Beretning 2013-2015 - Norges Taxiforbund
Landsmøte i Bergen 2015 Årsberetning 2013 - 2015 Årsberetning Mai 2013 - Mai 2015 Regnskap for 2014 Årsberetning 2013 - 2015 Landsmøte i Bergen 2015 Landsmøte i Bergen 2015 Årsberetning 2013 - 2015 Del I – Taxiårene 2013 - 2015 Utviklingstrekk i næringen ...................... 4 Næringens omdømme ............................. 4 Klagenemnd .......................................... 4 Velkommen til byen mellom de syv fjell Vi ønsker dere hjertelig velkommen til en landsmøtehelg i Bergen. Norges Taxiforbund er godt representert med sine medlemmer også her. Bergen er som andre byer en by med sine særegne kollektivutfordringer. Debatten om en bilfri Bryggen eller bybane over Bryggen ruller og går, den er enda ikke avsluttet og resultatet når det foreligger vil nok også påvirke taxinæringen. Bergen sin første taxi ble konstruert av vognmannen Jacob Irgens og dette skjedde i 1898, siden gikk det slag i slag og da Bergens Automobilvognmandsforening ble stiftet i 1915 var det 23 drosjer av merket Adler som betjente byens drosjebehov. Vel på de siste hundre år har Bergen også her vist en sterk utvikling. Bergen er en by full av smittende Bergens begeistring som mer enn gjerne deles med dere som er her på landsmøte. Jeg vil anbefale dere å bruke landsmøtet sine pauser til å gå på oppdagelsestur i Bergen; en vandring gjennom byens mange smitt og smau med sine karakteristiske hvitmalte bergenshus, det er en meget sjarmerende opplevelse, for eksempel langs fjellsiden eller på Nordnes, et annet alternativ er en historisk vandring gjennom Bryggen forbi Bergens eldste bygning: Mariakirken som nettopp i år er åpnet etter en lang restaureringsperiode, til Bergenhusfestning og Håkonshallen som ligger i svært behagelig avstand fra landsmøtehotellet. Tariffavtalen .......................................... 5 Piratvirksomhet ...................................... 5 Justerplikt ............................................. 5 Takstsystem og prisopplysning ................. 6 Skatter og avgifter – statsbudsjettet ......... 6 Annen lovgivning Trafikksikkerhet ...................................... 7 Kameraovervåkning i drosje Trude H. Drevland ordfører .................... 7 Alkolås .................................................. 7 Miljø- og klimautfordringene .................... 7 Del II – Beretningen Styrets beretning ................................. 8 Kommunikasjonsrådgivning - avtale ......... 8 Løyvepolitikken ...................................... 8 Anbud og distriktsdrosjer ........................ 9 Del III – Forbundets Virksomhet Organisasjonen ...................................10 Internasjonalt samarbeid .......................12 Støtte og bistand til enkeltmedlemmer ......12 TAXI ....................................................12 Taxi overalt, alltid! ...............................13 Taxiskolen ............................................13 Leverandøravtalene ................................13 På grunn av et kompakt bysentrum er det mye man rekker over på kort tid og med liten radius. Benytt dere av det. Velkommen. ................................... 6 Forbundets økonomi .............................14 Regnskap Resultatregnskap .. ...............................18 Balanse ................................................19 Egenkapital og gjeld ...............................20 Noter ...................................................21 Revisjonsberetning ................................26 Landsmøte i Bergen 2015 Årsberetning 2013 - 2015 Landsmøte i Bergen 2015 Del I - Taxiårene 2013-2015 Utviklingstrekk i næringen tarifforhandlingene, og fanger ikke nødvendigvis opp den faktiske utviklingen i lønnskostnader. Alle de øvrige komponentene i kostnadsindeksen viser lavere vekst, mens dieselpriser og rentenivå var lavere i 2014 sammenliknet med 2013. I 2014 var omsetningen per tur 272,5 kroner, noe som utgjorde en økning på 4,4 prosent sammenlignet med 2013. Takstindeksen viser en økning på 2,4 prosent fra 2013 til 2014, og det er maksimalprisene som viser sterkest vekst. Etter NTs beregninger ble maksimalprisene endret av Konkurransetilsynet med 4,1 prosent med virkning fra 1.11.13 og videre med 2,3 prosent med virkning fra 1.11.14. Årsgjennomsnitt fra 2013 til 2014 viser en vekst i maksimalprisene på 3,8 prosent, mens gjennomsnittlig takstøkning for uregulerte områder var 1,6 prosent. Til tross for at det er maksimalprisene som har hatt sterkest vekst, er prisnivået i uregulerte områder fremdeles over maksimalprisene i de aller fleste tilfeller. Drosjenæringen omsatte for 8,8 milliarder i 2014. Antall turer og kilometer kjørt med passasjer gikk i samme periode ned med om lag 4 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Drosjenes totale kjørelengde var 576 millioner kilometer. Dette var 2,1 prosent lavere enn i 2013. Av den totale kjørelengden ble 53,6 prosent utført med passasjerer i bilen, tilsvarende 309 millioner kilometer. Dette var 3,5 prosent lavere enn i 2013. Det ble utført i alt 32,3 millioner turer med drosje i 2014, en nedgang på 4,2 prosent i forhold til 2013. Gjennomsnittsturen med passasjer var på 9,6 kilometer. Sammenlignet med 4. kvartal i 2013, gikk antall turer ned med 2,2 prosent til 9,1 millioner. Antall kilometer kjørt med passasjer var derimot nesten uendret, og omsetningen gikk opp 2,8 prosent til 2,5 milliarder kroner. Antall drosjeløyver er p.t. oppgitt til 8.354 på transportloyve.no. Det er også noe usikkerhet ved rapportering til denne portalen. Dersom tallene stemmer, har det vært en svak nedgang i antall drosjeløyver fra forrige år. Problemet med å besette løyver i distriktsområder på grunn av bortfall av offentlig kontraktskjøring, er tilsvarende som i forrige periode. Problemstillingen blir i stadig større grad tatt på alvor på regionalt nivå, men ingenting blir gjort på sentralt nivå. Samlet omsetning i næringen i 2014 var 8,8 milliarder kroner, tilnærmet lik omsetningen i 2013, i følge drosjestatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB). Når man justerer for generell prisvekst viser omsetningstallene for 2014 en reell nedgang sammenliknet med både 2013 og 2012. Årsaken til nedgangen i omsetning er reduksjon i antall turer. Antall taxiturer gikk ned med 4,2 prosent fra 2013 til 2014. Denne relativt kraftige nedgangen i antall turer bekrefter en langvarig tendens med sviktende etterspørsel etter taxitjenester. Tidligere år har næringen opplevd økende omsetning til tross for nedgang i antall turer. Dette har vært mulig når reduksjonen i turvolumet har vært liten relativt til takstøkningene. Mellom 2013 og 2014 er nedgangen i etterspørsel så kraftig at omsetningen flater ut (i løpende priser). NTs kostnadsindeks viser at kostnadene ved drosjedrift økte med 3,3 prosent fra 2013 til 2014. Det er økningen i de estimerte lønnskostnadene som driver kostnadsveksten. Estimatene baserer seg på fremforhandlede omsetningsbeløp og lønnsprosenter ved I følge tall fra SSB var antall drosjeløyver i 2014 på samme nivå som i 2013. Løyvetallet på landsbasis har vært nokså stabilt over flere år, men med en liten nedgang. Nedgangen i turproduksjon har imidlertid vært større, noe som impliserer at det i gjennomsnitt er stadig mindre å gjøre for næringens utøvere. Næringens omdømme Administrasjonen bedømmer at drosjenæringens omdømme i samfunnet generelt er bra, men det preges fortsatt av enkeltoppslag i mediene, og i utspill fra Forbrukerrådet og andre som ønsker å endre regelverket. NRK Brennpunkt sendte et program i mars 2015, med negativt fokus på næringen i Oslo. Basis var en meningsmåling fra Forbrukerrådet og tre voldsepisoder av ukjent, men eldre dato. Forbundet reagerte med pressemelding, debattdeltagelse mv. med å ta alle alvorlige hendelser alvorlig, men pekte også på svakheter ved undersøkelsen og presentasjonen. En egen meningsmåling ble gjennomført i mars, ble offentliggjort i TAXI nr 3, 2015. 32 millioner drosjeturer i året viser at drosjebransjen gjør sin jobb bra, med svært få unntak. Forbundet jobber aktivt for å bidra til kunnskap og nyanserte oppfatninger. Negative enkeltepisoder vil alltid oppstå, og forbundet ønsker å kommunisere positive verdier i kommentarer om slike. Generelt er mediebildet om drosjer positivt og vi merker en stigende interesse for næringens rolle i mange medier, spesielt lokalt. Klagenemnd Etter en dialog med Forbrukerrådet høsten 2014 besluttet sentralstyret en utredning av en mulig tilknytning til Transportklagenemnda. Arbeidet med å kartlegge budsjetter, planer, retningslinjer og mediansvar pågår, med støtte fra Forum for Taxisentraler. Årsberetning 2013 - 2015 etablert som påstått prøveprosjekt – men like fullt klart lovstridig. Selskapet er politianmeldt av Bymiljøetaten i Oslo, og av Norsk Transportarbeiderforbund. I skrivende stund er disse sakene ikke kommet til noen avgjørelse, men politiet har orientert Norges Taxiforbund om at etterforskning er påbegynt. Piratvirksomheten utgjør en stor trussel mot næringen, og forbundet har hatt mange møter med ulike instanser for å si fra, og legge til rette for samarbeid. Det gjelder Skattedirektoratet, Politidirektoratet, politisk ledelse i Samferdsels- og Justisdepartementene, med flere. Tariffavtalen Ved tariffrevisjonen i 2014 ble det gitt tillegg i maksimalprisregulerte områder med 1,2 prosentpoeng. I uregulerte områder ble det bestemt at det med et utgangspunkt fra lokale lønnsatser skulle gis et tillegg på 1,4 prosentpoeng. Videre ble det gjort endringer i avtalens § 13, slik at beløpet for veksel ble satt fra kr.500 til kr. 1000. Nytt er også at arbeidsgiver er ansvarlig for å holde sjåføren med vekslepenger. Det ble bestemt at utvalgsarbeidet som ble nedsatt i 2012 skal arbeide med spørsmål rundt arbeidstid i næringen, samt revisjon av ansettelsesavtalen. Videre har forbundet inngått avtale med Norsk Transportarbeiderforbund vedrørende gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Avtalen gir noe videre rammer for gjennomsnittsberegning enn det som per tiden følger av loven. Før ordningen kan tas i bruk må det søkes særskilt på eget søknadsskjema. I møte med politisk ledelse i Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet i november 2014, hadde NT bedt om møte for å diskutere piratvirksomhet og ulovlig persontransport, samt å bli oppdatert om Samferdselsdepartementets lovarbeid. Statssekretær Hoksrud sa han hadde lite nytt å melde om lovarbeidet, og dette er derfor forventet å ta noe tid. Ett av regjeringspartiene hadde behandlet saken i stortingsgruppa. Det var intern uenighet om veien videre. Møtet dreide seg hovedsakelig om aktørene Haxi, Uber og den generelle piratvirksomheten. Statssekretær Hoksrud ga uttrykk for at det er løyvemyndighetene i fylkene som må følge opp de som bryter loven, og stå for anmeldelser. Piratvirksomhet Piratvirksomheten har tatt seg stort opp i perioden. Hovedårsaken er dels enklere organisering av dette i sosiale medier, spesielt Facebook, og dels egne bestillingsapper for organisert piratvirksomhet. Mange steder i landet er det ”kjører i kveld”-sider på Facebook, flere med tusentalls medlemmer. Dels kan det være reell kameratkjøring, dels organisert piratvirksomhet – spesielt der medlemmene er mange. Høsten 2013 ble nettstedet ”Haxi.no” etablert, i første omgang med utgangspunkt i Rogaland. Dette tok organisert piratkjøring enda et steg videre. Virksomheten ble politianmeldt av fylkesleder Ole H Olsen fra Rogaland i desember 2013. Først etter ett år fikk dette følger i form av bøter og inndragninger. I mellomtiden ble andre anmeldelser av samme virksomhet henlagt, blant annet fra Norsk Transportarbeiderforbund i Oslo. Denne avgjørelsen er anket. En amerikansk tilrettelegger for piratvirksomhet – Uber – etablerte seg i Oslo i 2014, etter forberedende tiltak. Dels ble dette basert på selskapsvognløyver i konseptet ”Uber Black”. Dels ble ”Uber pop” Norges Taxiforbund fremførte bransjens egne erfaringer og synspunkter. Det ble uttrykt skuffelse over at Haxi hadde fått holde på i ett år uten reaksjoner, og at yrkestransportloven i realiteten har vært satt ut av spill. Statssekretær Røsgjorde påpekte at Justisdepartementet har begrenset instruksjonsrett ovenfor politiet, men vil sette saken inn i arbeidet mot svart arbeid og økonomisk kriminalitet. Som konklusjon ble det bedt om at forbundet bidrar til forslag på 6 – 7 steder i landet, der det kan koordineres aksjoner mot brudd på yrkestransportloven. På samme tid sendte Samferdselsdepartementet skriftlig påpeking til Norges Taxiforbund og samferd- Landsmøte i Bergen 2015 Årsberetning 2013 - 2015 selsavdelingene i alle fylker om at: • Det kreves løyve etter yrkestransportloven § 4 dersom persontransport drives mot vederlag. • Organisert formidling av persontransport mot vederlag må skje gjennom drosjesentral – godkjent av løyvemyndigheten, jfr. Yrkestransportforskriften § 46. • I.h.t. yrkestransportloven § 18 og 20, med unntak kun for bedrifters transport av egne ansatte mellom bosted og arbeidssted, og da kun når den som utfører transporten og passasjer(er) har et sammenfallende transportbehov. • I.h.t. yrkestransportlovens § 4 regnes enhver form for godtgjørelse som vederlag. • Yrkestransportloven § 41 påpeker medvirkningsansvaret, også for enhver som bidrar til denne ulovlige virksomheten. Forbundets styre og administrasjon har gjennom møter og korrespondanse med sentrale og lokale myndigheter, politi, skattedirektoratet og fylkeskommunale løyvemyndigheter arbeidet for å stoppe alle former for ulovlig persontransport. Videre har forbundet – også gjennom rådgiving fra Gambit, Hill & Knowlton gjentatte ganger synliggjort taxinæringens syn på ulovlig persontransport gjennom flere ulike medier og sosiale fora. Forbundet vil fortsette å legge press på myndigheter sentralt og lokalt for å få disse til å ta dette alvorlig, og forventer at ansvarlige myndigheter tar tak i dette samfunnsproblemet. Takstsystem og prisopplysning Forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn regulerer takstsystemet den norske drosjenæringen benytter. Gjeldende prinsipp er parallelltakst, dvs. at tidstakst og avstandstakst løper parallelt under turen. I åtte større byområder kan drosjesentralene bestemme takstnivået selv, mens det øvrige landet er regulert med maksimalpris. Taxikalkulator.no ble lansert i juni 2013 og er næringens svar på krav om bedre prisopplysning. Kalkulatoren lar brukerne legge inn potensielle taxiturer slik at de får et prisoverslag på turen, og bedre mulighet til å sammenlikne priser fra ulike sentraler. Utviklingen ble finansiert av Forum for Taxisentraler og driftes av forbundet. Justerplikt NT har et godt samarbeid med Justervesenet gjennom dialog og møter. Innføring av justerplikt har stort sett gått greit, men gebyret for kontroll oppleves altfor høyt blant aktører i taxinæringen. Det vil bli en større revisjon av ordningen med justerplikt for taksametre i 2015. Revisjonen vil bli sendt ut på høring. Skatter og avgifter – statsbudsjettet Forbundet deltok på Transport- og kommunikasjonskomiteens høring til statsbudsjettet for 2014, med utarbeidet notat til alle komiteens medlemmer. Med virkning fra 1.1.2014 ble de to høyeste satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for drosjer redusert. Tiltaket ble foreslått av Stoltenberg-regjeringen og videreført av Solberg-regjeringen i statsbudsjettet for 2014. De reduserte satsene gir de aller største drosjene et avgiftslette, og er tiltenkt drosjer i personbilklassen som egner seg til å frakte bevegelseshemmede og store grupper av personer. Forbundet deltok på Finanskomiteens høring til statsbudsjettet for 2015, med utarbeidet notat til alle komiteens medlemmer. I statsbudsjettet for 2015 var det ingen store endringer i engangsavgiften. De fleste satsene ble inflasjonsjustert, mens fradraget for biler med svært lave klimautslipp ble styrket ytterligere. Det samme ble vektfradraget på ladbare hybridbiler. I forbindelse med at forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2015 blir lagt fram, vil Regjeringen presentere en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene. I statsbudsjettet for 2015 kom en endring som gjør at bindingstiden for fullt fradrag i merverdiavgiften på drosjer økes fra tre til fire år. Endringen var ment å korrigere for en skattemessig fordel på leasingbiler, men rammer taxinæringen utilsiktet. NT arbeider gjennom politiske samtaler med statssekretæren i Finansdepartementet og politikere både i og utenfor posisjon for å reversere tiltakets virkning på drosjenæringen. Annen lovgivning Arbeidsrett: Sommeren 2014 fikk vi justeringer i enkelte regler som løyvehavere med arbeidsgiveransvar må ha kjennskap til. Tidligere hadde arbeidstaker som ble arbeidsufør under ferie rett på ny ferie dersom arbeidsuførheten varte mer enn 6 virkedager. De nye reglene medfører at vilkåret om 6 dager falt bort, og arbeidstaker har rett på ny ferie fra første dag han/hun blir arbeidsufør under ferieavvikling. Det gjelder fortsatt krav om legeerklæring. Ferie som utsettes på grunn av arbeidsuførhet må avvikles senere i året, eller overføres til neste år. Videre ble det vedtatt en oppmykning av reglene for oppfølging av sykmeldte, og NAVs sanksjoneringsmuligheter overfor arbeidsgivere som ikke overholdt sine plikter ble fjernet. A-ordningen: I januar 2015 trådte lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer (aopplysningsloven) i kraft. I tillegg til loven er det utarbeidet forskrift som definerer omfanget og det som kreves av arbeidsgiver. Ordningen skal bidra til å redusere antallet skjema arbeidsgiver må levere inn til det offentlige, effektivisere saksbehandlingen i de offentlige etater, samt legge grunnlag for bedre tjenester overfor arbeidstakere og arbeidsgivere. Landsmøte i Bergen 2015 Ordningen innebærer en ny rapporteringsordning for løyvehavere som også er arbeidsgivere. A-meldingen erstatter flere skjema, som for eksempel lønns- og trekkoppgave, årsoppgave for arbeidsgiversgiveravgift mv. Trafikksikkerhet Forbundet fortsetter arbeidet for ytterligere reduksjon i veitrafikkulykker innenfor næringen. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 og gjennom samarbeidsavtale med Statens vegvesen forplikter forbundet seg til flere tiltak som kan bidra til å bedre trafikksikkerheten i taxinæringen. Kameraovervåkning i drosje Årsberetning 2013 - 2015 Etter avgjørelsene ble offentliggjort uttalte Sandnes Taxi at avgjørelsen er til hinder for deres arbeid med å bedre et gjensidig behov for sjåførenes og passasjerenes sikkerhet, og det vil arbeides videre politisk for å endre regelverket. Alkolås NT sitter i den norske fagkomiteen «Alkolås for motorkjøretøyer» som representerer og ivaretar til sammen interessene til ca. 70.000 norske yrkessjåfører i CENELEC/EUs arbeid med direktiv for alkolåsimplementering i kommersiell trafikk og promillekjørerprogrammer. Høsten 2012 gjennomførte Datatilsynet kontroll hos Stavanger Taxi og Sandes Taxi i forbindelse med bruk av kameraovervåkning i drosjene. Datatilsynet konkluderte med at kontinuerlig overvåkning ikke er tillatt etter gjeldende regelverk, og påla sentralene å avvikle den kontinuerlige overvåkingen. Vedtakene ble påklaget av sentralene, med bistand fra Norges Taxiforbund. Sentralene fikk ikke medhold i Personvernnemnda. NT er ikke en pådriver for at alkolås innføres, men sitter i komiteen for å sørge for at det finnes en standard og et regelverk/avtaleverk på plass den dagen det blir innført. Det har også vært viktig for NT at konsekvensene og kostnadene ved en innføring skal bli så små som mulig. Forslag der regjeringen bes om å komme med et lovforslag som påbyr alkolås i busser og drosjer ble lagt fram for Stortinget i april. Påbudet skal eventuelt settes i verk innen utgangen av året. Klagen ble i hovedsak begrunnet i sikkerhetshensyn. Videre hevdet NT på vegne av sentralene at det ikke kunne gjelde andre regler for taxi enn for buss og tog. Datatilsynet uttrykte i sin innstilling til Personvernnemnda at de hadde forståelse for virksomhetenes ønske om å trygge både sjåfører og passasjerer, men kom etter en interesseavveining til at hensynet til den enkeltes personvern veide tyngst. Også hensynet til ansatte sjåførers sikkerhet ble vurdert. Datatilsynet påpekte at det ikke finnes dokumentasjon på at kontinuerlig overvåkning i taxi bidrar til større trygghet for sjåfører og passasjerer, og at sikkerheten i tilstrekkelig grad kan ivaretas ved en mindre inngripende løsning, der det tas bilder ved turens start og slutt, samt muligheter for kontinuerlig overvåkning etter utløsning av alarm. Miljø- og klimautfordringene Sakene ble behandlet i Personvernnemnda i PVN 2014/12 og PVN 2014/13. Personvernnemnda gav tilslutning til Datatilsynets syn på saken, og uttalte at kontinuerlig overvåkning i taxi er et uproporsjonalt tiltak. Videre uttalte de at det kunne ikke sammenlignes med situasjonen i buss eller tog, fordi man i taxi har en helt annen forventning til privatlivets fred. Hybridbiler blir stadig vanligere å se som drosje, og det gjennomsnittlige klimautslippet fra nye drosjer er redusert i perioden. Fra 2013 til 2014 ble gjennomsnittet for CO2-utslipp fra nye drosjer redusert med tre prosent. Dieselandelen blant nye drosjer i 2014 var 76 prosent, og de øvrige er i all hovedsak bensinhybrider. Stortinget har bedt Regjeringen sikre fylkeskommunen mulighet til kreve at alle nye drosjer skal være null- eller lavutslippsbiler, etter representantforslag fra Heikki Holmås (SV) og Abid Raja (V). Oslo kommune har tidligere etterlyst lovhjemmel for å kunne stille slike krav. Drosjenæringen bør forberede seg på at det offentlige vil stille strengere krav til materiellets miljøegenskaper fremover. Landsmøte i Bergen 2015 Årsberetning 2013 - 2015 Landsmøte i Bergen 2015 Del II - Beretningen Styrets beretning Hovedtema i henhold til forbundets handlingsplan og styrets strategiplan har vært: • • • • • • • Rammebetingelser Omdømme Taxi som del av kollektivtransporten Tilslutningen til forbundet Faglig tilbud til enkeltmedlemmene Medlemstilbud Organisasjonsutvikling – styrking avdelingen av fylkes- Det ble tidlig i 2013 avklart at den rødgrønne regjeringen ikke ville gjøre noe med drosjeregelverket. Dialogen opphørte med skifte av samferdselsminister høsten 2012. Forbundet drev aktivt arbeid mot de politiske partiene våren 2013, i forbindelse med programarbeidet for stortingsvalget om høsten, og generelt mot partienes samferdselsfraksjoner. Informasjonsnotater ble oppdatert, og våre forslag tydeliggjort. Vi lyktes med å få inn forbedrede programformuleringer i flere av partiene, mens andre fortsatt ikke sier noe om drosjer i sine. Etter regjeringsskiftet høsten 2013 har det vært et svært aktivt arbeid mot politisk ledelse i Samferdselsdepartementet ved statssekretær Bård Hoksrud (Frp) og mot regjeringspartienes fraksjoner i transportog kommunikasjonskomiteen. Disse holdt et større drosjeseminar høsten 2014. I regjeringserklæringen for nåværende regjering med Høyre og Frp står det: ”Drosjepolitikken skal ses på som en del av kollektivtrafikken, og taxibransjen har et viktig samfunnsoppdrag”. Samferdselsdepartementet har våren 2015 startet et administrativt arbeid med endringer i lovverket, men det har ikke lykkes oss å få klare politiske signaler om hva regjeringen vil foreslå. Under fagkonferansen høsten 2014 deltok statssekretær Bård Hoksrud (Frp) og stortingsrepresentantene Nils Aage Jegstad (H) og Ingvild Kjerkol (Ap). De to fra regjeringspartiene kunne ikke svar klart på hva de ønsker med drosjenæringen. Venstre og Kr.F var også invitert til fagkonferansen, men deltok ikke. Våre hovedkrav til en revisjon her vært og er, med de tre første som høyest prioritert: • Sentrale kriterier for reell behovsprøving i fylkene • Sentralenes styringsrett, konkurranse om løyvehaverne • Offentlige anbud som trussel mot drosjetilbudet og konkurranse på ulike vilkår • Mulighet til å drive som AS innenfor ordningen med personlige løyver • Gjeninnføring av formålsparagraf i Yrkestransportloven • Offentlig eksamen for løyvekursene • Opprettholdelse av kjentmannsprøver og kvalitetskrav til utøverne • Samarbeid om miljøutvikling og tilbud til funksjonshemmede Kommunikasjonsrådgivning - avtale Norges Taxiforbund har inngått en retainer-avtale med Gambit, Hill & Knowlton som gir tilgang på en rekke kommunikasjonsressurser. Avtalene: 1. Løpende PR-støtte (retainer) I dagens situasjon, med mye oppmerksomhet rundt næringen, nye utfordrere og behov for reform av regelverk og innovasjon overfor kundene, møter Norges Taxiforbund nye kommunikasjonsutfordringer. Gambit har lang erfaring med alle typer kommunikasjonsutfordringer. 2. Interessentanalyse En nyttig øvelse i den situasjonen bransjen befinner seg i nå er å gjøre en bred kvantitativ interessentanalyse der vi kartlegger viktige personer i miljøer som er viktige for taxinæringen, som politikere på nasjonal plan, embetsverk, politikere på lokalt plan (spesielt Oslo), offentlige organer, reiselivsnæringen, samt media og opinionsledere. 3. Kommunikasjonsplan og budskapsplattform Basert på innsikt fra en workshop og sparring med Norges Taxiforbund, utformer vi en utfyllende budskapsplattform, som skal være til hjelp for fremtidig reaktiv og proaktiv kommunikasjon fra Norges Taxiforbund, sentralene og den enkelte drosjeeier og – sjåfør. Med tydelige (og gjentagende) budskap vil forbundet og næringen i større grad kunne komme frem med sitt syn, og nyansere debatten rundt Uber, reguleringer i markedet og næringens samfunnsoppdrag. 4. Medietrening Med økt fokus på taxinæringen, både fra aviser, radio og TV fremover, vil det kunne være formålstjenlig å gjennomføre medietrening av sentrale talspersoner i Norges Taxiforbund. 5. Forprosjekt innovasjonsprosjekt «Min Taxi» Blant kritikerne av dagens taxinæring etterspørres innovasjon og produktutvikling. Dette er et forprosjekt for å kartlegge i hvilken form et større innovasjonsprosjekt kan gjennomføres av Norges Taxiforbund på vegne av hele næringen. Løyvepolitikken I fylkene Oslo, Rogaland, Vestfold og Østfold har det vært debatt om løyvepolitikken, med ulik grad av politiske signaler om liberalisering. Etter hvert har næringen fått gjennomslag for vår forståelse i prak- tiseringen. Et forslag om å etablere konkurranse i Vestfold ble nedstemt i 2014. Oslo har fastsatt regler om en årlig, faglig basert behovsprøving i henhold til loven. Det har ikke hindret at byrådet i Oslo ytrer seg for å oppheve den i lovverket. En god erfaring fra Østfold viser at politisk arbeid lønner seg. Her har næringen i samarbeid med både politikere og byråkrater i fylket blitt enige om nye lokale rammebetingelser for næringen, samt at de har fått vedtaksfestet rett til tilgang i alle fylkets kollektivfelt. I mars 2015 fremmet Konkurransetilsynet på ny forslag om å oppheve behovsprøvingen og prisreguleringen i hele landet. Forbrukerrådet har fornyet sitt påtrykk for å oppheve enkeltmannsløyver og gi løyvene til større selskap eller sentraler. Forbundet mener begge forslagene er svakt fundert i praksis og mangler grunnlag i etablert kunnskap om drosjemarkedene. De siste par årene har turistnæringen – særlig i Lofoten (Nordland) og Troms, fått løyvefritak for kjøring i forbindelse med opplevelser i naturen. Forbundet og fylkesavdelingene i Nordland og Troms har tatt problemet opp med fylkesadministrasjonene, med det positive resultatet som har medført reduksjon i denne virksomheten. Anbud og distriktsdrosjer Fortsatt vinner drosjenæringen de fleste anbud om offentlige kjøreoppdrag, men noen steder er konsekvensene store når turbiler vinner disse. Da forsvinner drosjetilbudet. Det er særlig i deler av NordTrøndelag og Møre og Romsdal dette har skjedd de siste par årene. Det er gjort et godt arbeid fra forbundets lokalavdelinger, og når drosjene er truet, stiller politikerne seg enstemmig bak kravet om at helseregionene må vise samfunnsansvar og bidra til at drosjene fortsatt skal være til stede i hele landet. Politikerne sentralt sier seg enig, men har hittil ikke klart å gjøre noe med dette problemet. Samordning av offentlig transport gjennom fylkeskommunene er pekt på som en naturlig løsning, men saken er ikke blitt satt ordentlig på dagsorden. Årsberetning 2013 - 2015 Landsmøte i Bergen 2015 Årsberetning 2013 - 2015 Del III - Forbundets virksomhet Organisasjonen Landsmøte i Bergen 2015 Årsberetning 2013 - 2015 Forbundets sentralstyre: Knut Thomassen, leder Arve Halvorsen, nestleder Roger Kjønstad, styremedlem Øystein Trevland, styremedlem Per-Morten Bjørlykke, styremedlem Simen Sterud, styremedlem Bent Skogli, styremedlem Ali Rafaqat, 1.varamedlem Jon Ragnar Nilsen, 2.varamedlem Forbundets æresmedlemmer: Arne Eriksen, Tønsberg Rolf Wiik, Trondheim Tor Lykken Molteberg, Sarpsborg Henning Haga, Oslo Jan Enoksen, Nordland Reidun Blaalid, Måløy Halvor Herre, Skien Ole Gabriel Ueland, Stavanger Karl Arnulf Ivarsson, Stabekk Tor Johannessen, Bergen Wiggo Korsnes, Oslo 1991 1997 2001 2001 2003 2005 2005 2005 2007 2011 2011 Forbundets administrasjon: Lars Hjelmeng Direktør Bjørn-Wiggo Renø Økonomisjef/adm.sjef Jon Kristian Hovland Fagsjef(sluttetfebruar 2015) Atle HagtunRedaktør Sveinung Trydal Advokat Caroline Sagen PaulsenAdvokatfullmektig Kristian BjørnrudRådgiver Ronny LemoenTeknisk konsulent Laila GulliksenKontormedarbeider Kari Anne AslaksenKontormedarbeider Marianne RosseidKontormedarbeider(permisjon) Elin SteensæthKontormedarbeider(vikar) Arbeidsmiljøet anses som godt, men har dessverre også i 2014 vært preget av sykdom. Sykefraværet har vært 441dager, som utgjør 12,2 %. Dette skyldes i stor grad langtidsfravær. Det har ikke vært rapportert om skader eller ulykker på arbeidsplassen. Likestillingslovens prinsipper inngår i forbundets personalpolitikk. Forbundets virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet. Forbundets landsstyre: Thomas Jacobsen, Østfold Glenn Tuxen, Oslo Ali Rafaqat, Oslo Anne Karlsen Hove, Oslo Tom Tysland, Akershus Ole Emil Johansen, Akershus Vegar Bratlie, Hedmark Øystein Skoglund, Oppland Kjell Andersen, Buskerud (Bjørn Holst fungerte i perioden juni 2013 til mai 2014) Glenn Gurrich, Vestfold Per-Arne Aasmundstad, Telemark Oddrun Gjeruldsen, Aust-Agder Kjell Frode Sørensen, Vest-Agder Ole Henrik Olsen, Rogaland Nils Børge Øvstedal, Bergen Tor Anders Hauge, Hordaland Endre Råheim, Sogn og Fjordane Knut Jektvik, Møre og Romsdal Kristian Nilsen, Sør-Trøndelag Finn Åge Forås, Nord-Trøndelag Lars Lundquist, Nordland Svein Harry Martinsen, Troms Bjørn-Erik Mikkola, Finnmark (Arvid Haddal fungerte i perioden frem til mars 2015) Jan Valeur, Forum for taxisentraler Svein Swimbil, Forum for taxisentraler Fra salen på forbundets fagkonferanse i Sandvika 29. og 30. oktober 2014 Medlemstall Det ble også avholdt Fagkonferanse i Sandvika 29. og 30. oktober 2014. Antall medlemmer pr.31.12: Aktive medlemmer 2014 2013 4 140 4 174 365 364 4 505 4 538 Passive medlemmer Totalt antall medlemmer Møtevirksomhet (sentral- og landsstyre) Fra mai 2013 til mai 2015 har det vært avholdt 15 styremøter, herav 8 møter i perioden mai 2013 til mai 2014 og 7 møter i perioden mai 2014 til mai 2015. Det ble avholdt landstyremøte 5.juni 2013 på Gardermoen, 5.september 2013 i Svolvær og 23.september 2014 på Gardermoen. Konferanser og seminarer Det har i perioden vært avholdt 2 fylkesledermøter. Forum for Taxisentraler Forum for Taxisentraler ble etablert i 2010. Forumet er et organisasjonsledd i Norges Taxiforbund, og har 28 taxisentraler som medlemmer. Arbeidsutvalget har det siste året hatt 5 møter. Forumet arrangerte bransjetreff våren 2014, med blant annet styrearbeid og konflikthåndtering som temaer. Det arrangeres bransjetreff og workshop i mai 2015. Samarbeid med andre organisasjoner Norges Taxiforbund har et godt samarbeid med flere norske organisasjoner. Høsten 2012 meldte forbundet seg på nytt inn i TØIs Kollektivtransportforum, der mange ulike aktører og nyttige kontakter innen persontransport samles. NT har siden innmeldingen deltatt på flere arrangementer i regi av Kollektivtransportforum. Landsmøte i Bergen 2015 Årsberetning 2013 - 2015 NT deltar på nettverksmøter i Trygg Trafikk, der mange organisasjoner innenfor transportsektoren kan dele erfaringer med trafikksikkerhetsarbeid. NT samarbeider med Vegdirektoratet blant annet gjennom en samarbeidsavtale om trafikksikkerhet. NT er medlem av Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) og deltar i møter om blant annet veipolitikk og bilavgiftspolitikk. For øvrig samarbeider NT blant annet med Norsk Lastebileierforbund (NLF) og Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) i enkelte saker. Internasjonalt samarbeid Nordisk Taxiråd Nordisk Taxiråd er et forum for erfaringsutveksling mellom alle de nordiske medlemslandene. Island var vertskap for møtet som ble avholdt i august 2014. IRU Norges Taxiforbund er medlem av taxigruppen (Taxi Group) i IRU (International Road Transport Union). Det avholdes møter hvert halvår i gruppen. Målsettingen for samarbeidet er å overvåke utviklingen i EU og ivareta taxinæringens interesser på europeisk plan, bidra til utvikling og fremme av taxitransport generelt, samt ivareta utøvernes interesser Arbeidsprogrammet for taxigruppen består blant annet av å: • Bistå og fremme taxitransport som en del av kollektivtransportkjeden. • Representere interessene til den europeiske taxibransjen overfor beslutningstakere på internasjonalt nivå(EU). • Overvåke utviklingen i transportsektoren generelt, og formidle budskapet til de nasjonale taxiforbundene. • Fremme trafikksikkerhet og sikkerhet for bransjens utøvere. • Sikre kvalitet og kvantitet i utførelse av transport av funksjonshemmede. • Overvåke og bistå medlemsorganisasjonene i forbindelse med regler for tilgang til yrket. • Fremme taxinæringens interesser og synspunkter overfor myndigheter og produsenter i forbindelse med innføring av miljøvennlige kjøretøy i taxinæringen. • Fremme taxis samfunnsrolle og betydning gjennom felles europeiske kampanjer. • Fremme optimale arbeids- og hviletidsbestemmelser for taxi. Støtte og bistand til enkeltmedlemmer Arbeidet med enkeltsaker for medlemmer av forbundet utgjør en stor del av den daglige virksomheten i forbundet. En del saker kommer via fylkesavdelingene, men mange medlemmer tar også kontakt med forbundet direkte. Rådgivning over telefon utgjør en stor og uvurderlig del av den støtten som ytes til medlemmene i forbundet. Oppfølging og arbeid i den enkelte sak varierer både i omfang og kompleksitet, men primært består arbeidet i rådgivning, korrespondanse med motpart, konfliktmekling og oppfølging av saker som går for forliksrådet. Sakene spenner om et vidt spekter av rettsområder heriblant saker etter yrkestransportlovgivningen, arbeidsrett, saker med bilforhandler, verksted og andre bransjerelevante problemstillinger. Mange saker omhandler medlemmenes rolle som arbeidsgiver, her spesielt problemstillinger som dukker opp under arbeidsforholdet og etter arbeidsforholdets opphør. Mange medlemmer har behov for bistand i saker med forsikringsselskaper og NAV. Flere saker omhandler også selskapsrettslige spørsmål tilknyttet virksomheten i sentralene. Landsmøte i Bergen 2015 Nyheter fra media og egen informasjon oppdateres daglig gjennom hjemmesiden og våre to Facebooksider – ” Norges Taxiforbund” og ”Taxi overalt, alltid”. Stadig flere fra næringen engasjerer seg i disse fora. I mediene har den økende piratvirksomheten fått mye oppmerksomhet det siste året – med søkelys på markedsføringen gjennom sosiale medier. Forbundet følger med på disse og andre saker og benytter kommentarfeltet til å delta i debattene med informasjon om næringen. Årsberetning 2013 - 2015 Vi vektlegger hele tiden at våre kurs skal være slik tilrettelagt, at deltakerne vil få en kunnskap om hvordan man kan øke sin inntjening og redusere sine kostnader. Effekten vil også være et bedre omdømme. Taxiskolen oppfordrer at fylkesforeninger og sentraler er aktive med å organisere kurs. Forbundets rådgivere er også ute blant medlemmene og bistår med rådgivning og kursvirksomhet. I mars 2015 ble det ansatt ny advokat, og forbundet har med det 2 jurister som kan bistå medlemmene. TAXI Bladet Taxi kommer ut med åtte utgaver i året, og speiler de hovedutfordringer næringen har. Det mottas mange positive tilbakemeldinger fra medlemmer på bladet. Bladet er fortsatt en hovedkanal for kontakt med medlemmene. Innspill fra organisasjonen og næringen for øvrig kan bli bedre. Distribusjon av bladet koster stadig mer, idet Bring/Posten har fjernet tidligere rabatter fram til 2015. Trykkekostnader er redusert gjennom nye avtaler. A-kurs i Østfold Taxi overalt, alltid! Informasjonskampanjen ” Taxi - overalt-alltid” ble lansert i januar 2013, med egen facebookside, egen informasjonsvideo og to skriftlige kampanjenotater. I tillegg ble det laget kortversjoner av filmene fra TV8s programserie ”Hei Taxi!”. Twitter er også tatt i bruk som kommunikasjonskanal, for politiske budskap. Taxiskolen Taxiskolen har i 2013 og 2014 opprettholdt et høyt aktivitetsnivå, selv om vi har fått konkurranse i Oslo. Vi har i 2014 fått en meget bra økning i antall gjennomførte tester på WEB. Dette gjelder spesielt i de sentraler vi leverer lokale tester og språktester. Dette er åpenbart en tjeneste sentraler i hele Norge setter pris på. Taxiskolen vil derfor fortsette å utvikle dette konseptet, både på kurs og tester. De politiske temaene har preget bladet TAXI og vår generelle informasjonsformidling. I begynnelsen av 2012 etablerte forbundet egen facebookside, og fra høsten samme år kampanjen ”Taxi -overalt, alltid” for å styrke informasjonen utad. Taxiskolen har fortsatt sitt gode samarbeid med Skattetaten og Arbeidstilsynet. Slik at våre kurs tilfredsstiller lovene og øvrige offentlige krav. Høsten 2014 og begynnelsen av 2015, har Taxiskolen gjennomført en mengde kurs i den nye A-ordningen og samtidig Arbeidsmiljølovens krav til arbeidstid. Drosjeeier og sjåfører har uttrykt sterke ønsker om mer kunnskap på disse områdene og det er med glede vi ser at den kunnskapen vi gir blir tatt i mot på en positiv måte. Dette viser at våre medlemmer ønsker å tilpasse seg lovverket. Forbundets nettsider fikk et mindre visuelt løft i 2011. Det er tatt initiativ til et mer omfattende endringsprosjekt for å gjøre sidene mer brukervennlige for medlemmene, enklere å redigere og med en mer moderne visuell profil. Fortsatt er tilfredsstillende HMS dokumentasjon hos den enkelte taxibedrift en utfordring, samtidig som antall pålegg fra Arbeidstilsynet er synkende. Det har vært arbeidet målrettet med skolering av medlemmene i HMS-forhold i hele perioden. Leverandøravtalene Leverandørene til Norges Taxiforbund er svært viktige samarbeidspartnere for NT sentralt, fylkesavdelingene og det enkelte medlem. Det har vært arbeidet med å utvikle disse, og det arbeides kontinuerlig med å utvikle nye gode avtaler til medlemmene. Utover å gi medlemmene gode avtaler, bidrar avtalepartnerne betydelig økonomisk og faglig til forbundets samlede virksomhet. Våre leverandører: Tjenester: Sparebank 1 Obligatorisk Tjenestepensjon – OTP AktiMed Bedriftshelsetjeneste/ vernepersonale Vertikal Helseassistanse Helseforsikring Thon Hotels Hotellavtale Scandic Hotels Hotellavtale VardiaForsikringsavtaler Telenor Tele- og datatjenester for bedrift Telehuset Mobil og data EssoDrivstoffavtale Dekk Team (under forhandling)Dekk, dekkhotell og batterier Volvo/Bilia Bilkjøp, service og deler Bertel O Steen Mercedes og Peugeot bilkjøp og service Glassdrive Bilglassavtale Elkjøp Business Forbrukerelektronikk – webshop Stena Line Kurs, konferanse og pakketilbud FalckVeihjelp I tillegg kommer våre samarbeidspartnere på annonsering / messer som TDS, Cen Com, Frogne, ODI/NTI, Telehuset, NKI, TAXItotal med flere. Landsmøte i Bergen 2015 Årsberetning 2013 - 2015 Forbundets økonomi Medlemskontingenten har i perioden vært følgende: 2014 2013 Medlemskontingent 3 300 3 175 Markedsføringsfond 50 50 Fond til etterlatte 50 50 3 400 3 275 Total kontingent Medlemskontingenten for passive medlemmer er kr. 350 for 2014 og 250 for 2013. Fondsmidler Det er foretatt følgende utbetalinger: Rettvisende oversikt over utvikling og resultat Årsregnskapet for 2014 er avsluttet med et overskudd på kr. 1 764 000 før avsetninger. Dette gir forbundet en samlet egenkapital på kr. 16 897 000 inkludert fondsmidlene som utgjør kr. 9 582 000. Det vises i den forbindelse til årsregnskapet og balansen pr. 31.12.2014. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av forbundets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Fortsatt drift Årsregnskapet for 2014 er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Det bekreftes herved at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. 2014 2013 Fondet til Markedsføring og informasjon kr. 274 592 kr. 111 018 Fondet for Etterlønn ved dødsfall kr. 40 958 kr. 0 Fond til Rans- og voldsoffer kr. 10 000 kr. 15 000 Høybakken-fondet kr. 0 kr. 0 Fond for bedriftsansvar kr. 9 524 kr. 600 Fondet til Etterlatte kr. 390 000 kr. 450 000 Totale utbetalinger kr. 725 074 kr. 576 618 Utbetalingene er gjort på bakgrunn av innkomne søknader, som er blitt behandlet og vurdert i henhold til gjeldende retningslinjer. Innestående fondsmidler pr. 31.12.: 2014 2013 Fondet til Markedsføring og informasjon kr. 3 068 321 kr. 3 081 438 Fondet for Etterlønn ved dødsfall kr. 977 462 kr. 996 693 Fond til Rans- og voldsoffer kr. 620 890 kr. 617 264 Høybakken-fondet kr. 428 100 kr. 418 780 Fond for bedriftsansvar kr. 1 029 325 kr. 1 016 336 Fondet til Etterlatte kr. 3 457 556 kr. 3 570 075 Totale utbetalinger kr. 9 581 656 kr. 9 700 586 Landsmøte i Bergen 2015 Årsberetning 2013 - 2015 Årsberetning 2013 - 2015 Landsmøte i Bergen 2015 Landsmøte i Bergen 2015 Årsberetning 2013 - 2015 Resultatregnskap Landsmøte i Bergen 2015 Landsmøte i Bergen 2015 Balanse Egenkapital og gjeld Landsmøte i Bergen 2015 Landsmøte i Bergen 2015 Noter Noter Landsmøte i Bergen 2015 Landsmøte i Bergen 2015 Noter Noter Landsmøte i Bergen 2015 Landsmøte i Bergen 2015 Noter Revisjonsberetning Landsmøte i Bergen 2015 Landsmøte i Bergen 2015 Revisjonsberetning Egne notater Landsmøte i Bergen 2015 Landsmøte i Bergen 2015 Egne notater Egne notater Landsmøte i Bergen 2015 Landsmøte i Bergen 2015 Egne notater Postboks 6114 Etterstad 0602 OSLO Tlf: 23 21 04 00 Fax: 23 21 04 01 e-post: [email protected] www.taxiforbundet.no
© Copyright 2024