Anne Marie Mork Rokstad
Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet • Demens innebærer en kombinasjon av: • Sykdomsforandringer i hjernen • Livshistorie • Personlighet • Helse • Sosial støtte Den omsorgen personalet yter har en avgjørende innflytelse på utviklingen av det enkelte menneske med demens • Verdier og visjoner i organisasjonen • Individuell pleie og omsorg • Evnen til å ta pasientens perspektiv • Et støttende sosialt miljø som underbygger personens opplevelse av verdi som menneske • Personsentrert omsorg er V+I+P+S • Brooker 2007 • Trøst • Tilknytning • Inklusjon • Beskjeftigelse • Identitet • Tom Kitwood 1997 Trøst Identitet Inklusjon Beskjeftigelse Tilknytning • • • • • Ømhet, nærhet og lindring Fremmer trygghet og minsker angs Hjelpe mennesker til å slappe av Trøst kan gis gjennom fysisk berøring eller gjennom trøstende ord Trøst inkluderer også fysisk kroppslig trøst som smertelindring • Å vite hvem man er og å ha en følelse av kontinuitet med fortiden • Å ha en livshistorie som bevares og oppretholdes enten av personen selv eller av andre • Andre kjenner en, de vet hvem man er, og man opplever å bli verdsatt • Opplevelse av samhørighet, omsorg og tillit • Å føle seg trygg og ha tillit til andre som man kan komme til når man har behov for det • Når mennesker er engstelige, stiger behovet for å føle seg knyttet til noen eller til noe velkjent • Beskjeftigelse innebærer å være involvert i aktivitet på en måte som er personlig meningsfull • Å ha en følelse av medvirkning og innflytelse - opplevelse av kontroll, få ting til å skje, hva som skal gjøres og hvordan • Inklusjon handler om å være en del av eller å bli invitert inn i en sosial verden, enten fysisk eller verbalt • Det innebærer å føle seg som en del av en gruppe, være velkommen og akseptert • Forrederi • Umyndiggjørelse • Barnliggjøring • Trusler • Stempling • Stigmatisering • Forsering av tempo • Underkjennelse • Forvisning • Objektivisering • Ignorering • Tvang • Neglisjering • Anklage • Avbrytelse • Latterliggjøring • Ledelse – nøkkelen til et vellykket resultat • Forutsigbar, men ikke fastlåst organisering og struktur • Personsentrert pleiekultur innebærer at alle må være med • Evnen til å yte personsentrert omsorg starter med bevisstgjøring på “de små ting” • Krever en overordnet satsing og visjon • Tar tid å implementere • Ulike verktøy kan være nyttige i implementeringen • Lederne må gå foran og være involvert • Personsentrert omsorg i praksis endrer pasientens liv Person-centred dementia care to prevent and treat neuropsychiatric symptoms and enhance quality of life in nursing home patients - the role of leadership and the use of Dementia Care Mapping Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse (NKAH) Overordnet mål med studien Studere effekten av å bruke Dementia Care Mapping (DCM) som metode for implementering av personsentrert omsorg på forekomst av agitasjon, psykotiske symptomer, depresjon, og øvrige nevropsykiatriske symptomer samt innvirkning på livskvalitet og bruk av psykofarmaka hos pasientene 13.05.2015 Anne Marie Mork Rokstad, NKAH Hva er Dementia Care Mapping (DCM)? En metode bestående av systematiske observasjoner av pasientenes atferd, humør og engasjement samt samhandlingssituasjoner mellom pasienter og personalet Observasjonene danner grunnlag for refleksjon og diskusjon i personalgruppen der målet er å etablere handlingsplaner for individuelt tilpasset personsentrert omsorg 13.05.2015 Anne Marie Mork Rokstad, NKAH Sekundære mål Evaluere de psykometriske egenskapene ved den norske versjonen av spørreskjemaet: Person-centred Care Assessment Tool (P-CAT) Utforske ledelsens rolle i implementering av en personsentrert praksis 13.05.2015 Anne Marie Mork Rokstad, NKAH Delstudier I Rokstad AMM, Engedal K, Edvardsson D, Selbæk G. Psychometric evaluation of the Norwegian version of the Person-centred Care Assessment Tool. International Journal of Nursing Practice 2012; 18:99-105. II Rokstad AMM, Vatne S, Engedal K, Selbæk G. The role of leadership in the implementation of person-centred care using Dementia Care Mapping: a study in three nursing homes. Journal of Nursing Management, 2015; 23, 15–26 III Rokstad AMM¹, Røsvik J¹, Kirkevold O, Selbæk G, Saltyte Benth J, Engedal K. The effect of Person-Centred Dementia Care to Prevent Agitation and Other Neuropsychiatric Symptoms and Enhance Quality of Life in Nursing Home Patients: A 10-Month Randomized Controlled Trial. Dementia and Geriatric Cognitive Disorders, 2013;36:340–353 ¹delt førsteforfatterskap 13.05.2015 Anne Marie Mork Rokstad, NKAH Ledernes rolle i implementeringen av personsentrert omsorg Dementia Care Mapping (DCM) ble brukt i tre sykehjem for en systematisk utvikling av personsentrert omsorg i praksis Et kvalitativt deskriptivt design ble brukt for å utforske ledelsens rolle i denne utviklingsprosessen Fokusgruppeintervjuer ble foretatt med deltakelse av 18 personale og 7 ledere på sykehjemmene En kvalitativ innholdsanalyse ble gjennomført 13.05.2015 Anne Marie Mork Rokstad, NKAH Innvirkning på implementering av personsentrert omsorg – kontekst og ledernes deltakelse Kontekst Dementia Care Mapping (DCM) prosessen Implementering av personsentrert omsorg (PSO) 13.05.2015 Sykehjem A ‘Høyprofesjonelt' Sykehjem B ‘Markedsorientert' Sykehjem C ‘Tradisjonelt' • klar, integrert visjon • langtidsfokus på fagutvikling • rammefinansiering • komplisert visjon • inkonsistent fagutvikling • aktivitetsbasert finansiering • ingen visjon • ingen systematisk fagutvikling • rammefinansiering Støttende faglig ledelse gjennom deltakelse i praksis Ingen direkte støtte eller deltakelse fra ledelsen Økt bevissthet om PSO og endret praksis Økt bevissthet om PSO Anne Marie Mork Rokstad, NKAH Støtte og deltakelse fra ledelsen på forespørsel Økt bevissthet og refleksjoner om PSO Konklusjon Ledernes deltakelse og atferd syntes å ha innvirkning på i hvilken grad DCM-prosessen ga endret praksis i avdelingene Lederne har en viktig funksjon i det å vise til en klar og konsistent faglig visjon for omsorgspraksis, ta aktiv del som modeller i praksis, gi kontinuerlig støtte og vise tillitt til personalet gjennom delegering 13.05.2015 Anne Marie Mork Rokstad, NKAH Hovedstudie Hypotese: Dementia Care Mapping (DCM) og VIPS praksis modell (VPM) er mer effektive enn generell undervisning om demens (DVD) for å redusere forekomst av agitasjon og andre NPS og for å bedre livskvaliteten og redusere bruk av psykofarmaka hos sykehjemspasienter med demens 13.05.2015 Anne Marie Mork Rokstad, NKAH Oppfølgingsmåling 13.05.2015 Anne Marie Mork Rokstad, NKAH Studiedesign 1.måned 2.måned 8.-10. måned DCM-intervensjon Møte med lederne DCM basiskurs Undervisning om personsentrert omsorg DCM kartlegging med tilbakemelding til personalet og utarbeidelse av tiltaksplaner DCM kartlegging med tilbakemelding til personalet og evaluering/oppdatering av tiltaksplaner VPM-intervensjon Introduksjonskurs Intern opplæring og planlegging i avdelingen Ukentlige konsensusmøter i avdelingen ledet av hjelpepleier med støtte fra avdelingsleder med fokus å utfordrende pasient/pleier situasjoner strukturert etter VIPS rammeverk for personsentrert omsorg Kontrollgruppe DVD med undervisning 13.05.2015 Anne Marie Mork Rokstad, NKAH Resultatmål Primært: • Endring i pasientenes forekomst av agitasjon målt med Brief Agitation Rating Scale (BARS) Sekundære: • Endring i NPS målt med Nevropsykiatrisk Intervjuguide (NPI-Q) og Cornell skala for depresjon ved demens (CSDD) • Endring i livskvalitet målt med Livskvalitet ved langtkommen demens (QUALID) • Endring i bruk av psykofarmaka 13.05.2015 Anne Marie Mork Rokstad, NKAH Resultat i følge multivariat regresjonsanalyse for kontinuerlige variabler (N=446) Variabel N ICC (%) Total varians DCM intervensjon vs. kontroll VPM intervensjon vs. kontroll Justert koeffisient¹ Justert koeffisient¹ (95% CI) (95% CI) forklart (%) BARS sum 443 11.4 8.6 -2.0 (-5.1; 1.1) -1.1 (-3.8; 1.6) NPI agitasjon 436 10.6 7.7 -0.9 (-1.7; -0.04) -0.9 (-1.6; -0.1) NPI psykose 433 11.8 8.3 -0.9 (-1.4; -0.3) -0.6 (-1.1; -0.04) NPI-10 440 16.1 11.0 -2.7 (-4.6; -0.7) -2.4 (-4.1; -0.6) QUALID 443 6.3 5.1 -3.0 (-5.5; -0.6) -1.3 (-3.4; 0.9) CSDD 395 15.8 8.9 -0.4 (-2.8; 2.0) -2.6 (-4.8; -0.4) ¹ Justert for alder, kjønn, KDV sum, generell fysisk helse, antall pasienter pr. avdeling, type avdeling og antall pasienter pr. ansatt på dagvakt; N – antall pasienter, ICC – intra-class korrelasjon koeffisient; CI – konfidens intervall; maksimum 30 pasienter per avdeling i alle modeller 13.05.2015 Anne Marie Mork Rokstad, NKAH Konklusjon • Studien viste ingen pålitelig endring i primært resultatmål - agitasjon målt med BARS • Begge metodene gå effekt på agitasjon, psykotiske symptomer og NPI10 sum skår målt med NPI-Q • DCM viste positiv effekt på livskvalitet sammenlignet med kontroll • VPM hadde positiv effekt på depressive symptomer sammenlignet med kontroll 13.05.2015 Anne Marie Mork Rokstad, NKAH ”Det er veldig kjekt når vi har gjort noe som vi ser er vellykket – da får vi lyst til å fortsette på den måten!” -sitat deltaker Utviklingsprogram om miljøbehandling
© Copyright 2024