Untitled - Klæbu kommune
Redigert 19.01.2015 1 INNLEDNING .................................................................................................................................................... 3 2 OM SLETTEN BARNEHAGE ......................................................................................................................... 5 3 FORMÅL ............................................................................................................................................................ 6 4 DEN RØDE TRÅDEN I VÅR VIRKSOMHET. ............................................................................................. 7 5 SOSIAL KOMPETANSE .................................................................................................................................. 9 6 SPRÅK .............................................................................................................................................................. 10 6.1 SNAKKEPAKKEN ............................................................................................................................................. 11 7 LIKESTILLING I DET PEDAGOGISKE ARBEIDET I BARNEHAGEN ............................................... 12 8 OMSORG, OPPDRAGELSE OG LÆRING ................................................................................................. 13 9 BARNS MEDVIRKNING ............................................................................................................................... 15 10 KOSTHOLD ..................................................................................................................................................... 15 11 UTELIV ............................................................................................................................................................. 16 12 IKT I BARNEHAGEN ..................................................................................................................................... 17 13 MÅL OG INNHOLD FOR DAGEN ............................................................................................................... 18 14 VURDERING ................................................................................................................................................... 19 14.1 14.2 14.3 14.4 15 FAGOMRÅDENES PROGRESJON .............................................................................................................. 23 15.1 15.2 15.3 15.4 15.5 15.6 15.7 16 PEDAGOGISK DOKUMENTASJON ................................................................................................................. 19 OBSERVASJONS METODER / KARTLEGGING ................................................................................................ 20 FORELDRESAMTALER ................................................................................................................................ 21 ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE. ................................................................................................................ 21 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST .......................................................................................................... 23 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE .................................................................................................................... 24 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET.............................................................................................................. 27 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK ....................................................................................................................... 28 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI ................................................................................................................... 29 NÆRMILJØ OG SAMFUNN............................................................................................................................ 31 ANTALL, ROM OG FORM ............................................................................................................................. 32 FORELDRE ...................................................................................................................................................... 33 16.1 16.2 16.3 SAMARBEID BARNEHAGE – HJEM ............................................................................................................... 33 FORELDRERÅD ........................................................................................................................................... 33 SAMARBEIDSUTVALG ................................................................................................................................ 34 17 NY I BARNEHAGEN ...................................................................................................................................... 34 18 OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE ........................................................................................................ 35 19.1 HUSKELISTE FOR OVERGANGEN BARNEHAGE/ SKOLE ....................................................................................... 35 2 Redigert 19.01.2015 1 Innledning Årsplanen er et arbeidsredskap for personalgruppa og alle faste ansatte har bidratt i utarbeidelsen av planen. Videre skal planen være et redskap for foresattes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. Planen er diskutert i SU og FAU. En annen viktig oppgave planen har er å gi informasjon til eier (kommunestyret) og andre interesserte. Planen inneholder alle deler av hverdagen i barnehagen slik at både nye foresatte og ansatte ved å lese den vet hva vi står for, hva vi gjør og hvorfor. Vi velger å jobbe ut i fra denne planen over flere år, men skifter satsningsområde fra år til år. Vi følger oppsatt progresjonsplan og arbeider målrettet med fagområdene som blir dokumentert i månedsbrev. Og på vår facebook profil. Innholdet i årsplanen er fastsatt i rammeplanen for barnehage. Vi har valgt å ta for oss emner/tema som vi mener er viktige for barnas opphold i barnehagen. Vi siterer noe av barnehageloven og rammeplanen, men for utfyllende lesning av disse henviser vi til www.lovdata.no 3 Redigert 19.01.2015 Våre satsningsområder er: Sosial kompetanse – vennskap Språk HOVEDMÅL FOR 2014/ 2015 Barnehagens hverdag skal fremme barns selvstendighet, selvtillit, selvhevdelse, empati og selvbilde. Et godt språklig miljø for alle barn. Vi skal legge til rette for: o Et lekemiljø som stimulerer og utvikler begreper, forståelse og dialog o Språktrening i hverdagen og i mindre grupper o Å bli kjent med og kjenne igjen egne og andres følelser. o Å få kjennskap til og trene på prososiale handlinger. o Vennskap o Bruk av bøker For Sletten barnehage Anita Ramdahl Vangstad , styrer/enhetsleder 4 Redigert 19.01.2015 2 Om Sletten barnehage Historie Sletten barnehage ble opprettet 1. september 2006. Den besto da av tidligere Rydland og Hesteskoen barnehage. Hesteskoen barnehage ble åpnet i 1974 og nedlagt 31.08.06 - barn og personalet ble flyttet over til Sletten barnehage, rød og blå. Sletten barnehage holder hus i Hallsetvegen 8 og var tidligere skole for Hallsetheimen (institusjon for psykisk utviklingshemmede). Bygget ble i en periode brukt som opplæringssenter både for minoritetsspråklige, utviklingshemmede og annen kursvirksomhet for Klæbu kommune. Bygget er totalrenovert, men alle ytterveggene er beholdt og vinduer/fasade er skiftet ut. Barnehagen ble tegnet av de kommunale enhetslederene innenfor barnehage i samarbeid med arkitekt kontoret ”Vis a vis” med Jan Vidar Monsen som arkitekt. Sletten barnehage, Rydland har tilhold i Rydlandsvegen 6 like ved rådhuset. Dette er den første barnehagen som Klæbu kommune bygde, den ble tatt i bruk i 1987. Den ligger i utkanten av et byggefelt og har en stor naturtomt til uteleikeplass. 1.august 2007 ble også tidligere Grindvollen barnehage en del av Sletten. Grindvollen var også en del av tidligere Hallsetheimen. Denne ble nedlagt 1. august 2014. Barn og personale som hadde tilhold i dette bygget ble fordelt på de to resterende hus og ellers i de kommunale barnehagene. Vi har valgt å ikke kalles oss avdelinger for å fremheve at vi er en enhet. Størrelse På Rydland er det to grupper. Solstua for barn mellom 0 – 3 år og Skogstua for barn mellom 3 – 5 år. Til sammen godkjent for 42 plasser for barn over 3 år. Praksis for Rydland er at de har ca 9-12 plasser for barn under 3 år og ca 14- 18 barn over 3 år. Sletten har to baser. Blåbasen for barn mellom 0 – 3 år, og Rødbasen for barn over 3 år. Til sammen godkjent for 72 plasser for barn over 3 år. 5 Redigert 19.01.2015 I praksis vil det si ca 18 plasser for barn under 3 år og ca 36 plasser for barn over 3 år. Forskrift om bemanning i barnehage sier at det skal være 1 pedagogisk leder pr 7 – 9 barn under tre år, og 1 pedagogisk leder pr 14 – 18 barn over 3 år. Videre sier forskriften at styrer har ansvaret for at bemanningen ellers skal være tilstrekkelig. Normen for bemanning i Klæbu kommune er100% stilling pr 3,3 barn under 3 år og 6,6 barn pr hel stilling over 3 år. Begge husene praktiserer felles vaktplan for personalet, dette betyr at man ikke trenger å møte personale fra sin base/gruppe tidlig og seint. 3 Formål Barnehagelovens § 1: ”barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring, og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering”. 6 Redigert 19.01.2015 4 Den røde tråden i vår virksomhet. Ann Åberg innleder boka si ”Lyttende pedagogikk” med utsagnet: ”Noen vet kanskje hva et barn er, men det er ingen som vet hva det kan bli. Noen vet kanskje hva en barnehage er, men det er ingen som vet hva den kan bli. Noen vet kanskje hva verden er, men det er ingen som vet hva den kan bli” Dette er tanker vi bærer med oss. Vi er inne i en prosess hvor synet på barn og barnehage har forandret seg. Det er ikke lenger slik at det er vi voksne som skal lære barnet. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. Rammeplan s.12. Som et bilde på vårt møte med andre viser vi til et sitat fra Asplund – inspirert av Bakhtins dialogiske bru. ”Jeg vet ikke hva jeg har sagt før du har svart. Og du vet ikke hva du har sagt før jeg har svart. Du viser meg hva jeg har sagt gjennom ditt svar. Og jeg viser deg hva du har sagt gjennom mitt svar til deg”. Dette synliggjør kompleksiteten som ligger i kommunikasjonen med andre mennesker - store som små. Barnehagen har her et særlig ansvar for kvaliteten på samspillet og relasjonen som barnet utvikler med de voksne. Vi vil for barna i vår barnehagen være voksne med evne til å gi sensitiv og responsiv omsorg. Med det mener vi at barna skal bli sett, tolket, og gitt respons på sitt kroppsspråk. Dette er en av forutsetningene for å kunne fremme en trygg tilknytning i barnehagen. Vi tar utgangspunkt i at barnet er godt. Alle handlinger barnet gjør, gjøres i beste mening. Barnet er med og skaper sin hverdag. 7 Redigert 19.01.2015 Vi har jobbet oss frem til et postulat som skal gjelde for personalet. Ved Sletten barnehage: • bidrar hver enkelt medarbeider med – og videreutvikler sin kunnskap / kompetanse • Opptrer hver enkelt medarbeider fordomsfritt i møte med andre • Opptrer hver enkelt medarbeider positivt og imøtekommende • Blir barna sett med ”det gode blikk” • Viser vi interesse for/fanger opp barnas interesser og støtter videre utforskning • Er vi fleksible i fht tid / rom for leik • Inkluderes foresatte i diskusjoner vedrørende barnehagens innhold • Blir foresattes ressurser verdsatt • Støtter vi opp om foresattes oppdragerrolle via vår kompetanse • Har vi klare mål å jobbe etter • Legges det til rette for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid • Har vi en anerkjennende kultur • sett, hørt og behøvd Våre hovedmål er uthevet. Disse målene har vi utarbeidet i fellesskap, og vi jobber hver dag for at disse skal være en rettesnor i vårt møte med andre. For oss som jobber ved Sletten barnehage er de med oss i jobben for å sikre kvalitet på innholdet i hverdagen. 8 Redigert 19.01.2015 5 Sosial kompetanse Definisjon av sosial kompetanse: «Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes «(Nordahl, 2001). Det handler om å lykkes i å omgås andre. Denne kompetanse uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig, gjennom handlinger og opplevelser, og det skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Barnehagens hverdag skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede, humor og estetiske opplevelser er viktige elementer i barnas barnehagehverdag. Barnehagen må gi barna opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap. For at barna skal kunne tilegne seg disse ferdighetene, kunnskapene og holdningene har vi ved Sletten barnehage fokus på å jobbe etter trygghetssirkelens prinsipper. Den viser hvordan et trygt barn oppfører seg, og hvordan omsorgspersoner bør være for å gi barnet trygghet. Trygghetssirkelen er fremstilt som en sirkel der barnet beveger seg bort fra den trygge basen som en omsorgsperson bør være, for å undersøke verden; og tilbake til den trygge havnen som omsorgspersonen bør være, når barnet er redd eller trenger trøst. 9 Redigert 19.01.2015 I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse. Barna må få trening i å løse konflikter, vise omsorg for hverandre og å mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Med dette som bakgrunn har vi organisert oss i mindre rom/grupper med tettere bemanning på småbarn der behovet er størst i forhold til tilstedeværelse i samspill gjennom bekreftende blikk og positiv veiledning. Denne erkjennelsen og fokuset er kommet som et resultat av kompetansehevingspakken for Klæbu kommune 2012 – 2015 med fokus på barn i risiko. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Videre jobber vi med sosial kompetanse gjennom: Etisk refleksjon i personalgruppa. Tilstedeværende voksne i lek og samspill. Pedagogiske verktøy som Vennebøkene og snakkepakken. Vi støtter manifest mot mobbings arbeid gjennom blant annet temaarbeid på foreldremøter. 6 Språk Barns språkutvikling er grunnleggende for barns læring og utvikling. Språket er personlig og identitetsdannende, og nært knyttet til følelser. Både den non – verbale og verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Videre er et godt utviklet morsmål en grunnleggende forutsetning i språkutviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Småbarnsalderen er naturlig nok den mest grunnleggende perioden for utviklingen av språk. 10 Redigert 19.01.2015 Gjennom arbeid med språk og språkmiljø skal barnehagen bidra til at barna: Opplever språklig kvalitet i det daglige samspillet med ansatte. Utvikler et språk som fremmer egen identitetsdanning. Får rike erfaringer med fortelling, høytlesning, sang og regler. Utvikler og tilegner seg et godt ordforråd. Får mulighet til å utforske skriftspråket. For å oppnå dette jobber vi på Sletten slik: Snakkepakken – et visuelt og auditivt pedagogisk virkemiddel vi bruker i samling og samtaler med barna. Skrivedans med skolestarterne. Språkgrupper og mindre lekegrupper. KUL – kultur for lesning i barnehagen. Sang, rim, regler og eventyr. Tegn til tale. Godt tilgjengelige bøker i barnehøyde og høytlesning i grupper og en til en. Leselister for å sikre at alle barn blir lest for. Gjentakelser og benevning i barnehagehverdagen. Pedagogisk dokumentasjon. 6.1 Snakkepakken Ved Sletten barnehage har vi valgt å bruke Snakkepakken som pedagogisk verktøy i forhold til språkstimulerende aktiviteter. Snakkepakken består av flere ulike veiledningshefter, cder og rundt 140 forskjellige gjenstander, spill og bøker. Vi kommer til å bruke verktøyet systematisk i vårt pedagogiske arbeid ved at fortellingene og lekene fra veiledningsheftene vil finnes i våre samlingsstunder. Vi vil ta med historiene inn i vår lek, og vi vil ha spill og diverse materiale tilgjengelig for lek, læring og utforsking i det daglige arbeidet i barnehagen. Ønsker dere å vite mer så gå inn på snakkepakkens hjemmeside. http://snakkepakken.no/ 11 Redigert 19.01.2015 7 Likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen ”Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges tilgrunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til og bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter”. Rammeplan s.10 Det er biologiske forskjeller på jenter og gutter. Hvilken betydning disse forskjellen får er kulturelt betinget. Biologisk kjønn er knyttet til om man er født som jente eller gutt. Sosialt kjønn er knyttet til de forventningene vi har til jenter og gutter fordi de biologisk sett er ulike. Mennesket vokser opp og sosialiseres inn i et samfunn, en verden som også er et kjønnet samfunn. På grunnlag av dette vil vi hevde at både foreldre og personalet i barnehagen er med på å skape et kjønnet samfunn. Ved Sletten barnehage vil de ansatte i første omgang diskutere og reflektere over begrepet likestilling og hvordan vi kan legge til rette for at jenter og gutter får like muligheter. Vi hevder at likestilling handler om verdier, holdninger og relasjoner. Deretter vil vi ha fokus på hvordan vi kan legge forholdene til rette for en pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Vi har som mål at arbeid med likestilling skal integreres i arbeidet med de ulike fagområdene i Rammeplanen 12 Redigert 19.01.2015 8 Omsorg, oppdragelse og læring Rammeplanen vektlegger omsorg, oppdragelse og læring i forhold til barnehagen og barna. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet, og komme til uttrykk når barna leiker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Rammeplanen sier at omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Barna er heller ikke her passive mottakere, men har i høyeste grad lyst til det omsorgsfulle, og opptrer som en aktiv part i mang en omsorgsrelasjon. Barn har rett til og skal møtes med omsorg. Personalet ved Sletten barnehage skal legge merke til og støtte barnas omsorgshandlinger, samtidig som personalet må utfordre barna til å vise omsorg, der barna ikke av seg selv handler omsorgsfullt. Gjennom oppdragelse overfører vi verdier, normer, tanker og handlingsalternativer. Dette kan vi umulig gjøre uten et tett samarbeid med foresatte. Det er de som er barnas nærmeste omsorgspersoner, og viktigste forbilder. De gir føringer i forhold til hvordan de ønsker at deres barn skal oppdras. Ved daglige møter og strukturerte samtaler kan vi som personale forsøke å videreføre den oppdragerpraksis foresatte ønsker for sine barn. I tillegg til oppdragelse foregår det også i barnehagen en stor grad av danning. Danning sees på som et videre begrep enn oppdragelse og noe som oppstår i barnets samspill med omgivelsene. I barnehagen møter barna andre omgivelser enn i hjemmet i form andre barn, voksne, leker og aktiviteter. Dette er starten på livslang dannelsesprosess. Læring i barnehagen. I heftet ”alle med” står det at barns læring og kunnskapstilegnelse foregår i primær og sekundær sosialisering. Den primære sosialiseringen skjer i familien. Barnet lærer i samspill med nære personer som det er emosjonelt knyttet til. Der blir grunnlaget for språk og tenkning, handlinger og regler lagt. Barnehagen er en arena for sekundær sosialisering. Det vil si at barnet ikke lengre er et emosjonelt familiært midtpunkt (Seljø, 2001). Barnet skal lære å bli en i en gruppe, og det skal oppdage at andre mennesker har behov og følelser. Det skal lære å ta hensyn til dette, lære å yte noe overfor andre og kontrollere sin egen aggresjon (Raundalen,1996). Dette kan være 13 Redigert 19.01.2015 krevende for et lite barn. Barnet trenger et aksepterende og trygt miljø samt nære, kompetente voksne for at det skal kunne tilpasse seg og stadig bli mer sosialt og modent. Samtidig skal barnet utvikle et godt selvbilde og oppleve seg som et verdifullt medlem i gruppen. Barn bruker helt naturlig leken som et verktøy for å utvikle og skaffe seg viten om det nye og ukjente. Det er barnets naturlige innfallsvinkel for å lære. Gjennom leken fremmes barnets utvikling på alle plan. Rammeplanen forteller at barnehagen skal styrke læringen til barn gjennom formelle og uformelle læringssituasjoner. ”De formelle situasjonene er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her – og – nå situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling.” Rammeplanen s.27 I boka ” Barnehagen som læringsarena” skriver Kari Pape: ” et godt læringsmiljø gir muligheter for varierte erfaringer”. Ved Sletten barnehage vil vi gi barna tilbud om varierte erfaringer ved å være bevisst på at hver enkelt i personalgruppa får brukt sin kompetanse. Vi har også latt oss inspirere av Eli Torbergsen som omtaler rommet som en pedagog. Vi har jobbet i forhold til barnas fysiske miljø, og vil innenfor gitte rammebetingelser forsøke å innrede barnehagen på en måte som utfordrer og styrker barnas medbestemmelse, utforskertrang og kompetanse. Konsekvensene av dette vil være noe ulikt i de ulike husene. Vi har en forståelse for at barnehagen etter hvert kan sammenlignes med et verksted der barna kan finne det de trenger for å forske seg fram til kunnskap og viten. Kari Pape skriver også at ” et godt læringsmiljø er et miljø som tar hensyn til barnets ståsted. I et godt læringsmiljø gir man barnet passelig utfordrende oppgaver som de kan strekke seg etter, men ikke forstrekke seg. Mestring er et ord som må løftes frem.” Vi vet at det er svært viktig for selvfølelsen å mestre noe hver dag. 14 Redigert 19.01.2015 Den russiske pedagogen Lev Vygotsky snakker om ”den nærmeste utviklingssonen” hos barn. Uttrykket beskriver spenningsforholdet mellom mestring og utfordring. Hvis avstanden mellom disse er for liten vil barnet oppleve at det kjeder seg. I motsatt tilfelle vil barnet oppleve at det ikke mestrer. I vårt arbeid er det viktig å støtte og legge til rette for det enkelte barnets utvikling gjennom gradvis å gi dem utfordringer som de kan mestre, for deretter å være på jakt etter nye utfordringer som kan mestres. Vår oppgave blir å sikre at alle barns mestring løftes fram, slik at både de selv og andre ser det. Ved Sletten barnehage mener vi at trygghet og omsorg er en forutsetning for god læring. ”jeg hører det og glemmer det, jeg ser det og husker det, jeg gjør det og forstår det!” Gammelt kinesisk ordtak. 9 Barns medvirkning Barns medvirkning handler om at barn får medbestemmelse etter modenhet og alder. I barnehagen har vi voksne ansvaret for at barna skal være delaktige og å sikre at barna får påvirke sin egen hverdag. Ann Åberg skriver i boken «Lyttende pedagogikk» at det handler om at voksne skal være oppriktig nysgjerrig og lytte bevisst til det det enkelte barn gjør og tenker i barnehagen. Sammen med barna jobber vi med refleksjon og barna får ta valg innenfor gitte rammer. Barn og voksen jobber også sammen med prosjekter som drives framover av barnas innspill og interesser. Her er det barnas ønsker som ligger til grunn for hvordan prosjektet drives framover. Det de ansattes ansvar å legge til rette slik at barna får et læringsutbytte med leken som utgangspunkt. Vi har nedfelt en progresjonsplan med utgangspunkt i Rammeplanen for barnehagen. 10 Kosthold Vi er opptatt av at barna skal bli tilbudt et sunt og variert kosthold når de er i barnehagen. I følge barnehageloven og rammeplan for barnehager skal barnehagen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. 15 Redigert 19.01.2015 På turdager er barna i stor aktivitet i store deler av dagen, og da er det viktig at matpakken inneholder god og næringsrik mat. For barn er ernæring sammen med fysisk aktivitet nødvendig for normal vekst og utvikling, men også for å ha overskudd til lek og læring. Barnehagen har tre måltider hver dag, hvor barnehagen står for et av disse. Vi varierer på om vi tilbyr frokost, lunsj eller ettermiddagsmat. Til frokost kan vi tilby ulike frokostblandinger eller grøt, til lunsj varmmat eller brødmat og til ettermiddagsmat yoghurt og/eller kornblandinger. Barnehagene har retningslinjer fra Helsedirektoratet som vi blir oppfordret til å følge. Hos oss betyr dette at vi serverer ett varmmåltid i uken, tilbyr oppskåret grønnsaker til hvert måltid og serverer frukt til ettermiddagsmaten. Vi bruker mest mulig rene råvarer når vi lager mat, og har et minimum av søte påleggssorter i utvalget vårt. Barna er også med når vi lager maten. Bursdager Vi på Sletten ønsker å tilby barna i vår barnehage et sunt alternativ ved bursdagsfeiring jamfør sosial og helsedirektoratets anbefalinger. www.shdir.no/matibarnehagen Hvert år har vi mange store dager som skal feires, og i tillegg kommer voksnes feiring og ulike fester i barnehagen. Når vi feirer bursdag ønsker vi å ha barnet i fokus, ikke maten/ kaken. Vi starter dagen med å henge opp flagget og deretter får bursdagsbarnet en flott krone. Det gjøres stas på barnet gjennom hele dagen med bursdagssamling, pynt og gode klemmer. Barnet får velge selv hva de ønsker til bursdagskos på avdelingen og vi ønsker at barna er med å tilbereder denne. Det kan være alt fra spennende fruktfat, smoothie eller bursdagsmiddag. Vi vil gjerne understreke at vi ikke er en sukkerfri barnehage, men vi ønsker å begrense kake/snacks servering gjennom året. 11 Uteliv “De som har vært med barn på tur vet at fokuset skifter fort. En stund er bålets flammer spennende, senere er den bratte skråningen arena for voldsomme nedoverkliv og hopp. Timen etter er preget av stillhet i konsentrasjon om livet i mosen på bakken. De er høyt og lavt, fram og tilbake og alt dette på en gang”. 16 Redigert 19.01.2015 “Barn beveger seg mindre enn før og de leker mindre ute” (Bagøien, 2003: 97). Det er stor enighet om at fysisk aktivitet er positivt for kroppen og vår psykiske helse. Og det er rimelig å anta at fysisk aktivitet i natur, med den variasjon i underlag og hindre, osv som dette gir, kan gi ytterligere fordeler (Berg, 2000: 62). I Sletten barnehage tilbyr vi og motiverer vi barna til uteliv og fysisk aktivitet ved å være ute hver dag, uansett vær og årstid. Ved å være ute i alt slags vær og vind vil barna få erfaringer som fører til utvikling av sansene og opplevelse av mestring. I tillegg har vi minimum én turdag i uka. Vi ønsker å gi barna en positiv grunnholdning til det å være ute og å bruke naturen, og at de får med seg den holdningen videre. 12 IKT i barnehagen I temaheftet om IKT i barnehagen kan vi lese at ”teknologi påvirker miljø og mennesker, og er en del av livet vårt. Teknologi påvirker hvordan barn lever, leker og lærer. I alle deler av samfunnet har informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) en sentral plass. De fleste barn kommer til barnehagen med kunnskaper om og erfaringer med IKT. Barn er nysgjerrige, vil gjerne prøve og forstå hvordan ting fungerer. IKT kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barnas utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer.” Temaheftet om ”IKT i barnehagen s.5. Vi kan også lese at det ikke er de digitale verktøyene i seg selv som er interessante, men måten personalet bruker dem i sitt pedagogiske arbeid. Ved Sletten barnehage har vi reflektert en del i personalgruppen over bruken av IKT, og vi jobber med at personalet skal bli fortrolig med å ta i bruk det som finnes av digitalt utstyr. Vi har gått til innkjøp av pc til bruk av barna, skriver er koblet til og maskinene har tilgang til nett. Disse har vi plassert i lekearealet slik de er integrert i barnehagens miljø. Plasseringen kan ha betydning for i hvilken grad verktøyene kan bidra til utvikling og samspill. Vi har også kjøpt inn nettbrett til bruk av både de voksne og barna. Bruk av nettbrett kan være et godt verktøy for å stimulere og gi rom for kreativ utfoldelse på nye måter og videreutvikling av de tradisjonelle. Vi ønsker at barna skal være med å skape uttrykk gjennom bruk av digitale verktøy. 17 Redigert 19.01.2015 13 Mål og innhold for dagen Hva: Velkomst Vi vil oppnå: Måltid (3 måltid i løpet av dagen frokost, lunch, ettermiddags mat) Leik / aktivitet – inne og ute Daglig læring Avslutning Hvordan: hilser på barn og foresatte, med fokus på barnet Skape trygghet og en god start på dagen for barn og foresatte utveksler informasjon omkring barnet beskjeder blir notert og videreformidlet til de som trenger den Dekke primære behov Være i et fellesskap Lære gode vaner i forhold til kost og hygiene Øve sosiale normer Lære sosial kompetanse Knytte vennskap Utvikle fantasi og kreativitet Læring og utforskning Bearbeiding av opplevelser Utvikle lekekompetanse Humor og glede Ivareta rammeplanens 7 fagområder deltagende voksne leiker er tilgjengelige rommet som 3. pedagog – rommet er tilrettelagt for leik, rommet forteller hva det kan brukes til Leik eller aktivitet fleksibilitet i forhold til tid til leik Utvikle selvhjulpenhet Skape trygghet og en god avslutning for barn og voksne tilbyr variert kosthold voksne er rollemodeller samtale under måltidet maten og omgivelsene skal virke innbydende og appetittvekkende regelmessige måltider tilpasset alder og behov god tid forventninger tilpasset hvert enkelt barn i forhold til alder, modenhet og dagsform forbereder barna, forutsigbarhet faste rammer setter ord på det vi gjør det fysiske miljøet er tilpassa og tilgjengelig positive tilbakemeldinger / veiledning kartlegging / observasjon / dokumentasjon tar avskjed med barn og foresatte, med fokus på barnet utveksler informasjon omkring barnet og dagen i dag 18 Redigert 19.01.2015 14 Vurdering Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. ”Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende.” Rammeplan s.50 I vår barnehage har vi gruppemøter, pedagogmøter, husmøter og personalmøter som vi bruker til refleksjon og evaluering av vårt arbeid. Her drøfter vi observasjoner, organisering og legger rammene for videre arbeid i tråd med lovverk og aktuell teori. For at foresatte skal få en forståelse for det vi holder på med, og en mulighet til innflytelse skrives det et månedsbrev med tilbakeblikk i fra alle gruppene. Her vises det til opplevelser og erfaringer barna har fått og hvordan vi knytter disse opp i mot mål i rammeplanen. Tilbakeblikkene skal ved slutten av året vise at vi har vært innom alle fagområdene. Vi oppsummerer året på planleggingsdagen i juni. Dette danner grunnlaget for hva vi vil ha fokus på neste år. 14.1 Pedagogisk dokumentasjon Å dokumentere det vi gjør via bilder, film, lydopptak eller fortelling, kan hjelpe oss til å dvele ved det som har gjort inntrykk, og til å dele opplevelser med andre. Det å uttrykke sine indre bilder gjennom estetiske språk som maling, tegning, diktning, musikk og drama kan forløse kreative evner, tilfredsstille uttrykksbehov og behov for å skape mening og sammenheng. Pedagogisk dokumentasjon - vil si at barn og voksne sammen reflekterer over hva et bilde, en tegning eller en praksisfortelling betyr – hvilke tanker, interesser eller kunnskaper ligger bak uttrykkene? 19 Redigert 19.01.2015 Typiske spørsmål vi stiller oss er: Hva er det barnet/barna er interessert i? Hva er det de undrer seg over? Hva er det personalet er interessert i? Hva lærer barna? Hvordan lærer de? Hva er de interessert i? Hvordan kan vi støtte barna? Hvordan kan vi utvikle nye interesser for å variere og utvide barnas erfaringsverden? Hva er det vi undrer oss over? Vi legger ”praksis på bordet”. Noe som innebærer å: analysere eget arbeid, reflektere over pedagogisk materiale, reflektere over pedagogisk miljø (rom, tid, etc). Dette gjør vi for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Vi har også med oss et etisk perspektiv ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. 14.2 Observasjons metoder / kartlegging I arbeidet med planlegging, dokumentasjon og vurdering benytter vi oss av ulike former for observasjon av enkeltbarnet og gruppa som helhet. Vi benytter da ulike observasjonsmetoder, både formell og uformell observasjon ut i fra hva det er vi ønsker å få informasjon om. Vi har også ulike kartleggingsskjema som vi benytter etter samtykke fra foresatte. Vi bruker: - ”Alle med” - ”TRAS” – tidlig registrering av språkutvikling, brukes i spesielle tilfeller - Motorisk test 20 Redigert 19.01.2015 14.3 Foreldresamtaler Alle foresatte vil i løpet av den første uken få en samtale med den pedagogiske lederen som har ansvaret for barnet. Det vil ellers være to fastlagte samtaler i året. En på våren og en om høsten. Dette er frivillige samtaler. Samtalene er for å gi et best mulig utgangspunkt for et godt samarbeid til barnets beste – samtalen er baserert seg på dialog. Alternativer til dato og tidspunkt blir satt opp via oppslag i barnehagene. Informasjon om dette blir gitt i månedsbrev/ tilbakeblikk. Ut over disse samtalene vil det være naturlig med samtaler underveis i året etter behov. Barnehagen kan når de finner det nødvendig innkaller vi og da er det viktig at foresatte møter. 14.4 Andre samarbeidspartnere. ”For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes” Rammeplanen s.53 Helsestasjon kan være en samarbeidspart for å tilrettelegge tilbudet for barn med særskilte behov. De kan bidra med råd og veiledning knyttet til legemiddelhåndtering og smittevern. Helsestasjon har et generelt ansvar for å drive forebyggende og helsefremmende arbeid for å trygge barns oppvekstvilkår i kommunen. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten er sakkyndig instans ved tilråding om spesialpedagogisk hjelp. Tjenestens ansvar og oppgaver er hjemlet i opplæringsloven, og kan blant annet bidra med råd og veiledning til barnehagen. Dersom barnehagen ønsker samarbeid om og hjelp til enkeltbarn i barnehagen skal dette skje med samtykke fra foreldre/foresatte. Barneverntjenesten skal sikre nødvendig hjelp og omsorg for barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Alle ansatte er i barnehagelovens § 22 pålagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt overfor barnevernet når det er grunn 21 Redigert 19.01.2015 til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Vi har også samarbeid med kommunale fysioterapeuter og ergoterapeuter ved behov. Ved ulike bekymringer vedrørende enkeltbarn har vi i kommunen et ressursteam der vi kan drøfte ulike problemstillinger. Ressursteam består av helsesøster, fysioterapeut, ergoterapeut, pp-rådgiver, representant fra barnevern og barnepsykolog. 22 Redigert 19.01.2015 15 Fagområdenes progresjon 15.1 Kommunikasjon, språk og tekst ”Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap.” Rammeplanen s.34. Kommunikasjon foregår ikke bare verbalt, også barn som ikke har et verbalspråk kommuniserer med omverden. For oss i barnehagen er det like viktig å se og høre de som snakker høyt og tydelig som de som ikke er så fremtredende verbalt. Vi vil gi barna varierte og rike erfaringer for å forstå begreper og samtale om opplevelser, tanker og følelser. Det er viktig at vi som voksne skaper tillit mellom barn – barn og barn - voksne, slik at barna føler seg trygge til å benytte ulike språk- og tekstformer i hverdagen Moselyng Klokkelyng Barna skal få bli kjent med enkle sanger, rim og regler. Barna skal bli sett, tolket, og gitt respons på sitt kroppsspråk. Barna skal få erfaring med bruk av bildebøker. Barna skal være en del av et språkstimulerende miljø i alle hverdagssituasjoner. Ved voksne som bekrefter og benevner. Barna skal få erfaring med språket ved å observere, lytte og erfare. Barna skal oppleve voksne som deltar i lek og samspill slik at de får begynnende erfaringer med lekekoder og sosial kompetanse. Alle med: 1. Forstår en del hverdagsord 2. Bruker peking kommunikativt 3. Benevner gjenstander/personer med egne ord Barna skal få erfaring med bildebøker med mer tekst. Barna skal få erfaring med dramatisering. Barna skal få bli kjent med eventyr. Barna skal få oppleve voksne som aktivt deltar og legger til rette for rollelek. Alle med: 1. Forstår instruksjon med to ledd f.eks legg bamsen i senga 2. Viser interesse for bøker 3. Bruker 2-3 ordssetninger 23 Redigert 19.01.2015 Rødkløver Krekling Røsslyng Det legges tilrette for undring og samtaler, barn/barn, barn/voksen. Barna skal få videreutvikle sin begrepsforståelse og ordforråd/uttale. Det legges til rette for et miljø som gir glede og utfordringer ved høytlesing, fortelling også visuelt, sang, og samtale. Barna skal bli kjent med ulike media/PC. Barna skal bli kjent med rytmen i språket for eksempel ved bruk av rytmeinstrument, klapping, hopping etc. Alle med: 1. Uttalen er forståelig for ukjente 2. Forstår noen fargenavn F.eks kan du gi meg den gule brikken 3. Gjengir deler av kjente rim/regler og sang Det legges til rette for at barna skal ha mulighet for å være i dialog over lengre tid, og til å formulere egne ønsker og behov. Det skal legges til rette for å lytte til høytlesning fra billedbøker med tekst, og til å gjengi innholdet. Barna skal få erfaring med tekstskaping. Barna skal ha mulighet for å kjenne igjen ordbildet av sitt eget navn. Det legges til rette for lekelesing og lekeskriving. Det legges til rette for at barna skal kunne sette sammen og uttale konsonantforbindelser. Alle med: 1. Forteller en historie med en viss sammenheng. 2. Uttaler rette konsonantsammensetninger. 3. Viser begynnende interesse for lekelesing og lekeskriving. Det legges til rette for samtaler i barnehagehverdagen; en til en og i små/store grupper. Barna skal få møte tradisjonell og moderne litteratur, Barna skal få lage sine egne historier. Barna skal få delta på skrivedans. Alle med: 1. Mestrer hverdagsspråk med vanlig og rett setningsstruktur, småord og bøyninger. 2. Forstår kollektive beskjeder. 3. Bruker rimord, tøyser og leker med språket. 15.2 Kropp, bevegelse og helse ”Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse.”Rammeplanen s.35. Ved å sette fokus på ”barns trang” til bevegelse vil vi legge grunnlag for god kroppsbevissthet og selvkontroll hos barna. For førskolebarnet er fysisk aktivitet og bevegelse forbundet med utviklingen av motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse og koordinering. Vi vil gi barna slike ferdigheter og erfaringer ved at de tar i bruk sine sanser og bruker kroppen allsidig. 24 Redigert 19.01.2015 Det vil bli lagt vekt på å gi muligheter for fysiske utfoldelser både ute og inne. Inne har vi muligheter til allsidig bevegelse som; hoppe, balansere, danse, klatre, krype og rulle. I tillegg har vi et variert og kupert uteareal som vi aktivt tar i bruk hver dag. Vi vil supplere dette med turer i nærmiljøet, og har som mål at alle grupper, unntatt Moselyng, skal være på tur minimum en dag i uken. Mer kreativ bruk av barnehagens nærmiljø vil bidra positivt til at barna får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Vi fokuserer på gode vaner, sunt kosthold, aktivitet og hvile. De voksne påvirker barns oppmerksomhet. En aktiv voksen fanger barnas oppmerksomhet og nysgjerrighet. Engasjerte voksne skaper engasjerte barn! Moselyng Klokkelyng Barna skal få utfolde seg i et fysisk miljø inne, med god boltreplass og muligheter for å være grovmotorisk aktiv. Barna skal få erfaring med å bevege seg ute på ulikt underlag og i variert terreng. Det legges til rette for at barna blir kjent med de ulike sansene sine. Barna skal få positive erfaringer knyttet til stell og hygiene. Det legges til rette for at barna skal få et sundt kosthold med mangfoldige smaksopplevelser i en hyggelig atmosfære. Det legges til rette for at det blir god veksling mellom aktivitet og hvile. Alle med: 1. Viser oppmerksomhet mot syns-og hørselsinntrykk. 2. Bruker pinsettgrep. 3. Går stødig. 1. Stellet er en god opplevelse. 2. Måltidet er en god opplevelse. 3. Er ”venn” med sengen. Barna skal få erfaring med å gå på turer i variert terreng. Det legges til rette for mer selvstendighet knyttet til dobesøk, håndvask og av og påkledning. Det legges til rette for å være mer selvstendig ved måltidet. De oppmuntres til å smøre selv og hjelpe hverandre. Barna skal få bli kjent med ulike sanger med bevegelser og bruk av rytmeinstrument. Alle med: 1. Putter former i innpassningsbrett. 2. Er grovmotorisk aktiv, f.eks hopper, klatrer, springer 3. Er i ferd med å få til sykling på trehjulsykkel. 1. Er samarbeidsvillig i hverdagsaktiviteter. 2. Begynner å ta aktivt del i smøremåltidet. 3. Begynnende interesse for å bruke potta/doet. 25 Redigert 19.01.2015 Rødkløver Krekling Røsslyng Barna skal få bruke skogen aktivt og møte grovmotoriske utfordringer som gir gode opplevelser og erfaringer underveis. Det legges til rette for at barna får medvirke angående turmål. Det legges til rette for gode vaner i rutinesituasjoner som påkledning, håndvask, måltid etc. Barna skal få bli kjent med finmotoriske aktiviteter som perling, lego, puslespill, etc. Alle med: 1. Bruker alle grunnbevegelser, f.eks. rulle, krabbe. 2. Imitere kroppsbevegelser. 3. Legger enkle puslespill. 1. Spiser og drikker alene ved måltidet. 2. Er tørr, sier fra om behov for å gå på do. 3. Deltar i samlingsstunder/ aktiviteter. Barna skal bli kjent med begrepet” god hygiene”, og få en forståelse av hva det innebærer ved f.eks. samtale om bakterier og virus. Barna skal få mulighet for å bli kjent med egen sult- og metthetsfølelse. Det legges til rette for selvhjulpenhet ved toalettbesøk, av- og påkledning og måltider. Det legges til rette for turer i utmark og lek i ulendt terreng. Det legges til rette for at barna kan øve utholdenhet i grovmotoriske aktiviteter. Det legges til rette for skigåing, ballek, konstruksjonslek, drama og rollelek, og regelleker med flere involverte Alle med: 1. Viser utholdenhet i grovmotoriske aktiviteter. 2. Tegner hodefoting. 3. Kaster og tar i mot stor ball. 1. Takler overganger fra en aktivitet til en annen. 2. Har kunnskap om seg selv. 3. Er selvstendig i av- og påkledning. Barna skal få kunnskap om ”sunn og usunn” mat. Det legges til rette for at barna skal oppleve fysisk mestring, og møte nye utfordringer i naturen. Barna skal få erfare hvordan vær og vind påvirker dem, og etter hvert klare å ta selvstendige valg under påkledning. Det legges til rette for at barna skal få et positivt og bevisst forhold til egen kropp. Alle med: 1. Tegner og fargelegger med voksent blyantgrep. 2. Mestrer å balansere på en fot eller hinke. 3. Klipper etter en strek. 1. Tar i mot enkle ansvarsoppgaver, f.eks hjelpe de små med noe. 2. Innretter seg etter barnehagens ordensrutiner. 26 Redigert 19.01.2015 3. Klarer å kjede seg i perioder, tåler å ”drive” litt uten å bli aktivisert av en voksen. 15.3 Kunst, kultur og kreativitet ”Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon”. Rammeplanen s.36. Dette fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. I følge Rammeplanen skal barnehagen gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur – og til selv å uttrykke seg estetisk. Dette medfører til at vi skal legge til rette for aktiviteter som stimulerer barna til å bruke fantasi, kreativitet og ulike sanser. De får ulike kunst- og kulturopplevelser og mulighet til å uttrykke seg på ulike måter. Moselyng Klokkelyng Rødkløver Barna skal få erfaring med bruk av sang, dans, musikk og rytmer. Det legges til rette for formingsteknikker med fokus på den taktile sansen. F.eks. fingermaling, leire, trolldeig Alle med: 1. Begynnende turtakings-lek. 2. Utforsker gjenstander og leketøy. 3. Er aktiv i grovmotorisk lek Barna skal få besøke kirka og biblioteket Det legges til rette for maling, tegning/farging, klipping m.m Det legges til rette for kreativitet og utfoldelse av barnekultur. Barna skal få erfaring med bruk av hånddukker og dramatisering. Alle med: 1. Prøver ut leketøy, funksjonslek. 2. Har et variert lekerepertoar. 3. Begynnende late-som-om lek. Det legges til rette for innføring av flere redskaper/utstyr som innbyr til variert bruk. Det legges til rette for ulike inntrykk gjennom kunst i nærmiljøet, bøker, eventyr, turer og lignende som kan være med å inspirere til ulike estetiske uttrykksformer, eks drama, sang, dans og maling/tegning. Barna skal få ta i bruk kreativ tekning og skaperglede. Det skal legges til rette for sang i samling og spontant i hverdagsaktiviteter Alle med: 1. Leker med andre barn 2. Tar initiativ til alene-lek. 3. Blir værende i leken 27 Redigert 19.01.2015 Krekling Røsslyng Det legges til rette for å jobbe med tema/ prosjekt / materiale over lengre tid. Det legges til rette for at barna kan vise frem det de har ”skapt” til andre. Via fremføringer, utstillinger … Barna skal få oppleve voksne som verdsetter barnekulturen. Alle med: 1. Deltar i konstruksjonslek 2. Aktiv i rollelek 3. Deltar i regellek. Barna skal få delta på kulturarrangement ved skolen slik som Rusk og Rask. Barna skal få et mer bevisst forhold til arkitektur og konstruksjon Det legges til rette for egen Røsslyngtur til Stiklestad for Sletten og Rydland og overnattingstur for Grindvollen. Barna skal få innføring i bruk av mer avanserte teknikker. Slik som brodering, veving, snekring, fingerhekling, spå osv Alle med: 1. Lar seg rive med i rollelek, viser glede, spøker og har det moro. 2. Leker mer avansert konstruksjonslek med innslag fra virkeligheten. 3. Mer selvstendig i regel-lek, mestrer enkle spill og leker, med mindre voksenstøtte enn før. 15.4 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær.” Rammeplanen s.38. I barnehagen opplever barna naturen først og fremst gjennom utendørs leik og turer i nærmiljøet. Barns vis er å lukte og smake, berøre og manipulere. De er avhengig av informasjon via så mange sanser som mulig, ikke minst er berøring og bevegelse viktig. Med årstidsskiftninger og forandringer i vind og vær blir hver tur en ny opplevelse, selv om vi vandrer på kjente stier. I forbindelse med en tur kan vi også legge opp til utforskende aktiviteter som å se etter dyrespor i snøen eller tanglopper under fjæresteinene. Vi kan undre oss over bladene som skifter farge, eller at snøen smelter i ei varm hånd. Vi skal lære barn å ta ansvar for hva de selv gjør i naturen og hvordan de behandler de levende organismene som omgir dem. Om en lærer seg å ferdes på en respektfull måte mens man er barn er sjansen større for at en vil ta vare på og videreføre disse holdningene som voksne. 28 Redigert 19.01.2015 Moselyng Klokkelyng Rødkløver Krekling Røsslyng Barna skal få oppleve og erfare naturen ved å være ute i all slags vær. Barna skal få erfaring med plante og dyreliv ved bruk av sansene. Barna skal få en begynnende erfaring med teknikk ved f.eks se hvordan man kan bruke en lysbryter, vannkran osv Det leges rette for undring over endringer i naturen Barna skal få utforske planter og dyr. Barna skal få delta i å sortere matavfall og papir. Barna skal få delta i daglige gjøremål og slik gjøre seg nye erfaringer med teknikk. Barna skal bli kjent med naturen, ulike dyr, insekter og fugler. Barna skal få erfaring med å ta vare på naturen, eks rydde etter seg, samtale omkring hvorfor vi ikke skal ødelegge maurtua osv. Det legges til rette for undring omkring årstidsforandringer, eks farger på blad, snø og vann, sol og vekst. Barna skal bli kjent med hvor noe av maten kommer fra, eks melka, kjøtt, pølse grønnsaker og frukt. Det legges til rette for båltenning. Barna får erfare spor og sportegn. Barna skal ha mulighet til å bli bedre kjent med matproduksjon. Det legges til rette for at barna skal utforske selv. Det legges til rette for undring og spørsmål i forhold til teknikk og fysikk. ( Årsak og virkning) Det legges til rette for at barna lærer å vise respekt for naturen og enkelt miljøvern Barna skal bli kjent med vær og værforhold og hvilke konsekvenser det får i forhold til valg vi må ta. Barna skal få erfaring med å bruke kniv Det legges til rette for forskning og eksperimentering og bruk av for eksempel plansjer og oppslagsverk som bøker og nett. Barna skal få bli kjent med ild- og lære å ha respekt for ild. Barna skal bli kjent med livsløpet i naturen- fra fødsel til død. 15.5 Etikk, religion og filosofi ”Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledningen barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning.”Rammeplan s.39 Som redskap i jobben med dette fagområdet er det samtalen, og bevisstheten omkring voksne som rollemodeller som er viktig. I tillegg til et nært og godt foreldresamarbeid. Vi ønsker å møte barna i deres undring som en lyttende voksen med felles fokus og interesse for barnas tanker og oppfatninger. Det 29 Redigert 19.01.2015 handler for oss om å ta vare på perspektiver samtidig som barna må få mulighet for perspektivutvidelse. Det er viktig for oss å skape tid og rom for undring og nysgjerrighet. Moselyng Klokkelyng Rødkløver Krekling Barna skal oppleve å bli møtt med respekt for sin identitet og personlighet. Barna skal få erfaring med markering av høytider og merkedager ved bruk av konkreter og sansing. Barna skal oppleve voksne som rollemodeller og hjelpere til å identifisere egne og andres følelser. Barna skal få erfaring med alternative handlingsmåter. Alle med 1. Iakttar andre barns lek 2. Viser ulike følelser 3. Samspiller i titt-tei lek. Barna skal få erfaring med at egne valg og handlinger påvirker situasjonen. Barna skal få oppleve voksne som støttespillere og veiledere i konfliktsituasjoner. Det legges til rette for undring og samtaler med barna. Alle med: 1. Gjør krav på leker som sine. 2. Leker parallell-lek. 3. ”Gir” fra seg leker til andre barn. Barna skal få bli kjent med egne følelser, hva gjør meg glad, sint eller trist i samhandling med andre. Det legges til rette for at barna skal få kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i ulike religioner og livssyn som er representert i barnegruppa. Barna skal ha mulighet for å oppleve tid og rom for undring og gode samtaler. Alle med: 1. Tar kontakt med andre. 2. Mestrer turtaking, f.eks. vente i lekesituasjoner og enkle spill. 3. Viser empati, f.eks. trøster om noen gråter. Det skal legges til rette for konfliktløsninger ved hjelp av dialog. Barna skal få øve seg i å få gode relasjoner til andre barn, samt erfare at det er godt å ha venner/ en god venn. Det skal legges til rette for at barna kan utvise selvkontroll, at de kan vise følelser uten at det går utover andre. Barna skal få erfare at det er lov å si ”nei”, sette grenser for hva de selv aksepterer eller føler behagelig. Alle med: 1. Samarbeider med andre barn. 2. Har en viss selvkontroll, viser følelser uten at det går utover andre. 3. Deltar i leker som sisten og gjemsel. 30 Redigert 19.01.2015 Røsslyng Barna skal bli kjent med det positive rundt det å være ulik, både i utseende og ferdigheter. Barna skal gjennom erfaringer, som å ta hensyn til hverandre, respektere hverandres tanker, meninger og følelser, bidra til en bedre hverdag. Det legges til rette for at alle skal trives i barnehagen Barna skal få kjennskap til- og erfare at det finnes normer og regler i samfunnet. Barna skal få kjennskap til at det finnes ulike livssyn med tradisjoner og høytider. Alle med: 1. Viser akseptable følelsesuttrykk forhold til sinne, engstelse og frustrasjon. 2. Er initiativrik og sosialt aktiv, uten å opptre som verdensmester eller trykke andre ned. 3. Tar kontakt med andre barn på en positiv måte. 15.6 Nærmiljø og samfunn ”Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.” Rammeplanen s.41 I arbeidet med dette fagområdet tenker vi at barna får kunnskap om seg selv og andre i sin hverdag i barnehagen. I lys av erfaringer de gjør seg i møte med andre mennesker og omgivelser, legges grunnlag for samtaler og ny forståelse. Vi bruker først og fremst nærmiljøet og det som finnes i lokalsamfunnet som utgangspunkt for utflukter. Samt at vi foretar litt lengre turer ved arbeid med spesielle tema. Moselyng Klokkelyng Rødkløver Barna skal få erfaringer i møte med andre barn og voksne i barnehagen. Barna får erfaring med ”hvem er jeg i forhold til de andre?” Alle med: 1. Smiler og viser glede. 2. Søker andre barn og voksne. 3. Takler adskillelse fra foreldrene og lar seg trøste av de voksne i barnehagen. Barna skal få erfaringer med å ta valg. Barna skal få erfare at de har medbestemmelse over sin hverdag. Barna skal få delta på arrangemanger utenfor barnehagen f.eks karneval, skidag, Barna skal besøke og selv få besøk fra andre barnehager. Alle med: 1. Tør å vise følelser, for eksempel. glede, sinne, tristhet. 2. Liker å være i lag med andre barn. 3. Finner trygghet i nye situasjoner Barna skal bli kjent med hvor f. eks politi, lege, butikk, Borgen gård og tannlege finnes i nærmiljøet. Barna skal få erfaring med medvirke i fellesskapet, f eks bursdagssamlinger, turer, karneval og tema på festdag. Barna skal bli kjent med familien gjennom f.eks ”familiehus”. Det legges til rette for et trygt sosialt miljø som gir barna kunnskap om 31 Redigert 19.01.2015 Krekling Røsslyng seg selv og sine relasjoner til andre, eks turtaking og konfliktløsning. Alle med: 1. Bruker lokaler og leker allsidig. 2. Blir tatt kontakt med av andre barn. 3. Gir uttrykk for mestringsglede. Det skal legges til rette for at barna kan bli kjent med yrker og steder i nærmiljøet. Det skal legges til rette for at barna skal få kunnskap om seg selv. Barnet skal erfare å ha venner i barnehagen. Det skal legges til rette for at barnet skal greie å starte opp lek, komme inn i lek, og bli værende i leken uten hjelp av voksne. Det skal legges til rette for at barnet skal kunne takle overganger mellom aktiviteter. Barnet skal ha mulighet for å prøve nye ting, takle utfordringer. Alle med: 1. Er ikke avhengig av voksne i leken. 2. Har knyttet vennskapsbånd. 3. Tør å prøve nye ting, takler utfordringer. Det legges til rette for at barna taes med på avgjørelser for å øve seg i demokratiske prosesser Barna skal erfare at valg de tar har konsekvenser Barna skal få kjennskap til at bibliotek og internett er kilder til kunnskap Barna skal øve seg i å vise solidaritet med andre som ikke har det så godt som oss. Barna skal bli kjent med skolen, dens plassering og noe innhold Barna skal få noe kjennskap til samene Alle med: 1. Viser trygghet i barnehagens daglige utfordringer. 2. Tør å protestere, argumentere og hevde egne synspunkt. 3. Tar initiativ til aktivitet og samspill, er en positiv faktor i gruppa. 15.7 Antall, rom og form ”Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.”Rammeplanen s.42. Dette fagområdet fra barnehagens rammeplan handler om det matematiske barnet og om hvordan vi som ansatte i barnehagen skal legge til rette for barns erfaring med matematiske begreper. Fra fødselen av utforsker mennesket sine omgivelser, vi sammenligner, vi tenker, funderer og trekker slutninger. Og det er nettopp dette som er det essensielle i matematikken: - søke mønstre og sammenhenger - resonnere - begrunne og trekke slutninger. Matematikk finnes grunnleggende i mennesket og er ikke noe som plutselig dukker opp det året vi fyller 6 år og starter i skolen. Barn møter matematikk i hverdagssituasjoner og det er derfor en naturlig del av barns hverdag. Og matematikken utvikles og uttrykkes gjennom veksling mellom handling og tenkning, gjennom matematisk aktivitet. 32 Redigert 19.01.2015 Moselyng Klokkelyng Rødkløver Krekling Røsslyng Barna blir kjent med former ved bruk av puttekasser, innpasningsspill, enkle puzzlespill. Barna får erfaring med bruk av tall ved å telle fingre og tær. Begynnende parkobling ved hjelp av påkledning og i lek. Det skal legges til rette for at barna får erfaring med avstand, kraft/tyngde, størrelse osv ved hjelp av kroppslig lek. Barna skal få oppleve voksne som støtter opp om deres matematiske utvikling med utgangspunkt i deres interesser og uttrykksformer. Barna skal få oppleve voksne som undrer seg sammen med dem om likheter, ulikheter, størrelser, antall og former. Barna skal få erfaring med ulike matematiske begrep, som stor/liten, over/under, sirkel, trekant, kvadrat, først og sist. Det legges til rette for et fysisk miljø med aktiviteter som puslespill, rydding/sortering. Barna skal bli kjent med ulike eventyr, rim, regler og ulike regelleker (Kims lek). Barna skal få kjennskap med tallrekka. Barna skal erfare mengder, telling, lengdemål. Barna skal ha mulighet for å bli fortrolig med tidsbegreper. Barna skal erfare forskjellige former. Barna skal ha mulighet for deltagelse i brettspill. Barna skal møte tall og tallsymboler som en naturlig del av hverdagen Barna skal få kjennskap til begreper som større enn, mindre enn, kortere og lengre, flere enn og færre enn Barna skal ha tilgang til materiell, spill og lignende som gir dem erfaringer innen fagområdet Barna skal få erfaringer med å måle og veie 16 Foreldre For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg 16.1 Samarbeid barnehage – hjem Barnehage loven sier at barnehagen skal gi barn individuell og gruppevis omsorg og oppdragelse i nært samarbeid og forståelse med barnas hjem. Vi er opptatt av å ha et godt samarbeid med foreldre/foresatte gjennom daglig kontakt ved henting og følge til barnehagen. Vi jobber også mye med dokumentasjon som skal synliggjøre barnehagedagen for foresatte. Denne dokumentasjonen er ofte bilder med tekst til. 16.2 Foreldreråd Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna, og skal fremme deres fellesinteresser, og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Det er etter forskrift § 15 i barnehageloven satt maksimalgrense for foreldrebetaling. Foreldrerådet kan samtykke i foreldrebetaling ut over dette. Kunnskapsdepartementet har påpekt at det er viktig at det finnes forum der alle foreldre kan møtes, og diskutere ønsker og behov, og komme med forslag til barnehagen. For å sikre at foreldrerådet får utført sine oppgaver pålegges det barnehagens eier at rådet blir forelagt saker av viktighet for foreldrenes forhold til barnehagen. Foreldrerådet velger foreldrerepresentanter til samarbeidsutvalget. 33 Redigert 19.01.2015 16.3 Samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget (SU) består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Dette gjelder forslag til budsjett, driftsendringer, arealutnyttelse m.v. Samarbeidsutvalgets viktigste oppgave er å ivareta samarbeidet mellom barnehagen og hjemmene. Representantene kan komme med råd og innspill og arrangere dugnader, temakvelder og andre arrangement som kan skape kontakt mellom hjemmene og barnehagen. Dersom det oppstår konflikter, skal samarbeidsutvalget arbeide for å finne fram til fellesløsninger. Det er også naturlig at SU drøfter barnehagens ideelle grunnlag. SU bør drøfte praktiseringen av barnehagens formål innenfor de rammer som er gitt av lovens formålsbestemmelse, rammeplanen og eiers tilpasning til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplanen skal SU fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. SU skal påpeke overfor eier og kan melde fra til tilsynsmyndigheten dersom barnehagen ikke drives innenfor de rammene som gis av gjeldende lover, forskrifter, barnehagens vedtekter og barnehagens budsjett. Ved eventuell søknad om dispensasjon fra normen om pedagogisk bemanning skal SU uttale seg. 17 Ny i barnehagen Når et barn begynner på vår barnehage er det viktig for oss at vi blir godt kjent med både foresatte og barn, slik at hvert enkelt barn og familie kan få tilpasset sin oppstart. Derfor vil alle som skal starte i vår barnehage få tilbud om en besøksdag før oppstart. Barnet og foresatte kan da sammen besøke barnehagen. Der møtes de av ansatte de kan være sammen med og dele tanker med. Hva er viktig for dere i møte med barnehagen? Hvordan takler deres barn atskillelse? Praktiske ting ved oppstart? Dere vil på besøksdagen få utlevert en oppstartsmappe med informasjon om barnehagen. Der står det litt om rammer for oppstart og tips om klær, sykdom etc. Dersom dere har ønsker om dato for oppstart kan det formidles denne dagen. I løpet av de tre første dagene i barnehagen vil det gjennomføres en oppstartsamtale. Her er det viktig at foresatte formidler til barnehagen barnets personlighet, reaksjonsmønster, rytme i forhold til måltider og søvn, forventninger til dagsrytme, og lignende. Dette er viktig for at vi skal få best mulig forutsetninger for å forstå og tilpasse oss i møte med barnet og dere som familie. 34 Redigert 19.01.2015 18 Overgang barnehage – skole ”Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt fritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan.”Rammeplan s.53 19.1 Huskeliste for overgangen barnehage/ skole Når August Høst Høst August Innen høstferien Før vinterferien April Etter innskriving Etter innskriving Mai Mai / juni Mai / juni Juni Juni Tiltak Oversikt over Rusk og Rask samlinger på Sørborgen og Samsang på Tanem sendes barnehagene. Årsplan for 1. trinn sendes barnehagene Årsplan for barnehagene sendes skolene Skolens kontaktperson tar kontakt med barnehagene og avtaler besøk for gjeldene skoleår. Samarbeidsmøte/ faglig forum – mellom lærere 1. trinn og pedledere som har ansvar for skolestarterne. Barnehagene sender lister over hvilke barn som begynner på skolen. Innskriving Barnehagene får beskjed i god tid om når denne dagen er. Personalet i barnehagene bistår skolen. Foresatte bringer barna til skolen og evt tilbake. Tanem og Sørborgen samkjører denne dagen, Barnehagene får tilsendt kopi av alle samtykkeerklæringer foresatte skriver under på. Skolen innhenter opplysninger pr telefon om barn med spesielle behov. Skole og barnehage møtes for å utveksle informasjon om undervisningsopplegget. - Vurdering av skoleforberedende aktiviteter i barnehagen - Vurdering av samarbeid bhg./skole Nettverksmøte for de som leder 6 – års gruppa. (Avtales på samarbeidsmøte høst) Kontaktlærere og ped.ledere har fellesmøte på skolene når klassene er klare. Barnehagene får tilsendt kopi av klasselistene samtidig som de blir sendt til foresatte. ”Skoledag” – skolen gir beskjed i god tid når denne dagen blir. Barnehagen er med på skolen denne dagen. Brevet fra skolen presiserer at foreldre ikke skal være med denne dagen 35 Ansvar Skolene Skolene Barnehagene Skolen / kontaktpers. Skolen/ barnehagene Barnehagene Skolene Skolen Rektor Skolene/ barnehage Barnehagene Skole/ kontaktlærer Skolene Skolen
© Copyright 2024