Fasilitatorkurs Bergen - Stiftelsen Betanien Bergen

FASILITATORKURS I SIMULERINGSMETODIKK
BERGEN
16 plasser pr. kurs
Finansiert med samarbeidsmidler
Marit Hegg Reime, Førstelektor, HiB
Samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Høgskolen
Betanien, Haraldsplass diakonale høgskole og Helse Bergen.
TRAIN- THE- TRAINER KURS I NORGE



Høgskolen i Gjøvik – 3 sammenhengende dager
Stiftelsen BEST (Bedre & systematisk teamtrening) – 2 sammenhengende dager
SAFER (Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research) – 3 sammenhengende
dager
Bergen- 3 dager
2 sammenhengende dager,
deretter fasilitering på egen arbeidsplass,
siste kursdag 1 måned senere.

En systematisk review fra Cochrane viser at å kombinere undervisning med deltakeraktive metoder gir best
læringsutbytte ved etterutdanningskurs av helsepersonell (Forsetlund et al, 2009).
Forsetlund L, Bjørndal A, Rashidian A, Jamtvedt G, O'Brien MA, Wolf F, Davis D, Odgaard-Jensen J, Oxman AD. Continuing education meetings and workshops: effects on
professional practice and health care outcomes. Cochrane Database Syst Rev. 2009 Apr 15;(2):CD003030. doi: 10.1002/14651858.CD003030.pub2.
HVA ER FASILITERING?

Å fasilitere betyr rett oversatt «å gjøre noe lettere».
Facilitation is a goal-orientated dynamic process, in
which participants work together in an atmosphere of
genuine mutual respect, in order to learn through
critical reflection.
Burrows, D. E. (1997), Facilitation: a concept analysis. Journal of Advanced Nursing,
25: 396–404.
DELTAKERE
Marit Hegg Reime, Førstelektor, HiB
50 % av deltakerne er sykepleiere, radiografer og
leger fra Helse Bergen
 50 % er lærere fra Høgskolen i Bergen,
Høgskolen Betanien, Haraldsplass diakonale
høgskole

SIMULERINGENS FASER

Forberedelsesfase

Briefing – ca. 5 minutter

Simulering – ca. 10 -15 minutter

Debriefing – ca. 30 minutter
Refleksjon før handling
Refleksjon i handling
Refleksjon etter handling
Learning from reflection is not automatic, it demands active involvement in a clinical experience and guidance
throughout the reflective process.
Christine Tanner
Everyone who just played the game holds one piece of a gaint puzzle. We won’t know what the puzzle looks like until
we bring all our pieces together and examine them.
Sandra Mumford Fowler
KURSETS INNHOLD – 2 FØRSTE DAGER


Introduksjon til simulering – demonstrasjonssimulering med debriefing
Viktige elementer som inngår i simulering;







Læringsmål / forventet læringsutbytte
Scenariebygging og scenarievalg
Fordeling av roller i simuleringstrening
Faser i simulering; forberedelse, brifing, simulering, debrifing
Fasilitatorens rolle i de ulike fasene
Prinsipper for debrifing
Bruk av video
Læringsteorier
Suksesskriterier for vellykket simulering
Teamtrening (CRM) som metode for å øke pasientsikkerhet
Erfaringer fra å fasilitere selv
 8 scenarioer
Workshop
- deltakerne utarbeider læringsmål/forventet læringsutbytte og scenarioer som er aktuelle å
gjennomføre på egen arbeidsplass
OPPGAVER FOR FASILITATOR I
SIMULERINGSBASERT UNDERVISNING









Identifisere læringsbehov og ønsket læringsutbytte
Definere og skreddersy læringsmål/læringsutbytte etter
deltakernes behov
Overføre forventet læringsutbytte til kliniske scenarioer
Forberede scenarioet
Skape et godt læringsmiljø
Gjennomføre scenariotrening
Hjelpe deltakerne å reflektere over erfaringene fra scenariet
og overføringsverdi til praksis
Gi feedback
Evaluere planlegging og gjennomføringen
Riley, RH. (2008). Manual of simulation in healthcare. Oxford University Press.
KURSETS 3.DAG


Hver deltaker presenterer erfaringer med å
fasilitere på egen arbeidsplass
Fasilitatorrollen, både når en lykkes og når ikke
alt går på skinner

Hvordan praktisere det en har lært?

Evaluering av kurset
EVALUERINGER AV KURSET
Er det aspekter ved kurset du har hatt spesielt utbytte
av?






Bevisstgjøring av læringsmål/forventet læringsutbytte.
Fokuset på struktur i rollen som fasilitator – holde fokus på at
det er deltakerne som skal snakke
Bruk av ISBARR (identification, situation, background,
assessment, recommandation, repeat back ) ved rapport.
Nyttig med fremlegg, lærte mye av de andres fasilitator
erfaringer.
Måtte sette oss godt inn i teorien bak simuleringsmetodikk når
en selv skulle fasilitere.
Den praktiske øvingen på å være i ulike roller var lærerik.
EVALUERINGER AV KURSET
Marit Hegg Reime, Førstelektor, HiB
Hvordan har du opplevd kursets arbeidsform/
metoder?
 Varierte arbeidsformer, kjekt med deltakermedvirkning og
øvelser.
 Greit å bli delt inn i grupper som en trener sammen med
begge dagene.
 Skummelt i starten, men veldig effektivt og lærerikt.
 Veldig nyttig med såpass mange simuleringer som 8 og
likevel fikk vi jo ganske mye teori. Følte meg godt forberedt
til å utføre simuleringstrening i min avdeling.
 God læring i å bli filmet.
 Godt med en simuleringsmal som verktøy for fasilitator.
EVALUERING AV KURSET
Hvordan har du opplevd kursets organisering?
 Kjekt av vi var fra ulike arbeidsplasser og å få trene
tverrfaglig sammen ansatte på sykehus og høgskole.
 Greit at kurset går over tid og at vi fikk oppgave til siste
gang.
 Bra at dere «tvinger» oss til å gjennomføre
simuleringstrening på egen arbeidsplass og komme
tilbake å dele erfaringer.
 Jeg har fått et nytt verktøy for læring i praksis.
 Passelig tid mellom kursdagene.
ERFARINGER FRA Å FASILITERE PÅ
EGEN ARBEIDSPLASS

Vanskelig å «henge med i svingene», deltagerne jobbet raskt og systematisk.

Fasilitatoren må være årvåken i forhold til når gå inn og gi støtte ved å gi flere
opplysninger eller å utfordre med nye ting som skjer hvis de løser situasjonen
enkelt. Dette krever fagkunnskaper om situasjonen som fokuseres på.

Vanskelig å styre debrifingen, som å la en person snakke om gangen, og holde seg til
spørsmålet. Lett å «skli ut».

Være enda tydeligere på at det kun er fasilitator som gir informasjon om pasienten,
dvs. de må ikke finne på å gi svarene selv.

Nyttig å gå systematisk gjennom beskrivelsesfase, analysefase og anvendelsesfase i
debrifingen.

Utfordrende å sikre at alle får komme med tilbakemeldinger i debrifingen i forhold
til tidsaspektet.

Følelsen av å virke «autoritær» som fasilitator ovenfor kolleger.
SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSE
HAR DU ORGANISERT SIMULERINGSTRENING PÅ EGEN
ARBEIDSPLASS I ETTERKANT AV FASILITATORKURSET?
Marit Hegg Reime, Førstelektor, HiB
ANTALL GANGER PR. ÅR
Sykehus
Høgskole
Marit Hegg Reime, Førstelektor, HiB
HVILKE FAGLIGE PROBLEMSTILLINGER HAR DU
GJENNOMFØRT SIMULERING INNEN?
Sykehus







Smittevern
Kommunikasjon og
samarbeid med pasient
og pårørende
Akutte situasjoner i
hjemmet og på sykehus
Førstehjelp prehospitalt
og hospitalt
Mottak av pasienter
Systematisk
pasientundersøkelse
Demens og delirium
Marit Hegg Reime, Førstelektor, HiB
Akutt situasjoner som:
 Sepsis
 Traumer
 Blødninger postoperativt og
etter fødsel
 Uventet dårlig nyfødt barn
 Anafylaktisk reaksjon
 Overdosering av
smertestillende
 Respiratorpasient
 Hjertestans
Høgskole
UTFORDRINGER MED ORGANISERING AV
SIMULERING
Sykehus



Travel hverdag, drift
prioriteres
Eneste med
fasilitatorkurs på
arbeidsplassen
Ikke egnede rom for
simulering -Praktisk
tilrettelegging er
krevende
Utfordrende å få til
tverrfaglig trening
Store studentkull –
må fasilitere flere
grupper samtidig
 Store grupper i
debrifingen krever
mer styring slik at
alle får komme med
sine refleksjoner
 Å få simulatorene til å
virke slik en ønsker

Marit Hegg Reime, Førstelektor, HiB

Høgskole
I SIMULERINGSLÆRING KAN EN IKKE
UNNGÅ Å BLI INVOLVERT
Så……….
If you tell me,
I will forget
If you teach me,
I will remember
If you involve me,
I will learn
Benjamin Franklin