Kommunereformen Eidsvoll og Hurdal
Eidsvoll og Hurdal. Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen Notat fra rådmennene, datert 04.10.2015 i Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ........................................................................................................ 1 1.1 Utgangspunkt for utredningen .................................................................................... 1 1.2 Regjeringens mål for en ny kommunereform ............................................................. 1 1.2.1 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne ............................................... 1 1.2.2 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling ................................................... 1 1.2.3 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner ........................................... 2 1.2.4 Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. ................. 2 2 TJENESTEYTING .................................................................................................... 2 2.1 Samfunnsmessige hensyn ........................................................................................... 2 2.2 2.1.1 Kvalitet i tjenestene ....................................................................................... 2 2.1.2 Effektiv bruk av samfunnets ressurser ........................................................... 3 2.1.3 Likeverdighet .................................................................................................. 3 Kriterier ........................................................................................................................ 4 2.2.1 Tilstrekkelig kapasitet..................................................................................... 4 2.2.2 Relevant kompetanse..................................................................................... 4 2.2.3 Effektiv tjenesteproduksjon ........................................................................... 4 2.2.4 Økonomisk soliditet ....................................................................................... 5 2.2.5 Valgfrihet ........................................................................................................ 6 3 MYNDIGHETSUTØVELSE ....................................................................................... 6 3.1 Samfunnsmessige hensyn ........................................................................................... 6 3.1.1 3.2 Rettssikkerhet ................................................................................................ 6 Kriterier ........................................................................................................................ 7 3.2.1 Tilstrekkelig kapasitet..................................................................................... 7 3.2.2 Relevant kompetanse..................................................................................... 7 ii 3.2.3 Tilstrekkelig distanse ...................................................................................... 7 4 SAMFUNNSUTVIKLING ......................................................................................... 8 4.1 Samfunnsmessige hensyn ........................................................................................... 8 4.1.1 Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn .................................................................................................... 8 4.1.2 4.2 Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet ....... 8 Kriterier ........................................................................................................................ 9 4.2.1 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder ..................................................... 9 4.2.2 Tilstrekkelig kapasitet..................................................................................... 9 4.2.3 Relevant kompetanse..................................................................................... 9 5 DEMOKRATISK ARENA ....................................................................................... 10 5.1 Samfunnsmessige hensyn ......................................................................................... 10 5.1.1 Betydningsfulle oppgaver og rammestyring ................................................ 10 5.1.2 Lokal politisk styring ..................................................................................... 10 5.1.3 Levende lokalt folkestyre ............................................................................. 11 5.1.4 Aktiv lokal politisk arena .............................................................................. 11 iii 1 1.1 Innledning Utgangspunkt for utredningen Høsten 2014 igangsatte regjeringen regionale prosesser med sikte på en ny kommunestruktur. Alle landets kommuner er bedt om å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Det er frivillig om det skal gjøres endringer, men pålegg kan komme i sluttfasen av prosessen. Reformen varer frem til nasjonale vedtak er fattet innen 1. januar 2018. Det forutsettes lokale prosesser i 2015, endelige kommunale vedtak innen våren 2016, og avslutning av de regionale prosessene innen 2016 ved at fylkesmannen oversender anbefalelsesbrev til departementet. Det er videre varslet en proposisjon våren 2017, dvs. før Stortingsvalget. Rådmannskollegiet på Øvre Romerike har laget et eget notat etter bestilling fra ØRU-styret om mulig sammenslåing av de seks kommunene til en ny regionkommune, datert 01.10.2015. I tillegg har ordførerne i Eidsvoll og Hurdal bestilt et notat av sine rådmenn om mulig sammenslåing av Eidsvoll og Hurdal. Notatet er kortfattet, og kan leses som et supplement til notatet om en felles kommune på Øvre Romerike. Det presiseres at tilleggsnotatet kun er ment å gi en vurdering om saken skal utredes videre med ekstern konsulentbistand i løpet av våren 2016. Utdrag fra www.nykommune.no vedlegges. I tillegg legges det opp til at hver rådmann fremmer eget saksfremlegg der kommunespesifikke forhold inntas. Den videre prosessen må være politikerstyrt men gjerne med administrative bidrag i hver enkelt kommune. 1.2 Regjeringens mål for en ny kommunereform 1.2.1 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Regjeringen ønsker større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 1.2.2 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og 1 også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 1.2.3 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 1.2.4 Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. 2 2.1 Tjenesteyting Samfunnsmessige hensyn 2.1.1 Kvalitet i tjenestene • Nåsituasjonen: Innbyggerundersøkelser, KS kommunebarometer og jevnlig dialog mellom kommunen og innbyggerne indikerer at kommunene totalt sett leverer tjenester av god kvalitet. Det kan ikke påvises sammenheng mellom kommunestørrelse og kvalitet på tjenestene. • Framtidige utfordringer: Gapet mellom nasjonale krav til tjenestene og ressurstilgangen, stiller stadig større krav til effektivisering og omstilling. Generell digitalisering krever at kommunene har ressurser for utvikling av sine tjenester. Befolkningsøkningen vil kreve betydelig økning i produksjonskapasiteten, inkludert rekruttering av godt kvalifisert personale med riktig kompetanse. • Mulige effekter av en sammenslåing: En ny kommune bestående av Eidsvoll og Hurdal vil trolig kunne bygge opp attraktive fagmiljøer for tjenesteutvikling og produksjon av tjenester med høy kvalitet. Eidsvoll har et befolkningsgrunnlag på over 23.000 mens Hurdal har under 3.000 innbyggere. En ny organisasjon må derfor naturligvis ta utgangspunkt i Eidsvoll kommunes organisering, men slik at overtallighet av ansatte ikke gir fortrinn til noen av dagens kommuner. Det er den nye kommuneorganisasjonens behov for kompetanse som vil være styrende, supplert med ansiennitets- og sosiale hensyn. 2 En sammenslåing av to kommuner vil også være krevende, men langt mindre ressurskrevende enn om flere kommuner slåes sammen til en ny kommune. Dersom man slår sammen Eidsvoll og Hurdal, må målet imidlertid være å bygge en organisasjon med en enhetlig identitet, kultur og ledelse der mest mulig av administrasjonen også er fysisk samlet selv om mye av tjenesteproduksjonen vil skje desentralisert som i dag. Omstillinger vil være en forutsetning for å kunne hente ut stordriftsfordeler på sikt og for å kunne bygge en felles identitet og en kommuneorganisasjon som fremstår enhetlig, samlet og effektiv. Når det gjelder tjenesteproduksjon knyttet til særlig barnehage, skole, pleie- og omsorgstjenester, vil denne måtte skje der folk bor. Det antas at en sammenslåing i liten grad vil berøre denne tjenesteproduksjonen. Enkelt sagt vil sammenslåingen i stor grad være en «rådhusreform». 2.1.2 Effektiv bruk av samfunnets ressurser • Nåsituasjonen: Begge kommunene har en bemanning innenfor administrasjonen og politiske styringsorganer som nok kunne ha betjent flere brukere, innbyggere og tjenestesteder knyttet til oppvekst, helse og omsorg. • Framtidige utfordringer: De økonomiske utfordringene knyttet til lovpålagte tjenester innebærer en risiko for nedskalering av sentrale ledelses-, stabs- og støttefunksjoner. • Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil kanskje i større grad kunne bidra til effektivisering av den sentrale administrasjon – og det politiske styringssystemet - i samsvar med behovene. Det er mulig at en ny kommune bestående av Eidsvoll og Hurdal kan forsterke sentraliseringstendenser i samfunnet. 2.1.3 Likeverdighet • Nåsituasjonen: Det er all grunn til å tro at innbyggerne i dagens kommuner per dato har et tilbud av tjenester som er ganske likeverdig med det de kan få i andre kommuner. Noen variasjoner kan del likevel være basert på ulike politiske prioriteringer over tid og forskjeller knyttet til ulike inntekter kommuner i mellom. • Framtidige utfordringer: Tjenestenes omfang og innhold er i stadig utvikling som følge av ny kunnskap og gode eksempler fra inn- og utland. Dette fordrer at kommunene er aktive i forhold til å søke nye løsninger for tjenesteproduksjonen. • Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil kanskje kunne være mere innovativ og faglig oppdatert når det gjelder nye muligheter for å tilfredsstille krav om gode og likeverdig tjenester, men kommunestørrelsen vil ikke øke mye sammenlignet med Eidsvoll kommune i dag. 3 2.2 Kriterier 2.2.1 Tilstrekkelig kapasitet • Nåsituasjonen: Selv om kommunene i dag har vel kvalifiserte ansatte i nøkkelposisjoner, er det utfordringer med å rekruttere / beholde stabile fagmiljøer knyttet til mindre, men kompetansekrevende områder. • Framtidige utfordringer: Kravene til fagkompetanse vil øke. Erfaringer viser at mange fagpersoner søker seg til større fagmiljøer. Det forventes økt konkurranse om arbeidskraften offentlig virksomheter i mellom og mellom kommuner og private arbeidstakere. • Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil kunne bygge opp attraktive fagmiljøer som tilbyr faglig fellesskap, attraktive arbeidsoppgaver og karrieremuligheter f.eks. når det gjelder fagstaber og tekniske områder. Samtidig økes oppgavene. 2.2.2 Relevant kompetanse • Nåsituasjonen: Med sin sentrale beliggenhet i forhold til hovedstadsområdet, har kommunene tilgang til arbeidskraft med relevant kompetanse for de fleste tjenesteområder. «Nøkkelstillinger» innenfor tekniske, administrative og økonomiske områder er utsatte i et arbeidsmarked med mange muligheter og tilbud. Mange ansatte blir generalister framfor spesialister. • Framtidige utfordringer: «Rettighetssamfunnet», med engasjerte og bevisste innbyggere, innebærer økt krav til de formelle prosedyrer for behandling av saker og vedtak knyttet til enkeltpersoner, næringsaktører og overordnede myndigheter. Det forventes et økt behov for juridisk kompetanse av både generell og spesialisert art. En tilsvarende behovsøkning for spesialisert kompetanse antas å komme også på de fleste andre områdene eksempelvis innenfor helse, omsorg og oppvekst. • Mulige effekter av en sammenslåing: En ny kommune vil kanskje i større grad kunne rekruttere relevant kompetanse i samsvar med de nye utfordringene/kravene fra storsamfunnet og innbyggerne. Imidlertid er rekrutteringsutfordringene i stor grad knyttet til de generelle trender innenfor arbeidsmarkedet. 2.2.3 Effektiv tjenesteproduksjon • Nåsituasjonen: Undersøkelser og dialog med brukerne viser at innbyggerne stort sett er fornøyd med tilbudene, mens KOSTRA-tallene viser at det er store variasjoner kommunen i mellom og ressursbruken på tjenesteområdene per innbygger / produsert enhet varierer. • Framtidige utfordringer: En generell utfordring antas å bli behovet for utvikling av tjenestene for å opprettholde eller forbedre effektiviteten. Kommunen må i mye større grad benytte nye teknologiske løsninger for å lykkes. 4 • Mulige effekter av en sammenslåing: Effektivisering gjennom bruk av teknologiske løsninger er først og fremst et spørsmål om kapasitet, kompetanse og endringsvillighet. En større kommune vil lettere kunne etablere tverrfaglige miljøer som er oppdatert på de teknologiske muligheter for å gjøre de gamle oppgavene på en ny måte. I en mindre kommune kan kanskje veien fra vedtak til implementering være enklere ved at det er færre organisasjonsledd. Det er heller ingen selvfølge at de største kommunene oppnår de beste stordriftsfordelene i tjenesteproduksjonen. Stordriftsfordel er knyttet til skolestørrelse, barnehagestørrelse, institusjonsstørrelse, osv. og avhenger like mye av politiske valg som kommunestørrelse. 2.2.4 Økonomisk soliditet • Nåsituasjonen: Økonomien for Eidsvoll og Hurdal er forskjellige. Det er forskjell på gjeldsgrad men også på kapasitet og standard innen sosial infrastruktur - og dermed det fremtidige investeringsbehovet. Skatteinngangen og evnen til å betjene gjeld varier også, likeså arbeidskapitalen. Oversikt over driftsinntekter, gjeldsgrad mv for 2013, fremkommer av vedlegget. En eventuell ny kommune vil naturligvis overta alle rettigheter og forpliktelser. Ved etablering av en ny kommune, vil overgangsstøtten være god slik reformens tilskuddsordninger er utformet. En ny kommune vil imidlertid miste småkommunetillegget Hurdal har i dag. På den annen side opplever Hurdal en betydelig befolkningsvekst slik at dette tilskuddet vil bortfalle etter hvert uansett. Det er en betydelig usikkerhet knyttet til det fremtidige inntektssystemet for kommunesektoren. Revidering ventes i løpet av et par år. • Framtidige utfordringer: Det er forventninger om mange store investeringer i Eidsvoll på grunn av den sterke befolkningsveksten. Selv om lånegjelden foreløpig er på nivå med snitt Akershus, vil denne øke. En liten kommune med stramt driftsbudsjett har lite fleksibilitet og robusthet til å takle negative endringer på inntekts- og utgiftssiden, for eksempel knyttet til ressurskrevende brukere. Høye forventninger og krav til infrastruktur vil medføre store investeringer. I en liten kommune må disse investeringene håndteres i et budsjett som er beregnet ut fra et lite innbyggertall. • Mulige effekter av en sammenslåing: Det er ikke gitt at en stor kommune får en bedre økonomisk soliditet. Kommunenes økonomiske handlingsrom styres i betydelig grad av inntektsoverføringssystemet. Dette systemet premierer per dato ikke de attraktive vekstkommunene på det sentrale østlandsområdet. Derfor vil det økonomiske handlingsrommet for en stor kommune fortsatt avhengig av at man setter «tæring etter næring» gjennom klare prioriteringer og krav til kostnadseffektivitet. Imidlertid vil en større kommune kunne ha bedre mulighet for interne omdisponeringer innenfor den totale rammen. 5 2.2.5 Valgfrihet • Nåsituasjonen: Innbyggere har i liten grad tilgang til konkurrerende private tjenester, med unntak av private barnehager, private sykehjem, og tilbud knyttet til ulike tjenester i hjemmet. Øvrige tjenester produseres hovedsakelig i kommunal - eller interkommunal - regi. • Framtidige utfordringer: Den kommende eldrebølgen antas, både av økonomiske og faglige grunner, å aktualisere spørsmålet om kommunens dominerende rolle i tjenesteproduksjonen. Innbyggerne vil ha god tilgang til informasjon om hvordan tjenester knyttet til ulike behov kan leveres av andre kommuner og i andre land. Leverandørmarkeder vil antakelig utvikles på langt flere kommunale tjenesteområder. Det vil derfor kunne dukke opp enkeltpersoner og grupper som arbeider sterkt for at tjenestene skal kunne organiseres / produseres på en annen måte. • Mulige effekter av en sammenslåing: Ønske om økt innslag av private tjenester / frivillig sektor er et politisk spørsmål hvor den partipolitiske sammensetning av kommunestyret vil være viktigere enn kommunestørrelsen. Imidlertid vil det være større mulighet for etablering av private tjenestetilbud innen undervisning og omsorg i en større kommune enn i en mindre – dersom det er politisk ønskelig. 3 3.1 Myndighetsutøvelse Samfunnsmessige hensyn 3.1.1 Rettssikkerhet • Nåsituasjonen: Kommunene Eidsvoll og Hurdal antas å levere den samme rettssikkerheten som innbyggere i andre kommuner. Imidlertid kommer det hele tiden nye lovkrav som gir innbyggerne nye rettigheter. • Framtidige utfordringer: Rettighetslovgivningen med tilhørende rettsavgjørelser innebærer økt omfang og kvalitet i saksbehandling og tjenester. Det vil være en utfordring for en mindre kommune å følge med i denne utviklingen da man tradisjonelt i noen grad har kunnet basere seg på rimelighetsbetraktninger. Det vil bli stadig større krav til en kombinert juridisk og faglig vurderinger av den enkelte beslutningen som må dokumenteres med rettighetslovgivningen i minne. • Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil i større grad kunne etablere fagmiljøer, apparater og prosedyrer som sikrer innbyggernes rettsikkerhet knyttet til saksbehandling/enkeltvedtak og likeverdig tilgang til tjenester i samsvar med nye lover og rettsavgjørelser. Innbyggerne kan imidlertid oppleve dette som en profesjonalisering på bekostning av individuell behandling. 6 3.2 Kriterier 3.2.1 Tilstrekkelig kapasitet • Nåsituasjonen: Eidsvoll og Hurdal har fagfolk som i utgangspunktet har kapasitet og kompetanse til å utøve den myndighet som er tillagt kommunen. Imidlertid er noen fagmiljøer små og sårbare. • Framtidige utfordringer: Det antas at behov for juridisk kompetanse knyttet til den daglige saksbehandlingen for å sikre kvalitet i og dokumentasjon av beslutninger, vil øke. Hvis ikke, kan kommunen lett komme inn i situasjoner hvor problemet har blitt så stort at den er avhengig av ekstern juridisk kompetanse og eventuelle rettslige prøvinger. • Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune antas å ha bedre tilgang på både den fagspesifikke og den juridiske kompetansen som kreves for å utøve kommunens myndighet generelt og på spesielle fagområder uten at det er noen automatikk i dette. 3.2.2 Relevant kompetanse • Nåsituasjonen: Eidsvoll og Hurdal har relevant faglig kompetanse for håndtering av ulike tjenesteområder, men har begrenset juridisk kompetanse. Dette innebærer at fagmiljøene i stor grad har definisjonsmakt knyttet til nivå og omfang for lovpålagte tjenester. Videre mangles i noen grad intern kvalitetssikring og utvikling av systemer som skal sikre systematisk og dokumentert intern kontroll. • Framtidige utfordringer: Uten tilstrekkelig kapasitet og faglig og juridisk kompetanse sentralt, vil fagmiljøene ved den enkelte tjeneste tolke saksbehandlingsregler og rettigheter knyttet til de aktuelle særlover. Manglende kompetanse gjør det krevende å utfordre tjenestenes vurdering av ressursbehovet for å kunne levere tjenester av «riktig» omfang og kvalitet. • Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil normalt ha bedre tilgang på den fagspesifikke og juridiske kompetanse som kreves for å kvalitetssikre kommunens myndighetsutøvelse generelt og på spesielle fagområder. Men også med dagens kommunestruktur kan det være mulig å styrke slike funksjoner. 3.2.3 Tilstrekkelig distanse • Nåsituasjonen: I mindre kommuner er det – på godt og vondt - kort avstand fra innbyggerne til beslutningstakerne. Innbyggerne kan lett ta kontakt med kommunens politiske og administrative ledelse for å legge fram sine synspunkter. Det er også jevnlige habilitetsvurderinger i politiske organer ved behandling av saker hvor enkelte representanter kan ha roller / bindinger som gjør dem inhabile i enkeltsaker. • Framtidige utfordringer: Man vil, i en mindre kommune, kunne oppleve at det blir stilt spørsmål ved administrasjonens og politikernes uhildethet som følge av rolleblandingen. På den annen side 7 er habilitetsspørsmål gjerne mer oversiktlige i en mindre kommune. • Mulige effekter av en sammenslåing: I utgangpunktet vil det bli større distanse i større kommuner – men desto større konsekvenser hvis ansatte eller politikere trår feil. Det kan være vanskeligere for innbyggerne å få innsikt i mulige rolleblandinger i en større kommune. 4 4.1 Samfunnsutvikling Samfunnsmessige hensyn 4.1.1 Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn • Nåsituasjonen: Både Eidsvoll og Hurdal har tilgang på store arealer hvor det kan bygges boliger uten å komme i konflikt med hensynet til jordvern og viktige naturverdier. Hurdal mangler tilknytning til skinnegående transport. Eidsvoll har flere tettsteder, noe som gir et mangfold i bomiljøer og utviklingsmuligheter. • Framtidige utfordringer: Hurdal kan ikke vise til knutepunkter som grunnlag for vekst jamfør den regionale planen for areal og transport; der det særlig satses på vekst ved større kollektivknutepunkter. I egenskap av å være selvstendige kommuner, er det likevel i plansamarbeidet åpnet for vekst. • Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil ha en sterkere posisjon til å utvikle kommunen i samsvar med egne politiske vedtak – blant annet ved større forhandlingskraft i forhold til kollektivtilbudet i form av buss. Muligheten for økt sentralisering er imidlertid til stede. 4.1.2 Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet • Nåsituasjonen: Eidsvoll og Hurdal har lagt ned betydelige ressurser på utvikling av lokalsamfunnet og det ligger til rette for vekst og utvikling i flere av tettstedene. • Framtidige utfordringer: Mindre lokalsamfunn er gjerne mer preget av dugnad og frivillighet en i større kommuner. Det er imidlertid - i et lengre perspektiv - en viss mulighet for at engasjementet knyttet til dugnadsinnsats for fellesskapet i nåværende størrelsesorden fortrenges av mer individbaserte behov og ønsker. • Mulige effekter av en sammenslåing: Realiseringen av potensialet i nåværende kommuner krever at den sammenslåtte kommunen satser på utkantene og ikke bare de mest urbane områdene. Det kan være at den positive stedsidentiteten i mindre tettsteder er så rotfestet at den vil håndtere en kommunesammenslåing med å bli enda sterkere og tydeligere. 8 Mange tjenester må utøves der folk faktisk bor, men en større kommune vil øke sannsynligheten for sentralisering av administrative funksjoner og muligens enkelte tjenester, og vil dermed også innebære en viss sentralisering av arbeidsplasser. Mange tjenester må likevel opprettholdes i samsvar med nåværende bosettingsmønster. 4.2 Kriterier 4.2.1 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder • Nåsituasjonen: I forhold til samfunnsutvikling, planlegger Eidsvoll økt vektlegging av sentrumsog tettstedsutvikling. Hurdal vektlegger økosamfunn og samspill med naturopplevelser. Kommunene er tett integrert i interkommunalt samarbeid knyttet til IKT, brann, og i noen grad helsetjenester mv. • Framtidige utfordringer: Nåværende kommunestruktur gir begrenset gjennomslagskraft overfor sentrale myndigheter, men dette kan kompenseres gjennom samarbeid i ØRU-styret. • Mulige effekter av en sammenslåing: En ny kommune basert på Eidsvoll og Hurdal, kan videreføre dagens interkommunale samarbeid i forhold til Øvre Romerike. De store kommunene fokuserer allerede mye på sentrumsutvikling og byutvikling. Det kan tenkes en frykt i mindre tettsteder at man blir sett på som utkant, men dette vil naturligvis bero på de politiske prosessene i en ny og større enhet. 4.2.2 Tilstrekkelig kapasitet • Nåsituasjonen: Kommunene har noe begrenset kapasitet når det gjelder kompliserte planoppgaver og prosjekter knyttet til en aktiv samfunnsutviklerrolle. • Framtidige utfordringer: Særlig små kommuner er sårbare dersom nøkkelpersoner forsvinner. • Mulige effekter av en sammenslåing En ny kommune vil ha mulighet til å bygge opp noe større kapasitet knyttet til samfunnsutvikling. Spørsmålet vil da være hvor kommunestyret i den nye kommunen vil velge å sette inn ressursene og hvor vil det nedprioritere. Også med dagens kommunestruktur er det imidlertid mulig å styrke plankapasiteten, dersom dette prioriteres. 4.2.3 Relevant kompetanse • Nåsituasjonen: Særlig mindre kommuner er i noen grad avhengig av å leie inn kompetanse for å få utvikle planer og prosjekter knyttet til samfunnsutvikling. • Framtidige utfordringer: De statlige kravene til planprosesser med tilhørende utredninger, er betydelig skjerpet de senere år. Kommunen er derfor i økende grad avhengig av innkjøpt 9 spesialkompetanse. • Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil kunne ha bedre tilgang på egen kompetanse, men vil også bli stilt overfor flere planer og prosjekter. Kommunens framtidige rolle – stor eller liten - vil antagelige i større grad være å utøve en rolle som bestiller. 5 5.1 Demokratisk arena Samfunnsmessige hensyn 5.1.1 Betydningsfulle oppgaver og rammestyring • Nåsituasjonen: Det er ikke satt noe minstekrav til fremtidig kommunestørrelse. Det regjeringsoppnevnte Vabo-utvalget argumenterer imidlertid for 15 til 20.000 innbyggere som et nødvending grunnlag for å kunne være en generalistkommune som styres ved rammestyring. Hva som vurderes som optimal kommunestørrelse varierer mellom tjenesteområdene. Det er særlig spesialiserte helsetjenester som fordrer større kommuner. Eidsvoll er med sine over 23.000 innbyggere blant landets 50 største kommuner. Hurdal har 2.752 innbyggere og er definert som småkommune. Begge kommuner er i betydelig vekst. Hurdal har beregnet sin vekst til 2-4 % årlig, noe som vil gi over 3.000 innbyggere i 2020. Eidsvoll og Hurdal deltar i dag i en rekke samarbeid og selskapsorganiseringer på Øvre Romerike som f.eks. innkjøpssamarbeid og renovasjon, jf. Felles eiermelding 2014. • Utfordringer: Hurdal kommune er for liten dersom man legger premissene for kommunereformen til grunn. Samtidig klarer kommunen å løse dagens oppgaver og kommunen har en betydelig befolkningsvekst. • Mulige gevinster ved sammenslåing: Ved sammenslåing vil vi etablere en stor kommune med tilstrekkelig størrelse til å ivareta de oppgaver som kan tillegges kommunene med unntak av videregående skole som uansett organiseres av fylkeskommunen. Ved kommunesammenslåing må man nødvendigvis gå gjennom samarbeidene for å vurdere hvilke som skal videreføres, hvilke som skal omorganiseres og eventuelt hvilke tjenester som kan innlemmes i kommuneorganisasjonen. 5.1.2 Lokal politisk styring • Nåsituasjonen: Både Eidsvoll og Hurdal opplever en velfungerende politisk styring med god dialog mellom politikere og administrasjon. Politikerne har god kjennskap til hva som «rører seg» i lokalsamfunnet. • Utfordringer: Utfordringene for en mindre kommune ligger først og fremst i forholdet til 10 overordnede myndigheter der de har en svak forhandlingsposisjon, og til at mindre kommuneorganisasjoner har begrensede muligheter til å gjennomføre større utviklingsprosjekter selv om også små kommuner kan få til mye ved å målrette innsatsen. • Mulige effekter av en sammenslåing: Det er vanskelig å si noe entydig om den lokalpolitiske styringen i en sammenslått kommune. Men på grunn av befolkningsstørrelse, vil trolig Hurdal få en begrenset representasjon i et nytt kommunestyre. I en større kommune kan politikerne få større avstand til innbyggerne og til ulike grender og tettsteder. Det igjen kan ha konsekvenser for innbyggerdialogen og engasjement for ulike deler av storkommunen. 5.1.3 Levende lokalt folkestyre • Status: Kommunene opplever å ha har et fungerende lokalt folkestyre med hensyn til valgdeltakelse og stort initiativ fra egne innbyggere. • Framtidige utfordringer: Det er vanskelig å få hele befolkningen i tale. Både ungdom og barneforeldre er i større grad til stede på andre arenaer enn den kommunalpolitiske. • Mulige effekter av en sammenslåing: Det er vanskelig å si noe entydig om det lokale folkestyre i en sammenslått kommune ut over at det vil bli en reduksjon i antall kommunestyrerepresentanter, noe som vil gi svakere representasjon fra hvert geografisk område i en sammenslått kommune. I en stor kommune kan det muligens bli utløst flere initiativ knyttet til geografiske områder eller samfunnsmessige interesser. Det kan også bli mer polarisering mellom tettsteder og politikere med forskjellig geografisk tilknytning i en større kommune, noe som i tilfelle kan tenkes å påvirke den politiske kulturen. 5.1.4 Aktiv lokal politisk arena • Nåsituasjonen: Kommunene har en aktiv politisk arena innenfor de rammer som er gitt av statlige myndigheter. • Framtidige utfordringer: Særlovgivning, nasjonale minstekrav og øremerkede tilskudd kan redusere det lokalpolitiske handlingsrom slik at relevansen til den lokalpolitiske arena reduseres. • Mulige effekter av en sammenslåing: Det er vanskelig å si noe entydig om den lokalpolitiske arenaens aktivitetsnivå i en sammenslått kommune. 11
© Copyright 2024