1. No category

PL 609
Søknad om tillatelse til virksomhet
etter forurensningsloven for boring av
brønn 7220/11-3 på lisens 609
Brønn: 7220/11-3
Rigg: Island Innovator
February 2015 | Document number: P609-LUN-S-RA-3006
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Side 2 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse................................................................................................................................... 3
1
Sammendrag .......................................................................................................................................... 5
2
Forkortelser og definisjoner ................................................................................................................. 7
3
Innledning .............................................................................................................................................. 8
3.1
Rammer for aktiviteten ........................................................................................................................... 8
4
Aktivitetsbeskrivelse ............................................................................................................................. 9
4.1
Generelt om aktiviteten ........................................................................................................................... 9
4.2
Boreplan .................................................................................................................................................. 9
4.3
Boreprogram ......................................................................................................................................... 13
5
Utslipp til sjø ........................................................................................................................................ 15
5.1
Vurdering av kjemikalier og utslipp ..................................................................................................... 15
5.2
Forbruk og utslipp av kjemikalier ......................................................................................................... 15
5.2.1
Borekjemikalier ..................................................................................................................................... 15
5.2.2
Sementeringskjemikalier ....................................................................................................................... 16
5.2.3
Brønntestkjemikalier ............................................................................................................................. 16
5.2.4
Riggkjemikalier ..................................................................................................................................... 16
5.3
Borekaks................................................................................................................................................ 17
5.4
Oljeholdig vann og sanitærvann............................................................................................................ 18
5.5
Kjemikalier i lukket system .................................................................................................................. 18
5.6
Oversikt over beredskapskjemikalier .................................................................................................... 19
6
Utslipp til luft ....................................................................................................................................... 20
6.1
Utslipp fra kraftgenerering .................................................................................................................... 20
6.2
Utslipp fra brønntesting ........................................................................................................................ 21
7
Avfall .................................................................................................................................................... 22
8
Operasjonelle miljøvurderinger ........................................................................................................ 23
8.1
Naturressurser i influensområdet .......................................................................................................... 23
8.2
Kartlegging av svamp i nærområdet ..................................................................................................... 24
8.3
Miljøvurdering av utslippene ................................................................................................................ 25
9
Miljørisiko............................................................................................................................................ 26
9.1
Etablering og bruk av akseptkriterier .................................................................................................... 26
9.2
Inngangsdata for analysene ................................................................................................................... 26
9.2.1
Lokasjon og tidsperiode ........................................................................................................................ 26
9.2.2
Oljens egenskaper ................................................................................................................................. 27
9.2.3
Definerte fare og ulykkessituasjoner ..................................................................................................... 29
9.3
Drift og spredning av olje ..................................................................................................................... 30
9.4
Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen ..................................................................................... 33
9.5
Miljørisiko knyttet til aktiviteten .......................................................................................................... 35
10
Beredskap mot akutt forurensning.................................................................................................... 36
Side 3 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
10.1
10.2
10.3
10.4
10.5
11
12
13
13.1
13.2
13.3
13.4
13.5
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Krav til oljevernberedskap .................................................................................................................... 36
Analyse av dimensjoneringsbehov ........................................................................................................ 36
Dispergering .......................................................................................................................................... 38
Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp ............................................................... 38
Forslag til beredskap mot akutt forurensning........................................................................................ 38
Utslipps- og risikoreduserende tiltak ................................................................................................ 39
Referanseliste....................................................................................................................................... 40
Vedlegg ................................................................................................................................................. 42
Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier ........................................................................... 42
Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ........................................................................... 44
Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ....................................................................... 47
Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ..................................................................................... 49
Beredskapskjemikalier .......................................................................................................................... 51
Side 4 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
1
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Sammendrag
I henhold til Aktivitetsforskriften § 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin
Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring,
brønntesting og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 7220/11-3 i utvinningstillatelse PL609.
Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator. Tidligste oppstart for brønnen er mai 2015,
basert på pågående og kommende operasjoner med riggen.
Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet
under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen.
Det er ikke planlagt å benytte røde eller sorte kjemikalier under operasjonen, foruten kjemikalier i
lukkede systemer. Samtlige kjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht
Aktivitetsforskriften § 63. Det er også lagt opp til en opsjon for brønntesting samt et geologisk
sidesteg, gitt funn. En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell
1-1.
Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 7220/11-3,
gitt opsjon med vannbasert borevæske i et sidesteg.
Forbruk (tonn)
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Hovedbrønnen
1 543
Sidesteg
Utslipp (tonn)
Y2
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Y2
107
3
593
50
1
1 240
105
3
345
41
1
Brønntesting
796
96
0
794
6
0
Totalt
3579
308
6
1734
97
2
Aktivitet
Gule kjemikalier
Gule kjemikalier
Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. En oversikt over
omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-2.
Tabell 1-2. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering og brønntesting) for brønn 7220/11-3.
Aktivitet
Kraftgenerering
for
hovedbrønnen
Kraftgenerering
for
sidesteg
Kraftgenerering
for
brønntesting
Utslipp fra brønntest
Totalt utslipp
Varighet
(døgn)
60
Forbruk av
diesel (tonn)
2 052
CO2
6 505
NOX
109
Utslipp i tonn
nmVOC
10,3
SOX
5,7
CH4
-
29
992
3 144
53
5,0
2,8
-
35
1 197
3 794
63
6,0
3,4
-
124
4 241
9 581
23 024
14
239
8,5
29,7
7,2
19,1
0,09
0,09
Lisensen er lokalisert i region Bjørnøya Sør i Barentshavet. Blokken der det skal bores er ikke
underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten. Det er gjennomført flere
Side 5 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
undersøkelser av bunnfauna og svamper innenfor lisensen. Svamper er kartlagt innenfor
influensområdet til utslippene. Det er kun identifisert sporadiske forekomster av svampindivider i
området rundt brønnen.
Det er gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse og en forenklet beredskapsanalyse for
brønn 7220/11-3.
Miljørisikoanalysen konkluderte med at kystnære ressurser var utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste
utslag i miljørisiko for brønn 7220/11-3 er beregnet til 23,8 % av Lundins operasjonsspesifikke
akseptkriterier for alvorlig miljøskade for alke i sommersesongen. Risikonivået forbundet med
leteboringen ligger således innenfor Lundins akseptkriterier.
Beregningene i beredskapsanalysen gir behov for maksimalt 2 NOFO-systemer for å håndtere tilflyt
av olje til barriere 1a og 1b i alle sesonger. Første system vil være på plass innen 10 timer, og fullt
utbygget barriere (2 systemer) vil i alle sesonger være på plass innen 13 timer.
Side 6 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
2
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Forkortelser og definisjoner
BOP
FLIR
GOR
MD
OBM
NOFO
PLONOR
SAR
SVO
TD
TVD
TVD RKB
VØK
WBM
Blowout preventor
Infrarødt kamera (Forward Looking InfraRed)
Forkortelse for Gass/Olje forhold. Forholdet mellom produsert
gass og produsert olje i brønnen.
Målt dybde
Oil Based Mud - Oljebasert borevæske
Norsk Oljevernforening for operatørselskap
Pose Little Or NO Risk to the marine Environment. En liste fra
OSPAR konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten
eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp.
Search And Rescue
Særlig Verdifulle Områder
Totalt dyp
Totalt vertikalt dyp
Totalt vertikalt dyp under boredekk
Verdsatt Økosystem Komponent
Water Based Mud - Vannbasert borevæske
Side 7 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
3
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Innledning
I henhold til Aktivitetsforskriften § 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin
Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven vedrørende boring,
brønntesting og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 7220/11-3 i utvinningstillatelse PL609.
Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator.
3.1
Rammer for aktiviteten
Lisens PL 609 ligger i region Bjørnøya Sør i Barentshavet (Figur 3-1). Lisensen er underlagt
betingelsene for aktivitet som nedfelt i Stortingsmelding 10 (2010-11) "Oppdatering av
forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten"
(Miljøverndepartementet, 2011). Lisensen ligger nord for SVO Tromsøflaket og øst for SVO
Eggakanten som er underlagt særskilte betingelser med hensyn til miljøovervåkning og særskilte
krav om å unngå skade på sårbare områder. I henhold til forvaltningsplanen
(Miljøverndepartementet, 2011) skal utslipp til sjø fra aktiviteter i lisensområdet reguleres på
samme måte som petroleumsvirksomhet på øvrige deler av norsk kontinentalsokkel (Kap. 7.3. punkt
3). Det skal ikke stilles ytterligere miljø- og fiskerikrav for petroleumsvirksomheten i dette
havområdet (Kap. 7.3. punkt 4).
Figur 3-1. Oversikt over brønnlokasjon for brønn 7220/11-3.
Side 8 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
4
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Aktivitetsbeskrivelse
4.1
Generelt om aktiviteten
Brønnen er lokalisert i lisens PL 609, og avstanden til land er ca. 160 km (Sørøya, Finnmark).
Vanndypet på lokasjonen er 397 m MSL ±1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av leire.
Formålet med brønnen er:
 Bekrefte reservoarmodellen for Alta strukturen
 Verifisere tilstedeværelse av kommersielle hydrokarboner i østre del av Alta-strukturen
 Kalibrere dybde konverteringen
Det vil vurderes å gjennomføre inntil to brønntester i hovedbrønn og en i eventuelt sidesteg,
avhengig av brønnresultatene. Formålet med testene vil være å undersøke produksjonsegenskapene
til reservoaret.
Brønnen planlegges boret til 2103 m TVD målt fra boredekk. Basisinformasjon for brønnen er vist i
Tabell 4-1.
Tabell 4-1. Generell informasjon om avgrensningsbrønn 7220/11-3.
Parameter
Verdi
Brønnidentitet
7220/11-3
Utvinningstillatelse
Lengde/breddegrad
UTM koordinater (Zone 34N, 21°E)
PL 609
20° 31' 41.28" Ø
72°01' 12.64" N
483 742.0 m Ø
7 991 464.5 m N
Vanndyp
397 m ± 1m
Avstand til land
ca. 159 km
Planlagt boredyp
Ca. 2103 m TVD RKB vertikal dybde
Varighet på boreoperasjonen
4.2
60 dager uten sidesteg og brønntesting, forventet total
varighet med samtlige opsjoner er 124 dager
Boreplan
Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare riggen Island Innovator.
Hovedbrønnen skal bores vertikalt, med en opsjon for et sidesteg og inntil tre brønntester, avhengig
av brønnresultat. Brønnen skal plugges og forlates etter endt operasjon. Tidligst forventede oppstart
er i mai 2015.
Side 9 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Totalt dyp er satt til 2103 m TVD RKB. Boreprogrammet er optimalisert i forhold til foreliggende
boreerfaringer fra andre brønner i området. Sidesteg vil bli planlagt basert på grunnlag av geologisk
informasjon fra den vertikale brønnen. En skisse av den planlagte hovedbrønnen er vist i Figur 4-1,
og sidesteget i Figur 4-2.
Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 60 dager. Boring av sidesteget er estimert å ta 29 dager.
I tillegg søkes det om tillatelse for utslipp i forbindelse med to mulige brønntester i hovedbrønnen
og en i det mulige sidesteget. Brønntestene planlegges med en varighet på 35 dager. Den totale
varigheten for operasjonen gitt samtlige opsjoner er estimert til 110 dager (Tabell 4-2).
Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn 7220/11-3, gitt ulike opsjoner.
Operasjon
Varighet
Boring av hovedbrønn
60 dager
Opsjon for inntil to brønntester i hovedbrønnen
21 dager
Opsjon for boring av sidesteg
29 dager
Opsjon for en brønntest i sidesteg
14
Totalt gitt alle opsjoner
124 dager
Side 10 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Figur 4-1. Brønnskisse for brønn 7220/11-3.
Side 11 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Figur 4-2. Brønnskisse for mulig sidesteg til brønn 7220/11-3.
Side 12 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
4.3
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Boreprogram
Program for boring, samt eventuelt sidesteg, testing og permanent tilbakeplugging av brønn
7220/11-3 vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse
av brønnseksjonene er gitt her.
36” hullseksjon / 30” lederør
Et 36” hull bores fra sjøbunn (427 m RKB) til 495 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses
periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,4 s.g.
fortrengningsvæske. Lederøret (30”) installeres og støpes med sement.
Pilothull
Et 9 7/8” pilothull bores fra 30" lederør sko på 495 m RKB til 600 m RKB. Hullet bores med sjøvann
og renses periodevis med høyviskøse piller.
26” seksjon / 20” overflaterør
Et 26” hull utvider pilothullet fra 495 m til 600 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses
periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,4 s.g.
fortrengningsvæske. Overflaterør (20”) installeres og støpes med sement. Etter installering av
overflaterøret installeres BOP på brønnhodet over sjøbunn og stigerør monteres fra BOP opp til
riggen.
17 ½” seksjon / 13 3/8” foringsrør
17 ½” seksjonen bores fra 600 m til 1200 m RKB med Aquadril vannbasert borevæske. Borevæsken
sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø
over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 13 3/8” foringsrør ved 1190 m
RKB.
12 ¼” seksjon / 9 5/8” foringsrør
12 ¼” seksjonen bores fra 1200 m til 1767 m RKB med Aquadril vannbasert borevæske.
Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og
slippes til sjø over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 9 5/8” foringsrør
ved 1770 m RKB.
8 ½” seksjon / 7” forlengelsesrør (gitt brønntest)
8 ½” seksjonen bores fra 1767 m til totalt dyp på 2103 m RKB med Aquadril vannbasert borevæske.
Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og
slippes til sjø over ristebordene. Dersom det besluttes å gjennomføre brønntester vil det installeres
og støpes 7” forlengelsesrør. Etter endt logging og eventuell brønntest vil seksjonen støpes igjen
med sement.
Opsjon for sidesteg
Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil hovedhullet plugges tilbake og sidesteget bores ut ved ca.
600 m MD rett under 20” overflaterør. Hele sidesteget bores med Aquadril vannbasert borevæske.
Sidesteget bores først med 17 ½” borekrone og fra ca. 600 m til 1245 m MD. Et 13 3/8” foringsrør
installeres og støpes med sement. Deretter bores et 12 ¼” hull fra ca. 1245 til 1890 m MD. Et 9 5/8”
Side 13 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
foringsrør installeres og støpes med sement. Så bores et 8 ½” hull fra 1890 til 2287 m MD. Etter
endt boring, logging og eventuell brønntesting vil brønnen plugges og forlates.
Side 14 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
5
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Utslipp til sjø
Vurdering av kjemikalier og utslipp
5.1
Lundin Norway AS stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det
er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige
forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som
planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering Grønn eller Gul, ihht Aktivititetsforskriftens § 63.
Gule kjemikalier med moderat nedbrytbarhet er alle i kategori Y1 eller Y2.
Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:
-
Aktivitetsforskriftens Kap XI,
De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert
i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)
5.2
Forbruk og utslipp av kjemikalier
Denne søknaden omfatter:
 Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier,
brønntestkjemikalier)
 Kjemikalier som brukes til permanent tilbakeplugging
 Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler)
 Borekaks
 Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall
 Kjemikalier i lukket system
 Beredskapskjemikalier
5.2.1
Borekjemikalier
Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges bruk av vannbasert
borevæske under boring av hovedbrønnen. Samtlige kjemikalier er klassifiserte som gule eller
grønne ihht Aktivitetsforskriften § 63.
I topphullet vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med
høyviskøst boreslam. Før installering av lede- eller overflaterør vil hullet fortrenges med vektet
vannbasert slam.
Side 15 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
For øvrige seksjoner vil det benyttes Aquadril vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks
med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. For samtlige seksjoner
gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig.
I 8 ½″ reservoarseksjonen til hovedbrønnen og eventuelt sidesteg hvor det benyttes vannbasert
borevæske vil det benyttes et sporstoff (natriumtiocyanat).
En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel 1.1.
5.2.2
Sementeringskjemikalier
Baker Hughes er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er
klassifisert som grønne eller gule.
Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell
overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen.
Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i
sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut
til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til
å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb.
En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist
for hovedbrønn og sidesteg i kapittel 13.3.
5.2.3
Brønntestkjemikalier
Gitt gjennomføring av en brønntest vil det forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til
klargjøring av testen. En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i Tabell 13-7.
Gitt brønntesting vil testestrengen fylles med baseolje før perforering av liner mot reservoaret.
Hydrokarboner, inkludert baseolje, vil brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten
vil samles opp og ilandføres som vandig avfall (slop). Brønntestkjemikalier som ikke har vært i
kontakt med olje eller reservoaret, som vaskepiller og saltlake, vil slippes til sjø. Det vil etableres
klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø.
Ved opprensking av brønnen vil baseolje brennes. Eventuelt oljeholdig vann overføres til tank og
sendes til land for destruksjon. Brønntestkjemikalier (saltlake og vaskepiller) som ikke er
forurenset med oljekomponenter vil slippes til sjø.
5.2.4
Riggkjemikalier
En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i
kapittel 13.4.
Side 16 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Riggvaskemiddel
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Per i dag
finnes det ingen kvalifiserte riggvaskemidler i grønn kategori.
Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Microsit Polar, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på
ca. 200 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for
ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Det er usikkert hvor stor andel av
vaskemiddelet og drensvannet som slippes til sjø, men gitt riggens drensfilosofi forventes det at ca.
50 % av forbruket slippes til sjø.
Gjengefett
Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige
aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av borestrengen er det valgt å benytte gjengefett
av typen Jet-Lube NCS 30 ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til
miljøpåvirkning. Anslått forbruk er på 300 kg. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av
vannbasert borevæske. For sidesteget anslås forbruket til 150 kg, med 20 % utslipp gitt bruk av
vannbasert borevæske.
Ved sammenkobling av foringsrør (20”, 13 3/8", 9 5/8” og 7”) planlegges det for bruk av Jet Lube
Run-n-Seal ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning.
Estimert forbruk er på ca. 100 kg for hovedbrønnen. Utslippet anslås til 10 % av forbruket ved bruk
av vannbasert borevæske.
BOP-væske
Riggen vil installere en BOP-enhet over brønnhodet på sjøbunnen. BOP-væsken som benyttes til
hydraulisk aktivering av ventiler er Pelagic 50, og er klassifisert som gul med hensyn til
miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på 250 liter per uke i forbindelse med
trykktesting og funksjonstesting.
I tillegg vil det bli benyttet Pelagic StackGlykol som er klassifisert som grønn. Planlagt forbruk og
utslipp er på ca. 1 000 liter per uke. Alt forbruk og utslipp av BOP-kontrollvæske antas sluppet til
sjø.
5.3
Borekaks
En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1.
For seksjonene som bores med Spud-mud (høyviskøse bentonittpiller), slippes kaks og borevæske ut
fra sjøbunn. For de øvrige seksjonene slippes vannbasert borevæske fra riggen.
Side 17 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Tabell 5-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen
på brønn 7220/11-3. For sidesteget planlegges det med bruk av vannbasert borevæske (WBM).
Opsjon
Hovedbrønn
Utslipp av
borevæske
(m3)
Borevæske
134
182
Hi-vis sweeps
5
16
214
Hi-vis sweeps
105
31
92
222
Hi-vis sweeps
600
93
279
106
AquaDrillWBM
43
129
195
AquaDrillWBM
336
12
37
163
AquaDrillWBM
1676
229
446
1082
17 1/2”
645
100
300
106
AquaDrillWBM
12 ¼”
645
49
147
225
AquaDrillWBM
8 ½”
397
15
44
193
AquaDrillWBM
1687
164
491
524
Diameter
Lengde
(m)
Hullvolum
(m3)
36”
68
45
9 7/8”
105
26”
17 1/2”
12 ¼”
8 ½”
Totalt for
hovedbrønnen
Sidesteg WBM
Totalt for WBM
sidesteg
5.4
Utslipp av
borekaks (tonn)
567
fra
sjøbunn
fra
rigg
242
Oljeholdig vann og sanitærvann
Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der
det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Herfra kan
væsken renses eller sendes til land. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil
ikke slippes til sjø.
Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler.
5.5
Kjemikalier i lukket system
Det er identifisert to kjemikalier i lukkede systemer som vil bli benyttet på riggen, hvor forbruket
kan overstige 3000 kg/år. En oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er
identifisert er vist i Tabell 5-2.
Tabell 5-2. Oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert på riggen.
Produkt
Bruksområde
Miljøklassifisering
Riser Tension væske/ Drill
Houghto Safe 273 CTF
Rød
string compensator væske
MOBIL DTE 10
Hydraulikkolje
Sort
EXCEL 46
HOCNF
Ja
Ja
Side 18 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Produktet Houghto-Safe 273 CTF benyttes i to ulike kompensatorsystemer for å stabilisere
boreutstyret. Total mengde i de to systemene er ca. 8 000 liter. Forventet mengde årlig forbruk ved
utskifting antas å være 4 000 kg. Forbruket for denne operasjonen antas å være 800 kg.
Produktet MOBIL DTE 10 EXCEL 46 er hydraulikkvæske som bl.a. benyttes på riggens
boremodul. Total mengde i det lukkede systemet er 45 m3. Forventet årlig forbruk eller utskiftning
er 20 000 kg. Forbruket for denne operasjonen antas da å være ca. 4 000 kg.
Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn
3000 kg.
5.6
Oversikt over beredskapskjemikalier
Av sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår
uventede situasjoner eller spesielle problemer. Det er således ikke planlagt for bruk av
beredskapskjemikalier.
Oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring,
brønntesting og sementering av brønn 7220/11-3 er gitt i kapittel 13.5.
Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten
fra Lundin til Miljødirektoratet.
Side 19 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
6
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Utslipp til luft
Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp
fra forbrenning av olje og gass under en eventuell brønntest.
6.1
Utslipp fra kraftgenerering
Island Innovator har et forventet dieselforbruk på 40 m3/døgn, fordelt på hovedmotor, kjeler (2 stk)
og nødgenerator (1 stk). Planlagt varighet for hele operasjonen, som omfatter boring av
hovedbrønnen, sidesteg og brønntesting, er 124 dager.
Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. OLF sine standardfaktorer (for
motorer) er benyttet for å estimere utslippene (Norsk Olje og Gass, 2014), foruten NOx-faktoren
som er fra forskrift om særavgifter (Finansdepartementet, 2015). Utslippsfaktorene er som følger:
 CO2: 3,17 (tonn/tonn olje)
 NOX: 0,053 (tonn/tonn olje)
 nmVOC: 0,005 (tonn/tonn olje)
 SOx: 0,001 (tonn/tonn olje)
Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønn 7220/11-3.
Aktivitet
Varighet
Boring av hovedbrønn
60
Dieselforbruk
(tonn)
2052
CO2 (tonn)
nmVOC
(tonn)
10,3
SOX (tonn)
6505
NOX
(tonn)
109
Opsjon for sidesteg
29
992
3144
53
5,0
2,8
Opsjon for brønntest
35
1197
3794
63
6,0
3,4
Totalt gitt alle opsjoner
124
4241
13443
225
21,2
11,9
5,7
Side 20 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
6.2
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Utslipp fra brønntesting
Det er planlagt for inntil tre tester. Hver test av reservoarsonen omfatter en forventet brenning av
830 tonn olje og 127 000 Sm3 gass (GOR for brønnen er estimert til 127). Baseolje som er lagret i
testestrengen vil også brennes.
Utslipp til luft fra brønntesten er vist i Tabell 6-2. Norsk Olje og Gass (2014) sine standardfaktorer
er benyttet for beregning av utslippene, som vist under:
 CO2: 3,17 (tonn/tonn olje) – 3,73 (tonn/1000 Sm3 gass)
 NOX: 0,0037 (tonn/tonn olje) - 0,012 (tonn/1000 Sm3 gass)
 CH4: 0 (tonn/tonn olje) – 0,00024 (tonn/1000 Sm3 gass)
 nmVOC: 0,0033 (tonn/tonn olje) – 0,00006 (tonn/1000 Sm3 gass)
 SOx: 0,0028 (tonn/tonn olje) – 0,00000675 (tonn/1000 Sm3 gass)
Tabell 6-2. Forventede utslipp til luft fra brønntesting av brønn 7220/11-3.
Energivare
Forbruk
Utslipp til luft (tonn)
CO2 (tonn) NOX (tonn)
Naturgass
Olje
Baseolje
Totalt
3
nmVOC (tonn)
CH4 (tonn)
SOX (tonn)
381 000 Sm
1 421
4,6
0,0
0,09
0,0
2 490 tonn
7 893
9,2
8,2
0,00
7,0
84 tonn
266
0,3
0,3
0,00
0,2
9 581
14,1
8,5
0,09
7,2
Side 21 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
7
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Avfall
Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om
reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av
materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall
generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:
- Papp og papir
- Treverk
- Glass
- Hard og myk plast
- EE-avfall
- Metall
- Matbefengt/brennbart avfall
- Restavfall
Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, iht.
gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. Lundin
har en avtale med Norseabase for basetjenester i Hammerfest og underleverandør av
avfallstjenestene er MWM for alt avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Baker Hughes
avfallskontraktør.
Side 22 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
8
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Operasjonelle miljøvurderinger
8.1
Naturressurser i influensområdet
Det er i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
(Miljøverndepartementet, 2011), og underliggende rapporter1 gitt en grundig beskrivelse av
miljøressurser som finnes i regionen. Det er i tillegg gjennomført flere visuelle undersøkelser (DNV
GL, 2014a; Fugro, 2014; Fugro, 2014b) og en grunnlagsundersøkelse (DNV GL, 2014b) innenfor
lisensen. En oppsummering er gitt her:
Tema
Bunnforhold og
bunnfauna
Gjenstander på
bunnen
Strømforhold
Fisk
Sjøfugl
Marine pattedyr
Fiskerier
Spesielt
Verdifulle
Områder (SVO)
1
Beskrivelse
Bunnen består hovedsakelig av silt og leire med spredte forekomst av stein (boulders).
Sedimentundersøkelsen gjennomført i prospektet viser at bunndyrsdiversiteten er høy og viser kun
mindre variasjoner. Prøvene reflekterer et sunt og uforstyrret bunndyrsamfunn (DNV GL, 2014b).
Det er kun spredte individer av bløtbunnssvamp i området rundt brønnen.
Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen.
Strømretningene i dette området av Barentshavet påvirkes både av tilflyt av Atlantisk vann vestfra
og av kyststrømmen, samt lokal vindpåvirkning
Barentshavet er leve- og oppvekstområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige
fiskebestander, deriblant torsk, lodde og sild. Fiskelarver kan være følsomme for utslipp av olje,
og det er deler av året høy forekomst av fiskelarver av artene torsk, lodde og sild i området. Den
arten som, basert på miljørisikoanalysen av brønn 7120/6-3S, viste seg mest utsatt for oljeutslipp
var torsk.
Barentshavet er også et viktig område for sjøfugl, og huser et betydelig antall av ulike arter sjøfugl
gjennom året. Mange sjøfugler tilbringer det meste av tiden på sjøen i næringssøk, og noen arter er
kun avhengige av å oppsøke land i hekketiden. Operasjonelt vil ikke sjøfugl påvirkes av
aktiviteten, men de kan skades i tilfelle oljesøl.
Ved oljesøl i områder hvor det forekommer sjøfugler, enten rundt hekkekolonier eller i områder
hvor de beiter, er det sannsynlig at sjøfugl kommer i kontakt med oljen. Sjøfugl er sårbare for både
direkte og indirekte effekter av oljesøl.
Det finnes flere hvalarter innen forventet influensområde, men mange arter er kun sporadiske
gjester i norske farvann. Hval har imidlertid lav sårbarhet for oljeforurensning. Selartene
steinkobbe og havert har flere større kolonier langs Finnmarkskysten.
Brønnen ligger i et område som har hatt relativt lav fiskeriintensitet i perioden 2009-2011.
SVO-områdene "Tromsøflaket", "Eggakanten" og "Kystbeltet langs Finnmarkskysten" er alle
innenfor influensområdet til brønnen. Brønnen ligger nordøst for SVO-Tromsøflaket.
Dominerende strømretning for et oljeutslipp fra brønnen er østover i Barentshavet og sørøst mot
Ingøya langs Finnmarkskysten.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/hav--og-vannforvaltning/havforvaltning/forvaltningsplanbarentshavet/Underlagsrapporter-for-oppdateringen-av-forvaltningsplanen-for-Barentshavet-og-Lofoten.html?id=600327
Side 23 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
8.2
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Kartlegging av svamp i nærområdet
Det er gjennomført både en visuell grunnlagsundersøkelse av Alta-prospektet (DNV GL, 2014a) og
en visuell borestedsundersøkelse i området (Fugro, 2014). Begge undersøkelsene ble gjort med
ROV og gir video- og fotodokumentasjon for makrofauna i regionen.
Høy tetthet av svamp var begrenset til områder med kampestein, og det øvrige bløtbunnsområdet av
området har kun enkeltindivider eller ingen observasjon av svamp (Fugro, 2014). Figur 8-1 viser
eksempler på sjøbunn i området. Ut fra de visuelle undersøkelsene anses ikke området å inneholde
sårbar bunnfauna iht. forvaltningsplanen for Lofoten - Barentshavet (Miljøverndepartementet,
2011). Det er ikke identifisert rødlistede svamp i området.
Figur 8-1. Bildene A og B viser typiske bløtbunnsområder med bløtbunnsvampen Asbestopluma Pennulata, mens
bildene C og D viser typiske hardbunnsområder med svamp (Porifera) og anemoner (Actinaria) tilknyttet
kampestein (Fugro, 2014).
Side 24 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
8.3
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Miljøvurdering av utslippene
De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av borevæske,
overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann
(regn- og vaskevann) fra boreriggen.
Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres
mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i
vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn.
Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke
forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet.
Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er enten PLONOR eller i
miljøklassifisering Gul. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til
produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene er enten PLONOR
eller vil løses i vannmassene, og vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for
vannlevende organismer.
Side 25 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
9
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Miljørisiko
Den planlagte aktiviteten ligger ca 3,5 km unna avgrensningsbrønn 7220/11-2 (Figur 9-1), som skal
bores før den omsøkte brønnen. For brønn 7220/11-2 ble det utarbeidet en full miljørisikoanalyse og
forenklet beredskapsanalyse (DNV GL, 2014). En vurdering av strømningspotensialet for brønn
7220/11-3 konkluderer med at potensielle utblåsningsrater for brønnen vil være lavere enn beregnet
for brønn 7220/11-2. Brønn 7220/11-3 anses således dekket av arbeidet gjort for brønn 7220/11-2
mht miljørisiko og beredskap, og det henvises således til disse studiene i foreliggende analyse, med
et utdrag av inngangsparametere og resultater.
Miljørisikoanalysen for referansebrønnen ble gjennomført på i tidlig fase av boreprosjektet og med
parametre som viste seg å være overdrevent konservative. Det ble senere gjennomført en ny
modellering av utblåsningsratene for brønnen (Add Energy, 2014b). Disse nye ratene er
representative også for brønn 7220/11-3. Miljørisikoanalysen har ikke blitt oppdatert med de nye
ratene, men miljørisikonivået forbundet med boreoperasjonen ligger betydelig lavere enn rapportert
i miljørisikoanalysen. De reviderte utblåsningsratene blir benyttet i dimensjonering av
oljevernberedskapen.
9.1
Etablering og bruk av akseptkriterier
Det er etablert akseptkriterier for miljørisiko fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres
vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende
restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål
på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Lundins
akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 9-1 (Lundin Norway AS, 2012). Disse ble også
benyttet i referanseanalysen, 7220/11-2 Alta II (DNV GL, 2014).
Tabell 9-1. Lundin sine akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for
miljøskade innen gitte miljøskadekategorier.
Miljøskade
Mindre
Moderat
Betydelig
Alvorlig
9.2
9.2.1
Restitusjonstid
< 1 år
1-3 år
3-10 år
> 10 år
Operasjonsspesifikk risikogrense
per operasjon
< 1.0 x 10-3
< 2.5 x 10-4
< 1.0 x 10-4
< 2.5 x 10-5
Inngangsdata for analysene
Lokasjon og tidsperiode
Det er ikke identifisert behov for en full analyse av miljørisiko og beredskap for 7220/11-3, men
henvises til skadebasert analysen gjennomført for referansebrønn 7220/11-2 Alta II (DNV GL,
Side 26 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
2014), som anses som dekkende for planlagt aktivitet (Figur 9-1). Den gjeldende analysen er
gjennomført som en referansebasert miljørisikoanalyse i henhold til MIRA metodikken (OLF,
2007).
Avstanden fra brønn 7220/11-3 til lokasjonen for brønn 7220/11-2 er om lag 3,5 km, og det
forventes samme oljetype i begge brønnene. Brønntekniske forhold er tilnærmet like, det skal
benyttes samme borerigg, og utblåsningsratene er vurdert som lavere eller identiske som for brønn
7220/11-2. Begge brønnene er avgrensningsbrønner, og utblåsningsfrekvensen er således lik.
Referanseanalysen er helårig, og således dekkende også for boreperioden til brønn 7220/11-3. Det
konkluderes med at referanseanalysen er dekkende for planlagt aktivitet (DNV GL, 2015).
Figur 9-1 Lokasjon til brønn 7220/11-3 i PL609.
9.2.2
Oljens egenskaper
Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle
miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer
oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det forventes å finne hydrokarboner i brønn
7220/11-3, og det er valgt å benytte Goliat Blend 1 som referanseolje i analysene for miljørisiko- og
Side 27 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
beredskap. Goliat Blend 1 (SINTEF, 2008) har egenskaper tilsvarende de man forventer for oljen i
brønnen ved funn.
Goliat Blend 1 (50 % Realgrunnen og 50 % Kobbe) er en råolje med relativ lav tetthet (831 kg/m3),
lavt asfalteninnhold og medium voksinnhold sammenlignet med andre norske råoljer. Goliat Blend
1 råoljen danner stabile emulsjoner og øker viskositeten etter ca. tre timer med en høyere viskositet
sammenlignet med andre Goliat råoljer. Goliat Blend 1 har lignende fordampningsegenskaper som
Åsgard A råolje. Goliat Blend 1 har et raskt vannopptak og når et maksimum opptak på 70 % etter
ca. 12 timer på sjøoverflaten ved 5 °C (SINTEF, 2008).
Goliat Blend 1 råoljen har et maksimalt vannopptak på ca. 70 % og har et godt potensiale for
kjemisk dispergering. Den vil for eksempel dispergere inntil ett døgn på sjøen ved ca. 2-5 m/s ved
sommertemperatur (10 °C). Ved en vindstyrke på 15 m/s vil Goliat Blend 1 råolje være dispergerbar
et par timer.
Massebalanse for Goliat Blend 1 råolje ved 10 m/s vindhastighet og 10 °C sjøtemperatur er
presentert i Figur 9-2.
Figur 9-2. Massebalansen for Goliat Blend 1 råolje for en sommerperiode ved 10 m/s vindhastighet (SINTEF,
2008).
Side 28 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
9.2.3
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Definerte fare og ulykkessituasjoner
Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen.
Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1,49 x 10-4 (Lloyd’s, 2014).
Lundin har vurdert utblåsningspotensialet for Alta III og sammenlignet denne med referansebrønnen
Alta II. Sammenligningen viser at potensielle utblåsningsrater for Alta III vil være tilsvarende eller
lavere enn for Alta II. Det er derfor valgt å ikke gjennomføre nye utblåsningsberegninger, men det
henvises til studiet gjennomført for Alta II.
For Alta II ble det gjennomført to utblåsningsstudier. Miljørisikoanalysen ble kjørt på det første
studiet (DNV GL, 2015), som siden viste seg å overestimere utblåsningspotensialet for brønnen
(AddEnergy, 2014). Miljørisikoanalysen som benyttes som referanse er således svært konservativ.
Det ble siden kjørt et nytt utblåsningsstudie for brønnen med en bedre nyansering av reservoar- og
brønnparametere, som ga atskillig lavere utblåsningsrater (AddEnergy, 2014b). Sistnevnte studium
antas gjeldende også for brønn 7220/11-3, og danner grunnlaget for dimensjonering av
beredskapsløsning.
Rate-/varighetsmatrisen for brønn 7220/11-3 er vist i Tabell 9-2. Vektet rate for både overflate- og
sjøbunnsutblåsning er 70 Sm3/døgn i dette studiet. Det er dette studiet som legges til grunn for
beregning av beredskapsbehov for omsøkte brønn.
Tabell 9-2. Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for avgrensningsbrønn 7220/11-2
Alta II basert på mer nyansert studie (AddEnergy, 2014b).
Utslippslokasjon
Overflate
Fordeling
overflate/
sjøbunn
18 %
Rate Sm3/d
Varigheter (dg) og sannsynlighetsfordeling
2
5
15
35
54
3
3,5 %
39
62,1 %
66
53,6 %
18,5 %
16,6 %
5,5 %
5,8 %
82 %
18,9 %
139
14,0 %
1063
1,5 %
3
3,5 %
39
Sjøbunn
Sannsynlighet
for raten
64
62,1 %
44,7 %
17,4 %
19,3 %
9,2 %
9,4 %
18,9 %
154
14,0 %
934
1,5 %
Utblåsningsvarighet vil være likt for både Alta II og Alta III. Vektet varighet er beregnet til 9,5
døgn for overflateutblåsning og 13,0 dager for sjøbunnsutblåsning.
Side 29 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
9.3
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Drift og spredning av olje
Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR
modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten,
strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens
egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt
over hvor oljen kan forventes å spres.
Influensområder for referansebrønn 7220/11-2 i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen er vist i
Figur 9-3 gitt en overflateutblåsning og i Figur 9-4 gitt en sjøbunnsutblåsning. Influensområdene
varierer noe i utstrekning i de ulike sesongene, og er større gitt en overflateutblåsning enn en
sjøbunnsutblåsning.
95-persentilen for strandet mengde oljeemulsjon er høyest i sommersesongen med 38 tonn.
Gjennomsnittlige konsentrasjoner av olje nedblandet i vannsøylen gitt en overflate- eller
sjøbunnsutblåsning fra brønnen gir ingen verdier >100 ppb i noen av sesongene.
Side 30 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Figur 9-3 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra
referansebrønn 7220/11-2, for hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres
individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er
det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Side 31 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Figur 9-4 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra
referansebrønn 7220/11-2, for hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres
individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er
det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Side 32 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Figur 9-5. NOFO eksempelområder som kan bli påvirket av en utblåsning fra referansebrønn 7220/11-2.
9.4
Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen
Tabell 9-3 viser naturressursene som er inkludert i miljørisikoanalysen for brønnen.
Modellering av tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver gitt en utblåsning fra referansebrønn 7220/112 er utført for torsk og lodde, og viser ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 % i noen av
sesongene. Mulige konsekvenser anses derfor som neglisjerbare, og fisk er derfor ikke med videre i
miljørisikoberegningene.
Side 33 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Tabell 9-3 Utvalgte VØK for miljørisikoanalysen for referansebrønn 7220/11-2 (DNV GL, 2014).
Navn
Latinsk navn
Rødlista
Tilhørighet
Alca torda
VU
Alle alle
-
Pelagisk sjøfugl
(åpent hav)
Larus argentatus
LC
Larus canus
LC
Havhest
Fulmarus glacialis
NT
Havsule
Morus bassanus
LC
Krykkje
Rissa tridactyla
EN
Lomvi
Uria aalge
CR
Lunde
Fratercula arctica
VU
Polarlomvi
Uria lomvia
VU
Polarmåke
Larus hyperboreus
-
Alke
Alkekonge
Gråmåke
Fiskemåke
Sildemåke
Svartbak
Alke
Fiskemåke
Gråmåke
Larus fuscus
LC
Larus marinus
LC
Alca torda
VU
Larus canus
NT
Larus argentatus
LC
Havelle
Clangula hyemalis
LC
Havhest
Fulmarus glacialis
NT
Havsule
Morus bassanus
LC
Krykkje
Rissa tridactyla
EN
Laksand
Mergus merganser
LC
Lomvi
Uria aalge
CR
Lunde
Fratercula arctica
VU
Somateria spectabilis
-
Praktærfugl
Siland
Mergus serrator
LC
Sjøorre
Melanitta fusca
NT
Phalacrocorax carbo
LC
Storskarv
Svartbak
Larus marinus
LC
Teist
Cepphus grylle
VU
Toppskarv
Phalacrocorax aristotelis
LC
Ærfugl
Somateria molissima
LC
Havert
Halichoerus grypus
LC
Phoca vitulina
VU
Lutra lutra
VU
Steinkobbe
Oter
Kystnær sjøfugl
Marine pattedyr
Strandhabitat
Strand
LC – Livskraftig, VU – Sårbar, NT – Nær Truet, EN – Sterkt Truet, CR – Kritisk Truet.
Side 34 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
9.5
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Miljørisiko knyttet til aktiviteten
Miljørisikoanalysen utført for referansebrønn 7220/11-2 konkluderte med at pelagisk sjøfugl var
utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste utslag i miljørisiko for brønn 7220/11-2 utgjør 23,8 % av
akseptkriteriet for alvorlig miljøskade for alke i sommersesongen. Risikoen for øvrig sjøfugl, marine
pattedyr og strandhabitat er lavere.
Figur 9-6 viser miljørisiko for VØK gruppene kystnære sjøfugl (åpent hav), kystnære sjøfugl,
marine pattedyr og strandhabitater for hhv. vår-, sommer-, høst og vintersesongen. Analysen viser at
risikoen knyttet til boring av referansebrønn 7220/11-2 ligger innenfor Lundin sine akseptkriterier.
Miljørisikoen forbundet med boring av avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III vil ligge betydelig
lavere enn beregnet for referansebrønn 7220/11-2 i og med at ratene er av en helt annen
størrelsesorden. Det kan derfor konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av brønn
7220/11-3 er lav, og akseptabel sett i forhold til Lundins akseptkriterier for miljørisiko.
Figur 9-6. Miljørisiko forbundet med referansebrønn 17220/11-2, angitt som andel av akseptkriteriet for hver
VØK-gruppe uavhengig av sesong. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art.
Side 35 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
10
10.1
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Beredskap mot akutt forurensning
Krav til oljevernberedskap
Lundin sine krav til oljevernberedskap er nedfelt i vår styrende dokumentasjon, APOS. Hovedmålet
for selskapet er å hindre negativ påvirkning/innvirkning på mennesker, miljø og økonomi som følge
av oljeutslipp. Dette oppnås ved å benytte definerte strategier, tilgjengelig utstyr og personell fra
private og offentlige ressurser på en best mulig måte. Alt arbeid med å bekjempe oljesøl skal
gjennomføres på en måte som hindrer skade på personell eller tredjeparts eiendeler.
Dimensjoneringen av oljevernberedskapen gjøres basert på de mengder olje/emulsjon som kan
forventes ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike
forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av
ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av
beredskapen skal følge NOFOs og Norsk Olje og Gass sine anbefalte retningslinjer (Norsk olje og
Gass, 2013).
Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernberedskapsplan for brønnen før borestart.
10.2
Analyse av dimensjoneringsbehov
Det er gjennomført en beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV GL, 2014). Dimensjonerende
hendelse er et overflateutslipp på 70 Sm3 olje/døgn, med en varighet på 9,5 dager. Hendelsen er
beregnet fra vektet rate og vektet varighet. Ut fra oljens forvitringsegenskaper (SINTEF, 2008),
vær- og vindforhold i de ulike årstidene (DNV GL, 2014), og krav til oljevernfartøy på norsk sokkel
er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell 10-1.
For en overflateutblåsning er behovet beregnet til 1 NOFO-system for barriere 1a og 1 NOFOsystem i barriere 1b i alle sesonger.
Nedre viskositetsgrense for mekanisk oppsamling regnes som 1000 cP, grunnet lensetap ved lavere
viskositeter. Basert på viskositetsprediksjoner kan det forventes lensetap ved oljeoppsamling de
første 2,5 timene av operasjonen ved vinterforhold (5 °C og 10 m/s), og de første 8 timene ved
sommerforhold (10 °C og 5 m/s).
Studier utført av SINTEF på oljevernutstyr har vist at overløpsskimmere (Transrec) kan ha redusert
systemeffektivitet ved viskositeter over 15 000-20 000 cP. Denne viskositetsgrensen oppnås for
Goliat Blend 1 råolje etter 3-4 døgns forvitring på havoverflaten om vinteren eller ved for mye
sollys. HiWax-skimmere vil følge med fartøyene for å bedre håndtere høyviskøs olje på overflaten.
Side 36 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Tabell 10-1 Vurdering av systembehov for oljevernberedskap for boring av brønn 7220/11-3 i PL609.
Parameter
Vår
Sommer
Høst
Vinter
Vektet utblåsningsrate (Sm /d)
70
70
70
70
Fordampning etter 2 timer på sjø (%)
22
24
22
26
Nedblanding etter 2 timer på sjø (%)
1
1
1
6
Vannopptak etter 2 timer på sjø (%)
15
15
15
40
300
300
300
750
63
62
63
79
2400
2400
2400
2400
Behov for NOFO-systemer i barriere 1a
1
1
1
1
Effektivitet av barriere 1a
57
70
47
35
Fordampning etter 12 t (%)
30
30
2
35
Nedblanding etter 12 t (%)
2
2
2
18
Vannopptak etter 12 timer på sjø (%)
54
54
54
70
1100
1100
1100
4500
46
32
74
81
2400
2400
2400
2400
Effektivitet Barriere 1a og b (%)
69
81
60
46
Behov for NOFO-systemer i barriere 1b
1
1
1
1
Totalt behov for NOFO-systemer i barriere 1a og 1b
2
2
2
2
3
Viskositet etter 2 timer på sjø (cP)
3
Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1a (Sm /d)
3
Opptakskapasitet (Sm /d)
Viskositet etter 12 timer på sjø (cP)
3
Emulsjonsmengde til barriere 1b (Sm /d)
3
Opptakskapasitet (Sm /d)
NOFO-systemene skal mobiliseres raskest mulig og senest innen minste drivtid til land eller til
sårbare miljøressurser. Beredskapsanalysen viser at to NOFO-systemer, med slepebåter, kan være
operative innen 13 timer i alle sesonger (Tabell 10-2).
Tabell 10-2. Responstider oljevernfartøyene og slepefartøyene til brønn 7220/11-3.
NOFO system nr.
Oljevernfartøy*
Slepebåt
Responstid (t)
1
2
Goliat
Alta I
Slepebåt Goliat
Slepebåt Alta I
10
13
Boreoperasjonens forsyningsfartøy (Alta 1) vil ha installert NOFO-system om bord, men vil seile
mellom brønnlokasjon og Hammerfest. Lundin vil ha en slepebåt i nærområdet til brønnen til
enhver tid, for å sikre tilfredsstillende responstid for dette systemet. Dersom andre fartøy er i
området samtidig med denne boreaktiviteten vil disse kunne nyttes i en eventuell boreoperasjon.
Med tanke på kystnær beredskap er det, basert på oljedriftsmodelleringene for brønn 7220/11-2,
beregnet et dimensjonerende totalt strandingsvolum (95 persentil) på 38 tonn oljeemulsjon. Gitt
denne strandingsmengden er det tilstrekkelig med 1 kystsystem med nominell opptakskapasitet på
120 m3/døgn (tradisjonelt kystsystem, Norsk olje og gass, 2013), med en responstid på 21 døgn.
Side 37 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
10.3
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Dispergering
Hovedstrategi for bekjempelse av et eventuelt oljeutslipp fra brønn 7220/11-3 er mekanisk opptak.
Det foregår for tiden forvitringsstudier på olje fra Alta-feltet, men resultatene fra disse er ikke
tilgjengelige for avgrensningsprogrammet i 2015. Referanseoljen som er benyttet i vurderingene for
brønnen er testet mtp forvitring og dispergering. Ved vintertemperatur (5 °C) og moderate
vindforhold (10 m/s) forventes det at referanseoljen vil være dispergerbar i 1 time med redusert
dispergeringsevne frem til 48 timer og med lav/ dårlig dispergerbarhet etter dette (SINTEF, 2008).
Ved sommertemperatur (10 °C) og rolige vindforhold (5 m/s) forventes det at oljen på havoverflaten
er kjemisk dispergerbar frem til 12 timer etter utslippstart med redusert evne i resten av studiens
varighet (5 døgn).
Gitt en vedvarende oljevernaksjon vil bruk av dispergering vurderes ved en eventuell hendelse. Det
gjøres da en avveining i forhold til konfliktpotensial med miljøressurser i området (faktisk påvist
fugl samt kunnskap om fiskeutbredelse og gyting).
10.4
Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp
Lundin Norway AS har implementert flere tiltak på sine boreoperasjoner for å forhindre akuttutslipp
av olje, med særlig fokus på en eventuell brønntesting og overvåkning av brønnintegritet. For å
ivareta krav til deteksjon av akutt forurensning fra innretningen vil beredskapsfartøyet være utstyrt
med oljedetekterende systemer, egnet for å detektere og kartlegge oljeutslipp på havoverflaten.
Den primære leverandøren av oljeverntjenester under en aksjon er NOFO, som på vegne av
operatørene administrerer egne ressurser, og som koordinerer samarbeidet med øvrige
avtalepartnere. For monitorering av akutt forurensning inkluderer dette visuell observasjon,
oljedetekterende radar og/eller IR kamera om bord på NOFOs havgående OR-fartøy samt
overvåkning med satellitt, fly og helikopter.
10.5
Forslag til beredskap mot akutt forurensning
Basert på anbefalinger i beredskapsanalysen er Lundin Norway AS sin foreslåtte havgående
beredskap som vist under:
-
Første system innen 10 timer
Fullt utbygd barriere (2 systemer) i alle sesonger innen 13 timer
Akutt forurensning skal detekteres raskest mulig og senest innen 3 timer. Kravet ivaretas av
oljedetekterende systemer på beredskapsfartøyet og implementerte rutiner om bord.
Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen 21 døgn være i stand til å håndtere 1,2 tonn
emulsjon per døgn. Ytterligere detaljering av systemer og ressurser vil fremgå av oljevernplanen
som ferdigstilles før oppstart.
Side 38 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
11
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Utslipps- og risikoreduserende tiltak
Tiltak for å redusere miljøpåvirkningen under operasjonen er vist nedenfor, og disse vil bli fulgt opp
i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen.






Riggens miljøstandard er godt kjent og følges kontinuerlig opp, kompenserende tiltak vil
etterprøves og verifiseres under operasjonen.
Robust brønndesign, med tilfredsstillende ytelse og marginer i ulike brønnbarrierer, for å
redusere risiko for tap av brønnintegritet. Brønnen er designet iht. NORSOK D-010.
Høyt fokus på gjenvinning og gjenbruk av borevæsker under operasjonen
Riggen er delt inn i åpne og lukkede områder, med begrensninger for hvilke aktiviteter som
tillates i de ulike sonene. Risiko for spill av olje og kjemikalier skal minimaliseres. Regn- og
drensvann fra områder med risiko for forurensning skal samles opp og renses eller sendes til
land.
Visuell overvåkning av bulkoperasjoner som kan forårsake forurensning til sjø.
Beredskapsfartøyet skal utstyres med oljedetekterende systemer, for å detektere og spore
oljeforurensning på havoverflaten.
Side 39 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
12
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Referanseliste
Add Energy, 2014. Memo - Blowout and Kill Simulation study. Initial Simulation Results. Well
7220/11-2 Alta II. Lundin Norway AS. Dated 12th November 2014.
Add Energy, 2014b. Blowout and Kill Simulation Study. 7220/11-2, Alta Appraisal. Dated 19th of
December, 2014.
Artsdatabanken (2010). Norske rødliste for arter 2010. http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/
DNV GL (2014). Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for
avgrensningsbrønn 7220/11-2 Alta II i PL609 i Barentshavet. Rapport nr. 2014-1463.
DNV GL (2014a). Visual Mapping in the Barents Sea 2013. DNV-report 2013-1476.
DNV GL (2014b). Miljøovervåkning i Region 9 og grunnlagsundersøkelser i Barentshavet 2013.
DNV-Rapport 2014-0196.
DNV GL (2015). Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA)
for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet. Rapport nr. 2015-0110.
Finansdepartementet, 2015. Forskrift om særavgifter. FOR-2001-12-11-1451. Sist endret
01.01.2015.
Fugro (2014). ROV ENVIRONMENTAL SURVEYS NCS BLOCK 7220/11 BARENTS SEA –
PL609, ALTA & LAKSELV. Fugro EMU/Report No. J/1/25/2457 & J/1/25/2521.
Fugro (2014b). Preliminary Field Report. NCS Block 7120/2, 7220/11. Fugro EMU project No.
J/3/25/2706. FSAS project no. 130765.
Lloyd’s, 2014. Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database
2013. Report no: 19101001-8/2014/R3. Rev: Final. Dated 22 May 2014.
Lundin Norway AS (2012). Risk Acceptance Criteria for Operations on the Norwegian Continental
Shelf, 90000-LUNAS-S-FD-0001.
Miljøverndepartementet (2007). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortingsmelding
26 (2006-07).
Miljøverndepartementet (2011). Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Stortingsmelding 10 (2010-11).
Side 40 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Norsk Olje og Gass (2013). Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, revisjon nr: 04, datert
16.08.2013.
Norsk Olje og Gass (2014). Retningslinje 044 – Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering.
Datert 09.01.2014, revisjon 13.
Scandpower, 2013. Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout
database 2012. Report no. 19.101.001-8/2013/R3
Seapop 2012. Rådata innhentet for konsentrasjoner av kystnære sjøfuglarter fra Norsk Institutt for
Naturforskning ved Geir Systad, mars/april 2012.
Seapop, 2013. Sjøfugl åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder.
SINTEF (2008). Weathering of the Goliat Kobbe and two Goliat Blend of Kobbe and Realgrunnen
crude oils. SINTEF rapportnr. F3959. 2008-05-13.
Finansdepartementet, 2015. Forskrift om særavgifter. FOR-2001-12-11-1451. Sist endret
01.01.2015.
Side 41 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
13
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Vedlegg
Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier
13.1
Tabell 13-1. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for borekampanjen for brønn 7220/11-3, gitt boring av
sidesteg med vannbasert borevæske.
Forbruk (tonn)
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Hovedbrønnen
1543
Sidesteg
Utslipp (tonn)
Y2
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Y2
107
3
593
50
1
1240
105
3
345
41
1
Brønntest
796
96
0
796
6
0
Totalt
3579
308
6
1734
97
2
Aktivitet
Gule kjemikalier
Gule kjemikalier
Tabell 13-2. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for boring av hovedbrønnen på 7220/11-3.
Forbruk (tonn)
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Borevæsker
933
Sementeringskjemikalier
Riggkjemikalier
Bruksområde
Totalt
Utslipp (tonn)
Gule kjemikalier
Y2
Grønne
kjemikalier
Gule kjemikalier
Gul/Y1
Y2
100
2
488
44
1
599
5
2
94
4
0
12
2
0
11
2
0
1543
107
3
593
50
1
Side 42 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Tabell 13-3. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for boring av sidesteg (opsjon) med vannbasert
borevæske.
Forbruk (tonn)
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Borevæsker
778
Sementeringskjemikalier
Bruksområde
Y2
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Y2
98
2
284
36
1
457
6
1
55
5
0
5
1
0
5
1
0
1240
105
3
345
41
1
Riggkjemikalier
Totalt
Utslipp (tonn)
Gule kjemikalier
Gule kjemikalier
Tabell 13-4. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for opsjon for brønntesting.
Forbruk (tonn)
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
6
Brønntestkjemikalier
Totalt
Bruksområde
Riggkjemikalier
Utslipp (tonn)
Gule kjemikalier
Y2
Grønne
kjemikalier
Gule kjemikalier
Gul/Y1
Y2
1
0
6
1
0
790
95
0
790
5
0
796
96
0
796
6
0
Side 43 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier
13.2
Tabell 13-5. Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier for hovedbrønnen (vannbasert borevæske) inklusiv P&A.
Handelsnavn
Bentonite
Funksjon
Viscosity
Miljøklassifisering
%-andel stoff i kategori
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
Grønn
Gul/Y1
58.0
58.0
100 %
0%
Gul Y2
0%
Forbruk (tonn)
Grønn
Gul/Y1
58.0
0
0%
KCl 99 %
Salinity inhibition
276.6
119.1
100 %
0%
Alkalinity
0.4
0.3
100 %
276.6
0%
0
Weight material
546.1
286.8
100 %
0.4
0%
0
Fluid loss reducer
23.0
10.4
100 %
546.1
0%
0
Fluid loss reducer
14.9
6.6
100 %
23.0
0%
0
pH control
0.5
0.4
100 %
14.9
0%
0
0.7
0.7
100 %
0.5
0%
0
Viscosity
12.5
5.5
100 %
0.7
0%
0
Clay Inhibition
99.6
43.8
0%
12.5
100 %
0
Inhibition
1.6
0.7
0%
0
0%
0
0.3
0
0
286.8
0
0
10.4
0
0
6.6
0
0
0.4
0
0
0.7
0
0
5.5
0
0
0
43.8
0
0
0
0.67
0.1
0.05
0
488
44
1
0
99.6
100 %
New Drill NY
Sodium
Thiocyanate
0
0
0%
Aqua-Col D
119.1
0
0%
Xanthan Gum
0
0
0%
Viscosity
0
0
0%
Soda Ash
Xanplex T
(Xanthan Gum)
58.0
0
0%
Permalose HT
Gul Y2
0
0%
Mil-Pac LV
Gul/Y1
0
0%
Mil-Bar
Grønn
0
0%
Lime
Utslipp (tonn)
Gul Y2
0
1.6
0
0
0
Tracer
0.2
0.1
50 %
50 %
0%
0.1
0.1
2
TOTAL
1034
532
933
Side 44 av 52
100
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Tabell 13-6. Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier for sidesteg.
Handelsnavn
Miljøklassifisering
%-andel stoff i kategori
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
273.2
101.1
100 %
0%
0%
273.2
0
0
101.1
0
0
0.2
0.1
100 %
0%
0%
0.2
0
0
0.1
0
0
KCl 99 %
Funksjon
Salinity
inhibition
Lime
Alkalinity
Mil-Bar
Weight material
455.1
164.9
100 %
0%
0%
455.1
0
0
164.9
0
0
Mil-Pac LV
Fluid loss reducer
22.0
8.0
100 %
0%
0%
22.0
0
0
8.0
0
0
Permalose HT
Fluid loss reducer
14.6
5.3
100 %
0%
0%
14.6
0
0
5.3
0
0
Soda Ash
pH control
0.2
0.1
100 %
0%
0%
0.2
0
0
0.1
0
0
Xanthan Gum
Viscosity
12.2
4.4
100 %
0%
0%
12.2
0
0
4.4
0
0
Aqua-Col D
Clay Inhibition
97.6
35.6
0%
100 %
0%
0
97.6
0
0
35.6
0
New Drill NY
Sodium
Thiocyanate
Inhibition
1.5
0.6
0%
0%
100 %
0
0
1.5
0
0
0.6
Tracer
0.2
0.1
50 %
50 %
0%
0.1
0.1
0
0.1
0.05
0
877
320
778
98
2
284
36
1
TOTAL
Side 45 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Tabell 13-7. Forbruk og utslipp av brønntestkjemikalier
Handelsnavn
Clairsol NS or
SIP 2.0
Funksjon
Base Oil
Miljøklassifisering
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
%-andel stoff i kategori
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
90.0
0
0%
100 %
0%
0
90
0
0
0
0
Bakerclean 5
Cleaning agent
15.0
15.0
74 %
26 %
0%
11
4
0
11
4
0
Bakerclean 6
Xanthan Gum /
Xanplex T
Cleaning agent
7.0
7.0
100 %
0%
0%
7
0
0
7
0
0
1.0
1.0
100 %
0%
0%
1
0
0
1
0
0
FP 16 LG
Sodium Chloride
Brine
Defoamer
0.5
0.5
0%
100 %
0%
0
1
0
0
1
0
750.0
750.0
100 %
0%
0%
750
0
0
750
0
0
0.5
0.5
55 %
45 %
0%
0
0
0
0
0
0
0.5
0.5
0%
100 %
0%
0
1
0
0
1
0
20.0
20.0
100 %
0%
0%
20
0
0
20
0
0
0.1
0.1
100 %
0%
0%
0
0
0
0
0
0
0.3
0.3
100 %
0%
0%
0
0
0
0
0
0
884.9
794.9
790
95
0
790
5
0
Tetraban N
Milbio NS
Glycol (MEG)
W-327 NP
Lime
TOTAL
Viscosity
Brine
Corrotion
inhibitor
Biocide
Hydrat preventer
Oxygen
Scavenger
Alkalinity
Side 46 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
13.3
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier
Tabell 13-8. Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier for hovedbrønnen 7220/11-3
Handelsnavn
Cement Class "G"
FP-16LG
A-7L
CD-34L
R-12L
BA-58L
FL-67LE
LW-6
Buffer 4
GW-22
MCS-J
Barite (Delivered by mud
company)
Totalt
Funksjon
Cement
Defoamer
Accelerator
Dispersant
Retarder
Gas migration
Filter loss
Light weight
Buffer
Viscosifier
Surfactant
Weighting material
Miljøklassifisering
Forbru
k
Utslip
p
[tonn]
478,5
1,5
6,3
1,7
3
52,5
9
14,6
0,4
0,1
3
[tonn]
47,4
0,8
0,6
0,2
0,3
6
1
3,2
0,4
0,1
3
Grønn
100 %
0%
100 %
50 %
100 %
100 %
79 %
100 %
100 %
100 %
0%
Gul/Y1
0%
100 %
0%
50 %
0%
0%
0%
0%
0%
0%
100 %
Gul Y2
0%
0%
0%
0%
0%
0%
21 %
0%
0%
0%
0%
Grønn
478.5
0.0
6.3
0.9
3.0
52.5
7.1
14.6
0.4
0.1
0.0
Gul/Y1
0
1.5
0
0.85
0
0
0
0
0
0
3.0
Gul Y2
0
0
0
0
0
0
1.9
0
0
0
0
Grønn
47.4
0.0
0.6
0.1
0.3
6.0
0.8
3.2
0.4
0.1
0
Gul/Y1
0
0.8
0
0.1
0
0
0
0
0
0
3.0
Gul Y2
0
0
0
0
0
0
0.2
0
0
0
0
35,2
35,2
100 %
0%
0%
35.2
0
0
35.2
0
0
606
98
599
5
2
94
4
0
% av stoff
Forbruk stoff [tonn]
Side 47 av 52
Utslipp stoff [tonn]
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Tabell 13-9. Forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier for opsjonen for sidesteg
Handelsnavn
Funksjon
Cement Class "G"
FP-16LG
A-7L
CD-34L
R-12L
BA-58L
FL-67LE
Buffer 4
GW-22
MCS-J
Cement
Defoamer
Accelerator
Dispersant
Retarder
Gas migration
Filter loss
Buffer
Totalt
Viscosifier
Surfactant
Miljøklassifisering
Forbruk
Utslipp
[tonn]
390
1,3
4,2
1,8
3,4
36
6
0,2
0,1
3,7
[tonn]
31,9
0,7
0,1
0,2
0,4
4,2
0,7
0,2
0,1
3,7
464
60
% av stoff
Grønn
100 %
0%
100 %
50 %
100 %
100 %
79 %
100 %
100 %
0%
Gul/Y1
0%
100 %
0%
50 %
0%
0%
0%
0%
0%
100 %
Forbruk stoff [tonn]
Gul Y2
0%
0%
0%
0%
0%
0%
21 %
0%
0%
0%
Utslipp stoff [tonn]
Grønn
390.0
0
4.2
0.9
3.4
36.0
4.7
0.2
0.1
0.0
Gul/Y1
0
1.3
0
0.9
0
0
0
0.
0.
3.7
Gul Y2
0
0
0
0
0
0
1.26
0
0
0
Grønn
31.9
0
0.1
0.1
0.4
4.2
0.6
0.2
0.1
0
Gul/Y1
0
0.7
0
0.1
0
0
0
0
0
3.7
Gul Y2
0
0
0
0
0
0
0.15
0
0
0
457
6
1
55
5
0
Side 48 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
13.4
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier
Tabell 13-10. Forbruk og utslipp av riggkjemikalier for boring av hovedbrønnen 7220/11-3
Handelsnavn
Funksjon
Microsil Polar
Jet-Lube Run-nSeal ECF
Jet-Lube NCS
30 ECF
Pelagic 50
Pelagic Stack
Glycol
Totalt
Miljøklassifisering
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
%-andel stoff i kategori
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
Rigg
vaskemiddel
Gul
1.7
0.9
81 %
19 %
0%
1.4
0.3
0
0.7
0.2
0
Gjengefett
Gul
0.1
0
10 %
90 %
0%
0
0.1
0
0
0
0
Gjengefett
Gul
0.3
0.1
34 %
66 %
0%
0.1
0.2
0
0
0
0
BOP væske
BOP
frostvæske
Gul
2.4
2.4
33 %
67 %
0%
0.8
1.6
0
0.8
1.6
0
Grønn
9.5
9.5
100 %
0%
0%
9.5
0
0
9.5
0
0
14.0
12.8
11.8
2.2
0
11.0
1.8
0
Tabell 13-11. Forbruk og utslipp av riggkjemikalier for boring av sidesteg
Handelsnavn
Funksjon
Microsil Polar
Rigg
vaskemiddel
Jet-Lube Run-nSeal ECF
Jet-Lube NCS
30 ECF
Pelagic 50
Pelagic Stack
Glycol
Totalt
Miljøklassifisering
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
Gul
0.8
Gjengefett
Gul
Gjengefett
BOP væske
BOP
frostvæske
%-andel stoff i kategori
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
0.4
81 %
19 %
0%
0.7
0.2
0
0.3
0.1
0
0.1
0
10 %
90 %
0%
0
0
0
0
0
0
Gul
0.2
0
34 %
66 %
0%
0.1
0.1
0
0
0
0
Gul
01.2
1.2
33 %
67 %
0%
0.4
0.8
0
0.4
0.8
0
Grønn
4.6
4.6
100 %
0%
0%
4.6
0
0
4.6
0
0
6.8
6.2
5.7
1.1
0
5.3
0.9
0
Side 49 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Tabell 13-12. Forbruk og utslipp av riggkjemikalier for opsjon for brønntest
Handelsnavn
Microsil Polar
Jet-Lube Run-nSeal ECF
Jet-Lube NCS
30 ECF
Pelagic 50
Pelagic Stack
Glycol
Totalt
Funksjon
Miljøklassifisering
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
%-andel stoff i kategori
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
Rigg
vaskemiddel
Gul
1
0.5
81 %
19 %
0%
0.8
0.2
0
0.4
0
0
Gjengefett
Gul
0.1
0.01
10 %
90 %
0%
0
0
0
0
0
0
Gjengefett
Gul
0.1
0.02
34 %
66 %
0%
0
0.1
0
0
0
0
BOP væske
BOP
frostvæske
Gul
1.3
1.4
33 %
67 %
0%
0.4
0.8
0
0.5
0.9
0
Grønn
5.0
5.6
100 %
0%
0%
5.0
0
0
5.6
0
0
7.4
7.5
6.3
1.1
0
6.4
1.0
0
Side 50 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
13.5
Date:
04.02.2015
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Version:
1
Beredskapskjemikalier
Tabell 13-13. Beredskapskjemikalier for borevæsker brønn 7220/11-3
Handelsnavn
Funksjon
Forbruk
Miljøklassifisering
Utslipp
Tonn
Tonn
TEQLUBE NS
A-419N
Bakerclean 5
Bakerclean 6
CaCO3
Check Loss plus
Citric Acid
Flowcarb (all grades)
Xanplex el
Penetrex
LC-Lube
Lube-622
Maxguard
Maxshield NS
Mica F/M/C
Milbio NS
Nutplug F/M/C
Sodium Bicarbonate
Soluflake (F/M)
Sugar
R 12 L
Ultraseal Plus
FP 16 LG
Omni-Lube
Lubricant/Cleaning
Lubricant/Cleaning
Cleaning
Cleaning
LCM
LCM
Alkalinity
LCM
Viscosifier
ROP enhanser
LCM
Lubricant
Inhibition
Clay stabilisation
LCM
Biocide
LCM
Alkalinity
LCM
Retarder
thinner
LCM
Defoamer
Friction Reducer
5
5
10
6
5
4
1
5
4
3
5
10
20
20
3
1
2
1
3
1
1
2
1
6
5
5
10
6
5
4
1
5
4
3
5
10
20
20
3
1
2
1
3
1
1
2
1
Bentone 128 (Rheoclay)
NaCl Brine
CaBr2 Brine
Viscosifier
Brine
Brine
3
200
150
200
150
Grønn
Gul
Kriterie for bruk
Gul/Y1
Y2
23 %
87 %
74 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
0%
100 %
0%
50 %
54 %
100 %
0%
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
0%
0%
77 %
13 %
26 %
0%
0%
0%
0%
0%
0%
100 %
0%
100 %
50 %
46 %
0%
100 %
0%
0%
0%
0%
0%
0%
100 %
100 %
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
100 %
100 %
100 %
0%
0%
0%
0%
Lubricant in SW or brines
Lubricant in SW or brines
Surfactant - Soap
Surfactant - Soap
Lost circulation
Lost Cirulation
Alkalinity control / Cement treatment
Lost Circualtion
If rappid viscosity is needed
If bit balling is problematic
Lost circulation
WBM Lubricant
If High Performance WBM is required
If High Performance WBM is required
Lost circulation
Biocide
Lost circulation
Cement treatment / pH regulation
Lost circulation
Cement retarder
Thinning of WBM
Lost circulation
Defoamer
Lubricant for OBM - no discharge to sea
If fast yield viscosity is needed - no
discharge to sea
Packer fluid
Packer fluid
Side 51 av 52
Utslippssøknad
7220/11-3
PL 609
Date:
04.02.2015
Handelsnavn
Baker Squeeze
Solusqueez
DFE-635
Document no.:
P609-LUN-S-RA-3006
Funksjon
LCM
LCM
Friction Reducer
Forbruk
Version:
1
Miljøklassifisering
Utslipp
Tonn
Tonn
5
5
6
5
5
6
Gul
Grønn
Gul/Y1
0%
0%
100 %
100 %
100 %
0%
Kriterie for bruk
Y2
0%
0%
0%
For massive losses
For massive losses
Lubricant for OBM - no discharge to sea
Tabell 13-14. Beredskapskjemikalier for sement knyttet til brønnen 7220/11-3
Handelsnavn
Funksjon
Miljøklassifisering
% av stoff
Typisk
konsentrasjon
Total
mengde
kg/m3
kg
Grønn
Gul/Y1
Gul Y2
Kriterie for bruk
A-3L
Extender
40
4000
100 %
0%
0%
30" and 20" STD Lead
R-15L
Retarder
20
2000
100 %
0%
0%
20" STD Lead
Celloflake
3-5
250
100 %
0%
0%
Stop losses with the cement.
EC-2
LCM material
Expanding
additive
0.5-1.5
400
100 %
0%
0%
Avoid schrinkage for 9.5/8" & 7"
SL-3
HT Gasblock
500
15000
100 %
0%
0%
Cement at temp above 110 degC.
Tabell 13-15. Beredskapskjemikalie for opsjon for brønntest
Handelsnavn
Metanol
10 % HCl
Funksjon
Fjerning av eventuelle hydrater
pH justerende
Miljøklassifisering
Konsentrasjon (kg/m3)
Etter behov
Etter behov
Side 52 av 52