Sjå meg, høyr meg samtale med barn Inge Nordhaug Strategidokument om vald og seksuelle overgrep • I alle tenester skal dei som møter barn kunne snakke med dei. • Også om dei tabuiserte tema som vald og seksuelle overgrep Barnekonvensjonen 12. Å SEIE MEININGA SI • Barnet har rett til å seie meininga si i alt som kjem det ved, og barnet sine meiningar skal det leggjast vekt på. 18.11.2015 [email protected] 4 18.11.2015 [email protected] 5 Diagnosar kan kamuflere • • • • Vald, omsorgssvikt og overgrep gjev symptom Symptoma vert tilvist PPT og BUP Der får dei diagnosar som kan kamuflere Barnehagar må ha alle hypotesar inne i si vurdering og nøste i barns signal, også i samtale med barn. 18.11.2015 [email protected] 6 Status • Det er lettare å snakke om barn enn med barn • Sjølv med opplæring lukker vi barn, overhøyrer dei og ser dei ikkje • kvifor skal vi snakke med barn • Kvifor snakker vi ikkje med barn • Kvifor snakker ikkje barn med oss Gener Opne Lukka Miljø åpner eller lukker gener ACE Poisning stress Urban stress Sårbarhet x stress Beskyttelse (landsbyen) Ofte kallaresilience coping Omsorg trygghet fortsigbarhet bli sett og hørt få sett ord og meining Mestring Integrering Antonovskij og Brunfenbrenner [email protected] 8 •Emilie Klinge; Barnesamtaler •ISBN 9788205361164 •Haldor Øvreide, Samtaler med barn ISBN:9788276345834 •Kari Gamst; Profesjonelle barnesamtaler ISBN:9788215018515, eller på nett http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/Den-dialogiskebarnesamtalen-hvordan-snakke.pdf •Anne Kirsti Ruud: Hvorfor spurte ingen meg? ISBN:9788205391338 •Sven Åke Christensson •Traumatiske minnen, Brott och minne, Avancerad avhørs och intervjuteknik (alle Natur och Kultur) •Madge Bray: Barnets stemme Pax forlag 93 –Poppies on the Rubish Heap- ISBN 0862412943 91 Kvifor snakkar vi ikkje med born om vanskelege ting? • • • • • • • • Synet på barns truverde Etiske begrunningar Vaksne beskytter seg sjølv Vaksne trur dei beskytter borna Kulturen sitt tabu Redsel for å ta feil Redsel for foreldre sine reaksjonar Øydelegge for eventuell etterforsking Kvifor fortel ikkje born om overgrep? • • • • • • • • • Minnet om overgrepa er avspalta eller uvirkeleg Barnet fryktar den voksne sine reaksjonar Barnet frykter konsekvensar av å fortelje Dei er redde for ikke å bli trudd, hjulpe eller forstått Dei føler seg forlegne, skamfulle, skuldtynga og skitne Barnet er trua Barnet forstår intuitivt at det ikkje skal fortelje Overgrepene er tabubelagt Det har ikkje skjedd noko Hva skal til for at barn kan fortelle • Det må skapes en anledning • Det må ha en hensikt • Det må skapes en tematisk forbindelse • (Tine Jensen 2005) • Tillatelse (Dybsland 2010) Følelser og kroppsspråk • Du ser så sint/trist/lei deg ut. Kva har skjedd? Fortell det til meg Tekningar og andre produkt • Takast vare på. Kommenterast når dei er uvanlege: - kva er det du har tegna her? - fortell meg om den tegninga - kva er dette? - kven er det du har tegna? - kva gjør og tenkjer den og den (på tegninga)? Innledning til samtale om overgrep • Ta utgangspunkt i barnet sine signal • Generaliser: ”eg kjenner mange born som gjer/seier/skriv/har det akkurat som deg, og dei har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. eg har lurt på om du også bære på noko du ikke har turt å seie….? • Snakk med barnet om hemmelighetar og redsler, og kva som hindrer barn i å fortelle. Hemmeligheter og redsler • Snakk med barnet om gode og vonde hemmelighetar – at born er redde for å bryte onde hemmeligheter – at born er redde for ikke å bli trudd – at born er redde for truslar – at born er redde for kva som kan skje om dei fortel Generelle prinsipp i samtalesituasjonar • Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet • Inviter til samtale på bakgrunn av barnet sine signaler • Vær tilstade, nærværande og ha tid til bornet • Ikkje press, - men tilrettelegg for at bornet kan fortelje • Hugs: det er barnet som avdekjer, ikkje den vaksne Metodisk tilnærming • Samtalen rettes mot barnets virkelighet • Samtalen er i dialogs form • Samtalens hensikt er å oppnå kvalitativ/deskriptiv info i fri fortelling • Samtalen er en mellom-menneskelig interaksjon • Samtalen er fokusert • Samtalen er ikke-ledende • (kilde: Gamst & Langballe) Kommunikasjonsmetodens innhold (Gamst & Langballe) • Fasetilnærming. Struktur og spesifikk oppbygging av samtalen. • Kommunikasjonsprinsipper. Fremmende og hemmende kommunikasjon relatert til verbale ytringer. • Nonverbal kommunikasjon. • Rammefaktorer (formelle og fysiske) Kommunikasjonsmetodens faseoppbygging • • • • • • Kontaktetablering Innledende prosedyrer introduksjon til tema Fri fortelling Utdyping Avslutning Kommunikasjon som åpnar Bydande form; "Fortell meg!" Gjentaking Bekrefting Bruke barnets eigne ord Oppsummering undervegs Lytt meir enn du snakkar Unngå for mange spørsmål Tåle pauser Filmane er å finne på http://www.rvtsvest.no/filmar-omavdekkande-samtalar-med-barn/ Kommunikasjon som lukker Kvifor-spørsmål Ja/nei-spørsmål Valgspørsmål Vide og generelle spørsmål Invitasjon til forventa svar Projisering Overhøyre Tvil og benekting Sentrale tema i samtale med barn • • • • • • • Kongruens Posisjon Blikkontakt Stemmebruk Kroppsstilling og bevegelser Mimikk og ansiktsuttrykk Utropslyder Rammefaktorer • Den voksnes forberedelse - informasjon om barnet • Fysisk tilrettelegging - innredning - hjelpemidler - tilstedeværelse
© Copyright 2024