1. No category

NÆRINGSKLYNGER
2015
for fremtidens innovative
næringsliv
03
KLYNGEN GJØR EN
FORSKJELL
Samarbeid utfordrer, åpner dører,
bygger kompetanse. Det er viktige
ingredienser i oppskriften for økt
verdiskaping.
08
MER NÆRINGSRETTET
FORSKNING
Klyngene kan kompensere for
kapasitet og langsiktighet i den enkelte
bedrift ved å stimulere til samarbeid
om mer næringsrettet forskning.
14
GLOBAL SATSING FOR
BEDRIFTENE
Hva skal til for at en norskbasert bedrift
blir en vinner i det globale markedet?
Svaret er innovasjon, men hvordan?
Og, hvordan kan klyngen bidra?
02
NÆRINGSKLYNGER
2015
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
NÆRINGSKLYNGER
2015
Klyngen gjør en
Innhold
forskjell
KLYNGEN GJØR EN FORSKJELL
03
BIDRAR TIL ØKT VERDISKAPING
04
Samarbeid utfordrer, åpner dører, bygger
RASKERE OMSTILLING
06
oppskriften for økt verdiskaping.
MER NÆRINGSRETTET FORSKNING
08
LØFTER BLIKKET
12
GLOBAL SATSING FOR BEDRIFTENE
14
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
18
GLOBAL CENTRES OF EXPERTISE
22
NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE
24
ARENA
28
kompetanse. Det er viktige ingredienser i
INNOVATIVE KLYNGER og næringsmiljøer
har meget gode forutsetninger for å ta en
ledende rolle i omstilling og fornyelse av norsk
næringsliv, og for å realisere en vesentlig andel av
verdiskapingspotensialet i eksisterende næringsliv.
Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva
bidrar gjennom Norwegian Innovation Clustersprogrammet i 2015 med støtte til 39 klyngeprosjekter,
fordelt på 3 med GCE-status, 14 med NCE-status og
22 med Arena-status.
Målet er å bidra til økt verdiskaping i næringslivet
ved å samarbeide om innovasjon, internasjonalisering
og kompetansebygging. Norge er avhengig av
norskbasert verdiskaping. Vi trenger lønnsomme
arbeidsplasser som gir skatteinntekter, som igjen kan
finansiere velferdssamfunnet.
Når Norge nå skal ta steget fra særstilling til
omstilling, må det etablerte næringslivet gjøre sin del
av jobben. Da trenger vi næringsklyngene mer enn
noen gang. For klyngene spiller en nøkkelrolle for
Bjørn Arne Skogstad
Innovasjon Norge
utvikling av næringslivet gjennom samarbeidsbaserte
aktiviteter. De er en pådriver og kan stimulere til
tverrgående satsinger og bærekraftig utvikling. De
er også en katalysator for innovasjon, nye initiativ
og aktører som vil satse. Samarbeid styrker vår
konkurransekraft!
Myten om det ensomme geni – gründer
eller forsker – som kommer frem med brilliante
oppfinnelser som erobrer verden uten hjelp, er
nettopp det: en myte. Alle innovatører er på en eller
annen måte koblet opp mot nettverk av bedrifter og
organisasjoner.
De innoverer gjennom å ta i bruk ny teknologi,
ny kunnskap, sette sammen teknologi og produkter
på nye måter samt tenke nytt for etablerte
verdikjeder. De lærer gjennom å snakke med
kolleger, kunder, leverandører og konkurrenter. De
gjør bruk av sin utdanning og sine kontakter ved
utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer og de
lærer gjennom å følge samfunnsutviklingen.
Innovasjonsforskningen viser at norsk økonomi
nyter godt av en rekke sterke næringsklynger,
der kunder, leverandører og relevante
kunnskapsinstitusjoner er knyttet sammen gjennom
langvarige og forpliktende partnerskap.
Vi trenger derfor flere innovative klynger og
næringsmiljøer, også i næringer og bransjer der en
tradisjonelt ikke jobber i klynger.
Hans Eirik Melandsø
Innovasjon Norge
Olav Bardalen
Innovasjon Norge
Programledelsen, Norwegian Innovation Clusters
03
Økonomiske analyser fra SSB viser at klyngene gjør
en forskjell på bedriftenes regnskap de første årene.
Det er bra og bekrefter bildet som andre analyser har
tegnet.
Det får likevel ikke blende oss for alle de
mer indirekte effektene klyngesamarbeidet har
for bedriftenes konkurransekraft. For mye av
klyngeeffekten er vanskelig å isolere, og dermed
dokumentere.
Da er det verdt å lytte til kilden, de som kjenner
”skoen trykke” når de konkurrerer om oppdrag. I
forbindelse med fornyelse av kontrakter mellom
en klynge og Norwegian Innovation Clustersprogrammet blir klyngen evaluert av et uavhengig
analysebyrå. Intervjuer og spørreundersøkelser
med ledere i partnerbedrifter inngår som en del av
materialet.
Tilbakemeldingene fra bedriftslederne tegner
et klart bilde av at klyngen gjør en forskjell. Det er
variasjoner i hva og hvor mye enkeltbedrifter får
ut av klyngesamarbeidet, men om en skal få effekt
må bedriftene investere både tid og ressurser i
samarbeidet.
De klyngene som lykkes har jobbet systematisk
over tid for å etablere tillit mellom partnerne, legge
en fremoverlent strategi, lage gode møteplasser
og stimulere til FoUI-prosjekter. De er en pådriver
for raskere omstilling, de åpner dører for global
satsing, de bidrar til å løfte blikket, de tilrettelegger
for mer næringsrettet forskning, de bidrar til
næringsrettet utdanningstilbud og bygger opp
innovasjonsplattformer med fasiliteter for testing,
simulering og visualisering. Alt dette bidrar til økt
verdiskaping hos partnerbedriftene. Noe mer indirekte
enn annet, men like fullt svært viktig.
Det er gledelig å kunne konstatere at de aller
fleste klyngene er gode eksempler på dette. Det
gjenspeiles også i et omfattende aktivitetsnivå i form
av samarbeidsprosjekter og møteplasser i klyngene.
I dette magasinet trekker vi frem og presenterer
noe av det arbeidet som gjøres i klyngene, vi håper
det vil inspirere.
Åse Kaurin
Forskningsrådet
Gaute Moldestad
Siva
04
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
NÆRINGSKLYNGER
2015
05
Nøkkeltall 2014
Norwegian Innovation Clusters-programmet
inkluderer:
Samarbeidsbaserte prosjekter utløst gjennom
klyngesamarbeid:
1863 bedrifter
658 Innovasjonsprosjekter
208 FoU aktører
261 Internasjonal forretningsutvikling
123 Offentlige utviklingsaktører
751 millioner kroner i utløste midler fra virkemiddelappartatet/EU
308 Kompetanseutviklings prosjekter
120 Utdanningstilbud
Bidrar til økt verdiskaping
•
•
En viktig effekt av klyngesatsingen er
økt verdiskaping for partnerbedriftene,
men det er langt fra den eneste.
NORWEGIAN INNOVASJON CLUSTERS-programmet
skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet ved å
samarbeide om innovasjon, internasjonalisering
og kompetansebygging. Lønnsomhet er en viktig
indikator for å måle verdiskaping, men andre effekter
av klyngesamarbeid kan være vel så avgjørende for
verdiskapingen.
Menon Business Economics har foretatt en
regnskapsanalyse av partnerbedriftene i flere klynger
og konkluderer med at det har en positiv effekt;
• Arena Lønnsomme Vinteropplevelser har
utviklet seg langt bedre enn tilsvarende
næringsliv regionalt og nasjonalt. Bedriftseierne
i klyngen tapte tidligere mer enn andre i samme
næring. Gjennom samarbeid er de nå blitt mer
lønnsomme, vokser raskere både i omsetning og
antall ansatte.
• I Oslo Medtech (fra juni 2015 ”NCE Health
Technology”) som var del av Arenaprogrammet
fra 2009-2014, har inntektsveksten for bedriftene
vært 50 prosent høyere enn for ”medicalproducts-næringen” for øvrig fra 2008 til 2012.
• I GCE NODE har verdiskapingen per ansatt vært 10
prosent høyere enn gjennomsnittet for næringen,
og dobbelt så høy som for landsdelen generelt.
Tilsvarende analyser i andre klynger ville antagelig gitt
det samme bildet.
At klyngen gjør en forskjell for verdiskapingen
bekreftes også av en effektanalyse foretatt av
Statistisk Sentralbyrå.
Ifølge analysen har partnerbedrifter i klyngene 13
prosentpoeng høyere vekst i omsetningen og over
8 prosentpoeng høyere vekst i antall ansatte enn
kontrollgruppen i de første tre årene bedriften er
medlem av en klynge. Analysen viser imidlertid noe
lavere lønnsomhetsvekst, enn kontrollgruppen.
•
Ringvirkninger
•
I tillegg til de direkte økonomiske effektene skaper
målrettet samarbeid og fokus en rekke ringvirkninger,
som mer indirekte styrker konkurransekraften.
Klyngeprogrammene bidrar for eksempel til:
• Økt nyskaping i etablert næringsliv ved
å mobilisere de fremste bedriftene og
kunnskapsmiljøene til langsiktige og
•
•
•
strategiske satsinger, men også til konkrete
samarbeidsprosjekter for raskere implementering i
markedene.
Styrket vertskapsattraktivitet, slik at det blir/forblir
attraktivt for internasjonalt orienterte virksomheter
å investere i Norge.
Styrking av næringsrettet utdanning og
kompetansetilbud i samarbeid med skoler,
høgskoler og universiteter.
Overføring av teknologi og kunnskap fra en sektor
til en annen. Dette skjer både internt i klyngene og
mellom klyngene.
Å utnytte våre sterke næringer og
kompetanseområder til innovasjon innenfor nye
verdikjeder og anvendelser, ved å ta initiativ i og
mellom klyngene for å møte omstillingsbehov og
nye forretningsmuligheter gjennom blant annet
teknologioverføringer.
Utvikling av felles innovasjonsplattformer,
bestående av fasiliteter for testing, simulering og
visualiseing, inkubator og nyskapingssentra, og
kompetanse innen innovasjonsprosesser.
Koblinger og partnerskap mellom gründere og
etablert næringsliv, mellom store internasjonale
selskap og nasjonale små og mellomstore
bedrifter, og mellom etablert næringsliv og
institusjoner for forskning, utvikling og innovasjon.
Regional næringsutvikling hvor klyngene
fremstår som motorer for nytt kompetansebasert
næringsliv.
• At bedriftene bedre forstår og utnytter disruptive
muligheter, hvor utnyttelsen av nye teknologier,
nye markedstrender og nye forretningsmodeller
er viktige bidrag til dette. Koplingene til ledende
internasjonale miljøer gir viktige impulser.
Arbeidet med klynger viser også hvor viktig hele
landet er for innovasjon og verdiskaping. Ulike
klynger har ulike regionale sentra, men totalt sett
er hele landet representert. Suksessen til mange av
klyngene hviler på et tett samarbeid mellom by og
land, næringsliv og forskning, og ulike bransjer og
disipliner.
Internasjonale koblinger
Norske klynger er en del av internasjonale
produksjons- og verdikjeder. Noen er ledende i disse
kjedene, andre er å regne for underleverandører.
Skal norske klynger styrke og beholde sine
konkurransefortrinn må bedriftene bygge opp økt
kompetanse om utenlandske markeder, skaffe seg
erfaring fra utlandet og dele disse erfaringene med
andre i klyngen.
At større bedrifter hjelper mindre
underleverandører ut på de internasjonale
markedene, er derfor avgjørende for verdiskapingen
i Norge .
Klyngenes kobling opp mot internasjonale
markeder og internasjonale nettverk er mer enn et
spørsmål om å sikre norsk økonomi og mer eksport.
Dette er også et spørsmål om å sikre norske bedrifter
og kunnskapsmiljøer tilgang på ny kunnskap og ny
teknologi utviklet andre steder i verden.
Makter ikke disse næringsmiljøene å hente inn slik
kunnskap, vil de snart sakke akterut i utviklingen.
Sterke klynger, med en god kombinasjon av
innovative bedrifter og solide forsknings- og
utdanningsinstitusjoner, er også et trekkplaster for
utenlandske selskaper. Hvis de kan se at det finnes
en sterk nasjonal kompetansebase på deres eget
område i Norge, øker sjansene for at de etablerer seg
her eller investerer i norske bedrifter. Gitt at det er
menneskene de investerer i, betyr det også at det er
vanskeligere for dem å flytte aktiviteten ut av landet.
Dette er viktige effekter av klyngeprogrammet, selv
om de er mer indirekte og vanskelig å isolere for å
kunne dokumenteres eksakt.
Sikkert er imidlertid at norskbasert næringsliv
er en forutsetning for verdiskaping i landet, og at
klyngeprogrammet bidrar positivt på en rekke måter.
06
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
Raskere
printing”, avanserte materialer, avansert olje- og
gassutvinning og fornybar energi er disruptive
teknologier som vil dominere utviklingen av
næringslivet de neste 10-15 årene.
omstilling
Klyngen utfordrer
Klyngene er viktig for raskere omstilling
av norsk næringsliv – på bedriftenes
premisser. Fordi omstilling er krevende,
ofte gjør vondt, og er forbundet med stor
usikkerhet kan det å bli utfordret være
redningen.
UANSETT HVA vi skal leve av ”etter oljen”, så er svaret
omstilling. Fallet i oljeprisen gjør at omstillingen
må gå raskere. Det krever raskere og mer radikal
innovasjon av hva vi produserer, og hvordan det
produseres.
Behovet for omstilling gir også god anledning til å
møte de globale miljøutfordringene.
Vi ser tydelig hvordan nye teknologier de siste
10 årene har forandret hverdagen, og verdikjedene
til etablerte bedrifter. Hvordan det vil utvikle seg de
neste 10-20 årene er imidlertid mer usikkert. Hvilke
megatrender vil vinne frem, og hvordan utnytte det?
Ifølge rapporten ”Disruptive technologies:
Advances that will transform life, business, and the
global economy” fra McKinsey Global Institute vil 12
megatrender stå for ca èn tredjedel av verdens BNP i
2025.
De mener mobilt internett, automatisering av
kunnskapsarbeid, ”tingenes Internett”, ”cloudteknologi”, avanserte roboter, selvgående kjøretøy,
neste generasjon genteknologi, energilagring, ”3D
Å gå nye veier er krevende, særlig når en ikke
opplever akutt krise. For norsk næringsliv går
totalt sett godt. Produktiviteten, sysselsettingen og
kompetansen er høy.
Den økonomiske lavkonjunkturen i Europa siste
6-8 år har tydeliggjort hvilken særstilling norsk
økonomi har vært i de siste årene.
Når norsk næringsliv skal gå fra ”særstilling” til
”omstilling” er derfor utgangspunktet godt, men det
er også en ekstra utfordring når det gjelder å innse
behovet for omstilling.
Klyngene bidrar til omstillingsvilje og -evne i
næringslivet. Et klyngeprosjekt er per definisjon en
endringsprosess, og det profiterer bedriftene på.
Gjennom strategiprosesser, diskusjoner,
kunnskapsbygging og samarbeid utfordres og
inspireres bedriftene til omstilling. Ved å starte opp og
bidra til finansiering av fellesprosjekter sørger klyngen
for at mange gode ideer ikke bare forblir en god idè,
men blir realisert.
En velfungerende klynge har en magnetisk kraft på
kompetanse, bedrifter, ideer og kapital – som er helt
avgjørende for rask, bærekraftig omstilling.
Klyngens strategisk viktige rolle for utvikling av
næringslivet er årsaken til at Norge og de fleste andre
land har etablert klyngeprogrammer.
Satser på ”grønn seilas”
NCE Maritime CleanTech er et eksempel på hvordan
bedrifter i en region etablerer en klynge og dermed
en plattform for omstilling.
- Hadde vi ikke gått sammen om å utvikle maritim
miljøteknologi, hadde vi vært akterutseilt, sier
styreleder i NCE Maritime CleanTech Ingve Sørfonn.
Da klyngen etablerte seg i 2011 og søkte om
midler fra Arena-programmet, var elektrifisering
av skip en visjonær tanke i store deler av det
maritime miljøet. Likeså var tanken om null utslipp
og en skipsfart som kun var basert på fornybare
drivstoffkilder.
NÆRINGSKLYNGER
2015
- Flere maritime industribedrifter i
Sunnhordlandsregionen skimtet imidlertid et stort
grønt maritimt marked i horisonten, og gikk sammen
i fremtidsrettede innovasjonsprosjekter, sier Ingve
Sørfonn som er teknisk direktør i Wärtsilä.
De var langt fra alene viste det seg. Nå er det flere
som lanserer sitt ”verdens første det-ene-og-detandre” maritime miljøprosjekt. Heldigvis henger de
maritime miljøteknologibedriftene i næringsklyngen
mellom Bergen og Stavanger godt med.
Nå står det klart for de fleste at fremtidens marked
ligger i ”grønn”, energieffektiv skipsfart. Det krever
nytenkning og innovasjon, og det handler om Norge
som skipsfartsnasjon.
Gjennom flere samarbeidsprosjekter har klyngen
utviklet teknologi og kompetanse, og i januar 2015
ble verdens første ”plug-in hybrid ferge” satt inn i
sambandet Jektevik (Stord) – Hodnaneset (Tysnes).
Klyngen har også nye elektrifiserte konsepter for
andre markedssegment under utvikling. Slik bidrar
klyngen til at bedriftene omstiller seg, og satser på
”grønn seilas”.
Tilgang på industriell kompetanse
NCE Systems Engineering, Kongsberg er et annet
eksempel på hvordan klyngen spiller en nøkkelrolle
for innovasjon og omstilling. Som mange andre
klynger har de etablert et innovasjonsselskap for å
stimulere til økt nyskaping og innovasjon.
Gjennom Kongsberg Innovasjon får bedrifter og
gründere med nye ideer tilgang på en omfattende
industriell kompetanse og et stort nettverk som
inkluderer FoU-miljøer, bedrifter og kunder.
- Dette bidrar effektivt til å gjøre ideene om
til virkelighet, sier daglig leder i NCE Systems
Engineering, Kongsberg, Torkil Bjørnson.
Det unike samarbeidet med Kongsbergindustrien
gjør at Kongsberg Innovasjon kan bidra med alt
fra idefase og konsept, til forretningsutvikling,
industrialisering og markedsføring. Dette gir
prosjektene økt verdiskapingspotensial, samtidig som
”time-to-market” og risikoen reduseres betraktelig.
Omforming av geotermisk varme til elektrisk strøm
er et av satsingsområdene i Kongsberg-klyngen. Her
har klyngen lagt en strategi på hvordan kompetanse
fra olje- og gassektoren og på ”systems engineering”
kan brukes til å finne gode løsninger på en av verdens
07
største utfordringer, nemlig produksjon av fornybar
elektrisk strøm.
Kobler sektorer
Fra klyngeverdenen er det også en rekke eksempler
på hvordan samarbeid mellom ulike sektorer har
bidratt til omstilling. Ett av dem er Arena-klyngen
Norwegian Smart Care Cluster som har sitt utspring i
Stavanger-regionen.
Klyngens formål er å bidra til innovasjon, utvikling
og kommersialisering av nye løsninger innen
velferdsteknologi. Helse- og velferdsteknologi er et
marked i voldsom vekst verden over.
- Vi kan utvikle velferdsteknologien gjennom å
samarbeide med oljeindustrien. For å kapitalisere på
dette er vi avhengig av at kommuner og sykehus tar
en aktiv rolle som kvalifiserte bestillere, sier daglig
leder i Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen.
Klyngen har satt i gang innovasjonsgrupper på
noen prioriterte områder for å stimulere til innovasjon
og nye ideer. Gruppene har deltakere fra bedrifter,
kommuner, undervisning, forskning og andre som
har noe å bidra med. Målet med gruppene er å skape
en møteplass hvor man utveksler erfaringer, behov
og ideer mellom de ulike aktørene, som potensielt
kan lede til utvikling av nye forskningsprosjekter og
løsninger i og mellom de relevante bedriftene.
- Olje- og gassnæringen er verdensledende på
områder som sikkerhet, trening, bruk av video, bruk
av roboter og signalhåndtering. Dette kan utnyttes i
velferdsteknologi, sier Arild Kristensen.
Senter for akuttmedisin og helikoptersimulatoren
på Sola er to eksempler på kompetansemiljøer som
kan bidra til innovasjon innen velferdsteknologi. Det
er etablert innovasjonsgrupper på områdene;
• Morgendagens ‘kule’ eldrebolig
• Trygghet og sikkerhet
• Video i helse og omsorg
• Opplæring, simulering, trening, utvikling
- Vi har begynt en spennende reise. Fallende
oljepriser og omstilling i olje- og gassnæringen gir
oss mer fart. Bedriftene blir nå mer åpne for å satse
på fastlandet, med ny anvendelse av teknologi som
har gitt suksess offshore, sier Arild Kristensen.
08
09
Mer næringsrettet
forskning
Klyngene kan kompensere for kapasitet og langsiktighet i den enkelte bedrift ved å
stimulere til samarbeid om mer næringsrettet forskning. Og det trenger vi mer av.
Å OMSETTE ny kunnskap fra forskningsarenaen til
nye, kommersielt lønnsomme varer og tjenester
– er krevende, særlig for små og mellomstore
virksomheter.
- Klyngene er et arnested for forskningsbasert
innovasjon, sier ansvarlig for Arena-programmet Hans
Eirik Melandsø.
Mange av de modne klyngene har etter
hvert opparbeidet seg en del kompetanse på å
få støtte til næringsrettet forskningsprosjekter
i klyngen. Flere av de mer umodne klyngene
kommer etter. Alle GCE- og NCE-klyngene, og
de fleste Arena-klyngene har tatt en rolle på dette
området. Klyngeadministrasjonens rolle kan være
prosjektkoordinator, pådriver og veileder.
Gjennom aktive bedrifter og god fasilitering kan
klyngen fungere som plattform for å kvalifisere
fellesprosjekter, som bedriftene ikke ville hatt
ressurser eller kompetanse til å utføre alene.
I klyngen kan små og store partnerbedrifter
hente erfaring og finne samarbeidspartnere for
å søke et av Forskningsrådets programmer for
næringsrettet forskning, EUs Horisont 2020 eller
andre programmer. I år har åtte av Forskningsrådets
programmer gått sammen om å lyse ut i alt 900
millioner kroner til forskning og innovasjonsprosjekter
i næringslivet.
- Enkelte klynger har skapt et internasjonalt
nettverk som bedriftene kan kapitalisere på i
internasjonale konkurranser, som eksempelvis EUutlysninger. Her har klyngene tatt på seg en proaktiv
rolle og skapt en mulighetsarena for bedriftene, sier
Hans Eirik Melandsø.
EU-programmet Horisont 2020 gir mange
muligheter, men det er stor konkurranse og
programmet stiller tøffe krav, særlig for små- og
mellomstore bedrifter.
For å søke støtte fra Horisont 2020 kreves et
godt FoU og businesscase, og ofte et europeisk
konsortium med deltakere fra minimum tre
europeiske land, hvilket krever mer langsiktig
posisjonering.
EU-program i klyngen
NCE Health Technology (tidligere Oslo Medtech)
er et godt eksempel på hvordan klyngen kan
bidra. I klyngen samarbeider bedrifter, sykehus og
10
NÆRINGSKLYNGER
2015
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
forskningsinstitusjoner om utvikling av medisinsk
teknologi. De har etablert sitt eget EU-program og
satset.
- Å satse på Horisont 2020 har gitt resultater. Som
et resultat av vårt EU-program 2014 har våre partnere
inngått åtte Horisont 2020-prosjekter, og NCE Health
Technology er koordinator for det største prosjektet,
sier daglig leder i NCE Health Technology Kathrine
Myhre. Klyngen hadde Arena-status i perioden 20092014.
Horisont 2020 er verdens største forsknings- og
innovasjonsprogram med et budsjett på 80 milliarder
euro for perioden 2014-2020. Målsettingen med
programmet er å bedre den økonomiske veksten og
øke sysselsettingen i Europa. Norge deltar som fullt
medlem. Programmet har tre prioriteringer;
• Fremragende forskning
• Konkurransedyktig næringsliv
• Samfunnsutfordringer
Under hver prioritering er det delprogrammer, der det
inviteres til prosjektforslag. Programmet er åpent for
søknader fra bedrifter, forskere og organisasjoner, og
kan gi støtte til hele verdikjeden fra grunnforskning
og anvendt forskning til produktutvikling og
markedsmodning.
Søknadene vurderes ut fra hvorvidt ideen er
særdeles ny og nyskapende, om søkerne er de beste
til å gjennomføre prosjektet, og hvorvidt det er en
tydelig og positiv gevinst for samfunnet.
Støttesatsen kan utgjøre opp til 100 prosent
av prosjektkostnadene. Det er naturlig nok svært
attraktivt for bedriftene, og deres eiere.
- Mange flere eldre og økte kostnader i
helsesektoren er definert som samfunnsutfordringer
av EU, hvilket treffer en klynge som jobber med
helse- og medisinsk teknologi og nye løsninger for
omsorgssektoren, sier Kathrine Myhre.
NCE Health Technology så tidlig potensialet i
Horizon 2020. Sammen med sentrale klyngepartnere
startet de allerede i 2012 arbeidet med å kartlegge
utfordringer og potensial som grunnlag for klyngens
EU strategi. Utfordringen var å fremskaffe finansiering
til initiativet.
Våren 2013 engasjerte NCE Health Technology
inn senior-kompetanse for å utarbeide en tydelig
strategi for satsingen, og basert på denne, søkte
klyngen høsten 2013 om midler til å etablere et EU-
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
program med formål å øke bedriftenes deltagelse
i Horisont 2020. Oslo Kommune og Akershus
Fylkeskommune så potensialet i initiativet, og bidro
i 2014 med 1,045 millioner kroner gjennom VRI og
RIP-programmet i regionen. Dette muliggjorde at
klyngen i 2014 engasjerte senior-kompetansen,
og klyngen kunne tilby sine partnere skreddersydd
veiledning og kompetanse i hvordan utarbeide gode
prosjektsøknader.
- En god prosjektsøknad til Horisont 2020 krever
kompetanse og tålmodighet, i tillegg til en god ide
og et godt nettverk. For å få dette på plass kreves
finansiering, sier Kathrine Myhre.
I 2014 ble det sendt søknader fra NCE Health
Technology-klyngen om støtte på til sammen 100
millioner kroner. Søknader for til sammen 60 millioner
kroner er blitt innvilget. Klyngen er koordinator for ett
av prosjektene i Horisont 2020. I 2015 vil aktiviteten
på området øke ytterligere.
Kvalifiseringsprosess
- Å skrive en prosjektsøknad til Horisont 2020
må angripes som en prosess. Vi har hentet inn
spisskompetanse og utviklet en metodikk for å gjøre
dette best mulig, sier Kathrine Myhre.
Klyngen bistår partnerbedriften i
kvalifiseringsprosessen med veiledning, nettverk
og metodikk. Klyngen benytter metodene Logical
Framework Approach , Lean Launch Pad og Business
Canvas Model i dette arbeidet.
- Dette er kompliserte søknader som skal
adressere en businessmodell. En person som kan
systemet, kjenner til søknadskravene og tenker
innovasjon på vegne av bedriftene, er derfor en kritisk
suksessfaktor, sier Kathrine Myhre.
I første runde hos NCE Health Technology
vurderes hvorvidt søker er tilstrekkelig motivert for
en søknadsprosess, og om det er tilstrekkelig tid til
fristen går ut. Seks måneder er ofte et minimum. I
neste runde kjøres workshops med bedriften for å
kvalifisere grunnlaget for søknaden. Deretter jobbes
det med andre bedrifter, nettverk og forskningsmiljøer
for å etablere et godt konsortium.
Metodikken bidrar til at prosjektsøknaden tilpasses
EU-programmets prioriteringer, forventninger og krav
fra viktige interessenter og bedriftens vekststrategi.
Det bidrar til at viktige spørsmål stilles og at svakheter
NÆRINGSKLYNGER
2015
avdekkes tidlig i prosessen.
Særlig for små- og mellomstore bedrifter som ikke
har vært gjennom en slik søknadsprosess tidligere, er
veiledning, metodikk og nettverk svært viktig for å nå
opp i den internasjonale konkurransen.
Pådriver i ”dødens dal”
Å kommersialisere ideen er krevende. Ofte er det
her, i ”dødens dal” at mange gode ideer strander.
Søknadsprosessen gir bedriftene mer kompetanse,
internasjonalt nettverk og en spisset strategi.
- Å bygge et internasjonalt nettverk og spisse
strategien, er viktig for å komme seg gjennom
”dødens dal” og over i kommersialiseringsfasen, sier
Kathrine Myhre.
Det er i seg selv verdifullt, men koster både tid
og penger. Men, når det bidrar til finansiering av
prosjektet og ideen kan tas videre mot markedet, er
bedriften godt posisjonert for å lykkes, sier Kathrine
Myhre.
11
Oppskriften for iKuben har vært å stimulere til at
minst to bedrifter i klyngen skal være med i hvert
prosjekt, ha tett kontakt med Forskningsrådets
regionale representant, og få FoU-miljøet til å skrive
søknadene. Det har også vært viktig å få med mer enn
ett kompetansemiljø i prosjektet. På denne måten har
de bygd oppunder målet om økt konkurransekraft
for deltakerbedriftene gjennom samarbeid om
forskningsbasert innovasjon.
Å være møteplass mellom
akademia og næringslivet
er klyngens kanskje
viktigste funksjon
Forskningsbasert innovasjon er målet
I iKuben-klyngen er samarbeid innen forskningsbasert
innovasjon og kompetanseutvikling hovedoppgaven.
Det skal styrke konkurranseevnen til den enkelte
medlemsbedrift.
- ”Dette hadde vi ikke fått til uten klyngen”, er
budskapet når bedriftslederne i iKuben presenterer
sitt innovasjonsprosjekt, sier daglig leder i iKuben
Hilde Aspås.
Klyngen har 27 partnerbedrifter i Møre og
Romsdal innen logistikk, materialteknologi og
produksjonsteknologi. De fleste leverer systemer og
komponenter og/eller utfører tilstandsinspeksjon
og vedlikehold på avanserte systemer innen maritim
sektor og olje- og gassektoren.
Da iKuben fikk Arena-status i 2012 gikk de i gang
med å få frem prosjektsøknader til Forskningsrådet.
I løpet av tre år har klyngen søkt om støtte til i alt
syv innovasjonsprosjekter, ett utviklingsprosjekt med
iKuben som eier og Møreforskning som FoU-miljø
og et kompetanseprosjekt med Høgskolen i Molde i
samarbeid med NTNU som eier.
Alle de ni søknadene er blitt innvilget. Prosjektene
har til sammen et budsjett på over 160 millioner
kroner.
- Klyngen har tilrettelagt møteplasser for bedrifter
og forskningsmiljøer der bedriftenes problemstillinger
blir diskutert. Forskerne kan programmene og
har skrevet søknadene, men bedriftene eier
innovasjonsprosjektene, sier Hilde Aspås.
De første årene har den unge klyngen jobbet aktivt
med prosjekter opp mot Forskningsrådet. Nå satses
det også på å søke støtte fra Horisont 2020.
- Å være møteplass mellom akademia og
næringslivet er klyngens kanskje viktigste funksjon.
Det har vi tatt konsekvensen av, og tar ett skritt videre.
Nå skal vi også jobbe frem prosjektsøknader til EUs
programmer, sier Hilde Aspås.
Klyngen er valgt ut av Forskningsrådet som pilot
i midt-Norge for å mobilisere mot Horisont 2020.
Et eget team med fire personer fra Forskningsrådet
og to fra Innovasjon Norge bistår partnerbedriftene i
klyngen med råd.
- Vi er en pådriver for mer næringsrettet forskning.
Slik hjelper vi bedriftene til å se lengre, satse, bygge
nettverk og navigere riktig. Det er av stor betydning
for bedriftenes konkurranseevne også i årene som
kommer, sier Hilde Aspås.
12
NÆRINGSKLYNGER
2015
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
Løfter blikket
Klynger i Norwegian Innovation Clusters-programmet må levere resultater til
sine partnerbedrifter, og de må ha en klar strategi for hvordan det skal gjøres.
Gjennom en årlig strategidialog utfordres klyngene til å løfte blikket.
- PARTNERBEDRIFTENE ER tjent med at klyngen
tidlig og aktivt møter endringsbehovene, sier
programansvarlig for GCE og NCE Bjørn Arne
Skogstad.
Strategidialogen mellom klyngeprogrammet og
den enkelte klynge har blitt en innarbeidet årlig øvelse
for GCE- og NCE-klyngene. For Arena-klyngene
gjennomføres strategidialogen fra år to i programmet.
Dialogen utfordrer strategiarbeidet i klyngen, men
går også den andre veien. Flere av de nye tilbudene
og satsingene i programmet er initiert fra klyngene
gjennom strategidialogen.
- Vi må kontinuerlig strebe etter å tilpasse oss
behovene vi ser hos klyngene, sier Bjørn Arne
Skogstad.
En ”framoverlent” strategi med klare prioriteringer
øker sjansene for å lykkes som klynge. Det krever
et aktivt styre og god dialog med partnerbedriftene.
Klyngeprogrammet bidrar ved å utfordre, være
diskusjonspartner, formidle erfaringer fra andre
klynger og gi råd.
Strategi for endring
Strategi er viktig for en bedrift, og enda viktigere for et
klyngeprosjekt. Dette fordi klyngene i stor grad har et
endringsperspektiv i sine samarbeidsprosjekter, hvor
det hele tiden må skapes oppslutning mot de mål
som er satt.
Ofte står strategisk prioritering høyt på dagsorden
når klyngen er ung og under etablering. Men,
etter noen år blir oppmerksomheten ofte i for
stor grad rettet mot driftsrelaterte oppgaver og
enkeltprosjekter.
Hvis det strategiske arbeidet ikke prioriteres
tilstrekkelig glipper lett anledningen til å ligge i
forkant av utviklingen. Når endringene blir en akutt og
påtvunget nødvendighet, kan det være for sent, og bli
for krevende til å kunne håndteres.
- Dialogen skal primært adressere utfordringer og
muligheter i grensesnittet mellom program og klynge,
om hva som skal til for å løfte klyngen videre, sier
Bjørn Arne Skogstad.
I dette ligger også en mobilisering av ”de
gode kreftene” til en dialog rundt samme bord.
Mobiliseringen inkluderer blant annet regionale og
sentrale aktører fra de tre eierne Innovasjon Norge,
Forskningsrådet og Siva.
Fra klyngen deltar sentrale bedriftsledere gjennom
styreleder, gjerne også andre styremedlemmer
i tillegg til administrasjonen. Ofte stiller også
representanter fra kompetanse-partnere som
regionale høgskoler og universiteter.
.
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
på simulatorsenteret som klyngen fikk på plass i 2014.
Hvordan en godt fungerende innovasjonsplattform
bør bygges opp, hvilke elementer som inngår, og
hvordan dette er løst i andre klynger sto sentralt i
dialogen.
- Da vi så hvordan et simulatorsenter kunne spille
sammen med innovasjonsmetodikk og kompetanse,
var det bare å gå i gang. Da var det ingen tid å miste,
sier styreleder i NCE Smart Energy Markets Knut H.
Johansen.
Simulatorsenteret ligger i et nyoppført bygg på
campus til Høgskolen i Østfold, og gir bedriftene en
fantastisk mulighet for innovasjon, og dermed et godt
utgangspunkt for å konkurrere i verdensmarkedet.
I et 250 m2 stort lokale med takhøyde på 4,6
meter, en 13 meter lang buet skjerm, projektorer som
viser 8K oppløsning, samt datakapasitet, lys og lyd kan
komplekse sammenhenger presenteres på en intuitiv
måte. Det er verdifullt i mange sammenhenger.
- Vi bruker det som et showrom, for trening
og utdanning, for testing og for forskning, og for
innovasjon og utvikling, sier Knut H. Johansen.
Et selskap er etablert for å drifte simulatorsenteret.
Teknisk utstyr i verdensklasse trenger
spisskompetanse om det skal kunne utnyttes godt.
- Med verdensledende kompetanse på
visualisering i simulatorsenteret bygger vi et sterkere
økosystem for innovasjon, sier daglig leder i
klyngeprosjektet Hilde Bekkevard.
I april 2015 ble klyngen tatt opp i
inkubatorprogrammet til Siva og en solid
innovasjonsplattform begynner nå å komme på plass i
den Halden-baserte klyngen som utvikler IT-løsninger
for energimarkedet.
- Tett samarbeid og gode råd fra Innovasjon
Norge har bidratt til bevissthet rundt betydningen av
å få på plass infrastruktur for innovasjon, sier Hilde
Bekkevard.
Dårlig tid
Så sammenhengen, tok affære
Dialogen rundt hvordan NCE Smart Energy Markets
kunne styrke innovasjonsplattformen i klyngen,
og hvordan det kunne påvirke partnerbedriftenes
innovasjonskraft og samarbeidet i klyngen, var starten
- Gjennom strategidialogen er vi blitt utfordret på å
finne gode løsninger for innovasjonsprosesser. Vi fikk
også gode råd og nyttige kontakter, sier daglig leder i
NCE Media Anne Jacobsen.
Mediebransjen er i omstilling, kanskje mer enn
NÆRINGSKLYNGER
2015
noen annen. Brukervanene endres fra måned til
måned. Når ledelsen i partnerbedriftene jobber på
spreng for å finne beste vei videre for egen bedrift,
blir strategidiskusjoner i klyngen lett prioritert ned.
Også når temaet er hvordan klyngen kan tilrettelegge
for at partnerbedriftene kan innovere bedre og
raskere.
Strategi er viktig for en
bedrift, og enda viktigere
for et klyngeprosjekt
NCE Media ble som de andre klyngene også
utfordret på hvordan de ville utnytte besøket til Bay
Area høsten 2014. For NCE Media var Tristan Kromer,
internasjonalt anerkjent forfatter og kursholder av
Lean Start Up- metodikken, svaret når det gjelder
innovasjonsprosesser, og oppfølging av besøket til
Bay Area.
Nå jobber klyngen med å etablere ny metodikk
for læring, planlegger nye kurs, og nye måter å
13
jobbe på i innovasjonsprosessene. Det vil gjøre
partnerbedriftene bedre i stand til å takle den raske
omstillingen.
- Vi har hatt en kontinuerlig strategidialog med
Norwegian Innovation Clusters-programmet i lengre
tid. Det har vært utrolig verdifullt, sier Anne Jacobsen.
Strategidialogen gjennomføres normalt i form
av et halvdagsmøte. Innledningsvis presenterer
klyngen sin posisjon og ambisjoner fremover, samt
hvordan de tenker i forhold til klyngeprogrammets
tilbud og planer. Så følges dette opp med dialog
rundt strategisk veivalg, hvilke prosjekter som bør
prioriteres, og kritiske suksessfaktorer osv.
På programmet står også et tema, som varierer
fra år til år. I 2012 var det ”vertskapsattraktivitet”, året
etter ”innovasjonsplattform”. I 2014 var det både
”Globale innovasjonsvinnere” og ”Horisont 2020”.
Strategidialogen oppsummeres med et knippe
aksjonspunkter. Så er det opp til klyngen å ta det
videre etter behov.
- Strategidialogen er en av flere etablerte kanaler
som klyngene bruker etter behov gjennom hele året,
sier programansvarlig for Arena-klyngene Hans Eirik
Melandsø.
Gjennom mange år med klyngeprogram, og god
kontakt med alle klyngene, sitter programledelsen
med kompetanse og erfaringer som den enkelte
klynge kan ha god nytte av.
Vi bruker erfaring fra klyngene og vår kompetanse
til å utfordre, gi råd, og se muligheter for å koble på
tvers mellom klyngene, sier Hans Eirik Melandsø.
Utvikler programtilbudet
Strategidialogen er, i ordets rette forstand en
gjensidig dialog. Gjennom dialogen med klyngene har
programmet gjort flere større endringer.
Dialogen rundt vertskapsattraktivitet og
innovasjon, har vært sterkt medvirkende til
etableringen av nye satsingsområder i Norwegian
Innovation Clusters-programmet. Eksempelvis
har bedriftene og klyngene pekt på behovet og
nødvendigheten av nærhet til fasiliteter for testing,
simulering og visualisering. Det styrker både
innovasjonskraften og vertskapsattraktiviteten.
14
15
Global satsing for
bedriftene
Hva skal til for at en norskbasert bedrift blir en vinner i det globale markedet? Svaret er
innovasjon, men hvordan? Og, hvordan kan klyngen bidra?
I PROSJEKTET ”Global Innovation Winners” jobber
NCE- og GCE-klyngene sammen om å finne gode
svar på disse spørsmålene. Og, gjøre noe med det.
Den globale konkurransen øker i de fleste bransjer.
Den teknologiske og markedsmessige utviklingen
er global, og den går stadig raskere. Høye kostnader
i Norge må kompenseres med høyere kompetanse,
effektivitet og innovasjonstakt.
- Mange klynger har ”globale innovasjonsvinnere”
blant sine partnerbedrifter, men vi kan bli enda bedre
ved at bedriftene spiller hverandre gode, og dyrke
frem nye innovasjonsvinnere.
Det sier daglig leder i GCE Blue Maritime Per Erik
Dalen. Han har utgjort prosjektteamet sammen med
leder for NCE Smart Energy Markets, NCE Systems
Engineering, Kongsberg og NCE Oslo Cancer Cluster,
samt representanter fra hver av de tre eierne.
Innovasjon handler mye om å ”åpne dører” til nye
partnere, og evnen til å ta ny kunnskap i bruk. Det
handler også om å satse. På disse områdene kan
klyngen spille en nøkkelrolle for partnerbedriftene. De
som allerede er globale innovasjonsvinnere, men først
og fremst for de som har ambisjoner om å bli det.
Fra høsten 2013 har NCE-klyngene jobbet med
fellesprosjektet fra hvert sitt ståsted. Sommeren 2014
Simulatorsenteret, NCE Smart Energy Markets
ble GCE-nivået etablert og naturlig nok innlemmet
i prosjektet. I 2015 vil også Arena-klyngene bli
innlemmet i fellesprosjektet.
- Prosjektet Global Innovation Winners har gitt
en ”smittsom inspirasjon”. Det er stor aktivitet på
dette området i de fleste klyngene, med konkrete
samarbeidsprosjekter innen kompetansedeling,
nettverking og FoUI-prosjekter, sier Per Erik Dalen.
Hvorfor vinner noen?
I første fase av prosjektet bygget klyngene i fellesskap
bevissthet rundt kritiske suksessfaktorer for en
norskbasert global innovasjonsvinner – og hvordan
klyngen kan bidra til å dyrke frem partnerbedrifter
til globale innovasjonsvinnere. Det ble så definert
fire hovedstrategier og seks delprosjekter. I neste
fase har klyngene fulgt opp med aktiviteter for egne
partnerbedrifter og sammen med andre klynger og
kompetansemiljøer.
Èn av strategiene har vært å øke det konkrete
samarbeidet med globalt ledende kompetansemiljøer.
Høsten 2014 var lederne for GCE- og NCE-klyngene
på èn ukes samling i Bay Area (Silicon Valley). I forkant
var det avklart behov og ønsker for hver klynge, og
16
NÆRINGSKLYNGER
2015
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
Vi blir best – og kan best forsvare en ledende
posisjon – ved å samarbeide med de beste
foretatt en kvalifisering av hvem en skulle møte.
Formålet var å øke kunnskapen ytterligere på flere
av de definerte suksessfaktorene generelt, knytte
kontakter i verdensledende kompetansemiljøer
spesielt, samt definere noen felles FoUI-prosjekter.
En kartlegging et halvt år etter samlingen
dokumenterte stor aktivitet i klyngene. Over 50
aktiviteter inkludert FoUI- og samarbeidsprosjekter
der partnerbedrifter i klyngene har etablert samarbeid
med bedrifter og kompetansemiljøer i ”verdens mest
innovative økosystem”.
Etter besøket i Silicon Valley ønsket flere av
klyngene å utvikle kompetanse på Lean Start Up,
som er èn av tre ledende innovasjonsmetodikker
prosjektet fokuserer på. I mars 2015 holdt Tristan
Kromer, forfatter og internasjonalt ledende kursholder
fire ”workshops” i Oslo, Bergen og Ålesund. Over 120
personer fra partnerbedrifter og inkubatorer i syv av
klyngene deltok.
Et annet eksempel på hvordan prosjektet Global
Innovation Winners påvirker arbeidet i klyngene, er
utviklingen av Raufoss Create Factory. Dette vil bli
en inkubator sterkt inspirert fra Silicon Valley, der
oppstartsselskaper sitter i et miljø med etablerte
selskaper. Det legges opp til møteplasser, at de
etablerte selskapene kan legge ut oppdrag til
oppstartsselskaper, og god tilgang til topp moderne
utstyr for å teste ideer og prototyper. Målet er å
stimulere til mer innovasjonsdynamikk og ”spin out”
fra eksisterende bedrifter.
Et tredje eksempel er NCE Oslo Cancer
Cluster sitt arbeid med å kombinere ”big data” og
kreftforskning for å utvikle ”neste generasjons”
kreftmedisiner. Det er avholdt to ”workshops” med
deltakere fra verdensledende analysemiljøer som
Lawrence Livermore Lab og August Biotechs, samt
Kreftregisteret og kreftforskere fra både USA og
Norge.
- Her kan vi kapitalisere på norske fortrinn i en
internasjonal konkurranse, og på den genetiske
revolusjon, sier daglig leder i NCE Oslo Cancer
Cluster Ketil Widerberg.
Neste steg i prosjektet er å se på hvordan vi kan
forbedre masseundersøkelsen mot livmorhalskreft
som Kreftregisteret har ansvar for. Her vil
kombinasjonen av unikt norsk datamateriale og en av
verdens sterkeste dataanalysemiljøer utvikle helt nye
modeller.
- Ambisjonen er å etablere Norge som
internasjonal ”testbed” for å utvikle persontilpasset
medisin, sier Ketil Widerberg.
Kort fortalt samler Norge unike data om kreft,
mens USA har unik analysekapasitet av data. Til
sammen gir dette svært spennende muligheter om
hvordan vi kan utvikle fremtidens presisjonskreftbehandling med utgangspunkt i Norge.
I samarbeidsprosjektet arbeides det for å øke
kompetansen i akademia og utvikle infrastruktur for å
kunne gjøre analyse av data for å velge ut hvem som
vil ha effekt av en kreftbehandling, og hvem som ikke
vil ha det.
- Dette kan bidra til at pasienten får den
kreftmedisinen som virker best. Noe som igjen betyr
at vi kan redde mange liv. Dette er også et raskt
voksende marked der verdiskapingen er enorm, sier
Ketil Widerberg.
Hvor går markedet?
Global Innovation Winners er basert på en antagelse
om at en norskbasert global innovasjonsvinner
ligger i forkant av de globale rammebetingelsene
og megatrendene, samtidig som bedriften evner å
kapitaliserer på ”norske fortrinn”.
- Å definere hvilke megatrender som vil være
avgjørende for egen virksomhet, og hvordan det skal
utnyttes, krever stor bevissthet og kompetanse. Det
kan klyngene bidra med.
Det sier daglig leder i NCE Systems Engineering,
Kongsberg Torkil Bjørnson.
- Vi konkurrerer de facto med klyngemiljøer i EU,
USA og Asia. Derfor må vi samarbeide tettere i hver
enkelt klynge, på tvers av de norske klyngene, men
også med dem vi konkurrerer med. Vi må bygge
”norske landslag” som spiller på ”norske fortrinn”, sier
Torkil Bjørnson.
Sterke klynger vokser frem i det internasjonale
markedet i konkurransen om vinner-bedriftene,
og for å møte utfordringene som følge av økt
innovasjonstakt, og verdiskapingspotensialet i nye
teknologier.
- I de fleste bransjer ser vi at de globalt orienterte
bedriftene er de som i størst grad lykkes, og de søker
dit vertskapet er mest attraktivt, sier Torkil Bjørnson.
Med ”global innovasjonsvinner” siktes det til
en bedrift som konkurrerer på flere kontinenter,
der ny teknologi, ny sammensetning av kjent
teknologi, nye bruksområder for kjent teknologi, ny
produksjonsprosess, eller ny forretningsmodell er
avgjørende, og som er blant de fremste i sitt marked.
Dyrke klyngens pådriverrolle
For klyngene handler det om å dyrke ”pådriverrollen”,
bygge kompetanse, men først og fremst om å bidra
til at partnerbedriftene etablerer samarbeid seg i
mellom, på tvers av de norske klyngene og med
verdenslendene kompetansemiljøer.
- Vi blir best – og kan best forsvare en ledende
posisjon– ved å samarbeide med de beste.
Utfordringen er å finne frem til, og få innpass hos
dem som er best i morgen, sier styreleder i Smart
Energy Markets Knut Johansen.
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
Global Innovation Winners
Oppstart; September 2013
Prosjektmålet; Norskbasert virksomhet (for)
blir globale innovasjonsvinnere.
Prosjektet er basert på en antagelse om at en
norskbasert global innovasjonsvinner;
• ... forstår og er i forkant av de globale
rammebetingelsene
• ... forstår og er i forkant av megatrendene
• ... maksimerer og kapitaliserer på "norske
fortrinn"
STRATEGI;
• "Best practice" globale innovasjonsvinnere
• Samarbeid på tvers av klyngene
• Samarbeid med globalt ledende
kompetansemiljøer
• Virkemidler som stimulerer globale
innovasjonsvinnere
DELPROSJEKTER;
I. Kritiske suksessfaktorer for globale
innovasjonsvinnere
II. Systems engineering-kompetanse - på tvers
III. "Big data", sanntidsanalyse og visualisering
- på tvers
IV. Klyngen som pådriver for disruptiv
innovasjon i bedriftene
V. Lukke hull i verdikjeden - Invest in Norway
VI. Etablere samarbeid i Bay Area
17
18
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
NÆRINGSKLYNGER
2015
19
Norwegian Innovation Clusters-
Norwegian Innovation Clusters er et statlig finansiert klyngeprogram som skal bidra til
verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon. Dette skal skje ved å utløse og forsterke
programmet er basert på
følgende forståelse av klynger
og klyngeutvikling;
samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter i klyngene, med sikte på å øke klyngenes
dynamikk og attraktivitet, og å øke den enkelte bedrifts innovasjonsevne.
Programmet har nivåene GCE, NCE og Arena, og er et samarbeid mellom
Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Nærings- og fiskeridepartementet og
Kommunal og moderniseringsdepartementet finansierer programmet.
EN KLYNGE er en konsentrasjon
av bedrifter og relaterte
kunnskapsmiljøer, koplet sammen
gjennom komplementaritet eller
likhet i interesser og behov. Denne
agglomerasjonen kan ha karakter av
en tydelig regional konsentrasjon,
eller ha et bredere regionalt
Norwegian
Innovation
Clusters
FRA BEGYNNELSEN av 2000-tallet har Norge hatt
en strategi for å styrke næringsklynger gjennom et
nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmet ble
iverksatt i 2002 og har siden da støttet nærmere
70 klyngeprosjekter. Norwegian Centres of
Expertise (NCE) ble iverksatt i 2006 og støtter 14
klyngeprosjekter. Et tredje nivå, Global Centres of
Expertise (GCE), ble etablert med to klyngeprosjekter i
2014 og utvidet til totalt tre i 2015.
I juni 2014 ble Norwegian Innovation Clustersprogrammet lansert. Programmet ble utvidet
med et GCE-nivå, og bygger på de tidligere
klyngeprogrammene med moduler og elementer
som skal videreutvikle eksisterende og potensielle nye
klyngeinitiativ.
Norwegian Innovation Clusters-programmet bistår
med;
• Finansiering
• Kompetansetjenester
• Rådgivningstjenester
• Nettverkstjenester
• Profileringstjenester
•
•
•
•
kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører,
men med næringsaktørene i førersetet.
Klare synergimuligheter innenfor klyngen, eller
mot eksterne miljøer, innenfor eller på tvers av
verdikjeder og teknologier.
Et potensial for økt verdiskaping og forsterket
konkurranseevne i klyngen basert på samarbeid
mellom aktørene.
Bred medvirkning fra de viktigste aktørene i
klyngen og et aktivt lederskap.
Et strategisk utviklingsprosjekt som kan bidra til økt
innovasjon og fornyelse, og som kan utløses og
forsterkes gjennom støtte fra programmet.
nedslagsfelt. Gjennom samspill og
samarbeid kan bedriftene få lettere
tilgang på viktige produksjonsfaktorer
og ideer og impulser til innovasjon.
En klynge vokser fram over tid, med
grunnlag i lokaliseringsfortrinn og en
naturlig utviklingsdynamikk.
EN KLYNGEORGANISASJON er en
formell institusjon som etableres
for å legge til rette for økt samspill
og samarbeid mellom aktørene i
klyngen. En klyngeorganisasjon er
basert på et organisert partnerskap
Programmet velger ut de klyngeprosjekter som skal
støttes med grunnlag i:
• Åpne utlysninger med konkurranse om å bli
akseptert som deltaker i programmet.
• Klare utvelgelseskriterier.
• Uavhengige og profesjonelle prosjektevalueringer.
mellom aktørene i klyngen, ofte
med offentlige utviklingsaktører som
viktige bidragsytere
ET KLYNGEUTVIKLINGSPROSJEKT
(eller klyngeprosjekt) er et organisert
og målrettet arbeid for å forsterke
Fire strategiske satsingsområder
og akselerere utviklingen av klyngen.
Dette skjer oftest gjennom et bredt
Klyngeprogrammets tilbud har siden oppstarten i
2002 vært svært etterspurt i regionale næringsmiljøer,
og evalueringer, analyser og tilbakemeldinger
indikerer gode effekter og resultater.
Klyngeprogrammets finansieringstilbud kanaliseres
til fire strategiske innsatsområder. Klyngeprosjektene
beslutter hvert år hvordan innsatsen skal fordeles
mellom disse områdene, som grunnlag for
programmets finansielle støtte til klyngeprosjektet.
Målgruppe
Norwegian Innovation Clusters-programmet rette seg
mot klynger med følgende karakteristika:
• Et samarbeidsgrunnlag som omfatter næringsliv,
A. Generell klyngeutvikling; Drift og utvikling av
klyngen basert på avtalte mål og strategier for
klyngesamarbeidet.
B. Kunnskapssamarbeid; Initiere og utvikle koblinger
sett med strategiske aktiviteter
innrettet for å forsterke klyngens og
klyngeaktørenes konkurranseposisjon
med to klynger.
20
21
og samarbeid mellom klyngen og de beste og
mest relevante forskning-, utviklings-, innovasjons
og utdanningsmiljøene nasjonalt og internasjonalt.
C. Innovasjonssamarbeid; Mobilisere
klyngeprosjektets deltakere til å iverksette
flere samarbeidsbaserte innovasjonsprosjekter
i klyngene, og understøtte dette arbeidet
med relevant fysisk infrastruktur og
samarbeidsplattformer. Dette omfatter prosesser
for å identifisere ideer til nye produkter, tjenester
eller teknologiløsninger, sette sammen konsortier
som kan utvikle ideene fram til konseptualisering
eller forslag til større, konkretiserte
utviklingsprosjekter som løftes ut av klyngen. Det
vil på NCE- og GCE-nivå være et særlig siktemål å
utvikle samarbeidsprosjekter for å løfte fram mer
radikale innovasjoner.
D. Klynge-til-klyngesamarbeid; Initiere og
forsterke koplinger mellom klyngen og eksterne
klynger, med sikte på teknologisamarbeid,
innovasjonssamarbeid, kompetansesamarbeid
eller felles utvikling av forretningsmessig
samarbeid. Dette kan omfatte samarbeid med
andre klyngemiljøer regionale, nasjonalt eller
internasjonalt på tvers av sektorer og teknologier,
eller innenfor verdikjeder. Det er et særlig siktemål
å utforske innovasjons- og forretningsmuligheter i
grenseområdet mellom sektorer og teknologier.
Tre nivåer
Arena er et 3-5 års program, mens NCE og GCE er 10
års program. Det foretas årlig evaluering av hvorvidt
hver enkelt klynge utvikler seg i tråd med strategi og
målsetting, og hvorvidt de tilfredsstiller kravene til å
være en del av programmet.
ARENA
Arena er tilbudet til miljøer som er i en tidligere
utviklingsfase, men som har gode muligheter for
å forsterke innova¬sjonssamarbeidet. Formålet
er å stimulere til økt innovasjon og styrket
konkurranseevene basert på samarbeid mellom
bedrifter, FoU- og utdanningsmiljøer og offentlige
utviklingsaktører.
NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE
NCE-programmet retter seg mot dynamiske
næringsklynger, som har etablert systematisk
samarbeid og har potensiale for vekst i nasjonale og
internasjonale markeder. Innenfor deres respektive
sektorer og teknologiområder, skal klyngene ha en
nasjonal posisjon.
GLOBAL CENTRES OF EXPERTISE
GCE-programmet er rettet mot modne klynger
som allerede har et systematisk samarbeid på
strategiske områder, både innad i klyngen, men
også internasjonalt med FoU institusjoner og andre
relevante partenere. Bedriftene i klyngen skal være
en del av en global verdikjede, og det er stort
potensiale for vekst i både nasjonale og internasjonale
markeder. Innenfor deres respektive sektorer og
teknologiområder, skal klyngene ha en global
posisjon.
Gjennom samspill og
samarbeid kan bedriftene
få lettere tilgang på viktige
produksjonsfaktorer og ideer
og impulser til innovasjon
22
NÆRINGSKLYNGER
2015
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
NÆRINGSKLYNGER
2015
23
GLOBAL CENTRES
OF EXPERTISE
01
JUNI 2015
Norge har i dag tre sterke GCE-klynger
med bedrifter som kan hevde seg i
1
verdenstoppen innenfor sine felt.
2
3
GCE BLUE MARITIME Den maritime
klyngen på Møre har mer enn 210 bedrifter
som designer, bygger, utruster og opererer
avanserte fartøy for den oljebaserte
industrien globalt. Målet er innen 10 år å
anerkjennes som verdens ledende og mest
innovative kunnskaps- og kompetanseklynge
innen avanserte maritime operasjoner.
GCE Blue Maritime skal bidra til dette
ved å styrke klyngens samhandling, øke
innovasjonstakten, tilgang på høyt kvalifisert
arbeidskraft og forskerkapasitet, samt bidra
til økt effektivisering, internasjonal attraksjon
og kunnskap om klyngen og klyngens
utviklingsmuligheter.
www.bluemaritimecluster.no
02
GCE SUBSEA Klyngen i Bergensregionen
består av over 100 virksomheter som
utvikler og leverer kompetanse og teknologi
til installasjon, drift og vedlikehold av
undervannsinstallasjoner globalt. Klyngen
har et av verdens sterkeste fagmiljøer innen
undervannsteknologi. NCE Subsea bidrar
med møteplasser og kompetanseoverføring,
samt initierer samarbeidsprosjekter om
forskning, innovasjon, kompetanseutvikling og
internasjonal forretningsutvikling.
www.ncesubsea.no
03
GCE NODE Klyngen på Sørlandet har
nesten 60 partnere som utvikler og
leverer teknologi og systemer for offshore
drilling og plattformoperasjoner i olje og
gassektoren globalt. Visjonen er å bidra til at
olje- og gassnæringen på Sørlandet forblir
verdensledende uansett konkurranse. GCE
NODE bidrar til dette med å tilrettelegge
for samarbeid og bygge kompetanse innen
mekatronikk, robotisering, logistikk og ledelse.
www.gcenode.no
24
NÆRINGSKLYNGER
2015
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
NÆRINGSKLYNGER
2015
25
NORWEGIAN CENTRES
OF EXPERTISE
01
1
JUNI 2015
Norge har i dag 14 sterke NCE-klynger
med bedrifter som hevder seg i det globale
markedet innenfor sine felt.
3
14
5
13 12
6
11
7
9
10
02
NCE INSTRUMENTATION
Teknologiklyngen i Trøndelag består
av mer enn 30 partnere som utvikler
og leverer sensor-, styrings- og
kommunikasjonsløsninger til maritim-,
subsea-, havbruk- og medisinsk sektor globalt.
Visjonen er å bli en verdensledende klynge
for smarte sensorer og styringssystemer
med en rekke innovative og industrielle
anvendelsesområder. NCE Instrumentation
skal bidra ved å tilrettelegge for
samhandling, møteplasser, alliansebygging,
erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og
profilering.
www.ncei.no
8
03
NCE TOURISM - FJORD NORWAY
Klyngen samler over 100 turistbedrifter og
destinasjonsselskaper i Vestlandsfylkene.
Visjonen er å bli verdensledende innen
opplevelsesturisme. Klyngen bidrar
med å utvikle og tilrettelegge for
opplevelsesprodukter gjennom en koordinert
produkt- og markedsstrategi.
05
www.fjordnorway.com/no/NCE-Tourism
NCE MEDIA Medieklyngen er satt sammen
av globale teknologiselskaper, nasjonale
kringkastere, regionale og lokale aviser,
FoU-institusjoner, leverandørindustri og
små og mellomstore bedrifter - herunder en
rekke små, fremoverlente gründerselskaper.
NCE Media har som mål å bidra til å utvikle
medieklyngen i Bergen til et internasjonalt
ledende miljø for innovasjon og
kunnskapsutvikling innenfor mediefeltet, med
et spesielt fokus på visualiseringsteknologier.
www.mediarena.no
www.nceaquaculture.com
2
4
NCE AQUACULTURE Havbruksklyngen
langs nordlandskysten har mer enn 20
partnere som utvikler og leverer oppdrettsfisk,
sjømat og utstyr til verdensmarkedet. Målet
er å være et lokomotiv i videreutviklingen
av norsk havbruk og relaterte virksomheter.
NCE Aquaculture jobber med fiskehelse og
miljø, teknologi for sikker drift og overvåkning,
produktkvalitet, kvalitet på yngel og settefisk,
videreutvikling av torskeoppdrett, deling og
formidling av kunnskap, utdanning, samt
rammebetingelser for fremtidig utvikling.
04
NCE SEAFOOD INNOVATION CLUSTER
Er anerkjent som en av verdens mest
komplette næringsklynger og kunnskapshuber
i sjømatnæringen. Klyngen består av 70
partnere, som totalt representerer 150 små
og mellomstore bedrifter. Klyngen har sitt
tyngdepunkt i Hordaland, men er representert
langs hele norskekysten og i internasjonale
sjømatregioner. Klyngen spiller en ledende
rolle i en bærekraftig utvikling av næringen,
gjennom betydelige investeringer i forskning ,
utvikling og innovasjon.
www.seafoodinnovation.no
06
NCE MARITIME CLEANTECH Er en
næringsklynge lokalisert på Sørvestlandet
med hovedtyngde i regionen mellom
Bergen og Stavanger. Næringsklynga består
av virksomheter fra hele den maritime
verdikjeden, leverandører av fornybar energi,
samt forskings- og utdanningsinstitusjoner.
Hovedmålet til klyngen er å styrke
partnerbedriftenes konkurranseevne ved å
lansere innovative løsninger for energieffektive
og miljø- og klimavennlige maritime
aktiviteter.
www.maritimecleantech.no
26
NÆRINGSKLYNGER
2015
07
NCE CULINOLOGY Klyngen har sitt
tyngdepunkt ved Måltidets Hus i Stavanger og
består av over 20 partnere innen produksjon,
foredling og tilberedning av mat. Klyngen
utvikler kompetanse og mat basert på norsk
matproduksjon. Klyngen skal mobiliserer
kokkekunst og industriell produksjon for å øke
verdiskapningen gjennom hele verdikjeden:
Råvarer, foredling, ferdig produkt og
salgsprofil.
10
www.maaltidetshus.no
NCE SMART ENERGY MARKETS
Klyngen består av ca 30 forskningsmiljøer
og bedrifter i Halden-regionen som
leverer kompetanse og utstyr globalt til
kommersiell energihandel. Klyngen har som
ambisjon å være den mest vekstkraftige og
internasjonalt orienterte næringsklyngen i
Norge innen energi og IT. NCE Smart Energy
Markets bidra til dette gjennom møteplasser
og samarbeidsprosjekter. De utvikler et
kompetansesenter i verdensklasse og er en
akselerator for nyetableringer og vekst.
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
13
NCE HEALTH TECHNOLOGY Er en
klynge bestående av 180 virksomheter;
bedrifter, sykehus, forskningsinstitusjoner
og investeringsselskap som fokuserer
på medisinsk teknologi og innovasjon.
Hoveddelen av partnerne er lokalisert i Oslo
regionen. Klyngen har en sterk nasjonal
posisjon som ledende ekspert på nasjonaltog internasjonalt samarbeid, innovasjon og
forretningsutvikling innen helse teknologi.
www.oslomedtech.no
www.ncesmart.com
08
NCE EYDE Er en klynge bestående av
27 partnere som utgjør den sørlandske
prosessindustrien og representerer 100
års teknologisk utvikling. Medlemmene
produserer spesialiserte produkter til
verdensmarkedet, og er eid av noen
av verdens største globale konserner.
Bedriftene eksporterer ca. 90 % av
produksjonen. Bedriftene i NCE Eyde
arbeider kontinuerlig med å redusere egen
miljøbelastning, og har i fellesskap utarbeidet
en innovasjonsagenda som er basert på en
optimistisk og løsningsorientert tilnærming til
klimautfordringene.
11
NCE SYSTEMS ENGINEERING,
KONGSBERG Klyngen i Kongsberg-regionen
består av 8 partnere og 13 medlemsbedrifter
som utvikler og produserer innen maritim,
subsea, bildeler, romfart og forsvar til
verdensmarkedet. NCE Systems Engineering
Kongsberg skal bidra til at Kongsberg og
Norge videreutvikler seg som et av verdens
mest attraktive steder for utvikling og
industrialisering av avanserte høyteknologiske
systemer.
www.nce-se.no
NCE MICRO- AND NANOTECHNOLOGY
Klyngen består av ca 30 forskningsmiljøer
og bedrifter i Horten-regionen som utvikler
og produserer micro- og nanateknologi.
Klyngen har en ledende posisjon i det
norske elektronikk og ICT-miljøet. NCE
MNT vil gjennom ulike møteplasser og
samarbeidsprosjekter styrke Norges plass
i et av verdens raskest voksende og mest
konkurranseutsatte industrielle markeder.
www.nce-mnt.no
NCE RAUFOSS Klyngen i Raufoss-regionen
har 17 medlemsbedrifter samt et nettverk
med over 40 medlemmer. Bedriftene
utvikler og produserer bildeler, elektronikk
og forsvarsprodukter til verdensmarkedet.
Klyngen er nasjonalt kompetansesenter
for lettvektsmaterialer og automatisert
produksjon, og har ambisjon om å fylle
rollen som det norske senteret for all
vareproduserende industri. NCE Raufoss bidrar
til verdiskaping hos medlemmene gjennom
samarbeidsprosjekter.
www.nceraufoss.no
www.eyde-nettverket.no
09
14
12
NCE OSLO CANCER CLUSTER Klyngen
består av over 60 forskningsmiljøer og
virksomheter i Skandinavia som utvikler og
leverer kreftdiagnostikk og –medisinering til
verdensmarkedet. Klyngen skal bedre livet
som kreftpasient ved å akselerere utvikling av
ny kreftbehandling. NCC OCC bidrar til dette
ved å tilrettelegge for samarbeidsprosjekter
og tilgang på kompetanse. Klyngen har sitt
tyngdepunkt rundt Radiumhospitalet i Oslo.
www.oslocancercluster.no
27
28
NÆRINGSKLYNGER
2015
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
NÆRINGSKLYNGER
2015
ARENA
1
3
4
29
2
5
01
6
ARENA ARKTISK VEDLIKEHOLD
Partnere med erfaring fra reparasjons- og
vedlikeholdstjenester for fiskeindustrien i
Finnmark samarbeider om å levere tjenester til
den voksende olje og gassnæringen.
04
www.arktiskvedlikehold.no
ARENA INNOVASJON TORSKEFISK
Med et geografisk tyngdepunkt i Lofoten
og Vesterålen danner klyngebedriftene en
naturlig verdikjede, som omfatter fangst,
levendesatsing, produksjon, foredling,
anvendelse av restråstoff, leveranse av
logistikk samt salg og eksport av torskefisk.
07
ARENA OLJE-OG GASSKLYNGE
HELGELAND Partnerskapet består av
leverandørbedrifter, finansinstitusjoner,
FoU- og kunnskaps- og utviklingsaktører.
Visjonen er at Olje- og gassklynge Helgeland
skal være den ledende leverandørklyngen i
nordområdene.
7
02
8
JUNI 2015
05
www.biotechnorth.no
9
Arenaprogrammet har i dag 22 prosjekter
10
ARKTISK MARITIM KLYNGE Partnere i
Nordland, Troms og Finnmark samarbeider
om å utvikle og implementere utstyr, design
og prosesser som gjør maritime operasjoner
i arktisk klima mest mulig effektive, trygge og
miljørobuste.
08
SMART WATER CLUSTER Bedriftene i
denne midt-norske klyngen samarbeider om
å utvikle systemer for gjenvinning og gjenbruk
av vann.
www.smartwatercluster.no
www.arena-amk.no
med bedrifter som ønsker å styrke sin
12 11
langsiktige innovasjonsevne gjennom
samarbeid.
22
13
21
19 20
17
14
15
ARENA BIOTECH NORTH Klyngen består
av partnere innen arktisk marin bioteknologi i
Troms-regionen.
16
18
03
ARENA LØNNSOMME
VINTEROPPLEVELSER Bedrifter innen
06
MINERALKLYNGE NORD FoU- og
reiseliv og opplevelsesnæringen i Nordland,
Troms og Finnmark samarbeider om å gjøre
regionen til et foretrukket reisemål med
attraktive vinteropplevelser.
utdanningsinstitusjoner og bedrifter, i
Nordland, Troms og Finnmark samarbeider om
kunnskapsbygging og internasjonal orientering
for å øke verdiskapingen i den nord-norske
mineralnæringen.
www.vintertroms.no
www.mineralklyngenord.no
09
ARENA NXTMEDIA Partnerne samarbeider
om innovasjon innen medieteknologi i
Trondheim-regionen.
www.nxtmedia.no
30
NÆRINGSKLYNGER
2015
10
IKUBEN iKuben omfatter internasjonalt
orienterte industribedrifter i Møre og Romsdal.
De leverer systemer og komponenter,
tilstandsinspeksjon og vedlikehold på
avanserte systemer til maritim sektor, og
olje- og gassektoren. ”I”-ene i iKuben står for:
innovativ internasjonal industri.
15
www.ikuben.no
11
NORWEGIAN ROOMS Partnere på Møre
samarbeider om å bygge lønnsomme
merkevarer på den internasjonale arenaen og
utvikle en livskraftig ferdigvareindustri innen
møbel og interiør.
LEGASEA Bedrifter innen fangst, oppdrett
og industriell foredling av marine oljer og
ingredienser i Møreregionen samarbeider
om utnyttelse av marine bioressurser og
restråstoff i industriell skala.
medlemsbedrifter innen reiselivs-,
opplevelses- og kulturnæringen i Agder og
Telemark. De samarbeider om systematisk,
helhetlig og koordinert håndtering av
gjestestrømmer i Agder, for å styrke sin
konkurranseposisjon.
20
NORWEGIAN FASION HUB Bedrifter med
hovedsete i Osloregionen samarbeider om
å gjøre motedesign til en seriøs, bærekraftig
og verdiskapende næring i Norge med
internasjonalt anerkjente merkevarer.
www.norwegianfashionhub.com
www.arenausus.no
16
www.norwegianrooms.no
12
ARENA USUS Nettverket består av
NORWEGIAN INNOVATION CLUSTERS
ARENA DIGIN Klyngen består av små og
mellomstore IKT-bedrifter på Sørlandet, som
samarbeider for å møte informasjons- og
kommunikasjonsteknologiske behov hos
private og offentlige kunder.
21
www.digin.no
17
ELECTRIC MOBILITY NORWAY Partnere
i Buskerud samarbeider om å utvikle nye
løsninger for el-kjøretøyer og elbilbasert
samferdsel.
www.electricmobility.no
www.legasea.no
ARENA HEIDNER Heidner er en
forskningsdrevet næringsklynge med partnere
innen husdyravl, fruktbarhet, planteforedling,
fôrproduksjon og utnyttelse av restråstoff og
avfall.
www.heidner.no
22
I4PLASTICS Små og store bedrifter og
kompetanseaktører innen plastbearbeidende
industri, hovedsakelig lokalisert i Innlandet
samarbeider om å styrke konkurranseevnen
vha innovasjon og å sikre tilgjengelig relevant
kompetanse.
www.i4plastics.com
13
DESIGNARENA Partnerne skal skape
Nordens hovedstad for designdrevet
innovasjon på Vestlandet. Klyngen jobber for å
anvende, videreutvikle og bygge kompetanse
innen designdrevet innovasjon – med
havnæringene i fokus.
18
SUBSEA VALLEY Partnerne samarbeider
om å styrke subseamiljøet på Østlandet.
Bedriftene representerer et bredt spekter av
produkter og tjenester innenfor subsea.
www.subseavalley.com
www.designarenabergen.blogspot.no
14
NORWEGIAN SMART CARE CLUSTER
Partnere i Rogaland samarbeider om
innovasjon, utvikling og kommersialisering av
nye løsninger innen velferdsteknologi.
www.smartcarecluster.no
19
OSLO EDTECH CLUSTER Klyngen består av
bedrifter som arbeider med teknologi som kan
effektivisere, forbedre og muliggjøre tilpasset
læring, uavhengig av tid, sted og rom. Klyngen
fokuserer på utvikling, kommersialisering og
eksport av norske IT-baserte læringsprodukter.
www.edtechnorge.no
31
LAYOUT DELFIN DESIGN+FOTO
www.nce.no
www.arenaprogrammet.no
INNOVASJON NORGE
Postboks 448, Sentrum. 0104 Oslo
Akersgata 13. 0158 Oslo
FOTO HEIDI WIDERØ / RUNE WERNER MOLNES / YNGVE ASK / SIV NÆRØ
GCE, NCE OG ARENA GJENNOMFØRES I
SAMARBEID MELLOM