dikterpresten Petter Dass for 300 år siden.
For Stamsund i Lofoten ble svaret teater.
Av Kari Frøyland
å slutten av 1980-tallet slet norsk fiskerinæring i motvind.
Myndighetene fryktet for framtiden for den arktiske torsken, og fiskekvotene ble kraftig redusert. For fiskeværet
Stamsund i Vestvågøy kommune i Nordland kom nordavinden fra
begge kanter. Parallelt med kvotekuttene, som innebar betydelig
inntektssvikt for så vel kystfiskerne som den havgående flåten,
sto handelshuset J.M. Johansen AS på randen konkurs. Selskapet
eide så og si hele Stamsund – fra krematoriet, fiskemottaket og
bensinstasjonen til butikken, filetfabrikken og hotellet. Selskapet
hadde dominert fiskeværet i hundre år. «Sjokket i lokalsamfunnet var stort, det stod om arbeidsplasser og Stamsunds framtid.
Svartsynet ble forsterket av den inngrodde overbevisningen om at
firmaet J.M. Johansens skjebne var Stamsunds skjebne», skriver
P
Geir Berge i Lofoten – en kulturhistorisk reisebok.
Det var på denne tiden at Thorbjørn Gabrielsen flyttet til
Stamsund. Gabrielsen var sjef for Nordland Teater, og var ansatt
av Nordland fylkeskommune for å iverksette Teaterplan for
Nordland 1988-2000.
Fikk figurteatersenter
– Jeg husker Stamsund som et forfallent sted. Mange hus sto
tomme, lysene var avslått, sier han.
Stamsund hadde et lite kunstnermiljø. Men det skulle snart
bli større. En av oppgavene til Thorbjørn Gabrielsen var å
opprette Nordland Dukketeaterverksted, som skulle være et
nasjonalt senter for utvikling av figurteater. Opprinnelig var
33
Skapte en teaterfestival
Parallelt jobbet Gabrielsen med å opprette et fylkeskommunalt
nettverk av amatørteaterinstruktører, den såkalte Sceneinstruktørordningen, som eksisterer den dag i dag. I tillegg skulle han
starte en slags scenekunstutdanning for unge fra fylket, i form av
et AMO-kurs. Da kurset var over, dannet Gabrielsen og fem av
ungdommene Lofoten Teater. Etter fem år splittet gruppen seg,
og Gabrielsen dannet frigruppa Teater NOR.
– Det var med Teater NOR at vi begynte å nå ut i verden. Vi
kjøpte oss en gammel buss, og var mye rundt på turne. Det var
fint å jobbe i Stamsund, men vi måtte ut for å få inspirasjon og
nye ideer, sier Gabrielsen.
Så ble ideen født. Hva om Stamsund inviterte verden til Lofoten? Nordland Dukketeaterverksted var med. I 1998 ble den
første utgaven av Stamsund Internasjonale Teaterfestival arrangert med scenekunst fra hele den nordre del av verden.
Endret organisasjon
Utad virket alt vellykket.
– 1500 mennesker var på festivalkroa hver kveld. Vi vakla
rundt i halvfylla midt på natta med bæreposer fulle av 1000-lapper som skulle inn i en eller annen nattsafe. Vi ble rett og slett
tatt på senga over hvor store summer dette dreide seg om, sier
Gabrielsen.
Festivalen gikk konkurs. Da oppvasken var unnagjort, kastet
Gabrielsen festivalen på havet. Bokstavelig talt.
– Vi heiv alt utstyret utenfor kaia, og lovte oss selv at dette
skulle vi ikke gjenta før vi gadd å dykke ned og hente det opp
igjen, sier Gabrielsen.
I 2001 ble dykket gjennomført. Da hadde Gabrielsen og Teater
NOR bestemt seg for å eie og drive festivalen som et aksjeselskap.
Siden 2002 har det vært en årlig suksess.
– Det har blitt Norges flotteste scenekunstfestival, sier Gabrielsen ubeskjedent.
Etablerte eget teater
– Det spesielle med festivalen er dette stedet. Vi jobber med to
ekstremer. Stamsund, med alt det innebærer av natur, kultur og
folk, og de som kommer hit fra hele verden.
Stamsund Teaterfestival 2014 trakk 4000 publikummere til
konserter, seminarer og 25 forestillinger med blant andre Transiteatret, Anna Piratti, Erna Omarsdottir og Kurt Johannessen.
Under festivalen får også de øvrige teatrene i Stamsund vist seg
34
fram – både Figurteatret i Nordland (tidligere Nordland Dukketeaterverksted) og EG Teater.
Andreas Eilertsen var en av ungdommene som kom til Stamsund som 17-åring i 1990 for å delta på AMO-kurset i teater.
Han var lenge en del av Teater NOR, men under en reise i Spania
møtte han kunst- og litteraturstudenten Cristina Granados. Siden
da har paret holdt sammen både kunstnerisk og privat. I 2006
opprettet de to EG Teater, og i 2009 flyttet de inn i det som skulle
bli Stamsunds tredje teater – en gammel kino som hadde fungert
som bilverksted i mange år.
EG Teater har fem forestillinger på repertoaret og har spilt
rundt 300 forestillinger og konserter siden opprettelsen. Både
Eilertsen og Granados er musikere ved siden av å være skuespillere og regissører.
– Vi har mange planer, og får ikke akkurat mindre å gjøre med
årene, sier Eilertsen.
Menneskelige ressurser
I dag er 12 personer ansatt ved de ulike teatrene i Stamsund. Hva
er oppskriften bak den vellykkede kultursatsingen?
– En gang hadde vi en delegasjon fra Buskerud fylkeskommune på besøk som ville finne svaret. Vi forsøkte først å tegne et
organisasjonskart over hvem som hadde de ulike rollene i fylke,
stat, kommune, kulturrådet og teatrene. De forsto fremdeles ikke
hvorfor vi hadde lyktes. Så tegnet vi et kart over hvem som hadde
ligget med hvem. Da skjønte de alt, sier Thorbjørn Gabrielsen
og flirer.
Å lykkes med kultursatsing handler om å ha de rette kontaktene. Men det handler først og fremst om menneskelige ressurser.
Gabrielsen har ofte blitt invitert til andre steder for å fortelle om
fenomenet Stamsund. Da har han budskapet klart.
– Det skjer ikke noe lignende hvis du ikke får tak i høyt utdanna,
ressurssterke personer som er villige til å vie hele livet sitt til prosjektet. Finn dem, så får du dette til hvorsomhelst, sier Gabrielsen.
Stamsund er et tettsted i Vestvågøy kommune i Nordland, og er et betydelig fiskevær som ble bygd opp av
J. M. Johansen rundt 1900. Stamsund har ett av landets
største og mest moderne filetanlegg, og en allsidig f
iskeforedlingsindustri.
FAKTA
planen at senteret skulle ligge i Bodø, men da kommunen ikke
hadde avsatt penger til tiltaket, ble resten av Nordlands over 40
kommuner oppfordret til å melde sin interesse. Kriserammede
Vestvågøy trakk det lengste strået, og Stamsund ble valgt som
lokaliseringssted. I 1991 ble Figurteatret offisielt åpnet som et
spleiselag mellom stat, fylkeskommune og kommune med Knut
Alfsen – nåværende nestleder i Norsk Skuespillerforbund - som
daglig leder.
I 2008 bodde det 1004 personer i Stamsund.
Siden 1990 har det blitt etablert flere teatre i Stamsund.
I dag byr stedet på både Figurteatret i Nordland (FiN),
Teater NOR, Eilertsen og Granados Teater og Stamsund
Teater-festival. Flere kunstnere bor og arbeider i Stamsund, blant andre billedkunstnerne Vebjørg Hagene Thoe
og Scott Thoe og multikunstner Ragnhild Lie.
Kreativt rom
Selv har Thorbjørn Gabrielsen magistergrad i teatervitenskap fra
Universitetet i Oslo. Kollega Preben Faye-Schjøll, daglig leder ved
Figurteatret i Nordland, er utdannet scenekunstinstruktør ved
Statens Teaterhøgskole.
– Spørsmålet er om de frie sceniske gruppene og Figurteatret vil
bestå i framtiden. Vi er jo veteraner. Vi tåler denne måten å jobbe
på, vi er anarkister som liker friheten vi har, sier Faye-Schjøll.
Hvert år får han en rekke søknader fra teatergrupper fra
hele verden som vil til Stamsund for å produsere figurteater.
Fire-fem kommer gjennom nåløyet. Neste år skal blant andre
nederlandske Etienne Borgers og tyske Ulrike Quade produsere
teater i Stamsund. Gruppene bor i ei rorbu ved kaikanten under
oppholdet, og kan jobbe med forestillingen når det passer dem
i Figurteatrets lokaler hvor de får både kunstnerisk, teknisk og
praktisk støtte fra teatrets stab.
– Vi tiltrekker oss folk som vil ha et frirom. Dette er et sted
hvor du finner konsentrasjonen, sier Faye-Schjøll.
Nytt skudd på stammen
Jack Markussen, daglig og kunstnerisk leder i figurteatergruppa
Dukkenikkerne, flyttet til Stamsund i år. Dukkenikkerne har
eksistert i 29 år med base i Bergen, har spilt 100-150 egne forestillinger årlig og produsert kostymer og utstyr for andre.
– Jeg satt på den grønne gren i Bergen, men etter et samlivs-
brudd fant jeg ut at jeg likså godt kunne bo i Stamsund som
i Bergen. Verkstedet der nede består, produksjonen går videre,
mens jeg ligger «på været» og tenker at det ikke er så sikkert
at jeg skal være så mye på scenen som jeg har vært framover.
Jeg har kjøpt meg et stort hus med verksted i første etasje, og
tenker at jeg kanskje kan være i miljøet her og bidra med det
jeg kan, sier Markussen, som har jobbet mye som dukkemaker,
kostymemaker og scenograf – senest i høst på Nord-Trøndelag
Teaters oppsetning av «Tonje Glimmerdal».
Stamsund har gjenreist seg
I 2014 framstår Stamsund som en velstelt norsk bygd med et
oppegående fiskevær. Det er lys i stort sett alle husene, fasadene
er nymalte og fiskeindustrien går som aldri før. At fisken – og i
all hovedsak torsken – er og blir Stamsunds viktigste ressurs, er
det liten uenighet om.
– Stamsund har reist seg igjen. Hovedgrunnen er selvfølgelig at
fiskeindustrien har reetablert seg. Men jeg liker å tro at kulturlivet
også har bidratt til stemningen, pulsen og oppvekstmiljøet her,
sier Thorbjørn Gabrielsen.
Han opplever at teatermiljøet er blitt en del av Stamsund.
– Det virker som om folk synes det er greit at vi er her. Vi er jo
blitt kjent med innbyggerne etter hvert, og jeg tror at de har sett
at vi står opp ganske tidlig og jobber en god del.
Skjærbrygga, årets festivalkro. Foto: Kari Frøyland
Fra EG Teaters forestilling Julios labyrinter. Foto: EG Teater
Fra FiNs nyeste samproduksjon, Outpost. Foto: FiN
35
BOKOMTALE
En skattekiste om
scenekunst for barn
og unge
Ådne Sekkelsten (red.) og Sidsel
Graffer (fagred.): Scenekunsten og
de unge. En antologi fra Scenekunstbruket.
Vidarforlaget, 2014
I de 20 årene Scenekunstbruket har
vært i virksomhet, er det formidlet et
stort antall og svært mangfoldig og
sammensatt scenekunsttilbud til barn
og unge. Fra en sped start i 1996 med 7
oppsetninger som ble vist 30 ganger for 3
831 tilskuere, ble det 2013 formidlet 56
oppsetninger som ble spilt 2 462 ganger
for 251 623 publikummere. Tallene vitner
om en gedigen kvantitativ økning, men
sier intet om innholdet eller kunstneriske
aspekter i oppsetningene. Det forteller
imidlertid Scenekunstbrukets jubileumsbok Scenekunsten og de unge usedvanlig
mye om.
I et sekstitalls tekster av ulik lengde på
vel 300 tettpakkede sider gir et tilsvarende
antall forfattere svært forskjellige og spennende tilnærminger til Scenekunstbrukets
36
virksomhet gjennom 20 år. Bidragsyterne
er både akademikere, journalister,
formidlere og scenekunstnerne selv.
Selvfølgelig inneholder boken en rekke
illustrasjoner. Til fulle visualiserer de mye
av innholdet i tekstene.
Scenekunsten og de unge leser man
neppe under ett og fra perm til perm. Boken er lagt opp slik at man lett kan hoppe
fra tekst til tekst. Jeg vil anbefale å starte
med Ådne Sekkelstens samtale med Tove
Bratten og Svein Gundersen for deretter
å studere billedkavalkaden «Det levende
arkivet». Samlet gir dette en glimrende
innføring i Scenekunstbrukets historie.
Leser man så Anne Helgesens utmerkede
oversikt «Norsk barneteaters habitus»,
har man det historiske grunnlaget på
plass. Dette kan suppleres med to meget
innsiktsfulle artikler: Sekkelstens «Noe
større enn oss selv» og Berlinda Brazas «Å
lytte til ungdom».
Deretter anbefales de mange kortere
tekstene skrevet av medvirkende i oppsetninger Scenekunstbruket har formidlet.
Tekstene er velformulerte, åpne og tilkjennegir dype og sterke personlige opplevelser og erfaringer forfatterne har hatt
når de har fremført scenekunst for barn
og unge. Til tross for at disse tekstene er
meget kortfattede, ligger refleksjonene og
bevissthetsnivået på et meget høyt nivå.
Ja, de fleste arter seg som små perler av
bekjennelser og programartikler i miniformat. Selv om det er vanskelig å plukke
ut noen, er det umulig å unngå å peke på
Janne Langaas’ kloke tekst «Viljen til å
berøre».
Med det historiske perspektivet og
utøvernes egne tekster som ballast er man
velutrustet til å gå løs på de omfattende
og fagfellevurderte artiklene. Utvilsomt
vil flere av disse, som redaktør Sekkelsten
og fagredaktør Sidsel Graffer påpeker i
forordet, bidra til «videre utvikling og forskning, styrke kunnskapen og språksette
ny teori».
Boken inneholder også en interessant
grafisk oversikt med tittelen «Publikum,
produksjoner og penger». Den viser en
god utvikling og økning innen disse tre
områdene, men med en påfallende vri
for 2013: Aldri har pengesekken vært så
stor samtidig som antallet oppsetninger,
forestillinger og publikummere viser
tilbakegang. Kanskje en tilfeldighet? I alle
fall vil det bli interessant å følge relasjonen
bevilgninger og antallet oppsetninger, forestillinger og publikummere for Scenekunstbruket de kommende årene.
Scenekunsten og de unge er en skattekiste av en bok om scenekunst for barn
og unge. Forhåpentligvis vil det komme
en oppfølger til 25-årsjubileet, men da
kanskje litt mindre ambisiøs. Det viktigste
er å synliggjøre betydningen av Scenekunstbruket, som denne jubileumsboken gjør
på en helt fortreffelig måte.
Thoralf Berg
Praktverk om teaterbygg
Alette Scavenius: Magiens Huse.
Danske teatre gennom 300 år.
Foto av Kurt Rodahl Hoppe
Strandberg Publishing,
2013
Danmark ikke et stort land arealmessig
- litt mindre enn Finnmark. Når det
derimot gjelder bevaring av gamle teaterbygg, overgår Danmark de fleste land. Av
BOKOMTALE
opprinnelig 46 teaterbygg er fortsatt 30
bevart. Disse samt en rekke nyere, er nå
grundig dokumentert gjennom tekst og
bilder i Anette Scavenius’ utgivelse Magiens Huse. Som undertittelen sier, handler
dette om en gjennomgang av danske teaterbygg laget de siste 300 årene.
Scavenius står for teksten. Hun tok
initiativ til og var hovedredaktør for det
glimrende Gyldendals Teaterleksikon, utgitt
i 2007. Nå har hun skrevet «biografiene»
til de 44 teaterbygningene som omtales i
Magiens Huse. Hun beskriver ikke kun
bygningshistorien og arkitekturen. Vi får
en bred bakgrunnshistorie for hvert teater
hvor Scavenius velformulert gjør rede for
økonomiske, sosiale og kulturelle forhold
som dannet bakgrunnen for etableringen
av de enkelte teatrene. Vi får også høre om
initiativene som ble tatt for å reise byggene;
enten en sterk lokalpatriotisme med god
dugnadsånd, eller en pengesterk mesen.
Hvert enkelt teaterbygg settes dermed inn
i en bred samfunnsmessig kontekst. Samlet
utgjør disse beskrivelsene en dansk teaterhistorie med vekt på de fysiske rammene
rundt teatervirksomheten i de enkelte byene.
Kurt Rodahl Hoppe har så å si gjennomfotografert de enkelte teatrene. Dette
gjør Magiens Huse til en storslagen visuell
opplevelse. Samtidig er det tatt med flere
historiske bilder. Hoppes bilder dekker
detaljer i eksteriøret og interiøret, er flotte
oversiktebilder av scene og sal, og de viser
teaterbygningene i sine nærmiljøer.
Sammen fungerer tekstene og bildene
som i en billedbok ved at de bygger opp
om og utfyller hverandre. Samlet gir de et
fantastisk helhetsinntrykk. Glimrende!
Av norske teatre er maken gjort for Den
Nationale Scene i utgivelsen Hundre år
på Engen. Selvsagt burde det samme vært
gjennomført for flere norske teaterbygg.
De utgjør bygningsmessige skatter det ikke
er lett å oppdage under et teaterbesøk.
Scavenius’ Magiens Huse er en utmerket
kombinasjon av en praktbok det er godt
å bla i, og et informasjonsrikt og nyttig
oppslagsverk med en rekke registre.
Thoralf Berg
nalist og genialt språkmenneske.
Biografien har en rammefortelling som
bokstavelig talt rammer inn Wesenlunds
liv. Den starter med hans grunnleggende
år i Horten. Gjennom jazzen fikk han inn
improvisasjonsevnen og sansen for timing som er helt avgjørende for å oppnå
suksess som komiker. Boken ender med
Wesenlunds begravelse og avsluttes med en
oversikt over det han angrer og ikke angrer,
vil huskes for og helst vil glemme. Ærlig,
åpent og oppriktig, som Wesenlund selv.
Den mangfoldige
Rolv Wesenlund
Per Egil Hegge: Rolv Wesenlund
… og takk for det!
Juritzen forlag, 2014
Per Egil Hegges autoriserte biografi
Rolv Wesenlund … og takk for det!
bekrefter mye av det vi kjenner til fra
tidligere, blant annet Wesenlund som en
svært mangfoldig kunstner og sammensatt
menneske. Han utfoldet seg på så mange
og forskjellige scener og arenaer at det
nærmest er umulig å beskrive hans liv og
virksomhet mellom to permer.
Til tross for stoffrikdommen; Per Egil
Hegge makter på en mesterlig vis å «fange»
inn svært mange og vesentlige sider ved
Wesenlunds mangfoldige virksomhet. Etter lesingen sitter vi igjen med et utfyllende
bilde - vi kjenner Wesenlund litt nærmere.
Mye av grunnen ligger i måten Hegge har
komponert biografien på, kildene han har
benyttet, samt Hegge som ypperlig jour-
Rammen fyller Hegge med en rekke tematiske avsnitter som kort og fokusert åpner
for de mange sidene ved Wesenlunds
virksomhet. Som den erfarne og dyktige
journalist Hegge er, stiller han mange
viktige spørsmål. De lar han Wesenlund
selv besvare gjennom klipp fra intervjuer
han ga og portretter som ble skrevet om
ham. Dessuten har den oppsøkende journalisten Hegge snakket med Wesenlunds
familie, venner og bekjente. Dermed får vi
også stemmer fra Wesenlunds nærmiljø. Vi
kommer tett på, men Hegge vet å stoppe i
tide – og takk for det.
Den viktigste kilden Hegge har øst av, er
Wesenlunds «Etterlatte skrifter» - tekster
som ble skrevet i seine nattetimer, men ble
liggende i skrivebordskuffen. Ikke fordi de
er private eller uten interesse for andre,
snarere tvert imot. De avdekker meningsmennesket Wesenlund med synspunkter
på det meste - også om den perioden i
norsk revyhistorie han var en helt sentral
del av. Derfor må dette arkiv overføres til
Teatersamlingen på Nasjonalbiblioteket
til bruk for teaterhistorikere.
Hegges lette, assosiative språk gjør det
en å fryd å lese biografien om den dypt
seriøse komikeren, skuespilleren og medmennesket Rolv Wesenlund.
Thoralf Berg
37
klipperommet
Sceneweb.no vokser
Forbundslederkandidater 2015
På siste generalforsamling ble forbundsleder valgt for ett år.
Det betyr at generalforsamlingen 2015 skal velge ny forbundsleder.
Dersom nestleder rykker opp til forbundsleder, vil nestledervervet bli ledig.
Forslag til kandidater kan sendes til valgkomiteen ved KariAnn
Grønsund ([email protected]), Toni Usman ([email protected])
og Jon Bleiklie Devik([email protected]).
Alle fullverdige medlemmer kan sende inn forslag til kandidater.
Eventuelle lederkandidater bør gjøre det klart om de eventuelt ønsker
å stille som kandidat til nestledervervet.
Valgkomiteens innstilling fremmes for generalforsamlingen som stemmer
frem endelig resultat. Antatt dato for generalforsamling 2015 er
søndag 31. mai
Sceneweb.no har nå passert 38 000 objekter i Scenewebdatabasen!
For tiden arbeider de med disse hovedområdene: Trøndelag Teaters repertoardatabase (1937-2014), Riksteatret på
1990-tallet, teater i Christiania på midten
av 1800-tallet, digitaliserte programmer
fra Nasjonalbiblioteket og nye premierer.
Sceneweb er en scenekunstdatabase
med oversikt over noe av det som spilles
på norske scener i dag og et historisk
arkiv. Med tiden er målet å gi fullstendig
oversikt over bransjen, både institusjoner
og frie grupper. Formålet med Sceneweb
er å dokumentere og formidle norsk kulturarv fra både fortid og nåtid, og med det
øke kunnskapen om norsk scenekunst.
Mer på http://sceneweb.no/
Showcase for etablerte
skuespillere
I slutten av april arrangerer Norsk Skuespillerforbund og Norsk Skuespillersenter
i samarbeid med Norsk Teaterlederforum
en ny Showcase for etablerte skuespillere..
Hensikten med arrangementet er å gi
erfarne utøvere få vise hva de har å by på
for et profesjonelt publikum bestående av
castere, instruktører, produsenter, m.fl.
Om arrangementet: Showcase for etablerte skuespillere er ikke en vanlig audition, men en forestilling der skuespillerne
skal få best mulig rammer for å vise seg fra
sin beste side for et profesjonelt publikum
bestående av teatersjefer, castere, regissører osv. En instruktør vil bistå deltakerne
i å sy de ulike innslagene sammen til en
helhet.
Hvor og når: Arrangementet vil finne sted
i Oslo sentrum på kveldstid, sannsynligvis
4.mai Endelig sted og dato for arrangementet vil være klart i løpet av kort tid,
følg med på forbundets og senterets
hjemmesider.
Søknadskriterier: Medvirkende skuespillere må ha minst 10 års profesjonell
erfaring som skuespiller etter endt utdanning. Har man ikke en bachelorgrad i
38
skuespill er kravet 13 års profesjonell
erfaring som skuespiller. Man må i denne
tiden ha hatt skuespillerarbeid som hovedbeskjeftigelse.
Påmelding: Søknadsfrist er 1. mars,
Påmelding skjer via Norsk Skuespillersenters
hjemmesider: www.skuespillersenter.no/
pamelding. Legg ved en oppdatert CV. Alle
søkere må derfor legge ved informasjon
om hva de ønsker å framføre. Vi ønsker
et variert innhold, og oppfordrer søkerne
til å velge også andre ting enn monologer.
Det går for eksempel an å søke to eller
flere sammen.
Maksimum lengde på monologer /
individuelle framføringer (f.eks. sang) er
4 minutter, mens dialoger kan være maksimum 8 minutter.
Uttak: Det er begrenset antall plasser. Deltakerne velges av en uttakskomité. Svar
sendes innen 17. mars.
Vil du være publikum? Arrangementet
er kun åpent for et bransjepublikum. Vi
inviterer teatersjefer, regissører, castere,
produsenter, filmregissører, dramaturger
til en spennende og variert forestilling!
Påmelding for publikum skjer på e-post
til: ivar(a)skuespillersenter.no.
Pris til Jakob Oftebro
Jakob Oftebro mottok 8. desember Foreningen Nordens språkpris 2014. Han får
prisen for sitt brennende engasjement for
nordisk språkforståelse.
I sin begrunnelse sier juryen blant annet at
prisvinneren gjennom sitt virke bruker hele
spekteret av det skandinaviske språket, og
leker med ulike dialekter. Juryen trekker
også fram at Oftebro har uttalt at han
gjerne vil se et enda mer integrert Norden,
især på kulturfronten
STILLING LEDIG:
Skuespiller- og danseralliansen utlyser
ansettelse for 2 dansere og 2 skuespillere
fra 20. april.
Skuda skal tilrettelegge for bærekraftige kunstnerkarrierer. Som ansatt
har du alliansen som arbeidsgiver i
periodene mellom andre kunstneriske
engasjementer. Alliansen startet høsten
2012 og har for tiden 12 dansere og 12
skuespillere ansatt. Søknadsportalen
åpner 2. februar, frist er 4. mars.
Se full utlysning og søknadskriterier på
www.skuda.no .
klipperommet
PRIS TIL LARS ØYNO
Lars Øyno var blant mottakerne av Rolf Gammleng-prisene 2014. Prisene deles
ut av Fond for utøvende kunstnere til sju musikere, en danser, en skuespiller og
en «veteran».
Juryens begrunnelse: «Gjennom tretti års virke har Lars Øyno og Grusomhetens Teater etablert seg som institusjoner i norsk teaterliv. Etter fullført utdannelse fra Statens Teaterhøgskole i 1984 var Øyno fram til 1990 ansatt ved
Trøndelag Teater. Etter dette jobbet han som frilansskuespiller med oppdrag
for flere teatre, film og fjernsyn. I 1992 startet han Grusomhetens Teater, basert
på den franske skuespilleren, regissøren og teaterteoretikerens Antonin Artauds
arbeid og teorier.
Øyno er en utholdende, uredd og kompromissløs kunstner. Han setter svært
høye mål for selv og sin kunst, og har tidligere blitt tildelt ett- og flerårige
arbeidsstipend både som skuespiller og sceneinstruktør. I sine roller har Lars
Øyno vist en særegen teaterstemme som tilfører noe helt eget til det norske
teatermiljøet.» Vi gratulerer!
fØDSELSDAGER
Vi gratulerer:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Britt Langlie som fylte 70 år den 14. januar
Ane Hoel som fylte 70 år den 15. januar
Anne- Mari Dale som fyller 85 år den 21. januar
Per Tofte som fyller 80 år den 24. januar
Rolf Sand som fyller 95 år den 21. februar
Geo von Krogh som fyller 75 år den 25. mars
Arne O. Reitan som fyller 70 år den 25. mars
Eva von Hanno som fyller 70 år den 13. april
Anne Marie Ottersen som fyller 70 år den 29. april
Gørli Mathisen som fyller 70 år den 14. april
Kine Bendixen som fyller 70 år den 5. mai
Ingrid Valvik som fyller 75 år den 25. mai
Liv Thorsen som fyller 80 år den 31. mai
PRIS TIL CICI HENRIKSEN
Norsk Skuespillersenter hedrer årlig en
frilansskuespiller med Frilansprisen.
Frilansprisen skal hedre en frilansskuespiller som i løpet av det siste året og i sin
foreløpige karriere har jobbet målbevisst
og variert i sitt skuespillerarbeid, har
vist vilje til å videreutvikle seg og fornye
sine kunnskaper, har bidratt positivt til
frilansmiljøet og som gjerne har gjort en
innsats utenom det vanlige for å fremme
frilansskuespilleres kår og miljø i Norge.
Etter at hun var ferdig med Teaterhøgskolen var Cici Henriksen ansatt på Trøndelag Teater i en rekke år. Men tross en
rekke spennende roller fristet frilanslivet
mer - særlig på grunn av Cicis pasjon for
en foreløpig lite kjent, men stadig mer
populær sjanger innen moderne sceneuttrykk, nemlig Hiphop-teater.
Inspirasjonen hentet hun blant annet
fra et studieopphold i New York. Derfra
tok hun med seg kontakter og kollegaer
til Norge og skapte Norges første hiphopteaterfestival, SPKRBOX. Festivalen gikk
av stabelen ikke bare i en, men i to byer,
både Trondheim og Oslo, og trakk fulle
hus på en rekke forskjellige teatre og
spillesteder. Festivalen ble et møtepunkt
Gjennom kurs med Skuespillersenteret og
andre samarbeidspartnere ble festivalen
også en kime til utveksling av kunnskap
og kompetanse. NSF gratulerer!
39
B
­- blad
Returadresse:
Norsk Skuespillerforbund
Welhavens gate 1
0166 Oslo
Replikken
«Når spaserstokken blir rykket
bort under eldre folk, hender
det at noen blir liggende og
kave. Slik gikk det også denne
gang, men interessant nok er
det helseminister Høie og kulturminister Widvey som ligger på alle
fire og lurer på hvor de mistet
alle de gode argumentene.»
Aftenpostens Torstein Hvattum om regjeringens
foreslåtte kutt i tilskudd til Den kulturelle
spaserstokken, før forslaget falt under
budsjettforliket.
«Erik Bauck Bårdstu må være
den mest følsomme dukkespiller som noen gang har
gitt liv til en åndssvak måke.»
Anmelder for Ånd i Handske, Jaap den
Hertog, lar seg begeistre av dukkespillet i
Nord-Trøndelag Teaters forestilling Tonje
Glimmerdal.
«I et kollektiv i Oslo, der kultur
konsumeres raskere enn Åsheim
kan si «fond for tilskudd til visuell
scenekunst», er ikke kulturelitens
innflytelse spesielt lett å få øye på.»
Journalist Steinar Solås Suvatne kommenterer
Dagbladets kåring av den jevne 25-åring som kulturNorges mektigste.
Sagt siden sist
skuespillerforbund.no
40