Innkalling og saksliste til Studieutvalget 1 okt 2015
Møte i Studieutvalget ved TKD torsdag 1. oktober 2015 Kl. 0900-1130 i P35 - Møterom PS639 Saksnr. i møte 13/15 14/15 15/15 16/15 17/15 18/15 19/15 Sak Meldingssaker (2015/07459) a) Møtebok fra studieutvalget TKD 08.05.2015 b) Prolongering av Studieutvalg og medlemmer c) Møteplan for vår 2016 Orienteringssaker (2015/06681) a) Endring i sensorbruk i emnet BAPD2300: Produktestetikk og kulturforståelse, bachelor i Produktdesign (2015/X) b) Flytting av emnet Regi i bachelor i Drama og teater (2015/06681) c) Tiltak fra TKD Kvalitetsrapport 2014 (2015/X) d) Ny master i bygg og konstruksjonsteknikk (2105/07461) Forslag til endring i emnet Dynamiske systemer (ELTS2300), bachelor i elektronikk og informasjonsteknologi (2015/07462) Forslag til endringer i master i Bygg og energi – åpne for deltidsstudium fra 2016 (2015/X) Forslag til endringer i master i master i universell utforming – åpne for deltidsstudium fra 2016 (2015/X) Forslag til endring av forkunnskapskrav i emnet Regi i bachelor i Drama og teater (2015/06681) Eventuelt Møtebok Organ: Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtested: Dato: Tidspunkt: PS638, Pilestredet 35 07.05.2015 09:00 – 12:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Sturla Rolfsen Heidi Liavåg Eva Vikhovde Ola Jetlund Einar Stoltenberg Anne B Stølen Øivind Kure Funksjon LEDER MEDL VARA MEDLM MEDL MEDL MEDL Representerer BE IU IU PD Teknisk administrativ Ekstern representant Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ingvild Digranes Bente Skjelbred Eva Vikhovde Simen Breck Kurt Ollila Gina Janshaug Dahlen EST PD IT IT Teknisk administrativ Studentrepresentant MEDL VARA VARA MEDL VARA MEDL Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Tove Hatlen Lasse Saur Seksjonssjef for studieadministrasjon og internasjonalisering Sekretær/referatskriver 1 Saksliste Saksnr Innhold 9/15 Meldingssaker (2015/162) Møtebok fra studieutvalget TKD 26.02.2015 Søkertall fra Samordna Opptak (SO) Prolongering av Studieutvalg og medlemmer Møteplan for høsten 10/15 Orienteringssaker (2015/X) Forkurs for ingeniørutdanning 11/15 Forslag til endringer i programplan for Master i universell utforming/Master in Universal Design of ICT – MAUU (2015/X) 12/15 Eventuelt Lukket Arkivsaksnr SAK 9/15 Meldingssaker i studieutvalget TKD 07.05.2015 Møtebok fra 26.02.2015 ble godkjent. Søkertall fra Samordna opptak Studieutvalget kommenterte at det store bildet viser god søkning til alle bachelorprogram. Spørsmål om hvorfor nedgang i søkertall for noen studier, men dette er vanskelig å svare på før en har fått analysert nærmere. Bioteknologi og kjemi er relativt små fag, hvor mindre endringer kan gi store utslag. Studieutvalget framhevet viktigheten med god markedsføring overfor program som opplever lavere søkning enn tidligere. Prolongering av Studieutvalgets medlemmer Grunnet at organiseringen ikke er helt på plass forlenges Studieutvalgets arbeid og medlemmene er forespurt om de vil fortsette, men da fram til jul, men det kan bli ut mars 2016. Det tas en purrerunde for de som ikke har svart. Møteplan for høsten Forslag om to møter i høstsemesteret var ok. For noen passet torsdag dårlig, men de skulle sjekke om undervisning kunne flyttes. Forslag til datoene 1. okt og 26. november fikk tilslutning. Det ble påpekt at Kvalitetsrapport legges fram i novembermøte og ikke i oktober som det sto i saksframlegget. 2 SAK 10/15 Orienteringssak: Programplan for forkurs for ingeniørutdanningen Studieutvalget tok programplanen til orientering. Det ble kommentert på at navn på emnet Norsk og kommunikasjon like gjerne kunne vært Norsk og engelsk. Skrivefeil på side 3 ble rettet opp. SAK 11/15 Forslag til endringer i programplan for Master i universell utforming/Master in Universal Design of ICT – MAUU (2015/X) Vedtak: Forslag til endring av programplan for master i universell utforming/Master in Universal Design of ICT – MAUU (2015/X) ble godkjent med de kommentarer som framkom på møtet. Generelle kommentarer Forslag til vedtak hadde feil benevning på studium, dette ble rettet opp i vedtaksformulering. Ny versjon av programplan ble lagt fram på møtet. De viktigste endringer fra opprinnelig forslag til programplan som var utsendt tidligere var presisering av punkt 7 om Internasjonalisering samt at vekting var tatt ut av arbeidskravet på masteroppgaven. Studieutvalget bemerket det positive at språket forbedres (f.eks at Programme og Coursework requirements brukes alle steder), men at det fortsatt må jobbes med det språklige. Kommentarer til spesielle punkt Punkt 1: Forkortelsen ICT må defineres eller forklares. Punkt 3: Det er uklart om hvem krav til TOEFL-test skal gjelde for. Hva med amerikanere som har språket som morsmål. Erfaringsmessig er engelskkunnskapoene innad i EU svært 3 varierende. Det oppfordres til å sjekke hva som står i andre program, finnes det en standardtekst som kan benyttes. Punkt 4: Siste kulepunkt skrives både i entall og flertall. Foreslås å ta bort s i «projects») Punkt 5: Kurs innen akademisk skriving og metode er mulig å tenke seg som emner hvor en kan samarbeide på tvers av fag og fakultet. I praksis mer vanskelig å få til da de fleste fag ønsker noe fagspesifikke tilnærminger. Ethics plasseres riktig i tabell, fra Academic writing til Research Metods and Etichs. Forklaring under tabell bruker mye tekst på å forklare ett emne (masteroppgaven), men burde de andre også omtales ev. kutte ut omtalen. Masteroppgaven omtales da den trenger mest forklaring siden den går over flere semestre. Punkt 6: Veiledning omtales veldig detaljert og det kan være ulemper med å binde seg opp til bestemte timer (se avsnitt under i kursiv). Studieutvalget mener avsnittet bør tas ut og heller plasseres i undervisningsplan. Dersom det skal stå bør det presiseres at det gjelder emner og ikke semester. The norms for the amount of supervision students are entitled in the various courses are as follows. For group work, each student group is entitled project supervision from the teacher up to one hour per week and a maximum of four hours during the semester. The teacher will be available for supervising presentation preparations with up to one hour per presentation. For courses with assignment solutions, the teacher will be available two hours per week. Siste avsnitt (i kursiv nedenfor) virker å passe bedre som et læringsutbytte. Det bør enten tas ut eller plasseres under læringsutbytte. Students will receive plenary supervision in interpreting literature and it is expected that students prepare relevant questions for each meeting. Punkt 7: Internasjonalisering har fått en bedre presisering gjennom å være mer tydelig på utveksling. Punkt 8: De foreslåtte to avsnitter: If a work requirement is assessed «not approved», students have a possibility to retake the work requirement twice, the first one preferably before the course exam. A work requirement that three times is assessed «not approved», will result in loss of the right to take the course exam. Foreslås slått sammen til følgende: If a work requirement is assessed «not approved», students have a possibility to retake the work requirement twice. A work requirement that three times is assessed «not approved», will result in loss of the right to take the course exam. 4 Læringsutbytte Skills har noe generelle læringsmål, disse bør spisses mer. Læringsutbyttebeskrivelsene bør gjennomgås mht. nivå. Masternivå bruker formuleringer som har avansert, har inngående kunnskap. Under ferdigheter benyttes kan analysere, kan gjennomføre selvstendig arbeid osv. Ifm arbeidskrav til masteroppgaven kom det flere spørsmål, bl.a. hvor mange forsøk har man totalt og hvor mange forbedringer kan leveres, hvordan innvirker legeerklæring på antall forsøk og kan arbeidskrav relatert til masteroppgave forstås på annen måte enn arbeidskrav til mindre emner. Muligheten for å vurdere å omgjøre arbeidskrav til emner med eksamen for å få mer klar struktur ble også nevnt. Fagmiljøet bes utarbeide arbeidskrav som skaper klarhet i hvordan de skal forstås og for å unngå misforståelser i studieprograsjonen. Administrasjonen sjekker ut med den juridiske kompetansen i fellesadministrasjonen hvilke regler som gjelder. Punkt 9: I tabell flyttes Etichs Academic writing til Research Metods and Ethics. Tabellen viser at tenkt studieprogresjon første studieår er 50 sp, mot 70 sp siste studieår. Programmet for øvrig viser til masteroppgave på 60 sp siste studieår. Hva som er valgfag er litt vanskelig å lese og en kan vurdere om ikke linjer (skiller) også kan settes inn for valgfag (venstre side av tabellen). MS440U Academic Writing Under læringsutbytte Kunnskap. Siste kulepunkt – «Is aware of» høres litt svakt eller enkelt ut på et masternivå. Studieutvalget ber fagmiljøet endre dette. Under arbeidskrav må en skille arbeidskrav og eksamen (mappe) som to separate ting: «The report is part of the portfolio, but not subject to assessment.» MS410U Research Methods and Research Ethics Foreslått nytt punkt under Skills: “Can formulate research questions” passer bedre under emnet Academic writing (ev. at det står begge deler). Under Arbeidskrav så foreslås at i andre setning så tas «reports» ut da dette kan skape uklarhet i hva som måles. Ny setning forelås: In addition, each student will have to write a reflection statement of 500-750 words, describing their own thoughts, challenges and participation in the project. MS430U Interaction Styles and Technologies for Accessibility Under Form of examination, er det uklart hva “Project examinitioan in groups” innebærer. 5 MS590U Master’s Thesis Setning under Prerequisites vurderes tatt bort da det forutsettes at alle andre eksamener i programmet er bestått før en avlegger selve mastereksamen. Working and teaching metods: Det står at alle faser har arbeidskrav knyttet til seg som må bestås for å gå til neste fase, men fase III er selve masteroppgaven og har ingen faser over seg. Læringsutbytte Skills har noe generelle læringsmål og læringsutbyttebeskrivelsene bør gjennomgås i forhold til riktig nivå. Masternivå bruker formuleringer som har avansert, har inngående kunnskap. Under ferdigheter benyttes kan analysere, kan gjennomføre selvstendig arbeid osv. SAK 18/14 Eventuelt Det ble informert om at enkelte fag hadde og kunne få problemer med å skaffe faglig tilsatte med norskkunnskaper. Dette gjelder enkelte emner på IT, førsteåret. Spørsmålet er hvordan vi forholder oss til slike problemstillinger når det i programplanen står at norsk er undervisningsspråk. 6 P360°-dokument 15/162 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Studieutvalg TKD 2011-2015 Møtedato 01.10.2015 Meldingssaker (2015/14) Møtebok fra Studieutvalget 7. mai 2015 Legges fram til orientering. Prolongering av Studieutvalg og medlemmer I notat fra studieseksjonen ved HiOA av 22.06.2015 (sak 15/72) prolongeres HiOAs studieutvalgenes funksjonsperiode i første omgang ut 2015. Dette gjelder både studieutvalgene ved fakultetene og det sentrale studieutvalget. Medlemmene i utvalget representerer vitenskapelig personale ved instituttene, tekniskadministrativt personale, studenter og ekstern representasjon. Leder for utvalget er fakultetets prodekan for studier. Følgende medlemmer representerer studieutvalget ved TKD denne perioden: Leder: prodekan for studier Sturla Rolfsen, vara Åshild Vethal Institutt BE: høgskolelektor Heidi Liavåg, vara høgskolelektor Ann Karina Lassen Institutt MEK: 1. amanuensis Ola Jetlund, vara Hanne Thomassen Institutt IT: Jostein Riiser Kristiansen, vara høgskolelektor Tor Krattebøl Institutt EST: Janne Reitan og vara NY Institutt PD: høgskolelektor Einar Stoltenberg, studieleder Bente Skjelbred Teknisk-administrative: overingeniør Anne Bleken Stølen, vara Marie Holdhus Salvesen Studenter: Christine Adriane Svendsrud Mikkel Brattset Oddum NY (vara) Eksterne representanter: NY, vara høgskolelektor Hanne Riege (Kunsthøgskolen i Oslo) Sekretær for utvalget er Lasse Saur Møteplan for høst 2015 og vår 2016 Det foreslås å fortsette med tidspunktet 0900-1130 (ev. med forlengelse dersom nødvendig). I høst er møtene satt til 1. oktober og 25. november (flyttet fra 26. nov). Det bør vurderes å sette opp to møter i vårsemesteret, ett i februar og ett i mai (dersom behov). P360°-dokument 15/06681 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Studieutvalg TKD 2011-2015 Møtedato 01.10.2015 Orienteringssak (2015/14) Endring i bruk av sensor på emne BAPD2300 Produktestetikk og kulturforståelse, bachelor i Produktdesign Om saken Fagmiljøet på Produktdesign ønsker å endre bruk av sensor for emnet: BAPD2300 Produktestetikk og kulturforståelse. Det foreslås å endre sensor fra en intern og en ekstern, til bruk av to interne og at ekstern sensor brukes jevnlig. Endringen er begrunnet i å gjøre sensorbruken mer likt endre tilsvarende emner. Saken legges fram som orienteringssak i Studieutvalget. Kari Kjenndalen Vedlegg: Vedlegg 1: Emneplan for BAPD2300 Siri Høgseth Navn på emnet BAPD2300 Produktestetikk og kulturforståelse Engelsk navn Product Aesthetics and Cultural Understanding Studieprogram emnet inngår i Bachelor i produktdesign Studiepoeng 20 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk (tilrettelagt for utveksling) Forkunnskapskrav Bestått 1. studieår eller tilsvarende Innhold Emnet skal formidle kunnskaper, ferdigheter og holdninger til estetiske virkemidler knyttet til bruk av tredimensjonal form i en gjenstandskultur. Emnet skal fremme kunnskap og bevissthet i forhold til å ivareta estetiske og andre kulturelle kvaliteter i et designoppdrag. Det skal gjennomføres som et individuelt arbeid og munne ut i et fysisk objekt og en skriftlig besvarelse. Emnet skal gjennom oppgavestillingen bygge ut kontakt med relevante fagmiljøer og samarbeidspartnere innenfor bransjen. Emnet skal gi en generell kulturforståelse gjennom å forholde seg til artefakter som estetisk og kulturelle uttrykk. Emnet skal gi kunnskap i og erfaring med analyse av de ulike kulturelle kontekstene som produkter inngår i og hvordan de inngår i egen designprosess. Studenten skal også ha innføring og eller fordypning i aktuelle materialrelaterte produksjonsteknikker. Emnet skal gi ulike perspektiver i forhold til prosjektet, slik som: filosofi teknikk fysikk nyskapning anvendelse globalisering Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten: innehar et globalt perspektiv på egen profesjon kan analysere kulturelle kontekster i designteoretisk og – historisk sammenheng vet hvordan en produktdesigner bruker estetikk og kulturforståelse i egen arbeidsprosess kjenner til sammenhengen mellom designteori og praktisk designarbeid Ferdigheter Studenten: kan anvende tredimensjonale formbegreper og teori kan utarbeide og forholde seg til teoretiske problemstillinger kan anvende tredimensjonale formale virkemidler og eksperimentelle metoder for å manipulere formfenomener behersker skriftlig og muntlig fremstilling og argumentasjon Generell kompetanse Studenten: behersker å se seg selv og sitt virke i en global kontekst behersker å utveksle synspunkter og erfaringer med ressurspersoner og ulike fagmiljø for å fremme faglig utvikling kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning Arbeidsformer Individuelt, forelesninger, selvstudier inkl. litteraturstudier og research, gruppearbeid, veiledning Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: refleksjonsnotat Eksamensform Mappevurdering med følgende mappekrav: produkt dokumentasjon av designprosessen skriftlig oppgavebesvarelse knyttet til kulturforståelse Eksamensresultat kan påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Sensorbruk To interne. Ekstern sensor brukes jevnlig. Litteratur Se fagside: http://www.hioa.no/studres/Pensumlister/Produktdesign/Bachelor/Kjeller/Produktdesign P360°-dokument 15/06681 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Studieutvalg TKD 2011-2015 Møtedato 01.10.2015 Orienteringssak (2015/14) Endring av semester for emnet Regi i Bachelor i Drama og teaterproduksjon Saksframstilling Dette forslag til endring skulle vært tatt opp i de ordinære møtene i studieutvalget. Men ved en glipp har det ikke kommet med i de ordinære møtene i studieutvalget. Vedtak er derfor fattet på fullmakt av prodekan. Om saken Det er et ønske å flytte Regi fra semester 5 og 6 til semester 4 og 5. Endringen ønskes gjort gjeldende fra studieåret 2015-2015. Endringen er begrunnet i bedret romsituasjon under eksamensavikling samt å bare ha bacheloroppgave i siste semester. Det vises til vedtakssak for nærmere om saken. Følgende vedtak er fattet: For bachelor i Drama og teaterproduksjon så flyttes valgretning Regi (30 sp) fra 5. og 6. semester til 4. og 5. semester. Halvårsenheten i Regi får oppstart i vårsemesteret mot tidligere høstsemesteret. Endringen gjøres gjeldende fra og med studieåret 2015-2016. Kari Kjenndalen Vedlegg: Vedlegg 1: Vedtak Vedlegg 2: Programplan Siri Høgseth Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon (ESTDTK-BA) Bachelor Programme in Drama and Theatre 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 12. mai 2000 Sist godkjent av studieutvalget ved TKD 15. mai 2014 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder for kull 2015 Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3 2. Målgruppe ........................................................................................................................................... 3 3. Opptakskrav......................................................................................................................................... 3 4. Læringsutbytte .................................................................................................................................... 3 5. Studiets innhold og oppbygging .......................................................................................................... 4 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer .......................................................................................... 4 7. Internasjonalisering ............................................................................................................................. 5 8. Arbeidskrav.......................................................................................................................................... 5 9. Vurdering/eksamen og sensur ............................................................................................................ 6 10. Kvalitetssikring .................................................................................................................................. 7 11. Emneplaner ....................................................................................................................................... 9 DT1000 Drama og teaterkommunikasjon ........................................................................................... 9 DT2000 Dramaturgi ........................................................................................................................... 15 Valgemner ............................................................................................................................................. 20 DTV2100 Maskespill .......................................................................................................................... 20 DTV2200 Figurteater ......................................................................................................................... 27 DTV3000 Teater i undervisningen ..................................................................................................... 38 DTV3100 Fortellerkunst .................................................................................................................... 43 DTV3200 Regi .................................................................................................................................... 32 Bacheloroppgave ................................................................................................................................... 49 DT3900 Bacheloroppgave ................................................................................................................. 49 2 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 1. Innledning Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og kan inngå i skolens undervisning. Bachelorstudiet kan brukes i en rekke jobber innen skolesektoren, voksenopplæring, amatørteatervirksomhet og annet kulturarbeid. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning. Fullført studieprogram gir graden og tittelen bachelor i drama og teaterkommunikasjon (på engelsk: Bachelor`s Programme in Drama and Theatre). Bachelorprogrammet har et omfang på 180 studiepoeng / tre års normert studietid. Studenter kan velge å avslutte etter to år og får da tildelt graden høgskolekandidat i drama og teaterkommunikasjon. Høgskolekandidatutdanningen har et omfang på 120 studiepoeng/to års normert studietid. 2. Målgruppe Studiet er tilrettelagt for personer som ønsker å bruke drama som et estetisk kommunikasjonsfag og forankre dette både i teaterkunsten og i pedagogikken. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse. Om lag 10 prosent av de ledige studieplassene er forbeholdt søkere med godkjent lærerutdanning. De enkelte emner tilbys også som enkeltemner på bachelornivå. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070131-0173.html 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i drama- og teaterkommunikasjon har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap om drama- og teaterpedagogiske emner og fagdidaktiske metoder har kunnskap om drama- og teaterfagets historie og teori samt tradisjoner og plass i samfunnet har kunnskap om dramaturgi, teaterets formspråk og sceniske virkemidler har kunnskap om dramafagets flerkulturelle utviklingspotensiale kjenner til nyere forsking og utviklingsarbeid innen drama- og teaterfaget. Ferdigheter Kandidaten: kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama- og teatervirksomhet for barn, unge og voksne amatører har ferdigheter i praktisk arbeid med dramaturgi og sceniske virkemidler og kan utarbeide og anvende et regikonsept kan anvende sin dramaturgiske kompetanse i et dramapedagogisk forløp 3 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 behersker skriftlige dokumentasjonsformer med analyse, drøfting og vurdering av prosess og produkt Generelle kompetanse Kandidaten: har innsikt i ulike formidlingsformer kan reflektere rundt dramapedagogiske og teaterfaglige problemstillinger kan vurdere eget arbeid både mht prosess og produkt kan foreta valg av dramatikk og tema i forhold til barns og ungdoms aktuelle behov har kunnskap om drama- og teaterforskning med betydning for pedagogisk virksomhet kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor drama- og teaterfaget. 5. Studiets innhold og oppbygging Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon er bygd opp av flere emner som også tilbys som egne enkeltemner. Tre emner (tilsammen120 sp) er obligatoriske i studieløpet for bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon. Resterende to emner på hver 30 studiepoeng er valgfrie fordypninger. Ved ledig kapasitet kan flere emner tilbys som enkeltemneopptak. Se den enkelte emneplan. Høgskolen i Oslo og Akershus kan ikke garantere at alle studenter får innfridd sine høyest prioriterte valg på emnene som tilbys som valgemner i bachelorløpet. År 1 2 Semester Emner 1 og 2 DT1000 Drama og teaterkommunikasjon, 60 sp 3 DT2000 Dramaturgi, 30 sp 4 3 5 6 DTV2100 Maskespill, 30 sp Eller DTV2200 Figurteater, 30 sp eller1 DTV3000 Teater i undervisningen, 30 sp eller DTV3100 Fortellerkunst DT3900 Bacheloroppgave, 30 sp eller2 DTV3200 Regi, 30 sp DTV3200 Regi, 30 sp Ved lav søknad på valgemner kan høgskolen ikke garantere at valg blir innfridd. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Bachelorstudiet i drama og teaterkommunikasjon foregår på dagtid, bortsett fra DTV3200 Regi. Studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik 1 Regi er et emne som går på deltid på ettermiddag, kveldstid og helg over et helt studieår og har spesielle opptakskrav/forkunnskapskrav. 2 Regi er et emne som går på deltid på ettermiddag, kveldstid og helg over et helt studieår og har spesielle opptakskrav/forkunnskapskrav. 4 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid. I enkelte emner kan undervisningen bli gitt på engelsk. Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioder. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert ved oppstart av emner/studier. Praksis Enkelte emner/studier har praksis som en del av utdanningen. De enkelte emneplaner gir nærmere informasjon om praksis, former for praksis, praksissteder, veiledning og rapportering og lignende. Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/-stedets lærere/ansatte og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis. Praksis i drama og teaterkommunikasjon er ikke underlagt skikkethetsvurdering. Studiet kan imidlertid sammen med PPU brukes i undervisning i skoleverket. Det er da naturlig å kjennskap til regler og normer for hva som ligger i å være skikket når studentene har praksis. 7. Internasjonalisering Studenter som tar studiet som del av et toårig høgskolekandidatutdanning og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde semester. Studenter som tar studiet som del av en treårig bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde, femte eller sjette semester. Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. 8. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. 5 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene delta aktivt i vurderingen der hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studiet og hvilke eksamensformer som gjelder. Alle deleksamenene i hvert emne må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Eksamensformene er både individuelle og i grupper. Sensur Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages bortsett fra ved formelle feil. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Ny og utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen – for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen – for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i drama- og teaterkommunikasjon føres avsluttende vurdering/endelig bestått karakter for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. 6 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Tabelloversikt over eksamen og vurderingsformer År Sem Emnekode og navn Sp Eksamensform 1 og 2 DT1000 Drama og teaterkommunikasjon 60 1 DT2000 Dramaturgi 30 DTV2100 Maskespill 30 DTV2200 Figurteater 30 DTV3200 Regi 30 DTV3000 Teater i undervisning DTV3100 Fortellerkunst 30 DTV3200 Regi 30 DT3900 Bacheloroppgave 30 Hjemmeeksamen 20% Fordypningsoppgave 40% Praktisk eksamen 40% Utviklingsprosjekt 40% Praktisk gruppeeksamen 60 % Vurdering i læringsløpet 20% Utviklingsoppgave 40% Praktisk eksamen i gruppe 40% Individuell oppgave 40% Praktisk eksamen i gruppe 60% Utviklingsprosjekt 40% Individuell muntlig høring med bakgrunn i teaterprosjekt 60% Utviklingsoppgave 30% Muntlig gruppeeksamen 70% Gruppeeksamen 30% Individuell muntlig høring med bakgrunn i en gruppeeksamen 50% Skriving av fagartikkel 20% Utviklingsprosjekt 40% Individuell muntlig høring med bakgrunn i teaterprosjekt 60% Individuell bacheloroppgave 60% Kunstnerisk produksjon eller dramapedagogisk arbeid 40% 3 2 4 30 5 3 6 Vurderingsuttrykk A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F Emnekoder med bokstaver DTV er valgemner. Det skal velges ett valgemne i 4. semester og ett valgemne i 5/5-6. semester. 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Systemfor-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men 7 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk/ 8 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 11. Emneplaner Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Type emne Semester Undervisningsspråk DT1000 Drama og teaterkommunikasjon Drama and Theatre Communication Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon 60 Obligatorisk 1. og 2. Norsk Innledning Drama er en estetisk erkjennelsesform. Gjennom opplevelse av andres og skaping av egne dramatiske uttrykk, utforskes grunnleggende livsspørsmål. Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og inngår i skolens undervisning på alle trinn. Drama er også et estetisk kommunikasjonsfag og har sin forankring både i teaterkunsten og i pedagogikken. Drama forener aspekter ved begge disse i et eget fag. Forankringen i teaterkunsten synliggjøres gjennom vektlegging på ferdigheter i og kunnskaper om teatrets historie, teatrets formspråk, dramaturgiske virkemidler, agering, strukturering av spill m.m. Den pedagogiske forankringen synliggjøres ved at drama knytter lærings- og oppdragelsesarbeid opp mot barns utvikling gjennom lek og andre skapende aktiviteter. Noe av det spesielle ved drama er at man benytter egen kropp og stemme som dramatiske uttrykksmidler i samspill med andre. Drama kan derfor fremme den personlige og sosiale utviklingen ved bruk av fantasi, kreativitet, formgiving og samarbeidsevne. Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZDT1 Drama og teaterkommunikasjon. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kjennskap til generelle drama- og teaterpedagogiske emner har kunnskap om ulike retninger i dramapedagogikk og dramahistorikk har kunnskap om drama i læreplaner har fagdidaktisk kunnskap har kunnskap om hovedepoker i teatrets historie har kunnskap om fortellertradisjon har kunnskap om teatrets formspråk har kunnskap om teatrets virkemidler har kunnskap om dramaturgi har kunnskap om teaterproduksjon har kunnskap om skuespillertrening Ferdigheter Studenten: 9 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama og teatervirksomhet primært for barn og ungdom kan sette i scene sammen med barn og unge fra ulike kulturer behersker de forskjellige uttrykksformene i faget behersker muntlig formidling behersker dans og bevegelse behersker uttrykk og samspill har grunnleggende skuespillertrening kan bruke IKT som læringsverktøy i drama Generelle kompetanse Studenten: har innsikt i ulike teaterformer og sekundære uttrykk kan reflektere omkring dramafaglige problemstillinger kan gjøre bruk av teaterhistoriske kunnskaper kan gjøre bevisste estetiske vurderinger kan vurdere eget arbeid både mht prosess og produkt har utviklet bruken av sine skapende evner og fantasi har utviklet innsikt i mellommenneskelige forhold og det flerkulturelle samfunn Innhold Emnet inneholder følgende tre hovedområder: Dramapedagogikk Teaterkunnskap Uttrykk og samspill Arbeids- og undervisningsformer Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioden. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon. Studiet er i stor grad basert på at læring foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirker i undervisning og gruppearbeid. Det gjøres oppmerksom på at studiet er meget krevende, og at studiedager ofte brukes til gruppearbeid og lignende. Det forventes at studentene jevnlig overværer teaterforestillinger for barn og voksne. I enkelte tilfeller kan undervisningen bli gitt på engelsk. Praksis Emnet innehar dramapraksis og fortellerpraksis. Gjennomføring av slik praksis er arbeidskrav og må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen. Teamkoordinator har ansvar for organisering av praksis i samarbeid med faglærer. Faglærer har ansvar for å forberede praksis i samarbeid med teamet og skaffe praksissted. Dramapraksis består av undervisningsopplegg utprøvd på medstudenter og av om lag fire dagers praksis i vårsemesteret. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden. Det skal leveres en skriftlig rapport om praksis. 10 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Fortellerpraksis består av eventyrfortelling i grunnskolen. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: I hovedområde dramapedagogikk: utvikling av et lærer-i-rolle-forløp som utprøves på medstudenter og en skriftlig teoretisk refleksjon knyttet til dette. Lærer-i-rolle-forløpet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer utvikling av ett forumspill som utprøves på medstudenter. Forumspillet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer en skriftlig drama- og teaterfaglig oppgave. Studenten får en skriftlig tilbakemelding fra lærer I hovedområde teaterkunnskap: to fortellerrunder i skolen deltakelse i en produksjon av ett teaterstykke fra teaterhistorien en muntlig fremstilling for medstudenter om en teaterfornyer overvære teaterforestillinger for voksne og barn to skriftlige forestillingsanalyser (hver på ca. fem sider) en skriftlig oppgave fra pensum i teaterhistorie (ca. ti sider). Studenten får veiledning og skriftlig tilbakemelding fra lærer I delen uttrykk og samspill: fremføring av én innøvd selvvalgt monolog deltakelse i én forestilling under ”Åpen dag” I dramapraksis og fortellerpraksis: gjennomført dramapraksis og fortellerpraksis en skriftlig rapport om praksisperioden (maks 15 sider) Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er tredelt: 1. Hjemmeeksamen i teaterhistorie – individuell skriftlig oppgave Oppgaven skal være på ca. ti sider. Oppgaven vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjemmeeksamenen teller 20 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. 2. Fordypningsoppgave – individuell Oppgaven skal ha fokus på en selvvalgt dramapedagogisk problemstilling som utdypes i et selvstendig dramapedagogisk opplegg. Teori og metode skal drøftes i relasjon til eget opplegg, eget tema og problemstilling. Fordypningsoppgaven vurderes på følgende grunnlag: studentens evne til å reflektere omkring dramapedagogiske problemstillinger 11 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 studentens evne til å kunne planlegge et forløp med den nødvendige metodeanalyse og strukturering Oppgaven vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Fordypningsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. 3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe Vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Studentene får forelagt utvalgte tekster og/ objekter. Gruppen har én uke til å utarbeide sin formidling i dramatisk form. Praktisk utøvende eksamen vurderes på følgende grunnlag: gruppens evne til å beherske uttrykk og samspill gruppens innsikt i dramaturgiske og estetiske kriterier gruppens evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Fravær – ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 leveres hjemmeeksamen som til ordinær eksamen. Ved fremstilling for ny eksamen skal de besvarelser som ble vurdert til F til ordinær eksamen være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 2 skrives fordypningsoppgave etter valgt problemstilling/tema som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen i deleksamen 2 skrives ny oppgave på grunnlag av enten samme problemstilling/tema som til ordinær eksamen eller ny problemstilling/tema. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 3 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis én ukes forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum på Drama og teater kommunikasjon (ca 3500 sider) Emne 1: Dramapedagogikk Emne 2: Teaterteori og historie Emne 3: Praktisk og scenisk arbeid 12 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 1. Dramapedagogikk (1230 sider) Bakken, Marit & Hommersand, Sidsel Bjerke(red.) (2013).Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. (side 45-63,175-185 : 28 sider) Braanaas, Nils (2008). Dramapedagogisk historie og teori. Trondheim: Tapir. (kap. 1,2,3,7,8,9,10: 267 sider) Engelstad, Arne (2001). De undertryktes teater. Oslo: Cappelen. (side 5-143: 138 sider) Gjærum, Rikke Gürgens (2008). Iscenesettelsen av «den andre» - om usedvanlighet og betydningen av estetiske erfaringer. I Bjørnrå,T, Guneriussen,W, Sommerbakk,V.(red.)(2008). Utviklingshemning,autonomi og avhengighet.Oslo: Universitetsforlaget. (side 85-99: 14 sider) Neelands, Jonothan (2000):Drama i praksis: teori, ideer og metoder. Gråsten: Drama. (96 sider) Prendergast, Monica, Saxton, Juliana (2013):Applied drama: a facilitator`s handbook for working in community. Bristol: Intellect. (150 sider) Sæbø, Aud Berggraf (1998). Drama- et kunstfag. Oslo: Tano Aschehoug. (side 11-353: 342 sider) Vethal, Åshild m.fl. (1997). Lære, skape, leve. Oslo: Gyldendal. (side 8-83, 123-169: 121 sider) Østbye, Guri Lorentzen(2007). Barn + Kunst=Danning. Om å fabulere og filosofere i kunstmøter. Oslo: Gurilo Forlag. (side 43-83: 40 sider) Øyen, Simen Andersen, Solheim, Birger (2013). Akademisk skriving: en skriveveiledning, Oslo: Cappelen Damm akademisk. (side 9-19, 65-97: 33 sider) 2. Teaterteori og historie (1200 sider) Lyche, Lise (1992). Norges teaterhistorie. Asker:Tell (om lag 200 sider) Leirvåg. Siren/Eriksen, Rolf (2009). Teater i perspektiv. Oslo: Thalia Publishing. (om lag 230 sider) Nygaard, Jon (1992/93). Teatrets historie i Europa. Del I, II og III. Oslo: Spillerom (om lag 670 sider) Gran, Anne Britt (1991). "Fornyelse av vår tids teater- og regikunst". I: Helge Reistad (red.) Regikunst Asker: Tell. (side 213-235: 22 sider) Lyhmann, Kristin (1991). "Skuespillerinnen – arvtaker eller fruktbarhetsgudinne". I: Helge Reistad (red.) Skuespillerkunst. Asker: Tell (side 206-217: 11 sider) Hov, Live (1990) Thalias første døtre: Skuespillerinderne i 1500- og 1600-tallets europæisk teater, Oslo: Solum forlag. ( Om lag 150 sider) 13 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 3. Praktisk og scenisk arbeid (1000 sider) Braanaas, Nils (2008). Dramapedagogisk historie og teori. Trondheim: Tapir. (kap.4: 173198: 25 sider). Mykle, Bjørg (1993). Dukkens magi. Teaterdukker fra barnehager til frie grupper. Oslo: Pax Forlag A/S. (192 sider) Johnstone, Keith (1987). Impro: Improvisation og teater. København: Hans Reitzels Forlag. (213 sider) Reistad (red) (1991). Skuespillerkunst. Oslo: Tell forlag. (281 sider) Manuskompendiet fra HIOA (2014) Sofokles: Kong Oidipus, Euripides: Medea, Anon: Spillet om enhver, Calderon: Livet er en dröm, Shakespeare: En midtsommernattsdrøm, Holberg: Jeppe på bjerget. Jerstad, Marit (2002). Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag. (201 sider) Øyen, Torill (2001). Grunnutdanning for skuespillere. Oslo: Tell forlag (157 sider) Offentlige dokument og rapporter DICE Consortium/Heggstad,K.M.(red.) (2010).Dice-terningen er kastet. En DICE-ressurs. Forskningsresultater og anbefalinger for drama og teater i undervisning. Bergen: Høgskolen i Bergen (http://www.dramanetwork.eu). KD, & Udir. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/grep KKD. (2003). Den kulturelle skulesekken. St.meld.nr 38 (2002-2003). Oslo: Departementet. Pensum pr. 12.08.2014 14 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Type emne Semester Undervisningsspråk DT2000 Dramaturgi Dramaturgy Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon 30 Obligatorisk 3. Norsk Innledning Dramaturgi tar sikte på å videreutvikle faglig-pedagogisk profesjonalitet i drama- og teaterfaget. Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZDT3 Drama og teaterkommunikasjon – dramaturgi. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak. Forkunnskapskrav Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om dramaturgisk tekstanalyse har kunnskap om sceniske og dramaturgiske virkemidler i praktisk arbeid med drama og teater har kunnskap om dramaturgiske teorier og modeller Ferdigheter Studenten: kan vise kvalifisert vurderingsevne som dramaturg og drama- og teaterpedagog kan analysere og belyse forskjellige aspekter i ulike teaterforestillinger har ferdigheter i praktisk arbeid med dramaturgi og sceniske virkemidler og kan utarbeide og anvende et regikonsept kan anvende sin dramaturgiske kompetanse i dramapedagogiske forløp Generelle kompetanse Studenten: har innsikt i ulike aktiviserende formidlingsformer kan anvende ulike dramatiske tekster fra forskjellige land, for slik å fordype seg i ulike kulturer kan foreta valg av dramatikk og tema i forhold til barns og ungdoms aktuelle behov kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor feltet Innhold Studiet består av følgende to hovedområder: dramaturgi (24 studiepoeng) fagdidaktikk (6 studiepoeng) 15 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av praktiske verksteder med drøfting og utprøving av ideer med tilhørende seminarer og forelesninger. Studentene vil ha stort ansvar for egen læring, organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: ett gruppearbeid med utgangspunkt i en enakter utarbeiding av to dramaturgiske analyser av to gitte stykker utarbeiding av to regikonsepter utarbeiding og visning av to sceniske presentasjoner en teoretisk gruppeoppgave som reflekterer én eller flere dramaturgiske problemstillinger en innlevering av disposisjon, forslag til problemstilling, teori og metode for utviklingsoppgaven Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse: medstudenters framføringer og påfølgende vurdering to sceniske gruppepresentasjoner av dramaturgisk analyse og regikonsept seks gruppearbeid med praktiske og teoretiske oppgaver overvære et gitt antall teaterforestillinger Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Utviklingsoppgave - individuell Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling være knyttet til dramaturgi og aktuell teori. Vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingen teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. 2. Praktisk eksamen - gruppe Det gis 2 ukers forberedelsestid. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: konseptets praktiske og visuelle virkning på scenen kandidatenes praktiske og teoretiske dramaturgiske kunnskapsnivå i hvilken grad de dramaturgiske valgene blir faglig begrunnet Praktisk utøvende eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen av praktisk utøvende eksamen teller 60 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. 16 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Fravær – ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i deleksamen 1 utviklingsprosjekt, gjøres dette som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsprosjektet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum Bøker: Aristoteles (1989). Om diktekunsten. Oslo: Dreyer (110 sider). Bale, Kjersti (2009). Estetikk: en innføring, Oslo: Pax forlag (side 9-26, 102-119). Eigtved, Michael (2007). Forestillingsanalyse: en introduktion. Frederiksberg: Forlaget Samfundslitteratur, (155 sider). Gladsø, Svein m.fl. (2005). Dramaturgi: Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget (247 sider). Lehmann, Hans-Thies (2006). Postdramatic Theatre. New York: Routledge (199 sider) Malochevskaja, Irina (2002). Regiskolen. Asker: Tell forlag (side 52 – 85). O’Toole, John (2006) Doing Drama Research. City East: Drama Australia (203 sider). Turner Cathy og Synne K. Behrndt (2008). Dramaturgy and performance. London: Palgrave Macmillan (side 97-184). Schechner, Richard (2002). Performance Studies: An introduction, London: Rutledge. (1-109). Østern, Anna-Lena (red). (2014) Dramaturgi i didaktisk kontekst. Trondheim: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS (174 sider). 17 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 På nett: Christoffersen, Erik Exe m.fl. (red.) (2008). Dramaturgi, Peripeti – tidsskrift for dramaturgiske studier, Nr 10/2008. Århus: Aarhus universitet, Hele temanummeret ligger på nett: http://www.peripeti.dk/pdf/peripeti_10_2008.pdf (151 sider). Kompendium: Guss, Faith Gabrielle (1991) «To magiske rom – om teateret som speilbilde av barns lek». I Reistad, Helge (red.). Regikunst. Asker: Tell forlag. Helander, Karin (2004) «Det var roligt när mamman grät`: barns tankar om teater». I Banér, Anne (red.), Barns smak: Om barn och estetik. Stockholm: Centrum för barnkulturforskning vid Stockholms universitet. Hovik, Lise (2013) Babyteater – en demokratisk kunst, Bakken, Marit, Hommersand, Sidsel, Bjerke, Barn, Kunst og kultur, Oslo: Universitetsforlaget. (s. 81-89). Jonas, Susan (1997) «Aiming at the Canon at Now: Strategies for Adaption”. I: Jonas, Susan, Proehl, Geoff & Lupu, Michael (red). Dramaturgy in American Theatre. A Source Book. Harcourt Brace College Publishers. Kjølner, Torunn og Janek Szatowski (1991) ”Dramaturgisk analyse- et arbeidsredskap for ikkenaive instruktører.” I: Helge Reistad (red.) Regikunst. Asker: Tell forlag (side 122 -131). Lehmann, Niels (1992) «Teatret efter Schechner – eller mot en dekonstruktiv dramaturgi». I Bunt. Bulletin for Nordiske Teaterforskere. Nr 8/1992. Foreningen for Nordiske Teaterforskere. Moberg, Kjell (2014) «Møtet mellom estetiske konsepter og visningskontekster. I: Graffer, Sidsel og Sekkelsten, Ådne (red) Scenekunsten og de unge – En antologi fra Scenekunstbruket. Oslo: Norsk scenekunstbruk AS/Vidarforlaget AS (side 151-155) Nagel, Lisa Marie (2011) «Scenekunst for barn og unge» i Linge, Solhild (red.) Teaterkompaniet – kunst, kultur og næring. Oslo: Landslaget Drama i skolen/Thalia publishing Ltd. Nagel, Lisa Marie (2011) «Å spille for for barn og unge» i Linge, Solhild (red.) Teaterkompaniet – kunst, kultur og næring. Oslo: Landslaget Drama i skolen/Thalia publishing Ltd. Osten, Suzanne (2002) “Tabu och barnteater”. I Mina meningar: Essäer, artiklar, analyser 1969 – 2002. Stockholm: Gidlunds Förlag. Pettersen, Annette Therese (2014) «Integrert didaktikk – et utvidet dramaturgibegrep». I: Graffer, Sidsel og Sekkelsten, Ådne (red) Scenekunsten og de unge – En antologi fra Scenekunstbruket. Oslo: Norsk scenekunstbruk AS/Vidarforlaget AS (side 95-103) Schechner, Richard (1968). «Environmental Theatre» i The Drama Review Nr 0 (39) (side 41 – 64). Svenska teaterskolan (1974) «Lesemåte og arbeidsmetode: Stockholmsprotokollen», Helsingfors: Svenska Teaterhögskolan. 18 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 18 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Szatkowski Janek (1990) ”Dramaturgiske modeller; om dramaturgisk tekstanalyse”. I: Christoffersen, Erik Exe m.fl. Dramatisk analyse: en antologi. Århus: Institutt for dramaturgi, Aarhus universitet. Szatkowski, Janek (1993) «Et dramaturgisk vende. Perspektiv for teatervitenskaben dramaturgiske modeller og forestillingsanalyse.» I Hov, Live (red.). Teatervitenskapelige grunnlagsproblemer. Oslo: Institutt for musikk og teater, Universitetet i Oslo. I tillegg kommer en rekke scenetekster som inngår i studiets praktiske og teoretiske arbeid. 15.april 2015 19 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Valgemner Med forbehold om endringer Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Type emne Semester Undervisningsspråk DTV2100 Maskespill Acting with Masks Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon 30 sp Valgemne 4. Norsk/engelsk Innledning Masketeater er læren om en teaterform der mennesket rent fysisk tar i bruk eller tar på seg en maske, og gir denne liv gjennom sitt spill. Masken integreres ofte i vanlig teater. Fordypning i maskespill gir grunnleggende kunnskaper om å produsere teatermasker og om hvordan masker kan brukes og integreres i ulike typer dramafaglig arbeid. Sentralt i studiet står masken i europeisk teater og det groteske teateret/Commedia dell’ Arte. Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZDT3 Drama og teaterkommunikasjon – Maskespill. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak. Forkunnskapskrav Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om det særegne ved regi, instruksjon og spill i maskespill kan velge masker ut i fra den kontekst de skal brukes i har kunnskap til å videreutvikle ferdighetene i spill med ulike typer masker i ulike sammenhenger har kunnskap om å utvikle et regikonsept for maskespill har kunnskap om teoretiske og fagdidaktiske sider ved maskespill har kunnskap om masker i teaterhistorisk, etnisk og kulturell sammenheng har kunnskap om bruk av masker i en teaterproduksjon Ferdigheter Studenten: har ferdigheter i spill, regi og instruksjon med ulike typer masker i ulike sammenhenger kan lage masker som fungerer scenisk kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for maske og rom kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling Generell kompetanse Studenten: 20 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 har utviklet både kunstnerisk og pedagogisk ferdighet i å instruere og veilede barn, unge og voksne i arbeid med maskespill kan planlegge, gjennomføre og vurdere maskeforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet masketeater Innhold Studiet inneholder følgende fire hovedområder: spill med masker produksjon av masker fagteori fagdidaktikk Spill med masker Spill med masker omfatter spill med både helmasker og halvmasker. Spill med masker krever økt fokusering på intensjoner og handling. Teatermasker forutsetter kroppslig engasjement. Det skal fokuseres på ulike spillestiler til ulike typer masker. Området omfatter også et prosjekt med praktisk utprøving. Spill med masker består av følgende: spill med ulike teatermasker teatermaskers muligheter og begrensninger valg av teatermasker spillestil, form og regikonsept rammebetingelsene for produksjon planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill Produksjon av masker Produksjon av masker fokuserer på å lage masker med uttrykkskraft til bruk for aktører i rolle. Ulike materialer kan benyttes i selve teatermasken. Produksjon av masker består av følgende: gipsavstøpning masketyper til ulike teaterformer utradisjonelle materialer teatermasker i forhold til målgruppe, også for barn med flerkulturell bakgrunn planlegge, gjennomføre og vurdere produksjon av teatermasker med barn, unge og voksne tegning/skulptur Fagteori Maskespill finner vi i dag både i tradisjonelle former og i mer avanserte uttrykk. Fagteori omhandler teatermasker som kunstnerisk uttrykk og som teaterpedagogisk arbeidsform i en kulturhistorisk sammenheng. Fagteori består av følgende: masken i teaterhistorien funksjoner og karaktertrekk 21 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 teatermasker i ulike kulturer spilltrening med masker i et teoretisk perspektiv Fagdidaktikk Fagdidaktikk fokuserer på arbeid med masker i pedagogisk tilrettelagte situasjoner. For barn, unge og voksne kan maskespill ikke bare representere en utvidelse av teateruttrykket, men også være et viktig middel for å oppøve skuespillerferdighet. Fagdidaktikk består av følgende: teatermasker i dramapedagogiske sammenhenger ulike strategier for instruksjon lede og veilede maskespill planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill med barn, unge og voksne masketeori sett i forhold til lek, kreativitet og skapende aktiviteter analyse av praktisk arbeid Arbeids- og undervisningsformer Emnet er prosessorientert og bygger på studentens egenaktivitet både praktisk og teoretisk. En stor del av opplæringen vil bestå av praktisk arbeid med maskeproduksjon og spill. Dette inkluderer så vel det å leke og eksperimentere med masker som å oppleve og skape masketeater. Ulike masker krever ulik spillestil. Det vil legges til rette for kontinuerlig trening i spill med ulike typer masker. Studentene vil få individuell og gruppevis veiledning i både å lage masker som er spillbare og å spille med ulike masker. Instruksjon av medstudenters maskespill er også en nødvendig arbeidsform. Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted (workshops) og seminar, med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Forelesninger og innlegg knyttes til praktisk arbeid og teoristoff. Praktiske øvelser knyttes til utvikling av eget uttrykk/skuespillertrening og til perfeksjonering i bruk av ulike metoder med teatermasker. Hvis emnet har engelsktalende studenter foregår undervisningen på engelsk. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse: en maskevisning for barn utvikle og presenterer én maskeforestilling under "Åpen dag" (om lag en måneds arbeid). (Studenter som har dokumentert gyldig fravær under deler av dette gruppeprosjektet, gis anledning til å gjennomføre et individuelt prosjekt etter nærmere avtale med faglærer for å kunne melde seg opp til eksamen.) minimum fire interne gruppevisninger å se profesjonelle teaterforestillinger med bruk av masker forelesninger med inviterte maskekunstnere 22 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Studentene må selv besørge utgifter til bygging av masker. Se undervisningsplanen for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er tredelt: 1. Vurdering i læringsløpet – individuell Gjennom et praktisk-teoretisk arbeid skal studenten utvikle evner som viser studieprogresjon og aktivitet i læringsløpet. Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i dette arbeidet. Følgende to praktiske oppgaver utgjør vurdering i læringsløpet: bygging av maske, deltagelse og spill inkludert første presentasjon for barn deltagelse og spill med nøytrale masker, larve masker, halve masker og deltagelse og spill i ”Maske solo” Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: Kvaliteten på 4 masker bygget i løpet av læringsløpet (studenten velger selv hvilke 4 masker som skal vurderes) I hvilken grad studenten viser tilfredsstillende vurderingsevne og innsikt i maskespill Vurdering i læringsløpet gjøres av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurdering i læringsløpet teller 20 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. 2. Utviklingsoppgave – individuell Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling og være knyttet til maskespill og aktuell teori. Oppgaven vurderes av to sensorer. Utviklingsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. 3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering. Det gis tre ukers forberedelsestid. Praktisk utøvende eksamen vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: forestillingens kunstneriske kvaliteter og egnethet i forhold til gitt målgruppe gruppens refleksjoner og analyse av forestillingen evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt utførelsen av maskene Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. 23 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Fravær – ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 vurdering i læringsløp, kan først tas sammen med neste kulls ordinære eksamen på grunn av eksamensformens egenart. Emnet må følges på nytt. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 2 gjøres dette som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsprosjektet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 3 avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studenten er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum Cronblad Krosshus, Tone. 2015, KOMPENDIUM Acting with masks. DTK EST HIOA Schechter, Joel. 2003. Popular Theatre, A Sourcebook. Routledge, London/New York. S. 64 – s 126. ISBN: 0-415-25830-8 Wilsher,Toby. 2006. The mask handbook. A practical guide. Routledge, London/New York. 188 s. ISBN10:0-415-41437-7 / ISBN13: 978-0-415-41437-1 Fava, Antonio.2007. The Comic Mask in the Commedia dell`Arte. Northwestern University Press, Evanston, Illinois. 182 s. ISBN-13: 978-0-8101-2368-7 Foreman, Jennifer. 2007. Maskwork. The Lutterworth Press, Cambridge. 156 s. ISBN: 978-07188-2948-3 Miller, Judith G. 2007. Ariane Mnouchkine. Routledge, New York. S 121 - 134. ISBN: 0415-33885-9 Keefe, John/Murray,Simon. 2007. Physical Theatres, A Critical Reader. Routledge, London/New York. S.79 – s. 87.ISBN: 0-415-36252-0. Lecoq, Jacques. 2000. 0000,,The moving body. Methuen, London. 176 s. ISBN: 0-413-75260-7 Nunley, John/Cara, Mccarty. 1999. Masks, faces of culture. Harry N. Abrams, New York. 344 s. ISBN: 0-8109-4379-4 Rudlin, John. 1994. Commedia dell`arte. Routledge, London. 282 s. 24 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 ISBN: 0-415-04770-6 Sears, Eldridge A. 1996. Mask, improvisation for actor training and performance. Northwestern University Press, Illinois. 208 s. ISBN: 0-8101-1365-1 Thurston, James. 1990. The prop builders mask-making handbook. Betterway books, Cincinnati. 203 s. ISBN: 1-55870-166-4 Murray, Simon. 2003. Jacques Lecoq. Routledge, New York. S. 25 – 127. ISBN: 0-41525882-0 Tilleggslitteratur: Chaffee, Judith (red.). 2014. The Routledge Companion to Commedia dellÀrte. Routledge. London/New York. 840 s. ISBN-13:978-0415745062 Peacock, Louise, 2014. Slapstick and Comic Performance. Comedy and Pain. Palgrave Mcmillan, Hampshire. 184 s. ISBN: 978-0-230-36413-4 Simon, Eli. 2003. Masking Unmasking. Four approaches to basic acting. Palgrave Macmillan, New York. 184 s. Bell, John (red) ,2001, Puppets, Masks, and Performing Objects. The MIT press, Cambridge, Massachusetts, London. S. 159 – 179. ISBN: 978-0-262-52293-9 Rhedding-Jones, Jeanette. 2005. What is research? Methodological Practices and New Approaches, Universitetsforlaget, Oslo,166 s. Grantham, Barry. 2001. Playing Commedia. Heinemann, Portsmouth. 272 s. ISBN: 0-325003467 Vestin, Marta og Sneltvedt, Grete. 2003. The face and the mask of the actor. Dramatiska Institutet, Stockholm.201 s. Vovopolis, Thanos. 2009. Prosopon, The acoustical mask in Greek Tragdy and in Contemporary Theatre. Dramatiska Institutet, Stockholm. 173 s. Osten, Suzanne och My Walther.2006. Hemliga Masker, En konstn¨rlig forskningsrapport av My Walther i samråd med Suzanne Osten. Dramatiska Institutet. 79 s + DVD Henke, Robert. 2002. Performance and Literature in the Commedia dell`Arte. Cambridge University Press, Cambridge. 263 s. ISBN: 0 521 64324 4 Rudlin, John/Crick, Olly. 2001. Commedia dell`arte, a handbook for troupes. Routledge, London. 251 s. ISBN: 0-415-20409-7 25 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Barba, Eugenio/Savarese, Nicola. 1991. The secret art of the performer. Routledge, London. 272 s. ISBN: 0-415-05308-0 Duchartre, Pierre Louis. 1966. The Italian Comedy. Dover Publications, New York. 367 s. ISBN: 0-486-21679-9 Falck, Eva. 1995. Dario Fo, gjøgler og samfunnsrefser. Ad Notam Gyldendal, Oslo. 173 s. ISBN: 82-417-0264-7 Rekdal/Sveen (red.). 2000. Masker. Sypress forlag. Oslo. 191 s. ISBN: 82-91224-28-5 Strehler/Sartori/Lanata. (red.). 1987 L`Art du masque dans Commedia dell`Arte. Les Editions Solin. Malakoff. 200 s. ISBN: 2-85376-056-1 Fo, Dario. 1992. Liten håndbok for teaterfolk. Friundervisningens Forlag, Oslo 375 s. ISBN: 82-7020-314-9 Williams, David. 1999. Collaborative Theatre, The Theatre du Soleil sourcebook. Routledge, London. s. 3 - 130. 127 s. ISBN: 0-415-08606-X Berre, Tom. 2009. Kompendium 26 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Type emne Semester DTV2200 Figurteater Undervisningsspråk Norsk Puppet Theatre Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon 30 Valgemne 4. Innledning Figurteater er en kunstart der figurer og objekter får liv gjennom figurførerens/skuespillerens manipulering av og med dem. Figurteatret kan rendyrkes som egen kunstart eller integreres i vanlig teater og opptre i forskjellige blandingsformer. Studiet skal gi grunnlag for å tilrettelegge og spille figurteater for og med barn, unge og voksne, og tar sikte på å gi studentene en grunnleggende innføring i forskjellige sider av faget. Figurteater egner seg svært godt som et pedagogisk verktøy og som en uttrykksform i produksjonsarbeid. I tillegg til studenter i bachelorløpet er målgruppen for studiet skuespillere, teaterarbeidere, pedagoger, bibliotekarer og andre kulturarbeidere. Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZFIG1 Figurteater 1. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak. Forkunnskapskrav Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om figurteatrets muligheter – kunstnerisk og didaktisk har kunnskap om materiale, form og farge knyttet til figurteater kjenner til figurteatrets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet figurteater har kunnskap om oppbygging av en forestilling har kunnskap om rollegestaltning og karakterisering har kunnskap om samspill mellom figur og skuespiller Ferdigheter Studenten: har grunnleggende ferdigheter i spill med figurer og objekter kan fremstille enkle figurer til scenisk bruk kan fremstille enkle sceniske rom for figurteater kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for figur og rom kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling 27 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Generelle kompetanse Studenten: kan planlegge, gjennomføre og vurdere figurteaterforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet figurteater Innhold Studiet består av fire hovedområder: Spill med figurer Figuren i det sceniske rommet Figurteatret og fortellerteknikker Fagteori og fagdidaktikk Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet vil i hovedsak foregå i verksteder og seminarer. Studentene utprøver forskjellige ideer og teknikker med påfølgende analyse av arbeidet. De vil ha ansvar for organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Studentene må derfor sette av tid til individuelt arbeid og gruppeøving utenom ordinær undervisningstid. Forelesinger, workshops, diskusjoner, visninger, vurdering og ekskursjoner knyttes til studentenes forståelse for faget og utvikling av egen praksis. Det kan arrangeres studietur til aktuelle figurteaterfestivaler/miljøer. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse: verksteds- og forestillingsarbeid interne gruppevisninger forelesninger med inviterte gjestelærere I tillegg skal studentene spille en figurteaterforestilling på minimum 10 minutter for et barne-ungdoms- eller voksenpublikum. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Utviklingsoppgave - individuell Momenter som vektlegges i avsluttende vurdering om studenten viser tilfredsstillende kunnskaper om teaterformen figurteater og studentens evne til å drøfte metoder og problemstillinger i lys av aktuell teori. Oppgaven skal ha et omfang på maks. 20 sider og vurderes av intern sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingen av utviklingsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. 2. Praktisk utøvende eksamen - gruppe. En forestilling i gruppe av ca. 30 min. varighet. Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering. Det gis fire ukers forberedelsestid. Eksamenen vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. 28 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Vurderingen foretas på grunnlag av: estetiske og etiske kriterier kunstneriske kvaliteter egnethet i forhold til målgruppe Etter visningen skal gruppen reflektere over og analysere både prosess og produkt i samtale med intern og ekstern sensor. Gruppesamtalen går inn som en del av vurderingen. Praktisk utøvende eksamen teller 60 prosent av karakteren. Eksamensresultat kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Fravær – ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives utviklingsoppgaven som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsoppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 praktisk utøvende eksamen i gruppe avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis fire ukers forberedelsestid. Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum Pensum Figurteater 1 Pensum utgjør om lag 1500 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Alfsen, K. (2012): Med liv og sjel. Stamsund: Orkana forlag (200 sider) Berger, Anita: Dukker i barnehagen. Dale, E. L. (1990): Kunnskapens tre og kunstens skjønnhet – om den estetiske oppdragelse i det moderne samfunn. Oslo: Gyldendal (100 sider) Gundersen, S. (2000): Arbeidet med en forestilling – om Laterna magica. Hamar: Opplandske bokforlag (20 sider) 29 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Gyula Molnàr (2013): Objektteater. Odsherred,DK: Scenekunstens Udviklingssenter (110 sider) Hamre, I. (1997): Marionet og menneske – Animasjonsteater. Gråsten, DK: Drama (200 sider) Helgesen, A. (1999): Figurteatrets historie - Europeisk teaterhistorie fra en annen kant. Vollen, Asker:Tell forlag (200 sider) Juell, E., Norskog, T.J. (2006): Å løpe etter stjernene: om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Bergen: Fagbokforlaget (160 sider) Kruse, B. (1995): Den tenkende kunstner. Oslo: Universitetsforlaget (140 sider) Meschke, M. (1989): En estetik för dockteater. Stockholm: Carlssons Bokförlag (160 sider) Mykle, J., Mykle, A. (1995): Dukketeater Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (170 sider) Rasmussen, O. B. (1999): Indføring I dukkespill. Fåreveile, DK: Forlaget Emil (100 sider) Rodari, G. (1998): Fantasiens gramatik. København: Hans Reitzel (100 sider) Tilleggslitteratur Abildstrøm, J. (1986): Dukketeater. København: Politikens forlag (48 sider) Craig, E. G. (1956): The Actor and the Über-Marionette – On the Art of Theatre. London (100 sider) Currell, D. (1999): Puppets and Puppet Theatre Ransbury. England: The Ceowood Press (175 sider) Grue, M. (2004): En dukkemager læser H. C. Andersen. Gråsten, DK: Drama (95 sider) Hagnell, V. (1983): Barnteater, myter och meningar. Malmö: Liber (100 sider) Handagard, I. (2003): Stemmer det? Stemmebruk og fremføring i radio og tv. (Utdrag) Kristiansand: IJ-forlaget (250 sider) Helgesen, A., red. (2006): Ibsen og figurteatret – Figurteatret og Ibsen. Oslo: UNIMA-Norge (100 sider) Hernes, L., Horn, G., Reistad, H. (1993): Teater for Barn. Vollen, Asker: Tell forlag (150 sider) Hlavaty, K. (1970): Dukketeater, hånddukker – bygging, dekorering, spill. Oslo: Cappelens forlag Kolar, E. (1996): The Puppet theatre: A form of Visual or Dramatic Art. Praha: (100 sider) Malmanger, M. (2005): Kunsten og det skjønne: vesterlandsk estetikk og kunstteori fra Homer til det 19. åehundre. (Utdrag.) Oslo: Aschehougs forlag (250 sider) Mykle, B. (1993): Dukkenes magi. Oslo: Pax Forlag (150 sider) Paulsen, Brit (1992): Når dokkene tar ordet. Teaterdokker i pedagogisk sammenheng. Oslo: Ad Notam Gyldendal (115 sider) 30 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Rasmussen, O. B. (1981): Levende teater med dukker. Gråsten, DK: Drama (50 sider) Rasmussen, O. B. (1983): Teaterdukker og dukkescener. Gråsten, DK: Drama (50 sider) Sandvei, K., red. (1969): Vi spiller dukketeater. København: Politikkens forlag (350 sider) Szatkowski, J., Kjølner, T. 1990: Dramaturgiske modeller; om dramaturgisk tekstanalyse. Exe, Christoffersen m.fl: Dramatisk analyse: en antologi. Århus: Århus Universitet – s.9-90 (81 sider) Wiig, M. (2002): Akademi for figurteater – som kom, vant og forsvant? (utdrag) Oslo: Universitetet i Oslo (50 sider) Øyen, T. (2001): Grunnutdanning for skuespillere. Vollen, Asker: Tell forlag (100 sider) Ånd i hanske, tidsskrift (2000-2014): Diverse artikler. Oslo: UNIMA-Norge 31 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Type emne Semester Undervisningsspråk DTV3200 Regi Theatre Directing - Amateur Actors Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon 30 Valgemne 4. og 5. (kveld- og helgesamlinger) Norsk Innledning Regi er læren om regissørens arbeid i en teaterproduksjon. Sentralt i emnet står kunnskap og viten om alle de praktiske og kunstneriske valgmuligheter regissøren har, med særlig vekt på dramaturgiske og dramatiske virkemidler. Hovedvekten ligger på regissørens kunstneriske arbeid sett i lys av faglige, etiske, estetiske, historiske, kulturelle og politiske overveielser. Regi er en integrert del av et drama- og teateruttrykk. Emnet gir grunnlag for å arbeide med teater og instruksjon i pedagogiske sammenhenger. Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZREGI05 Regi. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak. Forkunnskapskrav Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende. Emnet kan også tas som enkeltemneopptak, dersom ledig plass. Opptakskrav er høgskole- og/eller universitetsutdanning i drama og teaterkommunikasjon tilsvarende 90 studiepoeng (eller tilsvarende utdanning på fagområdet), hvorav 30 studiepoeng må være et påbygningsstudium i dramaturgi (eller tilsvarende utdanning). I tillegg må et skriftlig regikonsept godkjennes. Regikonseptet vedlegges søknaden. Dette skal ta utgangspunkt i et gitt manuskript. Søkerne rangeres på grunnlag av dramafaglig utdanning og/eller realkompetanse. Regikonseptet må være godkjent før endelig opptak til emnet. Regikonseptet vurderes på grunnlag av: den sceniske tenkning som ligger til grunn i hvilken grad konseptet lar seg gjennomføre i hvilken grad dramaturgiske kunnskaper er synliggjort i hvilken grad kandidaten viser evne til å reflektere over alle komponentene i en oppsetning Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: er i stand til å lede teaterproduksjoner i skole- og fritidssammenheng har innsikt i å utvikle helhetlig regikonsept for amatørteateroppsetninger har innsikt i skuespillerens tekniske prosess har kunnskap om teater som kunstform sett fra skuespillerens og instruktørens synsvinkel har kunnskap om dramatikk som sjanger, teaterorientert tekstanalyse og dramatiske strukturer 32 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 har kunnskap om instruktøren som pedagog, instruktørens lederrolle, problemidentifisering og problemløsning Ferdigheter Studenten: kan utøve regi i forhold til teaterarbeid og instruksjon, både kunstnerisk og pedagogisk kan instruere og veilede barn, unge og voksne i teaterarbeidet kan integrere skuespillertekniske hjelpemidler i instruksjon og regiarbeid kan velge ut og integrere ulike teknikker i rolleidentifisering og rollekarakterisering kan utforme et regikonsept behersker bruk av elementer i en helhetlig forestilling kan foreta en vurdering av en helhetlig forestilling og gjøre bruk av visuelle og tekniske virkemidler behersker planlegging og innhenting av relevant materiale kan foreta en vurdering av egen innsats som iscenesetter og instruktør behersker skriftlige dokumentasjonsformer med analyse, drøfting og vurdering av prosess og produkt Generelle kompetanse Studenten: kan drøfte forholdet mellom dramatisk form og innhold i en forestilling kjenner til teaterfornyeres teori kan vurdere et uttrykk individuelt eller i en gruppe kan utarbeide en dramaturgisk modell ut fra pedagogiske, etiske og estetiske kriterier har kunnskap om fremdriften fra produksjon til ferdig forestilling ved analyse Innhold Emnet/studiet består av tre hovedområder: instruktørens arbeidsområde (12 studiepoeng) teaterprosjekt (12 studiepoeng) fagteori (6 studiepoeng) Instruktørens arbeidsområde Instruktørens arbeidsområde fokuserer på instruktørens ansvar for å skape kunstnerisk helhet i teaterforestillingen. Dette omfatter både teoretisk fordypning i og praktisk utprøving av kunnskaper og ferdigheter som en instruktør må beherske i en teaterprosess fram mot ferdig produksjon. Teaterprosjekt Teaterprosjekt fokuserer på prosjektrelatert arbeid med teater i skolen eller i det frivillige kulturliv. Instruktørens arbeid med teaterprosjektet vil som regel omfatte hele prosessen fra utvikling av et regikonsept fram til realisering av konseptet som ferdig forestilling i en gitt gruppe. Dette omfatter et utviklingsprosjekt som også er del av regipraksis. Fagteori Fagteori fokuserer på det teoretiske fundamentet som en instruktør i teaterprosesser trenger for å kunne utøve det praktiske håndverket. Dette området omfatter kunnskaper om skuespillerkunst og teorier om regi og teater generelt, med særlig vekt på teori og teatersyn til teaterfornyere i det 20. århundret. 33 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Arbeids- og undervisningsformer Emnet er organisert som et deltidsstudium med undervisningen fordelt over ett studieår. Emnet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor – at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid. Emnet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet både praktisk og teoretisk. Det legges vekt på at studentene prøver ut forskjellige teaterformer og metoder, samt foretar selvstendige valg i forhold til stoff, konsepsjon og aktører i sine ulike oppgaver. En viktig del av emnet vil være å oppleve teateroppsetninger. Studentene skal overvære ulike forestillinger og reflektere rundt disse. Det benyttes ulike arbeidsmåter. Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av praktiske verksteder med drøfting og utprøving av ideer med tilhørende seminarer og forelesninger. Studentene vil ha stort ansvar for egen læring, organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Forelesninger, demonstrasjonsundervisning og veiledning vil bli gitt etter behov. Regipraksis inngår i studiet og er knyttet til instruktørens arbeidsområde og teaterprosjekt. Her trener studentene på forskjellige instruksjonsoppgaver med medstudenter og gir vurderinger på eget og medstudenters arbeid. I forbindelse med ulike instruksjons- og regioppgaver skal studentene få veiledning av studiestedets lærere. I teaterprosjektet anvender studentene de tilegnede kunnskaper og ferdigheter i regi på deltakerne i prosjektet. Teaterprosjektet forutsetter en produksjonsperiode som går over lengre tid - vanligvis benyttes 2-3 måneder i vårsemesteret. I dette prosjektet skal grupper på 2-3 studenter ha ansvar for å utvikle et regikonsept, samt lede realiseringen av konseptet fram til ferdig forestilling i en valgt drama- eller teatergruppe. Det kan være på skole, i skolefritidsordning, i fritidsklubb, i musikk- og kulturskole eller i en amatørteatergruppe. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: overvære minst fire teaterforestillinger og gi skriftlig rapport fra disse; gruppearbeid to skriftlige oppgaver om regiarbeid i samhandling med medstudenter og andre skuespillere overvære vising av medstudents instruksjon av en monolog overvære visning av medstudents instruksjon av en scene ta i mot veiledninger ifm monolog og dialog ta imot to veiledninger i løpet av prosessen med teaterprosjekt De skriftlige arbeidskravene vurderes på grunnlag av følgende kriterier: om arbeidet er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd om studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske studentens evne til å reflektere omkring dramapedagogiske problemstillinger om studenten kan anvende sine dramapedagogiske kunnskaper Obligatorisk tilstedeværelse i undervisning: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse: deltakelse som skuespiller i én medstudents instruksjonsoppgave (monolog) instruksjon av medstudent i dennes selvvalgte monolog instruksjon av to eksterne amatørskuespillere i selvvalgt dialog 34 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 instruksjon fra selvvalgt scene i ”Regipraksis” Alle helgekurs med fordypning i disse emnene: «Metode for fysiske handlinger», «Teater for og med barn», «Fra bevegelse til forestilling, «Regipraksis» og ”Scenografi for amatørteater” Se undervisningsplanen for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Vurdering av en forestilling i teaterprosjektet med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering Vurderingen gjøres på grunnlag av estetiske, etiske og pedagogiske kriterier. Det teatrale formspråket, tilpasning til de aktuelle deltakere, stykkets innhold og ulike rammefaktorer skal være ivaretatt av studenten. Videre vurderes studentens refleksjoner og analyse av forestillingen, samt prosessen frem mot den endelige forestillingen. Forestillingen vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Forestilling med muntlig høring teller 60 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. 2. Utviklingsprosjekt - individuell Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling og være knyttet til faget regi og aktuell teori. Forestillingen vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Utviklingsprosjektet teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Fravær – ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 2 skrives utviklingsprosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsoppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 forestilling i teaterprosjekt avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. 35 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Pensum Litteraturlisten består av obligatorisk pensumlitteratur og tilleggslitteratur. Obligatorisk pensum utgjør om lag 2000 sider. Avsluttende vurdering omfatter obligatorisk pensum. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser og fordypningsemner. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Det utarbeides egne litteraturlister i forbindelse med aktuelle fordypningsprosjekter. Obligatorisk litteratur Brestoff, Richard (1999): Scenens læremestre og deres metoder. Gråsten: Drama (189 sider) Ebert, Gerhard og Rudolf Penka (1985): Skuespilleren: en grunnbok for skuespillerutdanningen. Oslo: Gyldendal (240 sider) Fo, Dario (1992): Liten bok for teaterfolk. Oslo: Friundervisningen (251 sider) Knutsen, Hanne og Anne Ørvig (2006): Framføringsprosjekter med barn og unge. Høyskoleforlaget (253 sider) Linge, Solhild (red) (2011):Teaterkompaniet. Landslaget drama i skolen (295 sider) Malochevskaja, Irina (2002): Regiskolen. Asker: Tell forlag (137 sider) Schechner, Richard (1994): Performance Theory. London: Routledge (283 sider) Stanislavskij, Konstantin (1986): Att vara äkta på scenen. Värnamo: Gidlunds Bokförlag (158 sider) Kompendium med et utvalg av artikler av: Cole, Toby (red): Fra “Directors on directing” Jones, David R.: Fra “Great directors at work” Manfull, Helen: Fra “taking stage” Brook, Peter: Fra ”Den åpne dør” Bendetti, Jean: Fra ”Stanislavskij og skuespilleren” Bruu, Ellen F. m.fl.: Fra ”Kulturpolitikk i praksis” I tillegg kommer skuespill som studentene skal sette opp i forbindelse med fordypningsoppgaven samt bakgrunnsstoff til utformingen av disse oppsetningene. Tilleggslitteratur Allen David (2002): Stanislavskij for nybegyndere . Gråsten: Drama Bjørnebo, Jens (1978): Om teater. Oslo: Pax forlag (275 sider) Brook, Peter (1988): The shifting point: forty years of theatrical exploration 1946-1987. London: Methuen (254 sider) Cole, Toby og Helen K. Chinoy (1970): Actors on Acting. New York: Crown Trade Paperbacks (669 sider) Clurman, Harold (1997): On Directing. Touchstone: Trade Paperback (336 sider) Dolman, John jr. (1946): The art of play production. New York og London: Harper & Brothers Publishers 36 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Edstrøm, Per og Piha Pennti (1976): Rom og teater. Oslo: Gyldendal (294 sider) Helgheim, Kjell (1992): Måken. Oslo: Solum forlag (540 sider) Lewis, Robert (1989): Advice to the Players. New York: Theatre Communications Group (174 sider) Torporkov, Vasilij Osipovitsj (1979): Stanislavskij in Rehersal. New York : Theatre Arts Books Pensumliste per april 2013 37 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Type emne Semester Undervisningsspråk DTV3000 Teater i undervisningen Theatre in Education Bachelor i drama og teaterkommunikasjon 30 Valgemne 5. Norsk Innledning Emnet er en faglig fordypning, ved at ulike disipliner fra DT1000 Drama og teaterkommunikasjon og DT2000 Dramaturgi integreres og videreutvikles gjennom et større prosjekt. Teater i undervisningen er en didaktisk teaterform. Det er et oppsøkende teater som henvender seg til barn og ungdom, og som skiller seg fra andre oppsøkende teatre ved at teaterformen har to målsettinger: å gi mottakerne en estetisk opplevelse samt pedagogisk bearbeiding av problemstillinger i teaterdelen. Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZDT4B Drama og teaterkommunikasjon –Teater i indervisningen. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak. Forkunnskapskrav Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten: har kunnskap om TiU som aktiviserende teaterform har kjennskap til ulike TiU-modeller har kunnskap om dramapedagogiske teorier og metoder som er knyttet til TiU har kunnskap om teaterformens historiske utvikling kjenner til kritikk av teaterformen har kunnskap om teaterformens flerkulturelle utviklingspotensial har et kunnskapsmessig grunnlag til å fremstå med tilstrekkelig troverdighet som dramaturg, skuespiller og pedagog i TiU-sammenheng Ferdigheter Studenten: kan utforme og innøve teaterdelene kan anvende dramaturgiske og skuespillermessige teknikker kan utforme den dramapedagogiske bearbeiding kan utprøve TiU-programmet – gjerne i flerkulturelle grupper kan dokumentere og vurdere prosjektet kan utforme mål i dramaprosjekt ut fra tema og målgruppe, og vurdere hvilke strategier som vil egne seg i arbeid med et lærestoff kan anvende ulike aktiviserende formidlingsformer kan identifisere dramafagets/teaterets funksjon i forhold til barns og ungdoms behov 38 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 kan organisere og administrere TiU-grupper kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid Generelle kompetanse Studenten: kjenner til skole- og kulturpolitikk vedrørende drama og teater har et kunnskapsmessig grunnlag for å gjøre etiske, estetiske og pedagogiske overveielser i forhold til målgruppe, form, ressurstilgang og andre rammefaktorer i planlegging av dramaforløp kan planlegge, gjennomføre og vurdere TiU-prosjekter og kunne veilede elever som arbeider med slike kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet TiU Innhold Emnet/studiet består av tre hovedområder: TiU-prosjekt (18 studiepoeng) fagdidaktikk (6 studiepoeng) teori (6 studiepoeng) Arbeids- og undervisningsformer Emnet organiseres omkring et tema eller interesseområde ut fra et aktuelt behov i skole og samfunn. Det praktiske arbeidet omfatter utforming og utvikling av det dramatiske uttrykket, teaterdelen og det dramapedagogiske opplegget. Det benyttes ulike arbeidsmåter i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted (workshops) og seminar, med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Studentene vil ha hovedansvaret for utvikling av eget TiU-program. Forelesninger og innlegg knyttes til teoristoffet. Det vil bli praktiske øvelser knyttet til utvikling av eget uttrykk/skuespillertrening og til perfeksjonering i bruk av dramapedagogiske metoder. Det teoretiske bygges opp dels ut fra gitt pensumstoff, dels ut fra selvvalgt pensum knyttet til valg av tema i prosjekt. Sammensetningen og omfanget av det selvvalgte pensum knyttet til prosjekt, vil derfor variere. Praksis Studiet omfatter dramapraksis. Gjennomføring av slik praksis er arbeidskrav. Faglærer har ansvar for organisering av praksis i samarbeid med studentene. Faglærer har ansvar for å skaffe praksiskontakter/steder i samarbeid med studentene. I dramapraksis gjennomfører studentene TiU-programmet i gitte klasser/målgrupper. Aktuelle dramateknikker prøves ut i elevgrupper før programmet er utviklet og kan utprøves. Faglærer har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i dramapraksis. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: én skriftlig fremstilling av TiU-programmets regikonsept, manus samt analyse av den dramapedagogiske bearbeidelsen som vurderes av faglærer én ukentlig gruppelogg som leses og kommenteres av faglærer Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse: deltakelse i tematisk forundersøkelse 39 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 utprøving av fire dramaførløp i ulike grupper deltakelse i fire prøveforestillinger av eget TiU-program tilstedeværelse på to av medstudenters prøveforestillinger Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Utviklingsoppgave om teaterformen TiU - individuell Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling og være knyttet til teaterformen TiU og aktuell teori. Oppgaven vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Utviklingsoppgaven teller 30 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. 2. Vurdering av TiU-program med etterfølgende muntlig gruppeeksamen Vurderingen gjøres på grunnlag av programmets kunstneriske og pedagogiske kvaliteter og egnethet i forhold til gitt målgruppe. Videre vurderes gruppens refleksjoner og analyse av programmet samt gjennomføringen i gitt gruppe. TiU-programmet vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen teller 70 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle deleksamenene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Fravær – ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives utviklingsoppgave etter valgt problemstilling/tema som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen i del 1gutviklingsoppgave om teaterformen TiU, skal oppgaven være vesentlig bearbeidet/forbedret – for eksempel på bakgrunn av begrunnelsen for karakteren. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i 2 vurdering av TiU-program med etterfølgende muntlig gruppeeksamen, avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. 40 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Pensum Litteraturlisten består av et obligatorisk pensum som utgjør om lag 2000 sider. Avsluttende vurdering omfatter obligatorisk pensum. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser og fordypningsemner. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Følgende er sentralt pensumstoff i forbindelse med utviklingsoppgaven: Andreasen, John (1992): Teaterplanlegging Gråsten: Drama (307 sider) Avenstrup, Roger: ”Theatre in Education - Teater-i- undervisningen”. I: Drama, 3, 1980 (side 16-1: 4 sider) Byrèus, K. (1990): Du har hovudrollen i ditt liv. Almquist & Wiksell (180 sider) Duffield, Neil og May Meredith: “A dream and Ellen Green”. I: Scypt Journal, 17, 1987 Gillham, Geoff: Geoff Gillham : six plays for Theatre in Education anYouth Theatre Trentham Books, 2011 Heathcote, Dorothy (1984): “Signs and portents”. I: Liz Johnson and Cecily O'Neill (red.) Dorothy Heathcote - colleced writings on education and drama. London: Hutchinson (side 160-169) Ilsaas, Tove: “Skuespilleren som pedagog”. I: Drama, 2, 1983 (side13-15) Ilsaas, Tove: ”Teater-i-undervisningen som metode i videregående skole”. I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 4, 1984 (side 160-164) Ilsaas, Tove (1991): ”Teater i undervisningen (TIU)- Profesjonell teaterkunst som læringsverktøy”. I: Regikunst (side 156-176) Jackson, Tony (1993): Learning through theatre - essays and casebooks on theatre in education. London: Routledge (207 sider) Jackson, Tony (1993): Learning through theatre. New Perspectives on Tie. London: Routledge (212 sider) Kjølner, Torunn: “Dommernes dag - et teater-i- undervisningen program”. I: Drama nr. 4, 1987 (side 10-13) O'Toole, John (1976): Theatre in education: new objectives for theatre new techniques in education. London: Hodder & Stoughton O'Toole, John: “Will TIE die?”. I: 2D, 1, 1981 Redington, Christine (1983): Can theatre teach? Oxford: Pergamon Press (248 sider) Redington, Christine (red.) (1987): Six theatre-in-education programs. London: Methuen Slade, Peter: “Teacher/Actors”. I: Drama, 3, 1973 (side 20-21) Ryswyck, Esther van: “TIE for political growth”. I: 2D, 2, 1983 (side15-21) 41 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Vethal, Åshild m.fl. (1997): Lære, skape, leve. Oslo: Gyldendal (side 154 – 179) Wagner, Betty Jane (1979): Dorothy Heathcote: drama as a learning medium. London: Hutchinson (kap. 4: “Finding material through brotherhoods”, kap. 5: “From segmenting to dramatic focus” og kap. 8: “Dropping to the universal”) Woolger, David: TIE: Do the messages swamp the medium? I: 2D, 3, 1982 (side 82-86) Flere artikler og bøker kommer i tillegg i forbindelse med det valgte TIU-tema. Tilleggslitteratur Boal, Augusto (1992): Games for actors and non-actors. London: Routledge (245 sider) Evans, Michael (2006): Dramaturgi. Innføring 1. Teater, film, fjernsyn. Oslo: Cappelen akademisk forlag (301 sider) Gaarder, Solveig (1998): Drama i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget (192 sider) Heggstad, Kari Mjaaland (1998): 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget (246 sider) Helland, Frode og Lisbeth Pettersen Wærp (2005): Å lese drama. Innføring i teori og analyse. Oslo: Universitetsforlaget (207 sider) Knudsen, Hanne og Anne Ørvig (2006): Scenepresentasjon. Framføringsprosjekter med barn og unge. Kristiansand: Høyskoleforlaget (257 sider) Pensumliste pr. 1.april 2008 42 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Type emne Semester Undervisningsspråk DTV3100 Fortellerkunst Art of Storytelling Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon 30 Valgemne 5. Norsk/engelsk Innledning Både i grunnskole og videregående skole fokuseres det på å kunne uttrykke seg muntlig. Det offentlige rommet søker i stadig større grad mennesker som kan iscenesette seg selv innenfor ulike kontekster på en troverdig og levende måte. Emnet legger vekt på at studenten skal prøve ut, se mulighetene av og utvikle seg i både den håndverksmessige og teoretiske siden av faget. Fortellerkunst er en faglig fordypning i fortelle i skolen fra emnet DT1000 Drama og teaterkommunikasjon eller Muntlig fortelling 2. Studiet tar sikte på å utvikle studentens egen kunstfaglige kompetanse og utforske mulighetene for bruk av muntlig formidling i grunnskolen og i videregående opplæring. Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZDT4A-11 Drama og teaterkommunikasjon – Fortellerkunst. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak. Forkunnskapskrav Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon (eller halvårsstudiene muntlig fortelling 1 og 2 på til sammen 60 sp) og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan redegjøre for ulike typer fortelling kan med utgangspunkt i fantasi, livsfortelling, muntlig overlevering og/eller en nedskrevet fortelling, kunne bearbeide disse med henblikk på fremføring i grunnskolen og andre offentlige rom kan redegjøre for fortellerkunstens ulike tradisjoner Ferdigheter Studenten: kan framføre fortelling i ulike kontekster kan ta i bruk dramaturgi i sammensetning av et fortellerprogram beregnet på en målgruppe i grunnskolen og eventuelt i andre institusjoner kan veilede og organisere forløp med henblikk på ulike målgrupper Generell kompetanse Studenten: kan identifisere behov som kan imøtekommes ved bruk av muntlig fortellerkunst kan veilede barn og unge i arbeid med fortellinger og andre muntlige fremføringer kan arbeide selvstendig og produksjonsrettet kan se sammenhenger og ulikheter mellom ulike uttrykksformer 43 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 kan arbeide selvstendig og produksjonsrettet Innhold Emnet inneholder følgende tre hovedområder: praktisk øving i fortellerteknikk framføring teori Praktisk øving i fortellerteknikk grunntrening og kommunikasjon identifisering av ulike målgruppers behov og valg av tema gjerne med et flerkulturelt perspektiv fortellertrening Framføring instruksjon og veiledning utprøving og gjennomføring av fortellersituasjoner i grunnskolen organisering og administrering av prosess og progresjon dokumentasjon og vurdering Teori den muntlige fortellerkunstens tradisjon og stil kunnskap om ulike typer fortellinger fortellerfunksjoner Arbeids- og undervisningsformer Emnet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor – selv om det ikke er noe generelt krav om tilstedeværelse i undervisningen – at studentene i hovedsak er til stede og er kjent med kunnskapsinnholdet i undervisningen. Studiet er i stor grad prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet. Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted og seminar med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Studentene tar selv ansvar for utvikling av fortellerstunder og fortellerforestillinger. Forelesninger og innlegg knyttes til teoristoffet. Det knyttes praktiske øvelser til utvikling av eget uttrykk. Hvis emnet har engelsktalende studenter foregår undervisningen på engelsk. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - overvære fem profesjonelle fortellerforestillinger, hvorav to vurderes skriftlig - gjennomføre to fortellerstunder i en offentlig sammenheng. - utarbeide et refleksjonsnotat med fokus på bearbeiding og med utgangspunkt i en av fortellerstundene. - utarbeide et skriftlig utkast til en fagartikkel som diskuterer erfaringer rundt praksis opp mot teori Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse: 44 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 fem arrangement med profesjonelle fortellere, gjerne med annen kulturell bakgrunn ferdighetstrening i fortellerteknikk ”åpen dag”-arrangement eller tilsvarende et utvalg av medstudenters framføringer Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er tredelt: Eksamen i emnet er tredelt: 1. Gruppeeksamen (kan gjennomføres i praksisfeltet) Studentene arbeider i gruppe og gruppens samlede prestasjon blir vurdert. Det gis to ukers forberedelsestid. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: Studentenes evne til samspill under gjennomføring Studentenes evne til kommunikasjon under gjennomføring Studentenes evne til å foreta valg av stoff, og dramaturgi i forhold til en gitt målgruppe. Vurderes av to interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurdering av gruppeeksamen teller 30 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. 2. Individuell vurdering av studenten i en gruppeeksamen med etterfølgende muntlig samtale Studentene arbeider i gruppe, men det er den enkeltes fortellerprestasjon som vurderes. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Det gis tre ukers forberedelsestid. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: studentens dyktighet som forteller studentens evne til å kommunisere med publikum oppbygningen og helheten i fortellingen fortellermåte, bruk av pauser, fokus, tempo og intensitet studentens evne til å reflektere rundt sine valg Vurderes av intern og ekstern sensor. Individuell vurdering av gruppeeksamen teller 50 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. 3. En skriftlig fagartikkel Fagartikkelen skal drøfte et emne innenfor faget kandidaten finner relevant. I artikkelen skal studenten drøfte sin erfaring fra studiet opp mot teori. Vurdering av artikkelen gjøres av to interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurdering av oppgaven teller 20 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. 45 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Fravær – ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 leveres hjemmeeksamen som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen i del 1 skal oppgaven være vesentlig bearbeidet/forbedret – for eksempel på bakgrunn av begrunnelsen for karakteren. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges slik gruppeeksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 3 avlegges slik gruppeeksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis to ukers forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum Pensum utgjør om lag 2000 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Bjerkem, J. E. m.fl. (2004): Forteljingas pedagogikk. Oslo: Gyldendal Akademisk Brok, L. (2012): At fortælle sig sjølv – en barnehave fuld af fortællinger. Danmark: Akademisk forlag Dahlin, B. (1998): Om undran infør livet: barn och livsfrågor i ett mångkulturellt samhälle. Lund: Studentlitteratur Dahlsveen, H. (2008): Innføringsbok i muntlig fortellerkunst eller ”Snipp snapp snute, så var fortellingen ute og tipp tapp tynne, nå kan du begynne” Oslo: Univeritetsforlaget Danielsen, Ruth. (2004): Kulturbærende fortellinger, barneskolen. Oslo: Cappelen Akademiske Eskild, H. og Hambro, B. (2005): Snikk, snakk, snute. En praktisk bok om muntlig fortelling. Kolbotn: Ganesa forlag Hamilton, R. (2011): The last storytellers Tales from the heart of Morocco, s. 1 - 31. London: I.B. Tauris Hodne, Ø. (1998): Det norske folkeeventyret. Oslo: Cappelen Jerstad, M. og Harris, K. (2013): Voluspå – Gudinnene og verdens fremtid. Stavanger: Saga bok 46 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Pollan, B. (1993): Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug Read, M.M. (1999): Traditional Storytelling Today An international Sourcebook. Chicago: Fitzroy Dearborn publishers Sturlason, S. (1998): Den yngre Edda. Oslo: Det norske samlaget. Tilleggslitteratur Aristoteles. (1989). Om diktekunsten. Oslo: Dreyers Forlag. Arntzen, R. m. fl. (2002). Plutselig ble det en fortelling Om fortellinger og fortellere, Østfold: Høgskolen i Østfold Bro, V. (2001). ”Orkanens øje”, Gråsten: Forlaget Drama, 4. opplag. Brok, L. (2004): Fortæl! Fortæl!: En bog om fortællingens rum. København: Akademisk Forlag Campbell, J. (1991): ”Gudinnens gave”. I: J. Campbell Mytens magt. København: Politikens forlag Cox, A. M. m.fl. (2003). The healing heart for communities: storytelling for strong and healthy communities. New Society Publishers. Fougner, J. (2005) Under Fortellingstreet Eventyr fra Pakistan til Norge. Oslo: Universitetsforlaget Gladsø, S. m.fl. (2005). Dramaturgi Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget. Handagard, I. (2003). Stemmer det? Kristiansand: IJ forlaget. Heggestad, K. M. (1998). 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget. Hodne, B. m.fl.( 1981). Muntlige kilder. Om bruk av intervjuer i etnologi, folkeminnevitenskap og historie. Kap. 3 Overføring av muntlig stoff. S. 34 – 44. Oslo: Universitetsforlaget. Hodne, B. (1988). ”Personlige fortellinger”. S. 41 – 68. Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Holm-Olsen, L. (1985): ”Voluspå”, ”Håvamål” og ”Skirnismål”. I: Edda-dikt. Oslo: Cappelen Horn, G.( 2005). Alene med publikum: fortellerkunst og teater for én aktør. Vollen: Tell forlag. Horsdal, M. (2011). Telling Lives Exploring Dimensions of Narratives. London: Routledge. Jerstad, Marit (2002) Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag Karsrud F.T. (2011): Muntlig Fortelling i norskfaget En vei til tekst – og tolkningskompetanse. Latvia: Cappelen Akademisk Forlag Kittang, A. m. fl. (2003). Moderne litteraturteori en antologi, kap. ”Figurar” s. 164 – 176 og «Det moderne dramaets teori» S. 142 – 163, Oslo: Universitetsforlaget. Klepp, A. (1988). Fra muntlig kommunikasjon til tekst. Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Livo, N. J. og S. A. Reitz (1993): Storytelling, process & practice. Colorado: Libraries Unlimited Rehmann, M. og Hostetten, J. (2002): Berättelsens röst. Stockholm: Wahlström &. Widstrand Munch, P. A. (1996). Norrøne gude – og heltesagn. Revidert utgave ved Jørgen Haavardsholm. Oslo: Universitetsforlaget. 47 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Ross, M. C. (1998). Hedniska ekon. Uddevalla: Anthropos. Samset, H. (2010). Bibelfortellerboka Kino i hodet til barn og unge. Trondheim: Verbum Forlag Sobol, J. D. (1999). The storytellers’ journey an american revival. Urbana & Chicago: University of Illinois press. Steinsland, G. (1985): ”Husfruer, gydjer og volver”. I: Kvinnenes Kulturhistorie Bind I. Oslo: Universitetsforlaget (side 126-130) Thonsgaard, K. (1998): Drømmenes Torv - om mundtlig fortællerkunst. Århus: Klim 48 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Bacheloroppgave Emnekode og – navn DT3900 Bacheloroppgave Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Bachelor’s Thesis Bachelorstudium i drama- og teater kommunikasjon Obligatorisk 30 6. Norsk Innledning Bachelorfordypning i drama og teaterkommunikasjon er et todelt studium (30 sp) Bacheloroppgaven tar utgangspunkt i et valgemne/en fordypning man har tatt Bacheloroppgave med forskningsmetode og oppgaveskriving Emnet kan ikke tilbys som enkeltemneopptak. Forskningsmetode og oppgaveskriving Bacheloroppgaven er knyttet til et av de valgte fordypningsemnene i drama og teaterkommunikasjon (figurteater, maskespill, fortellerkunst eller regi). Sentralt står forskningsmetodisk teori i en estetisk og didaktisk kontekst. Gjennom arbeidet med Bacheloroppgaven skal studentene utvikle evnen til akademisk refleksjon og skriftliggjøring av praksis. Dette vil særlig være knyttet til samspillet mellom teori og empiri i utforskningen av drama/teaterfaglig arbeid, i og utenfor kunst- og didaktiske institusjoner. Undervisningen vil fokusere på fortolkning, etnografiske studier, forskningsetikk og bruk av estetiske referanser og dokumentasjonsformer i akademisk skriving. Studentene vil bli kjent med metoder som: «Den reflekterte praktiker», Case study, aksjonsforskning og Art-basedresearch. Bacheloroppgaven I bacheloroppgaven må studentene utforske en problemstilling knyttet til et av de tidligere valgte fordypningsemnene. Bacheloroppgaven skal baseres på egen kunstnerisk produksjon eller dramapedagogisk arbeid i et formidlingsperspektiv. I bacheloroppgaven analyseres eget praktisk estetisk arbeid. Oppgaven har et omfang på maks 30 sider. I bacheloroppgaven skal studentene benytte seg av den praktiske og teoretiske kompetansen de har tilegnet seg gjennom hele studieløpet. Forkunnskapskrav Bestått 150 studiepoeng fra emner i programmet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om drama/teaterfaglig arbeid i en didaktisk og samfunnsmessig kontekst har kunnskap om sammenhenger mellom vitenskapelige og kreative skapende prosesser har kunnskap om estetiske virkemidler og dramaturgi sett i forhold til studieretningsvalget 49 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 har kunnskap om forskningsdesign til bacheloroppgaven har kunnskap om balansen mellom praksis og teori i utforskningen av et estetisk- og didaktisk felt Ferdigheter Studenten: kan utvikle selvstendige konsepter for drama/teaterarbeid og anvende disse i en samfunnsmessig kontekst sett i forhold til studieretningsvalget har ferdighet i å planlegge, gjennomføre og kritisk analysere eget praktisk estetisk arbeid kan analysere data og velge ut relevant teori kan benytte seg av forskningsmetoder, gjøre metodiske valg og refleksjoner i en undersøkelse av et interesseområde innen studieretningsvalget kan strukturere og ferdigstille en bacheloroppgave der formulert problemstilling er besvart Generelle kompetanse Studenten: kan samarbeide med andre og vise etisk bevissthet i drama og teaterkommunikasjon har generell dramaturgisk kompetanse i en didaktisk og samfunnsmessig kontekst har innsikt i ulike formidlingsformer kan arbeide selvstendig og behersker uttrykksformens utfordring kan reflektere over og redegjøre for egen utvikling kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagfeltet Arbeidsformer Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av selvstendig arbeid i veiledningssituasjoner og gjennom prosessorientert skriving knyttet til forskningsmetodisk arbeid. Studentene vil ha stort ansvar for egen læring, organisering og gjennomføring av arbeidet. I bacheloroppgaven skal studentene gjennomføre og analysere egen kunstnerisk produksjon eller dramapedagogisk arbeid i et formidlings perspektiv knyttet til studieretningsvalget. De skal benytte seg av den kompetansen de har tilegnet seg gjennom hele bachelorløpet. De skal vise at de behersker flere deler av drama/teaterfaget og synliggjøre sitt kompetansenivå både praktisk og teoretisk. 50 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må være godkjent for å fremstille seg for eksamen: et muntlig framlegg av problemstilling og forskningsdesign. formidle utprøving av en kunstnerisk produksjon eller dramapedagogisk arbeid i et seminar for medstudenter og faglærer. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Individuell bacheloroppgave på maks 30 sider (teller 60 % av endelig bestått karakter) 2. Kunstnerisk produksjon eller dramapedagogisk arbeid Studentene skal vise egen kunstnerisk produksjon eller dramapedagogisk arbeid på en valgt arena for en spesifikk målgruppe (teller 40 % av endelig bestått karakter). Begge eksamensdeler skal vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Eksamensresultat i del 1 kan påklages. Eksamensresultat i del 2 kan ikke påklages. Hjelpemidler Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Fravær – ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke kan avlegge eksamen eller som får vurderingen F på bacheloroppgaven, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen skal bacheloroppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret/bearbeidet. Ved fremstilling til ny eksamen innleveres bacheloroppgaven etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Studentene er selv ansvarlige for å ta kontakt med administrasjonen. 51 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Pensum Totalt 1200 sider, hvorav 900 sider er selvvalgt litteratur knyttet til studieretningsvalget. Forskningsmetode og oppgaveskriving: Øyen, Simen Andersen og Solheim, Birger. (2013). Akademisk skriving: en skriveveiledning, Oslo: Cappelen Damm akademisk. O’Toole, John. (2006). Doing drama Research, City East: Drama Australia. Acroyd, Judith (red) (2006). Research methodologies for drama educations, London: Trenham Books. Bacheloroppgaven: Selvvalgt pensum, godkjennes av faglærer. 52 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015 Notat Dato: 23.09.2015 Saksnr./arkivnr.: saksnr 15/06681 Til: Studieutvalget Saksbehandler: Lasse Saur 22453332, [email protected] Bachelor i Drama og teaterproduksjon – endring av semester for emnet Regi Dette forslag til endring skulle vært tatt opp i de ordinære møtene i studieutvalget. Men ved en glipp har det ikke kommet med i de ordinære møtene i studieutvalget. Vedtaket kommer opp som orienteringssak i neste møte i studieutvalget. Nåværende opplegg Innen bachelorstudiet i Drama og teaterproduksjon er Regi (DTV3200) en valgretning på 30 studiepoeng, som i dag tilbys i 5 og 6 semester. Den andre valgretningen er Teater i undervisningen (30 sp) eller Fortellerkunst (30 sp). Begge disse tilbys i 5 semester. Ønsket endring Det er et ønske å flytte Regi ett semester fram så det tilbys 4 og 5 semester. Endringen ønskes gjort gjeldende fra studieåret 2015-2015. Det er to grunner til å flytte Regi til 4 og 5 semester. Alle utdanningene på studiet, bortsett fra dramaturgi, har eksamen i vårsemesteret. Det innebærer at det ikke er tilstrekkelig med dramasaler til alle eksamensvisningene. Opprinnelig var det meningen at regi skulle ha visningssteder utenfor HiOA. Men det har ikke skjedd i de siste årene og det har oppstått konflikter. Ved å ha oppstart i januar og eksamen i desember unngås romproblemene. Den andre begrunnelsen relateres til bacheloroppgaven. Slik det er i dag er 6. semester fylt med bacheloroppgave og eksamen i Regi. Det innebærer at studentene avlegger eksamen i mer enn 30 sp. Å ta Regi samtidig med bacheloroppgaven mener vi gir et uheldig signal i forhold til bacheloroppgavens tiltenkte tyngde. Halvårsenhet Fakultet for teknologi, kunst og design Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, 0166 Oslo. Telefon: 22453332, [email protected], www.hioa.no Regi (30 sp) tilbys også som en halvårsenhet for eksterne studenter med lokalt opptak. Med oppstart våren 2016 vil opptaket snart måtte klargjøres for eksterne som ønsker å ta dette som egen halvårsenhet. Vedtaksmyndighet Mindre endringer er vedtaksdelegert til prodekan for studier. Saksframstilling og vedtak legges fram som orienteringssak for første møte i Studieutvalget 1. oktober 2015. Vedtak For bachelor i Drama og teaterproduksjon så flyttes valgretning Regi (30 sp) fra 5. og 6. semester til 4. og 5. semester. Halvårsenheten i Regi får oppstart i vårsemesteret mot tidligere høstsemesteret. Endringen gjøres gjeldende fra og med studieåret 2015-2016. Oslo, 31.08.2015 Sturla Rolfsen prodekan for studier Høgskolen i Oslo og Akershus – side 2 * Kategori - I=inntaksvalitet, IN =kvalitet på infrastruktur og informasjon (tild.Rammekvalitet), P= Kvalitet på programplan, F= Kvalitet på faglig utbytte (tidl. Læring), S= Samfunnsrelevans FREMDRIFTSPLAN TILTAK TKDs KVALITETSRAPPORT 2014 (gjelder tiltak på dekan/prodekan U-nivå, ikke inst., må dekkes i egne handlingsplaner) Nr. Kategori* Hovedtiltak Delprosjekt Person 1. IN 1.1. 1.1.1. 1.1.2. IN IN Sende ut forespørsl til I.L og Studentstyret om behov for studentarbeidsplasser (for gruppearbeid og individuelt arbeid på kort sikt) IN Behov for LAB må avklares med dekan og kobles til instituttenes strategi for videre utvikling IN 2. 2.1. IN IN 2.2. IN 2.3.1. 2.3.2. 2.4. 3. 3.1. Møter Eiendomsavdelingen for forbedring av noen eiendomssaker Rombookingssystemet, problemer må utbedres/løses Kartlegge problemene ved TKD Informere ledelsen ved HiOA om problemene IN IN IN IN F, I, P F Forslag til hva som kan bedre situasjonen? Simulere kapasistet på auditorier Møte med "forutsigbar studiehverdag" Vurdere nytt system (Uninett på lang sikt) Driftsmøter og tema: gjennomstrømning, fagdidaktikk, undervisningskompetanse Frist Status Oversikt over insituttenes behov for MA rom er kartlagt mai 2015, primo okt 15 Prodekan U og Catharina Foreløpig behov ble forsøkt kartlagt etter noen innspill fra tidligere dekan i vår 2015. Catharina kan oversende oversikt ved behov. Des. 2015? Dekan og prodekan U Dekan Catharina har ledet prosjekt fram til nå, men prosjektene bør i stor grad overføres til Eiendom etter møtet 14.9.15 Dekan Catharina TKD STU Dekan FAKULTETLEDELSEN "Forutsigbar studiehverdag"? https://blogg.hioa.no/ou/ FA - Arve Hege AVD STU (sentralt) Se referat etter møtet for detaljer om Parkeringskjeller P35, Masterrom og grupperom for løsninger på kort og lengre sikt. mai.15 bla. vår 2014 ok notat levert dekan mai 2015 ok Notat levert ledelsen vår 2014 ? høst 2015 sep.15 ? ok Tjenesteeier-prosjekt nylig igangsatt; —Rønnaug Lyckander Lovet tidligere, blitt forsinket Informert om situasjonen på TKD Ref. HiOA kvalitetsrapport Prodekan U Etablere månedlige driftsmøter Prodekan U + SL og evt. IL m. innspill fra familjøer for gode former for veiledning for de underviserne som trenger hjelp Prodekan U oppstart okt. 2015 K:\tkd\tkd-a-stu\Studieutvalg TKD\2015\1. okt\Sak 14-15c Oversikt over planlagte tiltak etter 2014_ med fremdrift.xlsx Catharina Holm, TKD Kommentar Dekan Kartlegge romproblem: auditorier, undervisningsrom, LAB, grupperom, MArom 1.2. 2.3. Romsituasjonen må bedres. Arbeidsforhold/rom for masterstudenter bør prioriteres. Ansvar Institutt/seksjon SL=Studieleder, IL=Instituttleder Driftsmøtene bør ha en fast agenda med en variabel post eks. "aktuelt" med ulike tema (eks. Programplaner, digitale arbeids- og undervisningsformer, status e-Campus, FPK Se http://blogg.hioa.no/profutportal/) Dato oppdatert: 21/9-15 Side 1 * Kategori - I=inntaksvalitet, IN =kvalitet på infrastruktur og informasjon (tild.Rammekvalitet), P= Kvalitet på programplan, F= Kvalitet på faglig utbytte (tidl. Læring), S= Samfunnsrelevans Nr. Kategori* Hovedtiltak Delprosjekt Person Videreutvikle og tydeliggjøre prosjektet for økt gjennomføring og lavere strykprosent 3.2. 3.2.1. Kartlegge emnene med svake resultater innen undervisning, oppmøte og stryk F Ansvar Institutt/seksjon Prodekan U med rådgiver kvalitet Frist Status fra sept 2015 okt.15 Prodekan U støtte fra TKD STU fra høst 2015 3.2.1. F 3.2.3. F 3.2. Lage emne/programvis plan for videre utredning og konkrete tiltak i samråd med IL/SL Lage en enkel prosedyre for handling ved høy strykprosent Arrangere fagseminar 26.11.15 - skisse agenda F 3.3. Videreføre prosjektene for digitaliserte arbeids- og undervisninsformer (e-Campus prosjektene) og prosjektene om ingeniørpedagogikk Informere om prosjektene til ledelse og IL og sikre forankring i strategi, forskningsbaserte resultater og opplæring/ledelse av undervisningspersonell F 3.3.1. Prodekan U Prodekan U Prodekan U utgår i denne sammenheng da tema for fagseminaret skal være FoU i høst. Involvering av bla. Petter Øyan og EIK/EST + Forskningsgruppen ingeniørpedagogikk høst 2015 høst og vinter 2015/16 høst og vinter 2015/16 høst og vinter 2015/16 Mer synliggjøring og markedsføring av studiene ved TKD for å bedre studentrekrutteringen K:\tkd\tkd-a-stu\Studieutvalg TKD\2015\1. okt\Sak 14-15c Oversikt over planlagte tiltak etter 2014_ med fremdrift.xlsx Catharina Holm, TKD Etter at 3.2.1. er gjennomført Prodekan U 3.7. S Vurdere å ha en brainstorming med fagmiljøet for å få fram ideer?: Eks.: fra elektronikk- en vurdering av hvordan man jobber med fag relatert til programmering. Eks. fra matte: vurdere hvordan motivasjonen for faget kan økes. Hente videre inspirasjon fra andre høgskole/universitet. fortløpende Ta opp temaet "erfaringdeling mellom instituttene om raskere tilbakemeldinger på skriftlige oppgaver" på driftsmøtet Prodekan U 4. Ny fagdag med tema undervisning i mai 2016 Prodekan U 3.6. 3.5. feb.16 Skal bla. gjøres i driftsmøtet og ved gjennomgang av programrapporter fra høst 2015 Pågående Prosjekt "Studentaktiv læring" videreføres og informeres om til ledelsen Prodekan U Ta opp temaet "total undervisningsbelastning/ semesterkoordinering og planlegging" på driftsmøtene Prodekan U Ta opp temaet "samarbeid mellom lærere" på driftsmøtene Prodekan U 3.4. Kommentar Dato oppdatert: 21/9-15 Side 2 * Kategori - I=inntaksvalitet, IN =kvalitet på infrastruktur og informasjon (tild.Rammekvalitet), P= Kvalitet på programplan, F= Kvalitet på faglig utbytte (tidl. Læring), S= Samfunnsrelevans Nr. Kategori* Hovedtiltak Delprosjekt Person 4.1. Videreføre samarbeidsprosjekt mellom ledelse og Liv Klakegg Dalin (fra EIK/EST). Bla. Jenter og teknologi. S 4.1.2. Informere om EIKprosjektet til ledelse og instituttledere og sikre forankring i strategi Utarbeide en tydelig profil/identitet ved TKD sammen med SK med sterk intern forankring 4.1.3 Utarbeide en helhetlig markedsstrategi på bakgrunn av TKDs profil/identitet 4.1.1. 5. S Styrke samarbeidet med TKD og arbeidslivet fra sept 2015 ? Dekan 5.1.2. Planlegge konkrete tiltak for forbedring Dekan Lage en plan for relevansseminarer sammen med I.L. Prodekan U I 6.1.1. 6.1.2. 6.1.3. 6.1.4. Må deretter videreutvikles på programnivå Dekan Dekan 6.1. med bla. Anders-Petter Anderson og Liv Klagegg Dalin Dekan Vurdering av kartlegging opp mot strategi I Ideer til kartlegging: Samarbeid program?, kort beskrivelse, mål med samarbeid?, varighet? Økonomi? ? BE, MEK, IT, EST, PD okt.15 Øvrige tiltak fra Studieutvalget Inntakskvalitet Styrke kvalitetskulturen og øke kjennskapen til evalueringene blant lærerene I Informasjonsfolder og mail til alle lærere om kvalitet og Læringsutbyttebeskrivelser Catharina I Prodekan U og Catharina møter med instituttleder/studieledere ved alle institutt om viktigheten av kvalitetetsystemet og om gjennomgang av status tiltak Prodekan U I Vurdere om prodekan U og Catharina skal møte studentrepresentantene for å informere om utdanningskvalitet og deltakelse studentundersøkelser og evalueringer I Prodekan U og Catharina skal årlig delta på et programmøte for hvert program for å snakke om utdanningskvalitet aug.15 STU TKD ok vår 2015 ok sept/ okt. 2015 Prodekan U fra okt. 2015 Prodekan U K:\tkd\tkd-a-stu\Studieutvalg TKD\2015\1. okt\Sak 14-15c Oversikt over planlagte tiltak etter 2014_ med fremdrift.xlsx Catharina Holm, TKD Kommentar Bør kobles på kommunikasjonsstrategi for TKD okt 2015? 5.1.1. 6. Status Prodekan U Dekan / IL? S Frist Prodekan U og Dekan Kartlegge hva som er dagens samarbeid mellom de ulike fakultetene 5.1. Ansvar Institutt/seksjon Må planlegges fra september 2015 Dato oppdatert: 21/9-15 Side 3 * Kategori - I=inntaksvalitet, IN =kvalitet på infrastruktur og informasjon (tild.Rammekvalitet), P= Kvalitet på programplan, F= Kvalitet på faglig utbytte (tidl. Læring), S= Samfunnsrelevans Nr. Kategori* Hovedtiltak Delprosjekt Person 6.1.5. Pilotprosjekt for økt fokus på Læringsutbyttebeskrivelser, bla vurdere å innlemme dette i emneevalueringene I Utarbeide rutiner for forbedring av evaluering av hovedprosjekt (BA og MA-oppg) 6.2. Frist Status Kommentar fra mai 2015 Prodekan U Prodekan U 6.2.1. Lage mal for evaluering av BA/MA-oppg. 6.2.2. Trekke ut BA-oppg til ekstern sensor SU påpeker at det er vanskelig å få mange og nok søkere til MA i teknologifag ved TKD (og noen BA program) og ber om at det vurderes om det kan gjøres mer for å tiltrekke seg flere og bedre kvalifiserte søkere 6.3. Ansvar Institutt/seksjon AVD STU sentralt (ref. HiOA Kvalitetsrapport) STU TKD/ Siri vår 2015 Vår 2015 forsinket ok, satt i system dobbelsjekk med Siri om dette stemmer Dekkes hovedsakelig av pkt. 4 Vurdere deltidsstudium for BE og MAUU 6.3.1. okt 2015? STU TKD v Siri 6.3.2. 6.3.3. Utvikle BE til to studieretninger (Bygg i STU TKD v Siri + Energi og miljø + sustainable constructions) IL BE okt 2015? Avklare om MA Energi og miljø bør gjøres om til et engelsk studie okt 2015? STU TKD v Siri + IL BE SU påpeker at virkemidlene for å øke fokus og tilrettelegge for forskningsbasert utdanning må bedres. 6.4. P 6.4.1 Jobbe videre med ingeniørpedagogikkprosjektene der temaet står sentralt Prodekan U 6.4.2 Vurdere om begrepet forskningsbasert utdanning bør ha en omforent HiOA tolkning (med skille mellom BA og MA) Prodekan U/ rådgiver STU/ FoU-team 6.4.3. Synliggjøre og bevisstgjøre Forskningsbasert utdanning i læringsutbyttebeskrivelsene Prodekan U videre fra høst 2015 des. 2015? Ragnhild (FoU) og Catharina skal invitere Gro Markeseth til møte om teamaet. Gro holdt innlegg på fagdag november 2014 des. 2015? K:\tkd\tkd-a-stu\Studieutvalg TKD\2015\1. okt\Sak 14-15c Oversikt over planlagte tiltak etter 2014_ med fremdrift.xlsx Catharina Holm, TKD ref. pkt.3 Dato oppdatert: 21/9-15 Side 4 * Kategori - I=inntaksvalitet, IN =kvalitet på infrastruktur og informasjon (tild.Rammekvalitet), P= Kvalitet på programplan, F= Kvalitet på faglig utbytte (tidl. Læring), S= Samfunnsrelevans Nr. Kategori* Hovedtiltak Delprosjekt Person Ansvar Institutt/seksjon Frist Status Kommentar SU etterlyser tiltak på instituttene som har høy strykprosent (eks. realfag, spesielt matematikk 1000) og lav gjennomføring på enkelte emner og program. SU anbefaler at fakultetet innhenter og utveklser erfaringer fra relevante studieprogram ved andre høgskoler og universitet (vedr. eks. bemanning, undervisningsformer etc.) Se pkt. 3 6.5 6.6. Internasjonalisering SU etterlyser at fakultetet vurderer tiltak for å øke innslag av engelsk på de program som har lite engelsk SU etterlyser at fakultetet vurderer tiltak for å øke internasjonalisering på de program der det er lite av dette. SU ønsker større grad av synliggjøring i neste rapportering av arbeidet som gjøres på internasjonalisering (spesielt mht. innreisende studenter og tilrettelegging). Dele IT sine gode erfaringer med introduksjonskurs for internasjonale studenter med andre relevante program på fakultetet Lage rutiner for gjennomføring av skypeintervju for internasjonale studenter for å sikre gode nok engelskkunnskaper (PD har slike intervju i dag) 6.6.1. Internasjonalisering skal løftes som et viktig satsningsområde i ny langtidsplan. Det må utarbeides en strategi som skal være førende for hvordan internasjonaliseringen økes ved fakultetet (ref. Langtidsplan og budsjett 2016-18) og koble denne til kommunikasjons/markedsstrategien som er under utarbeidelse. Dekan ? K:\tkd\tkd-a-stu\Studieutvalg TKD\2015\1. okt\Sak 14-15c Oversikt over planlagte tiltak etter 2014_ med fremdrift.xlsx Catharina Holm, TKD Dato oppdatert: 21/9-15 Side 5 * Kategori - I=inntaksvalitet, IN =kvalitet på infrastruktur og informasjon (tild.Rammekvalitet), P= Kvalitet på programplan, F= Kvalitet på faglig utbytte (tidl. Læring), S= Samfunnsrelevans Nr. Kategori* Hovedtiltak Delprosjekt Person Ansvar Institutt/seksjon Frist Status K:\tkd\tkd-a-stu\Studieutvalg TKD\2015\1. okt\Sak 14-15c Oversikt over planlagte tiltak etter 2014_ med fremdrift.xlsx Catharina Holm, TKD Kommentar Dato oppdatert: 21/9-15 Side 6 Informasjon om etablering av nytt 2-årig masterprogram: Master i bygg- og konstruksjonsteknikk med vekt på bærekraft, BIM og innovasjon Innovative løsninger innen bygg- og konstruksjonsteknikk er sentrale for utviklingen av en bærekraftig byggenæring Rådgivende ingeniører innen bygg- og konstruksjonsteknikk har sentrale funksjoner i byggenæringen, ikke minst i leveranse av bærekraftige og innovative byggetekniske løsninger. Det er et stort og økende fokus på bærekraft i bransjen – men fortsatt så mangler den praktiske gjennomføringen i vanlige prosjekter. Omsetningen i 2014 var på nesten 600 mrd. og verdiskapingen har passert 190 mrd. Bygg- og anleggsnæringen er kjent som 40 %-næringen når det gjelder ressursbruk, CO2, energi og avfall. Valg av miljøriktige løsninger får stor betydning i både nye eksisterende bygg. Nye og effektive metoder og samarbeidsformer blir stadig viktigere. Kandidatene fra det nye masterstudiet skal ha kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å utvikle og levere optimale og bærekraftige løsninger innen fagområdene bygg- og konstruksjonsteknikk. Master of Science (sivilingeniør) i bygg- og konstruksjonsteknikk - er et 2-årig studium innen bygg- og konstruksjonsteknikk som bygger videre på en bachelorgrad innen bygg. Byggingeniørutdaningen har lange tradisjoner ved Høgskolen i Oslo og Akershus og utdanner over hundre ingeniører (bachelor) hvert år. Studiet vil tilrettelegges for deltidsstudium for de som jobber i byggenæringen og for internasjonale studenter. Gjennom prosjektoppgaver og masteroppgaven vil det være mulig å fordype seg innen konstruksjonsteknikk eller byggeteknikk. Studiet legger stor vekt på samspill med byggenæringen i undervisning, prosjektoppgaver og masteroppgave. Bruk av BIM (bygningsinformasjonsmodellering) og ulike digitale prosjektering-, beregnings- og analyseverktøy vil være integrert i alle relevante emner Kompetanse - arbeidsoppgaver Studiet vil gi kompetanse til å jobbe som rådgivende ingeniør bygg (RIB), prosjekt-/ prosjekteringsleder eller lignende hos rådgivende ingeniørfirma og entreprenører. Masterkandidatene vil dekke tradisjonelle roller innen fagområdene bygg- og konstruksjonsteknikk – og i tillegg tilføre bærekraftperspektivet i vurderinger av løsninger, bruk av BIM for behandling og deling av informasjon og nye måter å jobbe på gjennom digitale byggeprosesser. Stort fokus på samarbeid med næringen Studiet skal løse næringens kompetansebehov og dette gjenspeiles i undervisningen. Næringslivssamarbeid vektlegges ved planlegging, gjennomføring og evaluering av studieaktiviteter. Næringen kan bidra aktivt med både faglige ressurser og bruk av reelle prosjekter til oppgaver, spesielt i tredje semester og i masteroppgaver. Vi har inngått samarbeid med Bygg21 (www.bygg21.no/) og vil opprette en næringslivsallianse for å sikre gjensidig nytte og kontinuerlig utvikling. Dette vil også åpne muligheter for relevant sommerjobb i forbindelse med prosjekt- og masteroppgaver. Et attraktivt og fremtidsrettet studium Vi legger vekt på kvalitet, innovasjon og næringssamarbeid for å skape en fremtidsrettet masterutdanning. Vi vil legge til rette for at studiet kan gjennomføres på deltid slik at vi får inn studenter med faglig erfaring i vårt læringsmiljø. Masteroppgave kan inngå i pågående prosjekter i egen bedrift eller i næringen. Internasjonalisering er sentralt og det tredje semesteret er tilrettelagt for utenlandsstudier, helt eller delvis, for studenter som ønsker dette. BIM vil inkludere opplæring i ulike programmer og innovative samarbeidsprosesser. Prosjektoppgaver vil bidra til at studenter får god kontakt med næringen – både for å sikre relevant kompetanse og for kommende jobbmuligheter. Emneoversikt Oversikten nedenfor viser fordeling av studiepoeng og tema for emne. Faglig innhold, læringsutbytte og sammenheng mellom emnene vil fremkomme mer detaljert i de enkelte emnebeskrivelsene. 10 10 2. semester 3. semester *) Avanserte konstruksjoner Bygningsfysikk og klimaskall Bygningsmaterialer og -komponenter Bærekraftsvurdering og innovative byggeløsninger BIM for bygg- og konstruksjonsingeniøren Sommerjobb i byggenæringen #) Forarbeid til masteroppgave Studie1. semester poeng 10 Elementmetoden Fremtidens bygg og konstruksjonsingeniør 4. semester Masteroppgave -prosjektarbeid i næringen Gjennomføres i Spesialisering: Konstruksjon eller byggeteknikk Inkluderer forskningsmetoder, etikk og faglig formidling (20 studiepoeng) samarbeid med byggenæringen Bestandighet og levetid av betongkonstruksjoner (30 studiepoeng) Løsninger knyttes til instituttets pågående forskning *) 3. semester gir muligheter for utveksling med andre høgskoler og universiteter #) Vi planlegger å opprette en «Byggallianse» med byggenæringen for bla. å sikre studentene relevant praksis for videre studier og mulige tema i masteroppgave For mer info, ta kontakt med: Prosjektleder: Førstelektor Eilif Hjelseth, Faglig ansvarlig: Professor Gro Markeset, Forbehold om endringer - Oppdatert 2015-09-19 e-post: [email protected] e-post: [email protected] tlf: 95 26 61 00 tlf: 67 23 85 18 P360°-dokument 15/ Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Studieutvalg TKD 2011-2015 Møtedato 01.10.2015 Orientering om ny master i Bygg- og konstruksjonsteknikk (2015/14) Saksframstilling: Dette er en foreløpig orientering om arbeidet. Det tas sikte på å fremme programplan for Studieutvalgets møte 25. november. Master of Science (sivilingeniør) i bygg- og konstruksjonsteknikk er et 2-årig studium innen bygg- og konstruksjonsteknikk som bygger videre på en bachelorgrad innen bygg. Det planlegges tatt opp 40 studieplasser. Studiet vil ligge under institutt for bygg- og energiteknikk ved Fakultet for teknologi, kunst og design Kompetanse - arbeidsoppgaver Studiet vil gi kompetanse til å jobbe som rådgivende ingeniør bygg (RIB), prosjekt-/ prosjekteringsleder eller lignende hos rådgivende ingeniørfirma og entreprenører. Masterkandidatene vil dekke tradisjonelle roller innen fagområdene bygg- og konstruksjonsteknikk – og i tillegg tilføre bærekraftperspektivet i vurderinger av løsninger, bruk av BIM for behandling og deling av informasjon og nye måter å jobbe på gjennom digitale byggeprosesser. Heltid / deltid Tilrettelagt for deltid med eget studieløp. Emnene gjennomføres samme semester både for heltid og deltidsstudentene. Det er lagt til rette for internasjonalisering 3. og 4. semester Tidsplan Det planlegges levet en akkrediteringssøknad til NOKUT 1. mars 2016. Dette betyr at søknaden må behandles i god tid før dette ved HIOA beslutningsinstanser. Vi sende en oppdatert Programplan med utkast til akkrediteringssøknad som beslutningssak til neste møte i Studieutvalget den 26. nov. Utviklingen av masterstudiet har følende tidsplan Utvikling og intern behandling ved HiOA frem til 1. mars 2016 Søknad sendt NOKUT aug. 2016 Godkjent NOKUT okt. 2016 Godkjent grad av KD okt. 2016 Offisiell markedsføring av studiet 1. mars 2017 Søknadsfrist 10. aug. 2017 Oppstart 10. juni 2019 Første kandidater uteksaminert NOKUT søknaden er relativt omfattende og består av en rekke vedlegg og supplerende informasjon. Det tas sikte på å fremme programplan for Studieutvalgets møte 25. november. Det vil være behov for å kunne supplere NOKUT søknaden mens søknaden behandles ved HiOA. Eksempler på dette er at det er behov for å øke antall samarbeidsavtaler med byggenæringen om med andre universiteter og høgskoler. Kari Kjenndalen Vedlegg: Info-ark Siri Høgstvedt 2. studieår 2015-2016, Automatisering kull 2014 Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningsspråk ELTS2300 Dynamiske systemer Dynamic Systems Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering Teknisk spesialiseringsemne 10 3. Norsk Innledning Bygger på ELPE1300 elektriske kretser, ELPE1100 fysikk og kjemi, og ELFE1000 Matematikk. Forkunnskapskrav Studenten må ha godkjent laboratoriekurs i ELPE1300 elektriske kretser eller tilsvarende kvalifikasjoner. Studenten må kunne bruke Matlab eller tilsvarende program. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: metoder for modellering av enkle fysiske systemer modellformer for kontinuerlige, lineære dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og transferfunksjoner karakteristiske responser for 1. og 2. ordens systemer i tids- og frekvensplan metoder for stabilitetsanalyse av åpne og tilbakekoplete systemer laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer Ferdigheter Studenten kan: sette opp matematiske modeller av enkle fysiske systemer beskrive kontinuerlige, lineære dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og transferfunksjoner identifisere 1. og 2. ordens systemer ut i fra deres respons i tids- og frekvensplan utføre stabilitetsanalyser av åpne og tilbakekoplete systemer utføre laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon anvende laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer Generell kompetanse Studenten kan: analysere et modelleringsproblem og spesifisere en løsningsmetodikk identifisere en eller flere matematiske modeller som kan brukes til å løse reguleringstekniske problemer drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen modellering av kontinuerlige dynamiske systemer anvende kunskapen innen automatisering og reguleringsteknikk. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen består av forelesninger, øvinger, og laboratorieoppgaver. Individuelt arbeid under øvinger, gruppearbeid (2 studenter/gruppe) ved laboratoriearbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 5 laboratorieoppgaver med protokoll 4 (av 5) øvinger Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart. Finn Haugen: Dynamiske systemer, 3.utgave (2007), Tapir akademisk forlag, Trondheim, 215 sider. P360°-dokument 15/07462 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Studieutvalg TKD 2011-2015 Møtedato 01.10.2015 Endring av emnet Dynamiske systemer, ELTS2300 (2015/15) Saksframstilling: Bakgrunn for endring er problemer med å skaffe faglærer på kort tid grunnet sykdom. Ny faglærer – Nils Sponheim, ønsket en del mindre endringer for å kunne gjennomføre emnet med så kort varsel. Studieleder anbefaler endringene. Emnet undervises i andre klasse med 65-70 studenter. Følgende endringer foreslås endret: Under Læringsutbyttebeskrivelser er noen kulepunkt tatt ut Kunnskap: simulering av dynamiske systemer Ferdigheter: laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer simulering av dynamiske systemer Generelle ferdigheter bruke forskjellige dataprogrammer for å modellere dynamiske systemer kan formidle modelleringsresultater i skriftlig og muntlig form Nytt punkt tatt inn: anvende kunskapen innen automatisering og reguleringsteknikk Administrasjonens kommentar: Forslag til endringer er i grenseland av hva som kan gjøres etter oppstart Spesielt når det kan oppfattes som at det går i studentenes disfavør (ingen hjelpemidler kontra alle). Det kan også føre til usikkerhet ved eksamensavvikling dersom trykket versjon av programplanene avviker fra endringer gjort i ettertid. Vi har fått opplyst at forslag til endringer er informert om ved studiestart og det har også vært i dialog med tillitsvalgte i klassen. Ut fra den vanskelige situasjonen studiet/emnet har kommet i grunnet sykdom like før studiestart anbefales endringene. Forslag til vedtak: Studieutvalget ved TKD anbefaler forslag til endringer av emne ELTS2300: Dynamiske systemer, Bachelorstudiet i elektronikk og informasjonsteknologi, med de kommentarer som fremkommer i møtet. Endringen gjelder fra studieåret 2015-2106. Kari Kjenndalen Vedlegg: Forslag til emneplan Siri Høgstvedt P360°-dokument 15/ Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Studieutvalg TKD 2011-2015 Møtedato 01.10.2015 Forslag til endring i programplan for master i energi og miljø (2015/16) Saksframstilling: Bakgrunn Forslag til endring av programplanen er todelt: A. Åpne opp for muligheten for å gjennomføre masterprogrammet på deltid (enten 6 eller 8 semestre) B. Revidering av innhold i dagens programplan Masterstudiet energi og miljø i bygg (MAENERGI) er et to års heltidsstudium på 120 studiepoeng og er en fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet. Bachelorstudiet Energi og miljø i bygg ble opprettet i 2002, masterstudiet kom i gang høsten 2011. Nå ønskes det å åpnes opp for å kunne ta masteren på deltid, enten i løpet av seks eller åtte semestre. En antar Hovedbegrunnelsen er å kunne tilby mer fleksible løp for studenter som arbeider ved siden av studiet. Deltid vil benytte samme emner som heltid og kostnadene blir tilnærmet de samme. Med dagens søkning og etterspørsel kan være passende med 6-8 deltidsplasser. Dersom en student på heltid ønsker å gå over til deltid må vedkommende søke opptak til deltidsstudiet. Det vises til vedlagte programplan. Endringer er markert med gult, hovedtyngden av endringer er vedrørende litteratur. Deltidsmaster er flettet inn. A. Å åpne opp for å kunne tilby masterprogrammet også som deltidstudium Endringer er markert med gult, hovedtyngden av endringer er vedrørende litteratur. Dessuten er deltidsmaster flettet inn. Om master i energi og miljø Masterstudiet energi og miljø i bygg (MAENERGI) er et to års studium på 120 studiepoeng og er en fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet. Bachelorstudiet Energi og miljø i bygg ble opprettet i 2002, masterstudiet kom i gang høsten 2011. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg eller maskin med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Studiet er også relevant for videre studier på doktorgradsnivå og for fagpersonell som har behov for økt kunnskap og kompetanse. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk. Studiet kvalifiserer for: stillinger som for eksempel rådgivere og entreprenører som krever kunnskap om hvordan prosjektere system for varme-, ventilasjon og sanitærteknikk og om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg opptak til doktorgradsstudier innen beslektede fagområder, for eksempel ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Universitet i Aalborg og Danmarks Tekniske Universitet. Rekruttering Masterstudium i energi og miljø i bygg har i dag 15 studieplasser. I år er det sendt ut 30 tilbud, og mottatt 20 ja-svar, på oppropet var det 17. Flere av fulltidsstudentene tatt opp 2014 og 2015 har fått innvilget et tilleggs-år allerede. Det sendes tilbud til flere enn vi har tas opp flere studenter enn vi har studieplasser til for å kompensere for frafall og for å kunne nå målet om å uteksaminere minimum 15 kandidater årlig, slik at master programmet blir bærekraftig. Søknadsfrist til masterutdanninger ved HiOA er 1. mars. Søknadsfrist ved konkurrerende utdanninger er 15. april, herunder NTNU og NMBU. Det antas at dette også innebærer at studentene også får tilbud om studieplass ved HiOA tidligere enn ved de andre institusjonene de har søkt på. Mens de venter takker de ja hos oss, etterpå får de tilbud hos vår konkurrent, de takker ja, og der står vi på mottaksdagen og roper opp studenter som er på vei til en helt annen institusjon. Studentene Siden Master i Energi og miljø i bygg startet i 2011 har vi jobbet, og jobber kontinuerlig, med å spre informasjon om dette studietilbudet. Det er tydelig på søkertallene at vi etter hvert har blitt mere kjent. Vi antar at denne trenden vil fortsette enda noen år. Det rekrutteres en del i fra egne rekker, altså våre tidligere bachelorstudenter på Energi og miljø i bygg, mens også fra Bygg-studiet, i mindre grad fra maskin-studiet. Vi har også rekruttering fra andre norske bachelorutdanninger og fra utlandet. Vi får også noen søkere som allerede har en mastergrad, gjerne bygg-relatert, men som ønsker en omskolering eller tilleggsutdanning. Det er få studenter og sammensetningen vil variere sterkt fra år til år, men over tid ser man kanskje tendensen til at ca. 20% kommer fra ikke nordiske land og de resterende 80 % er likt fordelt mellom vår tidligere bachelorstudenter og søkere fra andre utdanninger innen Norden. Undervisningsspråket på masteren er norsk. Søkere med utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning. Det antas at de utenlandske bruker masteren som et springbrett for å komme inn i relevant arbeid. De fleste av disse har arbeid ved siden av studiet, men i sjeldne tilfeller arbeid som er relevant for studiet. Vi ser ofte at de prioriterer arbeid framfor oppmøte i undervisningstimer. Ønske om deltidsmaster fra søkerne Høye boutgifter, kanskje også etablering av familie samt et studielån som allerede er ganske stort, gjør at de ferdige ingeniørene velger å gå ut i jobb for å tjene penger. Allerede før de forlater bachelorutdanningen eller i møte med arbeidslivet møter de behovet for videre utdanning innen sitt fagområde. Arbeidsgivere ønsker topp kvalifiserte folk inne et omfattende og krevende fagområde hvor myndighetene stadig stiller nye og strengere krav i form av reviderte lover, regler og forskrifter. Vi har gjennom årene fått en del henvendelser fra potensielle studenter som kunne tenkt seg å ta vårt Masterprogram i Energi og miljø i bygg, men som har bestemt seg for å ikke søke fordi det ikke fantes noen muligheter til å ta programmet på deltid. Felles for alle disse interessenter er at de er i arbeid og har en arbeidshverdag som ikke lar seg kombinere med fulltidsstudium. Vår erfaring med frafall viser også at vi har mistet studenter som har funnet arbeidsbelastningen på fulltid for stor. Ved å tilby Masteren som deltidsstudium i tillegg til heltidsstudium regner vi meg å øke antall søkere generelt, øke antall søkere som har bakgrunn fra bachelorutdanningen Energi og miljø i bygg samt å redusere antallet som faller fra. Ut i fra henvendelser studieadministrasjonen har fått ser det ut til at det med dagens søkning og etterspørsel kan være passende med 6-8 deltidsplasser. Siden vi ikke har den etterlyste deltidsutdanningen ser vi følgende tendenser: Studenter søker seg til enkeltemner på masteren, samme opptakskrav som til full master. Over tid klarer kanskje enkelte av dem å ta alle emner det er mulig å ta. Det er ikke tillatt for enkeltemne-studenten å ta masterprosjekt. Det er imidlertid mulig å søke om ordinært opptak og etter opptak søke om fritak for de emner man har tatt som enkeltemne student. Vi ser også en tendens blant søkerne til å takke «ja» til fulltids studium, mens de i praksis gjennomfører som deltids studium ved å ta kun 1 eller 2 emner per semester. Det er etter hvert oppstått enighet mellom studieprogrammet og studieadministrasjonen om at vi i den utstrekning det er mulig gir studentene utvidet studietid. Konsekvensen av alle moment nevnt ovenfor her er blant annet uforutsigbarhet for lærerne; antall studenter registrert i klassen stemmer ikke med antall som møter i timene. Dette skaper forvirring og frustrasjon både for studenter og lærere, særlig i emner hvor det inngår prosjekt i gruppe som del av undervisningen. Dessuten er det litt spesielt å forberede forelesning for ca. 10 studenter bare for å finne ut at det er 2-4 studenter som møter. Progresjon Studentene må starte med emnet MS814G Termodynamikk, varme og massetransport (se tabell i vedlagte programplan). Dette emnet utgjør et viktig grunnlag for det videre studiet, i første omgang emnet MS816 Varmeteknikk, produksjon og distribusjon som er plassert i deltidsstudiets andre semester. Et annet grunnleggende emne er MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder og det er en fordel om studentene også tar dette i første semester, før MS816G. Det er imidlertid forståelig om den ferske masterstudenten mener det er hardt å starte med 20 studiepoeng første semester, og MS815G – og dermed 20 studiepoeng - kan om nødvendig skyves til 3.semester. Ved å ta flere emner per semester enn oppsettet her viser kan en student forsere progresjonen til 3 år i stedet for 4 år. Det er imidlertid viktig at studenten sjekker at han/hun har relevante forkunnskapskrav for hvert emne. MS822G Energidesign og bygningsfysikk må alltid ligge i nest siste semester da det forutsetter MS814G, MS815G, MS803G, MS804G, MS816G, MS805G bestått. Masteroppgaven forberedes i emnet MS823G Forskning og etikk i nest siste semester. Selve masteroppgaven MS850G (30 sp) gjennomføres i løpet av studiets siste semester, hva enten det er heltid eller deltids-student. Vi ser for oss at studenter i relevant arbeid vil kunne ta masteroppgaven som del av sin arbeidshverdag. Studenter som ikke har arbeid som er relevant for masterstudiet må evt. sjonglere jobb og masteroppgave på samme måte som fulltidsmastere, i ytterste konsekvens ta permisjon fra lønnet arbeid. Håpet er at innføring av deltidsstudium skal gi flere studenter, noe som naturlig vil medføre noe økt behov for veilederkapasitet. Kostnader Forslaget til organisering av et deltidsstudium viser at det ikke vil bli behov for ekstra ressurser, da deltidsstudenter kan ta disse sammen med ulike kull av fulltidsstudenter, såkalt gjenbruk av undervisning. Kostnadene vil ikke bli nevneverdig endret, det er mulig det vil bli noe mer studentkontakt når studentene er her over lengre tidsrom. Deltidskull med oppstart høst 2016 tar emner sammen med fulltidskull 2016, 2017 og 2018. Man kan hvert år ta inn et nytt deltidskull med tilsvarende overlapp. Da enkelte studenter kanskje synes 4 år er lenge er det i programplanen vist at den er mulig å gjennomføre på 3 år, dette har vi ikke tatt med i søknaden. Alt er såkalt gjenbruk av undervisning. Endringer er markert med gult, hovedtyngden av endringer er vedrørende litteratur. Dessuten er deltidsmaster flettet inn. B. Revidering av dagens programplan Mindre språklige endringer er foretatt, pensum er oppdatert. Tekst om deltidsmaster er tatt inn, det samme gjelder tabeller som angir deltidsløp. Forslag til nye navn på tre emner Enkelte av emnene har uforholdsmessig lange navn. Det er for 3 av emnene lagt inn forslag til nye navn som fagmiljøet ønsker å ta i bruk. Forslag er markert i programplan med turkis. Søknad og programplan er imidlertid basert på de gamle navnene, så nye navn må evt. innarbeides i neste runde. - MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder som kan endres til: Energibruk og inneklima MS804G Styring, regulering og byggautomasjon som kan endres til: Byggautomasjon MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon som kan endres til: Varme- og kjøleteknikk Endring av FS-koder Studieprogrammet har et ønske om at emnene får nye nummer i et nummer-system som gir tilsvarende informasjon som på bachelornivå. Vi tenker det er litt viktig når vi går i gang med en deltidsmaster å tydeliggjøre emnenes rekkefølge. For eksempel: EMMS1100, EMMS 1200, EMMS 1300 for 1. årstrinn høstemner og for 1. årstrinn våremner EMMS1450, EMMS1650, EMMS1650. EMMS2100, EMMS 2200, EMMS 2300, EMMS 2400 for 2. årstrinn høstemner og for 2. årstrinn våremner (masteroppgaven) EMMS2550 00 og 50 skiller høst og vår 1000 og 2000 skiller 1. og 2. årstrinn, EM for Energi og miljø og MS for master of science. Søknaden er basert på gjeldende emnenummer. Administrasjonens bemerkning til FS-koder FS-superbruker er den som setter eller bestemmer kodene. Det er positivt at fagmiljøene kommer med forslag. Det er et arbeide med å fornye emnekoder i FS (studentdatasystemet). Innspill fra fagmiljøene tas med i dette arbeidet. Forslag til vedtak: • • Studieutvalget TKD støtter forslag til endringer i master i energi og miljø som framkom i møtet. Endringene vil gjelde fra studieåret 2016-2017. Saken sendes til studieseksjonen ved HiOA for videre behandling. Kari Kjenndalen Vedlegg: Forslag til programplan Siri Høgseth Programplan for masterstudium i energi og miljø i bygg (MAENERGI) Master’s Degree Programme in Energy and Environment in Buildings 120 studiepoeng Heltid Deltid Fargeforklaring: Endring Forklaring eller noe man må huske å endre Godkjent av NOKUT 21. desember 2010 Sist endret i studieutvalget ved TKD 11. desember 2013 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for bygg- og energiteknikk Programplanen gjelder for kull 2016 Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................................................... 3 2. Målgruppe ........................................................................................................................................................... 3 3. Opptakskrav ........................................................................................................................................................ 4 4. Læringsutbytte og kompetanse ........................................................................................................................... 4 5. Studiets innhold og oppbygging .......................................................................................................................... 5 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer ........................................................................................................... 9 7. Internasjonalisering ........................................................................................................................................... 10 8. Arbeidskrav ....................................................................................................................................................... 10 9. Vurdering/eksamen og sensur ........................................................................................................................... 11 10. Kvalitetssikring ............................................................................................................................................... 13 11. Emneplaner ..................................................................................................................................................... 14 1. studieår .......................................................................................................................................................... 14 MS814G Termodynamikk, Varme- og Massetransport ................................................................................ 14 MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder ............................................................................... 17 MS803G Strømningsteknikk og numeriske metoder .................................................................................... 22 MS804G Styring, regulering og byggautomasjon ......................................................................................... 24 MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon .................................................................................... 27 MS805G Ventilasjonsteknikk ....................................................................................................................... 31 2. studieår .......................................................................................................................................................... 34 MS817G Sanitasjon ...................................................................................................................................... 34 MS822G Energidesign og bygningsfysikk.................................................................................................... 37 MS823G Forskning og etikk ......................................................................................................................... 41 Valgemner ......................................................................................................................................................... 44 MS820G Miljøtoksikologi og miljøbeslutning ............................................................................................. 44 MS821G Fornybar energi ............................................................................................................................. 46 Masteroppgave .................................................................................................................................................. 48 MS850G Masteroppgave .............................................................................................................................. 48 Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 2 1. Innledning På bakgrunn av den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser, har økt forståelse og kunnskap om energioptimalisering og energiteknologi i bygg blitt viktig. Også det stadig økende fokuset på et godt inneklima har økt behovet for kompetanse. Innen nevnte fagområder kreves en stadig tilførsel av faglig spisskompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Høgskolen i Oslo og Akershus har dessuten besluttet at Energi og miljø skal være ett satsingsområde innen teknologiutdanningen. Nevnte kunnskapsbehov og satsingsområde var bakgrunnen for at Bachelorstudiet Energi og miljø i bygg ble opprettet i 2002 og deretter masterstudiet energi og miljø i bygg i 2011. Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, § 3. Masterstudiet energi og miljø i bygg (MAENERGI) kan tas som et fulltidsstudium over to år eller et deltidsstudium over 4 år. Som det vil fremgå av dette dokument er det mulig å forsere deltidsstudiet til 3 år. Studiet er på 120 studiepoeng og er en fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet. Masterstudiet er et viktig utdanning-, forsknings- og utviklingsmessig bidrag til samfunnets forvaltning av energi og miljø og ivaretakelsen av godt inneklima. Studiet er rettet mot ingeniører med interesse for spesialisering innenfor energi- og miljøproblematikk i bygg, og er en aktuell utdanningsmulighet for ingeniører i offentlig sektor, byggforvaltere, byggherrer og energiforvaltere. Kompetanse og kvalifikasjoner Masterstudiet gir kompetanse som er relevant for rådgivere og entreprenører innen varme-, ventilasjon og sanitærteknikk samt gode forutsetninger for å forske innen byggrelaterte fagområder. Studiet kvalifiserer for stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg opptak til doktorgradsstudier innen beslektede fagområder, for eksempel ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitet i Aalborg og Danmarks Tekniske Universitet. 2. Målgruppe Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg eller maskin med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Deltidsstudiet foregår på dagtid, men er opprettet med tanke på de som er i arbeid, som ønsker å utvide sine faglige kvalifikasjoner. Studiet er også relevant for videre studier på doktorgradsnivå og for fagpersonell som har behov for økt kunnskap og kompetanse. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 3 3. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20111208-1215.html Det kreves bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende, med minimum 30 studiepoeng matematikk (>25 sp) og statistikk (>5 sp) for opptak. Ved opptak til masterstudiet vil relevant praksis eller tilleggsutdanning gi opptil 2 tilleggspoeng. Relevant praksis for dette studiet er fulltidsarbeid som ingeniør eller tilsvarende innenfor fagområdet for masterstudiet. Som relevant tilleggsutdanning regnes annen utdanning på høgre nivå innenfor fagområdet for mastergraden. Kvoter og rangering av søkere Jf. §7 og 8 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Minimum 40 % av studieplassene (søkergruppe a) er forbeholdt søkere som har oppnådd bachelorgrad. Rangeringen er basert på karaktergjennomsnitt uten tilleggspoeng. Inntil 60 % av studieplassene (søkergruppe b) er forbeholdt søkere med annen relevant utdanning i henhold til opptakskravet. I denne kvoten gis det tilleggspoeng for relevant praksis og relevant tilleggsutdanning. Inntil 20 % av studieplassene (søkergruppe c) kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. Dette gjelder søkere som har et opptaksgrunnlag som gjør at de ikke kan rangeres etter ordinære rangeringsregler, for eksempel søknad på grunnlag av utenlandsk utdanning. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak, kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. 4. Læringsutbytte og kompetanse Etter gjennomført masterstudium i energi og miljø i bygg beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap Kandidaten har: inngående kunnskap om relevante lover og regler for energi og miljø i bygninger inngående kunnskap om prosjektering, optimalisering, drift og vedlikehold av energisystemer, ventilasjon og belysning i bygninger, og kan anvende kunnskapen i implementering og utvikling av nye løsninger avansert kunnskap om sammenhengen mellom helse, mikrobiologi, hygiene og byggets termiske og atmosfæriske miljø spesialisert kunnskap i teorier og metoder, samt om utførelse og anvendelse av databaserte simuleringer, relatert til luft og energi i bygninger Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 4 Ferdigheter Kandidaten kan: prosjektere og utforme optimale energisystemer for bygninger ved å gjøre riktige valg av system- og teknologiløsninger dimensjonere og designe ventilasjonsanlegg og kanalnett på en energioptimal måte med utgangspunkt i forskrifter, administrative normer, ventilasjons-, varme- og kjølebehov planlegge og gjennomføre helhetlige analyser og delta i beslutningsprosesser der krav til energibruk, inneklima, komfort og estetikk må balanseres. beskrivelse av prosesser matematisk og kan foreta datainnsamlinger som grunnlag for de beslutninger som skal tas vurdere analytiske metoder og simuleringer med hensyn på muligheter og begrensninger og anvende relevant vitenskapelig teori og metode i forsknings- og utviklingsprosjekter, enten i yrkessammenheng eller i videre studier analysere varme- og massetransportprosesser, simulere strømninger i åpne og lukkede systemer, optimalisere klimatekniske anlegg, designe varmeproduksjons-, distribusjons- og oppvarmingsanlegg og anvende reguleringstekniske metoder for mest mulig optimale forhold med hensyn til energiforbruk i bygg og minst mulig belastning for miljøet Generell kompetanse Kandidaten: kan beherske fagområdets uttrykksformer og presentere problemstillinger innen fagområdet, skriftlig og muntlig kan innhente og tolke resultater fra nyere forskningslitteratur forstår det indre og ytre miljøets betydning for menneskers hverdag er bevisst hvordan forskning kan bidra positivt til samfunnets utvikling og om forhold som kan føre til uetisk forskning og formidling utøver av profesjonalitet og viser etisk framferd i utførelse av arbeid 5. Studiets innhold og oppbygging Fagområde Studiet møter krav om økt forståelse og kunnskap om inneklima, energioptimalisering og energiteknologi i bygg. En forutsetning for at vi i Norge skal være i stand til å etterleve miljøkrav og standarder i tråd med samfunnets ambisjoner, er økt kunnskap om drift og vedlikehold av komplekse systemer for styring av energi- og miljøtekniske installasjoner. Evaluering av eksisterende systemer og systemer under utvikling stiller også store krav til faglig kompetanse og evne til å finne nye løsninger. Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Soppvekst i bygninger som følge av fukt er et stort problem som fører til at helse og termisk komfort blir påvirket i negativ retning. Kontrollert transport av fuktighet i bygningskonstruksjoner vil derfor være et av studiets fokusområder. Dette inkluderer kunnskap om ventilasjon, klimatisering og sanitasjon. Soppmålinger i kombinasjon med termografering er et nytt forskningsfelt, og avdelingen har god kompetanse på måling og vurdering av soppvekst. Både utvikling, evaluering, drift og vedlikehold av systemer for transport av fuktighet, vil stille betydelige krav til kompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Masterstudiet Energi og miljø i bygg Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 5 tar derfor sikte på å utdanne kandidater med kompetanse til å kunne lede fremtidige utviklingsarbeid, utføre analyser samt å kunne delta i forskningsarbeid innen dette fagfeltet. Studentene vil også lære hva som tilfredsstiller krav til godt innemiljø med hensyn til funksjonalitet og estetikk, og få kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign. Studiet vil fremme avanserte kunnskaper, praktisk kompetanse og evnen til kritisk analyse innen fagets kjerneområder. Undervisningen tar sikte på å forberede studentene for forskning og utvikling innen energi og miljø ved at det legges vekt på naturfaglige metoder (matematisk og statistisk metoder, forsøksplanlegging og instrumentering). Videre forberedes studentene for næringslivets samarbeidsformer, for rapportskriving og for vitenskapelig publisering og kritisk analyse av litteratur innen området. Oppbygging Deltids-studenter har de samme emner og følger den samme undervisning som fulltidsstudenter. Masterstudiet er inndelt i emner som avsluttes med eksamen. Det er totalt 120 studiepoeng fordelt på 4 semester for fulltidsstudenten og 8 semester for deltidsstudenten. Hele siste semester, altså 4. semester for fulltidsstudenten og 8. semester for deltidsstudenten er viet masteroppgaven på 30 studiepoeng. Vi ser for oss at studenter i relevant arbeid vil kunne ta masteroppgaven som del av sin arbeidshverdag. Dette kan være relevant både for heltids- og deltidsstudenter. De obligatoriske emnene i studiets innledende fase er MS814G Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder (10 sp) og MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). Disse emnene utgjør studiets plattform, gir kompetanse om numeriske beregninger og forståelse for fysiske prosesser og bidrar til å gi en sammenheng mellom de teoretiske og tekniske fagområdene. Disse er samlet i 1. semester i fulltidsmasteren, fordelt på 1. og 3. semester i deltidsmasteren. Fulltidsstudiets andre semester er mer profesjonsrettet med emnene MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon (10 sp) og MS805G Ventilasjonsteknikk (10 sp). Emnet MS815G Energi og inneklima fra første semester ligger til grunn for forståelsen av disse to emner som igjen legger grunnlaget for forståelsen av MS817G Sanitasjon (10 sp) i fulltidsstudiets tredje semester. Sammen med emnet MS822G Energidesign og bygningsfysikk (10 sp) i fulltidsstudiets tredje semester, sikrer de ovennevnte emnene den fagspesifikke breddekompetansen i masterstudiet energi og miljø i bygg, som er nødvendig for studiets selvstendige arbeid. I deltidsmasteren er det tilstrebet å få den samme faglige oppbyggingen. Emnet MS840G Styring, regulering og byggeautomasjon (10 sp) ligger i fulltidsstudiets 2. semester, men utgjør ikke et grunnlag for påfølgende emner i samme grad som de forannevnte, og er derfor plassert i deltidsstudiets 6. semester. MS822G Energidesign og bygningsfysikk må plasseres sent i studiet på grunn av strenge forkunnskapskrav og er i begge mastere plassert i siste semester før masteroppgaven. Det siste obligatoriske emnet er MS823G Forskning og etikk (5 sp). Dette emnet vil tjene som et forprosjekt til masteroppgaven med en innføring i vitenskapelige problemstillinger og forskningsmetoder, etiske holdninger og formidling av resultater. Også dette emner er plassert i siste semester før masteroppgaven for begge mastere. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 6 Nedenfor er skisser oppbygging av fulltidsmaster 2 år og deltidsmaster 4 år. Det er også skissert hvordan deltidsmasteren kan forseres til 3 år. Da emnene undervises en gang per skoleår er det ikke mulig å flytte et emne fra høst til vår eller omvendt. Masteroppgaven ligger alltid i vårsemester i studiets siste år. Oppbygging fulltidsmaster 2år År Sem MS814G Termodynamikk, varme og massetransport, 10 sp 1 1 MS804G Styring, regulering og byggautomasjon, 10 sp MS817G Sanitasjon, 10 sp 2 3 2 4 Emner MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder, 10 sp MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon, 10 sp MS822G* Energidesign og bygningsfysikk, 10 sp MS850G Masteroppgave, 30 sp sp MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger, 10 sp MS805G Ventilasjonsteknikk, 10 sp MS823G Forskning og etikk, 5 sp MS82xG Valgemne, 5 sp 30 30 30 30 Oppbygging deltidsmaster 4 år År Sem 1 1 Emner MS814G Termodynamikk, varme og massetransport, 10 sp 2 3 4 3 6 4 7 8 20 10 MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger, 10 sp MS805G Ventilasjonsteknikk, 10 sp MS82xG Valgemne, 5 sp 2 5 sp MS815G** Energibruk, inneklima og analytiske metoder, 10 sp MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon, 10 sp MS817G Sanitasjon, 10 sp MS804G Styring, regulering og byggautomasjon, 10 sp 10 10 15 10 MS822G* Energidesign og bygningsfysikk, 10 sp MS850G Masteroppgave, 30 sp Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 MS823G Forskning og etikk, 5 sp 15 30 Side 7 Det er mulig å ta deltidsmasteren over 3 år for studenter som har kapasitet. Anbefalt progresjon som vist nedenfor. Oppbygging deltidsmaster, komprimert til 3 år År Sem 1 1 Emner MS814G Termodynamikk, varme og massetransport, 10 sp 2 3 MS815G** Energibruk, inneklima og analytiske metoder, 10 sp MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon, 10 sp MS817G Sanitasjon, 10 sp 2 4 5 3 sp 20 MS804G Styring, regulering og byggautomasjon, 10 sp MS822G* Energidesign og bygningsfysikk, 10 sp 10 MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger, 10 sp MS805G Ventilasjonsteknikk, 10 sp 20 MS823G Forskning og etikk, 5 sp 20 20 MS82xG Valgemne, 5 sp 30 MS850G Masteroppgave, 30 sp 6 * Strenge forkunnskapskrav ** Anbefalt å ta i 1. semester, men kan om nødvendig skyves til høstsemester året etter. For deltidsmaster over 3 år blir da 3. semester et fulltidssemester. Den obligatoriske delen på totalt 85 studiepoeng gir kunnskap og ferdigheter alle studenter med mastergrad i energi og miljø i bygg bør ha. Masteroppgaven utgjør en fordypning. Undervisningen i de obligatoriske emnene gir et teoretisk fundament for studentenes individuelle arbeid og sikrer faglig bredde. Undervisningen gir også fordypning i emner som termodynamikk og strømningsteknikk, noe som gir studentene kunnskap og forståelse om matematiske analyser og simuleringsverktøy. Emnene gir et solid grunnlag for analyse og beregning av bygningers energibruk, design av klimatekniske anlegg og en helhetlig konsekvensanalyse av miljøet. I undervisningen inngår anvendelse og analyser av vitenskapelige artikler samt opplæring i vitenskapelige metoder, som er ingeniørfaglig relevant på masternivå og som anvendes på problemstillinger i prosjektarbeid. Valgemner Semester Emnekode og -navn Sp Eksamensform Høst MS821G Fornybar energi 5 Høst MS820G Miljøtoksikologi og miljøbeslutning 5 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon Vurd.uttrykk A-F A-F Kommentar: Tok bort kolonnen med år da disse fremgår av tabellene foran. Semesternummer er erstattet med sesong da disse fremgår av tabellene foran Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 8 I tillegg til de to valgemner som tilbys ved studieprogrammet, er det mulig å få godkjent valgemner fra andre studieprogram/institusjoner. Antall tilbudte valgemner kan variere og er avhenger av antall studenter på kull og tilgjengelige lærerressurser. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet er lagt opp til å være et fulltidsstudium gjennom en veksling av forelesninger, øvinger/laboratoriearbeid, oppgaver og prosjekter. Undervisningen skal være mest mulig motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning. Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål, de ulike emnene, arbeidsformer, vurderingsformer og forventet studieprogresjon. Prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag. I flere av studiets emner inviteres gjesteforelesere fra ledende industribedrifter og næringsliv. Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnærming gjennom hele studiet. Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid kan studentene være direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de kan være assistenter ved pågående forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og anvendelse av ulike vitenskapelige metoder. Studentene blir videre øvd opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner. Prosjektarbeid og masteroppgave De fleste emner har prosjektarbeid som del av eksamen. Studentene skal gjennom prosjektarbeidet opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på 2-3 studenter dermed vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. Prosjektarbeider skal munne ut i prosjektrapport. Disse skrives etter mal for vitenskapelige artikler eller rapporter. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser, med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. I de fleste emner vil prosjektene også bli presentert muntlig av gruppen for foreleser og medstudenter. Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av mastergradens kjerneområder. Hver student vil få tildelt en intern veileder. Gjennom veileder Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 9 kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper. Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport i samme format som en vitenskapelig rapport. Rapporten skal beskrive problemstilling og redegjør for resultater og arbeidet som er utført, og som er basert på forskningsmessige prinsipper. Rapporten har to typer tilpasninger i forhold til en vitenskapelig rapport: Innledningen vil kunne inneholde en vesentlig lengre redegjørelse for masteroppgavens tema. Diskusjonsdelen vil kunne inneholde en vesentlig mer omfattende diskusjon. Det vil bli stilt krav til kvalitetssikrede kildehenvisninger og tilhørende kildeliste En vesentlig del av masteroppgaven vil kunne være knyttet opp mot en oppdragsgivers problemstilling, selv om denne ikke er av direkte vitenskapelig natur. Veileder ved høgskolen vil se til at det blir et rimelig innslag av vitenskapelige problemstillinger, løsningsmetoder og kritisk refleksjon Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen. Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved høgskolen eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert industribedrifter, som høgskolen har samarbeid med. 7. Internasjonalisering Studentene har mulighet til å ta et semester i utlandet fra og med andre semester. Ingeniørfagene er internasjonale, og obligatoriske emner kan derfor gjennomføres ved fakultetets samarbeidsinstitusjoner. Utveksling godkjennes av instituttleder i hvert enkelt tilfelle i samsvar med gjeldende programplan. Se http://www.hioa.no/Studier/utveksling. Krav, prinsipper og råd på websiden er skrevet for bachelor utdanninger, men vil i stor grad også være relevant for masterutdanninger. Det vil ved behov legges til rette for undervisning og litteratur på engelsk for innreisende utvekslingsstudenter. Normer og forskrifter beregnet på forhold i Norge foreligger kun på norsk. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 10 arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensur Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Studieprogresjon Studiets obligatoriske del er lagt til de tre første semestrene for å sikre at de støtter en trinnvis utvikling mot det avsluttende og selvstendige arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. Der det er forkunnskapskrav ut over opptakskravet for å begynne på enkelte emner, er dette beskrevet under den enkelte emneplan. Vurderingsformer Masterstudiet er profesjonsrettet, hvilket innebærer at studentene i betydelig grad blir vurdert ut fra deres evne til å løse et problem, samt deres presentasjoner av løsninger etter tekniske, vitenskapelige og etiske krav. Det er kompetansen til å drive et prosjekt, samt muntlig og skriftlig fremstillingsevne i kombinasjon med teoretisk kunnskap som skal vurderes. De fleste emner har derfor en vurderingsform hvor 70 % av karakteren baseres på en individuell skriftlig eksamen og de resterende 30 % på prosjekt. I emner der vurderingen er basert på både prosjektoppgave(r) og skriftlig eksamen, må både prosjektoppgaven(e) og den skriftlige eksamen være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 11 Foruten denne vurderingsformen, benyttes individuell skriftlig eksamen og mappevurdering ved studiet. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emneplanene. Det vil normalt bli benyttet interne sensorer til vurdering av studentenes besvarelser i de ulike emnene i de 3 første semester. For masteroppgaven vil studentene i tillegg til å levere en skriftlig rapport, gi en muntlig presentasjon av prosjektet. Etter presentasjonen stilles kandidaten spørsmål i forhold til oppgaven. Sensorene, hvorav minst en ekstern, fastsetter karakteren på masteroppgaven etter den muntlige presentasjonen og utspørringen. Ny/utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Nye/utsatte eksamener arrangeres normalt samlet, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen – for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen – for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for masterstudium - Energi og miljø i bygg føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på masteroroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Sp Eksamensform Semester Emnekode og emnenavn MS814G Termodynamikk, varme og massetransport MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder 10 MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger MS804G Styring, regulering og byggautomasjon 10 Vår MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon 10 Vår MS805G Ventilasjonsteknikk 10 Høst MS817G Sanitasjon 10 Høst MS822G Energidesign og bygningsfysikk 10 Høst Høst Høst Vår Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 10 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% Vurd. uttrykk A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F Side 12 Høst Høst MS823G Forskning og etikk MS82xG Valgemne 5 5 Mappevurdering Se emneplan og kap. 5 B/IB Vår MS850G Masteroppgave 30 Individuelt prosjektarbeid med presentasjon A-F Kommentar: Tok bort kolonnen med år da disse fremgår av tabellene foran. Semesternummer er erstattet med sesong da disse fremgår av tabellene foran 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/OmHiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 13 11. Emneplaner 1. studieår Emnekode og - navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MS814G Termodynamikk, Varme- og Massetransport Thermodynamics, Heat and Mass Transfer Masterstudium i energi og miljø i bygg Obligatorisk emne 10 1. Norsk Innledning Mange fysiske fenomener og prosesser i naturen kan beskrives ved hjelp av termodynamikk, varme- og massetransport. Emnet skal gi et solid fundament for å kunne analysere, modellere og beskrive termiske prosesser i tekniske installasjoner og i naturen for øvrig. Numeriske beregninger er en integrert del av emnet. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: termodynamikkens lover innholdet i begrepene energi, eksergi og anergi innholdet i og betydningen av fasediagram, med spesielt fokus på fasediagrammet for vann tilstandsfunksjoner og kjenner til ulike tilstandslikninger forskjellene mellom reversible og irreversible prosesser relativ og spesifikk luftfuktighet Joule-Thomson effekten, relevant for blant annet varmepumper de sentrale begrepene innenfor varme- og massetransport, samt prinsippene for de ulike transportformene varmeledningsligningen (3-dimensjonal, transient) med grensebetingelser og initialbetingelse stasjonær og transient varmeledning (med indre varmekilder) og termiske nettverk numeriske metoder for varmeledningsberegninger (1-, 2- eller 3-dimensjonalt, transient), v.h.a. Finite Volume (kontrollvolum) metoden inkludert eksplisitt og implisitt formulering av transiente problem ekstern og intern tvungen konveksjon, grensesjikt og hastighets- og temperaturprofil. Empiriske korrelasjoner blir benyttet. naturlig (fri) konveksjon Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 14 varmevekslere arrangert i medstrøm og motstrøm. (Herunder logaritmisk midlere temperaturdifferanse og behandling av beleggdannelse.) enkel strålingsfysikk og termisk stråling mellom faste flater. prinsipper for beregning av Massetransport ved diffusjon og konveksjon med vekt på fuktvandring Ferdigheter Studenten kan: benytte ulike tilstandsfunksjoner for å beregne for eksempel temperatur og trykk beregne arbeid og varme for irreversible og reversible prosesser beregne entropiforskjeller for irreversible og reversible prosesser beregne eksergien til et gitt system i en gitt omgivelse beregne relativ og absolutt luftfuktighet ved hjelp av regning nyttiggjøre seg av et Mollier diagram beregne temperaturendring ved Joule-Thomson prosessen beregne og utnytte ulike termodynamiske potensial (entalpi og Gibbs frie energi) utføre nødvendige beregninger for ingeniørmessig analyse av varme- og massetransport i praktiske konstruksjoner, deriblant bygninger og varmevekslere, og i naturen for øvrig beregne varmeledning i faste legemer, for eksempel i vegger (varmestrøm og temperaturfelt) beregne konvektiv varmetransport (konveksjon) mellom fast legeme og fluid, både tvungen og naturlig konveksjon beregne varmeutveksling mellom faste flater ved hjelp av termisk stråling beregne varmeoverføring mellom varmt og kaldt fluid i varmevekslere beregne fukttransport gjennom vegger behandle koblede problemer (konduksjon, konveksjon, termisk stråling, massetransport og trykkfall) vha. matematisk oppsett og programmerte datamaskinberegninger Generell kompetanse Studenten kan: vurdere for et gitt problem om en numerisk eller analytisk løsningsmetode er hensiktsmessig kommunisere med naturvitere om tema knyttet til termodynamikk, varme- og massetransport kritisk vurdere påstander innenfor fagområdet, for eksempel påstander om virkningsgrad og energiomvandling bidra i arbeidet med å utvikle ny teknologi med bakgrunn i en forståelse for matematisk modellering og løsning av fysiske problemer løse koblede problemer knyttet til både varme- og massetransport, termodynamikk og fluidmekanikk (strømningslære). Dette vil være et grunnlag for beregning av for eksempel et byggs effekt- og energibehov vurdere om beregningsresultater er rimelige Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, veiledning, data- og oppgaveøving. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 15 Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamen kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt 570 sider Cengel, Y.A. & Boles, M.A. (2015). Thermodynamics. An Engineering Approach. (Eighth edition in SI units). New York: McGraw-Hill. (Kap. 3–8, 10–14) (250 sider) Cengel, Y. A. & Ghajar, A. J. (2015). Heat and Mass Transfer. Fundamentals and Applications. (Fifth edition in SI units). New York: McGraw-Hill. (Kap. 1–9, 11–14) (320 sider) Engel, T & Reid, P. (2006). Thermodynamics, Statistical Thermodynamics, & Kinetics. (3. utgave). Prentice Hall. (155 sider) Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 16 Emnekode og - navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder Forslag nytt navn: Energibruk og inneklima Energy Use, Indoor Climate and Analytical Methods Forslag nytt navn engelsk: Energy use and indoor climate Masterstudium i energi og miljø i bygg Obligatorisk emne 10 1. Norsk Innledning Bolig- og byggsektoren bruker en stor del av totalenergien, står for nesten 40 prosent av totalt energibruk, i Norge. Det er derfor viktig å forstå varmetap, varmetilskudd og energibruk i bygninger, og hvordan man kan energieffektivisere bygginger til laveenergibehov. Det er også Minst like viktig er det å forstå hvordan man skal prosjektere bygninger med et for beboerne å ha godt inneklima i bygninger. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: myndighetenes krav, forskrift, regler og bransjenormer for inneklima og energibruk sammenhengen mellom bygning og inneklima, varmetap, solstråling, varmetilskudd beregning av bygningers effekt - og energibehov og energibudsjetter ved bruk av NS3031 og NS 12831 termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk, og mekanisk miljø i inneklima myndighetenes krav og forskrifter samt regler for varme- og ventilasjons-systemer miljøriktige byggematerialer menneskets optimale komforttilstand i bygg med hensyn til metabolisme og bekleding betydning av og tiltak vedrørende fuktig luft forhold rundt renhold ved bygging grunnleggende prinsipper for fysisk og matematisk modellering i inneklima og energisimuleringsprogrammer usikkerhetsfaktorer ved simulering av inneklima og energibruk i bygninger mikroorganismer som bakterier og muggsopp i forhold til inneklima sammenhengen mellom inneklima, sykdom og helse Ferdigheter Studenten kan: Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 17 utføre modellering av bygninger med hensyn på optimalt inneklima, effekt og energibehov ved bruk av programmet SIMIEN eller tilsvarende vurdere kvaliteten på inneklima og energibruk i en bygning i forhold til gjeldende lover og forskrifter både ved hjelp av målinger og simuleringer. forstå hva som kan og ikke kan simuleres i ulike verktøy for inneklima og energibruk vurdere forutsetninger og beregne hva sannsynlig virkelig energibruk i bygg blir analysere termisk miljø med hensyn til metabolisme, strålingstemperaturer, lufttemperatur, operativ temperatur, bekledning og aktivitet. ta materialvalg med hensyn på inneklimakvalitet og miljøbelastning foreta mikrobiologisk analyse av bygninger, spesielt med hensyn på muggsopp Generell kompetanse Studenten kan: beregne og vurdere bygningers energibruk vurdere hvilke metoder som er mest hensiktsmessig for å utføre inneklima- eller energi-analyser vurdere og velge riktig verktøy i forhold til problemstilling planlegge og utføre inneklima-analyser i bygninger og gi relevant veiledning om inneklima Arbeids -og undervisningsformer Forelesninger, regneøvinger, analyse av vitenskapelige artikler labøvinger og prosjektarbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen: 2 øvinger, hver på 3-5 sider 1 vitenskapelig artikkelanalyse, på 3-5 sider 3 milepæslmøter for prosjektet 1 laboratorie-oppgave med påfølgende rapportering Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 % 2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 % Sensorordning: 1) En intern sensor. 2) To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamensdel 1) kan påklages. Eksamensdel 2) kan ikke påklages. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 18 1) Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. 2) Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt 1545 sider Hovedlitteratur: Bryn, Ida H., Struksnes, O., Frydenlund, F.F. og Haugen, E.N. (2005). HYGMIK Metoder for evaluering av hygiene og mikrobiologi i ventilalasjonsanlegg. SINTEF rapport TRA6170. Trondheim: SINTEF. (41 sider) Andersen, B. M. (2003). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Oslo: Ullevål universitetssykehus HF. Regionsykehus, Helseregion Øst. Hentet fra www.uus.no/Hygiene/Haandbok.pdf (493sider) Cengel, Y. A. and Afshin, J. G. (2015): Heat and mass transfer. Fundamentals & applications. 5th edition. New York: McGraw-Hill (182 sider) Crawley, et al. (2008): Contrasting the capabilities of building energy performance simulation programs. Building and Environment, volume 43 (issue 4). pp. 661-673. (13 sider) Hentes fra http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0360132306003234 Gravesen, Suzanne, Frisvad, Jens C., Samson, Robert A. (1994) Microfungi. København: Munksgaard. (Kap 1-2, 4 – ut boken). (144 sider) Hansen, H. E., P. Kjerulf-Jensen, Ole B. Stampe, red. (1997). Varme- og klimateknik: grundbog. (2.utg.). Lyngby: DANVAK. (Kap 1, 2 og 6). (82 sider) Hoekstra E.S, Samson R. A. & Summerbell R. C. (2004). Methods for the detection and isolation of fungi in the indoor environment. Hoekstra E.S, Samson R. A. & Summerbell R. C. Introduction to Food- And Airborne Fungi 7th Edition. American Society for Microbiology. Utrecht, The Netherlands. Centraalbureau voor Schimmelcultures, (s. 298- 305). (7 sider) Magnus, Christopher. (1996). Renhold-høgre utdanning. Oslo: Yrkeslitteratur. (Kap 11 og 12). (62 sider) Novkovic, V., Hanssen, S. O., Thue, J.V., Gjerstad, F.O (2007). Enøk i bygninger: effektiv Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 19 energibruk. NTNU - Sintef. Oslo: Gyldendal undervisning. (Kap 3-5, 7.0, 7.1, 7.2, 8, 9.3 og 9.7). (312 sider) Sjøvold, Oddbjørn. (2009). Kompendium om Sanitasjon, renhold og, smittevern og inneklima. Oslo: Høgskolen i Oslo. (Kap 2, 3, 4, 5, 7.1, 7.2, 7.4.). (85 sider) Programbyggerne (udatert): Inneklima i bygninger (SCIAQ). Brukerveiledning. Tilgjengelig elektronisk på Fronter. (95 sider) Programbyggerne (udatert): Models in Simien 4.0. Tilgjengelig elektronisk på Fronter. (70 sider) Standard Norge. (2005). Ergonomi i termisk miljø: analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnendeved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort (ISO 7730:2005) Lysaker: Standard Norge. (52 sider) Standard Norge (2014). Beregning av bygningers energiytelse: metode og data (NS 3031:2014 +A1:2011). Lysaker: Standard Norge. (90 sider) Standard Norge (2014). Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse, inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk. (NS-EN 15251:2007+NA2014). Lysaker: Standard Norge. (57 sider) Swegon Air academy (udatert): Air. Kvänum: Swegon Air Academy. (Kap D, 82 sider). Waltz, James. (2000). Computerized building energy simulation handbook. Lilburn, GA: Upper Saddle River, NJ: Fairmont Press; Distributed by Prentice Hall PTR. (211 sider) Støttelitteratur: Arbeidstilsynet (2002). Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (forskrift om biologiske faktorer). (Veiledning til arbeidsmiljøloven, best. nr 549). Oslo: Arbeidstilsynet. Hentes fra: http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=77948 Arbeidstilsynet. (2012). Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (Veiledning til Arbeidsmiljøloven, best. nr 444). Oslo: Arbeidstilsynet. Hentes fra http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=79437 Bakke, Jan Vilhelm (2014): Samfunnskostnader ved dårlig inneklima i Norge. Helserådet nr 20 2014 Spesialnummer om inneklima, rapport IS-0432. Oslo: Helsedirektoratet. Hentes fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/helseradet-nr2014-spesialnummer-om-inneklima Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 20 Byggteknisk forskrift (TEK 10). (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift (TEK10)). Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. Hentet fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-489 Direktoratet for byggkvalitet ( 2009) Hus og helse. (Temaveileder. Rapport HO–1/2009) Oslo: SINTEF Byggforsk/Statens byggtekniske etat. Side 7–181. (174 sider). Hentes fra: http://byggeregler.dibk.no/cms/content/uploads/2009HO-1-Hus-og-Helse.pdf Flatheim, G. & Thomassen A. (1993) 90-årenes innemiljøkrav. Vår helse og vår trivsel i energivennlige bygninger. Tidsskriftet Byggherren. Drammen, Byggherreforlaget AS Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2011). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier). Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet. Hentes fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358 Hansen, H. E., P. Kjerulf-Jensen, Ole B. Stampe, red. (1997). Varme- og klimateknik: grundbog. (2.utg.). Lyngby: DANVAK. (Kap 1, 2 og 6). (82 sider) Hellum, Bente. (2011). Mikrobiologi og innemiljø. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus Hovig, Berit og Arve Lystad. (2001). Infeksjonssykdommer: epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. Oslo: Gyldendal akademisk. Nasjonalt folkehelseinstitutt (2013). Anbefalte faglige normer for inneklima. Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer (Rapport 2013:7). Rune Becher m.fl. Oslo: Folkehelseinstituttet (142 sider). Hentes fra: http://www.fhi.no/dokumenter/84a644e987.pdf Ramstorp, Matts. (2006). Renhetsteknik och rena rum – en introduksjon. Malmö: Bio Teknisk Process Design AB Standard Norge (2001). Ergonomi for termisk miljø - Instrumenter for måling av fysiske størrelser (NS-EN ISO 7726:2001). Lysaker: Standard Norge. Standard Norge. (2005). Ergonomi i termisk miljø: analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnendeved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort (ISO 7730:2005) Lysaker: Standard Norge. (52 sider) Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 21 Emnekode og - navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MS803G Strømningsteknikk og numeriske metoder Fluid dynamics and computational methods Masterstudium i energi og miljø i bygg Obligatorisk emne 10 1. Norsk/Engelsk Innledning Emnet skal gi studentene solide kunnskaper i fluidmekanikk og gode ferdigheter i beregning av strømningstekniske problem. For å løse realistiske problemstillinger må numeriske metoder (datamaskiner) benyttes. Emnet gir en kort innføring i generelle numeriske metoder for naturvitenskaplige fag, og fokuserer spesielt på numerisk løsning av varme- og strømningstekniske problemer. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om: ulike typer strømning og deres egenskaper kontinuitetslikningen formulering av endringer i fysiske størrelser i åpne og lukkede systemer hva som uttrykkes i Eulers og Navier - Stokes likninger numerisk løsning av differensiallikninger Ferdigheter Studenten kan: regne med vektoralgebraiske uttrykk som curl og divergens gjøre enkle beregninger ved Eulers likning beregne strømfunksjoner i ulike strømninger beregne potensialfunksjoner i hvirvelfri strømning løse differensiallikninger ved å lage egne programkoder Generell kompetanse Studenten kan: vurdere for et gitt problem om en numerisk eller analytisk løsningsmetode er hensiktsmessig løse sammensatte problem ved å kombinere termodynamikk, varme- og massetransport og strømningsteknikk kommunisere med naturvitere om temaer knyttet til termodynamikk, varme- og massetransport Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 22 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, dataøving og øving i problemløsing Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamen kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt 500 sider Cengel, Y. A , Cimbala, J.M. (2014). Fluid Mechanics. Fundamentals and Applications. (Third edition in SI units). New York: McGraw-Hill. (Kap. 1, 4, 5, 6, 8.1-8.6, 9, 10.1-10.4, 11.1-11.7) (300 sider) H. Versteeg, W. Malalasekera , W. (2007). An introduction to Computational Fluid Dynamics, the Finite Volume Method , (Second edition). New York: Pearson (Kap. 1 - 7) (200 sider) Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 23 Emnekode og - navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MS804G Styring, regulering og byggautomasjon Forslag nytt navn: Byggautomasjon Control, regulation and building Automation Forslag nytt navn engelsk: Automation in Building Masterstudium i energi og miljø i bygg Obligatorisk emne 10 2. Norsk/Engelsk Innledning Automasjonssystemer integrert i bygninger varme -og klimaanlegg for å kan redusere energibruk og å holde bygningers inneklima på et akseptable nivå. Det finnes flere typer av kjente reguleringsprinsipper er kjent for styring og regulering av energitekniske anlegg og i dag benyttes moderne datateknologi og feltbusser ved prosjektering av bygningsautomatikk. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har: avansert kunnskap om styring -og reguleringsteknikk. spesialisert kunnskap om algoritmene for P, PI og PID regulatorer. inngående kjennskap om prinsippene for DDC regulatorer, PLS enheter. inngående avansert kjennskap om BUS systemer og sentralt driftskontrollanlegg. spesialisert kunnskap om pådragsorganer og aktuatorer. inngående kunnskap om ulike alternative reguleringssystemer for oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning. kunnskap om PC-basert modellering -og simulering av ventilasjon varme- og klimaanlegg med hensyn på styring og regulering Ferdigheter Studenten kan: anvende vitenskapelige metoder på problemstillinger innen styring, regulering og bygg- automasjon på en selvstendig måte vurdere inneklima, energibruk og driftskostnad relatert til automasjons-systemer integrerte i bygninger: velge riktige metoder for styring og regulering av oppvarming, kjøling, ventilasjon, og belysning- anlegg beregne pådragsorganers maksimalkapasitet og finne karakteristikkenes kurveform beregne og vurdere tidskonstant for ulike komponenter av regulering systemer Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 24 tegne og beskrive blokkskjema og Process og Instrument diagram (P&iD) for regulerings systemer gjennomføre stabilitetsanalyse av regulerings-systemer prosjektere automasjonssystemer i bygninger og optimalisere reguleringssystemer for varme- og klima-anlegg. analysere sentralt driftskontrollanlegg i drift og komme frem til riktige tiltak for å forbedre funksjon inneklima, redusere energibruk, og driftskostnad Generell kompetanse Studenten kan: planlegge og gjennomføre prosjekt der styring, regulering og byggautomasjon inngår bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser Arbeids -og undervisningsformer Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen: 3 øvinger, hver på 3 – 5 sider Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 % 2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 % Sensorordning: 1) En intern sensor. 2) To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamensdel 1) kan påklages. Eksamensdel 2) kan ikke påklages. Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studentene skal kunne få bestått emnet. Ved en eventuell og ny utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen 1) Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. 2) Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 25 Pensum Totalt 616 sider Hovedlitteratur: Haines, Roger W. &.Hittle, Douglas C. (2006). Control system for heating, Ventilating and Air conditioning (6 ed). USA: Springer Sciences and business media Inc. Haugen, Finn. (2012). Reguleringsteknikk. Oslo: Akademika Forlag Underwood C.P.. (1999). HVAC control system: Modeling, analysis and design. London: Taylor& Francis. Emilsen, Jan W. (2007). Styring og regulering av tekniske anlegg i bygninger. Oslo: Skarland Press. (284 sider) Malmström, Tor-Göran. (2001). Instalationsteknikk. Fördjupningskurs. Stockholm: Kungliga Tekniska högskolan. (237 sider) Stensaas, Leif. (2002). Reguleringsteknikk for kuldeteknikk. Oslo: Gyldendal undervisning. (95 sider) Støttelitteratur Bøe, Erling. (2012). Kompendium i styring, regulering og byggautomasjon for energitekniske anlegg. Eget forlag. Direktoratet for byggkvalitet (2010) Veiledning om tekniske krav til byggverk Veiledning til Byggteknisk forskrift (TEK 10). (HO-2/2011). Oslo: Direktoratet for byggkvalitet. Hentes fra http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/ Haines, Roger W. &.Hittle, Douglas C. (2006). Control system for heating, Ventilating and Air conditioning (6 ed). USA: Springer Sciences and business media Inc. Haugen, Finn. (2012). Reguleringsteknikk. Oslo: Akademika Forlag Underwood C.P.. (1999). HVAC control system: Modeling, analysis and design. London: Taylor& Francis. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 26 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Type Emne Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon Forslag nytt navn: Varme- og kjøleteknikk Energy Production and Transport in Buildings Forslag nytt navn engelsk: Heating and cooling in buildings Masterstudium i energi og miljø i bygg Obligatorisk emne 10 2. Norsk/Engelsk Innledning Foruten grunnleggende kunnskap og teori, gir emnet studentene nødvendige ferdigheter og erfaring med å prosjektere varmesystemer i bygninger. Emnet bygger på emner fra først semester i 1 studieår i masterstudiet. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: produksjon av energi, bruk av energi og design av varmeforsyningssystemer kjeler, kjelkoblinger, varmepumper, solvarme, fjernvarme, gass med mer for konvertering og overføring av energi lover og regler, energidirektiv og energimerking forbrenningsanlegg (bioenergi, kull, olje, gass) og forbrenningsprosesser fjernvarmeanlegg; produksjon, distribusjon og abonnentsentraler dampsystemer; temperatur, trykk , materialer og systemoppbygning varmelegemer; radiatorer, aerotempere med mer vannbårne anlegg, herunder ekspansjonssystemer, trykkforhold, sikkerhetsinnretninger analysere lønnsomhet, tariffer, driftstid, investeringer, energipriser Ferdigheter Studenten kan: gjennomføre varmebehovsberegninger vurdere energibehov for bygning relatert til ytre klima med hensyn til uteklimaet, energibevisst arkitektur, varmetransport, varmeisolering, lufttetthet og infiltrasjonstap, internt varmetilskudd og solenergi vurdere bygningers effekt og energimønster; belastningsmålinger, typisk energiforbruksmønster beregne og vurdere riktig regulerings- og styringssystemer. analysere anlegg mht. energibruk, økonomi og miljøbelastning. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 27 vise hvordan tradisjonelle energiformer utnyttes, og de belastninger bruk av slike energikilder fører til for miljøet. designe oppvarmingsanlegg; beregne oppvarmingssystemer og energiproduksjonsanlegg; oppvarmingssystemer, kjøleanlegg til luftkondisjonering og varmepumper, ventilasjonssystemer, varmtvannsforsyning og komponenter innregulere vannbårne anlegg dimensjonere rørnett for vannbåren energi Generell kompetanse Studenten kan: beregne, designe og konstruere varmeproduserende anlegg, distribusjonsanlegg og oppvarmingsanlegg slik at miljøet ikke blir belastet unødvendig. kan formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder i prosjektarbeid. Arbeids -og undervisningsformer Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen: 2 øvinger, hver på 3-5 sider Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 % 2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 % Sensorordning: 1) En intern sensor. 2) To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamensdel 1) kan påklages. Eksamensdel 2) kan ikke påklages. Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studentene skal kunne få bestått emnet. Ved en eventuell og ny utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen 1) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. 2) Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 28 Pensum Totalt antall sider ca 1000 Hovedlitteratur: Havellen, Vidar (2012). Varmenormen. Oslo: Skarland Press. (256 sider) NTNU/SINTEF. 2007. Enøk i bygninger: effektiv energibruk. Oslo: Gyldendal undervisning. (Kap. 1-3, 81 sider, kap.5.1, 9 sider, kap. 5.2, 7 sider, kap. 6, 100 sider) (totalt 197 sider) Nydal, Roald (2013). Praktisk kuldeteknikk: Grunnleggende varmepumpeteknologi, (6.utgave) Oslo: Praktisk Kulde. (280 sider) Ovesen, Kaj. (2000). Varmeanlæg med vand som medium (SBi anvisnisning 175). Danmark, Statens Byggeforskningsinstitut, Aalborg Universitet. ISBN 87-563-1058-7. (261 sider) Sjøvold, Oddbjørn (2014). Kompendium i økonomi. Oslo: HiOA (40 sider) Standard Norge (2011). Beregning av bygningers energiytelse: metode og data (NS 3031:2007+A1:2011). Lysaker: Standard Norge. (75 sider) Standard Norge (2011). Varmesystemer i bygninger - Metode for beregning av dimensjonerende effektbehov (NS-EN 12831:2003). Lysaker: Standard Norge (72 sider) Standard Norge (2012). Varmesystemer i bygninger - Utforming av vannbaserte varmesystemer (NS-EN 12828:2012) Lysaker: Standard Norge. (56 sider) Støttelitteratur: Arbeidsmiljøloven (2005). Lov av 17. juni 2005 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. med endringer (Arbeidsmiljøloven) Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet (43 sider) Hentes fra: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62 Birkkjær Lauritsen A., Andreasen, B., Drivsholm C. m.fl.(2012). Varme Ståbi, 6 utg., Nyt Teknisk Forlag, ISBN978-87-571-2751-5, (593 sider) Borup,A. Holm, E., Blaabjerg, F. m.fl. (2000). Pumpe Ståbi. København: Nyt Teknisk Forlag, (3. utg) ISBN978-87-571-2296-1, (464 sider) Byggteknisk forskrift (TEK 10). (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift (TEK10)). Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hentes fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-489 Direktoratet for byggkvalitet (2010) Veiledning om tekniske krav til byggverk. Veiledning til Byggteknisk forskrift, TEK 10). (HO-2/2011). Oslo: Direktoratet for byggkvalitet. Hentes fra http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/ Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 29 Grindal, Arvid og Børresen, Bent. (1998). Vannbåren energi: Vannfordeling – regulering: Varme- og kjøleanlegg, Hovedfordeling, Primærkretser, Sekundærkretser. Oslo: Statsbygg, (2. utg.) Malmstrømm, Tor-Gøran og Mundt (2007). Installasjonsteknikk Introduktion, Stockholm: KTH Novakovic, Vojislav, red. (2000). Energi i Norge: ressurser, teknologi og miljø. Trondheim: SINTEF energiforskning AS Kap. 1, Kap. 2.8, Kap. 3.3, Kap. 4.4, Kap. 4.5. (233 sider) Sjøvold, Oddbjørn. (2008). Vannbaserte oppvarmingssystemer og fjernvarmesystemer. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. (239 sider) Zijdemans, David. (2012). Vannbaserte oppvarmings- og kjølesystemer. Oslo: Skarland Press AS Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 30 Emnekode og – navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MS805G Ventilasjonsteknikk Ventilation Design Masterstudium i energi og miljø i bygg Obligatorisk emne 10 2. Norsk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har avansert kunnskap om ventilasjonsbehov og behovsstyring av ventilasjonsanlegg har spesialisert kunnskap om optimalisering og funksjonalitet for ventilasjonsanlegg med hensyn på sensormålte behovsnivåer, klimatisering på romnivå på energioptimal drift på aggregatnivå. har inngående kjennskap til myndighetenes krav, forskrifter, standarder og bransjenormer for ventilasjon har inngående kjennskap til ventilasjonsanlegget som del av en helhetlig klimatiseringsløsning har spesialisert kunnskap om prosesser knyttet til luftkondisjonering i forhold til komfortventilasjon i svømmeanlegg og sykehus har inngående kunnskap om ventilasjonens rolle i forhold til sikkerhetsventilasjon i laboratorier og sykehus Ferdigheter Studenten kan: anvende vitenskapelige metoder på problemstillinger innen ventilasjon og inneklima på en selvstendig måte. velge riktige metoder og systemløsninger i forhold til å løse vitenskapelige og praktiske problemstillinger, og begrunne valget. prosjektere velfungerende behovsstyring av ventilasjonsanlegg i forhold til sensormålte behovsnivåer, klimatisering på romnivå og energioptimal drift på aggregatnivå. beregne luftmengdebehov regne på luftstråler og ventilasjonsskapte luftbevegelser i forhold til lufthastighet, temperaturutvikling og forurensningstransport utvikle ventilasjonsteknisk kravspesifikasjon og anbudsmateriale Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 31 prosjektere og utføre velfungerende og energioptimale ventilasjonsanlegg for komfortventilasjon lede og vurdere kvaliteten på arbeidet med oppføring, innregulering og overlevering av behovsstyrte anlegg analysere behovsstyrte ventilasjonsanlegg i drift og komme frem til riktige tiltak for å forbedre funksjon og redusere energibruk Generell kompetanse Studenten kan: kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konkusjoner innenfor fagområdet både med spesialister og til allmennheten bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser Arbeids -og undervisningsformer Forelesninger, øvinger, analyse av vitenskapelige artikler og prosjektarbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen: 2 øvinger, hver på 3-5 sider Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 % 2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 % Sensorordning: 1) En intern sensor. 2) To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamensdel 1) kan påklages. Eksamensdel 2) kan ikke påklages. Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studentene skal kunne få bestått emnet. Ved en eventuell og ny utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen 1) Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. 2) Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt 800 sider Arbeidstilsynet m. fl. (2011). Ventilasjon av frisørsalonger (Brosjyre.) Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 32 Nedlastbar på: http://www.arbeidstilsynet.no/brosjyre.html?tid=90949 (20 sider) Mysen Mads, Schild Peter (2013). Behovsstyrt ventilasjon, DCV, Krav og overlevering, SINTEF fag 11. ISBN: 978-82-536-1369-7 (71 s) Oslo: SINTEF Byggforsk. Nedlastbar på: http://www.sintef.no/Projectweb/reDuCeVentilation/ Mysen Mads, Schild Peter (2014). Behovsstyrt ventilasjon, DCV, Forutsetninger og utforming, SINTEF fag 13. ISBN: 978-82-536-1372-7 (68 s), Oslo: SINTEF Byggforsk Nedlastbar på: http://www.sintef.no/Projectweb/reDuCeVentilation/ Nielsson, Conny m. flere (2008). AIR. Del E. Kvänum, Sverige: Swegon Air academy (s 250 til 616, totalt 366 sider) Skåret, Eivind (2000). Ventilasjonsteknisk håndbok (Håndbok 48). Oslo: SINTEF Byggforsk (219 sider) Schild, Peter G, Mysen, Mads (2009). Recommendations on Specific Fan Power and Fan System Efficiency. AIVC 2009 Technical Note 65. Brussels: INIVE EEIG (42 sider) SINTEF Byggforsk.(1999). Plassering av friskluft og avkast for å minske forurensning. Byggforskserien 552.360 (6 sider). Nedlastbar på: http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&documentId=2614 SINTEF Byggforsk (2003). Ventilasjon og avfukting i svømmehaller og rom med svømmebasseng. Byggforskserien 552.315 (8 sider). Nedlastbar på: http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?documentId=534§ionId=2 Presentasjoner fra forelesninger, utlagt på Fronter Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 33 2. studieår Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogram emnet inngår i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MS817G Sanitasjon Sanitation Masterstudium i energi og miljø i bygg Obligatorisk emne 10 3. Norsk Innledning I prosesser som berører bygging, drift og sanering av bygninger er det viktig å velge og handle på en slik måte av brukere og berørte ikke utsettes for fare eller ubehag. Det er derfor viktig i hele byggets levetid å ha fokus på renhold, avfallhåndtering, håndtering av farlige stoffer samt tilgang til frisk luft og rent vann. Emnet bygger på MS815G Energi og inneklima, MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon, MS805G Ventilasjonsteknikk. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har: inngående kunnskap om kriterier for godt inneklima og hvordan disse oppnås inngående kunnskap om myndighetenes krav, lover, forskrifter samt om bransjenormer for inneklima, renhold og sanitærtekniske installasjoner inngående kunnskap om helse og hygiene avansert kunnskap om renhold, innemiljø og renholdstasjoner avansert kunnskap om renhold og avfallshåndtering i byggefase og i drift avansert kunnskap om varmtvann/ventilasjon og legionella avansert kunnskap om vannkvalitet og kvalitetskrav avansert kunnskap om anvendelse, skadebegrensninger og skadesanering vedrørende miljøgifter som PCB, asbest, tungmetaller avansert kunnskap om våtroms-problematikk og kan anvende dette ved design av våtrom Ferdigheter Studenten kan: analysere behov og forholde seg til gjeldende regler og normer, utarbeide kravspesifikasjoner for inneklima, renhold og sanitærtekniske løsninger anvende renholdsmetoder som gir godt inneklima i bygninger skape/designe og vedlikeholde (rengjøring/rehabilitering) gode hygieniske forhold i våre bygninger. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 34 bidra til at gode hygieniske forhold er tilstede i bygninger under bygging, drift og rehabilitering beregne, spesifisere og designe anlegg for ventilasjon, vannforsyning, avløp, sanitærtekniske systemer og varmtvannsberedning i hus i forhold til inneklima, renhold og sanitærbehov analysere sanitæranlegg mht energibruk, økonomi og miljøbelastning. lede og optimalisere arbeid med sanitærtekniske installasjoner i bygg. utføre analyser med hensyn til materialvalg og bygningstekniske løsninger og anvende resultatene slik at det oppnås tilfredsstillende inneklima og sanitærtekniske anlegg i forhold til miljø og helse Generell kompetanse Studenten kan: planlegge, prosjektere, dimensjonere og kontrollere energieffektive varme-, ventilasjon- og sanitær-tekniske installasjoner formulere problemstillinger og analysere dem ved bruk av vitenskapelige metoder. arbeide selvstendig med sanitærtekniske anlegg Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid i gruppe Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen: 3 øvinger, hver på 2-4 sider Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 % 2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 % Sensorordning: 1) En intern sensor. 2) To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamensdel 1) kan påklages. Eksamensdel 2) kan ikke påklages. Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studentene skal kunne få bestått emnet. Ved en eventuell og ny utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen 1) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. 2) Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 35 Pensum Totalt 1007 sider Hovedlitteratur: Deguchi, N. (1996). Study on pollution by common fungi in houses. Proceedings of the 7th International Conference on Indoor Air Quality and Climate. Nagoya, Japan: ISIAQ. (8 sider) Drikkevannsforskriften. (2001). Forskrift om vannforsyning og drikkevann. (Drikkevannsforskriften). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. (27 sider) Hentes fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-04-1372 Gjertsen, Tom. (2008). Standard abonnementsvilkår for vann og avløp: tekniske bestemmelser. Oslo: Kommuneforlaget (59 sider) Hellum, Bente. (2011). Mikrobiologi og innemiljø. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus (64 sider) Kallioskoski, P. (1996). House dust as a growth medium for Microorganisme. I Proceedings of the 7" International Conference on Indoor Air Quality and Climate. Nagoya, Japan: ISIAQ (5 sider) Liltved H. m. fl. (2001). Rappor LNR 4318-2000 Vannkvalitet og vannbehandling i bade- og svømmeanlegg. Grimstad: Norsk institutt for vannforskning. (68 sider) Magnus, Christopher. (1996). Renhold-høgre utdanning. Oslo: Yrkeslitteratur. (Kap. 2.2- 2.4, kap. 3, kap. 4.) (27 sider) Nasjonalt Folkehelseinstitutt. (2004). Vannforsyningens ABC. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt (Kap. A, B og D) (376 sider) Sjøvold, Oddbjørn, red. (2008). Artikkelsamling Indoor Air 2008 i København, artikkelnummer 196, 243, 263, 336, 805, 884, 976. Oslo: Høgskolen i Oslo. (75 sider) Sjøvold, Oddbjørn. (2013). Sanitærteknikk. Høgskolen i Oslo og Akershus. (298 sider) Støttelitteratur: Avfallsforskriften (2004). Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften). Oslo: Miljøverndepartementet. Hentes fra: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930?q=avfallsforskriften* Produktforskriften. (2004). Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (Produktforskriften). Oslo: Miljøverndepartementet. Hentes fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-922?q=produktforskriften* Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 36 Emnekode og - navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MS822G Energidesign og bygningsfysikk Energy design and building physics Masterstudium i energi og miljø i bygg Obligatorisk emne 10 3. Norsk Forkunnskapskrav Forutsetter bestått eksamen i følgende emner eller tilsvarende kompetanse: MS814G Termodynamikk, varme og massetransport MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger MS804G Styring, regulering og byggautomasjon MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon MS805G Ventilasjonsteknikk Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om: hvordan utvikle en fasade som skaper godt inneklima og lavt energiforbruk fukt og varmetransport gjennom bygningskroppen herunder vinduer, vegger, tak og etasjeskillere elementene i passivhusdesign med hensyn på inneklima og energi rollene og prosessen for integrert bygningsdesign de viktigste kriteriene og beregningsmetodene for dagslysdesign og energieffektiv belysning luftstrømmer i bygninger og hvordan oppnå tette bygg prinsipper ved varmegjenvinning og utfordringer med disse Ferdigheter Studenten kan: beregne U- og g-verdier for vinduer, vegger, tak og etasjeskillere beregne termisk komfort ved fasader under solbelastning og ved lave utetemperaturer beregne kuldebroverdier beregne fukttransport gjennom konstruksjoner beregne dagslysforhold i rom og energibesparelse ved dagslysstyring designe bygg som oppfyller kriteriene for godt inneklima og lavt energibruk se ventilasjon og infiltrasjon i sammenheng med trykkforhold og utforme løsninger som er samlet energioptimale Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 37 Generell kompetanse Studenten kan: analysere bygg og løse problemer knyttet til konstruktive bygningsfysiske detaljer, termisk komfort, dagslys, fukttekniske forhold og energi designe en fasade som gir termisk-, dagslys- energi- og kostnadsmessig optimal løsning vurdere omfang og fordeling av kuldebroer samt foreslå tiltak for bygg for å unngå kondens og oppnå god termisk komfort og energibruk vurdere og velge riktig verktøy i forhold til problemstilling planlegge og utføre en bygningsfysisk analyse av de aktuelle problemstillinger i en bygning og gi relevante veiledninger. Arbeids -og undervisningsformer Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid i gruppe. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen: 2 milepælsmøter for prosjektet Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 % 2) Prosjektarbeid som teller 30 % Sensorordning: 1) En intern sensor. 2) To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamensdel 1) kan påklages. Eksamensdel 2) kan ikke påklages. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen 1) Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. 2) Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt 866 sider Hovedlitteratur Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 38 Byggteknisk forskrift (TEK 10). (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift (TEK10)). Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 14 Energi (6 sider) Hentet fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-489 Bülow-Hübe, Helena, (2007) Solavskärmning och dagsljuslänkning Demonstrationsprojekt för ett system med motoriserad dagsljuslänkande persienn och ljusreglerad armature. (EBD R--07/15) Sverige: Lunds Tekniska Högskola, Institutionen för Arkitektur och Byggd Miljö, Energi och Byggnads Design (50 sider) Cengel, Y. A. & Ghajar, A. J. (2015). Heat and Mass Transfer. Fundamentals and Applications. (Fifth edition in SI units). New York: McGraw-Hill. Kap. 14. (30 sider) Direktoratet for byggkvalitet (2010) Veiledning om tekniske krav til byggverk Veiledning til Byggteknisk forskrift (TEK 10). (HO-2/2011). Oslo: Direktoratet for byggkvalitet. Kap. 14 Energi (14 sider) Hentet fra http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/14/ Espedal, Knut Jonas. (2012). Bygningsfysikk. (5. utgave). Oslo: Byggenæringens forlag. (Kap. 4) (38 sider) Hansen, H. E., P. Kjerulf-Jensen, Ole B. Stampe, red. (2013). Varme- og klimateknik: grundbog. (4. utg.). Lyngby: Danvak. (Kap 7) (4 sider) Heiselberg, Per Kvols. (1994). Draught risk from Cold vertical surfaces: Extended version. Aalborg university, Department of Building and environment (3 sider) Johnsen, K., & Christoffersen, J. (2008a). SBi anvisnisning 219, Dagslys i rum og bygninger København:Statens Byggeforskningsinstitut, Aalborg Universitet. (Kap 3 Dagslyset i det fri,side 16-25, Kap. 5 Dagslyset gennem vinduerne, Kap. 6 Bestemmelse af dagslysfaktoren, side 35-55 Kap. 7 Korrektion af dagslysfaktoren, side 63-86) (52 sider) Mardaljevic, J., Heschong, L., & Lee, E. (2009). Daylight metrics and energy savings. Lighting Research & Technology, 41(3), s 261-283. (doi:10.1177/1477153509339703) (20 sider) Hentes fra: http://lrt.sagepub.com/content/41/3/261.full.pdf+html NTNU/SINTEF. 2007. Enøk i bygninger: effektiv energibruk. Oslo: Gyldendal undervisning. (Kap. 5) (87 sider) Petersen, A m.fl (2009) Forhold knyttet til bruk av roterende varmegjenvinnere i skoler. Erichsen & Horgen AS (207 sider). Hentes fra: http://www.erichsen-horgen.no/resources/filer/publikasjoner/2009-RGV_i_skoler.pdf SINTEF Byggforsk (2001). Termografering av bygninger. (Byggforskserien 720 032) (5 sider) Hentes fra: http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&docNumber=720032 SINTEF Byggforsk (2012). Måling av bygningers luftlekkasje. (Byggforskserien 720.035) (8 Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 39 sider) Hentes fra: http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&docNumber=720035 Standard Norge (2006) Termiske egenskaper til vinduer, dører og skodder – Del 1: Generelt (NS-EN ISO 10077-1:2006) Lysaker: Standard Norge. (44 sider) Standard Norge (2008) Bygningers energiytelse - Energikrav i lysanlegg. (NS-EN 15193:2007). Lysaker: Standard Norge. (70 sider) Standard Norge (2011) Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data. (NS 3031:2007+A1:2011). Lysaker: Standard Norge. Vedlegg H (4 sider) Standard Norge (2011) Bygningsglass - Bestemmelse av varmegjennomgangskoeffisient (Uverdi) – Beregningsmetode (NS-EN 673:2011) (24 sider) Thyholt M. and Gjeving, S. (1998) Utvendig kondens på vindusruter. (STF22 A98512), Trondheim: SINTEF (27 sider). Hentes fra: http://www.sintef.no/Byggforsk/Bygninger/Energi/Rapporter/ Topp. C og Heiselberg, P. (1996) Obstacles, an Energy-Efficient Method to Reduce Downdraught from Large Glazed Surfaces. ROOMVENT '96 : Proceedings of the 5th International Conference on Air Distribution in Rooms, Yokohama, Japan, July 17-19, 1996. Aalborg university, Department of Building and environment (8 sider) Wall, M., & Bülow-Hübe H. (eds.). (2003). Solarprotection in buildings. Part 2: 2000-2002. (Report EBDR--03/1). Sweden: Lund University, Lund Institute of Technology, Dept. Of Construction &Architecture, (157 sider) Støttelitteratur: Standard Norge (2012) Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. (NS 3701:2012). Lysaker: Standard Norge. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 40 Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogram emnet inngår i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MS823G Forskning og etikk Research Methods and Ethics Masterstudium i energi og miljø i bygg Obligatorisk emne 5 3. Norsk Innledning Forskning og etikk utgjør naturlig nok et viktig bakteppe for teknologer som skal frembringe og anvende kunnskap til beste for samfunnets verdiskapning og velferd. Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: menneskenes kunnskapsomfang og hvordan det er katalogisert det historiske løp med hensyn på naturvitenskapens – og teknologiens utvikling og samspill samt begivenheter der anvendelse av forskningens resultater og etikk har kommet i konflikt med hverandre induksjon og deduksjon som vitenskapelige metoder forskjellen mellom grunnforskning og anvendt forskning samt hvordan sette opp hypoteser og teste disse betydning laboratoriet, apparater og eksperimentelle metoder har i forskerens hverdag organisering og finansiering av forskning i Norge Ferdighet Studenten kan: anvende teknologisk kunnskap til effektiv praktisk verdiskapning og til samfunnets beste i henhold til de etiske normer som vår kultur bygger på bruke relevant teknologisk kunnskap og naturvitenskapelige metoder og prinsipper ved gjennomføring av masteroppgaven anvende forskningsresultater for å forbedre eksisterende teknologi anvende og videreutvikle sine ferdigheter Generell kompetanse Studenten: kan vurdere etiske problemstillinger basert på forskningsresultat besitter evnen til å analysere komplekse teknologiske problemstillinger og kan bidra til løsninger som er nytenkende og bærekraftige kan anvende teori og praktisk erfaring på nye problemstillinger og uprøvde løsninger Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 41 Arbeids -og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid. Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Mappevurdering (individuell) med følgende mappekrav: prosjektarbeid som omfatter litteratursøk, organisering av litteratur, utkast til prosjektrapport på ca 20 sider prosjektarbeidet skal presenteres muntlig for sensorer og medstudenter (poster og populært sammendrag ”pressemelding” Studentens arbeid vurderes helhetlig som en mappe på slutten av semesteret. Prosjektet skal sees i sammenheng med første fase av masteroppgaven (litteratursøk, utforming av relevant problemstilling). Detaljerte retningslinjer for prosjektoppgavene blir publisert i Fronter. To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamen kan ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen Alle Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. Pensum Totalt 819 sider Hovedlitteratur: Day, Robert A. og Gastel, Barbara. (2012). How to Write and Publish a Scientific Paper. 7th ed. Cambridge: Cambridge University Press. Side 3-177. (175 sider) Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. (2007). Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi. Oslo: De nasjonale forskningsetiske komiteer. (32 sider) Fink, Arlene. (2005). Conducting research literature reviews: from the internet to paper. Thousand Oaks, Calif: Sage Publications Inc. Side 1-235. (235 sider) Fjelland, Ragnar. (1999). Vitenskap mellom sikkerhet og usikkerhet. Oslo: Ad notam Gyldendal. Side 9-265. Totalt 257 sider. Holtom, Daniel og Elizabeth Fisher. (1999). Enjoy writing your science thesis or dissertation. A step by step approach to planning and writing dissertations for undergraduate and graduate science students. London: Imperial College Press. Side 1-120. (120 sider) Støttelitteratur Johansen, Inge (2006). Energi og etikk. Oslo: Forlaget Press Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 42 Fjelland, Ragnar. (1999). Vitenskap mellom sikkerhet og usikkerhet. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Dahl, Helmer (1984). Teknikk, kultur, samfunn: Om egenarten i Europas vekst. Oslo: Ingeniørforlaget Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 43 Valgemner Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogram emnet inngår i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MS820G Miljøtoksikologi og miljøbeslutning Environmental Toxicology and Environmental Decision Making Masterstudium i energi og miljø i bygg Valgemne 5 3. Norsk Innledning I beslutningsprosesser som berører økologi og miljø vil man erfare at økologiske og økonomiske argumenter inngår i prosessen og veies mot hverandre. For å kunne delta i slike prosesser er det viktig å ha kunnskap om hva som ligger i begrepene toksikologi og miljøgifter, hvordan miljøgifter dannes og slippes ut i miljøet og hvordan de påvirker økosystemet. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om: de kjemiske egenskapene til ulike forurensninger, miljøgifter og klimagasser hvordan miljøgifter og klimagasser oppstår og transporteres i jord, vann og luft toksiske virkninger av miljøgifter på økosystem og mennesker og klimavirkninger av klimagasser, herunder matematiske formuleringer av de vanligste dose – responsrelasjoner klassiske dilemmaer i miljøbeslutninger klimagasser, slik som «felleskapets tragedie», «teorien for høsting av økologiske ressurser», «sannsynligheter versus usikkerhet», de vanligste årsaker til feilslutninger. sentrale økologiske begreper hvordan betalingsvilligheter for ikke-økonomiske ressurser innhentes og brukes. elementene i en miljøbeslutning, herunder konsekvensanalyser, sannsynligheter, nytteteori, preferanser Ferdigheter Studentene kan: beregne sannsynlige konsekvensene av utslipp av toksiske stoffer på miljø og mennesker gjennomføre en livsløpsanalyse ved hjelp av et dataprogram for livsløpsanalyser gjennomføre en miljøbeslutningsanalyse, herunder innhente beslutningstageres preferanser, stille sammen kunnskap, konsekvenser, sannsynligheter og preferanser Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 44 Generell kompetanse Studentene kan vurdere en beslutningssituasjon, identifisere viktige elementer og innhente egnet ekspertise kritisk gjennomgå en konsekvensanalyse med økologiske, miljømessige og økonomiske elementer legge frem grunnlaget for beslutninger for en beslutningstager og styre prosessen frem til en beslutning Arbeids -og undervisningsformer Forelesninger og prosjektarbeid. Arbeidskrav Ingen. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon Sensorordning: To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamen kan ikke påklages. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne heller ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt 509 sider Bjerregaard, Poul. (2005). Økotoksikologi. København: Gyldendal. (259 sider) Engelsk alternativ: Seip, Knut L., Wenstøp, Fred. (2006). A primer on environmental decision making. Dortrecht: Springer. (Side 3- 253, totalt 250 sider) Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 45 Emnekode og - navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MS821G Fornybar energi Renewable Energy Masterstudium i energi og miljø i bygg Valgemne 5 3. Norsk/Engelsk Innledning Fornybare energikilder spiller en stor rolle ved bærekraftig økonomi. De reduserer den miljømessige og sosiale effekten av konvensjonelt fossil brensel. I dag er det vanlig å bruke fornybare energiteknologier parallelt med konvensjonelle teknologier i energisystemet. Forkunnskapskrav MS 814G Termodynamikk, varme og massetransport eller tilsvarende kompetanse. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har: avansert kunnskap om de forskjellige fornybare energikilder og deres grunnleggende forskjell fra fossilt brensel. spesialisert kunnskap om grunnleggende teknologier for å utnytte fornybare energikilder som alternative energi kunnskap om beskrive de viktigste komponentene i ulike fornybare energisystemer kunnskap om økonomiske og miljømessige ytelse av fornybare energisystemer Ferdigheter Studenten kan: relatere fornybar energi og fossile brensel med hensyn på bærekraft sammenligne miljøvurderinger av fornybare energisystemer og konvensjonelle fossile drivstoff systemer utføre enkle tekno-økonomiske vurderinger av fornybare energisystemer utføre nødvendige beregninger for energiproduksjon fra fornybare energikilder dimensjonere solenergisystemer for oppvarmingssystemer og elektrisitet produksjon Generell kompetanse Studenten kan: bidra å utvikle fornybare energikilder i komplekse energisystemer fungere som prosjektmedarbeider med hensyn til planlegging, bygging, og drift av fornybare energisystemer som er integrert i bygninger Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 46 bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen: 2 øvinger, hver på 3-5 sider Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamen kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt 468 sider Hovedlitteratur: Boyle, Godfrey. (2012). Renewable Energy: Power for a sustainable future. United Kingdom: Oxford University press. (150 sider) Twidell, John & Weir,Tony. (2006). Renewable Energy Resources (e-book). London & New York: Taylor & Francis (318 sider) Støttelitteratur: NVE, Enova, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. (Udatert). En informasjonsressurs for fremtidens energisystemer. Hentet 29. november 2013 fra http://www.fornybar.no/ Kishore, V.V.N. (2009). Renewable Energy Engineering and Technology: Principles and Practice. United Kingdom: Earthscan Ltd Tiwari, G.N., Ghosal, M.K. (2007). Fundamentals of Renewable Energy sources. United Kingdom: Alpha Science International Ltd Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 47 Masteroppgave Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogram emnet inngår i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MS850G Masteroppgave Master’s Thesis Masterstudium i energi og miljø i bygg Obligatorisk emne 30 4. Norsk Innledning Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i masterstudiet Energi og miljø i bygg. Masteroppgaven må anvende vitenskapelige teorier og metoder, og resultatet må ha elementer av ny kunnskap eller nye metoder. Bygger på samtlige emner fra 1., 2. og 3. semester. Forkunnskapskrav Alle emner fra foregående 1. 2. og 3. semestere eller tilsvarende kompetanse. Læringsutbytte Masteroppgaven vil være relatert til energi og miljø for bygninger ved å gjøre riktige valg av system- og teknologiløsninger. Oppgaven kan fremme utvikling av nye løsninger og teknologier og kan gjennomføres enten i et akademisk miljø eller i tilknytning til næringslivet. Masteroppgaven skal være en fordypning i ett av eller en syntese mellom flere av mastergradens kjerneområder, hvori kandidaten har læringsutbytte - definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Etter fullført masteroppgave har studenten for ett eller flere av områdene nedenfor avansert og inngående kunnskap om avansert kunnskap i et spesialisert felt innenfor energi og miljø i bygg relevante lover og regler for energi og miljø i bygninger inngående kunnskap i teorier som er relevante for temaet som behandles i masteroppgaven Ferdigheter Etter fullført masteroppgave har studenten tilegnet seg følgende ferdigheter: kan anvende relevant vitenskapelig teori og metode i forsknings- og utviklingsprosjekter, enten i yrkessammenheng eller i videre studier kan kritisk vurdere valgte analytiske metoder og simuleringer og deres begrensninger, samt foreta datainnsamlinger som grunnlag for de beslutninger som skal tas kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. kan formulere faglige resonnementer innenfor fagfeltet Generell kompetanse Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 48 Etter fullført masteroppgave har studenten tilegnet seg følgende generelle kompetanse forståelse for både det indre og ytre miljøets betydning for menneskers hverdag bevissthet om følgende forhold o hvordan forskning kan bidra positivt til samfunnets utvikling o profesjonalitet, etisk framferd og toleranse i utførelse av arbeid hvordan vitenskapelig basert kunnskap kan anvendes på en systematisk og kritisk måte for å kartlegge, formulere og analysere en aktuell problemstilling innen fagområdet kan innhente og tolke resultater fra nyere forskningslitteratur kan presentere problemstillinger innen fagområdet, skriftlig og muntlig, med tanke på kritisk analyse av måledata og forskningsresultater Arbeids- og undervisningsformer Prosjektarbeid. Individuelt, selvstendig arbeid som utgjør 750 timer, og ender ut i masteroppgave (rapport) og muntlig presentasjon. Prototyper og/eller andre produkter som utvikles kan inngå som del av besvarelsen. Veiledning Hver student vil få tildelt en intern veileder og veiledningen kan bestå av inntil 20 timer i løpet av semesteret. Gjennom veileder kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper. Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved høgskolen eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert industribedrifter som høgskolen har samarbeid med. Dersom oppgaven utføres i samarbeid med en ekstern oppdragsgiver skal veileder herfra ha ansvar for veiledningen, i samarbeid med den interne veilederen ved høgskolen. Masteroppgaven Arbeidet som utføres innen masteroppgaven skal baseres på forskningsmessige prinsipper. Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport etter format av vitenskapelig rapport. Rapporten skal beskrive problemstilling, arbeidet som er utført og redegjøre for resultater. Rapporten har to typer tilpasninger i forhold til en vitenskapelig rapport: Innledningen vil kunne inneholde en vesentlig lengre redegjørelse for masteroppgavens tema. Diskusjonsdelen vil kunne inneholde en vesentlig mer omfattende diskusjon. Det vil bli stilt krav til kvalitetssikrede kildehenvisninger og tilhørende kildeliste En vesentlig del av masteroppgaven vil kunne være knyttet opp mot en oppdragsgivers problemstilling, selv om denne ikke er av direkte vitenskapelig natur. Veileder ved høgskolen vil se til at det blir et rimelig innslag av vitenskapelige problemstillinger, løsningsmetoder og kritisk refleksjon Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen: 2 milepælsmøter Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 49 Eksamen og sensorordning Masteroppgave, skriftlig rapport på ca 60 sider. Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen. Muntlige presentasjon av oppgaven i plenum av kandidaten. Etter presentasjonen stilles kandidaten spørsmål i forhold til oppgaven. Sensorene fastsetter karakteren på masteroppgaven etter den muntlige presentasjonen og utspørringen. Sensorordning: To sensorer, hvorav minst en ekstern Eksamen kan ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Pensum tilknyttet masteroppgaven velges i samråd med veileder. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 50 P360°-dokument 15/07462 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Studieutvalg TKD 2011-2015 Møtedato 01.10.2015 Forslag til endring i programplan for master i universell utforming (2015/17) Saksframstilling: Bakgrunn Forslag til endring av programplanen er todelt: A. Åpne opp for muligheten for å gjennomføre masterprogrammet på deltid (8 semestre) B. Revidering av innhold i dagens programplan Masterstudiet energi og miljø i bygg (MAENERGI) er et to års heltidsstudium på 120 studiepoeng og er en fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet. Bachelorstudiet Energi og miljø i bygg ble opprettet i 2002, masterstudiet kom i gang høsten 2011. Nå ønskes det å åpnes opp for å kunne ta masteren på deltid, enten i løpet av seks eller åtte semestre. En antar Hovedbegrunnelsen er å kunne tilby mer fleksible løp for studenter som arbeider ved siden av studiet. Deltid vil benytte samme emner som heltid og kostnadene blir tilnærmet de samme. Med dagens søkning og etterspørsel kan være passende med 6-8 deltidsplasser. Dersom en student på heltid ønsker å gå over til deltid må vedkommende søke opptak til deltidsstudiet. Det vises til vedlagte programplan. Endringer er markert med gult, hovedtyngden av endringer er vedrørende litteratur. Deltidsmaster er flettet inn. A. Å åpne opp for å kunne tilby masterprogrammet også som deltidstudium Det vises til tilsvarende sak vedr. Master i energi og miljø (sak 15-16). Masterprogrammet har rundt 20 studenter per kull, hvorav 50 % er utenlandske studenter. For 2014 er 17 studenter registrert som aktive studenter, tilsvarende tall for 2015 er 22 studenter. Programmet trenger rundt 20 studenter for å være. Rekruttering I følge fagmiljøet mister vi flere studenter grunnet manglende deltidsmulighet. Felles for disse er at de er i jobb, noe som gjør heltidsvarianten lite aktuell. Noen studenter har sluttet grunnet stor arbeidsbelastning. Atter andre har alt tidlig i studieløpet bedt om muligheter for mer fleksibel framdriftsplan og/eller bedt om utvidet studietid. Det ønskes å omgjøre fire fulltidsplasser til 8 deltidsplasser. Det er utviklet to tilnærmet like programplaner, med de samme emner som dagens heltidsprogram. Noen formuleringer er nødvendigvis endret i den generelle delen, for å justere fremdriften i henhold til et lengre studieløp. Heltidsløpet er stipulert til fire semestre mot åtte semestre på deltid. Oversiktstabeller over emnene angir hvordan en tenker seg progresjon innenfor deltidsstudiet. Kostnader Kostnadene vil ikke bli nevneverdig endret, da både heltid og deltid følger de samme emnene. Veiledning underveis i masterprogrammet vil strekke seg over et lengre tidsrom og ha en annen oppstart enn i heltidsstudiet. Deltid kan medføre noe behov for økt veilederkapasitet. B. Revidering av innholdet i dagens programplan Kompetanse i Human-computer-action (HCI) Fagmiljøet har erfart at noen studenter mangler kunnskap i fagområdet «Human-computer interaction». Dette har medført at de mangler noe på grunnkompetansen for å få et godt utbytte av master i universell utforming. Å legge inn dette som opptakskrav kan føre til at studiet mister gode søkere. Løsningen er å tilby et online-kurs i HCI for å heve kompetansen. For å sikre at alle gjennomfører kurset legges det inn som et arbeidskrav i emnet MS420U (User Diversity and ICT Barriers). Andre endringer Programplanen er gjennomgått mht. språklige forbedringer. MS400U Prosjekteksamen er endret fra 3-4000 ord til 4-5000 ord. MS420U Tatt inn nytt punkt under læringsutbyttebeskrivelsen Kunnskap: «Has basic HCI knowelwdge». MS410U Eksamen er endret fra to prosjektoppgaver til en prosjektoppgave, og fra gruppe opp til tre til to personer. Omfang av innlevering er presisert. I pkt 7 Internationalisation er den første setningen fjernet i deltidsplanen (This programme is suitable for incoming exchange students in the first semester taking these courses; MS400U, MS420U and MS440U, totalling 30 ECTS.). Forslag til vedtak: • • Studieutvalget TKD støtter forslag til endringer i master i universell utforming som framkom i møtet. Endringene vil gjelde fra studieåret 2016-2017. Saken sendes til studieseksjonen ved HiOA for videre behandling. Kari Kjenndalen Vedlegg: Forslag til programplan (heltid + deltid) Siri Høgstvedt Master’s Degree Programme in Universal Design of Information and Communication Technology (ICT) (MAUU) Norwegian: Mastergradsstudium i universell utforming av IKT 120 ECTS Part-time Approval NOKUT and the Norwegian Ministry of Education and Research, 21st of February 2012 Adjusted by the Academic Affairs Committee of the Faculty May 2013 Adjusted by the Academic Affairs Committee of HiOA February 2014 Adjusted by the Academic Affairs Committee of the Faculty May 2015 Faculty of Technology, Art and Design Department of Computer Science For students starting 2016 Content 1. Introduction ............................................................................................................................ 3 2. Target group ........................................................................................................................... 3 3. Admission requirements ......................................................................................................... 3 4. Learning outcomes ................................................................................................................. 4 5. Programme content and structure ........................................................................................... 5 6. Working and teaching methods .............................................................................................. 5 7. Internationalisation ................................................................................................................. 6 8. Coursework requirements ...................................................................................................... 6 9. Assessment/examinations and grading................................................................................... 7 10. Quality Assurance System ................................................................................................... 9 11. Course descriptions ............................................................................................................ 10 MS400U Universal Design of Interactive Systems .............................................................. 10 MS440U Academic Writing ................................................................................................. 12 MS420U User Diversity and ICT Barriers ........................................................................... 15 MS430U Interaction Styles and Technologies for Accessibility.......................................... 18 MS410U Research Methods and Research Ethics ............................................................... 20 MS510U Programming and APIs for Interaction ................................................................. 22 MS520U Intelligent User Interfaces ..................................................................................... 24 MS530U Globalisation of Technology................................................................................. 27 MS590U Master’s Thesis ..................................................................................................... 30 2 MAUU kull 2016 1. Introduction The Master’s programme in Universal Design of ICT (MAUU) aims to meet the growing need of society for knowledge and expertise in universal design of ICT solutions such as web and mobile applications, e-services, e-commerce and self-service machines. With an emerging e-society, it is becoming essential that all electronic information and services are accessible for all, regardless of the device, the situation, and the abilities of the user. In Norway and many other countries, it is becoming a legal requirement that ICT solutions can be used by as many people as possible, including people with disabilities, so that all citizens can take an active part in social activities, education and employment. This poses great challenges for competent ICT professionals and society’s ICT infrastructure and services. This Master’s Programme provides a specialisation in Universal Design of ICT, which goes beyond the current Bachelor programmes in engineering, including electronics, computer science, information science and applied computer technology. This master programme is a part-time course. Estimated study workload is 20 hours per week. It is possible to combine this programme with part-time employment. 2. Target group The Master’s programme targets individuals who wish to qualify as specialists in universal design of ICT solutions. It is relevant for those with competences in human-computer interaction, as well as interaction designers, software engineers, related professionals in public sectors, non-profit organizations and private sectors, and those who are interested in further studies at doctoral level. 3. Admission requirements In order to be qualified for this specific Master’s programme, applicants must have a Bachelor’s degree in computer science, information technology or other equivalent qualifications, that include at least 80 ECTS within the field of computer science. Please note also the general admission requirements including requirements for English proficiency when applying to a master at HiOA (http://www.hioa.no/eng/Studies/International-Master-s-Degree-Programmes/Admission-tointernational-Master-s-Degree-programmes). When applying, applicants will be ranked in accordance with the regulations relating to admission to Master’s Degree Programmes at HiOA (http://www.hioa.no/Studier/Lov-ogregelverk/Regulations-Relating-to-Admission-to-Master-s-Degree-Programmes-at-HiOA). Applicants with 1-9 ECTS in the field of Human-Computer Interaction (HCI) will get 1 additional point in the application process, ref. § 6 (3) in the admission regulations. Applicants with at least 10 ECTS in the field of Human-Computer Interaction (HCI) will get an additional 2 points in the application process, ref. § 6 (3) in the admission regulations. Students who get at least one additional point will also be exempt from one of the coursework requirements in MS420U. 3 MAUU kull 2016 Applicants should be aware that the deadline for applying and the deadline for submitting documents can in some cases differ. Applicants who are finishing their qualifications in spring, and apply within the application deadline, can in some cases submit their documents later. This is, however, only possible in cases where the applicants do not require a visa to study in Norway. For more details about dates and deadlines please contact our admissions office. Admission to single courses from the program has the same academic requirement as general acceptance to the program, ref. § 3 in the admission regulations. 4. Learning outcomes On successful completion of their Master’s degree, the candidate should have the following qualifications defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion, the candidate: has advanced knowledge of universal design and specialized knowledge in ICT has a thorough knowledge of scholarly theory and methods in universal design of ICT can apply knowledge in new areas of universal design of ICT can analyse problems and solutions based on the history, traditions, characteristics and societal context of universal design and ICT Skills On successful completion, the candidate: can analyse and deal critically with various sources of information and use them to structure and formulate scholarly arguments can analyse existing theories, methods and interpretations within universal design of ICT and work independently with practical and theoretical problem solving can use relevant research and development methods in an independent manner can plan and implement an independent, well-defined research or development project under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics guidelines General competence On successful completion, the candidate: can analyse relevant academic, professional and research ethical problems can apply his/her knowledge and skills in new areas to carry out advanced assignments and projects within universal design of ICT can communicate comprehensive and independent study and master language and terminology in universal design of ICT can communicate academic problems, analysis and conclusions in universal design of ICT to both specialists and the general public can contribute to new thinking and innovation processes within universal design of ICT has practical experience working with diverse user groups with a variety of needs for universal design Note that the individual course descriptions provide further details. 4 MAUU kull 2016 5. Programme content and structure The four-year programme consists of 120 ECTS credits. 50 ECTS compulsory courses 10 ECTS advanced and elective courses 60 ECTS Master’s Thesis The following table shows the overall structure of the part-time programme: Semester 1 2 3 4 Courses MS440U Academic Writing, MS420U User Diversity and ICT 10 ECTS Barriers, 10 ECTS MS410U Research Methods and Research Ethics, 10 ECTS MS400U Universal Design of Interactive Systems, 10 ECTS Master’s Thesis Project phase I MS430U Interaction Styles and Technologies for Accessibility, 10 ECTS 5 6 7 Master’s Thesis Project phase II Elective course, see course descriptions1 MS5xxU, 10 ECTS 8 Master’s Thesis Project phase III Final exam MS590U Master’s Thesis (60 ECTS) The Master project counts 60 ECTS credits, starts in the 2nd semester, and is distributed over seven semesters. The 5th, 6th and 8th semester is dedicated solely to the Master project. 6. Working and teaching methods The learning outcomes will be achieved by means of different learning methods adapted to each individual course. Teaching methods include lectures, assignments, seminars, project work and the use of online learning resources. Project work is carried out both in groups and individually. The programme is based on student-centred learning methods, with student-run seminars and project work that require active participation from students. Students will receive feedback on their presentations and reports. 1 Please note that elective courses only will be taught, if enough student are registered for the course. (Minimum 10 students). 5 MAUU kull 2016 For seminar-based courses, it is essential for students to be prepared to follow the presentations and actively participate in projects and discussions. 7. Internationalisation Students affiliated with the programme have two opportunities to apply for doing parts of the programme abroad. 1) In the 7th semester, students who choose to take the elective1 course MS530U Globalization of Technology 10 ECTS, may apply to carry out a course project abroad for one to four weeks. 2) In the 5th to 8th semester, students may apply to carry out parts of their master projects and proceed to write their Master’s Thesis abroad. This must be based on a "professorto-professor" arrangement, with an agreement between the student’s appointed supervisor and a professor at a higher educational institution abroad, who collaborate with the Universal Design of ICT research group. The agreement is required to ensure that the master project is of mutual interest for all parties, and for establishing necessary supervision abroad. The student's supervisor will be able to continue giving remote supervision from Norway via email and video/conference-calling. Requirements: An average grade C in previously completed courses. Acceptance from a receiving professor or institution to an exchange-stay with the necessary academic relevance. Per 21.09.2015 we have no agreements with receiving institutions or professors, but are working towards establishing this for fall 2016. Applications for going abroad must be sent by e-mail to [email protected]. Deadlines: One month prior to alternative 1) and one semester prior to alternative 2). Students submits the Master’s Thesis for assessment to, and get their ECTS from, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. Please note that it is not currently possible to combine this programme with the ordinary HiOA programmes for exchange and study abroad. 8. Coursework requirements A coursework requirement is a compulsory piece of work/activity that must be approved before the student may take an examination. Coursework requirements are assessed approved or not approved. Not approved coursework requirements Legitimate absence based on, for example, a medical certificate, does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who due to illness or any other 1 Please note that elective courses only will be taught, if enough student are registered for the course. (Minimum 10 students). 6 MAUU kull 2016 documented legitimate absence, who do not meet the coursework requirements within the appointed deadline, should as far as possible, be given a new attempt to meet the requirements, before the relevant examination. An agreement with the relevant lecturer must be made in each individual case. If, due to the nature of the subject/course, it is not possible to implement a new attempt to meet the requirements, before the course exam the student must expect to submit the coursework requirements at the next possible submission deadline. This may lead to a delay in progression through the Master’s programme. If a work requirement is assessed «not approved», students have two chances to retake the work requirement. A work requirement that three times is assessed «not approved», will result in loss of the right to take the course exam. 9. Assessment/examinations and grading Provisions governing examinations are laid down in the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. Please refer to HiOA's website at www.hioa.no Assessment methods vary between courses. They includes written reports, oral presentations, portfolio assessments and oral examinations. The Master project will be assessed based on the thesis and an oral presentation and examination. The grading scale ranges from A (highest) to F (lowest) where A to E are pass grades and F is a fail grade. Both part of the examination need to be passed (i.e. minimum E grade in both parts) in order to pass the exam as a whole. Further details on assessment methods can be found in the individual course descriptions. A portfolio assessment provides an overall assessment awarding one grade for the whole portfolio. Students may only appeal against the determination of the examination grade awarded for the whole portfolio. Any information on weighting of grades must be considered as supplementary information in connection with the final grade. If the portfolio consists of elements such as an oral presentation, practical work etc., the examination result can not be appealed against. The right of appeal are stated in the individual course descriptions. Normally each course has two internal examiners to assess students' work. Each semester one course will be chosen to include an external examiner, thus the students’ work will be assessed by one external and one internal examiner. The Master’s thesis is assessed by the student’s supervisor and one external examiner. External programme supervisors External programme supervisors are a part of ensuring the quality of the individual study programmes. An external programme supervisor is not an examiner, but someone who supervises the quality of the study programmes. All study programmes at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences are supervised by an external programme supervisor. However, how the external programme supervisors are used may vary. Reference is made to Guidelines for Appointment and Use of Examiners at HiOA (available in Norwegian only): http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk Overview of courses, forms of examinations and form of assessment 7 MAUU kull 2016 Course Sem Year 1 MS440U Academic Writing MS420U User Diversity and 1 ICT Barriers 2 A–F A–F MS410U Research Methods and Research Ethics 10 Project exam in pairs A–F MS590U Master Thesis – Phase I - - - Project exam (60%) and individual oral exam (40%) A-F - - Project exam in group (70%) and individual oral exam (30%) A-F - Written report and oral presentation Approved / Not approved - - - - Written report and oral presentation at a mini conference Approved / Not approved Individual oral exam A–F Project exam and group (90%) and a presentation with demo (10%) Project exam in group (60%) and individual reflection statement (40%) A-F MS590U Master Thesis – Phase I Sem Year 3 MS590U Master Thesis – 5 Phase II MS590U Master Thesis – Phase II Sem Year 4 Elective courses: MS510U Programming and API for Interaction or MS520U Intelligent User Interfaces 7 or MS530U Globalisation of Technology MS590U Master’s Thesis – Phase III 8 Grades Portfolio assessment Individual written report (70%) and individual oral exam (30%) MS430U Interaction Styles and Technologies for Accessibility, 6 Form of examination / work requirement 10 10 Sem Year 2 MS400U Universal Design of Interactive Systems 3 MS590U Master Thesis – Phase I 4 ECTS credits MS590U Master’s Thesis – Phase III 10 10 10 - 60 A-F - - Individual written Master’s Thesis (90%) and the oral presentation (10%) A–F 8 MAUU kull 2016 Please note that elective courses will only be taught, if a minimum of students are registered for the course. (Minimum 10 students). 10. Quality Assurance System The purpose of the Quality Assurance System at HiOA is to strengthen the students’ learning outcome and development by increasing the quality throughout. HiOA wants to cooperate with its students and their participation in the Quality Assurance System is crucial. Some of the overall goals of the Quality Assurance System are to ensure: the educational institution, including practical training, learning and study environment maintains a high standard the relevance of the study programmes for the professional field continuous development and improvements in the quality of teaching and learning Student evaluations: Course evaluations Annual student survey, common for all students at HiOA For more information about the Quality Assurance System, please see our website: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-oglaeringsmiljoe-ved-HiOA 9 MAUU kull 2016 11. Course descriptions MS400U Universal Design of Interactive Systems Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS400U Universal Design of Interactive Systems Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Compulsory course 10 3 English Prerequisites Admission requirements. Introduction This course covers problems, terminologies and methods in Universal Design of ICT. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has specialized knowledge in different technologies and techniques relevant to universal design has advanced knowledge of forums and channels in which research results within universal design are published Skills On successful completion of this course the student: can communicate ideas through concept sketches can design cost-effective prototypes can involve and communicate with users in the design process can evaluate the prototypes using various forms of user testing with diverse users can produce user manuals and product descriptions General competence On successful completion of this course the student: can communicate scientific problems, analysis and conclusions in universal design of ICT to both specialists and the general public has practical experience with diverse user groups with a variety of needs for universal design Working and teaching methods This course is organized as a series of seminars where students present core concepts and topics in the literature. Guest lectures will be organized on chosen topics. Students work in groups under supervision. Coursework requirements Individual student presents two topics (20 minutes per presentation including Q&A) in class. 10 MAUU kull 2016 Form of examination Project examination in groups. The examination consists of one project reports (40005000 words for each report). This part of the examination counts 60% of the final grade Individual oral examination (20 minutes for each candidate). The oral examination counts 40% of the final grade Each group may consist of up to three candidates. The oral examination can not be appealed. Use of Examiners Two internal examiners will assess the reports and oral exam. External examiner is used periodically. Examination support materials For the oral exam, students will not have access to computers or other aids. Assessment grades A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Compulsory literature (approx. 800 pages in total) Chisholm, W., May, M Universal Design for Web Applications: Web Applications That Reach Everyone, O'Reilly, pp. 23-75, 107-158, 2008. Cook, A. M., Polgar, J. M., Assistive Technologies: Principles and Practice, 3rd Edition, Mosby, pp. 375-630, 2007. Helal, A., Mokhtari, M., Abdulrazak, B., The Engineering Handbook of Smart Technology for Aging, Disability and Independence, Wiley Interscience, pp. 127-352, 2008. Lazar, J. (Ed). Universal Usability: Designing Computer Interfaces for Diverse Users, Wiley, pp. 1-140, 231-262, 299-365, 2007. Selected articles from Proceedings of ASSETS conferences (ACM Press), International Conference on Computers Helping People with Special Needs (Springer), CHI conferences (ACM press) and journals of Interacting with Computers, Human Computer Studies and Applied Ergonomics will be distributed during the course. 11 MAUU kull 2016 MS440U Academic Writing Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS440U Academic Writing Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Compulsory course 10 1 English Prerequisites Admission requirements. Introduction This course covers the structure and composition of academic texts. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has thorough knowledge of writing in research processes has advanced knowledge of forums and channels in which research results are published in universal design of ICT has thorough knowledge of the formal academic writing conventions in Universal Design literature Skills On successful completion of this course the student: can find research results in literature databases and patent databases can analyse and critically evaluate various information sources can structure and formulate arguments can write summaries using his/her own words can formulate research questions can formulate scientific reports can use electronic reference tools can carry out objective and constructive peer reviews on written work General competence On successful completion of this course the student: can identify research fraud and plagiarism has a thorough knowledge of responsibility for author and co-authorship in accordance with the Vancouver Convention Working and teaching methods The course is organized as a series of lectures where the central parts of the theories are reviewed and discussed in plenary. Students will solve a set of project tasks that include searching and organizing literature, presenting literature reviews both in writing and orally, and conducting peer reviews. The lecturer will give feedback during the course. 12 MAUU kull 2016 Coursework requirements An individual report documenting the literature search on a self-selected topic, and a summary of the selected articles (75-100 words per article), and a statement on the relationship between the articles. Each student is expected to study a given number of articles, some in detail. The report is part of the portfolio. An oral presentation of individual literature search. The presentation is not subject to assessment. Two drafts of an individually written literature report based on literature search (30003500 words). The drafts are part of the portfolio. Students receive individual feedback on the first draft from a peer. Form of examination Portfolio including: A series of individual written assignments: 15%. Two individual written reviews of other students' first draft of the literature reports: 20% An individual reflection paper (1000-1500 words): 15%. A revised draft of a literature report (3000-3500 words), written individually based on comments from the peer: 50%. A portfolio assessment provides an overall assessment awarding one grade for the whole portfolio. Students may only appeal against the determination of the examination grade awarded for the whole portfolio. Use of Examiners Two internal examiners will assess the portfolio. External examiner is used periodically. Assessment grades For the final assessment a grading scale from A to E is used, where A denotes the highest grade, E denotes the lowest, and F denotes a fail. Compulsory literature (approx. 800 pages in total) American Psychological Association, Publication Manual of the American Psychological Association, 5th Edition, pp. 3-40, 61-69, 284-342, 2001. Nygaard, L., Writing for Scholars: A Practical Guide to Making Sense and Being Heard, Universitetsforlaget, pp. 29-150, 2008. Quinn, M. J., Ethics for the Information Age, 3rd Edition, Pearson Education, pp. 1-490, 2009. Supplementary literature: Leslie Lamport, LaTeX: A Document Preparation System, 2nd Edition, Addison-Wesley, pp. 1-226, 1994. 13 MAUU kull 2016 Handouts and materials used in class. 14 MAUU kull 2016 MS420U User Diversity and ICT Barriers Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS420U User Diversity and ICT Barriers Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Compulsory course 10 1 English Prerequisites Admission requirements. Introduction This course covers differences in user requirements; due to user heterogeneity, situational variations and the wide range of hardware, software and versions of these. Identification of technical barriers and how these can be eliminated or reduced through universal design of ICT. Furthermore relevant guidelines, regulations and legislation will be covered. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has basic HCI knowledge has thorough knowledge of diversity among users, equipment and user situations has thorough knowledge of demography and age structure of society, trends and tendencies and their implications for universal design of ICT has thorough knowledge of sensory, motor and cognitive disabilities has thorough knowledge of the concept of disability and the Gap model has advanced knowledge of disabling barriers in ICT solutions has advanced knowledge about universal design and accessibility has thorough knowledge about accommodation, assistive technology and welfare technology has advanced knowledge of relevant laws, policies and standards Skills On successful completion of this course the student: can analyse and deal critically with different user requirements, and apply these to structure and formulate arguments regarding accessibility, accommodation, and universal design of ICT can analyse contradictions within/between universal design, accessibility and accommodation in different situations General competence On successful completion of this course the student: can identify disabling barriers of ICT solutions based on the Gap model can carry out independent study and master dedicated terminology related to user diversity, impairment, disability and universal design 15 MAUU kull 2016 can communicate scientific problems, analysis and conclusions in ICT and user diversity, impairment, disability and universal design to both specialists in health care and the general public Working and teaching methods This course is organized as a series of seminars where students present and discuss core concepts and topics in the literature. Guest lectures will be held on chosen topics. There will be visits to, for example, public institutions, non-governmental organizations (NGOs), and rehabilitation centres. Work labs with supervision will be arranged. Each student works on a project assignment on a topic from the curriculum, and will have their work peer reviewed by two fellow students. Coursework requirements Individually written peer reviews of draft project reports from two other students. Individual oral presentation of journal or conference articles in class. An individual online HCI-course must be conducted, in a HiOA-lab, by students without HCI background Form of examination Individual project report (5000-6000 words). The project examination counts 70% of the final grade Individual oral examination (20 minutes for each candidate). The oral examination counts 30% of the final grade The oral examination can not be appealed. Use of Examiners Two internal examiners will assess the report and oral exam. External examiner is used periodically Examination support materials For the oral exam, students will not have access to computers or other aids. Assessment grades A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Compulsory literature (approx. 800 pages in total) EN 301 549 V 1.1.1 (2014-02) Accessibility requirements suitable for public procurement of ICT products and services in Europe, European Telecommunications Standards Institute (ETSI), pp. 15-77, 2014. Harper, S. & Yesilada, Y. (eds.) (2010): Web Accessibility: A Foundation for Research. Springer-Verlag London Limited, pp. 1-58, 139-193. Johnstone, J. (2001): An Introduction to Disability Studies, David Fulton Publishers, 2nd Edition, pp. 5-25, 42-60, 93-111, 138-146. 16 MAUU kull 2016 Oliver, M. & Barnes, C. (2012): The New Politics of Disablement. Palgrave Macmillan; 2nd edition, pp 11-31, 48-51, 143-176. The UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities (2006). (Preamble, Article 1, 2, 3, 4, 5, 9, 24, 27, 29 and 30) Vavik, Tom (2009): Inclusive Buildings, Products & Services: Challenges in Universal Design. Trondheim: Tapir Academic Press, pp 218-267. WHO (2011): World Report on Disability, pp 3-14, 21-46, 169-172 and 183-195. Relevant international and national ICT standards and guidelines. Selected articles from relevant academic books, journals and conference proceedings will be informed about during the course. International and national anti-discrimination laws and regulations on ICT, university and college laws, and regulations concerning public sector procurements. 17 MAUU kull 2016 MS430U Interaction Styles and Technologies for Accessibility Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS430U Interaction Styles and Technologies for Accessibility Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Compulsory course 10 4 English Prerequisites Admission requirements. Introduction This course covers the state of the art of technology and methods in the research within human-computer interaction and available computer systems. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has advanced knowledge of multimodal user interfaces has advanced knowledge of input and output technologies can analyse problems and issues in interactions related to context, such as accessibility in public spaces, mobility problems, and the user’s affective state can use knowledge of interaction technology to address new problems in universal design of ICT Skills On successful completion of this course the student: can independently use appropriate methods of user centred interaction design and evaluation; both heuristic and automatic, in an independent manner can analyse and critically deal with the results from relevant research literature, apply these to structure and formulate scientific arguments, and assess the suitability of published results on new problems and issues can carry out independent, limited research or development projects under supervision and in accordance with applicable ethical standards can present scientific work orally can debate and conduct scientific discussions General competence On successful completion of this course the student: can apply knowledge and skills in interaction technology on new problems and issues for carrying out advanced facilitation tasks and projects can communicate scientific problems, analysis and conclusions in the field to both specialists and the general public can contribute to original thinking and innovation processes 18 MAUU kull 2016 Working and teaching methods This course is organized as a series of seminars where students present and discuss with opponents research articles that covers core concepts and topics in the literature. Students work in groups on projects under supervision. Coursework requirements Two individual oral presentations of research articles (45 min per presentation including questions). Being opponent against two student presentations. Form of examination Two written group project reports (3000-4000 words for each report). This part of the examination counts 70% of the final grade Individual oral examination (20 minutes for each candidate). The oral examination counts 30% of the final grade Each group may consist of up to three candidates. The oral examination can not be appealed. Use of Examiners Two internal examiners will assess the report and oral exam. External examiner is used periodically. Examination support materials For the oral exam, students will not have access to computers or other aids. Assessment grades A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Compulsory literature (approx. 800 pages in total) Buxton, B., Sketching User Experiences, Morgan Kaufmann, pp. 25-225, 2007. Saffer, D., Designing Gestural Interfaces, O’Reilly, pp. 1-90, pp. 117-178, 2008. Peter, C., Beale, R., Affect and Emotion in Human-Computer Interaction: From Theory to Applications, Springer Verlag, pp. 75-103, pp. 142-153, 2008. Selected articles from Proceedings of ASSETS conferences (ACM Press), International Conference on Computers Helping People with Special Needs (Springer), CHI conferences (ACM press) and journals of Interacting with Computers, Human Computer Studies and Applied Ergonomics will be distributed during the course. 19 MAUU kull 2016 MS410U Research Methods and Research Ethics Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS410U Research Methods and Research Ethics Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Compulsory course 10 2 English Prerequisites Admission requirements. Introduction This course covers qualitative and quantitative research methods that are essential to the UD of ICT Master’s programme and ethical perspectives in UD research. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has thorough knowledge of qualitative methods, including action research and “insider action research”, ethnographic methods and qualitative case studies has thorough knowledge of quantitative methods, including statistical tests and notations has thorough knowledge of the requirements and standards for registration, processing, and storage of information about participants in UD research Skills On successful completion of this course the student: can formulate research questions can design qualitative studies and set up qualitative experiments can use fieldwork strategies can use qualitative analysis and interpret data (with and without software tools) can evaluate strategies to enhance qualitative studies (e.g., using triangulation) can analyse the researcher's own role, influence and bias in a qualitative data collection can plan and carry out statistical tests General competence On successful completion of this course the student: can analyse ethical issues related to privacy and anonymity for participants in studies can handle personal data within the limits of privacy law and ethical standards can evaluate and select the research design, method, and analysis tools appropriate to the proposed research question/s can apply knowledge and skills learned on qualitative and quantitative methods on new problems and answer open questions 20 MAUU kull 2016 Working and teaching methods The course consists of lectures, workshops, and/or tutorials and potentially inclusion of online learning resources. Guidance and feedback are provided by the lecturer(s). Coursework requirements One individual report (500-1000 words) in either quantitative, qualitative methods or ethics. One reflection statement of 500-750 words, describing their own thoughts, challenges and participation in the project. Form of examination One project report (5000-6000 words) in pairs, with a project log book as attachment to the report. Use of Examiners Two internal examiners will assess the report with attached log book. External examiner is used periodically. Assessment grades A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Compulsory literature (approx.. 800 pages in total) Cairns, P., Cox, A. L., Research Methods for Human-Computer Interaction, Cambridge University Press, pp. 1-87, pp. 112-157, 2008. Everitt, B. S., Torsten Hothorn, A Handbook of Statistical Analyses Using R, Chapman & Hall/CRC, pp. 55-72, pp. 215-226, pp. 243-258, 2006. Lazar, J., Feng, J. H., Hochheiser, H., Research Methods in Human-Computer Interaction, Wiley, pp. 217-248, pp. 281-303, 2010. Walpole, R. E., Myers, R. H., Myers, S. L., Ye, K., Probability & Statistics for Engineers & Scientists, 8th Edition, Prentice Hall, pp. 1-30, pp. 321-444, pp. 511-610, 2007. Selected articles from relevant academic books, journals and conference proceedings will be informed about during the course. 21 MAUU kull 2016 MS510U Programming and APIs for Interaction Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS510U Programming and APIs for Interaction Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Elective course - requires 10 participants 10 7 English Prerequisites Admission requirements. Introduction The course focuses on the technical aspects of the implementation of user interfaces. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has specialized knowledge of frameworks and APIs for developing user interfaces has specialized knowledge of real-time programming has advanced knowledge of copyright, ownership and intellectual property with reuse of code Skills On successful completion of this course the student: will be acquainted with new frameworks, platforms and APIs for developing user interfaces can use current development environments can analyse the suitability of design patterns for problem-solving in universal design and user interfaces can use agile development methods General competence On successful completion of this course the student: can analyse development processes and make decisions that maximize reuse and minimize costs can apply knowledge of APIs, frameworks and developing skills in new areas and carry out advanced assignments and projects Working and teaching methods This course is organized as a series of lectures which cover the central parts of the theory. Guest lectures can be organised on chosen topics. Students work in groups on projects under supervision. Coursework requirements One to three students work on course projects. Each project submission consists of source code and a report of 1500-3000 words describing the process and outcome. 22 MAUU kull 2016 Form of examination Individual oral examination (30 minutes for each candidate) The oral examination can not be appealed. Use of Examiners Two internal examiners to assess the oral exam. External examiner is used periodically Examination support materials For the oral exam, students do not have access to computers or other aids. Assessment grades A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Compulsory literature (approx.. 800 pages in total) Cooper, Alan, About Face: The Essentials of Interaction Design, Wiley, pp. 1-650, 2014. Martin, R. C., Agile Software Development, Principles, Patterns, and Practices, Prentice Hall, pp. 3-146, 2002. Selected articles from relevant academic books, journals and conference proceedings will be informed about during the course. Supplementary literature Gamma, E., Helm, R., Johnson, R., Vlissides, J. M., Design Patterns: Elements of Reusable Object-Oriented Software, Addison-Wesley, 1994. Purewal, Semmy, Learning Web App Development, O'Reilly Media, pp. 1-273, 2014 23 MAUU kull 2016 MS520U Intelligent User Interfaces Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS520U Intelligent User Interfaces Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Elective course - requires 10 participants 10 7 English Prerequisites Admission requirements. Introduction The course focuses on the use of artificial intelligence technology as well as image, video and sound analysis to meet the user’s needs, as well as handle ambiguous interaction situations. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has specialized knowledge of intelligent systems and their role in intelligent user interfaces has specialized knowledge of ontologies and the semantic gap has specialized knowledge of the applications of smart home technology Skills On successful completion of this course the student: can apply classification and categorization to organize data, particularly with k-means, neural networks, fuzzy logic and neuro-fuzzy classification can apply optimization techniques to find good solutions to problems using hill climbing, Tabu search and genetic algorithms can apply intelligent techniques, such as association rules to implement recommender systems can apply techniques from sound analysis, image analysis and video analysis to realize multi-modal input General competence On successful completion of this course the student: can analyse ethical aspects of automatic collection, storage, automatic interpretation and use of person-related measurements can analyse opportunities and limitations associated with intelligent systems for given problems Working and teaching methods This course is organized as a series of lectures, seminars discussing examples from research literature, and practical work. Lectures cover central theories in artificial intelligence, sound, image and video analysis followed by practical problem solving. Students present research 24 MAUU kull 2016 papers in class, using theory to solve new and real problems and developing working prototypes. Coursework requirements Six obligatory assignments. Students work on each assignment individually. Individual oral presentation of research article (45 minutes with questions). Form of examination Project examination in groups. The examination consists of a project report (30004000 words) This part of the examination counts 90% of the final grade Group presentation with demo (30 minutes for each group) This part of the examination counts 10% of the final grade Each group may consist of up to three candidates. The grade for the group presentation can not be appealed. Use of Examiners Two internal examiners will assess the report and oral presentation. External examiner is used periodically Assessment grades A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Compulsory literature (approx.. 800 pages in total) Gonzalez, R. C., Woods, R. E., Digital Image Processing, 3rd Edition, Prentice Hall, pp. 627787, pp. 861-906, 2007. Huang, Y.-P., Chang, T.-W., Chen, Y.-R., Sandnes, F. E., A Back Propagation based RealTime License Plate Recognition System, International Journal of Pattern Recognition and Artificial Intelligence, Vol. 22, No. 2, pp. 233-251, Mar. 2008. Huang, Y.-P., Chiou, C.-H., Sandnes, F. E., An Intelligent Strategy for the Automatic Detection of Highlights in Tennis Video Recordings, Expert Systems With Applications, Vol. 36, No. 6, pp. 9907-9918, 2009. Negnevitsky, M., Artificial Intelligence: A Guide to Intelligent Systems, 2nd Edition, Addison Wesley, pp- 1-54, 87-127, 165-363, 2004. Sandnes, F. E., Aubert, A., Bimanual Text Entry using Game Controllers: Relying on Users' Spatial Familiarity with QWERTY, Interacting with Computers, Vol. 19, No. 2, pp. 140-150, 2007. Sandnes, F. E., Huang, Y.-P., From Smart Light Dimmers to the IPOD: Text-Input with Circular Gestures on Wheel-Controlled Devices, International Journal of Smart Home, Vol. 1, No. 2, pp. 97-108, 2007. Sandnes, F. E., Huang, Y-P. Chord level error correction for portable Braille devices, IEE Electronics Letters, Vol. 42, No. 2, pp. 82-83, 2006. 25 MAUU kull 2016 Sandnes, F. E., Huang, Y.-P., Chording with Spatial Mnemonics: Automatic Error Correction for Eyes-Free Text Entry, Journal of Information Science and Engineering, Vol. 22, No. 5, pp. 1015-1031, 2006. In addition a selection of articles from the Proceedings of Intelligent User Interface (ACM Press) will be distributed during the course. 26 MAUU kull 2016 MS530U Globalisation of Technology Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS530U Globalisation of Technology Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Elective course - requires 10 participants 10 7 English Prerequisites Admission requirements. Introduction This course focuses on how cultural factors influence experiences with user interfaces. The project work may partly be carried out at a partner institution abroad. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has advanced knowledge of cultural differences and cultural dimensions has advanced knowledge of technology, best practices and development processes for ICT solutions has advanced knowledge of how to analyse the cultural conditions that lead to communication gaps and digital divides Skills On successful completion of this course the student: can carry out necessary analysis and testing across cultures can design culture neutral prototypes can use knowledge of different cultures and group dynamics to communicate, collaborate and resolve conflicts can act objectively when carrying out evaluations and have knowledge about their own impact on processes and results General competence On successful completion of this course the student: can analyse academic, professional and ethical issues related to accessibility in diverse cultures can apply knowledge and skills in universal design of ICT to solve accessibility problems in diverse cultures can provide comprehensive independent study and master expressions and terms in the field can contribute to new thinking and innovation processes Working and teaching methods The course is organized as a series of lectures and seminars that cover the main theories. After this, students may travel abroad (for up to one month) to carry out fieldwork in collaboration 27 MAUU kull 2016 with partners. (See requirements in section 7.) Examples of possible fieldwork are requirement analysis or testing a culture neutral prototype. Coursework requirements A group project plan must be approved before the project starts. Students will receive feedback during the planning stage of the project. Groups carry out projects according to project plan which last for one month. A 30-minute group project presentation in a mini-conference in class in the end of the semester. Form of examination Project examination in groups. The examination consists of a project report (30004000 words). The project examination counts 60% of the final grade Individual reflection statement (1000-1500 words). The reflection statement counts 40% of the final grade Each group may consist of up to three candidates. Use of Examiners Two internal examiners will assess the reports and reflection statements. External examiner is used periodically. Assessment grades. A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Compulsory literature (approx.. 800 pages in total) Gould, E. W., Zakaria, N., Mohd, S. A., Applying Culture to Website Design: A Comparison of Malaysian and US Websites, Technology & Teamwork, pp. 161-171, 2001. Hofstede, G., Hofstede, G. J., Cultures and Organizations: Software of the Mind, 2nd Edition: McGraw-Hill, pp. 1-240, 2004. Lee, J.-J., Lee, K.-P., Cultural Differences and Design Methods for User Experience Research: Dutch and Korean Participants Compared, in Proceedings of Designing Pleasurable Products and Interfaces, ACM Press, pp. 21-36, 2007. Levi, D., Group Dynamics for Teams, Sage Publications, pp. 1-238, 2007. Marcus, A. og Gold, E. W. (2000). Crosscurrents: Cultural Dimensions and Global Web User Interface Design, Interactions, July/August, pp. 32-46. Rehm, M., Bee, N., Endrass, B., Wissner, M., André, E., Too Close for Comfort? Adapting to the user’s cultural background, in Proceedings of HCM’07, ACM Press, pp. 85-93, 2007. Singh, N., Pereira, A., The Culturally Customized Web Site: Customizing Web Sites for the Global Marketplace, Butterworth-Heinemann, pp. 1-160, 2005. Simon, S. J., The Impact of Culture and Gender on Web Sites: An Empirical Study, The DATA BASE for Advances in Information Systems, Vol. 32, No. 1, pp. 18-37, 2001. 28 MAUU kull 2016 Selected articles from relevant academic books, journals and conference proceedings will be informed about during the course. 29 MAUU kull 2016 MS590U Master’s Thesis Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS590U Master’s Thesis Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Obligatory course 60 2, 3 and 4 English Prerequisites All courses must be passed before the written Master’s thesis can be assessed and the oral presentation conducted. Introduction Master’s thesis is specialized individual research work in the field of universal design of ICT. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has specialized knowledge on the specific areas of their Master thesis Skills On successful completion of this course the student: can clearly define and limit problem areas can connect his/her own project to relevant research literature can plan and carry out limited research or development projects can identify types and scopes of results which are required to ensure the claims and conclusions are scientifically valid can reflect on the decisions made and their consequences for the project General competence On successful completion of this course the student: can apply knowledge and skills in new areas and carry out advanced projects can carry out comprehensive independent study can contribute to the innovation of universally designed ICT solutions Working and teaching methods Presentation of possible master projects take place at the end of the 1st semester. Each student is appointed a supervisor at the beginning of the 2nd semester. The Master thesis is carried out in three phases with a progression and quality assurance. Each phase has mandatory coursework requirements that must be approved before students can proceed to the next phase. Phase I is carried out in the 2nd, 3rd and 4th semester. During Phase I, students need to write a report containing a detailed literature review, a clear problem statement with specification of key research questions and a feasible and detailed project schedule/plan. The report is to be presented orally. The problem statement and research questions will form the basis for the subsequent parts of the project. Phase II is carried out in the 5th and 6th semester and is dedicated to the project work, for example, development, data collection and analysis, 30 MAUU kull 2016 depending on the specific projects. In addition to a written report, project status and the results achieved will be presented orally at an internal mini-conference affiliated with the programme. Phase III is carried out in the 7th and 8th semester, and is dedicated to final analysis and writing the Master's thesis. Prototypes and/or other products that are developed as part of the project can also be part of the final thesis. The Master’s thesis will be presented orally. Coursework requirements Coursework requirements for phase I and II must be approved before students can proceed to the next phase. Phase I (Semester 4): An individual written report (7000-10000 words) including a thorough literature study, a clearly defined problem statement, research questions, and a detailed project plan. Individual oral presentation of the project. The oral presentation can not be appealed. Two internal supervisors will assess the coursework requirements in Phase I. Phase II (Semester 6): An individual written report (10000-15000 words) with systematically documented research, including research methodology, project results and ethical considerations, according to the project plan from Phase I. Individual oral presentation of results at the mini-conference. The oral presentation can not be appealed. Two internal supervisors will assess the coursework requirements in Phase II. Phase III (Semester 8): Form of examination Individual students will be assessed based on the written Master thesis (30000-40000 words in APA style 6th Edition) This part of the examination counts 90% of the final grade. Individual oral presentation (30 minutes). This part of the examination counts 10% of the final grade. Use of Examiners One internal and one external examiner will assess the Master’s thesis and oral presentation. Assessment grades A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Literature Literature related to Master thesis is chosen following the advice from supervisors. Publication Manual of the American Psychological Association, American Psychological Association, 6th Edition, pp. 77-320, 2010. 31 MAUU kull 2016 Master’s Degree Programme in Universal Design of Information and Communication Technology (ICT) (MAUU) Norwegian: Mastergradsstudium i universell utforming av IKT 120 ECTS Full time Approval NOKUT and the Norwegian Ministry of Education and Research, 21st of February 2012 Adjusted by the Academic Affairs Committee of the Faculty May 2013 Adjusted by the Academic Affairs Committee of HiOA February 2014 Adjusted by the Academic Affairs Committee of the Faculty May 2015 Faculty of Technology, Art and Design Department of Computer Science For students starting 2016 Content 1. Introduction ............................................................................................................................ 3 2. Target group ........................................................................................................................... 3 3. Admission requirements ......................................................................................................... 3 4. Learning outcomes ................................................................................................................. 4 5. Programme content and structure ........................................................................................... 5 6. Working and teaching methods .............................................................................................. 5 7. Internationalisation ................................................................................................................. 5 8. Coursework requirements ...................................................................................................... 6 9. Assessment/examinations and grading................................................................................... 7 10. Quality Assurance System ................................................................................................... 8 11. Course descriptions ............................................................................................................ 10 MS400U Universal Design of Interactive Systems .............................................................. 10 MS440U Academic Writing ................................................................................................. 12 MS420U User Diversity and ICT Barriers ........................................................................... 15 MS430U Interaction Styles and Technologies for Accessibility.......................................... 18 MS410U Research Methods and Research Ethics ............................................................... 20 MS510U Programming and APIs for Interaction ................................................................. 22 MS520U Intelligent User Interfaces ..................................................................................... 24 MS530U Globalisation of Technology................................................................................. 27 MS590U Master’s Thesis ..................................................................................................... 30 2 MAUU kull 2016 1. Introduction The Master’s programme in Universal Design of ICT (MAUU) aims to meet the growing need of society for knowledge and expertise in universal design of ICT solutions such as web and mobile applications, e-services, e-commerce and self-service machines. With an emerging e-society, it is becoming essential that all electronic information and services are accessible for all, regardless of the device, the situation, or the abilities of the user. In Norway and many other countries, it is becoming a legal requirement that ICT solutions can be used by as many people as possible, including people with disabilities, so that all citizens can take an active part in social activities, education and employment. This poses great challenges for competent ICT professionals and society’s ICT infrastructure and services. This Master’s Programme provides a specialisation in Universal Design of ICT, which goes beyond the current Bachelor programmes in engineering, including electronics, computer science, information science and applied computer technology. This Master’s programme is an intensive full-time course. Combining this Master’s with other courses or employment is not recommended. 2. Target group The Master’s programme targets individuals who wish to qualify as specialists in universal design of ICT solutions. It is relevant for those with competences in human-computer interaction, as well as interaction designers, software engineers, related professionals in public sectors, non-profit organizations and private sectors, and those who are interested in further studies at doctoral level. 3. Admission requirements In order to be qualified for this specific Master’s programme, applicants must have a Bachelor’s degree in computer science, information technology or other equivalent qualifications, that include at least 80 ECTS within the field of computer science. Please note also the general admission requirements including requirements for English proficiency when applying to a master at HiOA (http://www.hioa.no/eng/Studies/International-Master-s-Degree-Programmes/Admission-tointernational-Master-s-Degree-programmes). When applying, applicants will be ranked in accordance with the regulations relating to admission to Master’s Degree Programmes at HiOA (http://www.hioa.no/Studier/Lov-ogregelverk/Regulations-Relating-to-Admission-to-Master-s-Degree-Programmes-at-HiOA). Applicants with 1-9 ECTS in the field of Human-Computer Interaction (HCI) will get 1 additional point in the application process, ref. § 6 (3) in the admission regulations. Applicants with at least 10 ECTS in the field of Human-Computer Interaction (HCI) will get an additional 2 points in the application process, ref. § 6 (3) in the admission regulations. Students who get at least one additional point will also be exempt from one of the coursework requirements in MS420U. 3 MAUU kull 2016 Applicants should be aware that the deadline for applying and the deadline for submitting documents can in some cases differ. Applicants who are finishing their qualifications in spring, and apply within the application deadline, can in some cases submit their documents later. This is, however, only possible in cases where the applicants do not require a visa to study in Norway. For more details about dates and deadlines please contact our admissions office. Admission to single courses from the program has the same academic requirement as general acceptance to the program, ref. § 3 in the admission regulations. 4. Learning outcomes On successful completion of their Master’s degree, the candidate should have the following qualifications defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion, the candidate: has advanced knowledge of universal design and specialized knowledge in ICT has a thorough knowledge of scholarly theory and methods in universal design of ICT can apply knowledge in new areas of universal design of ICT can analyse problems and solutions based on the history, traditions, characteristics and societal context of universal design and ICT Skills On successful completion, the candidate: can analyse and deal critically with various sources of information and use them to structure and formulate scholarly arguments can analyse existing theories, methods and interpretations within universal design of ICT and work independently with practical and theoretical problem solving can use relevant research and development methods in an independent manner can plan and implement an independent, well-defined research or development project under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics guidelines General competence On successful completion, the candidate: can analyse relevant academic, professional and research ethical problems can apply his/her knowledge and skills in new areas to carry out advanced assignments and projects within universal design of ICT can communicate comprehensive and independent study and master language and terminology in universal design of ICT can communicate academic problems, analysis and conclusions in universal design of ICT to both specialists and the general public can contribute to new thinking and innovation processes within universal design of ICT has practical experience working with diverse user groups with a variety of needs for universal design Note that the individual course descriptions provide further details. 4 MAUU kull 2016 5. Programme content and structure The two-year programme consists of 120 ECTS credits. 50 ECTS compulsory courses 10 ECTS advanced and elective courses 60 ECTS Master’s Thesis The following table shows the overall structure of the full-time programme: Semester Courses 1 MS440U Academic Writing, MS420U User MS400U Universal 10 ECTS Diversity and ICT Design of Interactive Barriers, 10 ECTS Systems, 10 ECTS 2 MS410U Research Methods MS430U and Research Ethics, 10 ECTS Interaction Styles Master’s Thesis and Technologies Project phase I for Accessibility, 10 ECTS 3 Elective course, see course descriptions1 Master’s Thesis Project phase II MS5xxU, 10 ECTS 4 Master’s Thesis Project phase III Final exam MS590U Master’s Thesis (60 ECTS) The Master project counts 60 ECTS credits, starts in the 2nd semester, and is distributed over three semesters. The 4th semester is dedicated solely to the Master project. 6. Working and teaching methods The learning outcomes will be achieved by means of different learning methods adapted to each individual course. Teaching methods include lectures, assignments, seminars, project work and the use of online learning resources. Project work is carried out both in groups and individually. The programme is based on student-centred learning methods, with student-run seminars and project work that require active participation from students. Students will receive feedback on their presentations and reports. For seminar-based courses, it is essential for students to be prepared to follow the presentations and actively participate in projects and discussions. 7. Internationalisation This programme is suitable for incoming exchange students in the first semester taking these courses; MS400U, MS420U and MS440U, totalling 30 ECTS. 1 Please note that elective courses only will be taught, if enough student are registered for the course. (Minimum 10 students). 5 MAUU kull 2016 Students affiliated with the programme have two opportunities to apply for doing parts of the programme abroad. 1) In the 3rd semester, students who choose to take the elective1 course MS530U Globalization of Technology 10 ECTS, may apply to carry out a course project abroad for one to four weeks. 2) In the 3rd or 4th semester, students may apply to carry out parts of their master projects and proceed to write their Master’s Thesis abroad. This must be based on a "professorto-professor" arrangement, with an agreement between the student’s appointed supervisor and a professor at a higher educational institution abroad, who collaborate with the Universal Design of ICT research group. The agreement is required to ensure that the master project is of mutual interest for all parties, and for establishing necessary supervision abroad. The student's supervisor will be able to continue giving remote supervision from Norway via email and video/conference-calling. Requirements: An average grade C in previously completed courses. Acceptance from a receiving professor or institution to an exchange-stay with the necessary academic relevance. Per 21.09.2015 we have no agreements with receiving institutions or professors, but are working towards establishing this for fall 2016. Applications for going abroad must be sent by e-mail to [email protected]. Deadlines: One month prior to alternative 1) and one semester prior to alternative 2). Students submits the Master’s Thesis for assessment to, and get their ECTS from, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. Please note that it is not currently possible to combine this programme with the ordinary HiOA programmes for exchange and study abroad. 8. Coursework requirements A coursework requirement is a compulsory piece of work/activity that must be approved before the student may take an examination. Coursework requirements are assessed approved or not approved. Not approved coursework requirements Legitimate absence based on, for example, a medical certificate, does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who due to illness or any other documented legitimate absence, who do not meet the coursework requirements within the appointed deadline, should as far as possible, be given a new attempt to meet the requirements, before the relevant examination. An agreement with the relevant lecturer must be made in each individual case. If, due to the nature of the subject/course, it is not possible to implement a new attempt to meet the requirements, before the course exam the student must expect to submit the 1 Please note that elective courses only will be taught, if enough student are registered for the course. (Minimum 10 students). 6 MAUU kull 2016 coursework requirements at the next possible submission deadline. This may lead to a delay in progression through the Master’s programme. If a work requirement is assessed «not approved», students have two chances to retake the work requirement. A work requirement that three times is assessed «not approved», will result in loss of the right to take the course exam. 9. Assessment/examinations and grading Provisions governing examinations are laid down in the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. Please refer to HiOA's website at www.hioa.no Assessment methods vary between courses. They includes written reports, oral presentations, portfolio assessments and oral examinations. The Master’s project will be assessed based on the thesis and an oral presentation and examination. The grading scale ranges from A (highest) to F (lowest) where A to E are pass grades and F is a fail grade. Both part of the examination need to be passed (i.e. minimum E grade in both parts) in order to pass the exam as a whole. Further details on assessment methods can be found in the individual course descriptions. A portfolio assessment provides an overall assessment awarding one grade for the whole portfolio. Students may only appeal against the determination of the examination grade awarded for the whole portfolio. Any information on weighting of grades must be considered as supplementary information in connection with the final grade. If the portfolio consists of elements such as an oral presentation, practical work etc., the examination result can not be appealed against. The right of appeal are stated in the individual course descriptions. Normally each course has two internal examiners to assess students' work. Each semester one course will be chosen to include an external examiner, thus the students’ work will be assessed by one external and one internal examiner. The Master’s thesis is assessed by the student’s supervisor and one external examiner. External programme supervisors External programme supervisors are a part of ensuring the quality of the individual study programmes. An external programme supervisor is not an examiner, but someone who supervises the quality of the study programmes. All study programmes at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences are supervised by an external programme supervisor. However, how the external programme supervisors are used may vary. Reference is made to Guidelines for Appointment and Use of Examiners at HiOA (available in Norwegian only): http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk Overview of courses, forms of examinations and form of assessment ECTS Form of examination / work Course credits requirement Sem Grades Year 1 7 MAUU kull 2016 1 2 Sem MS440U Academic Writing 10 Portfolio assessment A–F MS420U User Diversity and ICT Barriers 10 Individual written report (70%) and individual oral exam (30%) A–F MS400U Universal Design of Interactive Systems 10 Project exam (60%) and individual oral exam (40%) A–F MS410U Research Methods and Research Ethics 10 Project exam in pairs A–F MS430U Interaction Styles and Technologies for Accessibility 10 Project exam in group (70%) and individual oral exam (30%) A–F MS590U Master Thesis – Phase I - Written report and oral presentation Approve d / Not approved Year 2 Elective courses: MS510U Programming and API for Interaction or Individual oral exam A–F MS520U Intelligent User Interfaces or Project exam and group (90%) and a presentation with demo (10%) A-F 3 MS530U Globalisation of Technology MS590U Master’s Thesis – Phase II 4 10 MS590U Master’s Thesis - 60 Project exam in group (60%) and individual reflection statement (40%) Presentation at a mini conference Individual written Master’s Thesis (90%) and the oral presentation (10%) A-F Approve d / Not approved A–F Please note that elective courses will only be taught if a minimum of students are registered for the course. (Minimum 10 students). 10. Quality Assurance System The purpose of the Quality Assurance System at HiOA is to strengthen the students’ learning outcome and development by increasing the quality throughout. HiOA wants to cooperate 8 MAUU kull 2016 with its students and their participation in the Quality Assurance System is crucial. Some of the overall goals of the Quality Assurance System are to ensure: the educational institution, including practical training, learning and study environment maintains a high standard relevance of the study programmes for the professional field continuous development and improvements in the quality of teaching and learning Student evaluations: Course evaluations Annual student survey, common for all students at HiOA For more information about the Quality Assurance System, please see our website: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-oglaeringsmiljoe-ved-HiOA 9 MAUU kull 2016 11. Course descriptions MS400U Universal Design of Interactive Systems Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS400U Universal Design of Interactive Systems Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Compulsory course 10 1 English Prerequisites Admission requirements. Introduction This course covers problems, terminologies and methods in Universal Design of ICT. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has specialized knowledge in different technologies and techniques relevant to universal design has advanced knowledge of forums and channels in which research results within universal design are published Skills On successful completion of this course the student: can communicate ideas through concept sketches can design cost-effective prototypes can involve and communicate with users in the design process can evaluate the prototypes using various forms of user testing with diverse users can produce user manuals and product descriptions General competence On successful completion of this course the student: can communicate scientific problems, analysis and conclusions in universal design of ICT to both specialists and the general public has practical experience with diverse user groups with a variety of needs for universal design Working and teaching methods This course is organized as a series of seminars where students present core concepts and topics in the literature. Guest lectures will be organized on chosen topics. Students work in groups under supervision. Coursework requirements Individual student presents two topics (20 minutes per presentation including Q&A) in class. 10 MAUU kull 2016 Form of examination Project examination in groups. The examination consists of one project reports (40005000 words for each report). This part of the examination counts 60% of the final grade Individual oral examination (20 minutes for each candidate). The oral examination counts 40% of the final grade Each group may consist of up to three candidates. The oral examination can not be appealed. Use of Examiners Two internal examiners will assess the reports and oral exam. External examiner is used periodically. Examination support materials For the oral exam, students will not have access to computers or other aids. Assessment grades A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Compulsory literature (approx. 800 pages in total) Chisholm, W., May, M Universal Design for Web Applications: Web Applications That Reach Everyone, O'Reilly, pp. 23-75, 107-158, 2008. Cook, A. M., Polgar, J. M., Assistive Technologies: Principles and Practice, 3rd Edition, Mosby, pp. 375-630, 2007. Helal, A., Mokhtari, M., Abdulrazak, B., The Engineering Handbook of Smart Technology for Aging, Disability and Independence, Wiley Interscience, pp. 127-352, 2008. Lazar, J. (Ed). Universal Usability: Designing Computer Interfaces for Diverse Users, Wiley, pp. 1-140, 231-262, 299-365, 2007. Selected articles from Proceedings of ASSETS conferences (ACM Press), International Conference on Computers Helping People with Special Needs (Springer), CHI conferences (ACM press) and journals of Interacting with Computers, Human Computer Studies and Applied Ergonomics will be distributed during the course. 11 MAUU kull 2016 MS440U Academic Writing Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS440U Academic Writing Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Compulsory course 10 1 English Prerequisites Admission requirements. Introduction This course covers the structure and composition of academic texts. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has thorough knowledge of writing in research processes has advanced knowledge of forums and channels in which research results are published in universal design of ICT has thorough knowledge of the formal academic writing conventions in Universal Design literature Skills On successful completion of this course the student: can find research results in literature databases and patent databases can analyse and critically evaluate various information sources can structure and formulate arguments can write summaries using his/her own words can formulate research questions can formulate scientific reports can use electronic reference tools can carry out objective and constructive peer reviews on written work General competence On successful completion of this course the student: can identify research fraud and plagiarism has a thorough knowledge of responsibility for author and co-authorship in accordance with the Vancouver Convention Working and teaching methods The course is organized as a series of lectures where the central parts of the theories are reviewed and discussed in plenary. Students will solve a set of project tasks that include searching and organizing literature, presenting literature reviews both in writing and orally, and conducting peer reviews. The lecturer will give feedback during the course. 12 MAUU kull 2016 Coursework requirements An individual report documenting the literature search on a self-selected topic, and a summary of the selected articles (75-100 words per article), and a statement on the relationship between the articles. Each student is expected to study a given number of articles, some in detail. The report is part of the portfolio. An oral presentation of individual literature search. The presentation is not subject to assessment. Two drafts of an individually written literature report based on literature search (30003500 words). The drafts are part of the portfolio. Students receive individual feedback on the first draft from a peer. Form of examination Portfolio including: A series of individual written assignments: 15%. Two individual written reviews of other students' first draft of the literature reports: 20% An individual reflection paper (1000-1500 words): 15%. A revised draft of a literature report (3000-3500 words), written individually based on comments from the peer: 50%. A portfolio assessment provides an overall assessment awarding one grade for the whole portfolio. Students may only appeal against the determination of the examination grade awarded for the whole portfolio. Use of Examiners Two internal examiners will assess the portfolio. External examiner is used periodically. Assessment grades For the final assessment a grading scale from A to E is used, where A denotes the highest grade, E denotes the lowest, and F denotes a fail. Compulsory literature (approx. 800 pages in total) American Psychological Association, Publication Manual of the American Psychological Association, 5th Edition, pp. 3-40, 61-69, 284-342, 2001. Nygaard, L., Writing for Scholars: A Practical Guide to Making Sense and Being Heard, Universitetsforlaget, pp. 29-150, 2008. Quinn, M. J., Ethics for the Information Age, 3rd Edition, Pearson Education, pp. 1-490, 2009. Supplementary literature: Leslie Lamport, LaTeX: A Document Preparation System, 2nd Edition, Addison-Wesley, pp. 1-226, 1994. 13 MAUU kull 2016 Handouts and materials used in class. 14 MAUU kull 2016 MS420U User Diversity and ICT Barriers Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS420U User Diversity and ICT Barriers Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Compulsory course 10 1 English Prerequisites Admission requirements. Introduction This course covers differences in user requirements; due to user heterogeneity, situational variations and the wide range of hardware, software and versions of these. Identification of technical barriers and how these can be eliminated or reduced through universal design of ICT. Furthermore relevant guidelines, regulations and legislation will be covered. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has basic HCI knowledge has thorough knowledge of diversity among users, equipment and user situations has thorough knowledge of demography and age structure of society, trends and tendencies and their implications for universal design of ICT has thorough knowledge of sensory, motor and cognitive disabilities has thorough knowledge of the concept of disability and the Gap model has advanced knowledge of disabling barriers in ICT solutions has advanced knowledge about universal design and accessibility has thorough knowledge about accommodation, assistive technology and welfare technology has advanced knowledge of relevant laws, policies and standards Skills On successful completion of this course the student: can analyse and deal critically with different user requirements, and apply these to structure and formulate arguments regarding accessibility, accommodation, and universal design of ICT can analyse contradictions within/between universal design, accessibility and accommodation in different situations General competence On successful completion of this course the student: can identify disabling barriers of ICT solutions based on the Gap model can carry out independent study and master dedicated terminology related to user diversity, impairment, disability and universal design 15 MAUU kull 2016 can communicate scientific problems, analysis and conclusions in ICT and user diversity, impairment, disability and universal design to both specialists in health care and the general public Working and teaching methods This course is organized as a series of seminars where students present and discuss core concepts and topics in the literature. Guest lectures will be held on chosen topics. There will be visits to, for example, public institutions, non-governmental organizations (NGOs), and rehabilitation centres. Work labs with supervision will be arranged. Each student works on a project assignment on a topic from the curriculum, and will have their work peer reviewed by two fellow students. Coursework requirements Individually written peer reviews of draft project reports from two other students. Individual oral presentation of journal or conference articles in class. An individual online HCI-course must be conducted, in a HiOA-lab, by students without HCI background Form of examination Individual project report (5000-6000 words). The project examination counts 70% of the final grade Individual oral examination (20 minutes for each candidate). The oral examination counts 30% of the final grade The oral examination can not be appealed. Use of Examiners Two internal examiners will assess the report and oral exam. External examiner is used periodically Examination support materials For the oral exam, students will not have access to computers or other aids. Assessment grades A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Compulsory literature (approx. 800 pages in total) EN 301 549 V 1.1.1 (2014-02) Accessibility requirements suitable for public procurement of ICT products and services in Europe, European Telecommunications Standards Institute (ETSI), pp. 15-77, 2014. Harper, S. & Yesilada, Y. (eds.) (2010): Web Accessibility: A Foundation for Research. Springer-Verlag London Limited, pp. 1-58, 139-193. Johnstone, J. (2001): An Introduction to Disability Studies, David Fulton Publishers, 2nd Edition, pp. 5-25, 42-60, 93-111, 138-146. 16 MAUU kull 2016 Oliver, M. & Barnes, C. (2012): The New Politics of Disablement. Palgrave Macmillan; 2nd edition, pp 11-31, 48-51, 143-176. The UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities (2006). (Preamble, Article 1, 2, 3, 4, 5, 9, 24, 27, 29 and 30) Vavik, Tom (2009): Inclusive Buildings, Products & Services: Challenges in Universal Design. Trondheim: Tapir Academic Press, pp 218-267. WHO (2011): World Report on Disability, pp 3-14, 21-46, 169-172 and 183-195. Relevant international and national ICT standards and guidelines. Selected articles from relevant academic books, journals and conference proceedings will be informed about during the course. International and national anti-discrimination laws and regulations on ICT, university and college laws, and regulations concerning public sector procurements. 17 MAUU kull 2016 MS430U Interaction Styles and Technologies for Accessibility Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS430U Interaction Styles and Technologies for Accessibility Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Compulsory course 10 2 English Prerequisites Admission requirements. Introduction This course covers the state of the art of technology and methods in the research within human-computer interaction and available computer systems. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has advanced knowledge of multimodal user interfaces has advanced knowledge of input and output technologies can analyse problems and issues in interactions related to context, such as accessibility in public spaces, mobility problems, and the user’s affective state can use knowledge of interaction technology to address new problems in universal design of ICT Skills On successful completion of this course the student: can independently use appropriate methods of user centred interaction design and evaluation; both heuristic and automatic, in an independent manner can analyse and critically deal with the results from relevant research literature, apply these to structure and formulate scientific arguments, and assess the suitability of published results on new problems and issues can carry out independent, limited research or development projects under supervision and in accordance with applicable ethical standards can present scientific work orally can debate and conduct scientific discussions General competence On successful completion of this course the student: can apply knowledge and skills in interaction technology on new problems and issues for carrying out advanced facilitation tasks and projects can communicate scientific problems, analysis and conclusions in the field to both specialists and the general public can contribute to original thinking and innovation processes 18 MAUU kull 2016 Working and teaching methods This course is organized as a series of seminars where students present and discuss with opponents research articles that covers core concepts and topics in the literature. Students work in groups on projects under supervision. Coursework requirements Two individual oral presentations of research articles (45 min per presentation including questions). Being opponent against two student presentations. Form of examination Two written group project reports (3000-4000 words for each report). This part of the examination counts 70% of the final grade Individual oral examination (20 minutes for each candidate). The oral examination counts 30% of the final grade Each group may consist of up to three candidates. The oral examination can not be appealed. Use of Examiners Two internal examiners will assess the report and oral exam. External examiner is used periodically. Examination support materials For the oral exam, students will not have access to computers or other aids. Assessment grades A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Compulsory literature (approx. 800 pages in total) Buxton, B., Sketching User Experiences, Morgan Kaufmann, pp. 25-225, 2007. Saffer, D., Designing Gestural Interfaces, O’Reilly, pp. 1-90, pp. 117-178, 2008. Peter, C., Beale, R., Affect and Emotion in Human-Computer Interaction: From Theory to Applications, Springer Verlag, pp. 75-103, pp. 142-153, 2008. Selected articles from Proceedings of ASSETS conferences (ACM Press), International Conference on Computers Helping People with Special Needs (Springer), CHI conferences (ACM press) and journals of Interacting with Computers, Human Computer Studies and Applied Ergonomics will be distributed during the course. 19 MAUU kull 2016 MS410U Research Methods and Research Ethics Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS410U Research Methods and Research Ethics Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Compulsory course 10 2 English Prerequisites Admission requirements. Introduction This course covers qualitative and quantitative research methods that are essential to the UD of ICT Master’s programme and ethical perspectives in UD research. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has thorough knowledge of qualitative methods has thorough knowledge of quantitative methods has thorough knowledge of the requirements and standards for registration, processing, and storage of information about participants in UD research Skills On successful completion of this course the student: can formulate research questions can design qualitative studies and set up qualitative experiments can use fieldwork strategies can use qualitative analysis and interpret data (with and without software tools) can evaluate strategies to enhance qualitative studies (e.g., using triangulation) can analyse the researcher's own role, influence and bias in a qualitative data collection can plan and carry out statistical tests General competence On successful completion of this course the student: can analyse ethical issues related to privacy and anonymity for participants in studies can handle personal data within the limits of privacy law and ethical standards can evaluate and select the research design, method, and analysis tools appropriate to the proposed research question/s can apply knowledge and skills learned on qualitative and quantitative methods on new problems and answer open questions 20 MAUU kull 2016 Working and teaching methods The course consists of lectures, workshops, and/or tutorials and potentially inclusion of online learning resources. Guidance and feedback are provided by the lecturer(s). Coursework requirements One individual report (500-1000 words) in either quantitative, qualitative methods or ethics. One reflection statement of 500-750 words, describing their own thoughts, challenges and participation in the project. Form of examination One project report (5000-6000 words) in pairs, with a project log book as attachment to the report. Use of Examiners Two internal examiners will assess the report with attached log book. External examiner is used periodically. Assessment grades A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Compulsory literature (approx.. 800 pages in total) Cairns, P., Cox, A. L., Research Methods for Human-Computer Interaction, Cambridge University Press, pp. 1-87, pp. 112-157, 2008. Everitt, B. S., Torsten Hothorn, A Handbook of Statistical Analyses Using R, Chapman & Hall/CRC, pp. 55-72, pp. 215-226, pp. 243-258, 2006. Lazar, J., Feng, J. H., Hochheiser, H., Research Methods in Human-Computer Interaction, Wiley, pp. 217-248, pp. 281-303, 2010. Walpole, R. E., Myers, R. H., Myers, S. L., Ye, K., Probability & Statistics for Engineers & Scientists, 8th Edition, Prentice Hall, pp. 1-30, pp. 321-444, pp. 511-610, 2007. Selected articles from relevant academic books, journals and conference proceedings will be informed about during the course. 21 MAUU kull 2016 MS510U Programming and APIs for Interaction Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS510U Programming and APIs for Interaction Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Elective course - requires 10 participants 10 3 English Prerequisites Admission requirements. Introduction The course focuses on the technical aspects of the implementation of user interfaces. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has specialized knowledge of frameworks and APIs for developing user interfaces has specialized knowledge of real-time programming has advanced knowledge of copyright, ownership and intellectual property with reuse of code Skills On successful completion of this course the student: will be acquainted with new frameworks, platforms and APIs for developing user interfaces can use current development environments can analyse the suitability of design patterns for problem-solving in universal design and user interfaces can use agile development methods General competence On successful completion of this course the student: can analyse development processes and make decisions that maximize reuse and minimize costs can apply knowledge of APIs, frameworks and developing skills in new areas and carry out advanced assignments and projects Working and teaching methods This course is organized as a series of lectures which cover the central parts of the theory. Guest lectures can be organised on chosen topics. Students work in groups on projects under supervision. Coursework requirements One to three students work on course projects. Each project submission consists of source code and a report of 1500-3000 words describing the process and outcome. 22 MAUU kull 2016 Form of examination Individual oral examination (30 minutes for each candidate) The oral examination can not be appealed. Use of Examiners Two internal examiners will assess the oral exam. External examiner is used periodically Examination support materials For the oral exam, students do not have access to computers or other aids. Assessment grades A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Compulsory literature (approx.. 800 pages in total) Cooper, Alan, About Face: The Essentials of Interaction Design, Wiley, pp. 1-650, 2014. Martin, R. C., Agile Software Development, Principles, Patterns, and Practices, Prentice Hall, pp. 3-146, 2002. Selected articles from relevant academic books, journals and conference proceedings will be informed about during the course. Supplementary literature Gamma, E., Helm, R., Johnson, R., Vlissides, J. M., Design Patterns: Elements of Reusable Object-Oriented Software, Addison-Wesley, 1994. Purewal, Semmy, Learning Web App Development, O'Reilly Media, pp. 1-273, 2014 23 MAUU kull 2016 MS520U Intelligent User Interfaces Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS520U Intelligent User Interfaces Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Elective course - requires 10 participants 10 3 English Prerequisites Admission requirements. Introduction The course focuses on the use of artificial intelligence technology as well as image, video and sound analysis to meet the user’s needs, as well as handle ambiguous interaction situations. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has specialized knowledge of intelligent systems and their role in intelligent user interfaces has specialized knowledge of ontologies and the semantic gap has specialized knowledge of the applications of smart home technology Skills On successful completion of this course the student: can apply classification and categorization to organize data, particularly with k-means, neural networks, fuzzy logic and neuro-fuzzy classification can apply optimization techniques to find good solutions to problems using hill climbing, Tabu search and genetic algorithms can apply intelligent techniques, such as association rules to implement recommender systems can apply techniques from sound analysis, image analysis and video analysis to realize multi-modal input General competence On successful completion of this course the student: can analyse ethical aspects of automatic collection, storage, automatic interpretation and use of person-related measurements can analyse opportunities and limitations associated with intelligent systems for given problems Working and teaching methods This course is organized as a series of lectures, seminars discussing examples from research literature, and practical work. Lectures cover central theories in artificial intelligence, sound, image and video analysis followed by practical problem solving. Students present research 24 MAUU kull 2016 papers in class, using theory to solve new and real problems and developing working prototypes. Coursework requirements Six obligatory assignments. Students work on each assignment individually. Individual oral presentation of research article (45 minutes with questions). Form of examination Project examination in groups. The examination consists of a project report (30004000 words) This part of the examination counts 90% of the final grade Group presentation with demo (30 minutes for each group) This part of the examination counts 10% of the final grade Each group may consist of up to three candidates. The grade for the group presentation can not be appealed. Use of Examiners Two internal examiners will assess the report and oral presentation. External examiner is used periodically Assessment grades A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Compulsory literature (approx.. 800 pages in total) Gonzalez, R. C., Woods, R. E., Digital Image Processing, 3rd Edition, Prentice Hall, pp. 627787, pp. 861-906, 2007. Huang, Y.-P., Chang, T.-W., Chen, Y.-R., Sandnes, F. E., A Back Propagation based RealTime License Plate Recognition System, International Journal of Pattern Recognition and Artificial Intelligence, Vol. 22, No. 2, pp. 233-251, Mar. 2008. Huang, Y.-P., Chiou, C.-H., Sandnes, F. E., An Intelligent Strategy for the Automatic Detection of Highlights in Tennis Video Recordings, Expert Systems With Applications, Vol. 36, No. 6, pp. 9907-9918, 2009. Negnevitsky, M., Artificial Intelligence: A Guide to Intelligent Systems, 2nd Edition, Addison Wesley, pp- 1-54, 87-127, 165-363, 2004. Sandnes, F. E., Aubert, A., Bimanual Text Entry using Game Controllers: Relying on Users' Spatial Familiarity with QWERTY, Interacting with Computers, Vol. 19, No. 2, pp. 140-150, 2007. Sandnes, F. E., Huang, Y.-P., From Smart Light Dimmers to the IPOD: Text-Input with Circular Gestures on Wheel-Controlled Devices, International Journal of Smart Home, Vol. 1, No. 2, pp. 97-108, 2007. Sandnes, F. E., Huang, Y-P. Chord level error correction for portable Braille devices, IEE Electronics Letters, Vol. 42, No. 2, pp. 82-83, 2006. 25 MAUU kull 2016 Sandnes, F. E., Huang, Y.-P., Chording with Spatial Mnemonics: Automatic Error Correction for Eyes-Free Text Entry, Journal of Information Science and Engineering, Vol. 22, No. 5, pp. 1015-1031, 2006. In addition a selection of articles from the Proceedings of Intelligent User Interface (ACM Press) will be distributed during the course. 26 MAUU kull 2016 MS530U Globalisation of Technology Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS530U Globalisation of Technology Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Elective course - requires 10 participants 10 3 English Prerequisites Admission requirements. Introduction This course focuses on how cultural factors influence experiences with user interfaces. The project work may partly be carried out at a partner institution abroad. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has advanced knowledge of cultural differences and cultural dimensions has advanced knowledge of technology, best practices and development processes for ICT solutions has advanced knowledge of how to analyse the cultural conditions that lead to communication gaps and digital divides Skills On successful completion of this course the student: can carry out necessary analysis and testing across cultures can design culture neutral prototypes can use knowledge of different cultures and group dynamics to communicate, collaborate and resolve conflicts can act objectively when carrying out evaluations and have knowledge about their own impact on processes and results General competence On successful completion of this course the student: can analyse academic, professional and ethical issues related to accessibility in diverse cultures can apply knowledge and skills in universal design of ICT to solve accessibility problems in diverse cultures can provide comprehensive independent study and master expressions and terms in the field can contribute to new thinking and innovation processes Working and teaching methods The course is organized as a series of lectures and seminars that cover the main theories. After this, students may travel abroad (for up to one month) to carry out fieldwork in collaboration 27 MAUU kull 2016 with partners. (See requirements in section 7.) Examples of possible fieldwork are requirement analysis or testing a culture neutral prototype. Coursework requirements A group project plan must be approved before the project starts. Students will receive feedback during the planning stage of the project. Groups carry out projects according to project plan which last for one month. A 30-minute group project presentation in a mini-conference in class in the end of the semester. Form of examination Project examination in groups. The examination consists of a project report (30004000 words). The project examination counts 60% of the final grade Individual reflection statement (1000-1500 words). The reflection statement counts 40% of the final grade Each group may consist of up to three candidates. Use of Examiners Two internal examiners will assess the reports and reflection statements. External examiner is used periodically. Assessment grades. A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Compulsory literature (approx.. 800 pages in total) Gould, E. W., Zakaria, N., Mohd, S. A., Applying Culture to Website Design: A Comparison of Malaysian and US Websites, Technology & Teamwork, pp. 161-171, 2001. Hofstede, G., Hofstede, G. J., Cultures and Organizations: Software of the Mind, 2nd Edition: McGraw-Hill, pp. 1-240, 2004. Lee, J.-J., Lee, K.-P., Cultural Differences and Design Methods for User Experience Research: Dutch and Korean Participants Compared, in Proceedings of Designing Pleasurable Products and Interfaces, ACM Press, pp. 21-36, 2007. Levi, D., Group Dynamics for Teams, Sage Publications, pp. 1-238, 2007. Marcus, A. og Gold, E. W. (2000). Crosscurrents: Cultural Dimensions and Global Web User Interface Design, Interactions, July/August, pp. 32-46. Rehm, M., Bee, N., Endrass, B., Wissner, M., André, E., Too Close for Comfort? Adapting to the user’s cultural background, in Proceedings of HCM’07, ACM Press, pp. 85-93, 2007. Singh, N., Pereira, A., The Culturally Customized Web Site: Customizing Web Sites for the Global Marketplace, Butterworth-Heinemann, pp. 1-160, 2005. Simon, S. J., The Impact of Culture and Gender on Web Sites: An Empirical Study, The DATA BASE for Advances in Information Systems, Vol. 32, No. 1, pp. 18-37, 2001. 28 MAUU kull 2016 Selected articles from relevant academic books, journals and conference proceedings will be informed about during the course. 29 MAUU kull 2016 MS590U Master’s Thesis Name of the course Programme of study Type ECTS credits Semester Language MS590U Master’s Thesis Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT Obligatory course 60 2, 3 and 4 English Prerequisites All courses must be passed before the written Master’s thesis can be assessed and the oral presentation conducted. Introduction Master’s thesis is specialized individual research work in the field of universal design of ICT. Learning outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: has specialized knowledge on the specific areas of their Master thesis Skills On successful completion of this course the student: can clearly define and limit problem areas can connect his/her own project to relevant research literature can plan and carry out limited research or development projects can identify types and scopes of results which are required to ensure the claims and conclusions are scientifically valid can reflect on the decisions made and their consequences for the project General competence On successful completion of this course the student: can apply knowledge and skills in new areas and carry out advanced projects can carry out comprehensive independent study can contribute to the innovation of universally designed ICT solutions Working and teaching methods Presentation of possible master projects take place at the end of the 1st semester. Each student is appointed a supervisor at the beginning of the 2nd semester. The Master thesis is carried out in three phases with a progression and quality assurance. Each phase has mandatory coursework requirements that must be approved before students can proceed to the next phase. Phase I is carried out in the 2nd semester. During Phase I, students need to write a report containing a detailed literature review, a clear problem statement with specification of key research questions and a feasible and detailed project schedule/plan. The report is to be presented orally. The problem statement and research questions will form the basis for the subsequent parts of the project. Phase II is carried out in the 3rd semester and is dedicated to the project work, for example, development, data collection and analysis, depending on the 30 MAUU kull 2016 specific projects. In addition to a written report, project status and the results achieved will be presented orally at an internal mini-conference affiliated with the programme. Phase III is carried out in the 4th semester, and is dedicated to final analysis and writing the Master's thesis. Prototypes and/or other products that are developed as part of the project can also be part of the final thesis. The Master’s thesis will be presented orally. Coursework requirements Coursework requirements for phase I and II must be approved before students can proceed to the next phase. Phase I (Semester 2): An individual written report (7000-10000 words) including a thorough literature study, a clearly defined problem statement, research questions, and a detailed project plan. Individual oral presentation of the project. The oral presentation can not be appealed. Two internal supervisors will assess the coursework requirements in Phase I. Phase II (Semester 3): An individual written report (10000-15000 words) with systematically documented research, including research methodology, project results and ethical considerations, according to the project plan from Phase I. Individual oral presentation of results at the mini-conference. The oral presentation can not be appealed. Two internal supervisors will assess the coursework requirements in Phase II. Phase III (Semester 4): Form of examination Individual students will be assessed based on the written Master thesis (30000-40000 words in APA style 6th Edition) This part of the examination counts 90% of the final grade. Individual oral presentation (30 minutes). This part of the examination counts 10% of the final grade. Use of Examiners One internal and one external examiner will assess the Master’s thesis and oral presentation. Assessment grades A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade. Literature Literature related to Master thesis is chosen following the advice from supervisors. Publication Manual of the American Psychological Association, American Psychological Association, 6th Edition, pp. 77-320, 2010. 31 MAUU kull 2016 P360°-dokument 15/ Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Studieutvalg TKD 2011-2015 Møtedato 01.10.2015 Forslag til endring i bachelor i Drama og teaterkommunikasjon, forkunnskapskrav for emne Regi (2015/18) Saksframstilling: Studentene på bachelorstudiet i Drama og teaterkommunikasjon har Regi som valgfritt emne i sin undervisningsplan. Emnet inneholder to forkunnskapskrav. Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende. Og i tillegg må et skriftlig regikonsept godkjennes (se under). Dette framtrer noe ulogisk. Er en først tatt opp som student på et program bør det ikke være spesielle opptakskrav i emner som inngår i programmet. Fagmiljøet på EST ønsker ikke tatt inn dette som opptakskrav for programmet og mener det bør tas bort som eget opptakskrav for bachelorstudentene. Emnet kan også tas som enkeltemnestudent og for disse eksterne søkerne beholdes forkunnskapskravet. Det foreslås at følgende tekst går ut: Forkunnskapskrav Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende. I tillegg må et skriftlig regikonsept godkjennes (se under). For andre søkere til enkeltemneopptak: Opptakskrav er høgskole- og/eller universitetsutdanning i drama og teaterkommunikasjon tilsvarende 90 studiepoeng (eller tilsvarende utdanning på fagområdet), hvorav 30 studiepoeng må være et påbygningsstudium i dramaturgi (eller tilsvarende utdanning). For begge grupper inngår et skriftlig regikonsept i opptaksgrunnlaget: Regikonseptet vedlegges søknaden. Dette skal ta utgangspunkt i et gitt manuskript. Søkerne rangeres på grunnlag av dramafaglig utdanning og/eller realkompetanse. Regikonseptet må være godkjent før endelig opptak til studiet. Forslag til ny tekst: Forkunnskapskrav Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende. Emnet kan også tas som enkeltemneopptak, dersom ledig plass. Opptakskrav er høgskole- og/eller universitetsutdanning i drama og teaterkommunikasjon tilsvarende 90 studiepoeng (eller tilsvarende utdanning på fagområdet), hvorav 30 studiepoeng må være et påbygningsstudium i dramaturgi (eller tilsvarende utdanning). I tillegg må et skriftlig regikonsept godkjennes. Regikonseptet vedlegges søknaden. Dette skal ta utgangspunkt i et gitt manuskript. Søkerne rangeres på grunnlag av dramafaglig utdanning og/eller realkompetanse. Regikonseptet må være godkjent før endelig opptak til emnet. Forslag til vedtak: Forslag til endring av programplan for bachelor i Drama og teater, emne Regi ble godkjent med de kommentarer som framkom på møtet. Kari Kjenndalen Siri Høgseth
© Copyright 2024