Saksliste 23.11.2015

Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Formannskapet
Grue rådhus, formannskapssalen
Mandag 23.11.2015
Kl. 10.00
OBS! Merk tiden.
Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av
varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Informasjon:




GIVAS IKS v/daglig leder v/daglig leder Hanne Rolsdorph
Ordfører
Varaordfører
Rådmann
Drøftingssak:
1. Reglement – godtgjøring m.v. til kommunale folkevalgte
Jfr. reglementet i Håndboka, punkt 11.5 og spørsmål på kommunestyrets møte 16.11.
Saksnr.
Innhold
061/15
Budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019
062/15
Barnehagestruktur i Grue
063/15
Kommunereformprosess i Grue kommune
064/15
Byregionprosjektet - midler til felles samferdselsstrategi, utvikling av
næringsarealer og realisering av kommunikasjonsstrategi
065/15
Nybygg av interkommunalt krisesenter - justering av kostnadsramme.
066/15
Eiendomsskatt - retaksering
067/15
Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Kalatupa hytteområde - tomt
nr 48
068/15
Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Kalatupa hytteområde - tomt
nr 65
069/15
Spillemidler 2015 - Kulturbygg og anlegg
070/15
Kontrollutvalget - antall medlemmer
071/15
Søknad om fritak fra folkevalgte verv - Lars Telle
Kirkenær, 17.11.2015
Wenche Huser Sund
Ordfører
Turid Bjerkestrand
Rådmann
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-150
15/693
Heidi Roheim
11.11.2015
Budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019
Utvalgssaksnr. Utvalg
061/15
Formannskapet
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
innstilling
1. Driftsbudsjettet: Kommunestyret vedtar frie disponible inntekter, finansinntekter-/utgifter
og avsetninger i tråd med budsjettskjema 1A, samt netto driftsrammer til enhetene – i 2016
totalt kr 267 374 000 – slik det går fram av budsjettskjema 1B, jfr pkt 2.1 i
budsjettdokumentet.
Rådmannen får fullmakt til å disponere midler innenfor driftsrammene til den enkelte
enhet, samt omfordele mellom enheter som følge av ev endringer i ansvarsforhold og
organisering.
Rådmannen får også fullmakt til å fordele ut på enhetene lønnsreservepotten for 2016, kr 8
mill, når resultatet av lønnsoppgjøret for 2016 er kjent.
2. Investeringsbudsjettet: Kommunestyret vedtar et investeringsprogram for planperioden
slik det går fram av budsjettskjema 2B, og med finansiering i tråd med budsjettskjema 2A,
jfr pkt 2.2. i budsjettdokumentet. Dette innebærer en samlet ramme for investeringer i
anleggsmiddel i 2016 på kr 21 270 000.
Rådmannen får fullmakt til å ta opp lån til investeringer innenfor rammen på kr 18 229 000
i 2016 i tråd med fullmakter for låneopptak gitt i kommunens finansforvaltningsreglement.
Rådmannen får også fullmakt til å ta opp lån for videre utlån (startlån) på inntil kr 2 mill
3. Kommunestyret godkjenner opptak av likviditetslån / trekkrettighet på inntil kr 40 mill for
driftsåret 2016. Rådmannen får fullmakt til å inngå bindende avtale med kommunens
bankforbindelse.
4. Rådmannen får fullmakt til å inngå leasingavtaler på vegne av kommunen
5. Kommunestyret vedtar slik skatteutskrivning i 2016:
a. Det kommunale skattøret fastsettes til de maksimalsatser som stortinget vedtar for
2016.
b. Eiendomsskattesatsen settes til 7 ‰. Eiendomsskatt betales i to like terminer med
forfall 20.05. og 20.11. For øvrig skjer taksering og utskriving av eiendomsskatt på
samme måte som i 2015 og i tråd med tidligere vedtatte skattevedtekter.
6. Betalingssatser for kommunale tjenester: Kommunestyret vedtar endringer i følgende
avgifts- og betalingssatser for 2016 i tråd med satsene som er vist i pkt 4.9 i
budsjettdokumentet eller andre vedlegg:
a.
b.
c.
d.
e.
f.
g.
h.
i.
7.
Endring i gebyrsatser ved tap av utlånte bøker og andre medier fra folkebiblioteket.
Økning i egenbetaling for trygghetsalarmer
Økning i egenbetaling ved opphold på dagsenter for demente
Indeksregulere husleie bortsett fra ved utleie av næringsarealer, samt harmonisere
husleie i omsorgsboliger 7-H02 med øvrige omsorgsboliger ved nye leiekontrakter
Vedlagte forslag til Forskrift om graving i kommunal veg, med tilhørende Veileder:
ledninger i kommunale veger, vedtas
Vedlagte forslag til Gebyrregulativ for saksbehandling etter plan og bygningsloven
vedtas
Renovasjonsgebyr endres i tråd med vedtak i representanskapet i SOR IKS 18.11.15
Gebyr for vann og avløp endres i tråd med vedtak i representanskapet i GIVAS IKS
26.11.15. Avløpsgebyr økes for å dekke opptrapping av inndekking Grinder
renseanlegg med til sammen kr 250 000 i 2016.
Andre avgifter og betalingssatser som skal fastsettes av kommunestyret holdes på
nominelt uendret nivå i forhold til det som gjaldt i 2015. Ut over det som er nevnt i
punktene over, vedtar kommunestyret de samme regelverk og prinsipper for utmåling
av gebyrer og egenbetaling på de ulike tjenesteområdene som var gjeldende ved
utgangen av 2015.
Tilskudd fra Grue kommune til drift av Grue kirkelige fellesråd skal være kr 3 513 000 i
2016, inkl regnskapstjenester verdsatt til kr 80 000 utført vederlagsfritt av Grue
kommune. I tillegg kommer kr 300 000 i tilskudd til investeringer.
Sakens dokumenter:
Nr T
Dok.dato
Avsender/Mottaker
7
I
01.11.2015 Glåmdal sekretariat IKS
9
I
02.11.2015 Grue kirkelige fellesråd
13
I
15.11.2015 Glåmdal sekretariat IKS
17
I
15.11.2015 SOR IKS
14
X
16.11.2015
15
X
16.11.2015
16
X
16.11.2015
Tittel
Ettersendelse av opplysninger i forhold til
budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet for
2016
Budsjettforslag 2016 Grue kirkelige
fellesråd
Kontrollutvalget, særutskrift sak 44-2015
budsjett for 2016
Styreprotokoll 04.11.15 SOR IKS
Budsjett og gebyr 2016
Forslag til gebyrregulativ fra 2016 for
arbeider etter plan og bygningsloven
Forslag til gebyr for graving i kommunal
veg 2016
HOVEDDOKUMENT: Budsjett 2016 økonomiplan 2016-2019
Herav som vedlegg:
Alle dokumenter (utskrift fra representantskapet i GIVAS IKS og SOR IKS ettersendes)
Saksopplysninger:
Viser i sin helhet til framlagt dokument Budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 og øvrige
vedlegg
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE15/752
Anne Berit Gullikstad
23.09.2015
Barnehagestruktur i Grue
Utvalgssaksnr.
016/15
066/15
062/15
Utvalg
Komité for næring og oppvekst
Kommunestyret
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
29.09.2015
16.11.2015
23.11.2015
Innstilling:
Rådmannen rår komité for næring og oppvekst til å fremme slik
innstilling
1. Gromungen, avdeling Grinder avvikles innen oppstart av nytt barnehageår 15.august
2016. Dette gir en innsparing på kr 0,7 mill i 2016 med helårsvirkning på kr 1,7 mill.
2. Barna ved avdelingen på Grinder gis fortrinnsrett til plass i de øvrige barnehagene i
det ordinære opptaket per 1. mars.
3. Friluftsbarnehagetilbud ønskes videreført, fortrinnsvis ved Gromungen Namnå.
4. Nedbemanning av 2,7 årsverk må gjennomføres i tråd med lov- og avtaleverk og
lokalt avtalte retningslinjer.
5. Det opprettholdes en barnehageavdeling på Finnskogen. Denne avdelingen driftes av
Solungen barnehage med felles styrer.
Behandling i KOMITÉ FOR NÆRING OG OPPVEKST - 29.09.2015
Rådmannens innstilling ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer.
Mindretallet gikk for alternativ i i vedlegget.
Vedtak i: K1-016/15
1. Gromungen, avdeling Grinder avvikles innen oppstart av nytt barnehageår 15.august
2016. Dette gir en innsparing på kr 0,7 mill i 2016 med helårsvirkning på kr 1,7 mill.
2. Barna ved avdelingen på Grinder gis fortrinnsrett til plass i de øvrige barnehagene i
det ordinære opptaket per 1. mars.
3. Friluftsbarnehagetilbud ønskes videreført, fortrinnsvis ved Gromungen Namnå.
4. Nedbemanning av 2,7 årsverk må gjennomføres i tråd med lov- og avtaleverk og
lokalt avtalte retningslinjer.
5. Det opprettholdes en barnehageavdeling på Finnskogen. Denne avdelingen driftes av
Solungen barnehage med felles styrer.
Saksordfører: Ivar Lingaas
…….
Behandling i KOMMUNESTYRET - 16.11.2015
I forkant av møtet ble saken trukket av ordføreren for å behandle den parallelt med
budsjettet.
Vedtak i: KS-066/15
Saken utsettes.
…….
Sakens dokumenter:
Vurdering av ny barnehagestruktur i Grue
Herav som vedlegg:
Vurdering av ny barnehagestruktur i Grue
Saksopplysninger:
Det ble i budsjettvedtaket 2015 vedtatt at framtidig barnehagestruktur skal vurderes.
Komiteen har ansvar for saken og sakens framdrift mot høring og budsjettbehandling jf
framdriftsplanen nedenfor. Komiteen har vært på befaring i alle barnehagene. Dette
dokumentet skal formidle fakta om barnetallsutvikling og prognoser samt de viktigste
KOSTRA – tallene som sier noe om effektivitet og kvalitet i et økonomisk perspektiv. Videre
vil dokumentet belyse lokale forhold som kan ha betydning for beslutningsgrunnlaget for en
framtidig bærekraftig utvikling for barnehagesektoren i Grue.
Vedtak i: KS-062/14 den 18.12. 2014
Driften av Gromungen, avd. Grinder opprettholdes i nåværende form.
Barnehagestrukturen i Grue legges som sak i komité. Komiteen utformer mandatet.
Komiteen har arbeidet med saken fra 27.02. Komiteen har besøkt alle barnehagene og det er
lagt fram fakta som belyser barnetallsutvikling, driftsformer og økonomi.
Komiteen utarbeidet 4 ulike modeller/ alternativer til ny struktur. Dette ble så
konsekvensutredet i ei partssammensatt gruppe, hvor foreldre fra alle barnehagene var
representert i tillegg til ansattes organisasjoner, styrere og en representant fra komiteen.
Denne gruppa har hatt 2 møter.
All dokumentasjon som belyser både fakta, prosess og framdrift foreligger i vedlagte
dokument
Vurdering:
Med synkende barnetall og synkende andel barn som benytter barnehageplass i Grue, vil
nåværende barnehagestruktur være lite kostnadseffektiv. Det er spesielt dyrt å drifte små
enheter, da det må være forsvarlig bemanning hele åpningstiden.
Avviklingen av Gromungen, Grinder foretas ved oppstart av nytt barnehageår 2016 (15.
august). Det betyr at i 2016 vil dette gi en innsparing på ca kr 0,7 mill i 2016 med
helårsvirkning i 2017 på 1,7 mill.
Det må i hovedopptaket per 1. mars 2016 foreligge en prioritet for barn i Gromungen Grinder
till å søke seg til den barnehagen de ønsker, før de øvrige barnehageplassene tildeles.
Forslaget innebærer en overtallighet på 2,7 årsverk. Nedbemanning må gjennomføres i tråd
med lov- og avtaleverk og de lokalt avtalte retningslinjer ved nedbemanning.
Begrunnelse for å foreslå en avvikling av barnehagetilbudet på Grinder har sammenheng med
følgende faktorer:
 Relativt kort avstand til andre barnehager (Tjura og Solungen)
 Liten søkning de siste årene til Grinder
 Det er ikke direkte sammenheng mellom hvor barna bor og hvilken barnehage
foreldrene velger
 Det er svært lite kostnadseffektivt å drifte full åpningstid for få barn ved en
avdeling, da det trengs bemanning hele åpningstiden
 Det er god kapasitet ved Gromungen Namnå til å øke barnetallet
 Dersom det er mulig ønskes det pedagogiske miljøet fra Grinder med
friluftsbarnehagetilbud, flyttet til Gromungen Namnå.
 Et friluftsbarnehagetilbud ved Gromungen Namnå vil kunne øke søkertallet
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-030
15/475
Turid J. Bjerkestrand
10.11.2015
Kommunereformprosess i Grue kommune
Utvalgssaksnr. Utvalg
063/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
innstilling
Kommunereformprosessen i Grue kommune gjennomføres som skissert under vurderinger når
det gjelder framdriftsplan, organisering og mandat.
Sakens dokumenter:
Nr T
Dok.dato
Avsender/Mottaker
Tittel
1
I
3
I
28.10.2015 Kommmunal- og
Videre arbeid med kommunereformen
moderniseringsdeparteme
ntet
06.11.2015 Hedmark Fylkeskommune Tannhelsetjenesten - kommunereformen
2 KS-sak 43/14 15.9.2014 Utredning – kommunestruktur
3 Utredning BDO
Saksopplysninger:
Følgende vedtak ble fattet i Grue kommunestyre 14.9.2014:
Vedtak i: KS-043/14
1. Det gjennomføres utredning av framtidig kommunestruktur i Glåmdalsregionen hvor
følgende alternativer utredes:
· 7- kommuner
· 5- kommuner (alle kommuner unntatt Åsnes og Våler)
· 3 kommuner i Glåmdalen
Kongsvinger, Grue og Eidskog
Sør-Odal og Nord-Odal
Våler og Åsnes
· Solørkommune.
· Dagens kommunestruktur (0-alternativet)
2, Mandat for utredning skal ha utgangspunkt i hva som gir de beste tjenestene til
innbyggerne og styrker lokaldemokratiet.
Herunder hva som gjør kommunene til en god
- tjenesteleverandør
- næringsutvikler
- samfunnsutvikler
- myndighetsutøver
- arbeidsgiver
- lokaldemokratisk arena
3. Grue kommune vil avholde en rådgivende folkeavstemming når resultatet av
utreningen foreligger.
4. Det søkes om skjønnsmidler fra Fylkesmannen og midler fra KS eller andre til
finansiering av utredningsprosessen.
Kommunenes egenandel forutsettes å være i form av arbeidsinnsats og med
finansiering over Regionrådets budsjett.
…….
Utredningen gjennomført av BDO er gjennomført. Innbyggerundersøkelsen blir gjennomført i
løpet av november.
I tråd med føringer fra regjeringen skal alle kommuner innen 1.juli 2016 ha et
kommunestyrevedtak om eventuell kommunesammenslåing med begrunnelse. I
kommunestyrets behandling av eventuell sammenslåing med andre kommuner skal blant
annet følgende vurderes:






Kommunens rolle som tjenesteprodusent
Tjenesteyting
Myndighetsutøving
Samfunns og næringsutvikling
Aktivt lokaldemokrati
Økonomi
Det forutsettes at kommunene gjennomfører nødvendige nabosamtaler med aktuelle
kommuner før behandling og vedtak, og at det er likelydende vedtak i kommunene dersom
kommunesammenslåing er aktuelt.
Økonomiske konsekvenser:
Vurdering:
Rådmannen mener det videre arbeidet i Grue kommune må være helhetlig, målrettet og bidra
til å nå målet om et kommunestyrevedtak innen 1.7.2016.
Framdriftsplan:
Følgende framdriftsplan legges til grunn for det videre arbeidet med kommunereformen i
Grue kommune:
Aktivitet
Presentasjon av utredning fra BDO
Resultat av innbyggerundersøkelse foreligger
innen
Kommunestyret vedtar framtidig prosess og
Tid
16.11.2015
1.12.2015
14.12.2015
organisering av arbeidet og oppretter
styringsgruppe
Gjennomføring av nødvendige nabosamtaler
Involvering av ulike råd og utvalg, ansatte og
deres organisasjoner
Gjennomføring av folkemøter i alle grender innbyggermedvirkning
Gjennomføring av rådgivende folkeavstemning
Kommunestyrevedtak
Innen 1.3.2016
Innen 15.3.2016
Innen 15.4.2016
Innen 1.5.2016
Innen 1.7.2016
Organisering
Rådmannen foreslår at arbeidet med kommunereformen organiseres med en tverrpolitisk
styringsgruppe som sikrer gjennomføring av prosessen.
Rådmannen foreslår følgende mandat for styringsgruppen:
Mandat







Styringsgruppen skal opprettes innen utgangen av 2015 og være operativ frem til vedtak
gjennomført i kommunestyret juni 2016
Styringsgruppen ledes av ordfører
Styringsgruppen skal være tverrpolitisk sammensatt, og alle partier i kommunestyret skal være
representert i gruppen
Rådmannen utgjør sekretariat for styringsgruppen
Styringsgruppen skal sikre at prosessen med framdriftsplan som skissert ovenfor
gjennomføres i tråd med sentrale føringer og parallelt med samarbeidende kommuner
Styringsgruppen skal ta beslutninger av prosessuell karakter. Dersom uklarheter rundt dette
skal dette bringes frem til politisk behandling
Styringsgruppen utarbeider en informasjons- og kommunikasjonsplan og plan for dialog med
innbyggerne underveis.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE15/861
Turid J. Bjerkestrand
13.11.2015
Byregionprosjektet - midler til felles samferdselsstrategi, utvikling
av næringsarealer og realisering av kommunikasjonsstrategi
Utvalgssaksnr. Utvalg
064/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
innstilling
Grue kommune bevilger kr 350.000 til Byregionprosjektet.
Det forutsettes at minimum 3 andre kommuner bidrar med tilsvarende eller høyere beløp.
Midlene vil bli disponert til tiltak knyttet til utvikling av samferdselsstrategi, utvikling av
næringsarealer og realisering av tiltak i kommunikasjonsstrategien.
Beløpet finansieres over næringsbudsjettet samt midler fra Solørfondet.
Sakens dokumenter:
Herav som vedlegg:
Saksopplysninger:
Alle kommunestyrene i Glåmdalsregionen vedtok (enstemmig eller med overveldende flertall)
å gå inn i fase 2 av Byregionprosjektet.
I fase 1 av Byregionprosjektet har Glåmdalsregionen gjennomført en samfunnsanalyse1 som
konkluderer med at det er avgjørende for regionen å jobbe sammen for å øke antall
arbeidsplasser. Regionen har som eneste region på sentrale Østlandet hatt en nedgang i
folketallet og antall arbeidsplasser de siste 15 årene, mens Norge for øvrig har opplevd vekst.
Figuren nedenfor viser utviklingen i arbeidsplasser, i Glåmdalen sammenlignet med Norge fra
2000 til 2013.
1
Samfunnsanalysen er gjennomført av Telemarksforskning i januar 2015
Analysen viser videre at Glåmdalen som region vil tape ytterligere 3000 arbeidsplasser og ca
6000 innbyggere de neste 25 årene hvis regionen ikke tar aktive næringspolitiske grep.
Med bakgrunn i dette har kommunene i regionen vedtatt følgende formål for fase 2 av
Byregionprosjektet: Netto vekst på 100 nye arbeidsplasser pr år.
Målet om regional arbeidsplassvekst er viktig for alle kommunene i regionen fordi:



Økning i antall arbeidsplasser gjør det mulig å opprettholde og øke antall innbyggere i
regionen
Økning i antallet arbeidsplasser øker muligheten for å rekruttere ny kompetanse til
regionen
Lokale arbeidsplasser gir folk mulighet til å jobbe lokalt og være aktive samfunnsborgere
utenom arbeidstid (liten pendleravstand)
Som BDO viser i sin utredning om kommunestruktur så vil antallet eldre pr person i
arbeidsfør alder øke dramatisk de neste årene. Det vil si at det blir stadig færre i arbeid pr
pensjonist. Dette medfører at vår evne til å produsere velferdstjenester vil reduseres dramatisk
om vi ikke tar grep nå. Dette betyr at arbeidet med å øke antallet arbeidsplasser er kritisk
nødvendig for å møte denne utfordringen. Med en reduksjon i antall arbeidsplasser på 3000 på
25 år vil utfordringen bli stadig større. En økning i antall arbeidsplasser vil derimot kunne
bidra til å redusere utfordringen da dette betyr at regionen kan få innflytting av voksne i
arbeidsfør alder. Det er derfor nødvendig å prioritere ressurser for å tilrettelegge for
næringsutvikling – ikke for å ta ressurser fra andre presserende oppgaver, men for å kunne
levere tjenester i fremtiden.
Glåmdalens mulighetsrom
Pr i dag er det en manglende bevissthet og kunnskap både i regionen, blant sentrale
beslutningstakere og premissleverandører om hvilke nasjonale utfordringer Glåmdalsregionen
kan være med å løse. Statsbudsjettet og sentrale satsninger viser med all tydelighet at regionen
ikke er på radaren i forhold til nasjonale løsninger. Mye av dette skyldes at regionen i alt for
lite grad har klart å gi et koordinert bilde av de muligheter som ligger i å satse på regionen og
regionen som en nasjonal ressurs. Regionen har heller ikke tatt ansvar for å legge til rette slik
at mulighetsrommet økes (kun spredte, ikke-koordinerte og lokale satsninger).
I Innlandsutvalgets rapport pekes det på at Innlandet generelt og Glåmdalsregionen spesielt
må ta en aktiv rolle i forhold til det grønne skifte. Ressursene innen skog / landbruk og
kompetanse innen disse områdene er et godt utgangspunkt for å skape fremtidig industri og
bidra til økt nasjonal verdiskapning.
Blant annet skriver Innlandsutvalget: ” Utvalget mener at industriell nyutvikling er helt
nødvendig for å ta ut vekstpotensialet, og sikre lønnsomheten gjennom hele verdikjeden med
basis i tømmerstokken. Konkret vil utvalget foreslå at det legges til rette for en ny
massevirkeforbrukende industrienhet i Innlandet. Utvalget er opptatt av at Innlandet må
klargjøre mulige lokaliseringer som er så gode at de blir attraktive for internasjonal
industritilknyttet kapital med kompetanse til å foredle Innlandets råstoff til internasjonalt
etterspurte produkter. Områder sør i Hedmark ligger best til rette for slik utbygging”.
I tillegg til potensialet knyttet til å ta en ledende rolle ifht det grønne skiftet peker ulike
aktører (herunder Geir Berg i Sitma, Bjørn Bryne i Rejlers, Ola M Rinnan i Eidsiva Energi)
på Glåmdalens sentrale plassering i forhold til transport mellom Stockholm – Oslo og MidtNorge – Europa. Det påpekes at regionen må ta en nasjonal og ledende rolle for å sikre
effektiv transport mellom disse destinasjonene.
Dette betyr at Glåmdalen kan bidra med løsninger på flere nasjonale utfordringer. For å
lykkes med dette kreves det imidlertid at regionen jobber aktivt med å utvikle og tydeliggjøre
sitt potensial. Pr i dag prioriteres mange andre prosjekter både nasjonalt og i fylket, og
Glåmdalen sees ikke på som et alternativ.
Nødvendige satsninger i 2016
Byregionprosjektet skal jamfør tidligere vedtak jobbe bredt på mange fronter, med blant annet
utvikling av en regional næringspolitikk, spissing og spesialisering av
næringsutviklingsapparatet, forbedret dialog mellom forvaltning og næringsliv og
tilrettelegging for kompetanseutvikling i næringslivet.
Den foreslåtte styrkingen i denne saken omhandler tre av delprosjektene, herunder arbeidet
med en felles regional arealstrategi, arbeidet med regional samferdselsstrategi og realisering
av kommunikasjonsstrategi.
Areal for industriutvikling
Med utgangspunkt i blant annet Innlandsutvalgets innstilling er det behov for å tilrettelegge
for større, tilpassede næringsarealer og terminalområde i regionen. Med bakgrunn i dette vil
prosjektet gjennomføre følgende tiltak:
1. Våren 2016: Analyse av ulike muligheten for etablering av ett til tre regionale
næringsområder (industri / terminalområde). Dette innbefatter en mulighetsstudie av
relevante arealer. Herunder analyse av arealenes beskaffenhet, overordnet analyse av
muligheter og utfordringer knyttet til arealet og koblinger til infrastruktur på utvalgt(e)
område(er). Analysen må også vurdere samfunnsmessige og miljømessige konsekvenser,
samt ROS-analyse. Områdene skal ivareta Innlandets ambisjoner om industriell utvikling
basert på massevirke i Glåmdal.
2. Høsten 2016: Igangsettelse av en planprosess for utvalgte områder.
3. Utarbeide en felles langsiktig arealstrategi for næringsområder som integreres i
kommuneplanene (parallell jobbing)
Pr i dag er det begrenset ledig plankapasitet i kommunene knyttet til gjennomføring punkt 1
og 2, og skal man holde framdriften er det nødvendig å leie inn utrednings- og
analysekapasitet. I tillegg er det avgjørende at de som jobber med dette i forbindelse med
byregionprosjektet fortsetter sitt arbeid.
Det betyr at for å kunne gjennomføre punkt 1 og 2 trengs minimum 1 million nkr i 2016 til
innkjøp av konsulentbistand for å gjennomføre analyse og til gjennomføring av planprosess.
Samferdselsplan for gods og industri
Med utgangspunkt i målet om industriell tilrettelegging og målet om å bli en avgjørende
nasjonal aktør i forhold til gods/logistikk vil prosjektet gjennomføre følgende tiltak:
1. Gjennomføre en helhetlig kost-nytte-analyse som synliggjør hvilke oppgraderinger som må til
(kost) for at Glåmdal med sin beliggenhet og infrastruktur kan være med å løse nasjonale
godstransportutfordringer (nytte).
a. Analysen skal munne ut i en tydelig kommuniserbar strategi.
b. Analysen skal vise koblingen mellom ulike perspektiver i forhold til gods og transport
(og ulike beslutningsaktører knyttet til dette)
c. Analysen skal ta utgangspunkt i Nasjonal godsanalyse og fylkeskommunens
mulighetsstudie knyttet for bedret godstransportutvikling øst-vest og nord-sør over
Kongsvinger.
d. Analysen skal også ta utgangspunkt i planer / utredninger på Svensk side og se på
muligheter til felles prosjekter (Inter.reg)
2. Få på plass en samferdselsstrategi knyttes til utvikling av fremtidige industriarealer: Hva skal
”samferdselsmessig” til for å realisere industri på anbefalte arealer. Hvilke behov må løses
regionalt og nasjonalt for at arealene som anbefales skal bli interessante for investering.
3. Utarbeide en næringsfokusert samferdselsplan for regionen med tydeliggjøring av tiltak som
vil muliggjøre næringsvekst.
4. Oppfølging av analyser inn mot alle relevante myndigheter og interessegrupper (jobbe for å
komme inn i NTP)
Med utgangspunkt i høringsarbeidet til Nasjonal transportplan er det kritisk viktig å
gjennomføre utredning under pkt 1 innen 1. april 2016. I tillegg må man i prosessen vurdere
om det er mulig å koble seg på arbeidet med søkna til Inter.reg-prosjektet med frist 15. feb.
For å kunne gjennomføre analysene og oppfølgingen inn mot NTP trengs minimum 1 million
nkr i 2016. Midlene skal gå til innkjøp av konsulentbistand for å gjennomføre analyser og for
å jobbe mot Nasjonal transportplan (NTP).
Kommunikasjonsstrategi
I løpet av november ferdigstilles en kommunikasjonsstrategi med forslag til budskap og tiltak.
Strategien tar utgangspunkt i følgende mål:
1. Øke kjennskapen til og kunnskapene om regionen hos definerte interessenter, nasjonalt og
regionalt.
2. Etablere nasjonal og regional forståelse av regionens potensial/bidrag/fortrinn i forhold til
fremtidig nasjonal verdiskapning og utvikling av en bærekraftig næringsutvikling.
a. Det grønne skiftet og ”grønn” industri basert på skog og landbruksprodukter.
b. Kapasitet/kostnader/reisetid/miljøgevinster tog Oslo-Stockholm - både
passasjerer og gods og aksen Midt-Norge– Europa ift gods.
c. Økende press på Oslo-områdets bo- og arbeidsmarked.
3. Forankre forståelsen av behovet for felles, regionalt fokus for å lykkes med å snu utviklingen
fra ikke-vekst til vekst – og at det er viktigere at det skapes arbeidsplasser enn hvor disse
skapes.
4. Etablere grunnlag for – og gjennomføre – tydelig og samordnet kommunikasjon – fra alle
involverte aktører i prosjektet til interessentene.
5. Etablere grunnlag for – og gjennomføre – tydelig og samordnet kommunikasjon – fra det
offentlige (politisk ledelse, forvaltning, utviklingsapparat) til næringslivet i og utenfor
regionen.
Med utgangspunkt i målene i kommunikasjonsstrategien vil det bli definert et sett med tiltak
som skal bidra til å realisere målene. I forhold til beslutningsgrunnlaget er følgende tre tiltak
viktige:
1. Utvikling av en felles næringsweb (innholdsdesign og teknologi) som synliggjør et koordinert
tilbud til etablerere / næringslivet i og utenfor regionen, arrangementer, kompetansetiltak,
næringsarealer mm. Web’en skal også fungere som en felles løsning for å registrere
henvendelser og tiltak (CRM) og grunnlag for å jobbe på tvers og lære på tvers.
2. Kommunikasjonsmateriell for dialog med regionens interessenter (nasjonale
beslutningstakere, interesseorganisasjoner mv)
3. Profilhåndbok (visuell profil) for regionen
For realisering av disse tre tiltakene i kommunikasjonsstrategien er det behov for minimum 1
million nkr i 2016.
I tillegg vil det ut fra kommunikasjonsstrategien bli foreslått flere andre tiltak som det vil bli
jobbet med gjennom Byregionprosjektet, herunder for eksempel:




Mediastrategi for regionen
Sosialmedie-strategi for regionen
Utvikling av ambassadørprogam
Strategi for dialog med alliansepartnere
VURDERING
Glåmdalsregionen er et svært integrert arbeidsmarked. Det er derfor viktig å jobbe i felleskap
for å oppnå arbeidsplassvekst. Det er avgjørende at regionen tilrettelegger for at næringslivet
kan etablere seg der det er best for dem, uavhengig av hvor det er i regionen. Som region
konkurrerer vi ikke med hverandre – men med alle andre regioner på Østlandet.
Offensiv tilrettelegging av fremtidsrettede næringsarealer og gode samferdselsløsninger er
vesentlig for å kunne være med å konkurrere om fremtidens industri, når nasjonen skal bevege
seg fra oljeindustrien til innlandsindustri. Tilrettelegging av store næringsarealer med lett
tilgjengelig samferdselsinfrastruktur er også viktig i forhold til andre typer plasskrevende
næringer. I følge analysefirmaet SITMA går utviklingen klart i retning av færre og større
næringsparker der infrastrukturen deles på flere næringsaktører. Og for å lykkes med å
definere de beste arealene som skal gjøre oss attraktive for bedrifter må vi jobbe ut fra
mulighetene hele Glåmdalsregionen gir oss.
Pr i dag ligger regionen langt etter andre regioner i forhold til tilrettelegging – både på
plansiden og i forhold til realisering. En av utfordringene er at regionen har små, og ikke
koordinerte ressurser til denne typen arbeid.
Regionen blir også for utydelige og lite faktabaserte i forhold til hvordan regionen kan bidra i
forhold til nasjonale utfordringer og taper således i konkurransen med andre regioner når det
gjelder investeringer i samferdsel.
I tillegg til tilrettelegging for næringsarealer og samferdselsinfrastruktur er det avgjørende at
det jobbes med å kommunisere mulighetene som finnes i regionen. Det vil si realisering av
kommunikasjonsstrategien som er under utarbeidelse.
Rådmannen anbefaler derfor at det settes av kr 350.000 til samarbeid med de andre
kommunene til analyse og tilrettelegging av næringsarealer, samferdselsstrategi og realisering
av kommunikasjonsstrategi.
Hvis regionens kommuner ikke velger å prioritere kr 350.000 pr kommune (900 000 i
Kongsvinger) til tiltakene foreslått overfor er det to alternativ i forhold til areal/samferdsel:
1. Avsette interne ressurser til arbeidet med analyse av arealer og samferdsel. Skal man rekke å
komme langt nok med tanke på innspill til Nasjonal transportplan og få nødvendig trøkk i
forhold utvikling av fremtidige av næringsarealer vil dette kreve at det avsettes 1,5-2 årsverk
som jobber fulltid med analyser i 2016. I tillegg må alle kommuner bidra med
arealplanressurser og andre ressurser både i forbindelse med analysene og planarbeidet.
2. Jobbe videre i ”dugnadstempo”, med den konsekvens at vi ikke mobiliserer i forhold til NTP
og at vi reelt sett ikke tar tak i innlandsutvalgets anbefalinger. Dette vil i neste omgang gjør
at vi vil fortsette å tape arbeidsplasser og fortsetter å tape terreng i forhold til andre
regioner.
Også deler av kommunikasjonsstrategien kan realiseres med interne ressurser blant annet
prosjektleder for Byregionprosjektet. Utfordringen er imidlertid at det ikke er ressurser til å
realisere tekniske løsninger, kommunikasjonsmateriell og profilhåndbok som regionen trenger
for å oppnå en tydelig kommunikasjon.
Rådmannen anbefaler ikke denne løsningen da dette ikke vil gi regionen den kraften regionen
trenger for å realisere sitt potensial.
Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen å inngå i et regionalt spleiselag for å sikre
fremtidsrettet en utvikling av Glåmdalsregionen.
Økonomiske konsekvenser:
Dersom Grue kommune skal gå videre med disse tiltakene og overføre kr. 350.000 innebærer
det en omprioritering innenfor eksisterende ramme. Dette er betydelige midler for Grue
kommune i den økonomiske situasjonen vi er i.
Rådmannen mener at alle tre tiltakene er positive, og en omprioritering innenfor dagens
stramme budsjett tilsier at det blir svært utfordrende samt at det er usikkerhet rundt hva som
skjer. Imidlertid mener rådmannen at Grue kommune ikke har noe valg og at kommunen
sammen med andre kommuner har større muligheter til å oppnå arbeidsplassvekst enn alene.
Midlene finansieres innenfor næringsbudsjettets ramme og dels gjennom midler i Solørfondet.
Konsekvensen av denne prioriteringen innebærer blant annet at kommunen må nedtone sitt
bidrag til Rally i og med de øvrige tiltakene på næringsbudsjettet er forbundet med lengre
avtaler.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-H43
15/883
Erik Otterdahl Møller
11.11.2015
Nybygg av interkommunalt krisesenter - justering av
kostnadsramme.
Utvalgssaksnr. Utvalg
065/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
innstilling
1. Grue kommune går inn for alternativ 1.
2. Basert på anbefaling fra folkevalgt nemnd økes lånerammen til 2 mill eks mva. Dette
for at uteområdet også kan ferdigstilles. Økning i lånerammen medfører en
merkostnad ifht budsjett på ca. kr. 15.000,- pr. år for Grue kommune.
3. Kongsvinger kommune, som vertskommune, tar ansvar for investeringslånet.
Kostnadene fordeles mellom alle samarbeidskommunene etter vedtatt
fordelingsnøkkel.
4. Pkt. 1-3 vedtas under forutsetning av at samarbeidskommunene vedtar endringen med
hensyn til økte finanskostnader.
Sakens dokumenter:
KS 68/14 - Nybygg av interkommunalt krisesenter for kommunene Kongsvinger, Eidskog, Grue, SørOdal, Nord-Odal og Åsnes
Herav som vedlegg:
KS 68/14 - Nybygg av interkommunalt krisesenter for kommunene Kongsvinger, Eidskog, Grue, SørOdal, Nord-Odal og Åsnes
Saksopplysninger:
Kongsvinger kommune drifter i samarbeid med kommunene Eidskog, Grue, Sør-Odal, NordOdal og Åsnes, Glåmdal interkommunale krisesenter. Kongsvinger kommune er
vertskommune for tiltaket. Alle kommuner som inngår i samarbeidet om Glåmdal
interkommunale krisesenter vedtok i desember 2014 å gå inn for bygging av nytt krisesenter
etter skisseprosjekt fremlagt av KK Eiendom.
I slutten av april 2015 inviterte KK Eiendom, på vegne av Kongsvinger kommune som
byggherre, til åpen anbudskonkurranse via Doffin, med en frist på innlevering av tilbud satt til
29.6.2015. Det var et ønske i invitasjonen om at bygget skulle oppføres som et modulbygg, og
det var satt som et krav at prosjektet skulle gjennomføres som en totalentreprise, der
totalentreprenøren skulle stå ansvarlig for at det ferdige bygget tilfredsstilte alle krav i lover,
forskrifter og offentlige bestemmelser hva gjelder bygningsmessige arbeider og tekniske
anlegg.
Etter anbudsfristens utløp hadde det kommet inn 3 tilbud. Ingen av disse var på modulbygg,
noe som resulterte i en pris over vedtatt budsjett.
På bakgrunn i dette har nå folkevalgt nemnd for Glåmdal interkommunale krisesenter i møte
2.11.2015 behandlet saken på nytt. De har etter innspill fra KK Eiendom vurdert to
alternativer:
Alternativ 1 Bygging ihht mottatte anbud
KKeiendom går videre med de entreprenørene som allerede har gitt anbud. Løsningen krever
en økt låneramme på 1,2 mill + mva. Dette vil medføre en økning av finanskostnadene som
vil bli belastet samarbeidskommunene etter fordelingsnøkkel som avtalt i samarbeidsavtalen
slik:
Kommune
Innbygg pr
31.12.2013
Merkostnad ift
budsjett pr år pr
kommune
Andel i %
Grue kommune
4 948
9,99 %
Kr 8 434
Eidskog kommune
6 253
12,62 %
Kr 10 659
Sør-Odal kommune
7 847
15,84 %
Kr 13 376
Nord-Odal kommune
Kongsvinger
kommune
5 118
10,33 %
Kr 8 724
17 825
35,98 %
Kr 30 385
7 544
15,23 %
Kr 12 860
49 535
100,00 %
Kr 84 438
Åsnes kommune
Sum
Alternativ 2 Ny anbudskonkurranse
KK Eiendom lyser ut ny anbudskonkurranse. Dersom vedtatte budsjettrammer skal kunne
holdes må konkurransen lyses ut på nytt. En ser det som helt nødvendig at bygget settes opp
som et modulbygg, og dersom alternativ 2 velges vil en i en ny tilbudskonkurranse sette dette
som et krav. Prosjektet må i tillegg bli utlyst som en såkalt utførelsesentreprise, det vil si at
KK Eiendom selv koordinerer prosjektering og utførelse innenfor vedtatte rammer.
Nemndas vedtak:
Nemnda anbefaler at samarbeidskommunene går for alternativ 1.
Se vedlegg fra leder av nemnda Guttorm Kristiansen
Vurdering:
Folkevalgt nemnd for Glåmdal interkommunale krisesenter anbefaler at kommunene går for
alternativ 1 selv om dette resulterer i en pris over vedtatt budsjett. Bakgrunnen for dette er at
ingen av tilbudene som ble innlevert etter anbudsrunden var basert på modulbygg, men basert
på et bygg i reisverk som koster mer.
Løsningen krever en økt låneramme på 1,2 mill + mva. Merkostnadene i forhold til budsjett
fremgår av oppsettet.
Nemnda anbefaler å øke rammen ytterligere til 2 mill eks. mva. Dette for at uteområdet med
vekt på universell utforming, veranda osv også kan ferdigstilles. I alternativ 1 slik det er lagt
frem er dette prioritert bort.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE15/888
Haakon Gjems
16.11.2015
Eiendomsskatt - retaksering
Utvalgssaksnr. Utvalg
066/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
i n n s t i l l i n g:
I samsvar med eiendomsskatteloven § 8A-3 og 4 utsettes omtaksering og det foretas
kontortaksering.
Sakens dokumenter:
Kommunestyrets rolle i forbindelse med taksering
Vedtekter
Interne retningslinjer for taksering.
Herav som vedlegg:
Kommunestyrets rolle i forbindelse med taksering
Vedtekter
Interne retningslinjer for taksering.
Saksopplysninger:
Generelt om eiendomsskatt
Eiendomsskatt er en frivillig lokal skatt som ikke inngår i inntektssystemet på samme måte
som skatt på inntekt og formue. Det betyr at inntekten fra eiendomsskatt går uavkortet til
kommunen i motsetning til skatt på inntekt og formue der mindre enn 1/3 går direkte til
kommunen. Den viktigste begrunnelsen for å ha eiendomsskatt er behovet for å skaffe
kommunen inntekter som bidrar til å gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud.
Eiendomsskattetaksering er en forenklet taksering sammenlignet med salgstakst. Som
grunnlag for taksering brukes opplysninger i matrikkelen (offisielle eiendomsregisteret). I
tillegg til objektive faktorer i matrikkelen som bygningstype og areal brukes det i tillegg
skjønnsmessige faktorer som utsikt, beliggenhet, vedlikehold etc. som til sammen gir en
eiendomsskattetakst. Områdefaktorer/sonekart er et verktøy som benyttes for å ivareta
verdiforskjeller mellom sentrum og distrikt. Det å bruke faktorer som grunnlag for taksering
betegnes som sjablongtaksering. Det er takstnemnda som skal vedta sjablongene og
takseringsreglene. Eiendommer skal befares før taksten vedtas.
Det er nødvendig å engasjere sakkyndige som kan foreslå takst på spesielle eiendommer. Det
vil gjelde kraftlinjer, telenettet, andre elektroniske kommunikasjonsanlegg, maskiner og
produksjonsutstyr. For andre eiendommer som næringsanlegg kan det også være aktuelt å
engasjere sakkyndige, alternativt å utarbeide gode sjablonger også for denne type
eiendommer.
Eiendomsskattelovens § 14 sier at eiendomsskatten skal være utskrevet før 1. mars i
skatteåret.
Skatteyters rettsikkerhet ivaretas gjennom at det er klagemulighet på takstnemndas vedtak.
Klage behandles av nemnd som velges av kommunestyret.
Faktaopplysninger for eiendomsskatten i Grue.
Grue kommune innførte eiendomsskatt for deler av kommunen i 2005. Tidligere var det kun
adgang til å skrive ut eiendomsskatt på ”verker og bruk” og i ”bymessige strøk”. En
konsekvens av dette var at flere typiske hyttekommuner begynte å ilegge hytter og
fritidsboliger eiendomsskatt. Det er ikke anledning til å benytte ulik skattesats for boliger og
fritidsboliger/hytter, og kommunene skal også følge de samme prinsippene ved verdsetting av
boliger og fritidsboliger/hytter.
Grue kommune innførte eiendomsskatt i 2005 for boliger i Kirkenær og nær omkrets. I 2007 ble
eiendomsskatten utvidet til å gjelde for hele kommunen i samsvar med at eiendomsskatteloven åpnet
for denne muligheten. Grue kommune har i alt ca 3100 eiendommer som betaler eiendomsskatt. I 2012
hadde 355 av Norges 428 kommuner eiendomsskatt.
Tabellen under viser nivået på eiendomsskatt i Grue i 2014-15 sammenlignet med flere andre
kommuner.
SørKongsvinger Nord-Odal Odal
Eiendomsskatten på en enebolig
på 120 kvm (2015)
Eiendomsskatt, totalt i 2014 (1000
kr)
Generell skattesats 2014
Generell skattesats 2015
Eidskog Grue
Åsnes
3542
5880
6048
5980
4536
2460 2340
31096
7
3,7
14450
7
7
22513
7
7
12010
4,5
6,5
11555
7
7
7372 6976
3
3
3
3
Nøkkelopplysninger om gjeldende regler for eiendomsskatt pr i dag for Grue:
Bestemmelser som kun kan endres ved alminnelig omtaksering:
-
reduksjonsfaktor på alle sjablongbaserte (brukes ikke i Grue nå)
Sonekart. Inndeling av kommunen i geografiske soner brukes som et av kriteriene for å
fastsette taksten.
Retningslinjer/takseringsregler.
-
Gjeldene vedtekter
Kommunestyrets årlig vedtak i forbindelse med budsjettet:
- Promillesats
-
Våler
Eventuelt bunnfradrag
Promillesatsen for 2015 er 5 promille for næring, verker og bruk og 7 promille for boliger og
fritidsboliger. Loven tilsier minimum 2 og maksimum 7 promille. Loven gir mulighet for
bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer. Grue har pr i dag ikke bunnfradrag, men Grue
har et generelt fratrekk av alle takster på 10 %.
Omtaksering etter 10 år.
I 2017 er det 10 år siden siste «alminnelige taksering» i Grue, gjennomført i 2007 og gjort
gjeldende fra og med skatteåret 2008. Etter eiendomsskattelovens § 8 A-3 (2) skal alminnelig
taksering som hovedregel foretas hvert 10. år. Omtakseringen må da omfatte alle eiendommer
i kommunen som er pålagt eiendomsskatt. Dette gjelder derfor også de eiendommene som er
skattlagt fra og med 2008 da det ble innført eiendomsskatt i hele kommunen.
Eiendomsskatteloven § 8A-3 2. ledd lyder slik:
«Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege
tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette,
men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen
dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for
takseringa.»
Her skal belyses de ulike alternativene som er aktuelle i forbindelse med omtaksering:
Alternativ 1: Videreføre dagens takster uten justering
Eiendomsskatteloven § 8 A-3 bestemmer at kommunestyret under «særlege tilhøve» kan
beslutte at taksering først skal finne sted senere, men ikke over 3 år fra den tid da omtaksering
ordinært skulle vært avholdt. «Særlege tilhøve» kan oppfattes som at kommunen må begrunne
videreføring svært grundig. Rådmannen har innhentet opplysninger bl.a. fra KS som tilsier at
det er tilstrekkelig begrunnelse for slik videreføring å argumentere med praktiske forhold,
ressurssituasjon o.l., dvs. at begrunnelsen ikke anses å medføre spesielle utfordringer.
Alternativ 2: Foreta kontorjustering.
Eiendomsskattelovens § 8A-4 lyder slik:
«(1) I staden for ny allmenn taksering kan kommunestyret gjere vedtak om auke av det verdet
(taksten) som eigedomen blei sett til ved den siste allmenne takseringa for utskriving
aveigedomsskatt. Kommunestyret kan dessutan gjere vedtak om at det skal gjerast eit
tilsvarande tillegg for dei eigedomane som er verdsett særskild før eit tidspunkt som
kommunestyret fastset.
(2) Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje vere meir enn 10 prosent av det
opphavlege skattegrunnlaget for kvart år etter 10-årsfristen for den siste allmenne takseringa,
likevel slik at skatteåret 1983 vert rekna som første året for slikt tillegg. Fristreglane i § 8 A-3
andre ledd gjeld ikkje for kontorjustering.»
Isteden for ny «alminnelig taksering» kan kommunestyret med hjemmel i § 8 A-4 treffe
vedtak om at
skattetaksten skal økes med inntil 10 % av det opprinnelige skattegrunnlag for hvert år etter
tiårsfristen for den siste alminnelige taksering. Denne såkalte «kontortaksering» kan foretas i
et ubegrenset antall skatteår (så lenge økningen er begrenset til omsetningsverdien etter
eiendomsskatteloven), og skjer uten bruk av takstnemnder og befaring.
Alternativ 3: Gå over til å bruke formuesgrunnlaget for boligeiendommer.
Finansdepartementet har fra 2014 åpnet en mulighet for å ta i bruk formuesgrunnlag fra
ligningsmyndigheten som grunnlag for å fastsette eiendomsskattetaksten. Dette gjelder kun
for boliger, alt annet av skattbare eiendommer må fortsatt takseres av kommunen. Ordningen
ble vedtatt som en frivillig mulighet der kommunen i hvilket som helst år kan velge å bruke
verdiene fra ligningsmyndigheten og hvilket som helst år velge å gå tilbake til kommunale
takster. KS har utarbeidet en egen veiledning om dette, se vedlegg.
Alternativ 4: Allminnelig taksering (omtaksering)
Kommunestyret kan vedta full omtaksering, som da må omfatte alle eiendommer i kommunen
som skal betale eiendomsskatt. Denne takseringen vil kreve at det avsettes ressurser til
arbeidet, som blant annet medfører besiktigelse av alle eiendommer som pålegges
eiendomsskatt. Full omtaksering er faglig sett ønsket. Det sikrer at grunnlaget for skatten blir
best mulig og tilfredsstiller rettferdighetsprinsippet i loven. Ikke minst vil også full
omtaksering kunne være et viktig virkemiddel for å sikre at matrikkelen blir riktigst mulig.
Det har nå gått 10 år siden siste alminnelige taksering i Grue. Hva må kommunen
foreta seg?
Det er snart 10 år siden siste alminnelige taksering i Grue– hva må kommunen foreta seg?
Kommunestyret må gjøre et vedtak om alminnelig omtaksering eller kontortaksering, loven
gir ingen mulighet til å la takstene stå uforandret utover de frister som er satt. Grue kommune
har derfor følgende alternativer:
Alternativ 1: Avvente omtaksering i maks 3 år, frist for omtaksering blir da enten 2017,
2018 eller 2019.
Alternativ 2: Foreta kontorjustering.
Alternativ 3: Gå over til å bruke formuesgrunnlaget for boligeiendommer, og omtaksere
resterende eiendomsmasse på vanlig måte. KS har utarbeidet en egen veiledning om dette, se
vedlegg 3.
Alternativ 4: Alminnelig taksering (omtaksering)
Regneark/oppsett som viser og forklarer ovennevnte omtakseringsalternativer er vedlegg 1 i
saken: ”KS Eiendomsskatteforum, oppsett som forklarer omtakseringsalternativer.”
Vurdering:
Gjeldende eiendomsskattetakster.
Kvaliteten på eksisterende eiendomsskattetaksering i Grue er god. Det foreligger få feil og
mangler i dag som etter rådmannens vurdering bør rettes opp gjennom en ny alminnelig
taksering, foruten eiendomsskattetakst på hytter og våningshus over 150 m2 på gårder som er
satt lavt.
Eiendomsmatrikkelen i Grue er av god standard og ble veldig oppdatert da eiendomsskatten
ble innført i sin tid. Alle næringseiendommer er taksert av et firma som er spesialister på
området og der er eksisterende takster meget godt ivaretatt og fulgt opp etter utbygginger og
nybygging. Soneinndelinger og områdefaktorer i kommunen samsvarer med faktiske
verdiforskjeller.
Omtaksering eller ikke? Hvilket alternativ bør velges?
Alternativ 1 og 2 – Avvente omtaksering i ytterligere 3 år eller kontormessig økning
Å avvente i ytterligere 3 år betyr omtaksering senest i 2018, slik at nye takster blir gjeldende
fra skatteåret 2019. Dette er et aktuelt alternativ, men rådmannen gjør oppmerksom på at en
omtaksering koster mye, tar tid å planlegge og gjennomføre, og ønsker et vedtak som setter
administrasjonen i stand til å gjøre best mulig forarbeid, forberedelser og gjennomføring. Det
gjøres også oppmerksom på at utsettelse i inntil 3 år er en løsning som kommunen kan velge
«under særlege tilhøve». Dette kan oppfattes som at kommunen må begrunne viderføring
svært grundig. Rådmannen har innhentet opplysninger bl. a. fra KS som tilsier at det er
tilstrekkelig begrunnelse for slik videreføring å argumentere med praktiske forhold,
ressurssituasjon o.l., dvs. at begrunnelsen ikke anses å medføre spesielle utfordringer.
I eiendomskatteloven står det at økningen kan skje stegvis over flere år, men må ikke være
mer enn 10 % av det opphavelige skattegrunnlaget for hvert år etter 10-års fristen for den siste
alminnelige takseringen. I Grue ble det i 2007 lagt 6000 kr/m2 til grunn for alle eneboliger.
I følge SSB sin eiendomsomsetningsstatistikk for Grue viser den 25 % prisvekst for
eneboliger i Grue siste 10 år:
Enebolig Grue
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Gjennomsnittlig kvadratmeterpris (kr)
6409 6596 7873 6753 6103 7337 7646 7080 7139 8051
10 % kontormessig oppjustering i 3 år betyr en økning fra 6000kr/m2 til 7986 kr /m2. Dette
vil fortsatt være under markedsmessig gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Grue i dag og dette
alternativet er da godt innenfor eiendomskatteloven. Dertil kan det nevnes at Grue har hatt en
anslagsvis 5 % prisvekst i 2015 slik at gjennomsnittlig omsetningspris for eneboliger nærmer
seg 8500 kr per m2 i Grue.
Alternativ 3 - Gå over til å bruke formuesgrunnlaget for boligeiendommer
Etter at ordningen nå er utprøvd av en del kommuner er det fremkommet en del synspunkter
som gjør at rådmannen ser flere utfordringer med ordningen:
1. Formuesgrunnlag kan benyttes kun til boliger. Enkelte boliger, fritidsboliger og
våningshus,
næringseiendommer samt verker og bruk må fortsatt takseres av kommunen, på samme måte
som tidligere. Dette kan medføre at det blir en forskjell i takstnivået for to like hus (f.
eks. våningshus og bolighus) fordi de takseres henholdsvis av kommunen og på grunnlag av
skatteetatens formuesgrunnlag. En slik forskjellsbehandling mellom like hus vil være et
argument for usaklig forskjellsbehandling.
2. I tillegg justeres formuesgrunnlaget hvert år. De siste 10 år har boligprisen i snitt økt med
ca 30 %. Dersom denne utviklingen fortsetter og det ikke foretas korrigeringer vil
eiendomsskatt på boliger beregnet etter formuesgrunnlag bli vesentlig høyere enn andre
eiendommer.
Kommunene kan kun rette opp i dette gjennom å omtaksere (og dermed heve takstene) på
eiendommene taksert på ordinær måte.
3. Ved ny alminnelig taksering, som må foretas i Grue senest i 2019 (hvis en ikke velger
kontortaksering), må en del boligeiendommer uansett takseres av kommunen selv. Dette er
eiendommer som ikke får fastsatt takst gjennom formuesgrunnlag. Kommunen må
sammenligne matrikkelopplysninger opp mot formuesgrunnlagsdataene slik at skatt blir
skrevet ut på samtlige skattepliktige eiendommer. Boliger uten formuesgrunnlag kan være:




Boliger tilhørende organisasjoner / institusjoner som ikke har skatteplikt (ikke blir
lignet).
Våningshus på gårdsbruk.
Boligdel i kombinasjonsbygg hvor hele bygget er registrert i matrikkelen som
næringsbygg.
Sekundærboliger som Skatteetaten har definert som fritidsboliger pga. standard på
bygg,vei, vann, avløp m.m.


Boligeiendommer som Skatteetaten mangler boligarealer for. Eiendommene vil
fremkomme i datagrunnlaget som kommunene får tilgang til, men uten verdi.
Boligeiendommer med uavklarte eierforhold. Det vil av datagrunnlaget ikke
fremkommenoen opplysninger om disse.
4. Det er flere utfordringer knyttet til å håndtere blandingen av to ulike takseringsmetoder:
 Avtaler der det er både boliger og andre bygg på samme avtale som fortsatt skal
takseres av kommunen, slik som fritidsbygg, næringsbygg etc. må identifiseres og
takseres. Det er foreløpig uklart hvordan dette skal fanges opp for å luke ut disse.
 Skattedirektoratet har ikke avklart om utleiebygg til boligformål eid av privatpersoner
/
firma er å anse som næringseiendommer eller boligeiendommer hos
ligningsmyndigheten.
 For borettslag er det slik at hver enkelt leietaker får oppført ligningsverdien på sin
leilighet. Eiendomsskatt fra kommunen blir i de fleste tilfeller skrevet ut i sin helhet på
hele bygget og fakturert til borettslaget. Skattedirektoratet har foreløpig ikke avklart
dette.
5. Det er uklart om – og i hvilken grad- ligningsmyndigheten oppdaterer ligningsverdien med
hensyn til ferdigstilte tilbygg. Ligningsmyndigheten har tilgang til matrikkelen, men
ligningsmyndigheten forholder seg til primærareal, et areal som ikke eksisterer i matrikkelen.
Det er mulig at dette kun baseres på at eier selv skal rapportere til ligningsmyndigheten når
boligen er tilbygget. I løpet av 10 år er det mange bygg som gjennomgår store
oppgraderinger og få tilbygg. Kommunen må ved bruk av formuesgrunnlag forholde seg til
ligningsmyndighetens verdier. Eiendomsskatt beregnet etter formuesgrunnlag er i
utgangspunktet ikke laget med det mål å øke kvaliteten og riktigheten av
eiendomsskattetakstene, men i den hensikt å forenkle takseringen. Ved
fastsettelse av skatter er det viktig at innbyggerne opplever en likhet i beregningen.
Bruk av formuesgrunnlag er etter rådmannens vurdering først og fremst et alternativ for
kommuner som ikke har innført eiendomsskatt, som ønsker en rask innføring, som ikke har
rutiner eller systemer på plass, og som ønsker å innføre eiendomsskatt for boliger og
fritidsboliger.
Takstene som fornyes gjennom en alminnelig taksering fastsettes for de neste 10 årene.
Likhets- og
rettferdighetsprinsippet blir best ivaretatt ved ordinær taksering med befaring, basert på
faktaopplysninger fra matrikkelen, samt oppdateringer i 10-årsperioden med hensyn til tilbygg
og nybygg som tas i bruk.
Taksering ved bruk av formuesgrunnlag er rimeligere enn alminnelig taksering av boliger. Det
krever imidlertid mye større innsats fra eiendomsskattekontoret hvert år med
formuegrunnlagstakst og stillingsprosenten til arbeid med eiendomsskatt må da i tilfelle økes,
dette medfører permanent økning i lønnskostnader. Kostnadsforskjellen mellom
takseringsmetodene forsvarer etter rådmannens vurdering ikke de svakhetene bruk av
formuesgrunnlag medfører.
Alternativ 4
Skjevheter i nåværende takster vil rettes opp med en alminnelig taksering, det vil ikke skje
ved en utsettelse av omtaksering eller kontormessig justering.
En full omtaksering vil samtidig kreve økt bemanning i takseringsperioden det må avsettes
opp mot 2.5-3 millioner i takstperioden.
Økonomiske konsekvenser/inntektspotensiale:
Kostnadene ved de ulike alternative takseringsløsningene er skissert ovenfor. Avhengig av
valgt takseringsløsning vil inntektspotensialet påvirkes også i ulikt omfang. Kontormessig
oppjustering på 10 prosent vil for eksempel muliggjøre en reduksjon av promillesatsen for
økonomiplanperioden. Dette vil rådmannen måtte komme tilbake til i senere saksfremlegg og
ved kommende budsjettforslag.
Anbefaling.
Rådmannen anbefaler på bakgrunn av saksopplysninger og vurderinger ovenfor utsettelse av
omtaksering, men at det gjennomføres en kontormessig justering av eksisterende takster.
Siden de eksisterende takstene er gode vil kommunen spare innbyggerne med unødvendig
hyppig omtaksering.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
GNR-111/15
15/821
Johny Solvang
10.11.2015
Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Kalatupa
hytteområde - tomt nr 48
Utvalgssaksnr. Utvalg
067/15
Formannskapet
Møtedato
23.11.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt
v e d t a k;
I medhold av plan- og bygningslovens (pbl) § 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplan
slik at takvinkelen på hytta kan være 30 grader som omsøkt.
Sakens dokumenter:


Situasjonsplan
Fasadetegning (M=1:100)
Saksopplysninger:
Det vurderes å bygge ei hytte på Kalatupa på 64 kvm (BYA) med en takvinkel på 30 grader. I
reguleringsbestemmelsene er maks takvinkel satt til 25 grader (pkt. 3.6).
Eiendommen ligger 250 m øst for Vintervika i Rotbergsjøen, 220 m sørvest for avkjørselen til
Fv 202, innenfor byggeområde for fritidsbebyggelse på reguleringsplanen Kalatupa.
Det søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse punkt 3.6 (takvinkel).
Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark har uttalt per telefon at de ikke har
merknader.
I søknad registrert her den 20.10.2015 heter det;
Vurdering:
Tomt 48 er en av tomtene som ligger lengst vekk fra Rotbergsjøen. Omsøkt hytte vil komme
200 - 250 m fra strandlinja til sjøen. Forskjellen i mønehøyde ved 25 og 30 grader, utgjør ca
50 cm. Dette vil gi liten negativ virkning på de øvrige hyttetomtene.
Rådmannen anser at hensynene som ligger bak bestemmelsen det dispenseres fra eller
hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse (§ 1-1 og 3-1) ikke vil bli
tilsidesatt.
Gis dispensasjon vil ikke det ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og
tilgjengelighet.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
GNR-111/150
15/870
Johny Solvang
10.11.2015
Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Kalatupa
hytteområde - tomt nr 65
Utvalgssaksnr. Utvalg
068/15
Formannskapet
Møtedato
23.11.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt
v e d t a k;
I medhold av plan- og bygningslovens (pbl) § 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplan
slik at takvinkelen på hytta kan være 30 grader som omsøkt.
Sakens dokumenter:
Nr T
5


Dok.dato
Avsender/Mottaker
U 10.11.2015 Elin A Mccall
Situasjonsplan (M=1:500)
Snitt- og plantegning (M=1:100)
Tittel
SV: Hyttetomt nr 65 - 111/150 Kalatupa
Saksopplysninger:
Det søkes om å bygge ei hytte på Kalatupa på 93 kvm (BRA) med en takvinkel på 30 grader. I
reguleringsbestemmelsene er maks takvinkel satt til 25 grader (pkt. 3.6).
Eiendommen ligger 85 m øst for Vintervika i Rotbergsjøen, 360 m sørvest for avkjørselen til
Fv 202, innenfor byggeområde for fritidsbebyggelse på reguleringsplanen Kalatupa.
Det søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse punkt 3.6 (takvinkel).
Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark har uttalt per telefon at de ikke har
merknader.
I søknad datert 6.11.2015 uttales det;
Vi har kjøpt tomt nr 65 på Kalatupa og hadde tenkt å bygge en hytte fra Familiehytta.
Vi skal ha torvtak og villmarkspanel som er bestemt at vi må ha.
En takvinkel på 30 grader er i strid med regulerings bestemmelsene (Pkt. 3.6).
Vi søker om å få bygge 30 graders takvinkel.
Vi sjenerer ingen hytte eiere foran oss eller på siden. Vi ligger i et terreng hvor vi ikke
ødelegger for noen rundt oss.
Vurdering:
Tomt 65 ligger i andre rekke av hyttetomter fra Rotbergsjøen. Terrenget til nabohytte mot sør
ligger en meter høyere. Forskjellen i mønehøyde ved 25 og 30 grader, utgjør ca 40 cm. Dette
vil gi liten negativ virkning på de øvrige hyttetomtene.
Rådmannen anser at hensynene som ligger bak bestemmelsen det dispenseres fra eller
hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse (§ 1-1 og 3-1) ikke vil bli
tilsidesatt.
Gis dispensasjon vil ikke det ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og
tilgjengelighet.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-243
15/381
Anne Grete Bråten
13.11.2015
Spillemidler 2015 - Kulturbygg og anlegg
Utvalgssaksnr. Utvalg
069/15
Formannskapet
Møtedato
23.11.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt
v e d t a k:
Grue kommune godkjenner fornyede spillemiddelsøknader fra Tørmoen Skytterlag og Grue
Finnskog Skytterlag. Anleggene bygges etter gjeldende forskrifter og kravet om universell
utforming. Søknadene prioriteres slik:
1
Tørmoen Skytterlag
2
Grue Finnskog Skytterlag
Sakens dokumenter:
Nr T
Dok.dato
5
4
28.09.2015 Tørmoen Skytterlag
Innsendt søknad om spillemidler
30.09.2015 Grue Finnskog Skytterlag Innsendt søknad om spillemidler
I
I
Avsender/Mottaker
Tittel
Herav som vedlegg:
Saksopplysninger:
Tørmoen Skytterlag fornyer søknaden fra 2012, 2013 og 2014. I fornyelsen av søknaden
inngår prisjustering i henhold til nytt tilbud fra Megalink.
Tørmoen Skytterlag søkte om spillemidler første gang i 2012. Bakgrunnen for søknaden var
ønske om å oppgradere baneanlegget, både 100- og 300 meterbanen med elektroniske skiver.
I tillegg til oppgradering av skytebaner ønsket de også å oppgradere klubbhuset for og
tilfredsstille kravene til universell utforming (UU).
I forbindelse med søknad om fornyelse av idrettsfunksjonell godkjenning i 2014 mottok Grue
kommune følgende statusoppdatering fra skytterlaget:
Vi er ferdig med veg fram til skivevoll til 100 m banen samt skivevollen. Når det gjelder
klubbhuset er vi ferdig med nesten alt utvendig inklusiv maling. Det som mangler er å bygge
inngangsrampe i henhold til Universiell utforming. Fram til neste høst er vårt mål å ha
klubbhuset klart. Innkjøp og montering av elektroniske skiver vil vi også forsøke å få gjort i
løpet av neste år.
Totalkostnadene for oppgraderingen er satt til kr. 1 898 157,- (per september 2015).
Grue Finnskog Skytterlag fornyer søknaden fra 2013 og 2014. I fornyelsen inngår oppdatert
og godkjent idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning.
Grue Finnskog Skytterlag søkte om spillemidler første gang i 2013. De ønsket å oppgradere
anlegget med et tilbygg på 29 kvm. Tilbygget skal bestå av oppholdsrom, innlagt vann, et
toalett samt ei utvendig rullestolrampe. Bygget tilfredsstiller kravet til UU (universell
utforming).
Opplysninger fra skytterlaget per oktober 2015 om status: Brønn er gravd og brønnsringer er
lagt ned.
Totalkostnader for oppgraderingen er satt til kr. 633 751,- (per september 2015).
Vurdering:
Grue har et sterkt jakt- og skyttermiljø. I tillegg til skytebanene på Tørmoen og på Grue
Finnskog har vi også Tjura skytebane med 100 og 200 meters baner med elektroniske skiver
og visning, og tilhørende klubbhus. Ved å oppgradere klubbhuset til Grue Finnskog
Skytterlag og anlegget til Tørmoen Skytterlag vil Grue kommune ha moderne og tilrettelagte
skyteanlegg som gir et bredt tilbud til skyttermiljøet. Anleggene vil være godkjente for
pålagte skyteprøver og gi gode muligheter for ulike konkurranser.
I flg. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2015, pkt.6.1.4
Saksbehandling og prioritering skal søknadene prioriteres gjennom politisk fattede vedtak og
i samsvar med kommunenes plan for idrett og fysisk aktivitet.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-033
15/749
Hans G. Kalleberg
06.11.2015
Kontrollutvalget - antall medlemmer
Utvalgssaksnr. Utvalg
070/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å f/fremme slik
innstilling
Antall medlemmer i kontrollutvalget endres fra 3 til 5 medlemmer med virkning fra
01.01.2016.
Sakens dokumenter:
-
KS-sak 055/13 fra 19.10.2015 ang. valg av kontrollutvalg.
Brev av 08.09.15 fra Forum for kontroll og tilsyn ang. valg av kontrollutvalg og valg
av varamedlemmer.
Melding fra daglig leder i Glåmdal sekretariat IKS datert 11.10.15..
Herav som vedlegg:
Ingen
Saksopplysninger:
Følgende medlemmer og varamedlemmer ble valgt på kommunestyrets konstituerende møte
19.10.15:
Felleslista:
Erik Ødegård, nestleder
SP:
Stein Bruno Langeland
AP:
Odd Holen, leder
m/varamedlem Marit Figved
m/varamedlem 1. Odd Egil Sørlie
”
2. Ragnhild Q. Haarstad
m/varamedlem Nils Erik Iversen
Det ble videre vedtatt underkommunestyrets behandling at antall medlemmer i
kontrollutvalget behandles i et senere møte.
Vurdering:
Grue og Nord-Odal kommune har kontrollutvalg bestående av 3 medlemmer, de øvrige
kommunene i regionen har 5 medlemmer.
Daglig leder i Glåmdal sekretariat IKS skriver at det ikke er bestemmelser om hvor mange
medlemmer kontrollutvalget skal bestå av. Hun er imidlertid kjent med at det gjennom det
lovarbeidet som nå pågår, vurderes om det skal være et minstekrav på 5 medlemmer. Hun
uttaler at det er klare fordeler om kontrollutvalget består av 5 medlemmer, og ikke bare 3.
Dette gir flere partier mulighet til å sitte i kontrollutvalget, samtidig som det er med å
understreke kontrollutvalgets betydning.
Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) er en interesseorganisasjon for kontrollutvalgene i norske
kommuner og fylkeskommuner og sekretariatene deres.
I en uttalelse til valg av kontrollutvalg anbefaler de at kommunene velger minst 5
medlemmmer inn i kontrollutvalget. Det er deres oppfatning at det er en helt annen dynamikk
i kontrollutvalg med 5 fremfor 3 medlemmer. Fem medlemmer i utvalget bidrar til bedre
debatt og bredere kompetanse i utvalget. Med 3 medlemmer vil utvalget dessuten være svært
sårbart ved forfall til møter.
Rådmannen slutter seg til anbefalingene om å velge 5 medlemmer til kontrollutvalget. 2 nye
medlemmer med varamedlemmer anbefales valgt med virkning fra 1. januar 2016. Med
henvisning til kjønnskvoteringen skal det velges to kvinner som nye medlemmer.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-033
15/749
Hans G. Kalleberg
04.11.2015
Søknad om fritak fra folkevalgte verv - Lars Telle
Utvalgssaksnr. Utvalg
071/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2015
Innstilling:
Saken legges fram uten innstilling.
Sakens dokumenter:
Søknad fra Lars Telle datert 11. oktober 2015.
Herav som vedlegg:
Saksopplysninger:
Lars Telle ble ved høsten valg valgt inn som fast medlem i kommunestyret for Felleslista.
På kommunestyrets konstituerende møte ble han valgt som 6. varamedlem til formannskapet
for Felleslista og SP. Telle ble videre valgt inn som fast medlem i komite for omsorg og miljø
for Felleslista.
Lars Telle har i brev av 11. oktober 2015 søkt om fritak fra folkevalgte verv for inneværende
periode. Telle begrunner sin søknad med at avstanden fra hans arbeidssted i Røros til
Kirkenær er så stor at han anser det som både urimelig og uforenlig med å inneha fast jobb i
100%.
Vurdering:
I Kommunelovens § 15.2 sier:
”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av
valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte
sine plikter i vervet.”
I forklaring til kommuneloven heter det bl.a.:
”Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre
velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører.”
Ved å imøtekomme søknaden fra Lars Telle vil Solveig Petra Hansen rykke opp som fast
medlem i kommunestyret med Berit Telle som første varamedlem. Det må videre foretas
suppleringsvalg i komite for omsorg og miljø.
Dersom grunnen til søknaden skulle frafalle, forutsettes at Lars Telle gjenopptar sine verv.