1. No category

STAVANGER KOMMUNE
Notat
Dato: 12.11.2015
Saksnummer:15/9283-7
Journalnummer:
Til:
Gruppelederne
Kopi til: Ordfører
Fra:
Rådmannen
Emne:
HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 - SVAR PÅ SPØRSMÅL (NOTAT 2)
Rådmannen har mottatt spørsmål fra ulike politiske partier etter framleggelsen av forslag til
Handlings- og økonomiplan 2016-2019 for Stavanger kommune. Spørsmålene er gruppert etter
tjenesteområde/tema. Parti samt mottaksdato framkommer ved hvert spørsmål.
Det gjenstår å fremskaffe svar på flere spørsmål. Spørsmålene det gjelder står til slutt i dette
notatet. Svarene på disse vil bli ettersendt så fort som mulig i løpet av neste uke.
For å kunne ha rimelig tid til å besvare spørsmålene i forkant av formannskapet den 26.november,
oppfordrer vi samtlige til å oversende ytterligere spørsmålene senest 18 november.
INVESTERINGER
6. SV (7.11.2015)
Hvilken tomt er det snakk om i punktet "Kjøp av tomt til kommunale utbyggingsbehov innenfor
Storhaug Øst (Urban sjøfront)" og hva skal tomten benyttes til? Hvem skal den kjøpes av?
Svar: I sak 220/15 i formannskapet fikk rådmannen mandat til å gå i forhandlinger om tomt for ny
barneskole på Storhaug. Rådmannen arbeider videre med de ulike aktuelle grunneierne og
utbyggerne i området med sikte på å få sikret areal til skole, evt. andre kommunale formål så snart
som mulig.
7. SV (7.11.2015)
Hva vil det koste å bygge ny skole på Storhaug?
Svar: Estimert kostnad for ny skole, eksklusiv tomt, utgjør kr 182 mill. jf. linje 22 i investeringstabell
i rådmannens budsjettforslag for 2016-2019. Mer sikker kostnadskalkyle vil foreligge etter at
forprosjekt for ny skole på Storhaug er ferdigstilt.
8. SV (12.11.2015)
Vil rehabilitering av Nylund skole medføre at skolebarna må ut fra skolen i rehabiliteringsperioden?
Svar: Ved rehabilitering av hele skolen vil det være nødvendig å flytte ut elever i perioder. Ved å ta
for eksempel en side av gangen, dele bygget i byggeavsnitt vil det trolig unngås at alle må flytte ut
samtidig.
9. SV (7.11.2015)
Hvor er barnehagen Tasta i budsjettet (investering)?
Svar: Realisering av barnehagen Tasta medfører ikke økt kapasitet i bydelen og er ikke innarbeidet i
rådmannens budsjettforslag for 2016-2019. Med utgangspunkt i den stramme økonomiske
situasjonen har det vært enda viktigere å tilpasse investeringer i tråd med befolkningsutviklingene.
I rådmannens budsjettforslag er utbygging av barnehagebygg som gir økt kapasitet prioritert.
10. SP (4.11.2015)
Dersom svømmehallen blir fremskyndet vil det innebære at vi vil være uten Nye Gamlingen og
Stavanger svømmehall i ett år?
Svar: Ny energisentral i Olav Kyrres gate 19 er kommunens delprosjekt i Triangulum, som Stavanger
kommune har forpliktet seg til å ferdigstille våren 2017. Det er hensiktsmessig å rehabilitere resten
av bygget samtidig. Dette inkluderer også rehabilitering av Stavanger svømmehall. Planlagt
rehabilitering av Stavanger svømmehall i rådmannens budsjettforslag vurderes utsatt til desember
2016 etter at The North See Meet (Nordsjøstevnet) er avholdt. Dette vil medføre at både Nye
Gamlingen og Stavanger svømmehall ikke vil være i bruk i ca. åtte måneder (i perioden desember
2016-juli 2017). Samtidig er det planlagt åpning av Kvernevik svømmehall i april 2016.
11. SV (7.11.2015)
Hva vil det koste å skifte alle kommunale lys til LED-belysning?
Svar: Park og vei har i samarbeid med Lyse sett på kostnadene ved å skifte all gatebelysning til LED.
Et grovt anslag tilsier at utskiftningen vil koste mellom kr 200 mill. og kr 230 mill. eks mva. Anslaget
er basert på en gjennomsnittlig innkjøpspris per LED armatur på kr 6 000 der beregnet arbeid med
utskifting er estimert til to timer per armatur. Det er ikke tatt høyde for en eventuelt prisstigning på
LED armaturer.
Besparelsen ved utskiftning er avhengig av hvilke lyskilder man skifter ut. Moderne «lyspærer» har
lavere strømforbruk enn eldre. Lyse anslår at den gjennomsnittlige besparelsen kan være opp mot
30 %. Den store besparelsen med LED-lys er imidlertid at levetiden for «lyspærene» er betydelig
lengre. Lyse skifter «lyspærer» systematisk hvert 4. år for alt gatelys hvor det ikke er LED i dag. LEDlyskildene har en anslått levetid på 20 – 25 år, slik at den rutinemessige utskiftingen av «lyspærer»
får en mye lavere frekvens. På den andre siden er LED ca. 2,5 ganger så dyrt som ordinære.
Et grovt kalkyle tilsier at kostnad ved å skifte lys i kommunale formålsbygg til LED vil utgjøre ca. kr
113,3 mill. Kostnadsanslaget er basert på at et armatur dekker lysbehovet for et areal på 7,5
kvadratmeter og en kalkylepris per armatur ferdig montert på kr 1500. En mer nøyaktig
kostnadsanslag kan først oppgis når det faktiske antall armaturer i kommunale formålsbygg
foreligger.
Besparelse ved utskifting vil variere ut fra alder på eksisterende lyskilde (T8eller T5), men det kan
forventes 2-4 W besparelse pr. m2 ved å skifte til LED armatur. Dersom en benytter 3 W/m2 som
kalkyletall, vil en kunne oppnå en total effekt besparelse på kr 1 700 KW. Hva dette vil utgjør i
kroner vil avhenge av tiden lyset står på. Lydstyring er et effektivt tiltak for besparelse.
Side 2 av 14
SENTRALE INNTEKTER OG UTGIFTER
12. SV (7.11.2015)
Hva vil det koste å etablere en kommunal pensjonskasse, etter modell fra Sandnes kommune?
Svar: Sandnes kommunale pensjonskasse (SKP) er en veletablert pensjonskasse (siden 1936) med
en forvaltningskapital på kr 2,8 mrd. per 31.12.2014. Innskutt egenkapital i SKP utgjorde kr 78,4
mill. og samlet egenkapital kr 123,9 mill. Dette ga kapitaldekning på 11,9 % per 31.12.2014.
Innskutt kapital er økt med kr 30 mill. høsten 2015 og planlegges økt årlig med om lag kr 10 mill.
Forvaltningskapitalen til Stavanger kommune utgjør om lag det dobbelte av Sandnes. Anslagsvis
betyr det også dobbelt så stor egenkapital, om lag kr 350-400 mill.
Det har det siste året vært gjennomført utredninger om opprettelse av egen pensjonskasse i
Stavanger kommune. Det vil bli lagt fram egen sak om dette for kommunalstyret for administrasjon
og lønn 24.11.2015, samt finans 07.12.2015, og formannskapet 10.12.2015. Videre utredninger
vedrørende finansiering og risiko vil bli gjennomført våren 2016.
SENTRALE STABER, PERSONAL OG ØKONOMI
13. SV (7.11.2015)
Hvor mange konsulenter og hvor mye bruker Stavanger kommune på dette årlig?
Svar: Tabellen nedenfor viser kostnader knyttet til bruk av konsulenttjenester frem til 31. oktober
2015 fordelt på fagområder eller virksomhetsområder. Tallene består av svært ulike forhold, og til
dels er det områder hvor konsulenttjenestene erstatter ordinær tjenesteproduksjon. Innenfor
økonomi og regnskap gjelder utgiftene blant annet utvikling av virksomhetsstyringssystemer,
brukerundersøkelser, økonomisystemer og andre fagsystemer. Utgiftene innenfor personal og
organisasjonsavdelingen gjelder blant annet medarbeiderundersøkelsen. Innenfor fellesområder
gjelder utgiftene blant annet pensjonsutredninger, årsrapporter og handlings- og økonomiplan.
Øvrige utgifter innenfor de ulike områdene gjelder kjøp av spesialkompetanse.
Tallene presentert i tabellen er korrigert for følgende forhold:
‐ Kjøp av institusjonsplasser
‐ Kjøp av avlastningsplasser
‐ Kjøp av tolketjenester
‐ Kjøp av vikartjenester
‐ Kjøp av kartdata
‐ Konsulenttjenester i selvkostområdene
Område
RÅDMANNEN
NÆRING
POLITISK SEKRETARIAT
KOMMUNIKASJONAVDELINGEN
Regnskap
638 524
123 765
3 800
266 208
Side 3 av 14
ØKONOMIAVDELING STAB
SK-REGNSKAP
IT
PERSONAL- OG ORGANISASJON
SERVICETORG
STAVANGER BYARKIV
OPPVEKST OG LEVEKÅR STAB
Fagavdeling Helse
UTBYGGING
STAVANGER EIENDOM
BYMILJØ OG UTBYGGING
MILJØ
RENOVASJON
PARK OG VEI
PLAN OG ANLEGG
Vann- og avløpsverket
KBU/ADMINISTRASJON
KULTUR
GEODATA
BYPLAN
TRANSPORTPLAN
KOMMUNEPLAN
Fellesinntekter og utgifter
Totalsum
402 206
695 615
1 676 039
2 628 291
21 000
2 805
1 042 878
315 636
1 480 915
1 498 405
16 000
538 066
1 322 091
876 055
6 668
561 670
311 708
8 150
457 498
297 000
2 000
709 575
1 859 547
17 762 115
14. SV (7.11.2015)
Hvor mye brukes på kommunal representasjon årlig?
Svar: Tabellen viser en oversikt over regnskapsført representasjon for årene 2012 – 2015. Dette er
all hovedsak politisk representasjon.
Regnskap per 10.11 2015
Representasjon
1 894 789
Regnskap 2014
3 250 349
Regnskap 2013 Regnskap 2012
2 712 654
4 221 133
15. SV (7.11.2015)
Hvor mye koster vikarinnleie årlig (alle virksomheter)?
Svar: Tabellen under viser kostnader knyttet til innleie fra bemanningsbyrå fra 2011 og frem til 31.
oktober 2015 fordelt på fagområder:
Side 4 av 14
Område
Hjemmebaserte tjenester
Helse og sosialkontor
Levekår bydekkende
NAV kontor
Sykehjem
Fagavdeling Skole
Fagavdeling Barnehage
Fagavdeling Barn og unge
Totalsum
2011
16 899 712
8 784 037
1 090 213
1 029 492
9 778 480
3 540 526
12 137 765
3 326 886
56 587 111
2012
24 487 507
3 342 782
1 095 810
2 005 605
17 231 101
5 346 985
14 138 038
3 400 109
71 047 936
2013
26 384 844
2 261 993
1 150 653
3 009 635
16 911 326
4 136 031
18 056 133
3 642 118
75 552 733
2014
18 876 140
2 680 765
1 498 445
179 224
19 106 933
2 779 392
20 907 582
6 253 552
72 282 033
2015
12 897 655
3 384 981
897 453
125 978
7 838 357
2 345 659
15 216 654
2 574 976
45 281 713
OPPVEKST OG LEVEKÅR
16. SV (7.11.2015)
Hvor mange forskjellige ansatte i hjemmebaserte tjenester får borgerne inn i hjemmet sitt ila et år?
Svar: Antall ansatte som den enkelte tjenestebruker forholder seg til i løpet av en tidsperiode
varierer mye fra bruker til bruker avhengig av hvilke tjenester brukeren mottar og omfanget på
bistandsbehovet. Rådmannen har av praktiske og tidsmessige grunner ikke kunnet foreta
beregninger for alle tjenester over hele året, men har avgrenset svaret til tjenesten pleie i hjemmet
for en tidsperiode på en måned (oktober 2015). Det tas forbehold om mulig registreringsfeil og
beregningsutfordringer.
I gjennomsnitt hadde den enkelte mottaker av pleie i hjemmet 15,6 ulike ansatte å forholde seg til i
oktober 2015, men gjennomsnittet er langt lavere for dem som mottar få oppdrag/besøk i løpet av
måneden, og langt høyere for dem som mottar mange oppdrag/besøk. Mens de som hadde
mellom 1 og 5 oppdrag/besøk, forholdt seg til ca. 2 ansatte i snitt, øker tallet til over 30 ansatte for
dem med flest oppdrag/besøk.
30% (569) av brukerne forholder seg til mellom 1 og 5 ansatte.
11% (216) av brukerne forholder seg til mer enn 30 ansatte. Dette er brukere som har mer enn 90
besøk pr mnd., dvs. 3 besøk eller mer i døgnet, også på natt. Mange av disse har behov for hjelp av
2 ansatte ved hvert besøk. Dette gjør at antall hjelpere blir så høyt.
17. SV (7.11.2015)
Hvordan er det kommet frem til beløpet 10 mill. kr i "omstilling 2018" i barnehagene? Er
enkeltbarnehager allerede utvalgt?
Svar: Beløpet angir en samlet mulig effekt for barnehageområdet basert på sammenligninger med
andre kommuner. Det skal gjennomføres et omstillingsprosjektet i 2016 og 2017 hvor det skal
foretas grundige vurderinger om hvordan omstillingene innenfor barnehageområdet kan løses.
18. SV (7.11.2015)
Er det rett tid å redusere budsjettet for Johannes mottaksbarnehage, og særlig med tanke på den
økte flyktningestrømmen som ventes?
Side 5 av 14
Svar: Den foreslåtte innsparingen ved innføringsbarnehagen betyr en reduksjon i
bemanningsnormen ved barnehagen, dvs. at voksentettheten er noe mindre forsterket
sammenliknet med ordinær barnehage enn det som har vært tilfellet tidligere. Foreslått innsparing
er i hovedsak i tråd med praksis ved innføringsbarnehagen den senere tid.
I lys av flyktningsituasjonen er det imidlertid grunnlag for å utnytte kapasitet i enda større grad ved
hele Johannes læringssenter, også ved innføringsbarnehagen.
19. SV (7.11.2015)
Hva vil det koste å øke lærertettheten på 1.-4. trinn til 1 lærer pr. 15 elever?
Hva vil det koste å øke lærertettheten på 5.-10. trinn til 1 lærer pr. 20 elever?
Svar: Svarene på disse spørsmålene vil avhenge av hvilke mål på lærertetthet man tar
utgangspunkt i.
I Skoleporten finner vi disse tallene for lærertetthet i Stavangerskolen siste fem år:
Indikator og nøkkeltall
2010-11
2011-12
2012-13
2013-14
2014-15
Lærertetthet 1.-7. trinn
14,3
14,5
13,9
14,6
14,7
Lærertetthet 8.-10. trinn
16,6
17,3
16,5
15,7
15,4
Lærertetthet i ordinær
undervisning
18,2
18,6
18,1
18,6
18,6
Indikatorene beregnes på bakgrunn av opplysninger registrert i GSI (Grunnskolens
informasjonssystem). Nedenfor følger en kort forklaring på de ulike målene eller indikatorene:
Lærertetthet 1.-7. trinn
Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.-7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet
beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir en indikasjon på
hvor mange elever det er per lærer på en skole. Indikatoren kalles også gruppestørrelse 1 og
inkluderer timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring for språklige
minoriteter.
Lærertetthet 8.-10. trinn
Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet
beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir en indikasjon på
hvor mange elever det er per lærer på en skole. Indikatoren kalles også gruppestørrelse 1 og
inkluderer timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring for språklige
minoriteter.
Lærertetthet i ordinær undervisning
For å vurdere forholdet mellom elever og lærere i en ordinær undervisningstime, benyttes gjerne
gruppestørrelse 2 som indikator, også kalt lærertetthet i ordinær undervisning. Gruppestørrelse 2
er definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt
norskopplæring, og ordinære undervisningstimer, pluss oppdeling til samiske språkalternativer.
Dette er en indikasjon på elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til
spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med.
Side 6 av 14
I gruppestørrelse 2 er det noen tall som estimeres ut i fra gjennomsnittet. For eksempel føres det
ikke antall timer per trinn som elever har spesialundervisning i GSI. Gruppestørrelse 2 oppgis derfor
kun for 1.-10. trinn samlet, og kan ikke beregnes for 1.-4. trinn og 5.-10. trinn separat, slik det bes
om i spørsmålene. Indikatoren gruppestørrelse 1 kan hentes ut fra GSI for 1.-4. trinn, 5.-7. trinn og
8.-10. trinn. Indikatoren finnes ikke på 5.-10. trinn sett under ett.
Kostnader ved mål om lærertetthet (gruppestørrelse 1) på maks 15 på 1.-4. trinn og maks 20 på 5.10. trinn
Som tabellen på forrige side har Stavanger kommune allerede i dag nådd målet om 1 lærer pr. 15
elever på barnetrinnet og målet om 1 lærer pr. 20 elever på 8.-10. trinn når man ser
Stavangerskolen under ett og tar utgangspunkt i gruppestørrelse 1. Lærertimene til undervisning er
samlet på et nivå som gjør at vi kan si at bemanningen er 1 lærer 14,7 elever på barnetrinnet og 1
lærer per 15,4 elever på ungdomstrinnet. Størrelsen på klassene vil likevel være større, fordi en del
av undervisningstimene går til styrkning (det kan være spesialundervisning, særskilt
språkopplæring eller tolærer i enkelte timer) eller mindre undervisningsgrupper i enkelte fag.
Kostnader ved reduksjon av gruppestørrelse 2
Foreløpige tall fra årets GSI-registrering tyder på at Stavanger kommune vil få en gjennomsnittlig
lærertetthet i ordinær undervisning på 19 skoleåret 2015-16. Det er som sagt ikke mulig å få
gruppestørrelse 2 fordelt på 1.-4. og 5.-10. trinn. Det har derfor ikke vært mulig å beregne hva det
vil koste å oppnå lærertetthet i ordinær undervisning på hhv. 15 på 1.-4. trinn og 20 på 5.-10 trinn. I
stedet har skolesjefen beregnet hva det vil koste dersom gruppestørrelse 2 eller lærertetthet i
ordinær undervisning i grunnskolen i Stavanger skulle vært på 17,5 i stedet for 19 i 2015 (Vi har
valgt å ta utgangspunkt i et mål om å øke lærertettheten i ordinær undervisning til 1 lærer pr. 17,5
elever i grunnskolen sett under ett.) Gitt elevtimetallet som er registrert i Stavanger i 2015, ville
skolene måtte hatt litt i overkant av 48 000 flere lærertimer til ordinær undervisning for å oppnå en
gjennomsnittlig gruppestørrelse på 17,5 i 2015. Hvis en tar utgangspunkt i at et gjennomsnittlig
lærerårsverk er på gjennomsnittlig 700 undervisningstimer (årsrammen for undervisning er 741
timer for et lærerårsverk på barnetrinnet og 656 timer for et lærerårsverk på ungdomstrinnet), vil
en trenge om lag 69 årsverk for å oppnå en lærertetthet i ordinær undervisning på 17,5. Gitt en
gjennomsnittlig kostnad på kr 670 000 per lærerårsverk (gjennomsnittlig kostnad for et
lærerårsverk på barnetrinnet i 2015), vil den totale kostnaden ved å øke lærertettheten fra 19 til
17,5 elever per lærer i ordinær undervisning i grunnskolen bli på rundt regnet 46 mill. kroner.
Kostnader ved et maksimalt antall elever per lærer/klasse
Dersom man i stedet for å se på gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning, ønsker å
beregne hva kostnadene ville vært dersom ingen (barne)skoler skulle ha mer enn 15 elever i hver
klasse (dvs. slik at den 16. eleven utløste en ny klasse og/eller en ny lærerstilling), viser skolesjefens
beregninger at det ville være behov for 313 nye lærerstillinger på barnetrinnet. Prislappen for dette
ville bli i underkant av 210 mill. kroner.
Et bilde på det gjennomsnittlige antallet elever per klasse (i en ordinær teoretisk
undervisningstime), kan man få ved å ta utgangspunkt i det faktiske elevtallet på skolene i
Stavanger på de ulike trinn høsten 2015/16. Ved å telle hvor mange klasser det vil bli på hvert trinn
og på hver skole og dele det samlede elevtallet på barnetrinnet med antallet beregnete klasser på
barnetrinnet og det samlede elevtallet på ungdomstrinnet med antallet beregnete klasser på
ungdomstrinnet, får man følgende tall for gjennomsnittlig klassestørrelse i Stavanger kommende
skoleår:
Side 7 av 14
Beregnet gjennomsnittlig antall elever per klasse
2015-16
Barnetrinn
22,7
Ungdomstrinn
26,8
Disse tallene vil kunne gi en indikasjon på hvor mange elever hver lærer har i klassen. Klassene
deles gjerne i mindre grupper når de har undervisning i praktiske fag, og lærertettheten etter
indikatorene som brukes i Skoleporten blir derfor lavere enn det gjennomsnittlige antallet elever
per klasse beregnet på denne måten. Økt lærertetthet på de minste trinnene og på utvalgte
ungdomsskoler bidrar også til at tallet for lærertetthet i ordinær undervisning blir lavere enn den
gjennomsnittlige klassestørrelsen.
20. SV (7.11.2015)
Hva vil det koste å gjøre SFO gratis, altså fjerne foreldrebetaling?
Svar: Forutsatt 2015 priser så vil det koste kr 118,2 mill. med det antall barn som er på SFO per i
dag. Dersom SFO blir gjort gratis, antas det imidlertid at antall barn i SFO vil øke.
21. SV (7.11.2015)
Hva vil det koste å halvere foreldrebetalingen i SFO?
Svar: Forutsatt 2015 priser så vil det koste kr 59,1 mill.
22. SV (7.11.2015)
Hva vil det koste for én helsesøster på hver skole hver dag?
Svar: Å bemanne opp til 100 % årsverk helsesøster tilknyttet hver skole (eksklusiv private skoler) vil
koste kr 13 mill.
BYMILJØ OG UTBYGGING
23. SP (4.11.2015)
Dersom man ønsker å utvide publikumstiden i svømmehallene i Kvernevik og Hundvåg, hva vil det
gi av økte billettinntekter, og hva vil det bety av økte kostnader?
Svar: Skolene disponerer svømmehallene på dagtid. I perioden fra kl 16-21 disponerer idretten og
publikum svømmehallene. Det er i praksis vanskelig å øke publikumstiden i svømmehallene på
grunn av eksisterende tildelt treningstid til svømmeidretten. Det er per i dag ingen andre plasser å
tilby til svømmeidretten. Å åpne en ekstra dag pr uke for publikum vil koste ca. kr 300 000 for et
driftsår. Dette inkluderer kostnader for badevakter, ekstra renhold og kjemikalier. Ekstrainntektene
for samme periode vil beløpe seg til mellom kr 200 000 og kr 250 000. Netto ekstrakostnader ved å
åpne svømmehallene for publikum vil beløpe seg til mellom kr 50 000 og kr 100 000 pr år.
24. Venstre (11.11.2015)
Rådmannen bes oversende detaljbudsjett for Park- og vei.
Side 8 av 14
Svar: Tabellen viser forslag til netto driftsrammer for Park og vei:
Stavanger kommune - Budsjettforslag
netto driftsrammer 2016
Budsj.forslag
2 016
Vedtatt budsj.
% Endr
2 015 2015-2016
Park og vei
10
Lønn
23 005
23 355
-1,5
11
Forbruk
20 941
20 441
2,5
12
Drift
32 184
31 584
1,9
13
Kjøp av tjenester
70 019
73 319
-4,5
14
Overføringer
12 610
12 510
0,8
15
Finansutgifter/finanstransaksjoner
Sum utgifter
33 471
33 471
0
192 230
194 680
-1,3
16
Salgsinntekter
-9 129
-9 129
0
17
Refusjoner
-8 322
-8 322
0
18
Overføringer
-2 600
-2 600
0
19
Finansinntekter/finanstransaksjoner
-33 471
-33 471
0
Sum inntekter
-53 522
-53 522
0
Nettosum Park og vei
138 708
141 158
-1,7
25. Venstre (11.11.2015)
Venstre ønsker å gjøre det vi kan for å gi sykkelsatsingen i byen gode rammer. Dersom vi skulle
doblet farten på sykkelsatsingen, hvor mener rådmannen ressurser burde blitt satt inn? Aktuelle
tiltak kan f.eks. være økt bemanning i enkelte enheter, endret/forbedret organisering, styrket
ledelse, styrkede prosesser, akselerering av arbeid med reguleringsplaner, forbedret samarbeid
med eksterne aktører, mv.
Svar: Organiseringen av sykkelsatsingen ble gjennomgått i 2014 og endret rundt siste årsskifte.
Erfaringene så langt er at dette har vært vellykket, og rådmannen regner med at nyorganiseringen
gir full effekt i 2016. Høsten 2015 ble også det første møtet i referanse- og kontaktgruppa for
sykkelsatsingen avholdt, med blant annet Syklistenes Landsforening, Trygg Trafikk, Forum for Natur
og Friluftsliv og Sykkelløftet tilstede. Det er mottatt mange innspill til de varslede revidering av
sykkelstrategien.
Sykkelsatsingen i Stavanger henger nøye sammen med sykkelsatsingen på Nord-Jæren. Det er
derfor et tett samarbeid med Statens vegvesen, både men hensyn på planlegging og drift.
Den kommende bypakken for Nord-Jæren vil sannsynligvis begynne å få inn midler til blant annet
sykkelsatsing i løpet av 2017. Det aller meste av disse vil sannsynligvis gå med til sykkelsatsing
på/langs fylkesveier og riksveier. Flere av hovedrutene for sykkel i Stavanger går på/langs disse
veiene.
Stavanger har imidlertid også en stor andel sykkelruter, både hovednett og bydelsnett, langs/på
kommunale veier og gater. Disse rutene må sykkelsatsingen i Stavanger håndtere.
Dersom farten i den kommunale sykkelsatsingen skal fordobles er det behov for tilføring av
investeringsmidler i HØP-perioden etter 2016. Flere reguleringsplaner med sykkelprosjekter er nå
klar for bygging, slik at finansiering av investeringer kan bli en utfordring fra og med 2017.
Side 9 av 14
Det vil bli behov for å styrke planleggingskapasiteten for sykkel, både i forbindelse med
kommunedelplaner, områdeplaner, reguleringsplaner og trafikkplaner.
I tillegg vil det være behov for å styrke byggelederkapasiteten i Park og vei for gjennomføring av de
mange mindre tiltakene og strakstiltakene.
Alle tiltak i sykkelsatsingen på Stavangers gatenett inngår i forslag til årsprogram og besluttes av
kommunalstyret for miljø og utbygging.
26. Venstre (11.11.2015)
Rådmannen bes oversende detaljert plan for fremkommelighetsforbedringer jf. driftspost 49.
Svar: Den økte bevilgningen til fremkommelighetsforbedringer på kr 400 000 er begrunnet i den
stadige økningen i Park og vei sitt ansvarsområde når det gjelder nye veier, plasser, torg eller nye
definisjoner av veistandard. Grunnen til at midlene ikke bevilges som et generelt tillegg i
vedlikeholdsrammen, er forutsetningen om at slike økninger skal brukes målrettet i en
omstillingssammenheng.
Disponeringen av midlene vil inngå i forslag til årsprogram 2016 for Park og vei. Forslag til
årsprogram behandles av kommunalstyret for miljø og utbygging i første møte i 2016.
I denne sammenhengen vil rådmannen peke på at drifts- og vedlikeholdsbehovet på hovednettet
for sykkel har økt betydelig inneværende år på grunn av utvidelsen av hovednettet for sykkel som
ble vedtatt som del av kommuneplanen. Rådmannen vil derfor anta at denne utfordringen vil bli
adressert i kommende forslag til årsprogram for Park og vei.
KOMMUNALE SELSKAP
27. SV (7.11.2015)
Hva koster det å kjøpe seg opp i SF kino til at det er kommunalt heleid?
Svar: Svensk Filmindustri Kino AS (49 %), Stavanger kommune (33,15 %) og Sandnes kommune
(17,85 %) er aksjonærer i SF Kino Stavanger/Sandnes AS. I 2014 framsatte Svensk Filmindustri Kino
AS tilbud om kjøp av de kommunale eiernes aksjer i SF Kino Stavanger/Sandnes AS. Svensk
Filmindustri Kino AS beregnet en omsetningsverdi for aksjene med utgangspunkt i resultater de
siste tre år, fratrukket gjeld og pensjonsforpliktelser, og videre justert for ny husleie og framtidige
investeringer på kr 5 mill. pr. år.
Stavanger kommunes aksjepost ble på bakgrunn av dette verdsatt til kr 20,153 mill.
Dersom det tas utgangspunkt i beregningsgrunnlaget til Svensk Filmindustri Kino AS vil det være en
kostnad i størrelsesorden kr 29,8 mill. forbundet med å sikre at SF Kino Stavanger/Sandnes AS blir
offentlig heleid (Stavanger kommune (82,15 %)/Sandnes kommune (17,85 %)). Det vil videre koste
om lag kr 40,65 mill. å erverve samtlige aksjer slik at selskapet blir heleid av Stavanger kommune.
De forannevnte tallene gir imidlertid kun en indikasjon. Det vil være nødvendig å foreta en ny
vurdering basert på oppdaterte tall og prognoser. Endelig kostnad vil videre avhenge av eventuelt
forhandlingsresultat.
28. SV (7.11.2015)
Side 10 av 14
Hva går havneavgiftene til og hvor stort er beløpet?
Svar: Prognosen for anløpsavgift for 2015 er kr 13,7 mill. Havne- og farvannslovens § 25 og Forskrift
om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift hjemler havnens adgang til å kreve inn
anløpsavgift for alle fartøy over en viss størrelse som anløper kommunens sjøområder. Avgiften
skal dekke kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet samt tilrettelegging, drift og vedlikehold
av sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde. Eksempler på slike oppgaver er å
verifisere anløp til offentlige kai, saksbehandling av tiltak i sjø, forvaltning av ordensforskrift,
fartsforskrift og forurensningsforskriften for avfallshåndtering i havnen, ansvar for farledens biled
med tilstrekkelig fremkommelighet, nødvendig fyrlys og sjømerker mv. Avgiften fastsettes etter
selvkostprinsippet.
29. SV (7.11.2015)
Kan kommunen ta utbytte fra Stavanger havn?
Svar: Havne- og farvannslovens § 48 og § 49 regulerer forvaltningen av havnekapitalen, herunder
utdeling av utbytte. Havnekapitalen skal ikke nyttes til andre formål enn havnevirksomhet, jf. § 48.
Bestemmelsene i § 48 vil således begrense adgangen til å foreta utdeling av utbytte fra havner
organisert som egne aksjeselskap/interkommunale selskap.
30. SV (7.11.2015)
Er havneavgiften større jo lenger inn i Vågen skipene ligger?
Svar: Det er ikke differensierte avgifter med hensyn til hvor skipene anløper.
AVGIFTER, GEBYRER OG EGENBETALINGER
31. SV (7.11.2015)
Under Vannverket, pkt. 217, er det lagt inn gebyrøkning. I 2016 vil økningen utgjøre 4,9 mill. kr, i
2019 39,2 mill. kr. Hva vil dette utgjøre for den enkelte innbygger og hva skyldes økningen?
Svar: Gebyrøkning til Vannverket skyldes i all hovedsak økte kostnader for kjøp av tjenester fra
IVAR. IVAR øker sine priser grunnet behov for å finansiere store investeringer. For tiden pågår det
store utbygginger av flere IVAR-anlegg, som skal bedre både kvalitet og kapasitet. For den enkelte
innbygger i Stavanger kommune betyr dette økte priser.
Prisøkning i 2016 = 5 %, prisøkning i 2017 = 20 %, prisøkning i 2018 = 34 %, prisøkning i 2019 = 39,5
% økning (alle prosenter vises i forhold til basisår 2015). Se for øvrig priseksempler under spørsmål
34.
32. SV (7.11.2015)
Under Avløpsverket, pkt. 224, er det lagt inn gebyrøkning. I 2019 12,6 mill. kr. Hva vil dette utgjøre
for den enkelte innbygger og hva skyldes økningen?
Svar: Gebyrøkningen til Vannverket skyldes i all hovedsak økte kostnader på kjøp av tjenester fra
IVAR. IVAR øker sine priser grunnet behov for å finansiere store investeringer. For tiden pågår det
store utbygginger av flere IVAR-anlegg, som skal bedre både kvalitet og kapasitet. Årsaken til at
dette ikke resulterer i økte gebyrer allerede i 2016 skyldes flere forhold. I 2015 måtte det dekkes
Side 11 av 14
inn et merforbruk fra 2014, og i den forbindelse økte gebyrene. 2015-gebyrene er budsjettert til
både å dekke inn årets kostnader, fjorårets merforbruk samt noe avsetning til fond. I 2016 er
merforbruket inndekket, det er noe midler på fond samtidig som gebyrene opprettholdes på 2015nivå. Dette gir ytterligere avsetning på fond i 2016. I perioden 2017-2018 tappes dette fondet, og i
2019 er fondet brukt opp. Fra og med 2019 behøves det økte inntekter for å dekke inn de økte
kostnadene.
Pris uendret i 2016, pris uendret i 2017, pris uendret i 2018, prisøkning i 2019 = 6,5 %. Se for øvrig
priseksempler under spørsmål 34.
33. SV (7.11.2015)
Under Renovasjon, pkt. 230, er det lagt inn gebyrøkning. I 2016 vil økningen utgjøre 4,4 mill. kr, i
2019 16,7 mill. kr. Hva vil dette utgjøre for den enkelte innbygger og hva skyldes økningen?
Svar: Gebyrøkningen til Renovasjonen skyldes i all hovedsak økte priser fra eksterne leverandører.
Det er lagt opp til en svært moderat gebyrvekst på 1,5 % per år. For den gjennomsnittlige
husholdningen i Stavanger kommune betyr det noe økte priser i perioden.
Gebyrøkningen er budsjettert med 1,5 % per år i planperioden. Se for øvrig priseksempler i
tabellen.
Eksempel 1 : Aleneboende pensjonist, bolig 80m2
Gebyr og egenbetaling pr år
2015
2016
2017
2018
2019
Vann inkl. mva
895
940
1 074
1 199
1 249
Avløp inkl. mva
1 816
1 816
1 816
1 816
1 934
Renovasjon inkl. mva (120L)
2 780
2 822
2 864
2 907
2 951
Sum totalt
5 491
5 578
5 754
5 922
6 134
Eksempel 2 : Barnefamilie 2 voksne og 2 barn, bolig 120 m2
Gebyr og egenbetaling pr år
2015
2016
2017
2018
2019
Vann inkl. mva
1 343
1 410
1 612
1 800
1 873
Avløp inkl. mva
2 723
2 723
2 723
2 723
2 900
Renovasjon inkl. mva (120L)
2 780
2 822
2 864
2 907
2 951
Sum totalt
6 846
6 955
7 199
7 430
7 724
DIVERSE
1. Avgifter for gravlundstjenester
Side 12 av 14
Avgiftsendringer i forbindelse med gravlundstjenester ble ved en inkurie ikke lagt inn i kapittel
12.13 i Handlings- og økonomiplanen den 30. oktober. Dette er nå rettet.
Etter gravferdloven § 14 første ledd andre punktum følger det at det kan kreves avgift for feste av
grav. Det foreslås en økning av festeavgift for urne- og kistegraver på kr 10 som følge av prisvekst
de to foregående år. De resterende avgiftene holdes uendret.
Det kreves inn festeavgift for 10 år av gangen. Det vil si at en økning på kr 10 medfører at
festeavgiften fra 2016 vil faktureres med økning fra kr 1 500 til kr 1 600.
I 2014 ble det betalt feste for 2 200 graver og i 2015 for om lag 2 400 graver. Dette gir et anslag for
2016 som tilsier at 2 200 graver vil bli festet i 2016.
Budsjettmessig vil dette medføre en økning på om lag kr 220 000 for 2016 og vil dekke økte
driftskostnader ved gravplassene de to siste årene.
2. Tilskudd til idrett
Det har blitt oppdaget en feil i Tabell 11.1 linje 59 i Handlings- og økonomiplan 2016 - 2019, men
den har blitt korrigert nå. I kolonnen Forslag til budsjett 2015 var beløpet kr 900 000 for lavt.
Rådmannen foreslår kr 8,450 mill. i 2016 til drift av idrettslag med og uten egne anlegg. Endring i
forhold til 2015 er 0 %. Søknadene behandles i kommunalstyret kultur og idrett.
SPØRSMÅL UNDER ARBEID











Hva vil det koste å gjennomføre regjeringens kompetansehevingskrav til lærerne? (SV
7.11.2015)
Hvor mange skjermes for eiendomsskatt om bunnfradraget er 500 000 kontra 400 000? (SV
7.11.2015)
Hvor mange skjermes for eiendomsskatt om bunnfradraget er 400 000 kontra 360 000? (SV
7.11.2015)
Hva vil det koste å etablere landstrømtilkobling for cruiseskip i Stavanger? (SV 7.11.2015)
Hva vil det koste med kontinuerlig barnehageopptak? (SV 11.11.2015)
Hva vil det koste med to barnehageopptak? (SV 11.11.2015)
Hvordan er den foreslåtte reduksjon i kompetansemidlene for skole og barnehage tenkt? Kr og
øre. (Venstre 11.11.2015)
Hvordan sikre at reduksjon i skolebudsjettet ikke går ut over lovpålagt oppgaver? (Venstre
11.11.2015)
Hvilken kompetansekartlegging har Stavanger kommune for å imøtekomme regjeringens nye
lov om kompetansekrav innenfor matematikk, engelsk og norsk? Og vil kommunen søke om
dispensasjon for kravet om kompetanse for de lærere som ved 1.8.2015 ikke lenger har det
formelle kompetansekravet? (Venstre 11.11.2015)
Hvilke tiltak er det planlagt å iverksette i skolen i forhold til flyktninger som skal ha
undervisning? (Venstre 11.11.2015)
Punkt 136 Øke tjenestetilbudet. Rådmannen legger opp til en økning i budsjettrammen til
hjemmebaserte tjenester på 5 millioner. Disse midlene skal kompensere for nedleggelsen av
Vålandstunet barnehage. Er det tilstrekkelig til å kompensere for bortfall av korttidsplasser og
plasser i trygghetsavdelingen? (Venstre 11.11.2015)
Side 13 av 14











Punkt 157 Avlastningsplasser, redusere antall. Rådmannen begrunner nedleggelsen som
forsvarlig ut fra belegg og kapasitet. Er det mange barnefamilier som nå mister et
avlastningstilbud? Er det hensyntatt og dimensjonert for nye brukere med behov for
avlastningstjenester fremover? (Venstre 11.11.2015)
Kan rådmannen gi en prioritert liste over allerede identifiserte tekniske eller organisatoriske
IKT-tiltak som kan gi størst langsiktig effektiviseringsgevinst for kommuneøkonomien som
helhet? Det er ønskelig at listen gir en kortfattet beskrivelse av hvert punkt samt eventuell
estimert kostnadsramme. (Venstre 11.11.2015)
Rådmannen bes oversende detaljbudsjett underlagt næringssjefen, inkl. budsjettert
innovasjonspost (som innført i HØP 2015-2018). (Venstre 11.11.2015)
Kan rådmannen gi en prioritert liste over mulige nye administrative stillinger
(fast/innleie/prosjekt) som kan gi størst langsiktig effektiviseringsgevinst for
kommuneøkonomien som helhet? Det er ønskelig at listen gir en kortfattet begrunnelse for
hvert stillingstype. Eksempler kan være juridisk, innkjøp, økonomi, strategi/analyse, IKT,
prosjektledelse, osv. (Venstre 11.11.2015)
Hvor mye vil kommunen kunne hente inn ved å ta en forhøyet eiendomsskatt fra
sekundærboliger, det vil si ha en høyere promille på alle boliger som eies av samme person
(eller foretak) utenom den første. Vi vil gjerne ha tall for ulike satser av eiendomsskatt, og ulike
varianter av bunnfradrag på primærboligen. (MDG 11.11.2015)
Kan vi få en vurdering av lovligheten i å la prosjektet Vålandsbassenget bli finansieres av
gebyrer på vann og avløp? Da saken var i KMU ble det hevdet at dette prosjektet måtte settes i
gang for å rekruttere nok ungdom til å utdanne seg innen vann og avløp. Denne situasjonen
endrer seg vel ganske raskt nå når ledigheten går opp. (MDG 11.11.2015)
Oversikt over dekningsgrad i barnehager i Stavanger - i hvilken grad barnehagene er fullt ut
utnyttet/ ledig kapasitet i ulike barnehager. (FrP 11.11.2015)
Det bes om en spesifisering om hva som ligger inne i posten felleskostnader punkt,
29. (Flertallspartiene 11.11.2015)
Hva er de økonomiske konsekvensene av at statlige takster tas i bruk når eiendomsskatten skal
beregnes? Det bes også en tabell som synliggjør de økonomiske konsekvensene av et økt
bunnfradrag (intervall på 20 000 kr mellom 400 000-500 000). (Flertallspartiene 11.11.2015)
Det bes om status på fremdriften i sak om kommunal pensjonskasse. (Flertallspartiene
11.11.2015)
Det er lagt inn generelle effektiviseringskrav i flere virksomheter. Hva innebærer dette
konkret? betyr dette å redusere antall ansatte? (f.eks ved naturlig avgang som ikke erstattes)
(Flertallspartiene 11.11.2015)
Inger Østensjø
rådmann
Kristine C Hernes
direktør økonomi
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
Side 14 av 14