1. No category

Elektronisk samhandling i
helsetjenesten
•Hvor er vi?
•Hva skjer nå?
•Hvordan ser fremtiden ut?
Esikt – enhet for service og internkontroll
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Systemadm. Gerica, Velferd, Winmed, Sampro
Kommunal fakturering
Tildeling kommunale boliger, inkl. PU, YFF, rus, psyk.
Bruker- og medarbeiderundersøkelser, rapporter og statistikker
Farmasøyt
Forebyggende brannvern, ROS - analyser
Klagesaksbehandling
Kvalitets- og rutinearbeid
Internkontroll
Medisinskfaglig rådgiving
Livsgledekoordinatorer
Økonomi- og budsjettkontroll hjemmetjeneste, BoA, etc.
Prosjektledelse-/deltakelse
Hvor er vi nå?
• ”Alle” har EPJ
– Kommunene har 3 ulike leverandører
– Legene har 3 ulike leverandører
– Sykehusene har 2 ulike leverandører
Kjennetegnene er at systemene bærer preg av
gårdagens teknologi og klattvis blir forbedret.
Insitamentet da er gjerne etter pålegg fra
myndighetene, ala eResept, elin-k osv.
Hvor er vi nå, forts..
• KomUt, innføringen av elektroniske meldinger
mellom kommune, fastlege og sykehus er i
disse dager blitt avsluttet – med stor suksess,
Alle kan snakke med alle!
• Det ironiske er at allerede før KomUt –
prosjektet ble startet opp i januar 2012, var
ledende personer i fagmiljøene enige om at
meldingsutveksling er ”gårdagens teknologi,
fremtiden ligger i deling.
Og kvaliteten på innholdet i meldingene er?
• Det vi ser er at det er store variasjoner mht
kvalitet på innholdet i meldingene.
• Kvalitetshevingen vil forutsette en stor innsats
mht hvordan det dokumenteres i journalene både
i kommunene og på sykehusene
• Innenfor helseregionen er det også ulike rutiner
mellom helseforetakene og innad i det enkelte
sykehus.
• Utfordringene er generelle og alle ønsker
forbedringer.
Øyeblikksbilde Trondheim..
• Innlagte pasienter St. Olavs Hospital i 2014
som har/skulle ha kommunale tjenester
var 4887 pasienter. Det var i alt 16184 emeldinger til Øya helse- og velferdskontor i
2014. Sonene mottar økende antall emeldinger fra sykehus, fastleger og andre
kommunale enheter, for eksempel Bergheim
som nå får ca 40 pr dag.
Hvor er vi nå, KomUt
• Enkelte fastleger signaliserer at det nå er blitt
for enkelt å ta kontakt, de blir ”spammet ned”
i tide og utide!
• Og eksisterer det gode nok rutiner/avtaler
ifbm. å svare ut henvendelsene?
Hvor er vi nå, KomUt
• Hva skal til for å ha KomUt/eLink?
– Tilkoblet Norsk helsenett
– Virksomhetssertifikat
– Kontroll over adresseregisteret
– Overvåking av meldinger
– Organisasjon som ivaretar alle disse funksjonene
uten at det er knyttet navngitt ansatt til det
Hvor er vi nå, KomUt
• Hvor ligger ansvaret for at meldingene stopper
opp?
– Hos kommunen?
– Hos Norsk Helsenett?
– Ekstern IT-leverandør?
– Hemit?
– Fastlege?
KomUt videre..
• Det er uansett besluttet fra sentralt hold at
KomUt skal videreføres, med et større
ansvarsområde:
– Drift og vedlikehold meldinger
– Kjernejournal
– Kvalitet i EPJ – ”best practice” veileder
– Velferdsteknologi
– Bevare og vedlikeholde det unike fagmiljøet på
tvers av fylkene.
Sluttrapport – Felles for fremtida
FELLES FAGPROGRAM FOR HELSE OG
OMSORGSTJENESTENE I IKT-ORKidè
13 kommuner vurderer å slå seg sammen for å
kjøpe inn og drifte ett felles EPJ – system
Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kr.
sund, Nesset, Rindal, Smøla, Sunndal,
Surnadal og Tingvoll = 74400 innb.
Sluttrapport – Felles for fremtida
• Nåsituasjon:
• Med ineffektiv drift menes at alle 13
kommuner må ha kompetanse på drift av eget
fagprogram med oppgraderinger, vedlikehold
og implementering av ny funksjonalitet.
Sluttrapport – Felles for fremtida
Nåsituasjon:
• Med sårbar drift menes at det er få ansatte
ved IT-avdelingene i den enkelte kommune slik
at kompetanse og oppgaver legges til
enkeltpersoner som ikke uten videre kan
erstattes ved fravær.
Sluttrapport – Felles for fremtida
Nåsituasjon:
• Med ineffektiv forvaltning menes det at alle 13
kommuner selv må ivareta og utvikle bruk av
fagprogrammet. Dette inkluderer det arbeidet som
systemadministrator gjør internt i programmet med
blant annet endring av kodeverk, opplæring av ansatte,
tilgangsstyring, rapportering og strategisk rådgiving
innen bruk av helsetjenestenes IKT-systemer. De fleste
oppgavene knyttet til systemadministrasjon må gjentas
i alle kommunene og alle kommunene må rekruttere
og/eller utvikle samme kompetanse.
Sluttrapport – Felles for fremtida
Nåsituasjon:
• Med sårbar forvaltning menes at kommunene i
liten grad har beskrevet strategier og mål for bruk
av IKT-støtte for helsetjenestene. Dette ivaretas i
dag av enkeltpersoner som er
systemadministratorer i den enkelte kommune
med lite mulighet for overføring av oppgaver og
kompetanse ved fravær og turnover. Lite
kontinuitet har preget gruppen med
systemadministratorer i de 13 kommunene de tre
siste årene.
Sluttrapport – Felles for fremtida
Nåsituasjon:
• Ansatte i helse- og omsorgstjenestene får i liten
grad standardisert og strukturert opplæring i bruk
av fagprogrammet. Hensiktsmessig bruk av
fagprogrammet og god dokumentasjon i henhold
til krav i lov og forskrift, krever i tillegg til
grunnleggende IKT-forståelse, teoretisk kunnskap
om helsefaglig dokumentasjon. Videre har
kommunene i liten grad etablert systemer for å
kontrollere datakvalitet i fagprogrammet.
Sluttrapport – Felles for fremtida
Nåsituasjon:
• Videre har helse- og omsorgstjenestene liten
oversikt over kostnader til leverandørene av
fagprogrammet for helse- og
omsorgstjenestene. Kommune evner i liten
grad å framstå som en krevende kunde
ovenfor leverandørene hver for seg.
Velferdsteknologi
• Eksplosiv vekst i dette markedet, det er her det
skjer for tiden!
• Pengene flommer og forskningsmiljø ønsker
samarbeid!
• Bærer vel egentlig preg av cowboy-virksomhet,
der alle mulige slags duppedingser og smarte ting
blir tilbudt, uten at det er vedtatt nasjonale
standarder
• Hvilke VT-leverandører trekker vinnerloddet mht.
integrering mot EPJ?
• Foilware, og hva man lærer på nachspill
Nasjonal kjernejournal
• Skal brukes ved akutt uplanlagt hjelp!
• Innbyggeren kan ta utskrift fra egen KJ og ha
på innerlomma v/behov
• Kommer til en kommune nær deg!
• Malvik, Melhus, Klæbu og Trondheim piloterte
KJ fra august 2013, Stavanger fra januar 2014
Innføring av KJ i Nord-Trøndelag
• Etter planen skal dette innføres høsten 2015
• Prosjektet styres av Hdir som legger alt til
rette ifht. informasjon til innbyggerne, info. til
HF/legekontor, tilbud om opplæring (enten
ved felles info./opplæringsmøter eller via elæring med en egen godkjenningsprøve til
slutt).
• KomUt – koordinatoren skal bistå i
organiseringen av dette.
Behovet for kjernejournal (fase 1)
Uplanlagt forløp
Planlagt forløp
Fastlege
?
Sykehus
Apotek
?
?
Uplanlagt hendelse
(2/3 av døgnopphold
i spesialisthelsetjenesten
starter uplanlagt)
AMK / Legevakt /
Akuttmottak
Ingen elektronisk utveksling
03.02.2015
06.11.2012
Møte 1 i Trondheim
| 21
Løsningen med kjernejournal (fase 1)
Uplanlagt forløp
Planlagt forløp
Fastlege
Sykehus
Apotek
Uplanlagt hendelse
AMK / Legevakt /
Akuttmottak
Utleverte
legemidler
Kjernejournal
Folkeregisteret
03.02.2015
06.11.2012
Møte 1 i Trondheim
| 22
Viktigste informasjonselementer i KJ
Legemidler:
• utleverte legemidler på resept fra apotek i Norge, siste 3 år
Kontakt med helsetjenesten:
• hvor og når pasienten har vært behandlet tidligere i spesialisthelsetjenesten
Kritisk informasjon:
• behandlende lege kan i samråd med pasient registrere informasjon om
alvorlige allergier, implantater eller andre spesielle medisinske tilstander
Pasientens felter – registreres via helsenorge.no:
• opplysninger om spesielle kommunikasjonsbehov (døv, blind, trenger tolk)
• informasjon om personer innbygger ønsker skal bli kontaktet ved sykdom
• opplysninger om egen sykehistorie
Personvern og sikkerhet
• Selv om innbyggeren blir automastisk innlemmet i
ordningen, kan man når som helst reservere seg fra
KJ. Da slettes alle opplysninger, og innsamling av nye
opplysninger stopper.
• Det er også mulig å sperre innholdet for navngitt
helsepersonell og fra innsyn fra helsenorge.no
• Trusselutsatte personer (såkalt kode-6 personer) blir
automatisk slettet fra KJ
Logg over bruk
•
Innbygger kan på helsenorge.no se hvem som har åpnet sin kjernejournal
• Krever innlogging på Min helse med e-ID nivå 4
• Sted vises med en gang, men navn på helsepersonell vises først etter 1 ukes
forsinkelse
Eksempel på
innbyggerlogg
på helsenorge.no
05
Ole Hansen
•
•
Eieren av det ID-kortet som ble brukt ved pålogging, er ansvarlig for oppslaget.
Helsedirektoratet gjør kontinuerlig logganalyser for å avdekke misbruk og følger
opp mistenkelige oppslag
25
Hva er «Kritisk info»?
Et nytt varslingssystem:
Kategorier:
Informasjon som i en gitt
situasjon vil kunne ha
avgjørende betydning for
valg av helsehjelp, og som
hvis den mangler, kan
medføre fare for feil eller
forsinket behandling.
26
Hvorfor registrere kritisk info?
Øke pasientsikkerhet:
• Fordi du har den
informasjonen som kan ha
avgjørende betydning for
valg av helsehjelp
• Unngå feilbehandling av
pasienten
• Hjelp til diagnostisering –
raskere og enklere
• Gi riktig behandling med en
gang
For din egen nytte som
behandler:
Når pasienten er ukjent for
deg
For deg som fagperson:
Du kan delta i og påvirke et
banebrytende arbeid – ny
nasjonal standard for kritisk
info
Opplysningene i kjernejournal er strukturert og standardisert
27
Om registrering av kritisk info
• Nytt kodeverk utviklet av
Helsedirektoratet for å
kategorisere kritisk og viktig
helseinformasjon
• Registreres to steder inntil
videre; i kjernejournal og EPJ
• Leger registrerer - «Finner’n er
vinner’n»
• Er tom inntil behandlende lege
har registrert evt. informasjon
| 28
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Medisinsk tilstand der betingelsene
alltid er oppfylt («absoluttliste»)
Malign hypertermi
Fibrodysplasia ossificans
progressiva
Hypoparatyreoidisme
Marfan syndrom
Pseudocholinesterasemangel
Porfyri
Karnitinmangel
Angioødem
Paroksysmal nokturnal
hemoglobinuri
Osteogenesis imperfecta
Tuberøs sklerose
Hemofili
Trombocytopeni
Trombofili
Binyrebarksvikt
Situs inversus
Immunsvikt
Pulmonal hypertensjon
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Lang QT-syndrom
Hydrocephalus
Wilsons sykdom
Myasthenia gravis
Sarkoidose
Paraneoplastisk syndrom
Fabry sykdom
Gjennomgått
subaraknoidalblødning
Vaskulære malformasjoner i
hjernen
Aortaaneurisme
Fenylketonuri
Malign hjernetumor
CADASIL
Døvblindhet
Loeys-Dietz syndrom
Ehlers-Danlos syndrom
Systemisk mastocytose
Morbus Osler (hemiplegi)
•
•
•
•
•
•
•
•
Maple syrup urine disease
Metylmalonsyreemi
Propionsyreemi
Sturge Weber syndrom
Muskeldystrofier/myopatier
Splenektomert
Dravet syndrom
MELAS
NYE i versjon L3:
•
Mitokondriesykdom
•
Respirasjonssvikt type II
•
Feokromocytom
•
Blodgruppeantistoff påvist
•
Gitelmans syndrom
•
Hypofysesvikt
•
Bartters syndrom
•
Amyloidose
29
Ansvarsforhold
Eksempel 1
Hvis noe går
galt med
behandlingen?
Eksempel 2
• Pasienten har kritisk informasjon, men
legen har ikke registrert dette
• Helsepersonell mottar en pasient
som har kjernejournal, men slår ikke
opp i den
Har de
handlet
uforsvarlig?
Juridisk vurdering fra Helsedirektoratet:
• Hva som ansees forsvarlig, utvikler seg over tid i pakt med utvikling av
faglige normer og lovbestemte krav til yrkesutøvelsen.
• Kjernejournal er et helt nytt hjelpemiddel som prøves ut i pilot. Dette kan
tale for at det ikke vil bli ansett uforsvarlig å la være å bruke kjernejournal i
pilot.
Helsedirektoratet ønsker at kjernejournal tas i bruk fordi vi trenger erfaringer!
30
Tilgang til kjernejournal
Du må
• Være autorisert helsepersonell
• Ha tilgang til pasientjournalen
• Ha bestått godkjenningsprøve for
kjernejournal
• Logge deg inn med e-ID nivå 4 (kort + pinkode)
31
Hva er kjernejournal og hva er den
ikke?
Kjernejournal viser…
• Utvalgte helseopplysninger
• Legemidler på resept utlevert
fra apotek i Norge
• «Kritisk info» med enkelte
diagnoser
• Besøk i spesialisthelsetjenesten etter 2008
• Noen opplysninger pasient har
lagt inn
Kjernejournal er ikke ….
• Fullstendig journal
• Pasientens fullstendige
legemiddelliste
• Komplett sykehistorie og
diagnoser
• Oversikt over alle
sykehusopphold
• En erstatning for
pasientjournalen
32
Sagt om kjernejournal….
«Kjernejournal er den postit lappen jeg vil at noen av
mine pasienter har i pannen
når de blir lagt inn akutt»
Sitat av Morten Juul Sundnes, St. Olavs hospital
33
Hvordan ser fremtiden ut?
• I april 2014 startet det opp et forprosjekt i regi
av RHF Midt, ”Pasientbehandling og
samhandling”.
• Hemit ledet dette arbeidet under et
programstyre, og det ble avsluttet i september
samme år.
Historisk
Programstyre:
Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav)
Odd Jarle Veddeng (Fagsjef Helse HMR)
Paul Georg Skogen (Fagsjef HNT)
Tor Åm (Samhandlingsdirektør St Olav)
Daniel Haga (Samhandlingsdirektør HMN)
Siri Beate Berg (Viseadm dir Hemit)
Helge Garåsen(Trondheim kommune)
Ragnhild Aunsmo(Innherred samkommune)
Peter Ardon (Rådmann Halsa)
Camilla Glasø (KS)
Forprosjekt:
Per Olav Skjesol (prosjektleder)
En bredt sammensatt prosjektgruppe med
6 sykehusleger, 2 primærleger, 4
sykepleiere, 5 øvrig helsepersonell, 3
kommunehelsetjenesten og 18
prosjektmedarbeidere
35
Bakgrunn
Utfordringsbildet
IKT - Mangelfull
Trender
•
Befolkningens sammensetning og behov endres
•
Samhandling og
kommunikasjon
•
Kunnskapsmengden dobles
hvert annet år
•
Det vil bli tydeligere krav til
dokumentert kvalitet
•
Brukervennlighet
•
Pasientens forventninger og
behov for medvirkning øker
•
Aktiv klinisk beslutningsstøtte
•
Teknologiutvikling
•
Nye behandlingsformer
•
Helseovervåkning og
forebygging
•
Helhetlig helsetjeneste
•
Ansatte i helsetjenesten blir
en knapphetsfaktor
•
•
•
•
Økonomisk vekst bremses
Mangelfull sammenheng i
helsetjenesten
Økte forventninger fra
innbyggerne
Styringsinformasjon for
ledere
•
Standardisering
•
Prioriterings- og
gjennomføringsevne
Hovedmål og delmål
Hovedmål 1
Innbyggeren mestrer
egen helse
Hovedmål 2
Kunnskapsbasert
helsetjeneste
Hovedmål 3
Samhandlende og
effektiv helsetjeneste
Delmål
Delmål
Delmål
Hovedmål 4
Kompetente og
engasjerte ansatte i
robuste fagmiljø
Delmål
1. Innbyggeren kan ta ansvar
1. Kontinuerlig utvikling av
1. Relevant informasjon om
1. Effektiv og god bruk av
for egen helse
kunnskap
innbygger tilgjengelig for alle
tilgjengelige verktøy
tjenesteytere
2. Innbyggeren har tilgang til
2. Kontinuerlig bruk av
informasjon om
kunnskap
helsetjenestetilbudet
4. Innbyggeren som pasient
bidrar aktivt i egne
pasientforløp
37
helsetjenesten
bruk av kunnskapen
over egne helserelaterte
hendelser
2. Helhetlige, forutsigbare og
løsninger
effektive pasientforløp i
3. Kontinuerlig evaluering av
3. Innbyggeren har oversikt
2. Hensiktsmessige IKT-
3. Kontinuerlig
kompetanseutvikling
3. Effektiv ressursutnyttelse
4. Kunnskap om og
påvirkning på befolkningens
4. Korrekt, oppdatert og
helse
tilgjengelig
styringsinformasjon
Fra «silo» til forløp og innbyggerens
helsetjeneste
Omfang
39
Vurdering og konklusjon
Alternativer
0 - Videreutvikling av prosesser,
teknologi og organisasjon innen
spesialisthelsetjenesten basert på
dagens løsninger og prinsipper
1 – Helhetlig endringsprogram innen
spesialisthelsetjenesten med fokus på
standardiserte pasientforløp
understøttet av ny
pasientjournalløsning
2 – Helhetlig endringsprogram innen
hele helsetjenesten i Midt-Norge på
tvers av nivåene understøttet av ny
felles systemløsning
40
Grad av
måloppnåelse
Kost/nytte
Gjennomføringsrisiko
(før tilak)
Svært lav
Svært lav
Middels
Lav
Lav
Høy
Svært høy
Høy
Svært høy
Status nå pr. 29. januar
• Innstillingen til styret i RHF Midt i mars i år vil være at det
satses på alternativ 2 – ett felles EPJ – system mellom sykehus,
kommuner og fastleger
• KS-styrene/RU i N-Trøndelag og i S-Trøndelag vedtok i
desember at man har behov for fornying av sine IKT-system
innenfor helse og velferdstjenestene og anbefaler derfor at
utvalgte kommuner inngår en intensjonsavtale med Helse
Midt Norge RHF om å utrede dette videre.
Følgende vedtak ble gjort i RU Møre og Romsdal sist
tirsdag:
Samhandlingsprosjektet for felles journalsystem:
• RU M&R anbefaler Styret for KS Møre og Romsdal å
slutte seg til intensjonene om et felles
pasientjournalsystem for Midt-Norge slik det er
beskrevet. IKT-samarbeidskonstelasjonene innenfor
regionrådene bør få muligheten til å delta i
pilotprosjektet, med de forbehold og betingelser som
er beskrevet i notatet fra Tor Åm i saksutredningen. Det
er en forutsetning at KS er representert i arbeidet
gjennom deltakelse fra KommIT og at prosjektet er
samordnet og underlagt nasjonale strategier og
løsninger. Styret og RU må holdes løpende orientert
om fremdriften i prosjektet.
KS/RU har pekt på følgende kommuner bør få
invitasjon til å være med på en intensjonsavtale:
• NT: Stjørdal/Værnesregionen, i tillegg til
Steinkjer og Levanger/Verdal
• ST: Malvik, Melhus og Trondheim
• M&R: IKT Søre Sunnmøre v/Evelyn Haram
Larsen, E-kommunene på Sunnmøre v/Øyvind
Hagen, ROR IKT v/Svenn Tore Prytz og IKT
Orkide v/Steinar Holm
Status forts..
• Intensjonsavtaler sendes ut i disse dager til de
navngitte
kommunene/samarbeidskonstellasjonene, og
planen er at det i løpet av
våren/tidligsommeren skal foreligge et utkast
til samarbeidsavtale for å gå i gang med et
felles kravspekk. – arbeid fra høsten av.
Formålet med intensjonsavtalen
• Partene skal i felleskap utrede behovet- og muligheten
for å anskaffe et felles pasientjournalsystem (EPJ). Gitt
at partene gjennom utredningen finner at et felles EPJ
er ønskelig og mulig så skal utredningen også munne ut
i forslag til en forpliktende samarbeidsavtale om en
felles anskaffelsesprosess hvor også styringsmodellen
for et slikt felles anskaffelsesprogram beskrives.
• Interessene til fastlegene og avtalespesialistene/ andre
som yter spesialisthelsetjenester ut fra avtale med RHF
skal også ivaretas gjennom dette arbeidet.
What’s in it for me (kommune og fastlege)?
• Et helt nytt EPJ – system der:
– Man slipper all drift og vedlikehold
– Ikke ansvar for å rekruttere og beholde kompetent
personell
– Alt er ihht. lover og forskrifter
– Profesjonalisering av roller
– Strukturerte pasientforløp på tvers av nivåene
– Sending av meldinger opphører i stor grad
Takk for oppmerksomheten!
Tor E. Evjen
Epost: [email protected]