Tilbakemeldingsskjema
EKSTERN HØRING
Veileder rusmestringsenhetene
Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema
senest 1. mars 2015
Skjemaet brukes til:
- kommentarer knyttet til bestemte avsnitt
- generelle kommentarer
Bruk skjemaet slik:
- Hver kommentar legges i egen rad
- I første boks skrives kommentarnummer og i tredje boks selve kommentaren / eventuelle
forslag til endringer
- I andre boks skrives enten henvisning til kapittel og sidetall eller ”generell” hvis
kommentaren ikke er knyttet til noen av de nevnte
Ved henvisning til litteratur ønsker vi referanse.
Navn
Organisasjon,
Rapportør, Mailadr
Kapittel /side /
spørsmål:
Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NK TSB)
[email protected]
1.
1.1
Kunnskapsgrunnlaget
2.
1.2
Det er lite omfang på evaluering av spesifikke
rusmestringsenhetene. De har også eksistert i kort
tid. Undersøkelsen til Cramer (2014) som det vises
til omhandler alle domfelte, ikke bare
rusmestringsenheter. Det kunne være ønskelig at
det også oppsummeres mer epidemiologisk
kunnskap om fangepopulasjonen som for eksempel
forekomst av suicid, samt somatisk helsesituasjon i
den totale fengselspopulasjonen (Norge).
Det påpekes at gruppen ikke har representanter fra
hele landet, men hovedsakelig lokalisert til sør-, østog vest-regionene. Det ville være interessant å vite
hvordan spørreskjema til brukere og ansatte var
utformet, hvor mange som fikk dette og hvor mange
som svarte på det, for å få kunnskap om graden av
brukermedvirkning.
Innledningsvis står følgende; «De innsatte i
rusmestringsenheten bør møtes på det stadiet de er
i sin behandlings- og rehabiliteringsprosess og ta
utgangspunkt i den enkeltes behov».
Kommentar
nummer
1.3
3.
2.1
Kommentarer:
2.2
4.
4.3 Spesialisthelsetjenesten
NK-TSB mener at det her må understrekes at det
gjelder den enkeltes opplevde behov; altså
behovene han/hun selv opplever å ha. Dette er en
presisering som kan være avgjørende for om
brukermedvirkning i egen behandling er reell eller
ikke.
Formålet med rusmestringsenhetene er ellers
tydelige og gode.
«Tilbud om plass bør fortrinnsvis gis til
domsinnsatte, selv om også varetekts- og
forvaringsinnsatte kan være aktuelle. Dette er det
opptil den enkelte rusmestringsenhet å vurdere.»
NK-TSB ser med bekymring på dette temaet. Antall
varetektsinnsatte øker og varetektsinnsatte er
innsatt over stadig lengre tid (SSB). Dette kan
medføre at det oppstår store lokale og regionale
forskjeller dersom den enkelte rusmestringsenhet
skal vurdere om den varetektsinnsatte med et
behandlingsbehov skal tilbys plass.
Varetektstiden kan, etter NK-TSBs vurdering, være
en god mulighet til å igangsette behandling som kan
videreføres i TSB etter løslatelse.
NK-TSB registrerer følgende informasjon fra
rundskrivet (04.10.13):
«De regionale helseforetakene i den helseregionen
rusmestringsenheten er lokalisert skal bidra med
ressurser tilsvarende minimum en heltidsstilling med
kvalifisert helsepersonell ved hver enhet.»
Videre står det: «Rusmestringsenhetene er gitt
midler fra Helse- og omsorgsdepartementet til
ansettelse av én fagperson, fortrinnsvis psykolog fra
spesialisthelsetjenesten v/TSB. Dersom det er
vanskelig å rekruttere psykolog eller lege, kan det
unntaksvis ansettes eksempelvis en klinisk
sosionom, psykiatrisk sykepleier eller annet relevant
helsepersonellsom inngår i et fagteam med
psykologer ved den lokale poliklinikken.»
Dette fremstår som uklart. Hvordan fungerer dette i
praksis? I hvilken etat/ sektor skal TSB-spesialisten
være ansatt? I rusmestringsenheten eller i TSB –
eller begge deler? Her bør det skisseres tydelige
organsiasjonsmodeller for å sikre intensjonen om
utredning/ diagnostisering og vurdering av adekvat
behandlingstilbud. Det bør også inkluderes
ansettelse av legespesialist i rus- og
avhengighetsmedisin. Når en sikrer utredning,
diagnostisering og anbefalt behandling gjennom
psykolog/psykologspesialsi/ lege/ legespesialist i
TSB, vurderer NK-TSB at tverrfaglig spesialisert
rusbehandling sikres gjennom ansettelse av «klinisk
sosionom, psykiatrisk sykepleier eller annet relevant
helsepersonell ». ‘Unntaksvis’ kan fjernes fra sitatet
innledningsvis i 4.3.
5.
5.1 Informasjon og
motivering
5.2.3
6.
7.
6.1.1
7.1
Boks 5.1.1
NK-TSB støtter det at domfelte kan prioriteres for
soning i fengsler med rusmestringsenhet, men er
bekymret for tilbudene til varetektsinnsatte med
lengre opphold i arrest og som iflg
prioriteringveilederen (IS -2043) har rett til TSB. Bør
tilbudet om rusmestringsenhet inkludere en større
gruppe varetektsinnsatte? NK-TSB erkjenner at det
kan være vanskelig organisatorisk fordi kjennelser
om videre varetektsfengsling gjøres for kortere tid av
gangen, vanligvis 4 uker.
«Gjennomføring av inntakssamtalen bør gjøres i et
samarbeid mellom kriminalomsorgen og TSB.»
NK-TSB ser at det med dette stiller stort krav til å få
etablert samarbeid mellom kriminalomsorgen og
TSB, og dette vil måtte bli et viktig punkt for
implementeringsarbeidet nasjonalt. NK-TSB er
bekymret for om det vil bli store lokale og regionale
forskjeller og anbefaler at det utarbeides en plan for
systematisk implementeringsarbeid for hvordan en
kan få etablert et samarbeid for å sikre rask tilgang
på helsetilbud for den enkelte innsatte.
NK-TSB er positiv til følgende setning:
«Rusmestringsenheten må forholde seg til at
innsatte ikke ønsker å dele informasjon med
kriminalomsorgen som er gitt til helsetjenesten og
vice versa.»
At helsepersonell ikke deler informasjon med
ansatte i kriminalomsorgen er hjemlet i eksisterende
lovgivning - unntaket gjelder der den innsatte har gitt
samtykke til oppheving av taushetsplikt.
Samtykkeskjema vurderes som godt, og det må
sikres at «Den innsatte har fått tilstrekkelig
informasjon til å forstå rekkevidden av samtykket.»
Dette gjelder spesielt i saker der det kan bli gitt
reaksjoner ifølge straffegjennomføringslovgivningen.
Dette bør spesifiseres.
Videre bør lege/psykolog vurdere om den innsatte er
samtykkekompetent.
NK-TSB vurderer kapittelet om brukermedvirkning
som godt. Det er likevel litt lite konkret og beskriver
ikke klageadgangen godt nok. Dersom en innsatt
ikke opplever å ha reell brukermedvirkning på eget
helsetilbud; hvem kan da kontaktes? Opphold på en
rusmestringsenhet er ingen pasientrettighet og
heller ikke en rettighet ifølge
straffegjennomføringsloven, og NK-TSB ser et mulig
scenario der innsatte vil kunne være redd for å miste
helsetilbudet ved å kreve mer medvirkning i egen
behandling.
Følgende setning er også lite presis med tanke på
praktisk gjennomføring, hva er ’kjøreregler’?:
«Det anbefales at innsatte i møter får være med å
utforme kjøreregler for hvordan miljøet bør være i
rusmestringsenheten.»
Videre vil NK-TSB kommentere på følgende::
«Brukermedvirkningen kan foregå på flere måter;
gjennom nettverksbygging, bruk av bruker- og
interesseorganisasjoner og kanskje gjennom egne
brukerutvalg i fengslene der slike finnes.»
NK-TSB anbefaler at retningslinjen er mer offensiv.
Det bør være brukerutvalg i alle fengsler og der det
eksisterer per i dag bør det benyttes. NK-TSB
foreslår å slette ‘kanskje’. Det bør også vurderes
hvordan innsatte kan delta i ulike former for
selvhjelpsprogrammer /grupper i eller utenfor
fengselet.
8.
8.2.5
9.
10.2 B)
10.
11.
11
11.2 Behandling
Foreslår å slette dette avsnittet, arbeidsmetode
følger av avsnittene ovenfor i 8.2
«Inntak til rusbehandling i døgninstitusjon, for
eksempel §12-soning, kan skje under eller etter endt
fengselsstraff.»
NK-TSB påpeker at dette blir en selvmotsigende
setning, §12 soning skjer ikke etter endt
fengselsstraff, men er en måte å sone på. Bør
skrives om.
NK-TSB ønsker at kriminalomsorgen skal medvirke
til at innsatte/pasienter i TSB skal ha rett til fritt
sykehusvalg for å få §12-soning i foretrukket
døgnbehandlingsinstitusjon forutsatt at den er
godkjent for slik soning.
Det bør her henvises til ROP-retningslinjen
«Den psykoterapeutiske behandlingen kan ha ett
eller flere hovedmål samt delmål. Eksempel på mål
kan være.»
Det understrekes at dette bør være behandlingsmål
utarbeidet sammen med den innsatte, som ledd i
brukermedvirkning med fokus på behandlingsmål.
Følgende forslag til behandlingsmål er vagt:
«Frigjøre seg fra problemmettede narrativer»
Foreslår å slette dette - eller tydeliggjøre innholdet.
LAR:
«Når det gjelder behandling av personer som er i
LAR vises til gjeldende nasjonal retningslinje for
legemiddelassistert rehabilitering ved
opioidavhengighet (IS-1701).»
NK-TSB mener dette temaet bør utvises større
oppmerksomhet i veilederen for
rusmestringsenhetene.
Eks: En kvalitativ studie fra et norsk fengsel viser
utstrakt delekultur av LAR-legemidler der dette både
sees på som en måte å hjelpe andre innsatte, men
at det også kan føre til sanksjoner fra andre innsatte
om det ikke deles (Mjaaland 2014). En rapport (HDir
2013, årsrapport 2012 for helse og omsorgstjenester
til innsatte i norske fengsler) viste at i 2012 var det
totalt 922 innsatte i norske fengsler som mottok
LAR-legemidler. I 2011 var tallet 766. Det er altså et
høyt antall innsatte per år som er pasienter i LAR og
i TSB, og som ved ønske om opphold i
rusmestringsenhet kan oppfylle inntakskriterier i
rusmestringsenheten. Dette kan bidra til å redusere
slik deling av legemidler i fengsler.
12.
13.3 siste avsnitt
13.
7.1 siste avsnitt
Rusmestringsenheter planlegges lagt til andre deler
av fengselet.
En artikkel med intervjudata fra Oslo fengsel
(Havnes 2014: Execution of control among ‘noncompliant’ imprisoned individuals in opioid
maintenance treatment) viser at LAR-brukere innsatt
i fengsel i en egen LAR-enhet, kan oppleve dette
som ønsket soning med lite fokus på krav om deling
av legemidler. Andre opplever slik inndeling uten
eget ønske som stigmatiserende. Stian Haugen i sin
bok om Endring fra Innsiden om
rusmestringsenheten Stifinneren (2013) viser til at
LAR-brukere i en slik setting kan blir sett på som
‘ruspåvirket’. Man kan dermed se for seg LARbrukere under soning som ønsker opphold i
rusmestringsenhet vil kunne få et mye bedre
behandlingsresultat samt at risikoen for å dele med
andre innsatte er mindre.
«Kriminalomsorgen bør informere TSB og
kommunal helse- og omsorgstjeneste ved positive
rustester, slik at de kan følge opp med
behandlingssamtaler.»
Dersom det gjøres rusmiddelanalyser i blodprøver,
for å følge opp dosering av f-eks LAR-legemidler, og
det er funn av rusmidler. Hvordan håndteres dette?
Dette bør klargjøres her og henvises til forslag til
prosedyrer for rusmiddeltesting som
Helsedirektoratet sendte på høring i 2014 (12/975013) . I dette forslaget legges det opp til å beskrive
forskjeller i krav til rusmiddeltester som tas i
medisinsk øyemed og for kontrollformål. Dette er et
teoretisk skille som i den praktiske hverdagen
medfører mange dilemmaer for klinikere og
pasienter.
NK-TSB bemerker at internasjonal litteratur viser til
eksempler på at fengslede LAR-brukere ønsker
taushetsplikt om sin LAR-status (f. eks Støver og
Michels, 2010). Medisinering i rusmestringsenheter
med LAR-legemidler: Er det akseptabelt med tanke
på taushetsplikt at medisinering skjer i gruppe ? Her
vil det være ulike avveininger opp mot
pasientrettigheter avhengig av begrunnelsen for
slike grupper. Pasientrettighetsloven er nok sterkere
hensyn enn behovet for å spare ressurser. Hensynet
til medisinsk forsvarlig observasjonstid i etterkant av
inntak kan være fysisk vanskeligere å gjennomføre
ifht enkeltpersoner enn en gruppe. Dette bør
klargjøres.
14.
15.
16.
Hvis nødvendig, føy til nye rader (bruk ”sett inn” og ”rader under” i tabellfunksjonen på verktøylinjen).
Utfylt skjema sendes:
[email protected]