Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen

Kjennetegn på god
læringsledelse
i lierskolen
- et verktøy for
refleksjon og utvikling
INNLEDNING
Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i
Utdanningsdirektoratets dokumenter om klasseledelse. De fire hovedområdene og mange
av kjennetegnene er hentet derfra.
Kjennetegnene skal hjelpe lærere til å reflektere over egen læringsledelse. De kan også
danne utgangspunkt for relevante og praksisnære drøftinger i team og på trinn. I tillegg kan
kjennetegnene brukes av skoleledere i samtaler både med teamet og enkeltlærere, og i
forbindelse med skolevandring.
Målsettingen med god læringsledelse er å:
-
Frigjøre tid til læringsaktiviteter gjennom å skape og opprettholde arbeidsro
Fremme elevenes oppmerksomhet og engasjement
Fremme elevenes sosiale kompetanse
Skape samhold og trivsel i klassen
Stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner
Læringsledelsen skal fungere godt for alle elever uansett personlige læringsforutsetninger,
kjønn og sosial, kulturell og økonomisk bakgrunn.
• Lærerens ansvar for
relasjonene til
elevene individuelt,
klassen og de
foresatte
• Lærerens ansvar for
emosjonell og faglig
støtte
• Lærerens ansvar for
støttende relasjoner
mellom elevene
• Læreren har høye
og realistiske
forventninger
• Læreren har gode
og hensiktsmessige
relasjoner slik at
elevene blir
motivert
• Læreren gir elevene
tydelige mål og
varierer
læringsstrategier
Støttende
relasjoner
Motivasjon
og
forventning
Struktur og
regler
Læringskultur
• Lærerens oppgave
er å styre
organiseringen
• Lærerens struktur
for læringsøkta
• Læreren etablerer
regler og rutiner
som virkemiddel for
å fremme læring
• Læreren har fokus
på alle elevers
læring
• Læreren som
læringsleder
• Læreren vurderer
for læring
STØTTENDE
RELASJONER
Lærerens ansvar for relasjonene til elevene individuelt, klassen og de foresatte
Læreren framstår for eleven som en forutsigbar, trygg og tydelig voksen.
Eleven erfarer at læreren bryr seg om elevens læring og trivsel. Dette viser seg ved at læreren
lytter til og verdsetter innspill fra eleven, også når de er kritiske.
Mellom lærer, elev, klasse og foresatte er det en relasjon basert på gjensidig respekt og positive
forventninger.
Elevene anerkjenner og respekterer læreren som leder.
Læreren omgås elevene på måter som danner et tydelig forbilde for omgangsformer mellom
elevene; også når læreren må korrigere elevatferd.
Lærerens ansvar for emosjonell og faglig støtte
Elevene opplever læreren som en kompetent læringsleder. Læreren formidler fagkunnskap, og
læreren kan organisere og lede læringsarbeidet.
Læreren framstår for de foresatte som en kompetent fagperson og læringsleder, men også som
en trygg, voksen person som har sans for og ivaretar barnet deres i skolehverdagen.
Lærerens ansvar for støttende relasjoner mellom elevene
Læreren har ansvar for å bygge støttende relasjoner mellom elevene slik at de støtter hverandre
sosialt og faglig.
Når det oppstår konflikter, bygger elever og lærere løsningsarbeidet på gode relasjoner. I det
daglige læringsarbeidet ser elevene hverandre ikke som distraksjoner eller rivaler, men som
ressurser.
Eleven erfarer at læreren bidrar til å bygge et klassemiljø som er trygt for den enkelte og basert
på likeverd og gjensidig respekt.
MOTIVASJON
OG FORVENTNINGER
Læreren har høye og realistiske forventninger til hver enkelt elev, til klassen og seg selv
som læringsleder
Læreren har forventninger knyttet både til mål og arbeidsmåter og sørger for å hekte alle
elevene på læringsarbeidet.
Læreren relaterer forventningene til elevenes forutsetninger og følger opp elevenes
læring og utvikling på en systematisk måte.
Læreren har gode og hensiktsmessige relasjoner til elevene slik at de blir motiverte til go dt
og riktig læringsarbeid
Læreren anerkjenner elevene ved å gi dem gode blikk, smil og konkret ros, oppmuntring,
aksept, respekt og støtte i deres faglige og sosiale utvikling.
Læreren bruker et positivt språk, gir konkret uttrykk for hva elevene får til både faglig og
sosialt og trener elevene i å bruke et positivt språk overfor hverandre.
Læreren har en væremåte og relasjon som støtter elevenes motivasjon, og bidrar til at de
opplever mestring og at deres iver vedvarer.
Læreren motiverer for økt læringsutbytte gjennom å legge til rette for elevaktive
arbeidsmåter.
Læreren gir elevene tydelige mål og varierer læringsstrategier for å nå disse
Læreren setter konkrete mål knyttet til faglig kunnskap, grunnleggende ferdigheter og
læringsstrategier og motiverer elevene til å forstå målene og hvordan de skal nås.
Lærerens framstiller lærestoffet på en motiverende måte gjennom å benytte ulike
metoder og strategier.
Læreren skaper nysgjerrighet og motivasjon gjennom eget engasjement og har fokus på
at det ikke bare skal overføres lærdom, men gir elevene kompetanse til å skaffe seg ny
kunnskap innenfor fagfeltet.
Læreren hjelper elevene til å ha et metaperspektiv på egen læring gjennom å lære dem å
identifisere sterke sider, ha oversikt over områder for forbedring og få forståelse av mål
og kjennetegn.
LÆRINGSKULTUR
Læreren har fokus på alle elevers læring
Læreren tar utgangspunkt i læringsmål og ikke i læreboka og bruker el evenes forforståelse og
spørsmål aktivt.
Læreren er godt forberedt, både faglig og metodisk og har god læreplanforståelse.
Læreren differensierer læringsmål og tilpasser og modellerer metoder og læringsstrategier.
Læreren bruker klassen som læringsfellesskap og legger til rette for elevmedvirkning, blant annet
gjennom dialogbasert læringsarbeid.
Læreren hjelper elevene å se sammenhenger og har fokus på tverrfaglighet.
Læreren får fram sammenhengen mellom aktiviteter og læringsmål og får elevene til å sette ord
på hva de har lært.
Læreren sjekker om elevene har nådd målene og bruker erfaringene fra læringsøkta som
grunnlag for neste økt.
Læreren gir meningsfulle lekser med en hensikt om læringsutbytte, og b ruker dem aktivt i
læringsarbeidet i etterkant.
Læreren som læringsleder
Læreren styrer klassen som sosialt system og skaper struktur og mønster for samhandling, som
har betydning for elevers konsentrasjon, oppmerksomhet og deltakelse.
Læreren tar utgangspunkt i kunnskap fra forskning, fra egne erfaringer og kunnskap om elevene,
og legger til rette for god faglig forståelse for alle elevene.
Læreren vurderer for læring
Læreren gir raske og konkrete tilbakemeldinger på hva som er godt arbeid på ulike nivåer.
Læreren gir vurdering slik at elevene forstår hvor de er i læringsløpet og hva som er veien
videre.
Læreren bruker ulike veilednings- og vurderingsmetoder.
Læreren gir muntlig feedback underveis og setter ord på hva eleven har lært.
Læreren gjennomfører lierskolens tester og kartlegginger, og tilpasser videre læringsarbeid til
den enkelte elev.
STRUKTUR
OG REGLER
Lærerens oppgave er å styre organiseringen av klassen som system, gjennom strategier
som skaper oversikt og gir struktur både for elevene og for læreren selv.
Læreren har ansvar for sosial trivsel, og at strukturen bidrar til å fremme læring og
læringsfellesskap.
Læreren beholder fremdrift i arbeidet og lar ikke kontroll ha hovedfokus.
Læreren sørger for velfungerende regler og rutiner.
Lærerens struktur for læringsøkta
Læreren kommuniserer tydelige og synlige læringsmål til elevene og beskriver for
elevene hvilke prosesser de skal igjennom.
Læreren oppsummerer og evaluerer sammen med elevene i slutten av læringsøkten.
Klasserommet skal klargjøres for neste økt.
Læreren etablerer regler og rutiner som virkemiddel for å fremme læring i klasserommet
Læreren definerer i samarbeid med elevene hva som er god arbeidsro i både individuelt
arbeid og i samarbeidssituasjoner.
Skolens og klassens regler skal bidra til inkluderende fellesskap, skape integrasjon og gi
signaler om ønsket sosialt samspill.
Lærerens håndhevelse av skolens og klassens regler skal være forutsigbar og forståelig
for alle elevene.
Læringsmiljøet skal bære preg av anerkjennelse og ha fokus på det som fungerer til
enhver tid.
FRA KVALITETSPLAN
FOR LIERSKOLEN
2013-2015
Visjonen vår:
Lierskolen kan, vil og tør – på jakt etter stadige forbedringer
Fokusområdet – klasseledelse:
Klasseledelsen skal styrke læreren som leder av læringsmiljøet.
Lærerens refleksjoner over egen praksis skal bidra til bedre resultater og styrking av
læreryrket som profesjon
Mål og indikatorer:
Lærerne i lierskolen skal være faglig kvalifiserte, ha gode relasjoner og høye forventninger til
sine elever.
Elevene i lierskolen skal øke læringsutbyttet ved at det gis tydelige læringsmål og spesifikk
vurdering i et trygt og læringsfremmende miljø.
FRA HANDLINGSPROGRAMMET 2014 - 2017
Lierskolen bygger på følgende fundament:
Dyktige og kvalifiserte medarbeidere
Tydelige og trygge ledere med fokus på elevenes læring, sosiale utvikling og skolens
pedagogiske utviklingsarbeid.
Utfordringer:
Kvalitetsarbeidet i kommunen må være nært knyttet til utvikling av skolens
kjernevirksomhet – lærerens undervisning og elevenes læring.
Skoleeier:
Lier kommune skal være en aktiv skoleeier og bidra til kvalitetsutvikling og økt
læringsutbytte.
UTVIKLINGSARBEIDET FOR LÆRINGSLEDELSE
- MÅLFORMULERING
Alle skolene i Lier bruker Kjennetegn for god læringsledelse i lierskolen.
Delmål:
1. Skoleeier sørger for en introduksjon som er lik for alle skolene for å sikre felles
forståelse.
2. Skolelederne sørger for at kjennetegnene er bearbeidet på en systematisk måte i
utviklingstid.
3. Lærerne skal gjennomføre egenrefleksjon knyttet til kjennetegnene. Dette skal være
grunnlaget for før- og etter-samtaler i forhold til skolevandring.
Forventning: Skolelederne må i del 2 sørge for å lage en plan for arbeidet på egen skole.