HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 Utarbeidet av: Håvard Skattum – trainee, helse- og sosialdirektøren Arild Vangstad – rådgiver, NAV Kristiansand Andreas Stangenes – fagleder for økonomisk stønad, NAV Kristiansand Ole Johan Rossland – spesialkonsulent IKT, Service og forvaltning Kristin Skjelbred – rådgiver, helse- og sosialdirektøren (leder for arbeidet) 1 Sammendrag Bystyret i Kristiansand har bedt om en grundig gjennomgang av status på sosialhjelpsområdet og en oversikt over hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere nivå på sosialhjelpsutbetalingene. Bakgrunnen er at antallet mottakere har økt med 683 personer fra 2012 til 2014, noe som utgjør 37 % vekst. Nettoutgiftene har økt med ca. 30 millioner kroner i samme periode og vokser omtrent i takt med mottakerantallet. I 2015 har veksten stoppet opp og har stabilisert seg på samme nivå som siste halvdel av 2014. I denne analysen gjennomgås relevante eksterne forhold som arbeidsmarked, bosetting av flyktninger og prisutviklingen i leiemarkedet. Kjennetegn ved mottakerne og ytelsene analyseres, samt at relevante organisasjonsinterne forhold diskuteres. Både kvantitative og kvalitative analysemetoder er benyttet. Hovedfunnene følger nedenfor. Ressursbruken innenfor alle sosiale tjenester er ikke spesielt høye i Kristiansand, men ligger på gjennomsnittet for de 10 største kommunene i landet (ASSS-kommunene). For sosialhjelpstjenesten skiller Kristiansand kommune seg ut med en sterkere vekst i antallet mottakere og en høyere andel mottakere enn de andre kommunene i perioden 2012 til 2014. Kristiansand har den høyeste andelen ungdommer på sosialhjelp i 2014 av kommunene. Samtidig har Kristiansand meget kort stønadslengde, noe som bidrar til at utbetalingene per mottaker er lavest av alle kommunene. Funn EKSTERNE FORHOLD ü Arbeidsmarked ü Arbeidsledighet har sterk forklaringskraft på antall sosialhjelpsmottakere. ü Sysselsettingsandelen i hele befolkningen og innvandrerbefolkningen ser også ut til å ha stor forklaringskraft. ü Sysselsettingsandelen har falt noe i Kristiansand fra 2012-2014, mens den er stabil samlet sett for ASSS-kommunene ü Sysselsettingsandelen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen har falt med 3,7 prosentpoeng i Kristiansand, mens den har steget i ASSS-kommunene samlet sett. ü I perioden 2012-2014 øker arbeidsledigheten fra 3,2 % til 3,5 %. Veksten er ikke sterkere i Kristiansand enn i ASSS-kommunene, men nivået ligger noe over ASSS for alle årene. En økende arbeidsledighet og lavere sysselsettingsandel fra 20122014 vil ha betydning for antallet sosialhjelpsmottakere. Hvor stor 2 ü Bosetting av flyktninger ü Bolig- og utleiemarked effekt dette har er vanskelig metodisk å slå fast. Dersom vi legger Trondheim kommune sin kriteriemodell til grunn, vil den økte arbeidsledigheten i Kristiansand på 145 personer resultere i noe over 40 nye sosialhjelpsmottakere fra 2012 til 2014. Et tilsvarende anslag knyttet til sysselsettingsandelen er ikke metodisk mulig å gi, men har helt klart betydning for antallet. Det er imidlertid grunn til å tro det dette ikke forklarer hele veksten. ü Flere analyser viser at det er sammenheng mellom økonomisk sosialhjelp og andelen ikke-vestlige innvandrere i befolkningen og bosatte flyktninger. ü Kristiansand kommune har ikke en spesielt høy innvandrerandel, men er en «bosettings-kommune», hvor det er en relativt høy andel av innvandrerne som kommer fra ikke-vestlige land. ü Bosetting av flyktninger er en av forklaringene på veksten, men det forklarer på langt nær alt. ü Det har ikke vært endringer i leieprisene i markedet som skulle tilsi noen vekst i antallet sosialhjelpsmottakere. ü Det er ikke registrert høyere boutgifter per mottaker i 2014 enn i 2012. ü Det er ikke utbetalt særlig mye mer til dekning av boutgifter i 2014 enn i 2012 per mottaker. ü Det har ikke vært endringer i bostøtteordningen som skulle tilsi at flere skulle få behov for sosialhjelp for å dekke husleiekostnader. ü Det er det økte antallet mottakere av sosialhjelp som gjør at de samlede utbetalingene til bolig øker. KJENNETEGN VED MOTTAKERNE ü Alder og kjønn ü Bakgrunn ü Husholdninger med barn ü Vi har sterkest vekst i voksengruppen med 50 % økning, men ungdomsgruppen vokser også – med 10 % fra 20122014. ü Sammensetningen av kvinner og menn er omtrent lik, men veksten er litt sterkere blant kvinnelige sosialhjelpsmottakere. ü Veksten i sosialhjelpsmottakere er like høy blant mottakere som er født i Norge som blant bosatte flyktninger, mens det er lavere vekst blant andre innvandrere. Andelen av sosialhjelpsmottaker som er født i Norge utgjør 58 % og andelen holder seg stabilt. ü Det ser ut til at det er noe økning i antallet bosatte med lang botid i Norge som mottar sosialhjelp, og at avgangen fra sosialhjelp tar noe lengre tid i 2014 enn i 2012. ü Antallet mottakere med barn øker mer enn gruppen samlet sett, og øker med 45 %. ü Antall barn i husholdninger med sosialhjelp øker med 50 % fra 2012 til 2014. ü Veksten er klart sterkest i gruppen som er født i Norge. ü Fattigdoms- og barnesatsingen i sosialtjenestene har medført et sterkere barneperspektiv i tjenesten, og utbetalingene til barnefamilier har økt. Vi kan ikke dokumentere at denne satsingen har ført til rekruttering av nye barnefamilier på sosialhjelp. 3 ü Ungdom (18-24 år) ü Voksne (25 år og eldre) ü Endret praksis for utmåling av sosialhjelp har hatt betydning for størrelsen på utbetalingene og utgjør 2 millioner kroner i 2014. ü For ungdom er det supplerende sosialhjelp som øker mest. ü Ungdommen får i større grad supplering på arbeidsinntekt i 2014 enn i 2012. ü For gruppen i alderen 21-25 år har mellom 70 % og 80 % av mottakerne en sosialhjelpshistorikk. Andelen helt nye er noe redusert og kan indikere en større gjengangerproblematikk i 2012 enn i 2014. ü Gruppen andre innvandrere øker sterkest, men er en liten andel av ungdommene. ü Bosetting av enslige mindreårige kan ikke forklare veksten i mottakerantallet i ungdomsgruppen, siden antallet enslige mindreårige som mottar sosialhjelp holder seg stabilt i perioden. ü En gjennomgang av 30 ungdommer som mottar sosialhjelp som hovedinntekt over 6 måneder eller mer, viser at 90 % av disse ikke hadde fullført videregående skole. Mange hadde utfordringer knyttet til psykisk helse og rusproblematikk. ü For voksne er det sosialhjelp som hovedinntekt som øker mest, og særlig korttid. ü Det er gruppen som er født i Norge som øker sterkes fra 2012 til 2014, og andelen andre innvandrere går ned. ü Andelen helt nye mottakere utgjør 16 % av gruppa. Det er like sterk vekst i nye og kjente sosialhjelpsmottakere. ü Andelen som mottar sosialhjelp i 10-12 måneder øker i perioden. Antallet øker med 115 personer. Denne gruppen tar ut 40 % av sosialhjelpsutbetalingene. Også her er veksten sterkes blant mottakere født i Norge. ORGANISASJONSINTERNE FORHOLD ü Kommunen reduserte 5 fagstillinger knyttet til sosialhjelp i oppstarten, men har blitt tilsvarende styrket ved introavdelingen og i forbindelsen med innføringen av kvalifiseringsordningen. De forventede stordriftsfordelene ved etableringen av NAV har en ikke klart å hente ut. ü Etablering av NAV-kontor tar tid og energi. Det pekes på oppstartsproblemer både på ressurssiden og knyttet til innføring av ny arbeidsmetodikk. ü Større pågang og mindre kapasitet til kartlegging, avklaring og oppfølging av brukere i ulike tiltak og på ulike ytelser. ü Tiltaksintensitet for brukerne er høy, men det stilles spørsmål ved om alle tiltakene er like målrettede og egnet ut fra brukernes problematikk. 4 ü Det tette samarbeidet mellom veiledere og økonomiske saksbehandlere er annerledes enn tidligere. Mindre tid til samarbeid, flere oppfølgere å forholde seg til og større fagfelt å forholde seg til utfordret det tette samarbeidet fra tidligere. ü De to eierne stiller krav og etterspør resultater på to helt ulike måter. Den statlige styringsdialogen dominerer og den kommunale eierens perspektiver og mål blir ikke tydeliggjort på samme måte. ü Prioritering av personalressurser mellom ulike brukergrupper oppleves som krevende, og en opplever at sosialhjelpsmottakere ikke blir tilstrekkelig prioritert i den hektiske hverdagen. Det blir ikke like tett oppfølging av fra ledelsen på sammen måte som andre brukergrupper. ü Integreringsarbeidet som fagområde får for lite fokus og har enkelte utfordring fordi miljøet er fragmentert. ü Samarbeidet mellom NAV og øvrig kommunal oppfølgingstjeneste har forbedringspotensial. 5 Innhold Sammendrag ........................................................................................................................... 1 1. Innledning ......................................................................................................................... 7 1.1 Bakgrunn for rapporten .................................................................................................. 7 1.2 Innfallsvinkler og metode................................................................................................ 7 1.3 Historikk og nøkkeltall .................................................................................................... 8 1.4 Samlet profil på kommunale ytelser ............................................................................. 10 1.5 Sammenligninger med andre storbykommuner – ASSS rapporten ............................. 11 2. Eksterne forhold som påvirker nivået på sosialhjelp ...................................................... 18 2.1 Arbeidsmarked og sosialhjelp ...................................................................................... 18 2.1.1 Arbeidsledighet.......................................................................................................... 18 2.1.2 Sysselsetting og sosialhjelp ...................................................................................... 22 2.1.3 Sysselsetting blant innvandrerbefolkningen .......................................................... 24 2.1.4 Utdanningsnivå ...................................................................................................... 27 Funn – arbeidsmarkedet: ................................................................................................ 28 2.2 Bosetting av flyktninger ................................................................................................ 29 Funn - bosetting av flyktninger:....................................................................................... 32 2.3 Bolig- og utleiemarked.................................................................................................. 33 2.3.1 Prisutviklingen i utleiemarkedet ............................................................................. 33 2.3.2 Registrerte husleieutgifter ...................................................................................... 33 2.3.3 Utbetalinger til boutgifter ........................................................................................ 34 2.3.4 Endringer i bostøtteordningen ............................................................................... 35 Funn - leiemarkedet: ....................................................................................................... 35 3. Kjennetegn ved mottakerne og ytelsene ........................................................................ 36 3.1 Ytelseskategorier og varighet ....................................................................................... 36 Funn – alle mottakere: .................................................................................................... 38 3.2 Alder og kjønn .............................................................................................................. 39 Funn – alder og kjønn: .................................................................................................... 39 3.3 Bakgrunn ..................................................................................................................... 40 3.3.1 Bakgrunn alle mottakere ........................................................................................ 40 3.3.2 Bosatte flyktninger ................................................................................................. 41 3.3.3 Kvalitativ kartlegging av bosatte flyktninger med botid i mer enn fem år ............... 45 Funn - bakgrunn: ............................................................................................................ 48 3.4 Husholdningsstørrelse.................................................................................................. 49 3.4.1 Husholdninger med barn fordelt på bakgrunn ....................................................... 51 3.4.2 Kvalitativ kartlegging av årsaksforhold .................................................................. 52 3.4.3 Fattigdoms- og barnesatsingen i Kristiansand kommune ...................................... 55 3.4.4 Endret praksis for utmåling av sosialhjelp til forsørgere ........................................ 56 Funn - husholdninger: ..................................................................................................... 57 6 3.5 Ungdom 18-24 år ............................................................................................................. 58 3.5.1 Ytelseskategorier og varighet ................................................................................ 58 3.5.2 Bakgrunn ............................................................................................................... 60 3.5.5 Enslige mindreårige flyktninger.............................................................................. 61 3.5.6 Kvalitativ kartlegging av årsaksforhold .................................................................. 63 Funn - ungdom: .............................................................................................................. 65 3.6 Voksne ............................................................................................................................. 66 3.6.1 Ytelseskategorier og varighet ................................................................................ 66 3.6.2 Kjønn og alder ....................................................................................................... 67 3.6.4 Voksne med sosialhjelp som hovedinntekt ............................................................... 68 3.6.4. Kvalitativ kartlegging voksne korttidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt ........................................................................................................................................ 69 3.6.5. Langtidsmottakere med sosialhjelp fra 10-12 måneder ....................................... 71 3.6.6. Kvalitativ kartlegging mottakere med sosialhjelp i 10-12 måneder ....................... 73 3.6.7. Voksne med sosialhjelp som supplering på annen inntekt ................................... 75 Funn - voksne: ................................................................................................................ 76 4. Organisasjonsinterne forhold .......................................................................................... 77 4.1 Endring i personalressurser og etableringen av NAV i 2011 ....................................... 77 4.2 Forventninger og pågang ............................................................................................. 78 4.2 Endring i praksis som kan påvirke antall stønadsmottakere ................................... 78 4.3 Arbeidssituasjon, internt samarbeid og organisering .............................................. 79 4.3 Felles mål og styring .................................................................................................... 82 4.4 Andre tilbakemeldinger................................................................................................. 84 4.5 Oppsummering av relevante organisasjonsinterne forhold .......................................... 84 Funn – organisasjonsinterne forhold .............................................................................. 86 5. Tiltaksoversikt ................................................................................................................. 87 6. Vedlegg .............................................................................................................................. 94 Vedlegg 1: Regresjon andel arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere i Kristiansand, 20052014. .................................................................................................................................. 94 Vedlegg 2: Sysselsetting etter næring ............................................................................ 95 Vedlegg 3: Multippel regresjonsanalyse ........................................................................... 97 Vedlegg 4: Tall fra Drammen og sammenligning med Kristiansand (ungdom) .................. 99 Vedlegg 5: Tall fra Drammen og sammenligning med Kristiansand (voksne) ................. 100 7 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for rapporten Denne rapporten kommer som følge av den politiske bekymringen for utviklingen på sosialhjelpsområdet de siste årene. Bekymringen kommer blant annet til uttrykk i vedtaket av Handlingsprogrammet for 2015-2018: Bystyret ser med bekymring på den sterke veksten i sosialhjelpsbudsjettet og at utbetalingene er over landsgjennomsnittet. Bystyret ber om en sak som gir en grundig gjennomgang av status, hva som gjøres for å redusere både nivå og økning, og hvordan HS-styret kan sikres løpende informasjon om utviklingen (s. 72). Det er økningen i antall sosialhjelpsmottakere og volumet på sosialhjelpsutbetalingene fra 2012 til 2014 som er utgangspunktet for bekymringen. Veksten i antallet mottakere av sosialhjelp er på 37 % i perioden, noe som utgjør 683 flere mottakere i 2014 enn i 2012. Økningen på sosialhjelpsutbetalingene følger veksten i mottakerantallet. I 2015 er det ikke ytterligere vekst. Nivået på antallet sosialhjelpsmottakere har stabilisert seg på samme nivå som siste halvår 2014, og det samme har utbetalingene. Rapporten vil gi en grundig gjennomgang av status på sosialområdet i perioden 2012-2014, og hvilke tiltak som har blitt iverksatt i perioden. 1.2 Innfallsvinkler og metode For å finne forklaringene på veksten i antallet sosialhjelpsmottakere og utbetalinger, har vi tre ulike innfallsvinkler. Hvilke eksterne forhold kan forklare veksten? Det er i hovedsak tre forhold vi har • konsentrert oss om: • - Arbeidsmarkedet - Bosetting av flyktninger - Bolig-/leiemarkedet Hvilke kjennetegn ved mottakerne og ytelsene finner vi, og har dette endret seg fra 2012-2014? • Finnes det organisasjonsinterne forhold som kan ha påvirket utviklingen? 8 Hovedhensikten med analysen er å skaffe et kunnskapsgrunnlag om hvor skoen trykker, slik at det blir enklere å finne treffsikre tiltak. Vi benytter både kvalitative og kvantitative metoder. For å analysere kjennetegn ved mottakere og ytelser er det hentet ut et stort datamateriale fra våre systemer som gjør det mulig å gjøre omfattende kvantitative analyser av mottakergruppen. Dette suppleres med kvalitative metoder for å komme nærmere årsaksforklaringene. Det er gjennomført flere intervjuer med ansatte og ledere for å belyse problemstillingene, samt at det er gjennomført detaljerte kartlegginger av forløp og årsaksforhold beskrevet i journaler til et representativt utvalg av mottakere i ulike mottakergrupper. Av kapasitetsmessige årsaker har det ikke vært mulig å gjøre like detaljerte analyser for alle tre innfallsvinklene, og hovedvekten har i denne omgang vært på eksterne forhold samt kjennetegn ved mottakerne og ytelsene. 1.3 Historikk og nøkkeltall For å få et bedre grunnlag til å forstå situasjonen i dag, vil vi gjennomgå den historiske utviklingen på sosialhjelpsområdet. Figur 1: Utvikling i antall sosialhjelpsmottakere. Årlige tall, 2000-‐2014. 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall sosialhjelpsmo9akere Ovenfor ser vi utviklingen av antall sosialhjelpsmottakere fra 2000-2014. På starten av 2000er det mange sosialhjelpsmottakere. I 2003 ble det registrert over 3000 9 sosialhjelpsmottakere, og i årene 2001-2005 lå antallet høyere enn i 2014. Så fulgte det noen år med en sterk reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere. I 2009 var antallet sosialhjelpsmottakere redusert til 1829. I 2010 bikket det igjen over 2000 mottakere, før det sank igjen til 1858 mottakere i 2012. Så fulgte det en sterk vekst som danner bakgrunnen for denne rapporten. Fra 2012-2014 steg antall mottakere fra 1858 til 2538, en økning på 37 %. Figur 2: Utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere, etter aldersgrupper, 2006-‐2014 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2006 2007 2008 2009 2010 Totalt 18-‐24 år 2011 2012 25-‐66 år 2013 2014 Ungdomsgruppen regnes fra 18-24 år. Grafen ovenfor viser at fordelingen av ulike aldersgrupper holdt seg ganske stabilt fra 2006-2010. Fra 2010-2012 ser vi en reduksjon i totalt antall sosialhjelpsmottakere, men en vekst i mottakere i ungdomsgruppen. Fra 2012 har det vært en markant høyere vekst i gruppen 25 +. 10 Figur 3: Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 18-‐66 år Hvis vi ser på antall sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggertall forsterkes bildet av at det var et høyt antall sosialhjelpsmottakere i begynnelsen av 2000-tallet. I 2005 utgjorde andelen sosialhjelpsmottakere 5,6 prosent av befolkningen 18-66 år, mens andelen i 2014 var 4,5 prosent. Den laveste andelen ble registrert i 2012 med 3,4 prosent. Utgiftene til sosialhjelp er blant annet avhengig av hvor mange mottakere en har og hvor lenge de mottar ytelsen. Det er en sterk økning i netto driftsutgifter til sosialhjelp, særlig fra 2012 til 2014 hvor netto driftsutgifter øker med ca. 30 millioner kroner – over 40 %. Det har ikke vært noen sterk økning i utbetalinger per mottaker fra 2012 til 2014 utover ordinær prisvekst. Veksten i refusjoner og tilbakebetalinger fra staten på forskutteringer har ikke fulgt veksten i utbetalingene i perioden 2012-2015. Dette kan være tegn på at kommunen inndriver noe færre inntekter enn en rettmessig har krav på, og dette følges nå opp. 1.4 Samlet profil på kommunale ytelser Utbetalingene på sosialhjelp foregår ikke i et vakuum, men må også sees i lys av den samlede profilen på utbetalinger av kommunale livsoppholdsytelser. Den kommunale delen av NAV Kristiansand utbetaler tre ulike ytelser: Introduksjonsstønad, kvalifiseringsstønad, og sosialhjelp. Det har skjedd noen endringer i fordelingen mellom ytelsene i perioden 20102014. Tallene er nettoutgifter. 11 Figur 4: Fordeling på kommunale livsoppholdsytelser, 2011-‐2014. Netto utgifter. 180,000,000 160,000,000 140,000,000 120,000,000 Sosialhjelp 100,000,000 Intro 80,000,000 KVP 60,000,000 40,000,000 20,000,000 0 2010 2011 2012 2013 2014 Vi ser at mens utbetalingene av sosialhjelp har steget kraftig i perioden, har utbetalinger av kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad holdt seg stabilt eller blitt noe redusert. Vi ser at 2013 var et år hvor både utbetalinger av kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad gikk ned, mens sosialhjelpsutbetalingene steg kraftig. I 2014 var utbetalingene av introduksjonssstønad og kvalifiseringsstønad samlet sett er tilbake på 2012-nivå, mens utbetalingen av sosialhjelp fortsatte å stige. Vi ser imidlertid at nivået på KVP ligger 4,3 millioner kroner lavere i 2014 enn i 2012. 1.5 Sammenligninger med andre storbykommuner – ASSS rapporten Kristiansand er med i ASSS-nettverket av storbykommuner, og hvert år lages rapporter som sammenligner produksjon og ressursbruk på ulike tjenesteområder mellom kommunene. Det er ti storbykommuner med i nettverket. Sosiale tjenester er et av områdene som sammenlignes mellom kommunene. Under vil vi gjennomgå noen av de sentrale variablene når det gjelder økonomisk sosialhjelp, og se hvordan utviklingen har vært i de andre kommunene sammenlignet med Kristiansand. En hovedindikator som benyttes ved sammenligning er å se på utgifter til alle sosiale tjenester og justere dette for befolkningstall og ulike behov i befolkningen. Denne indikatoren kalles ressursbruksindikatoren. Det er Finansdepartementets kostnadsnøkkel som uttrykker 12 forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene. Denne nøkkelen kontrollerer blant annet for forskjeller når det gjelder andel uføre, flyktninger uten integreringstilskudd, samt andel skilte/separerte, arbeidsledige og personer med lavinntekt. Figur 5: Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281). Konsern. Kroner 2012-‐2014 1.4 Ressursbruksindikator 1.2 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0 Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 2014 0.819 0.947 1.033 0.825 1 0.942 1.139 1.103 1.157 1.036 2013 0.953 0.983 1.007 0.877 0.953 0.894 1.116 1.108 1.139 0.969 2012 0.933 1.035 0.99 0.896 0.976 0.872 1.036 1.12 1.158 0.983 En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på hele sosialtjenesten i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Ressursbruken er særlig lav i Fredrikstad – mens den er klart høyere i Stavanger og Trondheim. Kristiansand samlede ressursbruk til sosiale tjenester ligger på snittet for ASSS-kommunen. Videre vil vi se på indikatorer knytte til sosialhjelpstjenesten. 13 Figur 6: Andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen 18-‐66 år. Prosent. 2012-‐2014 6 Andel soshj. mottakere av innb. 18-66 år 5 4 3 2 1 0 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 2012 4.6 2.9 4.0 4.5 3.4 2.8 3.4 3.8 3.2 2.7 3.5 2013 5.0 2.7 4.0 4.9 3.9 2.9 3.6 3.7 3.4 3.1 3.7 2014 4.6 2.6 4.4 4.5 4.5 3.3 3.7 3.7 3.8 3.3 3.8 Et interessant mål er å se på hvor stor andel sosialhjelpsmottakere det er i forhold til innbyggertall 18-66 år. For ASSS samlet sett øker andelen på sosialhjelp fra 3,5 til 3,8. Vi ser at Kristiansand har den største økningen i andel av befolkningen som mottar sosialhjelp i perioden. De kommunene som følger nærmest etter er Trondheim, Sandnes og Tromsø. Ellers er det små endringer. Kristiansand er blant byene med høyest andel av befolkningen som mottakere av sosialhjelp, med 4,5 prosent. Dette er omtrent samme prosenttall som Fredrikstad og Drammen. Hvis vi i tillegg justerer antallet sosialhjelpsmottakere mot ulikt utgiftsbehov mellom kommunene i tråd med kostnadsnøkkelen, får vi følgende utvikling: 14 Figur 7: Andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen 18-‐66 år, justert for behov i befolkningen. Prosent. 2012-‐2014 Andel soshj. mottakere justert for ulike behov i befolkningen (Kostnadsnøkkelen) 3.0 % 2.5 % 2.0 % 1.5 % 1.0 % 0.5 % 0.0 % Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø 2012 2.1 % 1.8 % 1.5 % 2.0 % 1.9 % 1.9 % 2.3 % 2.3 % 2.1 % 2.1 % 2013 2.3 % 1.7 % 1.5 % 2.2 % 2.1 % 2.0 % 2.5 % 2.3 % 2.2 % 2.4 % 2014 2.1 % 1.7 % 1.7 % 2.0 % 2.5 % 2.2 % 2.5 % 2.3 % 2.6 % 2.6 % Dette bildet viser at Kristiansand har den sterkeste veksten i sosialhjelpsmottakere også justert for behov i befolkningen. Når en justerer for behov i befolkningen, ser vi at Fredrikstad og Drammen kommer bedre ut og har en relativ lav andel av befolkningen på sosialhjelp. Kristiansand ligger fortsatt høyt på andel sammen med Trondheim, Tromsø og Stavanger. I Kristiansand har det i flere år vært en særlig utfordring med en høy andel unge på sosialhjelp. Andel unge på sosialhjelp er også en sammenligningsindikator i ASSSrapportene. Figur 8: Andel sosialhjelpsmottakere 18-‐24 år av innbyggere i alderen 18-‐24 år. Prosent. 2012-‐2014 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Andel soshj. mottakere 18-24 år av innb. 18-24 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 2012 6.7 3.3 3.9 7.0 6.9 5.5 5.7 4.7 4.3 4.8 5.3 2013 8.0 3.5 3.8 7.7 7.1 5.3 5.7 4.7 4.7 5.6 5.6 2014 6.9 3.3 4.5 6.3 7.3 6.1 6.0 4.8 5.6 5.8 5.7 I 2014 har Kristiansand den høyeste andelen unge sosialhjelpsmottakere etter at Drammen og Fredrikstad hadde en nedgang fra 2013 til 2014. 15 Når det gjelder utgifter er det netto driftsutgifter som brukes mest til å sammenligne mellom kommunene. Figur 9: Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281)per innbygger 18-‐66 år. Konsern. Kroner 2012-‐2014 Over kan vi se den prosentvise endringen i netto driftsutgifter per innbygger for ASSSkommunene. Som vi ser har det vært en høy vekst i netto driftsutgifter i perioden for ASSS samlet på over 20 %. Tromsø og Trondheim har også hatt en stor økning, så følger Stavanger, Oslo og Drammen. Alle kommunene har hatt en økning i perioden, men Fredrikstad og Drammen hadde en god nedgang i utgifter fra 2013-2014. Kristiansand bruker 85 kroner mer enn gjennomsnittet på økonomisk sosialhjelp per år per innbygger 18-66 år, noe som utgjør 5 %. Både i 2012 og 2013 lå Kristiansand under ASSS-snittet. Det er den fortsatte økningen i 2014 som gjør at Kristiansand har beveget seg over snittet og befinner seg i øvrige sjiktet i 2014. 16 Figur 10 Brutto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp (f281) per mottaker. Konsern. Kroner. 2012-‐2014 I ASSS-rapporten brukes brutto driftsutgifter som et utgangspunkt for å regne ut utgifter per sosialhjelpsmottaker. Størrelsen på indikatoren vil være avhengig av blant annet gjennomsnittlig stønadslengde, gjennomsnittlig husholdningsstørrelse, mottakerens øvrige inntektsgrunnlag, det lokale kostnadsnivået, andre kommunale ordninger og praksis i den enkelte kommune. I 2014 utbetalte ASSS-kommunene i gjennomsnitt 47 319 kroner per mottaker. I Kristiansand var beløpet på 41 766, noe som er 5 553 kroner mindre per mottaker enn ASSS-snittet (12 % lavere) og lavest av alle kommunene. Bærum og Sandnes skiller seg ut med å ha hatt den høyeste økningen på gjennomsnittlige utbetalinger per mottaker. Alle kommuner utenom Fredrikstad har hatt en økning på utbetalinger per mottaker i perioden. Siden gjennomsnittlig stønadslengde har mye å si for størrelsen på utbetalt sosialhjelp, er også dette et parameter som er interessant å følge med på. 17 Figur 11: Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere 18-‐24 år. Måneder. 2012-‐2014 Gj. snitt stønadslengde soshj. mottakere 18-24 år (mnd) 6 5 4 3 2 1 0 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 2012 4.4 4.1 4.8 4.9 3.9 4.7 4.7 4.8 4.6 3.4 4.4 2013 4.7 3.9 5.0 5.2 4.1 5.1 5.0 4.2 3.5 3.6 4.4 2014 4.3 4.0 4.6 4.8 3.9 5.1 5.1 4.3 3.9 3.9 4.4 For alle ASSS-kommunene er snittet for hvor lenge en ungdom mottar sosialhjelp 4,4 måneder. Variasjonen mellom kommunene er imidlertid stor, det samme gjelder endringer i den enkelte kommune over tid. I Tromsø, Trondheim og Kristiansand har de unge sosialhjelp i gjennomsnitt i 3,9 mnd. I Stavanger og Sandnes mottar de derimot sosialhjelp i 5,1 måned. Det er en variasjon som utgjør en forskjell i tid på hele 1,2 mnd. Figur 12: Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Måneder. 2012-‐2014 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Gj.sn. stønadslengde soshj. mott. m/sos.hj. som hovedinnt. (mnd) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 2012 6.6 5.9 6.4 6.4 5.0 6.5 7.2 7.5 6.0 4.4 6.2 2013 6.6 5.8 6.5 7.2 5.1 6.6 7.1 7.0 4.9 4.2 6.1 2014 6.3 6.1 6.2 6.9 5.0 6.8 7.6 7.7 5.5 4.7 6.3 Indikatoren viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. I 2014 varierer gjennomsnittlig stønadslengde (målt i antall måneder) for sosialhjelpsmottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde fra 4,7 i Tromsø til 7,7 måneder i Bergen. Indikatoren sier imidlertid ingenting om hvor stor andel av mottakerne av sosialhjelp som dette gjelder. Kristiansand utmerker seg med meget lav stønadslengde. 18 2. Eksterne forhold som påvirker nivået på sosialhjelp Utviklingen på sosialhjelpsområdet vil være påvirket av eksterne forhold i samfunnet. I det følgende vil vi beskrive hvordan forhold i arbeids- og utleiemarked, samt bosetting av flyktninger, påvirker sosialhjelpsområdet. 2.1 Arbeidsmarked og sosialhjelp Ett av de eksterne forholdene som det er naturlig å tenke seg påvirker antallet mottakere av sosialhjelp er forhold i arbeidsmarkedet. Derfor har vi valgt å gå nærmere inn å se på parametere som indikerer noe om hvordan det står til i arbeidsmarkedet i Kristiansand. 2.1.1 Arbeidsledighet Svingninger i arbeidsmarkedet er en faktor som kan påvirke antallet på sosialhjelp. Dette kan skje både gjennom permitteringer, nedbemanninger, og at terskelen for å komme inn på arbeidsmarkedet blir høyere. I strammere perioder i arbeidsmarkedet kan personer som i utgangspunktet har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet få det enda vanskeligere, for eksempel nyutdannede, grupper med helse- eller språkproblematikk og lav formalkompetanse. Figur 13: Utvikling i arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Kristiansand økte fra 3,2 % i januar 2012 til 3,5 % i desember 2014. Dette er en vekst på 9 % og utgjør 145 personer. For ASSS-kommunene var endringen 2,1 % til 2,5 % i samme periode. Ungdomsledigheten er noe høyere, og høyest i ASSS i 2014 med unntak av Fredrikstad. 19 Figur 14: Ungdomsledighet Vi har gjort en analyse hvor vi sammenlignet utviklingen i månedstall på antall registrerte arbeidsledige, og antall sosialhjelpsmottakere i Kristiansand. Figur 15: Utvikling i arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere i Kristiansand, 2005-‐2014. 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 200 5 200 6 200 7 200 8 200 9 201 0 Sosialhjelpsmo9akere 201 1 201 2 201 3 201 4 Arbeidsledige Tallene viser at det er en svak sammenheng dersom vi ser hele perioden i ett, altså perioden fra 2005-2014. Fra 2005 til 2008 var det et fall både i antall sosialhjelpsmottakere og antall arbeidsledige, men nedgangen var størst i antall registrerte arbeidsledige. I 2008 gjorde 20 arbeidsledighetsandelen et byks, i forbindelse med finanskrisen. Andelen sosialhjelpsmottakere holdt seg imidlertid nokså stabilt helt frem mot 2012. I 2010 stabiliserte også andelen arbeidsledige seg, og løper så å si parallelt med andelen sosialhjelpsmottakere i perioden 2010-2012. En må være oppmerksom på at kvalifiseringsstønaden ble innført i Kristiansand i 2010, og dette påvirker tolkningen av tallene etter 2010. I den siste perioden viser tabellen at både andelen arbeidsledige og andelen sosialhjelpsmottakere øker gradvis. Dette indikerer en større sammenheng i den siste perioden mellom arbeidsledighet og sosialhjelpsmottak. En regresjonsanalyse1 av tallene viser at det er signifikant sammenheng mellom arbeidsledighetstallene og sosialhjelpstallene, men sammenhengen er sterkest i den siste perioden. FAFO har gjennomført en analyse2 på oppdrag fra Trondheim kommune hvor en søker å finne de viktigste forklaringsvariablene for blant annet utgifter til økonomisk sosialhjelp. Det er gjennomført store og robuste regresjonsanalyser med data fra alle kommuner med mer en 12 000 innbyggere for perioden 2006 til 2011. Denne analysen viser at det er klar signifikant sammenheng mellom arbeidsledighet og sosialhjelp i perioden 2006 til 2011 med unntak av 2009. Ut fra denne analysen legger Trondheim kommune til grunn at en endring i arbeidsledigheten slår ut med 0,3 på sosialhjelpstallene, som betyr at 100 flere arbeidsledige vil gi 30 flere sosialhjelpsklienter. Arbeidsledighet er også en av faktorene i finansdepartementets kostnadsnøkkel som uttrykker behov i befolkningen og som ligger til grunn for fordeling av rammetilskuddet til kommunen til sosiale tjenester. Dette tilsier også at arbeidsledighet har betydning for utgifter til sosiale tjenester i kommunen. Dersom vi gjør en enkel sammenligning av antall sosialhjelpsmottakere og arbeidsledige i ASSS kommunene med kort tidshorisont, er bildet noe annerledes. Analysen er ikke statistisk robust, men illustrer at de store talls lov ikke nødvendigvis er å finne igjen i enkeltkommuner i enkeltperioder. 1 Mer om regresjonsanalysen finnes i vedlegg 1. Evaluering av kriteriene for budsjettfordeling til barne- og familietjenesten og sosialtjenesten i Trondheim, FAFO-rapport 2015:02. 2 21 Figur 16: Utvikling i arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere i ASSS-‐kommunene, 2012-‐2014. 40.0 % 35.0 % 30.0 % 25.0 % 20.0 % 15.0 % 10.0 % 5.0 % 0.0 % -‐5.0 % -‐10.0 % Arbeidsledige Sosialhjelpsmo9akere Ut i fra denne enkle analysen er det vanskelig å se at det er en opplagt sammenheng mellom antall arbeidsledige og antall sosialhjelpsmottakere på kort sikt. I noen byer viser diagrammet en motsatt trend i antall arbeidsledige og antallet sosialhjelpsmottakere, mens det i de fleste byene er en mye sterkere trend og utvikling i enten antall sosialhjelpsmottakere eller antall arbeidsledige. OPPSUMMERING FOR ARBEIDSMARKEDET Ut fra regresjonsanalysen som vi har gjennomført for Kristiansand og den omfattende analysen gjennomført av FAFO er det grunnlag for å si at det er en klar signifikant sammenheng mellom arbeidsledighet og sosialhjelpsmottakere. Samtidig viser den enkle sammenligningen av andel arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere i ASSS-kommunen, at sammenhengen på kort sikt varierer sterkt mellom byene og kan være sterkt påvirket av andre forhold. Arbeidsledigheten øker ikke sterkere i Kristiansand fra 2012-2014 enn for ASSS kommunen samlet sett, men ligger på et noe høyere nivå i både 2012 og 2014. Antagelig vil det være noen typer ledighet som påvirker sosialhjelpsantallet i sterkere grad enn andre. Ledighet som følge av permitteringer og avganger vil i noe mindre grad påvirke mottaket av sosialhjelp, fordi disse gjerne vil ha opptjent seg rettighet på dagpenger eller 22 andre statlige ytelser. Dermed vil de først komme over på sosialhjelp når de har brukt opp disse rettighetene, men da vil også mange ha funnet seg en ny jobb. I et generelt strammere arbeidsmarked vil det være vanskeligere for personer som er dårligere stilt - som følge av lav utdanning, liten erfaring og andre typer utfordringer - å få inngang til arbeidsmarkedet. Det gjør det også vanskeligere å få sosialhjelpsmottakere inn praksisplasser i bedrifter. Kanskje er det en slik type ledighet som i større grad gjør seg gjeldende i den siste perioden i Kristiansand. 2.1.2 Sysselsetting og sosialhjelp SSB presenterer årlige tall på andelen sysselsatte av befolkningen 15-74 år. Under følger SSBs definisjon om hva som er å være sysselsatt: Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Under vises sysselsettingsandelen i ASSS-kommunene, samt Fredrikstad og Drammen som er kommuner Kristiansand gjerne sammenlignes med på grunn av felles levekårsutfordringer. Figur 17: Utvikling av sysselsettingsandel i ASSS-‐kommunen 23 72.0 % Andelen sysselsa*e 70.0 % 68.0 % 66.0 % 64.0 % 62.0 % 60.0 % 58.0 % 2010 2011 2012 2013 2014 ASSS 69.7 % 69.9 % 69.6 % 69.6 % 69.6 % KrisJansand 68.2 % 67.9 % 67.2 % 67.1 % 67.0 % Drammen 66.6 % 66.7 % 65.8 % 65.5 % 65.6 % Fredrikstad 64.1 % 63.9 % 63.6 % 63.0 % 62.7 % Vi ser at både Kristiansand, Drammen og Fredrikstad ligger lavere enn ASSS-snittet i andelen sysselsatte av befolkningen 15-74 år. Trenden er at Kristiansand og Fredrikstad har den mest fallende sysselsettingsandelen. I gjennomsnitt for ASSS falt sysselsettingsgraden med 0,1 prosentpoeng fra 69,7 % til 69,6 %. I Kristiansand falt sysselsettingsandelen med 1,2 prosentpoeng fra 68,2 % til 67 %. Dette viser at andelen sysselsatte i Kristiansand har en sterkere nedgang enn i ASSS-kommunene samlet sett. Nedgangen har imidlertid vært større i Fredrikstad med et fall på 1,4 prosentpoeng og en sysselsettingsgrad på lave 62,7 prosent i 2014. Hvis vi gjør en enkel univariat regresjon av sammenhengen mellom sysselsattingsandel og andel sosialhjelpsmottakere av den samme befolkningen (15-74 år), får vi frem at sysselsettingsandelen i stor grad påvirker andelen sosialhjelpsmottakere. Analysen er basert på tall fra alle ASSS-kommuenen i perioden 2010-2014. Sammenhengen er signifikant på 5 % signifikansnivå, noe som uttrykker sterk sammenheng. Figur 18: Univariat regresjon av sammenhengen mellom sysselsatt og og sosialhjelpsmottakere 24 0.76 y = -‐3.6529x + 0.8139 R² = 0.51848 0.74 0.72 0.70 Serie1 0.68 Lineær (Serie1) 0.66 0.64 0.62 0.00 0.01 0.02 0.03 0.04 0.05 2.1.3 Sysselsetting blant innvandrerbefolkningen Det finnes også tilgjengelig statistikk på hvor mange av innvandrerbefolkningen som er sysselsatt. Kristiansand har en tradisjon for å bosette mange flyktninger, og har en høyere andel innvandrere som er fra den såkalte gruppe 2, som er en ny inndeling av det som tidligere ble kalt for «ikke-vestlige» land. SSBs oppdeling i to innvandringsgrupper: Gruppe 1 EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2 Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand I perioden 2010-2014 har det skjedd en negativ utvikling i andelen av innvandrerbefolkningen i alderen 15-74 år som er sysselsatt. Særlig sterk har den negative trenden vært for Gruppe 2, med personer fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EFTA. For gruppe 1 har sysselsettingen økt, og er høyere enn for befolkningen samlet sett. Figur 19: Utviklingen i sysselsettingsandelen blant innvandrerbefolkningen i alderen 15-‐74 år. 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Alle innvandrere 60,1 % 59,9 % 59,6 % 58,9 % 58,6 % -1,5 Gruppe 1 69,7 % 69,9 % 70,3 % 70,4 % 71,0 % 1,3 Gruppe 2 55,2 % 54,7 % 53,9 % 52,5 % 51,5 % -3,7 Kristiansand 25 Vi ser at Kristiansand har fått en forverret situasjon sammenlignet med andre kommuner når det gjelder sysselsettingsandelen blant innvandrere. Noe av årsaken til dette kan være at Kristiansand har en høyere andel innvandrere fra ikke-vestlige land. Figur 20: Utviklingen i sysselsettingsandelen på blant ikke-‐vestlige innvandrere. 26 Vi ser at fra å ha en høyere sysselsetting i gruppen ikke-vestlige innvandrere enn ASSSsnittet, så har andelen falt en del under snittet de siste årene. Figur 21: Regresjon av sammenhengen mellom sysselsettingsandelen i innvandrerbefolkningen og sosialhjelpsmottakere. 0.80 y = -‐6.2994x + 0.8365 R² = 0.53523 0.70 0.60 0.50 SysselseWng innvandrere 0.40 Lineær (SysselseWng innvandrere) 0.30 0.20 0.10 0.00 0.00 0.01 0.02 0.03 0.04 0.05 Over ser vi en lineær regresjon på korrelasjonen mellom andelen sosialhjelpsmottakere og andelen innvandrere i arbeid. Vi ser at jo færre innvandrere som er sysselsatt, jo flere sosialhjelpsmottakere er det. Dette er en robust, signifikant sammenheng, og en sammenheng med stor forklaringskraft. 27 2.1.4 Utdanningsnivå Mange av sosialhjelpsmottakerne har lav utdanning, eller mangler formell kompetanse for å konkurrere i arbeidsmarkedet. SSB fører årlig statistikk over andelen av sysselsatte etter hvilket utdanningsnivå de sysselsatte har. Figur 22: Utdanningsnivå på sysselsatte i Kristiansand 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Grunnskole 18,5 % 18,0 % 17,9 % 17,6 % 17,2 % -1,3 % Videregående skole 41,1 % 40,5 % 41,0 % 40,4 % 39,6 % -1,5 % Universitet og høgskole, 26,8 % 27,1 % 28,1 % 28,5 % 28,8 % 2,0 % 7,7 % 8,0 % 8,8 % 9,4 % 9,9 % 2,3 % 5,9 % 6,3 % 4,2 % 4,1 % 4,4 % -1,5 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 1-3 år Universitet og høgskole, over 4 år Uoppgitt utdanning I Kristiansand utgjør andel sysselsatte med grunnskole ca. 17 % av alle sysselsatte i 2014, noe som er en nedgang på 1,3 % siden 2010. Totalt har det blitt 2248 flere sysselsatte i Kristiansand i perioden 2010-2014, mens det har vært en reduksjon i antall sysselsatte med grunnskole som høyeste utdanningsnivå med 157 personer. Figur 23: Utdanningsnivå på sysselsatte i ASSS-‐kommunen 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Grunnskole 16,1 % 15,7 % 15,9 % 15,6 % 15,3 % -0,8 Videregående skole 33,3 % 32,4 % 32,9 % 32,3 % 31,4 % -1,9 Universitet og høgskole, 27,9 % 27,9 % 29,1 % 29,5 % 29,5 % 1,6 13,5 % 13,8 % 15,4 % 15,9 % 16,3 % 2,7 9,1 % 10,2 % 6,6 % 6,7 % 7,4 % -1,7 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 1-3 år Universitet og høgskole, over 4 år Uoppgitt utdanning Vi ser at det er en generell trend i ASSS-kommunene at andelen sysselsatte med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning synker, mens sysselsatte med universitetsog høgskoleutdanning øker. Vi ser at Kristiansand har en noe høyere andel sysselsatte med grunnskole og videregående utdanningsnivå, sammenlignet med gjennomsnittet i ASSS. 28 Utdanningsnivået på sysselsatte kan indikere noe om hvor vanskelig det er for personer med lav formell kompetanse å konkurrere på arbeidsmarkedet. For å finne ut mer om sammenhengen mellom utdanningsnivå på sysselsatte og andelen sosialhjelpsmottakere, har vi utført regresjonsanalyser. Av regresjonen ser vi at det er en svak negativ korrelasjon mellom utdanningsnivå og andelen sosialhjelpsmottakere. Utdanningsnivået på sysselsatte ser ikke ut til å ha stor forklaringskraft på andelen sosialhjelpsmottakere. Det er allikevel verdt å merke seg at andelen sysselsatte med kun grunnskole går ned, da lav formal kompetanse er et kjennetegn for mange sosialhjelpsklienter. Funn – arbeidsmarkedet: ü Arbeidsledighet har sterk forklaringskraft på antall sosialhjelpsmottakere. ü Sysselsettingsandelen i hele befolkningen og innvandrerbefolkningen ser også ut til å ha stor forklaringskraft. ü Sysselsettingsandelen har falt noe i Kristiansand fra 2012-2014, mens den er stabil samlet sett for ASSS-kommunene, ü Sysselsettingsandelen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen har falt med 3,7 prosentpoeng i Kristiansand, mens den har steget i ASSS-kommunene samlet sett. ü I perioden 2012-2014 øker arbeidsledigheten fra 3,2 % til 3,5 %. Veksten er ikke sterkere i Kristiansand enn i ASSS-kommunen, men nivået ligger noe over ASSS for alle årene. En økende arbeidsledighet og lavere sysselsettingsandel fra 2012- 2014 vil ha betydning for antallet sosialhjelpsmottakere. Hvor stor effekt dette har er vanskelig metodisk å slå fast. Dersom vi legger Trondheim kommune sin kriteriemodell til grunn, vil den økte arbeidsledigheten i Kristiansand på 145 personer resultere i noe over 40 nye sosialhjelpsmottakere fra 2012 til 2014. Et tilsvarende anslag knyttet til sysselsettingsandelen er ikke metodisk mulig å gi, men har helt klart betydning for antallet. Det er imidlertid grunn til å tro det dette ikke forklarer hele veksten. 29 2.2 Bosetting av flyktninger Fra nasjonal statistikk (SSB) vet vi at innvandrere utgjør 37 % av alle sosialhjelpsmottakere på landsbasis. Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør 13 %, og det betyr at en høyere andel av innvandrerbefolkningen er mottakere av sosialhjelp enn den øvrige befolkningen. Antallet innvandrere med sosialhjelp økte med nesten 9 % fra 2013 til 2014 på landsbasis, og innvandrere utgjør en stadig større andel av sosialhjelpsmottakere i Norge (SSB). Figur 24: Befolkningssammensetning i ASSS-‐kommunene 30% 25% 20% EU/EØS, USA, Canada Australia og New Zealand 15% 10% 5% Asia, Afrika, LaJn-‐Amerika, og Oseania unnta9 Australia og New Zealand og Europa utenom EU28/EØS Innvandrere av befolkning (Totalt) 0% Sammenlignet med ASSS-kommunene har Kristiansand ikke spesielt høy andel innvandrerbefolkning. Kristiansand skiller seg derimot ut når det gjelder sammensetningen i innvandrerbefolkningen. For ASSS er 57 % av innvandrerne fra ikke-vestlige land. I Kristiansand er denne andelen 63 %. Fordelingen for de ulike ASSS-kommunene er presentert i grafen nedenfor. Noe av forklaringen på befolkningssammensetning her knyttet til bosetting av flyktninger. Bosetting i Kristiansand har variert noe fra år til år. Grafen nedenfor viser samlet bosetting fra 1994 til 2014. 30 Figur 25: Antall bosatte flyktninger fra 1994 til 2014 350 300 250 200 150 100 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 0 1994 50 Kommunene bosetter i ulik grad. Beregningsutvalget lager årlige rapporter3 knyttet til bosetting, og den viser at andelen bosatte flyktninger med botid fra 1-5 år varierer mellom kommunene. Kommune Bærum Oslo Drammen Sandnes Bergen Trondheim Kristiansand (2014-‐tall) (Fra Beregningsutvalgets kartlegging, rapport sept. 2014) Antall bosatte med % av botid 1-‐5 år innbyggertall 594 0,5 3 136 0,5 590 0,9 392 0,5 1 774 0,7 1 393 0,8 958 1,1 folketall 118 588 634 463 66 214 71 900 271 949 182 035 87395 Kristiansand fremkommer som en kommune som bosetter relativt flere enn de ASSSkommunene som er kartlagt, og er i den forstand en «bosettings-kommune». Bosatte flyktninger har krav på introduksjonsprogram med norsk språkopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til yrkesdeltakelse. Dette er kommunens viktigste redskap for integrering av nyankomne invandrere. Hovedmålet med 3 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2014, Beregningsutvalget 31 introduksjonsordningen er at nyankomne innvandrere etter endt program kommer raskt ut i arbeid eller videre utdanning. Programmet varer vanligvis i 2 til 3 år. Enslige mindreårige inngår i gruppen bosatte flyktninger. Her har variasjonen i mottaket vært større, da 2009 og 2011 var et år med noe høyere bosetting for denne gruppen. Figur 26: Antall bosatte endelig mindreårige flyktninger fra 2002 til 2014 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 I FAFOs analyse4 på oppdrag fra Trondheim kommune hvor en søker å finne de viktigste forklaringsvariablene for blant annet utgifter til økonomisk sosialhjelp, finner en klar signifikant sammenheng mellom sosialhjelp og parameteren andelen ikke-vestlige innvandrere og andel flyktninger uten integreringstilskudd (det vil si med botid på mer enn 5 år i Norge.). I finansdepartementets kostnadsnøkkel for fordeling av rammetilskudd til kommune er andel flyktninger uten integreringstilskudd en av flere faktorer, og dette bygger på regresjonanalyser som viser signifikante sammenhenger mellom dette og utgifter til sosiale tjenester. Ved bosetting av flyktninger mottar kommunen integreringstilskudd i fem år. Kommunen får også tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap samt et særskilt tilskudd ved mottak av enslige mindreårige. Beregningsutvalget årlige rapporter5 kartlegger kommunens utgifter til bosetting og integrering, og peker på at de statlige tilskuddene ikke fullt ut dekker disse utgiftene. 4 Evaluering av kriteriene for budsjettfordeling til barne- og familietjenesten og sosialtjenesten i Trondheim, FAFO-rapport 2015:02. 5 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2014, Beregningsutvalget 32 Samlet sett betyr dette at det er rimelig å anta at økt bosetting vil ha betydning for utgiftene til sosialhjelp. Effekten på antallet sosialhjelpsmottakere vil en først og fremst se i bosettingsåret, da alle som bosettes mottar etableringstilskudd som sosialhjelp, samt etter endt integreringsprogram (2-3 år) dersom dette ikke fører til inntektsgivende arbeid. En nærmere analyse av dette er gjort i kapittel 3.3. Funn -‐ bosetting av flyktninger: ü Flere analyser viser at det er sammenheng mellom økonomisk sosialhjelp og andelen ikke-vestlige innvandrere i befolkningen og bosatte flyktninger. ü Kristiansand kommune har ikke en spesielt høy innvandrerandel, men er en «bosettings-kommune», hvor det er en relativt høy andel av innvandrerne som kommer fra ikke-vestlige land. ü Bosetting av flyktninger er en av forklaringene på veksten, men det forklarer på langt nær alt. 33 2.3 Bolig-‐ og utleiemarked Prisutviklingen på utleiemarkedet blir trukket frem som en faktor som kan ha stor betydning for nivået på sosialhjelpsutbetalingene. Om lag 80 % av alle utbetalinger er knyttet til livsopphold og boutgifter, og mer enn halvparten av dette hører til dekning av boutgifter. Majoriteten av sosialhjelpsmottakerne vil være leieboere enten i kommunale eller private utleieboliger. For å vurdere om boutgifter kan forklare økningen i antall mottakere og utbetalinger av sosialhjelp har vi undersøkt følgende: - Prisutviklingen i utleiemarkedet i Kristiansand - Registrerte boutgifter for sosialhjelpsmottakerne og sosialhjelpsutbetalinger til bolig per mottaker - Endringer i bostøtteordningen 2.3.1 Prisutviklingen i utleiemarkedet SSB har en kalkyle for prisutviklingen i utleiemarkedet for de største byene. Dette er den mest presise statistikken som finnes for priser på utleieboliger. Denne statistikken viser at det er kun beskjeden vekst i utleieprisene i Kristiansand i perioden 2012 til 2014. Veksten utgjør kun 5,6 % i perioden. Konsumprisindeksen er i samme periode 4,2 %. 2.3.2 Registrerte husleieutgifter I forbindelse med behandling av søknader om sosialhjelp, blir utgiftene til søkerne registrert. Vi har benyttet disse dataene for å se disse utgiftene har økt i perioden 2012-2014. Ikke alle mottakere er registrert med boutgifter av forskjellige årsaker. Figur 27: Endring i registrerte husleieutgifter, 2012-‐2014 2012 2013 2014 Vekst 1439 1636 1961 36 % Sum husleie 8 613 653 10 019 072 12 035 602 40 % Per mottaker 5986 6124 6137 2,5 % Mottakere Sum registrerte husleieutgifter per måned har økt med ca. 40 % i perioden, men hvis vi benker dette mot antall mottakere med registrerte husleieutgifter, blir veksten på beskjedne 2,5 % per mottaker. Det er lavere enn konsumprisindeksen i perioden. 34 Vi har gruppert husleieutgiftene i kategorier, og sett på om det har vært noen bevegelser mellom de ulike prisnivåene. Vi ser at det er størst vekst i antall som har en månedlig husleie på mellom 8 000-10 000 kroner. Det er også en stor vekst i de som har husleie på mellom 6000-8000 kroner. Det har vært en lavere vekst i mottakere med husleie mellom 10 00015 000 kr, mens det har vært en nedgang i mottakere med en husleieutgift over 15 000 kroner. Vi har også regnet ut andelen av mottakere etter hvilken husleieutgift de står registrert med. Det har ikke vært noen store endringer i perioden, men vi ser at andelen som har en husleieutgift mellom 6000-10 000 kroner har økt. Vi har altså relativt færre mottakere med husleie under 6000 og over 10 000 kr i 2014 enn i 2012. Men samlet sett bidrar dette ikke til at gjennomsnittlig husleieutgift har økt mer enn 2,5 %. 2.3.3 Utbetalinger til boutgifter Vi har sett på regnskapsmessige utbetalinger etter ytelsestyper. Tallene viser at det er svært liten vekst til utbetalinger knyttet til bolig i perioden 2012-2014. Samlede utbetalinger til boutgifter og livsopphold har riktignok økt med 43 prosent, men når vi benker dette mot antall mottakere, øker ytelsen per mottaker med kun 4 prosent. Konsumprisindeksen har i samme periode økt med 4,2 prosent. Figur 28: Utbetalinger etter ytelsestyper 2012 2013 2014 Vekst 2012-2014 Ytelse til livsopphold 25 634 380 33 241 544 37 655 322 47 % Ytelse til boutgifter 33 255 776 41 660 429 46 375 966 39 % Sum livsopphold og boutgifter 58 890 156 74 901 973 84 031 288 43 % Andre ytelser 13 692 245 18 623 055 18 802 615 37 % Refusjoner, tilbakebetalinger -4 657 156 -5 228 198 -5 345 383 15 % 1856 2164 2539 Antall mottakere Vekst 2012-2014 Ytelse til livsopphold per mottaker 13 812 15 361 14 831 7 % Ytelser til boutgifter per mottaker Sum livsopphold og boutgifter per mottaker 17 918 19 252 18 265 2 % 31 730 34 613 33 036 4 % 7 377 8 606 7 406 0 % Andre ytelser per mottaker 35 2.3.4 Endringer i bostøtteordningen Den samlede utbetalingen av bostøtte ble redusert fra 2011 til 2013 fra 74 til 72 mill. kroner, men økte i 2014 til 77 millioner kroner. Bostøtteordningen retter seg mot en langt større del av befolkningen enn dem som mottar sosialhjelp. Av alle sosialhjelpsmottakere mottar ca. 50 % bostøtte i tillegg til sosialhjelp. Etter intervjuer og samtaler med kommunens egen boligavdeling i Service og forvaltning samt ansatte ved Husbanken, har vi kartlagt om det har vært gjennomført innstramninger eller tilpasninger i bostøtteordningen i perioden som vil ha betydning for utbetalinger av sosialhjelp. I perioden har det blitt gjort enkelte tilpasninger i ordningen. Endringene har imidlertid ikke vært til ugunst for personer i målgruppen for sosialhjelp – heller tvert imot. Endringene som har blitt gjennomført har først og fremst rammet pensjonister og uføre, og det er derfor svært liten grunn til å tro at dette har påvirket sosialhjelpstallene. Funn -‐ leiemarkedet: ü Det har ikke vært endringer i leieprisene i markedet som skulle tilsi noen vekst i antallet sosialhjelpsmottakere. ü Det er ikke registrert høyere boutgifter per mottaker i 2014 enn i 2012 ü Det er ikke utbetalt særlig mye mer til dekning av boutgifter i 2014 enn i 2012 per mottaker. ü Det har ikke vært endringer i bostøtteordningen som skulle tilsi at flere skulle få behov for sosialhjelp for å dekke husleiekostnader. ü Det er det økte antallet mottakere av sosialhjelp som gjør at de samlede utbetalingene til bolig øker. 36 3. Kjennetegn ved mottakerne og ytelsene For å få mer kunnskap om årsakene til veksten i antallet mottakere og ytelser, har vi hentet ut et stort datamateriale fra egne databaser. De bakgrunnsvariablene vi benytter i analysen for å finne kjennetegn ved mottakerne er kjønn, alder, husholdningsstørrelse og bakgrunn. De variablene vi benytter for å finne kjennetegn på ytelsene er om ytelsen er korttids/langtidsmottak, om sosialhjelp er hovedinntekt eller supplering på annen inntekt samt gjennomstrømning og dato for første søknad. Deretter har vi gjennomført kvalitative undersøkelser ved å plukke ut et representativt utvalg mottakere i ulike grupper og funnet detaljerte opplysninger i journalen om utdanningsnivå, historikk og de bakenforliggende årsakene til behovet for sosialhjelp. Vi har også koblet statistikk fra sosialhjelpssystemet med pleie- og omsorgssystemet for å kunne se om ulike grupper av mottakere får oppfølgings, pleie- og omsorgstjenester. Dette har gitt oss en unik oversikt over mottakerne på et detaljnivå som vi ikke tidligere har hatt. 3.1 Ytelseskategorier og varighet Gjennom hele analysen vil vi benytte den inndelingen av ytelsene som presenteres i tabellen nedenfor for å se etter særtrekk ved utviklingen. Figur 29: Fordeling av alle mottakere etter ytelseskategorier 2012 2013 2014 Endring % Korttid 1-5 Hovedinntekt 678 808 937 259 38 % mnd. Supplering 612 669 812 200 33 % Totalt korttid 1290 1477 1749 459 36 % Langtid 6- Hovedinntekt 398 498 553 155 39 % 12 mnd. Supplering 168 189 237 69 41 % Totalt langtid 566 687 790 224 40 % 1856 2164 2539 683 37 % Totalsum Når vi ser på alle mottakere uavhengig av alder, kjønn, bakgrunn og husholdningsstørrelse ser vi at det er vekst i alle ytelseskategorier. 37 Figur 30: Sammensetning av mottakergruppen etter ytelsestyper 2012 2013 2014 Korttid 1-5 Hovedinntekt 37 % 37 % 37 % mnd. Supplering 33 % 31 % 32 % Totalt korttid 70 % 68 % 69 % Langtid 6- Hovedinntekt 21 % 23 % 22 % 12 mnd. Supplering 9 % 9 % 9 % Totalt langtid 30 % 32 % 31 % Sammensetning i gruppen viser at rundt 70 % av mottakerne er korttidsmottakere av sosialhjelp, og det har endret seg lite fra 2012 til 2014. Figur 31: Gjennomsnittlig stønadslengde for alle sosialhjelpsmottakerne. 2012 2013 2014 Korttid (1-5 mnd.) Hovedinntekt 2,5 2,5 2,5 Supplering 2,1 2 2,2 Langtid (6-12 mnd.) Hovedinntekt 9,1 9,3 9,3 Supplering 8,6 8,8 8,9 Stønadslengden for de ulike ytelsestypene har endret seg lite fra 2012 til 2014. For å vurdere om veksten primært er helt nye mottakere, har vi sjekket hvor stor andel av mottakerne som har sin aller første søknad i henholdsvis 2012, 2013 og 2014. Figur 32: Helt nye mottakere Antall 2012 2013 2014 Helt nye 450 493 551 1 år 280 292 345 2 år 161 193 204 3-4 år 234 285 333 5-9 år 331 370 434 10 år og mer 400 531 672 Totalt 1856 2164 2539 Andel 2012 2013 2014 Helt nye 24 % 23 % 22 % 38 1 år 15 % 13 % 14 % 2 år 9% 9% 8% 3-4 år 13 % 13 % 13 % 5-9 år 18 % 17 % 17 % 10 år og mer 22 % 25 % 26 % Totalt 100 % 100 % 100 % Tabellen viser at 22 % av alle mottakerne i 2014 hadde sin første søknad i 2014. Resten av mottakerne har søkt om sosialhjelp en eller flere ganger i tidligere år. Andelen helt nye mottakere går noe ned fra 2012 til 2014, som betyr at veksten i sosialhjelpsmottakere ikke har sin hovedforklaring med helt nye mottakere og at veksten er noe sterkere i gruppen som har søkt om sosialhjelp tidligere. Funn – alle mottakere: Når vi analyserer endringer i ytelsene finner vi vekst i alle ytelseskategorier, vekst i både helt nye mottakere og mottakere som har hatt sosialhjelp tidligere og stønadslengden er stabil. Det er et sammensatt og komplisert bilde – og vi må bryte analysen mye opp for å finne særtrekk ved veksten. 39 3.2 Alder og kjønn Figur 33: Antall mottakere av sosialhjelp fordelt på alder Befolkningsutvikling 2012-‐2014: Alder 16-‐24 år: 1,3 % Alder 25-‐75 år: 4,5 % Det er gruppen med voksne mottakere (over 25 år) som vokser klart mest. Her er økningen på over 624 personer, noe som utgjør 50 % økning fra 2012 til 2014. Det er også vekst i mottakergruppen under 25 år, men denne er kun 10 % i samme periode. Figur 34: Antall mottakere av sosialhjelp fordelt på kjønn Det er noe sterkere vekst i kvinnelige mottakere, men sammensetningen mellom kvinner og menn er lite endret fra 2012 til 2014. Det er om lag like mange kvinner og menn som mottar sosialhjelp i 2014. Funn – alder og kjønn: ü Vi har sterkest vekst i voksengruppen med 50% økning, men ungdomsgruppen vokser også – med 10 % fra 2012-2014. ü Sammensetningen av kvinner og menn om omtrent lik, men veksten er litt sterkere blant kvinnelige sosialhjelpsmottakere. 40 3.3 Bakgrunn Kristiansand kommune har hatt en høyere bosetting av flyktninger enn de øvrige ASSSkommunene. Med bakgrunn i bosetting og sammensetningen av innvandrerbefolkningen har vi derfor valgt å se om veksten innenfor sosialhjelp er knyttet til variabelen bakgrunn. Av praktiske og datatekniske årsaker har vi valgt å dele inn mottakerne i tre hovedgrupper: - Født i Norge6 - Bosatte flyktninger: Vi har registre på bosatte flyktninger tilbake til 1994, og alle disse er i denne gruppen. Familiegjenforeninger er også inkludert her. - Andre invandrere: Alle innvandrere som har kommet til Norge utenom bosatte flyktninger. Denne analysen er ikke en evaluering av introduksjons- og integreringsarbeidet. I analysen presenterer vi tall som sier noe om hvor stor andel av bosatte flyktninger som har sosialhjelp, noe som kan være en indikasjon på resultatene av integreringsarbeidet. Vi må imidlertid presisere at alle bosatte flyktninger i bosettingsåret vil være mottakere av sosialhjelp for å dekke etablingskostander, samt i påvente av oppstart av introduksjonsprogrammet. Tallene må tolkes i lys av dette. Når vi i kapittel 3.5 analyserer ungdomsgruppen, vil vi se nærmere på utvikling for personer som kom til Norge som enslige mindreårige flyktninger. 3.3.1 Bakgrunn alle mottakere Figur 35: Antall mottakere fordelt på bakgrunn Når vi ser på veksten i antallet mottakere fordelt på bakgrunn, finner vi vekst i alle gruppene, veksten er like sterk blant mottakere som er født i Norge og bosatte flyktninger. Veksten er 6 2. generasjons innvandrere inngår også her. 41 lavest i gruppen andre innvandrere. Vi ser også at sammensetningen av gruppen holder seg stabil, og at gruppen født i Norge utgjør 58 % av alle mottakere. 3.3.2 Bosatte flyktninger Bosatte flyktninger vil av ulike grunner være sosialhjelpsmottakere de første årene etter bosetting. Det skyldes at alle bosatte flyktninger mottar støtte til etablering som sosialhjelp, og at en i Kristiansand har en praksis med å tildele sosialhjelp i ventetiden frem til introduksjonsprogrammet starter. Av de 697 bosatte flyktningene på sosialhjelp i 2014, er 127 bosatt i 2014. Noen vil også motta sosialhjelp som supplering til introduksjonsstønaden, mens andre mottar sosialhjelp som eneste inntekt, eller som supplering på annen inntekt etter fullført introduksjonsprogram. Vi har sett på hvor stor andel av de bosatte som er registrert som mottakere av sosialhjelp. I antallet bosatte telles alle personer i husholdningen, også barn. Antall sosialhjelpsmottakere registreres på en i husholdningen. Derfor kan endringer i husholdningsstørrelse påvirke hvor stor andel av de bosatte som er registrert med sosialhjelp. I år hvor vi mottar en høyere andel enslige, vil andelen som er registrert på sosialhjelp være høyere. Vi har ikke oversikt over husholdnigsstørrelse for bosatte flyktninger i vårt datamateriale. Figur 36: Andel av alle bosatte som er registrert med sosialhjelp i henholdsvis 2012 og 2014 etter bosettingsår. Andel på sosialhjelp i 2012 e9er boseWngår Andel på sosialhjelp i 2014 e9er boseWngsår 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% BoseFngsår 42 Denne grafen illustrer flere forhold. Dersom vi følger de blå søylene som viser andelen bosatte på sosialhjelp i 2012, ser vi at andelen er høy de første fire bosettingsårene, men faller til et betydelig lavere nivå i bosettingsår 5, 6 og 7. Dersom vi følger de røde søylene som viser andelen bosatte på sosialhjelp i 2014, ser vi at andelen på sosialhjelp først faller betydelig 7 år etter bosetting. Deretter er utviklingen ganske lik. Det kan se ut til at overgangen ut i inntektsgivende arbeid tar noe lengre tid i 2014 enn i 2012, og at en høyere andel av avhengig av sosialhjelp lengre i 2014 enn i 2012.En mulig tolkning kan være at flyktningene kommunen bosetter trenger lengre tid nå enn tidligere på å bli kvalifisert for arbeid. Dette kan både skyldes kjennetegn ved arbeidsmarkedet, utfordringsbildet til de bosatte, og det kan også skyldes utfordringer i integreringsarbeidet. Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå tar det noe lenger tid for bosatte flyktninger å bli integrert i arbeidsmarkedet i 2014 enn i 2012, og sysselsettingsandelen når sin topp 6-7 år etter bosetting. Tendensen kan derfor se ut til å harmonere med tendensen på landsbasis. Alder på bosatte kan ha betydning for overgangen til arbeid. Dersom kommunen mottar mange som er 55 år og eldre, vil andelen i arbeid bli lav. Vi ser imidlertid at andelen i denne aldersgruppen er svært lav og holder seg på mellom 1 og 4 % av alle bosatte de siste 10-15 årene. Dette er derfor ikke en forklaring på seinere avgang til arbeid. Bosatte for 10 til 20 år siden (1994-2004): For det første ser vi at andelen bosatte på sosialhjelp som er bosatt for 15 til 20 år siden er 2-3 %. Dette er et lavt tall, da andelen innbyggere på sosialhjelp samlet sett er 4,5 %. For det andre ser vi at andelen bosatte på sosialhjelp som er bosatt fra 10 til 15 år siden er mellom 6 og 10 %. For gruppen som er bosatt for 10-20 år siden ser vi at en noe høyere andel mottar sosialhjelp i 2014 enn i 2012, og dette gjelder for nesten alle bosettingsårene i denne perioden. Men dette er likevel en beskjeden økning. Bosatte siste 10 år: Forrige figur 36 viser at for gruppen som er bosatt i 2007, 2008, 2009, er andelen av disse på sosialhjelp gått ned fra 2012 til 2014. For gruppen som er bosatt i 2010 og 2011 har andelen økt. En forklaring på dette kan være at denne gruppen har avsluttet sitt introduksjonsprogram 43 i perioden og kan ha kommet tilbake på sosialhjelp i 2014. Vi ser at det har skjedd en betydelig reduksjon av sosialhjelpsmottakere med 2009 som bosettingsår fra 2012 til 2014. Det er ingen endring i kjønnsammensetningen på bosatte flyktninger på sosialhjelp fra 2012 til 2014. 54 % av bosatte på sosialhjelp i 2014 er menn og det er samme andel som i 2012. Figur 37: Antall bosatte flyktninger på sosialhjelp fordelt på botid og kjønn Når vi ser på kjønnsammensetningen sortert på botid finner vi at når botiden er 10 år eller lengre så øker andelen kvinner som er mottakere av sosialhjelp. Andelen menn er størst de åtte første årene, og deretter øker kvinneandelen. Økende problematikk blant bosatte flyktninger? Mulige forklaringer på at avgangen fra sosialhjelp ser ut til å gå saktere i 2014 enn i 2012, er at kommunen bosetter personer med større helseproblematikk, lavere formalkompetanse enn tidligere, mindre relevant arbeidserfaring eller større språkutfordringer. Vi har innhentet opplysninger fra Kongsgård skolesenter for å se om flere av de bosatte flyktningene følger undervisningsløp som skulle tilsi større utfordringer med utdanning og språk, samt om resultatene på norskprøvene har endret seg i vesentlig grad. 44 Figur 38: Elevfordeling på ulike spor/klasser Årstall (uttaksdato) 2010 (18.5) 2011 (19.10) 2012 (24.10) 2013 (13.11) 2014 2015 (7.10) (4.5) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Spor 1 187 139 122 121 147 171 27 % 29 % 26 % 24 % 31 % 31 % Spor 2 443 313 295 337 276 341 63 % 66 % 62 % 67 % 58 % 61 % Spor 3 72 22 60 44 50 702 474 477 502 473 556 17 8 9 8 6 12 250 246 226 228 279 338 Sum Basen Introdeltakere 44 10 % 5 % 13 % 9 % 11 % 8 % Spor er 1 er opplæringsløpet for dem med de svakeste forutsetningene. Det er rimelig å anta at et høyt antall spor 1 deltakere fører til at mange har behov for sosiale ytelser etter at introduksjonsprogrammet er gjennomført. Disse deltakerne står sist i køene til ledige jobber. Nesten uten unntak får deltakere på spor 1 tre år i introduksjonsprogrammet. Andelen spor 1 elever øker i perioden, noe som kan tolkes som at en høyere andel av de bosatte vil ha større utfordringer med å komme raskt ut i inntektsgivende arbeid. Figur 39: Resultater norskprøven Kristiansand (hele landet i parentes) År Muntlig Skriftlig Bestått i % Antall møtt Bestått i % Antall møtt 2009 92 (92) 165 59 (62) 176 2010 93 (92) 219 54 (61) 214 2011 96 (91) 213 68 (62) 241 2012 93 (89) 238 59 (62) 266 2013 84 (91) 108 56 (61) 100 Tallene viser at det er relativt lite forskjeller på resultatene på norskprøvene i perioden, med unntak av 2011 da prøveresultatene til skriftlig var klart bedre enn de øvrige årene. Fra kommunens pleie- og omsorgssystem kan vi finne hvor stort antall av bosatte flykninger på sosialhjelp som også får helse-, omsorgs eller oppfølgingstjenester utenfor NAV. 45 Figur 40: Antall individuelle helse-‐, omsorgs-‐, oppfølgingstjenester til bosatte flyktninger TJENESTETYPER 2012 2014 AVLASTNING 3 DAGTILBUD 1 1 FRISKLIV 1 4 FYSIO/ERGO 6 11 HJELPEMIDDEL 2 2 22 29 1 2 HJSY HØR/SYN INSTITUSJON KOORD OPPFØLGING 3 1 PR BISTAND 2 31 3 11 19 17 RUS 2 1 STØTTEKONT 5 1 PSYKIATRI TRYGKORT Totalsum 2 66 117 Av de 697 bosatte fylkningene med sosialhjelp i 2014, får 72 personer (10%) individuelle helse-, omsorgs- og/eller oppfølgingstjenester utenfor NAV. Tjenestene brukerne får er i alle hovedsak hjemmesykepleie, oppfølgingstjenester, psykiatrisk sykepleie og praktisk bistand. I 2014 er det kun 25 bosatte flyktninger med sosialhjelp som mottar oppfølgingstjenester utenfor NAV, og antallet som mottar psykiatrisk sykepleie er kun 12 personer i samme periode. Økningen i antallet oppfølgingstjenester fra 2012 til 2014 skyldes registringspraksis. Samlet sett er lite som tilsier noe økende helseproblematikk basert på disse tallene. Disse helsetjenestene omfatter imidlertid ikke tjenester i spesialisthelsetjenesten. At antallet med kommunale helse- og omsorgstjenester er så lavt, kan like gjerne indikere at helseproblematikken ikke er tilstrekkelig kartlagt og fanget opp, at disse har et underforbruk av disse tjenestene. 3.3.3 Kvalitativ kartlegging av bosatte flyktninger med botid i mer enn fem år Vi har valgt å se nærmere på bosatte flyktninger med botid over 5 år i kommunen som mottar sosialhjelp, og hva som kjennetegner disse husholdningene. Vi tok utgangspunkt i 46 sosialhjelpsmottakere som mottok sosialhjelp i 2014, og skilte ut alle bosatte flyktninger med bosettingsår fra 2009 eller tidligere. Dette utgjorde totalt 340 husholdninger. Ut i fra denne listen gjorde vi et tilfeldig utvalg av 30 husholdninger, og undersøkte kjennetegn ved disse. Alder og innsatsnivå I utvalget var det 8 personer i ungdomsgruppen 18-24 år, hvorav 4 kom til Norge som enslige mindreårig. De øvrige er barn av bosatte flyktninger med bosettingsår på tidlig 2000-tall. Totalt utgjør ungdomsgruppa 8 av 30 personer i utvalget – noe som utgjør 27 %. Figur 41: NAV innsatsnivå på personene i utvalget. Innsatsnivå Antall Andel Ikke vurdert 10 33 % Standard 4 13 % Situasjonsbestemt 3 10 % Spesielt tilpasset 12 40 % Varig tilpasset 1 3% Sum 30 Vi ser at det er mange med spesielt tilpasset innsatsnivå, et innsatsnivå hvor det trengs betydelig innsats fra NAV for å få personen ut i arbeid. Det er også mange som ikke har fått vurdert innsatsnivå, men 5 av disse er unge i utdanningsløp. Om lag 50 % av hele utvalget har fått arbeidsevnevurdering (16/30). Historikk på sosialhjelp Under er det en oversikt som viser når husholdningene i utvalget fikk sin første sosialhjelpsutbetaling. Figur 42: Første sosialhjelpsutbetaling til personene i utvalget. Antall Før 2000 2 2000-2004 3 2005-2007 7 2008-2009 11 2010 - 6 47 Av de 5 som mottok sin første sosialhjelpskrone før 2000 og frem til 2004, har halvparten hatt et langvarig forbruk av sosialhjelp over flere år, den andre halvparten har hatt flere års avbrekk med annen inntekt enn sosialhjelp, blant annet arbeidsinntekt. Av de 7 mottakerne med første sosialhjelpsutbetaling mellom 2005 og 2007, er det ingen med sammenhengende sosialhjelpsutbetalinger. Det er likevel flere som har mottatt sosialhjelp over lengre perioder. Av de 17 mottakerne som fikk sin første utbetaling i 2008, 2009 og 2010, har halvparten hatt et langvarig forbruk, og den andre halvparten hatt flere års avbrekk med annen inntekt. Av hele utvalget på 30 er det om lag halvparten som også har mottatt én eller flere sosialhjelpsutbetalinger i 2015. Arbeidsrettede tiltak og ytelser En betydelig andel av mottakerne i utvalget har deltatt i arbeidsrettede tiltak eller aktivitet. Totalt gjelder dette for 21 av 30 personer (70 %). Det er et stort tilfang av tiltak, men det vanligste er ulike former for AMO-kurs, avklaring og arbeidspraksis. Av de ni som ikke står registrert med tiltak er flere i ungdomsgruppa som holder på med ordinære utdanningsløp. Det er også noen tilfeller av «parkerte og passive klienter» (3 av 30), og klienter med tung helseproblematikk som ikke har fått innvilget uførestønad. 18 av 30 personer (60 %) har mottatt arbeidsrettede statlige ytelser, som individstønad, AAP, eller dagpenger. 12 har ikke mottat noen statlig arbeidrettet ytelse, men seks av disse er i ungdomsgruppen. Utdanningsnivå og arbeidslivserfaring Når det gjelder utdanningsnivå er det ca. 40 % av utvalget som holder på med, eller har fullført videregående opplæring. Dette er farget av at det er en relativt høy andel unge i utvalget. De resterende 60 prosentene har grunnskoleutdanning eller lavere. Flere av de som står oppført med videregående skole er i ferd med å avslutte skolegangen i 2015. De voksne i utvalget har i større grad et utdanningsnivå på grunnskole eller lavere. Når det gjelder arbeidslivserfaring, så er det også her relativt vanskelig å fastlå nøyaktig hva slags type arbeid man har hatt tidligere. Mange har hatt arbeid i sine hjemland, men dette er ikke tillagt spesiell betydning dersom denne vurderes som lite relevant i det norske arbeidsmarkedet. Utvalget fordeler seg nokså likt ved at ca. 1/3 av har ingen/(minimal) arbeidslivserfaring, mens 1/3 har fullført arbeidspraksis eller hatt mindre arbeidsforhold. Den resterende tredjedelen har arbeidslivserfaring fra ordinære arbeidsforhold. Mange av dem som er registrert uten arbeidslivserfaring er unge. 48 Utfordringsbilde Vi har også forsøkt å gå nærmere inn på hvilke typer utfordringer den enkelte mottaker har. Mange av de unge i utvalget er i et tilpasset eller ordinært utdanningsløp hvor målet er generell studiekompetanse. Foruten at de må lære det norske språket, bærer også mange med seg bagasje og utfordringer som gjør at de trenger tid på fullføre utdanningsløpet. Det er klart at hovedutfordringene sett under ett for denne gruppen er språkproblematikk og at man mangler kompetanse i møte med arbeidslivet. Av hele utvalget er det om lag 35 % som har språk og integrering, og/eller manglende kompetanse i møte med arbeidslivet som den mest fremtrende forklaringen på at de mottar sosialhjelp. De resterende 65 prosentene har én eller flere tilleggsutfordringer som gjør at de har problemer med å fungere i samfunnet. Fem personer har helseproblematikk som viktig årsak til at de ikke kommer ut i arbeid, og flere har dette som tilleggsproblematikk. To har blitt prøvd ut i forhold til uføretrygd, men har fått avslag som følge av at de hadde nedsatt funksjonsevne når de kom til landet. 5-6 personer har omsorgsoppgaver på hjemmebane som gjør at de har vanskeligheter med å komme ut i jobb, flere har omsorgsoppgaver for handikappede barn. For fem personer kommer det frem at personen har en type mistilpasnings- og atferdsproblematikk. To personer har fengselsopphold bak seg, hvor den ene er utvist fra landet. For en person er det også betydelig problematikk knyttet til rus og psykiatri. Oppsummert er det vanskelig si noe helhetlig knyttet til denne gruppen, annet enn at mange har betydelig utfordringer knyttet til språk og det å tilegne seg god nok kompetanse til å fungere i arbeidsmarkedet. Mottakerne er alt fra ungdom som er i ordinære utdanningsløp, til personer med tyngre typer helse- og sosialproblematikk. Funn -‐ bakgrunn: ü Veksten i sosialhjelpsmottakere er like høy blant mottakere som er født i Norge som blant bosatte flyktninger, mens det er lavere vekst blant andre innvandrere. Andelen av sosialhjelpsmottaker som er født i Norge utgjør 58% og andelen holder seg stabilt. ü Det ser ut til at det er noe økning i antallet bosatte med lang botid i Norge som mottar sosialhjelp, og at avgangen fra sosialhjelp tar noe lengre tid i 2014 enn i 2012. ü En kvalitativ gjennomgang av et utvalg bosatte flyktninger med botid i mer enn 5 år i kommunen, viser at relativt mange har én eller flere tilleggsutfordringer som vanskeliggjør integrering i arbeidsmarkedet. 49 3.4 Husholdningsstørrelse En mottaker av sosialhjelp kan være enslig, eller forsørge en husholdning med eller uten barn. De aller fleste sosialhjelpsmottakerne er enslige uten barn. Denne gruppen utgjør om lag 64 % av alle mottakerne. Hvis vi bare skiller på om mottakerne har barn eller ikke, ser vi at vi har sterkest vekst i mottakerantallet i gruppen som har barn. Figur 43: Sosialhjelpsmottakere med og uten barn Antallet barn i husholdninger med sosialhjelp har naturlig nok også økt som følge av dette som vist i tabellen nedenfor. At husholdningen har sosialhjelp innebærer alt fra å få en liten supplering en gang i løpet av året til full sosialhjelp over mange måneder. Av de 680 mottakerne med barn er 52 % menn, og kjønnsfordelingen er stabil fra 2012 til 2014. Figur 44: Sosialhjelpsmottakere med og uten barn Antall barn per mottaker var 2,0 i 2012, mens det er 2,1 i 2014. Vi har sett nærmere på hvor stor del av veksten som er helt nye mottakere, det vil si andelen som har sin første søknad i hhv 2012, 2013 og 2014. Resultatene presenteres nedenfor. 50 Figur 45: Første sosialhjelpsutbetaling for husholdninger med barn 2012 2013 2014 Endring % Helt nye 76 77 98 22 29 % 1 år før 61 61 68 7 11 % 2 år før 37 54 54 17 46 % 3-4 år før 79 84 104 25 32 % 5-9 år før 111 134 160 49 44 % 10 år og mer 106 154 196 90 85 % Totalt 470 564 680 210 45 % 2012 2013 2014 Endring Helt nye 16 % 14 % 14 % -2 1 år før 13 % 11 % 10 % -3 2 år før 8% 10 % 8% 0 3-4 år før 17 % 15 % 15 % -2 5-9 år før 24 % 24 % 24 % 0 10 år og mer 23 % 27 % 29 % 6 Totalt 100 % 100 % 100 % 0 Sammensetning i gruppen Vi ser at andelen helt nye søkere som forsørger barn utgjør 14 %, og at veksten er størst i gruppen som har sin første søknad for mer enn 10 år siden. Når vi sammenligner hvor mange av de 680 husholdningene som mottok sosialhjelp i både 2011, 2012, 2013 og 2014 finner vi at dette gjelder for 17 % - dvs. 115 forsørgere. Alle bosatte flyktninger med barn er en gruppe som vil registreres som sosialhjelpsmottakere i bosettingsåret. Av de 98 helt nye mottakerne i tabellen over, utgjør denne gruppen rundt 26 mottakere, og andelen har falt noe fra 2012 og 2014. Når vi ser nærmere på utbetalingene fordelt på mottakere med og uten barn, finner vi at utbetalingene per mottaker har økt for gruppen med barn. Et sentralt kjennetegn ved ytelsene er om de er av kortvarig eller langvarig karakter, og om det gis som hovedinntekt eller supplering på andre inntekter. 51 Figur 46: Kjennetegn ved ytelsene, husholdninger med barn 1-5 mnd. 6-12 mnd. 2012 2013 2014 Endring % Hovedinntekt 103 150 183 80 78 % Supplering 202 214 264 62 31 % Totalt korttid 305 364 447 142 47 % Hovedinntekt 94 121 137 43 46 % Supplering 71 79 96 25 35 % Totalt langtid 165 200 233 68 41 % 470 564 680 210 45 % Totalsum For husholdninger med barn, er det sosialhjelp som hovedinntekt over kortere tid som øker mest, og dette skiller seg ut sammenlignet med hele mottakergruppen der veksten er omtrent lik i alle kategoriene. Ytelsestypen hovedinntekt over lang tid øker nest mest, og dette tyder på at det ikke er mindre suppleringer til fritidsaktiviteter, utstyr, dekning av barnehage og SFO som er hovedforklaringen til veksten. Vi ser av regnskapstallene at ytelsene til barnehage gitt fra NAV har mer enn doblet seg i perioden 2012-2014, fra 1,5 millioner kr til 3,5 millioner kroner. Dette utgjør en liten andel at den totale utbetalingen til denne gruppen på over 26 millioner kroner, men det utgjør en vekst i utbetalinger per mottaker på ca. 2 000 kroner. 3.4.1 Husholdninger med barn fordelt på bakgrunn Vi har gjort en nærmere analyse husholdningene fordelt på bakgrunn. Figur 47: Husholdninger med barn etter bakgrunn Det er klart sterkest vekst i husholdninger med barn som er født i Norge. Det er også vekst i de andre gruppene. 52 Figur 48: Antall barn i husholdninger med sosialhjelp etter bakgrunn Antall barn øker også mest i husholdninger hvor personen er født i Norge. Det høyeste antallet er i gruppen bosatte flyktninger, og henger sammen med at det bosettes mange familier med barn. Husholdninger med personer født i Norge, som mottar sosialhjelp, har i snitt 1,6 barn, bosatte familier har i snitt 2,6 barn, og øvrige innvandrere har i snitt 2 barn. 3.4.2 Kvalitativ kartlegging av årsaksforhold Også for denne gruppen har vi trukket ut et utvalg som vi har undersøkt i større detalj, og sett på kjennetegn og utfordringsbilde. Nye husholdninger med barn i 2014 Denne gruppa bestod av totalt 98 husholdninger. Vi valgte å holde husholdninger som ble bosatt i 2014 utenfor, siden de vil være på sosialhjelp i etableringsfasen. Vi satt da igjen med en gruppe på 72 husholdninger, og gikk igjennom 20 av disse etter tilfeldig uttrekk. I utvalget var er det 11 enslige forsørgere, 5 menn og 6 kvinner. I de resterende 9 husholdningene var det to foreldre, samboere eller ektepar. Gruppen har følgende innsatsnivå i NAV. Vi ser at det relativt mange på lavt innsatsnivå, og det viser seg også i at det kun er 6 personer som har fått arbeidsevnevurdering (AEV). Figur 49: NAV innsatsnivå utvalg av nye husholdninger med barn i 2014. Antall Andel Ikke vurdert 6 30 % Standard 2 10 % Situasjonsbestemt 6 30 % Spesielt tilpasset 4 20 % Sykmeldt, oppfølging på 1 5% 53 arbeidsplass Ingen info 1 Totalsum 20 5% Det er verdt å merke seg at 11 av de 20 i utvalget kun mottok sosialhjelp i 2014, mens det er 9 personer som også har mottatt sosialhjelp i 2015. Av de 11 personene som kun mottok i 2014, var det dessuten 10 som kun mottok i 1-2 måneder. De som mottok kortvarig sosialhjelp var enten som nødhjelp, i påvente av andre statlige ytelser (som dagpenger og AAP), i påvente av arbeidsinntekt eller lån og stipend. Arbeidsrettede ytelser og tiltak Om lag 55 % av de 20 i utvalget har en historikk i arbeidsrettede tiltak i NAV før 2014, men har da ikke mottatt sosialhjelp. Noe av årsaken til dette er at det er flere tilflyttere i utvalget som trolig har vært på sosialhjelp og arbeidsrettet aktivitet i sin tidligere hjemkommune. 14 av de 20 (60 %)i utvalget har mottatt en type arbeidsrelatert ytelse fra NAV. Det har vært vanskelig å finne informasjon om oppbrukte rettigheter på overgangsstønad, men det er trolig en problemstilling for i alle fall 3 av husholdningene. Utdanningsnivå og arbeidslivstilknytning I utvalget er det om lag 60 % som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. 20 % har fullført videregående skole, mens 20 % har studert på universitet eller høgskole. Når det gjelder arbeidslivserfaring, virker det som at det er noe over halvparten som har erfaring fra ordinære arbeidsforhold. De resterende har ingen arbeidserfaring, eller kun arbeidserfaring fra praksisplass. Et kjennetegn på mange av de som har hatt ordinære arbeidsforhold er at arbeidsforholdene er kortvarige. Utfordringsbilde I denne gruppen finner vi et sammensatt og variert utfordringsbilde. For de fleste er manglende kompetanse i møte med arbeidslivet en sentral faktor som gjør at de er avhengige av sosialhjelp. De fleste har også en tilleggsproblematikk, for eksempel ulike typer tilpasningsproblematikk, språkutfordringer, eller psykisk og fysisk helsesituasjon. For mange handler det om at man ikke evner å stå i en jobb, som følge av ulik type helseproblematikk, samlivsbrudd, og sosiale forhold. For i alle fall 6 av 20 mottakere er språk- og integreringsproblematikk en del av utfordringsbildet. Det er også flere alenemødre i utvalget med betydelige omsorgsoppgaver. For to av husholdningene kommer det klart frem at det er 54 utfordringer knyttet til å styre den personlige økonomien. Det gjør at man trenger hjelp fra NAV til å betale regninger, gjeld og livsopphold for en kortere periode. For flere av husholdningene er det sammensatte årsaksforklaringer for at man har havnet i en vanskelig situasjon. Det er en kombinasjon av manglende evner og kompetanse i møte med arbeidslivet, samt sosiale og helsemessige utfordringer. Husholdninger med barn som mottak sosialhjelp både i 2014 og tidligere Når det gjelder husholdninger med barn som har mottatt sosialhjelp før 2014, gjorde vi et utvalg på 25 husholdninger av totalt 580 husholdninger. I utvalget er det 15 enslige forsørgere, og 10 personer som var i et parforhold. Figur 50: NAV innsatsnivå i et utvalg husholdninger med barn på sosialhjelp. Innsatsnivå Antall Andel Ikke vurdert 3 12 % Standardinnsats 3 12 % Situasjonsbestemt 4 16 % Spesielt tilpasset 9 36 % Varig tilpasset 3 12 % Sykemeldt, uten arbeidsgiver 1 4% Ingen info 2 8% Totalsum 25 Vi ser her at om lag halvparten av utvalget har et innsatsnivå på spesielt eller varig tilpasset, mens de resterende har et lettere innsatsnivå. 16 av 25 (64 %) har fått arbeidsevnevurdering Sosialhjelpshistorikk Nedenfor følger en tabell som viser når husholdningene i utvalget fikk sin første sosialhjelpskrone. Figur 51: Sosialhjelpshistorikk for et utvalg husholdninger med barn. Antall Andel Før 2000 6 24 % 2000-04 2 8% 55 2005-09 7 28 % 2010- 10 40 % Totalt 25 Fem av personene i utvalget har en historikk på sosialhjelp fra 1994 eller tidligere. Inntrykket i dette utvalget er at det er relativt mange som har mottatt sosialhjelp over flere år, og det at vi også ser mottakere med et høyt innsatsnivå i denne gruppen indikerer en tung problematikk. 13 av 25 personer (52 %) har også mottatt sosialhjelp i 2015. Arbeidsrettede tiltak og ytelser Totalt er det 16 av 25 personer (64 %) som har vært i en eller annen form for arbeidsrettet tiltak eller aktivitet. Nedenfor presenteres fordelingen på ulike arbeidsrelaterte ytelser. 18 av 25 (72 %) har mottatt en arbeidsrettet statlig ytelse, i hovedsak AAP eller tiltakspenger. Utdanningsnivå og arbeidslivstilknytning Ca. 60 % av utvalget har grunnskole, eller ingen utdanning. Om lag 30 % har videregående skole eller høyere utdanning, mens det for de resterende 10 prosentene ikke har vært mulig å hente ut informasjon om utdanningsnivået. Når det gjelder arbeidsforhold er det noe over halvparten som synes å ha arbeidserfaring fra ordinære arbeidsforhold, mens noe under halvparten har enten ikke arbeidserfaring å vise til, eller har kun arbeidserfaring fra tiltaksplasser og praksis. Utfordringsbilde Igjen ser vi et komplekst utfordringsbilde som tegner seg for personene i gruppa. For de fleste dreier det seg om manglende kompetanse i møte med arbeidslivet kombinert med én eller flere typer tilleggsproblematikk. For syv personer er språk en slik tilleggsproblematikk. Åtte har en psykisk eller somatisk helsesituasjon som hemmer dem i vesentlig grad. For én person er det eksplisitt rusproblematikk. Det er altså heller ikke her et entydig bilde som tegner seg, noe som understreker kompleksiteten i utfordringene mange har. Det er en noe tyngre problematikk i denne gruppen enn i gruppen av nye husholdninger med barn i 2014. 3.4.3 Fattigdoms-‐ og barnesatsingen i Kristiansand kommune 56 Fra 2009 ble barnefokuset ved sosialkontoret og senere NAV forsterkes med ny og annen metodebruk for å fange opp barnefamilier i en vanskelig situasjon. Dette startet med et prosjekt ved sosialkontoret hvor ulike eksternt finansierte tiltak gjorde medarbeidere bedre rustet til å fange opp barneperspektivet ved kartlegging av brukere av sosialkontoret. Gjennom Praxis NAV ble barneverntjenesten og UiA koblet på prosjektet hvor samarbeid var et viktig stikkord. Hensikten med prosjektet var å forsterke kompetansen i NAV og barnevernstjenesten for å bekjempe barnefattigdom og komme tidligere inn for å forebygge fattigdom. I 2011 ble det etablert egne barneansvarlige ved NAV Kristiansand som har faste samarbeidsmøter med barnevernstjenesten for å diskutere enkeltsaker og generelle problemstillinger. Både fra barnevernstjenesten og NAV er det slik at ansatte kan melde inn saker til dette samarbeidsorganet. Ut fra NAV sin egen vurdering er dette arbeidet ikke av en slik karakter at en møter helt nye mottakergrupper. Det er personer som kommer for å søke sosialhjelp, og når dette skjer iverksetter NAV kartlegging og oppfølging med særlig barnefokus. Det er lite som tilsier at en rekrutterer helt nye brukere gjennom dette arbeidet. Det utelukkes imidlertid ikke at det kan rekrutteres helt nye mottakere som kun får dekket fritidsaktiviteter, utstyr og annet for som følge av det økte samarbeidet og barnefokuset. I møte med økonomiske saksbehandlere beskrives også det økte fokus på barna de siste årene. Det beskrives at innvilgelse av husleie og strømrestanser er lettere å få nå for denne gruppen, og at det innvilges sosialhjelp til barnefamilier selv om en ligger over norm i en del tilfeller. 3.4.4 Endret praksis for utmåling av sosialhjelp til forsørgere Fylkesmannen i Vest-Agder gjennomførte tilsyn med NAV Kristiansand i 2012 hvor temaet var behandlingen av søknader om økonomisk sosialhjelp til livsopphold fra personer med forsørgeransvar. Følgende avvik ble avdekket: «Kristiansand kommune/NAV Kristiansand sikrer ikke systematisk kartlegging og individuell vurdering av søknad om økonomisk stønad fra personer med forsørgelsesansvar.» (Sak 10/13 Helse- og sosialstyret, 12. februar 2013). Etter dette innførte NAV Kristiansand nye rutiner for å endre sin praksis, samt at det ble startet en systematisk gjennomgang av rutiner sett opp mot lovverket og forsvarlig praksis. En grundigere og mer systematisk kartlegging, bedre samarbeid og informasjonsflyt, forsterket barnefokus og opplæring er tiltak som ble iverksatt for å forbedre de individuelle vurderingene. En endring i utmåling av sosialhjelp ble også gjennomført og vedtatt i oppfølgingssaken i helse- og sosialstyret (sak 10/13 Helse- og sosialstyret, 12. februar 57 2013). Opprinnelig praksis var at statens veiledende satser ble benyttet for barn 1 og 2 at det ble gjort en individuell vurdering fra og med barn 3. Praksisen ble endret til at statens veiledende satser ble benyttet til og med barn 3 og at det fra 4. barn nå gjøres individuelle vurderinger. Denne endringen medfører at husholdninger med 3 barn eller flere nå får utmålt noe mer sosialhjelp enn tidligere. Praksisendringen er beregnet til å utgjøre ca 1 mill i 2012 og økte til 2 mill i 2014. Praksisendringen kan ikke forklare vekst i antallet mottakere, men har medført at utbetalingene til husholdningene har økt mer enn for andre brukergrupper. Funn -‐ husholdninger: Antallet mottakere med barn øker mer enn gruppen samlet sett og øker med 45 % Antall barn i husholdninger med sosialhjelp øker med 50 % fra 2012 til 2014 Veksten er klart sterkest i gruppen som er født i Norge Fattigdoms- og barnesatsingen i sosialtjenestene har medført et sterkere barneperspektiv i tjenesten, og utbetalingene til barnefamilier har økt. Vi kan ikke dokumentere at denne satsingen har ført til rekruttering av nye barnefamilier på sosialhjelp. ü Endret praksis for utmåling av sosialhjelp har hatt betydning for størrelsen på utbetalingene og utgjør 2 millioner kroner i 2014. ü ü ü ü 58 3.5 Ungdom 18-‐24 år I dette kapittelet skal vi se på kjennetegn ved de unge sosialhjelpsmottakerne og ytelsene til denne gruppen. 3.5.1 Ytelseskategorier og varighet Figur 52: Kjennetegn ved ytelsene for ungdomsgruppen 18-‐24 år. Korttid 2012 2013 2014 Endring % Hovedinntekt 330 356 321 -9 -3 % Supplerende 140 120 195 55 39 % Totalt korttid 470 476 516 46 10 % Hovedinntekt 111 131 117 6 5% Supplerende 36 38 43 7 19 % Totalt langtid 147 169 160 13 9% 617 645 676 59 10 % (1-5 mnd.) Langtid (6-12 mnd.) Totalt Andeler 1-5 mnd. 6-12 mnd. Totalsum 2012 2013 2014 Endring Hovedinntekt 53 % 55 % 47 % -6 Supplerende 18 % 20 % 17 % -1 Totalt korttid 71 % 76 % 65 % -7 Hovedinntekt 23 % 19 % 29 % 6 Supplerende 6% 6% 6% 1 Totalt langtid 29 % 24 % 35 % 7 100 % 100 % 100 % For ungdomsgruppen ser vi at det er supplerende sosialhjelp som øker mest. Det innebærer at vi har en lavere andel ungdom med sosialhjelp som hovedinntekt i 2014 enn i 2012, og dette kan indikere en noe «sunnere» sammensetning av gruppa enn tidligere. Samtidig er det bekymringsfullt at gruppen som er langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt øker svakt. 59 Figur 53: Ungdom med supplerende sosialhjelp fordelt på inntektskategori. 2012 2013 2014 Endring Arbeidsinntekt 8% 8% 15 % 7% Kursstønad 10 % 14 % 12 % 2% Trygd/pensjon 21 % 20 % 22 % 1% Stipend/lån 19 % 23 % 21 % 2% Introduksjonsstøtte 18 % 13 % 11 % -7 % Ektefelle/samboers 1% 0% 0% -1 % Kvalifiseringsstønad 3% 1% 3% 1% Annen inntekt 18 % 21 % 15 % -3 % Ingen data 2% 0% 0% -2 % 100 % 100 % 100 % arbeidsinntekt Tabellen viser at en større andel får supplering på arbeidsinntekt i 2014 enn i 2013. Det er også noe økning i supplering på kursstønad og stipend/lån. Andelen som får supplering på introduksjonsstøtte har falt. Av de 53 ungdommene som supplerer på en statlig trygdeytelse, er det primært arbeidsavklaringspenger eller dagpenger ungdommene supplerer på. Stønadslengden for ungdom er generelt lavere enn for voksne, og sammenlignet med ASSSkommunene har vi sett at stønadslengden i Kristiansand er av de laveste med 3,9 måneder. Når stønadslengden er lav, er det interessant å se på gjennomstrømning. Det er utfordrende å finne gode tall på dette, men en metode er å se hvor mange mottakere som har sin første søknad i det året de mottar sosialhjelp – altså helt nye søkere, og hvor mange som har sin første søknad i et tidligere år. Dette er gjengitt nedenfor. 60 Figur 54: Antall helt nye sosialhjelpsmottakere i ungdomsgruppa fordelt på alder. Tabellen viser at 100 % av 17-åringen som mottak sosialhjelp i 2014 også hadde sin første søknad i 2014, noe som er helt naturlig. Tabellen viser også at allerede når ungdommene er 21 år, er andelen helt nye søkere nede i 28 % i 2014. Sagt på en annen måte: Mellom 70 og 80 prosent av ungdommene mellom 21 og 24 år er ikke helt nye brukere, men har en sosialhjelpshistorikk allerede. Vi ser at andelen helt nye mottakere er noe redusert fra 2012 til 2014, noe som indikerer en noe høyere gjengangerproblematikk i 2014 enn i 2012. 3.5.2 Bakgrunn Som vi har sett tidligere utgjør sosialhjelpsmottakere født i Norge omkring 58 % av totalt antall personer med sosialhjelp, og veksten var sterkest i gruppen født i Norge og i gruppen med bosatt flyktninger. For ungdomsgruppen er dette bildet annerledes. 61 Figur 55: Sosialhjelpsmottakere – ungdom, fordelt på bakgrunn. Vi ser at en høyere andel av ungdommene er født i Norge enn i voksengruppen. Vi ser også at det har vært størst økning i antall unge i kategorien andre innvandrere. Det vil si ungdommer som ikke er bosatte flyktninger, men har kommet til Norge av andre grunner. Denne gruppen er imidlertid fortsatt en liten gruppe, sammenlignet med personer som er født i Norge og bosatte flyktninger. Det betyr at sammensetningen i gruppen endrer seg lite fra 2012 til 2014. I neste kapittel ser vi at personer som kom til Norge som enslige mindreårige utgjør kun ca. 60 personer i 2012 og 2014, og flertallet av ungdommene i gruppen bosatte flyktninger er med andre ord barn av bosatte flyktninger eller unge voksne bosatte flyktninger. 3.5.5 Enslige mindreårige flyktninger Mottaket av enslige mindreårige flyktninger har historisk sett ligget mellom 5 og 15 personer i året, med unntak av 2009 hvor kommunen mottok 46 enslige mindreårige og 2011 hvor vi mottok 26. Alle enslige mindreårige opp til 18 år bor i bofellesskap i barnevernregi og belaster derfor ikke sosialhjelpsbudsjettet. Vanligvis er disse personene i barnevernregi i 2-3 år, og får i løpet av den tiden grunnskole/videregåendeskoleutdanning. En evaluering som ble gjort i 2013 viser at flertallet (46 %) går videre med videregående skole eller høyere utdanning og livnærer seg av stipend og lån etter de flytter ut av bokollektivene. En del får sosialhjelp som supplering til dette og/eller i sommeren da dette er måneder uten lån og stipend. Ca. 25 % av de enslige mindreårige går over i introduksjonsprogram, mens ca. 20 % går over i tiltak på NAV. 62 I 2014 var det 59 personer som kom til landet som enslige mindreårige flyktninger som mottok sosialhjelp, og dette tallet har holdt seg stabilt siden 2012. Enslig mindreårige flyktninger utgjør om lag 8 % av ungdommene på sosialhjelp i 2014 som er litt lavere enn i 2012. Veksten i sosialhjelpsmottakere kan derfor ikke forklares med bosetting av enslig mindreårige flyktninger i perioden 2012-2014. Under er en graf som viser antall enslige mindreårige som mottok sosialhjelp i 2012 og 2014 etter bosettingsår. Figur 56: Antall enslige mindreårige som mottok sosialhjelp i 2012 og 2014, etter bosettingsår. Tabellen viser at det har skjedd en stor avgang fra sosialhjelp for det store kullet med bosatte enslige mindreårige i 2009 fra 2012 til 2014, noe som er svært positive tall. At det er en høyere andel enslig mindreårige på sosialhjelp i 2014 enn i 2012 for bosettingsårene 20102012 her helt naturlig, da disse er i barnevernregi de første 2-3 årene etter bosetting. Figur 57: Kjennetegn ved ytelsene som går til enslige mindreårige. 1-5 mnd. 6-12 mnd. Totalsum 2012 2013 2014 Hovedinntekt 43 % 51 % 32 % Supplering 32 % 25 % 42 % Totalt korttid 75 % 75 % 75 % Hovedinntekt 18 % 18 % 14 % Supplering 7% 6% 12 % Totalt langtid 25 % 25 % 25 % 100 % 100 % 100 % 63 Fordeling mellom korttids- og langtidsmottak av sosialhjelp er helt lik for denne gruppen som for ungdomsgruppen som helhet. Det er imidlertid en betydelig høyere andel av enslige mindreårige som mottar sosialhjelp som supplering, enn i ungdomsgruppa som helhet. Totalt mottar 54 prosent av enslige mindreårig sosialhjelp som supplering, mot 35 prosent i ungdomsgruppen samlet sett. Dette har en naturlig sammenheng med at mange av de enslige mindreårige er i langvarige utdanningsløp og får sosialhjelp som supplering på stipend og lån. 3.5.6 Kvalitativ kartlegging av årsaksforhold Vi gjorde et utvalg av 30 ungdommer som har mottatt sosialhjelp i 6 måneder eller mer, og som mottok sosialhjelp som hovedinntekt. 30 % av disse hadde ikke fått et 14a vedtak, som handler om å få vurdert bistandsbehovet de har. Historie på sosialhjelp 50 % av utvalget hadde nedsatt arbeidsevne.16 av disse 30 hadde mottatt sosialhjelp i mer enn 2 år, og 10 hadde mottatt i mer enn 1 år. Kun 4 hadde mottatt sosialhjelp i mindre enn 1 år. 7 brukere ble registrert som nye i perioden 2009-2011, og 23 brukere ble registrert i perioden 2012-2014. Samtlige av disse brukerne mottok sosialhjelp til livsopphold i tillegg til varierende andre ytelser som for eksempel busskort, lege- og medisinutgifter m.v. Arbeidsrettede tiltak og ytelser I gruppa var det 3 personer som vi ikke fant hadde noen kjente tiltak, men det kan skyldes begrensninger i søkemetoden vår samt måten enkelte tiltak blir registrert i datasystemene på. Gjennomgående finner vi at den enkelte bruker i utvalget hadde flere tiltak mens de mottok stønad fra NAV. Arbeidspraksis i ordinær virksomhet (APO) var det tiltaket som ble mest brukt, og avklaringstiltak og jobbklubb ble nest mest brukt. Vi telte ikke hvor mange avbrutte tiltak som stod oppført for gruppa, men inntrykket er at antall avbrutte tiltak er betydelig (når en person slutter å møte til tiltak før det er ferdig regnes tiltaket som avbrutt). Kvalifiseringsprogrammet var kun igangsatt på 1 person i utvalget. Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) var registrert som tiltak 8 ganger for utvalget totalt. Når det gjelder statlige ytelser var tiltakspenger (tidligere kalt individstønad) den hyppigst forekommende ytelsen. Mer enn 50 % hadde mottatt tiltakspenger en eller flere ganger i perioden 2012-2014. 7 personer mottok arbeidsavklaringspenger i deler av perioden 20122014. Det var ingen forekomster av dagpenger, sykepenger eller uføretrygd. 64 Utdanningsnivå og arbeidslivstilknytning Utdanningsnivået for utvalget er gjennomgående lavt, og mer enn 90 % av dem har ikke fullført videregående skole. 2 personer hadde fullført videregående, og 1 person hadde universitetsutdanning. 43 % hadde ingen arbeidslivserfaring, og 43 % hadde erfaring fra strøjobber og arbeidspraksis gjennom NAV. Noen få tilfeller hadde erfaring fra ordinært fulltids- eller deltidsarbeid. Utfordringsbilde Når det gjelder årsaksforhold har vi vurdert primærårsak og tilleggsproblematikk basert på vedtak, journalnotat og arkivsystem. Manglende kompetanse i møte med arbeidslivet er den klart største medvirkende årsaken til at brukerne sliter med å komme ut i jobb (20). Det er ikke så overraskende når nesten ingen av dem har fullført videregående skole. Psykisk helse er den største hovedforklaringen (7), og den nest største tilleggsproblematikken i utvalget (10). Rus og avhengighet er den nest største primærårsaken (6). Dernest kommer språk/integrering (5) og somatisk helse (5) som hovedforklaringer. Hovedtrekk ved gruppen Et klart hovedfunn i gjennomgangen av langtidsmottakerne blant ungdom er at nesten samtlige ikke har fullført videregående skole. Mange av dem sliter med psykisk helse, enten som hovedårsak eller som medvirkende årsak. 86 % av utvalget hadde mottatt sosialhjelp i mer enn 1 år, og gått på flere tiltak. De pendlet ofte mellom sosialhjelp og andre statlige ytelser (som hovedregel tiltakspenger). Det er uklart hvorfor KVP i så liten grad ble anvendt på brukergruppen da den i utgangspunktet er i målgruppen for programmet. Vi tenker at det kan ha noe å gjøre med NAVs vurdering av fungering hos den enkelte (at personen ikke er stabil nok, og/eller at man jobber for å komme i posisjon for å fremme behandling av psykiske lidelser eller rus og avhengighet). Samfunnets arbeid for å hindre at unge mennesker dropper ut av skolen er særdeles viktig, da vår gjennomgang viser at når de først faller ut det blir veien til deltakelse i arbeidsliv og samfunn lang og vanskelig. NAV Kristiansand har flere virkemidler for tidlig innsats for ungdommen som står i fare for å falle ut (NAV i skolen, UngInn, Jobbverkstedet, egne dropout veiledere, tett samarbeid med skolene m.v.), men når de først faller ut går veien i flere tilfeller en noe kronglete gang mellom avklaringstiltak, arbeidspraksiser som ikke fører til arbeid, flere avklaringstiltak og jobbklubb. Jobbskolen har også vist seg å være et viktig tiltak, og 30 ungdommer har fullført eksamener eller kommet tilbake i videregående skole. I vår analyse ser vi at en primærårsak for avstanden mellom brukeren og arbeidslivet er 65 manglende kompetanse. Likevel blir formalkompetansebyggende tiltak i liten grad benyttet for utvalget vårt. Funn -‐ ungdom: ü For ungdom er det supplerende sosialhjelp som øker mest. ü Ungdommen får i større grad supplering på arbeidsinntekt i 2014 enn i 2012. ü For gruppen i alderen 21-25 år har mellom 70 og 80 % av mottakerne en sosialhjelpshistorikk. Andelen helt nye er noe redusert og kan indikere en større gjengangerproblematikk i 2012 enn i 2014. ü Gruppen andre innvandrer øker sterkest, men er en liten andel av ungdommene. ü Bosetting av enslige mindreårige kan ikke forklare veksten i mottakerantallet i ungdomsgruppen, siden antallet enslige mindreårige som mottar sosialhjelp holder seg stabilt i perioden. ü En gjennomgang av 30 ungdommer som mottar sosialhjelp som hovedinntekt over 6 måneder eller mer, viser at 90 % av disse ikke hadde fullført videregående skole. Mange hadde utfordringer knyttet til psykisk helse og rusproblematikk.. 66 3.6 Voksne Voksne utgjør den gruppe hvor vi har sett den høyeste økningen i mottakerantallet på sosialhjelp fra 2012 til 2014. I dette kapittelet vil vi se nærmere på kjennetegn ved ytelsene og mottakerne i voksengruppa. 3.6.1 Ytelseskategorier og varighet Figur 58:Kjennetegn ved ytelsene som går til voksne sosialhjelpsmottakere (25+) 1-5 mnd. 6-12 mnd. 2012 2013 2014 Endring % Hovedinntekt 348 452 616 268 77 % Supplerende 472 549 617 145 31 % Totalt korttid 820 1001 1233 413 50 % Hovedinntekt 287 367 436 149 52 % Supplerende 132 151 194 62 47 % Totalt langtid 419 518 630 211 50 % 1239 1519 1863 624 50 % Totalsum For voksne sosialhjelpsmottakere er det sosialhjelp som hovedinntekt som øker mest. Den aller største økningen finner vi blant korttidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Hvis man kun ser på fordeling på korttids- og langtidsmottak av sosialhjelp er veksten like sterk i begge gruppene i analyseperioden. Dette gjenspeiler seg i sammensetningen i gruppen som vist nedenfor. Figur 59: Voksne sosialhjelpsmottakere fordelt på ytelseskategorier. 1-5 mnd. 6-12 mnd. Totalsum 2012 2013 2014 Endring Hovedinntekt 28 % 30 % 33 % 5 Supplerende 38 % 36 % 33 % -5 Totalt korttid 66 % 66 % 66 % 0 Hovedinntekt 23 % 24 % 23 % 0 Supplerende 11 % 10 % 10 % 0 Totalt langtid 34 % 34 % 34 % 0 100 % 100 % 100 % 67 Figur 60:Voksne sosialhjelpsmottakere etter år for første sosialhjelpsutbetaling. 2012 2013 2014 Helt nye 16 % 16 % 16 % 1 år 11 % 10 % 10 % 2 år 6% 7% 6% 3-4 år 12 % 11 % 11 % 5-9 år 23 % 21 % 21 % 10-14 år 13 % 12 % 15 % 15 år eller mer 19 % 23 % 21 % Totalt 100 % 100 % 100 % 16 % av alle voksne som mottok sosialhjelpsmottakere i 2014, var helt nye i 2014. Vi ser at andelen helt nye søkere ikke endrer seg fra 2012 til 2014. Dette tilsier at veksten i antallet voksne mottakere ikke først og fremst kan tilskrives helt nye mottakere, men at det er like sterk vekst i nye og i mottakere som allerede har en sosialhjelpshistorikk. Imidlertid ser vi at andelen med 10 års historikk knyttet til sosialhjelp øker noe fra 2012-2014 3.6.2 Kjønn og alder Figur 61:Voksne sosialhjelpsmottakere etter år for første sosialhjelpsutbetaling. Antall 2012 2013 2014 Endring % Menn 650 776 935 285 43,8 % Kvinner 589 743 928 339 57,6 % Totalsum 1239 1519 1863 624 50,4 % Andel 2012 2013 2014 Menn 52,5 % 51,1 % 50,2 % Kvinner 47,5 % 48,9 % 49,8 % Av tabellen over kan vi se at sosialhjelpsmottakerne er delt på midten i forhold til kjønn, men at det har skjedd en noe høyere økning i antall kvinner på sosialhjelp enn blant menn. 68 Figur 62: Voksne sosialhjelpsmottakere fordelt på alder. Aldersgruppe 2012 2013 2014 Endring % 25-29 276 353 436 160 58,0 % 30-39 433 523 645 212 49,0 % 40-49 313 359 433 120 38,3 % 50-59 137 181 236 99 72,3 % 60-66 67 78 77 10 14,9 % 67+ 13 25 36 23 176,9 % 1239 1519 1863 624 50,4 % Totalsum Hvis vi teller antall hoder ser vi at den største veksten har vært i aldersgruppen 30-39 år. Vi ser også at det har vært en høy økning i antall mottakere i aldersgruppen 25-29 år. Den største prosentvise økningen har vært i aldersgruppene 67+, og 50-59 år, men disse utgjør en liten andel av totalt antall mottakere. Figur 63: Andeler voksne sosialhjelpsmottakere i ulike aldersgrupper. 2012 2013 2014 Endring 25-29 22,3 % 23,2 % 23,4 % 1,1 30-39 34,9 % 34,4 % 34,6 % -0,3 40-49 25,3 % 23,6 % 23,2 % -2,0 50-59 11,1 % 11,9 % 12,7 % 1,6 60-66 5,4 % 5,1 % 4,1 % -1,3 67+ 1,0 % 1,6 % 1,9 % 0,9 100,0 % 100,0 % 100,0 % Totalsum Vi ser at de største endringer i andeler er i aldersgruppen 25-29 år, og 50-59 år, med en økning på henholdsvis 1,1 og 1,6 prosentpoeng. 3.6.4 Voksne med sosialhjelp som hovedinntekt Siden det er mottakere som får sosialhjelp som hovedinntekt som øker mest, har vi sett nærmere på kjennetegn ved denne gruppen. Antallet som har sosialhjelp som hovedinntekt har økt med 417 personer og utgjør en vekst på 66 %. 69 Når det gjelder fordeling på bakgrunn har det vært høyest vekst i mottakere født i Norge, på nesten 80 prosent siden 2012. Veksten har også vært høy i gruppa over bosatte, på ca. 66 prosent. I den øvrige innvandrergruppa har det vært en langt mindre vekst, og dette utgjør også den klart minste gruppa totalt sett. Samlet sett endrer sammensetningen i gruppen som mottar sosialhjelp som hovedinntekt seg slik: Figur 64: Voksne med sosialhjelp som hovedinntekt fordelt på bakgrunn. 2012 2013 2014 Endring Bosatte flyktninger 25 % 31 % 30 % 0,1 Andre innvandrere 21 % 17 % 17 % -4 Født i Norge 50 % 52 % 54 % 4 Av antall med sosialhjelp som hovedinntekt utgjør personer født i Norge ca. 54 % av disse, mens bosatte utgjør ca. 30 prosent, og øvrige innvandrere 16,5 %. Andelen født i Norge utgjør nå en større andel av alle sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt enn i 2012. Bildet forandrer seg noe hvis vi ser på sammensetningen i korttid- og langtidsmottak i gruppen som har sosialhjelp som hovedinntekt. 3.6.4. Kvalitativ kartlegging voksne korttidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt Voksne som mottar sosialhjelp som hovedinntekt over kort tid, er den gruppen som har vokst mest fra 2012-2014. Vi valgte derfor å gå inn i et utvalg å se på om det var noen kjennetegn ved denne gruppen. Totalt var det 616 voksne som var korttidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i 2014. Av disse utgjorde bosatte flyktninger som ble bosatt i kommunen i 2014, 61 personer. Disse har vi valgt å holde utenfor, siden disse vil være på sosialhjelp i etableringsfasen. Gruppen vi satt igjen med utgjorde da 555 personer, og av disse endte vi med et tilfeldig utvalg på 20 personer7. 7 Utvalget var opprinnelig større men i utvalget var det seks personer som kun stod oppført som mottakere i 2014 på grunn av regnskapstekniske forhold. Disse mottok ikke klientutbetalinger i 2014, og ble derfor tatt ut av utvalget. 70 Figur 65: NAV innsatsnivå utvalg av voksne korttidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Innsatsnivå Antall Andel Ikke vurdert 4 20 % Standardinnsats 1 5% Situasjonsbestemt 3 15 % Spesielt tilpasset 9 40 % Varig tilpasset 2 10 % Sykemeldt, oppfølging på arbeidsplass 1 5% Totalsum 20 100 % Vi ser at det er relativt mange med tunge innsatsnivåer. 11 av 20 (55 %) har fått arbeidsevnevurdering. Sosialhjelpshistorikk 4 (20 %) har en historie tilbake før 2000. 1 av disse har et mer eller mindre kontinuerlig forbruk av sosialhjelp, men denne personen har også tung helse- og rusproblematikk. De øvrige har også mange sosialhjelpsregistreringer, men også flere år uten sosialhjelp. 4 personer (20 %) står oppført med sin første sosialhjelpsutbetaling i perioden 2005-09. Alle i den gruppen har mottatt sosialhjelp hvert år med unntak av 1-3 år uten registreringer. De resterende 12 personene (60 %) i utvalget fikk sin første sosialhjelpsutbetaling fra 2010 eller senere. 8 av disse 12 mottok sin første utbetaling i 2013 eller 2014. For hele utvalget gjelder det at 5 personer (25 %) har mottatt sosialhjelp i 2015. Historikk på arbeidsrettede tiltak og ytelser 16 av 20 (80 %) av utvalget har vært i et arbeidsrettet tiltak eller aktivitet. Like mange har mottatt en arbeidsrelatert statlig ytelse fra NAV. Individstønad og arbeidsavklaringspenger er den mest anvendte ytelsen i utvalget, etterfulgt av dagpenger. Oppsummert synes personene i utvalget å være tungt inne i den statlige delen av NAV, det kan også forklare at de er i gruppen av korttidsmottakere av sosialhjelp. Utdanningsnivå og arbeidslivstilknytning Gjennomgangen av utdanningsnivået til personene i utvalget viser at 5 personer (25 %) av utvalget har fullført videregående skole, eller er i et utdanningsløp i 14/15. 3 personer (15 %) har studier på universitet eller høgskole. De resterende 60 prosentene har grunnskole eller lavere som høyeste utdanningsnivå.11 av 20 personer (55 %) har ikke hatt ordinære arbeidsforhold, men 10 av disse har vært i arbeidspraksis. 71 Utfordringsbilde Det er vanskelig å peke på mønstre i utfordringsbildet til personene i utvalget, annet enn at mange har en tung problematikk knyttet til helse og sosiale utfordringer. Syv personer har psykisk eller somatisk helseproblematikk som en hovedutfordring, flere har også helseproblematikk kombinert med sosiale utfordringer. Tre personer har omsorgsoppgaver som setter begrensninger på deltakelse i kompetansehevende tiltak eller arbeid. Det finnes to rusmisbrukere i utvalget. 2 har opphold på krisesenter grunnet samlivsbrudd, og 1 personer har opplevd konkurs. 4 i utvalget har språk og integrering som en utfordring. Oppsummert ser vi her mange personer med en tung og sammensatt problematikk. Grunnen til at mange av disse ikke er langtidsmottakere i 2014 er at de er i statlige ytelsesløp og oppfølging. 3.6.5. Langtidsmottakere med sosialhjelp fra 10-‐12 måneder Det er vanlig å regne langtidsmottak av sosialhjelp som det å motta sosialhjelp i 6 måneder eller mer. Vi har også valgt å se på de «tyngre» langtidsmottakerne, definert som de som mottar sosialhjelp i 10-12 måneder gjennom et kalenderår. Figur 66: Voksne som mottok sosialhjelp i 10-‐12 måneder. 2012 2013 2014 Endring % 202 275 317 115 57 % Totalt voksne 1239 1519 1863 624 50 % Andel 16 % 18 % 17 % 10-12 mnd Som vi ser utgjør dette en relativt liten gruppe av totalt antall mottakere. Like fullt ser vi at antall mottakere med stønadslengde på 10-12 måneder øker fra 2012-2014. I 2014 var det 317 voksne som mottok sosialhjelp i 10-12 måneder. Figur 67: Utbetalinger til voksne som mottok sosialhjelp i 10-‐12 mnd. Netto utbetalinger 10-12 mnd. Per mottaker 2012 2013 2014 Endring % 23 665 228 36 782 027 41 691 061 18 025 833 76 % 117 155 133 753 131 518 14 363 12 % 72 Av tabellen over ser vi at de 317 mottakerne som mottok sosialhjelp i 10-12 måneder i 2014 tok ut i overkant av 40 millioner kroner. Det vil si at denne gruppen tar ut om lag 40 % av de samlede utbetalingene til økonomisk sosialhjelp. Vi ser også at utbetalingene har økt mye til denne gruppen fra 2012 til 2014, en vekst som står seg når vi deler på antall mottakere. For å finne flere forklaringer til veksten i denne gruppen, har vi fordelt mottakerne etter bakgrunn. Figur 68: Voksne sosialhjelpsmottakere 10-‐12 mnd., fordelt på bakgrunn. 2012 2013 2014 Endring % Født i Norge 66 91 110 44 67 % Bosatte flyktninger 91 128 145 54 59 % Andre innvandrere 45 56 62 17 38 % 202 275 317 71 52 % Bosatte flyktninger 45 % 47 % 46 % Andre innvandrere 22 % 20 % 20 % Født i Norge 33 % 33 % 35 % Totalt Sammensetning i gruppen Det er gruppen mottakere som er født i Norge som øker mest. Sammensetningen i denne gruppen skiller seg fra sammensetningen av alle mottakere ved at andelen mottakere født i Norge er lavere. Figur 69: Voksne sosialhjelpsmottakere 10-‐12 mnd., fordelt på første søknad. Antall Andel Helt nye 7 2% 1 år 32 10 % 2 år 30 9% 3-4 år 41 13 % 5-9 år 86 27 % 10-14 år 58 18 % 15 år eller mer 63 20 % Totalt 317 100 % 73 Vi ser at av de som mottok sosialhjelp i 10-12 mnd. i 2014, er det kun 2 % som var nye i 2014. De aller fleste har en lengre historie på sosialhjelp. Hele 65 % av gruppen har en historie på sosialhjelp som strekker seg tilbake 5 år eller mer. Figur 70: Voksne sosialhjelpsmottakere 10-‐12 mnd. med kommunale helse-‐, omsorgs-‐ og oppfølgingstjenester utenfor NAV. Antall personer Dagtilbud 2 Fysioterapi/ergoterapi 6 Hjelpemiddel 2 Hjemmesykepleie 11 Hørsel/syn 5 Institusjon 1 Koordinering 1 Oppfølging 17 Personlig bistand 7 Psykiatri 10 Rus 17 Støttekontakt 2 81 Av de totalt 317 husholdningene som mottok sosialhjelp i 10-12 måneder i 2014, var det 53 personer som mottok helse-, omsorgs- eller oppfølgingstjenester utenfor NAV. Flere av disse mottok mer enn en type kommunal helse, omsorgs- eller oppfølgingstjeneste. Vi ser at de største tjenestegruppene er rus, oppfølging, hjemmesykepleie og psykiatri. 3.6.6. Kvalitativ kartlegging mottakere med sosialhjelp i 10-‐12 måneder På grunn av at denne gruppen tar ut så mye av sosialhjelpsutbetalingene valgte vi å gjøre en kvalitativ gjennomgang av et utvalg personer fra denne gruppen. Nedenfor er en tabell som viser hvilket innsatsnivå personene i utvalget har fått. 74 Figur 71: NAV innsatsnivå for utvalg av personer som mottok sosialhjelp i 10-‐12 mnd. Antall Andel Ikke vurdert 6 24 % Standardinnsats 1 4% Situasjonsbestemt 3 12 % Spesielt tilpasset 12 48 % Varig tilpasset 2 8% Varig ufør 1 4% Totalsum 25 Vi ser at 15 personer (60 %) i utvalget har det vi kan kalle tyngre innsatsnivåer, som er spesielt tilpasset, varig tilpasset eller varig ufør. 18 av 25 (72 %) har fått arbeidsevnevurdering. Sosialhjelpshistorikk 8 av 25 (ca. 30 %) i utvalget står oppført med en sosialhjelpsutbetaling før år 2000, og syv av disse fikk sin første sosialhjelpsutbetaling helt i starten på 90-tallet eller tidligere. Fire av personene i utvalget (16 %) har en historikk fra perioden 2000-2004. Syv personer mottok sin første sosialhjelpsutbetaling i perioden 2005-2009 (7 %), mens de resterende seks personene fikk sosialhjelp utbetalt i perioden etter 2010 (24 %). De fleste i utvalget har mottatt sosialhjelp i hvert påfølgende år fra sin første sosialhjelpsutbetaling, og 24 av 25 personer mottok også sosialhjelp i 2015. 14 av 25 personer har deltatt i en type arbeidsrettet aktivitet eller tiltak. 17 har mottatt en eller annen form for arbeidsrelatert ytelse (individstønad, AAP, eller dagpenger). Utdanningsnivå og arbeidslivserfaring Ca. 70 % av gruppen har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. 20 % har fullført videregående utdanning, mens de resterende 10 % var det ikke mulig å hente ut informasjon om utdanningsnivået. 17 av 25 (ca. 70 %) har ingen arbeidslivserfaring, eller har kun erfaring fra arbeidsrettede tiltak og praksisplasser. Utfordringsbilde 75 Det er et komplekst utfordringsbilde som tegner seg for denne gruppen. Fem av personene i utvalget er rusmisbrukere (20 %), og fire av disse har en historikk tilbake til 90-tallet. Det er også flere personer med mistilpasnings- og atferdsproblematikk, hvor rus kan være en del av bildet. 6 personer (ca. 25 %) har psykiske eller somatiske helseproblemer som hovedårsak. Helseplagene virker ofte sammen med sosiale utfordringer. Seks personer (25 %) har også utfordringer knyttet til språk og integrering, men som oftest har de også andre utfordringer i tillegg som vanskeliggjør integrering i arbeidsmarkedet. Det er også flere tilfeller hvor det ikke står oppført noen bestemt problematikk, men hvor det er sammensatte utfordringer som gjør at personen har blitt gående på sosialhjelp over flere år. Konklusjonen for denne gruppen er at vi finner tunge sosiale og helsemessige faktorer som gjør at personene er avhengig av sosialhjelp. Det er en del rusproblematikk i denne gruppen, sammen med ulike typer atferdsproblematikk og psykisk helsesituasjon. Det er også en del som har «grodd fast» på sosialhjelp med en mer diffus og sammensatt problematikk, hvor det er vanskelig å se for seg en endring. Selv om det her er snakk om en gruppe som tar ut ca. 40 % av sosialhjelpsutbetalingene, er dette nok også gruppen som det er vanskeligst å få over i en annen varig inntektssituasjon. 3.6.7. Voksne med sosialhjelp som supplering på annen inntekt Alle som ikke står oppført med sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold, er fordelt på ulike inntekter. Sammensetningen av dette er vist nedenfor: Andel 2012 2013 2014 Endring Arbeidsinntekt 13,2 % 11,3 % 11,6 % -1,7 % Kursstønad 3,5 % 2,9 % 2,3 % -1,1 % Trygd/pensjon 58,3 % 63,4 % 60,7 % 2,4 % Stipend/lån 1,2 % 2,0 % 1,1 % 0,0 % Introduksjonsstøtte 12,3 % 10,7 % 13,4 % 1,2 % Ektefelle/samboers 1,0 % 0,9 % 1,2 % 0,2 % Kvalifiseringsstønad 3,6 % 3,3 % 3,1 % -0,6 % Annen inntekt 5,6 % 5,1 % 6,5 % 0,9 % Ingen data 1,3 % 0,4 % 0,0 % -1,3 % Totalt 100 % 100 % 100 % arbeidsinntekt 76 Vi ser at det er en økning i personer som supplerer på trygdeytelser, og at dette gjelder 60 % av alle som mottar sosialhjelp som supplering. Det er relativt få som supplerer på arbeidsinntekt, og andelen som supplerer på dette er redusert fra 2012 til 2014. Det er også ca. 13 prosent som supplerer på introduksjonsstønad. Av dem som supplerer på trygdeytelse er det ca. 38 % som supplerer på arbeidsavklaringspenger (AAP), 23 % på uføretrygd, 17 % på dagpenger. I perioden er det noen flere som mottar sosialhjelp som supplering på alderspensjon. Funn -‐ voksne: ü For voksne er det sosialhjelp som hovedinntekt som øker mest, og særlig korttid. ü Det er gruppen som er født i Norge som øker sterkes fra 2012 til 2014, og andelen andre innvandrer går ned. ü Andelen helt nye mottakere utgjør 16 % av gruppa. Det er like sterk vekst i nye og kjente sosialhjelpsmottakere. ü Andelen som mottar sosialhjelp i 10-12 måneder øker i perioden. Antallet øker med 115 personer. Denne gruppen tar ut 40 % av sosialhjelpsutbetalingene. Også her er veksten sterkes blant mottaker født i Norge. 77 4. Organisasjonsinterne forhold Når en vurderer årsaker til at volumet på sosialhjelp øker, er det naturlig å vurdere hvilke organisasjonsinterne forhold som kan ha betydning for volumet på tjenesten. Ulike interne forhold kan påvirke en organisasjons evne til å oppnå resultater. Organisering og samarbeidsstrukturer, ressursmessige forhold, kompetanseforvaltning, prioritering, styring og ledelse, organisasjonskulturelle forhold, arbeidsmetodikk og arbeidsmiljø er eksempler på slike forhold. Av kapasitetsmessige hensyn har det ikke vært mulig å gjøre en dyptgående analyse av organisasjonsinterne forhold. I arbeidet har vi imidlertid gjennomført flere intervjuer med ansatte og ledere for å få innspill på ulike forklaringen til veksten i tjenesten, og relevante interne forhold av betydning. Første runde med tilbakemeldinger ble gitt oss i møte med alle økonomiske saksbehandlere ved NAV. Deretter gjennomførte vi semistrukturerte intervjuer med en gruppe ansatte fra flere avdelinger i NAV og deretter med aktuelle avdelingsledere i NAV. I intervjuene brukte vi en intervjuguide med få og åpne spørsmål, og la opp til at deltakerne selv skulle peke på de mest relevante forklaringsvariablene. Det er også vært avholdt møte med aktuelle avdelingsledere i oppfølgingstjenesten utenfor NAV. Tilbakemeldingene fra saksbehandlergruppen, gruppen av ansatte og gruppen av ledere i Nav viste seg å være ganske sammenfallende. Nedenfor gjengis hovedfunnene i kartleggingen etter hovedtemaene i intervjuene. Innledningsvis vil vi kort beskrive endringer i personalressurser ved kontoret, og utfordringene NAV selv beskriver knyttet til etableringen av NAV-kontoret i 2010. 4.1 Endring i personalressurser og etableringen av NAV i 2011 NAV Kristiansand var det siste NAV kontoret som ble etablert i 2011. Det å etablere et NAVkontor har vært en krevende prosess. Å samle 3 store organisasjoner er krevende, og på lik linje med andre NAV-kontor har NAV Kristiansand hatt en oppstartsproblematikk. Kommunen reduserte 5 fagstillinger knyttet til sosialhjelp i oppstarten, men har blitt tilsvarende styrket ved introavdelingen og i forbindelsen med innføringen av kvalifiseringsordningen. De forventede stordriftsfordelen ved etableringen av NAV har en ikke klart å hente ut. I tillegg ble budsjett for økonomisk sosialhjelp redusert med 15,5 millioner fra 2010 – 2013. Dette er 78 relevante forhold som man må ta med i analysen av de økte utgiftene og økningen i antall sosialhjelpsmottakere. NAV og tidligere sosialkontoret har mange års erfaring med at tett oppfølging er et meget godt virkemiddel for å få folk i arbeid og aktivitet. I løpet av de 4 årene som NAV Kristiansand har eksistert har en jobbet knallhardt for å bli bedre. Oppstartsproblematikken handler også om å bekle alle ansatte og samarbeidpartnere med en den samme forståelse av NAV og arbeidslinjen. Dette har vært og er fortsatt en prosess en står i. Med tanke på hvordan en forvalter Lov om sosiale tjenester og bruk av sosialhjelp, vil holdninger til det å stille vilkår, at det skal fremme arbeidsmulighetene og at en så langt som mulig unngår stønaden som en permanent løsning, være av stor betydning. Det kan også tilføyes at en har måtte innøve en ny oppfølgingsmetodikk basert på brukerens bistandsbehov og ikke hvilken stønad en mottar, og innføring av nye metoder vil alltid ta mye tid og krevd mye opplæring av alle ansatte. 4.2 Forventninger og pågang Saksmengden knyttet til økonomisk sosialhjelp har økt sterkt fra 2012 til 2014. Antall søknader om økonomisk sosialhjelp har økt med 60 % fra 2012 til 2014. Dette skyldes både at det er flere som søker, og at søkerne søker flere ganger. Dette gjør at arbeidsmengden for de økonomiske saksbehandlerne har økt. Avslagsprosenten har holdt seg stabilt i perioden. Antallet klagesaker har økt fra 2012 til 2014. Andelen av klagene hvor avslaget opprettholdes har økt. Disse sendes videre til Fylkesmannen for endelig vurdering. Erfaringen er at Fylkesmannen i all hovedsak opprettholder kommunens vedtak. At saksmengden og klagesakene har økt, er en indikasjon på sterke pågang til tjenesten, og at folks forventninger til denne velferdsordningen har økt. 4.2 Endring i praksis som kan påvirke antall stønadsmottakere Dette temaet handler om saksbehandlingsrutiner og om godkjenningspraksis er endret, og om det er felles vurdering av saker og praksisforståelse ved utmåling av sosialhjelp. De ansatte opplever at rutinen for saksbehandlingen er klare og gode, og opplyser at det ikke har vært endringer i godkjenningspraksisen i den aktuelle perioden. En opplever at arbeidet er godt standardisert og at det er en relativt god, felles forståelse for lovverk, regler og rutiner. Arbeidet med rutinehåndboken prioriteres og en har regelmessig møter for å diskutere og avklare saker. 79 Det pekes imidlertid på at det administrative arbeidet rundt brukerne tar med tid enn før: Utfylling av sjekklister, kontroll med aktivitetskrav og at en må jobbe i flere ulike systemer. En opplever at avstanden mellom økonomiske saksbehandlere og brukerne har blitt større, og at dette gir seg utslag i at de økonomiske saksbehandlerne ikke lenger møter brukerne i noen særlig grad. I avdelingsledergruppen ble ikke dette temaet løftet frem som en aktuell forklaring på veksten i tjenesten, og dette ble derfor ikke videre drøftet. 4.3 Arbeidssituasjon, internt samarbeid og organisering Dette temaet omhandler endringer i arbeidssituasjonene, det interne samarbeidsklimaet, arbeids- og rolleavklaringer og arbeidsflyt. De ansatte beskriver en situasjon med stadig flere søkere og sterk pågang på tjenesten. I større grad enn tidligere er brukerne orientert om hva de har krav på, eller ber om timeavtale for å få presentert rettighetene sine. Ansatte opplever at terskelen for å henvende seg og søke sosialhjelp er redusert etter etableringen av NAV, og at noe av stigmaet rundt det å motta sosialhjelp er redusert. Mange brukere har urealistiske forventninger til hva NAV kan og skal bidra med. Ledere beskriver også at det er utfordrende å håndtere trykket på tjenesten. Saksmengden har økt sterkt, og dette er håndtert med knappe personalressurser. Ansatte og ledere opplever at denne økte pågangen gir utfordringer med tilstrekkelig kartlegging, avklaring og oppfølging av brukerne. Ansatte beskriver at samarbeidet mellom de økonomiske saksbehandlerne og oppfølgingsveilederne er betydelig endret etter etableringen av NAV. Dette har sine naturlige årsaker i at veilederne nå følger opp også andre målgrupper enn sosialhjelpsmottakere, men det er en klar tilbakemelding fra ansatte at dette går på bekostning av tjenestene rettet mot mottakere av sosialhjelp. Tospannet bestående av en oppfølger og en økonomisk saksbehandler som jobbet tett og intensivt med sosialhjelpsbrukeren tidligere, er ikke lenger til stede. Det er ikke samarbeidsklima som er årsaken til dette, men kapasitetsproblemer på oppfølgersiden som vanskeliggjør denne arbeidsmetoden og dette tette samarbeidet. Sviktende samarbeid og økende kompleksitet gjør at ansatte opplever at «det glipper» og en beskriver en følelse av sviktende kontroll ved situasjonen. Saksbehandlerne mangler oversikt 80 over hvem som får bostøtte, tilbakebetaling i skatteoppgjøret og har kapasitetsproblemer som gjør at en ikke får tid til stopp-vedtak og endringsvedtak i like stor grad som tidligere. Slike forhold bidrar til opplevelsen av mangelfull kontroll. En beskriver også manglende oppfølgingskapasitet for andre brukere. Det er en opplevelse på ansattsiden at for mange som går ut makstiden på AAP eller er mottakere av overgangsstønad har vært passive i perioden og at det gir utfordringer med hensyn til sosialhjelp. Arbeidet med dette er riktignok forsterket i perioden etter oppfølgingen av konvertittene, og det beskrives en klar forbedring fra tidligere år med flere planer og aktiviteter. Det lages planer og oppfølgingsvedtak, men for mange av brukerne har ikke eierforhold til planen fordi en ikke har tid til å lage planen sammen med bruker. Og en får ikke tid til å følge opp brukerne i forhold til planene. Brukere på lett innsatsnivå/situasjonsbestemt innsats blir trukket frem når en beskriver mottakere med for stor grad av passivitet og mangelfull oppfølging. Ansattgruppen peker også på intern kø-problematikk som gjør at flere enn nødvendig blir stående på sosialhjelp i påvente av andre statlige ytelser og aktiviteter i kortere eller lengre tid. Det er ikke mangel på tiltak, men en opplevelse av kapasitetsproblemer – uformell kø for eksempel for gjennomføring av arbeidsevnevurdering eller kartlegginger og avklaringer som er nødvendig for å bli vurdert for andre tiltak eller i en varig inntektssikring. Å få gjort grundige kartlegginger av bakenforliggende utfordringer er vanskelig. Ledere beskriver at det generelt tar for lang tid før en får en reell avklaring av brukernes behov. Den interne kapasiteten til å sette brukere i tiltak og avklare i tiltak er redusert og presset. Ledere påpeker at kontoret har god kontroll på hva som skjer med brukerne etter AAP, og at et svært lite antall går fra AAP til sosialhjelp. De beskriver også at en jobber smartere nå enn før. De statlige ansatte har fått færre å følge opp, og de kommunalt ansatte har fått flere. Leder oppfatter at samarbeidet mellom saksbehandlere og veiledere på huset fungerer godt og at det er lagt til rette for mange samarbeidsarenaer. Ledere bekrefter imidlertid at kapasitetsutfordringer utfordrer samarbeidet mellom saksbehandlere og oppfølgere. Privilegiet fra tidligere hvor saksbehandlere og veiledere jobbet tettere sammen er borte. En må nå forholde seg til at fagfeltet og kompleksiteten er langt større enn tidligere, og dette krever at vi jobber på andre måter enn tidligere. Lederne beskriver også intern køproblematikk, eksempelvis knyttet til kapasitetsproblemer med å gjennomføre arbeidsevnevurdering og avklaring i tiltak. Det er kapasitetsproblemer med å gjøre 81 kartleggingen i starten og i behovsvurderingen i etterkant. Det er egen oppfølgingskapasitet, og ikke mangel på tiltaksplasser som er hovedproblemet. Både fra ansatte og ledersiden påpekes det mangler med kartleggingsarbeidet ved mottaket i NAV. I overgangen til NAV pekes det på at selve mottaksfunksjonen ble forringet ved at man mistet mye av den kompetanse og det fagmiljøet en hadde tidligere (tidligere DuViTo), og dette har gått på bekostning av karleggingen i dette leddet. Lederne påpeker at mottaket nylig er forsterket med ressurser, og at en i disse dager starter opp med grundigere førstesjekk og oppstartsamtaler enn tidligere. Lederne peker også på mangler i samarbeidet mellom NAV og oppfølgingstjenesten utenfor NAV. Dette var ikke tema i ansattgruppen. Lederne mener oppfølgingstjenesten utenfor NAV har lite fokus på å jobbe med å få brukerne vekk fra sosialhjelp, og kunne ønske seg at denne tjenesten i større grad var NAV sin forlengede arm. Det skisseres ulike utfordringer i samarbeidet når det gjelder felles målsetning med tjenestene som gis, prioritering, felles eierskap og koordinering. I møtet med avdelingslederne i oppfølgingstjenesten utenfor NAV påpekes også utfordringer i samarbeidet. Beskrivelsen er at samarbeidet fungerer godt på individnivå, men at samarbeidet må tilrettelegges bedre på systemnivå slik at avstanden til NAV oppleves kortere. Det er en utfordring at det gjøres parallelle kartlegginger og oppfølgingsplaner i de to tjenestene som følge av at ansatte bruker ulike IT-systemer som ikke snakker sammen. Deling av informasjon om hverandres tjenester er derfor en utfordring. For de fleste voksne som er brukere begge steder er hovedbildet at det er avklart hvor hovedtilhørigheten til brukeren er. Men det er ofte ulike målsetninger mellom NAV og oppfølgingstjenesten for tjenesten til brukeren. Det er en opplevelse at oppfølgingskapasiteten i NAV er svært begrenset og at den sosialfaglige tilnærmingen prioriteres mindre. En finner imidlertid dette faglige perspektivet i arbeidet rettet mot de aller mest krevende brukerne i NAV, men at det ikke er særlig fremtredende ellers. Det stilles spørsmål om kompetansen og kartleggingsverktøyene NAV bruker er tilstrekkelig for å kartlegge bakenforliggende årsaker for alle brukergruppene. Oppfølgingstjenesten utenfor NAV beskriver at en del brukere får vedtak om tjenester som omhandler «bistand i NAV-systemet». Brukerne har vanskeligheter med å forstå brev fra NAV eller trenger annen type bistand i møtet med NAV fra oppfølgingstjenesten. Det er også en opplevelse at flere og flere som er ferdig med introduksjonsprogrammet søker og får 82 oppfølgingstjenester utenfor NAV, og at samarbeidet med NAV for denne gruppen ikke er optimalt. Fra ledersiden i NAV pekes det på at samarbeidsavtalen mellom NAV, Oppfølgingstjenesten og Service og forvaltning er sentral for at alle parter skal være innforstått med arbeids-, rolle og oppgavefordeling. Det har vært behov for å revidere og revitalisere denne avtalen for alle parter og dette er gjort i 2015. Den interne omorganiseringen i helse- og sosialsektoren med etableringen av Oppfølgingstjenesten har også skapt behov for å gjennomgå avtalen på nytt, da dette har betydd noen nye utfordringer i samarbeidet og utskifting av tjeneste/avdelingsledere som trenger eierskap til en slik avtale. 4.3 Felles mål og styring Dette temaet handler om hvordan mål og styring kan ha påvirkning på sosialhjelpstjenesten, hvilke styringssignaler som er gitt og oppfattet, og om det er felles forståelse rundt målsetninger og satsingsområder. Ansatte opplyser at det i en hektisk arbeidshverdag er vanskelig å prioritere mellom ulike brukere. Det er en klar tilbakemelding fra ansatte at sosialhjelpsmottakere ikke er en tilstrekkelig prioritert brukergruppe på NAV. En opplever en tettere og strammere oppfølging på arbeidet som gjøres mot andre brukergrupper, og da særlig personer på AAP. Denne brukergruppen blir høyt prioritert, ved at det her trykket ligger når det gjelder rapportering og fokus på oppnåelse av måltall. Det beskrives eksempelvis at en ikke blir fulgt opp på om sosialhjelpsmottakere har aktivitetskrav, mens dette følges tett opp for mottakere av AAP. Samtidig peker ansatte på at det kvantitative måltallfokuset har stor prioritet – alt som kan telles er viktig, og at det fortrenger fokuset fra områder som ikke er like lett å kvantifisere. Det er også kommentert fra ansattsiden at sosialhjelpsområdet er lite prioritert som tema i personalmøter, og at det i de tilfellene det tas opp har et for negativt fokus. Ansatte stiller samtidig spørsmål til hvor mye av de kommunale ressursene i Nav som går til statlige oppgaver, og hvilken betydning denne prioriteringen har for sosialhjelpstjenesten. Det ble kommentert at en føler at avstanden til den kommunale eieren er stor, og at følelsen av å være en del av kommunen er redusert. Fra avdelingsledersiden bekreftes bildet av utfordrende prioritering mellom ulike brukergrupper. Sosialveiledere og veiledere etter trygdeloven er slått sammen i samme funksjon som følge av etableringen av NAV. Dette skaper en «konkurranse» om veiledere for sosialhjelpsmottakere, kamp om veiledningsressurser og mindre tid til sosialhjelpsdelen. 83 Lederne peker på at fokuset rettes på det eierne terper på, og at styringsdialogen med den statlige eieren oppfattes som klart sterkere enn dialogen med den kommunale eieren. Det gjenspeiler seg i at lederne følger opp sine ansatte på klare og tydelige måltall fra den statlige eieren på AAP, mens en ikke følger opp like sterkt på sosialhjelpsområdet. De beskriver en krevende statlig eier med krav til detaljert og hyppig rapportering samt tydelige forventninger, mens den kommunale eieren oppfattes mer passiv. Fra toppledernivået presiseres det at å redusere antallet på sosialhjelp er en av NAV sine hovedmål og har vært det over lengre tid. Hovedsatningen i NAV Kristiansand er: 1) Redusere antall sosialhjelpsmottakere(sikre reell aktivitetsplikt), 2) Øke innsatsen mot dem med standard- og situasjonsbestemt innsatsbehov (avdekke behov for ytterligere bistand), 3) Tidligere innsats ovenfor de sykmeldte (sykemeldte uten arbeidsgiver prioriteres opp, Dialog 2-møter), 4) Økt oppfølging/tiltak ovenfor de langtidsledige, 5) Sikre tiltaksgjennomføring etter plantall og bistandsnivå. Målene er utarbeidet i fellesskap og tydelig kommunisert i organisasjonen. Det inngår som en del av målekortet, er fast tema i månedsrapporteringen og øvrige styringsverktøy. Det er gjennomført en hel rekke tiltak på ulike områder for å forsterke arbeidet knyttet til sosialhjelp både med nye tiltak som eksempelvis Jobbhuset, Jobbskolen og Ung Inn. Fra ledersiden blir også utfordringer knyttet til integreringsarbeidet løftet frem. En opplever at dette arbeidet er blitt fragmentert etter avviklingen av flyktningtjenesten som egen avdeling, og at et fragmentert fagmiljø byr på utfordringer. Samarbeidsklimaet er godt mellom de ulike avdelingene som arbeider med flyktninger, men samarbeidet kunne allikevel vært bedre for å jobbe mer effektivt. Oppfølgingen direkte mot brukerne fra ansatte i introduksjonsavdelingen ved NAV er redusert på grunn av økende administrative aktiviteter blant annet som følge av mange IT-systemer som ikke snakker sammen. På ansattsiden opplever en at flyktning- og integreringsarbeidet ikke er et hovedfokus i NAV og at det er for lite anerkjennelse for jobben som gjøres på integreringsfeltet. Det er vanskelig å bli verdsatt og sett i et stort system med andre hovedmålsetninger som løftes frem - en opplever at fagområdet får for lite fokus. Det kan være grunn til å se på hvordan et trygt og solid fagmiljø kan styrkes for å jobbe enda bedre på dette feltet. Fra ledersiden beskrives det at det har vært en utfordring for introduksjonsavdelingen å identifisere seg med NAV-systemet. Etableringen av flyktningarbeidet i NAV har vært krevende og har fortsatt høyt fokus. Styringsdialogen med den kommunale eieren på dette feltet vies mye oppmerksomhet. 84 Avdelingsledergruppen etterlyser tydeligere prioritering for å møte utfordringene. En må være klar over at det alltid vil være kamp om knappe oppfølgingsressurser, og dette krever god evne til rett prioritering på kort og lang sikt. Dette oppleves krevende. 4.4 Andre tilbakemeldinger NAV Kristiansand gjennomførte en omorganisering i 2014 med iverksettelse 1. september 2014. Våren 2015 ble prosessene rundt omorganiseringen evaluert. I den forbindelse kom det inn momenter av mer faglig karakter som er relevant i denne sosialhjelpsanalysen. Dette gjelder særlig forhold som avdekker at det oppleves uklarheter knyttet til grensesnitt, rutiner, samhandling, kommunikasjon og rolleforståelse. Noen av punktet er gjengitt nedenfor: • Styrkingen av markedsfokuset er positivt. • Overgang til generalistrolle i mottaket opplevdes som vanskelig p.g.a. mangelfull kompetanse på enkelte områder. • Veileder (standard og situasjon) har mindre kapasitet og redusert tid til å sette seg inn i enkeltsaker, gjøre behovsvurderinger. Saksbehandler må gjøre oppgaver som veileder ikke får gjort. • Uklare rutiner og forventninger i forhold til samhandling med veileder og saksbehandler. • Det oppleves at arbeidspresset har økt og at samhandling og samarbeidet lider under dette. Dette kan skyldes mer krav i forhold til at det må fremkomme aktivitet i saksbehandlingen og at veiledere ofte ikke kan prioritere sosialhjelpsmottakere, noe som krever mer innsats fra saksbehandler. • Hvor fort kan det forventes at det gjøres behovsvurdering eller arbeidsevnevurdering på brukerne? • Mye utskiftning av veiledere, mister kontinuitet i arbeidet og viktig kjennskap til brukere. Disse punktene sammenfaller i stor grad med tilbakemeldingene gitt i intervjuene i dette analyseprosjektet. 4.5 Oppsummering av relevante organisasjonsinterne forhold 85 Sammenhengen mellom organisasjonsinterne forhold og effektivitet i tjenesteproduksjonen, er kompleks og målemetodene utfordrende. Gjennom flere intervjuer med et utvalg ansatte og ledere har vi innhentet synspunkter omkring temaene: • Saksbehandlingsrutiner, godkjenningspraksis og praksis ved utmåling av sosialhjelp • Endringer i arbeidssituasjonene, det interne samarbeidsklimaet, arbeids- og rolleavklaringer og arbeidsflyt. • Hvilke styringssignaler som er gitt og oppfattet, og om det er felles forståelse rundt målsetninger og satsingsområder. Å påpeke klare årsaks-/virkningssammenhenger mellom organisasjonsinterne forhold og veksten innenfor sosialhjelpstjenesten ut fra intervjuene som er gjennomført, er ikke metodisk mulig. Ut fra intervjuene er det likevel grunnlag for å peke på flere forhold som kan ha betydning for utviklingen på sosialhjelp og som vil være nyttig å se nærmere på i videreutviklingen av organisasjonen. Dette kan oppsummeres i funnene nedenfor. 86 Funn – organisasjonsinterne forhold ü Reduksjonen av personalressursene ved inngangen til NAV, ved at en reduserte først 7 deretter 2 stillinger i brukerrettet arbeid på kommunal side har vært utfordrende. ü Etabling av NAV kontor tar tid og energi. Det pekes på oppstartsproblemer både på ressurssiden og knyttet til innføring av ny arbeidsmetodikk. ü Større pågang og mindre kapasitet til kartlegging, avklaring og oppfølging av brukere i ulike tiltak og på ulike ytelser. ü Tiltaksintensitet for brukerne er høy, men det stilles spørsmål ved om alle tiltakene er like målrettede og egnet ut fra brukernes problematikk. ü Det tette samarbeidet mellom veileder og økonomiske saksbehandler er annerledes enn tidligere. Mindre tid til samarbeid, flere oppfølgere å forholde seg til og større fagfelt å forholde seg til utfordret det tette samarbeidet fra tidligere. ü De to eierne stiller krav og etterspør resultater på to helt ulike måter. Den statlige styringsdialogen dominerer og den kommunale eierens perspektiver og mål blir ikke tydeliggjort på samme måte. ü Prioritering av personalressurser mellom ulike brukergrupper oppleves som krevende, og en opplever at sosialhjelpsmottakere ikke blir tilstrekkelig prioritert i den hektiske hverdagen. Det blir ikke like tett oppfølging av fra ledelsen på sammen måte som andre brukergrupper. ü Integreringsarbeidet som fagområde får for lite fokus og har enkelte utfordring fordi miljøet er fragmentert. ü Samarbeidet mellom Nav og øvrig kommunal oppfølgingstjeneste har forbedringspotensial. 87 5. Tiltaksoversikt Navn på tiltaket Målgruppe for Målsetningen med og periode det tiltaket (hvem og tiltaket har vært i drift hvor mange) Beskrivelse: Effekt Innhold i aktiviteter (også Er effekten vurdert? mengde), antallet deltakere, Hva er dokumentert ressurser - antall årsverk effekt/vurdering? ansatte eller kjøp. Jobbskolen – et Unge utenfor Tverrfaglig lavterskel Et inkluderende Erfaringer så langt: prosjekt finansiert av skole/arbeid samarbeid for ungdom sosialpedagogisk miljø Mange ungdommer har Arbeids – og som faller utenfor Tilrettelagte skolefaglige kommet ut av isolasjon og Velferdsdirektoratet skole/arbeid opplevelser utenforskap og inn i Mestring basert på praksis i meningsfylte og målrettede næringslivet. aktiviteter. 3 prosjektstillinger. En del har fullført Ca. 100 ungdommer er årlig videregående skole gjennom skolen. Inntak av 15 Noen har kommet i jobb ungdommer hver 6. uke. Noen strever fortsatt fra juni 2012 Rekruttering skjer via OTrådgivere, kommunens oppfølgingstjeneste, Merknad: Jobbskolen og Ung barnevernet, kriminalomsorgen Inn er samlokalisert og 88 og NAV Kristiansand. samarbeider tett. Jobbhuset – startet Avklaring/aktivitets Aktivitetsplikt brukere Kartlegging God effekt. Men må ha høsten 2014 plikt for sosial som søker økonomisk Norskopplæring Utplassering i ansatte/virkemiddel til å følge sosialhjelp og hindre APO (arbeidspraksis i ordinær opp og etablere nødvendige passivitet virksomhet, 4 årsverk – 50 tiltak. Dokumentert at 30 er deltakere på jobbhuset, men kommet i jobb siden ansvar for ca. 130 brukere til oppstart. sammen som er i andre lavterskeltilbud). Ung Inn – under 25 Sosialhjelps- Avklaring av Bevisstgjøring til Veileder er positive til Ung Inn – over 25 mottakere. 21 sosialhjelpsmottakere utdanning/arbeid og aktivitet. resultatet. En del går i jobb Startet i 2012 plasser i hver Kunnskap om utdanningsforløp og aktivitet. Rapporter gruppe Holdninger til jobbsøk etc brukes i ( ukers jobbklubb. Kjøp – arbeidsevnevurderinger Reaktorskolen) Ressursøkning Hovedgruppe: Styrke avklarings- og Grunnbemanningen styrkes statlige side. 2015 Ordinære oppfølgingskapasiteten med 17 nye årsverk på statlige arbeidssøkere(inkl side (inkl pågående prosjekter). personer som 11 årsverk er helt nye stillinger. søker øk. sosialhjelp) Ansettelsesprosessene ferdigstilles i august 2015. Ikke evaluert. 89 Tettere Tunge brukere på Fange opp brukere 4 årsverk. Skal kunne håndtere Tilbakemeldinger fra oppfølgingsteam sosialområdet som som det ordinære 160 brukere. Har 40 brukere oppfølgingstjenesten i på sosialområdet. trenger tettere tjenesteapparatet i hver. kommunen sier at dette 2014 oppfølging og NAV ikke klarer å tiltaket fungerer bra. avklaring. håndtere. Samarbeidet mellom NAV og oppftj er blitt bedre. Mer forutsigbart og stabilt. Oppfølgingen og veiledningen er blitt bedre for denne brukergruppen. Aktivitetskrav i Alle brukere som Tydeliggjøre Saksfremstillingen som legges Effekten er ikke vurdert, men saksbehandlingen. søker om arbeidsrettet til grunn for godkjenningen av antas å bidra til en 2014. oppfølging og krav om saken inneholder nytt punkt om bevisstgjøring av egeninnsats fra arbeid og aktivitet som må aktivitetskravet til bruker brukere for å inneholde en plan over arbeid under saksbehandlingen. kvalifisere til ytelse. og aktivitet (les: «hva er planen, Bidrar til at vedtaket ikke blir og hvordan vil vi jobbe for å få «penge-preget», og at bruker selvhjulpen?»). ytelsene får nær sosialhjelp sammenheng med oppfølgingsarbeidet. Revidering av I hovedsak de Tydeliggjøring av Det har vært en relativt Nei. 90 samarbeidsavtalen tyngre brukerne grensesnitt mellom velfungerende med som står lengst NAV og samarbeidsavtale mellom NAV oppfølgingstjenest unna arbeid, men oppfølgingstjenesten i og oppfølgingstjenesten forut for ene i kommunen også brukere som deres felles arbeid den kommunale (inkl. service og ikke har nedsatt med brukergruppene i omorganiseringen. Samarbeidet forvaltning). 2015 arbeidsevne og kjølvannet av oppfattes som mer utfordrende som får oppfølging omorganiseringen i av begge parter i etterkant av i kommunen. kommunen. omorganiseringen (pga dataverktøy, forskjellig organisering mv.). Det utarbeides ny samarbeidsavtale for å bøte på dette. Samarbeidet forankres på ledernivå, men driftes på medarbeidernivå. Barnefattigdomssa Barnefamilier med Bidra til normalisering Foreldre med svak økonomi har Tiltaket vurderes som tsing (startet forut for barn i fattige mulighet til å søke om hjelp til vellykket i den forstand at familier tiltak som fremmer barnas flere barn med foreldre på inkludering i sosiale fellesskap. sosialhjelp får tilgang til Dette ytes enten som vanlige aktiviteter nå enn naturalytelse (dagsbilletter til tidligere. for opprettelsen av NAV) marginal økonomi dyreparken) eller sosialhjelp 91 (f.eks. fotballkontingent). Barnefattigdom II Lavinntektsfamilier 2015 Samorganisert tjeneste Det skal velges ut ca 100 på tvers av enheter og familier som skal jobbes tett og sektorer. individuelt med i samarbeid med Nei, startes opp nå. UiA (metodeutvikling). Intro – KVP Brukere som Bidra til mer sømløse Brukerne søkes direkte inn fra kobling 2015 skrives ut av intro- overganger og gi Intro til programmet og brukerne langsiktige kvalifiseringsprogrammet. som fortsatt løp for å fremme språk trenger bistand fra og kvalifisere til arbeid. Startet opp våren 2015 NAV AEV Alle brukere som Sikre at kunnskapen AEV-kompetansen styrkes i AEV utføres på alle brukere (arbeidsevnevurde skrives ut fra intro om bruker blir introavdelingen, og vurderingen som trenger mer bistand i ring) i avslutningen og som trenger videreført til andre av brukers bistandsbehov gjøres etterkant av av videre oppfølging i deler av NAV. før bruker overføres til andre introprogrammet. Tiltaket introduksjonsprogr NAV Redusere behovet for avdelinger. fungerer etter hensikten. ammet mer avklaring, og bidra 2014 til mer målrettet tiltaksarbeid. 92 «Tagging» av Alle brukere som Oppfølgingsveilederne Hver enkelt bruker blir flagget sosialbrukere i mottar sosialhjelp får en god oversikt for sosialhjelp hos den enkelte oppfølgingssystem og som trenger over hvilke av sine oppfølgingsveileder slik at disse et brukere som mottar til enhver tid kan se hvem i sosialhjelp. deres portefølje som mottar oppfølging 2015 sosialhjelp. Det bidrar til å fremme kontorets prioritering av sosialhjelpsmottakerne. Styrking av Alle nye Hver nye bruker blir Fagleder og koordinator Nei. Loggføringen startet månedsrapporten. sosialhjelpsmottak loggført med årsak til loggfører daglig inngangen av mars 2015, og justeres 2015 ere innvilget sosialhjelp, og nye brukere, og publiserer fortløpende ut i fra kontorets hver måned kjøres det månedlige rapporter over dette. behov for å få belyst diverse ut en rapport over Rapporten er ment å gi lederne sider av sosialhjelpen. inngangen for å bedre styringsgrunnlag. synliggjøre rekrutteringskanaler. Jobbsjansen – Innvandrere Bidra til rekruttering av I samarbeid med aktører i 93 prosjekt utenfor arbeidslivet innvandrere i 2015 næringslivet næringslivet starter NAV jobbsjansen iløpet av 2015 for å fremme integrering og overgang til arbeid. Prosjektet har ikke startet ordentlig ennå. 94 6. Vedlegg Vedlegg 1: Regresjon andel arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere i Kristiansand, 2005-‐2014. Vi valgte også å gjøre en regresjonsanalyse hvor vi så på hvordan antallet arbeidsledige påvirker andelen sosialhjelpsmottakere, og om det er stor forklaringskraft i svingninger i antall arbeidsledige. Regresjonen baserer seg på månedlige tall på antall arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere i Kristiansand fra 2005-2014, og er regnet i andel av befolkningen 15-74 år. 5.0 4.5 y = 0.5283x + 1.8695 R² = 0.14984 4.0 3.5 3.0 Sosialhjelpsmo=akere 2.5 Lineær (Sosialhjelpsmo=akere) 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 0.0 1.0 2.0 3.0 4.0 Prikker tett på regresjonslinjen indikerer en sterk sammenheng. Som vi ser er sammenhengen over hele perioden relativt svak, og svingninger i andelen arbeidsledige har svak forklaringskraft på svingninger i andelen sosialhjelpsmottakere. Sammenhengen er i midlertid signifikant, så det er helt klart at andelen arbeidsledige har en viss betydning. 95 4.0 y = 0.4354x + 2.4412 R² = 0.28091 3.5 3.0 Sosialhjelpsmo=aker e 2.5 2.0 Lineær (Sosialhjelpsmo=ake re) 1.5 1.0 0.5 0.0 0.0 1.0 2.0 3.0 Sammenhengen blir imidlertid sterkere hvis vi ser på andelen arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere i den siste perioden 2012-2014, noe som indikerer at det er en økende samvariasjon mellom arbeidsledighet og nivået på sosialhjelp. Vedlegg 2: Sysselsetting etter næring Næringsstrukturen i en kommune kan også ha noe å si for hvor lett det er for personer med lav formalkompetanse og få arbeid. Noen næringer har lavere utdanningskrav, eller har flere ufaglærte arbeidsplasser enn andre. Hvis det har skjedd endringer i næringsstrukturen i en kommune, og mindre etterspørsel av ufaglært arbeidskraft vil det tenkes å påvirke sosialhjelpsandelen negativt. 96 Diagrammet under viser utviklingen i antallet sysselsatte fordelt på næringer i Kristiansand og ASSS i perioden 2010-2014.. KrisHansand ASSS 30.0 % 25.0 % 20.0 % 15.0 % 10.0 % 5.0 % 0.0 % -‐5.0 % -‐10.0 % -‐15.0 % -‐20.0 % Vi har rådført oss med ansatte på NAV som både kjenner arbeidsmarkedet godt og situasjonen for sosialhjelpsmottakerne. De peker ut varehandel, transport- og lagring, og overnattings- og serveringsvirksomhet som næringer hvor det potensielt kan være enklere å komme inn med lav utdanning. Flere sosialhjelpsmottakere får for eksempel tilbud om å ta ulike sertifikater, fordi det kan være en inngang inn i arbeidsmarkedet. Vi har derfor valgt å se på om det kan være noen sammenheng mellom sysselsettingsandelen i disse næringene og andelen sosialhjelpsmottakere. 97 0.20 y = 0.9307x + 0.1098 R² = 0.10364 0.18 0.16 0.14 0.12 0.10 Serie1 0.08 Lineær (Serie1) 0.06 0.04 0.02 0.00 0.00 0.01 0.02 0.03 0.04 0.05 Overraskende nok ser vi at det er en svak positiv korrelasjon mellom andelen sysselsatte i varehandel og motorvognreparasjoner og andelen sosialhjelpsmottakere. Ifølge modellen tyder det altså på at jo høyere andel av sysselsatte som er sysselsatt i varehandel, jo flere sosialhjelpsmottakere vil det være. (p-verdi: 0,04). Når det gjelder andelen sysselsatte i transport og lagring finner vi ikke en signifikant sammenheng mellom andelen sysselsatte i disse bransjene og andelen sosialhjelpsmottakere. (p-verdi: 0,11). Vi finner heller ingen signifikant sammenheng mellom andelen sysselsatte i overnattings- og serveringsvirksomhet og andelen sosialhjelpsmottakere (p-verdi: 0,29) Vedlegg 3: Multippel regresjonsanalyse 98 Hva kan vi si om effekten arbeidsmarkedet har på hvor mange som er på sosialhjelp? Gjennomgangen så langt har vist at det helt klart er sider ved arbeidsmarkedet som påvirker hvor mange som blir avhengig av sosialhjelp. Det synes å være en viss positiv korrelasjon mellom antall arbeidsledige og antall sosialhjelpsmottakere i Kristiansand, særlig i den siste perioden fra 2012-2014. De sterkeste korrelasjonene finner vi imidlertid når vi ser på sysselsettingsandelen. Jo lavere sysselsettingsandel av befolkningen, jo flere sosialhjelpsmottakere. Dette gjelder særlig for innvandrerbefolkningen. Vi har brukt tilgjengelig statistikk fra SSB for å kunne si noe om hvilken betydning arbeidsmarkedet har for andelen sosialhjelpsmottakere. Avslutningsvis skal vi se på hva som skjer når vi samler variablene i en multippel regresjonsanalyse. En utfordring i denne metoden oppstår når det er stor korrelasjon mellom de uavhengige variablene. Vi ser at dette gjelder i denne regresjonen, og derfor må resultatene tolkes med forsiktighet. Resultatet viser at sysselsetting innvandrere, utdanningsnivå, og næringsvariabelen varehandel og motorvogn har signifikante effekter på andelen sosialhjelpsmottakere. Alle de tre variablene har en negativ korrelasjon. Det betyr at jo lavere andel innvandrere som er sysselsatt jo høyere andel sosialhjelpsmottakere. Når det gjelder utdanningsnivå viser regresjonen at jo færre sysselsatte som har videregående skole eller høyere utdanning, jo flere sosialhjelpsmottakere er det. Dette er et overraskende funn, men må tolkes i lys av at det er byer i utvalget som både har relativt lavt utdanningsnivå blant de sysselsatte/befolkningen og et høyt antall sosialhjelpsmottakere. Vi ser at hele den multiple regresjonsmodellen har en forklart varians på 0,73. Det betyr at variabelene i analysen har sterk forklaringskraft. For den siste perioden beveger prikkene seg mye tettere rundt regresjonslinjen, slik at vi ser at det er en sterkere samvariasjon og sammenheng mellom andelen arbeidsledige og andelen sosialhjelpsmottakere i den siste perioden. Også her er det signifikante funn, men analysen er likevel mye mindre robust siden det dreier seg om få observasjoner. Pearsons R er her 0,28 noe som indikerer at andelen arbeidsledige har en større forklaringskraft, men forklaringskraften er fortsatt relativt lav. 99 Vedlegg 4: Tall fra Drammen og sammenligning med Kristiansand (ungdom) Drammen kommune har hatt en sterk nedgang i antall unge sosialhjelpsmottakere fra 2012 til 2014. På to år har antall unge på sosialhjelp blitt redusert med 84 personer, noe som utgjør 23 % nedgang. Det er sosialhjelp som hovedinntekt de har sterkest nedgang i. Drammen kommune har fremskaffet tall på sammensetningen i ungdomsgruppen som kan sammenlignes med Kristiansand. Ungdom -‐ 18 -‐ 24 år sammensetning KRISTIANSAND Korttid (1-‐5 mnd) 2012 2013 2014 Hovedinntekt 53 % 55 % 47 % Supplerende 23 % 19 % 29 % Sum 76 % 74 % 76 % 18 % 20 % 17 % 6 % 6 % 6 % 24 % 26 % 24 % 2012 2013 2014 Hovedinntekt 34 % 26 % 33 % Supplerende 43 % 43 % 45 % Sum 76 % 70 % 78 % 16 % 15 % 12 % 8 % 15 % 10 % Langtidsmottakere ( 6 -‐ Hovedinntekt 12 mnd) Supplerende Sum Ungdom -‐ 18 -‐ 24 år sammensetning DRAMMEN Korttidsmottakere (1-‐5 mnd) Langtidsmottakere ( 6 -‐ Hovedinntekt 12 mnd) Supplerende 100 Sum 24 % 30 % 22 % Kristiansand og Drammen skiller seg fra hverandre ved at andelen ungdom med sosialhjelp som hovedinntekt er klart lavere i Drammen enn i Kristiansand. Det gjelder særlig korttidsmottak, men også langtidsmottak. I Kristiansand er de fleste ungdommene registeret som korttidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. I Drammen er den største gruppen registeret som korttidsmottakere med sosialhjelp som supplering. Vi må ta forbehold om at ulik registreringspraksis kan påvirke sammenligningstallene. Vedlegg 5: Tall fra Drammen og sammenligning med Kristiansand (voksne) Voksne 25 +, Sammensetning KRISTIANSAND Korttidsmottakere Hovedinntekt ( 1 -‐ 5 mnd) Supplerende Sum Langtidsmottakere Hovedinntekt ( 6 -‐ 12 mnd) Supplerende Sum 2012 2013 2014 28 % 30 % 33 % 38 % 36 % 33 % 66 % 66 % 66 % 23 % 24 % 23 % 11 % 10 % 10 % 34 % 34 % 34 % Drammen kommune fremskaffet tilsvarende oversikt for sine voksne mottakere, og den ser slik ut. 101 Voksne 25 +, Sammensetning DRAMMEN Korttidsmottakere Hovedinntekt ( 1 -‐ 5 mnd) Supplerende Sum Langtidsmottakere Hovedinntekt ( 6 -‐ 12 mnd) Supplerende Sum 2012 2013 2014 20 % 16 % 16 % 48 % 48 % 50 % 68 % 64 % 67 % 15 % 16 % 18 % 17 % 20 % 16 % 32 % 36 % 33 % Forskjellen mellom Kristiansand og Drammen er at andelen med sosialhjelp som hovedinntekt er høyere i Kristiansand. Vi må ta forbehold om eventuelle ulikheter i registrering i tolkningen av tallene. Stønadslengden i Sammen med stønadslengden er graden av gjennomstrømning interessant å se på. På sammen måte som for ungdom, er dette målt ved å se på hvor stor andel av mottakerne som har sin første søknad i hvert av årene 2012, 2013 og 2014. Vi har fordelt mottakerne i aldersgrupper, som vist i tabellen nedenfor.
© Copyright 2024