1. No category

Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Formannskapet
Grue rådhus, kommunestyresalen
Mandag 02.03.2015
Kl. 17.00
Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av
varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Informasjon:



Ordfører
Varaordfører
Rådmann
Saksnr.
Innhold
007/15
Kommunegården - tilbygg sykehjemsplasser
008/15
Områdereguleringsplan for Kirkenær Industriområde Nordre del og ny
omkjøringsveg - Klage på vedtak fattet i kommunestyret 27.10.2014, sak
047/14.
009/15
Områdereguleringsplan for Kirkenær Industriområde Nordre del og ny
omkjøringsveg - Klage på vedtak fattet i kommunestyret 27.10.2014, sak
047/14.
010/15
Gang- og sykkelveg, Namnå til Kirkenær - Forprosjekt
011/15
Deling av grunneiendom - 36/8 Dispensasjon fra detaljreguleringsplan,
012/15
Dispensasjon fra reguleringsplan - ny atkomstveg og parkering/snuplass
Vestgarden hyttegrend
013/15
Forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat - høring
014/15
Hjorteviltplan 2015-2026
015/15
Riving av Sæterbrua
016/15
Høringsuttalelse - overføring av skatteoppkrever til staten
017/15
Samhandlingsreformen - reviderte avtaler
018/15
Høring - forenkling av utmarksforvaltningen
019/15
Omstilling og utvikling næringsliv i Solør - forprosjekt og forankring i
Grue kommune
Kirkenær, 23.02.2015
Niels F. Rolsdorph
Ordfører
Turid Bjerkestrand
Rådmann
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE15/72
Sigbjørn Sæther
20.02.2015
Kommunegården - tilbygg sykehjemsplasser
Utvalgssaksnr. Utvalg
007/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
02.03.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
i n n s t i l l i n g:
1. Byggingen av nye sykehjemsplasser bygges i henhold til alternativ 1.
2. Leder for komite for omsorg og miljø inngår i byggekomiteen.
Sakens dokumenter:
Plandokumenter
Situasjonsplaner
Framdriftsplan
Herav som vedlegg:
Plandokumenter
Situasjonsplaner
Framdriftsplan
Saksopplysninger:
Det vises til budsjettvedtak i kommunestyret 18.12.2014 hvor det ble bevilget 14,4 millioner
til bygging av 8 nye sykehjemsplasser.
Vurdering:
Etter nøye vurderinger er det kommet fram til at den mest hensiktsmessige plassering av nye
sykehjemsplasser vil være i forlengelse av dagens sykehjemsbygg mot syd (se vedlagte
situasjonsplan). Det er prosjektert et bygg i 2 etasjer, noe som gir en kompakt og
hensiktsmessige plassering med hensyn til byggeløsning og drift. I tillegg til vedtatte bygging
av 8 nye plasser, er det vurdert et alternativ med 12 plasser.
Dagens ventilasjonsanlegg i eksisterende sykehjem er klar for utskifting. Dette er et anlegg
som har dårlig kapasitet og er dyrt i drift. Det er derfor lagt inn et komplett og nytt
ventilasjonsanlegg i prosjektet. Dagens sykesignalanlegg er gammelt og kan ikke bygges ut.
Prosjektet inkluderer et nytt anlegg. Anlegget vil være kompatibelt med det som finnes i
omsorgsboliger i dag.
I følge vedlagt tidsplan vil all prosjektering og innhenting av tilbud være klart til feriestart
2015. Byggestart kan da påregnes i slutten av august. Dette er et gunstig starttidspunkt, og vil
kunne gi en ferdigstillelse i juni 2016.
Byggingen tilfredsstiller Husbankens krav til å få dekket 55 % av investeringene. Husbanken
dekker ikke andelen for utskifting av det eksisterende ventilasjonsanlegget.
Dette vil utgjøre for følgende alternativ:
Alternativ 1.
8 nye plasser, areal 352 m²
Kr. 12.850.000,- inkl. mva
(kr. 10.280.000,- eks.mva)
Pris pr.plass: 1.606.250,-
Alternativ 2.
12 nye plasser, areal 544 m²
Kr. 18.945.000,- inkl.mva
(15.156.000,- eks.mva)
Pris pr.plass : 1.578.750,-
Prisene baserer seg på kjente entreprenørpriser fra distriktet, samt Holte Byggsafe sin
kalkulasjonsnøkkel. Inventar og utstyr, samt utendørsanlegg er ikke medtatt i prisen.
Alternativ 1 er innenfor den økonomiske rammen vedtatt i Budsjett 2015 og Økonomiplan
2015-2018 i tillegg til at det vurderes å være det mest hensiktsmessige rent driftsmessig og
rådmannen foreslår dermed dette alternativet bygd.
Det nedsettes en byggekomite og det foreslås at leder for komite for omsorg og miljø inngår i
denne.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-L12, PlanID-2011002,
GNR-16/7
09/707
Johny Solvang
03.02.2015
Områdereguleringsplan for Kirkenær Industriområde Nordre del
og ny omkjøringsveg - Klage på vedtak fattet i kommunestyret
27.10.2014, sak 047/14.
Utvalgssaksnr. Utvalg
008/15
Formannskapet
Møtedato
02.03.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt
vedtak;
Kommunestyrets vedtak datert 27.10.2014, saknr 047/14 opprettholdes. Klagene fra Per
Rensmoen og Ann Kristin og Jon Vidar Kareliusson tas ikke til følge. Saken oversendes
Fylkesmannen for videre behandling.
Sakens dokumenter:
1. Klage/brev fra Per Rensmoen, datert 21.12.2014
2. Klage/brev fra Ann Kristin Hermansen og Jon Vidar Kareliusson, datert 29.12.2014
Saksopplysninger:
Kommunestyret i Grue egengodkjente den 27.10.2014, saknr 047/14,
områdereguleringsplanen for Kirkenær industriområde Nordre Del og ny omkjøringsveg.
Kommunestyrets vedtak av planen ble kunngjort 19.12. 2014 og fristen for merknader var 3
uker fra underretning om vedtaket var kommet fram.
Vurdering:
Nedenfor er det gitt et konsentrat av grunneiernes klager/erstatningskrav med kommentarer.
Kommentarene er utarbeidet av siv.ark. Halvor Tangen i PLAN 1, på vegne av Grue
kommune.
For ordens skyld er tilsvarende gjengitt (med rødt) for de samme fra utleggelsen til offentlig
ettersyn 14.02.-02.04.2014.
Innkomne klager/erstatningskrav – kommentarer:
1. Per Rensmoen, 21.12.2014
Per Rensmoen viser til saksframstillingen og kommunens innrømmelse av at
rekreasjonsverdien blir sterkt forringet når det kommer veier på alle kanter. Han refererer til
opplysningen om at eiendommen har ligget i kommuneplanen fra 1998 uten at han har blitt
informert om dette. Hadde han visst det, hadde han forsøkt å selge eiendommen for lenge
siden. Rensmoen refererer til kostnader han har hatt, herunder oppgradering av elektrisk
anlegg til kr 72.000, renovering av kjeller for råte og innsig av vann til kr 21.000 samt alle
timene som er nedlagt for å holde hus og eiendom i god stand. Han blir opprørt av at Grue
kommune ikke vil gi erstatning for verdiforringelsen og krever erstatning for den skaden de
påføres. Rensmoen påpeker at det for døtrene som skal overta stedet, er en mager trøst at
gjennomføring av prosjektet kan ligge en del fram i tid. Som situasjonen er nå, får de ikke
solgt eiendommen.
Kommentarer:
Det er forståelig at Per Rensmoen reagerer. Det er imidlertid en kjensgjerning at plan- og
bygningslovens (pbl) kap. 15 regulerer erstatningsspørsmålene og da i tråd med det som er
referert i kommunens saksframlegg. Iht. pbl’s § 15-3, utløses ikke erstatningsplikt så lenge
eiendommen er bebygd. Den vegen som direkte berører eiendommen, veg 4, er regulert som
privat veg og det kan derfor ikke kreves innløsning på dette stadiet, jfr. pbl’s § 15-2.
Ved en senere iverksetting av reguleringsplanen med tilhørende erverv av eiendommen til
utbyggingsformål, skal de aktuelle verdiene erstattes. At hus og eiendom holdes i ordentlig
stand skal ikke slå negativt ut. Grue kommune varslet ikke enkeltgrunneiere ved
kommuneplanbehandlingen i 1998, dette er da heller vanlig og slett ikke pålagt.
Kommuneplanbehandling bekjentgjøres gjennom kunngjøringer, det holdes gjerne åpne
møter, men hver enkelt må holde seg orientert om formål og løsninger. Når Rensmoen hevder
at han ville ha forsøkt å selge hadde han bare visst om utbyggingsformålene og at han føler
seg overkjørt kan dette bare registreres. Det utløser ikke noen reaksjoner fra kommunens side.
Det ville for øvrig være naturlig for en eventuell kjøper å sjekke planstatus som viktigste
første trinn ved vurdering av eventuelt kjøp.
1. Per Rensmoen, 14.03.2014
Per Rensmoen påpeker de negative konsekvensene som planen innebærer for hans eiendom
gnr. 16 bnr. 53, ved at en ny veg legges i hagen og to andre traséer kommer i umiddelbar
nærhet. Han har forståelse for ønsket om å endre trafikkbildet i Kirkenær sentrum, men ser
meget negativt på verdiforringelsen hans eiendom påføres. Rensmoen vil få eiendommen
taksert og krever erstatning. Han ser støyskjerming som en selvfølgelig oppfølging, men
krever full kompensasjon dersom støysituasjonen gjør det utrivelig å oppholde seg på
eiendommen. Han reiser også spørsmål om framkommelighet og tidsplan knyttet til
prosjektet. Eiendommen benyttes i dag til rekreasjon og den har vært i familiens eie i 34 år.
Rensmoen ber om svar på henvendelsen sin og signaliserer at advokat blir kontaktet hvis så
ikke skjer.
Kommentarer:
Gnr. 16 bnr. 53 utgjør ca. 2,7 da og er i sin helhet foreslått regulert til næringsformål.
Kjøreveg 4 ligger inntil eiendommen i nord, skjærer av hjørnet tett innpå huset i nordvest og
fortsetter sørover inntil grensa i vest. I tillegg kommer at den nye omkjøringsvegen, benevnt
Kjøreveg 1, ligger bare vel 50 m fra huset i nord. Eiendommen ble satt av til industriformål i
Kommuneplan Grue 1999-2009 vedtatt av Grue kommunestyre 07.12.1998. I denne inngikk
også traséen for omkjøringsvegen, kalt ny fv. 404, der den nå foreslås regulert. Det var samme
formål i Kommuneplan Grue 2013-2023 vedtatt 08.04.2013. Slik sett har arealbruken vært
fastlagt i overordnet plan gjennom mange år. Dette forhindrer ikke at reguleringen slår
negativt ut og at planens etappevise gjennomføring kan virke negativt.
Rekkefølgebestemmelsene innebærer at omdisponeringen av dyrket mark skal skje sørfra og
det kan dermed ventes at behovet for endret bruk i nord vil dra ut i tid. Byggingen av
omkjøringsvegen, Kjøreveg 1, avhenger av store bevilgninger til planfri undergang og inntil
denne er anlagt, er Kjøreveg 4 neppe aktuell. Kjøreveg 3 kan bli bygd ut trinnvis først som
gren fra Kjøreveg 1 nord for Solør Bioenergi. Det vil dermed gå tid før helheten i vegsystemet
er etablert. Inntil dette har skjedd, kan eiendommen benyttes som fritidsbolig, men som
Rensmoen påpeker – rekreasjonsverdien blir sterkt forringet når vegene kommer på alle
kanter. Det utløses uansett ingen erstatnings- eller innløsingsplikt så lenge eiendommen er
bebygd og den ikke berøres fysisk, jfr. pbl´s § 15-3. Når Kjøreveg 4 bygges, berøres
eiendommen og erstatningsplikt inntrer. Det kan videre bli behov for støyskjerm dersom
omkjøringsvegen bygges for seg og beregninger viser at gjeldende støygrenser overskrides.
2. Ann-Kristin og Jon Vidar Kareliusson, 29.12.2014
Fam. Kareliusson ser flere positive sider ved reguleringen, bl.a. at de nå kan ha adkomstvegen
for seg selv og at den farlige planovergangen kan bli erstattet. De snaut 1.200 m2 som går
med, kreves kompensert i form av nytt areal slik at småbruket kan drives videre med
dyrehold. Det nevnes igjen at Grue kommune skal ha opplyst at gjennomføringen av
kommuneplanen ville ta tid, men at eventuelle inngrep ville bli erstattet. Familien er på vei til
å selge eiendommen og framlegger kravet om erstatningsareal på snaue 1.200 m2 for å sikre
aktuell kjøper det de selv ønsker.
Kommentar:
For denne eiendommen gjelder i prinsippet mye av det samme som over. Det kan anses
fortjent å få tillagt areal tilsvarende det som går med til veggrunn og grønnstruktur.
Eiendommen er imidlertid bebygd og hverken veggrunn eller grønnstruktur er regulert som
offentlige anlegg/offentlig formål. Det følger derfor ikke noen direkte plikt til å erstatte
framtidig tap av areal på dette stadiet, jfr. pbl’s § 15-2. Dagens disponering av småbruket med
f.eks. hestehold, kan opprettholdes inntil planens anlegg blir gjennomført. Formålene i planen
er tilrettelagt for næring/kombinert virksomhet, men det er ingen selvfølge at småbruk med
hestehold vil samsvare med dette på sikt. Dette forhindrer likevel ikke at eiendommen kan få
tillagt f.eks. 1.200 m2 gjennom private ordninger. Men noen plikt til å bidra fra kommunens
side i så måte, kan ikke ses å være tilfelle.
9. Advokatfirmaet Elden for Jon Holmen og Ann-Kristin Kareliusson, 01.04.2014
Eiendommen gnr. 15 bnr. 80 er et småbruk på ca. 4 da. Det vises til at planforslaget vil få
store konsekvenser for eiendommen og familien som bor der. Det hevdes at forslaget
medfører tung trafikk på alle kanter av huset/eiendommen og videre at den ikke kan benyttes
slik den brukes i dag. Familien har to voksne og fem barn i alderen 3 til 17 år. Det drives
hestehold med luftegård som menes å måtte opphøre, arealene rundt egner seg heller ikke til
dette. Trafikken vil forårsake støy og det hevdes at støyvegger og gjerder ikke vil avhjelpe
situasjonen. Det pekes på at skoleveien og eiendommens nærområde blir preget av trafikkfare.
Familien kjøpte eiendommen for 2 år siden og de sier at alt som er opparbeidet, ikke lenger
kan benyttes som forutsatt. Jon Holmen har opplyst at han forut for kjøp var i kontakt med
Grue kommune som skal ha uttrykt at det er liten sannsynlighet for at planen blir gjennomført.
Det skal videre være opplyst at når forslaget realiseres, blir verdien som eiendommen
representerer, kompensert. Advokatfirmaet Elden avslutter med å motsette seg planforslaget
på vegne av sin klient og oppfordrer til vurdering av alternative løsninger. Det ønskes
samtidig dialog i forhold til alternativer herunder konkret opp mot en avtale om innløsing av
eiendommen.
Kommentarer:
Det blir utvilsomt forandringer og mer trafikk rundt eiendommen når planen er fullt ut
realisert. Kjøreveg 3 føres igjennom den østre delen og avskjærer ca. 650 m2, i tillegg
kommer at ca. 530 m2 avsettes til grønnstruktur. Planen berører dermed snøtt 1.200 m2. I dag
er ca. 300 m2 båndlagt som veg med grøfter til naboeiendommen gnr. 15 bnr. 91. Etter
planens gjennomføring behøves ikke lenger vegen til naboen, slik at ca. 150 m2 kan nyttes
fritt av grunneieren. Netto avståelse synes dermed å være ca. 1.150 m2. Denne og de øvrige
bebygde eiendommene i nærområdet ble, som før nevnt, avsatt til industri i kommuneplanen
av 1998. Det samme er tilfelle med omkjøringsvegen. Reguleringen ble varslet med dette som
grunnleggende elementer våren 2011. Det kan dermed ikke ha vært noen tvil om at
eiendommen ville få nye veger i nærheten og at bruken over tid vil være industri. Det kan
ikke bekreftes at Grue kommune har gitt andre opplysninger enn dette, men det kan ha
oppstått misforståelser ettersom kommunen har gjort flere forsøk på å få til en føring av
omkjøringsvegen i plan over jernbanen nord for Skaslien. Kjørevegene 3 og 4 blir liggende
ca. 50 m fra bolighuset og omkjøringsvegen snøtt 100 m unna i nord. Dagens plankryssing er
meget farlig og det kan derfor diskuteres om trafikksikkerheten i sum blir verre eller bedre
etter gjennomføringen. Rekkefølgebestemmelsene innebærer at omdisponeringen til
industri/blandet formål kommer til å skje sørfra. Det vil derfor ta en del år før
omdisponeringene i den nordre delen av planområdet er aktuell. Familien bør kunne ha glede
av det som er utført og tiltak kan fortsatt skje på eiendommen. De regulerte formålene blir
imidlertid gjeldende og må hensyntas ved langsiktige disponeringer på eiendommen.
Merknaden kan ikke tas til følge hva angår vurdering av alternative planløsninger, men Grue
kommune gir gjerne løpende informasjon ut fra spørsmål om industriutviklingen og
vegbyggingen. Planen i seg selv ser ikke ut til å innebære erstatningsplikt slik situasjonen er,
og eventuell innløsning synes ikke aktuelt foreløpig.
Sammendrag og konklusjon:
Planen med bestemmelser er behandlet på en betryggende måte i h.h.t. gjeldende lovverk.
For øvrig vises til kommentarene fra siv.ing. Halvor Tangen.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-L12, PlanID-2011002,
GNR-16/7
09/707
Ordføreren
03.02.2015
Områdereguleringsplan for Kirkenær Industriområde Nordre del
og ny omkjøringsveg - Klage på vedtak fattet i kommunestyret
27.10.2014, sak 047/14.
Utvalgssaksnr. Utvalg
009/15
Formannskapet
Møtedato
02.03.2015
Innstilling:
Ordføreren rår formannskapet til å fatte slikt
vedtak;
Kommunestyrets vedtak datert 27.10.2014, saknr 047/14 opprettholdes. Klagen fra Egil
Goplen på vegne av beboere langs Fv 404 tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen
for videre behandling.
Sakens dokumenter:
Klage/brev fra Egil Goplen, datert 11.1.2015
Saksopplysninger:
Kommunestyret i Grue egengodkjente den 27.10.2014, saknr 047/14,
områdereguleringsplanen for Kirkenær industriområde Nordre del og ny omkjøringsveg.
Kommunestyrets vedtak av planen ble kunngjort 19.12. 2014 og fristen for merknader var 3
uker fra underretning om vedtaket var kommet fram.
Vurdering:
Følgende sammendrag og kommentarer er utarbeidet av siv.ark. Halvor Tangen i PLAN 1, på
vegne av Grue kommune. Det er valgt å gå litt grundig til verks med bl.a. gjennomgang av
Gert Berg Knudsens rapport av 14.09.2011 og ikke minst møtene som ble holdt i kjølvannet
av denne. Tangen har referatet fra møtet 17.01.2012 og var selv med på møtet 22.08.2012.
Samfunnsmedisin i Solør har gjort det de kunne, kommunen også, men det var ut fra
rapportens konklusjon etter Tangens skjønn ikke grunnlag for ytterligere pålegg om
undersøkelser. Enda mindre grunnlag er det vel egentlig nå ettersom Solør Bioenergi har gjort
flere gode støytiltak siden møtene.
Brev/klage frå Egil Goplen på vegne av beboere langs fv. 404 datert 11.01.2015
Egil Goplen åpner med å påpeke at naboer har gjort henvendelser med klager på støy fra
industriområdet over flere år. Det vises til at Halvor Tangen fra firma Sjåtil & Fornæss AS
(nå Plan1) overfor formannskapet 22.09.2014 opplyste at støyundersøkelsen som ble foretatt
sommeren 2011 ikke hadde vist overskridelser av lovbestemte grenseverdier på de undersøkte
punktene. Goplen anfører at dette står i skarp kontrast til de daglige erfaringene og ber om å
få tilsendt kopi av støykartleggingen det refereres til. Det hevdes at støyen til tider er så
voldsom at det er ubehagelig å være utendørs og videre at den er godt hørbar inne med
lukkede dører og vinduer. Goplen er kjent med støymålingene bl.a. ved hans hus 13.07.2011
og kontrollmålingene 31.08.2011. Han sier at målingene ble gjennomført under styring av
driften ved industrianlegget.
Samfunnsmedisinsk avdeling v/kommunelegen har bemerket at det er avdekket 14
forskjellige støykilder ved industriområdet og det bes derfor om en kartlegging av det totale
støybildet før reguleringsplanen kan godkjennes. Egil Goplen sier at naboene stiller seg
undrende til at dette kravet er blitt avvist på grunn av at høringsfristen er overgått, samtidig
som forholdene er påpekt i brev av 20.05.2013 til ordfører og rådmann. Med henvisning til
dette reises to spørsmål:
1) Hvem ivaretar innbyggernes helse, miljø og sikkerhet i slike saker?
2) Vil det bli utarbeidet støykart for de forannevnte 14 støykilder og eventuelt kommende
støykilder?
Egil Goplen kommenterer til slutt at fristene for krav om innløsing eller erstatning er tre år fra
kunngjøring. På bakgrunn av kommunens og industriens håndtering av miljøforurensning, har
han innvendinger mot tre-årsfristen. Ettersom det heller ikke finnes noen tidsplan for
kommende utbygginger, kreves at det ikke fastsettes frist for erstatning eller innløsing.
Goplen ber om en bekreftelse på dette og svar fra Grue kommune på henvendelsen.
Kommentar:
Det har gjennom årene vært flere innspill og stor oppmerksomhet knyttet til støyforholdene
ved bedriftene innenfor industriområdet. På denne bakgrunn fikk Solør Bioenergi firmaet
Berg Knudsen AS (et rådgivende firma innen automatisering og akustikk) til å gjøre konkrete
støymålinger i juli og august 2011. Rapport ble avgitt 14.09.2011. Målingene ble foretatt på
tre forskjellige steder, henholdsvis ca. 750 m, 850 m og 1200 m unna (sistnevnte ved Erik
Goplens eiendom). De målte lydnivåene ligger lavere enn høyest tillatt på dagen og kvelden.
På natt sier rapporten at det bare er drift ved forbrenningsanlegget og dette avgir ikke støy av
vesentlig styrke. Konklusjonen er at samtlige myndighetskrav etter all sannsynlighet er
oppfylt. Det var denne rapporten siv. ing. Halvor Tangen viste til i formannskapets møte
22.09.2014. Grue kommune ser det som positivt at Solør Bioenergi tok initiativ og bekostet
undersøkelsen. Kommunen tar avstand fra kommentaren om at målingene ble gjennomført
under styring av driften ved industrianlegget og går ut fra at de valgte målepunktene var
relevante for å belyse situasjonen best mulig.
Det kan opplyses at det etter at rapporten forelå, ble holdt møter om støyforholdene både
17.01. og 22.08.2012 mellom representanter fra kommunen, Samfunnsmedisin i Solør og
bedriftene. På bakgrunn av rapportens konklusjon fant ikke bedriftene å kunne gå videre med
ytterligere undersøkelser. Det var heller ikke aktuelt å gjøre en form for støyanalyser for
framtidige virksomheter, all den stund det ikke forelå konkrete holdepunkter for framtidige
etableringer. I tillegg kom – og dette blir ansett som viktigste virkemiddel framover – etter
bestemmelsene skal støyutslagene ikke overstige grenseverdiene i Klima- og
miljødepartementets retningslinje T-1442/2012. Dette innebærer m.a.o. at nåværende og nye
bedrifter må innrette sin virksomhet slik at støyutslagene holdes innenfor retningslinjenes
krav.
Det er også grunn til å nevne at Solør Bioenergi som trolig har stått får en vesentlig del av
støybidragene, de senere årene jevnlig utfører støyreduserende tiltak. Bedriften opplyser at
knuseverket er bygd helt inn. Det er etter et uhell våren 2013 montert en ny tørke av tysk
fabrikat som støyer vesentlig mindre enn den som var der før. I sum forventes at dette sikrer
rapportens konklusjon om at det i dag er tilfredsstillende støyforhold i klagerens/klagernes
omgivelser.
Til Egil Goplens 2 spørsmål:
1) Samfunnsmedisin i Solør og Grue kommune ivaretar innbyggernes helse, miljø og
sikkerhet i slike saker. Det har de også gjort i denne reguleringssaken, men det synes ikke å
være grunnlag for ytterligere pålegg om undersøkelser slik situasjonen er.
2) Grue kommune vil ikke selv lage eller be bedriftene utarbeide støykart for de nevnte 14
støykildene og eventuelle kommende støykilder. Det vil imidlertid bli fulgt nøye opp
hvordan støyforholdene utvikler seg og påsett at nye bedrifter ved etablering holder seg
innenfor gjeldende bestemmelser. Ved nye etableringer settes for øvrig krav om at
vedkommende tiltaks støyutslag skal dokumenteres.
Til Egil Goplens anmodning om at frist for krav om erstatning eller innløsing ikke skal settes,
må kommunen forholde seg til plan- og bygningslovens regler. 3-årsfristen er lovbestemt og
hjemlet i plan- og bygningslovens kap. 15. Det kan ikke gis noen forlengelse av fristen ut over
det som er kunngjort. Dersom forutsetningene i reguleringsplanen med bestemmelser brytes
eller det skjer andre forhold som berører miljøet rundt industriområdet, er det selvfølgelig
anledning når som helst til å ta dette opp som særskilte spørsmål.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-L12
15/23
Johny Solvang
22.01.2015
Gang- og sykkelveg, Namnå til Kirkenær - Forprosjekt
Utvalgssaksnr. Utvalg
010/15
Formannskapet
Møtedato
02.03.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt
vedtak:
Forprosjektet G/S-veg Namnå til Kirkenær oversendes Statens vegvesen som underlag for ny
detaljreguleringsplan G/S-veg Namnå Kirkenær.
Sakens dokumenter:
Brev datert 30.7.2014 fra Halvor Tangen i Plan 1 på vegne av Grue kommune,
med vedlegg:

Snittskisser, datert 25.7.2014

Kart 1-15 (nedfotografert), datert 25.7.2014

Notat vedr.: Gang- og sykkelveg Namnå – Kirkenær datert 25.7.2014
Innspill til forprosjektet fra styringsgruppa for G/S-vei fra Namnå Barnehage til Kirkenær
skole, datert 18.8.2014
Uttalelse fra Jernbaneverket, datert 8.12.2014
Saksopplysninger:
Framtidig Gang- og sykkelveg fra Kirkenær til Namnå langs Rv 2 til avkjøring til Namnå,
kryssing av jernbanen sør for bensinstasjon ble lagt inn i forslag til kommuneplan.
Det ble foreslått noe justert trasè for gang- og sykkelveg mellom Kirkenær og Namnå
beskrevet i ovennevnte punkt. Trasèen bestemmes gjennom regulering av Statens vegvesen.
Statens vegvesen har uttalt at før vegvesenet setter i gang en reguleringsplanprosess må
kommunen utarbeide et forprosjekt. Til dette arbeidet ble Halvor Tangen leid inn. Videre ble
Styringsgruppa for G/S-vei fra Namnå Barnehage til Kirkenær skole invitert til å delta.
Det ble enighet om at det avsettes 2 dager med ramme kr 10.000,- der det
- første dagen jobbes rundt bordet, diskuterer/fastlegger løsning med mulig alternativer
på enkelte punkter, avdekker konflikter/muligheter og
-
at Halvor Tangen andre dag rentegner for hånd og skriver et kort notat med definisjon
av problemstillingene.
Etter dette burde dere kunne ha mulighet for en bred, ryddig diskusjon internt og dernest
kunne ta en gjennomgang med vegvesenet.
Vurdering:
Rådmannen anser at dokumentene inneholder tilstrekkelig (og mer enn det) med underlag slik
at Statens vegvesen kan igangsette detaljplanarbeidet.
Enheten for landbruk, næring og teknikk og Styringsgruppa ble enige om at fra Lille Grøset
(12/10) og sørover til Byermoen skal gang- og sykkelvegen legges øst for jernbanelinjen.
Dette som følge av uttalelse fra Jernbaneverket datert 8.12.2014.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
GNR-36/8
14/525
Johny Solvang
22.01.2015
Deling av grunneiendom - 36/8 Dispensasjon fra
detaljreguleringsplan,
Utvalgssaksnr. Utvalg
011/15
Formannskapet
Møtedato
02.03.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt
v e d t a k;
I medhold av plan- og bygningslovens (pbl) § 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplan
slik at fradeling av 1,9 daa tilleggsareal, godkjennes som omsøkt.
Sakens dokumenter:


Utsnitt fra reguleringsplankart (M=1:2000).
Situasjonskart M=1:1000
Saksopplysninger:
Det søkes om en utvidelse av tomt nummer 13, innenfor reguleringsplanen for
Bergesiden, del av gnr 36 bnr 8. På reguleringsplanen er arealet på tomta anslått til ca. 1,9
daa. Det omsøkte tilleggsarealet er på ca 1,9 daa.
Parsellen ligger vest for og inntil regulert kjøreveg, midt i, på den vestre delen av
reguleringsplanen Bergesiden, del av gnr.36 bnr.8, innenfor LNF-området skogbruk.
Rune Skasberg på vegne av Vanebo Publishing AS, datert 27.10.2014:
Rune Skasberg på vegne av Vanebo Publishing AS, datert 12.12.2014:
Bakgrunnen for at vi ønsker en større tomt er som jeg skrev i søknaden å utnytte arealet bedre
for kjøper av denne tomt. I tillegg er det av avgjørende betydning for fremdriften i prosjektet
mtp omsetning. Så lenge dette ikke er til ulempe for naboer eller allmennheten for øvrig ser vi
ingen problemer med å inngå en slik avtale med kjøper. Ift veien så er denne ennå ikke bygd
lenger enn til denne tomten, og om dette er problematisk justeres tomten slik at den går inntil
vegen (og ikke over vegen som tegnet inn i dag).
Hedmark fylkeskommune, datert 11.12.2014
Planfaglige forhold
Fylkesdirektøren har ingen vesentlige planfaglige merknader til saken.
Kulturvernfaglige forhold
Nyere tids kulturminner: Tiltaket kommer ikke i konflikt med nyere tids kulturminner.
Automatisk fredete kulturminner: Fylkeskommunen foretok arkeologisk registrering ved
varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Bergesiden i 2012. Det ble ikke påvist
automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Fylkesdirektøren har derved ingen
merknader til søknaden ut fra hensynet til automatisk fredete kulturminner.
Fylkesmannen i Hedmark, datert 18.12.2014
Vurdering:
Rådmannen er enig i at det er uheldig å gi dispensasjon fra en ny reguleringsplan, men forstår
søkere i deres argumentasjon mhb omsetning og tilrettelegging for utbygging av planområdet.
Rådmannen anser at hensynene som ligger bak bestemmelsen det dispenseres fra eller
hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse (§ 1-1 og 3-1) ikke vil bli
tilsidesatt.
Gis dispensasjon vil ikke det ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og
tilgjengelighet.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-611
13/333
Johny Solvang
20.02.2015
Dispensasjon fra reguleringsplan - ny atkomstveg og
parkering/snuplass Vestgarden hyttegrend
Utvalgssaksnr. Utvalg
012/15
Formannskapet
Møtedato
02.03.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt
v e d t a k;
I medhold av plan- og bygningslovens (pbl) § 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplan
slik at atkomstvegen og parkeringsplassen kan legges som omsøkt.
Sakens dokumenter:
Nr T
Dok.dato
Avsender/Mottaker
Tittel
14
I
16
I
17
I
05.01.2015 Skogbrukssjef
Dispensasjon fra reguleringsplan
Steinar Østli Ausland
Vestgarden Hyttegrend.
12.02.2015 Fylkesmannen i Hedmark Dispensasjon fra reguleringsplan - ny
adkomstveg - Vestgarden Hyggegrend Grue kommune
13.02.2015 Hedmark Fylkeskommune Svar - Ny atkomstveg - Vestgarden
hyttegrend - dispensasjon fra
reguleringsplan - Grue kommune.
Herav som vedlegg:
Utsnitt av reguleringsplan
Saksopplysninger:
Den nye atkomstvegen skal forlenges fra veg 3 gjennom ei tomt regulert som
fritidsbebyggelse og areal regulert til friluftsområde, nordover til atkomstvegen som går fra
Rotbergsvegen, sør for Østgarden mot eiendommene 117/21 og 117/37. Parkeringsplassen
skal plasseres i enden av den omsøkte vegen på område regulert til friluftsområde. Den andre
parkerings- og snuplassen skal plasseres under høgspentlinja på området regulert til
fritidsbolig.
Det søkes om dispensasjon fra reguleringsplan.
Skogbruksjefen her, brev datert 5.1.2015
Fylkesmannen i Hedmark, datert 12.2.2015
Fylkesmannen har vurdert saken og har ingen vesentlige merknader ut fra sine fagområder.
Kommunen må likevel vurdere om lovens vilkår i § 19-2 er oppfylt.
Hedmark fylkeskommune, datert 13.2.2015
Planfaglige forhold
Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen ved behandling av søknaden gjør en helhetlig
vurdering i forhold til bakenforliggende hensyn i lov- og planverk. I tillegg må faren for
presedens vurderes. Dette må legges til grunn for vedtaket. Ut over dette har ikke
fylkesdirektøren vesentlige planfaglige merknader til den foreliggende søknaden.
Kulturvernfaglige forhold
Nyere tids kulturminner:
Tiltaket ligger i nærhet til tunet på Østgarden til Rotberget med en rekke verneverdige
bygninger. Det er ikke konflikt med kulturminnene.
Automatisk fredete kulturminner:
Fylkesdirektøren har ingen merknader til søknaden vedrørende automatisk fredete
kulturminner.
Vurdering:
Viser til skogbrukssjefens vurdering.
Rådmannen anser at hensynene som ligger bak bestemmelsen det dispenseres fra eller
hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse (§ 1-1 og 3-1) ikke vil bli
tilsidesatt.
Gis dispensasjon vil ikke det ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og
tilgjengelighet.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-K12, TI-&13
15/38
Steinar Østli Ausland
06.02.2015
Forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat - høring
Utvalgssaksnr. Utvalg
013/15
Formannskapet
Møtedato
02.03.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt
vedtak
Grue kommune har følgende innspill til forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat:
Grue kommune ønsker at det raskt blir tatt tak i grensemerkingen og informasjonstavlene.
Statens naturoppsyn bør raskt gå over grensemerkingen for å sjekke at merkene er intakt, godt
synlige og supplere ved behov.
Det må tas initiativ til oppfrisking av informasjonstavlene og gjøre dem lettere tilgjengelige.
Det bør settes opp skilt fra hovedveiene i nærheten som viser at det ligger et naturreservat i
området.
Sakens dokumenter:
Nr T
Dok.dato
2
01.02.2015 X
X
Avsender/Mottaker
Tittel
Høring - Gardsjøen naturreservat forvaltningsplan
Herav som vedlegg:
Forslag til forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat.
Saksopplysninger:
Gardsjøen naturreservat i Grue kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon av 18.
desember 1981. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde i sin
naturgitte tilstand og å verne om de spesielle landskapsformene, vegetasjonen, det spesielt
rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Gardsjøen
er først og fremst en viktig trekklokalitet for fugler som raster ved sjøen i forbindelse med
vår- og høsttrekket. Noen få fuglearter hekker ved sjøen, blant annet krikkand, stokkand,
enkeltbekkasin og sivspurv.
I 2011 ble det laget et utkast til forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat av Oddmund
Wold. Fylkesmannen har deretter supplert og oppdatert informasjonen, for å kunne ferdigstille
forslaget til forvaltningsplan. Forslaget inneholder en beskrivelse av området med dets
verdier, samt aktuelle brukerinteresser og forslag til bevaringsmål og skjøtsel for å ta vare på
verneverdiene.
Høringsfrist: FREDAG 20.03.2015.
Vurdering:
Forvaltningsplanen inneholder retningslinjer for ulike brukerinteresser som motorferdsel,
beite, grøfteløp og drenering, jordbruksvanning, kantsoner mot jordbruksarealer, skjøtsel og
vedlikehold av flomverk, vedhogst, bygninger og andre tekniske innretninger og friluftsliv.
Det er videre beskrevet bevaringsmål og tiltak for vannkvalitet, vegetasjon og fremmede arter.
Etter vår vurdering synes forslag til forvaltningsplan for Gardsjøen å være godt
gjennomarbeidet. Grue kommune ønsker at det raskt blir tatt tak i grensemerkingen og
informasjonstavlene. Statens naturoppsyn bør raskt gå over grensemerkingen for å sjekke at
merkene er intakt og godt synlige, samt supplere ved behov.
Det må tas initiativ til oppfrisking av informasjonstavlene og gjøre dem lettere tilgjengelige.
Det bør settes opp skilt fra hovedveiene i nærheten som viser at det ligger et naturreservat i
området.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-, GNR15/65
Stein Sorknes
16.02.2015
Hjorteviltplan 2015-2026
Utvalgssaksnr. Utvalg
014/15
Formannskapet
Møtedato
02.03.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt
vedtak
Grue kommune vedtar at utkastet til Hjorteviltplan 2015 -2026 sendes ut på høring.
Sakens dokumenter:
Herav som vedlegg:
Utkast til høring: Hjorteviltplan 2015 - 2026
Saksopplysninger:
I ”Forskrift om forvaltning av hjortevilt” er det satt krav om at kommunene skal
vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er
åpnet for jakt på disse artene. I tilhørende rundskriv anbefales det at disse
målsettingene bør utarbeides og vedtas gjennom kommunale planer.
Planen er utarbeidet av viltansvarlig saksbehandler i kommunens administrasjon
og er faglig forankret. Den skal også forankres politisk.
Planen skal være et styringsdokument for hjorteviltforvaltningen i kommunen
og skal legges til grunn ved utarbeidelse av framtidige bestandsplaner. Dette er
en plan for alle de tre viltlevende hjorteviltartene i kommunen, men
hovedvekten er lagt på den i de fleste sammenhenger viktigste arten, elgen.
Det er viktig for kommunen å ha et godt og nært samarbeid og dialog med
rettighetshavere, nabokommuner og overordnede myndigheter i dette arbeidet.
Planen skal derfor ut på høring til relevante instanser og enkeltpersoner, og skal
legges ut på kommunens nettside.
Planen skal, med grunnlag i dagens status, gi mål og retningslinjer for
forvaltningen av hjorteviltet i Grue. Planen skal også synliggjøre de viktigste
utfordringene knyttet til forvaltningen av disse artene.
Planen gis status som temaplan og har en varighet på 12 år. Behovet for
rullering av planen vurderes hvert 4. år.
Vurdering:
Saksbehandler mener planen er i tråd med hva en hjorteviltplan bør og kan
inneholde.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-Q14
15/69
Dag Haugen
19.02.2015
Riving av Sæterbrua
Utvalgssaksnr. Utvalg
015/15
Formannskapet
Møtedato
02.03.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt
vedtak
Formannskapet går inn for å rive Sæterbrua. Den del av Sætervegen som ligger mellom Rv2
og Sæterbrua pløyes opp og legges til tilliggende landbrukseiendommer.
Saken legges ut til høring i tidsrommet 4. mars – 10. april 2015. Oppsittere og GIVAS IKS
tilskrives. I tillegg legges varsling på Grue kommunes hjemmeside og Facebook.
Sakens dokumenter:
Tilstandsrapport fra Rambøll
Epost- kommunikasjon med Jernbaneverket
Kart over området
Utdrag av veglova
Herav som vedlegg:
Tilstandsrapport fra Rambøll
Epost- kommunikasjon med Jernbaneverket
Kart over området
Utdrag av veglova
Saksopplysninger:
Sæterbrua på Namnå har fått ødelagt ei bærende søyle og har vært stengt for kjørende i lang
tid. Det er satt på en lask over bruddet slik at skaden ikke forverres, men noe må gjøres med
brua. Kommunen har fått rapport både fra Jernbaneverket og konsulentfirmaet Rambøll
vedrørende skaden, og det er kommet fram 3 alternativer til tiltak.
Alternativ 1
Rive brua.
Jernbaneverket har tilbudt seg å rive brua uten kostnader for kommunen. Denne løsningen vil
imidlertid påføre GIVAS noen utgifter fordi de har en isolert vannledning med varmetråder
hengende i brua. Denne vil bli fjernet sammen med brua og det må graves ny vannledning
under jernbanen.
Alternativ 2. Bytte ut den skadede søyla og la brua ellers være som den er.
Dette er anslått til å koste ca 50.000 kr. GIVAS har tidligere muntlig uttrykt at de kan være
med på et spleiselag for å få beholde brua, men det har aldri vært snakket om summer. Det
anbefales da å senke tillatt akseltrykk fra 3 til 1,5 tonn. Det vil si at en vanlig personbil kan
kjøre over, men ikke traktor av dagens standard. Dette vil dessuten bare være en kortsiktig
løsning og anbefales ikke. Om få år må brua likevel rives eller totalrestaureres.
Alternativ 3
Totalrestaurering av brua
Kostnadsberegnet til 1.320.000 kr med en usikkerhet på 25%. Det vil i verste fall si 1.640.000
kroner, og selv om GIVAS skulle bidra med noe så blir denne summen kanskje større enn det
som synes rimelig å betale for å beholde brua. Men da vil brua være holdbar i mange år, og
om det blir godkjent å beholde 3 tonn akseltrykk så kan man kjøre over med en tom traktor.
Men en traktor med plog eller harv bak vil bli for tung.
Vurdering:
Grue kommune har store og viktige investeringer til gatelys, grøfting og forsterkning av
grusveger, samt opprusting av andre mindre bruer de neste årene. Ved å bruke pengene i
investeringsbudsjettet på veg til dette, vil man hjelpe mange husstander. Brukes disse pengene
til å restaurere Sæterbrua hjelper man bare noen få. Det er 5 husstander i den klyngen som
ligger like øst for brua. Disse vil få litt lengre veg ut på Rv2, men om de skal nordover Rv2
fra Nybakk eller sydover Rv2 fra Namnå vil denne ekstra omvegen bli ubetydelig. Det kan
være noen jordbrukere som kan få en omveg ved å måtte kjøre Trangsrudvegen 1 km lengre
nord, men denne ulempen anses ikke for å være urimelig stor. Jfr tidligere beskrivelse av
traktortrafikk.
Rådmannen rår derfor at man følger alternativ 1 å rive brua. Leder for Vann/avløp hos
GIVAS har også gitt muntlig tilslutning til denne løsningen. Forslaget legges ut på høring og
sendes oppsittere og GIVAS IKS i tillegg til annonsering på kommunens hjemmesider og
Facebook.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-000, TI-&13
11/651
Turid J. Bjerkestrand
09.02.2015
Høringsuttalelse - overføring av skatteoppkrever til staten
Utvalgssaksnr. Utvalg
016/15
Formannskapet
Møtedato
02.03.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slikt
vedtak
1. Grue kommune går imot forslaget om en statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen.
2. Grue kommune avgir høringsuttalelse slik det framgår under avsnittet ”Vurdering” og
avsnitt ”Høring”.
Sakens dokumenter:
Nr T
20
I


Dok.dato
Avsender/Mottaker
Tittel
Høringsbrev – overføring av
skatteoppkrevingen
Utredning om Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten – fra
Skattedirektoratet 24.11.2014 med vedlegg.
Forslag til organisering og lokalisering av arbeidsgiverkontrollen.
06.01.2015 Turid J Bjerkestrand
Herav som vedlegg:
20
I
06.01.2015 Turid J Bjerkestrand
Høringsbrev – overføring av
skatteoppkrevingen
Saksopplysninger:
Hovedpunkter i forslaget
Finansdepartementet har sendt ut et høringsbrev datert 1.12.2014 om overføring av
skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Fristen for å komme med høringsuttalelser er 2.3.2015.
Skatteoppkrevingen inkluderer innkreving, arbeidsgiverkontroll og føring av
skatteregnskapet.
Bakgrunnen for forslaget er at regjeringen har satt i gang en rekke endringer som berører
skatt, toll, avgift og innkrevingen av disse. Målet er å styrke innsatsen mot svart økonomi,
bedre rettssikkerhet, redusert ressursbruk, forenkling for innbyggerne og bedre grensekontroll.
Målet er å samle disse oppgavene innenfor Skatteetaten blant annet for å oppnå
stordriftsfordeler og samordning med andre statlige enheter.
Ifølge høringsbrevet er ikke kommunal skatteinnkreving en naturlig kommunal oppgave, men
er kjennetegnet ved stram regulering, liten grad av skjønn og sterkt behov for rettssikkerhet og
likhet på tvers av kommunene. I kommuneøkonomiproposisjonen sluttet Stortinget seg til at
”oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, og som derfor er
kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et
statlig ansvar”.
Statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen har vært utredet to ganger tidligere i 2004 og
2007. Begge gangene har Stortinget avvist forslagene.
Forslaget innebærer at det blir behov for 526 færre årsverk på landbasis. I den nye statlige
skatteoppkrevingen vil det være behov for 985. Det er med andre ord 1483 årsverk på
området i dag.
For Hedmarks del er det foreslått ett kontor som ivaretar skatteoppkreverens rolle, og som
legges til Hamar med 25 årsverk hvorav 13 årsverk er arbeidsgiverkontroll.
For de ansatte i dagens skatteoppkreverkontor (288 kontor), må det for hvert kontor/kommune
gjøres en vurdering av om det skjer en virksomhetsoverdragelse. Tre kriterier må være
oppfylt: 1) Det må skje en overføring av en selvstendig økonomisk enhet, 2. Overføringen må
skje på grunnlag av avtale eller vedtak., 3. Virksomheten må ha bevart sin identitet etter
overføringen.
Det må gjøres individuelle vurderinger på hvert kontor omkring virksomhetsoverdragelse.
Primærtilknytningskravet tilsier at kommunale arbeidstakere som utfører oppgaver knyttet til
skatteoppkreverfunksjonen i hele sin stilling vil være omfattet av reglene om
virksomhetsoverdragelse. Arbeidstakere har videre etter arbeidsmiljøloven § 16-3
reservasjonsrett og kan motsette seg å få sitt arbeidsforhold overført til skatteetaten. Dette må
hver kommune avklare. Det betyr at den ansatte ikke har noen stilling i kommunen og blir
overtallig. Ansatte kan også velge å opprettholde sin arbeidsavtale med kommunen. Her er det
vilkår som skal innfris – blant annet vesentlige negative endringer for arbeidstakeren, og
dersom det kan forventes en snarlig nedbemanning hos ny arbeidsgiver. Dersom det ikke
foreligger virksomhetsoverdragelse vil de ansatte fortsatt være ansatt i kommunen.
Framdrift
Ifølge høringsbrevet vil statliggjøringen av skatteoppkrever skje fra 1.1.2016.
Vurdering:
Dagens skatteinnkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av
prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene. Dette er marginalt høyere enn
innbetalingsgraden av den statlige innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge
statsbudsjettet). Kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er
viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i
kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de
kommunale skatteoppkreverne er en annen. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at
den statlige innkrevingen av merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for
arbeidsgiveravgift.
Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale
kontorer eller til region-/fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet
på mindre steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og
samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i
etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra
lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en
statliggjøring.
I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer
robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene
har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for
innfordring av både skattekrav og kommunale krav. KS mener en overføring av
skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og kommunene
blir da mindre robuste på innkrevingsområdet.
Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med
dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette.
Skattedirektoratets utredningsarbeid er gjennomført som en lukket prosess og har svakheter.
Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. Den valgte
tilnærmingsmåten innebærer i tillegg en mulig overvurdering av effektiviseringsgevinstene
ved at det ses bort fra at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og
da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur.
Høring:
Rådmannen foreslår at følgende uttalelse sendes:
Grue kommune mener dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og vil
advare mot at ansvaret overføres fra kommunene til staten. Følgende uheldige konsekvenser
trekkes fram:

Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes.
Skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med
andre vestlige land, f.eks. har skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble
statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen).
En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i
innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets
anslag for besparinger ved statliggjøring.
Det er viktigere å sikre skatteoppkrevingen bedre gjennom forbedringstiltak innenfor
rammen av dagens organisering.

Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren
driver også innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens
særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det
sparer innbyggerne for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten
særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes
namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange
saker vil påløpe et innfordringsgebyr på 2 500 kr. Dette er gebyr som i mange saker
kan være høyere enn det skyldige beløpet. Dette betyr at f.eks. en renovasjonsregning
på 1 500 kr. vil øke til 4 000 kr. når innfordringsgebyret kommer i tillegg.
Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen
utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode.
Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at
dette krever en grundigere utredning.
Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for
kommunene ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til
informasjon fra verken arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers
innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg må det antas at
kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til
for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er
dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å
kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses
av Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig.
Kommunene vil altså i praksisikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten.
Dette vil medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre
effektiv enn i dag. KS mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten
forståelse for kommunale behov.

Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av
skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere
styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet
antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i
skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig
innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, og samtidig at nærhet, rettsikkerhet
o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med
betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner
de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld
og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale
innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to
innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere
og heve terskelen for innbyggerne.

Kompetansearbeidsplasser og kommunestruktur. Regjeringens forslag innebærer
en betydelig sentralisering av arbeidsplasser. Samtidig pågår prosessen med
kommunestruktur og med det oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Dette i
seg selv innebærer at høringsforslaget og prosessen regjeringen legger opp til ikke har
den nødvendige sammenheng.

Desentralisering: Til sammen mellom 15 og 16 årsverk berøres av en eventuell
statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen bare i Glåmdal. Tar man med et
potensiale på inntil 3 årsverk til en regional arbeidsgiverkontroll forsvinner nærmere
19 kompetansearbeidsplasser.

Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en
meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille
mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen
side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det
må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er
også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og
Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen.

Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har
god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av
svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt
samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen
styrke. Statliggjøring med sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart
økonomi.
Dersom regjeringen likevel skulle velge å arbeide videre med en sak til Stortinget om
en overføring av skatteinnkrevingen er følgende faktorer viktige å hensynta:

Virksomhetsoverdragelse og ansvar for de ansatte: Staten må ta hovedansvar for å
gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir overtallige.
Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i staten.
Skattedirektoratet har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av antall ansatte som
arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det usikkerhet knyttet til ansatte som dels
jobber med skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver.

Kommunenes skatteinngang: Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til
overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke
påvirkes negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de
resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer. Skatteinntektene utgjør om lag
40 pst av kommunesektorens inntekter.

Framdrift: Det er lagt opp til en svært rask prosess. Det behov for nærmere
vurderinger på flere punkter, og det tilsier at fremdriften i en eventuell
overføringsprosess må forskyves. En for rask implementering av eventuell
oppgaveoverføring antas også å kunne øke risikoen i prosjektet.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-F00
11/581
Turid J. Bjerkestrand
14.01.2015
Samhandlingsreformen - reviderte avtaler
Utvalgssaksnr. Utvalg
017/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
02.03.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
innstilling
1. Grue kommune godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI som består
av en samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner.
2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene:
a. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med loven.
b. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen.
c. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og
samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i
disse. Eventuelle endringer behandles først i OSU.
Sakens dokumenter:
Nr T
Dok.dato
Avsender/Mottaker
71
I
17.12.2014 KS Hedmark og Oppland
73
I
10.02.2015 Sykehuset Innlandet HF
Tittel
Revidert samarbeidsavtale med
tjenesteavtaler og samarbeidsrutiner +
forslag til saksfremlegg
Samarbeidavtale med tjenesteavtaler og
rutiner til signering
Herav som vedlegg:
71
I
17.12.2014 KS Hedmark og Oppland
Revidert samarbeidsavtale med
tjenesteavtaler og samarbeidsrutiner +
forslag til saksfremlegg
Saksopplysninger:
Samhandlingsreformens formål
Samhandlingsreformens trådde i kraft 01.01.12. Reformens formål er større satsing på
helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet
skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten
skal ”spisses”. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og
omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er
oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten.
Nye lover og forskrifter
Stortinget vedtok 24. juni 2011:
 Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådde i kraft fra 01.01 2012
 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trådde
i kraft fra 01.01.2012
 Nasjonal helse- og omsorgsplan
 For 2015 har regjeringen varslet at de vil legge frem en ny sykehusplan, en
primærhelsemelding og en folkehelsemelding. De nye planene kommer høsten 2015.
Lovendringene som kom i 2012 førte til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i
spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Hvilke endringer som
eventuelt vil komme i forbindelse med de varslede meldingene er foreløpig ukjent.
I tillegg har regjeringen varslet endringer i Forskrift om Kommunal medfinansiering og
utskrivningsklare pasienter. Det som per dags dato er kjent er at betaling for utskrivningsklare
pasienter vil bestå, men medfinaniseringen vil falle bort. Hva som eventuelt kommer istedenfor er
ukjent.
Lovkrav om samarbeidsavtaler
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24.06.2011 nr. 30, kapittel seks, bestemmer at
”kommunestyret selv” skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst
RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt
opptaksområde.
Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor SI.
Helse og omsorgstjenesteloven § 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal
inneholde. Samarbeidsavtalen har nå fungert i noen år, og partene ser behovet for forenklinger og
tilpasninger til praksis.
Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU) besluttet å
foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten 2014. Formålet var å forenkle og tydeliggjøre
samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer.
Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen
Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland gjorde i felles møte, etter initiativ fra kommuner, et
vedtak om å opprette en forhandlingsgruppe. Forhandlingsgruppen har siden oppstart skiftet ut sitt
mannskap og har nå følgende medlemmer:
rådmann Omar Dajani, Nord-Aurdal kommune (leder),
avdelingsleder Harald Landheim, Lillehammer kommune
Roy Heine Olsen, Elverum kommune
Åse Ingeborg Borgos, kommunelege, fastlege og praksiskonsulent Tynset kommune.
Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland har vært sekretær, rådgiver og koordinator for arbeidet.
Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet.
Den enkelte kommune har selv ansvar for informasjon og dialog med sine tillitsvalgt og eldreråd/rådet
for likestilling av funksjonshemmede.
I forkant av evalueringsarbeidet ble det gjennomført en evalueringsprosess der alle kommuner og alle
divisjoner ble invitert til å delta. Evalueringsprosessen ble ledet av KS og gjennomført på følgende
måte:
1. Informasjon om evalueringsprosessen ble sendt ut i juni 2014
2. Questback ble sendt ut i slutten av august
3. Workshop der representanter fra fagmiljøene både fra kommunesektoren og SI deltok, ble
arrangert 22. oktober.
4. Behandling i RU Oppland 20.11,14 RU Hedmark 21.11.14 og i KS-styret 28.11.14
Resultatene fra evalueringsprosessen viser at questbacken nok ble for omfattende å svare på. Kun
16 % av kommunene svarte, men SI hadde 66 %. I ettertid kan en se at spørreundersøkelsen burde
vært utformet kortere og enklere. Imidlertid var workshoppen i oktober svært vellykket. Gruppene
hadde gode dialoger og kom med fine innspill til evaluering/revideringsarbeidet.
Med bakgrunn i svarene fra questbacken og innspillene fra workshoppen, er det gjennomført to
forhandlingsmøter mellom partene. Fra SI har Morten Lang-Ree, Grethe Fossum, Marthe Flugstad,
Per Rasmussen, brukerutvalget, Liv Haugli, hovedtillitsvalgt og Hans Kristian Hellum, jurist, møtt.
Fra kommunesektoren møtte nevnte forhandlingsutvalg.
De vesentligste diskusjonene har gått på sammensetning og oppgaver i de geografiske utvalgene, og
på avtalene som gjelder varsling og utskrivelser fra SI. I tillegg er kvalitet og avviksbehandling
drøftet. Det har også vært et mål i forhandlingsgruppen å tydeliggjøre oppgaveutviklingen mellom
partene. I den forbindelse er det et mål å redusere antall liggedøgn i sykehus for ferdigbehandlede
pasienter.
Om Samarbeidsavtalen
Denne avtalen trer i kraft 01.03.15 og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til 01.03.19.
Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved
avtalen. Avtalen bygger i stor grad på den tidligere avtalen, men gjennom spørreundersøkelsen,
workshoppen og forhandlinger er avtalen tydeliggjort og forenklet på følgende punkter:
 Avtalen består nå av ett dokument der tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner er inkludert. Det
medfører behov for en underskrift fra kommunen og en fra SI per avtale.
 Samfunnspanelet er tatt ut av samhandlingsstrukturen. Dette forumet ble i utgangspunktet
opprettet i forbindelse med SI sitt omstrukturerings arbeid, og tidligere direktør ønsket et
forum med ordførere fra vertskommunene. Dette er nå ivaretatt av andre møteplasser.
 Kvalitetsutvalget er lagt inn som en del av de geografiske utvalg sine oppgaver.
 Forslag til nye rutiner og endring av eksisterende rutiner foreslås behandlet i OSU (overordnet
samarbeidsutvalg), før rådmann/ administrerende direktør godkjenner.
 Tidligere tjenesteavtale nr. 3 «Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF» og
tjenesteavtale nr. 5 «Ansvar og oppgaver for utskrivelsesklare pasienter som antas å ha behov
for kommunale tjenester etter utskrivelse fra Sykehuset Innlandet HF»,er i denne utgaven slått
sammen til en felles tjenesteavtale som heter: «Ansvar og oppgaver for innleggelser i og
utskrivelser fra SI».
 Tjenesteavtale nr. 2 har endret tittel fra «Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til
innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre
helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for
koordinerte tjenester» til nå kun: « Koordinerte tjenester».
 Tjenesteavtale nr. 6 «Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og
informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering», og tjenesteavtale nr. 7
«Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid», er slått sammen til en felles
tjenesteavtale: « Samarbeid om utdanning og forskning». I forhold til kompetanseutvikling er
det åpnet for at partene kan delta på hverandres opplæringsarenaer som internundervisning og
kurs. Forhandlingsutvalget oppfordrer partene til å benytte tilbudet.
 Tjenesteavtalene kommer med nye nummer. Vi har gått fra 12 til 10 tjenesteavtaler.
 Tjenesteavtale nr. 4 « Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig
hjelp». I avtalen står at kommunene innen 1.7.2015 skal ha inngått skriftlig avtale med SI.
Helsedirektoratets frist for å søke tilskudd for 2015 er 01.03.15. Tilbudet er lovpålagt fra
1.1.2016.
 Vi har valgt å nummerere samhandlingsrutinene, og det er 6 rutiner. Det er utarbeidet ny og
egen rutine i forhold til Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt.
Vurdering:
Samhandlingsreformen trådte i kraft 1.1.2012. Kommunestyret i Grue vedtok avtalen med Sykehuset
Innlandet første gang 24.1.2012 i sak 1/12. Avtalens varighet var fram til 31.1.2013. Kommunestyret i
Grue behandlet revidert avtale i sak 13/13 den 4.3.2013. Avtalens varighet er fra 1.2.2013 til 1.3.2015.
Denne reviderte avtalen vil vare fra 1.3.2015 til 1.3.2019.
Rådmannen vurderer saken som viktig og anbefaler at den reviderte avtalen vedtas.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-K50
15/13
Stein Sorknes
19.01.2015
Høring - forenkling av utmarksforvaltningen
Utvalgssaksnr. Utvalg
018/15
Formannskapet
Møtedato
02.03.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt
v e d t a k::
Grue kommune mener rapporten om forenkling av utmarksforvaltningen er meget god
og støtter forslaget på betingelse av at økt ansvar, myndighet og arbeidsbehov
kompenseres økonomisk.
Sakens dokumenter:
Herav som vedlegg:
Høringsskriv / rapport fra faggruppe
Saksopplysninger:
En faggruppe nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i samarbeid
med Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD), har
avgitt rapport med forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen.
Rapporten er utarbeidet av en faggruppe med mandat til å foreslå tiltak slik at brukerne skal
oppleve en vesentlig forenkling, og at kommunene får større ansvar og myndighet i
utmarksforvaltningen. Faggruppen mener at utmarksforvaltningen er kompleks og til dels
utilgjengelig for brukerne. Utmarksforvaltningen fremstår som sektorstyrt, ressurskrevende og
lite helhetlig.
Faggruppen foreslår en del prinsipper som bør legges til grunn for tiltakene:
- Kommunene bør tillegges flest mulige oppgaver. De må ha tilstrekkelig
kapasitet, relevant kompetanse og distanse i forvaltningen. Kommunene må ha
arealmessig størrelse tilpasset naturressursen, spesielt der det er nasjonale og
internasjonale forpliktelser.
- Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom der også
roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart.
- Relaterte oppgaver bør i størst mulig grad samles i ett forvaltningsorgan.
- Fylkesmannen bør ha ansvaret for statlig samordning, spisskompetanse og
legalitetskontroll.
Faggruppen mener at en varig forenkling av utmarksforvaltningen krever grunnleggende
tiltak. Det foreslås følgende:
-
-
Kommunene bør overta forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger i
kommunene, samt flere fiske- og viltoppgaver. Det gis mulighet for delegasjon i
verneområder. Rapporteringssystemer integreres i etablerte systemer.
Kommunene bør ha førstelinjeansvar for alle saker i utmarksforvaltningen, og det
bør utarbeides en samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser.
Det bør utvikles en tydeligere rolle- og arbeidsdeling mellom Statens
naturoppsyn og forvaltningsmyndighetene.
Faggruppen mener at tiltakene samlet vil gi både en vesentlig forenkling for brukerne og et
større kommunalt handlingsrom for å utvikle en helhetlig utmarksforvaltning.
(Teksten er hentet fra høringsskrivet og samtlige momenter er ikke medtatt her. Fullstendig
tekst står å lese i høringsskrivet - som følger saken).
Departementet bes spesielt om synspunkter på:
- Vil de foreslåtte tiltakene bidra til forenkling i utmarksforvaltningen?
- Er det andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført?
Høringsinstansene bes om å gi synspunkter på positive og negative konsekvenser som de
ulike forslagene vil ha for deres ansvarsområder.
Frist for å levere innspill er fredag 27. februar 2015.
Vurdering:
Høringsskrivet er omfattende (38 sider) og en velger å kommentere det kapitelet som i størst
grad direkte vil berøre kommunene :
Kapittel 6 Forslag til tiltak
Innspill fra brukere, undersøkelser og forskning viser at kommunal forvaltning har bred
oppslutning. Kommunene har allerede mange oppgaver i utmarksforvaltningen, blant annet
gjennom plan- og bygningsloven, viltloven, innlandsfiskeloven, landbrukslovgivningen og
miljølovgivningen. Likevel blir kommunenes handlingsrom begrenset av økonomi, statlig
regelverk, kontrollordninger og lite samordnet sektorforvaltning.
Faggruppen mener at flere oppgaver bør overføres til kommunene. Dette vil bidra til at
kommunenes rolle blir mer synlig og at de ansvarliggjøres i utmarksforvaltningen. I tillegg
bør kommunenes handlingsrom økes gjennom en tydeligere nasjonal utmarkspolitikk.
Følgende oppgaver bør overføres til kommunene:
 Forvaltning av verneområder
 Kommunene bør være førstelinjetjeneste for alle brukerhenvendelser innen
forvaltning av utmark
 Fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og
jaktbare arter etter viltloven bør overføres til kommunene.
Faggruppen har fått klare tilbakemeldinger fra brukerne om at det er svært viktig å samle
fiske- og viltoppgavene i en myndighet.
Faggruppen ser det som viktig at kommunenes utmarksforvaltning er kunnskapsbasert.
Kommunene bør ha generell kompetanse innen utmarksforvaltning, herunder miljø- og
landbruksspørsmål. Faggruppen foreslår to tiltak for å styrke kommunenes kompetanse:


Det bør organiseres et systematisk opplæringstilbud for kommunene innenfor
utmarksforvaltning. Dette tilbudet bør omfatte alle relevante og viktige temaer som
kommunene vil få befatning med.
Det bør utarbeides en særskilt veileder for kommunenes arbeid med
utmarksforvaltning.
Rådmann synes tiltaket er positivt. Utmarksforvaltningen bør med fordel kunne forenkles, og
kommunene bør kunne få større ansvar og myndighet i forvaltningen.
De foreslåtte tiltakene vil bidra sterkt til dette.
Det er også bra at det tilrettelegges for en styrket utmarkskompetanse i kommunene.
Omleggingen vil helt klart medføre økt kommunalt arbeidsbehov og økte kostnader.
En savner et avsnitt om økonomisk kompensasjon i høringsskrivet og dette bør påpekes i
tilbakemeldingene fra kommunene. Økt ansvar, myndighet og arbeidsinnsats må kompenseres
økonomisk.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-X64
12/614
Niels-F. Rolsdorph
21.01.2015
Omstilling og utvikling næringsliv i Solør - forprosjekt og
forankring i Grue kommune
Utvalgssaksnr. Utvalg
003/15
Kommunestyret
019/15
Formannskapet
Møtedato
02.02.2015
02.03.2015
Innstilling:
Ordføreren rår kommunestyret til å fatte slikt
v e d t a k:
Grue kommune slutter seg til forprosjektet for omstilling i Solør og forutsetter at det kommer
som et supplement til øvrige omstillingsprosjekter Grue er deltaker i.
Behandling i KOMMUNESTYRET - 02.02.2015
Herdis Bragelien ba om en nærmere forklaring på finansieringen av prosjektet.
Da ordføreren ikke kunne svare på direkten, fremmet han forslag om at saken behandles og
avgjøres i formannskapets møte 2. mars.
Kommunestyret sluttet seg til forslaget fra ordføreren.
Vedtak i: KS-003/15
Saken sluttbehandles i formannskapets møte 2. mars.
…….
Behandling i FORMANNSKAPET – 02.03.2015:
Ordføreren vil fremlegge ny innstilling på møtet.
Sakens dokumenter:
Nr T
Dok.dato
21
14.01.2015 Åsnes kommune
I
Avsender/Mottaker
Tittel
Åsnes kommunes søknad om
omstillingsstatus i Solør - forprosjekt,
forankring
erav som vedlegg:
21
I
14.01.2015 Åsnes kommune
Åsnes kommunes søknad om
omstillingsstatus i Solør - forprosjekt,
forankring
Saksopplysninger:
Det vises i sin helhet til saksframlegg og dokumenter vedlagt denne saken.
Vurdering:
Dette er et positivt initiativ fra Åsnes kommune og viktig for arbeidsplassutviklingen i
regionen.
Grue kommune er i likhet med Åsnes og Våler med i Byregionprosjektet og det er viktig at
disse prosjektene til sammen utfyller og supplerer hverandre.
Grue kommune slutter seg til forprosjektet for omstilling i Solør og forutsetter at det kommer
som et supplement til øvrige omstillingsprosjekter Grue er deltaker i.