Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ECTS Deltid over ett semester Godkjent av studieutvalget 18. desember 2014 Gjeldende fra vårsemesteret 2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Innhold Innledning........................................................................................................................................ 3 Læringsutbytte ................................................................................................................................. 3 Innhold ............................................................................................................................................ 3 Arbeids- og undervisningsformer .................................................................................................... 4 Arbeidskrav ..................................................................................................................................... 4 Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk ................................................. 5 Pensum ............................................................................................................................................ 5 2 Innledning Emnet er utviklet på oppdrag fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Emneplanen tar utgangspunkt i en anbudsutlysing og bygger på erfaringer fra lignende kursoppdrag når det gjelder organisering og arbeidsformer. Flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet skal bidra til å styrke tolleres handlingsberedskap og handlingskompetanse i møte med mennesker med ulik kulturell, etnisk, språklig og religiøs bakgrunn. Studiet skal bidra til å lette kommunikasjonen mellom tollere og publikum. Emnet inngår i Toll- og avgiftsdirektoratets etatsopplæring og tilsvarer 15 studiepoeng. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning innen det flerkulturelle feltet har kunnskap om utfordringer og utviklingstrekk som angår samhandling, tilhørighet og identitet i det flerkulturelle samfunns- og arbeidsliv har kunnskap om yrkesutøvelse i en flerkulturell kontekst Ferdigheter Studenten - mestrer bruken av sentrale begreper og teorier som tilhører fagområdet og kan bruke disse faglige ressursene i refleksjon over egen praksis eller eget ståsted kan anvende et faglig helhetsperspektiv på aktuelle problemstillinger som angår yrkesutøvelse i ulike flerkulturelle kontekster Generell kompetanse Studenten - kan relatere fagteori og begreper til egen yrkespraksis eller samfunnsengasjement og kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer med andre kan reflektere og vurdere rundt yrkesutøvelse i det flerkulturelle samfunnet viser innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Innhold I emnet drøftes følgende temaer (det tas forbehold om rekkefølgen på temaene): 3 Identitet Identitetsbegrepet knyttes til forholdet mellom samfunn og individ, samt enkeltindividers opplevelse av hvem de er i møte med andre (status, rolle, familietilknytning, etikk, kulturell og religiøs ballast) og hvordan de oppleves og blir definert i møter med andre. Rolleforståelse Rollebegrepet knyttes til Tollvesenets forventninger til yrkesutøvelse, herunder hvordan systemer og strukturer i Tollvesenet styrer den enkelte tollers yrkesutøvelse (mht. regelverk, sosialisering i egen etat, etiske retningslinjer). Kulturmøter Kulturmøter som tema knyttes til tollernes kompetanse som profesjonsutøvere i møte med ulike grupper av mennesker Makt Maktbegrepet knyttes til Tollvesenets legitimitetsgrunnlag, samfunnsoppdrag og lovgrunnlag. Herunder rettes fokus mot tolleres legitimitet og maktutøvelse i møte med publikum. Kriminalitet Kriminalitet som tema knyttes til kriminalitetsbildet og kriminalitetsstatistikkens virkelighet. Herunder rettes fokus mot sentrale spørsmål som hva er kriminalitet, omfanget av kriminalitet, er mørketall – tall i mørket, hvilke endringer ser man i kriminalitetsbildet, er kriminaliteten blitt «mer kompleks og mer organisert», som mange i politiet hevder? Arbeids- og undervisningsformer Emnet er organisert som et deltidsstudium med et halvt års varighet. Det er to samlinger à seks dager. Emnet vil være preget av tverrfaglighet, der teori og empiri, det generelle og det fagspesifikke er integrert i en helhetlig forståelse av flerkulturelle og samfunnsorienterte spørsmål. Fordi det er et hovedmål å styrke den flerkulturelle sosiologiske handlingskompetansen, vil det bli lagt betydelig vekt på deltakernes daglige arbeid/arbeidssted og deres personlige og yrkesmessige erfaring. Emnet legges opp etter prinsippet om problemorientert læring, fordi handlingsberedskap/handlingskompetanse er sentralt i undervisningen, og fordi denne tilnærmingsmåten vil stimulere deltakerne til å finne gode handlingsalternativer i reelle og potensielle situasjoner. Emnet baserer seg på stor egenaktivitet fra deltakernes side. I undervisningen inngår forelesninger, plenumsdiskusjoner, gruppearbeid og praktiske øvinger. Samlingene vil bli ledet av og ivaretatt av kvalifiserte lærere fra HiOA. I tillegg vil man benytte forelesere med særskilt spisskompetanse på flere av temaene. Det forberedende arbeidet skal skje i nært samarbeid med oppgitt kontaktperson hos oppdragsgiver. Arbeidskrav Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt frist. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: 1. Deltakelse på tre nærmere angitte diskusjonsfora på nett mellom samlingene. Her vil studenten presenteres for en problemstilling de skal diskutere seg imellom. Hver student må bidra med minst ett selvstendig innlegg på minimum 200 ord og kommentere med minimum 50 ord minst tre av medstudentenes innlegg. Forumet vil være åpent i 24 timer på oppgitte datoer. 2. Innlevering av to refleksjonsnotater. Notatene er relatert til samlingenes tematikk. Det gis en siste dato for innlevering. Studentene vil få skriftlig tilbakemelding på notatene innen 14 dager etter innlevering. Etter mottatt skriftlig veiledning har studentene anledning til å arbeide videre med refleksjonsnotatene. Refleksjonsnotatene vurderes deretter i forbindelse med avsluttende vurdering. 4 Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering gjennomføres ved slutten av emnet. Sem. Emnekode og emnenavn Studiepoeng Vurderings-/ eksamensform Vurderingsuttrykk 1 FKFS6000 Flerkulturell forståelse og sosiologi for Tollog avgiftsdirektoratet 15 Mappeeksamen med vurdering av to refleksjonsnotater Bestått/ ikke bestått Avsluttende vurdering er en mappeeksamen. Mappen skal inneholde to refleksjonsnotater (se arbeidskrav nr. 2, over), hvert på 3000 ord (+/- 10%). Mappen skal leveres innen fastsatt frist. Det gis én samlet karakter for avsluttende vurdering. Mappen vurderes av intern sensor. Ekstern sensor tar stikkprøver av eksamensbesvarelsene sensurert av intern sensor. Samsensur danner grunnlag for den øvrige karaktersetting. Ny/utsatt eksamen Ved ny eksamen leveres en bearbeidet versjon av refleksjonsnotatene én gang. Ved senere forsøk leveres ny refleksjonsnotater. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Pensum 1088 sider. Bøker - Bangstad, S. og Døving, C. A. (2015). Hva er rasisme. Oslo. Universitetsforlaget (150 s.) - Brochmann, G. (2006). Hva er innvandring. Oslo. Universitetsforlaget (140 s.) - Bøhn, H. og Dypedahl, M. (2009). Veien til interkulturell kompetanse. Bergen. Fagbokforlaget. (149 s.) - Båtnes, P.I. og Egden, S. Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo. Gyldendal akademisk. Kap. 7 og 14 (39 s.) - Eriksen, T.H. (2011). Kulturforskjeller i praksis. Oslo. Gyldendal. Kap. 10, 11, 13, 16 (66 s.) - Schiefloe, P. M. (2011). Mennesker og samfunn. Bergen. Fagbokforlaget. Kap. 5–10 (264 s.) Kompendiet - Christie, N. (1989). Hvor tett et samfunn? Oslo. Universitetsforlaget. Kap. 6 (30 s.) - Døving, C. A. (2010). Religionspluralisme. Religion, migrasjon og integrering. Oslo, Norges forskningsråd (33 s.) - Engelstad, F. (2005). Hva er makt. Oslo. Universitetsforlaget. Kap. 1 og 2 (37 s.) - Furseth, I. og Repstad. P. (2003). Innføring i religionssosiologi. Oslo. Universitetsforlaget. Kap. 7 og 9 (40 s.) - Goffman, E. (1992). Vårt rollespill til daglig. En studie av hverdagslivets dramatikk. Oslo. Pax Forlag. Innledning og kap. 1 (26 s.) 5 - Gule, L. (2007). «Religionskritikk og folkeskikk». I Søderlind, D (red.). Verdier og verdighet. Tanker om det humanistiske livssyn. Oslo. Humanist forlag (12 s.) - Halvorsen, K. (2002). Sosiale problemer: en sosiologisk innføring. Fagbokforlaget. Bergen. Kap. 2 og 8 (49 s.) - Rogstad, J. (2010). «Den utdannede, den etterlatte og den drepte: mot en ny forståelse av rasisme og diskriminering». I Sosiologisk tidsskrift, vol 18 (22 s.) - Weber, M. (2000). Makt og byråkrati: essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier. Oslo. Gyldendal. Kap 3 (31 s.) Til sammen 1088 sider. 6