1. No category

Eksistensgrunnlag
Velkommen til
Miniseminar Gods
- Strategi for mer gods bane
14.10.2015
Program - Godsseminar
09:00 – 09:05
Velkommen
Bjørn Kristiansen
Fungerende Jernbanedirektør
09:05 – 09:20
Hvilke krav stiller vi til jernbanen for at vi skal øke vårt
volum i årene som kommer?
Svein Sollie
Direktør Distribusjon ASKO Norge AS
09:20 – 09:35
Hvilken rolle kan jernbanen spille i utviklingen av den
norske skognæringen?
Erik Lahnstein
Administrerende direktør Skogeierforbundet
09:35 – 09:50
Hvilke grep tar vi som togoperatører de neste 4 årene for å
utvikle vår virksomhet og jernbanesektoren - hva er mulig å
få til og hva kreves?
Arne Fosen
Administrerende direktør CargoNet AS
09:50 – 10:00
Pause
10:00 – 10:15
Hvilke grep tar vi som togoperatører de neste 4 årene for å
utvikle vår virksomhet og jernbanesektoren - hva er mulig å
få til og hva kreves?
Kjell Owrehagen
Administrerende direktør Cargolink AS
10:15 – 10:30
Hvilket potensial ser Green Cargo i internasjonal
jernbanetransport til og fra Norge – hva skal til for å
lykkes?
Björn Thunqvist
Marknadsutveckling och Strategisk
försäljning,Green Cargo AB
10:30 – 10:45
Vi er ved en korsvei – et strategisk løft for gods på bane er
nødvendig!
Bjørn Kristiansen
Fungerende Jernbanedirektør
10:45 – 11:10
Pause med enkel servering
11:10 – 11:40
Presentasjon av det strategiske rammeverket for den nye
godsstrategien for bane
11:40 – 12:00
Spørsmål
Roger Kormeseth
Jernbaneverket
Jernbaneverket 14/10-2015
ASKO er en del av
NorgesGruppen
 Norges største handelshus
 Kjernevirksomheten er detalj- og
engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer
 Markedssegmentene er dagligvare,
storhusholdninger og servicehandel
 ASKO er et av forretningsområdene i
NorgesGruppen
 ansvaret for den totale vare- og informasjonsflyten fra
produsent til sisteleddet innenfor våre
markedssegmenter
4
Bruk av bane
Bane benyttes på strekningene
Stavanger, Bergen, Trondheim, Fauske og Narvik
Har ca 35 rundturer på bane pr dag, kombinasjon av traller og containere
5
Konkurransesituasjonen
Bane konkurransedyktig på strekninger over 500 km
Økende godsmengde i fremtiden og største del av økningen forventes å komme på vei
Bane var prisgunstig, mistet fortrinnet
Bane er miljøgunstig sammenliknet med vei
Bil har større fleksibilitet enn bane
 Avgang og ankomsttider
 Lokalisering av avsender og mottaker
6
Faktorer for å vurdere å legge mer gods på bane
Hastighet
Pålitelighet
Miljø
Pris
7
Hastighet
Bane har faste avgangs- og ankomsttider og er dermed forutsigbart
Avgangstidene er ikke alltid overensstemmende med de tidskrav som stilles til
godsfremføringen
Tilførselstid til og fra bane påvirker total transport tid
Bane er sårbar ovenfor forsinkelser fra andre tog på grunn av få krysningsspor
Vurdering av kortere togstammer med hyppigere avganger og flere korte
krysningsspor kan skape tilgang til volumer som i dag går på vei
8
Pålitelighet
 Det er stor variasjon i pålitelighet i godsfremføringen på de forskjellige banestrekningene
 Enkelte varegrupper skal bare snus på godstorg for å sendes ut igjen. Ved korte tidsfrister
og lav pålitelighet velges godsfremføring på vei
 Ved stopp i togfremføringen, f.eks ras, så kan det ta lang tid før godset stilles til rådighet,
klar ulempe for gods med kort holdbarhet
 Her bør kunnskaper og oppfølging som veitransporten gjør, overføres til banetransport
9
Miljø
Banefremføring har hatt et betydelig fortrinn fremfor veitransport på miljøsiden,
og er et viktig argument for å velge bane også der hvor det økonomisk ikke er
lønnsomt
Ny utvikling på motorsiden og drivstofftyper vil redusere fortrinnet
De nærmeste 5 årene vil bane ha fortrinn på miljø
Det bør fokuseres på utslipp fra diesellokomotiv og få den teknologiske
utviklingen på disse motorene som det som skjer på bilsiden for å beholde
miljøfordelen
10
Pris
Bane har konkurransefortrinn på strekninger over 500 km
Avstand hente- og leveringssted fra jernbanestasjon påvirker
lønnsomhetsvurderingen
Banefremføring var prismessig mer gunstig tidligere enn nå, så viktig at fokus
holdes på effektivisering og at det arbeidet som er startet fortsetter
11
Annet
 Hvis uhell er ute og det blir stopp i togfremføringen så må det være raskere respons og
tilgang til enheter som er på bane enn det det er i dag
 Ha faste plasser pr banestrekning hvor enheter kan løftes fra bane og over på bil
 Gammel utdatert teknologi på driftssystemer, f.eks signalanlegg, skaper forstyrrelser i
driftsbildet. Investeringer i infrastruktur må forseres
12
Potensiale
Realistisk potensiale ved flere frekvenser, 50 % økning
13
…til slutt det viktigste av alt
ASKO på vei til å bli klimanøytral!
2016: 50% fornybart drivstoff
2020: 100% fornybart drivstoff
…og ren energi fra vind, sol og vann
Morgendagen er fornybar!
La oss bruke de uendelige mulighetene!
14
Hvilken rolle kan jernbanen spille
i utviklingen av den norske
skognæringen?
[email protected], 90 56 28 93
Dag.skjø[email protected], 97 59 63 29
15
20.10.2015
Transportert volum på
jernbane
20.10.2015
16
Effektiv virkestransport
• Tog skal gå og gå
• Lange tog
• Framføringshastighet
• Kjøre på dagtid
• Elektrisitet
• Store nok terminaler
• Pålitelighet
20.10.2015
17
Jernbanens rolle i utvikling av
skognæringen
Jernbanen gir rimelig transport over lange avstander,
og kan bidra til
• Etablering av store produksjonsenheter
• Utnyttelse av de ulike sortimentene
• Utnyttelse av ressursgrunnlaget i hele landet
• Gjøre næringen fleksibel og robust mot strukturelle
endringer
20.10.2015
18
Strekningskapasitet - behov
• Treforedlingsindustrien
o Fra Dovre- og Kongsvinger-banen mot Østfold
• Treindustrien
o Drammen mot Kongsvinger
• Skogbruket
o Solørbanen
o Drammen mot Kongsvinger
20.10.2015
19
Strekningskapasitet - tiltak
• Dobbeltspor med
forbikjøringsmuligheter
• Krysningsspor
• Antall
• Lengde
• Prioritering
• Fjernstyring
• Tilsvinger
20.10.2015
20
Tilsvinger
20.10.2015
21
Terminalstruktur
Nye terminaler
• Moelv – Rudshøgda – Brumunddal (Mjøsbruterminal)
• Bø - Nordagutu - Hjuksebø
Bør utredes nærmere
• Romerike
• Kongsvinger
20.10.2015
22
Tiltak eksisterende
terminaler
Vestmo
• Etablering av to nye lastespor
• Forsterkning
• Dekkelegging
Hovemoen
• Kapasitet er begrensende – sees i sammenheng
med eventuell ny Rudshøgda-terminal
Follum
• Elektrifisering
20.10.2015
23
Elektrifisering
Trønderbanen
• Elektrifisering vil gjøre tog mer konkurransedyktig og
interessant
Solør- og Rørosbanen
• Strekningen Kongsvinger – Hamar bør elektrifiseres før
utbygging av InterCity sør for Hamar
• Strekningen Elverum – Støren bør elektrifiseres før utbygging
av InterCity mellom Hamar og Lillehammer
Nye næringsklynger
• Staten bør støtte utbygging av spor og elektrifisering ved
etablering av nye næringsklynger
20.10.2015
24
Oppsummering
Økt strekningskapasitet
• Gods i Inter City-området
• Kongsvinger-banen
• Solørbanen
Nye terminaler
• Mjøsbruterminalen
• Midt-Telemarks-terminalen
Tiltak eksisterende terminaler
• Vestmo
20.10.2015
25
Takk for oppmerksomheten!
20.10.2015
26
Prosess for samlet opptreden
•
•
•
•
Kartlegging av behov og ønsker
Dialog med Jernbaneverket
Eventuelle analyser
Forslag fra faggruppe i verdikjedesamarbeidet?
• Behandling i interesseorganisasjonene
• Samordnet opptreden gjennom
verdikjedesamarbeidet
20.10.2015
27
NSB-KONSERNET
CARGONET
HVILKE GREP TAR VI DE NESTE
4 ÅRENE FOR Å UTVIKLE VÅR
VIRKSOMHET OG
JERNBANESEKTOREN
Hva er mulig å få til og hva kreves?
14.10.2015
NSB-KONSERNET
CARGONET
VÅR FORRETNINGSIDÉ


CargoNet skal tilby et
nettverk for kombinerte
lastbærere på jernbane i og
til/fra Norge.
CargoNet skal utvikle og
tilby langsiktige
systemtogløsninger
29
NSB-KONSERNET
CARGONET
CARGONET I KORTVERSJON
 1.069 MNOK i omsetning 2014
 376.000 TEUs i Norge i 2014
 450 meters tog
 Snittfart 70 km/t
 Høy frekvens – opp til 6 daglige
avganger per strekning
 Egne driftsmidler – lok, vogner og
personell.
 Drift av terminaler – organisert i
datterselskapet RailCombi AS
NSB-KONSERNET
CARGONET
SAMLET VOLUM FOR KOMBINERTE
TRANSPORTER PÅ JERNBANE I NORGE 2001 - 2014
600000
500000
400000
300000
200000
100000
0
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
NSB-KONSERNET
CARGONET
GODSTRANSPORTEN PÅ BANE HAR HATT
BETYDELIGE UTFORDRINGER GJENNOM MANGE ÅR
 Krevende konkurransesituasjon mot veitransport
 Raskere utbedring av vei enn jernbane
 Større bruk av kabotasjekjøring
 Utvidet bruk av 25,25 vogntog
 I 2014 og 2015 ser vi en god punktlighet og en bedring i
regularitet, men jernbane er fortsatt «til observasjon» hos
kundene og deres kunder
 Store tap hos de fleste godstogselskap i mange år
NSB-KONSERNET
CARGONET
UTVIKLINGSOMRÅDER
• Kundetilbud
• Operatør effektivitet
• Kostnader
• Inntekter
• Kapasitet
• Driftsstabilitet
•
•
•
•
Materiell
Infrastruktur
Samspill mellom materiell og infrastruktur
Sikkerhet
• Rammevilkår
•
•
•
•
Kapasitet i infrastrukturen
Risikoavlasting ved stengning
Relativ konkurransekraft mot veitrafikk
Vi trenger en tydelig og konkret NTP!
Eksistensgrunnlag
Pause
14.10.2015
Godsseminar 14.10.2015
Godsseminar 14.10.2015
35
Hvilke grep gjør vi som togoperatør de neste 4 årene?
Vi fortsetter prosessen med fokus på kostnader vi selv kan påvirke,
men det store kvantespranget i riktig retning kommer først da resultatet av de
siste 40 års kapasitetsmessige stagnasjon pr tog er gjort noe med.....
Godsseminar 14.10.2015
36
Hvordan gikk dette til……?
Netto godskapasitet for ett tog/25 lastebiler
Oslo-Trondheim
1000
900
800
Netto tonn gods
700
600
1975
500
2015
400
300
200
100
0
Tog
Lastebil
Godsseminar 14.10.2015
37
Hva kan og må Cargolink som operatør gjøre?
Som operatør kan vi gjøre noe selv;
• Kjøre tog som i større grad sikter inn mot gods som kan gå utenfor «prime
time»
• Bedre utnyttelse av materiell
• Bedre utnyttelse av personalressurser
Godsseminar 14.10.2015
38
.. men vi må ha hjelp til;
• Politisk vilje i praksis til å satse på godstog
• Tilgjengelige ruter for lengre tog
• Infrastruktur som tåler lengre tog
• Terminaler med tilstrekkelig sporkapasitet (ankomstspor, terminalspor,
avgangsspor)
Vi kan ikke passivt vente på infrastrukturen som «løser alle problemer»;
• Mange og lange krysningsspor
• Ikke bortfall av kjørestrøm
• Ingen signalproblemer
• «Rasfri» underbygning
…. en god, og billigere, start på kort sikt er en kombinasjon av;
• Begrenset utbygging av noen få og lange krysningsspor og
• endret prioritering av godstog underveis på de lange strekningene (Forskrift
om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet, § 7-10)
Godsseminar 14.10.2015
39
Kort oppsummert;
1.
Lengre godstog
2.
Utenfor «lokaltog-områdene» er godstoget prioritert
Godsseminar 14.10.2015
40
Green Cargo goes West
14:e Oktober 2015
Internasjonal jernbanetransport til og fra
Norge – hva skal til for å lykkes?
Affärspotentialer
Norge var Sveriges största exportland 2014:
Land
Export ( mdsek)
Import ( mdsek)
NO
118
92
DE
112
192
UK
80
69
FI
79
56
DK
78
82
US
76
28
Sverige är ”Norges största transitland”
Innebär transportarbete:
Kontinenten - Norge
Svenska hamnar - Norge
Affärspotentialer
Importflöden över 10.000 tonn från Europa till Norge
Idag transporteras endast ca 2,5 % av
Norges import- och exportvolymer på järnväg.
Att få in internationella volymer är det bästa
sättet att nå tillväxt på järnväg
Gäller både Sverige och Norge
Green Cargo är järnvägslogistik
 Green Cargo idag: ca 2 000 anställda,
omsättning (2014) 4,2 miljarder SEK
 Nationellt nätverk med ca 265
destinationer i Sverige, 10 destinationer i
Norge. Intermodalt nätverk med mer än 40
destinationer i Sverige och Norge.
 Dörr-till-dörr-lösningar med godståg och
när det behövs med lastbil, samarbetsavtal med lastbilsåkerier i hela landet
 Med partners når vi 1000-tals platser på
kontinenten
 400 godståg varje dygn – ersätter drygt
10 000 lastbilar
OM OSS
HJÄRNVÄGSLOGISTIK
Företagsfakta
Aktuellt
VÅRA TJÄNSTER
Organisation
I siffror
KUNDCASE
HÅLLBAR UTVECKLING
OMVÄRLD
Historik
Aktuellt
”Vi fortsätter att arbeta med effektiviseringar och nådde ett
positivt resultat andra kvartalet 2015.
Nu ökar vi vårt fokus på tillväxt och nya affärer. Vi ser
möjligheter till ökade volymer och möter en stor
underliggande efterfrågan på klimatsmarta järnvägslösningar
från skilda delar av näringslivet. Vi ska samtidigt vara
marknadens säkraste och punktligaste järnvägsföretag”,
säger Green Cargos VD Jan Kilström.
• Prioriterade tillväxtområden:
• Internationellt – inkl. Norge, Danmark och Finland
• Handelsgods
• Kemi
• Skogsråvara – Sverige och Norge
• Industrin
• Bioenergi
Ett skandinaviskt perspektiv är nyckeln
Våra kunder som oftast agerar på en internationell marknad skiljer inte på länder.
De förväntar sig då att vi inte heller skiljer på länder,
att vi bortser från landsgränser!
Det innebär bland annat:
 Koordinerad/samordnad tågplanprocess (ruteplanering)
 Samverkan vid banarbeten och avvikelsehantering
 Prioritera godstransporterna – särskilt de internationella flödena
 Terminallösningar anpassade för internationell trafik – gäller både Norge och Sverige
Norge och Sverige som en helhet ökar möjligheterna att skapa
effektiva logistiklösningar
Volymer för bägge länderna bidrar till att upprätthålla frekvens och uppnå bra ledtider på järnväg.
Effektivt kapacitetsutnyttjande till/från/genom Tyskland och Danmark
via Västkusten
via Mälardalen
Det innebär bland annat behov av:
 Genomgående internationella lösningar - exempelvis en bokning från Milano till Bergen
 Effektiv operatörssamverkan
 Marknadsanpassade lösningar – intermodalt, vagnslaster och heltåg
 Lastbärarstyrning; effektivt resursutnyttjande (balans och snabba omlopp)
 Intermodalt
 Vagnar
 Aktörer som har kraft, kompetens och vilja att ta helhetsansvar
Utmaningar - för att nå internationell tillväxt
 Möta konkurrensen från - i första hand - biltrafiken med;
 lägre kostnader – kräver bättre resursutnyttjande personal, lok, lastbärare och terminaler,
 fokus säkerhet, miljö och kvalitet,
 högre flexibilitet
 Infrastruktur i Sverige och Norge som medger och innebär;
 acceptabla ledtider,
 tillförlitlighet – rättidighet och kapacitet,
 långa och tunga tåg,
 enkla och säkra planeringsprocesser,
 effektiva terminaler/hamnar för hantering av intermodala lastbärare och vagnslaster,
 att järnvägslösningarna håller ”the last mile”;
- spårtillgång,
- växlingsresurser/radiostyrning
- kostnadseffektiva
 Att anpassa oss till kunderna. De efterfrågar inte nationella järnvägsföretag utan istället
industriella logistiklösningar som bortser från landsgränserna
48
Norge - en del av Green Cargos Skandinaviska nätverk
 Green Cargo har succesivt med partners byggt en norsk bas med järnvägslösningar
Vagnslaster
Heltågslösningar
Intermodalt
Terminal och biltransporter
 Fortsatt satsning på järnvägslogistik till och från Norge
En tillväxtmarknad internationellt som kräver löpande utvärderingar och innovation
 Vi avser - för att kunna nå tillväxt - offensivt driva utvecklingen med järnvägslogistik;
 i samverkan med industri, handel, speditörer, terminaler, hamnar och infrastrukturhållare,
 i samverkan med andra operatörer,
 med egna produktionsresurser
49
Tillväxt Green Cargo
- sker i samverkan med professionella partners
OM OSS
HJÄRNVÄGSLOGISTIK
VÅRA TJÄNSTER
KUNDCASE
HÅLLBAR UTVECKLING
OMVÄRLD
TACK FÖR DIN UPPMÄRKSAMHET
Green Cargo goes West
Björn Thunqvist
Manager Business Development and Strategic Sales
Green Cargo AB
Tel: + 46 70 513 77 41
[email protected]
Vi er ved en korsvei –
Et strategisk løft for gods på bane er
nødvendig!
Fung. jernbanedirektør Bjørn Kristiansen
14. oktober, 2015
52
Jernbanen har vært viktig!
Tradisjonelt har
4 000
3 500
 Jernbanen har vært viktig i
historisk sammenheng for
passasjerer og gods
3 000
2 500
2 000
 I senere tid har Jernbanen fått et
løft relatert til å skape forutsigbare
løsninger for passasjerer
1 500
1 000
500
-
Passasjerkilometer (mill.)
Tonnkilometer (mill.)
 Gods må prioriteres høyt i
perioden som kommer
53
Nedgangen stoppet i 2014
Hvordan har utviklingen vært?
Trendskifter
 Intermodale løsninger har bidratt
til at gods har hatt suksess på
bane frem til 2008
 Negativ utvikling etter finanskrise
samt perioder med stengte baner
har ikke bidratt positivt
 Bildet er derimot motsatt for
tømmer som har en positiv
fremgang på volumer
 Hva må Jernbaneverket gjøre for
at gods skal øke på Jernbanen
Statsbudsjett 2016
Prop. 1 S (2015-2016)
Vedlikeholdet styrkes betydelig, mens
investeringsbevilgningen tilpasses behovet.
 Drift: 3.320 mill. (+8,6%)
 Vedlikehold: 4.824 mill. (+30,8%)
 Korrektivt vedlikehold: 450 mill. (+21%)
 Forbyggende vedlikehold: 1.283 mill. (+22%)
 Fornyelse (med ERTMS): 3.090 mill. (+36,5%)–(uten ERTMS +29,3%, til 2,55)
 Drift og vedlikehold GMB: 140,3 mill. (+12,5%)
 Investeringer (post 30 og 31): 9.662 mill. (-14,3%)
Post Betegnelse
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30
Regnskap
Saldert
Forslag 2016
2014 budsjett 2015
6 546 802
6 752 626
8 143 100
107 310
124 746
140 300
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23
7 944 551
8 139 625
5 549 600
31 Nytt dobbeltspor Oslo-Ski, kan overføres
1 118 644
3 135 121
4 113 300
8 784
20 500
31 000
15 726 091
18 172 618
17 977 300
25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres
34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres
Sum kap. 1350
56
Tiltak for å forbedre pålitligheten

Strekningsvise prioriteringer av fornyelse
2.546 mill i 2016
 Bergens- / Vossebanen (330 mill.)
 Det prioriteres tiltak for flomsikring av
jernbanetraseene langs elvene Vosso og
Flåm mot 200-årsflom
 Det vil gjennomføres en rekke andre
fornyelsestiltak rettet mot flom- og
rassikring
 Nordlansbanen (170 mill)
 Ofotbanen (40 mill)
 Fornying for å sikre en punktlig
avvikling av rushtidstrafikken i Osloområdet (340 mill.)
 Fornying av godsterminalen på
Alnabru, (100 mill.)
 Fornying av arbeidsmaskiner i 2016
(160 mill.)
58
Bevilgningen til vedlikehold økes med 1,14 mrd.
(31%) fra 2015, som var et «vedlikeholdsår»
Vedlikehold: 4.824 mill. (+30,8%)
 Korrektivt vedlikehold økes med over
20%, til 450 mill kr.
 Forebyggende vedlikehold økes med
om lag 22%, til 1,280 mill kr..
 Etterslepet i fornyingen av
infrastrukturen reduseres med
nærmere 550 mill kr. i 2016
59
Våre 10 punkt for mer gods på bane
1. Selvransakelse hos Jernbaneverket.
2. Bøter som svir for Jernbaneverket og godsselskapene.
3. Godsselskap må betale for plass på sporet?
4. Gods høyere status – persontog lavere.
5. Jernbanen vil frakte fisk, slakt og meierivarer.
6. "Nødholdeplasser" og flere faste terminaler.
7. Fire reddende lokomotiver til Rørosbanen.
8. Ta beslutninger for Bergen og Trondheims nye terminaler.
9. Ta igjen på jernbanens vedlikeholdsetterslep.
10. Sammenkoble Gjøvikbanen og Rørosbanen?
60
Jernbaneverket oppretter ny Godsenhet
• Skal initiere og følge opp tiltak som kan gi
mer gods på bane
• Skal ha blikk på hele verdikjeden av
aktiviteter
• Skal ivareta næringens interesser, og utvikle
markedet for gods
• Skal etablere samarbeidsfora med eksterne
og potensielle brukere. Blir aktørenes
bindeledd inn til Jernbaneverket
• Vil få det totale ansvar for oppfølging av
godsselskapene som har avtale
61
Eksistensgrunnlag
Lunsj
14.10.2015
Strategiske rammeverket Godsstrategi for jernbanen
Roger Kormeseth
14. oktober, 2015
63
Et strategisk løft er nødvendig!
•
•
•
•
En krevende konkurransesituasjon
Jernbanen er svekket
Lastebilen styrker seg
Jernbanen er en effektiv og miljøvennlig transportform
• Det er kritisk for nasjonen at jernbanen lykkes
• Store langsiktige investeringer er nødvendig
• Strategien må sikre en positiv avkastning for samfunnet
• Vi må stå sammen om å skape et langsiktig fundament for
jernbanen slik at jernbanens potensial kan forløses
64
Klare innspill fra bransjen
•
•
•
•
•
•
•
Jernbanen er viktig og må styrkes!
De kommersielle rammebetingelsene for operatørene må bedres
• Øke påliteligheten og effektiviteten i verdikjeden
• «Tid er penger» – få godset frem så raskt som mulig
• Etablere kompensasjonsordning for store avvik
På lengre sikt er det behov for nye intermodale- og industrispesifikke
terminaler, men utfordringene på kort- og mellomlang sikt må løses ved å
oppgradere og modernisere de terminalene vi har
• «Navet Alnabru» er kritisk – reelle forbedringstiltak må iverksettes
snarest
• Godsdestinasjonen Trondheim må «reddes» – Heggstadmoen må
etableres som avlastningsterminal til Brattøra
Det må etableres effektive løsninger for tømmernæringen og industrien –
jernbanen er helt avgjørende for konkurransekraften
Jernbaneverket må få en eget «Godsdivisjon» og ta større operativ
ansvar
Det må legges til rette for lengre tog
Gods må gis høyere prioritet i systemet
65
Visjon
En effektiv, pålitelig, sikker og
miljøvennlig godstransport
66
Ambisjon
Jernbanen skal være konkurransedyktig for fremføring
av gods ut i fra et helhetlig konkurransebilde - kvalitet,
tid, kostnader og miljøbelastning
Jernbanen skal utnytte sitt fulle potensial som
transportmiddel basert på sine komparative fortrinn:
•
Presisjon/Forutsigbarhet
•
Energieffektivitet
•
Lastekapasitet
•
Sikkerhet
67
Klart potensial for verdiskapning
Økt ressursutnyttelse
Verdiskapning gjennom å frigjøre iboende
kapasitet og øke kapasitetsutnyttelsen av
eksistrende infrastruktur og materiell
Skape konkurransekraft
Ved å skape et mer multi-funksjonelt og
fleksibelt «nettverk» kan jernbanen
skape ny konkurransekraft for næringslivet
Konseptuell skisse
Visjon
Prestasjon
Trinn IV
Prestasjon
Strategitiltak
Trinn III
Markedskrav
Strategitiltak
Trinn II
Strategitiltak
Trinn I
Strategitiltak
2016
2029
Vi må gjennomføre det strategiske løftet av jernbanen i
flere trinn. Trinnvis må vi redusere kompleksiteten, øke
kapasitet og kompetanse og hente ut
effektviseringsgevinster
2050
69
Viktige elementer
Konkret og
gjennomførbar
strategi
Etablere
pendler/løsninger
til/fra Europa
Øke effektiviteten i
hele verdikjeden
Nytt
punktlighetsregime
»Gods på minuttet»
Proaktivt utvikle
markedstilpassede
løsninger
Sikre tidlig avklaring
av terminal
lokalisering
Systematisk
«Robustisering» av
infrastrukturen
Nøktern og trinnvis
utvikling i tråd med
reelle behov
Utvikle org-modeller
som sikrer handling
og resultat
Maks utnyttelse av
investeringer gjort
for persontog
Tilrettelegge for
lengre tog
Kommersiell
orientering og fokus
Prioritere opp gods
(tid/strekning/
situasjon)
Sikre rask
oppgradering av
kritiske terminaler
Øke bransjens
kommersielle
attraktivitet
70
Utviklingstrinn
2016
2050
2030
2021
2018
Nasjonal Transportplan
Nettverk
Kapasitet
Robusthet
Pålitelighet
71
Trinn I – 2016-2017
Pålitelighet
Raskt iverksette tiltak for å forbedre
påliteligheten og effektiviteten i verdikjeden
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ta styring over trafikk- og terminalbevegelser – «Gods på minuttet»
Styrke «Godsorganisasjonen» i Jernbaneverket
Oppgradere terminaler – Heggstadmoen og Alnabru
Prioritere opp gods og skape gode ruteleier
Etablere avviks- og beredskapsløsninger
Fullføre strategi og iverksette tiltak for tømmernæringen
Iverksette markedsutvikling – linjer til Europa
Utrede og avklare fremtidig struktur
Sikre lokaliseringsbeslutning for ny terminal i Trondheim
72
Vedlikehold og fornying
Trinn II – 2018-2021
Robusthet
Investeringer og vedlikehold øker banens robusthet og
pålitelighet. Nye kommersielle løsninger skaper vekst
• Selektive investeringer i ny basisinfrastruktur for gods - tilsvinger/
krysningsspor
• Fortsette oppgradering av terminaler, inkl. Alnabru/Nygårdstangen
• Effektivisere drift
• Skape vekst
• Gjennomføre planprosesser for store infrastrukturtiltak
• Sikre lokaliseringsbeslutning for ny terminal i Bergen
• Vedlikehold og fornying
73
Trinn III – 2022-2029
Kapasitet
Vi bygger ut terminaler og nett for å øke
kapasitet og hastighet
•
•
•
•
•
Gjennomføre større kapasitetsøkende tiltak på jernbanenettet
Fortsette oppgradering av terminaler, inkl. Alnabru
Gjennomføre første byggetrinn på Torgård i Trondheim
Planprosess ny terminal i Bergen
Vedlikehold og fornying
74
Trinn IV – 2029 ->
Nettverk
Vi bygger nye «koblinger» i nettverket for å
skape nye muligheter for næringslivet
• Bygge ut «nettverket» og utvikle konkurransedyktige løsninger
ned til minst 400 km
• Skille person- og godstrafikk der hvor det er mulig og hvor
volumutviklingen krever det
• Utforske andre modeller for kommersielle initiativ og eierskap terminaler, anlegg, utstyr, etc
75
«Nettverk» som visjon
• Jernbanen er sterkt begrenset av ulike flaskehalser – konsekvensen er
lav ressursutnyttelse og svak lønnsomhet- og verdiskapning
• Jernbanenettet har kapasitet til større trafikk hvis flaskehalsene fjernes
• Jernbanenettet kan nå mye mer «gods og markeder» hvis nettet
ekspanderes
• Ved å bygge nye tilsvinger, spor, enkle terminalløsninger og
elektrifisering og sammenkobling av baner kan jernbanenettets
kapasitet og potensial økes betydelig
• Et slikt nett vil kunne skape helt nye muligheter for norsk næringsliv
• Alle store industri- og næringsområder burde ha tilgang til jernbanen
• Skal jernbane spille en viktig rolle i fremtidens transport må nettverket
bygges ut og styrkes gjennom en langsiktig satsning
76
Resultat av strategiprosessen
Tverretatlig Godsstrategi
Godsstrategi for jernbanen
Tiltakspakke
2016-2017
Trinn I
Pålitelighet
Innspill NTP
2018 - 2029
Trinn II
Robusthet
Trinn III
Kapasitet
77
Overordnet tidsplan
September
Oktober
November
Januar
Desember
Tverretatlig Godsstrategi
Strategiformulering
Formøter
næringslivet
Godsseminar 14.10
Strategibearbeiding
Strategimøter
næringslivet
Utarbeide Tiltakspakke 2016-2017
Lansere Tiltakspakke 2016-2017
NTP - Godsstrategi for jernbane
78
Godsstrategi for jernbanen
• Vi må ta et strategisk løft for å sikre fremtiden for
gods på bane – «Det er gods sin tur nå!»
• Vi må samles om en felles «plan» og søke bred støtte
i det politiske miljøet og i samfunnet for øvrig
• Gods på bane er viktig – det må vi kommunisere
• Jernbaneverket tar nå betydelige grep for å sikre
fremdrift i prosessen
• Investeringsmidler må sikres gjennom NTP 2018-2029
• Forutsetningene for å lykkes er bedre enn noen gang!
79
Spørsmål?