2.innkalling - Elevorganisasjonen
ELEVTINGET 2.innkalling 2. innkalling til Elevtinget 2015 © Elevorganisasjonen 2014 Elevtingsdesign: Andvord & www.mrwho.no Layout: Maja Kristine Forsbakk Thomassen, Elevorganisasjonen Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og i ungdomsskolen. ELEVTINGET 2015 Velkommen til Elevtinget 2015 Nå er det bare en måned igjen til vårens vakreste eventyr, Elevtinget. Hvis du leser dette er det mest sannsynlig fordi du skal representere skolen din 2-6. mars. Da fylles Oslo med engasjerte elever fra hele landet for å diskutere hva som er viktigst i norsk skole, hva som er viktigst for Elevorganisasjonen og hva som er viktigst for dere! Dette er den andre og siste innkallingen til Elevtinget. Her finner du beretninger, informasjon og mye annet som er viktig å vite når du skal tilbringe en uke med oss i Oslo. I beretningene forklarer organene hva som har blitt gjort i løpet av perioden. Husk å diskutere innholdet i beretningene, samt diskusjonsnotatene du finner i 1. innkallingen, i elevrådet ditt før du kommer! Torbjørn Røe Isaksen og Trond Giske kommer, og vi skal ha paneldebatt med alle ungdomspartiene iløpet av uken! Det er fremdeles mulig å bli påmeldt, ta kontakt med sentralstyret så fort som mulig! Velkommen til Elevtinget - årets viktigste møte 3 ELEVTINGET 2015 4 ELEVTINGET 2015 Innhold Innkalling med praktisk info s 06 Forslag til møtereglers 10 Sentralstyrets beretnings 14 Økonomisk beretning og årsregnskap s 23 Landsstyrets beretnings 38 Operasjon Dagsverks beretnings 42 Desisjonskomitéens beretnings 49 Valgkomitéens beretnings 63 Årets kandidater til Operasjon Dagsverk s 67 Forslag til politisk måldokument s 80 Forslag til politiske prioriteringer s 119 Forslag til treårig hovedsatsing s 120 Forslag til arbeidsprograms 121 Endringsforslag til vedtektenes 126 Referatmals 137 Svarslipps 139 5 ELEVTINGET 2015 Til Elevrådene ved medlemsskolene Landsstyret og fylkesstyrene Sentralstyret og generalsekretær OD-styret, hovedkomiteen, distriktskomiteene, ODs sekretariat Valgkomiteen, Desisjonskomiteen 2.innkalling til Elevtinget 2015 Etter vedtak i landsstyrets 2. møte 17.-19. oktober, innkaller Landsstyret med dette til Elevorganisasjonens 16. ordinære Elevting. Møtet vil finne sted i Oslo Kongressenter i Oslo 2.-6. mars 2015. Elevtinget åpner mandag 2. mars kl 13.00, men alle deltakere må ankomme Oslo Kongressenter senest kl 09.00. Vi anbefaler at de av dere som ikke har mulighet til å ankomme før 09.00 2. mars, ankommer Oslo kvelden 1. mars. Mer informasjon finner dere under påmelding og overnatting. Følgende saker skal behandles på Elevtinget: • Konstituering av Elevtinget • Årsberetning for Sentralstyret, Operasjon Dagsverk, Landsstyret, Desisjonskomiteen og Valgkomiteen, samt økonomisk beretning • Endringer i vedtektene • Endringer i politisk måldokument • Politiske prioriteringer for perioden 2015-2016 • Treårig hovedsatsing 2015-2018 • Arbeidsprogram for perioden 2015-2016 • Fastsettelse av medlemskontingenter • Forpliktelser for Elevtingets tillitsvalgte • Valg av prosjekt for Operasjon Dagsverk • Valg av o Leder o Generalsekretær o Politisk nestleder og organsatorisk nestleder o 10-12 sentralstyremedlemmer o 2 medlemmer til Desisjonskomiteen med funksjonstid på ett år, og 1 medlem til Desisjonskomiteen med funksjonstid på to år, samt to varamedlemmer o 3 medlemmer til Valgkomiteen med funksjonstid på ett år, og 1 medlem til Valgkomiteen med funksjonstid på 2 år o Revisor o Styret i Operasjon Dagsverk Elevrådet ved skolen skal gjøre sakene som skal tas opp på Elevtinget kjent blant elevene på skolen. 6 ELEVTINGET 2015 Innkallinger Det vil bli sendt ut to innkallinger til Elevtinget. Dette er 2. innkalling. Denne inneholder Sentralstyrets, Landsstyrets, Operasjon Dagsverks, Valgkomiteens og Desisjonskomiteens beretning, samt økonomisk beretning fra generalsekretær. I 2. innkallingen finner dere også endringsforslag til Politisk måldokument, forslag til Politisk prioriteringer, forslag til treårig hovedsatsning og forslag til nytt Arbeidsprogram, samt innkomne forslag til vedtektsendringer. Tilsvarende informasjon legges også ut på www.elev.no/elevtinget Frister Frist for påmelding er mandag 2. februar. Frist for å sende inn referater og retningslinjer er mandag 9. februar. Referatmal og retningslinjene ligger vedlagt i denne innkallingen. Endringsforslag til Arbeidsprogrammet, Politisk måldokument og treårig hovedsatsing kan sendes til de forberedende komiteene i forkant av Elevtinget. Det vil komme mer informasjon om hvordan man fremmer forslag til disse dokumentene under selve Elevtinget. Mer informasjon om frister finner man på elev.no/elevtinget Påmelding Påmelding skjer via påmeldingsskjemaet på elevtinget.no Husk at alle deltagere må være i Oslo på Oslo Kongressenter senest 09.00. Elevorganisasjonen arrangerer henting av deltakere på sentralbanestasjonen fra 08.00 om morgenen. Mandag 2. mars er det obligatorisk forberedende seminar i Folkets Hus, altså Oslo Kongressenter, klokken 11.00. Hver av Elevorganisasjonens medlemsskoler skal møte med en delegat på Elevtinget, og kan også møte med en observatør. Delegaten har tale-, forslags-, og stemmerett. Observatøren har tale- og forslagsrett. Delegaten skal være elevrådsleder, med mindre denne ikke har mulighet til å delta. Elevrådet må velge hvem som skal møte som observatør for skolen, og eventuelt delegat dersom elevrådsleder ikke har mulighet til å delta. Dette betyr av elevrådsleder må avholde et vedtaksdyktig elevrådsmøte (der minst halvparten av de tillitsvalgte er tilstede) for å velge representanter til Elevtinget før fristen for innsending av dokumentasjon går ut 10. februar. Vedlagt innkallingen finner du dokumentasjonsskjema. Skjemaet inneholder retningslinjer og forpliktelser for deltagerne og skolen. Svarslipp må underskrives av deltagere, elevrådsleder og rektor, og kan sendes inn sammen med referatet til [email protected]. Referatet med valg må inneholde deltagerliste med fullt navn på de valgte og signeres av elevrådsleder og referent. Det er også viktig å huske at elevrådsmøte må være vedtaksdyktig. Referatmal kan også lastes ned på elev.no/referatmal. Referat og svarslipp kan også lastes opp ved påmelding. Deltakeravgiften for videregående skoler er 3 200,- for delegat og 4 500,- for observatør, mens deltakeravgiften for ungdomsskoler er 1 600,- for delegat og 2 100,- for observatør. Skolen faktureres for dette i forkant av Elevtinget.. Denne deltageravgiften dekker frokost og lunsj alle dagene på Elevtinget, i tillegg til konferanseavgift. Deltakerene får i tillegg dekket sine reiseutgifter ved å sende inn reisedokumentene innen tre uker etter Elevtinget. Legg merke til at det kun er billigste reisemåte med alle moderasjoner som dekkes. Reiseregningsskjema finnes på elev.no/nedlastninger. Banketten på onsdag kveld koster 500 kr. 7 ELEVTINGET 2015 Overnatting Skolene velger overnattingssted etter eget ønske, så lenge vi får informasjon om hvor hver enkelt skal overnatte under Elevtinget. Det vil være mulig for å sove privat. Vi har fått avtaler med Anker Hostel og Thon Hotels. Comfort Express Hotel ligger også i nærheten av Oslo Kongressenter. Det vil være følging før og etter møtet til Anker Hostel og nattevakter under hele arrangementet. Deltagere med behov for ekstra oppfølgning anbefales å overnatte på Anker. Firstene til overnattingsstedene Elevorganisasjonen har funnet frem har gått ut, men det er mulig å prøve på de stedene nevnt i førsteinnkallingen. Pakkeliste Her er tips til hva som kan være lurt å ta med seg på Elevtinget: • Dusjsåpe, sjampo og håndkle • Kjole/dress til banketten • Skrivesaker og notatblokk • Kamera • Mobillader • Antibac • Lommepenger (husk at deltagerne må kjøpe middag selv) • Eventuelle medisiner Reise Kun billigste reisemåte kan benyttes til og fra Elevtinget. Nordland, Troms og Finnmark kan fly, men billettene må bestilles i god tid. Normalt brukes studentrabatt og eventuelt minipris på tog. For øvrig må bilkjøring avklares med generalsekretær på forhånd. Skolen må betale eventuelt mellomlegg dersom dyrere reise benyttes uten avtale med generalsekretær. Innkallingen kommer i god nok tid til at skolen kan bestille de billigste billettene. Elevorganisasjonen refunderer all reise i etterkant av Elevtinget. For å få refundert reise må orginalbilag sendes ved reiseregningsskjema innen tre uker etter Elevtingets slutt. Deltakere som har reist med fly må legge ved boardingkort eller annet bevis på gjennomført reise. Reiseregningsskjema finner man om man går inn på siden elev.no/nedlastninger Ved spørsmål om reise eller overnatting, send mail til [email protected]. Elevorganisasjonen ønsker vel møtt til spennende dager i Oslo! Benjamin Skiaker MyrstadJørgen Vold Humstad ledergeneralsekretær 8 ELEVTINGET 2015 9 ELEVTINGET 2015 Forslag til møteregler på Elevtinget 2015 Generelt §1 -Formalia Møtereglene former Elevtinget 2015. Møtereglene er underlagt Vedtektene. Dersom møtereglene og Vedtektene ikke stemmer overens, er Vedtektene styrende. Møtereglene vedtas med allminnelig flertall. Møtereglene kan endres med 2/3-flertall. Elevtinget vedtar en Dagsorden. Dagsorden regulerer rekkefølge og omtrentlig tidsbruk for saksbehandlingen på Elevtinget. Dagsorden vedtas med alminnelig flertall, og kan endres med alminnelig flertall. §4 -Permisjon og tilstedeværelse Delegater og observatører på Elevtinget skal befinne seg i salen så lenge møtet er satt. Dersom noen må forlate Elevtinget, må de søke om permisjon. Permisjonssøknader behandles av fullmaktskomiteen, og innvilges kun i nødstilfeller. Fullmaktskomiteens avgjørelse kan overprøves av Elevtinget med alminnelig flertall. Dersom en delegat får innvilget en permisjonssøknad, kan den søke om å overdra stemmeretten til en observatør fra samme skole eller fylkesstyre. Fullmaktskomiteen innvilger overdragelse av stemmerett. §5 -Delegater Følgende er delegater på Elevtinget, og har møte, tale-, forslags- og stemmerett: Desisjonskomiteen med varamedlemmer er 1. Elevrådsleder fra hver medlemsskole. fullmaktskomité under Elevtinget. 2. Lærlingrådsleder fra hvert lærlingråd som er tilsluttet Fullmaktskomiteen avgjør om delegater og observatørers Elevorganisasjonen. fullmakter er i tråd med Vedtektene. I tvilende tilfeller 3. I tilfeller der leder ikke kan eller vil representere skolen/ avgjør Elevtinget etter innstilling fra Desisjonskomiteen. lærlingrådet skal en annen representant velges av elevrådet/lærlingrådet ved vanlig personvalg. 4. Leder for Operasjon Dagsverk §2 -Fullmaktskomiteen §3 -Opptreden på Elevtinget Under Elevtinget skal representantene opptre med respekt for hverandre og Elevtinget, og på en måte som best mulig bidrar til at Elevtinget tar avgjørelser på en saklig og korrekt måte. Personangrep og usaklige kommentarer skal påtales av ordstyrerne, og ved gjentatte eller grove tilfeller skal taleren beordres ned fra talerstolen. All utilbørlig påvirkning av salen (klapping, «stilleklapping», jubling, buing, plakater, signaler osv.) er forbudt. Ved grove tilfeller skal representanten som utfører dette bortvises fra salen. Representasjon 10 Delegater har fargede skilt med sitt delegatnummer. Fargen skal være forskjellig fra observatørenes. §6 -Observatører Følgende er ordinære observatører på Elevtinget, og har møte-, tale- og forslagsrett: 1. En valgt representant fra hver medlemsskole og hvert lærlingråd 2. Landsstyret 3. En valgt representant fra fylkeslaget 4. Sentralstyret og Generalsekretær 5. Desisjonskomiteen med varamedlemmer 6. Operasjon Dagsverks styre (OD-styret) 7. Hovedkomiteen i Operasjon Dagsverk og ledere for ODs distriktskomiteer 8. Basisgrupper som oppfyller kravene i § 70 ELEVTINGET 2015 9. Medlemmer av de forberedende komiteene i angjeldende saker 10. Valgkomiteen i angjeldende saker Saksgang og konstituering §9 -Oppstart av møtet Elevtinget velger ordstyrere og referenter etter innstilling Observatører har fargede skilt med sitt observatørnummer. fra Landsstyret. Deretter behandles møtereglene og dagsorden. Etter dette følger Elevtinget dagsorden. Fargen skal være forskjellig fra delegatenes. Ordstyrere kan senere skiftes ut med allminnelig flertall. §7 -Andre med fullmakter Følgende representanter har fullmakter: 1. Medlemmer av forberedende komiteer har møterett. I angjeldende saker har de tale- og forslagsrett. 2. Valgkomiteen har møterett. I angjeldende saker har de tale- og forslagsrett. 3. Medlemmer av redaksjonskomiteer har møterett. I angjeldende saker har de tale- og forslagsrett. 4. Utvalg nedsatt av Landsstyret har tale- og forslagsrett i angjeldende saker. 5. Ordstyrere har tale- og forslagsrett til dagsorden, møtereglene og voteringsorden. 6. Referenter har møterett. 7. Kandidater som stiller til valg har møterett. De har taleog forslagsrett i saken Valg. I tillegg kan alle som ønsker det overvære Elevtinget fra anviste plasser som gjester. Gjester kan individuelt innvilges tale- og forslagsrett med allminnelig flertall. Pressen kan ikke innvilges tale- eller forslagsrett. Tale- og forslagsrett for gjester kan trekkes tilbake med allminnelig flertall. Personer med tale- og forslagsrett gis skilt med samme farge som ordinære observatører. §10 -Ordstyrernes fullmakter Ordstyrerne kan foreslå tilpassinger til dagsorden, møtereglene, taletid, voteringsorden o.l. for å sikre en forsvarlig, demokratisk behandling av Elevtingets saker. Ordstyrerne skal påtale upassende oppførsel på Elevtinget. Ordstyrerne gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i dagsorden (tidsbruk på saker, pauser mm.). Endringer som innebærer at rekkefølgen på saker endres eller at en sak flyttes til en annen dag enn den vedtatte dagsorden skal voteres over. Ordstyrerne gis fullmakt til å innstille på voteringsorden i alle saker. §11 -Referenter og protokoll Det velges minst to referenter til å føre Elevtingets protokoll. Det skal til enhver tid være to referenter som fører protokollen. Protokollen skal inneholde hvilke saker som blir behandlet, hvem som har tatt ordet i de ulike sakene, alle forslag og alle voteringer. §8 -Lukkede dører Der det blir tatt opptelling skal stemmetallene føres Elevtinget kan med allminnelig flertall vedta å holde i protokollen, unntatt ved personvalg. Dersom alle Elevtinget for lukkede dører. Et slikt vedtak medfører kandidatene samtykker, kan stemmetallene fra et at kun representanter med møterett har anledning til å personvalg føres i protokollen. Desisjonskomiteen og kandidatene har til en hver tid innsyn i stemmetallene. overvære Elevtinget. Elevtinget velger to protokollunderskrivere etter innstilling fra Landsstyret. 11 ELEVTINGET 2015 §12 -Redaksjonskomiteer Det opprettes redaksjonskomiteer for Politisk Måldokument, Politiske Prioriteringer, Arbeidsprogram, Budsjett og Uttalelser. Totalt skal det være tre komiteer. Elevtinget vedtar mandat og sammensetning etter innstilling fra Landsstyret. §16 -Strek og strykning av taleliste Elevtinget kan vedta å sette strek for debatten med simpelt flertall. Etter at det er satt strek, kan det ikke tegnes flere innlegg. Streken kan oppheves med 2/3-flertall. Elevtinget kan med 2/3-flertall vedta å avslutte debatten øyeblikkelig, og stryke talelisten. Redaksjonskomiteene skal sammenstille og presentere innkomne forslag for Elevtinget, og de kan også gis §17 -Voteringsorden, møteregler, dagsorden, mandat til å foreslå bedre ordlyd, innstille på forslag og saksopplysninger andre oppgaver knyttet til forslagene. Representantene ber om ordet til voteringsorden, møtereglene, dagsorden og saksopplysning ved å rekke Debatter opp skiltet med en hånd over. Det blir gitt ordet til slike innlegg etter at pågående innlegg med replikkveksling er over. §13 -Innlegg Delegater og observatører ber om ordet til innlegg ved å rekke opp skiltet. Innlegg er normalt tre minutter, men Representanter som ber om ordet til voteringsorden, Elevtinget kan vedta kortere taletid. I debattene om møtereglene, dagsorden og saksopplysning skal først Vedtektene, Politisk Måldokument, Politiske Prioriteringer, legge frem innlegget sitt til Desisjonskomiteen. Arbeidsprogram og Uttalelser har hver representant maksimalt to innlegg. Det første innlegget er normalt Representanter får ikke ordet til voteringsorden, på tre minutter, det andre på to minutter. Elevtinget kan møtereglene, dagsorden eller saksopplysning for å oppklare intensjonen i eller fremsette et forslag. vedta kortere taletid. §14 -Replikk Forslag og voteringer Til hvert innlegg gis det anledning til inntil to replikker og en svarreplikk. Representanter ber om ordet til replikk ved §18 -Frister å rekke opp skiltet med et farget ark synlig bak skiltet. Frister for innlevering av endringsforslag til de ulike sakene Replikker må tegnes under innlegget. Dersom mer enn to fastsettes gjennom Dagsorden. representanter ønsker replikk, får de som tegnet seg først replikkene. §19 -Forslagenes utforming Hver av replikkene varer normalt ett minutt. Elevtinget Alle forslag skal fremmes skriftlig på spesielle ark og kan vedta kortere taletid på replikkene og/eller færre enn legges i utlagte forslagskasser eller gis til ordstyrerne. to replikker per innlegg med alminnelig flertall. Forslagsstiller skal underskrive forslaget. Alle felter på forslagsarket skal være fylt ut. Eventuelle lister over hvem som støtter et forslag og argumentasjon for forslaget skal §15 -Saksinnledninger fjernes av redaksjonskomiteen eller ordstyrerbordet. Til hver sak gis det anledning til en innledning fra saksforbereder eller redaksjonskomité på inntil 10 minutter, med mindre noe annet er bestemt i dagsorden. §20 -Avstemninger Det gis ikke anledning til replikker til innledningen. Under avstemninger holdes dørene lukket. Ingen kan forlate eller komme inn i salen før stemmegivningen er 12 ELEVTINGET 2015 avsluttet. Avstemninger foregår ved at skiltene rekkes opp når ordstyrerne sier at det stemmes. Dersom minst en representant krever det, skal avstemningen foregå skriftlig. Et slikt krav kan overprøves av Elevtinget med 2/3-flertall. Personvalg avholdes skriftlig dersom det er mer enn en kandidat til et verv, eller dersom en representant krever det. Alle voteringer skal gjøres i tråd med Vedtektenes bestemmelser for flertallsform. Ved strid om voteringsorden ut over disse bestemmelsene avgjør Elevtinget med allminnelig flertall. §21 -Valg Personer som stiller til valg, må annonsere dette til Valgkomiteen innenfor en tidsfrist angitt av Dagsorden. Personer som ønsker å opprettholde sitt kandidatur selv om de ikke blir innstilt av Valgkomiteen, må annonsere dette til Valgkomiteen innen en tidsfrist angitt av Dagsorden. Denne tidsfristen kan ikke være mindre enn en time etter at innstillingen blir lagt frem. En representant for hver av kandidatene kan overvåke opptellingen. b. Dersom en kandidat har fått mer enn halvparten av stemmene, utenom forkastede og blanke stemmer, er den valgt. c. Dersom det ikke finnes en som har mer enn halvparten av stemmene, tas kandidaten med færrest stemmer ut av valget og man fortsetter fra steg 4a. 5. Dersom det ikke avholdes skriftlig valg, er den innstilte valgt ved akklamasjon. Diverse §22 -Berusede personer Berusede personer vises bort fra Elevtinget. §23 -Hilsningstaler Det gis anledning til hilsningstaler på Elevtinget, men bare der det er satt av tid til dette i dagsorden. Hilsningstaler er på inntil 15 minutter. Elevtinget kan avvise en hilsningstaler med allminnelig flertall. Saken valg følger denne rutinen. Der ikke annet er fastgitt, er taletiden 3 minutter. §24 -Tvister Ved tvist om forståelse av møtereglene foretar Hver plass i personvalget tas opp med følgende rutine: Desisjonskomiteen fortolkning. Dersom komiteen er 1. Valgkomiteen presenterer sin innstilling enstemmig er fortolkningen bindende. Dersom komiteen 2. Den innstilte holder sin valgtale. er delt kan fortolkningen overprøves med alminnelig 3. Ordstyrer spør om det finnes andre kandidater. flertall av Elevtinget. Dersom det gjør det: a. Forslagsstiller hvor hver øvrig kandidat holder en redegjørelse for sin kandidat. b. Hver kandidat ut over den innstilte holder valgtale. c. I valg til Leder og Generalsekretær gis det anledning til 2 støttetaler med 2 minutterstaletid. d. I valg til øvrige sentralstyremedlemmer, styret i Operasjon Dagsverk, desisjonskomiteen og valgkomiteen gis det anledning til 1 støttetaler med 2 minutters taletid. 4. Dersom det finnes flere kandidater, eller dersom noen krever det, skal det avholdes skriftlig valg. Følgende rutiner gjelder i skriftlig valg: a. Det deles ut stemmesedler til hver delegat som så fylles ut og samles inn. Opptellingen gjøres av Sekretariatet. 13 ELEVTINGET 2015 Sentralstyrets beretning 14 ELEVTINGET 2015 Benjamin Skiaker Myrstad (20) - Moss Leder i Elevorganisasjonen 14/15 Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 13/14 Leder, Elevorganisasjonen i Østfold 12/13 Fylkesstyremedlem Elevorganisasjonen i Østfold - 2012 Kristoffer Hansen (19) - Nesodden Politisk nestleder, Elevorganisasjonen 14/15 Leder, Elevorganisasjonen i Akershus 13/14 Fylkesstyremedlem, Elevorganisasjonen i Akershus 12/13 Elevrådsleder, Nesodden videregående skole 12/13 Ingrid Skrede (20) - Eid Organisatorisk nestleder, Elevorganisasjonen 14/15 Valgkomité Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane 13/14 Organistatorisk nestleder Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane 12/13 Fylkesstyremedlem Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane 11/12 Nestleder i elevrådet ved Eid Vidaregåande skule 2013 og 2014 Jørgen Vold Humstad (20) - Leksvik Generalsekretær, Elevorganisasjonen 14/15 Organisatorisk nestleder, Elevorganisasjonen 13/14 Leder, Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 12/13 Elevrådsleder, Leksvik videregående skole 11/12 15 ELEVTINGET 2015 Martin Gukild (20) - Moss Leder, Operasjon Dagsverk 14/15 Hovedkomitémedlem, Operasjon dagverk 13/14 Leder, distriktskomitéen i Østfold 12/13 Elevrådsleder, Kirkeparken Videregående skole 12/13 Johanne Thesen (19) - Nord-Odal Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 14/15 Valgkomitemedlem, Elevorganisasjonen i Hedmark 14/15 Organisatorisk nestleder, Elevorganisasjonen i Hedmark 13/14 Fylkesstyremedlem, Elevorganisasjonen i Hedmark 12/13 Elevrådsleder, Skarnes Videregående skole 12/13 Aina Nilsen (19) - Vesterålen Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 14/15 Politisk nestleder, Elevorganisasjonen i Nordland 13/14 Fylkesstyremedlem, Elevorganisasjonen i Nordland 11/13 Elevrådsleder, Strønstad skole 10/11 Sophia Aronsen (18) - Trondheim Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 14/15 Valgkomité, Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag 14/15 Leder, Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag 13/14 Fylkesstyremedlem, Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag 10/13 16 ELEVTINGET 2015 Elise Schultz (19) - Oslo Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 14/15 Valgkomité, Elevorganisasjonen i Oslo 14/15 Organisatorisk nestleder, Elevorganisasjonen i Oslo 13/14 Fylkesstyremedlem, Elevorganisasjonen i Oslo 12/13 Elevrådsstyret, Foss Videregående skole 2012-2014 Simen August Irgens (19) - Bergen Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 14/15 Politisk nestleder og fungerende leder, Elevorganisasjonen i Hordaland 13/14 Organisatorisk nestleder, Elevorganisasjonen i Hordaland 12/13 Fylkesstyremedlem, Elevorganisasjonen i Hordaland 12/13 Valgkomitemedlem, Elevorganisasjonen i Hordaland 11/12 Elevrådsleder, Fyllingsdalen Videregående skole 11/12 Sina Rønning Ulvestad (19) - Brumunddal Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 14/15 Valgkomité, Elevorganisasjonen i Hedmark 14/15 Leder, Elevorganisasjonen i Hedmark 13/14 Elevrådsleder, Ringsaker Videregående skole 12/13 Martine Jonette Hoseth Myklebust (19) - Lofoten Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 14/15 Organisatorisk nestleder, Elevorganisasjonen i Nordland 13/14 Fylkesstyremedlem, Elevorganisasjonen i Nordland 13/14 Økonomiansvarlig, Elevorganisasjonen i Nordland 13/14 Elevrådsleder, Vest- Lofoten videregående skole 2012 og 2013 17 ELEVTINGET 2015 Habiba Stray (21) - Kristiansand Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 14/15 Valgkomitéleder, Elevorganisasjonen i Aust-Agder 14/15 Leder, Elevorganisasjonen i Aust-Agder 13/14 Organisatorisk nestleder, Elevorganisasjonen i Aust-Agder 13/14 Politisk nestleder, Elevorganisasjonen i Vest-Agder 13/14 Fylkesstyremedlem, Elevorganisasjonen i Vest-Agder 12/13 Elevrådsleder, Søgne Videregående Skole 11/12 Anna Gjersøe Buran (19) - Asker Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 14/15 Valgkomitémedlem, Elevorganisasjonen i Akershus 14/15 Organisatorisk nestleder, Elevorganisasjonen i Akershus 13/14 Distrikstkomitémedlem, Operasjon Dagsverk i Akershus 10/11 Sindre Garret Lamvik Sollie (20) - Narvik Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 14/15 Leder, Elevorganisasjonen i Nordland 13/14 Organisatorisk Nestleder, Elevorganisasjonen i Nordland 13/14 Fylkesstyremedlem, Elevorganisasjonen i Nordland 12/13 Elevrådsstyreleder, Polarsirkelen videregående skole 12/13 Maja Kristine Forsbakk Thomassen (19) - Tranby Sentralstyremedlem, Elevroganisasjonen 14/15 Valgkomitémedlem, Elevorganisasjonen i Buskerud 14/16 Fylkesstyremedlem, Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag 13/14 Fylkesstyremedlem, Elevorganisasjonen i Buskerud 2013 Elevrådsleder, Charlottenlund Videregående skole 13/14 Elevrådsleder, Åssiden Videregående skole 12/13 18 ELEVTINGET 2015 Sentralstyrets arbeid Denne beretningen tar utgangspunkt i arbeidsprogrammet vedtatt på Elevtinget 2014. Det er verdt å merke seg at denne beretningen ikke dekker arbeidet for hele sentralstyreperioden. Sentralstyret er ikke ferdig før 30. juni, så vi har fremdeles 3 måneder med godt arbeid foran oss. Sentralstyret består i dag av 14 personer, 4 gutter og 10 jenter. Vi har dessverre hatt ett frafall i løpet av perioden, men dette har ikke påvirket arbeidet i nevneverdig grad. To sentralstyremedlemmer ble supplert inn på første landsstyremøte etter Elevtinget. Det har vært en fornøyelse å lede sentralstyret gjennom året, og jeg er utrolig stolt av arbeidet som har blitt gjort i perioden. Elevtinget har all grunn til å være fornøyd med de tillitsvalgte dere valgte i fjor. understreke at arbeidet med disse punktene ikke ferdig, selv om den treårig hovedsatsingen kan regnes som over. Medlemstilbud Seminarer og skolebesøk Elevrådsturneen Sentralstyret valgte å beholde navn og innhold i Elevrådsturneen i år, med noen endringer. Sentralstyremedlemmene har vært ute og reist i fylkene de har oppfølgeransvar for. I overkant av 288 skoler er blitt besøkt i løpet av høsten, noe som er rekord for denne kampanjen, og noe sentralstyret er stolte av. Samtidig har Sentralstyret et ønske om å lage en ny «Elevrådsturné» til neste år, som ikke er en videreføring av den forrige. Skolebesøk og uravstemninger I tillegg til kampanjene som blir avholdt på høsten, er det også mange ulike skolebesøk som blir avholdt utenom ellers i perioden. Dette kan for eksempel være foredrag om rettighetsarbeid, tilpasset opplæring, politisk påvirkning Elevorganisasjonens 3-årige hovedsatsning elevrådsdrift. Flere ganger i løpet av perioden som har vært har også elevråd som har vært på elevrådstur til «Elevorganisasjonen er elevenes talerør og elevenes egen Oslo vært innom kontoret for omvisning og skolering. organisasjon. For å tale elevenes sak, må organisasjonen Som regel blir disse foredragene booket fra skolen, elever alltid være i tett kontakt med elever og lærlinger. De neste på elevforsamlinger eller elever som tar direkte kontakt tre årene må Elevorganisasjonen styrke elevbevegelsen med oss. gjennom å nå ut til, engasjere og lytte til elever og lærlinger.» Elevorganisasjonens 3-årige hovedsatsning er Det har blitt avholdt et lite antall uravstemninger i løpet delt opp i fire deler. Disse er medlemskontakt, politikk fra av perioden. Disse har hovedsakelig vært innmeldinger av grasrota, en del om de tillitsvalgte og Elevorganisasjonen nye skoler på initiativ fra Elevorganisasjonen, samt noen utad. skoler som har hatt et ønske om å bli medlem, og dermed har tatt kontakt med oss via mail eller telefon. Alle skoler Sentralstyret har i perioden jobbet med å avslutte treårig som har ønsket uravstemning, har fått det. hovedsatsing. Dokumentet har gjennomsyret arbeidet Regionale seminarer i sentralstyret, men det har vært vanskelig å forankre dokumentet, og spesielt gjennomføringsstrategien, i Fylkesstyrene og sentralstyret arrangerte i samarbeid fylkesstyrene. Dette har gjennomgått gode evalueringer seks regionale seminarer i løpet av januar og februar. internt, og vi har planer om å implementere den nye Følgene steder har det blitt avholdt regionalt seminar: treårige hovedsatsingen bedre enn den forrige. • Oslo, Akershus og Østfold arrangerte Regionalt Det er igangsatt flere store prosjekter fra sentralt hold seminar Øst 30. januar – 1. februar. som tar sikte på å omstrukturere måten man skolerer og • Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Vestfold rekrutterer tillitsvalgte, og disse vil i stor grad ferdigstilles arrangerte Regionalt seminar Sør 30. januar – 1. før vi tropper av. Det er viktig for Sentralstyret å februar 19 ELEVTINGET 2015 • • • • Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland arrangerte Regionalt seminar Vest 7.-9. februar 2014. Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal arrangerte Regsem 7.-9. februar 2014. Hedmark, Buskerud og Oppland arrangerte Regionalt seminar Inn 30. januar – 1. februar Finnmark, Nordland og Troms arrangerte Regionalt seminar Nord 30. januar – 1. februar sentralstyret klarte ikke å få sendt ut skolestartpakken på samisk. Pakken ble sendt ut til alle medlemsskoler rett før skolestart. Sentralstyret har et ønske om å oppdatere innholdet i pakken, og er takknemlige for innspill på dette. Elev.no og Elevorganisasjonen i sosiale medier Det er i skrivende stund vanskelig å tallfeste hvor mange deltagere det har vært til sammen på de regionale seminarene, men vi kan anta at det blir rundt 300 deltagere til sammen. Elev.no har blitt oppdatert jevnlig, men det har vært vanskelig for sentralstyret å prioritere å skrive saker som gjør noe annet enn å informere. Sosiale medier er også flittig brukt, og oppdateres flere ganger ukentlig. I skrivende stund har Elevorganisasjonen 3774 likes på Facebook og 3219 følgere på Twitter. Arbeid med lærlinger Politisk arbeid Sentralstyret har jobbet godt med læringer så langt i perioden. Etter å ha opprettet kontakt med Elevorganisasjonen er godt befestet i skolepolitikken opplæringskontorene har man nådd ut til flere engasjerte i Norge, og har også dette året ført et stort og variert lærlinger, og man er i avsluttende faser for å etablere flere politisk arbeid. Politisk måldokument er selvfølgelig ikke lærlingråd på Østlandet. Det er fremdeles en utfordring et dokument som omfatter alt, men med grunnprinsippene å selge inn lærlingråd, ettersom Elevorganisasjonen ikke som kommer frem av innledningen gir Sentralstyret gode har noe ekstraordinært å tilby lærlinger som de ikke kan føringer på hvordan vi skal uttale oss i mindre saker. få i andre organisasjoner. Vi har avholdt Fag- og yrkesopplæringskonferansen, med ny rekord i antall deltagere. Konferansen ble godt mottatt av de 62 deltagerne, og har resultert i flere forslag til Elevtinget. Sentralstyret gjennomfører en grundig evaluering av seminaret og vil levere en rapport til neste års styre. Det har også blitt utarbeidet en kampanje som retter seg mot yrkesfaglige linjer og lærlinger, men denne er ikke ferdigstilt i skrivende stund. Informasjonsarbeid Skolestartpakken Skolestartpakken inneholdt fire plakater, en minnepinne med nyttig materiell for elevråd, flere informasjonsskriv og en veileder til EO-fondet, samt et hefte tilpasset hvert enkelt fylke med informasjon og nyhetsbrev. I år skulle man tilpasse skolestartpakken etter størrelse på skolen og utdanningsprogram. Dette var vellykket, men 20 Politiske prioriteringer De politiske prioriteringene har vært det overordnede målet for påvirkningsarbeidet denne perioden, og har hele tiden vært sentrale i arbeidet som er blitt gjort opp mot stortinget, politikere og andre skolepolitiske aktører. I år har sluttvurdering, skolebygg og skolehelsetjenesten vært de politiske prioriteringene. Disse har blitt gått gjennom på møter med kunnskapsministeren, kirkeutdannings- og forskningskomiteen og andre aktuelle aktører gjennom året. Vurderingsarbeidet har handlet hovedsakelig om møter med både direktorat og departement angående foreslåtte endringer. I det siste har det vært Statsbudsjettet Arbeidet med statsbudsjettet i EO strekker seg over to sentralstyreperioder, og sentralstyret i denne perioden overtok arbeidet på et tidspunkt da store deler av innholdet i budsjettet allerede var avgjort. ELEVTINGET 2015 Statsbudsjettet for 2014 ble lagt frem høsten 2013, mens de store linjene var lagt i mars 2013, altså før vår periode. Arbeidet i år var noe annerledes enn de siste par årene, ettersom man har en mindretallsregjering ved makten. Sentralstyret er godt fornøyd med arbeidet som ble gjort mellom offentliggjøringen av budsjettet og det endelige vedtaket, hvor man blant annet klarte å snu kuttet i borteboerstipendet som var foreslått. Arbeidet med statsbudsjettet har blitt omstrukturert for å sikre mer kontinuitet, og vil fremover gå over 4 år samt følge stortingsperioden. Media Elevorganisasjonen har den siste perioden vært jevnlig og bredt profilert i media, og har kommentert de fleste store skolepolitiske saker som har preget dagsorden. Vi har hatt oppslag i flere medier, både på TV, i aviser, på radio og nettaviser, i tillegg til medlemsblader til ulike interesseorganisasjoner. Elevorganisasjonen har etablert seg som en tydelig stemme i mediebildet, og blir ofte brukt til nasjonale debatter og kommentarer. Responsen på mediearbeidet har vært god og journalister tar kontakt med oss når det oppstår saker som omhandler skole. Arbeidsmengden pålagt av Elevtinget kan sies å begrense mediearbeidet til en viss grad, spesielt proaktive saker. Proaktivt mediearbeid er noe som krever mye tid, men dette er vanskelig å prioritere med antallet kampanjer og lignende fastsatt av Elevtinget. Internasjonalt arbeid Elevorganisasjonens internasjonale arbeid ledes av internasjonalt ansvarlig, og Internasjonalt utvalg. Arbeidet har i stor grad fokusert på å etablere ett kontaktnettverk i Europa, og utvikling av et nordisk nettverk av Elevorganisasjoner. Det har vært gjennomført kontaktmøter med Sverige, Danmark og Island – samt med OBESSU, paraplyorganisasjonen for Elevorganisasjoner i Europa. Vi har hatt god kontakt med internasjonale aktører i Norge, og har etablert et fint kontaktnettverk. Det er også mulig at vi skal arrangere neste Generalforsamling for NSSN. Høringer Gjennom høringer og innspill til arbeid som pågår i direktoratet, departement eller storting, har Elevorganisasjonen mulighet til å påvirke beslutningene som fattes. Denne perioden har vi svart på følgende høringer: • Høring om endringer i RLE-faget • Høring om endringer i privatskolelova (Ny friskolelov) • Høring om forslag til endringer i opplæringsloven, påbygging til generell studiekompetanse • Høring om behovsprøving av utdanningsstøtte til videregående opplæring • Høring om forretning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2015 • Høring om tildeling av utdanningsstøtte undervisningsåret 2015-2016 • Høring om endringer i privatistavgiften • Høring om omgjøring av medier og kommunikasjon • Høring om fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring • Muntlig høring om statsbudsjettet på Stortinget • Høring om endring i faget Prosjekt til fordypning Organisasjon Landsstyremøter Landsstyret består av Elevorganisasjonens leder og de 19 fylkeslederne, og er det høyeste organet mellom to Elevting. Så langt i perioden har det blitt arrangert fire landsstyremøter, og vi legger opp til to til i denne perioden. Landsstyret har blant annet behandlet innstillingene til Elevtinget, organisasjonskultur, prioriteringer til statsbudsjett 2015, styringsdokumenter som kvalitetsmodellen og mediestrategien, samt politikk på fraværsføring. Mer om dette i landsstyrets beretning. Skolering av tillitsvalgte Seminarer Elevorganisasjonen er avhengig av kompetente 21 ELEVTINGET 2015 tillitsvalgte i alle organer. Derfor brukes det mye tid og ressurser på skolering av både nye og gamle tillitsvalgte. Skoleringene skjer gjennomgående hele året, men spesielt på de nasjonale skoleringsseminarene. EO-helgen EO-helgen ble arrangert i november, der 160 tillitsvalgte deltok. Det var en god spredning når det kommer til fartstid hos de tillitsvalgte, som programmet gjenspeilte. Det var både innføring- og dybdeforedrag, som ble tatt godt imot. Det ble lagt vekt på såkalt «Learning by doing», . Evalueringen ga jevnt over gode tilbakemeldinger og gjennomføringen ga sentralstyret mange erfaringer til det videre arbeidet. Mvh Benjamin Skiaker Myrstad Leder, Elevorganisasjonen Oslo, 30. Januar 2015 22 ELEVTINGET 2015 Økonomisk beretning Denne rapporten orienterer om forvaltningen av EO-fondet Elevorganisasjonen sine penger og hendinger knyttet til Elevorganisasjonen forvalter frifondsmidler gjennom dette. støtteordningen «Frifond Organisasjon» fra LNU (Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner) For mange er økonomi bare tall og tabeller som er der gjennom EO-fondet. I 2014 har det vært en for formaliteten sin skyld. Sannheten er at økonomien utdelingsrunde for EO-fondet. Vi delte totalt 1969015 og aktiviteten i organisasjonen går hånd i hånd, og kr til våre medlemskoler i løpet av høsten 2014. økonomien avgjør hvordan organisasjonen prioriterer Gjennom rettningslinjene vi har fra LNU og våre egne, kan arbeidet sitt. Økonomistyring er et verktøy som hjelper vi ta ut 5% i administrasjon. I år valgte man å heller gi ut oss å nå de målene vi har satt oss. mer penger, og dermed ta mindre i administrasjon. Totalt endte vi på 3-4 %. På tross av varierende økomiske vilkår og stabilitet De siste årene har sentralstyret jobbet med å få til et gjennom tidene, har Elevorganisasjonen hatt en positiv elektronisk søknadsystem, der alle skoler får sitt eget utvikling og ryddet opp i systemene det siste tiåret. Dette brukernavn og passord. Dette har vi fortsatt ikke kommet har Elevorganisasjonen gjort ved å bygge opp egenkapital i mål med, men vi jobber fremdeles med. og ved gode rutiner. Fylke Antall medlemsskoler Sum Elevorganisasjonen er under daglig styring av som har mottatt midler generalsekretær og leder, med sentralstyre som ansvarlig Akershus 242316 14 organ. Landsstyret vedtar budsjettet, og blir jevnlig Aust-Agder 73000 3 rapportert til på landsstyremøter. Buskerud 77500 3 61000 4 Elevorganisasjonen har avvikende regnskapsår, som følger Finnmark sentralstyrets periode, fra 1.juli til 30. juni. Hedmark 141600 7 Hordaland 311353 15 Møre og Romsdal 2 20000 Økonomisk situasjon 239300 12 Den økomiske situasjonen i Elevorganisasjonen er god. Vi Nordland 38000 har en god egenkapital og likviditet, og penger er sjeldent Nord-Trøndelag 2 hovedårsaken til at et tiltak ikke blir gjennomført. De Oppland 10000 1 fleste budsjettpostene går omtrent som budsjettert. Vi Oslo 155740 15 har gjennomført en budsjettkontroll i perioden. Grunnen Rogaland 74400 4 til gjennomføringen av budsjettkontroll er først og fremst Sogn og Fjordane 7 84700 at nekelte poster har et stort under- eller overforbruk. Sør-Trøndelag 65000 4 64456 3 I forrige periode flyttet vi til nye lokaler, noe som har ført Telemark med seg ekstrakostnader i denne perioden også, men på Troms 96650 7 grunn av egenkapitalen vår er det ikke noe skummelt for Vest-Agder 34000 1 organisasjonen. Ekstrakostnadene er tilknyttet større Vestfold 50000 2 engangskostnader som innkjøp av kontormøbler og Østfold 130000 7 ombygging, samt innkjøring i nye systemer. Total 1969015 23 ELEVTINGET 2015 Elevorganisasjonen får midlene fra LNU i starten av skoleåret, og må dele de ut innen 1. desember hvert år. Derfor setter vi en intern frist for utbetaling i starten av november. I begynnelsen kommer det få søknader fra skolene, men når man nærmer seg søknadsfristen kommer veldig mange. Dette fører til stort arbeidspress for sentralstyret i månedskifte oktober-november. Vi ønsker å dele ut alle pengene, men da må medlemskolene søke om dette i rimelig tid før fristen, for å sikre en god og rettferdig behandling. År Beløp Organisasjon 1997 Kr. 1 000 000 NEO/NGS 1999 Kr. 1 000 000 NEO/NGS/EO 2000 Kr. 1 000 000 Elevorganisasjonen 2001 Kr. 1 000 000 Elevorganisasjonen 2002 Kr. 1 150 000 Elevorganisasjonen 2003 Kr. 1 150 000 Elevorganisasjonen 2004 Kr. 1 150 000 Elevorganisasjonen I følge arbeidsprogrammet vedtatt på Elevtinget 2014 skal sentralstyret infomere om hvorfor et eventuelt elevråd har fått avslag på sin søknad til EO-fondet, slik at de kan sende en ny og forbedret søknad. Dette har blitt gjort kontinuerlig, men om noen ikke har fått tilbakemelding beklager vi dette. De som fremdeles ønsker tilbakemelding, kan sende mail til [email protected] 2005 Kr. 1 150 000 Elevorganisasjonen Administrasjon og medlemsregister 2011 Kr. 2 154 000 Elevorganisasjonen Elevorganisasjonen bruker medlemsregisteret HyperSys, som er utviklet av Unicorn Information System AS. Per i dag har Elevorganisasjonen 384 medlemskoler. Drifts- og prosjektstøtte Elevorganisasjonen har i flere år søkt både prosjekt- og driftstøtte av Utdanningsdirekoratet. Prosjektstøtte er en ordning der man søker midler til spesifikke prosjekt, som skolebesøk og medlemskontakt eller kompetanseheving blandt organisasjonen sine tillitsvalgte. De siste årene har vi opplevd en nedgang i prosjektstøtte, og i perioden 2014/2015 fikk Elevorganisasjonen 500.000 kr. Nå har vi ikke enda mottatt svar på årets søknad. Driftstøttesøknaden for neste periode er også under behandling hos Utdanningsdirektoratet. Under viser en tabell utviklingen fra 1997. 2006 Kr. 1 150 000 Elevorganisasjonen 2007 Kr. 1 400 000 Elevorganisasjonen 2008 Kr. 1 460 200 Elevorganisasjonen 2009 Kr. 2 024 450 Elevorganisasjonen 2010 Kr. 2 089 000 Elevorganisasjonen 2012 Kr. 2 113 000 Elevorganisasjonen 2013 Kr. 2 400 000 Elevorganisasjonen 2014 Kr. 2 500 000 Elevorganisasjonen Noe som er veldig positivt er at vi i år har fått innvilget momskompensasjonssøknaden vi sendte inn for 2013, som gir større inntekter som går inn i budsjettet. Arbeids- og kontormiljø I løpet av perioden har det blitt gjennomført en runde med medarbeidersamtaler, i tillegg til jevnlig kontakt med alle sentralstyremedlemmene. Målsettningen har vært å kartlegge arbeidsmiljø, trivsel og faglig utbytte. På nyåret gjennomførte sentralstyret og generalsekretær en fullstendig evaluering av arbeidet så langt i perioden. Under denne evalueringsturen satte vi også mål for siste halvår av perioden. Fylkeslagsøkonomi Nå er alle de 19 fylkeslagene i Elevorganisasjonen under sentral økonomisk administrasjon. Det vil si at generalsekretær disponerer bankkontoen til fylkeslagene, og står, i samarbeid med leder, for all utbetaling i hele 24 ELEVTINGET 2015 organisasjonen. Fylkeslaget har fortsatt ansvar for søking av driftstøtte, registering i Brønnøysundregisteret, oppfølging av budsjett og rapportering. Vedtaket ble fattet i sentralstyret, på bakgrunn av mange år med dårlige rutiner rundt økonomien i fylkeslagene. Ordningen fungerer godt, og opplever god kontroll. Det negative ved det er at tillitsvalgte i fylkene får en større avstand til økonomien, og dermed blir interessen for økonomi ytterligere synkende. Dette er noe man må fortsette å jobbe for å motvirke. har god innsikt i økonomien, og kan påpeke eventuelle feil eller mangler ved økonomien. Generalsekretær holder orientering om det viktigste som skjer i økonomien på hvert sentralstyremøte, og på hvert landsstyremøte. Budsjett og regnskap godkjennes og blir vedtatt av landsstyret. Avsluttning På de fleste områder har Elevorganisasjonen en god og trygg økonomi, og vi blir bedre for hvert år. Forutsetningene er gode, men det er forsatt områder vi Sentralstyret og økonomi kan bli bedre på. Elektonisk søknadskjema for EO-fondet Slik det fungerer står sentralstyret ansvarlig for og heve interessen for økonomi hos de tillitsvalgte blir organisasjonen sin økonomi. Generalsekretær er kun spennende å følge med videre på. administrator av disse pengene, og handler på bakgrunn av vedtak gjort av Elevtinget, landsstyret og sentralstyret. På Oslo, 26.01.15 grunn av dette er det viktig at sentralstyret og landsstyret Jørgen Vold Humstad Generalsekretær 25 ELEVTINGET 2015 Landsstyrets beretning 38 ELEVTINGET 2015 Landsstyrets beretning Formålet med denne beretningen er å gi Elevtinget et Politikk innblikk i landsstyrets arbeid gjennom perioden. Siden Elevtinget ble avholdt i mars i fjor har det blitt avholdt Lokalvalgsprioriteringer Landsstyret har behandlet saken lokalvalgsprioriteringer seks ordinære, pluss ett ekstraordinært landsstyremøte. på to landsstyremøter for å finne frem til tre prioriteringer Landsstyremøter er det høyeste organet mellom to som vil omfavne hele elevmassen. Sakene som ble vedtatt Elevting, og landsstyret behandler mange av sakene som er saker som sentralstyret skal bistå fylkeslagene med i Elevtinget ikke får muligheten til å behandle i løpet av et perioden frem mot lokalvalget høsten 2015. Forslagene år. Vi består av lederne for hvert av fylkene, og leder av som ble fremmet er delvis basert på elevundersøkelsen fra sentralstyret. Her får dere et innblikk i hva vi har jobbet i fjor og delvis hvilke saker som kan være aktuelt å jobbe med, og hvilke politiske og organisatoriske saker vi har med på lokalplan for alle fylkene. Landsstyret vedtok følgende prioriteringer: Psykisk og seksuell helse, et gått igjennom det siste året. styrket elevdemokrati og en fremtidsrettet skole. Landsstyret i dag Akershus Molly Gibson Aust-Agder Knut Halvor Holthe Rhismyhr Buskerud Oksana Babyak Finnmark Sivert Isaksen-Warth* Hedmark Tom-Scott Unneberg Nielsen Hordaland Henrik Drivenes* Møre og Romsdal Julie Haakonsen Nord-Trøndelag Stian Vik* Nordland Rudi Stensvold* Oppland Joakim Marthinsen Oslo Nicholas Solem Rogaland Marcus Steen Nitschke Sentralt Benjamin Skiaker Myrstad Sogn og fjordane Thea Lovise Vie Sør-Trøndelag Stine Nordø* Telemark Dina Henden TromsDana Meknas Vest-Agder Vestfold Eivind Yrjan Bøe Stamnes* Østfold Emil Christoffer Mathisen * ikke valgt inn på årsmøtet Prioriteringer til statsbudsjettet Landsstyret vedtok i desember, prioriteringer til statsbudsjettet 2016. Vi vedtok samtidig en ny måte å arbeide med disse prioriteringene på. Istedenfor å vedta tre nye prioriteringer hvert år, som er både tungvint, tidskrevende og lite kontinuerlig, lagde vi en modell som gjør det lettere å jobbe med de samme prioriteringene i flere år. Det nye er at vi i tillegg til prioriteringene, som i utgangspunktet skal stå over flere år, har vi tre tiltak under hver prioritering. Hvis et av tiltakene ikke fungerer slik vi ønsket, kan den byttes ut, uten at vi må endre hele prioriteringen. Vi håper at dette vil bidra til mer kontinuerlig arbeid, og mer gjennomslag også for større saker. Øvrige politiske saker Gjennom året har landsstyret sett behovet for å bruke sitt mandat som høyeste organ mellom to Elevting til å vedta politikk Elevtinget ikke har tatt stilling til tidligere. Her er de største sakene vi har behandlet oppsummert. Obligatorisk VGS I høst startet Arbeiderpartiets Trond Giske debatt om innføring av obligatorisk vgs etter at den ferske 39 ELEVTINGET 2015 regjeringen i Sverige gikk inn for det samme. AUF hang seg raskt på, og mange trodde at de også ville gå inn for dette på landsmøtet sitt i oktober. Landsstyret så at dette kunne bli en større debatt i Norge, og så viktigheten av at Elevorganisasjonen fikk politikk på det. Et enstemmig LS gikk mot forslaget om obligatorisk vgs. Senere samme helg valgte også AUF med knapt flertall å gjøre det samme. Ny friskolelov Den desidert største saken LS har diskutert er regjeringens forslag til ny friskolelov. Bakgrunnen for dette var at regjeringspartiene og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tidlig var klare på at de ønsket å endre på loven den rødgrønne regjeringen innførte i 2007. som skolene må følge. Dette støtter vi. Minstetallet for antall elever som må gå på en friskole er økt fra 15 til 30. Dette er for å sikre et tilfredsstillende læringsmiljø på skolen. Også dette stiller vi oss positive til. Den glemte basisferdigheten I en verden med stadig mer omfattende bruk av digitale enheter og verktøy, henger skolen tydelig etter. Vi har ikke klart å følge utviklingen resten av samfunnet gjør. Vi gjør et tappert forsøk, men mislykkes på mange måter å utnytte de digitale verktøyene skolene har på en god måte, og mange ser på IKT i skolen som noe negativt. Allikevel er digitale ferdigheter noe som står helt sentralt i fremtidens arbeidsliv. I utredningen om den glemte basisferdigheten presenterte vi forslag til tiltak for å sikre at norske elever får en god og fremtidsrettet opplæring i digitale ferdigheter. I dag er det klare krav til hva som skal til for at en skal få tillatelse til å starte opp en friskole. Det er foreslått å åpne for såkalte «profilskoler» og yrkesfagsskoler. Rent praktisk vil dette bety at det skal være lettere å starte en skole som spesialiserer seg på et tema som idrett, realfag Skolebygg eller et yrkesfag. Landsstyret har stilt seg positive til å Vi så verdien av å ha politikk på konkrete punkter som vi har sett på som essensielle for at elever skal sikres en godt åpne for både profil- og yrkesfagsskoler. fysisk skolemiljø. Kilder til dagslys, teknisk støy og tilgang Med forslag om ny friskolelov kommer også den klassiske på vinduer var blant diskusjonspunktene. problemstillingen om profitt. Landsstyret er tydelige på at vi ikke ønsker å tillate at skoleeiere tar utbytte fra driften. Dette har vært et problem de siste årenene. Landsstyret Kryssløp VGS ønsker også å ha en karantenebestemmelse inntil for Det er i dag en ordning hvor elever kan bytte linje fra en sentrale aktører ved en friskole hvor det er avdekket til en annen over to år. Dette kan skje av flere grunner. alvorlige regelbrudd. Dersom en friskoleeier bryter loven Enten det er fordi noen interesserer seg for flere emner, og tar ut profitt skal det være mulig å nekte personen fordi man ikke kom inn på det man ønsket i begynnelsen, å drive skole i en karanteretid som kan være en livstid eller fordi noen rett og slett er lei av sin linje. Landsstyret dersom dette er hensiktsmessig. mente dette var et godt tiltak for å sikre at vi holder elever på skolebenken. Yrkesfagene sliter i dag med høyt International Baccalaureate (IB) er et godt tilbud for elever frafall. At elever kan fortsette opplæringen uten å måtte som ønsker faglig utfordring og undervisning på engelsk. starte på nytt tror vi vil være med på å sørge for at flere LS er positive til opprettelsen av 11-årige IB-grunnskoler gjennomfører fremfor å gi opp skolegangen. i Norge. Landsstyret stiller seg positive til å tillate at skolene tilbyr Vg3 i skole på yrkesfaglige friskoler. Disse skolene skal Kompetansekrav til rådgivere Rådgivningstjenesten i den norske skolen er for svak, noe også få tilby en vekslingmodell for sine elever. elever har klaget over i en årrekke. Et problem er rådgivere Til nå har friskoler selv bestemt hvilke elever til vil ta inn. som mangler kompetanse. Noe mange har pekt på er Departementet foreslår å utarbeide et regelverk for dette behovet for å kvalitetssikre rådgiverne ved å sikre at de 40 ELEVTINGET 2015 har formell kompetanse. Vi ønsker at det etableres en egen rådgiverrelevant utdanning, hvor det er egne fag knyttet til yrket. Vi ser for oss at man gradvis skal fase ut rådgiverne uten formell kompetanse før man etterhvert har utdannede rådgivere på alle skoler. Medier og kommunikasjon MK har vært en studieretning som har vært mye diskutert de siste årene. Til tross for at det er et toårig yrkesfag velger mange elever å gå vg3 studieforberedende for å sikre seg generell studiekompetanse. Dette har gjort at mange har sett det hensiktsmessig å gjøre om faget til et studieforberedende, noe Stortinget vedtok i juni 2013. Det ble skissert modeller til hvordan MK nå skulle organiseres. På vegne av EO valgte LS å støtte en modell hvor MK omgjøres til et studieforberedende program, og at yrkesfagene fra gamle MK videreføres i Design og håndverk. Regionslag Landsstyret diskuterte muligheten for å opprette regionslag like før elevtinget i fjor. Tanken bak regionslagene er at det skal gjøre medlemskontakten bedre ved at terskelen for skolebesøk blir lavere og at det blir mulig å arrangere temakvelder nærmere elevene. Landsstyret vedtok å sette igang et prøveprojekt over to år, men det er foreløpig ingen som har startet dette. Fylkeslagsoppfølging Hvert sentralstyremedlem har et til to fylkeslag de følger opp gjennom perioden. Vi har hatt en åpen diskusjon om forventninger til FLO. Fylkeslagsoppfølgingen har ikke vært så bra de siste årene, og vi har tatt et tak i dette. På vegne av landsstyret, Nicholas Solem, Joakim Marthinsen og Marcus Steen Nitschke Organisatorisk Organisasjonskultur Utenom de politiske diskusjonene og vedtakene har landsstyret hatt en del interne diskusjoner om organisasjonen. Organisasjonskultur har vært et gjennomgående tema og hovedtemaene har vært frafall av tillitsvalgte, valgkultur og kontinuitet. Åpenhet har vært viktig for alle landsstyremedlemmene vi føler diskusjonene har gitt oss noen råd til hvordan sikre god organisasjonskultur og kvalitet innad i organisasjonen. Kampanjen og elevrådsturneen I år ble kampanjen og elevrådsturneen gjennomført sammen. Dette sparte mye tid og penger, selvom det totalt sett har vært omtrent like mange mange foredrag som i fjor. Det eneste vi i landsstyret er litt bekymret for er at dette vil føre til dårligere medlemskontakt, men hvis dette blir ivaretatt på andre måter så stiller vi oss positive til å gjennomføre disse samtidig. 41 ELEVTINGET 2015 Operasjon Dagsverks beretning 2014 1. Aksjon 1.1 Innledning OD-kampanjen 2014 hadde slagordet «Nei til likegyldighet» Gjennom denne kampanjen ønsket OD å skape refleksjon og å utfordre elever i Norge til å engasjere seg. De innjobbede midlene skal kanaliseres gjennom Utviklingsfondet til utdanningsprosjekter i Malawi og Etiopia. Programmet heter «Mitt liv, mine valg» og har som å mål styrke jenters rettigheter og muligheter til skolegang. 30. oktober ga ungdom en dag av sin egen utdanning for å jobbe for nettopp dette. Det var et valg tatt på bakgrunn av respekt og forståelse opparbeidet under Internasjonal Uke 13. – 24. oktober. I 2014 hadde OD 535 påmeldte skoler med rundt 140 000 elever. Til sammenlikning med fjoråret er det en nedgang på 47 skoler. OD har sett synkende deltakelse store deler av 2000-tallet. Dette fører også til at innjobbet beløp blir lavere enn i 2013. Per dags dato er dette beløpet enda ikke klart. Vi sender ut informasjonsmateriell til alle påmeldte skoler og deltakere. Internasjonal Uke gjør Operasjon Dagsverk til den klart største informasjonskampanjen som retter seg mot ungdom. Frivilligheten er grunnsteinen i Operasjon Dagsverk, også når det kommer til organiseringen. Vi har et stort apparat med frivillige som er helt avgjørende for muligheten til å gjennomføre aksjonen. OD har tre ansatte og en lønnet leder, men drives av frivillige på skole-, distrikts- og nasjonalt plan. I hovedkomiteen jobber 11 ungdommer fulltid frivillig, i OD-styret jobber 10 frivillige, vi har 140 distriktskomitémedlemmer og ca. 4000 frivillige i skolekomiteer. 1.2 Tema, prosjektvalg og samarbeidsorganisasjon På Elevtinget 2014 fikk norske elever valget mellom følgende prosjekter: A) Mitt liv – mine valg! – Utviklingsfondet B) Skole redder urbefolkning – Namibiaforening, Namibia, Botswana og Sør-Afrika C) Breaking barriers – KFUK-KFUM Global, Palestina Etter avstemninger fra Elevtinget og uravstemninger fra skoler, var det Utviklingsfondet som ble samarbeidspartner for OD 2014. Prosjektet skal gi over 34 000 ungdommer kunnskapen de trenger for å skape det livet de selv ønsker og fortjener. For oss i OD er det et viktig poeng at vår kampanje springer ut fra tanker og refleksjoner vi får fra ungdom i prosjektlandene. Derfor utformer vi en tematisk ramme som skal legge grunnlaget for kampanjen. Ideene ble hentet fra skrivesamarbeidsturen til Malawi i mai og ble videre formet av hovedkomiteen. Den tematiske rammen for OD 2014 var: Vår påvirkning på en urettferdig verden Verden er mer kompleks enn det vi liker å tro. Norsk ungdom kan mye fakta om verden, men mindre om sammenhenger. Verden har endret seg mye de siste årene, og vårt verdensbilde henger etter. Det er mer enn bistandsbudsjettet som avgjør hvorvidt vi bidrar til utvikling eller ei i resten av verden. En globalisert verden betyr at våre her handlinger påvirker. 42 ELEVTINGET 2015 På godt og vondt. Er det virkelig slik at vesten hjelper mer enn vi hindrer til utvikling? Hvordan kan vi «redde» verden hvis vi ikke vet hva som feiler den? Og trenger verden virkelig og reddes, evt er det noe vi kan gjøre? OD2014 ønsker å rokke både ved norsk ungdoms verdensbilde, og vår påvirkning på en klode preget av globalisering og større forskjeller. Du kan ikke fikse noe ved mindre du vet hva som er ødelagt. I kampanjeperioden har vi hatt et godt samarbeid med Utviklingsfondet. Nå skal vi i gang med programperioden, og første utbetaling til prosjektene har allerede skjedd. Utbetalingene og programarbeidet skal etter planen fortsette frem til 2019. Undertegnede kommer til å følge prosjektene helt til de er ferdig avsluttet. 1.3 Skolering og seminarer OD gjennomfører hvert år en omfattende skolering av sine tillitsvalgte, både nasjonalt og regionalt. Distriktskomiteere og skolekomitémedlemmer får en grundig innføring i arbeidsoppgaver, prosjektene, tema for kampanjen og nord/sørproblematikk generelt. Vi håper at OD kan være en inngangsport for langvarig globalt engasjement. Under følger en oversikt over skoleringsseminarer som har blitt arrangert i år Hvor Når Deltakere Overlappingsseminar for HK Nye og gamle HK Maridalen, Oslo 1.-3. februar 21 Overlappingssemianr for DK Nye og gamle DK 19 distrikter Februar/mars Hva For hvem 18 1.Distriktskomiteråd DK-ledere OD-kontoret, Oslo 28.-2. mars Vårseminaret DKere Nordstrand, Oslo 28.-30. mars 105 Oppstartsseminar Frivillige ved deltakerskoler Hele landet April - mai Ca. 250 2. Distriktskomiteråd DK-ledere OD-kontoret, Oslo 6.-8. juni Høstseminaret DKere Brandbu, Oppland 3. .Distriktskomiteråd DK-ledere og seminaransvarlige Ods kontor, Oslo Regionale seminarer DKere 7 distrikter August/september Ca. 100 Skolekomitéseminarer Skolekomiteer 18 distrikter September Evalueringsseminar Skolekomiteer 11 distrikter November 4. Distriktskomiteråd DK-ledere OD-kontoret, Oslo 14.-16. november 18 Alltinget DKere, HK og styret Oslo 20 4.-9. august 98 10. august 48 Ca. 600 21.-23. november 80 43 ELEVTINGET 2015 1.4 Hovedkomiteen 2014 Hovedkomiteen (HK) har jobbet fra januar til desember. Komiteen jobbet det første halvåret hjemmefra, og fra 1. juli og til de troppet av 15. desember har de jobbet mer enn fulltid frivillig for OD på kontoret i Oslo. Hovedkomiteens oppgaver har vært: • Utforme profil og innhold for kampanjen • Vervrelaterte oppgaver • Utvikle materiell (se materiell) • Bistå til etablering og oppfølging av distriktskomiteene • Skolering av tillitsvalgte gjennom seminar (se skolering) • Utarbeide forslag til program og innhold for lokale seminarer • Samarbeid med Utviklingsfondet • Pressearbeid og eksternt informasjonsarbeid • Foredragsturne under Internasjonal Uke (13.–24. oktober) • Arrangere nasjonalt evalueringsseminar • Sørget for grundig evaluering og tips til neste år • Innstille på ny OD-leder og ny hovedkomité • Samt mye mer Hovedkomiteen 2014 har bestått av følgende personer: Verv Martin Gukild Leder Hanna Hågensen Aasen Bildeserie og jobb Finnmark Thea Elise Bredesen Gjest og verving Salten og Helgeland Kristian Bjørnstad Temahefte og evaluering Oslo og Akershus Simon Isaksen Undervisningsportalen Hedmark og Oppland Madeleine Ulstein Internett og folder Hordaland og Rogaland Bendik Thun Presse Sør og Nord Trøndelag Anja Aune Selmer Podcast, ODA og design Buskerud og Telemark Håvard Tidemand-Johannessen Skolekomité 44 Ansvars-DK Navn Aust og Vest-Agder Erik Andreas Johnsen Seminar Øst og Vestfold Anna Framstad Berg DK-råd og Aksjon Nordre Nordland og Troms Trine Sivertsen Foredrag Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane ELEVTINGET 2015 Hovedkomiteen har gjort en strålende jobb, og fortjener ros for sitt harde arbeid og evner til å tenke nytt. De ble gitt et stort og utfordrende ansvar og har arbeidet målrettet og selvstendig. Det er i det hele tatt lite å utsette på deres arbeid. 15. desember troppet hovedkomiteen av, men de er fortsatt involvert i overlapping og skolering av den nye hovedkomiteen. 1.5 Distriktskomiteene 2014 Oppgavene til distriktskomiteen har hovedsaklig vært: • Verving av skoler og oppfølging av påmeldte skoler • Arrangere seminar for skolekomiteene fra de ulike skolene • Holde kontakt med lærere og skoleledelser i fylket • Pressearbeid • Tilrettelegge for kontakt mellom arbeidsgivere og elever • Holde foredrag under Internasjonal Uke • Arrangere lokale tiltak/markeringer i forbindelse med Internasjonal Uke • Gjennomføre evaluering med skolene i fylket • Arrangere jubileumsutstilling OD er helt avhengig av å ha velfungerende distriktskomiteer for å få kampanjen ut til alle skolene, samt å holde kontakten med komiteene på den enkelte skole. Alt arbeidet er frivillig og ulønnet. Med satsingen på skolering og styrking av distriktskomiteene mener OD å kunne se en positiv utvikling i kvalitet og kontinuitet i arbeidet til distriktskomiteene. Allikevel ser vi at det i enkelte fylker er problemer knyttet til rekruttering av nye medlemmer. Det er et stort potensial i utviklingen av DK og man bør også i 2015 satse på forbedring av dette leddet. Oversikt over distriktskomitélederne og sentrum for DK 2014: DistriktLeder Øst-Finnmark Johanna Jacobsen Vest-Finnmark Bendik Hafter Dahlslett TromsMarie Evensen Nordre Nordland Aurora Stenersen Salten Alina Karlsen Helgeland Sofie Thomassen Nord-Trøndelag Tobias Kongsmo Sør-Trøndelag Niklas Gløsen Møre og Romsdal Håvard Bjørnerem Sogn og Fjordane Silje Victoria Vallestad Hordaland Severin Nygård Rogaland Amalie Hovland Aust-Agder Hanna Vandeskog Vest-Agder Synnøve Kristine Moe Telemark Andrine Bro Buskerud Marie Mila Oppland Mia Haugen Hedmark Emma Munden ØstfoldMaren Kildal Vestfold Olav Brekke OsloHaakon Vang Akershus Synne Flikke 1.6.1 Materiell Hovedkomiteen og OD-styret vedtok i år å produsere følgende materiell: • Undervisningsportal for den videregående skole, med tekster, bilder, filmer og oppgaver. En interaktiv portal for elev og lærer. (www.od.no/undervisningsportal) • Kampanjefilm 2014 • Podcaster • Ressurshefte for skolekomiteen: informasjon til skolekomiteene på de ulike skolene (20s, A4- format) • Ressurshefte for lærerne (8s, A4-format) • Årets prosjekt-folder • Temahefte for elever (20s, A4-format) • Bildeserie • Gjestefilmer • Arbeidskort m/kvittering og kort info til arbeidsgiver • www.od.no. Info om årets tema samt nyheter, artikler, statistikk, praktisk info med mer. • Internvevet: brukerbaserte nettsider for dokumenter, seminarpåmelding og foredragsbestilling • T-skjorter • Det ble også produsert regnskapspakke, klistremerker, plakater og takkebrev til deltakende skoler 45 ELEVTINGET 2015 Alt materiellet er utviklet av hovedkomiteen og ODs fakkeltog, internasjonal café er blant aksjonene som har sekretariat. Noen av ressursene er utviklet i samarbeid med blitt avholdt. Utviklingsfondet og andre bidragsytere. Visuell utforming og tilrettelegging for konseptutvikling ble utført av Nasjonal aksjon fant sted både på Facebook og i de fleste designbyrået Heydays i samarbeid med hovedkomiteen. fylkene. Nasjonal aksjon i 2014 gikk ut på å tiltrekke Kampanjefilmen ble produsert av Babusjka Film. seg oppmerksomhet ved bruk innsamlingsbøsser i det offentlige rom. I sammenheng med dette, ble det delt 1.6.2 Informasjon under Internasjonal Uke ut infoflyers med oppfordring til engasjement og annen Den mest omfattende delen av ODs informasjonskampanje tankegang enn kun bistandspenger for å skape utvikling. er alle de foredrag, workshops og aktiviteter som foregår Responsen på nasjonal aksjon har vært svært positiv. på skolene under Internasjonal Uke. Et av ODs hovedmål er å nå ut med god og viktig Nord/Sørinformasjon til norsk ungdom. Vi ønsker å gi norsk ungdom et godt og nyansert bilde av hvorfor verden er urettferdig og hva vi kan gjøre med det. Ringvirkningene av Operasjon Dagsverks kampanje er store og Internasjonal Uke er derfor minst like viktig som pengene som blir jobbet inn. 2. Organisasjon 2.1 Operasjon Dagsverks styre OD-styret er ODs øverste beslutningsorgan. De behandler budsjett, godkjenner langtidsplaner for prosjekter, velger HK, behandler personalsaker, og holder kontakten med OD i utlandet. De arbeider annerledes fra resten av organisasjonen, og er organet i OD der EO og OD i størst grad møtes. Kort sagt er de det organet som gjør at resten av OD kan konsentrere seg om å være aktivister og lage kampanje. I tillegg til alt materiellet og skoleringen som er nevnt tidligere har OD en omfattende foredrags- og aktivitetsturné. Utviklingsfondet stilte opp med mange skolerte foredragsholdere til kampanjen. I tillegg til disse kom ODs egne Distriktskomiteer og Hovedkomité, som holdt foredrag om årets tema, prosjektland, generell OD-styret perioden 2014/2015 har vært en meget Nord/Sør- problematikk og ODs prinsipper samt tilbød kompetent gjeng med godt oppmøte. De har fått skryt fra skolene forskjellige visualiseringsleker og lignende. resten av aksjonen for å være synlige og til stede. Styret har brukt mye tid i 2014 på å utarbeide et strategidokument for OD dette skal behandles i organisasjonen like før 1.6.3 Presse og aksjoner Man ser at det meste av pressedekningen OD får er i Elevtinget, og vil være et nyttig verktøy for å sikre lokale medier. Dette er først og fremst i oktober perioden i langsiktig god drift av aksjonen. tilknytning til Internasjonal Uke og OD-dagen. Lokalpresse gir OD en del oppmerksomhet, men det er først og fremst gladsaker om arrangementer på skoler eller elever som Styremedlemmer i perioden: jobber på OD-dagen. En ambisjon for pressearbeidet til OD må være at man er flinkere til å komme på trykk med Martin Gukild OD-leder, styreleder. Bakgrunn fra HK 13 og DK Østfold kronikker og debattinnlegg og stimulerer til diskusjon. Rundt Internasjonal Uke hadde vi noen oppslag i Benjamin Skiaker Myrstad leder av Elevorganisasjonen nasjonal presse og spesielt på OD-dagen hadde vi god 2014/2015, bakgrunn fra sentralstyret 2013/2014 og pressedekning og var representert i flere nasjonale medier, FS Østfold både TV, radio og aviser. Liv Holm Heide Styremedlem. Leder av Elevorganisasjonen Det har i kampanjeperioden blitt arrangert ulike aksjoner 2013/2014. Bakgrunn fra sentralstyret 2012/2013 og i de ulike fylkene. Flashmobs, infostands, konserter, FS Sogn og Fjordane 46 ELEVTINGET 2015 Sigrid Vigdisdatter BergToårsverv i styret. Bakgrunn fra HK 12, DK Salten og Natur og Ungdom I løpet av 2014-perioden har Rikke Iversen jobbet som bistandsrådgiver på sitt første år. Trond Tveit har vært ansatt som kommunikasjonsrådgiver og Ida Breckan Nora Dahle Borchgrevink, Styremedlem med bakgrunn fra Claudi har vært organisasjonsrådgiver. DK Oslo 2.3 Flytting av kontor Herman Breda Enkerud,Styremedlem med bakgrunn fra I 2014 flyttet Operasjon Dagsverk sine kontorer fra PRESS – Redd Barna Ungdom Akersbakken 12, til Kolstadgata 1 på Tøyen. Dette var et omfattende arbeid som tok opp mye arbeidskapasitet på Mari Gjerdåker, Styremedlem med bakgrunn fra HK 12 og vårparten. Dog gikk det svært lite ut over annet arbeid, DK Oslo og vi har klart å opprettholde en god drift av kontoret gjennom hele året. Helene Askeland ThuenToårsverv i styret med bakgrunn fra sentralstyret 2013/2014, FS og DK Østfold 2.4 ODs råd ODs råd har jobbet med grundig oppfølging av alle ODs Magnus Olsen, Styremedlem med bakgrunn fra HK 12 og bistandsprosjekter. DK Troms Rådet har behandlet programplan for OD 2014, årsplaner, budsjett, årsrapporter og regnskap for pågående prosjekter Jor Hjulstad Tvedt, Styremedlem med bakgrunn fra HK 13 i tillegg til søknader for OD 2015. Bistandsrådgiver har og DK Oslo vært i dialog med mange potensielle søkere og innhentet søknader av høy kvalitet, noe OD2015 kommer til å tjene Elfi Thrane BemelmansStyremedlem med bakgrunn fra mye på. HK 13 og DK Aust-Agder Det har også blitt arrangert partnermøter der alle ODs Susanna StrandMøtende vara med bakgrunn fra HK 13 partnere med pågående prosjekter har hatt møter for å diskutere ulike tema knyttet til det bistandsfaglige i 2.2 Sekretariatet prosjektene. Det er viktig for OD at partnerne våre drar Sekretariatet til OD er lite, men viktig for driften. nytte av hverandres kompetanse for å videreutvikle ODI tillegg til OD-leder består sekretariatet av prosjektene til det aller beste organisasjonsrådgiver, kommunikasjonsrådgiver og bistandsrådgiver. Rådgiverne har ansvar for daglige I løpet av 2014 har OD hatt følgende pågående prosjekter: økonomirutiner, søking og rapportering på ekstern støtte, • Atlas-Alliansen 2009: Malawi, Mosambik, Sør- betalingssystemet, rådgiving til hovedkomiteen og OD- Afrika og Uganda leder i informasjonskampanjen, og andre administrative • Kirkens Nødhjelp 2010: Brasil oppgaver. Bistandsrådgiver følger opp alle prosjekter OD • Plan Norge 2011: Rwanda betaler ut penger til, holder kontakt med organisasjoner • Strømmestiftelsen 2012: Nepal som søker om å få OD, og er sekretær for ODs • Redd Barna 2013: Guatemala, Honduras og bistandsfaglige råd. Mexico De ansatte er en viktig ressurs for OD. Deres erfaring og 2.5 Jubileumsarbeid kunnskap er godt å ha for HK og OD-leder. Dessuten utgjør Operasjon Dagsverk fylte i 2014 50 år noe som selvfølgelig de en kontinuitet og stabilitet på kontoret, og deres erfaring ble feiret. Arbeidet med jubileumet har blitt gjennomført med bistand, Nord/Sør- spørsmål og informasjonsarbeid er av en jubileumsgruppe bestående av tidligere ODere, i verdifull. Særlig på vårparten når hovedkomiteen ikke er på samarbeid med DK-Norge. Dette ble gjennomført i forbindelse med jubileumet: kontoret, er de ansatte helt avgjørende. 47 ELEVTINGET 2015 - Utvikling av nytt flerårsdesign - Ny nettside(stadig under utvikling) -Internettspill - Produksjon av podcaster - Omreisende bussturné med utstilling -Bankett 3. Operasjon Dagsverk 2015 2015 blir et spennende år for Operasjon Dagsverk. mennesker som har lagt ned mye arbeid for å få OD2014 til å gå rundt. Denne innsatsen har blitt lagt merke til og har gitt resultater. Vi har produsert en god kampanje og fått tilbakemeldinger på at den evner å informere på en engasjerende måte, noe som alltid bør være et mål. Seminarene våre holder fortsatt svært høy kvalitet og gir resultater. Da er det synd at et flertall av våre påmeldte skoler, ikke sender deltakere på seminarene våre. Operasjon Dagsverk er uten tvil den største solidaritetsaksjonen for ungdom i Norge og kan for mange være en god inngangsport til videre globalt engasjement. Planleggingen av kampanjen for OD 2015 er godt i gang. Den nye hovedkomiteen er en kompetent og hardtarbeidende gjeng som skal gjøre sitt ytterste for å arrangere nok en vellykket OD-kampanje. Internasjonal Uke blir fra 12. – 23. oktober og OD-dagen faller på den Allikevel har vi en vei å gå og mye potensiale for forbedring. 29. oktober. Alle skoler anbefales å melde seg på så fort Vi har et ønske om at alle skoler som deltar på Operasjon som mulig for å skape tid og rom for planlegging og god Dagsverk gjennomfører en god Internasjonal Uke. Vi har gjennomføring. Dette gjøres via www.od.no. et ønske om at så mange som mulig av norske elever gjør en innsats for prosjektene gjennom å jobbe på OD-dagen. Kampanjen i 2015 kommer til å være interessant og Vi har et ønske om at flest mulig får god informasjon om nødvendig uansett hvilket prosjekt som vinner frem her det globale Sør og at OD kan bidra til et mer nyansert på Elevtinget. verdensbilde enn hva ungdom flest møter i dag. Per i dag er det for mange skoler der Internasjonal Uke ikke holder Søkerne til OD 2015 er : høy nok kvalitet til å opprettholde vårt solidaritetsprinsipp. A.Klimaflyktning eller klimahelt – Naturvernforbundet og Hovedkomiteen 2015 ser ut til å være en svært kompetent Natur og Ungdom, Tadsjikistan og Kirgisistan gjeng som kommer til å gjøre en god jobb. Det samme kan også sies om medlemmene i distriktskomiteene. Jeg føler B. Nøkler til fremtiden – KFUK-KFUM Global, Palestina meg trygg på at OD går et godt år i møte! C. Det er min kropp! – Amnesty International, Argentina, I 2014 har vi forbedret oss på områder vi har jobbet Chile og Peru med tidligere samtidig som vi har turt og tenke nytt og lagt et viktig grunnlag for årene som kommer. Operasjon Alle tre har gått igjennom en grundig søknadsprosess i Dagsverk er en helt unik aksjon og jeg forstår at jeg er Operasjon Dagsverks bistandsfaglige råd og anses alle svært privilegert som har fått jobbe her i mange år. Etter som meget gode prosjekter i tråd med ODs bistandsfaglige dette Elevtinget takker jeg for meg og vil rette en spesiell retningslinjer. Søknadene har også blitt godkjent og takk til hovedkomiteen 2014 som har stått på som helter. sendt videre av OD-styret. Alt ligger til rette for et godt samarbeid og en kjempegod informasjonskampanje i 2015! Tusen takk for et fantastisk år! 4. Oppsummering Tusen takk for et flott OD-år! Martin Gukild Jeg er stolt av å ha vært leder for Operasjon Dagsverk 26.januar 2015 2014! Sammen har vi fått til mye bra. Det er mange Leder for Operasjon Dagsverk 48 ELEVTINGET 2015 Desisjonskomitéens beretning 49 ELEVTINGET 2015 Desisjonskomiteens beretning 1. Om Desisjonskomiteen (13-14) Leder i Elevorganisasjonen i Akershus og 1.1 Sammensetning landsstyremedlem (2013) Desisjonskomiteen er sammensatt av personer med erfaring Politisk nestleder i Elevorganisasjonen i Akershus (12-13) fra alle deler av organisasjonen, både på sentralt og lokalt Kontrollkomitémedlem i Elevorganisasjonen i Akershus plan. Samtidig har ingen av oss verv i organisasjonen per i (11-12) dag som innebærer å delta i det daglige arbeidet. Det gir Elevrådsleder ved Sandvika VGS (10-12) oss evnen til å forstå arbeidet som blir gjort, samtidig som For tiden arbeider Jan Fredrik heltid som daglig leder i vi kan se organisasjonen fra tilskuerplass. På den måten egen mediebedrift i Oslo. har vi gode forutsetninger for å bidra med mer uavhengige vurderinger av organisasjonen enn de andre organene. Simon Pettersen Skjerven, 20 (ettårsverv) Sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen (13-14) Desisjonskomiteen har i perioden 14/15 bestått av: Valgkomitémedlem i Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane (13-14) Ingvild Oline Kreÿ, 22 (andre år av toårsverv) Politisk nestleder i Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane Desisjonskomitémedlem (13-14) (12-13) Medlem av valgkomiteen i Elevorganisasjonen (12-13) Elevrådsleder ved Mo og Jølster VGS (12-13) Medlem av valgkomiteen i Elevorganisasjonen i SørFylkesstyremedlem i Elevorganisasjonen i Sogn og Trøndelag (12-13) Fjordane (11-12) Sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen (11-12) For tiden studerer Simon engelsk ved Universitetet i Oslo, Økonomiansvarlig i Elevorganisasjonen i Nordland (10og jobber som regionskoordinator i Hyperion. 11) Elevrådsleder ved Hadsel VGS avd. Stokmarknes (10-11) Andrea Arntzen, 23 (1. vara) Fylkesstyremedlem i Elevorganisasjonen i Nordland (09Desisjonskomitémedlem i Elevorganisasjonen (2013) 10) Valgkomitémedlem i Elevorganisasjonen i Akershus (12For tiden studerer Ingvild administrasjon og 13) organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Generalsekretær i Elevorganisasjonen (11-12) Organisatorisk nestleder i Elevorganisasjonen (10-11) Tiril Seppola Reed, 21 (første år av toårsverv) Organisatorisk nestleder i Elevorganisasjonen i Akershus Generalsekretær i Elevorganisasjonen (13-14) (09-10) Organisatorisk nestleder i Elevorganisasjonen (12-13) Elevrådsleder ved Valler VGS (08-09) Valgkomitémedlem i Elevorganisasjonen i Sogn og For tiden studerer Andrea europastudier Fjordane (12-13) ved Universitetet i Oslo, og arbeider med Leder i Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane og studentadministrative oppgaver ved universitetet. landsstyremedlem (2012) Organisatorisk nestleder i Elevorganisasjonen i Sogn og Axel Fjeldavli, 22 (2. vara) Fjordane (2011) Desisjonskomitémedlem (13-14) Leder i Elevorganisasjonen (12-13) Elevrådsleder ved Firda VGS (11-12) For tiden jobber Tiril fulltid og bor i Oslo. Politisk nestleder i Elevorganisasjonen (11-12) Leder i Elevorganisasjonen i Nordland og Jan Fredrik Strandlie Breivik, 20 (ettårsverv) landsstyremedlem (10-11) Valgkomitémedlem i Elevorganisasjonen (13-14) Organisatorisk nestleder i Elevorganisasjonen i Nordland Kontrollkomitémedlem i Elevorganisasjonen i Akershus 50 ELEVTINGET 2015 (09-10) Elevrådsleder ved Bodin VGS (09-10) Fylkesstyremedlem i Elevorganisasjonen i Nordland (2009) For tiden studerer Axel statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. 1.2 Mandat og funksjon Desisjonskomiteens mandat kommer fra vedtektene. Her er noen høydepunkter: § 43: "Desisjonskomiteen er Elevtingets kontrollorgan." §45: "Desisjonskomiteen skal kontrollere at organisasjonen fungerer etter vedtektenes ånd, og at Elevtingets og Landsstyrets vedtak blir satt ut i livet, samt at Elevorganisasjonens midler blir brukt i samsvar med de vedtak som er fattet, og etter god regnskapsskikk." Desisjonskomiteen har avgitt 2 tolkninger siden forrige Elevting: DT41: Valgbarhet DT42: OD og medlemsskap i paraplyorganisasjon 2. Innledning Denne beretningen er annerledes enn de andre organenes beretninger. Mens de andre tar for seg hva disse organene faktisk har gjort i løpet av året, er Desisjonskomiteens beretning en rapport til Elevtinget om hvorvidt styringsdokumentene er oppfylt. I praksis betyr det at vi tar stilling til hva de andre organene har gjort. Legg merke til at enkelte arbeidsoppgaver ikke er drøftet i beretningen. Det betyr ikke at disse oppgavene ikke er viktige, men heller at Desisjonskomiteen ikke er gjort betydelig kjent med hva som er gjennomført, §46: "Desisjonskomiteen har samlet eller enkeltvis eller at oppgavene er gjennomført med den kvalitet rett til å møte i alle Elevorganisasjonens organer. (...) at Desisjonskomiteen ikke ser behov for å rette kritikk Desisjonskomiteen kan kreve å få utlevert protokoller og mot dem. Beretningen gir også lite oppmerksomhet til andre relevante dokumenter fra alle organisasjonsledd i fylkeslagene, med unntak av fylkeslagsøkonomi og til Elevorganisasjonen.” en viss grad dokumentarkivering og nettsider. Dette for å unngå at Elevtinget, som vanligvis har dårlig tid, skal Desisjonskomiteen er Elevtingets kontrollorgan. Vi skal diskutere ting som bare gjelder bestemte fylker og som kontrollere at de andre organene i Elevorganisasjonen gjør heller kan tas opp på de enkelte fylkers årsmøter. som Elevtinget har pålagt dem. Selv om Desisjonskomiteen på mange områder retter kritikk Desisjonskomiteen har mandat til å tolke vedtektene og andre mot Sentralstyret eller andre organer i organisasjonen betyr omfattende vedtak dersom det skulle oppstå uenighet om ikke dette at organisasjonen sett under ett ikke fungerer hva som er korrekt fortolkning. Dersom Desisjonskomiteen bra. Tvertimot finner vi grunn til å understreke at det er enstemmig blir vedtektsfortolkningen bindende, og gjøres svært mye godt arbeid i organisasjonen. Vi vil også kan kun overprøves av Elevtinget med 2/3-flertall. I disse påpeke at vår kritikk av arbeidet på enkeltområder ikke må sammenhengene arbeider Desisjonskomiteen hovedsakelig forstås som kritikk av enkeltpersonene som er involvert. ut fra forespørsel fra organisasjonsledd eller enkeltpersoner, Alle tillitsvalgte i organisasjonen er involvert i en lang rekke men kan også ta selvstendig initiativ til å følge opp saker. ulike prosjekter til enhver tid, og de områdene hvor det er 1.3 Arbeid i perioden problemer er gjerne områder som blir nedprioritert, ikke Desisjonskomiteen har vært representert på alle områder hvor enkeltpersoner gjør et dårlig arbeid. landsstyremøter, flere sentralstyremøter og styremøter og rådsmøter i Operasjon Dagsverk. Vi har hatt flere 3. Organisasjonsutvikling møter med ledelsen i organisasjonen, og møter internt i komiteen. I tillegg har vi svart på henvendelser fra 3.1 Frafall og kontinuitet fylkesstyrene, Sentralstyret, Valgkomiteen og Operasjon Elevorganisasjonen er en stor organisasjon med mye utskiftning av tillitsvalgte. Det byr på utfordringer når Dagsverk. 51 ELEVTINGET 2015 det kommer til kontinuitet i arbeidet og i utviklingen av organisasjonen, både på nasjonalt og lokalt plan. Hvert år velges det nye tillitsvalgte som skal drifte organisasjonen videre, og svært mange tillitsvalgte sitter bare i ett år. De siste årene har vi også sett et økende frafall av tillitsvalgte i løpet av en periode, noe som går kraftig ut over arbeidskapasiteten den gjeldende perioden, men som også skaper problemer for kontinuiteten i organisasjonen. virkeligheten når man skal jobbe frivillig i en organisasjon som Elevorganisasjonen. Det er igjen ulike grunner til dette. Det ligger selvsagt et ansvar på de som allerede er tillitsvalgte, som fylkesstyrene og valgkomiteene på fylkesplan. Kvaliteten på arbeidet som gjøres av valgkomiteene i fylkeslagene er varierende, og manglende kompetanse og innsikt i organisasjonen kan skape falske forventninger og et forvrengt og virkelighetsfjernt inntrykk av organisasjonen hos den enkelte elev. Det er Det er mange grunner til frafall av tillitsvalgte, og det problematisk at noen stiller til tillitsverv uten å vite hva kan være vanskelig å finne løsninger på et problem som man egentlig går til. gjerne ikke har en universell bakgrunn. Likevel er det etter Desisjonskomiteens mening enkelte årsaker som kan føre Motivasjonen kan også raskt synke som følge av at man til mer frafall av tillitsvalgte, samt vanskeligheter med å kanskje ikke alltid føler at man tjener noe på det arbeidet rekruttere nye tillitsvalgte. man legger i organisasjonen. Alt arbeid i Elevorganisasjonen skjer på frivillig basis, og de tillitsvalgte bruker ofte store Slik Desisjonskomiteen ser det er hovedårsaken til det deler av fritiden sin på organisasjonen. Da er det viktig at store frafallet av tillitsvalgte manglende motivasjon og den enkelte tillitsvalgte opplever arbeidet som produktivt, arbeidskapasitet i fylkene. Mye ligger i de forventninger og føler at han/hun oppnår både personlige mål, men man har som nyvalgt fylkestillitsvalgt, oppfølging som blir også bidrar til at organisasjonen som helhet når de målene gitt fra sentralt hold, og hvilke utfordringer man møter på som er satt av Elevtinget, Årsmøtet og Elevforsamlingen. i arbeidet i organisasjonen. En konsekvens av de feilaktige inntrykkene som kan bli skapt av organisasjonen, er tillitsvalgte som i stor grad er Manglende motivasjon er i seg selv et svært sammensatt tillitsvalgte for seg selv, og ikke for organisasjonen. Det problem, og det er ulikt hva som motiverer den enkelte vil si at man stiller til et verv i hovedsak grunnet tanker tillitsvalgt. For å forstå denne problematikken må om egen vinning, om det er i form av nettverksbygging, man først forstå hvorfor elever velger å stille til valg i politisk og organisatorisk erfaring, eller bare som en slags Elevorganisasjonen, noe som kan være til tider både hobby – noe man gjør for å ha det gøy. Det skal selvsagt tidkrevende og utfordrende. I enkelte tilfeller kan det gå være gøy å jobbe frivillig i Elevorganisasjonen, men det kan ut over både skolearbeid og fritid, dersom man ikke klarer bli problematisk i lengden om stadig flere blir tillitsvalgt eller har mulighet til å prioritere godt nok. utelukkende på bakgrunn av dette. Slik Desisjonskomiteen ser det er det i hovedsak tre grunner til at elever stiller til valg. Den første er en interesse for politisk arbeid. Den andre en interesse for å lære mer om organisasjonsarbeid, rettigheter, og lignende. Og den tredje er et ønske om å delta i en organisasjon som for mange kan oppleves som et rent sosialt forum, der man møter andre elever fra ulike deler av landet, og danner nye vennskap. Til sist er det selvsagt også mange som stiller til valg på bakgrunn av en kombinasjon av disse faktorene. Ulike tillitsvalgte har altså et ulikt utgangspunkt for videre arbeid og trivsel i organisasjonen. Mange opplever nok at forventingene deres ikke alltid stemmer overens med 52 Det er også en del som faller fra som følge av ulike typer verv og engasjement i partipolitiske organisasjoner. Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon, og setter i dag en del krav til at de tillitsvalgte også skal være det. Blant annet kan man ikke ha sentrale eller lønnede verv i partipolitiske organisasjoner så lenge man er tillitsvalgt i Elevorganisasjonen. På den ene siden sikrer dette tillitsvalgte som ikke har en spesiell partipolitisk eller ideologisk agenda i Elevorganisasjonen, og man unngår problematikken som oppstår når en tillitsvalgt for eksempel går ut i media eller på en annen måte tydelig representerer et politisk parti eller et bestemt partipolitisk syn. På den andre siden kan såpass strenge krav til ELEVTINGET 2015 uavhengighet føre til at tillitsvalgte som ønsker å engasjere seg flere steder vil forlate organisasjonen til fordel for partipolitikken. Dette kan føre til dårligere rekruttering av nye tillitsvalgte, da spesielt elever som allerede har et stort politisk engasjement, er aktiv i partipolitikken og dermed ikke ser på verv i Elevorganisasjonen som aktuelt. Et stort frafall av tillitsvalgte fører til store konsekvenser for organisasjonen. Naturligvis vil frafall av for eksempel leder halvveis i perioden være et hinder for fylkesstyrets arbeid, men, som tidligere nevnt, vil det også føre til større problemer knyttet til kontinuitet og organisasjonsutvikling. En god overlapping mellom av- og påtroppende fylkesstyre er avgjørende for videreføring og forbedring av arbeidet som gjøres. Denne overlappingen er i mange tilfeller allerede svært dårlig. Stadig ser man hele fylkesstyrer, og til en viss grad også sentralstyrer, som tenker at man er ferdig med arbeidet like etter årsmøtet. Denne mentaliteten påvirker selvsagt kvaliteten på overlappingen. Det økende frafallet av tillitsvalgte fører til at man ofte velger inn nye tillitsvalgte så sent som en måned før et ordinært årsmøte avholdes. Dette gir en dårligere overlapping og tillitsvalgte som mangler viktig erfaring og kompetanse. Det er alvorlig for organisasjonens del at flere starter på scratch hver eneste periode. Det gjøres, og har blitt gjort, mye arbeid for å motvirke disse problemene. Treårig hovedsatsing, som Elevtinget skal vedta på nytt dette året, kom som et direkte svar på utfordringer knyttet til kontinuitet. Dette kommer vi også tilbake til senere. I tillegg utvikler man ulike strategier og planer, som kvalitetsmodellen som landsstyret hvert år vedtar, for å sikre god overlapping og gode skoleringsrutiner for organisasjonens tillitsvalgte. Sentralt gjøres det et godt arbeid rundt utviklingen av disse dokumentene, men vi opplever at disse dokumentene i mange tilfeller blir glemt allerede kort tid etter at de har vært oppe til behandling. Det hjelper ikke å lage flere dokumenter og planer når organisasjonen ikke klarer å bruke disse i det videre arbeidet. Elevorganisasjonen må våge å diskutere hvordan man på en god måte skal ta vare på sine tillitsvalgte, og hvordan man introduserer nye tillitsvalgte inn i organisasjonen. Informasjon rundt vervene, god overlapping, grundig skolering, og nøye oppfølging er avgjørende for å sikre at organisasjonen tar vare på sine tillitsvalgte, og klarer å rekruttere nye, kompetente og motiverte tillitsvalgte. For en frivillig ungdomsorganisasjon er det viktig at alle deler av organisasjonen føler et samhold, og at man jobber sammen mot et felles mål – i Elevorganisasjonens tilfelle er dette tanken om verdens beste skole. Dette er noe som organisasjonen muligens var bedre på tidligere, men som har falt litt bort grunnet økt profesjonalisering på sentralt plan. Å sitte i sentralstyret minner mer om en jobb enn det man så i Elevorganisasjonens tidlige år. Det kan diskuteres om denne utviklingen medfører en usunn avstand mellom leddene i organisasjonen i arbeidet om felles mål. Organisasjonskultur er noe som i økende grad har blitt diskutert de siste årene, spesielt av sentralstyret og landsstyret. Det er positivt at dette blir snakket om og at man forsøker å finne gode tiltak for å skape en bedre og sterkere organisasjon. For å få dette til er det viktig at disse diskusjonene ikke stopper hos sentralstyret og landsstyret, men at alle ledd i organisasjonen tar denne debatten – også medlemmer som ikke har tillitsverv. Alle deler av organisasjonen har et ansvar for å skape en kultur som er samlende, inkluderende, og som motivererer de tillitsvalgte, nye som gamle. 3.2 Treårig hovedsatsning “Elevorganisasjonen er elevenes talerør og elevenes egen organisasjon. For å tale elevenes sak, må organisasjonen alltid være i tett kontakt med elever og lærlinger. De neste tre årene må Elevorganisasjonen styrke elevbevegelsen gjennom å nå ut til, engasjere og lytte til elever og lærlinger.“ Slik åpnes den treårige hovedsatsningen som ble vedtatt på Elevtinget i 2012, og gjelder frem til 30. juni i år. Den treårige hovedsatsningen hadde fire satsningsområder: Medlemskontakt, Politikk fra grasrota, Tillitsvalgte og Elevorganisasjonen utad. Alt i alt har det vært en omfattende hovedsatsning å arbeide med. Med det utgangspunktet man har hatt synes vi totalt sett at det har vært gjort et godt arbeid. 3.2.1 Medlemskontakt Mange av punktene på denne listen har det vært jobbet bra 53 ELEVTINGET 2015 med i perioden. Det har vært et tydelig fokus på lærlinger, og spesielt med å engasjere disse i organisasjonen ved å blant annet opprette nye medlemstilbud. Arbeidet med å modernisere organisasjonens systemer for blant annet påmelding og forslagsinnsending er det definitivt jobbet med. Og det har blitt utarbeidet og prøvd ut nye metoder for god medlemskontakt. -lærlinger til å fremme sakene sine til elevforsamlinger og landsstyremøter. Vi vet imidlertid at dette er noe det jobbes med. Den delen av dette området vi ser mest potensiale i er arbeidet med å bygge opp en sterk politisk plattform på fylkesnivå. Her har det vært gjort for lite. Sentrale ledd burde jobbet mer med å bygge opp politisk kunnskap og Samtidig er det mange ting man kunne jobbet enda mer interesse på fylkesnivå slik at fylkeslagene i større grad er i med. Det er liten tvil om at det fremdeles er mange elever stand til å få gjennomslag for sakene sine lokalt. som ikke er klar over sitt medlemskap i Elevorganisasjonen. Det har ikke vært jobbet aktivt med å opprette og følge Vi ser positivt på arbeidet som har vært gjort, men skulle opp basisgrupper. Og man kan stille spørsmålstegn ved gjerne sett en større satsning på å bruke elev.no og sosiale hvor mye det har vært jobbet aktivt med å rekruttere nye, medier til å spre politiske budskap, bruke grasroten til å dyktige tillitsvalgte. hente inn innspill og å bygge opp politisk sterke fylkeslag som kan vinne de viktige kampene på hjemmebane. Det finnes mange gode grunner til at arbeidet på noen deler av dette området ikke har vært bra nok. Det er for 3.2.3 Tillitsvalgte eksempel gode grunner til at man har valgt å fokusere Vi har snakket mye om kontinuitet i beretningen vår. Dette på andre ting enn basisgrupper. At arbeidet med å aktivt området i den treårige hovedsatsningen peker på mange rekruttere nye, dyktige tillitsvalgte ikke har vært prioritert mulige forbedringer som potensielt kunne hjulpet stort på i stor nok grad ser vi imidlertid på som svært synd, sett dette området. i sammenheng med kontinuitetsproblematikken vi har Desisjonskomiteen vil påpeke at det har vært jobbet godt vært inne på. med å sikre godt sosialt miljø, trivsel og inkludering. Det virker som at man i større grad benytter seg av Operasjon Vi skulle gjerne sett at man informerte, provoserte Dagsverk som samarbeidspartner og erfaringsutveksler, og engasjerte medlemmene i enda større grad. Det er og gode interne skoleringsseminarer har ført til økt også mulig å prøve ut flere og mer varierte former for kompetanse hos de tillitsvalgte. medlemskontakt. Til sammen kunne dette også resultert i økt rekruttering av dyktige og engasjerte mennesker. Utenom det ser vi ikke at det har vært jobbet nok med å sette fokus på å opparbeide og styrke fylkeslag med lite 3.2.2 Politikk fra grasrota aktivitet og ressurser, å binde sammen sentralleddet og Man har en lang vei å gå fra målene man satt i den de øvrige leddene i organisasjonen og å rekruttere nye, treårige hovedsatsningen til situasjonen i dag, nesten dyktige tillitsvalgte. Vi tror forøvrig at disse tre punktene tre år senere. Langt fra alle møter i Elevorganisasjonen har en sammenheng, og at det er viktigere at avstanden kan kalles politiske verksteder. Ikke alle elevforsamlinger mellom sentralt tillitsvalgte og fylkestillitsvalgte ikke øker. behandler politiske saker lokalt. Og det er langt fra enkelt Dette kommer vi tilbake til. nok for elever og lærlinger å ta opp saker de er opptatt av i organisasjonen. 3.2.4 Elevorganisasjonen utad Elevorganisasjonen har lenge vært en viktig aktør i det Heldigvis jobbes det med flere av disse tingene. Vi har norske mediebildet. Medieaktiviteten har i perioden sett en positiv utvikling når det gjelder behandling vært god, men mange vil nok påstå at man burde kunne av politiske saker lokalt. Det er mer politisk aktivitet i forvente enda mer når det er satt som et av de viktigste fylkene, og det diskuteres politikk i større grad. Fortsatt satsningsområdene i 2015. Sentralstyret har vært flink til har man utfordringer når det gjelder å få enkeltelever og å samarbeide med andre organisasjoner, politiske partier, 54 ELEVTINGET 2015 utvalg, komiteer, departementer, direktorater, etater og andre hensiktsmessige organer som er til nytte for organisasjonen. Dette har båret frukter og igjen ført til økt inflytelse. tillitsvalgte blir tvunget til å prioritere, uten at det ligger noen felles plan bak de prioriteringene som gjøres. Resultatet blir fort at man prioriterer ulikt, slik at man ikke greier å gjennomføre helhetlige satsninger i hele organisasjonen. På fylkesplan har noen fylkeslag vært flinke til å samarbeide med kommuner og fylkeskommunen, mens Per i dag er organisasjonens organer er pålagt såpass andre fylkeslag har mye potensiale på dette området. mye arbeid at de knapt kan forventes å skulle greie å gjennomføre alt. Det hjelper ikke å vedta høye mål og 3.3 Prioriteringer masse gode tiltak om ressursene til å gjennomføre ikke En av tingene som kjennetegner Elevorganisasjonen er samtidig frigjøres. Desisjonskomiteen sa til Elevtinget en stor mengde gode ideer og forslag til prosjekter som 2014 og vil også si til Elevtinget 2015, at vi vil oppfordre skal gjennomføres, gjerne kun i løpet av en periode. Uten dere og organisasjonens tillitsvalgte, til å være klare i sine kreativitet og det engasjementet som tydelig kommer prioriteringer. Det er ikke mangel på gode forslag til hva frem både fra tillitsvalgte og elevtingsdeltakere fra organisasjonen kan gjøre, men det er mangel på ressurser skolene, ville organisasjonen stått stille. Man skulle trodd til å gjennomføre dem. Om man ikke tar sjansen på å si nei at dette var udelt positivt for organisasjonens virke, men til gode forslag til fordel for enda bedre, risikerer man fort situasjonen er mer sammensatt enn som så. å ende opp med at alt som blir gjort blir halvveis mislykket. Spesielt arbeidsprogrammet mottar en enorm mengde forslag i løpet av et Elevting. Dette viser at det sitter mange elever ute på Norges skoler med gode ideer til hvordan man skal få en elevorganisasjon som gjør sitt ytterste for sine medlemmer. Det er bra, og det er formålstjenlig for møtet at det sendes inn forslag som dekker det brede meningsspekteret i organisasjonen. Dessverre ser man år etter år at Elevtinget ikke klarer å se disse forslagene, prosjektene, tiltakene og ideene i en tydelig sammenheng. Når man vedtar alt man synes er bra, ender man opp med et arbeidsprogram med flere punkter enn man klarer å bite over. Elevtinget har lenge slitt med å innse at organisasjonen hverken har tid eller ressurser, økonomiske eller menneskelige, til å gjennomføre alt. Dette har en rekke negative ringvirkninger på organisasjonens daglige arbeid. 4. Sentralstyrets arbeid 4.1 Organisatorisk arbeid 4.1.1. Fag- og yrkesopplæring Arbeidsprogrammet 4.9: “Avholde en fag- og yrkesopplæringskonferanse en gang i året. Konferansen skal fungere som et rådgivende organ for Elevtinget, og skal være for lærlinger og yrkesfagselever. Konferansen skal avholdes i forkant av Elevtinget og vedtektsendringsfristen.” Arbeidet med fag- og yrkesopplæring i sentralstyret er denne perioden blitt omstrukturert fra tidligere år. Man har nå gått fra å ha hovedansvaret for arbeidet på én person, til å fordele det på tre. Desisjonskomiteen har inntrykk av at det også er lagt ned en betydelig innsats i å dra med Med for mange planer kan man risikere at alt blir gjort hele sentralstyret i arbeidet med fag- og yrkesopplæring. halvveis. I forsøket på å gjennomføre alt makter man ikke å gjennomføre noe med så høy kvalitet som det fortjener. Lærlingarbeidet i Elevorganisasjonen har lenge vært en Organisasjonen og medlemmene ender dermed opp tung ryggsekk å bære. Elevtinget har år etter år vært med en rekke “halvveisarbeid” heller enn å vinne på sitt klare på at vi fremdeles skal organisere lærlinger og at arbeidet med fag- og yrkesopplæring skal satses på. ambisiøse arbeidsprogram. Endelig har vi fått se en fremgang. Sentralstyret har Samtidig kan det ende opp med at ulike organer og gjort enkle, men positive tiltak for å spre engasjement i 55 ELEVTINGET 2015 organisasjonen. Fremdeles er det en noe laber stemning i fylkeslagene, men Desisjonskomiteen er av det inntrykk at perioden 2014/2015 har vært året hvor lærlingarbeidet i organisasjonen har fått en tydelig oppsving. Dette ser vi blant annet ved å vie oppmerksomhet til Fagog yrkesopplæringskonferansen, som trakk rundt 60 deltakere og bragte med seg gode tilbakemeldinger. prøvd på noen skoler, er det vanskelig å si hvordan gjennomføringen går. Desisjonskomiteen applauderer nye forslag til medlemskontakt, men vil også påpeke at dette potensielt kan være en svært tidkrevende kampanje. Det har også vært av Desisjonskomiteens oppfatning at både utviklingen og gjennomføringen ikke er av høy prioritet, hverken hos sentralstyret eller fylkeslagene, på tross av hvor ambisiøs kampanjen er. Dette bør sees i sammenheng Spørsmålet om hvorvidt man skal fortsette å inkludere med det vi snakket om i kapittel 3.3 Prioriteringer. lærlinger i Elevorganisasjonen har ofte vært oppe til diskusjon, og selv om vi velger å se på utviklingen denne Utover dette har Desisjonskomiteen inntrykk av at perioden som noe positivt, er det viktig å ikke hvile på arbeidet med ungdomsskoler så langt i perioden har tidligere bragder. Så lenge Elevtinget sier ja til lærlinger i fungert greit. Det er likevel tydelig at arbeidet ikke har organisasjonen, må alle tillitsvalgte, fra fylkesstyremedlem hatt samme prioritet som tidligere perioder. til leder, ta ansvar for at denne gruppen også inkluderes 4.1.3. Fylkeslagsrettet virksomhet og taes vare på. Arbeidsprogrammet 1.2: “Halvveis i fylkesstyrenenes periode avholde et seminar 4.1.2. Ungdomsskoler for alle fylkestillitsvalgte hvor det skal fokuseres på Arbeidsprogrammet 3.4: “Avholde en ungdomsskolekampanje, som besøker både fylkesstyrenes måloppnåelse og videre utvikling. Seminaret skal bygge videre på tidligere skoleringer og deltakernes medlem og ikke-medlemskoler.” kompetanse, i tillegg til å tilby grunnskoleringer for nye Ungdomsskoler kunne for første gang melde seg inn tillitsvalgte. Det skal tilbys varierte skoleringsmetoder, i organisasjonen i 2007. Innmeldingen gikk i starten samt tilrettelegge skoleringene etter kompetanse og tregt. Elevtinget tok dette på alvor og vedtok en nivå.” vesentlig satsning på ungdomsskoler. Denne satsningen har fungert – ungdomsskoler er i dag en stor del av Arbeidsprogrammet 1.4: Elevorganisasjonens medlemsmasse og medlemstallene “Sammen med generalsekretær sikre at fylkeslagene for ungdomsskoler vokser jevnt og trutt. Det har vært er kjent med gode økonomiske arbeidsverktøy, og at noen bekymringer rundt det store alderspennet man får fylkesstyrene har god økonomisk kompetanse gjennom i organisasjonen mellom de yngste ungdomsskoleelevene skolering og oppfølging.” og de eldste videregående elevene. Problemet har ikke blitt så stort som man fryktet, i stor grad fordi man har Arbeidsprogrammet 1.6: arbeidet systematisk for å få det til å fungere. Det gleder “Investere i et internvev som kan etterkomme Desisjonskomiteen å kunne slå fast at mange års målrettet organisasjonens behov for informasjonsflyt, skolering og kontinuitet. Dette skal inneholde mail, et digitalisert arbeidet har gitt resultater. arkiv, et regnskapsverktøy, en skoleringsportal, et Som vi ser i punkt 3.4 i arbeidsprogrammet, skal det arbeidsfordelingsverktøy, en skoleoversikt med ringelogg i løpet av perioden avholdes en kampanje rettet mot og et internforum.” ungdomsskoler. I år har denne kampanjen vært Elevenes dag, et prosjekt som innebærer at hver enkelt skole a) Interne skoleringsseminar får et program tilpasset seg. Dette er en kampanje Sentralstyret har et betydelig ansvar i kvalitetssikringen som er utviklet av sentralstyret, men som i hovedsak av tillitsvalgtes kompetanse. Det er avgjørende for gjennomføres av fylkeslagene. Da dette er en kampanje organisasjonens daglige virke at de de fylkestillitsvalgte som er helt ny av året, og i skrivende stund ikke er har solid grunnlag for arbeidet de gjør. Gjennom 56 ELEVTINGET 2015 sentralstyrets periode er EO-helgen (avholdt 7.-9. november 2014 med rundt 130 deltakere) og EO-dagene (avholdes til sommeren) de viktigste skoleringsseminarene som gjennomføres. en database hvor man samler alt organisasjonen har jobbet og jobber med, og som er lett tilgjengelig for alle tillitsvalgte. Dette har man ikke klart å gjennomføre så langt denne perioden, noe som er svært synd, da et slik tiltak sannsynligvis vil frigjøre en del ressurser som Det har vært delte meninger om hvordan et vanligvis går med på å lete frem informasjon man trenger skoleringsseminar i Elevorganisasjonen skal være bygget for å komme videre i arbeidet. Etter det Desisjonskomiteen opp utover det som spesifiseres i arbeidsprogrammet. kjenner til er det søkt midler for å få gjennomført dette Sentralstyret har under årets EO-helg forsøkt å holde en profesjonelt, og vi håper et internvev er noe man vil få se rød faglig tråd, og fokusert på faglig utbytte samtidig så snart som mulig. som man bygger relasjoner på tvers av fylker og organisasjonsledd. Tilbakemeldingene på årets seminar 4.1.4. Medlemsrettet aktivitet har jevnt over vært gode, og det ser ut til at man nå er på Arbeidsprogrammet 2.4: vei mot en god balanse mellom arbeid og fornøyelser på “Avholde en kampanje rettet mot elevråd i løpet av de sentrale skoleringsseminarene. september. Sentralstyret har ansvar for gjennomføringen.” b) Økonomisk skolering Nå som alle fylkeslag i Elevorganisasjonen er satt under sentral økonomisk administrasjon, har behovet for økonomisk skolering av fylkestillitsvalgte endret seg. Behovet er ikke borte, men innholdsmessig stilles det nå andre krav. Lenge har økonomisk kompetanse og engasjement vært svært labert i fylkene. Gjennom lederskoleringer og økonomiskoleringer, økonomisk prat på landsstyremøter, og jevnlig kontakt over mail og telefon, har sentralstyret forsøkt å spre kunnskap om økonomi i organisasjonen, men vi er langt fra der vi bør være. Sentralstyret kan kritiseres for å ikke ha gjort nok, for å ikke har vært strenge nok, og for å ha gitt for tidlig opp når fylkestillitsvalgte synes ting blir for vanskelig. Dog er sannheten at denne problemstillingen i all hovedsak står og faller på fylkestillitsvalgte som ikke bryr seg om organisasjonens økonomi. Økonomi kan virke uhåndgripelig og diffust, men dersom fylkestillitsvalgte jevnt over hadde lagt ned en innsats i å lære seg denne delen av organisasjonen, ville vi mest sannsynlig sett en svært annen virkelighet enn vi gjør i dag. Dette kommer vi tilbake til under kapittel 5. Landsstyrets rolle og under kapittel 6. Økonomi. c) Internvev Elevorganisasjonen har lenge hatt et stort behov for Arbeidsprogrammet 2.5: “Arrangere en standkampanje i løpet av perioden.” Arbeidsprogrammet 2.7: “Utforme en oppdatert rettighetshåndbok som inneholder informasjon om elevers rettigheter og plikter.” Arbeidsprogrammet 2.11: “Kontakte samtlige medlemsskoler før sommerferien for å tilby skolebesøk ved skolestart.” Arbeidsprogrammet 2.12: “Gi elevrådene på medlemsskolene mulighet til å gi innspill til politiske saker som skal tas opp i på Landsstyremøter.” a) Kampanjevirksomhet Tidligere perioder har man avholdt to runder med skolebesøk på høsten: Elevrådsturneen og Kampanjen/ Kontaktperioden. Innholdet har vært forskjellig, men intensjonen den samme – å heve kompetansen hos elevrådstillitsvalgte, samt generelt opplysningsarbeid ut mot alle elever. Denne perioden valgte Sentralstyret å gjennomføre disse to kampanjene samtidig. På den ene siden medfører dette at man potensielt bruker mye lengre tid på hvert enkelt skolebesøk, da innholdet i besøket blir betydelig større. På den andre siden har denne måten å gjøre det på flere positive sider ved seg, i all hovedsak at man har en større mulighet til å booke besøk hos flere skoler og på den måten nå ut til flere elever. Man frigjør også ressurser til annet arbeid utover 57 ELEVTINGET 2015 høsten, da kampanjevirksomhet med spesielt all reising som medfører gjør store innhogg i arbeidskapasiteten på kontoret. Alt i alt er Desisjonskomiteen av den oppfatning at Sentralstyret kan si seg godt fornøyd med årets kampanjegjennomføring. Å stå på stand er noe man har forsøkt i flere perioder på rad, og også gjort til en viss grad denne perioden. En enkeltstående standkampanje er, til tross for Elevtingets ønsker, ikke blitt gjennomført. Stand har dessverre vist seg å være en ressurskrevende måte å drive medlemskontakt på, uten at man nødvendigvis har fått noe særlig igjen for det. Det kan være fornuftig å diskutere hvorvidt dette er noe man skal pålegge sentralstyret å fortsette med. b) Rettighetshåndbok Til tross for at dette punktet har stått i arbeidsprogrammet flere år på rad, er rettighetshåndboken fremdeles ikke ferdig utformet og distribuert. Rettigheter er et av de medlemstilbudene organisasjonen har som er best kjent hos og mest brukt av medlemsmassen, og det er meget kritikkverdig at sentralstyret ikke har prioritert dette arbeidet høyere. c) Innspill fra elevrådene Arbeidsprogrammet sier at det skal være mulig for elevrådene på medlemsskolene å komme med innspill til politiske saker som tas opp på landsstyremøtene. Dette har i svært liten grad blitt gjort. Det er visse utfordringer ved dette punktet, da den hierarkiske avstanden er lang mellom landsstyremøtene og det enkelte elevråd på den enkelte skole. Samtidig står og faller dette punktet på mange enkeltorganer og -mennesker; sentralstyret, landsstyret, fylkesstyremedlemmene som følger opp skolene og elevrådsleder på hver enkelt skole. Det arbeides nå med å utforme et system som skal ivareta dette behovet, noe Desisjonskomiteen ser frem til at organisasjonen får på plass og tar i bruk så snart som mulig. 4.1.5. Arkivering Arbeidsprogrammet 6.1: “Ta i bruk en digital database for å organisere medlemmer og tillitsvalgte, arkivere dokumenter, samt utvikle gode arkiveringsrutiner.” 58 God arkivering er viktig for å sikre kontinuitet i og åpenhet rundt Elevorganisasjonens arbeid. Det eksisterer per dags dato ikke noe helhetlig offentlig arkiv som også oppdateres jevnlig. Dette hindrer mye informasjonsflyt ut til medlemsmassen, og er svært kritikkverdig. 4.2. Politisk arbeid Det politiske arbeidet i Elevorganisasjonen går stort sett godt. Som tidligere er det en stor forskjell på kvaliteten i det politiske arbeidet mellom de forskjellige fylkeslagene, og mellom fylkeslag og sentralt. På sentralt plan gjøres det i all hovedsak et godt arbeid, og Elevorganisasjonen er fortsatt en synlig og aktuell aktør innen det skolepolitiske landsskapet i Norge. For å sikre et godt politisk arbeid må man inkludere og utnytte alle de ressursene man har tilgjengelig. Det ligger et stort ansvar på ledelsen i organisasjonen i å inkludere sentralstyret godt i det politiske arbeidet. Det er ikke alle som interesserer seg for politikk i like stor grad, og dette arbeidet blir fort noe som i all hovedsak faller på leder og politisk nestleder. Etter Desisjonskomiteens syn er det til en viss grad slik det har blitt også denne perioden. Noe av ansvaret ligger selvsagt også på Sentralstyret, og hvorvidt det enkelte sentralstyremedlem aktivt engasjerer seg i politisk arbeid. 4.2.1 Politiske prioriteringer De politiske prioriteringene for inneværende periode handler om vurdering, opprustning av skolebygg, og skolehelsetjenesten. Desisjonskomiteens oppfatning er at Sentralstyret jobber godt med alle disse sakene. Primært foregår arbeidet, som politisk arbeid stort sett gjør, gjennom møter med politikere, høringsrunder, referansegrupper, og lignende. Det er utfordrende å få gjennomslag for alle punktene i hver prioritering, men sentralstyret har gjort en god innsats og kan vise til resultater på i alle fall noen av punktene. Synligheten av politiske seire er av stor viktighet for Elevorganisasjonen – ikke bare for å få medieoppslag og styrke organisasjonens status som en viktig aktør innen skolepolitikk, men også som en viktig del av ELEVTINGET 2015 medlemskontakten. Dersom organisasjonens medlemmer ikke ser de faktiske resultatene av det politiske arbeidet som gjøres vil man fort risikere at man mister engasjement og motivasjon til å delta i videre utvikling av politikken organisasjonen fører. Det er derfor viktig at Elevorganisasjonen tar eierskap til skolepolitiske saker, og tør å skryte av sine seire. Det skulle vi gjerne sett mer av denne perioden. En oppdatert mediehåndbok er så langt ikke sendt ut. 4.2.3. Sosiale medier og elev.no Arbeidsprogrammet 6.2: ”Ta i bruk sosiale mediers profileringskanaler ukentlig for å nå ut til medlemmene om aktuelle politiske saker og aktiviteter.” 4.2.2. Mediearbeid Arbeidsprogrammet 6.5: Arbeidsprogrammet 5.3: “Oppdatere elev.no med aktuell skolepolitikk, nyheter og “Være synlige i mediebildet. Sentralstyret skal ha en politikk fra organisasjonen, rettigheter, fagartikler og/ proaktiv holdning og starte minst en sak i måneden” eller annet relevant stoff, samt jobbe kontinuerlig for å Arbeidsprogrammet 5.4: gjøre siden mer interaktiv. Saker kan gjerne komme fra “Videreføre og utvikle mediestrategien. Sentralstyret skal fylkesstyrene.” utforme en oppdatert mediehåndbok for fylkeslagene.” Elevorganisasjonen sentralt har en god tilstedeværelse på Elevorganisasjonen fortsetter å være svært synlig i media. sosiale medier. Arbeidsprogrammet og mediestrategien Desisjonskomiteen er stort sett fornøyd med arbeidet som legger opp til visse kvantitative og kvalitative krav til har blitt gjort, spesielt i forbindelse med lærerstreiken som organisasjonens fremtreden på sosiale medier, og slik preget mediebildet store deler av august og september. Desisjonskomiteen ser det klarer sentralstyret å oppfylle Vi vil også berømme arbeidet med Nasjonale prøver som disse kravene på en tilfredstillende måte. Organisasjonens kom i desember. Det er lite spesielt negative ting å påpeke, profiler på sosiale medier har ulike mål og muligheter, og sett vekk fra at Elevorganisasjonen burde vært tidligere kan være en god arena både for å spre informasjon til ute og mer synlig i mobbedebatten som preget november medlemsmassen, men også for å skape diskusjon rundt måned. aktuell skolepolitikk. Spesielt sistnevnte oppgave er noe som Twitter egner seg godt for, og her må vi gi skryt til Ellers skulle vi gjerne sett flere proaktive mediesaker fra sentralstyret for å ha en aktiv og god Twitter-profil som Sentralstyret. Arbeidsprogrammet har denne perioden, engasjerer og skaper diskusjoner om organisasjonens som flere år tidligere, lagt kvantitative føringer på antall arbeid og aktuelle saker. proaktive mediesaker sentralstyret skal ha hver måned. Det har i flere år vist seg å være vanskelig å opprettholde, og Elev.no er en annen viktig arena for informasjonsflyt og flertallet av medieutspill fra Elevorganisasjonen har vært diskusjon. Arbeidsprogrammet gir også her noen føringer reaktive mediesaker, altså tilsvar på allerede aktuelle saker. på hva som skal publiseres. Stort sett blir disse kravene Det kan være verdt å diskutere hvorvidt man skal legge et oppfylt, og nettsiden fremstår i dag som oppdatert og slikt kvantitativt krav til proaktive saker på Sentralstyret, ryddig. og hvorvidt sentralstyrets øvrige arbeidsmengde kan være i veien for det proaktive mediearbeidet. Når det gjelder fylkeslagene er det svært varierende kvalitet både på sosiale medier og på elev.no. Fylkeslag Den generelle kvaliteten på mediearbeidet, og det politiske har også krav til oppdatering og kvalitet på de ulike arbeidet forøvrig, øker også gradvis i løpet av året, etter mediene, og disse blir sjeldent oppfylt. Flertallet av som sentralstyret opparbeider seg mer erfaring og fylkeslagene oppdaterer ikke elev.no på en god nok måte. kompetanse. Det kan være lurt å se nærmere på kvaliteten Både kvantitativt og kvalitativt er det flere som er langt på overlappingen mellom avtroppende og påtroppende under akseptabelt nivå. Hvorfor det er slik er vanskelig sentralstyre når det kommer til politisk arbeid. å si, men mye bunner nok ut i manglende motivasjon 59 ELEVTINGET 2015 og at fylkestillitsvalgte ikke ser viktigheten av en god tilstedeværelse på internett for organisasjonen. Landsstyret er et av organene som har store muligheter til å hente inn meninger fra Elevorganisasjonens medlemmer. Det kan gjøres både med direkte kontakt med elevene, 4.2.4. Internasjonalt arbeid samt diskusjon av saksdokumenter innad i fylkesstyrene Det internasjonale arbeidet i Elevorganisasjonen er noe i forkant av landsstyremøtene. Sist, men ikke minst, kan som skaper stort engasjement og motiverer mange Landsstyret selv fremme saker til landsstyremøter som tillitsvalgte. Internasjonalt Utvalg forblir det mest engasjerer elevene. Denne muligheten blir dessverre populære utvalget i organisasjonen og holder et høyt brukt i svært liten grad. Desisjonskomiteen ser en god aktivitetsnivå. Rollen til utvalget, og det internasjonale utvikling i at flere fylker nå tar opp landsstyresaker på arbeidet generelt, har endret seg de siste årene som fylkesstyremøter i forkant av landsstyremøtene, men her konsekvens av bruddet med OBESSU, den europeiske er det også rom for forbedring hos mange fylker. paraplyorganisasjonen for elevorganisasjoner. Likevel kan sentralstyret vise til et svært godt internasjonalt En delegatrolle i Landsstyret fører med seg ansvar. arbeid. Elevorganisasjonen opprettholder god kontakt Landsstyrets rolle knyttet til økonomi kommer vi og samarbeid med andre elevorganisasjoner, spesielt de tilbake til under 6.4 Fylkeslagsøkonomi og økonomisk nordiske gjennom samarbeidet Nordic School Student administrasjon. Dette ansvaret handler blant annet om å Network (NSSN). Desisjonskomiteen lar seg imponere forberede seg godt til landsstyremøter, som vi har nevnt over arbeidet som gjøres for å spre informasjon om det ovenfor, men også å ta med inspirasjon og kunnskap fra landsstyremøtene tilbake til fylkeslagene. Gjør man internasjonale arbeidet til resten av organisasjonen. dette, vil man unngå et stort skille mellom Landsstyret og organisasjonen forøvrig. Er hele Landsstyret sitt 5. Landsstyrets rolle ansvar bevisst, vil det føre til godt forberedte diskusjoner og mange gjennomtenkte forslag til vedtak, samt en Landsstyret er som kjent det høyeste organet mellom to organisasjon med bedre kommunikasjon mellom leddene. Elevting og har derfor en svært viktig rolle i organisasjonen. Dette organet har mye beslutningsmakt og innflytelse på hele organisasjonen og arbeidet som gjøres. Derfor 6. Økonomi er det viktig for Elevorganisasjonen at Landsstyret er så kunnskapsrikt og konstruktivt som overhodet mulig. 6.1 Sentralleddets økonomi Organisasjonens økonomiske situasjon er meget god. Mange av de siste årene har Landsstyret vært preget av Man har en sunn egenkapital, god likviditet og sikre store utskiftinger i delegater på møtene og noe fravær inntektskilder. Videre har man gode rutiner for å sikre fra enkelte fylker. En slik utskiftning i møtedeltakere kan ryddighet i økonomiarbeidet. Det bidrar til sikkerhet og føre til oppstykket og hemmende utvikling av Landsstyret forutsigbarhet i organisasjonen som gjør at man kan som helhet. Dette handler også om frafall og kontinuitet, fokusere på andre oppgaver, uten å bekymre seg for det som vi allerede har tatt for oss. For at en slik utvikling skal økonomiske grunnlaget. være så god som mulig, trenger vi ikke bare kontinuitet i møtedeltakere, men også et Sentralstyret som legger 6.2 EO-fondet til rette for gode debatter og som bidrar med fruktbare Arbeidsprogrammet punkt 6.8: innspill i debattene. Her må Sentralstyret finne en balanse “Utvikle et prøveprosjekt for elektronisk søknad til EOmellom en for dominerende og for tilbakeholden rolle. fondet.” Man bør også være bevisst på å komme med innspill som løfter kvaliteten på debattene og setter et godt eksempel EO-fondet er et av Elevorganisasjonens mest populære medlemstilbud, og også denne perioden kom det inn nok for Landsstyret. søknader til å tømme fondet. Informasjonen vedrørende 60 ELEVTINGET 2015 fondet har vært god, og EO-fondet er et av de best kjente 6.4 Fylkeslagsøkonomi og økonomisk medlemstilbudene organisasjonen har. administrasjon Arkivering av søknader ble utsatt til prosjektperiodens siste etappe. Dette betyr at det ikke fantes noen rutiner for bevaring av viktige papirer mens søknader ble behandlet. Ingen dokumenter er såvidt Desisjonskomiteen kjenner til kommet bort, men vi anbefaler likevel på det sterkeste at man viderefører gode rutiner for arkivering, gjerne elektronisk, i fremtiden. Sentralstyret har fremdeles ikke lyktes å få på plass et elektronisk søknadssystem for EO-fondet. Dette er vanskelig å gjøre, men det må ikke medføre at arbeidet nedprioriteres. Desisjonskomiteen håper dette vil komme på plass så fort som mulig og bli kvalitetssikret kort tid etter Elevtinget, slik at neste periodes arbeid med EOfondet foregår trygt og effektivt med den nye løsningen. 6.3 Elevtinget Elevtinget er et av de største landsmøtene som blir gjennomført i Norge, og landets desidert største verksted for skolepolitikk. Dette er viktig for Elevorganisasjonen og medfører at vi har meget stor legitimitet når vi fronter elevenes meninger. Samtidig er det meget ressurskrevende å gjennomføre Elevtinget, økonomisk og særlig menneskelig. Gjennomføringen tar størstedelen av sentralstyrets arbeidkapasitet mellom jul og Elevtinget. I tillegg er det ressurskrevende for deltakerne, både i deltakeravgift og i tid. Dette kan føre til at enkelte skoler vegrer seg fra å delta – kanskje særlig ungdomsskolene. Det er derfor positivt at man har valgt å fortsette med differansiert deltageravgift for ungdomsskoler og videregående skoler. Planleggingen av årets Elevting virker å være bra. Den økonomiske situasjonen i Elevorganisasjonens fylkeslag har i en årrekke vært meget bekymringsverdig. De fleste, om ikke alle, fylkeslag har vært ute av stand til å følge vedtatte rutiner og rapporteringen har vært mangelfull eller fraværende. Dette har ført til stor usikkerhet rundt økonomien og i enkelte tilfeller bortfall av viktige inntekter eller at fylkeslag ikke har hatt kontroll over egne bankkonti. Denne perioden har alle fylkeslagene i Elevorganisasjonen vært under økonomisk administrasjon. Dette er en ordning som medfører at sentralleddet overtar ansvaret for fylkeslagets midler og at leder og generalsekretær må godkjenne alle utbetalinger. Som et resultat av dette startet man også å føre fylkeslagenes regnskap sentralt i stedet for at fylkene selv har ansvaret for dette. Resultatene fra en slik ordning kom umiddelbart og rutinene for god økonomisk drift oppfylles på en langt bedre måte enn tidligere. I dag føres det gode regnskap for alle fylker, ingen utbetalinger skjer uten at nødvendige bilag er tilstede og organisasjonsekretærene følger opp at alle fylker sender inn nødvendige søknader for å sikre sine inntekter. Vårt inntrykk er at dette også har medført at fylkeslagenes økonomiansvarlige, som ikke lenger sitter med ansvaret for ti- eller hundretusenvis av kroner alene, føler seg tryggere og dermed gjør et bedre arbeid. Desisjonskomiteen er likevel bekymret for at dette har ført til at Landsstyret føler mindre ansvar for den økonomiske driften, både sentralt og lokalt, og det blir derfor stilt for få spørsmål til budsjett og utbetaling. Budsjettet skal gjenspeile I år har det blitt utviklet et nytt system for blant annet aktiviteten i organisasjonen og dette er noe Landsstyret påmelding til Elevtinget. Planen for dette systemet er absolutt bør ha interesse for og innspill til utforming god og utviklingen har kommet langt. Funksjonen med av. Se også kapittel 4.1.3 Økonomisk skolering og 5. helelektronisk behandling av svarslipper og referat fra Landsstyrets rolle. påmeldte deltagere, kan spare Sentralstyret for mye tungvindt arbeid, som frigjør tid til andre oppgaver. Da dette systemet fremdeles er nytt og under utvikling, er det vanskelig å si hva resultatet vil bli, men Desisjonskomiteen vil likevel rose Sentralstyret for å ta et stort steg i riktig retning. 61 ELEVTINGET 2015 7. Operasjon Dagsverk 8. Valgkomiteen I 2014 fylte Operasjon Dagsverk (OD) 50 år, og har vært en viktig del av Elevorganisasjonen helt siden aksjonens oppstart. Gjennom et skoleår er Internasjonal Uke (IU) og OD-dagen de mest omfattende arrangementene i Elevorganisasjonen. OD-dagen og IU har, etter hva Desisjonskomiteen er kjent med, godt renommé ute på skolene og holder gjennomgående høy kvalitet. Det er avgjørende for legitimiteten til det skolepolitiske arbeidet Elevorganisasjonen gjør for elever i Norge, at organisasjonen også satser på solidaritet med elever i andre deler av verden. Valgkomiteen arbeider på en annen måte enn de andre organene i Elevorganisasjonen, og Desisjonskomiteen må derfor basere seg på valgkomiteens beretninger gjennom perioden, samt samtaler med komiteen, når vi uttaler oss om deres arbeid. Desisjonskomiteen har de siste årene vært bekymret for nedgangen i antall påmeldte skoler til Operasjon Dagsverk. I år ble dette også påvirket av lærerstreiken i starten av året. Situasjonen er ikke prekær, og nedgangen har ikke vært nevneverdig brattere i år enn tidligere år, men det faktum at trenden strekker seg langt bak i tid og ikke umiddelbart ser ut til å ta slutt, gjør at dette må anses som en sentral utfordring for Elevorganisasjonen. Desisjonskomiteen ønsker å påpeke at det er ikke Valgkomiteen alene sitt ansvar for at valgprosessen blir så ryddig og god som mulig. I år havnet fem regionale seminar på samme helg, noe som selvsagt er uheldig for Valgkomiteen, da dette er en viktig arena for å møte elever og tillitsvalgte. Valgkomiteens tilstedeværelse på regionale seminar bør prioriteres under planleggingsprosessen, som i stor del foregår på landsstyremøter, noe som gjør kommunikasjon på tvers av regionene svært enkelt. Det bør også være av stor interesse for fylkene at Valgkomiteen er til stede på lokale arrangement. For å få dette til, er det viktig at komiteen får informasjon om tid og sted for arrangementet så tidlig som mulig. De som arbeider med Operasjon Dagsverk er svært bevisst på utfordringene de har med et synkende antall påmeldte skoler, og har kommet langt i prosessen med å takle disse utfordringene. Det gleder Desisjonskomiteen å se at dette er et tema for diskusjon på alle plan av Operasjon Dagsverk og at denne framgangsmåten høster mange gode forslag til forbedringer. Her håper vi at resten av Elevorganisasjonen tar større del i debatten, enn det vi har sett frem til nå. Med det sagt, er det viktig for Desisjonskomiteen å understreke at vi ikke har noe å utsette på gjennomføringen av årets aksjon. Aksjonen hadde godt materiell og store innjobbede summer til elever i Malawi og Etiopia. Vi finner også grunn til å understreke at selv om vi velger å trekke frem noen utfordringer betyr ikke det at Operasjon Dagsverk utvikler seg i feil retning. Tvert i mot fungerer Operasjon Dagsverk meget godt, og utvikler seg på de fleste områder i en positiv retning. Håndteringen av situasjonen med høstens lærerstreik var god, med fokus på å tilpasse gjennomføringen av aksjonen til hver enkelt skole, så langt det lar seg gjøre. 62 Vi er av den oppfatning at valgkomiteen har arbeidet systematisk gjennom perioden, og at komiteen har tilstrebet å oppfylle forvetningene i organisasjonen. Desisjonskomiteen har tillit til at valgkomiteen har et godt grunnlag for sine avgjørelser. For en optimal valgprosess er det også viktig med en god valgkultur man er enig om, og at både kandidater og øvrige som er involvert i valgprosessen ser viktigheten av å respektere denne kulturen. Med vennlig hilsen Desisjonskomitéen ELEVTINGET 2015 Valgkomiteens beretning til Elevtinget 2015 Innledning Valgkomiteen er organet som har fått i oppdrag av Elevtinget å finne, og innstille på, et nytt sentralledd i Elevorganisasjonen. Dette er et oppdrag som tradisjonelt sett strekker seg over hele året, med kartleggingsperiode, kandidatprosess og Elevtinget. Valgkomiteen 2014/2015 har erfaring fra nesten alle organisasjonsledd i Elevorganisasjonen. Samlet har valgkomitéen så godt som 20 års fartstid i organisasjonen i tillegg til mange nyttige erfaringer fra andre organisasjoner. Det har vært nyttig med en viss ballast i arbeidet, da valgkomiteens oppgave er stor og rimelig krevende. Valgkomitéen vil takke Elevtinget og landsstyret for tilliten, og minne alle på at vi alltid ønsker å snakke med kandidater, med venner av kandidater, eller folk som bare vil ta en prat om hvordan det er å sitte i sentralstyret eller anbefale noen. Vi håper Elevtinget ved veis ende sier seg fornøyd med vårt arbeid. Mandat og sammensetning Valgkomitéens mandat er gitt i vedtektenes §42: Valgkomitéen §42 Valgkomitéen består av 5 medlemmer valgt av Elevtinget. Komitéen er saksforberedende for saken valg på Elevtinget, og skal bistå kandidater med formalia knyttet til valg, herunder, men ikke ekskludert til, offentliggjøring av kandidatur, prosessen rundt innstilling og retten til å opprettholde kandidatur. Det skal fremlegges en beretning på samtlige Landsstyremøter, og for Elevtinget. Det er også festet i §11 at valgkomitéen skal innstille på alle verv til Elevtinget med unntak av revisor. Valgkomiteen 2014/2015 har hatt følgende sammensetning: Morten Østigård (21) Valgkomitémedlem, Elevorganisasjonen 2014 - d.d Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 2013 - 2014 Valgkomitémedlem, Elevorganisasjonen i Hedmark 2013 - 2014 Fylkesstyremedlem, Elevorganisasjonen i Hedmark 2012 - 2013 Elevrådsstyremedlem, Nord-Østerdal videregående skole 2010 - 2013 Morten studerer nanoteknologi ved Universitetet i Oslo og er aktiv i studentmiljøet. Ellen Filmberg (21) Valgkomitémedlem (2-årsverv), Elevorganisasjonen 2014 - d.d Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 2013 - 2014 Valgkomitémedlem (2-årsverv), Elevorganisasjonen i Akershus 2013 - 2015 Organisatorisk nestleder, Elevorganisasjonen i Akershus 2012- 2013 Økonomiansvarlig, Elevorganisasjonen i Akershus 2011 - 2012 Elevrådsstyremedlem, Rosenvilde videregående skole 2010 - 2013 Ellen studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Ida Elise Høgstad (22) Valgkomitémedlem, Elevorganisasjonen 2014 - d.d Desisjonskomitémedlem, Elevorganisasjonen 2013 2014 Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 2011 - 2012 Valgkomitémedlem (2-årsverv), Elevorganisasjonen i Akershus 2011 - 2013 Organisatorisk nestleder, Elevorganisasjonen i Akershus 2010 - 2011 Nestleder i elevrådet, Lillestrøm videregående skole 2010 - 2011 Ida jobber som miljøarbeider i Oslo Kommune 63 ELEVTINGET 2015 Embla Husby Jørgensen (21) Valgkomitémedlem, Elevorganisasjonen 2014 - d.d Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 2013 - 2014 Leder, Operasjon Dagsverk 2013 Valgkomitémedlem, Elevorganisasjonen i Oslo 2013 2014 Hovedkomitémedlem, Operasjon Dagsverk 2012 Nestleder i elevrådet, Hartvig Nissens skole 2011 Distriktskomitémedlem, Operasjon Dagsverk i Oslo 2009 - 2011 Embla studerer internasjonale studier ved Universitetet i Oslo. Trygve Bernhardt Moen Haaland (21) Leder, Kommunikasjonsavdelingen ved Det Norske Studentersamfund 2015 - d.d. Markedsansvarlig, Hovedstyret til Det Norske Studentersamfund 2015 - d.d. Valgkomitémedlem, Elevorganisasjonen 2014 - d.d. 2. nestleder, Hyperion - Norsk Forbund for Fantastiske Fritidsinteresser 2013 Sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen 2012-2013 Valgkomitémedlem, Elevorganisasjonen i Vest-Agder 2012 - 2013 Valgkomitémedlem, Elevorganisasjonen i Aust-Agder 2012 - 2013 Politisk nestleder, Elevorganisasjonen i Vest-Agder 2011 - 2012 Leder, Idun Theater og Studentersamfund 2010 - 2012 Fylkesstyremedlem, Elevorganisasjonen i Vest-Agder 2009 - 2011 Trygve jobber som leder for kommunikasjonsavdelingen ved Det Norske Studentersamfund Planlegging Valgkomiteen har i år vært veldig opptatt av å legge til rette for en sunn valgkultur. Vi har ikke bare hatt overlapp med fjorårets valgkomité, men også med bla valgkomitémedlemmer som var aktive for fem år siden. Dette for å kunne se de lange linjene når man begynner med blanke ark. Vi valgte tidlig å gå inn for å fremstå som 64 imøtekommende for elever både med og uten tillitsverv, i håp om å minimere terskelen for kontakt. I planleggingen rundt Elevtinget har valgkomiteen også løftet frem en ny idé; valgombud. Tanken er at en nøytral tredjeperson i verken valgkomiteen, landsstyret eller sentralstyret skal kunne være et sted kandidater og andre kan stille spørsmål eller komme med tilbakemeldinger uten å måtte gå direkte til oss. Tidigere har man sett på personer i sentrale tillitsverv som noe “skumle”, noe særlig vi har forsøkt å motarbeide i år. Vi håper flere vil kunne oppleve valgprosessen som enda mer rettferdig med denne ordningen. Valgombudet for 2015 er Andrea Arntzen, som sitter som vara i desisjonskomiteen. Organisasjonsaktivitet Valgkomiteen har vært aktive på organisasjonens skoleringsseminarer og på landsstyremøter. Valgkomiteen har vært til stede på samtlige landsstyremøter der vi bl.a. har avholdt intervjuer, observert og initiert til diskusjon. Vi har vært til stede på de nasjonale skoleringsseminarene der vi har gjennomført intervjuer, holdt foredrag om valgkultur og skolert lokale valgkomiteer. I følge vedtektene skal valgkomiteen avgi beretning på samtlige landsstyremøter. Det har valgkomiteen gjort. Valgkomiteen har vært til stede på arrangementer i regi av Operasjon Dagsverk. Dette for å skape et bredere grunnlag for å innstille på nytt OD-styre. Vi gjennomførte intervjuer på ODs nasjonale evalueringsseminar og holdt valgkulturskolering på distriktskomitéråd. Valgkomiteen initierte en diskusjon om hvilken valgkultur organisasjonen ønsker å legge til grunn med sentralstyret og landsstyret. Vi opplevde denne diskusjonen som viktig og god. Det er svært viktig for valgkomiteen at man har en felles forståelse av hvordan man ønsker å gjennomføre valg, da det er organisasjonen som helhet som har det øverste ansvaret for at dette gjennomføres på en ryddig måte. Valgkomiteen har også gjort sitt ytterste for å være til ELEVTINGET 2015 stede på lokale arrangementer og snakke med elever og tillitsvalgte der. Valgkomiteen har lagt mye inn i å være et organ som alle deler av organisasjonen kan føle tilhørighet til og har ønsket å høre alles stemme. Kartlegging Valgkomiteen har delt inn hele valgprosessen i to ulike epoker med to ulike hensikter. Den ene delen er det vi har kalt for kartleggingsfasen, og den andre delen er selve valgprosessen. Kartleggingen er en informativ prosess for valgkomiteen, hvor vi har spurt elever og tillitsvalgte om organisasjonens utfordringer, ulike kvaliteter og forbedringspotensiale. I disse intervjuene er spørsmål som “Hva er Elevorganisasjonens viktigste oppgave,” “Hvilke kvaliteter er det viktig at sentralstyret med leder og generalsekretær innehar,” osv viktige hos oss i de svarene vi får. Det er i denne fasen vi finner organisasjonens ønsker og behov for kommende periode. Formålet med kartleggingsintervjuene er å finne ut hvordan elever og tillitsvalgte ser på organisasjonen i perioden som har gått. I tillegg gir kartleggingsintervjuene valgkomiteen informasjon om hvordan elevene og tillisvalgte ser på organisasjonen videre, og hvilken retning elevene ønsker at organisasjonen skal ta. For å finne svarene på disse spørsmålene har valgkomiteen deltatt på alle landsstyremøter (minus et ekstraordinært landsstyremøte hvor vi ikke så behov for å ta ut landsstyret en runde til) på ulike seminarer og møter ute i fylkene, men også med intervjuer med sittende sentralstyre samt leder og generalsekretær. Vi har intervjuet samtlige i landsstyret, sentralstyret og desisjonskomiteen. Vi har også intervjuet avtroppende og påtroppende leder av Operasjon Dagsverk, deltatt på Operasjon Dagsverks evalueringsseminar “Alltinget,” deltatt på Elevorganisasjonens interne skoleringsseminar “EO-helga,” og på Fag og yrkesopplæringskonferansen. Vi har gjennom kartleggingen vektlagt for de vi har intervjuet at vi kun er interesserte i å høre om hvilken retning organisasjonen bør ta og hvor vi er i dag - og at kandidatene i seg selv har vært skjult for oss frem til 1.januar da vi åpnet for å motta kandidaturer. For å effektivisere kartleggingsfasen har vi som et supplement til intervjuene vi har gjennomført laget en digital kartlegging for tillitsvalgte. Denne har vi per 20.januar mottatt 29 svar på, et tall som burde være høyere - vi hadde håpet at flere tillitsvalgte hadde svart på den, da vi bruker svarene mye. Valgkomiteen har alltid vært to eller flere tilstede under intervju. I tiden fra denne beretningen er skrevet kommer valgkomiteen til å reise rundt for å avholde kandidatintervjuer, men også fortsette å snakke med elever for å finne ut av hva det er organisasjonen ønsker av neste års sentralstyre, leder og generalsekretær. I løpet av kartleggingsfasen har vi avholdt ca 105 intervjuer. Valgprosessen Før valgkomiteen kommer med sin innstilling til Elevtinget, skal alle kandidater gjennom en omfattende intervjuprosess. I første omgang gjennomfører valgkomiteen førstegangsintervju. Dette er et standardisert intervju som er likt for alle kandidater til samme verv. Denne intervjurunden gir valgkomiteen mulighet til å bli kjent med de ulike kandidatene, kartlegge deres styrker og svakheter, erfaring, ønsker for organisasjonen, etc. Andregangsintervjuet er et skreddersydd intervju til hver av kandidatene til plassene i sentralstyret. I denne intervjurunden går valgkomiteen dypere, og er til for at valgkomiteen skal danne seg et bilde av hvilke kandidater som passer godt sammen, hvem som kan dekke de ulike arbeidsoppgavene i sentralstyret, etc. Dersom det valgkomiteen føler behov for ytterligere innblikk i enkelte kandidater, vil det bli gjennomført et 65 ELEVTINGET 2015 tredjegangsintervju med fokus på enkelte områder. Kandidater til leder, generalsekretær, politisk nestleder og organisatorisk nestleder vil bli prøvd ut på diverse caseoppgaver. Dette er for å se svart på hvitt hvordan kandidater ser for seg å takle ulike situasjoner som de med høyest sannsynlighet vil komme borti. Lederog generalsekretærkandidater har mer omfattende caseoppgaver enn nestlederne. Etter å ha gjennomført alle trinnene i valgprosessen, vil valgkomiteen legge fram sin helhetlige innstilling til sentralledd i Elevorganisasjonen, altså valgkomiteen anbefaling til nytt sentralstyre med leder og generalsekretær, ny valgkomité og desisjonskomité, samt nytt styre i Operasjon Dagsverk. Valgkomiteen kan også velge å ikke innstille på enkelte plasser, eller å innstille på å oversende enkelte plasser til Landsstyret. Dette blir gjort dersom valgkomiteen ikke har funnet noen som de mener egner seg til plassen. Innstillingen på leder og generalsekretær vil bli offentliggjort i forkant av Elevtinget. Den resterende innstillingen kommer i løpet av Elevtinget. 66 Elevtinget Store deler av valgprosessen skjer under Elevtinget. Her er de fleste kandidater samlet, og det gir valgkomiteen stor fleksibelhet til å gjennomføre intervjuer. Valgkomiteen vil tilstrebe å ha gjennomført flest mulig førstegangsintervjuer før Elevtingets start. Selve valget går av stabelen på Elevtingets siste dag. Vi ser fram til å få gjennomført valget på best mulig måte for Elevorganisasjonen. Godt valg! Med vennlig hilsen Valgkomiteen i Elevorganisasjonen Morten Østigård, Ellen Filmberg, Embla Husby Jørgensen, Ida Elise Høgstad, Trygve Bernhardt Moen Haaland ELEVTINGET 2015 Kandidater til 2014 67 ELEVTINGET 2015 68 ELEVTINGET 2015 69 ELEVTINGET 2015 70 ELEVTINGET 2015 71 ELEVTINGET 2015 72 ELEVTINGET 2015 73 ELEVTINGET 2015 74 ELEVTINGET 2015 75 ELEVTINGET 2015 76 ELEVTINGET 2015 77 ELEVTINGET 2015 78 ELEVTINGET 2015 79 ELEVTINGET 2015 Politisk måldokument 80 ELEVTINGET 2015 Innhold A.1 A.1.1 A.1.2 A.1.3 A.1.4 A.1.5 Rammer i opplæringen Offentlig oppgave Fylkeskommunen og kommunen Finansieringsordninger Inntaksordning Lovfestet rett til fagopplæring 85 85 85 85 86 86 A.2 Gratis skole86 A.2.1 Stipend 86 A.2.2 Økonomiske vilkår for lærlinger 87 A.2.3 Transportkostnader og rabatt på kollektivtransport87 A.2.4 Læremidler og utstyr 87 A.2.5 Finansiering av skoleturer 88 A.2.6 Gratis læremateriell 88 A.2.7 Privat ekstraundervisning 88 A.3 A.3.1 A.3.2 A.3.3 A.3.4 En skole for alle 88 Målformer 88 Språklig likebehandling 88 Rangering av skoler 88 Allmenn rett til videregående opplæring88 A.4 Internasjonalt89 A.4.1 Prinsipper for utdanningen 89 A.4.2 Global ressursfordeling 89 A.4.3 Internasjonale avtaler 89 A.4.4 Europeisk samarbeid 89 A.4.5 Ungdomspåvirkning i verden 89 A.4.6 Innsamling og bistand i skolen 89 A.4.7 Bistand til utdanning 90 B.1 Elevmedvirkning og elevdemokrati 92 B.1.1 Elevdemokrati92 B.1.2 Klasseråd92 B.1.3 Elevtillitsvalgte92 B.1.4 Elevrådet92 B.1.5 Skoleutvalg93 B.1.6 Formell rett til representasjon 93 B.1.7 Styringsgrupper for skoleutvikling 93 B.1.8 Ombud for elever og lærlinger 93 B.1.9 Skolemiljøutvalg94 B.1.10 Planleggingsdag 94 B.1.11 Kontingent for elevorganisasjoner 94 B.1.12 Skoleleders rolle i elevdemokratiet 94 B.1.13 Elevmedvirkning ved ansettelse av pedagogisk personale94 B.1.14 Kontinuitet gjennom skoleåret 94 B.1.15 Elevrådskontakt95 B.1.16 Flerårsstrategier95 B.2 Fleksibel skolegang95 B.2.1 Oppbygging av skoledagen 95 B.2.2 Leksehjelp95 B.2.3 Fravær95 B.2.4 Privatistordning 96 B.2.5 Aktivitetsdager 96 B.2.6 Utveksling96 B.2.7 Bruk av inntjente midler 96 B.2.8 Åpne gymsaler97 B.2.9 Oppbygging av skoleåret 97 B.3 Tilpasset opplæring97 B.3.1 Tilpasset opplæring97 B.3.2 Frihet i valg av kilder og læringsmetoder98 B.3.3 Gjennomgående fokus på læreplanmål 98 B.3.4 Selvstendig studiearbeid 98 B.3.5 Studieplaner98 B.3.6 Elever med særskilt høy måloppnåelse 98 B.4 Faglig innhold98 B.4.1 Fagvalg98 B.4.2 Globalt perspektiv99 B.4.3 Miljømessig perspektiv99 B.4.4 Integrering av samisk språk, kultur og historie99 B.4.5 Praktiske og estetiske fag 99 B.4.6 Realfag i skolen100 B.4.7 Sidemål100 B.4.8 Filosofiske dialoger i klasserommet 100 B.4.9 Personlig økonomi 100 B.4.10 Religion, livssyn og etikk 100 B.4.11 Gudstjenester i skolen 100 B.4.12 Kroppsøving100 B.4.13 Opplæring i rus- og dopingproblematikk100 B.4.14 Mobbing i læreplanen 100 B.4.15 Vitenskapelig metode100 B.4.16 Sex og kropp100 B.4.17 Fag fra videregående på 81 ELEVTINGET 2015 ungdomstrinnet100 B.4.18 Lekser100 B.5 Vurdering100 B.5.1 Formålet med vurderingen 101 B.5.2 Underveisvurdering og skriftlig tilbakemelding101 B.5.3 Et nytt vurderingssystem 101 B.5.4 Alternative eksternvurderingsformer 101 B.5.5 Prøveeksamen 101 B.5.6 Avvikling av eksamen 101 B.5.7 Heldagsprøveperioden101 B.5.8 Varsling102 B.5.9 Anonym vurdering 102 B.5.10 Klagerett102 B.5.11 Karakterer i orden og atferd 102 B.5.12 Karakterer i barneskolen 102 B.5.13 Nasjonale kartleggingsprøver og offentliggjøring av resultater 102 B.5.14 Internasjonale komparative undersøkelser103 B.6 Lærerens rolle i skolen 103 B.6.1Undervisningsevaluering 103 B.6.2 Pedagogisk utviklingsarbeid 103 B.6.3 Lærernes arbeidstid103 B.6.4 Lærerlønn103 B.6.5 Konfliktløsning103 B.6.6 Ivaretakelse av tilpasset opplæring 103 B.6.7 Karriereveier for lærere 103 B.7 Fagopplæring104 B.7.1 Fagopplæring104 B.7.2Yrkesopplæringsnemndene 104 B.7.3 Fleksible overgangsordninger 104 B.7.4 Lærlingenes medbestemmelse 104 B.7.5 Instruktører104 B.7.6 Opplæring i rettigheter 104 B.7.7 Dokumentasjon i vurderingen 105 B.7.8 Bærekraftige lønns- og arbeidsvilkår 105 B.7.9 Ukentlig utplasseringsordning på yrkesfag105 B.7.10 Utstyrspark på yrkesfag 105 B.7.11 Små- og mellomstore fag 105 82 B.7.12 Engelsk på yrkesfag 105 B.7.13 Alternative modeller 105 B.7.14 Utveksling105 B.7.15 Lærebedrifter106 B.7.16 Prosjekt til fordypning 106 C.1 Verdier i skolen108 C.1.1 Konkurranse som motivasjonsfaktor 108 C.1.2 Motivasjon 108 C.1.3 Likeverd 108 C.1.4 Personvern og rettssikkerhet 108 C.1.5 Livssynsnøytral formålsparagraf 108 C.1.6 Kritisk tenkning 108 C.1.7 Skoler som miljøfyrtårn 109 C.2 Fysisk arbeidsmiljø109 C.2.1 Arbeidsmiljøloven 109 C.2.2 Fysiske arbeidsforhold 109 C.2.3 Universell utforming 109 C.2.4 Skolebygningen 109 C.2.5 Skolens størrelse og beliggenhet 109 C.2.6 Tobakk på skolen 110 C.2.7 Tilsyn med elevenes skolemiljø 110 C.2.8 Mat ved skolen 110 C.3 IKT i skolen110 C.3.1 IKT-utstyr 110 C.3.2 Internett som kommunikasjonsverktøy 110 C.3.3 Evaluering av IKT-bruk 111 C.3.4 Digitalisering av skolen 111 C.3.5 Modernisering av skolen 111 D.3.6 Digitalisering av trykksaker 111 C.4 Læringsmiljø111 C.4.1 Klassedelingstall 111 C.4.2 Skolebibliotek 111 C.4.3 Reklame i skolen 111 C.4.4 Økte ressurser 111 C.4.5 Føring av anmerkninger 112 C.4.6 Ernæringstilbud 112 C.4.7 Tilgjengelige lærere 112 C.4.8 PPT i læretiden 112 C.4.9 Evaluering for skoleutvikling 112 ELEVTINGET 2015 C.5 Lærerutdanningen112 C.5.1 Lærerutdanning 112 C.5.2 Opptakskrav til lærerutdanningen 113 C.5.3 Relevant yrkeserfaring 113 C.5.4 Etterutdanning 113 C.5.5 Veiledere i bedrift 113 C.5.6 Læreroppsigelser 113 C.5.7 Kvaliteten på undervisningen 113 C.5.8 Skoleledere 113 C.6 Elevenes trivsel113 C.6.1 Psykososialt skolemiljø 113 C.6.2 Skolehelsetjeneste 114 C.6.3 Velferdstiltak C.6.4 Rådgivningstjenesten C.6.5 Partnerskap for karriereveiledning C.6.6 Yrkes- og utdanningsrådgiving C.6.7 Sosialpedagogisk rådgivning C.6.8 Regionale og nasjonale rådgivingssentre C.6.9 Hospiteringsordningen C.6.10 Psykolog i skolen 114 114 115 115 115 116 116 116 D.1 Utviklingen og fremtidsskolen D.1.1 Et helhetlig bilde av skolen 118 118 83 ELEVTINGET 2015 Innledning: Verdens beste skole 0001 0002 0003 0004 0005 0006 0007 0008 0009 0010 0011 0012 0013 0014 0015 0016 0017 0018 0019 0020 0021 0022 0023 0024 0025 0026 0027 0028 0029 0030 0031 0032 84 Politisk måldokument blir til på Elevtinget, Elevorganisasjonens landsmøte. Her møtes representanter fra medlemsskolene til en debatt om skolepolitikk – på elevenes premisser. Dokumentet gir uttrykk for Elevorganisasjonens syn på utdanningspolitikk og er i sin helhet utformet av elever. Meningene det gis uttrykk for, har blitt til blant elever på Elevorganisasjonens medlemsskoler. Verdens beste skole skapes ved at alle aktører i Skole-Norge samarbeider. Ingen form for forskning eller utdanning kan gjøre noen i stand til å forstå elevenes skolehverdag bedre enn de forstår den selv. Det er elevene som lærer eller ikke lærer, trives eller ikke trives i klasserommet, gleder eller gruer seg til friminuttene, er motiverte eller ikke for å gå på skolen om morgenen – og som ser årsakene til dette i hvert enkelt tilfelle. Elevorganisasjonens tre grunnprinsipper er at skolen er for alle, den er på elevenes premisser og den har et godt læring- og arbeidsmiljø. En skole for alle innebærer at alle har rett til videregående opplæring. Denne retten må være slik at det er reell mulighet for alle elever å delta i opplæringen på lik fot. Sosial bakgrunn og økonomiske forutsetninger må ikke stå i veien for elevenes mulighet til å delta i skolen, eller for å ta de valgene som er riktige for hver enkelt elev. En skole på elevenes premisser innebærer at elevene skal være en likeverdig part i alle deler av opplæringen. Elevene må også få ta del i skoledemokratiet, og i avgjørelser som angår dem. Elevene sitter med unik kompetanse på det å være bruker av den videregående skolen. For å skape en så god skole som mulig er det svært viktig å lytte til dem. Et godt fysisk og psykisk lærings- og arbeidsmiljø innebærer at alle forhold ved skolen bedrer og styrker læring, helse og trivsel i den videregående skolen. Ingen elever skal føle seg utenfor fellesskapet, verken i klasserommet eller i friminuttene. De fysiske forholdene ved skolene må være helsefremmende. Ingen elever skal bli syke av å gå på skolen. Skolebyggene må legge til rette for varierte arbeidsmetoder. I et godt læringsmiljø har både administrasjon og pedagogisk personale en aktiv holdning til pedagogikk, og tar elevene med i utvikling av arbeids- og læringsmetoder. Elevorganisasjonen ønsker å få gjennomslag for elevenes meninger både på nasjonalt og på internasjonalt plan. Arbeidet for å realisere dette gjøres av elever i elevråd, i fylkeslag og i sentralleddet. Dette er politikk av, med og for elever.En skole for alle ELEVTINGET 2015 A: Lik rett til opplæring 0033 0034 0035 0036 0037 0038 0039 0040 0041 0042 0043 0044 0045 0046 0047 0048 0049 0050 0051 0052 0053 0054 0055 0056 0057 En skole for alle Lik rett til utdanning er en grunnleggende verdi i det norske utdanningssystemet, og alle elever skal få muligheten til en videregående opplæring dersom de ønsker det. Fellesskolen som skal tilby denne utdanningen står sterkt i Norge. Dersom elevene skal få muligheten til å nå de målene de ønsker, er det viktig at opplæringen legger til rette for det. Å tilby en opplæring som sikrer at alle elevene kan nå samme mål er utfordrende. Elevenes sosiale og økonomiske bakgrunn avgjør i stor grad elevenes behov i opplæringen. At noen elever har en svak økonomisk bakgrunn eller foreldre med en lite praktisk utdannelse, bør ikke gi utslag i elevenes mulighet til å nå de samme målene som andre. Noen elever kommer fra hjem med mange bøker i bokhyllen. Andre kommer fra hjem der man i tidlig alder lærer å gjøre praktisk arbeid. Noen elever har foresatte som har god tid til å engasjere seg i og hjelpe til med skolearbeidet. Andre har foresatte som ikke har tid eller kompetanse til å hjelpe elevene i deres utdanning. For at alle skal kunne nå målene i læreplanene er det avgjørende at slike faktorer ikke kommer i veien for elevenes mulighet til å velge det opplæringsløpet som passer dem best, eller elevenes mulighet til å yte i arbeidet med skolefag. Foreldrenes bakgrunn bør ikke få være styrende for elevenes utdanningsvalg, og forhold utenfor skolen bør ikke påvirke enkeltelevens mulighet til yte på skolen. For å nå dette målet må alle deler av skolesystemet ha realiseringen av lik rett til utdanning som et perspektiv i sitt arbeid. Økonomi skal ikke stå i veien for elevenes mulighet til å velge utdanningsløp. For at alle skal stille likt i opplæringssystemet må det være elevenes ønsker og behov som bestemmer valg av opplæringsinstitusjon og utdanningsprogram, ikke hvor mye penger man kan betale. For å sikre en gratis skole for alle er det nødvendig at Stortinget og skoleeier prioriterer skolen i sine budsjetter. 85 ELEVTINGET 2015 0058 0059 0060 0061 0062 0063 0064 0065 0066 0067 0068 0069 0070 0071 0072 0073 0074 0075 0076 0077 0078 0079 0080 0081 0082 0083 0084 0085 0086 0087 0088 0089 0090 0091 0092 0093 0094 0095 0096 0097 0098 0099 0100 0101 86 1 Rammer i opplæringen A.1.1 Offentlig oppgave Skolen er en offentlig oppgave. Det er det offentlige som best kan ivareta lik rett til utdanning og muligheten for at alle elever får den utdanningen de ønsker. Private skoler med et pedagogisk alternativ er et godt supplement til den offentlige skolen inntil den offentlige skolen kan tilby et tilfredsstillende tilbud til alle elever. Som følge av fylkeskommunens kjennskap til egen utdanningssituasjon må de ha vetorett når søknader om opprettelse av privatskoler behandles av direktoratet. Elevenes rettigheter må sikres gjennom opplæringen. Det må være en tilsynsordning som kontrollerer at skolene drives i tråd med lovverket og til elevenes beste. A.1.2 Fylkeskommunen og kommunen Fylkeskommunen og kommunen er best egnet til å ivareta grunnopplæringen. Dette sikrer lokal forankring og nærhet mellom elever og skoleeiere. Fylkeskommunen må også stimulere offentlige og private virksomheter til å ta inn lærlinger. Det skal ikke være kostnader for en bedrift til andre instanser for å ha lærlinger i sin bedrift. Fylkeskommunene og kommunene må sikres tilstrekkelig statlig tilskudd til å drive en god skole. A.1.3 Finansieringsordninger Skolene skal få overført penger fra fylkeskommunen eller kommunen etter fastsatte regler. Disse må sikre det økonomiske handlingsrommet for å drive en god skole. Det skal være opp til fylkeskommunene og kommunene i nært samarbeid med elevene å avgjøre hvilken finansieringsordning som skal være gjeldende i de ulike regionene. Dette er for å ivareta lokal handlingsfrihet og lokale tilpasninger. Andre prinsipper som skal ligge til grunn i enhver finansieringsordning er: • størrelse på elevgruppe • lærerens kompetanse og ansiennitet • elever med spesielle behov • bygningsmessige forhold • behovet for kompensert elevbetaling • særegne fag Stykkprisfinansiering og ordninger som setter prislapp på elever er ikke et alternativ til å gi skolene de midler de faktisk trenger for å være en god utdanningsinstitusjon. Staten må på permanent basis dekke kostnadene gratis læremidler medfører for fylkeskommunen. A.1.4 Inntaksordning Det er elevenes interesser, og ikke postnummeret, som skal avgjøre hvilken skole man skal gå på. Det må utvises skjønn ved tildeling av elevplasser. Dette gjelder spesielt ved ønske om bestemte fordypninger, og i situasjoner der elever kan bli tvunget til å flytte fra hjem og nærskole grunnet fagvalg. A.1.5 Lovfestet rett til fagopplæring Alle elever som ønsker det, skal få tilbud om opplæring i bedrift. Det må lovfestes at elever skal få læreplass rett etter endt skolegang. Siden praksis er en uerstattelig del av fagopplæringen, bør ingen del av dette erstattes ELEVTINGET 2015 0102 0103 0104 0105 0106 0107 0108 0109 0110 0111 0112 0113 0114 0115 0116 0117 0118 0119 0120 0121 0122 0123 0124 0125 0126 0127 0128 0129 0130 0131 0132 0133 0134 0135 0136 0137 0138 0139 0140 0141 0142 0143 0144 0145 med opplæring i skole. Man ser også behovet for å senke bedrifters terskel for å ta inn elever til fagopplæring. Det er et problem at lærlinger ofte blir en kostnad for bedrifter. Derfor må arbeidsgiveravgiften på lærlinger fjernes, og lærlingtilskuddet økes. Det skal ikke være kostnader for en bedrift til andre instanser for å ha lærlinger i bedrift. Dette gjelder også eventuelle ekstrakostnader bedriften får ved å ta inn lærlinger med særskilte behov. Fylkeskommune og kommunene må sikres tilstrekkelig med statlige tilskudd for å kunne drive en god skole. 2 Gratis skole A.2.1 Stipend Elever og lærlinger skal ikke være avhengige av tilleggsjobber eller foresattes økonomi for å ta videregående utdanning. Alle elever og lærlinger skal motta et stipend som fullt ut dekker utgifter til bøker, utstyr, materiell og skyss til og fra opplæringsstedet. Det er spesielt viktig at elever som bor i fosterhjem sikres denne retten. For sosiale aktiviteter som inngår i skolehverdagen bør det også finnes gode, anonyme stipendordninger. Elever som må bo borte i forbindelse med videregående opplæring skal i tillegg motta stipend som fullt ut dekker bolig og livsopphold, samt et reisestipend som dekker minst to hjemreiser i året. Reisestipendets beløp bestemmes på bakgrunn av avstanden fra hjemplass til ny bostedsadresse anskaffet i forbindelse med skole/ lærlingarbeid. All studiestøtte må justeres i tråd med prisstigningen i samfunnet. Stipendet skal utbetales også i siste måneden i skoleåret. Utstyrsstipendet må økes. Dette er spesielt viktig på yrkesrettede linjer og studiespesialiserende med andre spesielle programfag, hvor dagens stipendsatser ikke er tilstrekkelige. A.2.2 Økonomiske vilkår for lærlinger Lærlingers utdanning må fullfinansieres på lik linje med utdanning i skole. Dersom lærlingers lønn ikke strekker til, skal det gis stipend slik at utgifter til utdanning og livsopphold blir dekket. Jobb samtidig med utdanningen skal ikke føre til lavere studiestøtte. Det er uakseptabelt at lærlinger skal betale skatt mens de fremdeles er under utdanning. Lærlinger skal også ha samme rabatter ved bruk av kollektive transporttilbud som andre elever eller studenter under opplæring. A.2.3 Transportkostnader og rabatt på kollektivtransport Både elever og lærlinger skal få 75 % rabatt på alle reiser med offentlige transportmidler. Dette skal også gjelde private aktører som kjører i det offentliges stedfortred. Distanse skal ikke ha noen betydning for rabatten. Rabatten skal gjelde hele kalenderåret. Gyldig studiebevis er grunnlag nok for å få rabatten. Månedskort for elever og studenter skal maksimalt koste 200 kroner. I dag får elever som bor utenfor en sone på seks kilometer dekket transportkostnader til og fra skolen. Fylker kan i dag få dispensasjon fra denne regelen. Dispensasjonen skal fjernes og sonen bør minskes til tre kilometer. Elever har krav på tilstrekkelig med kollektive transportmidler, slik at de kan transporteres til og fra skolen på en naturlig og trygg måte. Elever som veksler mellom separerte foresattes husstander skal ha det samme tilbudet fra begge husstander. 87 ELEVTINGET 2015 0146 0147 0148 0149 0150 0151 0152 0153 0154 0155 0156 0157 0158 0159 0160 0161 0162 0163 0164 0165 0166 0167 0168 0169 0170 0171 0172 0173 0174 0175 0176 0177 0178 0179 0180 0181 0182 0183 0184 0185 0186 0187 0188 0189 88 A.2.4 Læremidler og utstyr Den norske skolen skal være gratis. For å sikre at alle elever skal ha lik mulighet til en videregående opplæring, kan det ikke være egenbetalinger for elevene. Dette inkluderer også privatistordningen. Alle kostnader til læremidler skal dekkes gjennom et eget rammetilskudd til fylkeskommunen. På denne måten vil elevenes utgifter bli redusert, samtidig som store kostnader ved enkelte utdanningsprogram ikke vil stoppe elevene fra å velge ønsket utdanningsprogram. Det er uheldig at elever må bruke utstyrsstipendet fra fylkeskommunen til leie av PC for skolebruk. Læremidler skal foreligge i alle fag til skolestart. Får man ikke læremidler i tide og dette går ut over undervisningen, skal eleven kreve undervisning til man har tatt igjen tapt undervisning. Verdikort er den beste løsningen for å få gratis læremidler og utstyr. A.2.5 Finansiering av skoleturer Turer i regi av skolen skal ikke finansieres av elevbetaling, men som helhet av dugnadsarbeid, eventuelt av øremerkede midler til klasseturer i regi av skolen. Det skal finnes en nasjonal pengepott for eksursjoner. Klasser skal kunne søke om penger fra denne i samråd med lærer. Ekskursjoner kan fullfinansieres eller delfinansieres. Ved delfinansiering skal det resterende beløpet bli dekket av dugnad eller tilsvarende. A.2.6 Gratis læremateriell Yrkesfagselever fortjener en trygg og sikker skolehverdag. Derfor skal det være gratis arbeidstøy og gratis verne/sikkerhetsutstyr for alle yrkesfagselever ved norske vgs. A.2.7 Privat ekstraundervisning Privat ekstraundervisning er et tilbud flere og flere elever betaler for. Det er positivt at elever ønsker å tilegne seg mer kunnskap, men det er galt om elever blir avhengige av en egenfinansiert undervisning. Dette fører til økte forskjeller, og hemmer opplæringen til de som ikke kan benytte seg av tilbudet. Skolen må tilby all nødvendig undervisning, samt sørge for at alle elever skal få muligheten til ekstra hjelp ved behov. 3 En skole for alle A.3.1 Målformer Alle lærebøker skal foreligge på begge målformene, samt samisk, til samme tid og pris. Språkdelte bøker er uheldig. Alle elever skal fritt kunne velge sitt hovedmål. Skolens økonomi skal ikke stå i veien for at elevene får lærebøker på valgt hovedmål. A.3.2 Språklig likebehandling Elever med minoritetsbakgrunn skal sikres tilrettelagt språkopplæring slik at språket ikke blir et hinder for å benytte utdanningstilbudet. Elever med minoritetsbakgrunn må sikres rett til fullverdig opplæring i sitt morsmål om de ønsker det. A.3.3 Rangering av skoler Offentlig rangering av skoler forsterker forskjeller og vil kunne føre til en negativ utvikling. Det skal ikke lages systemer som muliggjør og legger til rette for rangering av skoler. ELEVTINGET 2015 0190 0191 0192 0193 0194 0195 0196 0197 0198 0199 0200 0201 0202 0203 0204 0205 0206 0207 0208 0209 0210 0211 0212 0213 0214 0215 0216 0217 0218 0219 0220 0221 0222 0223 0224 0225 0226 0227 0228 0229 0230 0231 0232 A.3.4 Allmenn rett til videregående opplæring Retten til videregående opplæring skal gjøres allmenn og ubegrenset. Alle må få muligheten til å kunne ta videregående opplæring. Retten skal være uavhengig av hvor gammel man er, og hvor mange år man velger å bruke. Utvidet rett til videregående opplæring gir alle mulighet til å fullføre selv om man velger feil. Det gir også mulighet til å utdanne seg bredt og tverrfaglig. 4 Internasjonalt A.4.1 Prinsipper for utdanningen Lik rett til god utdanning er en forutsetning for å sikre global rettferdighet uavhengig av nasjonalitet eller sosioøkonomisk bakgrunn. Den offentlige utdanningen skal være helt gratis. Arbeidet med internasjonal utdanning skal bygge på prinsipper om lik rett til utdanning, samarbeid og utveksling over landegrenser. Det må være en økt internasjonal satsning for å forbedre lese- og skrivekyndighet i verden. Et sentralt aspekt ved internasjonalt arbeid skal være respekt for nasjonal ulikhet og frihet til å utvikle det best mulige utdanningssystemet etter hvert lands forutsetning. Det må være fokus på kvalitet i utdanningen, ikke bare tilgang. A.4.2 Global ressursfordeling Land i den industrialiserte del av verden har lengre tradisjon for, og større utbredelse av, gode utdanningstilbud som er tilgjengelig for alle. Ressurssterke og industrialiserte land har et felles ansvar for å bidra til et bedre og mer tilgjengelig utdanningstilbud i utviklingsland. Utdanning er det viktigste virkemiddelet for å skape langvarig vekst og utvikling. Norge må gå foran som et godt forbilde internasjonalt og øke bistanden til utdanning. A.4.3 Internasjonale avtaler Internasjonale avtaler som legger til rette for økt samarbeid om en bedre utdanning er positivt, og det er viktig at ungdom, både i Norge og resten av verden, har mulighet til å påvirke disse. Internasjonale avtaler skal foretas i åpne demokratiske fora og i tråd med ordinære demokratiske prinsipper. A.4.4 Europeisk samarbeid Det er positivt at Norge deltar i europeiske programmer knyttet til utdanning og bidrar til økt samarbeid mellom de europeiske landene. Sentralt her er det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Elevorganisasjonen skal bidra til at elevenes stemme blir hørt i disse prosessene. A.4.5 Ungdomspåvirkning i verden Elevorganisasjonen ser på elevdemokrati og ungdomspåvirkning som noe positivt, og ønsker at tiltak liknende Operasjon Dagsverk og Elevorganisasjonen skal styrkes i resten av verden A.4.6 Innsamling og bistand i skolen For å drive bistandsarbeid i skolen må et faglig opplegg tilknyttet læreplanmålene ligge til grunn. Det må være et fokus på informasjon som gir et helhetlig bilde av situasjonen og tematikken rundt prosjektene. Elevene må ha mulighet til å se sammenhenger og årsaker for å forstå hvordan engasjement og bistandsprosjekter kan bidra til positiv endring. I avgjørelsen om hvilke bistandsprosjekter som skal få innpass i skolen, må elevdemokratiet veie tyngst. Elevorganisasjonen er skeptisk til alle bistands- og innsamlingsprosjekter i skolen som ikke har gode prosjektoppfølgingsrutiner, mangler lokal forankring eller hvor elevdemokratiet ikke er ivaretatt. 89 ELEVTINGET 2015 0233 0234 0235 90 A.4.7 Bistand til utdanning Bistand til utdanning skal ikke diskriminere, men ta sikte på å inkludere marginaliserte grupper. Utdanningsbistand skal ikke gjøre ungdom til passive mottakere, men endringsaktører i eget liv. ELEVTINGET 2015 B: En opplæring på elevenes premisser 0242 0243 0244 0245 0246 0247 0248 0249 0250 0251 0252 0253 0254 0255 0256 0257 0258 0259 0260 0261 0262 0263 0264 0265 0266 0267 0268 Tiden i ungdomsskolen og videregående er en viktig del av norsk ungdoms liv. Årene man går på skolen er avgjørende for utvikling av identitet, personlighet og kunnskap. De fleste som går på ungdomsskolen og på videregående er i en alder der de holder på å ta steget fra ungdom til voksen. Man lærer mye om seg selv, og legger et viktig grunnlag for deltakelse i demokrati, samfunnsliv, arbeidsliv og høyere utdanning. Ungdomsskolen og den videregående opplæringen er viktig i denne prosessen, og betyr mye for utviklingen av hver enkelts liv. Derfor må opplæringen skje på elevenes premisser. Elevenes meninger, tanker og behov må være styrende for alle sider av skolehverdagen. Det er elevenes liv det handle om. Det spesielle livsstadiet man er på når man går på ungdomsskolen og på videregående gjør det viktig å ta utgangspunkt i elevenes premisser. Dette vil også gi pedagogisk gevinst. Den pedagogiske modellen i norsk videregående opplæring skal gi elevene mer ansvar i opplæringen enn i ungdomsskolen. Samtidig er lærere og veiledere langt sterkere til stede enn i høyere utdanning. På dette mellomstadiet er det viktig at det blir rom for hver enkelt elevs forskjellige måter å lære på. Hvis man dyrker elevenes ulike styrker i et læringsmiljø som tar utgangspunkt i deres virkelighet, blir opplæringen mer motiverende og av høyere kvalitet enn ellers. For at det skal være rom for aktiv elevdeltakelse i skoledemokratiet og i klasserommet, må elevene gis verktøyene til dette. Det er avgjørende at man får informasjon om hvilke demokratiske instanser man kan delta i, og at elevråd og andre elevstyrte organer blir behandlet som en likeverdig part på hver enkelt institusjon og i hvert fylke. Elevene må gis kunnskap om ulike læringsstrategier og hvordan de selv lærer best. Lærere og elever må sammen planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen. Fordi elevene er brukergruppen i ungdomsskolen og i videregående skole sitter disse med unik kunnskap om hvordan både skolesystemet som helhet og opplæringen i hvert enkelt fag kan bli bedre. 91 ELEVTINGET 2015 0269 0270 0271 0272 0273 0274 0275 0276 0277 0278 0279 0280 0281 0282 0283 0284 0285 0286 0287 0288 0289 0290 0291 0292 0293 0294 0295 0296 0297 0298 0299 0300 0301 0302 0303 0304 0305 0306 0307 0308 0309 0310 0311 92 1 Elevmedvirkning og elevdemokrati B.1.1 Elevdemokrati Elevenes innflytelse over egen skolehverdag er en forutsetning for skoledemokratiet og for bevisste, motiverte og aktive elever. Elevene må sikres rett til å påvirke egen skolehverdag. Denne medbestemmelsesretten skal gjelde for alle deler av skolen. Skolen må sikre at elevene blir gitt forutsetninger for å bruke sin medbestemmelse på en bevisst måte. Ved skolestart skal elevene få en grundig opplæring i hvordan de kan påvirke både administrative og pedagogiske avgjørelser. Elever skal ha rett til medvirkning på utdanningssystemet, blant annet gjennom nasjonale og internasjonale elevorganisasjoner. B.1.2 Klasseråd Klasseråd skal gjennomføres når tillitsvalgte anser det som nødvendig og praktisk og/eller etter klassens eget ønske. Det skal være satt av tid til klasseråd en time hver uke, det er opp til tillitsvalgt/elevene om denne tiden skal brukes. Elevene skal selv ta stilling til om lærer skal være til stede i klasserådet. Det skal føres fravær på vanlig måte for denne timen. B.1.3 Elevtillitsvalgte Tillitsvalgte for elevene har rett til å representere de elevene som har valgt dem både påog utenfor skolen. Skolen har et ansvar for at tillitsvalgte i klassene blir valgt innen tre uker etter skolestart. Alle elevene skal i forkant av valget få informasjon om hva vervet som tillitsvalgt innebærer. B.1.4 Elevrådet Elevrådet har ansvar for å fremme elevenes interesser overfor lærere og skoleledelse. Skoleeierne har ansvar for at alle elevråd i fylket får god skolering. Elevrådet skal ha en kontaktlærer som skal bistå i valgprosessen og i starten av hver periode. Alle elevråd ved videregående skole skal ha mulighet for å opprette egen bankkonto bestående av elevrådets midler. Ordninger der rektor eller lærere ved skolen gir elevtillitsvalgte karakterer på innsatsen i elevrådet er kritikkverdig. Denne ordningen er uheldig for elevrådets uavhengighet. Det er positivt at skoler opererer med elevrådsarbeid som lokalt valgfag der tillitsverv og oppmøte i elevrådet føres på vitnemålet. Tillitsvalgte i elevråd skal få et bestemt timetall til arbeidet sitt på vitnemålet. I tillegg til dette skal hvert enkelt elevrådsmedlem få en attest på hvilket arbeid han/hun har gjennomført/vært med på. Det må sikres at skoleledelse, lærere eller andre autoriteter ikke kan legge hindringer i veien for elevrådets arbeid. Elevene skal delta med flertall i alle fora der avgjørelser som angår elevene blir fattet. Skolen skal legge til rette for at elevrådet kan fungere godt som demokratisk talerør for elevene. Elevrådslederen skal hvert år velges av elevrådet eller av skolen på et allmøte. Det skal ikke være mulig for elevrådsstyret, ledelsen eller andre ledd å velge elevrådsleder. Elevrådet må sikres et tilstrekkelig tilskudd som justeres i takt med endringer i skolens elevtall. Tilskuddet til ELEVTINGET 2015 0312 0313 0314 0315 0316 0317 0318 0319 0320 0321 0322 0323 0324 0325 0326 0327 0328 0329 0330 0331 0332 0333 0334 0335 0336 0337 0338 0339 0340 0341 0342 0343 0344 0345 0346 0347 0348 0349 0350 0351 0352 0353 0354 0355 0356 Elevrådet må sikres et tilstrekkelig tilskudd som justeres i takt med endringer i skolens elevtall. Tilskuddet til elevrådet må settes av på egen budsjettpost som ikke kan brukes av skoleledelsen. Økonomisk støtte er en forutsetning for at elevrådet skal kunne tilegne seg kunnskap gjennom kurs og skoleringer, møtevirksomhet, sikre elevrådet uavhengighet overfor skoleledelse og opprettholde et høyt aktivitetsnivå. B.1.5 Skoleutvalg Skoleutvalget skal være det øverste pedagogiske og administrative beslutningsorganet på skolen. Skoleutvalget skal være sammensatt av representanter fra alle grupper i skolen. Elevene ved skolen skal ha flertall i skoleutvalget. Elevrepresentantene skal være valgt av elevrådet eller ved et allmøte. Fylkeskommunen har ansvar for at elevrepresentantene til skoleutvalget gis spesifikk skolering i utvalgets arbeidsområder. Skoleutvalget skal ha jevnlige møter og et overordnet ansvar for at pedagogisk utvikling finner sted på skolen, at opplæringen er av god kvalitet og at elevrettigheter blir fulgt. B.1.6 Formell rett til representasjon For å sikre at også elevenes syn blir ivaretatt er det viktig at elever er representert i organ som fatter beslutninger som angår dem. Alle fylkeskommunale og kommunale organ for utdanning må derfor ha elevrepresentasjon. Elevrepresentantene skal velges av elevrådene i fylket eller kommunen. Elevrepresentantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett. Det er viktig med samarbeid mellom disse organene og Elevorganisasjonen. B.1.7 Styringsgrupper for skoleutvikling Det skal opprettes en styringsgruppe som arbeider med skoleutvikling i hver fylkeskommune og kommune. Disse gruppene skal følge opp arbeidet med skoleutvikling som skjer internt på skolene i fylket og kommunen, og bidra til erfaringsutveksling mellom skolene. Elevene skal være i flertall i styringsgruppen. B.1.8 Ombud for elever og lærlinger Elevombudet skal bevisstgjøre elevene om deres rettigheter og muligheter til å fremme saker og klager. Det er positivt at fylkeskommunene tildeler flere ressurser til elevrådsarbeid og elevrettigheter gjennom opprettelse av elevombud. Det er likevel problematisk at fylkeskommunale ombud for elever og lærlinger oppfattes og opptrer som valgte representanter for elever og lærlinger. Det kan føre til at ombudene overtar de elevtillitsvalgtes rolle på fylkesnivå. Det skal være elev- og lærlingombud i alle landets fylker, og det må legges press på de fylkeskommunene som ennå ikke har opprettet det. For å forhindre at dette skjer, må elevtillitsvalgte kunne legge føringer på mandat og arbeidsoppgaver for ombudene, være med i ansettelsesprosessen og delta i jevnlige evalueringer av ombudene. Elev- og lærlingombud bør være en fulltidsstilling. Det skal finnes et elevombud som gjelder for grunnskoler. Det skal opprettes et elev- og lærlingråd på det nasjonale plan, der elev- og lærlingombud fra alle landets fylker er representert. B.1.9 Skolemiljøutvalg Hver skole skal ha to skolemiljørepresentanter blant elevene, som velges av elevrådet eller et allmøte. Skolemiljørepresentantene skal ha de samme rettighetene som verneombudene, innbefattet retten til å stenge 93 ELEVTINGET 2015 0357 0358 0359 0360 0361 0362 0363 0364 0365 0366 0367 0368 0369 0370 0371 0372 0373 0374 0375 0376 0377 0378 0379 0380 0381 0382 0383 0384 0385 0386 0387 0388 0389 0390 0391 0392 0393 0394 0395 0396 0397 0398 0399 0400 0401 94 skoler. Skolemiljørepresentantene skal rapportere om sitt arbeid og tilstanden for skolemiljøet til elevrådet, skoleeier og elevenes interesseorganisasjoner. Skolemiljørepresentantene skal få omfattende skolering av fylkeskommunen. Hver skole skal ha et skolemiljøutvalg som skal sikre at bestemmelsene i kapittel 9a i Opplæringslova følges opp. Elevrepresentantene skal være i flertall og valgt av elevrådet. Skolemiljøutvalget skal ha myndighet til å treffe beslutninger om vedlikehold av skolen, nybygg og program og planer for utbedring av skolemiljøet, jfr. kapittel 9a. B.1.10 Planleggingsdag Planleggingsdagene er essensielle for skolens hverdag gjennom året, og elevene skal derfor ha en representant på disse møtene dersom det er ønsket fra elevenes side. B.1.11 Kontingent for elevorganisasjoner Skolen skal betale kontingenten for elevorganisasjoner den er medlem av. Dette skal ikke tas av elevrådsbudsjettet, for å sikre at alle skoler har mulighet til å delta. B.1.12 Skoleleders rolle i elevdemokratiet Det er avgjørende at skoleledere legger til rette for velfungerende elevdemokrati på sin skole. Alle skoleledere skal ha møte med elevrådsstyret minst tre ganger i halvåret. I tillegg skal det legges til rette for at enkeltelever skal kunne ta opp forhold ved skolen direkte med skoleleder. B.1.13 Elevmedvirkning ved ansettelse av pedagogisk personale Elevrådet skal være involvert i ansettelsesprosesser i skolen, når skolen ansetter pedagogisk personale. Elevene skal få anledning til å snakke med og stille spørsmål til jobbsøkere før det tas en avgjørelse om ansettelse. B.1.14 Kontinuitet gjennom skoleåret Nye ordninger som medfører vesentlige endringer i skolehverdagen skal ikke innføres midt i et skoleår, hverken endringer i vurderingspraksis, faglig innhold, undervisningen eller annet. B.1.15 Elevrådskontakt Elevrådskontakten bør ha en bedre stillingsbeskrivelse enn den har i dag. Elevrådskontakten skal ha observatørstatus uten talerett med mindre dette er avtalt med elevrådsleder/styret. Elevrådskontakten skal være veiledende og behjelpelig for elevrådet, men skal ikke kunne overstyre elevrådets møtegang. B.1.16 Flerårsstrategier Det er positivt at primær- og fylkeskommuner setter mål for sitt utdanningstilbud. Planer og strategier som går over flere år kan være et godt verktøy for utdanningsavdelingene ved kommunen for flyt og kontinuitet i arbeidet. Elever skal være representert i utarbeidelsen av disse. 2 Fleksibel skolegang B.2.1 Oppbygging av skoledagen Dagens faste timestruktur og føring av fravær hindrer reell tilpasset opplæring for den enkelte elev. Oppbyggingen av skoledagen må derfor endres hvis man skal få en skole med stor grad av elevmedbestemmelse. Det viktige er at eleven når målene i læreplanene. Det har liten betydning om eleven er til stede i klasserommet for å gjøre dette. ELEVTINGET 2015 0402 0403 0404 0405 0406 0407 0408 0409 0410 0411 0412 0413 0414 0415 0416 0417 0418 0419 0420 0421 0422 0423 0424 0425 0426 0427 0428 0429 0430 0431 0432 0433 0434 0435 0436 0437 0438 0439 0440 0441 0442 0443 0444 0445 0446 Timeplanstrukturen må løses opp, og skolehverdagen bygges opp på en måte som i større grad kan benytte seg av ulike læringsarenaer og kilder i opplæringen. Elevene må ha tilgang til skolens utstyr og rom på ettermiddagsog kveldstid. Elever skal ha mulighet til å inngå avtale med skolens ledelse om å gjennomføre deler av skolegangen utenom fast timestruktur, dersom elevene kan påvise at dette vil føre til et større læringsutbytte. Det skal stilles særdeles strenge krav til at innsats og resultater opprettholdes. Skolen plikter også å utarbeide en oppfølgingsplan for hver enkelt elev, som blant annet omfatter jevnlig evaluering av elevens faglige nivå. B.2.2 Leksehjelp Leksehjelp viser seg i liten eller ingen grad å fungere sosialt utjevnende, men fører til økt læringsutbytte for den enkelte. Så lenge lekser har en betydelig plass i norsk skole, må alle ha tilgang til et slikt tilbud med kompetente leksehjelpere. B.2.3 Fravær Engasjerte elever og lærlinger er en stor ressurs for skolen, lærebedriftene og samfunnet. Så lenge fravær føres, må det legges til rette for politisk arbeid, representasjon og engasjement gjennom at alle elever og lærlinger skal ha rett til minimum 20 dager fravær som ikke føres. Ved eventuelt fravær i læretiden, kan et alternativ være ulønnet permisjon. Rektor eller skoleeier skal ikke ha rett til å definere demonstrasjoner og aksjoner som politisk streik. Disse skal defineres som politisk arbeid, og fravær i forbindelse med dette skal kunne fjernes jfr. § 3-47 i forskrift til Opplæringslova. Elever skal ha rett til å streike på lik linje med vanlige arbeidstakere, uten at fravær føres. Slik bidrar man til at elever har mulighet til å bli hørt, også på skoler som er dårlige på å legge til rette for elevdemokrati og elevmedbestemmelse. Fravær skal deles inn i disse kategoriene på vitnemålet: generelt fravær, langtidssykdom, kronisk sykdom og representasjonsfravær (tillits-, politisk-, og hjelpearbeid, representasjon på nasjonale og internasjonale arrangement). Elever som blir pålagt av loven å møte opp skal ha mulighet til å stryke dette uten at det skal belaste skoledagene som man kan få strøket. B.2.4 Privatistordning En fleksibel opplæring sikrer en best mulig opplæring for flest mulig. Det er derfor viktig at privatistordningen blir gratis, slik at flere kan benytte seg av denne. Muligheten skal åpnes for at privatister kan møte opp på skolen i perioden før eksamen der en lærer kan hjelpe dem med deler av leselisten og læreplanmål de ikke forstår. Ikke alle elever vet hva de vil gjøre etter videregående, og mange ender opp med å velge fag som det i etterkant ikke viste seg å være hensiktsmessig for videre studier. Privatistordningen bør derfor legge opp til at man skal kunne ta opp fag inntil 2 år etter videregående, og likevel kunne få karakteren på førstegangsvitnemålet, dersom man ikke har tatt faget før. Dette er fordi noen fag (f.eks. realfag), er nødvendig for enkelte studieretninger og det valget man tok på VG1 ikke burde senke ens sjanse for å komme inn på disse studieretningene. B.2.5 Aktivitetsdager Det skal i løpet av et skoleår tilbys minst to aktivitetsdager på ungdomsskolen og på videregående skole. 95 ELEVTINGET 2015 0447 0448 0449 0450 0451 0452 0453 0454 0455 0456 0457 0458 0459 0460 0461 0462 0463 0464 0465 0466 0467 0468 0469 0470 0471 0472 0473 0474 0475 0476 0477 0478 0479 0480 0481 0482 0483 0484 0485 0486 0487 0488 0489 0490 0491 96 B.2.6 Utveksling Myndighetene skal legge til rette for utveksling på tvers av landegrensene. Dette bidrar til å sette utdanningen i et internasjonalt perspektiv. For elever som velger å ta et utdanningsår i utlandet bør det bli gitt mer informasjon om hvilke fag de bør ta for å komme lettere inn i det norske skolesystemet igjen, om de trenger kurs for å ta utdanningsåret og hvilke eksamener de må ta. Det bør bli laget en karaktertabell som lettere oversetter norske karakterer til utenlandske og omvendt. Alle elever ved yrkesfaglige linjer skal informeres om muligheten for å ta deler av opplæringen i bedrift i utlandet. Det skal legges til rette for at flest mulig lærlinger kan benytte seg av tilbudet. Elevorganisasjonen stiller seg positiv til at utveksling fullfinansieres av EU-programmer eller liknende. Tilbud om utveksling for elevgrupper skal styrkes og utvides. Utveksling av elevgrupper bidrar til økt sosial trygghet for enkeltelever og kan føre til at flere elever benytter seg av tilbudet om utveksling. Muligheten for utveksling av elevgrupper skal være gjeldende for alle elever uavhengig av utdanningsprogram, og være et tilbud gitt av alle fylkeskommuner i Norge. Informasjon må bli gitt på ungdomsskolen, fordi det er kort søknadsfrist når man starter på videregående. B.2.7 Bruk av inntjente midler I tilfeller der skolearbeid utført av enkelte studieretninger gir inntekter, for eksempel ved utplassering og elevbedrift/ungdomsbedrift, skal det ikke være opp til lærerne og/eller skolens ledelse å bestemme hva disse inntektene skal brukes til, og hvilke studieretninger som skal forvalte inntektene. Inntektene skal forvaltes av studieretningen som har stått for inntjeningen, og skal brukes til videreføringen av denne studieretningens arbeid. B.2.8 Åpne gymsaler Det er positivt med ordninger hvor gymsaler holder åpent en time før skolestart en eller flere ganger i uken på skolen der elever kan møte opp og være i fysisk aktivitet før skolen begynner. B.2.9 Oppbygging av skoleåret Det må utredes om dagens semestersystem er det mest gunstige for norsk skole. Det å dele inn året i tre eller flere deler kan føre til bedre oppfølging av elevene, men kan samtidig føre til intensivering av skolen. 3 Tilpasset opplæring B.3.1 Tilpasset opplæring Alle elever og lærlinger må sikres reell tilpasset opplæring gjennom økt elevmedvirkning. Det innebærer at eleven/lærlingen selv er med på å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen basert på den enkeltes forutsetninger, ønsker og behov. Den norske skolen bør også kunne tilby alternativ pedagogikk, et område som i dag er dominert av det private, slik at alle kan få et slikt tilbud. Tilpasset opplæring skjer i møtet mellom lærer og elever. Nivådeling kan være et godt verktøy for tilpasset opplæring i enkelte fag i kortere perioder, men nivådelingen må ikke bli permanent. Permanent nivådeling kan føre til stigmatisering. ELEVTINGET 2015 0492 0493 0494 0495 0496 0497 0498 0499 0500 0501 0502 0503 0504 0505 0506 0507 0508 0509 0510 0511 0512 0513 0514 0515 0516 0517 0518 0519 0520 0521 0522 0523 0524 0525 0526 0527 0528 0529 0530 0531 0532 0533 0534 Alle skoler skal tilby lese- og skrivekurs, med tanke på de mange elevene med lese- og skrivevansker. Elever må tidlig i videregående opplæring gjøres bevisste på fokus og mål innenfor hvert fag og i sin opplæring som helhet, for å muliggjøre tilpasset opplæring også på elevenes initiativ. Språkundervisningen må bedre tilpasses hver enkelt elev sitt ferdighetsnivå på ungdomsskolen. Det er viktig at de som trenger ekstrahjelp får ordentlig hjelp av en lærer med god kompetanse. Det er en forutsetning at elever får god opplæring og innsikt i ulike læringsstrategier, slik at de i størst mulig grad kan delta i tilpassingen av opplæringen, og få mest mulig ut av sin opplæring. Det er en selvfølge at skolen skal fremme ideen om at en skal vite hvordan en lærer, og derfor må læringskompetanse få større fokus både blant elever og lærere. B.3.2 Frihet i valg av kilder og læringsmetoder Alle elever skal kunne bruke de kildene de mener er best egnet for dem selv for å kunne oppnå målene i læreplanene. Dette innebærer at den enkelte elev selv skal kunne velge hvilke arbeidsmetoder, læringsarenaer, kilder, bøker og utstyr som er best egnet for å nå de ulike målene i læreplanene. Skolene skal allikevel anbefale læremidler, dette for å opprettholde skolens status som formidler av kunnskap. Elever med særskilte behov skal følges opp på en riktig måte, slik at eleven kan bestå eksamen på lik linje med andre elever. B.3.3 Gjennomgående fokus på læreplanmål Opplæringen skal ta utgangspunkt i læreplanmålene, og derfor må elevene lære å bruke disse i sin skolehverdag. De skal lære å analysere de ulike læreplanmålene, og se dem i sammenheng med hverandre for å kunne planlegge sin egen læring. Det er faglærers ansvar å implementere et større fokus på læreplanene i undervisningen. B.3.4 Selvstendig studiearbeid Selvstendig studiearbeid skal være en reell læringsmulighet for alle elever, som sikrer eleven påvirkning på egen skolehverdag og ansvar for egen læring. Det skal åpnes for at elever skal ta ut studiedager dersom eleven mener dette vil gi ham/henne det beste læringsutbyttet. Det skal ikke føres fravær for studiedager. B.3.5 Studieplaner Et viktig hjelpemiddel for å planlegge opplæringen er individuelle studieplaner. Studieplanene skal ta utgangspunkt i læreplanene, og de bør utarbeides av eleven i samarbeid med lærerne. Studieplanen skal være konkret og omfatte måloppnåelse, tidsbruk, arbeidsform, opplæringsarena, samarbeidsformer og vurdering. En studieplan skal være gjensidig forpliktende for eleven og læreren. B.3.6 Elever med særskilt høy måloppnåelse For å sikre reell tilpasset opplæring for elevene med uvanlig høy måloppnåelse skal det åpnes for egne frivillige klasser for disse elevene. Disse klassene skal gi større muligheter til fordypning og faglig utfordring. For å unngå unødig stigmatisering skal dette gjelde et lite antall elever i videregående opplæring, og elevene skal selv velge om de ønsker å delta på et slikt opplegg. Alle elever som ønsker flere faglige utfordringer skal sikres dette i rammen av den offentlige skolen. 97 ELEVTINGET 2015 0535 0536 0537 0538 0539 0540 0541 0542 0543 0544 0545 0546 0547 0548 0549 0550 0551 0552 0553 0554 0555 0556 0557 0558 0559 0560 0561 0562 0563 0564 0565 0566 0567 0568 0569 0570 0571 0572 0573 0574 0575 98 4 Faglig innhold B.4.1 Fagvalg Elevenes mulighet til å velge fag er en viktig del av tilpasset opplæring. Elever bør i større grad enn i dag kunne velge hvilke fag de skal ha. Det bør være tilrettelagt for de som vil fordype seg i et fagområde, og for de som ønsker å besøke flere fagfelt. Fag på skolen bør være lagt opp på en slik måte som gjør dem relevante i forhold til hverandre. Elevene må kunne se de fagene de har på skolen på en helhetlig og nyansert måte. Elevenes valg av språk eller fordypning i grunnskolen kan i dag virke til hinder for elevenes muligheter til å velge programfag. Fagvalg i grunnskolen skal ikke påvirke valg av programfag i videregående opplæring. B.4.2 Globalt perspektiv Den norske skolen har et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for globale utfordringer, slik at alle norske elever har forutsetninger til å ta et aktivt standpunkt til disse. Elevene skal ha gode kunnskaper om sentrale internasjonale organisasjoner på globalt og regionalt nivå. Internasjonalisering av utdanningen med fokus på solidaritet må eksistere i praksis, og ikke bare på papiret, også i undervisningssituasjoner. Skolen skal utdanne elever til å bli verdensborgere som har et nyansert syn på verden og er bevisst på utfordringer man står overfor globalt. Den internasjonaliserte undervisningen må også fokusere på ungdom og ungdoms rolle i et globalt perspektiv. Ungdom er en ofte glemt gruppe i utviklings- og informasjonsarbeid, og må sees på som en ressurs, heller enn et problem B.4.3 Miljømessig perspektiv Verden står overfor store miljøutfordringer. I lys av miljødebatten de siste årene, har den norske skolen et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for de miljøutfordringene verden står overfor i dag. Den norske skolen skal bidra til at elevene kan møte fremtidens miljøproblemer med en konstruktiv innstilling. Verden står overfor store miljøutfordringer. I lys av miljødebatten de siste årene har den norske skolen et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for de utfordringene verden står overfor i dag. Den norske skolen skal bidra til at elevene kan møte fremtidens miljøproblemer med en konstruktiv innstilling. Alle skoler må kildesortere. Det å ta i bruk gamle materialer for å skape det samme produktet, eller noe nytt, bremser økende knapphet av mangelvarer. Skoler er storforbrukere av papir. Dette gir dem et større ansvar for å resirkulere. Panteordninger bør finnes ved alle skoler i Norge. Skolemiljøutvalget i samvær med elevrådet skal bestemme hva som gjøres med midlene som tjenes inn ved slike ordninger. B.4.4 Integrering av samisk språk, kultur og historie Samisk kultur og historie skal integreres i samfunnsfag, historiefag og estetiske fag. Dette slik at viktige tradisjoner og historier kan gjøres kjent for den oppvoksende generasjonen. For å sikre retten til tilpasset opplæring må retten til undervisning og læremidler på samisk, for samiskspråklige elever bli ivaretatt på både grunnskole- og videregående nivå. ELEVTINGET 2015 0576 0577 0578 0579 0580 0581 0582 0583 0584 0585 0586 0587 0588 0589 0590 0591 0592 0593 0594 0595 0596 0597 0598 0599 0600 0601 0602 0603 0604 0605 0606 0607 0608 0609 0610 0611 0612 0613 0614 0615 0616 0617 0618 0619 0620 B.4.5 Praktiske og estetiske fag Praktiske og estetiske fag skal styrkes. Dette er for å stimulere til økt læring i alle fag, økt motivasjon hos den enkelte elev, samt oppfordre til å utnytte praktiske ferdigheter og kreativitet. Å være klar over sine praktiske og estetiske evner kan bidra til å gjøre valg av videre utdanning lettere. I estetiske fag er det i dag lite fokus på prosjekter som blir valgt og gjennomført av elevene alene. Innen estetiske fag i arbeidslivet er det ofte slik at personer selv må ta ansvar for å lykkes, spesielt på det internasjonale markedet. Opplæringen innen estetiske linjer bør legge til rette for at elevene skal lykkes. Det bør legges mer fokus på elevstyrte prosjekter innen de estetiske linjene i den videregående opplæringen. B.4.6 Realfag i skolen Det må utredes nye muligheter for økt rekruttering til realfagene. Det skal være mulig å velge fordypning i realfag som et alternativ til fremmedspråk. Yrkesfagelever som ønsker det skal på, lik linje med studiespesialiserende elever, ha mulighet til å velge R-, S-, eller T-matte, samt Fysikk 1 og 2 som et supplement til opplæringen. B.4.7 Sidemål Skriftlig sidemål skal være valgfritt. Norskfaget skal inneholde undervisning i nynorsk og bokmåls kulturhistoriske betydning, litteratur og språk. Sidemålsopplæringen bør styrkes i grunnskolen for å sikre elever et godt utgangspunkt for videre utdanning. Det skal kun være én karakter i skriftlig norsk. B.4.8 Filosofiske dialoger i klasserommet Filosofiske dialoger i klasserommet har vist seg å ha gode ringvirkninger for ferdigheter i fag som norsk, andre språkfag og matematikk. Filosofiske dialoger og oppfordringer til kritisk og selvstendig tenkning vil derfor være et nødvendig hjelpemiddel for å få gode faglige resultater i skolen. B.4.9 Personlig økonomi For å sikre bedre grunnleggende økonomisk forståelse bør personlig økonomi sikres større plass i læreplanen i hele utdanningsløpet. B.4.10 Religion, livssyn og etikk Opplæringen i religion og livssyn skal være i tråd med menneskerettighetene, og følge prinsippene om pluralistisk, objektiv og kritisk formidling. Undervisningen skal ha fokus på den historiske og samfunnskulturelle betydningen av religion og livssyn. Forkynning skal ikke under noen omstendigheter forekomme. Det skal være et større fokus på filosofi, etikk og ideologier. Det skal være jevnt mellom hvor stor grad det undervises i de forskjellige verdensreligionene og forskjellige livssyn. B.4.11 Gudstjenester i skolen Gudstjenester er ofte en del av skoleavslutningen i både første og andre semester. Elevorganisasjonen ønsker en aktiv påmelding for deltakelse i gudstjeneste, hvor det skjer i samarbeid i med hjemmene. Dette vil gjøre det enklere for barn og foresatte å benytte seg av det ikke-religiøse alternativet. Elevorganisasjonen ønsker også at det ikke-religiøse alternativet skal være likeverdig og ikke-diskriminerende. B.4.12 Kroppsøving Elevorganisasjonen mener at alle studieretninger, enten de er yrkesfaglige eller studieforberedende, skal ha faget kroppsøving. Faget skal inneholde mer opplæring i hvordan man bedre kan bevare sin helse. Dette fordi 99 ELEVTINGET 2015 0621 0622 0623 0624 0625 0626 0627 0628 0629 0630 0631 0632 0633 0634 0635 0636 0637 0638 0639 0640 0641 0642 0643 0644 0645 0646 0647 0648 0649 0650 0651 0652 0653 0654 0655 0656 0657 0658 0659 0660 0661 0662 0663 0664 0665 100 ungdommens kunnskap om egen helse er veldig viktig. Undervisningen i kroppsøving må gjøres mer relevant og sikres bedre faglig innhold. Faget skal inneholde undervisning om trening, fritidsaktiviteter, sport, fysisk aktivitet og helse. Faget skal både være praktisk og teoretisk. B.4.13 Opplæring i rus- og dopingproblematikk Det skal undervises mer om rus- og dopingproblematikken blant elever i norsk skole, med bredt fokus på narkotika, doping og andre rusmidler. Det bør jobbes systematisk med dette i ungdomsskolen og videregående opplæring. Undervisningen skal ha som formål å forebygge denne problematikken blant elever. B.4.14 Mobbing i læreplanen Kompetansemål om mobbing skal vektlegges i læreplanene for samfunnsfag og religion, livssyn og etikk for å bevisstgjøre elever om mobbingens konsekvenser og hvordan en kan forebygge mobbing. B.4.15 Vitenskapelig metode Opplæring i vitenskapelig metode i forbindelse med naturfag gir elevene et uvurderlig verktøy til å bearbeide kunnskap med. Vitenskapelig metode vil bidra til ytterligere kritisk tenking og refleksjon sammen med filosofisk metode. B.4.16 Sex og kropp Norsk skole bør i større grad ta opp temaer omkring økende kjønns- og kroppspress i samfunnet. Norsk skole bør også bidra til å øke elevers kompetanse innen temaene seksualitet og kjønnsidentitet. Seksualundervisningen i norsk skole er mangelfull. Norsk ungdom må gjennom hele grunnskolen og den videregående opplæring møte temaet seksuell helse og samliv, slik at de utvikler gode og sunne holdninger. Opplæringen innen samliv og seksuell helse skal bli utvidet med flere timer, og blir inkludert til å gjelde opplæring i videregående opplæring. Det skal være undervisning i temaer som kjønn, sex og grensesetting, med det formål å begrense seksuell vold gjennom holdningsskapende arbeid. Skolen bør i større grad ta opp temaer knyttet til skeiv seksualitet, som f.eks. homofili, transseksualitet og aseksualitet. B.4.17 Fag fra videregående på ungdomstrinnet For å bidra til økt motivasjon for den enkelte må det bli større mulighet for å ta fag fra videregående på ungdomstrinnet. For å ivareta aspekter som sosial og faglig modning, må likevel tilhørigheten til elevenes ordinære klasse beholdes. Det må ikke være store geografiske forskjeller på hvilke fag som tilbys. B.4.18 Lekser Lekser kan være et godt pedagogisk virkemiddel, men må ikke brukes som kompensasjon for manglende undervisning i skoletiden. 5Vurdering B.5.1 Formålet med vurderingen Det viktigste formålet med vurdering er at elevene skal lære å utvikle seg på bakgrunn av tilbakemeldinger. Derfor må vurderingen bygge på et prinsipp om at den skal fremme læring. Et resultatfokus med tilbakemeldinger i form av karakter må vurderes opp mot dette prinsippet. ELEVTINGET 2015 0666 0667 0668 0669 0670 0671 0672 0673 0674 0675 0676 0677 0678 0679 0680 0681 0682 0683 0684 0685 0686 0687 0688 0689 0690 0691 0692 0693 0694 0695 0696 0697 0698 0699 0700 0701 0702 0703 0704 0705 0706 0707 0708 Vurderingsformen som benyttes underveis og som sluttvurdering, har stor innflytelse på hvordan opplæringen legges opp. Det skal finnes et klart sett med vurderingskriterier som elevene er kjent med. Elevene må delta i drøfting av kriteriene som ligger til grunn i den enkelte vurderingssituasjon. Retten til tilpasset opplæring omfatter også vurderingen – elevene skal ha reell medbestemmelse når vurderingsform velges. Standpunktkarakterene skal reflektere i hvilken grad eleven har nådd målene i læreplanen, og gjenspeile elevens prestasjoner gjennom skoleåret. Disse karakterene er utgangspunkt for inntak til jobb og videre utdanning. Det er derfor viktig å kontrollere at elevene ikke vurderes etter urettferdige faktorer, slik som trynefaktor. Elevene må ha en reell klagerett, der måloppnåelsen kan dokumenteres. B.5.2 Underveisvurdering og skriftlig tilbakemelding Underveisvurderingen har som formål å motivere elevene til å utvikle seg faglig gjennom å bearbeide tilbakemeldingene fra faglærer. Tilbakemeldingene underveis bør ikke summeres for å utgjøre standpunktkarakter. Dette gir ikke elevene rom for forbedring, og er dermed et hinder for læring. Når eleven får tilbakemelding i form av en karakter, skal det følge med en skriftlig vurdering som begrunner karakteren og gjør eleven kjent med hvordan han/hun kan forbedre seg. B.5.3 Et nytt vurderingssystem Dagens system for underveis- og sluttvurdering er ikke tilfredsstillende. Dagens eksamensordning og praksis for fastsetting av standpunktkarakterer beskytter ikke elevenes rettssikkerhet i tilstrekkelig grad, og gir grobunn for forskjellig praksis rundt setting av karakterer på skolene. Det må innføres et nytt vurderingssystem som ivaretar elevenes rettsikkerhet, gir elevene en vurdering som fremmer læring, setter et skarpere skille mellom underveis- og sluttvurdering, samt sikrer en lik og rettferdig karaktersetting på alle skoler. B.5.4 Alternative eksternvurderingsformer Alle tilegner seg ikke kunnskap på samme måte, og alle får ikke vist frem kunnskapen sin på samme måte. Det er derfor positivt at man prøver ut nye vurderingsformer for eksamen, for eksempel med lengre forberedelsestid og tilgang til hjelpemidler ved muntlig eksamen. Det er viktig at utprøvningen skjer i samarbeid med elevene og lærlingene. Det skal være valgfritt om eleven vil gjennomføre skriftlig eksamen digitalt, ved bruk av tekstbehandlingsprogram, eller for hånd. Denne ordningen skal gjelde for alle elever. B.5.5 Prøveeksamen Elever skal gis god informasjon om mulige eksamensmodeller. Elever skal gis mulighet til prøveeksamen i mulige eksamensmodeller i god tid før eksamen. B.5.6 Avvikling av eksamen Perioden med eksamener skal være over før russetida. B.5.7 Heldagsprøveperioden I heldagsprøveperioden blir lærere skyldig mange timer. Det bør åpnes for en mulighet for eleven til å få ekstra undervisning i fagene han/hun skal opp til, slik at eleven er bedre utrustet før prøvene. 101 ELEVTINGET 2015 0709 0710 0711 0712 0713 0714 0715 0716 0717 0718 0719 0720 0721 0722 0723 0724 0725 0726 0727 0728 0729 0730 0731 0732 0733 0734 0735 0736 0737 0738 0739 0740 0741 0742 0743 0744 0745 0746 0747 0748 0749 0750 0751 0752 102 B.5.8 Varsling Elevene skal ha krav på å få opplyst om nedgang i karakterer fra 1. termin til 2. termin. Denne varslingen skal finne sted på et tidspunkt hvor det er mulig å beholde karakteren eleven fikk i 1. termin. B.5.9 Anonym vurdering For å sikre en uavhengig vurdering skal elever ved større skriftlige prøver vurderes anonymt, for eksempel ved bruk av elevnummer. Også under gjennomføringen av eksamen er det viktig med anonym vurdering. Derfor må sensorene under muntlig eksamen være eksterne, og faglærer skal ikke ta del i vurderingen. B.5.10 Klagerett Dagens klageordning er ikke tilfredsstillende. Alle karakterklager bør behandles av personer som ikke er tilknyttet den aktuelle faglærer. Flere elever er avhengig av midtterminkarakterene for videre utdanning, deriblant for intervju hos lærebedrift. Det er derfor viktig at dagens klagerett utvides til å gjelde midtterminkarakterene på VG2 yrkesfag og VG3 studiespesialiserende. Skriftlig og muntlig eksamen bør likestilles når det kommer til muligheten for å klage på vurderingen. Dagens ordning gjør det bare mulig å klage på innholdet i vurderingen på skriftlig eksamen, mens det på muntlig eksamen bare er mulig å klage på formelle feil. Dette er svært uheldig for elevene som føler de har fått en urettferdig vurdering på muntlig eksamen. B.5.11 Karakterer i orden og atferd Karakteren i orden og atferd gir ikke et helhetlig bilde av eleven. Derfor skal eleven i tillegg til karakteren få en skriftlig redegjørelse for vurderingsgrunnlaget i orden og atferd ved slutten av hver termin ved eventuell nedsettelse av karakteren Det bør være to separate karakterer for orden og atferd fordi de representerer to vidt forskjellige aspekter ved elevens oppførsel. Både elever og lærere skal ha en grundig orientering som forklarer praksis for hva som påvirker ordens- og atferdskarakterene til den enkelte elev. B.5.12 Karakterer i barneskolen Det skal ikke gis karakterer i noen fag i barneskolen, men heller skriftlig og muntlig vurdering slik at elever i barneskolen blir kjent med vurderinger. B.5.13 Nasjonale kartleggingsprøver og offentliggjøring av resultater Nasjonale prøver og andre kartleggingstiltak kan være et positivt hjelpemiddel for å fremme tilpasset opplæring og utvikling av skolesystemet. Det er viktig at slike prøver ikke fremmer konkurranse mellom skoler, og at resultatene ikke aktivt offentliggjøres. Prøvene må kvalitetssikres og evalueres jevnlig. Hvis resultatene fra nasjonale prøver skal kunne brukes til å løfte skolene, må de diskuteres med elevene og elevrådet på den enkelte skole for å forankre arbeidet med prøvene. ELEVTINGET 2015 0753 0754 0755 0756 0757 0758 0759 0760 0761 0762 0763 0764 0765 0766 0767 0768 0769 0770 0771 0772 0773 0774 0775 0776 0777 0778 0779 0780 0781 0782 0783 0784 0785 0786 0787 0788 0789 0790 0791 0792 0793 0794 0795 0796 0797 B.5.14 Internasjonale komparative undersøkelser Det er positivt at det finnes internasjonale undersøkelser, og de er viktige for å rette blikket mot problemer i skolen. Det er viktig at fokuset undersøkelsene setter på enkeltområder ikke fører til at debatten mister helheten i skolesystemet av syne. Dessuten er det viktig at forberedelse til undersøkelsene ikke går ut over ordinær undervisning og læreplanmål. 6 Lærerens rolle i skolen B.6.1 Undervisningsevaluering Det skal utvikles et system i samarbeid mellom elever, lærere og rådgivere der elevene på en trygg og anonym måte kan vurdere sin undervisning. Undervisningsevalueringen skal vektlegge alt som kan ha betydning for undervisningen, samt oppfølging under læring og vurdering. Læreren skal også få mulighet til å evaluere seg selv og undervisningen. Resultatene av evalueringen skal behandles av læreren sammen med klassen. Avdelingslederen som har personalansvar for læreren skal ha tilgang til resultatene av evalueringen, men ikke ha muligheten til å gå inn på svarene til den enkelte elev. B.6.2 Pedagogisk utviklingsarbeid Det bør finnes en egen gruppe på hver skole der representanter for hele skolen arbeider med utvikling av skolen som læringsarena. Erfaringene fra arbeidet på skolene må legges til grunn for en omfattende satsing på skoleutvikling regionalt og nasjonalt. Det bør også stilles krav til den enkelte skole om å ha en helhetlig, forpliktende plan for kompetanseheving blant undervisningspersonell. B.6.3 Lærernes arbeidstid Lærere skal først og fremst bruke arbeidstiden de har sammen med elevene. Dette gir større muligheter for variert undervisning, tilpasset opplæring og individuell oppfølging. Det er mange elever som opplever at læreren kommer og går igjen. Læreren skal alltid være tilgjengelig for elevene i undervisningen og hjelpe dem som har behov for det. Det skal være et tilsyn som sørger for at elevene får undervisningen de har krav på. B.6.4 Lærerlønn For å heve lærerkompetansen i Norge må lærerlønningene økes. Med dette vil også interessen for læreryrket stige. Det vil føre til økt rekruttering og heving av kompetanse som følge av større konkurranse og inntakskrav til lærerstudiet. B.6.5 Konfliktløsning Elever og lærere bør kurses på lik linje i hvordan man bedre kan bidra til en mer aktiv konfliktløsning i skolen. Elever må få redskaper som kan hjelpe dem til å føre bedre konfliktløsende dialoger mellom seg selv og lærer, eller å hjelpe andre elever ved å drive mekling. Læreren må medvirke til å skape et bedre og tryggere miljø for elevene. De må lære hvordan man driver mekling, både mellom elev og elev og lærer og elev. B.6.6 Ivaretakelse av tilpasset opplæring Alle lærere skal kurses i hvordan man best ivaretar elevenes rett til tilpasset opplæring. Det er fylkeskommunens ansvar å bevilge de nødvendige midler. B.6.7 Karriereveier for lærere Elevorganisasjonen skal jobbe for at det skal opprettes flere karriereveier for lærere. Det er viktig at de nye karriereveiene vektlegger både teoretisk og praktisk kunnskap. 103 ELEVTINGET 2015 0798 0799 0800 0801 0802 0803 0804 0805 0806 0807 0808 0809 0810 0811 0812 0813 0814 0815 0816 0817 0818 0819 0820 0821 0822 0823 0824 0825 0826 0827 0828 0829 0830 0831 0832 0833 0834 0835 0836 0837 0838 0839 0840 0841 0842 104 7Fagopplæring B.7.1 Fagopplæring Læretiden skal starte umiddelbart etter avsluttet opplæring i skole. Ett år i skole kan ikke erstatte to år som lærling i bedrift. Alle med bestått fag-/svennebrev skal få et ekstra konkurransepoeng ved søknad til fagrelevant studie. Yrkesopplæringen må være målrettet og oppleves relevant for arbeidslivet. Fag-/svenneprøven må ta utgangspunkt i målene man skal nå, og læresituasjonen man har vært i som lærling. Da må fag-/svennebrev åpne for ulike vurderingsformer. Å ta fag-/svennebrev og studiespesialisering samtidig må bli en rett på lik linje med å ta bare én av delene. Prøveordningen med TAF-linjer må bygges ut til å gjelde alle yrkesfaglige linjer, og den skal være tilgjengelig for alle elever. Elevorganisasjonen mener at alle lærlinger skal ha lik rett til å ta et gratis påbyggsår etter endt læretid. Disse skal også bli prioritert like mye som elever som går rett til påbygg etter endt vg.2. Det skal opplyses om slike linjer i alle dokumenter som omtaler tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Elevorganisasjonen mener læreplanene må oppdateres kontinuerlig for å være i tråd med samfunns- og næringsutviklingen. Ressursene til skoler med yrkesfaglige linjer må økesbetraktelig for å etterkomme kravene til kvalitetsheving. Det er behov for å se på tilbudsstrukturen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er i dag mange fag som bare eksisterer på papiret. B.7.2Yrkesopplæringsnemndene Yrkesopplæringsnemndene har et stort ansvar for yrkesopplæringen i både skole og bedrift, og bør derfor være ute på skole- og bedriftsbesøk. Yrkesopplæringsnemndene må ha både elev- og lærlingrepresentanter. B.7.3 Fleksible overgangsordninger Elever som ønsker å ta påbygningsfag som gir generell studiekompetanse ved siden av yrkesutdanningen, skal ha mulighet til det. Det skal være en fleksibel overgangsordning slik at elever med påbegynt program for studiespesialisering skal kunne fortsette opplæringen innen yrkesfag. B.7.4 Lærlingenes medbestemmelse Lærlinger skal ha samme innflytelse på arbeidsplassen som andre ansatte, og demå ha medbestemmelse over egen opplæring. Lærlinger har behov for et demokratisk møtested som gir innføring i rettigheter og plikter. Derfor kreves det at lærlingråd lovfestes og opprettes i alle fylker. For å sikre lærlingers medbestemmelse i lærebedriftene skal det kvoteres en lærlingrepresentant inn i arbeidsmiljøutvalget i bedriften. B.7.5 Instruktører Instruktører i lærebedrifter må ha vurderingskompetanse. Som lærling må man ikke bare få sluttvurdering, derfor må det innføres en vurderingsordning som gjør at lærlingen får vurdering hvert halvår, slik at lærlingen kan få en grundig tilbakemelding som fremmer læring og utvikling. Instruktører skal ha fagbrev i faget de instruerer i eller tilsvarende dokumentert kompetanse gjennom kurs eller lignende. B.7.6 Opplæring i rettigheter Lærere og instruktører må sikres en grunnleggende opplæring i elevers rettigheter og plikter for å sikre at rettigheter og plikter gitt av Opplæringslova blir fulgt. ELEVTINGET 2015 0843 0844 0845 0846 0847 0848 0849 0850 0851 0852 0853 0854 0855 0856 0857 0858 0859 0860 0861 0862 0863 0864 0865 0866 0867 0868 0869 0870 0871 0872 0873 0874 0875 0876 0877 0878 0879 0880 0881 0882 0883 0884 0885 B.7.7 Dokumentasjon i vurderingen Elever i videregående opplæring og i ungdomsskolen skal få et tilbud om å benytte seg av gjennomgående dokumentasjon i vurderingen. Her skal det dokumenteres praksis, erfaring og kompetanse. Dokumentasjonen kan brukes til videre utvikling av fagkunnskap og tilrettelegging av opplæring. Om lærlingen ikke oppnår fag/ svennebrev, kan dokumentasjonen gjennomgås av en prøvenemd og sammenfattes til et kompetansebevis. B.7.8 Bærekraftige lønns- og arbeidsvilkår Lærlinger er en ressurs for samfunnet i det lengre løp, og må sikres bedre lønns- og arbeidsvilkår enn det som tilbys i dag. Det må komme på plass en lov som sikrer lærlinger rettigheter som arbeidstakere i større grad enn det gjøres i dagens praksis. B.7.9 Ukentlig utplasseringsordning på yrkesfag Alle elever som går på yrkesfag skal få tilbud om en ukentlig utplasseringsordning. Dette for å få et reelt bilde av hva de kan forvente å møte i yrkeslivet senere, samtidig som de får en tilknytning til næringslivet og bedriften. Dette kan også være med på å øke den faglige kompetansen til eleven, og gjør en søkeprosess om læreplass mye lettere. Elevorganisasjonen mener elever som er utplassert i bedrift må få tett oppfølging av faglærer. Læreren må besøke bedriften jevnlig for å få innsikt i hvordan eleven ligger an, samt kunne gi eleven en rettferdig sluttvurdering. B.7.10 Utstyrspark på yrkesfag Utstyrsparken på yrkesfag må oppgraderes for å ikke være et hinder for en virkelighetsnær og relevant opplæring. Her kan en finne løsninger i samarbeid mellom skolen og bedrifter med relevant utstyr. B.7.11 Små- og mellomstore fag For å styrke små og mellomstore fag må det etableres nasjonale eller regionale opplæringssentre for de enkelte fagene. B.7.12 Engelsk på yrkesfag For at fagarbeidere skal kunne kommunisere best mulig, bør engelskundervisningen bli mer relevant og rettet mot hver yrkesgruppe. Engelskundervisningen bør i større grad tas inn i praktiske arbeidsoppgaver som gjelder yrkesfaget. . B.7.13 Alternative modeller Utdanningsdirektoratet må nedsette en gruppe som snarest ser på prinsipper for alternative modeller i fagog yrkesopplæring. Utdanningsdirektoratet må utarbeide differensierte standardmodeller tilpasset hvert yrkesfag, som alternativer til dagens 2+2-modell. Elevene må ha et stort rom for valgfrihet innenfor hvert yrkesfag. B.7.14 Utveksling Det bør legges til rette for utveksling for elever under fag- og yrkesopplæring i samme grad som studieforberedende. 105 ELEVTINGET 2015 0886 0887 0888 0889 0890 0891 0892 0893 0894 0895 0896 0897 0898 0899 0900 0901 0902 0903 0904 0905 0906 0907 0908 0909 0910 0911 106 B.7.15 Lærebedrifter Det må bli bedre systemer for å sikre kvaliteten på, og innsyn i, den opplæringen som skjer i lærebedriftene. Elevorganisasjonen mener tilskuddene til lærebedriftene må differensieres etter behovene fagene stiller. Elever som tar et påbyggingsår før læretid bør få sammelærlingtilskudd som elever som går rett fra yrkesfag og ut i lære. Dagens ordning for lærlingstønad til bedrifter er uheldig. Lærlinger blir mindre attraktive på markedet om de tar et påbygningsår, da bedriftene får mindre stønad enn normalt. Lærlinger og lærebedrifter må ikke straffes for at eleven får generell studiekompetanse. B.7.16 Prosjekt til fordypning Alle elever skal ha mulighet til å fordype seg i fag etter ønske i Prosjekt til fordypning. Dette må kunne skje i arbeidslivet. Alle skoler og skoleeiere skal utarbeide en forpliktende plan for bedre gjennomføring av Prosjekt til fordypning. Det må også utvikles og tas i bruk veilednings- og støttemateriell som setter elever og lærere i stand til å bruke faget i tråd med intensjonene i læreplanen. Elever på yrkesfag skal få tilbud om utplassering i Prosjekt til fordypning. Utplasseringstilbudet må tilpasses ut i fra yrkesfag og studieretning. Elevene må kunne velge, med hjelp fra faglærer, hvilke kompetansemål hun/ han skal jobbe for å oppnå, samt bli vurdert etter i dette faget. Kompetansemål fra fellesfagene må også kunne brukes i faget. Ungdomsbedrift er et godt tilskudd til fagopplæringen, og elever på yrkesfag skal ha mulighet til å bruke tiden til Prosjekt til fordypning til å drive og delta i en ungdomsbedrift, dersom eleven ønsker det. Læreren må ha kompetanse tildette. Eventuelt må en annen lærer med denne kompetansen være tilgjengelig for å hjelpe ungdomsbedriften. Karakteren i Prosjekt til fordypning bør opprettholdes, men det må settes mer fokus på underveisvurdering i prosjekt til fordypning. ELEVTINGET 2015 C: Et godt lærings- og arbeidsmiljø i skolen 0912 0913 0914 0915 0916 0917 0918 0919 0920 0921 0922 0923 0924 0925 0926 0927 0928 0929 0930 0931 0932 0933 0934 0935 0936 Alle elever skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø i skolen. Det er et faktum at fysiske og psykiske faktorer påvirker måten vi lærer, lever og samhandler på. Skolen er avhengig av et godt fysisk og psykisk lærings- og arbeidsmiljø for å kunne fylle sin funksjon både som utdanningsinstitusjon og som dannelsesinstitusjon. Et godt fysisk og psykisk lærings- og arbeidsmiljø er en avgjørende forutsetning for læring i en skole det er godt å være på. Et godt læringsmiljø innebærer at det er rom for den enkelte i opplæringen, og at elevens evner, ønsker og behov blir møtt med utfordringer som utvikler og motiverer eleven. Lærerne må ha høy kompetanse både i faget de skal lære bort, i pedagogisk metode, og i arbeid med ungdom. Skoleeier må jobbe aktivt med pedagogikk. Videre er det viktig at skolebyggene har fleksible løsninger som muliggjør ulike former for undervisning og arbeid. Et godt psykososialt arbeidsmiljø innebærer at eleven opplever trivsel og fellesskap med andre elever på skolen. Det må være rom for elever med ulik personlighet, etnisk tilhørighet, sosial bakgrunn og ulike interesser og behov. En avgjørende forutsetning for at elever skal trives på skolen er at alle har tilgang på god rådgiving og psykiatrisk hjelp om de skulle trenge det. Et godt fysisk arbeidsmiljø innebærer at skolebygget og klasserommene tar vare på elevenes helse og sikkerhet. Arbeidsmiljøet skal hjelpe læringen og trivselen i skolen. Elevenes helse og trivsel må tas på alvor, slik man tar andre arbeidstakere på alvor. Elevene vet selv best hvordan det oppleves å være på skolen. Det er umulig å skape et godt miljø for arbeid og læring uten å ta utgangspunkt i elevens situasjon og elevenes egen oppfatning av denne. Elever trives best i et miljø som stiller krav, og som lar eleven få stille krav til seg selv. 107 ELEVTINGET 2015 0937 0938 0939 0940 0941 0942 0943 0944 0945 0946 0947 0948 0949 0950 0951 0952 0953 0954 0955 0956 0957 0958 0959 0960 0961 0962 0963 0964 0965 0966 0967 0968 0969 0970 0971 0972 0973 0974 0975 0976 0977 108 1 Verdier i skolen C.1.1 Konkurranse som motivasjonsfaktor Konkurranse om karakterer er en grunnleggende gal motivasjonsfaktor. Elever skal ikke settes opp mot hverandre, og det skal være valgfritt hvorvidt en elev vil delta i konkurransesituasjoner i regi av skolen. C.1.2 Motivasjon Motivasjon for læring er en forutsetning for en god skole. Opplæringen skal ha som gjennomgående målsetning å motivere elevene tiltillæring. Den enkelte lærer må være bevisst på at det er mange forskjellige måter å motivere elever på. Karakterer, gode tilbakemeldinger og samtaler, tilpasset opplæring, variert undervisning, valgfrihet og elevdeltakelse, fokus på verdien av læring i seg selv, praksisretting og sosial vektlegging er blant disse. Samtidig er det viktig at elevene får se at skolehverdagen er relevant for deres samtid. C.1.3 Likeverd Elever skal ikke diskrimineres på noe grunnlag. Inndeling av elever på bakgrunn av nasjonalitet, kjønn eller legning skal ikke forekomme i skolen. C.1.4 Personvern og rettssikkerhet Et overdrevent kontrollsystem med overvåkning og testing av elevene er svært uheldig. Tiltak som fremmer sikkerhet og trygghet istedenfor mistenkeliggjøring av elevene som gruppe, er et bedre alternativ. Det bør settes inn menneskelige ressurser i arbeidet med å styrke elevenes trygghet på skolen. En trygg skole er en forutsetning for god trivsel og god læring. Ved eventuelle politikontroller på skolen skal elevenes rettssikkerhet og personvern ivaretas. Skolen har også et ansvar for dette. Ved politikontroller skal elevene informeres om deres rettigheter. Politikontroller uten skjellig grunn til mistanke skal ikke forekomme, da dette er i strid med Menneskerettighetene. Overvåkning skal ikke forekomme i skolen. Dette gjelder alt som kan føre til overdreven mistenkeliggjøring og kontroll av den enkelte elev. Overvåkning fører sjeldent til bedring av situasjoner, men gir heller en forskyving av eventuelle problemer. Alle skoler skal ha en personvernsansvarlig blant de ansatte. Denne skal kontrollere at personopplysningsloven følges og komme med råd og veiledning til skolen i personvernspørsmål, samt bistå elevråd og enkeltelever i rettighetsspørsmål. C.1.5 Livssynsnøytral formålsparagraf Skolens formålsparagraf skal være inkluderende og bygge på felles verdier. Ulike religioner og livssyn skal likestilles. C.1.6 Kritisk tenkning Elevene må lære å tenke selvstendig logisk og kritisk, og kunne stille spørsmål ved opplæringen og videre utdanningsløp. Filosofisk og vitenskapelig læringsmetode styrker elevenes bevissthet rundt opplæringen. ELEVTINGET 2015 0978 0979 0980 0981 0982 0983 0984 0985 0986 0987 0988 0989 0990 0991 0992 0993 0994 0995 0996 0997 0998 0999 1000 1001 1002 1003 1004 1005 1006 1007 1008 1009 1010 1011 1012 1013 1014 1015 1016 1017 1018 1019 1020 1021 1022 C.1.7 Skoler som miljøfyrtårn Det skal legges til rette for at skoler enkelt kan søke om miljøfyrtårnsertifikat. På sikt burde alle skoler oppnå denne statusen, for å stimulere til dette må det bli gratis for skolene å være miljøfyrtårn. Dette gjennom statlig finansiering. 2 Fysisk arbeidsmiljø C.2.1 Arbeidsmiljøloven Elevenes arbeidsmiljøbestemmelser, hjemlet i Opplæringslovens kapittel 9a, stiller klare krav til elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Dersom det skal være samsvar mellom lovtekst og skolenes faktiske tilstand, trengs kraftig opprustning og ombygning av skolene. Stortingets finansieringsordning for skolebygg er for dårlig. Offentlige myndigheter må finne ut hvor mye det koster å ruste opp skolebygningene i samsvar med kapittel 9a, og det må bevilges midler tilsvarende kostnadene for opprustning. Lærlinger i bedrift er underlagt arbeidsmiljøloven for arbeidstakere. Erfaring viser at denne gruppen er spesielt utsatt for overtramp på arbeidsplassen. Det må utarbeides klare retningslinjer for bedriftenes ansvar for lærlinger. C.2.2 Fysiske arbeidsforhold Elever skal ha et arbeidsmiljø som fremmer læring, helse, trivsel og sikkerhet. Skolebygningene skal være utrustet med moderne og lett tilgjengelig utstyr til opplæringen. Når nye skoler bygges og eksisterende skolebygg rehabiliteres, må prinsippene fastlagt i lov og læreplan ligge til grunn. Elever skal ha en skole som reelt tilpasser seg den enkelte elevs behov og forutsetninger. Om punktet ikke følges, skal stedet stenges og en midlertidig løsning tre i kraft etter kort tid. Samtidig skal planlegging av en ny endelig løsning starte. Alle de berørte skal informeres av skolens ledelse om hva som blir gjort. C.2.3 Universell utforming Skolen skal være utviklet slik at alle har mulighet til å yte sitt beste i opplæringen. Bevegelses-, orienteringsog miljøhemmede skal stille på lik linje med annen ungdom i opplæringen. Dette innebærer et miljø og en skolebygning som fremmer selvstendighet og minsker behovet for spesielle/personlige hjelpemidler. C.2.4 Skolebygningen Nye skoleanlegg skal utformes i samarbeid med relevante aktører, blant dem elever og lærere. Skolebygget skal gi rom for ulike idretts- og fritidsaktiviteter og velferdstiltak for elevene. Elevene skal disponere lokaler i skolen til arbeid med elevråd og annet. Lærernes arbeidsplasser skal lokaliseres i arbeidsenheten, slik at elevene og lærerne hele tiden kan komme i kontakt med hverandre. Dersom det skal bygges ungdomsskoler og videregående skoler hvor man går for en åpen løsning (f.eks. baseskole), skal det være en nærliggende skole med et annet pedagogisk alternativ. Slik kan elever som sliter med konsentrasjon, eller andre vansker som er en utfordring for en god læringprosess, velge dette. C.2.5 Skolens størrelse og beliggenhet Studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram bør kombineres i felles skoler. Det er uheldig å dele 109 ELEVTINGET 2015 1023 1024 1025 1026 1027 1028 1029 1030 1031 1032 1033 1034 1035 1036 1037 1038 1039 1040 1041 1042 1043 1044 1045 1046 1047 1048 1049 1050 1051 1052 1053 1054 1055 1056 1057 1058 1059 1060 1061 1062 1063 1064 1065 1066 1067 110 studieretningene opp i avdelinger med større avstander, da dette fører til et skille mellom elevene. Skolesammenslåinger som blir gjennomført som innsparingstiltak i fylkeskommunene og kommunene er negativt. Resultatet av større skoler kan være at det hindrer tilpasset opplæring og slår uheldig ut på skoledemokratiet og skolemiljøet. Det er uheldig å sentralisere skoletilbudet, og det skal være et bredt linjetilbud ved skoler i fylker med en desentralisert skolestruktur. Skolene skal ikke måtte betale husleie etter kvadratmeterpris, fordi dette fører til at skoler med stort areal med lav bygningsstandard blir revet til fordel for nybygg med mindre areal. Mindre areal har negative konsekvenser for yrkesfaglige løp som trenger mye plass. C.2.6 Tobakk på skolen Røyking i den videregående skolen skal foregå på områder som er bestemt i samråd med elevrådet. Bruk av tobakk skal ikke forekomme på skolens område i ungdomsskolen. C.2.7 Tilsyn med elevenes skolemiljø Dagens tilsynsordning for elevenes arbeids- og skolemiljø fungerer ikke tilfredsstillende. Tilsynet må overlates til Arbeidstilsynet eller et eget kvalitetsorgan for grunnopplæringen for å sikre at elevenes arbeids- og læringsmiljø blir ivaretatt. C.2.8 Mat ved skolen Alle elever skal få gratis frukt på skolen for å fremme et sunnere kosthold. Skolens kantiner skal ha et sunnere alternativer enn dagens utvalg. 3 IKT i skolen C.3.1 IKT-utstyr Alle skoler skal ha et godt utbygd IKT-tilbud og en PC per elev, samt oppdatert programvare, maskinvare og sikkerhetstiltak. Det skal være bredbånd av høy kvalitet knyttet til alle skoler. IKT-tilbudet skal være tilgjengelig for alle elever i løpet av skolehverdagen. Det skal også bli gjennomført regelmessig opplæring/etterutdanning av alt skolepersonell i bruk av digitale hjelpemidler/ IKT-utstyr i undervisningen. IKT er et viktig pedagogisk hjelpemiddel i opplæringen, men i dagens skole blir det ikke brukt på en pedagogisk forsvarlig måte. Det er høyst nødvendig at lærernes IKT-kompetanse styrkes. Det må utarbeides retningslinjer for PC-bruk til situasjoner der elever allerede bruker PC. Dette gjelder for eksempel gjennomføring av eksamen, forhindring av juks og for hvordan en skal forholde seg til bruk av ikkepedagogiske dataprogram. Ved reparasjon o.l av elevens skole PC skal skolen tilby eleven en midlertidig utlåns PC. Dette er for å sikre at eleven alltid har tilgang til digitale verktøy den trenger. C.3.2 Internett som kommunikasjonsverktøy Alle skoler skal i større grad enn i dag benytte elektroniske kommunikasjonsmidler med hensikt å gjøre det enklere for elever å disponere sin egen skolehverdag. Utbedret skolering i elektroniske kommunikasjonsmidler, og økt fokus på personvern i tilknytning til disse, er en forutsetning for at systemene skal fungere etter sin hensikt. I tillegg er det høyst nødvendig at lærernes IKT- kompetanse styrkes. ELEVTINGET 2015 1068 1069 1070 1071 1072 1073 1074 1075 1076 1077 1078 1079 1080 1081 1082 1083 1084 1085 1086 1087 1088 1089 1090 1091 1092 1093 1094 1095 1096 1097 1098 1099 1100 1101 1102 1103 1104 1105 1106 1107 1108 1109 1110 1111 1112 Bruk av internett til innleveringer og lignende blir mer og mer utbredt, men ikke alle har internett eller PC hjemme. Skolen må sørge for at dette ikke blir noen hindring for å følge undervisning eller gjøre innleveringer. Materiale som blir brukt i undervisningen skal gjøres tilgjengelig digitalt. C.3.3 Evaluering av IKT-bruk Bruken av IKT i skolen bør regelmessig evalueres og det bør vurderes hvordan og i hvilken grad IKT skal anvendes på hver enkelt skole. C.3.4 Digitalisering av skolen Skolen skal moderniseres og digitaliseres. Læremidler skal være tilgjengelige som digitale løsninger. Digitale verktøy, som nettbrett og interaktive medier, kan være et godt pedagogisk virkemiddel, så lenge det blir brukt på en pedagogisk forsvarlig måte. Derfor må skoleledelsen og pedagogisk personell få god opplæring i bruken av digitale verktøy i undervisningen. C.3.5 Modernisering av skolen Skolen kan ikke være gammeldags. Den må på sikt moderniseres og digitaliseres. Eksempler på hvordan skolen kan effektiviseres er bruk av nettbrett og interaktive medier. D.3.6 Digitalisering av trykksaker Dagens opplæringsmodell med papirbøker er foreldet og i større grad mer miljøfiendtlig enn digitaliserte løsninger. For å sikre bærekraftighet må alle læremidler på sikt digitaliseres, slik at lesing og skriving kan foregå på samme plattform. 4Læringsmiljø C.4.1 Klassedelingstall Elevtall per gruppe på studieforberedende linjer og ungdomsskoler skal være begrenset ved lov til en øvre grense på tjue elever. På yrkesfaglige studieretninger skal grensen være femten elever for alle fag. Et elevtall på denne størrelsen vil muliggjøre en reell tilpasset opplæring for alle. En begrensing på elevantall bør ikke hindre at flere elever deltar i forskjellige undervisningssituasjoner, som for eksempel forelesninger. C.4.2 Skolebibliotek Det skal være et bibliotek av god standard på alle skoler. Biblioteket skal ha et bredt og oppdatert utvalg av både faglitteratur og skjønnlitteratur tilgjengelig. Bøkene bør helst være tilgjengelig i digital versjon, hvis det er mulig. Biblioteket bør ha datamaskiner tilstrekkelig nok for én klasse. Disse skal ha internettilgang. Som et minstekrav skal biblioteket være åpent og tilgjengelig for alle skolens elever i løpet av hele skoledagen alle dager. Biblioteket skal ha en ansatt bibliotekar som skal være der i bibliotekets åpningstid. C.4.3 Reklame i skolen Lærebøker skal ikke være reklamefinansiert av kommersielle aktører. Undervisningsmateriell som ikke har en pedagogisk funksjon, som skrivesaker og kladdebøker, kan være reklamefinansiert. C.4.4 Økte ressurser Pedagogisk ledelse i administrasjonen skal få økte ressurser. Det skal være en ledelsesstruktur i skolen som består av en pedagogisk og en administrativ leder som er underordnet rektor, slik at skoleledelsen får en 111 ELEVTINGET 2015 1113 1114 1115 1116 1117 1118 1119 1120 1121 1122 1123 1124 1125 1126 1127 1128 1129 1130 1131 1132 1133 1134 1135 1136 1137 1138 1139 1140 1141 1142 1143 1144 1145 1146 1147 1148 1149 1150 1151 1152 1153 1154 1155 112 tydeligere pedagogisk struktur. C.4.5 Føring av anmerkninger Læreren må gi eleven skriftlig begrunnelse på hvorfor han/hun får anmerkning. Her skal det stå om dette er en adferds- eller ordenssanmerkning. Læreren skal også klart og tydelig si ifra om anmerkningen muntlig. Dette skal skje før den blir gitt, med forklaring. C.4.6 Ernæringstilbud God næring er essensielt for å sikre god læring. Derfor skal alle elever få tilbud om gratis frukt og grønnsaker på skolen. Skolen skal fremme et sunnere kosthold gjennom å også ha et sunt og variert kantineutvalg. Skolen bør også tilby et varmt måltid i løpet av dagen. C.4.7 Tilgjengelige lærere Det er viktig at lærernes yrkesrolle og arbeidstid tilpasses utviklingen i skolen. Lærerne bør være tilgjengelige for elevene mest mulig av arbeidstiden. De lærerne som ønsker å gjøre pedagogiske forsøk og utviklingsarbeid, bør få mulighet til å gjøre dette. Lærere må informere klassen om eget fravær så snart de vet at fravær vil forekomme. Hvis læreren ikke kan melde direkte til klassen, må læreren melde om fraværet via kontaktlærer, avdelingsleder eller ledelsen på skolen. C.4.8 PPT i læretiden Elever som har benyttet seg av tilbud fra PPT skal kunne fortsette med det i læretiden. Faglig leder og lærling skal sammen kunne opprette et samarbeid med PPT. C.4.9 Evaluering for skoleutvikling Alle skoler bør ha ordninger for systematisk anonym evaluering slik at man kan få oversikt på skolens situasjon fra skoleledelsen, lærere og elever. Det skal opprettes en styringsgruppe som arbeider med skoleutvikling i hver fylkeskommune og kommune. Disse gruppene skal følge arbeidet med skoleutvikling som skjer internt på skolene, og bidra til erfaringsutveksling mellom skolene. Elevene skal være godt representert i styringsgruppen. 5Lærerutdanningen C.5.1 Lærerutdanning For at kvaliteten på undervisningen skal forbedres må lærerutdanningen gjøres mer relevant. Det skal legges til rette for en femårig masterutdanning med større fokus på elevvurdering, tilpasset opplæring og mer praksis. Lærerutdanningen bør i større grad legge vekt på opplæring i metodikk, pedagogikk og fagdidaktikk. Utdanningen bør utvides til en femårig utdanning for å gi plass til større faglig dybde, og bredde og mer helhet og sammenheng i utdanningsløpet. Lærerne ved ungdoms- og videregående skoler skal være pliktige til å ha kjennskap til elevenes rettigheter og opplyse elevene om dem. ELEVTINGET 2015 1156 1157 1158 1159 1160 1161 1162 1163 1164 1165 1166 1167 1168 1169 1170 1171 1172 1173 1174 1175 1176 1177 1178 1179 1180 1181 1182 1183 1184 1185 1186 1187 1188 1189 1190 1191 1192 1193 1194 1195 1196 1197 1198 1199 1200 C.5.2 Opptakskrav til lærerutdanningen Det skal være opptakskrav for lærere. Minimumskravene til karakterer skal være 4 i norsk, engelsk og matematikk, 3 i fag læreren ikke har undervisning i, og 4 eller bedre i fag som læreren underviser i. Læreren skal ha minst 1 år med faget pedagogikk og ellers god sosialpedagogisk kompetanse. C.5.3 Relevant yrkeserfaring Lærerne på yrkesfag skal ha minimum fem års relevant yrkeserfaring eller ferdig utdanning innen faget i tillegg til å ha pedagogisk kompetanse innenfor det faget de underviser i. Dette gjør læreren bedre i stand til å formidle kunnskapen på en måte som forbereder eleven til forhold og situasjoner de vil møte i arbeidslivet. C.5.4 Etterutdanning Det er et sterkt behov for større satsing på etterutdanning av lærere, faglig så vel som pedagogisk. Dette er en grunnleggende forutsetning for å få bedret undervisning i den norske skolen. Lærerne må med jevne mellomrom oppdatere sin kompetanse innenfor pedagogikk og sine fagområder, samt ny teknologi. Lærerne skal ha mulighet til å ta fullt lønnet friår for etterutdanning. Alle lærlingveiledere i bedrift skal ha gjennomført et obligatorisk kurs før de ansettes som veiledere. Etterutdanningen skal være fullfinansiert av staten. C.5.5 Veiledere i bedrift Veiledere skal ha gjennomført obligatorisk opplæring i pedagogikk, metodikk og elevkunnskap. Veiledere skal ha samme mulighet som lærere i skolen til å ta etterutdanning, uten omkostninger for bedriften eller veileder. C.5.6 Læreroppsigelser Lærere som over lang tid hindrer elevenes læring og viser lite potensial eller vilje til å endre undervisningen, skal kunne tas ut av skolen. Stillingsvernet i skolen er for sterkt, og det må stilles krav om at alle lærere i norsk skole skal sertifiseres. Dersom det kommer på plass en sertifiseringsordning vil det bli lettere å stille krav om etter- og videreutdanning. Undervisningsevaluering må være en nødvendig del av en slik ordning. C.5.7 Kvaliteten på undervisningen Hvert år skal det gjennomføres en evaluering av lærerens kompetanse og kvaliteten på undervisningen. Dersom kvaliteten ikke er tilstrekkelig, skal læreren få etterutdanning. C.5.8 Skoleledere Det bør opprettes en egen utdanning for skoleledere. Rektor må tilsettes på åremål. Dette oppfordrer til rektorer med tiltaksplaner og visjoner for skolen. Rektor skal også ha relevant pedagogisk kunnskap og erfaring. 6 Elevenes trivsel C.6.1 Psykososialt skolemiljø Det skal finnes et system på hver enkelt skole, hvor elevene på en trygg og anonym måte kan evaluere skolehelsetjenesten på sin skole. Skoleeier skal årlig gjennomføre minimum én undersøkelse i semesteret tilpasset forholdene i det enkelte fylket og kommunen for å kartlegge det psykososiale læringsmiljøet blant elevene. Dette vil øke muligheten 113 ELEVTINGET 2015 1201 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1213 1214 1215 1216 1217 1218 1219 1220 1221 1222 1223 1224 1225 1226 1227 1228 1229 1230 1231 1232 1233 1234 1235 1236 1237 1238 1239 1240 1241 1242 1243 1244 114 for å sette i gang effektive tiltak for forbedring av det psykososiale læringsmiljøet ved skolene. Undersøkelsen skal være anonym. Hver enkelt skole skal ha en handlingsplan for et bedre skolemiljø. Handlingsplanen skal fremme trivsel og innebære tiltak mot diskriminering som mobbing, vold, rasisme og seksuell trakassering. Elevrådet skal være en viktig part i utviklingen, gjennomføringen og oppfølgingen av dette arbeidet. C.6.2Skolehelsetjeneste Alle skoler skal være tilknyttet en skolehelsetjeneste som omfatter lege, helsesøster, psykolog og pedagogiskpsykologisk tjeneste. Denne skal i samarbeid med lærere, administrasjon og elevråd sørge for informasjon og økt bevisstgjøring rundt psykisk helse. Elever og lærlinger under videregående opplæring skal tilbys gratis tannhelsetjeneste. Elever og lærlinger med lærevansker skal ha tilgang til et gratis hjelpetilbud. Lærlinger skal også kunne benytte seg av skolens skolehelsetjeneste mens de er ute i lære. Elever og lærlinger skal kunne gi anonym vurdering av helsesøster hvis de føler at dette er nødvendig. Psykisk helse er tabubelagt, men samtidig et stadig mer aktuelt tema. For at ungdom skal få bedre forståelse for sin og andres psykiske helse, er det viktig at skolen er med på utviklingen. Det må legges til rette for mer informasjon, sykdomsbekjempelse og veiledning i skolen. Psykisk helse må derfor likestilles med fysisk helse i læreplanen og i skolen forøvrig. Det skal være én helsesøster i 100 % stilling per 250. elev. Skolehelsetjenesten i videregående skal være drevet av fylkeskommunen. Seksualundervisningen i norsk skole er mangelfull. Norsk ungdom i ungdomsskole og videregående skole bør bli opplært i temaet seksuell helse. Elevorganisasjonen bør kreve at timetallet for helsesøsters tilstedeværelse på hver enkelt skole økes, slik at de får mer tid til både seksualundervisning og enkeltkonsultasjonsrådgivning. Samhandling på tvers av tjenester er et godt tiltak for å øke kompetansen på ungdomshelse. Derfor er det viktig at tjenester utenom den ordinære skolehelsetjenesten kan være fysisk til stede på skolen. Dette kan være, men ikke ekskludert til BUP, oppfølgingstjenesten og Barnevernet. Dette sikrer kompetanseheving, samt at det blir enklere for elever å få kontakt med sikre tjenester. C.6.3 Velferdstiltak Det skal etableres flere velferdstiltak på skolene. Tiltak som skolemegling, sosiale arrangementer, miljøarbeidere og holdningsskapende arbeid vil fremme et trygt og inkluderende miljø. Elevrådet skal ta del i planlegging og gjennomføring av tiltakene. Oppfølging av elever som opplever skolegangen sin som meningsløs krever miljøarbeidere som kan sette seg inn i og identifisere seg med den enkelte elev. Økt innsats på miljøarbeidere vil motvirke frafall. Fysisk aktivitet i skolen er et omstridt tema. Det skal jobbes for å fremme mer fysisk aktivitet i skolen, da dette vil fremme det psykososiale miljøet på en positiv måte. C.6.4 Rådgivningstjenesten Rådgivningstjenesten i skolen må styrkes ved å stille klare krav til formell kompetanse og økt tidsbruk. Det skal være en sosialpedagogisk rådgiver og en yrkes- og utdanningsrådgiver i skolen, men disse rollene trenger ikke være adskilt. Tidsressursen per rådgiver må økes til minimum én 100% stilling per 200. elev. ELEVTINGET 2015 1245 1246 1247 1248 1249 1250 1251 1252 1253 1254 1255 1256 1257 1258 1259 1260 1261 1262 1263 1264 1265 1266 1267 1268 1269 1270 1271 1272 1273 1274 1275 1276 1277 1278 1279 1280 1281 1282 1283 1284 1285 1286 1287 1288 Læreren må ha en sentral rolle i elevenes rådgivning. Det er kontaktlæreren som kjenner eleven. Lærere må få opplæring i yrkes- og utdanningsvalg, slik at også lærere er i stand til å sette i gang refleksjoner om fremtiden hos elever. Kontaktlæreren vet hva slags kompetanse, mål og svakheter eleven har. Derfor er det viktig at kontaktlæreren holder regelmessige samtaler med eleven gjennom utdanningsløpet. Rådgivningstjenesten må styrkes gjennom bedre samarbeid mellom rådgivere på de forskjellige skolene. Med et tettere samarbeid kan rådgiverne lettere finne svar på vanskelige spørsmål. Det må også settes fokus på overgangen mellom ungdomsskolen og den videregående opplæringen ettersom mye av frafallet skjer ved denne overgangen. Det skal finnes et system på hver enkelt skole hvor elevene på en trygg og anonym måte kan evaluere rådgivningstjenesten på sin skole. Lokale karrieresentre kan være et godt supplement til rådgivningstjenesten, men må ikke erstatte tilbudet i skolen. C.6.5 Partnerskap for karriereveiledning Partnerskapsavtalen for karriereveiledning som er inngått mellom enkelte fylkeskommuner og kommuner rettet mot ungdom, som skal bidra til å styrke samarbeidet og koordineringen mellom ungdomsskolene og de videregående skolene, bør innføres i alle fylker. C.6.6 Yrkes- og utdanningsrådgiving En yrkes- og utdanningsrådgiver skal gi elever veiledning og hjelp i valg av studieretning, linje og valgfag. Rådgiveren skal gi eller formidle yrkesorientering og individuell rådgivning i yrkesvalgsspørsmål. Rådgiverne skal ha et nært samarbeid med næringslivet, slik at de hele tiden er klar over utviklingen i arbeidsmarkedet. Lærlinger skal kunne bruke skolens yrkes- og utdanningsrådgiver i læretiden. C.6.7 Sosialpedagogisk rådgivning Rådgiveren skal i samarbeid med alle skolens aktører arbeide med å forbedre det psykososiale miljøet på skolen. Rådgiveren skal hjelpe elever med personlige og sosiale vansker. Rådgiver må med jevne mellomrom oppdatere sin kompetanse innenfor sitt rådgivningsfelt, samt nye linjer og utdanningstilbud. Det må finnes etter- og videreutdanningstilbud for rådgivere lokalt, både for sosialpedagogisk rådgivning og yrkes- og utdanningsrådgivning. Dette for å sikre at rådgivere reelt skal kunne benytte seg av tilbudene. Elever ved yrkesrelaterte skoler skal ha mulighet til å snakke med fagfolk. Klarer ikke rådgiveren å gi svar på elevens spørsmål, skal eleven ha krav på å snakke med en annen rådgiver. Rådgiver skal forholde seg objektiv til eleven i alle sammenhenger. Det forutsettes at rådgiver er løsningsorientert, og at rådgiver, så langt det er hensiktsmessig, oppfyller elevens ønsker. Lærlinger skal ha tilgang til rådgivningstjenesten på skolen så lenge de går i lære. Det skal innføres anonyme rådgiverevalueringer ved alle videregående- og ungdomsskoler. 115 ELEVTINGET 2015 1289 1290 1291 1292 1293 1294 1295 1296 1297 1298 1299 1300 1301 1302 1303 1304 1305 1306 1307 1308 1309 1310 1311 116 C.6.8 Regionale og nasjonale rådgivingssentre Det skal opprettes sentre for rådgivere der de kan få kortere skoleringer eller lengre etterskolering. På regionalt plan bør skoleringene være over kortere perioder der rådgiverne i første omgang møtes for å dele erfaringer. På nasjonalt plan skal det opprettes sentre hvor det kontinuerlig skal tilbys skoleringer og etterutdanning for rådgivere. Det skal også være erfarne rådgivere som via telefon kan hjelpe rådgivere ved PC. C.6.9 Hospiteringsordningen Elevorganisasjonen mener at timene som brukes til utdanningsvalg skal brukes til å utvide hospiteringsordningen. Hospiteringen skal skje flere ganger fra 8.-10 klasse hvor elevene får mulighet til å prøve ut flere linjer og flere skoler. Elevorganisasjonen mener også at fylkeskommunene og de videregående skolene må legge bedre til rette for å ta imot elever som hospiterer fra ungdomsskolen til de respektive videregående skolene. Det skal være satt av tilstrekkelige midler til hospitering, i form av lærekostnader og andre omliggende kostnader. Utdanningsdirektoratet skal sette ned kvalitetskrav til hospitering. Disse kravene skal inneholde fokus på veiledning og tilrettelegging for den enkelte elev. Det må utvikles og utprøves en nettportal som skal sørge for god informasjonsflyt og at alle elever har et likeverdig tilbud. Hospiteringen må ikke gå utover videregående elever sin rett til minstetimetall eller undervisning. Lærerens kompetanse i faget utdanningsvalg må formaliseres. C.6.10 Psykolog i skolen Alle skoler skal ha lovfestet rett til psykolog i minimum 50% stilling pr. 500. elev. Dette bør samordnes med helsetjenesten ved skolen. ELEVTINGET 2015 D: En fremtidsrettet skole 1312 1313 1314 1315 1316 1317 1318 1319 1320 1321 1322 1323 1324 1325 1326 1327 1328 1329 1330 1331 1332 Verdens beste skole – også i morgen Alt gammelt har vært nytt en gang, og det samme gjelder Norges utdanningshistorie. Den organiserte skolen i Norge går tilbake til middelalderen og har i snart tusen år utviklet seg til det vi ser i dag. Verdens beste skole i dag er ikke nødvendigvis den beste om ti eller hundre år og må til stadighet fortsette å gå i en retning som viser vekst, fremgang og måloppnåelse. Fremtidens valuta er kunnskap og ferdigheter. Uten å investere i disse hos befolkningen, kan ikke lenger et land konkurrere i et stadig mer kunnskapsbasert verdenssamfunn. Ingen midler brukt på utdanning er midler sløst. Gjennom tidsaldere har mennesker og teknologier endret seg. Vi er ikke fremdeles i steinalderen. Morgendagens skole følger morgendagens teknologiske infrastruktur. Skolen må allerede i dag gå mot digitalisering av utstyr og metoder for å følge med i utviklingen. Dagens læringsteorier er bygget på gårsdagens metodikk og ineffektive tradisjoner. Det må skapes åpenhet om nye teorier som kan føre til en effektiv skolegang som kan utdanne hvem som helst til hva som helst de skulle ønske. Myndighetene må i større grad vurdere tiltak i skolen opp mot forskningen som utføres med formålet om å se hva som skaper en bedre skole. Nåtiden bestemmer om morgendagens miljøproblematikk består eller løses. Skolen er et naturlig sted for elever å forstå sitt mandat som borger i et fremtidsbevist samfunn i samsvar med naturen. Det er gjennom miljøtiltak, ved opplæringsinstitusjonene, og bevisstgjøring, gjennom objektiv presentasjon av forskning, man skaper en slik arena. 117 ELEVTINGET 2015 1333 1334 1335 1336 1337 1338 118 1 Utviklingen og fremtidsskolen D.1.1 Et helhetlig bilde av skolen Det må i større grad forskes på områder der man mangler tall og forståelse på hvorfor skolen er slik den er. Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen bør avdekke alle sider ved situasjonen til den norske skolen sett av elevenes øyne, uten at det går på bekostning av personvernet til hver enkelte elev og lærling. ELEVTINGET 2015 Politiske prioriteringer Fremtidens skole Etter endt grunn- og videregående utdanning skal elever delta i arbeids- og samfunnslivet. For at vi skal være rustet for den hverdagen er det essensielt at skolen følger samme utvikling som samfunnet forvørig. For at utdanningen skal være relevant må vi gi slipp på tanken om at læreren og læreboka er de eneste kildene til kunnskap, og at læring kun kan foregå innenfor klasserommets fire vegger. Ved hjelp av moderne læremidler skal skolen gi elever et innblikk i verden utenfor klasserommet. Noe så enkelt som flipped classroom kan heve kvaliteten på opplæringen og gjøre den mer internasjonalisert, men det krever at lærerene har den nødvendige kompetansen. Rollen som klasseleder må endres til å tilpasse den internasjonaliserte hverdagen vi lever i, derfor må lærerutdanningen fokusere på økt bruk av nye undervisningsmetoder. Elevorganisasjonen krever derfor at: Egenvurdering er en viktig del av læringsprosessen som gir mer kunnskap til den enkelte elev. Derfor må egenvurdering vektlegges allerede i grunnskolen. Mye må gjøres for å sikre et rettferdig og moderne vurderingsystem som kommer elevene til gode. Elevorganisasjonen krever derfor at: - Det må innføres anonym vurdering av store prøver og innleveringer for å sikre en rettferdig sluttvurdering - Det må prøves ut nye vurderingsformer med formål å finne bedre alternativer til dagens eksamen - Elever må ta større del vurderingen av egent arbeid fra de begynner på grunnskolen - Antall karakterer i norskfaget skal endres fra tre til to én skriftlig og én muntlig Et team rundt eleven Det er skolens ansvar at elevene har fagkyndige personer til å ivareta trygge og læringsfremmende rammer for skolehverdagen. Personlige årsaker har i flere år være blant de største årsakene til frafall fra videregående opplæring, derfor trenger vi fagpersonell som har tid og kompetanse til å stille de vanskelige spørsmålene. I en årrekke har ungdomens helse blitt nedprioritert, og det står konsekvensvis generelt dårlig til med helsesøstre og andre ressurspersoner på skolene. Seksualundervisningen må styrkes, og opplæringen innen samliv og seksuell helse bør bli utvidet med flere timer, både på grunn- og Vurdering Vi kan umulig vite at dagens vurderingssystem er det videregående trinn. mest læringsfremmende, derfor må vi teste ut nye metoder for vurdering. Dagens form for sluttvurdering Elevorganisasjonen krever derfor at: har mye å si for elevenes fremtid. Likevel ser vi at mange - Alle elever skal ha tilgang på en psykolog på skolen. får en urettferdig vurdering, og at dagens eksamen, - Alle skoler skal ha en sosialpedagogisk rådgivertjeneste tentamen og andre smale vurderingsformer styrer med ett årsverk per 200. elev undervisningen mot mer pugging og overflatelæring. - Det skal gjennomføres en omfattende undersøkelse Et av problemene er at elever får tre norskkarakterer. Et på tilstanden av dagens seksualundervisning, i tråd med steg i riktig retning vil være å redusere antall karakterer resultatene skal det utarbeides en tiltaksplan . i norskfaget, slik at man får én for skriftlig og én for - Alle skoler skal i samråd med elevrådet vurdere å ansette miljøarbeidere. muntlig. - Digitale læremidler må brukes på måter som fremmer bedre læring. Dette krever økt kompetanse hos klasseleder - Lærerutdanningen må legge mer vekt på fagdidaktikk og nye undervisningsmetoder - Digitale læremidler og interaktive medier skal implementeres i større grad i skolen - Ved hjelp av tradisjonelle og sosiale medier skal undervisningen være mer internasjonalisert 119 ELEVTINGET 2015 Forslag til treårig hovedsatsing 20152018 Elevorganisasjonen i ditt fylke For å sikre reel elevmedvirkning ble det i 1969 lovfestet en rett til elevråd i norsk skole. Desverre ser man en tendens til at store poltiske beslutninger fremdeles tas over hodene på norske elever, og at vi ikke har en reel mulighet til å påvirke både dagens og fremtidens skolehverdag. Dette må forandres. Et sunt elevdemokrati bygger på sterke elevråd, og for Elevorganisasjonen må dette være en hovedprioritering. For å utvikle elevrådene i Norge må vi tilrettelegge for behandling av politiske saker i elevrådene, både nasjonalt og på fylkesplan. Elevorganisasjonens styrke ligger i elevmassen. I dag er ikke kontakten mellom de tillitsvalgte og elevene tilfredsstillende og dette gjør at vi ikke utnytter vårt fulle potensiale. God kommunikasjon mellom elevråd og Elevorganisasjonen er essensielt for en sterk elevbevegelse, og det skal ikke være nødvendig å være tillitsvalgt i Elevorganisasjonen for å engasjere seg i elevbevegelsen. I et hvilket som helst organ er lederen en viktig skikkelse. Elevrådslederen skal være en tydelig møteleder, en klar stemme inn mot ledelse og fylkeskommune, og kunne representere hele elevmassen på en best mulig måte. Elevorganisasjonen må: - Ha kontakt med elevrådene minst en gang annenhver uke - Skape en kontaktarena for elevrådsledere - Etablere et internvev for Norges elevråd for å dele informasjon og innhente meninger. - Gjøre det enkelt for elevrådene å ta opp politiske saker relevante for dem - Tilby lederskoleringer for alle elevrådsledere Landsstyret skal vedta en treårig gjennomføringsstrategi på første landsstyremøte etter Elevtinget 2015, og har muligheten til å revidere denne dersom det blir behov for det. 120 ELEVTINGET 2015 Forslag til arbeidsprogrammet 121 ELEVTINGET 2015 1.0 Organisasjon God trivsel, miljø og inkludering i organisajonen er essensielt for at alle tillitsvalgte gjør et godt arbeid. Det er viktig at det i alle ledd også blir fokusert på kvalitet og sikring av kompetanse. Slik legges det til rette for at alle har gode forutsetninger for å nå ut til, og engasjere medlemsmassen. skal inneha den nødvendige kompetansen for å drifte organisasjonen på fylkesplan. 1.7 Legge til rette for dyptgående skolering til tillitsvalgte som ønsker mer organisasjonsforståelse, og kompetanse på aktuelle tema. 1.8 Videreføre ordningen med ungdomsskoleutvalg. Sentralstyret skal: Utvalget skal ha ansvar for å koordinere arbeidet 1.1 Tidlig i fylkesstyrenes periode avholde EO-dagene; med ungdomsskoler. Landsstyret vedtar mandat og et seminar som skolerer fylkesstyrene i det å drive et sammensetning. fylkeslag. Det skal tilbys varierte skoleringsmetoder, Videreføre ordningen med fagog samt tilrettelegge skoleringene etter kompetanse og 1.9 nivå. Det skal legges særlig vekt på arbeidsoppgaver, yrkesopplæringsutvalg. Utvalget skal ha ansvar for å arbeidsmetoder, tidsbruk, ledelse, økonomi og politisk koordinere arbeidet med fag og yrkesopplæringen. kompetanse. På denne måten kan sentralstyret arbeide Landsstyret vedtar mandat og sammensetning. for å oppnå ønskelig kompetanse hos alle tillitsvalgte. 1.10 Videreføre ordningen med internasjonalt utvalg. Kontroll- og valgkomitéer skal også tilbys skolering. Utvalget skal ha ansvar for å koordinere arbeidet med 1.2 Halvveis i fylkesstyrenenes periode avholde EO- organisasjonens internasjonale arbeid. Landsstyret vedtar helga; et seminar for alle fylkestillitsvalgte hvor det skal mandat og sammensetning. fokuseres på fylkesstyrenes måloppnåelse og videre utvikling. Seminaret skal bygge videre på tidligere 1.11 Konstituere minst en ungdomsskoleansvarlig i skoleringer og deltakernes kompetanse, i tillegg til sentralstyret å tilby grunnskoleringer for nye tillitsvalgte. Det skal tilbys varierte skoleringsmetoder, samt tilrettelegge 1.12 Konstituere minst en fag-og yrkesopplæringsansvarlig i sentralstyret skoleringene etter kompetanse og nivå. 1.3 Tildele en fylkeslagsoppfølger til alle fylker tidlig i perioden. Fylkeslagsoppfølger og fylkesstyret skal i fellesskap komme fram til hvordan samarbeidet skal fungere. Målet med ordningen er at arbeidet i fylkesstyret skal gå så bra som mulig. 1.4 Investere i et internvev som kan etterkomme organisasjonens behov for informasjonsflyt, skolering og kontinuitet. Dette skal inneholde mail, et digitalisert arkiv, et regnskapsverktøy, en skoleringsportal, et arbeidsfordelingsverktøy, en skoleoversikt med ringelogg og et internforum. 1.13 Legge til rette for at Elevorganisasjonens representanter i de faglige rådene til Utdanningsdirektoratet skal møtes en gang i starten av hver periode. Fylkesstyret skal: 1.14 Mellom to perioder ha en overlappingsperiode på 4 uker der avtroppende fylkesstyre gir grundig opplæring til det påtroppende fylkesstyret. Her skal erfaringer, rutiner og kompetanse videreføres. Dette ved hjelp av blant anent rapporter og overlappingsseminar. Overlappingsperioden skal bli fulgt opp fra sentralt hold. 1.15 Konstituere minst en ungdomsskoleansvarlig i 1.5 Ta i bruk en digital database for å organisere fylkesstyret medlemmer og tillitsvalgte, og arkivere dokumenter. 1.6 Tilby grunnleggende etterskolering til tillitsvalgte som 1.16 Konstituere minst en fag-og yrkesopplæringsansvarlig trenger det. Hensikten med skoleringen er at tillitsvalgte i fylkesstyret. 122 ELEVTINGET 2015 2.0 Medlemskontakt og medlemstilbud Fylkesstyret skal: Elevene og elevrådene er grasrota i elevbevegelsen. For å 2.8 Avholde uravstemninger på alle medlemsskoler som sikre en slagkraftig organisasjon må Elevorganisasjonen ønsker dette. nå ut til alle elever og elevråd og gjøre dem i stand til å tale elevenes sak. 2.9 Arrangere elevtingsforberedende seminar i forkant av Elevtinget som skal bidra til å bedre kunnskapen om Sentralstyret skal: organisasjonens struktur og demokratiske prosesser. 2.1 Sende ut en skolestartpakke til alle medlemsskoler. Pakkens innhold skal være tilpasset skolens størrelse og 2.10 Tildele alle medlemsskoler i fylket en oppfølger fra hva slags utdanningsprogram den tilbyr. Innholdet kan fylkesstyret blant annet være informasjon til elevrådene som beskriver 3.0 Politikk og påvirkning deres medlemskap i Elevorganisasjonen. Fylkesstyrene kan legge ved nødvendig kontaktinformasjon Elevorganisasjonen har en viktig oppgave i å ivareta og informasjon om arrangementer og viktige datoer. elevers interesser. For å ivareta elevenes interesser best Informasjon skal kunne sendes ut på bokmål og nynorsk. mulig, er det viktig at organisasjonen deltar aktivt i det skole- og utdanningspolitiske samfunnet. 2.2 Utforme en oppdatert rettighetsside på hjemmesiden som inneholder informasjon om elevers rettigheter og Sentralstyret skal: 3.1 Svare og delta på høringer som er av betydning for plikter. organisasjonen. 2.3 Sende ut en digital undersøkelse blant sine medlemsskoler for å kartlegge styrker og svakheter 3.2 Delta i styrer, styringsgrupper, referansegrupper, råd ved organisasjonen. Undersøkelsen skal ha fokus på og arbeidsgrupper som er relevante. forbedringspotensial. 3.3 Være synlige i mediebildet og ha en proaktiv holdning. 2.4 Avholde en fag- og yrkesopplæringskonferanse en gang i året. Konferansen skal fungere som et rådgivende 3.4 Videreføre og utvikle mediestrategien. Sentralstyret organ for Elevtinget, og skal være for lærlinger og skal utforme en oppdatert mediehåndbok for fylkeslagene. yrkesfagselever. Konferansen skal avholdes i forkant av 3.5 Kontinuerlig oppdatere politiske vedtak og utdypninger Elevtinget og vedtektsendringsfristen. gjort av Landsstyret til et dokument som skal gjøres lett 2.5 Avholde en kampanje rettet mot yrkesfagelever. tilgjengelig for medlemsmassen og organisasjonens Kampanjen skal i hovedsak brukes til å orientere tillitsvalgte. yrkesfagelever om lærlingtilbud. 3.6 Samarbeide, bygge nettverk og dele erfaringer med 2.6 Utvikle et prøveprosjekt for elektronisk søknad til EO- elevorganisasjoner i andre land. fondet. 2.7 Utforme elevrådsturneen og kampanjen. Elevrådsturneen og kampanjen skal tilbys til alle skoler som ønsker det. Elevrådsturneen retter seg mot elevrådet. Kampanjen retter seg mot hele skolen. Skoleringene foregår i løpet av september. Fylkeslagsoppfølger har, sammen med fylkesstyret, ansvaret for gjennomføringen i det aktuelle fylket. Fylkesstyret skal: 3.7 Svare og delta på høringer som er av betydning for organisasjonen, politikken, samt elevenes interesser i fylket. 3.8 Delta i styrer, styringsgrupper, referansegrupper, råd og arbeidsgrupper som er relevante for fylkesstyrets arbeid og elevenes interesse i fylket. 123 ELEVTINGET 2015 3.9 Være synlige i mediebildet, og tilstrebe aktiv deltakelse på sosiale medier. 5.3 Dekke månedskort til kollektivtransport i Oslo til sentralstyret. 4.0 Informasjonsarbeid Godt informasjonsarbeid legger grunnlaget for Elevorganisasjonens kontakt med medlemmene. Derfor må organisasjonen tenke nyskapende rundt informasjon, og provosere, engasjere og informere sine medlemmer. Sentralstyret skal 6.0 Operasjon Dagsverk Operasjon Dagsverk (OD) er Norges største solidaritetskampanje, og er en del av Elevorganisasjonen. Aksjonen skal 6.1 Arrangeres i oktober/november. Internasjonal Uke (IU) avholdes i forkant av OD-dagen. Det skal tilstrebes at den 4.1 Informere ikke-medlemsskoler om Elevorganisasjonen hver enkelt skole selv former innholdet i IU. og organisasjonens virke. Med fokus på rekruttering skal det informeres om muligheter for medlemskap, samt 6.2 Sørge for grundig evaluering av kampanjen på alle observatørmedlemsskap. plan. 4.2 Oppdatere elev.no med aktuell skolepolitikk, nyheter og politikk fra organisasjonen, rettigheter, fagartikler og/ eller annet relevant stoff, samt jobbe kontinuerlig for å gjøre siden mer interaktiv. Saker kan gjerne komme fra fylkesstyrene. 4.3 Informere om hvorfor et elevråd har fått avslag på sin søknad til EO-fondet. Denne informasjonen skal komme skriftlig innen en uke Distriktskomiteene skal: 6.3 Få skoler i sitt distrikt til å melde seg på OD og gjennomføre IU. I dette arbeidet skal distriktskomitéene (DK) møte med elever på alle skoler hvor dette er ønskelig og legge til rette for gjennomføringen av internasjonal uke ved å skolere skolekomitéene og stille med foredragsholdere og annen hjelp gjennom året. 6.4 Gi god overlapping til neste års distriktskomité, og Fylkesstyret skal: sørge for at relevant erfaring blir værende i komitéen, 4.4 Sørge for godt oppdaterte og fullt funksjonelle blant annet ved hjelp av rapporter og overlappingsseminar. hjemmesider til enhver tid. 4.5 Sørge for å ha oppdatert kontaktinformasjon til alle medlemsskoler til enhver tid. Hovedkomiteen skal: 6.5 Ved ny leder sørge for grundig skolering av Hovedkomitéen (HK). HK sørger i fellesskap for god skolering og oppfølging av distriktskomitéene. 5.0 Økonomi Budsjettprioriteringene er Elevtingets måte å fortelle 6.6 Utarbeide materiellet til årets kampanje. landsstyret hvilke poster i budsjettet det bør prioriteres penger til og hvilke ansatte man skal ha. 6.7 Gi god overlapping til neste års hovedkomité, og sørge for at relevant erfaring blir værende i komitéen, blant annet ved hjelp av rapporter og overlappingsseminar. Organisasjonen skal: 5.1 Lønne leder og generalsekretær 100 % etter til enhver OD-styret skal: tids laveste lønnstrinn jf. statens lønnsregulativ 6.8 Opprettholde kontakten og utvide sitt samarbeid 5.2 Ha to organisasjonssekretærer i 40 % stilling etter med; hovedkomitéen, distriktskomitéen og ODs søsterorganisasjoner i andre land. statens lønnsregulativ nivå 20. 124 ELEVTINGET 2015 6.9 Godkjenne tematisk ramme for kampanjen, avtaler med ODs samarbeidsorganisasjoner før de signeres, langtidsplaner for prosjektene etter innstilling fra ODs råd, nye samarbeidspartnere for prosjekter og innstille på prosjektkandidater til Elevtinget. 7. Tillitsvalgte og vervbeskrivelser 7.1 Leder Leder er ansvarlig for den daglige driften av organisasjonen. Leder representerer også organisasjonen utad og uttaler seg etter retningslinjer gitt av Elevtinget, Landsstyret og Sentralstyret. Leder har det overordnede ansvar for at styringsdokumenter og vedtak fattet av Elevtinget, Landsstyret og Sentralstyret, blir fulgt. 7.2 Generalsekretær Generalsekretær er hovedansvarlig for organisasjonens økonomiske og administrative arbeid, og for driften av organisasjonens sentrale kontor. Generalsekretær har personalansvar for alle på kontoret. Avtroppende sentralstyre med generalsekretær skal levere fra seg en fyldig rapport om deres arbeid. 7.7 Leder av Operasjon Dagsverk Leder av Operasjon Dagsverk har hovedansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering av Operasjon Dagsverk og har personalansvar for Hovedkomitéen. 7.8 Operasjon Dagsverks styre Operasjon Dagsverks styre er økonomisk og juridisk ansvarlig for Operasjon Dagsverk. Styret tar seg av overordnede økonomiske-, juridiske-, politiske- og organisatoriske beslutninger som angår OD. Styret har hovedansvaret for å se de lange linjene i aksjonen, og arbeide deretter. Operasjon Dagsverks styre setter ned Hovedkomitéen for OD, og ODs råd. 7.9 Desisjonskomitéen Desisjonskomitéens mandat finnes i vedtektene. Desisjonskomitéen skal ha den kontakten med fylkeslagene og sentralleddet som er nødvendig for å oppfylle vedtektenes mandat til komitéen når det gjelder kontroll og oppfølging av organisasjonen. Desisjonskomitéen skal avgi beretning og være representert på Elevtinget og alle landsstyremøter. 7.3 Politisk nestleder Politisk nestleder er leders stedfortreder. Politisk nestleder skal bidra til utvikling og synliggjøring av Elevorganisasjonens politikk i alle organisasjonsledd. 7.10 Valgkomitéen Politisk nestleder er hovedansvarlig for planlegging og Valgkomitéen skal innstille ovenfor Elevtinget på gjennomføring av det politiske arbeidet. sentrale verv som har grunnlag i vedtektene og skal være representert på alle sentrale arrangement i regi av 7.4 Organisatorisk nestleder Elevorganisasjonen. Valgkomitéen skal delta på minst Organisatorisk nestleder er hovedansvarlig for det ett arrangement i hvert fylkeslag og skal rapportere om organisatoriske arbeidet i organisasjonen. Det er arbeidet på de to siste landsstyremøtene før Elevtinget. organisatorisk nestleder sitt ansvar at arbeidsprogrammet blir gjennomført. 7.5 Sentralstyret Sentralstyret er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av det organisatoriske og politiske arbeidet i organisasjonen, samt oppfølging av fylkesstyrene. 7.6 Avtroppende og påtroppende sentralstyre Sørge for god overlapping mellom det påtroppende og avtroppende sentralstyret med generalsekretær. 125 ELEVTINGET 2015 Forslag til vedtektene 126 ELEVTINGET 2015 Innstilling til Elevtinget: Medlemskontigent Bakgrunn Elevtinget vedtar medlemskontingent etter innstilling fra Landsstyret. Medlemskontingenten har hatt en stor økning siden Elevorganisasjonen ble til i 1999. Den siste økningen var på årets Elevting, da instutisjonsbasert medlemsskap ble økt fra åtte til ni kroner for videregående skoler og lærlingråd. Medlemskontigenten for individuelt medlemsskap har ikke blitt endret siden 2008, da Elevtinget vedtok å senke prisen fra 75 til 50 kroner. Elevtinget 2014 valgte å beholde medlemskontigenten for ungdomsskoler på syv kroner, øke medlemskontigenten for videregående skoler og lærlingråd fra åtte til ni kroner og beholde medlemskontigenten på 50 kroner for individuelt medlemsskap. Utviklingen av institusjonsbasert medlemskontigent* I år 2000 fikk man innomtrent 400 000 kr gjennom denne kontigenten. Siden den tid har vi fjernet deltakeravgift på nasjonale og regionale seminarer og utvidet en del annen drift. Likevel er det ikke et uvesentlig poeng at organisasjonen bør vurdere våre medlemsaktiviteter kontra medlemskostnader. Vi har ikke fakturert skolene for medlemskontigent i perioden 2014/2015, og vet derfor ikke hvor mye vi vil få inn på denne posten. Forrige periode utgjorde medlemskontigent over 1,35 millioner av Elevorganisasjonen sine inntekter. Vi regner med å få mer enn dette mtp. årets økning av institusjonsbasert medlemsskap for den videregående skolen og lærlingråd. * http://www.ssb.no/kpi Ulik kontigent for ungdomsskoler og videregående skoler På Elevtinget 2012 ble det vedtatt to ulike medlemskontigenter for videregående skoler og ungdomsskoler, hvor kontigenten for ungdomsskoler var lavere. Dette ble ikke endret på Elevtinget 2013 eller 2014. 135 ELEVTINGET 2015 Hvor stor kontigenten for ungdomsskolene har blitt et spørsmål som har fått mer oppmerksomhet med årene, ettersom vi ønsker å satse på verving av ungdomsskoler. Sentralstyret har valgt å innstille på å beholde medlemskontigenten slik den ble vedtatt i 2014, både for institusjonsbasert – og individuelt medlemsskap. Denne innstillingen er basert på kronejusteringen, som ikke har endret seg nok iløpet av det siste året til at sentralstyret ser det som nødvendig å øke prisen. Ettersom ungdomsskoler har større økonomiske utfordringer enn videregående skoler vil det være bedre å fortsette med 7 kroner per elev på ungdomsskolen. Forholdet mellom medlemskontigent og aktivitet i organisasjonen I år vil hver medlemsskole i gjennomsnitt betale Elevorganisasjonen i overkant av 10 000 kroner med medlemskontigent og deltakeravgift til Elevtinget. Dette er det samme som i fjor. Gjennom EO-fondet deler vi ut ca 2 millioner kroner, men dette medlemstilbudet er det kun et begrenset antall skoler som benytter seg av. En økning av medlemskontigenten vil ikke nødvendigvis føre til et vesentlig høyere aktivitetsnivå, ettersom dagens aktivitet i like stor grad blir begrenset av arbeidskapasitet, så vel som økonomi. En økning av medlemskontigenten vil antageligvis føre til et misforhold mellom medlemskontigent og de fordelene medlemmene får tilbake. En vesentlig senking av medlemskontigent vil medføre at man må senke den medlemsrettede virksomheten noe, eller senke utgiftene til driften av organisasjonen, med de konsekvenser det kan medføre. Individuelt medlemskap Når det gjelder medlemskontigent for individuelt medlemskap ser ikke sentralstyret noen grunn til å endre kontigenten på 50 kroner. Dette er en vanlig pris for mange andre ungdomssorganisasjoner, og vi opplever at det er en gunstig pris. Det kan likevel være greit å diskutere hvorvidt den oppleves for dyr for enkelte, og hva som kan bli konsekvensene dersom den skulle vært lavere. Merk at ettersom vi ikke lenger organiserer lærlinger som individuelle medlemmer vil inntektene fra medlemskontigentene for individuelle medlemmer bli en del lavere. Sentralstyret ser det mest hensiktsmessig å videreføre medlemskontigenten på det gjeldene nivå både for individuelt og institusjonsbasert medlemskap, ettersom det per dags dato ikke finnes spesielle grunner til å senke eller øke medlemskontigenten. Punkter til diskusjon • Er det nødvendig å endre på medlemskontigenten? • Burde kontigenten fortsette å være ulik for videregående skoler og ungdomsskoler? • Er prisen for individuelt medlemskap passende, eller oppleves den som for dyr for enkelte? • Gjenspeiler kontigenten tilbudene til våre medlemmer? • Burde lærlingråd ha en egen pris for medlemsskap? Landsstyrets innstilling F1 Medlemskontigenten for skoleåret 2014/2015 settes til kroner 9 for institusjonsbasert medlemsskap for videregående skoler og lærlingråd og kroner 7 for ungdomsskoler. F2 Medlemskontigenten for skoleåret 2014/2015 settes til kroner 50 for individuelt medlemskap. Med vennlig hilsen Landsstyret 136 ELEVTINGET 2015 Referatmal Finnes også på www.elev.no/referatmal Til Kopi til Fra Dato Elevrådet Ledelsen <navn på referent> <tid referatet ble sendt ut> REFERAT FRA ELEVRÅDSMØTE Møtedato Møtetid Møtested <dato for møtet> <tidspunkt for møtet> <hv or møtet fant sted> Tilstede Navn på tillitsvalgte <fornavn> <etternavn> <fornavn> <etternavn> Klasse <klasse> <klasse> Forfall <fornavn><etternavn> <klasse> <fornavn><etternavn> <klasse> Møtet åpnes kl. <klokkeslett> 001 Godkjenning av innkalling Innkalling godkjennes med følgende merknader: - <merknader>/<ingen merknader> 002 Godkjenning av referat Referatet godkjennes med følgende merknader: - <merknader>/<ingen merknader> 003 Valg av observatør til Elevtinget <fornavn> <etternavn> og <fornavn> <etternavn> stiller til valg. Skriftlig votering <fornavn> <etternavn> er valgt. Møtet heves kl. <klokkeslett> Med vennlig hilsen <fornavn> <etternavn> <fornavn> <etternavn> Referent Elevrådsleder 137 ELEVTINGET 2015 Retningslinjer for Elevtingets deltakere Vi tar deltakernes sikkerhet alvorlig under arrangementet. Derfor skal alle deltakere skrive under retningslinjene. Deltagerne forplikter seg, ved å signere svarslippen, til følgende retningslinjer: 1. Elevtinget er et rusfritt arrangement. Dette gjelder under hele arrangementet frem til møtet heves lørdag 8. mars. Det skal ikke under noen omstendigheter oppbevares rusmidler, herunder alkohol, i møtelokalene og på overnattingsstedene i regi av Elevorganisasjonen. Deltakerne blir fulgt til og fra møtelokalet av Elevorganisasjonen. 2. Alle deltakere forplikter seg til å forholde seg til møtetidene som oppgis fra ordstyrerbordet eller sekrateriatet. 3. Møtet kan ikke forlates uten innvilget permisjonssøknad. 4. Deltagerne plikter til enhver tid å bære synlig wristband. Dette må fremvises for å slippe inn i møtesal og overnattingssted. Dersom dette skades/mistes må sekrateriatet underrettes omgående. 5. Deltakerne plikter å benytte Elevorganisasjonens sovesteder under hele Elevtinget, enten på skole eller på Thon Hotel, dersom annet ikke er avtalt på forhånd. 6. Samtlige deltakere plikter å befinne seg på tildelt overnattingssted innen de frister som er fastsatt av sekrateriatet hver kveld. 7. Deltakere er personlig ansvarlig ved skade på hotellrom, skole eller utstyr i møtelokalet. 8. Deltakere er personlig ansvarlig for sine eiendeler. 9. Deltakere plikter å oppgi kontaktinformasjon til nærmeste pårørende. 10.Ved uønskede hendelser skal sekrateriatet underrettes omgående. 11.Ved behov for medisinsk assistanse eller andre behov, skal sekrateriatet orienteres omgående. 12.Overtredelse av disse retningslinjene vil medføre bortvisning fra Elevtinget med umiddelbar virkning og utestengelse fra Elevorganisasjonens arrangementer det kommende året. Reisedekning vil ikke bli utbetalt, og skriftlig orientering vil bli oversendt rektor og foresatte. 138 ELEVTINGET 2015 Svarslipp Svarslippen signeres, og sendes til sentralstyret til Elevorganisasjonen på e-post [email protected] sammen med referatet fra elevrådsmøtet. Ved å signere svarslippen binder deltagere på Elevtinget 2015 seg til retningslinjene for arrangementet. Det bekreftes samtidig at deltageravgift på 3 300,- for delegat og 4 200,- for observatør (videregående) eller 1 600,- for delegat og 2 100,- for observatør (ungdomsskole) betales av skolen eller elevrådet. _________________________ (Sted, dato) _________________________ (Elevrådsleder) _________________________ (Rektor) _________________________ (Delegat, dersom elevrådsleder ikke er) _________________________ (Observatør) For deltakere fra ungdomsskole: _________________________ (Foresatt(e) delegat) _________________________ (Foresatt(e) observatør) _________________________ (Skolens stempel - gjelder alle) 139
© Copyright 2024