Oppsummering av gruppearbeid i dialogmøte mellom
HFK/næringsseksjonen og nettverk og klynger. 9. juni 2015.
Spørsmål 1. Korleis kan du og din organisasjon bidra til kunnskapsutvikling og
prosjekt i etablerte klynger?
Korleis bidra til kunnskapsutvikling/kompetanse i etablerte klynger-forslag frå gruppene:
1. Kunnskapsdeling – inviter andre med på møter. (Lav kostnad, gode koplingar).
2. Bransjeoverskridande utveksling av kompetanse
3. Felles utdanningsløp for klynger – ein har sannsynlegvis samanfallande behov på fleire
felt (Innovasjonsledelse, Design Thinking) (Fagskule-Stord modellen)
4. Møteplassar. Samarbeid mellom det offentlige, FoU, marknad.
5. Identifisere kunnskapsbehov i klynga
6. Dele relevante metodikkar og verktøy
7. Møteplass mellom PL i klyngene for kunnskapsdeling og utvikling
8. Behov for å bli betre på å kople inn FoU og det offentlige i klynga (trippel helix)
9. Identifisere utfordringar der det er behov for spisskompetanse og vite kor ein finn denne
kompetansen
10. Ta inn unge/studentar i klyngene – god måte å få inn innovasjon i klynga (for eksempel
ved å engasjere Ungt Entreprenørskap/Høgskule / NHH/UIB studentar)
11. Synleggjere klyngene sine behov overfor FoU, Offentlige og andre klynger
12. Rammevilkår for klyngene og bedriftene må bli betre (Press mot politikara og offentlige
for å få betre rammevilkår, hjelpe til med å forhandle fram gode vilkår
13. Betre kontakt med andre klynger og bygge nettverk
14. Lage arena med ulike workshops gjerne på tvers av klynger og nettverk
(DIALOGKONFERANSE)
15. Rekruttere bedrifter /FoU / Arbeidskraft som fyller kompetansehull i klynga
16. Styrke fasillitator-rolla i klynga:
 Sette av tid til å «løfter blikket» ( bedriftene har ikkje tid til det).
 Ha oversikt over virkemiddelapparatet
 Være bindeledd mellom virkemiddelapparat og bedrift Være eit kontaktpunkt
inn mot klyngene.
 Skape møteplassar internt i klynga
 Bryte sperrer for tverrfagleg samhandling. Kople på dei rette kunnskapsmiljøa.
(KOMPETANSEMEKLING?)
 Arbeide bevisst innan klynga for å skape utvikling og mot omverda med å
synleggjere resultat og aktivitet i klynga
1
Korleis bidra til prosjekt i etablerte klynger-forslag frå gruppene:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Tilgang til idear til prosjekt – idébank
Tilgang til risikokapital
Finansiering av forprosjekt og prosjekt
Øyremerka midlar til felles prosjekt i klyngene
Arena for etablere og utvikling av dear og prosjekt
Behov for å effektivise og miljøutfordringar i bedriftene kan føre til at ny teknologi vert
utvikla i eller på tvers av klynger. Må skape prosessar som opnar opp slike muligheiter
(DIALOGKONFERANSE +++)
EU-prosjekt – muligheiter. Klynga ,nettverket og FoU-miljøa og virkemiddelapparatet
(IN/HFK) må engasjere seg saman med FoU miljøa)
Aktivt leite etter prosjektmuligheiter med andre klynger (bidra til møteplasser mellom
klynger)
Samle bedrifter med prosjektutvikling som agenda (Dialogkonferanse)
Forslag til nye prosjekt:
 Trebåtbygging – Arenaprosjekt
 Kople filmmiljøet mot reiseliv
 kople robotmiljøet mot CleanTech
2
Spørsmål 2. Korleis kan du og din organisasjon bidra til auka samarbeid og
kompetanseflyt mellom nettverk/klynger og på tvers av næringar?
Korleis bidra til auka samarbeid mellom nettverk/klynger og på tvers av næringar – forslag frå
gruppene:
1. Meir kunnskap om «open innovasjon», nye måtar å jobbe på og lære om kva bedrifta kan
tene på dette, sjå fleire døme. Bli inspirert av andre som har samarbeida, om kva og korleis,
What’s in it for me. (DEFINER: OPEN INNOVASJON – samarbeid rundt innovasjon).
Uformelle møteplasser der tankar kan bli lufta i uformell setting.
2. Avdekke felles mål for klyngene – kva ynskjer vi å oppnå, kva kan vi gjøre saman korleis
utfylle og styrke kvarandre. Verte meir kjent med kvarandre ved definere konkrete felles
prosjekt presentere klynga for kvarandre som grunnlag for samarbeid. Samarbeidsavtaler
mellom bransjar/klynger /nettverk.
3. Tilgang på samhandlingsmidlar. Øyremerka midlar som stimulerer til samarbeid på tvers av
bransjar nasjonalt og internasjonalt.
4. Konkrete prosjekteksempel:
 Robotar som tema på Vil vite (Robotprosjekt på Osterøy kopla mot Vil vite)
 Arena prosjekt med tema robot teknologi Visningssted for ulike teknologi (ala det vil vite
er for forsking).
 Synleg gjere film industriens / TV produksjonars behov for FoU og næringssamarbeid
Korleis bidra til kompetanseflyt mellom nettverk/klynger og på tvers av næringar – forslag frå
gruppene:
1.
2.
3.
4.
Ha oversikt over klynger og nettverk (innspel til at HFK lager oversikt)
Gje profesjonell hjelp i klyngene, prosessleiing
Jobbe på tvers av bransjar for å bli betre kjent (t.d. ressursgruppene i Bergen Næringsråd)
Ha oversikt over kva dei ulike klyngene driver med Betre arbeidsdeling mellom klyngene.
F.eks. kompetanse på EU prosjekter, kan liggje hos ei bestemt klynge, ei anna kan t.d. ha
prosessleiing.
5. Skape fleire møteplassar mellom klyngene
6. Kople FoU og bedrifter frå ulike bransjar (t.d.Dialogkonferanse)
7. Opprette ein idébank
3
Spørsmål 3. Kva kan du og din organisasjon bidra med for å realisera det «grøne
skiftet»? Kom med forslag til tiltak og prosjekt!
Bidrag til realisering av det «grøne skifte». Forslag frå gruppene:
1. Enda sterkare fokus på fornybar energi / enøk
2. Kurs og kompetanse i berekraftig reiseliv
3. Finansiere prosjekt som hjelper bedrifter / nettverk og klynger å initiere prosjekter på med grønt
skifte som tema
4. Prosjektevaluering / Vilkår set krav om at prosjekt har merksemd på grønt skifte
5. Ungt entreprenørskap ønskjer å samle relevante aktørar og sette dei unge entreprenørane til
problemløysing og idéutvikling. Nordahl Grieg vgs, der blir det jobba med å få opp ei grøn
entreprenørskap linje
6. Mindre sløsing – råvarer.
7. Behov for risikokapital/investorar og finansiering av for forsking og prototype.
8. Prioritere grøne bedrifter ved opptak i inkubatorprogram
9. Inkubatorane kan vere med å løfte det grøne skifte gjennom sine utviklingssamtalar med
bedrifter
10. Midlar øyremerka til klimatiltak/miljøtiltak.
11. Operasjonalisere krava til bærekraft for å få støtte
12. Offentlig innkjøp – klima og bærekraft som kriterium – Alle dei tre komponentane i bærekraft;
miljø, økonomi og sosiale må telle. Fylket kan være pådrivar gjennom anbodsprosessane sine.
Har ein gode nok prosesser når ein lyser ut tilboda.
13. Kunnskap om økonomiske gevinst ved å satse på miljøretta bærekraft, ref. til undersøking frå
USA, og formidle dette til bedriftene. Vise at det lønner seg å satse på det grøne skifte.
Synleggjere for bedriftene i klynga.
14. Oppmode klynger til å ha fokus på det grøne skiftet. Om grøn forretningsdrift er eit
målekriterium, vil bedrifta sitt fokus på dette feltet auke.
15. Idébank for tiltak som betrar bærekrafta (miljø, økonomi og samfunn). Informasjon om gode
døme og suksessar («Best praksis»). Synleggjere vekstselskap og næringar som satsar grønt og
prioriterer grønt.
16. Meir Automatisering – robotisering kan støtte eit grønt skifte
Tiltak og prosjekt. Forslag frå gruppene:







Etablere test og pilotanlegg på Mongstad
«Ta vare på matjorda» (prosjekt i Nordhordland) lage retningslinjer
Stimulere til «kortreist» mat i byene (t.d. urbant landbruk )
Lokalmat i reiselivet
Satsing på bruk av tre som byggematerial (Bygningsbransjen, trebåtbygging mm)
E-mobility program i Hardanger, el bil og el sykkel. Fly and e-drive.
Ny tverrfaglig installasjon i Vil Vite: ny teknologitema og grøn teknologi, målgruppe barn og
ungdom. Utdanningsprogram» ny teknologi/grøn teknologi / klima i Vil Vite.
4