1. No category

...
5it
Bergvesenet
\.-,
.........................
Bergvesenet
Rapportarkivet
rapport
II
nr
I ffindlicini
Rapport lokalisenng
Internt arkiv nr
Intern Journal nr
Gradering
5462
Kommer fra
arkiv
Fortrolig pqa
Oversendt fra
Ekstern rapport nr
Fortrolig fra dato
\ordklutTke
1 ittel
Verneverdige kvartærgeologiske omrader i Nordland
Bedrift (oppdragsgiver og/eller oppdragstaker)
Forfatter
Dato
Arne Fjalstad og Jakob j Moller
Ar
Miljoyernaydelingen
Nordland
1987
Kommune
Fylke
Nordland
Troms
Geologi
Rastofftype
Rastoffgruppe
Sammendrag,
innholdsfortegnelse
eller innholdsbeskrivelse
Innhold
1 Innledning
2 Geologien i Nordland
2 1 Berggrunnen i Nordland
2 2 Landforrner
2 3 Deglasiasjonshistore
2 4 Losaysetninger
2 5 Erosjons- og aysetningsformer
2 6 Strandlinjer
3 Lokalitetsbesknyelser
4 Verneyerdige underregioner
4 1 Ytre kyststrok i Lofoten-Vesteralen
4 2 Nord-Andoyomradet
4 3 Saltfjell-Syartisenomradet
4 4 Glomfjorddistriktet
5 Oppsummerng - Konklusjon
1 250 000 kartblad
og Fmnrnark
Dokument type
Fagomrade
50 000 kartblad
Bergdistrikt
hos Fylkesmannen
Forekomster
(forekomst, gruvefelt, undersokelsesfelt)
inij1I
Tromsø Museums rapportserie
•••
_-
•.• .~.
-
Arne Fjalstad
og Jakob
•
atur
-
77e."
•• •
J. Møller
VERNEVERDIGE KVARTÆRGEOLOGISKE
OMRÅDER I NORDLAND
,
Jrvitenskap
VERSITETET
nr. 57
I TROMSØ InstItutt
ISSN 0332-6195
for museumsvirksomhet,Tromsø1987
TROMURA
TROMURA er en rapportseriesom utgis av Tromsø Museum. Den presenterer
oppdragsrapporter,rådata, registreringer,etc. i de fag som er representert
ved Tromsø Museum (botanikk,zoologi, marinbiologi,geologi, arkeologi,samisk
etnografi,nyere kulturhistorie,nordnorskfolkemusikkog museologi).Primært
skal serien dekke museets eget publiseringsbehov,men manuskripterfra andre
institutterkan 6g være aktuelle når de behandlernordnorskstoff fra museets
fagområder.
TROMURA utgis i fire underserier:Naturvitenskap,Kulturhistorie,Museologi
og Fellesserie.Museets ulike fagavdelingerer ansvarligefor manuskriptenes
faglige standard,
Forfatterinstruks
Serien trykkes i A 4 format, offset. Manuskripterskal være renskrevetog
trykningsklareved innlevering.Bruk dobbel linjeavstand,skriv på en side av
arket. Margen på alle sider minimum 2 cm. Sidetall øverst på arket, på midten.
Et kort engelsk sammendrag (summary)skrives på eget ark (maks. en side) og
settes foran innholdsfortegnelsen.
Fremmedspråkligemanuskripterkan aksepteres.
Disse må ha engelsk og norsk sammendrag.
ILLUSTRASJONER.Strektegningerleveres som repro i rett format (originaltegningermed Letraset o.l. kan lett skades). Foto som skal rastreresleveres
separat. De skal ikke limes inn i ms. Deres plass i ms markeres med en rød lapp
(tapes i overkant)av nøyaktig samme format som foto. Nummer6r foto og lapper
på baksiden (ved reproduksjonenfotograferes figursidenug det rastrertefoto
settes deretter på plass i "luka" etter lappen). Figurer og tabeller nummereres
fortløpendeog skal ha forklarendetekst.
REFERANSER.
Referanser i teksten skrives som Lid (1952).Referanselistenordnes
alfabetisk.Husk utgiver (forlag,sted) og sidetall på bøker (eks.: Lid, J.
1952. Norsk flora. - Det Norske Samlaget,Oslo. 771 pp.)
Manuskripterleveres vedkommendefagavdelingtil godkjenning.Deretter blir
manuskriptetredigert av en av de tre fagredaktørene(naturvitenskap,kulturhisorie, museologi/fellesserie)i samarbeidmed fagavdeling/forfatter.
Det
trykningsklaremanuskript leveres hovedredaktør/redaksjonskomit6
for endelig
godkjenning.
Forfatterenfår 25 gratis eksemplar.
Redaksjonensadresse: TROMURA, Tromsø Museum, 9000 Tromsø.
Verneverdige
kvartærgeologiske
områder
i Nordland
av
Arne
Fjalstad
TROMURA,
Naturvitenskap
UNIVERSITETET
Tromsø
og Jakob J. Møller.
1987.
I TROMSØ,
nr. 57.
Institutt
for museumsvirksomhet,
ISSN 0332-6195
FORORD
Geologisk
avdeling
ved Tromsø Museum har på oppdrag fra Miljøvernavdelingen,
Fylkesmannen i Nordland foretatt en registering
med
sikte
på en verneplan for kvartærgeologiske former i Nordland.
Arne
Fjalstad
områdene
har somrene
i Nordland,
tetsbeskrivelser
verneverdige
ten.
og en endelig vurdering
rapporten,
med lokali-
og prioritering
vil
samarbeid
av
de
Viggo Larsen og Jakob Møller har tidligen verneplan for kvartærgeologiske former i Andøya
Dette arbeidet
er med små endringer
innlemmet
i rappor-
for verneplanen
fylket.
med
Miljøvernavdelingen
Astrid
verneverdige
Jakob Møller har og vært faglig koordinator
for hele
Vi
og siden utarbeidet
de
områdene.
ere utarbeidet
kommune.
1985 - 86 registrert
dette
benytte
anledningen
hos Fylkesmannen
og for finansieringen
Dreyer og Lise Gjesdal
i Nordland
av prosjektet.
til
for et
1987.
60,(4704
Arne Fjalstad
takke
hyggelig
En takk også til
Thelle for god hjelp.
Tromsø,
å
SUMMARY
Fjalstad.A. & Møller, J.J. 1987. Quaternarygeologicalareas of special scientific interestand conservationvalue in Nordland, North Norway. - Tromura,
naturvitenskapnr. 57, 273 pp.
The followinglocalitiesin Troms have been registeredfor a future conservation plan for Quarternarygeologicalareas .
Out of 118 localities,26 are regardedas being of especiallyhigh conservation
value (groupI).
The followingquarternarygeologicalfeaturesand areas are from our point of
view the localitiesof most interest:
No.
1
2
3
5
8
10
18
25
29
30
40
45
49
52
53
64
70
82
90
94
97
100
102
113
Localit
Bleik
Ramnan
Ob ect of reservation
UTM-coordinates
Marginalmoraine
370 844
Shorelines,protalus
393 860
ramparts
Stranda
Coastal sand dunes
387 865
Røykenlia
Marginalmoraine
406 869
Trolldalsvatnet Cirque, local moraines
367 802
Arnipa
Meltwater-streampatterns 361 735
Akenesdalen
Local moraine
183 528
Forfjord
De Geer moraine
253 343
Fjærvoll
Marginalmoraine,
775 154
shoreline
Nykvåg-Hovden
Marginalmoraine,shore
807 310
line, protalusramparts
Eggum
Marginalmoraines
440 773
Ballstad
Local moraines
383 528
Vikten
Marginalmoraines,shore 300 595
line
østværøy
Beach ridge
033 103
Nordlandshagen- Marginalmoraines,shore 015 102
Måtuen
lines, protalusramparts 996 084
MuskenMarginalmoraines,Canyon, 645 220
Hellemobotn
glacifluvialdeposits,
caves
Strømsnes-øyjord Marginalmoraines
005 870
Saltfjellet
Drumlines,eskers,kettle 900 170
holes, drainagepatterns
Neverdalen
Marginalmoraines,talus 484 150
deposits
Amnessundet
Marginalmoraine
306 075
Engadalen
Marginalmoraine,recent 435 990
valley-glacier(from ice
cap)
Træna
Coastal caves, beach ridge 686 801
complex
Blakkåhei
Terraces (wave-cut?),
687 719
glacifluvialdeposits
Vega
Marginalmoraine
334 835
UTM-coordinates
No. Localit
Ob ect of reservation
115 Lysfjordmana
237 635
Marginal moraine,shore
line
Marginalmoraines,canyon, 075 130
glacifluvialdeposits,
shore line
118 Bjøllådalen
I NNHOLDSFORTEGNELSE
-.1•1.1._E.:`;‘,
I1.i.5
K
1
CTEL.;1..17,617EN:
-
Si
r:S
1 1
-
17
1.,
TE-:`2.`":_-_:-1,Kn.
c11,'.1,11',..,EE.11,c4F-S_
Cit1ER
t.
e
21i4
2,57
251
-
27C)
1. INNLEDNING
Nordland er det tredje fylket i Nord-Norge hvor det er foretatt
med sikte på en verneplan for kvartærgeologiske former.
registreranger
Rapporten er delt i to. Første delen omhandler geologien i fylket generelt,
mens andre delen gir en beskrivelse av 118 lokaliteter i 3 regioner, og i
tillegg er det gitt en samlet beskrivelge av fire større områder (underregioner) av spesielt stor verneverdi.
De verneverdige lokalitetene er valgt ut på grunnlag av litteraturstudier og J.
J. Møllers tidligere feltarbeide i nordlige deler av Nordland. Disse lokalitetene har blitt befart i felt, hvor de aktuelle kvartærgeologiske formene er
kartlagt og vurdert i vernesammenheng. Deler av fylket er ennå ikke kartlagt i
detalj og flere verneverdige lokaliteter mangler etter all sannsynlighet i
foreliggende rapport.
På grunnlag av de registreringer som har vært gjort har vi foretatt et utvalg
som skal gi et representativt bilde av hva som finnes av kvartærgeologiske
former i Nordland fylke og i hver av de 3 regionene (se fig. 3.3., 3.91, og
3.142.). De 118 lokalitetene, som er beskrevet i rapporten, er således et
utvalg av ca. 170 befarte områder.
Sollid & Sørbel (1981) har utarbeidet vernekriterier for kvartærgeologiske
former. Vi har med noen endringer valgt å følge deres vernekriterier.
Gruppe
I
Restriktivt
verdi
utvalg
eller
typeeksempler
har
og
stor
kan
vanskelig
som
vedkommende
enten
for
enkeltformer,
formgruppe.
i nasjonal
erstattes
eller
av andre
forståelsen
områder
av
faglig
av høy
som
kan
De fleste
som
lokalitetene
fylkesvis
alternativer,
stå
sammenheng,
og er
kvartærgeologien
gjerne
- deglasia-
i fylket.
II
Formtyper
finnes
interessante
velutviklete
betydning
sjonsforlopet
fylket
svært
for
nøkkelområder
Gruppe
av meget
og områder
eller
i
alternative
av høy
en mer
områder
faglig
regional
verdi,
av stor
sammenheng.
I
i nærheten,
de foreslåtte.
1
men
sjelden
betydning
noen
i
tilfeller
av samme
verdi
Gruppe
III
Faglig
interessante
de to
første gruppene.
der i nærheten,
men av mer lokal betydning
enn i
Ofte finnes det flere alternative
områ-
lokaliteter,
som helt eller delvis kan erstatte
2
verneobjektet.
2. GEOLOGIENI NORDLAND
2.1. BERGGRUNNENI NORDLAND
2.1.1. Grunnf ellsber arter.
Grunnfjellsbergartene
er de eldste bergartenei fjellkjeden,og de har en alder
på mellom 1500 og 3500 millionerår og er dannet i Prekambrium. Disse bergartene danner det såkalte "basement".
I Lofoten - Vesterålen har man de eldste bergartenei fylket, der enkelte
bergarter ble til for over 3000 mill, år siden. Andre deler av Lofoten Vesterålensberggrunner ca. 1500 - 2000 mill. år. Dyperuptivene(blantannet
syenitt, monzonitt,gabbro) og de høymetamorfegneisenei Lofoten og ytre deler
av Hamarøy er meget motstandsdyktigemot erosjon, noe som gjenspeilesi landskapsformene,med skarpe tinder og egger.
Store deler av Tysfjord-og Hamarøy-områdetog området fra Skjomen til Rombaken
består også av bergarterav prekambriskalder. Bergartenebestår hovedsakligav
granitt og syenitt. Også granitteni Tysfjord-områdeter motstandsdyktig,og
har også her gitt opphavettil karakteristiskefjellformasjoner.
Prekambriskebergarteri midtre og sørlige deler av Nordland (Saltfjell,Børgefjell, Sjona og Glomfjordområdet)
består hovedsakligav granitterog granittiske gneiser. I de vestligeområdeneer de prekambriskebergartenepåvirket av
jordskorpebevegelser
under den kaledonskefjellkjedefoldning
ca. 400 mill. år
siden, med folding av bergartene.
Innen de kaledonskedekkebergartenesom ligger stratigrafiskover grunnfjellsbergartene er det flere grunnfjellsvinduer
hvor de underliggende grunnfjellsbergartene blir blottlagt (se fig. 2.1.).
2.1.2. Kaledonskeber arter.
De kaledonskebergarteneer yngre enn grunnfjellsbergartene,og de er blitt
dannet i periodeneKambriumtil Silur (576-395mill. år). Bergartene ligger
skjøvet over grunnfjellsbergartene,og er delt inn i flere skyvedekker.Derfor
kalles de også dekkebergarter. Bergarteneinnen skyvedekkenebestår i hovedsak
av metasedimentersom glimmerskifre, kvartsitterog marmor. I tillegg har man
flere større områder med granitt. Bindalsgranitten
strekker seg fra Namdalen
til nord for Ranafjorden, og også i kommuneneBeiarn og Gildeskålopptrer et
større granittmassiv.
2.1.3. Jura - krItt ber arter.
Bare på Andøya, ved Ramså (lokalitet11 i verneplanen) har man Mesozoiske
bergarter (alder170 - 100 mill, år) på fastlands-Norge,med sedimentærebergarter (sandstein, leirskiferog kull). Fossiler, som fiskeegle,forskjellige
blekksprutarterog muslingerer påvist.
3
er området i sin helhet bygget opp av sedimentærebergPå kontinentalsokkelen
som strekkerseg fra Perm til tertiær (alder270 - 3
tidsrom
et
i
avsatt
arter,
einer,leirskifreog kalksteiner.
umetamorfesandst
av
består
og
år)
mill.
NYTID
KVARTÆR
2
TERTIÆR
(Cenozoikum)
65
KRITT
MELLOMTID
135
(Mesozoikum)
JURA
195
TRIAS
225
PERM
280
KARBON
345
DEVON
OLDTID
(Paleozoikum)
395
SILUR
435
ORDOVICIUM
500
KAMBRIUM
'
570
SENPREKAMBRIUM
URTID
ca
- 1000
(Prekambrium)
4600
Figur 2.1. Geologisktidsskalamed angivelsei millionerår.
4
Q
6
5
goa
\\\\>
4
\
3
1111111111111111111
2
Glom
1
C2Y
yVvv
v
GABBRO
+
++++ GRANITOID ROCKS
Mo
0
50 km
+-+
+--
+—+
—
v
M. Gustavson.
-
nov19 76
1 - Grunnfjellsbergarter
2 - Dividalsgruppen,Undre Kambrium
3 - 6 Kambrosiluriskeskyvedekkebergarter
Prekambriskevinduer:
M - Mauken
Sv - Svartisen
Glomfjord
•
R - Rombak
KØ - H6gtuva
T - Tonietrask
Hm - Heggmovatn
SJ - Sjona
Ri - Rishaugfj
el 1
N - Nasaf;a:
B - B6rgefj
Figur 2.2. Berggrunnsgeologisk
kart over Nordland,etter Gustavson(1978).
5
1
el 1
2.2. LANDFORMER
Dagens landskapi Nordlander et resultatav mange forskjellige erosjons-og
avsetningsprosessersom har virket over lang tid. Dannelsenav de ulike landformer er imidlertidi stor grad styrt av bergartsgrenser, forkastninger,
foldningerog oppsprekningeri berggrunnen.
I løpet av Tertiær tid foregikkdet en betydeliglandhevningi Nordland og
langs vestkystenav resten av Norge. Landskapetble dermed liggende tilrette
for en sterkereerosjon. Klimaet i første del av Tertiær var varmt og vekselfuktig med hovedsakligkjemisk forvitringog flatemessiglandskapsutvikling.I
siste del av Tertiær var klimaetkaldere og fuktigere,med mekaniskforvitring.
Fluvial erosjon med dannelseav elvedalervar i denne periodenviktige trekk i
landskapsutviklingen.
Kvartær tid, som spennerover de siste 2 millionerår, har hatt et klima som
Nedisningene
førte til istider (glasialer)og isfrie perioder (interglasialer).
i denne periodenhar bidratt til å forsterkeden relieffskapende landskapsutviklingen.
Strandflaten,som er lavlandetpå og grunnområdeneved kystøyenei Nordland,er
dannet etter den tertiærelandhevning. Marin abrasjon, frostforvitring, innlandsbreer og lokal breerosjonhar dannet denne flaten. I Nordlander strandflaten også stedvis utvikletlangs fjorderog sund. På Helgelandkan strandflaten være opptil 40 - 50 km bred.
I høyereliggendefjellområderi Nordland ligger det større og mindre platåer
som klart skiller seg ut i landskapet. Disse platåeneer tolket å være rester
etter landoverflatenfra Tertiær tid (den paleiskeoverflaten). Under istidene
har trolig disse områdene i mindre grad vært utsatt for glasial erosjon og i
Lokale breer har, spesielti nord- og østhellinghovedsak overflateforvitring.
er, erodert ut botner i forskjelligehøyder i fjell-massivene. Firngrensen
(grensen mellom netto nedsmeltingog netto tilvekst)for dagens isbreer varierer på grunn av klimatiskeforskjelleri innlandetog kyststrøkeneog ligger
på ca. 1 000 m o.h. ved Austvågøyog stiger til ca. 1 400 m o.h. ved Blaisen
(Andersen1975).
Under istidenehar innlandsisenerodert langs svakhetssoneri dekkeberggrunnen
og grunnljellet(Landmarkog Møller 1979). Flere fjorder,daler og sund følger
landformer
ofte påviste forkastninger. Et eksempelpå en forkastningsbetinget
forkastningssone.
en
langs
Tjeldsundetsom er dannet
0ksfjorden og Gimsøystraumeni Ofoten/Lofotener sannsynligvisogså forkastningsbetingete, noe som kommer fram i et berggrunnskarttil Tveten (1978).
Raftsundet ligger paralleltmed disse fjordene, og også dette indikerer at
dette sundet er forkastningsbetinget.
Eidsfjord i Vesterålener dannet i grensen mellom to metamorfe bergartstyper
(Heier1960).
6
TEMPERATURKURVE
FOR JULI MÅNED
TIDSPERIODER
4°
6
8'
10'
12'
14'
16'
18'C
NiefID
SUBATLANTISK
2500
år før nålid
5000
•
SUBBOREAL
ATLANTISK
8000
BOREAL
9000
PREBOREAL
10000
YNGRE DRYAS
11000
ALLERØD
11800
ELDRE DRYAS
12000
BØLLING
13000
Figur 2.3. Tidsperioderi Sen Weichsel- Holocentid, med temperaturendinger,
basert på pollenstudieri Danmark. Etter Sollid og Kristiansen1983.
2.3. DEGLASIASJONSHISTORIE
2.3.1. Andø a-stadiene(sokkelstadiet).
Under siste istids maksimum (20 000 - 18 000 år BP) nådde frontenpå innlandsisen trolig ut til Eggakantenutenforkysten av Nordland.
Etter ca. 20 000 - 18 000 år BP begynte innlandsisenå trekke seg tilbake og i
Vesterålen - Lofotenble de ytre områdeneførst isfrie. Andøya stadieneer i
figur 2.4. markertmed en bred skravur, og er av Møller & Sollid (1972),delt
inn i tre stadier: A1 (YtreAndøya-stadiet)(18 - 20 000 år BP), A2 (Midt
Andøya-stadiet)(ca. 17 000 år BP) og A3 (IndreAndøya - stadiet) (ca. 15 000
år BP) (se og fig. 4.3.). Disse stadieneer indirektedatert ved hjelp av
strandlinjer (se kap. 2.6.). Andøyastadienesrandavsetningerer nærmere beskrevet i delregionA og B i kapitlene4.1. og 4.2.
2.3.2. Hinne a - stadiet.
Hinnøya-stadietsavsetningerer antageligvisdannet i Eldre Dryas (12 400 - 13
300 år BP), og er avsatt innaforAndøya-stadienesavsetninger.I følge Møller &
Sollid (1972)hadde man sannsynligvisen rask tilbaketrekninginnoverAndfjorden. De Geer - morenene i Forfjorden(lokalitet25) og randavsetningen i
Osvolldalen (lokalitet26) tilhørerHinnøya-stadiets
avsetninger.
7
20 km
Maks. isutbredelse
Andøyastadiene
Hinnøystadiene
Vegastadiene
Hovedstadie
Fjord- og dalstadiene
11111111I
Samrnenstillet
Møller
& Sollid
Andersen
Figur
etter
data fra;
1972
et. al. 1981
Andersen
1975
Rasmussen
2.4.
Israndstadiene i Nordland.
,1979
1984
2.3.3. A - stadlet (Vega - Vassdal - Astafjord- Skarpnesmorenene).
Flere steder langs kysten har man randmorener,avsatt ca. 12 500 - 12 000 år BP
(Eldre Dryas) som av Andersen (1981)er kalt A - stadietsavsetninger. Randmorenene er godt markerte, og er funnet blant annet på Vega (lokalitet117), nær
munningen av Glomfjord (lokalitet87, 88, 93 og 94) og på grensen mellom
Nordland og Troms, der en i lokalitet28 (Østpollen/Sigerfjord)
og 63 (Kongsv1kdalen) har eksemplerpå randavsetningerfra Eldre Dryas. I Troms er avsetningene kalt Skarpnesstadiet.
2.3.4. B - stadiet (Tjøtta- Hellhorn- Glomfjord- Straumøy- Tromsø - Lyngen
morene).
Etter en relativtgunstig klimaperiodefor 12 000 - 11 000 år siden, med rask
nedsmeltingav innlandsisen,forverretklimaetseg betydeligi den neste tusenårsperioden. Innlandsisenrykket fram, og ca. 11 000 - 10 400 år BP fikk man
dannet en spesieltgodt markert randavsetningi fylket. Avsetningene tilhører
Andersens B - stadium, og er gjerne og kalt hovedtrinnet, da stadietsavsetninger utgjør det best markerteog mest sammenhengenderandtrinneti fylket.
Spesielt i områdene ved Glomfjordhar man godt markerterandtrinnfra B
stadiet, og delområdeter nærmereomhandleti kapittel4.4..
2.3.5. F ord o
-
dalstadiene(C, D og E stadiene).
Flere morenetrinnhar blitt avsatt innafor B-stadietsavsetninger, som nes, i
fjorder eller daler. Innlandsisensmeltetsannsynligvisfort, og isen trakk seg
derfor raskt tilbake. Israndavsetninger
fikk man hovedsakligavsatt ved topografiske hindringereller under mindre stans i tilbaketrekningen,ca. 10 100 9 000 år BP.
De eldste Preborealerandavsetningene(C - stadiet)kan følges sammenhengende
over en viss avstand i Vefsnfjorden, men er i følge Andersen (1981)ikke så
godt markert som B - stadietsavsetninger. Eksemplerpå C - stadiets avsetninger har man i lokaliteteneSkjerstad(75), Ljøneshalvøya(76) og Bjørnstad
(83).
D - stadiets avsetningerer relativtgodt markertog i flere områder har de
blitt fulgt sammenhengendeover en viss avstand. AvsetningertilhørendeD stadiet finnes ved Narvik - Bjerkvik, Finneid (lokalitetene79 og 106), Misvær
(77), Hemnes (105) og Mosjøen.
E - stadiets avsetninger er vanligvismindre og dårligeremarkert enn D stadiets avsetninger,med unntak av Rombakmorenen,og finnes bare "flekkvis"og
kan ikke følges over større avstander. Eksemplerpå E - stadiets avsetninger
finnes i lokaliteteneLangstrand(58) og Botn (80).
2.3.6. Lokal laslas on.
Man har mange spor etter tidligerelokalglasiasjoni fylket, med dannelse av
botner og lokalavsatterandmorener. De eldste lokalavsatterandmorenenefinnes
ved kysten, NV i fylket, dannet i de områdenesom først ble isfrie, etter at
innlandsisentrakk seg tilbake.
9
De eldste lokalavsatterandmorenenetilsvarersannsynligvisMidt-Andøyastadiet
(A - 2) i alder. Ved lokalitetEggum (45) har man en strandlinjei distalsiden
av terminalmorenensom indirektedaterermorenen til å være avsatt samtidigsom
A - 2 stadiet. Muligenstilsvarerogså den lokalavsatterandmorenenved lokalitet Trolldalsvatn(8) A - 2 stadietsavsetningeri alder.
I lokalitetNordlandshagen(60 a) har man sannsynligvisen lokalavsatt randmorene som tilsvarerHinnøya - stadiet i alder. De fleste og best markertelokalavsatte randmoreneneer ofte av samme alder som B - stadietsavsetninger.
På grunn av et mildere klima i Preborealtid (10 000 - 9 000 år BP) har man
bare hatt lokalglasiasjoni høyereliggendestrøk i denne tidsperioden.
2.4. LØSAVSETNINGER
Nordland fylke er ikke sammenhengendekvartergeologiskkartlagt, og det er
derfor ikke laget et jordartskartover fylket. Følgendeløsmassetyperer representert:
Marint materialeer enten avsatt i strandsonen(littoralesedimenter),som
godt rundet sand eller grus, eller avsatt lenger ute på dypere vann som
silt eller leire. Materialetblir transportertut fra land med havstrømmer
og/eller elve-strømmer. De grovestekornfraksjoneneblir avsatt nærmest
land, mens mer finkornigmaterialeblir fraktet ut og avsatt fra suspensjonstransport.
Glasimarineavsetningerer marine avsetningeravsatt i nærhetenav en bre.
Nærmest breen vil en ha mye grovt materialeavsatt fra breen, mens en
med enkelte grovere
lenger vekke fra breen vil få leire-siltavsetninger
klaster (f.eks. grus og stein). De grove klasteneer gjerne transportert
ut på isfjelleller isflak og avsatt etterhvertsam disse har smeltet.
Etterhvertsom landet har hevet seg etter siste istid (se kap. 2.6.) har
avsetninger utgjør
tidligere havbunn blitt tørrlagt. Marine-glasimarine
grense.
marin
under
derfor store deler av løsmassedekket
Morenemateriale:Materialesom blir tatt opp, transportertog avsatt av en
isbre, uten påvirkningav vann, kalles morene. Karakteristiskfor morenen
er at den består av alle fraksjonerfra leire, via sand og grus til stein
og blokk. Mestepartenav morenematerialetavsettessom bunnmorener, det
Materiale
vil si under breen, og er hardt sammenpakket(overkonsolidert).
som fraktesoppå eller inni isen (av isen) og blir avsatt oppå bunnmorenedekket,kalles ablasjonsmorene.Ablasjonsmorenenmangler ofte de fineste
kornstørrelsene. Kornene i ablasjonsmorenener kantet, mens kornene i
bunnmorenener noe bedre rundet.Totalt sett utgjør morenematerialehovedtyngden av løsmassedekketi fylket.
Glasifluvialtmateriale er sedimentersom er transportertog avsatt av
breelver. Glasifluviale avsetningerer ofte lagdelte, og materialet er
bedre sortert enn morene-materiale.Lagene består ofte av sorterte sekvenser av sand, grus og tildels stein, mens det finere materialeter vasket
bort. Den varierende kornstørrelsepå lagene gjenspeilervariasjoner i
breelversvannføringog strømhastighet.
10
Breelver kan transportereog avsetteglasifluvialtmaterialei sidene av
breen (som for eksempelkameterrasser), under breen (som eskere), oppå
breen og foran breen (som sandurflatereller glasifluvialedeltaer).
Fluvialt materiale er sedimentersom er transportertog avsatt av elver.
Avsetningene er oftest lagdelteog er vanligvisbedre sortert enn glasifluviale avsetninger. Variasjonen i vannføringener også mindre enn i
breelver.
Man har tre elvemenster: Rette, meandrerendeog forgrenede (bnaided)
elver. De to sistnevnteer de vanligste.
Vanligvis er avsetningenei meandrerendeelver mer finkornetenn i forgrenete elver. Man får sedimentasjonnår elvas transportkapasitet
minker,
for eksempelnår ei elv forgrenerseg, eller i innersvingsbankerav ei
meandrerendeelv, eller når ei elv munner ut i hav eller innsjø.
Forvitrin smateriale er hovedsakligsedimenterderivertfra den underliggende berggrunnenved kjemisk eller mekaniskforvitring. Forvitringsmateriale dekker tildels store arealer i høgfjelletog er i hovedsak
forvitret ved "fryse-tine"prosesser(mekaniskforvitring).
Lakustrine/lasilakustrineavsetniner er materiale avsatt i innsjøer
eller vann, der sedimenteravsatt i kontakt med eller i nerhetenav bre er
kalt glasilakustrineavsetninger. Begge avsetningstyperer bygget opp av
parallelle lag, såkaltevarv, der en får avsatt grovkornigelag i sommerhalvåret og finkornigeavsetningeri vinterhalvåret. I glaslakustrine
avsetningerfår en i tillegg avsatt såkalte droppstein,avsatt fra isflak.
Skrånin smaterialeer sedimenteravsatt i bratte skråninger. Skråningsavsetningeneer enten rasavsetninger, alluvialevifter eller utglidningsavsetninger.
2.5. EROSJONS-OG AVSETNINGSFORMER
2.5.1. Glasialeavsetninsformer
Randmorenerer avsatt langs kanten av breen, enten som sidemorener(lateralmorener, se fig. 2.5.) eller foran breen som endemorene,avsatt på tvers av isens
bevegelsesretning.
Randmorenene kan si noe om tidligerebreers beliggenhetog er derfor vaktig
hjelpemiddelved en rekonstruksjonav glasiasjonsforløpet
under siste istid.
De Geer - morenerer en spesiellform for endemorenedannet under marin grense.
Ved lokalitet 25
har man en serie med mindre morener som er avsatt etter
hverandre. Ved den generelletilbaketrekningav isen har breen hatt mindre
årlige framrykningerom vinterenog avsatt årsmorener.
Midtmorenerligger oppå breer (fig. 2.5.). De er ofte en fortsettelseav lateralmorener fra sidebreersom har møtt og gått sammen med hovedbreenog ligger
parallelt med breens bevegelsesretning.Når breer smelterned blir vanligvis
midtmoreneneikke bevart.
11
Tilførselsbreer
Figur 2.5. Figuren viser øverst en større dalbre med tilførselsbreermed lateral- og midtmorenerinntegnet. Nederst viser figurendet samme området etter
at det har blitt deglasiert.
12
Drumliner er langstrakte, strømlinjeformete
rygger som er orientert parallelt
med isens bevegelsesretning.Dannelsenav drumlinenekan ha startet rundt en
tilfeldig haug av morenematerialeeller fast fjell og morenematerialehar blitt
avsatt rundt og i le av en slik hindring.Drumlinenekan bli opptil en km lange
og fra noen meter til 40 - 50 m høye. Ved lokalitet82 har man spesielt
velutvikleteeksemplerpå drumlinere.
lignerpå en drumline, men kjernen (som kan være en hindring i
berggrunneneller en stor flyttblokk)er ikke dekket av morenemateriale.Crag
and tail er vanlig foran breer.
Craq and tail
er vanlig i et såkalt dødislandskap (figur2.6.). Dedisgropene
dannes ved at en isolert iskjerneomgitt av sedimentersmelterned og sedimenterer kollapserog danner en grop.
Dedisqroper
2.5.2. Glasialeeros onsformer
Skurin sstri er er mindre furer eller striperi fast fjell som er dannet ved at
stein festet til breeålenhar slipt mot underlagetnår breen har beveget seg.
Under nedsmelting
Forgrenet smeltevannelv
Isolert iskjerne
'
i sanduren
Morene
Dødisgrop: Vann i
gropen hvis bunnen er
under grunnvannspeilet
Etter nedsmeltingen
Figur 2.6. Figurenviser skjematiskdannelsenav sandurflatemed dødisgrop.
13
Skuringsstripeneligger derfor paralleltmed isbevegelsesretningen
og ved hjelp
av skuringsstriper kan man fastslå tidligere isbevegelsesretninger. Større
skuringsstriperer gjerne kalt "flutedrock", med furer og rygger, der høydeforskjellenkan vere på over 2 m, som i lokalitet92.
2.5.3. Glasifluvialeavsetninsformer
Kameterrasserer smeltevannsavsetninger
avsatt mellom dalsidenog bresiden, og
terrassekantenligger paralleltmed isbevegelsesretningen.
Kameaveetniner er smeltevannsavsetninger
som ikke har noen foretrukken orientering i forhold til brebevegelsen.Kameavsetningenedannes enten ved kanten av
breen, under eller oppå breen. En sandurflateer en type kameavsetning(figur
Eskere er glasifluvialtavsatte rygger og ligger oftest paralleltmed den siste
isbevegelsesretningen.Materialehar blitt avsatt i smeltevannskanaler
som har
gått under isen. Når isen har trukket seg tilbakehar disse avsetningeneblitt
stående igjen som rygger i terrenget,som kan bli mange kilometerlange. Spesielt i slutten av siste istid fikk man dannet større eskersystem(med dannelsen
av mye smeltevann),se blant annet lokalitet82.
2.5.4. Glasifluvialeeros onsformer
Glasifluviale erosjonsformer dannes gjerne der man har hatt mye smeltevann
tilstede,for eksempel i områder preget av rask tilbaketrekningav isen.
Jettenryter: Smeltevann, som kommer under høyt trykk under breen, kan i
strømhvirvler erodere seg ned i berggrunnenog danne større eller mindre sylinderformetegroper - fra noen desimetertil over 10 m dype. Sand og grus, som
fraktes med smeltevannet,vil virke som slipemiddel.
Spylerenner fra smeltevannsdreneringen
dannes enten i
fjell og viser den glasifluvialedreneringsretningen.
løsmasser eller last
Kan oner er større nedskjæringeri fast fjell, der smeltevannethar skåret seg
ned i berggrunnen. Ved lokalitetene64 og 81 har man eksempler på større
kanjoner.
2.5.5. Massebeveelsesformer
Felles for massebevegelsesformer
er at sedimentenehar blitt transportert ved
hjelp av tyngdekraften. Det er vanlig å dele inn massebevegelsesformene
etter
hvilken gravitasjonstransport-mekanisme
som har virket:
utrasningsformer
utflytningsformer
former dannet ved krypbevegelse
1) Utrasnin sformer:
Snerasproper(avalancheimpact - avsetninger)er dannet ved at gjentattesnøras
har skjøvet vekk sedimenteri nedslagsfeltetog dannet groper.
14
Rasvifter (talus)er svært vanlig i bratte fjellskråninger,der materiale har
rast ned fjellsidenog blitt avsatt i vifteform. Kornstørrelsenpå materialet
øker nedover viften, fordi de største blokkene/steinene
vil rase lengst.
Rasvoller (protalusramparts)dannes når materialegjentatteganger sklir over
en snelfonnog avsettesi nedkant av fonnen. Når fonnen smelterned blir det
liggende igjen en voll, der rasmaterialeer avsatt.
Utfl tin sformer:
Mudflow/Debrisflow-avsetnin
er er dannet ved at finkornigesedimenterhar blitt
overmettet på vann og flytt nedover som en viskøs masse og blitt avsatt når
helningen på terrengethar minket. Mudflow og debris flow er mer eller mindre
synonyme begreper, forskjellen er at en i debris flow har en større del av
grovere klaster enn i mudflow.
Former dannet ved kr beve else:
Steinbreer oppførerseg nærmest som en vanlig bre, men består av grove bergartsfragmenter istedetfor is. Porene mellom bergartsfragmentene
i en aktiv
steinbre er fyllt med is og steinbreenbeveger seg ved krypbevegelse, 5 - 100
cm/år. Steinbreenligner mye på en vanlig bre også i utseendemed blant annet
sprekker og randmorener. En dårlig utvikletsteinbrefinnes ved lokalitet113.
Sol'fluks onsvalker: I skråneneterrengkan man få langsombevegelseav vannmettet materialeover telen, med dannelseav solifluksjonsvalker
eller solifluksjonsterrasser. Blant annet ved lokalitet53 har man eksemplerpå solifluksjonsvalker.
2.5.6. Eoliske avsetninsformer
Sanddyner: I Nordlandhar man eoliske avsetningeri strandsonenog de opptrer
derfor oftest sammen med strandvoller. Vinden har ført med seg fin sand fra
strandsedimenteneog gjerne avsatt materialeti sanddyner.Det finnes eksempler
på eoliske avsetningerved lokalitetene3 og 30.
2.5.7. Marine avaetninsformer
Strandvoller utvikles der hvor havet står hardt på. Større strandvollfelt
dannes under regresjon (se kap. 2.6.) hvor stadig nye strandvoller dannes
etterhvert som havet trekker seg tilbake. Det best utviklete strandvollfeltet
har man ved lokalitetet100.
Løsmasseterrasser utviklesnår bølgeenergienikke er stor nok til å bygge opp
strandvoller. Eksempler på løsmasseterrasser
finnes ved svært mange av de
verneverdigelokalitetene.
2.5.8. Marine eros onsformer
Abras onsterrasserutviklesder hvor berggrunnenhar en oppsprekkingog lagdeling som ligger tilrettefor bølgeabrasjonog frostsprengning (fryse - tine
prosesser). Det finnes mange abrasjonsterrasser
i fylket. En spesielt godt
markert terrasseligger ved lokalitet86.
15
2.5.9. Fluvialeavsetninsformer
Point bar avsetningerutvikles i innersvingsbankeri meandrerende
elver (figur2.7.).
Alluvialevifter ligner mye på rasvifteri utseende, men materialeter transportert og avsatt i rennendevann. Materialeter grovest oppe og blir mer
finkornignedover i viften.
Deltaer blir dannet der elver eller smeltevannselvermunner ut i innsjøereller
Deltahav. Både elva, tidevannetog bølger kan påvirke deltasedimentasjonen.
lagene er gjerne delt inn i topset-, foreset-og bottomset-lag,der bottomsetlagene er marine avsetninger, mens topsetlagenekan være fluvialeavsetninger
(figur 2.8.). I Nordlandhar man mange eksemplerpå hevete deltaer, som har
bygget seg opp til tidligeretiders havnivå.
Flomslette
Kanalinnfylling
Point—bar
avsetning
Tidligere avsetning,
,
Figur 2.7. Skissen viser en meandrerendeelv med blant annet point bar
avsetningeri innersvingsbanker.
l6
Topser
Figur 2.8. Tegningenviser skjematiskoppbyggingav en deltaavsetningav den
såkalte Gilbert-typen.
2.6. STRANDLINJER
Under siste istid forårsaketvekten av innlandsisenen nedpressingav jordskorpa i Nordland,minst ute på kystøyene,mest innovermot grensestrøkene.økningen i nedpressingenskyltes økende istykkelse. Man regner med at den totale
nedpressing og landhevning(glasiisostasi)under og etter isnedsmeltingenhar
vært omlag en tredel av isdekketsgjennomsnitteligetykkelse.
Ved maksimalutbredelseav innlandsisenfor omlag 20 000 år siden hadde verdenshavene antakeligomkring 100 m lavere havstandenn i dag. Dette fordi så mye
vatn var bundet til is verden over. Da innlandsisenebegynte å smelte,begynte
også verdenshaveneå stige (eustasi). I et nedisningsområdesom Nordlandsatte
antakelig størst landhevninginn noe senere dels på grunn av stigende havstand
på kontinentalsokkelenog dels på grunn av tregheti jordskorpa.
Etter hvert som innlandsisensuksessivtsmeltetbort fra øyene og innover
fjordene i Nordland, fulgte havet på, og erosjon og akkumulasjoni strandsonen
dannet stedvis markertemarinegrenser og strandlinjer(fig. 2.9.).
Siden landhevningen og havstigningenover lange perioderikke har vært like
store, har det medførten stadig forskyvningav strandsonen.Landhevningenhar
som oftest vært større enn havstigningen, og som før påpekt økende innovermot
fjordbotnene.Dette har resulterti at strandlinjenesuksessivthar blitt hevet
og skråstilt, de eldste mest (fig
En slik strandforskyvningkalles
regresjon.
17
IS
IS
III
IS
IV
IS
V
I1/
Figur 2.9. Teoretiskmodell for isnedsmelting,landhevingog strandforskyvning
(etter Meller 1982).
Det motsatte er transgresjon, da er havstigningenstørre enn landhevningen. I
perioder og i områder hvor havstigningenog landhevningen var like store,
opphørte strandforskyvningenog situasjonenbetegnes som syngresjon. Under
slike forhold ble de mest markertestrandlinjerdannet. I Nordlander alle tre
kategorierstrandforskyvningpåvist.
18
Isobaskartet (fig. 2.10) viser høyden over havet på hovedstrandlinjen,som
tilsvarer B-stadiet i alder (11 000 - 10 000 år BP). Denne strandlinjen er
spesielt godt markert i terrengetog alderener flere steder påvist ved hjelp
av C-14 datering. På kartet viser hver av isobasenelik høyde på Hovedstrandlinjen. Langs for eksempel50 isobasenliggerHovedstrandlinjen50 m over
dagens havnivå.
Da fylket er langstrakthar vi valgt å bruke to strandlinjediagrammerfor
fylket. Det mest fullstendigeog detaljertegår langs en akse, fra Vesterålen
til Ofoten (fig. 2.11.A), på tvers av isobasretningen(inntegneti isobaskartet). Både strandlinjemålingerog C-14 dateringernord og sør for aksen er
plottet inn i diagrammet, fra ialt 119 lokaliteter. Noen av strandlinjeneer
"absoluttdatert"ved hjelp av C-14 dateringer. Alderenpå andre strandlinjer
kan indirektedateres ved hjelp av diagrammet.
Som det kommer fram i figuren finnes de eldstestrandlinjene på Andøya og
ellers i Vesterålen.InnenforB-stadietsavsetningerer strandlinjeneyngre enn
hovedstrandlinjen,da isen har ligget som et stengselfor strandlinjeutvikling.
Lenger sør i fylket har vi laget et forenkletstrandlinjediagram
langs en akse
som går fra Træna i vest til Mo i øst. Bare tre strandlinjerer tegnet inn,
hovedstrandlinjensom den eldste og Tapes strandlinjensom den yngste. Strandlinjediagram for området er tidligerekonstruertav Grønli (1940)og NV for
Svartisen av Ra3mussen (1981). Nyere data synes å indikereat strandforskyvningen har hatt et annet forløp for store deler av Holocen tid (Meller 1987).
Dette er det tatt hensyn til i Tapes-strandlinjen
i figur 2.11.B.
19
Figur 2.10. Isobaskartover Nordland, som viser høyden på hovedstrandlinjen.
Profilet for strandlinjediagram
for Vesterålen- Ofoten er merket av med A
- A og for Trsna - Mo med B - B.
•
'---
40
‘t--C
c
0
B'
80
J
.
Hovedtrinnet
Hovedstrandlinjens
120'
AA' BB' Profil
isobaser
for Strandlinjediagram
fl
STRANDLINJEDIAGRAM
FOR
rn
VESTERALEN-OFOTEN
100
100
9500
10km
0
90
A
90
Brenningshule
80
70
60
4.)
50
40
30
30
6000
4500
20
20
4000
TAPESSTRANOLINJER
10
10
0
0
0
10
20
30
40
Isobaser
50
for
60
70
80
90
100
A'
Hovedstrandlinjen
ni
FORENKLET
150
STRANDLINJEDIAGRAM
FOR
TRÆNA--MO
100
o Is‘
S(3
6\\°\
‘
),0•4e"‘
50
.R.)
0 år B
lapes
max.
strandlInIa
(600
0
TRÆNA
LOVUND
NESNA
MO
B
'
Figur 2.11. A. Strandlinjediagram
for Vesterålen- Ofoten.
B. Forenkletstrandlinjediagram
for Trmna - Mo.
21
110
3. LOKALITETSBESKRIVELSER
De verneverdige lokalitetene har blitt kartlagt i felt for å kunne gi en
forsvarlig vernevurdering. Kapitleter delt i tre, der hvert underkapittel
er vist i 3 oversiktskart
omhandlerhver sin region,og hvor regionsinndelingen
over lokalitetenei fylket (fig. 3.3., 3.91. og 3.142.).Regioneneer:
Lofoten - Vesterålenregionen
Ofoten - Salten regionen
Helgeland- regionen
Når det i det følgendekapitletblir brukt termen region, referererdet seg til
en av disse tre regionene.
Forenklete kvartærgeologiskekart ble tegnet inn på topografiskekart i målestokk 1:50 000, utgitt av Norges GeografiskeOppmåling (M 711 - serien). Kartene er delt opp i 1 kilometersruter, så selv om noen av karteneer forstørret
opp, vil hver rute være 1 x 1 km.
Egne kart ble tegnet for noen av de høyst prioriterte lokalitetene, og for
lokalitetene i Andøya kommune, der karteneer hentet fra Larsen & Meller
(1983).
En felles tegnforklaring for lokalitetskartenetil lokalitetene i Andøya
kommune er vist i fig. 3.1., og for lokalitetenei resten av fylket i fig.
3.2..
D - og
C
B
blir brukt benevnelseneA
Når det i lokalitetsbeskrivelsene
E - stadiet, referer dette seg til Andersenet al.'s (1981)inndelingav de
forskjelligestadiene.
Morenemateriale
Glasifluvialt
Eolisk
materiale
cox000
Ryggform
-rry
Strandlinje
i lesmasser
Glasifluvialt
materiale
Hauget
Veg
avsetning
Avgrenset
0
dreneringsspor
verneverdig
område
1km
Figur 3.1. Tegnforklaring til lokalitetskart over lokaliteter i
kommune.
22
Andøya
Tegnforklaring
A
Brukes
om,
Morenemateriale
Blokkrikt
materiale
Steinbreer
0.1.
materiale
Grusig
materiale
Glasifluvialt
Sandig
materiale
Eolisk
materiale,
strandmateriale
asse
0.1.
Morenerygg
Drumlinere,
drumlinoide
comaxo
Esker
noo
Strandvoll,
Trrimprr
Erosjonsterrasse
retningselementer
rasvoll
Rasvifte
n
Hauger
fl
Smeltevannsrenne,løsmasse,fast
fjell
e4-/..""
0:55-
Kanjon
Mud
flow
Avgrensing
Alternativt
av verneforslag
vernet
Figur 3.2. Tegnforklaringttl de kvartergeologlskekarteneover lokalltetene
21 - 117.
23
LOFOTEN-VESTERÅLEN
22
.
o r,„
n
30'-\
\
17
1,(\'S
4 "
23 i
/
. ,
li
34
41
'
43!?1, e 37
38 cuir
iA*
T-72
44
;
'
-------
-
53
/1•52
20 km
.54
.• 55
Figur 3.3. Oversiktskartover verneverdigeområder i
Lofoten - Vesterålen, der kommunegrensene er
inntegnet.
24
Lokalitetsnavn:Bleik
Lokalitetsnr.: 1
Kommune: Andøya
Koordinater- kart: 370 844 - 1233 I
Områdebeskrivelse: Bleik ligger på nordvestligedel av Andøya, og er sterkt
eksponert mot NV. Mellom tettstedetBleik og Storvatn (28 m o.h.) er terrenget
småkupert. Fra sørlige del av Storvatngår Stavedalenmot sør med høyeste
passpunkt ca. 60 m o.h. SSV for Bleik ligger Breiddalenmed Breidalsvatn(39 m
o.h.) hvor det er en velutvikletnordvendtbotn. Vest for Storvatnog Bleik går
en fjellrekke (400 m o.h.) mot nord til fjelletRøyken.
Geologisk beskrivelse: En markert randavsetningligger langs kysten ved Bleik.
Ryggformener 15-25 m høy og konveks mot NV. Formen kan følges ca. 2,5 km, og
den strekker seg fra Bleik mot SV, for så å ende som en terskelforan Breiddalsvatnet (fig. 3.4.).
Sørøst for randmorenener det dannet et typisk dødislandskapmed et uryddig
mønster av hauger og rygger, vesentligav morenemateriale.Det glasifluviale
innslaget er imidlertidnokså stort enkeltesteder. De høyestehaugeneligger
på ca. 40 m o.h., mens flere små vann ligger20 - 30 m o.h.
Storvatn demmes opp av en mindre markertmorenerygg.Denne er opp mot 10 m høy,
og kan følges ca. 900 m langs nordvestsidenav vannet.
Morenekompleksetbestår av usortert, grov morene med stort innholdav stein og
blokk i sandig matriks.Snitt i haugene viser ofte innslag av sortertesand- og
gruslag.
Det kan nevnes to tolkningsforslagfor morenekompleksetved Bleik. Undaas
(1938) og Bergstrom (1973)mener begge at det her er tale om avsetningerfra en
lokalbre i Breiddalen. Møller & Sollid (1972)derimot,mener at morenekomplekset er avsatt fra innlandsisensom hadde en utløpermot nord gjennom Stavedalen.
Den haugete topografienkan tyde på en vertikalnedsmeltingav ismassene,og at
en har fått et dødislandskap. Store sediment-mengderoppå isen kan føre til en
ujevn nedsmelting, og det vil kunne bli et ujevnt dødislandskapetter at siste
isrest har smeltet.
Foretatte inngrep: Ved den vestligstedelen av morenekomplekset
er det anlagt
et grustak/steinbrudd i morenefronten. Fra grustaketog mot NØ er det flere
gamle bunkerser fra krigen. Disse er anlagt oppå den distaledelen av morenekomplekset.
Bebyggelsenpå Bleik er anlagt nord for morenekomplekset,
og like opptil dette.
Omlag 200 - 300 m sør for bebyggelsener det åpnet flere mindre grustak langs
en anleggsveg. Massetakeneser imidlertidikke ut til å være i drift i dag. I
samme område gar det også en kraftlinjefra Storvatnmot NV.
Merknad: Til tross for inngrepenesom til nå er gjort, så er morenekomplekset
forholdsvisgodt bevart.Dødislandskapeter svært godt utviklet,og avsetningen
er derfor unik som fenomeni det undersøkteområdet. En videre berøring av
morenekompleksetbør forhindres.
25
GlacIllurial
•resionl
_
I dra
,
1
lokolgtecial
bndmor;:in
Comin.ronde
itenriktning
'‘'..-------,'-/-\
\
vr,---ct.,__3n
----:::
,
?-•
••
-
t---9 ,
,7,„-'-7-_,
vr--•
1,,,_-)
N
,-----,±
i',-!.:-
\
‘Y,
s
,-_-_-<,
-''
-\-__
r„-f
:0:::-11v---,
(
I
elelksvotn
127 11
'
Breidelsvoin
I
Figur 3.4. Morenekomplekset ved Bleiksvatn= Storvatn i
Bergstrem1973).
teksten (etter
Dersom morenekomplekseter avsatt fra innlandsisen,og ikke fra en lokalbre,så
kan alderen være nærmere 20 000 år. Det vil si at avsetningen skjedde mens
innlandsiseni resten av Nord-Norgelå utpå sokkelen.
I.
Vernevurderino:Prioriteringsgruppe
26
Lokalitetsnavn:Ramnan
Lokalitetsnr.: 2
Kommune: Andøya
Koordinater- kart: 313 860 - 1233 I
Områdebeskrivelse: Ved Ramnan, 4 - 500 øst for Bleik-Andenes-vegen,
er det en
skarp overgang fra den karakteristiskestrandflatatil en jevnt steil fjellside. De nederste 150 m er dekket av rasmateriale. Over rasmaterialeter det
flere dårlig utvikletebotner opp mot Ramnan (379) og Durmålshaugen(430).
Geologisk
beskrivelse: Ved overgangenfra strandflatatil den overliggende
rasskråningen er det flere interessantefenomen. En markertstrandvoll18 m
o.h. kan følges fra Bleikmorenenog 2 - 3 km mot NØ, til inn under Røyken.
Strandlinjen er utformetsom en markert terrasseformhvor toppen består av en
voll.
Oppå selve strandvollener det avsatt flere særegne løsmasseakkumulasjoner,
som
vesentlig består av grovt rasmateriale.Avsetningeneer lobeformete,og konveks
mot vest (fig. 3.5. og 3.6.). Formasjonenestrekkerseg 40 - 70 m utfra fjellsiden, og frontener gjennomgående8 - 15 m høy. Materialeter svært grovt, og
det finnes blokk opptil 30 ? . Det er tydelig at materialet opprinnelig har
vært rasavsatt,men andre prosessermå også ha påvirketavsetningene.
Tre. av rasryggene(protalusramparts)er spesielt godt utformet, og viser
forskjelligutviklingsgrad.Den nordligsteer mest markert,med bassengformbak
ryggen. Fronten på denne rasryggener omlag 15 m høy. Mot sør viser avsetningene større innfyllingbak ryggformen,og høyden blir noe mindre (8 m).
En mulig tolkningkan være at ryggeneer dannet som "protalusramparts". Dette
innebærer at rasmaterialehar sklidd nedover langs mer eller mindre permanente
snøfonner. Fonnene har tydeligvisvært lokaliserttil nedre del av raviner i
fjellsiden.Dette må ha skjedd under en periode hvor frostvitringvar aktiv, og
snøbankene sjeldensmeltet bort. Etter at snøfonneneforsvantble rasmaterialet
liggende igjen som en ryggform.
Den markerte strandvollenkan representereen av de eldste strandlinjene på
land, og alderen er trolig omlag 17 000 år BP. Det vil si samtidig med at
innlandsisenlå ut på sokkelenlangs den øvrige kysten.
Rasavsetningene oppå vollene er klart yngre, og er et godt eksempel på det
relative aldersforholdetmellom protalusrampartsog strandvoll.Protalusramparts'ene må ha blitt dannet i lokal-glasiasjonsperioden
(13 - 10 000 BP), da de
periglasialeprosessenesom frostsprengningog talusdannelsevar aktive.
Foretatte inngres: Det har opprinneligvært fire rasrygger,men den nordligste
er delvis fjernet ved grustaking, og må ansees som tapt. De tre gjenværende
rasformene og strandvollener imidlertidurørt, og bør bevares.
Merknad: Avsetningsformene,både strandvolleni 18 m høyde og rasvollene er
svært velutvikleteog strandvollener en av de eldste påviste strandlinjene i
fylket (og i resten av landet), og lokalitetener både i regionalog nasjonal
sammenheng viktig å få bevart. Da verneverdieni lokaliteteni stor grad er
knyttet til selve overflatemorfologien
til avsetningeneer det svært viktig å
få bevart avsetningenei sin nåværendeform.
27
I.
Vernevurderinn:Prioriteringsgruppe
Figur 3.5. Kart over lokali—
tet 2 (Ramnan)og 3 (Stranda).
W
47
,4(
0
ø
tranda'
2
.r
Bleik
I
r
s
t
)
r
.
Durmålshaugen
/ L
Figur 3.6. Rasavsetninger(protalusramparts)oppå strandvollenved Ramnan. I
bakgrunnen (mot S) sees såvidt Bleik.
Lokalitetsnavn: Stranda
Lokalitetsnr. : 3
Knmmune: Andøya
Koordinater - kart: 387 865 - 1233 I
Områdebeskrivelse: Stranda er et flattliggende område, 1 km nord for Bleik, og
vest for veien til Andenes. Like øst for veien stiger ljelLsiden bratt opp mot
Røyken (468 m o.h.). Strandflata er på det breieste ca. 1 km.
Geologisk beskrivelse: Strandområdet består vesentlig av lys
der er sterkt påvirket av eoliske prosesser. Flattliggende
dagens havnivå er lite tilvokst, mens høyereliggende områder
sjonsdekke. Her er det en utps-egetsanddyne-landskap med 2 rygger av vindblåst sand (fig. 3.5. og 3.7. ).
sand, som i periopartier like over
har større vegeta3 m høye hauger og
Den eoliske sanda kan følges helt opp mot toppen av Røyken (468) som et jevnt
dekke av sand oppover fjel1sida. De eoliske prosessene er aktive i dag, og i
tørre perioder om høsten kan det være "sandstorm" opp mot fjellet Røyken.
Sanden består vesentlig av knuste molluskskall, og blir fraktet fra dagens
strandsone.
Foretatte inngrep: Veien fra Bleik til Andenes går gjennom området. Forøvrig er
det anlagt traktorveier som fører ned til fiskehjeller ved sjøen.
.
•
•.
Figur 3.7.
.
Eolisk sand på Stranda nord for Bleik. Foto mot S.
29
Merknad: Flygesanddynene er bevart p.g.a. vegetasjonsdekket. En fjerning
dette vil kunne føre til nye forflytninger av sanda som i dag er stabil.
av
Det finnes flere områder med eoliske sanddyner på Andøya og ellers i Nordland.
Flere av disse har imidlertid vært sterkt utsatt for masseuttak. Området ved
Stranda er forholdsvis urørt, og det gir et fint eksempel på fossile og aktive
sanddyner i samme område. Vi har derfor vurdert de eoliske avsetningene ved
Stranda, og videre opp mot Røyken som et typeområde for eoliske prosesser i
Nordland.
Verneforslaq: Prioriteringsgruppe I.
30
Lokalstetsnavn:Oksebåsen
Lokalstetsnr.: 4
Kommune: Andøya
Koordsnater- kart: 405 875 - 1233 I
Områdebeskrivelse: Oksebåsener en nordvendtbotn omlag 3 km servestfor
Andenes, mellom fjellene Røyken og Andhauven. Den 2 - 300 m breie strand
flata
består av et ujevnt løsmassedekke, som går over i rasavsetninger inners
t i
botnen. Fjellveggeni botnformener ujevn, og sterkt preget av forvit
ring og
utrasinger (fig. 3.8.).
Geolooisk beskrivelse:Den geologiskebeskrivelsenmå i stor grad basere
seg på
tidligere arbeider,da området er preget av masseuttakog anleggsvirks
omhet.
Ved den nedre del av botnens bakvegger det i tillegg til rasskråninge
r avsatt
flere "protalusramparts" (rasrygger).Disse er imidlertidikke så formfu
llendt
som tilsvarendeavsetningerved Ramnan (lok.2).
Strandflata er overlagretav hauger og rygger av blokkriktkantet materi
ale.
Uryddige småhaugerfinnes fra 5 - 40 m o.h., og omlag 200 m fra fjellv
eggener
det avsatt en delvis kontinuerligryggform. Møller & Sollid (1972) påpeke
r at
denne har en konkav form mot NV. Ryggformener dannet av blokkriktmateriale
av
grunnfjellsbergarter,så det kan være grunn til å anta at materialeter
forholdsvis lokalderivert.
Det er i litteraturenblitt lansertflere mulige tolkningerav Oksebå
sen, og
ingen av disse kan direkte avvisespå grunnlagav undersøkelsersom til
nå er
gjort:
Avsetningeneer et resultatav lokale breer i botnen.
En kombinasjonav lokale breer i botnen og en innlandsisfra nord har dannet
avsetningene. Samtidigsom innlandsisengikk i Oksebåsenfra N0 kunne,
rent
teoretisk,støtmorenenved Røykenlia(lok.5) være avsatt.
Avsetningeneer vesentligrasmatersaleavsatt som protalusramparts.
Foretatte innorep: Hele Oksebåsenberer preg av omfattendemasseuttaksom
har
ført til at de fleste formelementeneer forsvunnet. Mellom veien og fjells
iden
er det et tilnermetsammenhengendegrustak i hele Oksebåsen.Nordvestfor
veien
er det også foretattinngrep, og her er de fleste større løsmasse-avs
etningene
helt eller delvis fjernet (fig.3.9.).
Det bør også pekes på den uheldigemåten store deler av masseneer tatt
ut på.
Nedre del av den naturlige,og dermed stabile rasskråningener fjernet,slik
at
den gjenværendedelen må ansees å vmre nakså ustabil.Masseforskyvningskjer
og
vil høyst sannsynligkomme til å skje - enten ved en langsom gjennopprett
else
av den naturligerasvinkelen, eller ved en plutseligutglidningav rasskr
åningen.
Merknad: Oksebåsenhar tidligerevært en viktig lokalitetfor å studere
forholdet mellom lokalglasiasjonog eventuellinnlandsis. Lokalitetener også
nevnt
som et av de få områder hvor det kan ha viertrefugie (isfrittland) under
siste
istid. I den forbindelseble Oksebåsenbenyttetsom ekskursjonsmålav Univer
si31
r
Oksebåsen
4
/ rl
c_N5ndhauvet
);
5
Figur 3.8. Lokalitetskartover
lokalitetene4, 5 og 6.
Cfin k
uv
Figur 3.9. Store deler av avsetningene i
grustaking.
32
Oksebåsen er
fjernet
ved
tetet i Tromsø.
Det omfattende, og tilsynelatende tilfeldige masseuttaket har ført til at
lokaliteten har mistet svært mye av sin opprinnelige verdi. Et uberørt Oksebåsen ville trolig fått høyeste verneverdi, men slik situasjonen er i dag, kan det
ikke gis annet enn laveste vernevurdering, og dermed "grønt lys" for videre
masseuttak i området.
Vernevurdering: Prioriteringsgruppe III.
33
Lokalitetsnavn:Røykenlia
Lokalitetsnr.: 5
Kommune: Andøya
Koordinater- kart: 406 869 - 1233 I
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger NØ for Bjørndalen,ved overgangenmellom
den 5 km breie strandflataog fjellet Røyken (fig.3.8.).
Geolosisk beskrivelse: Ved den sørøstligefoten av Røyken er det avsatt en
terrasseformetstøtmorene. Selve terrasseflataligger ca. 100 m o.h. og er opp
mot 45 m brei. Den kan følges ca. 400 m mot NØ, og faller 0,9 m/1000m (4 ) i
samme retning (fig. 3.10.).
På terrasseflata er det en del dreneringsspor. Disse viser at det har vært
dreneringmot NO.
Materialeter hardpakketog dårlig sortert.Det forholdsvisstore blokkinnholdet tyder på at dette er en endemorene. Etter orienteringen av de største
blokkene kan isbevegelsenha vært mot nord. En del av materialetser ut til å
være glasifluvialtavsatt.
En tolkninggår ut på at dette er en støtmoreneavsatt mellom innlandsisen og
Røykenlia. En vesentligdel av materialeter morenematerialeskjøvet opp foran
isbreen. Dreneringmot N0, mellom breen og fjellet,har ført til at det glasifluviale materialetble avsatt.
Terrasseformenser ut til å kunne følges helt inn i botnen, innerst i Bjørndalen. Det virker derfor rimelig å anta at en kan utelukke lokalglasiasjon fra
denne botnen etter at innlandsisentrakk seg tilbake.
Proksimaltfor støtmorenen,3,5 km mot SØ, ligger Einletvatn,som Vorren (1978)
har påvist var isfrittca. 18 000 år BP. Det kan derfor tenkes at støtmorenen
representerer den maksimaleisutbredelsenunder siste istid (18 - 20 000 år
BP).
Foretatte inncirep:Det er åpnet et forholdsvisstort grustak ved den NO-lige
foten av terrassen. I samme delen av morenen skjæreren veistubbeseg gjennom
avsetningene.
Merknad: Den jevne overflatapå støtmorenener urørt, og viser at breoverflata
falt svakt mot NØ. Det kan ikke utelukkesat støtmoreneni Røykenliaer samtidig med en del av avsetningenei Oksebåsen.
Terrasseformen SV for grustaketer urørt og dette området bør bevares mot
videre inngrep. Dette bør gjøres for å bevare en av de eldste avsetningenepå
land, som stammer fra siste istid.
I.
Verneforslag:Prioriteringsgruppe
34
Figur 3.10.
Støtmorene
høyre på bildet.
ved
Røyken
35
sett
mot
vest.
Grustaket
sees
til
Lokalitetsnavn:Rambergaksla- Storvatn
Lokalitetsnr.: 6
Kommune:Andøya
Koordinater- kart: 408 859 - 1233 I
Områdebeskrivelse:Avsetningenligger mellom Storvatn (30 m o.h.) og Rambergsaksla, på øvre del av den 6 km brede strandflata. Fra strandflata stiger
terrengetjevnt opp mot Ramnan (379).
Geologiskbeskrivelse: Lokalitetenviser en godt utvikletterrasseform,som er
nmr 100 m brei, og opp mot 1 km i utstrekning. Terrasseflata,som er målt til
37 m o.h., faller svakt mot sør (fig. 3.8.).
Grustak i terrassefrontenviser at materialeter forholdsvisdårlig sortert med
kantrundet stein i sandig grusmatriks. Det finnes også et stort innhold av
kantet blokk spredt i den grusige matriksen.
Det ble ikke funnet avgjørendebevis for at terrassener marin, men den jevne
overflata som faller svakt mot øst, kan tyde på det. Materialettyder på at
terrassener bygd opp av brenæresedimenter, dvs, fra innlandsisensom lå like
i nærheten.
Dersom avsetningen representererMG, er det den høyeste (og eldste) marine
dannelsendistalt for Æråsenmorenen(lok. 7).
ForetatteInngreg: Det finnes godt og vel 50 hytter i området,og de fleste av
disse er bygd i bakkantav terrasseflata. I den forbindelseer det bygd flere
mindre veier som krysser terrassen.
I forkant av den nordligsteterrassedelener det anlagt et grustak,som tydelig
ikke er i drift. I forbindelsemed massetaketer det anlagt et par mindre
veier.
Merknad: Til tross for de mange inngrep i området er terrassengodt bevart, og
grustaket gir mulighetfor å studere sedimentene, og dermed terrassens opprinnelse.Det bør gjøres nærmere undersøkelserfor å sjekke om terrassenvirkelig representererMG for området. Dersom den gjør det, er lokaliteten svært
interessant,og bør bevares.
II.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
36
Lokalitetsnavn:Aråsenmorenen
Lokalitetsnr.: 7
Kommune: Andøya
Koordinater- kart: 422 842 - 1233 I
Områdebeskrivelse:Formasjonen liggerpå strandflatamellom Aråsvannog flyplassen. Strandflataer opp mot 6 km brei ved denne lokaliteten,og den stiger
svakt opp mot 45 m o.h. mot SV. Myroverflateer dominerende, mens Aråsen
fremtrer som et høydedragopptil 10 m over strandflata.
beskrivelse: Aråsenmorenener en komplekstsammensattryggform som
strekker seg ca. 4,5 km mot NØ (fig. 3.11.). Den lengsteryggformennord for
Einletvatner svakt konkav mot VNV, mens en kryssendemorenerygg (Einletraet)
ser ut til å være konveksmot NV. Denne er omlag 1,6 km lang, og høyden er oppe
i 45 m o.h. NØ for Einletvatn. Stormyrraet, som er den nordligste del av
Aråsenmorenen,er mindre framtredende,og høyden ser ikke ut til å være mer enn
3 m over strandflata.
Geologisk
Moreneryggene har et avrundettverrprofil, som trolig skyldesmarin abrasjon.
De høyeste områdenehar et noe kraftigererelieffmed ujevn haugeteoverflate.
Snitt i avsetningeneviste sandig-grusigmorenematerialemed stort stein og
blokkinnhold.Flere av de største blokkenehadde skuringsstriperetter bretransport. Enkelte snitt viste mer enn 2 m med glasifluvialsand og grus over
morene. Øverst i snittenevar det en del strandgrus(Bergstrøm1973).
Foretatte inngrep: Store deler av Aråsenmorenener fjernetved grustaking, og
størstedelenav morenener berørt av denne virksomheten. Det ser også ut til å
være en del militær øvelsesaktiviteti området (skyttergraver-bunkers?).
Morenekomplekset blir gjennomskåret av riksvei82 til Andenes, foruten to
mindre veier mot NØ. I tillegger det også bygd to kraftlinjerover området.
Datering av bunnsedimenteri vannenedistalt for morenekomplekset
tyder på at kråsenmorenenrepresentererbrefrontenfor 18 - 20 000 år siden.
Det vil si at nordligeAndøya kan ha vært isfrittpå denne tiden,som til nå er
antatt å være tidspunktetfor den maksimaleutbredelsenav siste innlandsis.
Merknad:
Aråsenmorenen og vannenelike i nærhetenkan tenkeså være et nøkkelområdefor
forståelsenav den maksimaleutbredelsenav siste innlandsis. Selve morenener
imidlertid så berørt av grustaking, slik at rent morfologiskhar avsetningen
liten verdi. Imidlertidbør deler som viser spesieltgod stratigrafi bevares
for fremtidigestudier.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
III.
37
1
\
,
Q
/
0
_
9
\,
/
1
, /
",
(
,,
o
0
o 00°
?
0
Storvatn
0
30
.....
.
.....
iNed.
_Æråsen
vatn
//
1-
•,-Elnl„?traet
•
_
35
Einlet
Øv.
Æ.
v.
vatn
36
4 4
Utbredelsen av Aråsmorenen og Einletraet på
Figur 3.11.
sør for Andenes.
38
strandflata
Lokalitetsnavn: Trolldalsvatn
Lokalitetsnr. : 8
Kommune: Andøya
Koordinater - kart: 367 802 - 1233 I
Områdebeskrivelse: På vestsiden av Stavedalen ligger Trolldalsvatn (41 m o.h. )
i bunnen av en botn. Bakveggen stiger bratt opp til Trolldalsheia (374 m o.h.).
Foran botnformen ligger Stavdalen som blir bredere, og faller svakt mot SV.
Geologisk beskrivelse: Botnformen er svært godt utviklet, og vender mot 050.
Foran vannet ligger en 4 - 500 m brei sone av morenemateriale avsatt fra
botnbreen. Veien gjennom dalen tangerer distalsiden av avsetningen, som igjen
demmer opp vannet (fig.
Materialet er avsatt som en haugete randmorenesone med hauger og rygger av
grusig-sandig morene. Morenen er svært blokkrik, og mellom veien og vannet er
blokkhav dominerende. Materialet er svært grovt og kantet, noe som skyldes at
størstedelen er transportert mindre enn 1 km.
30 for vannet er det avsatt flere mer eller mindre kontinuerlige ryggformer som
ligger i en halvsirkelform foran vannet. Formene er konvekse mot Sø. Ingen av
ryggene er helt kontinuerlige i formen, men viser overganger til mindre hauger
og rygger. Mellom ryggformene er det store blokkansamlinger.
Fordelingen av sedimentene mellom Trolldalsvatn og veien kan tyde på at morenene ble avsatt under minst tre brefremstøt, der den eldste avsetningen viser de
største akkumulasjonene (10-15 m).
Foretatte inngrep: En kraftlinje skjærer tvers over morenekomplekset, men uten
at det er foretatt store inngrep. Det er to hytter distalt for selve morenekomplekset, mens en er bygd like bak den mektigste morenen.
Merknad: Lokaliteten må sees som en usedvanlig godt utviklet botnform. Endemorenekomplekset er av imponerende dimensjoner og viser at det sannsynligvis har
vært tre brefremstøt.
Kraftlinjen og hyttene i området har ikke i nevneverdig grad forringet avsetSelv om lokaliteten er gitt høyeste verneprioritering trenger
ningens verdi.
det ikke å være til hinder for f.eks hyttebygging, hvis ikke avsetningsformene
blir videre berørt.
Vernevurderin
Prioriteringsgruppe I.
39
Troll
als
/
41
Trolidalsheia
/tA
c?°
11 1
Figur 3.12. Lokalt morenekompleks demmer
opp Trolldalsvann i Stavedalen.
40
Lokalitetsnavn: Stavedalen
Lokalitetsnr. : 9
Kommune: Andøya
Koordinater - kart: 361 786 - 1233 I
Områdebeskrivelse: Stavedalen er en brei glasial U-dal, som stiger svakt mot
1,10.Dalen stiger opp mot et passpunkt 60 m o.h. sør for Storvatn ved Bleik.
Dalbunnen er for det meste jevn og dekket med myr.
Geologisk beskrivelse: En markert strandlinje kan følges tvers over dalen, ca.
2,5 km. Midt i dalen, 3-400 m S@ for veien, er strandsonen utformet som en
markert strandvoll 20 m o.h. Ut mot begge dalsidene går vollen over til en
velutviklet terrasseform (fig. 3.13.).
Materialet er godt rundet, og forholdsvis godt sortert. Snitt i strandvollen
viser at materialet under den sorterte delen er mere usortert, og likner på
morenemateriale.
Det virker som om hele strandakkumulasjonen opprinnelig har vært en randmorenesone som senere er utvasket og omdannet av marine prosesser. Distalt for avsetningen har det trolig vært en bredemt sjø mens innlandsisen sto et stykke opp i
dalen.
Foretatte innøren: Veien fra Bleik mot sør går gjennom dalen, og skjærer gjennom strandvollen. I forbindelse med veibyggingen er det etablert flere grustak i
strandvollen.
Merknad: På grunn av grustaking har strandformen midt i dalen liten verneverdi.
Terrasseformen ut mot begge dalsidene er imidlertid urørt, og kan tenkes vernet.
Vernevurderin : Prioriteringsgruppe II.
41
,
iy
Grur,71
2,`vaini
/ . k"
/
!
e
4.,
I
cti
,
ec
e
c
it
ed
e
c
// c
---
"-----).•
--
‘.- -----
/
[
.._.- ... /
•
/
V
Måvatn
8
100
200
300
9
I-Iø gfjellet
aosci I
of
q
/---
Figur 3.13. Utbredelsen av morene og
strandlinjer i Stavedalen.
42
Lokalitetsnavn:Arnipa
Lokalitetsnr.: 10
Kommune: Andøya
Koordinater- kart: 361 - 755 - 1233 II
Områdebeskrivelse: Fjellet Arnipa (336 m o.h.) ligger i sørlige del av det
nordligste fjellmassivet på Andoya, og grenser opp til Dverbergmyran i sør
(fig. 3.15.).
Geolooisk beskrivelse: Mellom Arnipa og Kvanndalsheia(298 m o.h.) mot NV er
det et passpunktsom er en fortsettelseav Sauradalen. Over passpunkteter det
en markert lossil smeltevannsrenne,
hvor det har vært dreneringmot SV. Kanalen
er markert V-formetmed en flat 1-2 m brei bunn. Dybden er 10-15 m, og kanalformen kan følges ca. 1 km mot SV. Kanalenslutter omlag 40 m o.h., som trolig
tilsvarer MG for området (fig.
SØ for Arnipa, ved foten av fjellet, finnes det 8-10 smeltevannsrenner,som
viser drenering mot SV. Rennene viser en flat kanalbunnsom er 5-10 m brei.
Disse rennene kan tenkes å være dannet langs bremarginen som lateralrenner
(fig. 3.16.).
Smeltevannskanaleni Sauradalener trolig noe eldre enn kanaleneSV for Arnipa.
Den førstnevntemå ha blitt dannet når brefrontensto helt oppe i Sauradalen,
forholdsvis tidlig under deglasiasjonenav Andøya. Smeltevannsrennene
SØ for
Arnipa kan ha blitt dannet noe senere, når isfrontenhadde trukketseg tilbake
mot foten av Arnipa.
Merknad: Både passpunktetfra Sauradalenog områdetSØ for Arnipa viser svært
gode eksempler på glasifluvialesmeltevannskanaler.Lignendefenomener finnes
også andre steder på Andøya, men sjeldenså godt utvikletog lett tilgjengelig.
Begge lokaliteteneer brukt som ekskursjonsmålav Universiteteti Tromsø.
Passpunktet fra Sauradalenvil bli vesentligforringetved et eventuelt inngrep, mens det i området der smeltevannsrennene
går kan "tåles"mindre inngrep
som f.eks hyttebygging, hvis selve smeltevannsrennene
ikke ødeleggesav f.eks
kjerreveier.
Verneforslag: Prioriteringsgruppe
I.
Figur
3.14.
Smeltevannskanal
på
toppen av Sauradalen
sett
mot
sør
(etter
Møller
Sollid 1972).
43
-
Kvanndalsheia
200
100
'
^
%
L)
Sånradel
,
en
200
Arpipa
)
å
6
-
00
t)1
(10100
0
i)
sr
4>s
jå
Figur 3.15. Smeltevannsrennernord og sør
for fjelletArnipa.
Figur 3.16. En av smeltevannsrennene sør for Arnipa sett mot
(EtterMøller
sørvest
& Sollid 1972).
44
Lokalitetsnavn: Ramså
Lokalitetsnr. : 11
Kommune
: Andøya
Koordinater - kart: 432 745 - 1233 II
Områdebeskrivelse: Ramså ligger på østkysten av Andøya, 6 km rett øst for
fjellet Arnipa. Lokaliteten er 6-700 m brei, og ligger mellom veien og kysten.
øst for veien er det vesentlig sanddyner, og mot vest er den jevne strandflata
dekket av myr (lig. 3.17.).
Geologisk beskrivelse:Selve utløpet av Ramså blottlegger mesozoiske bergarter.
De bergartslagene som er avsatt på grunt vatn er spesielt rikholdig på fossiler, biter av trestammer og -greiner, skall etter blekksprutgruppene ammonitter
og belemnitter og skjell. Det mest imponerende fossilet fra RamsAfeltet er
imidlertid et nesten komplett skjelett av en fiskeøgle (Ichtyosaurus) som er
omkring 2 m lang (fig. 3.18.).
Oppå den mesozoiske berggrunnen ligger varierte løsmasselag fra postglasial
tid. Stratigrafien til de ukonsoliderte sedimentene på Ramså er vist i figur
3.19.. Møller (1986) har tolket sedimentene i relasjon til havnivåendringer.
Tolkningen av den stratigrafiske søylen i figuren er et sammendrag av Møllers
tolkning:
Underst, i enhet A, har man en glasimarin enhet (med "dropstein"), der sedimentene er avsatt distalt for iskanten, som sannsynligvis da lå et stykke ut i
Andsfjorden. Området ved Ramså ble sannsynligvis isfritt ca. 15 - 17 000 år
B.P.. Sedimentene er avsatt i relativt dypt vann, under tidevannssonen.
Over, i enhet B, har man sublittorale sedimenter som går over i littorale
sedimenter oppover i den stratigrafiske søylen. Sedimentene er tolket å være
avsatt under regresjon i Sen Weichsel.
I enhet C har man organiskrike, finkornete sedimenter, avsatt fluvialt/eolisk.
Fem C-14 dateringer er utført i denne enheten (se stratigrafisk søyle), der den
øverste og yngste dateringen av organisk materiale har gitt en alder på 6 090
+/- 100 år B.P.. Man har fått en overgang fra littorale sedimenter i enhet B
til fluviale sedimenter i enhet C ved en videre regresjon. Ved hjelp av de
mange 0-14 dateringene har Møller påvist hurtigere sedimentasjon i øvre deler
av enheten i forhold til midtre deler. Dette kan muligens komme av at man har
fått en begynnende transgresjon, med pålagning av sedimenter.
I enhet D har man littorale grusavsetninger, der maksimumsalderen på enheten er
6090 dr (datert i underliggende C enhet). Littoral sedimentasjon over fluvial
sedimentasjon er et resultat av transgresjon. Da man i enheten over (enhet E)
igjen har terresteriske sedimenter (avsatt på land), er enhet D avsatt i
perioden med høyestliggende transgresjon (kalt transgresjons-maksimum eller
Tapes maksimum).
Over,
i en
B.P..
i enhet D, har man myrdannelse, som må være dannet over datidas havnivå,
regresiv fase. Underst i myrlaget har man en datering på 3480"
80 år
Alderen på sedimentene i enhet D er sannsynligvis avsatt nærmere 6090 år enn
3480 år B.P.. Denne teorien underbygges av dateringer som er foretatt i Lofot-
45
en, der man har datert de eldste boplasseneved Storbåthallaren, etter at
landet igjen ble tørrlagt, til 5250 +/- 80 år B.P.. Etter littoralsedimentasjon har det tatt mange hundreårfør myrdannelsenhar startet.
Foretatteinn re : På sørsidenav elva er det bygd en gårdsveifra hovedveien
ned til strandsonen.I samme område er det også en inngjerdetmilitærbygning.
På nordsidenav elva er det drevet grustakingi stor stil, og store deler av
sanddynefeltet er fjernet. I den forbindelseer det anlagt traktorveier i
området.
Merknad: Ramså er det eneste området i Norge hvor det finnes mesozoiske"sokkelbergarter" på land. De fossilførendebergarteneble dannet for omlag 140
millionerår siden, og er nokså unge i en geologisksammenheng.Lokalitetener
godt kjent, og blir ofte benyttettil studier av bergartersom ellers bare
finnes på kontinentalsokkelen.
Ramså har i en årrekke vært regnet som en klassisk lokalitetinnenfor strandMarthinussen(1960)og Møller (1986)har stud.
forskyvningsproblematikkenBåde
ert de postglasialesedimentenei området. Lokalitetener følgeligav svært
ved Universitetstor faglig interesseog brukes årlig som ekskursjonslokalitet
et i Tromsø.
II.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
• l•
I
0
(6e
"
0/
\Leira
•
r
1
•
?). 3
k
MZ
•
Ramså
Figur 3.17. Ramså på østlige Andøya. "MZ" viser
hvor det finnes fossilførende mesozoiske
bergarter.
46
Figur 3.18. Avstøpning av fiskeøgle funnet i Ramså-feltet.
Tromse Museum).
LITHOSTRATIGRAPHY
(Foto:
BIOSTRATIGRAPHY
1
I I
fl
B
fl
sub-
Peilt
smnd
r114,4nO
nVel
Fig
4 Suatigrnphic
sand
I'-igr-
0.(163 rn ir
and
skewne‘s
(1k)
IwstIon
ob3
for
grmulornetns
11 at Rinnsa
2 mm),
gra
analyls(c
ci — (G)
showing
2
16 mm)
—
lithology_
rnm
according
pollun
.cobbles
-
md diatom
I
to parameters
stratigraphy
- 25(mmm).
Folk
Ward
NIcan
and
I'C' dafing,
grain-size
Figur 3.19. Stratigrafisk diagram over de postglasiale
tene ved Ramså (etter Møller 1986).
47
M
,
LsorlL
I I957).
sedimen-
Lokalitetsnavn: Tuva, Dverbergmyra N
Lokalitetsnr. : 12
Kommune: Andøya
Koordinater - kart: 397 723 - 1233 II
Områdebeskrivelse: Tuva ligger 200 - 1 500 m NV for Kirkeraet, mellom Myrset og
Arnipa. Området består av flere hauger og rygger som når opp i 44 m o.h. Mellom
ryggene og rundt Tuvaområdet er det vesentlig myr.
Geologisk beskrivelse: Området består av 2-4 m høye hauger og rygger. Ryggene
ser ut til å ha en tilfeldig orientering, men formene ser ut til å være lokalisert innen en 200-800 m brei sone langs veien opp mot Sauradalen. De høyeste
partiene antas å ligge ca. 10 m over MG (fig.
Flere snitt viser at materialet vesentlig består av grus. Det er godt rundet
grusig stein i grovt sandig matriks. Både i overflata og innen selve sedimentet
finnes en del kantrundet og kantet blokk.
Den gode rundingsgraden kan tyde på at materialet opprinnelig har vært strandgrus som senere er resedimentert. En mulig tolkning kan være at Tuva-området er
avsatt som et subglasialt eskersystem, senere erodert og modifisert av glasifluviale prosesser.
En annen mulig tolkning er at ryggene/haugene er supraglasialt dannet av smeltevann oppå breen. Under nedsmeltingen av breen kan den uryddige topografien ha
oppstått som et dødislandskap.
Foretatte inngrep: Veien fra Myrset til Sauradalen skjærer gjennom området, og
under byggingen av veien er det åpnet flere mindre grustak i haugene, som gir
forholdsvis gode snitt.
Merknad: Det
henblikk på en
stem, bør det
Det ble ikke
lokaliteten er
er ikke foretatt systematiske undersøkelser i Tuva-området med
genetisk tolkning. Dersom avsetningen er et subglasialt eskersysees i sammenheng med dreneringskanalene rundt Arnipa (lok. 10).
registrert eskere andre steder i det befarte området, slik at
spesiell for Andøya.
Verneforslag: Prioriteringsgruppe II.
48
••.
C
•
•
••Ir
^StL
Sau
30
c.0
avatnet
c&&
,.•
et
'
•
Tu .;a
tiZ5
FIgur
3.20.
Q°
•
61
%
Kart over Tuva-området.
49
•
/
Lokalitetsnavn:Kirkeraet
Lokalitetsnr.: 13
Kommune: Andøya
Koordinater- kart: 360 671 - 1233 II
Områdebeskrivelse:Det aktuellegeologiskefenomenetfinnes ca. 2 km fra Andøyas østkyst, og kan følges 16 km mot NO. Avsetningenligger på østsiden av
Dverbergmyrasom kan følges tvers over øya. Myrområdenenår bare stedvis opp i
over 40 m o.h.
Geologisk beskrivelse: Kirkeraetkan følges som en slak ryggformfra fjellet
Veten i sør til neset Breidvikøyra16 km mot NO. Formen er usammenhengende,med
innslag av flere myrstrekninger. Tverrsnitteter forholdsvislangstraktmed en
abrasjonsskrentca. 34 m o.h. Fra Prestmyran(fig. 3.21.) og nordover er Kirkeraet lite markert, men i området 3-400 m 50 for Tuva (lok. 12) kan ryggformen
følges sammenhengendeca. 3 km. Ved Breidvikøyragår Kirkeraetut i Andsfjorden
som et langstraktblokkriktnes (3.22.).
Den mest markertedelen av Kirkeraetfinnes 2,5 km - 3,0 km vest for Myre. Fra
Veten til Prestmyran kan avsetningenfølges som en rett, og svært markert
vollform.Vollen er jevn i overflata,som ligger 3 - 5 m over det bakenforliggende myrområdetmot vest. Proksimalsidenmot øst er noe brattere,og bærer preg
av marin abrasjon.Breddener flere steder 10 - 15 m.
Sedimentene tyder på at av akkumulasjonenopprinneligble avsatt som en brerandavsetning (morene + glasifluvialt)men at marin abrasjon har ført til
utvaskingog resedimentasjon. Den typiske strandvollformenved lok. 13 tyder
også på at marine prosesser,i siste instans,har stått for utformingen.
De fleste som har berørt Kirkeraeti sine undersøkelserpå Andøya har kommet
til den tolkningensom er nevnt ovenfor. Det finnes imidlertidde som mener at
Kirkeraetutelukkendeer en marin strandlinjedannelse.
Kirkeraet,mellom Veten og veien fra Myre over Dverbergmyra,
Foretatteinnciren:
er godt bevart. En skogsveiløper paralleltmed strandvollens(morenens) distalside, og det er tatt bare små grusmengderfra vollen.
På østsiden er det dyrket mark opp mot strandvollen, og det er bygd en del
sommerfjøs.Disse inngrepenehar imidlertidikke påvirket,eller ødelagt morfologien på lokaliteten.
Merknad: Den delen av Kirkeraetsom omfattes av lok. 13 er en usedvanlig
velutvikletstrandvollform. Det at den opprinneliger avsatt som en brerandavsetning, gjør den spesiellog bevaringsverdig.
Kirkeraethar, i likhet med mange andre avsetningerpå Andøya, trolig ikke fått
sin endelige plass i deglasiasjonskronologien,og deler bør derfor bevares for
fremtidigeundersøkelser. Det er til nå ikke gitt nøyaktigalder på Kirkeraet,
men Møller & Sollid (1972)kaller det for Indre Andøya stadium (A - 3), og
Møller (1982)antyder omlag 17 000 år BP.
PrloriteringsgruppeII.
Vernevurderinci:
50
40
CR>
0
Prestmyran
Nattmaltjerna
0
7
4
0"
\
\
?\4,1
Pr e
D
t-
,reteri
Figur 3.21. Kartet viser lokalitet13 og 14 nordøstfor fjelletVeten,
•
•
Figur 3.22. Breidvikøyraviser Kirkeraetsom et blokkriktnes ut i Andfjorden.
Foto mot sør.
51
Lokalitetsnavn:Nattmålstjerna
Lokalitetsnr.: 14
Kommune: Andøya
Koordinater- kart: 356 675 - 1233 II
Områdebeskrivelse:Avsetningenefinnes ca. 50 m o.h., på begge sider av veien
fra Myre mot NV. Området ligger 1 km NØ for fjellet Veten (423), og like sør
for Nattmålstjerna. Mot SØ faller terrengetslakt ned mot Kirkeraet (fig.
3.21.).
Geologisk beskrivelse: Lokalitetenkan følges som en slak ryggformsom strekker
seg fra Veten i sør til Nattmålstjernai nord. Vestsidenav ryggformenviser en
slak overgang til myrområder, mens østsidenhar en mer markert, 2-4 m høy
skråning.
Et grustak like sør for vegen hadde blottlagtet 4-6 m høyt snitt (fig.
Stratigrafisknederst viste snittet mørk grå morene, som består av kantet stein
og grus i sandig matriks.
Over morenen er det 2-3 lag av sortert grov sand med mektighet20-30 cm. Lagene
faller 15-200 mot vest. Sandlageneer adskilt av tynne gruslag (5-10 cm) av
rundet materiale. Det finnes også en del stein og gruskorninnen selve sandlagene.
Øverst er det ca. 1,5 m med rundet stein og grus i grovt sandig matriks. Det
øvre laget starter på toppen av ryggen,og øker mektighetenjevnt mot vest.
Avsetningen kan muligenstolkes som en brerandavsetning,og representerer i
såfall en breposisjondistalt for, og eldre enn Kirkeraet. Lokalitetenligger
10-15 m over den antatte MG for området, slik at breranddeltaetkan vanskelig
tenkes å ha en marin opprinnelse.
Det er imidlertidvanskeligå gi en tolkningmed de begrensede undersøkelsene
som er gjort, og en foreløpigkonklusjonmå være at avsetningenrepresenterer
en breranddannelsenoe eldre enn Kirkeraet.
Foretatte inngrep: Veien fra Myre mot NV skjærer gjennom avsetningen.I tillegg
til det store grustaketsør for veien er det flere mindre masseuttakav eldre
dato langs veien. Det største grustaketer forholdsvisnytt, og har avdekket en
stratigrafisom ikke ville ha vært synlig uten dette inngrepet.
Merknad: Lokalitetenhar vært lite påaktet i tidligereundersøkelser,og det er
mulig at videre studier kan gi større forståelse av den kvartærgeologiske
utviklingenpå Andøya. Den oversiktligestratigrafiengjør lokalitetenvelegnet
for videre undersøkelser.
Verneforslag: Prioriteringsgruppe
III.
52
Flgur 3.23. Snitt i grustak50 m sør for velen ved
Nattmålstjerna. Foto mot vest.
53
Lokalitetsnavn:Storhaugen
Lokalitetsnr.: 15
Kommune: Andøya
- kart: 269 674 - 1233 II
Koordinatefr
Storhaugenligger på strandflata,på vestligeAndøya, mellom
Områdebeskrivelse:
Melavatnet (14 m o.h.) og Steinsvatnet(16 m o.h.). Strandflatainn mot den
nordlige munningenav Anesdalener 5-6 km, mens Storhaugenligger 1,5 km fra
kyeten. Det jevne myrområdetstiger jevnt fra Nordmelapå vestkystenog kommer
opp i ca. 25 m o.h. ved inngangentil Anesdalen.I området rundt Steinsvatnet
er flere høydedrag30-40 m o.h.
Geologiskbeskrivelse: Storhaugenhar en total lengde på 1,5 km og med største
mektighetmot nord. Den ryggformeteavsetningener svakt konveks mot VNV og har
Storhaugener talket som en endemorene,
største høyde 46 m o.h. (fig.
1 km mot NØ, tilhørertrolig samme
og Steinvalsraetog Høgraet (39 m
formasjonen.
I forhold til vannene i området har Storhaugenen mektighetpå ca. 30 m, og er
derfor svært dominerendei det flate myrlandskapet. Veien fra Anesdalen til
Nordmjela er naturlignok lagt langs deler av endemorenen. Veiskjæringer og
mindre grustak viser derfor sedimenteneflere steder langs Storhaugen. Den
består av sandig morenematerialemed stort innholdav blokk og stein. Det er
også mye blokk på den ellers jevne overflata.
på stein i
Tidligereundersøkelser, hvor det er gjort retningselementanalyser
Storhaugen,tyder på at den er avsatt under et brefremstøtfra SØ. Det er høyst
sannsynliginnlandsisen, som ved et brefremstøtgjennom Anesdalen, har avsatt
både Storhaugen,Steinvalsraetog Høgraet.
Foretatteinngrep: Det er bygd to hytter på Storhaugen,med tilhørendesti opp
fra hovedveien. Veien til Nordmjelaskjærer langs endemorenen, og som nevnt
tidligere, er det flere mindre grustak.Disse var trolig i bruk i veibyggingsperioden.
Merknad: I følge Meller & Sollid (1972)kan Storhaugenog korrelerbareavsetninger i samme område tilhøre Midtre Andøya stadium (A - 2). Dersom korrelasjonen er riktig, er dette en av de best markertedelene av A - 2 - stadiet på
vestlige Andøya.
III.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
54
...........
.....................
Avika
;Nordmela
..
.
Melarvatnet
Steinsvatnet
16
Figur 3.24. Kart over området sør for Nordmela
(lok. 15) på vestligeAndøya.
55
Lokalitetsnavn:Anes
Lokalitetsnr.: 16
Kommune:Andøya
Koordinater- kart: 316 613 - 1233 II
Områdebeskrivelse:Lokaliteten liggerpå nordøstsidenav Anesvatnet, mellom
veien og Abergaksla.Fra Anesvatnetstiger strandflatajevnt opp til den bratte
fjellsidaca. 800 m fra vatnet. Like nord for veien er det flere store, skogkledte hauger (åser), som er opp mot 40 m høyere enn det øvrige terrenget.
Formasjoneneligger app mot fjellsida, og overflatafaller mot øst. Avsetningene kan følges fra Anes, og 1,5 km mot øst (fig. 3.25.).
Geolooisk beskrivelse: Avsetningene ved Anes består av glasifluvialsand og
silt, uten innslagav morenemateriale.Dersom ryggene ikke er bestemt av underlagets topografi,kan mektighetenflere steder være over 50 m.
Snitt i den østligedelen av avsetningen, ved veien, viser vesentlig grov
lagdelt silt. Struktureneviser at materialeter sterkt foldet og deformert.
Isoklinaleog overbikkedefolder må være forårsaketav stress fra SSØ, etter at
det glasifluvialematerialetvar avsatt. Den eneste mulige forklaringener at
innlandsisenhar deformertavsetningenunder et senere fremstøt.
På overflata av formasjonener det markerteglasifluvialedreneringsspor mot
øst. Dersom innlandsisengjorde et fremstøt, og sto opp mot den glasifluviale
avsetningen,skulle en forventedreneringmot vest. Dreneringi motsatt retning
har ført til mange teorier,uten at en har kommet til noen endelig konklusjon.
En av teorienegår ut på at det har blitt liggendeigjen en avsnørt del av
innlandsisen(dødis)i Anesdalen, og at dreneringfra denne har dannet dreneringsspor mot øst. Det er også antydet muligheterfor en utstrakt lokalglasiasjon i Anesdalen. Dette er imidlertidbare teorier,og ingen av undersøkelsene
som til nå er gjort, har gitt entydigesvar.
Foretatteinnoreo:Den glasifluvialeavsetningenved Anes er svært godt bevart,
og det er foretattbare mindre inngrep. Veien forbi Anes tangererden sørlige
del av avsetningen, og her er det åpnet en del mindre grustak. Det er også en
del bebyggelseog dyrket mark i det samme området.
Merknad: De mindre grustakenelangs veien gir god informasjonom avsetningen,
og har ikke påvirketmorfologien. Således er de glasifluvialedreneringskanalene uberørte, og gir fortsattgod informasjonom den spesielle dreneringsretningen.
II.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
56
Anesvatnet
lo
)
Aseåsen
Figur 3.25. Kartutsnittsom viser Anes (lok. 16)
og Aråsen (lok. 17).
57
Lokalitetsnavn:Aråsen
Lokalitetsnr.: 17
Kommune: Andøya
Koordinater- kart: 327 590 - 1233 II
Områdebeskrivelse:Aråsen strekker seg fra Aseåsen i sør til Abergsaksla
nord. Formasjonenbestår av et høydedragsom demmer opp Anesvatnet(10 m o.h.).
Mot øst er strandflata5-10 m o.h., og ca. 1 km brei. Anesdalenmot vest er en
brel U-dal, hvor dalbunnensjelden når høyere enn 15 m o.h.
Geologiskbeskrivelse: Aråsen har et lavt, langstrakttverrprofil,hvor toppen
ikke er høyere enn ca. 35 m o.h. Formen er breiest mot sør, og smalner noe mot
Abergaksla (fig. 3.25.). Fra både nord og sør faller ryggformenjevnt ned mot
Aelva, som skjærergjennom avsetningen8-10 m o.h.
Grustaking på toppen av Aråsen har ført til flere oversikteligesnitt i sediNederstedel av snittenebestår av glasifluvialtmaterimentene (fig.
ale. Det er kantet til kantrundetsand og grus, og mektighetenpå sortertelag
kan komme opp i 0,5 m.
På toppen av det glasifluvialeer det avsatt et jevnt dekke morenematerialemed
mektighet 0,5-1,0 m. Morenen inneholderlite fint materiale, som kan tyde på
utvasking og/ellerkort transport. Innholdetav godt rundet grus og stein er
høyt, og materialetkan være resedimentertelittorale(strand-)sedimenter.
Stratigrafien i området kan tyde på at innlandsisenhar hatt et fremstøt over
Aråsen etter at de glasifluvialesedimenteneble avsatt mot vest foran isen
Som nevnt under Aneslokaliteten,(lok.
under en stagnasjoni tilbaketrekningen.
16), har enkelte av de tidligereundersøkelseneantydet mulighetenfor en dødis
i Anesdalen, og som ved en reaktiveringskulle ha ført til avsetningene i
området.
Foretatteinncirep:Det største inngrepeti avsetningener to grustak på toppen
av Aråsen, omlag midt mellom Aseåsen og Aelva (fig.30). En anleggsveier ført
opp fra Riksveientil det første grustaketsom er 2-4 m dypt, og anslagsvis
50x100 m i utstrekning. Fra dette grustaketfører veien 3-400 m videre mot NNV
til neste grustak, som er noe større.
Veien fra A mot nordvest, forbi Anesvannet,krysserden nordligedel av Aråsen
ved foten av Abergaksla. Her er det anlagt et grustak ved Føltjønna,som viser
glasifluvialtmateriale.
Merknad: Dannelsenav Aråsen, og de store sedimentmengdenesom finnes i området, er ikke fullstendigforstått. Det er gjort en del strandlinjeundersøkelser,
metoder i tillegg,kan gi svar på en del
men det er mulig at litostratigrafiske
fundamentalespørsmål.
II.
Vernevurderinc:Prioriteringsgruppe
58
•
Figur 3.26. Snitt i det østligstegrustaket
på Aråsen.
59
Lokalitetsnavn:Akenesdalen
Lokalitetsnr.: 18
Kommune: Andøya
Koordinater- kart: 183 528 - 1232 IV
Områdebeskrivelse:Akenesdalen er en brei U-dal som munner ut like nord for
Akenes på sørvestligeAndøya. Fra munningenstrekkerhoveddalenseg 3 km mot SØ
til Trollbotnvann(251 m o.h.), mens en kort sidedalgår mot øst til Durmålsvann (166 m o.h.). Sør og servest for dalen er fjellsidenesteile, og for en
stor del dekket av rasmateriale. Mot nord og nordøster stigningenslakere opp
mot heiområdenesom ligger 5-600 m o.h.
Dalbunnener jevn og slakt kupert. Den nordligstedelen består av myr, men fra
Lillevann (114 m o.h.), og videre oppover dalen er blokkrikt morenemateriale
dominerende.
Geologisk beskrivelse: Ved Trollbotnvann, innerst i Akenesdalen, har lokale
En omfattendelokalglasiasjonhar ført til
breer hatt sitt akkumulasjonsområde.
at flere lokale endemorenerer aveatt oppover i dalen.
De eldste avsetningenefinnes som en markert endemorene20-40 m o.h. ved dalmunningen (A på fig. 3.27.). Største bredde på avsetningenfinnes i sør (3-400
m), men 1,3 km mot nord er bredden nede i 50-60 m. Mektigheten avtar også
markert mot nord.
Fra den nordligedel av endemorenenkan to lave sidemorenerfølges ca. 1 km
innover dalen mot SØ. Den mest markertedemmer opp et lite dann, mens den
eldste, som er noe mindre, ligger 50-100 m opp i dalsidenog sees stort sett
bare på flybilder.
Begge de to eldste sidemorenene(Al og A2, fig. 3.27.) løper sammen, og danner
den felles endemorenentvers over dalen (A). Endemorenener svært rett fra nord
til sør, og har ikke den typiske lobeformensom en skulle forvente. Dette kan
skyldes marin abrasjon i morenefronten, men minst to andre muligheter kan
antydes:
Den lokale endemorenenble avsatt i nærkontaktmed innlandsisen,som lå ut
Gavlfjordenpå vestsidenav Andøya.
Den rette formen skyldes at den lokale breen hadde en kalvingsfront ved
denne posisjonen.
Alternativ2 synes mest sannsynligi og med at begge brefremstøtenehar dannet
en felles, rett brefrontavsetning.De alternativetolkningenekan imidlertid
ikke utelukkesfør det er foretattnøyere undersøkelseri området. Det en kan
si om avsetningen er at de to sidemoreneneer at de eldste brefremstøtet
avsatte små morener,og at en vesentligdel av endemorenen(A) ble avsatt under
det andre brefremstøtet.
Lillevann (114 m o.h.) blir demmet opp av en 10-20 m høy moreneryggsom strekker seg fra fjellsideni SV og ca. 900 m mot NØ (B, fig. 33). Bredden er nærmere
250 m, med et forholdsvisslakt tverrprofil.Avsetningenrepresenterersannsynligvis et fremstøt eller en stans i tilbaketrekningenav den lokale breen
oppover i dalen.
60
Vest for Storvannog Trollbotnvanner det avsatt mindre morenekompleks, som
tyder på flere mindre brefremstøtmot slutten av lokalglasiasjonsperioden(C,
fig. 3.27.). Vest for Lillevatnfinnes også en avsetningsom trolig er fra
samme periode. Avsetningeneer karakterisertav hauger og rygger av blokkrikt
materiale,som for en stor del kan være avsatt som rasmaterialeoppå breen.
I følge innlandsisenstilbaketrekningsmønsteover
r
Andøya, er de eldste lokale
endemorenene (A1 og A2) neppe eldre enn ca. 17 000 år. Strandlinjer langs
vestsiden av morenekompleksetfinnes med sikkerhetopp til 20 m o.h. Andre
undersøkelser har imidlertidantydet strandlinjeropp mot 40 m o.h., uten at
disse ble registrertunder befaringen.
De yngste avsetningeneved Storvann (133)og Trollbotnvann(C) er sannsynligvis
av Preboreal alder (9 500-10 000 år B.P.?).
Avsetningen foran Lillevannkan være avsatt i løpet av Yngre Dryas (10-11 000
år B.P.), men det er ikke mulig å si dette med sikkerhetfor det er gjort
nærmere undersøkelser.
Foretatte innarep: I den nordligedelen av den eldste morenener det gravd ca.
20 bunkerser fra siste krig og en del mindre grustak. To veier går opp til
området uten at de i nevneverdiggrad forringeravsetningensmorfologi.
Merknad: Utviklingenunder lokalglasiasjonsperioden
er forholdsvislite kjent
på Andøya. Åkenesdalenvil gi en fin mulighettil å studere utviklingenav de
lokale breene i området. Ved å benyttestrandlinjekronologi
(relativ datering
v.h.a. strandlinjer)skulle det være mulig å tidfestede eldste brefremstøtene.
Dalen er også spesielli og med at de enkelte avsetningeneer så klart adskilt.
Selve randmorenene bør ikke utsettesfor ytterligere inngrep, men arealene
mellom randavsetningenehar mindre betydningi vernesammenheng.
Vernevurderin: PrioriteringsgruppeI.
61
,9
n
n
Akenes
500m
0
Botnens
Figur
øvre
begrensning
3.27. Utbredelsenav lokalmoreneri Akenesdalenpå
sørvestligeAndøya.
62
Lokalitetsnavn:Lovikmyra
Lokalitetsnr.: 19
Kommune: Andøya
Koordinater- kart: 203 470 - 1232 I
Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger i dalføretsom munner ut i Lovika på
nordlige Hinnøya. I nord er dalen 2-3 km brei, mens den smalnernoe mot SSV.
Begge dalsidene stiger forholdsvisjevnt opp til 4-600 m o.h. Dalbunnenstiger
svakt mot SSV, og høyeste vannet er Ovre Storvatnet(20 m
som drenerer
mot SSV. Mot nord ligger Nedre Storvatn (8 m o.h.) og Lillevatn (6 m o.h.) som
begge drenerer mot Lovika.
Geologisk beskrivelse: I Lovikområdetfinnes det et endemorene-komplekshvor
det er mulig å skille ut minst fire moreneryggeravsatt på tvers av dalen.
Avsetningeneser ut til å være forholdsvisensartetbåde når det gjelder morfologi (form) og litologi (sammensetning).
Ryggen har et langstrakt, slakt tverrprofilmed en markert brattere nordside
p.g.a. marin abrasjon. Avsetningenekan følges tvers over dalen, og flere
steder er bredden 3-400 m (fig. 3.28.).
Snitt i en av moreneryggeneviser siltig-sandigmorenematerialemed kantrundet
- rundet stein og grus. Blokkinnholdetser ut til å være størst i de to midterste ryggene. Dette sees også tydelig av den store konsentrasjonenav blokk på
overflata.
I østlige del av Lovik er det funnet marine nivå opptil 36 m o.h., mens det på
vestsidener registrertstrandlinjeropptil 27 m o.h. (fig. 3.28.).MG på 36 m
i Lovik gir en relativalder på morenekomplekset.
Nøyaktigalder er ikke kjent,
men morenene antas å være omkring 15 000 år og tilhører Ytre Hinnøya-stadiet
(Møller 1982).
Foretatte inngrep:Veien fra Lovik går ca. 3 km oppover i dalen før den stopper
ved munningen av Bleksvatnet.De tre eldste randmoreneneblir kryssetav vegen,
og under byggingener det anlagt flere mindre grustak i området.
Merknad: Lokaliteten illustrerer svært godt innlandsisensgradvise tilbaketrekking, ofte med mindre, periodiskefremstøt. Avsetningeneer svært godt
bevart, og blir benyttetav Universiteteti Tromsø som ekskursjonsmål.
Vernevurderin : Prioriteringsgruppe
II.
63
EOUIDISTANCE SOM
I
aTT, TERMINAL DEPOSITS,
MORAINIC
I0.1
dl
........
;
„
o
er3
•
r- 141/41,•41...
irmkc.fsk••••
o Irt*
/kt
9
0,..gt
i
...:
4INF .
181
g.„„41, tra;••
I: • AW.,
SIORVARNEI
1;4•4
4
•
.'
•
/
.
tp,1»wrr
faik
, 14:4 147.4,/
's
141-
BLIXS1•71161
zre
11071
599
Figur 3.28. Utbredelsenav randmorenerpå Lovikmyra (Etter
Maller & Sollid 1972).
64
Lokalitetsnavn:Kinnstranda
Lokalitetsnr.: 20
Kommune: Andøya
Koordinater- kart: 342 509 - 1232 I
Områdebeskrivelse: Kinnstrandaer den nordligstedelen av Hinnøya.Lokaliteten
er eksponert mot nord, hvor en har Risøysundetmed Andfjorden mot nordøst.
Strandsonener 5-700 m brei i området, og stiger forholdsvisjevnt opp til ca.
40 m o.h. Sør for strandastiger den skogkledtefjellsidaopp mot Kinnaksla
(613 m o.h.).
Geologisk beskrivelse: Ovre del av Kinnstrandaer utformetsom en markert
abrasjonsterrasse.Det markertebakre hakket er målt til ca. 42 m o.h. som er
MG for området. Terrassener svært godt markertfra Kinnesetog omlag 1,5 km
mot vest.
På nordlige del av Kinnstranda, såvidt innenforNordlander det en konsentrasjon av stor blokk i morenemateriale.En svak ryggformkan følges mot NO. Det
er mulig at denne avsetningenrepresentereret morenetrinnavsatt foran innlandsisensom lå ut Risøysundet(fig.
Foretatte inngreb: Forutenen sti som går fra Kinn til Lovik, og som delvis
følger terrasseformen,er områdetuberørt.
Merknad: Den marine abrasjonsterrassen
sammens med morenetrinnet(?)
på Kinnstranda gir en utmerketanledningtil å foreta en relativdateringav brefrontposisjonenpå Kinnstranda.
Terrasseformen er imidlertid så markert og velutvikletat den isolert sett
burde bevares som en av de eldste strandlinjenei området.
Dersom det skal etableresveiforbindelsemellom Kinn og Lovik, bør det forhindres at veiutbyggingenskader terrasseformen. Det ønskeligeville være at veien
ble lagt noe lavere enn terrassen,og at den ikke ble berørt i det hele tatt.
Vernevurdering: Prioriteringsgruppe
II.
.1/›.
Fig. 3.29. Kinnstranda
på
nordlige del av
Hinnøya.
Kinnstranda
,
-------
Kinn-
-----
lå‘
neset
•
7
K
65
Lokalitetsnavn:Gisløya
Lokalitetsnr.: 21
: øksnes
Kommune
Koordinater-kart:100 484 - 1232 IV
Områdebeskrivelse: Lokalitetenligger ca. midt på den flattliggendeGisløya:
øya er svært myrrik,og store deler av arealet ligger under MG (10 -15 m
og er dekket av marine sedimenter. Noen slake åser liggerover dette høydenivået, der den høyeste toppen på øya ligger 37 m o.h..
Geologiskbeskrivelse:Ved lokalitetenhar man en støtsidemoreneog bunnmorene.
I tillegg har man mindre strandterrasserantageligdannet under Tapestransgresjonen.
Støtside-morenen er godt markert i en lengde på ca. 500 m, der den bratteste
sida er i sør (fig. 3.30.). Innlandsisenmå derfor ha kommet fra S, ut Gavlfjorden, som ligger mellom Langøy - Gisløy og Andøya, og tilsvarerantageligA
- 3 - Indre Andøya stadiet i alder.
ligger N for morenen.
En mindre tapesstrandterrasse
Foretatte inngrep: I den østlige delen av støtside-morenener det et mindre
grusuttak,ellers er lokalitetenuberørt.
Merknad: Morenetrinneter godt markert i det ellers flate bunnmoreneog strandfra innflatelandskapet, og er en av de få godt markerterandmorenetrinnene
landsiseni området. Det og den høye alderen på morenen, gir lokaliteten en
høy verneverdi, og er faglig sett svært interessant, da randmorenener viktig
i fylket.
for en rekonstruksjonav deglasiasjonsforløpet
II.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
3.30.
Figur
Støtsidemorenen
Gisløya,
på
NNV
tatt mot
støtsidi
sees
litt over
en
midten av bildet.
-
,
66
V
6
g
. Skatta
a. •
5
4•
' •
+
1
.7
13
12
144
•
14
5 .91“
,.`
;
liesihm
s
81154;9"
fensa,
9G.-
olmen
Årholmen
29-
GIS OYA
•
Oe
sow&Aw,
t
9
2
4
0
27
4
75
ussiitf
N3
43
6
11
26
5
16
\
.1/4"5
34
Soari5
Figur 3.31. Lokalitetskartover Gisløya.
67
Lokalitetsnavn:Nordsand (Skogsøya)
Lokalitetsnr.: 22
: Øksnes
Kommune
Koordinater-kart:970 454 - 1132 I
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger på nordsidaav Skogsøya, i en U - dal.
Helt i nord har man ei større vik, Nordsandvika, og innenfor, i den relativt
flate dalbunnen, liggerdet flere store vann, Nordsandvannene. Dalbunnener
sannsynligvishovedsakliginnfylltmed marien sedimenter, da dalbunnen ligger
under MG i området.
Geologiskbeskrivelse:Aktuelleformelementerer randmorenerog strand-voller.
Randmorenene er antageliglokalavsatte, der to av morenetrinnenedemmer opp
Nordsandvannene. En mindre randmorene, avsatt av en botnbre, ligger vest for
det nordlige Nordsandvatnet,og demmer opp et mindre vatn.
3 strandvoller ligger ute ved Nordsandviken, og er antagelig avsatt under
Tapestranagresjonen.
Foretatteinngreg:Ingen.
Merknad: Lokalitetenligger uten vei- og båt-forbindelserelativtutilgjengelig
til, og områdeter derfor på grunn av sin beliggenhet,lite utsatt for inngrep.
III.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
r
3.32.
Viser Nordsandviken og det
ytterste av Nor
dsandvannene
med et av morenetrinnene.
Fotoet er tatt
mot VSV.
Figur
68
•
.3r mrhyset
1\1. ktuithsi,
,Laertran.
fri:cistrriii •
105
?
_
//».'r
s.
c1
I
)
»
/
1;
'
I
(
Figur 3.33. Oversiktskartover lokalitetNordsand.
69
Lokalltetsnavn:Nevernes
Lokalitetsnr.: 23
: Sortland
Kommune
Koordinater-kart:148 325 - 1232 IV
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger på Wevernespå øst-Langøya,ut mot Sortlandsundet,i 0-kant av Brattfjellet.
Geologiskbeskrivelse: Ved lokalitetenhar man en ca. 70 m lang, godt markert
strandlinje i form av en strandvoll, som i følge Møller (1985)ligger 27 m
o.h.. StrandvollentilsvarerantageligHinnøya-stadieti alder (12 - 13 000 år
BP).
Foretatteinngren: Området er brukt til jordbruksformål, men strandvollen er
som overflateformlikevel ikke ødelagt. Vollen er imidlertidgressdekket, og
brukes til beite.
Merknad: Strandvollen tilsvarermarin grense i området, og er derfor faglig
interessant. Da vollen er gressdekket,har den liten interessefor eksempel i
undervisningssammenheng.
III.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
aog
neyW/
6l,*27
n.0
Tsi
',•- ,;,
- 1 il(:
zz
(3`"
;
.11(1W
/
121
gneset
o Iturii ta
88
kireiblistein
111,41tkrie
I
—158
1
1
21
/2 II
19
.
,49Z
100
68
‘:)
29
61
70
34
Figur 3.34. Oversiktskartover lokalitetNevernes.
70
Lokalitetsnavn:Steiro
Lokalitetsnr.: 24
Kommune
: Sortland
Koordinater- kart: 153 190 - 1232 III
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger på den østligedelen av Langøya,ca. 5 km
SV for Sortlandsentrum,i vestsidaav en 1 km brei strandflate.
Ved Steiro har man flere godt markertestrandlinjer, i
form av abrasjonsterrasser
i løsmasser. Terrasseneliggeroverfor hverandre,
der den høyeste er målt til 40 m o.h. noe som tilsvarerM.G. i området.Hovedlinja ligger i området på ca. 22 m o.h., og alderenpå den eldste strandlinjen
tilsvarerantageligHinnøya-stadieti alder (12 - 13 000 Ar BP).
Geologisk beskrivelse:
Foretatte inngrep: På den nedersteterrassengår det en kjerrevei. Et mindre
grustak finnes i strandterrassenover, men skjemmerikke lokaliteteni nevneverdig grad.
Merknad: Strandterrasseneer godt markert og sammen med den høye
alderen er lokaliteteninteressanti lokal sammenheng.
Vernevurdering: Prioriteringsgruppe
III.
72!„4: 4.7p.T!
0
.
In
Steir
L..'"
;
e•
20
— 198
Nordn
set
11
18-
ektnes
°
Jektnese
I9
14
',5 5rneset
lgen s
Figur 3.35. Oversiktskartover lokalitetSteiro.
71
Lokalitetsnavn:Forfjord
Lokalitetsnr.: 25
Kommune
: Sortland
Koordinater-kart:253 343 - 1232 I - 1232 IV
Områdebeskrivelse:De verneverdigeavsetningeneligger langs N og S-sida av
Forfjorden, og går et stykke inn i Forfjorddalen.Forfjorden,Forfjorddalenog
Finnseterdalen er større, U-formetedaler, og er erodert ut av innlandsIsen,
som må ha fyllt dalene.
Det omliggende landskapeter alpint, og bærer preg av å ha vært utsatt for
lokalglasiasjon,med dannelseav botner og tinder.
Geologiskbeskrivelse: Området er rikt på løsmasseakkumulasjoner.
Man har hatt
sedimenttransportfra innlandsisen,både fra Forfjorddalenog Finnsæterdalen.
I lokalitetenhar man en serie på over 20 mindre randmorener, som ligger på
tvers av fjordenslengderetning(se fig.
De paralleltliggenderyggene
er ikke mer enn 1 - 2 m høye, og slike moreneserierer gjerne kalt De Geer
morener. De Geer morenerer dannet under marin grense, men det finnes flere
teorier på hvordande er dannet (se og kap. 2.5.1.).
De er gjerne antatt å være dannet under isen, som har gått på grunn i havet.
Hver rygg kan være en årsmorene, avsatt etterhvertsom isen trakk seg tilbake,
for eksempel ved kalvIng.
Foretatteinngrep: Riksvei82 skjærerover moreneryggene,både i sør- og nordsida av Forfjorden.Vegen har likevel ikke forringetlokalitetenfaglig sett.
Merknad: Med sine svært godt markerteserie av randmoreneryggerhar lokaliteten
både i lands- og regional-sammenheng
høy verneverdi, og lokalitetener svært
velegnetsom ekskursjonsmål,og er viktig å få bevart som et "naturdokument"på
De Geer-morener. Tilsvarendemoreneseriefinnes ikke andre steder i fylket, og
sannsynligvisheller ikke andre steder i landet.
Stiplet linje i lokalitetskartetdeler lokaliteteni to. Den sørlige delen er
mest viktig å få vernet mot videre inngrepda randmorenener best markert i Ssida av fjorden. Spesieltviktig er det å få bevart ryggene i sin nåværende
form, uten videre inngrep.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
I.
72
9s5ya
in.11
tornesttryi
•
Botet.n
Roraåy.
r;
•
Figur 3.36. Lokalitetskartover Forfjorden.
£sgur 3.37. Flyfoto (fra Fjellanger- Widerøe)tatt av De Geer-mornene i
Forfjord. Spesielttydeligsees morenerekkeni sørsidaav fjorden.
73
Lokalitetsnavn:Osvolldalen
Lokalitetsnr.: 26
: Sortland
Kommune
Koordinatær- kart: 207 198 - 1232 III - 1232 II
Områdebeskrivelse:Osvolldalen ligger på vestsidaav Hinnøya, i nærheten av
Sortland. Dalen er en typisk glasialtdannet dal, med bratte dalsider og relativt flattliggende(og myrete)dalbunn.
Geologiskbeskrivelse:I dalen har man flere randmorenerog en strandlinje.
I distriktet proksimalt for Andøyamorenenehar man fått en oppsplitting av
innlandsisen i mindre fjord- og dalbreermed større eller mindre kontakt med
hovedisen (Møller& Sollid 1972). Randmoreneni den vestligedelen av Osvolddalen er antageligavsatt av en dalbre og tilhører antagelig Hinnøya-stadiets
avsetninger, dannet 12 - 13 000 år BP. Randmorenener delt i en nordlig og
østlig del, og er brei og utflytendei formen, og relativtdårlig markert i
terrenget.
I de midtre delene av dalen har man flere lokalavsatterandmorener avsatt av
mindre botnbreer.
I vest har man en strandlinje, som ligger 41 m o.h. (Møller1985), noe som
utgjør M.G. i området. I følge strandlinjediagram(fig. 2.11.) er denne strandlinjen eldre enn hovedstrandlinjen,og den indirektedateringenav strandlinjen daterer og indirekteden vestligerandmorenentil å være avsatt ca. 12 400 13 300 år BP (Møller,1972).
Foretatteinngrep: I den nordligedelen av randmorenener det et mindre grustak. Ellers er lokalitetenuberørt.
Merknad:Randavsetningener relativtddrlig markertog det fins bedre eksempler
på randavsetningerfra Hinnøya-stadietandre steder, for eksempel lokalitet19
og lokalitet25.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
III.
Figur 3.38. Lokalitetskartover Osvolldalen.
Lokalitetsnavn:0stpollen(Sigerfjord)
Lokalitetsnr.: 27
Kommune
Sortland
Koordinater- kart: 257 123 - 1232 II
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger i bunnen av Sigerfjord,og i vestendenav
Langvassdalen, på grensen mellom Nordlandog Troms fylke. Dalen er i underkant
av 1 km brei og 5 km lang og innsnevrerseg rett 0 for lokaliteten, der
Sørheia nærmest sperrerav dalen.
Geolooisk beskrivelse: I fjordbunnenhar man et isranddeltaog et dreneringspass.
En brearm har gått fra Gullesfjordenog inn Langvassdalen, og en har hatt
isdirigert dreneringfra Gullesfjordområdet
og ut i Sigerfjorden. Breranddeltaet har blitt bygget ut og under den videre tilbaketrekningenhar en fått
avsatt flere mindre morenetrinni Langvassdaleni Troms fylke.
Breranddeltaet er blottet i et større masseuttak(fig. 3.40.) og viser indre
struktur med horisontaletopsetlagøverst, beståendeav stein til grus. Under
har man foresetlag, beståendeav sand-, grus- og steinlag,der hvert av lagene
er middels godt sortert. Man kan se større kanalinnfyllinger
i foreset-lagene,
og tabulære krysskiktviser en strømretningmot VSV. I den uberørtesørsida av
deltaet, heller overflatenca. 200 ned mat V.
I følge Meller & Sollid (1972)tilhørerdeltaet Astafjord- stadietsavsetninger (A - stadiet)og er avsatt i Eldre Dryas (11 800 - 12 000 år BP). Rasmussen
(1984) mener ut fra pollenanalyserog radio-karbondateringerav en myr lenger
opp i dalen (proksimaltfor deltaet)at alderenpå deltaettilsvarerTromsis Lyngen - stadiet i alder. Man må imidlertidvære klar over at denne dateringen
er en minimumsdateringav deltaet.
Rasmussen (1984)målte toppen av deltaet til å ligge 34 m o.h., noe som tilsvarer Hovedlinjai området.
En smeltevannselv har skåret seg ned i deltaetssørside og dannet et dreneringspass.
Foretatte innorep: Sørendenav deltaet er foreløpiguberørt,mens den nordlige
delen er ødelagtav et større grusuttak.
Merknad: Deltaet er av imponerendedimensjonerog er det mest velutviklete
eksempelet på brerand-deltaeri regionenog følgeligogså velegnetblant annet
til ekskursjons- og undervisningsformål.På grunn av de foretatteinngreper
bare den sørlige, uberørtedelen fortsatt verneverdig. Ved en nedleggelse av
grustaket, hadde det vært fint å få bevart et "friskt"snitt i deltaets Sside.
For å forhindreutrasningerbør ikke overflatens helning i snittet
overstige 300 .
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
II.
75
' fl
u.rdet
Fora
langi
.I
kmnt-
La gneset
ivkrn
sal‘
•ttuvweanAmk
o bben
' '
Ck'•NAnNit.w.sv
8
%k>k - \•\m
•
19
tnek
'4>
,
ta
"
2p
•
1
'
0
•
_ -
•
100
_chi‘
Figur 3.39. Oversiktskart over lokalitet østpollen.
•
Figur 3.40.
Oversiktsbilde over deltaet ved 0stpollen, tatt mot VSV.
76
Lokalitetsnavn:Ramberg (Bøvatn)
Lokalltetsnr.: 28
Kommune
: Bø
Koordinater-kart:830 131 - 1132 II
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger i et småkupertstrandflate-landskap
i den
SV-lige delen av Langøya.
Geolooisk beskrivelse:Ved lokalitetenhar man avsatten randmorene.Morenener
best markert ved Bevatnetog ligger i en NV-S0-ligretning. Morenen strekker
seg muligens i flere deler mot 050. Dette er imidlertidnoe usikkert. I en
blotning i en rygg i den østligedelen av det muligerandmorenekomplekset,ser
man under et tynt morenedekke, at kjernenbestår av fast fjell. Det som øst
for Bøvatnet er markert som moreneryggerpå lokalitetskartet,trenger derfor
ikke være deler av randmorenen.
Møller & Sollid (1972)mener at morenetrinnettilhørerdet de har kalt A3 Indre Andøya - stadiet, avsatt av hovedisen, som har kommet fra 0. Stadieter
indirektedatert ved hjelp av en strandlinjemåling
av marin grense.
Rasmussen (1984)mener at morenetrinnetved Bevatnog Fjærvoll (lokalatet 29)
er avsatt av en bre som har sItt Issenterpå SV - Langøya - nord for de to
morenene. Han mener isskillethar ligget ved Malnes (ftg. 3.42.) og at en
brestrøm har gått mot 5 og avsatt de to randmorenene.
Foretatte annprep:Ingen.
Merknad: Lokalitetenhar stor faglig interesse,men ligger noe uveisomttil, og
lokalitetenhar av den grunn naturligvernet mot inngrep.Spesieltområdet rett
S for Bøvatn bør vernes mot videre inngrep.
Vernevurderin Prioriteringsgruppe
II.
77
5
:
))
163
4.
—
£
111
4+ rEri
,,
1 es
e+...
-.:
.....
ø rø
a.
:
0
5- *-2-•_••-_
=_.
a.
-
Yg.teit
==.
12.
0.Tr--:
1Werne
0*.
L(4
=
Gr
co-
—-
• 4
.t..
o.
c.
nben °
6) •
.
ca+Bolli
•
••o
4
_ 1•421
tivymm.
24
4bbiierne
...` •
+
,ft+
t
4 10
•
-• • -41
• •
o
23KaIng
er d et
. t 4•4'.1>.
Figur 3.41. Lokalitetskartover Blavatn.
78
300
STOWE
19
DO"
2
Conta,
ob
Glociol
oriae,
Ice movernenf
Glociol
srrioe,
uncertoin
Till
difection
Cirque
Strongly
Inferred
contour
Inferred
longøy
locorion
Event
Distinct
Beocb
moroine
lE
moroines
weothered
surface
Inferred locorion
of ice morgin
the Longøy Event
line
1504,
on the Langøy glociers
point.
of ice movemenr
fobric
Morginal
•
oldesl with Iick.
fowords observolion
intervol
3 1,11
dosing
shoreline
of ice divide
eroded
in
during
the
fill
ridges
Morine
limi
Coring
locofion
[11240± 1701 Rodiocarban
date of locustrine
sediments
Figur 3.42. Oversiktskart over randmorenetrinnene
på
SV - Langøya (etter Rasmussen1984).
79
Lokalitetsnavn:Fjærvold
Lokalitetsnr.: 29
: Bø
Kommune
Koordinater-kart:775 154 - 1132 II
Områdebeskrivelse:Området ligger i den sørvestligedelen av Langøya, der
Fjærvoldåsenog Fjærvoldenligger over den omliggende,km-bredestrandflaten.
Geologiskbeskrivelse:Området er tidligerebeskrevetav Møller & Sollid (1972,
1973) og Rasmussen(1984)og består av en svært mektig randmorenerygg, der den
SV-lige delen (vest for Fjærvoldåsen)er ca. 1 km lang, 100 m bred og 20 m høy
(fig. 3.44.). Overflaten på myren S for denne moreneryggen, proksimalt for
morenen, ligger 30 - 32 m o.h. og utgjør marin grense i området (Møller &
Sollid^1972).I følge Møller & Sollid (1972)tilhørermorenen A - 2 Midt Andøya
- stadiets avsetninger.
I bukta, vest for Fjærvoldhar man strandterrasserfra Tapes-transgresjonen
(fig. 3.44.).
har man stedvis dyrket mark. Morenen
Foretatteinngrep: På strandavsetningene
er uberørt.
Merknad: Randmorenener svært godt markert og velutvikletog er utenom morenesom er obsertrinn på Andøya en av de største og mektigsteisrandavsetningene
vert i regionen. Avsetningenhar i tillegg en svært høy alder, og da det er få
eksempler på A - 2 - stadietsavsetningeri denne delen av Vesterålen tilsier
dette en høy vernevurdering. Det er av stor viktighetat morenen også i
framtidenbør stå urørt.
Vernevurdering:PrioriterngsgruppeI.
4
302
Fjærvold
157
Fjærvoldåsen
1km
9c77
'
Figur 3.43. Lokalitetskartover Fjærvold.
80
• ••
Figur 3.44. Fotoet er tatt mot SS0, ved Fjærvold, av den SV-lige
delen av randmorenenog strandavsetningene
i bukta.
81
Lokalitetsnavn:Nykvåg - Hovden
Lokalitetsnr.: 30
Bø
Kommune
Koordinatet- kart: 807 310 - 1132 I
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger på vestsidaav Langøya,mellom tettstedene Nykvåg og Hovden, langs en smal strandlinjesom går i retning 110 - SV.
Området ligger eksponerttil, ut mot Norskehavet. Strandlinjener i Ø avgrenset av en fjellsidemed stort fall. S for Skjåbrækbuktaligger det en relativt
vid botndal,der fem større eller mindre vann fyller store deler av dalbunnen.
Geologiskbeskrivelse:Følgendekvartærgeologiskeavsetningsformerer av interesse: Randmorener, strandvoller, rasvoller (protalusramparts)og et mindre
sanddynefelt.Området er tidligerebeskrevetav Møller & Sollid (1972, 1973).
En større endemorenegår fra Nykvåg og mot ONØ og er ca. 1,5 km lang, og demmer
opp Ravatnet sør for morenen. I dIstaisldenav morenener materialetbearbeidet av havet. I følge Møller & Sollid (1972)har antageligrandmorenenen alder
som tilsvarerde eldste morenetrinnenepå Nord Andøya, ca. 18 - 20 000 år BP.
Flere mindre randavsetninger er avsatt innaforden store randmorenen og er
antagelig avsatt under den påfølgendetilbaketrekningenav isen og demmer opp
Toftvatn og Lundvatn.En midtmorenegår fra Trihyrnaog ca. 0,5 km mot N.
De høyeste strandvolleneer målt opp av Møller (1985). En strandvoller målt
opp ved Malneset (koordinater815 327) (fig. 3.45.) til å være dannet 16 m o.h.
og en strandvoll Ø for Drågtjernet(koordinater805 309) ligger 15 m o.h..
Ellers har man strandvollerlangs hele kyststripen. Ved Malneset har man flere
godt markertestrandvoller, antageligavsatt under Tapestransgresjonen.Ved
Skjåbrekbukta har man også flere godt markertestrandvollerder den øverste
ligger i distalsidaav den før omtalte randmorenen.
To steder har man rasvoller.Den største ligger vest for Trollan,med en lengde
En mindre rasvoll ligger NØ for
på ca. 1 km og høyde på 10 - 20 m (fig.
denne, ved Malneset.
Et sanddynefeltet ligger ved Hovden og i den SØ-lige delen ligger det nå en
sandstrand.
Foretatteinngrep: I den store rasvollener det et mindre grustak, og det går
en telegrafledning på toppen av den. Veien mellom Nykvåg og Hovden har ikke
ødelagt formene i nevneverdiggrad. Sanddynefeltetligger ved bebyggelsen ved
Hovden. Til tross for disse inngrepeneer lokalitetentotalt sett relativt
uberørt.
Merknad: Lokalitetenligger lett tilgjengelig,hvor det er mange og godt utviklete avsetningsformer innen et lite område. Randavsetningen og de eldste
strandvollene er av de aller eldste i fylket (og i landet)og er svært verneverdig både i regionalog nasjonalsammenheng. Lokalitetener med sine velutviklete formelementersvært velegnetsom ekskursjonsmålog er svært verneverdig.
Området mellom Malnesetog Drogtjern- Skjabrækbuktabør i sin helhet vernes
mot videre inngrep. I dette områdeter det strandlinjer, rasvoller og den
82
ytterste,og eldste randmoreneni lokaliteten,og alle disse formelementenevil
miste mye av sin verneverdived eventuelleinngrep.I dalbunnenS for Skjåbrekbukta bør selve randmoreneryggene
bevaresmot videre inngrep.
Vernevurdering: Prioriteringsgruppe
I.
Figur
3.45.
Fotoet er tatt
mellom Nykvåg
og Novden og
viser rasvoller
som går langs
fjellfoten og
bevete strandlinjer, der de
eldste er markert med pil.
Tatt mot SSV,
Figur
3.46.
Viser randavsetning
v/
Nyke,
med
strandvoller N
for
morenen
(midt i bildet). Tatt mot
VSV.
83
Hovden
(5,
1km
'79*
Tr ona w
537
rnet
Skjåbrækbukta
•••
Nykvåg
570
Trihyrna
0
Figur 3.47. Oversiktskartover lokalitetNykvåg - Hovden.
84
Lokalitetsnavn:Røyrvik
Lokalitetsnr.: 31
Kommune
: Hadsel
Koordinater- kart: 852 070 - 1132 II
Områdebeskrivelse:Lokalitetenliggerpå den nordvestligstedelen av Hadseløya,
på øversida av en ca. 500 m bred strandflate.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man en strandvoll,dannet 26 m o.h.
og tilsvarer i alder, ifølge strandlinjediagram,
Hinnøya - stadietsavsetninger.
Foretatte inngrep:Ingen.
Merknad: Lokalitetener faglig viktig, på grunn av strandvollenshøye alder.
Tilsvarende hevete strandlinjerfinnes ikke på Hadseløya, og det er derfor
viktig å få lokalitetenbevart.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
II.
Figur 3.48. lokalitetskartover lokaliteteneRøyrvik (31) og Breivik (32).
Atutild
igund
n
•
113
. oirtitk.\ Ve\P‘iMig,X.
...
.
"
0
ro\'
85
R
Lokalitetsnavn:Breivik
Lokalitetsnr.: 32
: Hadsel
Kommune
Koordinater- kart: 902 047 - 1132 II
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger i en botn, i et glasialtformet landskap,
nord på Hadseløya.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man et godt markert morenetrinn i
Vatndal (fig. 3.48.). Morenen er mektig, men med en noe uregelmessigoverflatemorfologi (fig.3.49.). Morenen er avsatt av en lokal bre.
I følge Meller & Sollid (1973)skal man også ha en lokalavsattrandmorene nede
ved Breivika, paralleltmed vegen. Den er ikke så godt markert som randavsetningen i Vatndalog er derfor ikke tatt med i verneforslaget.
Foretatteinnørep:Ingen.
Merknad: Randmorenener ikke så stor og så godt markertsom noen av randavsetningene i Lofoten, men er likevelet godt eksempelpå en lokalavsatt randmorene. Lokalitetener først og fremst av lokal interesse.
Vernevurderinm:Prioriteringsgruppe
III.
Figur 3.49. Lokalavsattrandmoreneved Vatndal,tatt mot Sø.
86
Lokalitetsnavn:Grytting
Lokalitetsnr.: 33
Kommune
: Hadsel
Koordinater- kart: 045 119 - 1232 III
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger i den Sø-ligedelen av Langøya,i østkant
av et større myrområde,og ved den vestligefoten av Gjerstadheia/Nipen.
Geolooisk beskrivelse:Lokalitetenomfatteret iskontaktdeltaog en godt utviklet strandlinje.
Deltaet er fullstendigødelagt, da mestepartenav materialeter ført bort fra
et grustak.
Strandlinjen er en godt markert abrasjonsterrasse
i fast fjell, og har en
lengde på ca. 1 km.
Merknad: Iskontaktdeltaet
er lite verneverdigpå grunn av det store grustaket.
Da abrasjonsterrassener dannet i fast fjell, er terrassenlite utsatt for
inngrep.
Vernevurderino:Prioriteringsgruppe
III.
2.
w
o
_
-
-
an
'a
„tobbei
12
idneast
.1.6,lifters
ratadlastener
m
39
11
17
43
Figur 3.50. Lokalitetskartover Grytting.
87
Lokalitetsnavn:Grunnfør
Lokalitetsnr.: 34
: Hadsel
Kommune
Koordinater- kart: 815 895 - 1131 I
Områdebeskrivelse:Lokaliteten ligger på en 1 - 2 km bred strandflate, i den
nordligedelen av Austvågøy.
Geologisk beskrivelse: Ved tettstedetGrunnførhar man en serie med strandvoll-
er. Den øverste av disse, rett øst for vegen er best markert,mens de vestlige
er gressdekte,og dårligereutviklet.
I tillegg har man en strandlinjerett vest for Sandsmælen, i knekkpunktet
mellom strandflaten og fjellet. Den er målt til å ligge 42 m o.h. (Møller
1985), noe som utgjør MG i området og tilsvarerHinnøya - stadiet i alder
(EldsteDryas 12 400 - 13 300 år BP).
Foretatte inngrep: I sør er de yngste strandvollenedelvis ødelagt av jordbruk-
et i området.
Spesielt den eldste strandlinjener verneverdigpå grunn av sin høye
alder. Selv om strandvollserieni V er berørt av jordbruket, er også den
interessanti vernesammenheng,da det finnes få bevarte strandvollserierellers
i fylket (se lokalitet100).
Merknad:
II.
Vernevurdering: Prioriteringsgruppe
Figur 3.51.
Oversiktskart
over lokalitet
Grunnfør.
Lokalitetsnavn:Storvik
Lokalitetsnr.: 35
Kommune
: Vågan
Koordinater- kart: 654 748 - 1131 III
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger på vestsidaav Gimsøya i vestre del av en
større botn. V for lokalitetenhar man en strandflatemed en bredde på 1 - 2
km.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man avsatt en større randmorene,som
demmer opp Jendalsvatnet(fig. 3.52.). Randmorenener ca. 1 - 1,5 km lang, og
går som en "S" i landskapet. I S går morenen mot V over vegen, og er der mer
utflytendei overflaten,enn i resten av randmorenen.
Proksimaltfor morenen (dvs, mot øst) ligger det tre mindre randtrinni nordsida av nedre Jendalsvatnet.
I følge Møller & Sollid (1972)må randmorenensom demmer opp Jendalsvatnetvære
avsatt av innlandsisen, og tilhørerIndre Andøya - stadiet (A - 3), avsatt ca.
15 000 år BP.
Foretatte inngreo:
I den S-lige utflytendedelen av den ytterste randmorenen
ligger det et mindre grustak. Gjennom randmorenengår det en veg. Den best
markerte delen av randmorenener uberørt.
Merknad: Randavsetningens
høye alder og dens velutviklethetgjør at lokaliteten
er faglig interessant, og av høy verneverdi. Hele det avgrensete området i
lokalitetskartetbør vernes mot videre inngrep.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
II.
Figur
3.52.
Fotoet
viser
randmorenensom
demmer opp Jendalsvatnet,
tatt mot N.
89
\-----':\
?
(44)
)
k
f/
/
.
\
' \ T•ii-'
--,-,'
\)) , -)(2i) )-- ---,-/P na
3Yon
/,(7.1pi;/ ilfirs
.
N
ti;e47,
/ y •
/(ir
.
/ kt( ( c,- -
\_
11
__._6
, ,'i
9,*-_------5-,
,i ... .---l
6
..\
h,
Figur 3.53. Lokalitetskartover Jendalsvatnet.
90
•
•
Lokalitetsnavn:Gimsøystranda
Lokalitetsnr.: 36
: Vågan
Kommune
Koordinater- kart: 690 780 - 1131 IV
Områdebeskrivelse: Lokalitetenligger i den nordestligedelen av Gimsøya i et
område med flere botner og alpine fjell. Vest for fjellområdetligger det et
større område med strandflatelandskap.
Geoladisk beskrivelse:Man har i området flere lokalavsatterandmorener.
Man har lokalavsatterandmoreneri to botner. Den yttersterandmoreneni den
nordlige batnen er best markert (fig.
og er svært mektig. Toppen på
endemorenen ligger ca. 120 m o.h. og går i distalsidanesten ned til dagens
havnivå. Den østlige delen av morenen er erodertbort (antageligvis av en
breelv). Morenener svært blokkriki overflaten, antageligvishar en hatt mye
utrasninger fra fjellsideneog ned på breen. Morenen innaforer ikke av så
store dimensjoner.
I den sørlige botnen er også den yttersteendemorenenbest markert,men er ikke
like velutvikletsom den ytterstemorenen i nord.
I fjellsidenehar man flere rasvifter(talusvifter)med materialesom har rast
ut på strandavsetningene.
Tidligerestrandlinjerer derfor sannsynligvisdekket
av rasmateriale.
Foretatte innorep:Ingen.
Merknad: Lokalitetener med sine velutvikleterandtrinnvelegnetsom typelokalitet for lokalglasiasjoni en lokal sammenheng.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
III.
Figur
3.54.
Foto tatt av
den nordligste
og
ytterste
randmorenenved
Gimsøystranda,
og bildet er
tatt S
for
Sandmannen mot
NV.
91
•
‘Pc2
6. 9e
.
79
".'
Y-/-
/
-
b
.
•
,119
(
#2(
/
fh
_2TV./
•cia.
y'
C
171
=ec.
Figur 3.55. Lokalitetskartover Gimsøystranda.
92
.
78
Lokalitetsnavn:Lyngvær
Lokalitetsnr.: 37
Kommune
: Vågan
Koordinater- kart: 695 698 - 1131 III
Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger i vestendenav Austvågøy, i et
landskap,ved en relativtbred strandflate(ca. 1 km).
alpint
Geolooisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man en ca. 1 km lang randmorenesom
er antatt å være avsatt av en lokal bre i en tidlig fase av Hinnøya - stadiet
(Me1ler & Sollid 1972). Marin sand er funnet under et relativt tykt morenedekke, så morenematerialetmå være avsatt under en framrykningav breen. Også
SV for morenen finner man marine avsetningeri form av littoralrundet stein i
en strandvoll.
Morenen demmer opp Haugevatnene.
Foretatte innurep: Området er relativtuberørt.
Merknad: Morenen er relativtgodt markert,men en har bedre eksemplerpå lokalavsatte randmorenerpå Vestvågøyog Flakstadøy, i lokalitetene40, 42, 45 og
49.
Vernevurdering: Prioriteringsgruppe
III.
93
tranden
!• •
Sa
_ geni:
_
Si
Lyyte
•
T
tis
7
'
,
c.
("n
I
llhi
1/
"
.067t
•
(////r9;:i.A:
er.4
-----:------,,---____,--
,
'
4.,,,
grzazden,
—;.4.;
..7,./..
—.:.--_,..',, '
0. :
c _ -z—
,i
. I
I
0
'
,
Figur 3.56. Oversiktskartover lokaliteteneLyngvær (37) og Rørvik (38).
94
Lokalitetsnavn:RørvIk
Lokalitetsnr.: 38
Kommune
: Vågan
Koordinater-kart:686 661 - 1131 III
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger ved Rørvika, vest for Rørvikvatn,i den
vestlige delen av Austvågøy,sør for vegen til Svolvær (se fig. 3.56.).
Geolomisk beskrivelse:Ved lokalitetenhar man et iskontaktdelta,som er avflatet i toppen. Deltaetsproksimalsideer skarpt avgrensettil iskontakteni 0. I
et grustak i vestsidaav avsetningenkan man se at lagene er middels godt
sorterte, enkelte lag består av grovsteintil blokk, mens andre lag består av
grua. Høyden på blotningerer ca. 5 m, og toppen av deltaetutgjør MG i området, ca. 33 m o.h. Meller & Sollid (1973)har kalt avsetningsformenterrassert
morene, der havet kan ha bearbeideten tidligererandmorene.
Foretatte innmrem: Et større grustak finnes i distalsidenav deltaet,og store
deler av avsetningener ført bort.
Merknad: Selve deltaeter svært ødelagtav grustaket, men toppen av deltaet
utgjør M.G. i området,og er derfor faglig interessant.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
III.
95
Lokalitetsnavn:Vestpollen(Liland)
Lokalitetsnr.: 39
: Vågan
Kommune
Koordinater- kart: 897 817 - 1131 I
Områdebeskrivelse:Området ligger i den østligedelen av Austvågøyog omfatter
Lilanddalen som munner ut i Austnesfjordenog fjellpartieti øst, det høyeste
fjellpartietpå øya.
Geologiskbeskrivelse:Man har i området lokalavsatterandmoreneri Lilandsdalen og aktive breer ved Higravstindeneog i fjellpartietsør for østpollen.
I Lilandsdalenhar man to lokalavsatterandmorener,der den østlige er den best
markerte,og kan følges over en streknangpå ca. 1 km.
Breene i områdeter noe vanskeligtilgjengelige. Blåskalven(koordinater 925
833) er lettesttilgjengeligfra nord, mena de andre breene er lettest tilgjengelig fra de veiløse områdenei øst, ved øyhellesundet. Det har vært foretatt
bremålinger på Blåskalvenog Snøskar (koordinater915 770) som viser at breene
i området først og fremst er orienterti sektorenmellom retningene nord og
sørøst. Det er godt samsvar mellom denne hovedretningen og retningene til
botnformenei området (Møller& Sollid 1973).
Ingen.
ForetatteInneiren:
Merknad: De lokalavsatterandmoreneneer de best markertepå Austvågøy,men på
Vestvågøy og Flakstadøyahar en bedre eksemplerpå lokalglasiasjon. Breene i
området er de eneste av en viss størrelsei hele regionen.
III.
Vernevurderinq:Prioriteringsgruppe
95
kg,-)
—
Figur 3.57.
Liland.
-
^ bt-
ii.ff-,--..=.c.-::,
r
.r
-
a
g(1:2
tfi
tpollert
Storne
asrpollskj..
-
r);511;1/41IsreS:
str tangTorvit- -
.t'
nå
tulgif
f
2ai
v1/4(35--1(
•
cird3 •
5e '
4
ic 7P
k,r
'
ken.
.tor-
.
° t•° bd
en
Vær
/.1(1k(
Kalled
'
r9:e
•Drag
97
Lokalitetskart over
Lokalitetsnavn:Eggum (Heimdalsvatnet)
Lokalitetsnr.: 40
: Vestvågøy
Kommune
Koordinater- kart: 440 773 - 1031 I
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger på NV-ligedel av Vestvågøyi nordenden
av en større botn, ut mot havet. Det omliggendelandskaper alpint, med egger
og tinder.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man en større lokalavsattrandmorene
som demmer opp Heimdalsvatnet(fig. 3.58.). Den vestligedelen er best markert, med en mektighetpå ca. 15 m. I distalsidener massene omlagretav havet
og har dannet en strandvoll16 m o.h. (Møller1985). Strandvollen daterer
avsetningeneindirektetil å være avsatt under Midt Andøya - stadiet (A - 2).
I NØ går den lokalavsatterandmorenenut mot odden over i en ny løsmasseakkumulasjon, som er tolket å være en randavsetningavsatt av innlandsisen.Møller &
Sollid (1972)mener at hovedisenkan ha hatt kontakt med lokale breer og avsatt
materiale i kontaktsonen(som i lokalitet41). Randavsetningenut mot odden i
NØ er mer haugete og uregelmessigi formen enn den lokalavsatterandmorenen.
inngrep: En liten kjerreveigår oppå den lokalavsatte randmorenen,
noe som ikke har ødelagt lokaliteteni nevneverdiggrad. Området brukes ellers
til beitemark.
Foretatte
Lokalitetenomfatteren svært godt utvikletrandmorene, der strandvollen indirektedaterer morenetrinnettil være den eldste lokalavsatterandmorenen som til nå er datert i fylket. Lokaliteteneer derior faglig sett svært
interessant,også i nasjonalsammenheng.Lokalitetener lett tilgjengeligog er
godt egnet til ekskursjonsformål.Det er viktig å få bevart randmoreneni sin
nåværendeform.
Merknad:
I.
Vernevurdering: Prioriteringsgruppe
3.58.
Figur
Fotoet er tatt
av den lokalavsatte randmorenen på Eggum,
mot SV.
92:
Figur 3.59. Lokalitetskartover Eggum.
99
Lokalltetsnavn:Kvalnes
Lokalitetsnr.: 41
: Vestvågøy
Kommune
Koordinater- kart: 564 814 - 1131 IV
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger på den nordøstligstedelen av Vestvågøy,
ved Kvalneset. Ytterstved neset er strandflatensmal, og terrenget stlger
relativtbratt opp mot Høynesaksleni S, med en høyde på 531 m o.h.
Geolosiskbeskrivelse: Ved lokalitetenhar man et tykt, sammenhengendemorenedekke, med en noe usammenhengendeog haugete midtmorene, der vestsidaer godt
markert. En strandvoll, dannet distalt i morenematerialet,gir en indirekte
aldersdateringtilsvarendeMidt Andøya - stadiet (A - 2) (Møller& Sollid 1972)
for strandvollen(og morenematerialet).
Det finnes to forklaringerpå hvordan man har fått avsatt så store sedimentmengder:
Møller & Sollid (1973)mener at forklaringenpå den store sedimentmektigheten på morenen kan være at det i le av fjellpartienehar eksistert akkumulasjonslommer under siste glasiasjons-og deglasiasjonsperiode,og at
materialeter avsatt av innlandsisen.
Hovedisen kan ha hatt kontakt med lokale isbreer og avsatt materiale i
kontaktsonen. Midtmorenen tyder på at to brestrømmerhar møtt hverandreog
avsatt denne, og underbyggerden ovennevnteteorien.
Strandvollen, med hodestoresteiner, er et instruktivtnaturminneog kan med
også på grunnskolenivå.
fordel brukes i undervisningssammenheng,
Foretatteinnsrep: Ingen
Merknad: Lokalitetener faglig interessant,fordi morenenkan indirektedateres ved hjelp av strandvollen. Alderen på avsetningener høy, og det tilsier en
høy verneverdi. Spesieltstrandvolleni N må vernes mot videre inngrep.
II.
Vernevurdertns:Prioriteringsgruppe
100
TOT
.sauTeAN Jano ;Jems'i.ai.TTP>101
'09T in5Td
se ls
,
RPA-7 +
,
v
li ,9772. :k.
loqq257s.*
Lokalitetsnavn: Smedvik
Lokalitetsnr. : 42
: Vestvågøy
Kommune
Koordinater - kart: 583 765 - 1131 IV
Områdebeskrivelse:
østvendt botn.
Lokaliteten
ligger
NØ
på Vestvågøy i
ytterenden
av
en
1 km lang lokalavsatt randmorene, hvor flere smeltevannsløp skjærer gjennom terminalmorenen. Distalt for
morenen har man et typisk avsmeltingslandskap, med blokkrik morenejord. Rester
av flere mindre randtrinn sees nede ved bebyggelsen (muligens årsmorener).
Geologisk beskrivelse: Man har i området en ca.
Innenfor morenen har man i den sørlige fjellsiden dannet solifluksjonsvalker,
et massebevegelsesfenomen, der sedimentene beveger seg nedover skråninger ved
såkalte krypbevegselser.
Foretatte inngreo: Ingen.
Merknad: Randmorenen er svært godt markert og selv om den ikke er så mektig som
i lokalitet 45, burde lokaliteten være av stor interesse for eksempel i underLokaliteten kan med fordel brukes som typelokalitet for
visningssammenheng.
lokalglasiasjon.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe II.
Figur 3.61.
viser
Bildet
randmorenen ved
tatt
Smedvik,
I formot N.
sees
grunnen
terminalmorenen
og i bakgrunnen
sidemorenen N0
for vannet.
102
Figur 3.62. Lokalitetskartover Smedvik.
103
Lokalitetsnavn:Molandsvik
Lokalitetsnr.: 43
: Vestvågøy
Kommune
Koordinater-kart:636 708 - 1131 III
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger på østsidenav Vestvågøyi overkant av en
ca. 500 m brei strandflate. NV for strandlinjenlIgger flere små 50 - vendte
botner.
Geoloeisk beskrivelse: Man har i området en strandvollbeståendeav steln og
blokk, der klasteneer rundet - godt rundet. Toppen av strandvollener ganske
flat, nærmestterrasseformet,og noe haugete (ftg. 3.63.). Vollen ligger ca. 28
m o.h. (Meller1985), og tilsvarerHinnøya - stadiet i alder.
Foretatteinngrep:Ingen.
Merknad: Strandvollener ikke så velutvikletsom i lokalitet44, men den utgjør
marin grense i områdetog tilsvarerantageligHinnøya - stadiet i alder. Lokaliteten er, på grunn av sin høye alder, faglig interessant. Den er en av de få
strandvollene i regionen som er helt uberørte. Det er derfor viktig å få
bevart lokaliteteni sin nåværendeform.
II.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
3.63.
Figur
av
Bildet
strandvollen,
tatt mot VSV
viser strandvollen ved Molandsvik.
-
7r.
104
6
10
Iguikactit\
•
iNcen.
13
'13
Flgur 3.64. Lokalltetskartover Molandsvik.
105
13re
Fis
Lokalitetsnavn:Sandvikneset
Lokalitetsnr.: 44
: Vestvågøy
Kommune
Koordinater- kart: 542 641 - 1131 III
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger i østdelenav Vestvågøy,ute på et mindre
nes.
beskrivelse: Ved lokalitetenhar man en større strandvollmed godt
rundet stein til blokk i den groveste kornfraksjonen, med en matriks av godt
rundet, finkornetstein. De grove klastenekan være derivert fra en rasvifte NO
for strandvollen.Høyden på strandvollen,målt med klinometer,er på 12 m o.h.,
og i følge strandforskyvningskurven
for lokaliteten(se fig. 3.67.) kan vollen
ha blitt dannet enten samtidigsom Hovedstadieteller under Tapestransgresjonen.
Geologisk
Foretatte inngrep: Et mindre grustak finnes i strandvollensSO - side.
Strandvollener svært godt utviklet (fig. 3.67.) og er av den grunn
verneverdig. I tillegg har man ved lokalitetendannnet en strandlinje som
ligger i et område der høyden på Tapesstrandlinjenog Hovedlinjener den samme.
Merknad:
Vernevurdering: Prioriteringsgruppe
II.
Figur 3.65. Lokalitetskartover Sandvikneset.
I
i
Si"-D.
ileP.''
-•
•
'
e
,t( ,i
trdn~
- ,,,,
73'
,
,
rite.
9
P
+
austr
c.21'
•
in;
106
it
m.o.h.
1
30
'
Strandforskyvningskurve
for Sandvikneset
20
10
8 m.o.h.
dagens
,
15
10
5
havnivå
ar x 103B.P.
0
Figur.3.66.
Strandforskyvningskurve for området ved Sandvikneset.
Figur 3.67.
Bildet viser strandvollen ved Sandvikneset, tatt mot V.
107
Lokalitetsnavn:Ballstad
Lokalitetsnr. 45
: Vestvågøy
Kommune
Koordinater- kart: 383 528 - 1031 II
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger NV for Ballstad i SV-enden av Vestvågøy.
Lokalitetenligger øst for Breitind - Skottind i enden av østvendtebotner.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man tre lokalavsatte randmorener,
der den midtersteer den best markerte (fig. 3.68).
Den midtersterandmorenenhar en mektighetpå over 30 m, og en lengde på ca. 1
km. Den har en bratt distalsideog en slak proksimalside, og er svært godt
markert. Randmorenengår i sidene opp til ca. 100 m o.h.. Et dreneringspass
går gjennom midtre deler av den midtre randmorenen, og angir breportentil den
tidligerebotnbreen.
De to nordligsterandmorenenedemmer opp hvert sitt vann. Alle morenene er
blokk- og steinrikei overflaten.
Foretatte inngreo: Et lokalt vannverkhar gravd i dreneringspasset på den
midtre randmorenen.Ellers er området uberørt.
Merknad: De lokalavsatterandmoreneneer svært klare og av imponerendedimensjoner og egner seg godt som typelokalitetfor lokalglasiasjon. Randmorenen
for Lågvatneter på grunn av sin spesieltvelutvikleteform mest verneverdig,
og som et alternativkan bare denne botnen vernes.
I.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
Figur 3.68.
Oversiktsbilde
over den midtre
randmorenenved
Ballstad, tatt
mot V.
108
Slo
L
strandery
Jrult,set
0.
427L
Olcsi
2
•
"ekkibbei
.Lbriwer
59
ang ratit,
4
" fi5
" •
•
;t
hrve
a)stati
Figur 3.69. Lokalitetskartover Ballstad.
109
Lokalltetsnavn:Unstad
Lokalitetsnr.: 46
: Vestvågøy
Kommune
Koordinater- kart: 413 745 - 1031 I
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger NV på Vestvågøyi Unstadbukta, i bunnen
av en dyp U - formet botndal. De omliggendefjelleneer alpine, med egger og
tinder.
beskrivelse: Ved lokalitetenhar man NØ og SV for bukta to store
strandvoller, der strandvolleni NØ er ca. 1,3 km lang, og med en høyde på ca.
1,5 m. Strandvolleneligger ca. 12 m o.h. og sedimentenebestår av rundet
stein. Vollene er svært godt markerte (fig.
og er antagelig avsatt
enten under Tapestransgresjonen
eller ca. 16 000 år BP. Under Tapestransgresjonen har sedimentersom ble tørrlagtetter ca. 16 000 år BP i området, senere
blitt druknet, slik at det er vanskeligå si noe om alderenpå strandvollene.
Geolodisk
Under de to hevete strandvollenehar man resente stormstrandvoller.Mellom de
to strandvollene, i bukta, har man en sandstrand (middelssand), som muligens
er derivert fra marine avsetninger, avsatt ved et høyere havnivå i botnen ved
Unstad.
øst for den nordligestrandvollenhar man en mindre lokalavsattrandmorene,men
den er ikke tatt med i verneforslaget.
Foretatte inndrep: En kjerrevelgår på toppen av den nordligestrandvollen,men
har ikke ødelagt vollen i nevneverdIggrad.
Merknad: Strandvollene er svært godt utvikleteog er gode eksemplerpå steinstrandvoller,og har muligensen høy alder. Lokalitetener derfor svært verneverdig, og begge de hevete strandvollenebør vernes mot videre inngrep.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
II.
Figur 3.70.
Fotoet er tatt
av den NO-lige
strandvollen
ved
Unstad,
tatt mot NNV.
-
Ftgur 3.71. Lokalttetskartover Unstad.
111
Lokalitetsnavn:Skjellesfjordeldet
Lokalltetsnr.: 47
: Flakstad
Kommune
Koordlnater- kart: 268 513 - 1031 II
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger i nedkant av Storurtindenei østkant av
eidet mellom Skjellesfjordog Ramberg på Flakstadøy.
Man har i fjellsidenog ned til eidet et stort fjellras
i form av en større rasvifte (fig. 3.73.). Rasviftener av imponerendedimensjoner, og er i nedkant ca 0,8 km bred.
Geologisk beskrivelse:
Materialet er grovkornet nederst (oppt11store blokker) og kornstørrelsen
mlnker oppover. De største blokkeneer ca. 7 - 8 m høye. Raset er vegetasjonsdekket og det tyder på liten "tilvekst"nå. I den nordllgedelen går raset helt
ned til vegen.
Viften er dannet ved at materialehar rast ut fra Storurtindene,etterhvertsom
materialehar løsnet fra fjellsidenved forvitring.
Foretatte innqrep: Det ligger et grustak i nedkant av raset, og en kraftledning
går over vifta.
Det er svært vanlig med rasvifteri Lofoten, men dette raset er av
spesielt store dimensjoner, og av den grunn verneverdig. Videre masseuttaki
viften vil forringelokalitetenog kan føre til at masseneblir ustabile, noe
som kan utløse utglidninger.
Merknad:
III.
Vernevurdering: Prioriteringsgruppe
‘,7
..o276r
c 73
dr3
Figur 3.72.
Lokalitetskart
over Skjellesfjordeldet.
t
&.14Ceo•-•
Figur 3.73. Foto av rasviften ved Skjellesfjordeidet. I høyre del av bildet kan
sees større blokker. Tatt mot NNØ.
113
Lokalitetsnavn:Flakstad
Lokalitetsnr.: 48
: Flakstad
Kommune
Koordinater- kart: 295 563 - 1031 II
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger ved Flakstad i den nordvestligedelen av
Flakstadøya,ved en ca. 1 km bred odde.
Geologiskbeskrivelse: Ved lokalitetenhar man en randmorene, strandvollerog
rasvifter.
Randmorener i vest er avsatt på strandflatenav lokalbreeller muligens av en
piedmontbre(Møller& Sollid 1973).
På den østligeodden har man tre strandvollersom antageliger dannet under
Strandvolleneer velutviklete,og den øverste ligger ca. 7
tapestransgresjonen.
- 8 m a.h. og vollen er opptil 3 m høy. Strandvolleneer bygd opp av finkornig
sand. Også i dagens strandsonehar man finkornigsandstrand. I vestkant av
strandvollenehar man en marin abradertterrasse i morenemateriale.
I foten av Flakstadtindenehar man en rekke rasvifter (talusvifter). Muligens
ligger de vestligerasvifteneover morenemateriale. Møller & Sollid (1973)har
i sitt geomorfologiskekart over Lofoten - Vesterålenavmerket en endemorene
der.
Foretatteinngrep: Området ved strandvolleneer oppdyrketog selve vollene er
gressdekte.
Merknad: Ved lokalitet 49, Vikten, har man bedre eksemplerpå lokalavsatt
randmorene. Tapesstrandvollerer relativt vanlige og bedre markert f.eks. ved
lokalitet46. Lokalitetener derfor ikke spesielt verneverdig.
III.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
Figur 3.74. Lokalitetskartover Flakstad.
114
Lokalitetsnavn:Vikten
Lokalitetsnr.: 49
Kommune
: Flakstad
Koordinater- kart: 300 595 - 1031 II
Områdebeskrivelse: Lokalitetenligger i den nordvestligedelen av Flakstadøya.
En vestvendt botn ligger øst for lokaliteten, der sidene i botnen har stor
helning.
Geologisk beskrivelse: Man har i området en marin abradertløsmasseterrasse
og
en lokalavsattrandmorene.
Løsmasseterrassener abraderti en randmorene(fig.
og er på lokalitetskartetavmerketsom en randmorene(fig. 3.75.), og ligger 24 m o.h. (Møller
1985), noe som tilsvarerMG i området. Ut fra strandlinje-målingen
har man fått
en indirektedateringpå minimumsalderenpå morenen, og Meller & Sollid (1972)
mener at morenen tilsvarerYtre Andøya - stadiet (A - 1) i alder (18 - 20 000
år BP).
Oppå denne terrassenog østover har man en lokalavsatt randmorene, som kan
følges i en lengde på ca. 1 km (fig. 3.77.). Både endemorenenog den nordlage
sademorenener bevart. Denne sademorenengår opp til ca. 300 m o.h.. Randmorenen er en såkalt pushmorene,med bratt proksimalsideog en slak dastalside.
Den lokalavsattemorenenmå være yngre enn den abradertemorenen, siden den er
avsatt oppå denne.
Nord for dette morenekompleksethar man en mindre strandlinje, en marin abradert terrasse, som ligger noe lavere enn den store løsmasseterrassen
i S.
Foretatte innqrep: En mindre kjerreveigår i S - kant av den abradertemorenen,
men berører ikke lokaliteteni nevneverdiggrad.
Merknad: Både morenen og terrassener svært velutviklete.Området er godt egnet
som typelokalitetfor lokalglasiasjon,og er velegnettil ekskursjonsformål.
Den høye alderen på den abradertemorenen, antageligen av de eldste i landet,
gjør at lokalitetener av stor faglig interesse, både i nasjonalog regional
sammenheng. Det er viktig å få vernet de uberørteavsetningene mot videre
inngrep.
Vernevurderin : Prioriteringsgruppe
I.
FIgur 3.75. Lokalltetskartover VIkten.
120
60
1 km
Vikten
692
Hestneset
Hustind
Figur 3.76. B lde tatt av den marin-abraderte morenen ved Vikten, mot N.
Figur 3.77. Bildet viser den lokalavsatte randmorenen, avsatt oppå den terrasserte morenen, mot ØNØ.
116
Lokalitetsnavn:Nappeidet
Lokalitetsnr.: 50
: Flakstad
Kommune
Koordinater- kart: 323 585 - 103 II
Områdebeskrivelse: Lokalitetenligger på det ca. 3,5 km lange og 500 m
eidet mellom Vareid og Napp, i den østlige delen av Flakstadøya.
brede
Geolooisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man en randmorenesom ligger tvers
over eidet (fig. 3.78.). Morenen er på det høyesteover 60 m mektig og er
antagelig avsatt av en brearm fra innlandsisensom har kommet fra øst og inn
over Nappeidet. I tilfellemorenener avsatt av innlandsisen, så hører den
antageligtil Midt - Andøya - stadietsavsetninger(A - 2) (fig. 21 i Møller &
Sollid 1972),og er altså avsatt ca. 15 000 år BP.
Nedre Vareidvatnet er i vest demmet opp av en randmorenesom i overflaten er
omlagret av havet (Møller& Sollid 1973). Det øvre Vareidvatnet er i vest
oppdemmetav en større rasvifte (talusvifte).
Foretatte innprep: Riksveiengår over morenensom er foreslåttvernet. Bortsett fra det er lokalitetenuberørt.
Merknad: Randmorenener svært godt markert og har en svtarthøy alder. Morenen
representerer et av de få eldre randtrinneneavsatt av innlandsiseni området,
og er derfor av høy verneverdi,og av stor faglig interesse.
Vernevurderinp: Prioriteringsgruppe
II.
Figur
3.78.
Fotoet er tatt
mot ONO og viser
Nappeidet
med distalsida
av randmorenen.
117
45
Figur 3.79. Lokalitetskartover Nappeidet.
118
Lokalitetsnavn:Reine
Lokalitetsnr.: 51
Kommune
: Moskenes
Koordinater- kart: 198 365 - 1830 I
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger ytterst i Kirkefjorden,der en del mindre
øyer ligger i overgangenmellom Kirkefjordenog Vestijorden, og adskiller
fjordene fra hverandre.Skarpe tinder og egger liggervest for Reine.
Geologisk beskrivelse: I et landskappreget av glasialeerosjonsformerog hvor
det er lite løsmasseravsatt, har man en mektig randmorenesom går i retningØ
- V (fig. 3.80. og 3.81.). Morenen er ca 400 m lang, og er i vestkantca. 20 m
høy.
Møller & Sollid (1972)mener morenen kan tilhøre Midt Andøya - stadiet (A - 2).
Skuringsstriperindikereren brebevegelsemot N, og morenener antageligavsatt
av innlandsisen,som har ligget over Vestfjordenda randmorenenble dannet.
En rasvifte (talusvifte)finnes i vestkantenav lokalitetenog en del materiale
har rast ut på randmorenen,og gitt morenen en blokkrikoverilate.
Foretatte inngren: Veien til Reine går på toppen av moreneryggen, som dermed
virker som en bru over til tettstedet.
Merknad: Randmorenen er svært klar og distinkt i et ellers løsmassefattig
område, og er en av de få randmorenenesom er avsatt av innlandsiseni området.
Også randmorenenshøye alder tilsier en høy verneverdi. Veien over morenen har
imidlertidforringetlokalitetennoe, og det er lite sannsynligat avsetningen
blir videre berørt, da dette vil ødeleggedenne naturligdannete "bruen" over
til Reine.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
II.
e Fil
Figur 3.80.
Viser randmorenen ved Reine,
tatt mot bebyggelseni Ø.
j.n.ostact
e
-
~gs
Cre-,
neset
74
Veineset
1Cral.
/
trea.31L,)
ink
;.
46
u
r a,-&144
k„gw
"(-‘
•,
60
Figur 3.81.
Lokalitetskart over Reine.
120
;
blikb
ne •
ro
1, -742
•
angski
Lokalitetsnavn:Ost Værøy
Lokalitetsnr.: 52
Kommune
: Værøy
Koordinater- kart: 033 103 - 1830 III
Områdebeskrivelse: Lokalitetenligger helt øst på Værøy, ved foten av et fjell
som stiger bratt opp til 456 m o.h.. Området ligger eksponerttil, vendt ut
mot Vestfjorden.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man en svært godt markert strandvoll, avflateti toppen og bratt skrånendenedover i distalsida.Vollen består
av sortert, godt rundet stein og toppen er målt til 17 m o.h. (Meller 1985).
Lengden på vollen er ca. 500 m.
Meller (pers. medd.) mener at moreneavsetninger
kan være utgangsmateriale,og
det kan forklareden store mektighetenpå sedimentene.Innlandsisenhar antagelig kommet fra SO og avsatt materialei kontakt med fjellet, som har stått opp
som en hindring.
Vollen ligger lavere enn Nord Andøya strandlinjentil Møller (1985),men har en
høy alder, og er dannet ca. 15 000 år BP.
Foretatte inngrep: Et grustak finnes i S, og midt i vollen har man lagringsplass for grus. I øverkantav vollengår en mindre veg. Store deler av vollen
er fortsatt uberørt.
Merknad: Vollen er svært pen og av store og imponerende dimensjoner
(sannsynligvisden best utvikletestrandvolleni Nordland)og er av stor faglig
verdi. Det er spesieltviktig å få vernet hevete strandlinjer på Værøy. På
grunn av øyas beliggenhethar de eldste hevete strandlinjenesvært høy alder.
Hele strandvollen foreslåesvernet mot videre inngrep, der også de berørte
delene av vollen er inkluderti verneforslaget.
Vernevurderin : Prioriteringsgruppe
I.
121
Nordlandshagen
)
456
Nordl
1 km
(::)
dsnubben
375
op
Do
B
0
VÆRØY
Måtuen
a
Figur 3.82. Oversiktskartover lokaliteteneØst-Værøy (52),
Nordlandshagen(53 A.) og Måtuen (53 B.).
Figur
3.83.
over
Foto
strandvollen
ved Øst-Værøy,
tatt mot NNØ.
122
Lokalitetsnavn:Nordlands
hagen- Måtuen
Lokalitetsnr.: 53
Kommune
: Værøy
Koordinater- kart: 015 102
og 996 084 - 1830 III
Omradebeskrivelse: Nordla
ndahagenligger på en ca.
500 m
er i SØ begrenset av en svæ
rt bratt fjellside, mens str bred strandflate,og
andflatener svert smal
ved Måtuen (fig. 3.88.).
Geolooisk beskrivelse:Man
har i amrådet protalusramp
arts (raevoller),randmorener, strandvollerog etr
andterrasse(3.82.).Den vid
ere lokalitetsbeekrivelse
er delt i to, der Nordlands
hagenutgjør lokalitet53 A
og Måtuen 53 B.
Nordlandshaen:
En stor lokalavsattrandmor
enegår i retningØ - V (fi
g. 3.84.),i en lengde på
ca. 1 km. Randmorenener
omlagretav havet, med str
andvolldannelse
morenen. I snitt (fig. 3.8
i toppen av
5.) kan man se at stein er
rundet,og at hele avsetningen er omlagretav hav
et. Nøyden på vollen er mål
t til 11 m o.h. (Meller
1985) og er i følge Griffi
n&
år BP. I følge strandlinjed Griffin (1975)antageligdannet 12 500 - 13 500
iagram
til Meller (1985) tilsvarer
høyden for Tapes - maksim
denne høyden også
umi området og strandlinjen
til indirekte dateringav
er
der
for
ikke velegnet
morenen.
En mindre randmorene er
avsatt proksimaltfor den
atore randmorenen og er
dannet etter at breen trakk
seg tilbake,og det bare lå
fjellsiden.
en liten isrest igjen i
Protalus rampartser sannsy
nli
nen i området. SV i lokali gvisdannet helt i sluttfasenav lokalglasiasjotetenkan man se at en rasvol
randmorenen, og den må
lgår over den sørlige
derfor være avsatt etter ran
dmorenen. RasvoIlene er
dannet ved at rasmateriale
har sklidd over isresteno
g lagt seg i voller (fig.
3.86.).
Eoliske avsetninger(vindav
sattmateriale)har enkelte
steder blitt avsatt oppå
den serveatligsteraevolle
n. I overflatenhar det bli
tt dannet solifluksjonsvalker, et massebevegel
seafenomen,dannet ved såk
alt krypbevegelee (fig.
3.87.).
Matuen:
Ved lokalitet 53 8
har man strandlinjer,en str
andvollog en strandterras
se.
Strandterrassenligger øve
rst, hvor havet har abrade
rt seg inn i steinura (fig.
3.88.
Terrassen ligger ca. 30 m
o.h
.
og
er
i
føl
ge
18 - 20 000 år BP og er alt
Gri
så en av de eldste strandlin ffin & Griffindannet
jenei fylket.
Strandvollen vest for str
andterrassen,ligger ca.
5 - 6 m o.h. og er avsatt
under Tapes-transgresjon
en,
det vil si ca. 6 000 år BP.
Foretatte innoreo: Lokali
teten ble befart 1985 og en
flyplassvar da under
bygging ved Nordlandshagen.
Flystripen skjærergjennom
randmorenen slik at bare
den østligeog vestligedele de midterstedelene av
n er bevart. De andre
avsetningsformeneer forelø
piguberørte.
123
Figur 3.84. Foto tatt av de østlige delene av Nordlandshagen, mot 110. Ut mot
havet, på andre siden av rullebanen, skimtes randmorenen ved Nordlandshagen.
".•
Figur
3.85. Foto tatt av snitt i den store randmorenen ved Nordlandshagen,
viser at materialet er omlagret og sortert av havet.
124
og
Figur 3.86. Foto tatt av den midtre rasvollen ved Nordlandshagen, som i vest
går over i en mindre randmorene (til høyre i bildet). Fotoet er tatt mot 5.
rr
4
LI.,t4
'
;,'"gi
, r;,,'sa
irwvik
Figur 3.87.
Foto tatt av den østligste rasvollen
solifluksjonsvalker i overflaten.
ved
Nordlandshagen,
med
Merknad: Man har mange og godt utvikleteavsetningsformeri området, av stor
faglig interesse. Selv om flyplassenhar ødelagt mye av den store randmorenen,
er lokalitetenfortsattav svert stor verneverdi. Strandlinjeneved Måtuen er
vurdert høyt i vernesammenheng, da den høye alderen på strandterrassengjør at
den er av svært stor faglig interesse. Ingen av avsetningsformenebør utsettes
for videre inngrep, da deres overflatemorfologier svert viktig å få bevart i
sin nåværendeform.
Vernevurderino:Prioriteringsgruppe
I.
ak.
111
-
• .4›,..r
•
..,trypt
Jga
Figur 3.88.
tatt mot SV.
Bildet viser to strandterrasserved Måtuen (angitt med piler),
126
Lokalitetsnavn:Trenyken
Lokalitetsnr.: 54
Kommune
: Røst
Koordinater-kart:241 832 - 1729 I
Områdebeskrivelse:Lokaliteten ligger på nordsidaav Trenyken, en mindre øy,
ca. 10 km SV for Røstlandet, den største øya i Røstøygruppeni Lofoten (se
lokalitetskart).
Geologisk beskrivelse:Man har i nordsida av Trenykenen ca. 90 m lang kysthule
(brenningshule),som er beskrevetav Møller (1985).Brenningshulener dannet i
fast fjell og delvis innfylltmed sedimenter(se fig.
Innerst i hulen, 19 m o.h., har man rundet stein, grus og sand av littoral
opprinnelse (strandavsetninger).
De innerste10 metrene av hulen svinger mot SV
og bølger har abradertet mindre horisontaltgrytehulli den innersteveggen. I
huleåpningenhar man en ca. 60 m dyp rygg med svakt hellendeoverflate. Sedimentene er tolket å være moreneavsatt. Over den brede ryggen, på tvers av
huleåpningen, ligger det en smal, ca. 2 m høy rygg med angulærestein. Denne
ryggen stammer fra materialesom har falt ned fra den overliggendeklippen.
Maller mener M.G. i området ligger på ca. 19 m o.h. og i strandlinjediagram
over Lofoten - Vesterålen(se fig. 2.11.) blir hulen indirektedatert til å
være eldre enn Andøya - stadietsavsetninger(se Kap. 4.1.). Brenningshulenemå
være eldre enn littoralavsetningene
og kan være dannet over lengre tid, og er
sannsynligvisfra før siste istid. Moreneavsetningene
som ligger over strandavsetningene,er sannsynligvisavsatt ved framrykkingav breen under siste istid.
Foretatte inngrep:Ingen.
Merknad: Lokalitetensbrenningshuleer sannsynligvisav høy alder, og representerer de eldste strandlinjedannelsene
i fylket og er av stor faglig interesse.
Lokaliteten er imidlertidp.g.a. beliggenhetog dannelsesformi fast fjell,
lite utsatt for inngrep.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
III.
ROSTLANDET
Vishellaren
Ceei•
Fig. 3.89. Oversiktsfigur over
lokalitetene Trenyken og
Vedøy, hentet fra Meller
(1985).
°
VEDOY
STORFJELLET
FielveteS
CLIsTRENYKEN
0.
0-3km
$KOMVÆR
127
Lokalitetsnavn:Vedøy
Lokalitetsnr.: 55
: Røst
Kommune
Koordinater- kart: 727 884 - 1729 I
Områdebeskrivelse:Lokaliteten ligger amtrent midtveismellom Røstlandet og
Trenyken på Vedøya, en øy med meget bratte skråninger.I nord har man to mindre
botner. Det aktuelleområdet ligger i bunnen av den østligste,minste botnen.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man en ca. 50 m lang hule, kalt
Vishellaren. Hulen er kartlagtav Møller (1985)og er i åpning 30 m bred og 60
m høy. I bunnen av hulen har man stein og den innerstedelen ligger ca. 20 m
over havet. Bølgeerosjoneller littoraleavsetningerble ikke påvist. Forvitret
materialefra de 100 - 150 m høye klippenover inngangenhar falt ned og formet
en godt markert rygg 53 m o.h., avsatt oppå en bunnmorene.To endemorenerygger
ca. 200 m fra huleåpningenindikerergrensen for lokale brerandavsetninger.
Foretatteinngrep: Ingen.
Merknad: Brenningshulens høye alder (se kap. 4.1.) gjør at lokalitetener av
stor vitenskapeliginteresse. Lokalitetener imidlertidlite utsatt for inngrep.
III.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
[
( .1 exposed
bedrock
60
till
LKI
[
I
littoral
T00'
LoJ
100
sand
•
700
two
600
400
talus
vEDØY
boulders(rounded)
TRENYKEN
50
Horlsonl•I
60
Mo rlsoMM
V•
V•flic•I
50
100
150
200
ao
400
160
640
460
eso
116•1
700
720
Figur 3.90. Oversiktsskisserav hulene på Vedøy og Trenyken, i vertikale og
horisontalesnitt (etterMøller 1985).
SALTEN-OFOTEN
81
•
•
*
ft
i
84
:
*
":,
•
*
*
*
,
*
1, n
, .•
...0
L
'."47-
y
1
l
r
i
•
----------
--
4;.
89
70\
:
•
?)
7 2 .-.
'
r'k'fr-
*
*
..
%
,
I
,'
'1
;
a
.
•
•
,
....
1, •
79 i--/
„
-.....- -...,
....
....
i
77
/
l(t.
%
' ',497.8
•
83
l
1
.•,..%
C),,\
1
,
.'
'
0
III
/
I1
i
v -1
%...
*
*
**
20km
*.
,
•
t•
•,-
84
t
/ `...-
118
t
•
1
`..„.,./.
-1.,
<'
\
,
**
i
;
1r
, ni
- ..'
;
\
t
I,
%
--' I
1,..."J
.*
8
:
%,
\
i
i
*
s,
**
)
82
1/4«.........,
..•
***
*
*
*
Figur 3.91. Oversiktekart over verneverdige områder i Ofoten - Salten.
Lokalitetsnavn:Lødingen
Lokalitetsnr.: 56
: Ledingen
Kommune
Koordinate'r
- kart: 398 893 - 1231 I
Områdebeskrivelser:Lokalitetenligger vest for Ledingentettsted,SØ på Hinnøya. Området er i S avgrensetav en fotballbane/bebyggelse. Området er løsmassefattig.
Geologiskbeskrivelse:Vest for fotballbanenhar man en strandvollmed subrundet blokk til stein i en leirig matriks (fig.
avsatt ca. 25 m o.h.
Strandvollen er avsatt i strandsonen, mens leiren må være avsatt på større
havdyp. Den marine leiren har blitt avsatt etter området ble isfrittog havet
hadde oversvømtlokaliteten. Landhevningenstartet opp etter at innlandsisen
smeltet vekk og strandvollenshøyde over havet skulle tyde på at strandvollen
er en Tapesstrandlinje,dannet ved et lavere havnivå enn da den marine leiren
ble avsatt.
200 m N for fotballbanenble det påvist flere ovenpåliggendestrandvoller, med
subrundet - rundet stein til blokk (se fig.
opp til 44 m o.h. (J.
Meller pers.medd.),noe som tilsvarerhovedlinjai området.
Også S for det avgrenseteområdet ble det påvist rundete blokker og steiner,
ca. 20 - 30 m o.h., bearbeidetav havet, men uten dannelse av strandvoller.
Foretatteinngrep: Øst for den S - lige vollen ligger en fotballbane, men den
har bare berørt nedre deler av avsetningen, slik at selve strandvollen er
bevart. Norddelenav lokalitetener uberørt.
Merknad: Strandvolleneer svært godt markert, ligger lett tilgjengeligog er
godt egpet til ekskursjonsformål.Den høyestliggendestrandvollenutgjør MG i
området.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
II.
Fig. 3.92. Bildet er tatt av strandvollenved fotballbanen
i Lødingenog er tatt mot N.
^,ks
'
-
-
•
we
4 4....:%%C.-:
jjt.:
4,? 7•S
sn•-•
,•
ezle,
4r. _
••
-
ladr-ret
Figur 3.93. Den øverstestrandvollen200 m N for
fotballbanenved Ledingen.
Figur 3.94.
Lokalitetskart
over lokalitet Lødingen.
211
148
Presle•g;••-da
Rjerkell e
98
•
reen
hobe en
MIP
19
de
.
1,a,F
Fe-rifset
Geit_rudaen
J36
4
83
27
131
Lokalitetsnavn:Kongsvik
Lokalitetsnr.: 57
: Tjeldsund
Kommune
Koordinater- kart: 510 073 - 1232 - 1332 III
Områdebeskrivelse:Lokaliteten ligger i den 7 - 8 km lange, U
glasialdannedeKongsvikdalen.
- formete og
Geologiskbeskrivelse: Man har i dalen flere randavsetninger.
Den best markerterandmorenenbefinnersegi SSO, i munningenav dalen. Selve
randmorenenhar en noe uregelmessigform, med dannelsenav flere større hauger
i randmorenesonen.
Den nordlige randmorenener dårligeremarkert, og den tette skogsvegetasjonen
gjør at avsetningenikke trer så klart fram i terrrenget.
Møller & Sollid (1972)har antydet at det har ligget en avsnørt isrest, som de
har kalt Astafjordbreen, over sentraledeler av Hinnøya i Eldre Dryas (fig. 21
i Møller & Sollid 1972). I Kongsvikdalenmå en brestungefra denne isresten,i
form av en dalbre, gått ned dalen og avsatt randtrinnenei Eldre Dryas (11 800
- 12 000 år BP).
Foretatteinnørep: En vei går innoverdalen og over randavsetningene,der elva
har skåret seg gjennom randavsetningene.I den nordøstligedelen av den sørlige
morenen har man et mindre grustak.
Merknad: Lokalitetenhar godt markerterandtrinntilhørendeA - stadiet, som i
denne delen av Nordlandgjerne er kalt Astafjordstadiet,som ut fra faglig
hensyn er viktig å bevare.Randmoreneneer med på å bestemmeutbredelsenav den
såkalte Astafjordbreen.
III.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
Figur 3.95.
er
Fotoet
tatt av den
vestlige
delen av den
sørlige
randmorenen
i Kongsvikdalen, mot
VSV.
132
—
<
- /*'•
/
. *29
,278'
ti
P)R1
N
J.>4
\
°
//5
mcui
ol
n
n a
ho
r )Stakks11-'
o
ar ina
a.
ja
' liet
n,Kong
ti
MEY1n
-
9
4,4
I .5
vtica
Kluag •
24
6
Staksvlhohnen
.
Figur 3.96. Lokalitetskartover Kongsvikdalen.
133
Lokalitetsnavn:Langstranda
Lokalitetsnr.: 58
Kommune
: Narvik
Koardinater- kart: 110 955 - 1431 IV
Områdebeskrivelse:Området ligger på grensen mellom fjordeneRombaken og Rombaksbotn,N og S for Straumen,der Rombaksbruagår over Straumen.De to nesene,
eom nermest stenger av Rombaksbotnfjorden,er adskiltav en ca. 300 m bred
strøm (Straumen).
Geologisk beskrivelse: Man har i området en randmorene, glasifluvialeavsetninger og en marin abrasjonsterrassei løsmasser, og området er tidligere
kartlagt av Dahl (1968)og Andersen (1975).
Neset ved Langstrandener bygget opp av glasifluvialeavsetninger, avsatt i en
ca. 1 km lang, ryggformetrandaveetning, som er ca. 250 m på det bredeste.
Randavsetningenfortsetterogså N for neset, som en rygg i terrenget.Ca. 30 40 m o.h. er bredden på avsetningenca. 100 m.
I et snitt i veiskjeringentil Europavei6, har Dahl (1968)kartlagtglasifluviale, sorterte sedimenter, og i toppen har man hatt en marin bearbeidingav
sedimentene. Nord for odden har man i N - S retning, opptil 60 m o.h., en
konsentrasjon av blokker i overflaten. Dahl mener at havet har erodert i løsmassene (bølge-abrasjon),
og ført med seg mer finkornigmateriale.
O for odden, 0 for Gulløyrmyra,er det også kartlagtglasifluvialesedimenter,
avsatt opp til 92 m o.h. (Andersen1975), i form av et glasifluvialt delta.
Høyden tilsvarerM.G. i området,og tilsvarerAndersensP6-strand1inje.
I sørsida av fjorden,rett 0 for Kollvika,ligger det en godt markert endemorenerygg. Ryggen er avsatt over marin leire, noe som tyder på at en har hatt et
framrykk av breen, etter at de marine sedimenteneble avsatt. øverst i den
marine leiren har man et stort innholdav grove klaster. Det tyder på at de
øverste marine avsetningeneer avsatt nært breen og derfor er av omtrent samme
alder som moreneryggen. Skjellfunneti de øverste glasimarinesedimentene er
datert til 9300 +/- 120 år B.P. (Andersen1975), og randmorenener derfor av
tilsvarendealder som de yngste Preborealerandtrinnenei Troms (Andersen1968,
1975). Randmorenener sannsynligvisav samme alder som det glasifluvialedeltaet i nordsida av fjorden. RandavsetningentilhørerE - stadiets avsetninger.
Foretatte inngrep: Europavei6 skjærer gjennom deler av avsetningen, på begge
sider av fjorden. I Kollvikahar man bebyggelse.
Merknad: Lokaliteten er et godt eksempelpå sedimentasjoneni siste del av
istida. Faglig sett er lokalitetensvært interessant, da en i lokalitetenhar
påvist framrykkingav breen i siste fase av istiden,og også fått aldersbestemt
dette framrykket. Også strandlinjedannelsen
er absoluttaldersdatertved hjelp
av C -14 dateringen,noe som er av stor vitenskapligbetydning.
Bare området N for Straumen, ved Langstrandaer tatt med i verneforslaget da
odden og de glasifluvialeavsetningeneN for Olbogfjellethar de best utviklete
avsetningsformene,med størst formrikdom.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
II.
134
il
GARD
1.,r
•
drLf
Glocudl
t
gtaC!okn
ruGunly
moraine
riege
Cocrse
f Luvret
ID
deposIts
T EN
12
A
Boulders
SwarePy
9rOund
dcd
Ancient
'Ver
rir
Rood
.•
P
p
course
cut
I orrns
Figur 3.97. Lokalitetskartover lokalitetLangstrand
(etterDahl 1968).
135
Lokalitetsnavn:Beisfjordbotn
Lokalitetsnr.: 59
Kommune
: Narvik
Koordinater- kart: 080 846 - 1431 IV
Områdebeskrivelse:Lokaliteten er i S avgrensetav området der Stubblidalen
møter Skamdalen,hvor Skamdalener skilt fra Stubblidalenav en bergterskel,og
går nedover til bunnen av Beisfjorden.
Geologiskbeskrivelse:Ved lokalitetenhar man glasifluvialeavsetninger,Holocene deltaavsetninger, strandlinjerog en randmorene. Området er tidligere
kartlagtav Dahl (1968).
De glasifluvialeavsetningenei S er terrasserti overflaten. I de to øverste
terrassene, på begge sider av Stubblidalener det bare blottet topsetlag (fig.
3.98. a.), og terrasseoverflaten
ligger 110 m o.h.. Marin grense ligger på ca.
92 m o.h., så materialethar bygd seg opp til over datidae havnivå, sannsynligvis som en sanduravsetning.
Vest for Lakselvahar de glasifluvialeavsetningenebygget seg opp til 95 m
o.h. I en blotning i sida kan man se både topset- og foresetlagene (fig.
3.98. b.), noe som viser at sedimenteneunder MG er avsatt i et breelvdelta.
øst for Lakselva har man flere strandterrasserovenfor hverandre, der den
øverste tilsvarermarin grense i området.
Nord for de glasifluvialeavsetningene,langs sidene av Lakselva,har man sedimenter som har bygd seg opp til 30 - 40 m o.h. og består av finkornetedeltasedimenteravsatt i Holocen tid. Elva har i nyere tid skåret seg ned i deltaavsetningene,og store sedimentmengderer ført bort.
Randmorenenligger i to deler på begge sider av Lakselvdalen,ved fjordmunningen, der den nordligedelen er den best markerte.
Foretatte inngrep: Et stort grustak har ødelagt store deler av de nordlige
delene av de glasifluvialeavsetningene, mens de sørlige,høystliggendeavsetningene ved Stubblidalenennå er uberørte.
Strandterrasseneer brukt til jordbruksformål,men har ikke ødelagt terrassene.
I den nordligemorenerestener det anlagt et grustak,og store deler av morenemassene er ført bort.
Merknad: De glasifluvialeavsetningeneer av imponerendedimensjonerog strandterrassenekommer klart fram. Området er et godt eksempelpå Preborealeavsetninger, dannet under nedsmeltingeni slutten av siste istid.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
II.
136
Figur 3.98.
A. Foto av de
høyestliggende
terrassene på
begge sider av
Stubblidalen,
tatt mot Sø.
-
")9
".1%),•46 a
-•-
44:
11.
, „te rt -;,
er-±- -
137
B. Bildet er
tatt av
de
sørligste glasifluviale avsetningenevest
for Lakselvaog
viser til venstre i bildet
topset-lag
øverst, bestående av grus og
stein og under
foreset-lag
bestående
av
sand og grus.
Tatt mot V.
Figur
3.99.
Lokalitetskart
over Beisfjordbotn.
Moraine
spur
GlacML dritt
FluviaL
(mainly
gUaciorluvial)
deposits
==.7;
Swarnpy ground
1000 m
138
Lokalitetsnavn:Hfikvik
Lokalitetsnr.: 60
Kommune
: Narvik
Koordinater- kart: 968 889 - 1331 I
Områdebeskrivelse: Håkvika ligger SV for Ankenesog er i vest avgrenset av
Ofotfjorden. Håkvikdalen går i en NV - SO-lig retningog er bred og U-formet,
med slake fjellsider.
Geolonisk beskrivelse:Lokalitetener tidligerekartlagtav Dahl (1968).
Man har i dalen flere terraserteplatåer 0,7, 15, 30, 45, 60 og 90 m o.h., der
den øverste terrassenutgjør marin grense i området.Den øverste terrassen,som
ligger i 0-enden av dalen, er bygd opp av glasifluviale deltasedimenter,og
overflaten er relativtslett, med bare mindre høydeforskjeller(opptil 2 m
høydeforskjell).
I tillegg finnes et større glasifluvialtdelta i 50
størstedelenav det er ødelagtved løsmasseuttak.
- enden av dalen, men
Foretatte innnreo:Et grustak finnes i den nordligedelen av den østlige glasifluviale terrassen, og som sagt er deltaet i SØ alleredeødelagti et masseuttak.
Merknad: Bare den øverste, østligeterrassener verneverdig, da den utgjør
marin grense i området.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
III.
Sketch
map
ot
thE Håkvik
orea
s'oy'
Fresian
Sistal
91,[sofluvloil
"dal
,corp
sln.
of
flat
G"'"'
—
Saamg),
R
E.pond
rock
Elaundery
el
De.ont
mast
Figur 3.100. Lokalitetskartover Håkvik (etterDahl 1968).
139
th.
Lokalitetsnavn:Skjomdalen
Lokalitetsnr.: 61
: Narvik
Kommune
Koordinater- kart: 000 730 - 060 650 - 1431 III
Områdebeskrivelse:Skjomdalen kan deles inn i to, i en ytre og en indre del.
Grensen mellom den ytre, brede dalen og den indre, smale dalen, ligger ca. 8 km
innenfor fjordbotn, ved Stiberget.Dalsideneer relativtbratte, og dalbotn er
preget av terrasseformete,mektige løsmasse- akkumulasjoner.
Man har i dalen glasimarineog glasilakustrinedeltaavsetninger, moreneavsetninger,glasifluviale(sandur)avsetninger, lakustrine
avsetninger, rundsva (rochemoutonne)og mindre dødisgroper. Området er tidligere beskrevetav Dahl (1968). Det er naturligå dele den videre geologiske
beskrivelsei to:
Geologisk beskrivelse:
Midtre deler: Ved Haugbakkan- Råvi har man store løsmasseavsetninger,der
elva Skjoma har skåret seg ned i og adskiltde to terrasseformeteløsmasseavsetningene(se fig. 3.101. a.). Både Haugbakkanog Råvi er avgrensetav
bratthellendeerosjonsskrenter.
Sedimentenebestår av glasifluvialesedimenterog moreneavsetningeri toppen, og har en flattliggendehorisontal overflatemorfologi,med enkelte
mindre depresjoner,antageligdannet av dødisgroper.
Under har man deltaavsetninger,marint avsatt (se fig. 3.101. b.). I S- og
V-sida av Haugbakkan har man en serie med strandterrasser. Sør for de
sørlige terrassehar man lakustrineavsetninger,avsatt i en bredemt sjø, og
også strandterrasseneer dannet av denne sjøen.
Stiberget kan betraktessom et stort rundsva, med spor etter isplukking
nordvestsiden(lesiden)og en rundet toppoverflate(støtside)i sør.
Indre deler (Skjomdalsbotn):Ved Fjellbu har man også store løsmasseakkumulasjoner, som har bygget seg opp til 95 - 105 m o.h., og ligger der Norddalen og Sørdalenmunner ut i Skjomdalen.
Nordelva og Sørelva har skåret seg ned i løsmassene, som er beregnet til å
være ca. 60 m mektige (Dahl 1968), og har dannet større erosjonsskrenter,og
ført med seg store deler av sedimentene.
I vertikalesnitt har Dahl (1968)observertmoreneavsetningereller sanduravsetninger(outwash-plain)og under glasilakustrinedeltaavsetninger. I en
nedskjæring ved Nordelva, ble det observertto lag med morenemateriale
adskilt av glasifluvialesedimenter(outwashplain)øverst i snittet. Det
tyder på at brefrontenhar, etter en periode med tilbaketrekning, rykket
fram igjen, under en mindre klimaforverring.Isen har rykket relativt raskt
tilbake fra midtre til indre deler av Skjomdalen, ved kalving. Dahl (1968)
mener at avsetningeneved Haugbakken- Råvi er avsatt ca. 9 900 år B.P., og
ved Fjellbuca. 9 500 år B.P.
Figur 3.101.
(etterDahl 1968) A. Lokalitetskartover Skjomdalen
B. Vertikaltsnitt i sedimentene
140
MAP
ot
THE SKJ
OM DA LEN
VALLEY
Sv.,100flo000t)
d.
....„
d„
„.„
.X
.
-,,-•
[•e ••
a•,
...re,
,./1.,•
5-•mo-,o-a
to
Iz
e
fl
FniDoned
-"dnOn:
Est,moteo
ron..
Surloce
Inneyock
pos.t,on
Woc.ol
Glon,ogl.not
"onnory
tncontn,ne
clepoO.ts
IsuOnnOgoOt,o)
5.4
.0ro
ten5
oc,olon
rnoOnoreo
coosS
Området mellom Fjellbu og Haugbakkan - Råvi har sannsynligvis også vært
innfylt med sedimenter, men har siden blitt erodert og ført bort av elva.
Foretatteinngreo:Et grustak finns ved Fjellbu, i avsetningene mellom Nordelvas og Sørelvas utløp i Skjoma. Mindre veier går oppå avsetningene, både ved
Råvi - Haugbakkan og Fjellbu. I tillegg ligger det gårdsbruk på avsetningene
ved Haugbakkan.
er et svært godt eksempel på sedimentasjon i siste del av
istida, med innfylling av løsmasser i dalbunnen, hovedsaklig avsatt under
tilbaketrekning av isen. Skjomdalen egner seg svært godt som ekskursjonsområde
og er også faglig interessant. Videre stratigrafiske undersøkelser av sedimentene burde foretas i området, noe som kunne gitt en videre innsikt i sedimentasjonsforløpet i området.
Merknad: Området
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe II.
142
Lokalitetsnavn:Tiltvik
Lokalitetsnr.: 62
Kommune
: Hamarøy
Koordinater- kart: 400 653 - 1231 II
Områdebeskrivelse:Avsetningeneligger på begge sider av Tiltvika,og opp i den
relativt bratte fjellsidenøst for vika. Høyeste fjellet i området ligger på
522 m o.h. (Bogveten). Området ligger i den N0-lige delen av Hamarøy kommune,
på grensen til Tysfjordkommune.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man avsatt en marginalmorene(fig.
3.102.), der en i sør har to sidemoreneravsatt ved siden av hverandre.Endemorenen ligger under havflaten, men kan sees som en grunne utafor Tiltvika. Den
sørlige og ytterstelateralmorenener best markert og går opp til ca. 300 m
o.h.
Andersen (1975) mener randmorenener avsatt av innlandsisenog tilhører B stadiets avsetninger. Breen må da ha ligget i øst, over den østlige delen av
Hamarøya, og en brearm har avsatt randmorenekomplekset
ved Tiltvika.
Foretatte inncireo:
Ingen.
Merknad: Morenen er den best markerteog mest velutvikleterandmorenenfra B stadiet i området ved Hamarøy,og det er derfor viktig å få lokalitetenvernet.
Lokaliteten ligger noe utilgjengeligtil, ca 3 km fra veg. Området er lett
tilgjengeligfra sjøsiden.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
II.
Figur
3.102.
Fotoet er tatt
av den sørlige
delen av randmorenen ut mot
Gressøyra,
Tiltvika. Tatt
mot V.
143
-
holari
_
e
Stem1-1
Bogve
r•„"
Ifjogttivcr
Gressay a
Karr,"odde
'
tik
\ -:". •
j=32
a astainhaugezr
8
I•
^..w'Kopparen
-'- r
r
.
(
e
rtStorskardiinclen -
• 4,-‘47..c.
amrluell et
k
I"7
.
Figur 3.103. Lokalitetskartover Tiltvika.
144
-
.
Lokalitetsnavn:Innhavet (Sagpollen)
Lokalitetsnr.: 63
Kommune
: Hamarøy
Koordinater- kart: 420 425 - 2130 I
Områdebeskrivelse: Lokalitetenligger ved Innhavet, ved E 6, på oversiden(0sida) av vegen i munningenav en mindre,V-formetdal.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man et breelvdelta, hvor man i et
grustak både kan se topsetlagene(beståendeav grusig stein) og under foresetlagene med grus og sandlag i et grustak. Foresetlageneviser blant annet at en
har hatt tilførselfra flere kanaler under oppbyggingenav deltaet,der materiale har blitt transporterti en breelv, med transportretning
mot nordvest.
Foretatte inngren: I et større grustak har store deler av avsetningen blitt
fjernet, slik at bare de proksimaledelene av deltaeter bevart.
Merknad: Lokalitetener velegnettil videre studier av breelvsedimentasjon,
men
da lokalitetenalleredeer så berørt,har den ikke lengerstor verneverdi.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
III.
Figur 3.104. Lokalitetskartover Sagpollen.
,
So 9o\\an
Hillmgon
c;3
345
9
\nn
(Q(..-.77
2‘
ove\
•
• -
45
' 48
•
0
,
18
„
»:\{.
° 'L
INNHAVET (P
,
'
145
Lokalitetsnavn:Hellemofjorden- Hellemobotn
Lokalitetsnr.: 64
: Tysfjord - Hamarøy
Kommune
Koordinater- kart: 645 - 220 - 2230 III - 2230 IV
Områdebeskrivelse:Sørsiden av Hellemofjordener bratt og fører opp til en
fjellvidde 500 m - 700 m o.h. Vidden er relativtflat nermest fjorden, men i
sydvest hever en rekke høye tinder seg opp over vidden og terrengeter nærmest
alpint. De høyeste toppene (1455 m o.h.) er delvis bredekte.
Rett S for Hellemobotnhar man i dalbunnenflattliggende terrasser, gjennomskåret av elva.
Geolooisk beskrivelse: Området S for Hellemofjordener beskrevetav Andersen
(1975b), mens området ved Hellemobotner beskrevetav Dahl (1968),og følgende
beskrivelseer hentet fra disse publikasjonene.
Fjellområdenepå sørsidenav Hellemofjorden:
Det som gjør disse områdenespesielt interessantesett fra kvartergeologisk
synsvinkel er de mange skarpe, store randmorenenesom viser samspilletmellom
de lokale isbreenei de alpine områdeneog innlandsisensom dekket fjellområdene østenfor.Flere lange skarpe moreneryggeravsatt av innlandsisenligger på
fjellplatået ner Hellemofjorden. Enkelte steder ligger det også rester etter
sidemorener i den bratte fjordsidenog viser at den tilsvarende Hellemofjordbreen strakte seg langt utover fjorden mot nordvest. En kraftig fjordterskel
med morenematerialeved Seglneset- Lauknesetrepresenterertrolig endemorenen
til denne breen.
I de alpine områdeneligger serier med flotte endemoreneravsatt av lokale
breer. Ner de eksisterendebreene finns unge skarpe morenerygger (III) og
lenger borte fra breene finns gamle morener med et betydelig vegetasjonsdekke
(I og II). Flere av de sistnevntemoreneneligger i kontakt med og går delvis
over i morenenesom ble avsatt av innlandsisen. Det er derfor mulig å foreta
nøyaktige korrelasjonermellom innlandsisfaseneog lokalbrefasene. Dette har
igjen betydning for bestemmelseav glasiasjonsgrenseneunder disse fasene.
Dagens glasiasjonsgrenseer ca. 1360 m og den tids glasiasjonsgrensevar omlag
250 m lavere.
De gamle randavsetningeneved Hellemofjordenmå svare til de Preboreale randtrinnene. De Preborealeisrandtrinnenei Nordlander datert ved hjelp av G-14
metoden.
Hellemofjordener en typisk glasialerodertfjord, og ved studiet av randmorenene syd for fjorden kan man få et inntrykkav hvordan de breene var som gravde
ut fjorden. Dette sammen med de omtalte glasialgeologiskeforholdenei fjellområdene tilsier at disse bør fredes sammen med Hellemofjorden.
Grotter: På begge sider av Hellemofjordeninnenforområdet som foreslås vernet,
ligger tre av Norges dypeste grotter(merketav på lokalitetskartetmed stjer-
Figur 3.105. Oversiktskartover Hellemobotnområdet(etterAndersen 1975 b.).
146
á
ne). På nordsidaav fjorden ligger en som antageliger Nord-Europasdypesteog
som går ned til et dyp på 570 m. De er dannet i steiltstående kalklag som
krysser fjorden i NNØ - SSV - lig retning.
Eros onsformero
lasifluvialeavsetniner i indre Hellemoforden.
Dahl (1968) har kartlagtområdet ved Hellemobotn(se fig. 3.106.). Den følgendE
beskrivelseer av Jøsang i Andersen (1975 b).
Dalføret fra øst ut mot Hellemobotner en tydelig U-dal erodert ut av isbre,
men ca. 400 m fra utløpet av Kuvatnetsom ligger 558 m o.h., har vannmasser
erodert ut en mektig kanjon ca. 240 m dyp og opp til 500 m bred. Store urmasser
ligger langs fjellveggenei de innerste 1000 m av kanjonen.
Ca. 1200 m ut fra kanjonensinnerstedel begynnerbunnen å helle og får en jevn
hellning over en strekningpå 400-500 m før den stuper brått ca. 240 m ned til
Heggvatnet, som ligger i bunnen av kanjonenher. Fra Heggvatnetsom er snautt
200 m langt, er bunnen i kanjonennoenlundehorisontalut til Hellemobotnvatnet
som ligger 65 m o.h. Ved vestendenav Hellemobotnvatnetbegynneren bred terrasse av glasifluvialtmaterialesom elva har skåret seg ned i.
Den store kanjonener ca. 3,5 km lang. Elva som renner der i dag, har altfor
liten vannføringtil at denne har kunnet grave ut kanjonen.Det kan derfor ikke
være noen tvil om at kanjonener erodert ut i forbindelsemed en mektig smeltevannselv i slutten av siste istid. Og antageliger den store terrassenvest og
nordvest for Hellemobotnvatnetdannet delvis av masser som er erodert ut fra
kanjonen. Men noe materiale må også ha vært ført ned med Stabburselva og
Draugelvasom renner ned mot den store terrassenfra syd.
Høyeste terrasseflate tilsvarer muligens havnivået da den store smeltevannsstrømmen opphørte. Den høyeste terrassensynes å være den som ligger på
nordsida av vestre halvdelav Hellemobotnvatnet.
e.S)7
Figur 3.106. Kart over Hellemobotn(etterDahl 1968).
148
Den største del av terrassensom ligger mellom Stabburselvaog Draugelva, har
en noe ujevn overflatesom kan skyldesgamle smeltevannsløpog muligensdødisterreng. I nordskråningenav terrasseresten, som ligger nord for Stabburselva
like før samløpetmed Draugelva, er det dannet strandlinjer (abrasjonsterrasser) i flere nivåer. Disse strandlinjenemå ikke ødelegges, da de kan være
meget verdifulleholdepunkterved landhevningsstudier
så langt inne i fjorden.
I bukter og viker utover langs Hellemofjordenfinnes avsetningerav glasifluvialt materiale. Ved ytre Vasja er det på nordvestsidaav elva en mindre
glasifluvialavsetningmed abrasjonsterrasser
i to nivåer. Disse abrasjonsterrassene bør ikke ødelegges.Dalføretoppoverlangs Nasjaelva,som renner ut ved
ytre Vasja, vider seg ut til et bredt og flatt dalføreca. 230 m o.h. Her er
det store avsetningersom elva har skåret seg ned i. Avsetningeneer antagelig
dels morene og dels glasifluvialtmateriale, det siste antageligavsatt her i
et bredemt basseng, demmet opp av breen som lå utover i Hellemofjorden. Disse
avsetningene angir såledesen interessantdetalj i landskapsbildetlangs indre
Hellemofjordeni slutten av siste istid. Ved indre Musken angir strandavsetning
stedets marine grense.
Foretatte inngren:Ingen.
Merknad:
I fjellene er det mulig å følge den trinnviseavsmeltingav breene,fra slutten
av istida og fram til i dag. I Hellemofjordener det mulig å følge fjordbreens
avsmeltingstrinn og tilbaketrekning.Dalene innoverfra Hellemobotn med de
store glasifluvialeavsetningeneog den store kanjonensom er dypere og minst
dobbelt så lang som Jutulhogget, vitner om en mektig smeltevannsdreneringut
fra øst under avsmeltingenav den store innlandsiseni sluttenav siste istid.
De glasifluviale avsetningene i dalen innover fra Hellemobotn er med stor
sannsynlighetden siste større glasifluvialeavsetningi en norsk fjordbotnsom
ennå er spart for massetak, men hvis en skal oppnå å verne den i urørt tilstand, må dette skje meget raskt.
De dype grottenevitner om smeltevannsmengder
av ganske andre dimensjoner enn
vannføringeni de i dag. I tillegg forekommerdet fysiske fenomeneri de, vel
verdt et studium.
Hele det foreslåtte verneområdetinneholder hva geologienangår - en rik
variasjon av naturkvalitetersom på landsbasishar meget høy verneverdi.
På ,grunn av områdetsurørthet- bare sparsom bebygget enkelte steder langs
fjorden, en bebyggelsesom for en stor del er fraflyttet- skulle områdetkunne
fredes som nasjonalpark.
Selv om området, som er foreslåttvernet, i dag ligger uveisomttil, er det
likevel viktig å få vernet mot fremtidigeinngrep.
Vernevurderan: Priortteringsgruppe
I.
149
Lokalitetsnavn:Kvandal (Skotsfjord)
Lokalitetsnr.: 65
: Steigen
Kommune
- kart: 990 266 - 2030 I
KoordinateiOmrådebeskrivelse:Området ligger på sørsida av Skotsfjorden i Steigen, i
munningen av en større botn. De omliggendefjelleneer alpine, med høyder
opptil 830 m o.h.
Geologiskbeskrivelse: Man har to lokalavsatterandmoreneravsatt ut mot Kvandalsstranda(fig. 3.108.),som ligger paralleltmed hverandreog representerer
to brerandposisjoner.Den nordlige, og eldste, er best markert (fig. 3.107.),
og har en lengdeutstrekningpå nærmere 2 km.
Morenene er avsatt distalt for B-stadietog er sannsynligvisdannet i Preboreal
tid.
Foretatteinngrep: Ingen.
Merknad: Lokalitetenligger relativtutilgjengeligtil, uten vegforbindelse,så
lokaliteten er av den grunn foreløpigvernet mot inngrep. Lokaliteten ligger
imidlertidnær Skotsfjorden, og kan i det løsmassefattigeSteigen-områdetvære
utsatt for framtidigeinngrep. Moreneneer godt markerteog er det beste eksemplet på lokalglasiasjoni Steigen.
II.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
3.107.
Figur
Fotoet er tatt
mot randmorenen(e) ved Kvandal- Kvandalsder
stranda,
den nordligste
kommer klarest
fram på bildet.
150
Figur 3.108. Lokalitetskartover Kvanndal - Kvanndalstranda.
151
Lokalitetsnavn:Modalen (Holmsfjorden)
Lokalitetsnr.: 66
: Steigen
Kommune
Koordinater- kart: 115 296 - 2130 IV
Områdebeskrivelse:Lokaliteten ligger i en vestvendtbotn, ved østsida av
Holmfjorden i Steigen, i et alpint landskap. Overdelenav botnen, nedenfor
Motinden - Høgtinden,er uten løsmassedekkeog vegetasjon.
Geolosisk beskrivelse: Man har flere lokalavsatterandmoreneri området. Den
ytterste har den største lateraleutbredelsen(fig. 3.109.), med en lengde på
ca. 1,3 km, og en mektighetpå ca. 2 - 5 m.
øst for den yttersterandmorenen, har man et randtrinni to deler, som er
avsatt på en bergterskel. Den sørlige delen er ca. 2 m mektig,noe som sees i
et mindre grustak.Den innersterandmorenenligger også oppå en bergterskel,og
har liten mektighet.
Foretatteinncirep:En kjerreveigår gjennom den ytterste,distalerandmorenen,
og et mindre grustak finns der kjerreveienskjærergjennom randmorenen. Hverken kjerreveieneller grustaketberører avsetningenei nevneverdiggrad.
Merknad: Lokaliteten er lett tilgjengeligog er et godt eksempelpå lokalavsatte randmorener.Avsetningeneer imidlertiddårligeremarkert enn i lokalitet
66 og er hovedsakligverneverdigi en lokal sammenheng.
Vernevurderino:Prioriteringsgruppe
III.
Figur
3.109.
Oversiktsbilde
over lokalitet
Modalen,
som
viser de
to
ytterste randtrinnene, der
den yttersteer
markert
med
pil.
152
. t
.....
4
Storoyo
,
' r
t.
r-
tt
_
u ' /
pfinz hdiusin
.
Pr /
..d
•
',,. fi)
VilS
/ Ya .a:
I,
c
e.
t,
c.
•
/,
<A)
4
-z•
Figuren3.110. Lokalitetskartover Modalen.
153
Lokalitetsnavn:Straumsfjord- Straumsfjordvatnet
Lokalitetsnr.: 67
Kommune
: Steigen
Koordinater- kart: 234 348 - 2130 IV
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger i innersidenav Straumsfjordenog over i
området ved Straumsfjordvatnet,sør for Sagfjorden. Dalføret, som Straumsfjordvatnet ligger i, er glasialtformet, der vatnet fyller dalbunnen. En
tidevannsstrøm går fra Straumsfjordenog over i det ytterste Straumsfjordvatnet, som er delvis adskilt fra fjorden av et nes i østsida.
Geologiskbeskrivelse:Man har i området flere randmorenersom er relativtgodt
utviklet. Den nordligste og mest distale adskillerdet nordlige vatnet fra
Straumsfjorden.Det innerateog mest proksimalerandtrinnetdemmer opp Straumsfjordvatnet. Antagelighar en brearm fra innlandsisenkommet fra sør og avsatt
randmorenene, under mindre stopp i innlandsisens tilbaketrekning, der den
nordligstefølgeligmå være den eldste. Randmorenenetilhørereannsynligvis8stadiets randmorener(Andersen1975).
Foretatteinngrep:Ingen.
Merknad: Området er med sine godt markerterandmorenergodt egnet til ekskursjonsformål, og er det eneste eksempletpå B-stadietsavsetningeri Steigen.
Lokaliteten er derfor viktig for bestemmelsenav brerandposisjonen i Yngre
Dryas.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
II.
Figur
3.111.
Fotoet er tatt
mot
Straumsfjordvatnetmot
SSV og viser de
to
innerste
randmorenene,
der den
innerste
såvidt
skimtes i bakgrunnen.
154
S r unt -
?rtfjell
'‘o dert 35
/
1111/
fl
Gu Ilvik
I
y
j
/ 7
,
2)
,c
_
x/
/
/,
.
194
I
/
/
/2
'
;,
S7>
68
) /r
1/1»
4
1.jr,,! I ./
(1
(
n
Figur 3.112. Lokalitetskartover lokalitet
Straumfjord-Straumfjordvatn.
155
Lokalitetsnavn:Andkilvatnet
Lokalitetsnr.: 68
Kommune
: Sørfold
Koordinater- kart: 245 770 - 2129 IV
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger nord for Lappelva,som går mellom Andkilvatn og Tørrfjorden,øst for Sørfolda.Lokalitetenligger i en mindre botn (1 x
1 km2), som har virket som et sedimentasjonsbasseng,da bunnen av botn har
ligget under datidas havnivå.
Geologisk beskrivelse: Et glasifluvialtdelta fyller bunnen av botnen og er i
overflatenflattliggendeog myrete, og heller ned i sør (fig. 3.113.).Deltaet
er blokkrikt, men inneholderogså sand, grus og stein. Deltaet er antagelig
avsatt nært breen, det grove materialeti deltaet tyder på en kort transportlengde. Enkelte lag består av dårlig sortert moreneliknendesedimenter.Ellers
ser man foresetlagnigmed 20 - 39 helning på lagene, og fallretningentyder
på en sedimenttransportmot sør-sørvest.Deltaeter avsatt i Preborealtid.
Foretatte inngrep: En kjerrevei skjærerseg gjennomden vestlige delen av
avsetningen.Ellers er lokalitetenuberørt.
Merknad: Deltaet er stort og velutvikletog er i forhold til andre breelvdeltaer i området relativtuberørt.Lokalitetenhar av den grunn en høy verneverdi
og er også faglig interessant.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
II.
Figur
3.113.
Fotoet er tatt
av breelvdeltaet ved Andkilvatn,
mot
VNV.
156
,c'
-
••
N
IL
Figur 3.114. Lokalitetskart over Andkilvatnet.
157
Lokalitetsnavn:Kvarv
Lokalitetsnr.: 69
: Serfold
Kommune
Koordinater- kart: 250 830 - 270 828 - 2129 IV
Områdebeskrivelse:Lokalitetener i øst begrensetav Tverrfjelletog i vest av
E 6. Terrengeter kupert og mye vegetasjongjør at en del av formene ikke trer
så tydelig fram. Øst for lokalitetener området fritt for løsmasserog vegetasjon, og er preget av glasial erosjon.Lokalitetenligger øst for Sørfolda.
Geoloaiskbeskrivelse: I den vestligedelen av området har man et breelvdelta.
Bortsett fra et par store blokker som ligger i overflaten (fig 3.115.), er
materialet relativt finkornetmed stein til sandlag i i topsetlageneog sand
til grusig sand i foresetlagene. Deltaet er antageligavsatt et stykke fra
breen, det tyder både kornstørrelsenog den relativtgode sorteringsgraden av
eedimentenei lagene på. Helningsretningenpå foresetlagenetyder på en transportretningmot vest.
Rett øst for deltaethar man et dreneringspass,der smeltevannethar skåret seg
ned i en bergterskel. Også i NV-endenav Rismålsvatnethar man et dreneringspass.
Mellom de to dreneringspassenehar man et mindre randtrinn, avsatt oppå bergterskelen.
Sør og sørøst for Rismålsvatnethar man flere randmorenetrinn i et ellers
tilnærmelsesvis løsmassefrittlandskap. Andersen (1975)mener avsetningeneer
Preboreale,og de tilhørersannsynligvisD-stadietsavsetninger.
De lasias anshistorie: Under innlandsisenstilbaketrekninghar smeltevanngått
over det sørlige dreneringspassetog avsatt sedimenteri havet og bygget opp
breelvdeltaeti vest.
Ved en videre deglasiasjonhar Kvarvelvatatt over som dreneringspass. Randmorenene tyder på at innlandsisenhar trukket seg tilbake mot SØ i området, og
randmoreneneer dannet under mindre stopp i tilbaketrekningen.
Foretatte innarep: I den nordligedelen av breelvdeltaeter det et mindre
lasmasseuttak. Ellers er lokalitetenuberørt. Ved Rismålsvatnet ligger det
hyttebebyggelse,som ikke berører lokalitetensavsetningsformer.
Merknad: Lokaliteten er godt egnet som ekskursjonsmålog viser innen et
område deglasiasjonsforløpeti siste fase av istida. Området er ellers
massefattigmed få randavsetninger, og dette tilsier en høy verneverdi.
området ha verneverdi, må selve avsetningsformenebevares mot inngrep,
arealene utenom ikke er av samme verneverdi.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
II.
158
lite
løsSkal
mens
3.115.
Figur
Bildeter tatt
av breelvdeltaet ved Kvarv
og viser bl.a.
utrasninger av
sterre blokker
i overflaten.
Bildet er tatt
mot Ø.
YT
ESPENES
IN
\
\NH,
ØV
tfl
KVARV
o
°
-.
1
t
Rismålsni
votnel
`
(7) "7/
p
0,/
(1,58
f
\ \//'/i
fr
°
7\
,
K
GkY„f AP"IP
Figur 3.116. Lokalitetskartover Kvarv.
159
Lokalitetsnavn:Stremsnes- Øyjord
Lokalitetsnr.: 70
: Bodø
Kommune
Koordinater- kart: 005 870 - 2029 I - 2030 II
Områdebeskrivelse:Lokaliteten ligger på begge sider av Nevelsfjorden, i et
alpint landskap. To nes stikker ut på hver sin side av fjorden, og er på sitt
smaleste ca. 150 m.
Geologiskbeskrivelse:Ved Straumsnes- Øyjorda har man en randmorenesom går i
retning NV-SØ og som danner de to oddene som nærmestdemmer opp fjorden, og
bare er adskilt av en tidevannsstrøm. Morenen har siden blitt omarbeidet av
havet.
S for Nevelsfjordenhar man en svært godt markertmorene (fig. 3.117.),med en
endemorenesonelangs fjordenog sidemorenerpå begge sider av Melnelva.Morenen
har totalt en utstrekningpå nærmere2 km, og går i sidene opp til ca. 300 m
tyder
o.h.. Proksimalsidaer bratt og distalsidaslak, og overflatemorfologien
på at avsetningener en puffmorene.
Andersen (1975)mener at begge moreneneer avsatt av innlandsisenog tilhører
Tromsø - Lyngen stadietsavsetninger. Innlandsisenmå ha ligget i vest, og
brefronten må ha vært ujevn da randmorenesonenble avsatt. Den antatte brerandposisjonener stiplet inn på lokalitetskartet.
Foretatteinngrep:Ingen.
Merknad: Spesielt randmorenen S for Nevelsfjordener svært godt markert og
randmorenener en av de best markerterandtrinneneav Tromse - Lyngen stadiets
alder i regionen. Lokalitetenhar stor faglig verdi og burde være svært velegnet som ekskursjonsmål, og av stor verdi undervisningssammenheng,også for
grunnskolen. Man er avhengig av båtskyssfra Øyjorda for å komme til den
sørlige delen av lokaliteten. Skulle bare deler av lokalitetenkunne bli vernet, er den sørligedelen som omfatterdet sørlige neset og den mektige randmorenen S for randmorenenmest verneverdig.
I.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
160
'r.
Figur 3.117.
Bildet
viser
den godt markerte randmorenen S for Nevelsfjorden og
omtrent midt i
bildet sees to
nes som utgjør
randmorenen på
begge sider av
tidevannsstrømmen.
Øyjorda
Nevelsfjord
1 km
/
07
,--
—0
)/
//
(7
7-
'
yr
boo
ayo
--,/`-----,b
986 ,
'4nS
S
r)‘
)1
400
900
K
1
cv-t(---tO)9(77
Ail
Figur 3.118. Lokalitetskartover lokalitetStraumsnes- øyjord.
161
Lokalltetsnavn:Bodø
Lokalitetsnr.: 71
: Bodø
Kommune
Koordinater- kart: 747 642 - 2029 IV
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger ved sentrum av Bode, i et industriområde,
rett NV for jernbanelinjaog ca. 70 m 0 for Bodø Teglverk.
Geologiskbeskrivelse: Beskrivelsener i sin helhet hentet fra Andersens (1975
d) vernevurdering.
Teglverksdriften1 Bodø Teglverk har vært basert på uttak av glasial leire, en
såkalt Yoldialeire. For tiden er det liten eller ingen drift på leira, og
leirtaket er i ferd med å dekkes av vegetasjon. Store mengder med leire har
vmrt tatt ut i området mellom sjøen og nåværendejernbanelinje. Å dømme etter
de eksisterendesnitt så må tykkelsenpå leirpakkenha vært minst 4 - 5 m.
De beste snittenehvor leira er blottet, finnes langs østgrensenpå leirtaket,
i en smal sone langs jernbanelinjen. Den beste blottningen av Yoldia-leire
finnes i den nordestligedelen, nærmest Nordstrandvegen. Det ligger her en
gråblå leire med spredte stein i den 3 - 5 m høye skråningen, mellom et nettinggjerde og jernbanelinjen. Leira har små lagdeltepartier, men er for det
meste forholdsvishomogen. I leira finnes det en mengde skjell av en høyarktisk
fauna med Portlandia(Yoldia)arctica som dominerendefossil. I tillegg til
P.a. er det funnet arter som Macoma calcarea Hiatellaarctica og Mya truncata.
Dette er arter som ofte inngår i høyarktiskefaunaer. Yoldialeiraligger på et
sted hvor det i dag ikke finnes noe elvemunning, og det er klart at den tykke
lagpakkenmed leire må være avsatt nær munningenav en breelv. Steininnholdeti
leira viser også at det er en typisk glasimarinleire som må være avsatt
forholdsvisnær en brefront. Dessutentrives Yoldiafaunaenspesieltgodt i det
kalde, noe brakke vannet nær brefronter.
.
0f,
t:r5.
/Br e
3.119.
Figur
Lokalitetskart
over Bods.
Y
r
tr) 74
t ,
-
8"
..%
#0 ,"
i.,„„,,,,,"
,
,
it,,
c.,•,t,-5:,,,--,--
63
4.5»
4
).-±
t,,t ,,
....
„>•.;
''.•;
Gribna.;
- ,/•
>;-/
,:---
triliZe
' ti 'i Yilejoil
,trrA,
Plims~»..j."
162
Den nærliggendebebyggelseni Bodø by liggerpå grus og steinmassersom etter
alt å dømme representereren endemorene,og det er naturligå se Yoldia-leirai
sammenheng med denne. Saltfjordbreenlå troligmed sin front ved Bodø og avsatte Bodø-morenensamtidigsom en breelv munnet ut i havet og det ble avsatt
en Yoldia-leireforan brefronten. De høyeste stranddannelsenei områdene ved
Bodø ligger ca. 95 m over nåværendehavnivåog de svarer trolig til havnivået
dengang brefrontenlå ved Bodø.
Radiologiske dateringer av skjellenei Yoldia-leiraga følgende resultater:
10550 +/- 200 og 10930 år før nåtid. Begge disse aldrenefaller innen Yngre
Dryas perioden,10000 - 11000 år før nåtid.
Oppå Yoldia-leiraliggerdet flere steder et tynt dekke med strandgrus som ble
dannet da landet hevet seg opp til nåværendenivå.
Foretatte innmrep: Som nevnt er store deler av den glasimarine leiren ført
bort. Dessutengår jernbanenover avsetningene, og områdetligger på en industritomt.
Merknad: Områdeter først og fremst av stor naturvitenskapelig
interesse,og i
følge Andersen er Yoldia-leirenved Bodø nøkkelentil en meget viktigdel av
landsdelens geologiskehistorie. Det er derfor viktig å få vernet en del av
avsetningene, slik at sedimentenekan bli gjenstandfor videre undersøkelser.
Blant annet bør det kartleggesom man har samme typer avsetninger 90 for
jernbanelinjen. Selv om det der er bebyggelse, skulle en eventuellforekomst
her kunne båndleggesfor framtidigforskningved at det blir forbud for videre
grunnarbeiderog nedbygging.
Vernevurderinm:Prioriteringsgruppe
II.
163
Lokalitetsnavn:Heggmoen Heggmovatnet
Lokalitetsnr.: 72
: Bodø
Kommune
Koordinater- kart: 945 713 - 2029 I
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger på en større mo som går mellom nordenden
av Vatnvatn og opptil SV-endenav Heggmovatn,nord for Løding - Hopen.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man en mindre randavsetningog et
glasifluvialtdelta.
Randmorenenligger i SV enden av Heggmovatn, der proksimalsidener bratt, mens
den distale siden av morenener slak og utflytendei formen. I følge Andersen
(1975) tilhørerrandmorenenB - stadietsavsetninger. Et bedre markert randtrinn ligger oppenforog paralleltmed Heggmovatnet, men er ikke tatt med i
verneforslaget,da det ligger utilgjengeligtil.
Det glasifluviale deltaet har stor lateral utbredelse(0,8 x 0,5 km2 ), og
avsetningenefyller store deler av moen. Deltaet har en mektighetpå ca. 5 m,
og er relativtdårlig markert som overflateform.
Foretatteinngrem: Det er et stort grustak i deltaet, og store deler av sedimentene er ført bort.
er relativtdårlig utviklet. Ved lokalitet70 har
Merknad: Avsetningsformene
man et bedre eksempelpå en randmoreneav B - stadietsalder.
III.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
Wal&hj &is
2.1i3
x
r
90
'
1577
406
'
VO:
P,.\
9(
1
X 1' ' *
"
adiersoddea
1.
. _
• =
5.5
_
61.
•
Figur 3.120. Lokalitetskartover Heggmoen - Heggmovatn.
164
Lokalitetsnavn:Straumøy - Galten
Lokalitetsnr.:73
Kommune: Bodø
Koordinater- kart: 725 553 - 2029 III
Områdebeskrivelse: Lokalitetenligger i den vestligedelen av Straumøy, i et
flattliggendestrandllatelandskap,
ut mot Saltfjorden.
beskrivelse: Rasmussen (1981), Andersen (1975)og Andersenet al.
(1979) har kartlagten randavsetningved Galten, som sannsynligviser avsatt i
Yngre Dryas (B - stadiet).To moreneryggerer i vestkantdelvis druknet,og går
vestover over i to mindre nes. I tidevannssonenser man store mengder med
blokk, som er "utvaskete"rester av en randmorene.
Geologisk
inngrep: Avsetningeneer sterkt berørt av mange forskjellige typer
inngrep, men er helt i vest relativtuberørt.
Foretatte
Lokaliteten er faglig interessant, da randavsetningeneer med på å
bestemme brerandposisjoneni Yngre Dryas. Bedre markerterandavsetninger av
tilsvarende alder finnes både sør i fylket (Meløykommune) og N for Bodø
(lokalitet70). Områdenelengst mot V (se avgrensingeni lokalitetskartet)
bør
vernes mot videre inngrep.
Merknad:
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
III.
I
rmgkr.14k
Teinsvfirh"
1k,u11,14„,
56
.
-)
1..omlanskog,
/--
I
of;..,4,, •
+.
,,F•,
" 1,'"'
10,
/
-- skibe+
•+--
'
n
.sh—
Rol,„
-
fiølet
,------
.
,
55
54
9,.,
„
V---
,
--
""'
,' --
trnFlage
nI
1 1,
3V”hinuilp-t
,
s.“'
—
;
'
' , r'''''- ...I7
'
r•---
,y.4.,..--ie
I
/
Ers,k
53 "
C P
,
.
<-1‘. ,\
-----./-1.--1
fe*
kr,Noiku-
c:
r
"
,S,
ift
/
/
--CkY
5/41""ef
165
141
I
Figur
3.121.
Lokalitetskart
over StraumøyGalten.
Lokalitetsnavn:Aseli
Lokalitetsnr.:74
Kommune: Bodø
Koordinater- kart: 839534 - 2029 III
Områdebeskrivelee:Det aktuelleområdet ligger i overgangenmellom Elvefjorden
og Fjellvika. To nes på hver eide av fjorden,dannet av løsmasser,er med på å
innsnevre fjorden, og har ført til dannelsenav en tidevannsstrøm, Aselistraumen.
Geologiskbeskrivelse: Ved lokalitetenhar man avsatt en randmorene,der randmorenen over havoverflatenbare er bevart ved Straumsneset.
Området er tidligerebeskrevetav Rekstad (1910), og han observerteat en del
av randtrinnet lå nord for og en del sør for straumen. Randtrinnet er også
tegnet inn i et oversiktskarttil Andersenet al. (1979).
Randavsetningen, som nå bare er bevart ved Straumsneset, ligger sør for og
ovenfor riksvei 17. Randmorenener der ca. 30 m bred og 4 - 5 m høy, med mye
blokk i overflaten. Lengden av den bevarte delen er ca. 100 m. I Aselistraumen blir blokkerblottet ved lavvann, og blokkinnholdettyder på at randmorenen fortsetteri selve straumen.
I et oversiktskartover randtrinnenei Nordland (Andersenet al. 1981) går det
fram at området ved Aselistraumenligger mellom B og C - stadiets avsetninger,
det vil si proksimaltfor B - stadietsog distalt for C - stadietsavsetninger.
Randavsetningen ved Aselistraumenmå følgeligvare yngre enn B - stadiet og
eldre enn C - stadiet. Randavsetningener sannsynligvisavsatt under en mindre
stans i tilbaketrekningenav innlandsisen.
Foretatteinngren: Ved byggingenav Aselibruaog riksvei 17 har store deler av
randavsetningen blitt berørt. I nordsidenav Aselistraumen er avsetningen
fullstendigborte, mens de sørligstedelene sør for straumener uberørte.
Merknad: Lokalitetener faglig interessantda den viser randavsetningeravsatt
under en mindre stans i isens tilbaketrekning.På grunn av lite vegetasjonoppå
morenen trer dessutenmoreneryggenklart fram. Avgrensingenav området som bør
vernes er tegnet inn på lokalitetskartet.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
II.
166
) '
)).11•7
hr
Nekke n
Wat
ac‘
),a
,san"
•
isznal ' a
Ilfarentll
77(-'
`(‘‘''
bbsSfrYha
geo44 Stors
28
w3,.14a
„
26
4 11,
l;kWei
11;
- hvn
4
5”
•w
tikken
76
771
MN kNo.
V.Ac'eV ocA.eu
76
Kvilingolu
14
°
tV44;IW
Figur 3.122. Lokalitetskartover Aseli.
167
Lokalitetsnavn:Skjerstad
Lokalitetsnr.:75
Kommune: Skjerstad
Koordinater- kart: 010575 - 2029 II
Områdebeskrivelse:Lokaliteten ligger på et nes mellom Skjerstadfjorden og
Misværfjorden,i sentrumav Skjerstadtettsted.
Geologisk beskrivelse: Området er tidligerekartlagt av Rekstad (1910),
Andersen (1975)og Andersenet al.(1979,1981).
Halvøyen ved Skjerstader bygget opp av morenemasser, avsatt som en brerandavsetning, i form av en ca. 1,5 km lang og 0,6 km bred, svært godt markert rygg.
I følge Andersen (1975)er sedimenteneavsatt oppå en bergartsblotningog uten
snitt- i avsetningeneer det vanskeligå angi sedimenttykkelsen. Randavsetningen er marint bearbeidet. Andersenet al. (1981) mener randavsetningen
tilhører C - stadiet, men avsetningenkan og være dannet noe før. Randavsetningen fortsetter i vest, over Graddstraumenog over til Ljøneshalvøya (se
til lokalitet76).
lokalitetsbeskrivelse
Foretatte innorep:
dyrket.
Arealet oppå randavsetningener enten bebyggeteller opp-
Merknad: Selv om lokalitetener berørt, er randavsetningensvært godt markert
og overflateformener lite ødelagt til tross for inngrepene. Bebyggelsen beskytter imidlertid lokalitetenfor videre og mer dyptgripende ødeleggelser.
Ved lokalitet76, Ljøneshalvøya,har man en randavsetningav samme alder som er
mer uberørt og derfor av større verneverdienn randavsetningenved Skjerstad.
III.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
3.123.
Figur
Oversiktsbilde
av randmorenen
ved Skjerstad,
tatt mot N.
168
59
tWmMiri
.
S
eiNtad
41"
r.+-
5<-
< sinin
...
,•,//
,
nirn
Nnitirtrn
'
•
Melmbrlden
Wurtille
dinfrik
Vete,"
jf
,"
1.emill?"
")".
Figur 3.124. Lokalitetskartover Skjerstad(75)
og
Ljøneshalvøya
(76).
169
'
Lokalltetsnavn:Ljøneshalvøya
Lokalitetsnr.:76
Kommune:Skjerstad
- kart: 977570 - 2029 II
Koordinate'r
Lokalitetenligger på Ljøneshalvøya,i S-delen av SkjerstadOmrådebeskrivelse:
fjorden (fig.3.124.). Området er relativtflattliggende, og ligger 60 - 80 m
o.h.. I den vestligeog østlige delen av halvøya, har man koller som går
høyere, opptil 161 m o.h. (Heian).
Geologisk beskrivelse: Man har i området et større breranddeltaog en mindre
randmorene.
Andersen (1975)har inntegnetet randtrinnpå halvøya, og mener sedimentene
enten tilhørerC - stadiet,eller er avsatt mellom 8 - og C - stadiet.
Også Rekstad (1910)har beskrevetrandavsetningeneved Ljøneshalvøya, og han
mener at sedimenteneer avsatt i kontakt med breen, gjerne kalt Misværbreen,
som har gått ut Misværfjorden.Han mener at randavsetningenfortsetterover til
Ljønesøya, der sundet mellom halvøya og øya er svært grunt på grunn av store
med blokker som blir blottet ved lavvann.
løsmasseakkumulasjoner,
Ved Kalvhagen,vest for Graddstraumen,har man et nes, dannet av løsmasser,som
antageliger en proksimal, østlig del av randavsetningenpå Ljøneshalvøya.Ved
Skjerstad (lokalitet75) har man randavsetningensøstlige forlengelseøst for
Graddstraumen. I motsetningtil i Misværfjorden, er det svært grunt i Graddstraumen der dybden er nede i 70 m. Randavsetningengår derfor sannsynligvis
over straumen (Rekstad1910).
Ved Moan, vest for Heian, i den sørlige delen av halvøyenhar man store løsmasseakkumulasjoner,ca. 20 m mektige. Sedimenteneer lagdelte,og består hovedsaklig av sand, men også sandige grus - og steinigegruslag ble observert.
Lagningener kaotisk,og denne lagningener enten et resultatav glasitektonikk
eller en oppbygningav "cut and fill" strukturer, det vil si i et vekslende
energetisk miljø, der man dels har hatt erosjon og dels avsetning i mindre
kanaler, som stadig har skiftet løp. Man kan ha hatt et slikt avsetningsforløp
i et breranddelta. Hvis den kaotiskelagningener et resultatav glasitektonikk, indikererdet en ny fremrykningav innlandsisen, etter avsetningav de
lagdeltesedimentene. En mer detaljertkartleggingav sedimentenevil kunne gi
svar på dette.
Også nord for Moan (og nord for Ljønesmyra), vest for Seljeåsen, har man et
grustak som viser mer usorterte, og mindre deformertelaminae enn ved Moan.
Foresetlag faller ned mot NN0, noe som indlkereren transportretningav materialet i samme retningen. Dette stemmer bra med det regionale bildet, der
sedimenteneer avsatt av en brearm som har gått ut Misværfjorden.
Sannsynligvisbestår også avsetningenemellom de to grustakeneav
ninger, men i dette området finnes ingen blotninger.
israndavset-
Foretatte inncirep: Som sagt finnes det to grustak i området, der det sørlige
ved Moan er det største. Flere mindre kjerreveieri områdetgår oppå deltaavsetningene,og i nord går riksveientil fergeleietved Ljønes over løsmassene.
170
Merknad: Avsetningenhar en stor lateral utbredelsemed store mengdersedimenter avsatt, og området er av stor faglig interesse.Interessanter det også at
man har avsatt glasifluvialedeltaavsetningerdistaltfor randmorenen ved
Kalvhagen. Avgrensingen av det foreslåtteverneteområdeter inntegnet på
lokalitetskartet. På grunn av de glasifluvialeavsetningenesstore laterale
utbredelse, burde et fremtidigvern av deler av løsmassene på Ljøneshalvøya
iallefall ikke foreløpigkomme i konfliktmed masseuttakingenved Moan.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
II.
171
Lokalitetsnavn:Misvær
Lokalitetsnr.:77
Kommune: Skjerstad
Koordinater- kart: 992147 - 2029 II
Områdebeskrivelse:Lokaliteten ligger ved Misværsdalensutmunningi Misværfjorden. Nonsåsen deler munningenav dalføret i en vestligog østlig del og
lokalitetener derfor todelt (se lokalitetskart).
med terrasseGeolooiskbeskrivelse:Ved lokalitetenhar man breelvavsetninger,
(1910):
Rekstad
av
oppmålt
er
forskjelligehøyder,som
dannelseri
Stor terrasseflate: Forrestekant: 10,1 m o.h.
13,9 m o.h.
øvre kant:
59,6 m
øvre kant:
Forrestekant: 100,4 m
103,5 m
øvre kant:
Stor terrasseflate: Forrestekant: 114,3 m
117,5 m
øvre kant:
Terrasse:
Terrasseflate:
o.h.
o.h.
o.h.
o.h.
o.h.
I vest har man tre markertestrandterrassersom liggerovenfor hverandre:
øverst, i S, har man en terrasseved Akermoenmed relativtliten arealmessig
utbredelse, som går opp til 117,5 m o.h. (se diskusjonpå de øverstliggende
terrassenlenger uti lokalitetsbeskrivelsen).
NØ for terrassenved Akermoen, ved Mohus, ligger det en svært godt markert
terrasse som går opp til 59,6 m o.h. (fig. 3.125.). Terrassener plan i
overflaten, og ca. 600 m lang og 200 m bred. I et grustak i nordkant
(distalsiden) sees indre struktureri avsetningene. Materialeter lagdelt
med foreset-og topset-lag, atskilt av en diskordanse(erosjonskontakt)De
grove klastene i foresetlagenetyder på at de understelagene er avsatt i et
breranddelta. Havnivåethar da ligget ca. 115 m over dagens (høydentilsvarer høyden pd de øverste terrassene). Terrassehøydenved Mohus tyder på at
topsetlageneer dannet ved et ca. 55 m lavere havnivå,og alderslorskjellen
mellom topset- og foreset-lagenemå følgeligvære flere tusen år.
N for Mohus har man en terrassesom ligger 13,9 m o.h., der høyden tyder på
at terrassenmå være dannet 3000 - 4000 år B.P..
I øst, ca. 200 m N for Oppli, har man en større, svært godt markert terrasse,
som ligger 114,3 - 117,5 m o.h. (fig. 3.126.). Høyden tilsvarerM.G. i området,
og sannsynligvishar selve breen ligget rett innenforda terrassenble dannet,
og sedimenteneer avsatt distaltfor breen opp til datidas havnivå. Oppå terrasseflatener avsetningenca. 500 m lang og 300 m bred. Ei elv har skåret seg
på sedimenteneer ca. 30 m. I
ned i løsmasseneog viser at minimumsmektigheten
skjæringensees noen blokker, men ellers består sedimenteneav stein, grus og
sand. I overflatenav elvenedskjæringenhar man mye utrast materiale,slik at
indre strukturerikke kunne observeres.
korrespondereri følge Andersen (1975)med den nedDenne brerandavsetningen
erste og yngste sidemoreneni Misværdalen(lokalitet78). 70 m o.h., i en
er mollusker0-14 datert til 9490 år B.F.
distalskråningav brerandavsetningen,
172
•
Figur 3.125.
Oversiktsbildeover sedimenteneved moan, der terrassekantenpå
59,6 m o.h.. kommer klart fram.
tt-
-
ageMPI'MPS
mrø.......r—Zro
>
1
Figur 3.126. Foto tatt av terrassekantenved Oppli, 114,3 m o.h., mot SV.
173
Figur 3.127. Oversiktskart over lokalitetene Misvær (77) og Misværdalen (78).
Sr)w,
s£4,%
r b
Ose
,kiNghben
78 1
'Vet W
\m mer mAnr
Irtri
174
kg
.
(Andersen1975). Denne alderen tilsvareralderen på AndersensD-stadium.
Foretatte inngrep: Ved Mohus har man et større grustak som berører de nordlige
delen av terrassenved 59,6 m o.h.. Ved Oppli går riksvei812 oppå den øverstliggende terrassen i 0, og store deler av distalsidener bearbeidet for å
stabiliseresedimentene.
Merknad: Terrassene ved 59,6 og 114,3 m o.h. er svært velutvikleteog godt
markerte, og er viktig å få bevart. Spesieltde øverstliggendeterrassene,som
ligger i M.G.- høyde er svært verneverdig, og da eedimenteneogså er absolutt
datert ved hjelp av C-14 metoden, er lokalitetenav stor faglig interesse.
tillegg bør de indre og østlige,ytre delene ved terrassekantenpå 59,6 m o.h.,
Innafor og øst for grustaketved Mohus, skjermes for videre inngrep.
II.
Vernevurderin: Priorlteringsgruppe
175
Lokalitetsnavn:Misværdalen
Lokalitetsnr.:78
Kommune: Skjerstad
Koordinater- kart: 972 374 - 2029 II
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger i den vestligesiden av den store og u formete Misværdalen, delvis i dalsiden og delvis oppå åsryggenKarbølåsen Merrashaugen,sør for Misværfjorden.
Ved lokalitetenhar man avsatt sidemorener(fig.3.127.)
og området er tidligerekartlagtav Rekstad (1910)og Andersen (1975).
Geologisk beskrivelse:
Spesielt vest for Karbøl og Vestvannet, og i sørsidenav Gjømmervatnet, er to
parallellesammenhengenderandmoreneryggergodt markert.Randmoreneneer avsatt
som sidemorenertil en brearm som har gått nordoverMisværdalen. Ved lokalitet
til disse sidemorenene. I følge Andersen (1975)
77 ligger terminalavsetningen
er dette randmorenebeltetca. 12 km langt med to parallellerygger som ligger
100 m o.h. ovenfor hverandre, og har et fall på 15 m/km , fra 600/500 m o.h.
til 400/300 m .o.h.. Flere steder deler hver av ryggene seg i flere deler, noe
som er tilfellevest for Vestvannet. Ved Gjømmervatneter den øverste sidemorenen delt i flere rygger,og i den nederste,vest for Stormyrahar man store
løsmasseakkumulasjoner.
Et grustak ligger i østkant av den nedre sidemorenenvest
Foretatte inngrep:
for Stormyra,Gjømmervatnet. Ellers er sidemorenenei hovedsakuberørte.
Sidemoreneneer godt markerteog er faglig interessante,da de er med
å bestemme utbredelsenav brearmensom har gått ned Misværdalen i Preboreal
tid. Spesieltlateralmorenene0 for Gjømmervatneter interessantei vernesammenheng, da de er relativtgodt markerteog inneholderstore sedimentmengder.
Som et alternativ til å verne hele morenekomplekset,kan det verneverdige
området avgrensestil de sørlige delene ved Gjømmervatn.
Merknad:
II.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
176
Lokalitetsnavn:Finneid - Nedrevatn
Lokalitetsnr.: 79
Kommune
: Fauske
Koordinater- kart: 183 589 - 2129 III - 2129 IV
Områdebeskrivelse: Det aktuelleområdet liggerpå eidet mellom Fauskevika og
Nedrevatn,ca. 2 km sør for Fauske.Lokalitetener adskiltav Finneidstraumen.
Geologisk beskrivelse: Området er tidligerebeskrevetav Rekstad (1917) og
Andersen (1975C). Følgendebeskrivelseav lokalitetener hentet fra Andersens
vernevurderingfor Miljøverndepartementet.
Man har i områdeten randavsetningsom demmer opp Nedrevatnet, som ligger ca.
10 m o.h. Morenengår opp til ca. 70 - 90 m o.h., der den sørligedelen av
morenen går opp til 96 m o.h. Marin grense i områdeter imidlertidhøyere, der
en strandterrasseved Skjåhei, ca. 1 km N for Finneidmorenen,liggerca. 108 110 m o.h..
Datering av skjell av glasimarinleire under moreneavsetningene
har gitt en
alder på 9570 +/- 150 år B.P. og oppå moreneavsetninger
er det funnet skjell i
marine avsetningersom er datert til 8760 +/- 130 år B.P. Det gir en maksimumsalder på ca. 9500 dr på randavsetningen,og i følge Andersener det sannsynlig
at denne alderentilsvareralderenpå en tidlig fase av oppbyggingenav randavsetningen.
Indre struktureri randavsetningener komplekse,og det som er mest interessant
i fredningsøyemed er snittenesom er blottlagti grustakenei det nordlige
morenesegmentet.Et ligger N for Finneidstraumen(A) og to S for straumen,et i
distalsiden (B) og et på toppen av moreneryggen(C).
I grustak A er masseuttakingenavsluttet, og mestepartenav grusen er ført
bort. I nordveggen av grustakethar man under morenelag glasitektoniserte
marine avsetningermed foldningerog forkastninger.
I grustak B har man store og flotte snitt i de distaleskrålagenei randavsetningen, der materialetdels er avsatt i et iskontaktdelta,med foresetlag,der
helningen på lagene er ca. 250. I kjernen av snitteter materialetmer usortert
og er sannsynligvisavsatt direkte fra breen. Oppå forsetlageneer det funnet
marin leire og silt, hvor skjell fra molluskerer datert til 8760 •/- 130 år.
I grustak C har man et snitt i de øvre 10 - 15 m av randavsetningene.Proksimalt har man usortertemoreneavsetninger,og mer distalt parallellaminerte
foresetlag, og enkelte av lagene viser tegn på å ha vært foldet. Snittet er
illustrativtfor moreneavsetninger
avsatt i havet.
Foretatte innoreo: Tre større grustakfinnes i randavsetningen,og store deler
av sedimenteneer ført bort. Ved lokalitetenligger det en fabrikk,og området
er også bebygget.
Merknad: Da lokalitetener så berørt,er det først og fremst av lokal interesse
å få vernet området etter at grusuttakingener avsluttet.Restene av grustakene
foreslås vernet, slik at man kan studere snittene,f.eks. i.ekskursjonsøyemed.
For å oppnå stabile snitt må disse ikke ha større helningenn ca. 300 .
Vernevurderin Prioriteringsgruppe
II.
177
''rAUSKE
22,7-1.-
I
E10,
/
••
\ •
,
Figur
3.128.
Lokalitetskart
over Finneid.
ratilanL
Strtalrl
,Lnakk.n
"`—
CP
gres--
vitrinnea
,
aca
Figur 3.129. Oversiktsfotoover randavsetningenved Finneid, tatt mot NN0.
178
Lokalitetsnavn:Botn
Lokalitetsnr.:80
Kommune: Saltdal
Koordinater - kart: 205422 - 2129 III
Områdebeskrivelse: Lokalitetenligger i bunnen av Saltdalsfjorden,i ø i overgangen til Botnvatnet.Botnvatnetligger 12 m o.h..
Geologisk beskrivelse:Ved lokalitetenhar man en randavsetning,som demmer opp
Botnvatnet. Randmorenen går på tvers av eidet mellom Botnvatnetog Saltdalsfjordens sørøstligeende ved Saksenvika. Områdeter tidligere beskrevet av
Rekstad (1917)og Andersen (1975). Randavsetningener av relativtstore dimensjoner, med en mektighetpå ca. 30 m., og lengde på ca. 700 m, og toppen ligger
noe under 70 m o.h.. RandtrinnettilhørerE - stadiets avsetninger, og er
avsatt i siste fase av istiden.
Foretatte inngrep: Deler av bebyggelsenligger oppå randmorenen. I tillegger
det en krigskirkegårdi randtrinnetssørøstside. Flere mindre veger er anlagt
oppå randavsetningen.
Merknad: Randavsetningener av store dimensjonerog svært godt markert.Randmorener tilhørendeE-stadietfinnes ellers ikke så godt markertog så lett tilgjengelig S for Saltenfjord- Skjerstadfjord. Lokalitetener derfor faglig
interessantog viktig å få bevart som et naturdokumentover randavsetningerfra
siste del av istida.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
II.
179
Figur 3.130. Lokalitetskartover Botn.
180
Lokalitetsnavn:Storjord
Lokalitetsnr.:81
Kommune: Saltdal
Koordinater- kart: 174 106 - 2128 IV
Områdebeskrivelse: Lokalitetenligger i eller ved Saltdal,og er delt i to:
Saltdalen, i området rett nord for der Junkerdalengår sammen
dalen.
med Løns-
Junkerdalensutmunningeni Saltdalen.
Geolooisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man et glasifluvialtdelta (A) og
en kanjon (B).
A. Deltaet har bygget seg opp til en høyde på ca. 120 - 128 m o.h., 120 m ved
Storjord og 128 m ved Hestbrinkeni S.
Sedimentenehar en utbredelsepå ca
2 X 0,7 km2 .
Overflatemorfologi:Ved Storjorder området relativtflattliggende,mens en
mer proksimalt, ved Hestbrinken,har en noe mer ujevn og haugeteoverflatemorfologi.
Marin grense i områdeter i følge Andersen (1975)115 m o.h..
tilsi at de øverste sedimentenei området er avsatt over M.G..
mer bra med både overflatemorfologien
og vertikalesnitt.
Det skulle
Dette stem-
Overflatener svært blokkrik, og i det vertikale,ca. 25 m dype snittet ved
Hestbrinkensees kun horisontalelaminae (se fig. 3.131.). Disse laminaene
er sannsynligvisavsatt som topset-lagi deltaet, over datidashavnivå, på
en sandurflate.
øverst har man blokk og steinrikeavsetninger, og under horisontale,parallelle laminae, hovedsakligbeståendeav stein og grus, men også sandige
laminae ble observert. Totalt sett er sedimentenegrovkornige, og klastene
er subangulære- subrundet.
Også lenger nord i Saltdalenhar man bevart rester av brerand-deltaet. Ved
Lifjell, koordinater 133170, har man glasifluvialeavsetninger, som har
bygget seg opp til noe over 100 m o.h.. Gode vertikalesnitt ble ikke
påvist der.
Lenger nord, ved øvre Saltdal kirke, har man i vestsidaav dalen, vest for
elva, nord for en berghammer,en mindre.restmed glasifluvialeavsetninger.
Man kan i en blotningi N - S retningtydelig se foresetlag.Områdenemellom
her og de glasifluvialesedimentenelenger oppe i dalen er erodertbort av
elva, som har skåret seg nedi avsetningeneetterhvertsom havnivået har
sunket.
Lenger nord i dalen har man størremoer, som er noe lavereliggendeenn de
tidligere beskrevneavsetningene. Ved Vensmoen, ca. 75 m o.h., har man
sedimentersom sannsynligviser avsatt i større deltaer i Holocentid, etter
at isen trakk seg tilbake.
181
4.4,1
r
.
-
Figur 3.131. Sedimenteneved Hestbrinkeni snitt, med horisontale, steinige
gruslag.
t y.
Figur 3.132. Foto av kanjonen i Junkerdalen,tatt mot
182
B. Vest i Junkerdalenhar man en større kanjon, der dalen munner ut i Saltdalen
(fig. 3.132.). Dybden på kanjonener på det meste 200 m. Stedviser sidene i
kanjonen blankskurtuten hverken vegetasjoneller løsmasser.
Foretatte innoreo:Ved Hestbrinkenfinns et større grustak. I tillegg er deler
av overflatenpå deltaavsetningenebebygget.
Herknad: Saltdalen,med sine store sedimentmengder,
er faglig interessant,og
burde kartleggesog studeresnærmere i detalj. Da det glasifluvialedeltaet ved
Storjord har såpass stor lateralutbredelse, burde det ikke by på problemerå
få vernet deler av deltaet for ettertiden, uten å komme i konfliktmed løsmasseuttakingen.
Også kanjonen er av imponerendedimensjoner,og er en av de størstei fylket og
er lettere tilgjengeligenn kanjonen i Hellemobotn(lokalitet 72). Selv om
kanjonen er dannet i fast fjell, og også lite utsatt for inngrep, bør hele
området gies en høy verneverdi, da området i tilleggtil å være av stor vitenskapelig interesse, også er svært velegnettil undervisnings-og ekskursjonsformål.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
II.
Figur 3.133. Lokalitetskartover Storjord.
183
Lokalitetsnavn:Saltfjellet
Lokalitetsnr.:82
Kommune:Saltdal og Rana
Koordinater- kart: 900 170 - 2128 III
Områdebeskrivelse:Det aktuelleområdet har stor lengdeutstrekning,
beliggende
på 0 og V siden av Lønselva, på Saltfjellet. Lokalitetensnordligeavgrensing
er området der Dypenådalengår sammen med Lønsdalen, og i sør ved UTM - breddekoordinat80.
Geologiskbeskrivelse: Området er kartlagtav Nordnes & Sund (1953), Andersen
(1975) og Sveian (1980). Følgendebeskrivelseer hovedsakelig hentet fra
Andersens vernevurdering av området, mens lokalitetskarteter en forenklet
versjon av Sveians kvartærgeologiske
kart.
De kvartære avsetningenepå Saltfjelletrepresentererdannelseri forbindelse
med en døende innlandsis, og de skriver seg sannsynligvisfra begynnelsen av
Boreal-tiden(omlag9000 år før nåtid) da klimaet var forholdsvis varmt. Tilsvarende dødisdannelserfra den samme tidsperiodener funnet i en rekke andre
fjellområderi Norge, men få steder fins det så mange klassiskklare dannelser
konsentrertpå et så lite område som på Saltfjellet.De er ikke dekket av skog,
og i landskapetkan en derfor lett se hovedtrekkenei avsmeltningshistorien.
Retningen på skuringsstripeneog på drumlineryggenesammen med helningen på
lateralrennerosv, viser klart at breen beveget seg i nord-nordvestligretning
og at brellatenhellet i samme retning under det meste av avsmeltningstida.
Store materialmengder ble ført med bre og breelverfra grenseområdeneog fra
fjellområdene i Sverige. En betydeligdel av dette materialet ble utvilsomt
fraktet videre nordovermot Saltdalen, men påfallendemye ble avsatt i den
vide, flate øvre del av Lønsdalen. Mye tyder på at vannmassene delvis ble
hindret i å flyte nordovermot Saltdalenav en tykk, noe mer aktiv bre i den
dypere nordligedel av Lønsdalenog Saltdalen.De mange markertesidemorenenei
disse nordligeområdenestøtter en slik tolkning. Den oppdemmende virkningen
som denne mer aktive breen i Saltdalenhadde for vannstrømmenfra Lønsdalen,må
ha ført til senket strømhastighetog derigjennomstor sedimentasjoni de sydlige deler av Lønsdalen. Skuringsstripeneog de store drumline-ryggene ble
dannet under den aktive glasialfaseni de sydlige deler av Lønsdalen.
Dannelsene fra den følgendeavsmeltingsfasener erosjonsrenner og kløfter,
eskere og kames, breelvdelta, dødisgroper, lateralterrasser,kame-terrasser
osv. De er best utvikleti dalbunnenog i den østlige dalsiden. Overst i
dalsiden dominerererosjonsformersom renner og kløfter. I en noe lavere sone
fins store lateralterrasser,
og nedenfordisse, ned mot dalbunnener de typiske
dødisterrengmed grytehull,kames og eskerryggermest dominerende.
Erosjonsrenneneog kløfteneer skåret ned i bunnmorenenog til dels også i fast
fjell. De går som regel skrAtt ned dalsiden i nordligretning, og noen går
langsetter dalsidenmed relativtlite fall mot nord. Retningenpå elvene ble
tydeligvisdirigertav breoverflatender de rant mellom smeltendebrerestermer
eller mindre langs kanten av breen i Lønsdalen. I de mer slakthellende elveløpene langs brekantenble mye masse sedimentert, og lateralterrassene ble
bygget opp på denne måten.
184
Smeltevannetfortsatteofte i sprekkerog kanaler ned mot dalbunnen,og i disse
ble materialeavsatt som eskerrygger(slukeskere). Enkeltesteder er det et
uregelmessig kompleksav rygger, hauger og dødisgropernedover fra lateralterrassene mot dalbunnen. I dalbunnenfortsattesmeltevannetofte å renne i
dalretningenslik at små, bratte eskerryggeri dalsideneofte går over i flate
eskerryggeri dalretningeni selve dalbunnen.
I en sen fase da det bare var små breresterigjen i dalbunnen, rant breelver
nordover Lønsdalen og avsatte terrassersom i dag bare ligger noen få meter
over nåværendeelvenivå.
I den sørligstedelen av området hvor dreneringennå går mot Randalselven, var
forholdene noe forskjelligfra lengre nord. Også her beveget isen seg i en
tidlig fase i nordligretning,og de eldste dreneringssporene
viser at breoverflaten hellet mot nord. Men alle dreneringsspori de lavere deler av dalsidene
vitner om en dreneringmot sør, slik at dreneringsretningen
her sør har snudd
om mot sør i løpet av avsmeltingsperioden.
I hele dette undersøkteområdet er de glasifluvialedannelseneklare og velutviklet. Et mindre område bør imidlertidfremhevesspesielt.Det er dannelsenei
sidedalen mellom Lønsdalenog Kjemåvanni nordvestredel av området. Her fins
et lite, men velutvikletbreelvdeltamed en lang, skarp tilførselsesker.Eskeren blir flat-toppetinn mot deltaet, og eskerflatengår gradvisover i deltaflaten. Også markertebreelvrennerføres Inn mot deltaet. Dette er klassisk
klare dannelsersom man sjelden finner make til i naturen.
Figur 3.134. Foto av Iskontaktdeltaved UTM - koordinater185 928.
185
0,
i
/ ,),<,
\i, -,/, 4)-.:,
.1\
1{0,m4
..
/
.Q5
,;;;;?;;
Ått..
.";
Figur 3.135. Lokalitetskartover
Saltfjellet.
186
Også andre delområderbør nevnes:
To svært godt markertedrumlinerbefinnerseg ca. 1 km sør for Sørelva brøytestasjon, ved høyde 728 (UTM - koordinater176 960), og hever seg 20 - 40 m opp
fra omgivende terreng.
Ved UTM - koordinater185 928 har man et brekontaktdelta,avsatt glasilakustrint (fig. 3.134.).
Ved Polarsirkelenkan man observereet skille i retningenpå den isdirigerte
dreneringen, der en i nord ser en dreneringssporsretning
mot N og i 5 en
retning mot S.
Den nordligedreneringsretningen
er den eldste, og isen har da
ligget sør for områdetog påtvungeten dreneringmot N.
Foretatte innoren: Det er gjort en del inngrepi forekomstene. Noe annet er
ikke å vente da både jernbanenag rikaveg E6 går gjennomområdet. For å finne
vegmaterialer er det dessverregjort en del skjemmendeinngrepi forekomstene
langs vegen. Leting etter vegmaterialerhar foregåttplanløstog uten kvartergeologisk innsikt i hva slags materialede forskjelligeforekomettyper inneholder idet det er gravd i mange morenehaugeruten brukbaremasser.
Ved eventuell omleggingav vegtraseener det absoluttnødvendigat en kvartergeolog tas med på råd og at betydelighensyn blir tatt til det høyt kvartergeologisk verneverdigeområdet.
Merknad: Det foreslåtte verneområdet er et meget viktig naturdokument som
dekker en rekke faser i nedsmeltningenav innlandsiseni disse indre landsdeler. Forekomstene i området viser markertespor etter smeltevannsdrenering
fra de østligere, mer sentraledeler av Den skandinaviskehalvey inn gjennom
det foreslåtteverneområdet.
Spesielle forhold i Lønsdalenmed demmendebre i de dypere nordlige deler av
Lønsdalen og i Saltdalengjorde at store mengder av de løsmassenesom smeltevannet førte med seg, ble avsatt subglasialtog seinereogså ut over de siste
isrester i Lønsdalenforuten i mindre bredemtesjøer.
De terrengformene som alle disse fasene i nedsmeltningenga opphav til, er
meget klare og instruktive.De danner derfor både et mektig naturdokumentog et
klart og instruktivtundervisningsområde.Men selv om de enkelte forekomstene
hver for seg er klare og instruktive, er det alle forekomstenesamlet som gjør
området til et spesielthøyt verneverdignaturdokumentsom også på landsbasis
har høy verneverdi.
Området er spesieltgodt egnet som ekskursjonsområde,
og er også av stor faglig
interesse. En rekke avsmeltigsformerkan studeresi detalj, og en detaljkartlegging av områdetbør prioriteres.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
I.
187
Lokalitetsnavn:Bjørnstad
Lokalitetsnr.: 83
: Beiarn
Kommune
Koordinater- kart: 760 310 - 2028 IV
Områdebeskrivelse:Lokaliteten ligger ved Bjørnstad, i Arstaddalen, S for
Beiarfjorden.Ved det aktuelleområdet er dalen ca. 300 m dyp og 1 km brei.
Geolooiskbeskrivelse: Ved lokalitetenhar man en randmorene, som er kartlagt
av Vallevik (1981). Moreneryggenhar betydeligedimensjoner, og er ca. 600 m
lang, 400 m bred og 20-25 m høy, og kornfordelingviser at avsetningene er
dårlig sortert. Ryggen er buet, og er konveks mot SSV. NNØ-sidenav ryggen er
brattere enn SSV siden. Formen på ryggen viser at breen som har avsatt randmorenen, må ha ligget i N og beveget seg sørover i Preborealtid. Randmorenen
tilhørerC-stadietsavsetninger.
Foretatteinnorep: Veien gjennom dalen skjærer over avsetningeneved lokaliteten. Bortsettfra det, er lokalitetenuberørt.
Merknad: Ved lokalitetenhar man en av de få lett tilgjengeligerandmoreneri
området som tilhørerC-stadietsavsetninger. Randmorenener i tillegg godt
markert, og lokaliteten er av den grunn viktig for rekonstruksjon av isavsmeltingshistorien
etter Yngre Dryas perioden.
Vernevurderino:Prioriteringsgruppe
II.
f
j
)
t
r,r,rt,
(/ ,
1".
"
"
t
')/
/ ( li;
i' )1;'
":////
i r Jil r;/ ; t")/n
//,,, ;/ r;1
1 '.,1ii'lf,LY
1
1
/ "?' / ////
2
i
O‘";'
frir ;i / U--- _ - L-/--
.________
---_,
1
,y,
69 1
r /
/
0
Figur 3.136. Lokalitetskartover Bjørnstad.
188
0
-----;---/---;
/
Lokalitetsnavn:Høyforsmoen
Lokalitetsnr.: 84
Kommune
: Beiarn
Koordinater- kart: 895 215 - 2028 I
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger i Tollådalensutmunningi Beiardalen,på
en større terrasseflate. Beiardalener her forholdsvisbred, opptil 1,5 km, og
Høyforsmoener i N avgrensetav en ca. 60 m høy dalterskel.
Geolooisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man glasifluviale deltaavsetninger
og dreneringsløp.
Området er kartlagtav Vallevik (1981)og den videre beskrivelseer hentet fra
hans arbeide. I en terrasseer det i overflateni SV, der terrassener høyest
(124 - 125 m
en skarp grense mot dårlig sortert, grovt materiale med
kantrundete blokker. Blokkeneligger i en 30 - 40 m bred sone tvers over den
300 m brede terrassen.Nord for blokksonensynker terrassenslakt og materialet
i overflatenavtar gradvis i kornstørrelse.Sedimenteneer tolket å være avsatt
i et iskontaktdelta.
I de distaledelene av iskontaktdeltaet,som der ligger 119 m o.h., er sedimentene bygget opp til datidas havnivå.På grunnlagav strandlinjehøyden(119m
o.h.) er avsetningenindirektedatert i strandlinjediagram
og Vallevik mener
derfor at iskontaktdeltaet
tilhørerMisværtrinnetsavsetninger(se lokalitetene
110 og 112) (D-stadiet).
2 kraftige dreneringsløper dannet distalt for blokksonen, et i vestkantog et
i østkant av deltaavsetningene.
Foretatte inncrem: I N- og V-kant av lokalitetener områdenedyrket opp, og
flere gårder finnes i denne delen av dalen. En vei går over vestligedeler av
avsetningene.
Merknad: Randavsetningener av store dimensjonerog er bygget opp til M.G. og
kan derfor dateres ved hjelp av strandlinjediagram.Dette gjør at lokaliteten
er
faglig interessant, da randavsetningen da kan korreleres med andre
randavsetningeri området,og følgeliger en viktig "brikke"ved rekonstruksjon
av brerandposisjoneni Preborealtid.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
III.
189
•••• = '
U
11\3'
\ \
76
Figur 3.137. Lokalitetskartover Høyforsmoen.
190
Lokalitetsnavn:Følvik
Lokalitetsnr.:85
Kommune: Gildeskål
Koordinater- kart: 652 473 - 1929 II
Områdebeskrivelse:Lokaliteten ligger i SV-siden av den nordlige delen av
Sandhornøy,ved en mindre V-vendtbukt, Følvika.
Geolopisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man avsatt en randmorene, som er
tidligere er kartlagtav Rasmussen (1981).
Innlandsisenhar dannet en randmorenerygg,som går i
- V retning,i en lengde
på ca. 200 m, og i en høyde på ca. 15 m. Denne randmorenenligger nord for
Følvika, og har i vestkantbygget ut et nes. I østkanter ryggen avgrensetav
en mindre kolle.
I overflatener randmorenenavrundetav marine prosesser, og i en av de mindre
vikene i sørkant av randmorenenser man tydeligat løsmasseneer marint bearbeidet, der blokk og stein er blottet i overflaten. I tidevannssonenligger
det store mengder med blokker, som må ha blitt avsatt av innlandsisen. Mer
finkornigesedimenterer ført vekk av havet.
Rasmussen mener randmorenener avsatt under Glomfjordstadiet (B-stadiet).
Foretatte trincirep:
Et nedlagtgårdsbrukfinnes i området. Ellers er lokaliteten uberørt.
Merknad: Bedre markerterandavsetningerav tilsvarendealder finnes i Meløy
kommune, og lokalitetener hovedsakligav lokal interesse.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
III.
191
—
t—
10 4
42
15
+
87
63
64
• Si;
/
/
0
Figur 3.138. Lokalitetskartover Følvik.
192
Lokalitetsnavn: Oterstrand
Lokalitetsnr.: 86
Kommune: Gildeskål
Koordinater - kart: 517266 - 1928 I
Områdebeskrivelse: Lokaliteten er delt i to,
Oterstranden i Oterstrandlia, og delområde B
Laksådalsvatnet.
der delområde A ligger vest for
i sørenden av Sørfjorden, S for
Geologisk beskrivelse: I området har man to svært godt markerte strandlinjer,
en abrasjonsterrasse i løsmasser og en i fast fjell. Strandlinjene er tidligere
beskrevet av Rasmussen (1981).
Delområde A:
Ved Oterstrandlia, har man en abrasjonsterrasse i fast fjell.
Terrassen er
ca. 50 m bred, 1 km lang og er "skåret" inn i glimmerskifer, der overkanten av
terrassen er avgrenset av en 20 - 25 m høy klippe (fig. 3.139.).
Grus og
stein, som er erodert fra klippen, ligger på selve terrassen.
Overkanten av
terrassen ligger 90 - 91 m o.h. og nedkanten, ytterkanten, ligger 85 m o.h..
Terrassen er sannsynligvis dannet ved "fryse - tine"-prosesser, noe som er en
viktig prosess i arktiske kystlinjer.
Delområde B:
S for Laksådalsvatnet ligger det en ca.
masser, ca. 90 m o.h. (fig. 3.140.).
2,5 km lang abrasjonsterrasse i
løs-
Foretatte inngrep: Ingen.
Merknad: Strandlinjer i
fast fjell er vanligvis lite utsatt for inngrep.
Strandlinjene er imidlertid svært velutviklete og er svært gode eksempler på
hovedstrandlinjer, og bør derfor vurderes høyt i vernesammenheng.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe II.
Figur 3.139.
Abrasjonsterrasse
i fast fjell i
Oterstrandlia,
angitt med piler.
Fotoet er
tatt mot V.
Figur 3.140. Strandlinjei løsmasserS for Laksådalsvatn,tatt
SSO.
'
opp'sui
A
sto
jr=..ricti
kittooto
T
LX
hr
_
Lwks,;;Inbi,
r
\
- V;
ClitY
Figur 3.141. Lokalitetskartover Oterstrandlia.
194
,
to-so
HELGELAND
87
0
t,
j
00
88
(.?
..'
\
1
't
•:',rip
?d
4,89 \
1:2z.°
eui
95
sms"
4,;:i
99,
sge.:
,..,
;
‘
,
f
,
97
i'
I:
,
1
ze_ni
'7-7-1
,
103
•
"
\
P
.47(j
.
...„-,
.4f5
•
;'
-I
'-::::,. .9.6
.4 • d
,.,
/17
r
‘.1.
..,.,. ..
II
.,
2
i•
101
102
8;'es
104
******
'107
--
•
••
•
•
•
•
•
•
•
110,
111/
•••7
•
•
•
•
(#.
‘
..,
:
.,.....,
•
i
\ ,
•
•
...
C7
i
i
s,
.:'
7•1".
N
:,
i
s
i
15
/
1.
j114
-e",..
, 117
118
": i
‘
')
I.
.
:
),
.
••-?•
..
.
..
.
.
(.,
.
„..)
e•••
.
,.....
I
I
\_...
,
,• .,
..----•&-i
.
*
*
*
•
%••1
i
,
., ,,„,
1
,,
,-------...,...---
(
v195
..,
1„
ei
•
*•
*
*•
N
t
20km
_••
..
- Figur
3. 142. Overeiktekart
over verneverdige
onråder i Helgeland -regionen.
Lokalitetsnavn:Kunna - Bolden
Lokalitetsnr.:87
Kommune:Meløy
Koordinater- kart: 358260 - 1928 IV
Områdebeskrivelse:Området ligger ved øst- og vestsidenav en mindre nordvendt
bukt, på grensen mellom Helgeland-og Salten-regionene.I vest har man halvøya
Kunna.
Geologiskbeskrivelse: På begge sider av bukten har man randavsetninger, som
ligger paralleltmed hverandre.
Den vestligeligger ved foten av Kunna. Materialeter her sterkt marint bearbeidet, og randavsetningeneer dekket av littoraltdannet stein. Moreneryggen
på ca. 2 km. Strandlinjen i
er dårlig markert, og har en lengdeutstrekning
er imidlertidgodt markert (fig. 3.143.).
moreneavsetningene
Den østlige randavsetningenved Bolden, var før, i følge Rasmussen (1981),
bedre markert enn den vestligeved Kunna. Nå er imidlertidsedimentene ført
bort i et grustak, som ble drevet på avsetningene.Sedimentenehar vært avsatt
i et iskontaktdelta.
Området er tidligerekartlagtav Rasmussen (1981), og han mener avsetningene
tilhører Vassdalsstadiet(A-stadiet)(se diskusjonfor lokalitetene93 og 94).
Foretatte inneirep: Som sagt er den østligerandavsetningenved Bolda fullstendig ødelagt. Den vestligerandavsetningener uberørt.
Merknad: Randavsetningenpå Amøy, av samme alder, er mye bedre markert, og mer
velutviklet enn i denne lokaliteten, og randavsetningenved Kunna bør derfor
gis en lavere verneverdi. Restene av løsmasseneved Bolden er ikke lenger
interessantei vernesammenheng.
III.
Vernevurderinq: Prioriteringsgruppe
3.143.
Figur
Foto av randavsetningen ved
Kunna, der en
flere
og ser
ovenpåliggende
strandlinjer i
løsmassene.
o
b.,
-
Td
Sli. /.)11
.
-50
•
0-7)
j./t),/
Kunna
29
••'/)
11E
I
,-7/if
•
-
_
- 7—USO
(87)
;
0-)
••••.•
—
Åk
I
-
c)
.1» u
"-
?
1)
lokalitetene
,
,
.‘,
95'
7)fin.s.
,
over
\
•
=
,
\
1/2
.)..t
_
1i
99
(
,
\.1>24":1,
4>.A'
Oversiktskart
' •
,
t
I
1
1
..],6.
7?)ts?1,1y
I
9v
'
i
01
I.
I
-
I
'
_1,
I
I
— LZ
1
Lokalitetsnavn:Grimstadskaret
Lokalitetsnr.:88
Kommune:Neløy
Koardinater- kart: 423245 - 1928 I
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger i et skar, som i SØ - siden er avgrenset
av Breitind og i NV av Rørtind - Skjeggen. I NØ og SV har man brede strandflater.
Geologiskbeskrivelse:Ved lokalitetenhar man to godt markerterandmorener.
Den sørlige ligger på toppen av skaret mellom Rørtindog Breitind og er en
terminalmorene,som i SV går over i en lateralmorene,som går opp til ca. 250 m
o.h.. Randavsetningener konveks i distalretningen(mot NO) og viser at isen,
som har avsatt randavsetningen,må ha gått opp skaret mot NØ.
Rasmussen (1981)mener avsetningentilhørerdet han har kalt Vassdalstadiet(Afor lokalitetene87, 93 og 94), det vil si
stadiet) (se lokalitetsbeskrivelse
avsatt i tidsrommetEldre Dryas - Belling.
1 km SV for Grimstadhar man den andre randavsetningen, avsatt i foten av en
botn. Norenen er antageligdannet av en lokalbre,da den er avsatt distalt for
Vassdalsstadietsavsetninger,i ytterkantav en botn. Randmorenener bearbeidet
av havet og i distalsidenligger det en strandterrasse88 m o.h. tilhørerende
hovedstrandlinjen (Rasmussen 1981). Høyden på strandlinjenskulle tilsi at
randmorenener avsatt i Yngre Dryas eller muligensnoe tidligere. Dette stemmer bra med terrengetda høyden på de omliggendefjelleneer såpass stor at man
må ha hatt lokalglasiasjoni Yngre Dryas.
Foretatteinngrep:Ingen
Merknad:Lokalitetenbør på grunn av den ene randavsetningenshøye alder og sin
godt utvikleteoverflateformgis en høy verneverdi, og området er mer bevaringsverdigenn randavsetningenved Kunna. Også det at man har flere randavsetninger av forskjelligealdre innenforet avgrenset område, gjør lokaliteten
interessant.
II.
Vernevurdering: Prioriteringsgruppe
198
Lokalitetsnavn:Spilderdalen
Lokalitetsnr.:89
Kommune: Meløy
Koordinater- kart: 453170 - 1928 I
Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger i Spilderdalen, rett 0 for ørnes tettsted. Spilderdalenssørsideer bratt, og avgrensetav alpine tinder og egger.
Nord for dalen er fjellområdenemindre alpine.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man flere randmorener, et mindre
breelvdeltaog et sammenhengendefelt med rasvifter.
har man en randmorenesone,med mer eller mindre godt
Vest for Spilderdalsvatnet
kartlagtav Rasmussen(1981),i et område som ellers
markerte randmorenerygger,
er preget av bunnmoreneavsetninger. Den vestligsteav disse randmoreneryggene
er godt markert.
Ved Storlia har man et glasifluvialtdelta, av meget begrensetutbredelse.
I den østlige delen av Spilderdalenhar man ved Spildraet stort randmorenekompleks, som er ca. 400 m bredt, og kammen på randavsetningenligger ca. 60 m
o.h. (Rasmussen1981). Randmorenener avflateti toppen, og overflatemorfologien tyder på at avsetningenhar blitt marint bearbeidet. Randmorenendemmer
opp Spildervannet. Elva har skåret seg ca. 20 - 30 m ned i randmorenen,og i
midtdel av morenekompleksethar man større "depresjoner",sannsynligvissom et
har Rasmussen (1981)observert
resultat av elvenedskjæring.I elvenedskjæringer
og glasimarinesedimenter.
både usortertemoreneavsetninger
Rasmussen mener at randavsetningenved Spildraer avsatt i Yngre Dryas, og
tilhører det han har kalt Glomfjord- stadiet (B-stadiet).
I sørsiden av Spilderdalen,langs den bratte skrentensom følger hele dalsiden,
har man rasmateriale, dels i form av rasvifter, og dels som et sammenhengende
rasdekke, uten spesiellemorfologiskeformer.
Foretatte inngreg: Oppå randmorenenved Spildrahar man bebyggelse, og i
sørsiden av denne randmorenenhar man et mindre grustak.Sørsida av randmorenen
ved Spilderdalselvaer uberørte.
er imidlertiduberørt. Randmoreneryggene
Merknad: Spesieltden sørlige, uberørtedelen av randavsetningenved Spildra
er verneverdig.Randavsetningener godt markert,og er et velutvikleteksempel
på avsetninger avsatt av en dalbreutløpertil hovedisen under Yngre Dryasperioden.
II.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
199
1
189
Sv V‘er‘Vk
Di±ter
Sart
neset
1i1/2
"‘
Itet
7~»)
e ;Istinden
bgkist,
s f3,rr
r
;--
-
trt
2$
P.
48
-
-
17
--b>rc
74
„. •“ ,_.,_---
1U
,
-Veverdai.;
nesel
turva \---..\L '-
teer
NRk,e1-2,4.2.Wtts,
Hjönmeset
°
"r
•
4---
fr
''".
r
---,_,1-7 ....:'--------i--_,(
3.21:(
132
uwn‘ct,
17:
/
265
1
Horrteset
-
--,-----jr-
,jr--
Selsted0:
22,1
832
tt
.
t
tfr
Lokalitetsnavn:Neverdalen
Lokalitetsnr.:90
Kommune: Meløy
Koordinater - kart: 484150 - 1928 I
Områdebeskrivelse: Det verneverdigeområdet ligger i den ca. 4 km lange Neverdalen, som er U - formet og glasialtdannet. Dalen går paralleltmed og ca 3
km S for Spilderdalen(lokalitet89).
Geologisk beskrivelse:Ved lokalitetenhar man tre randmorener,to lokalavsatte
og en avsatt av innlandsisen.
I NO-kant, N for Neverdalsvatn, har man en godt markertrandmorene(terminalmorene), avsatt av en breutløperfra innlandsisen(fig.3.146.). Terminalmorenen er ca. 20 m høy og 1 km lang. I tillegg kommer lateralmorenene,slik at
morenen totalt kan følges i en avstandpå ca. 3 km.
I sørsida av Neverdalen, liggerdet to randmorener, avsatt av botnbreer. Den
sørlige av disse ligger i nordkantav Storskardetog den nordligei nordkantav
Køvdalen. Spesieltden sørligeav disse randmoreneneer godt markert.
I dalsidene sees ellers relativtmye rasmateriale, mens det i Neverdalensbotn
er lite løsmasseravsatt.
Området er tidligerekartlagtav Rasmussen (1981), og han mener at randmorenen
i Neverdalener avsatt under Glomfjord-stadiet,
i Yngre Dryas.
Foretatte inngrep: Ingen
Merknad: Randavsetningeneer mer uberørteenn randmoreneni Selstaddalen(lokalitet 91), og er av den grunn mer verneverdig. Randmorenener dessutenbedre
markert, og er bedre egnet blant annet til blant annet ekskursjonsformål,og
som typelokalitetfor avsetningeravsatt av dalbreutløpernetil innlandsisen.
Hele det avgrenseteområdet bør vernes mot videre inngrep, da det blant annet
er lokalitetenesuberørthetsom gjør at lokalitetener så høyt verneprioritert.
Vernevurderin: Frioriteringsgruppe
I.
Figur
3.146.
Oversiktsbilde
av randmorenen
N for Neverdalsvatnet,
tatt mot
..‘
Lokalitetsnavn:Selstad
Lokalitetsnr.:91
Kommune: Meløy
Koordinater- kart: 478120 - 499128 - 1928 I
Områdebeskrivelse: Lokalitetenligger i den ca. 3 - 4 km lange Selstaddalen,
en parallelldaltil Neverdalen,som ligger ca 2,5 km N for Selstaddalen.Dalene
er atskilte av alpine fjell, der Storskardtindaner den høyeste (879 m o.h.).
Også i dalens sørlige avgrensinghar man alpine fjell.
Geologiskbeskrivelse: Ved lokalitetenhar man to randavsetningerog både i de
nordlige og sørlige dalsideneer det avsatt rasmateriale(talus).
Den innerste,østlige randavsetningenhar relativt liten lateral utbredelse,og
sedimentenehar distalt bygget seg opp til 100 m o.h., noe som tilsvarerM.G.
i området. Sedimenteneer sannsynligvisavsatt i et iskontaktdelta. Snitt i
avsetningeneble ikke påvist og først og fremst den plane overflateformentyder
på at sedimenteneer avsatt i kontakt med vann. I proksimalsiden ligger det en
randmorenerygg,som er avsatt over M.G..
Den ytterste, vestligerandavsetningenligger ved bebyggelsenved Selstad (fig.
3.147.). Denne er ca. 500 m bred og i distalsidenfaller overflatenrelativt
bratt ned mot fjorden. I overflatenhar man flere steder større enkeltblokker.
Toppen av randtrinnetligger ca. 55 m o.h. Proksimalsidenfaller slakere ned
mot Selstadvatnet,som ligger 46 m o.h..
Randavsetningeneer tidligerekartlagt av Rasmussen (1981), og den ytterste i
vest tilhører i følge ham Glomfjordstadietsavsetninger(B - stadiet). Den
vestlige, mer proksimaleavsetningenmå være noe yngre enn den distale, vestlige randmorenen.
Foretatte inngreg: Den innersterandmorenener uberørt,mens det på den ytterste randmorenener bebyggelse, og store arealer er oppdyrket. Mindre veier er
og anlagt oppå randavsetningen.
Merknad: Begge randavsetningeneer godt markerte,med store sedimenttykkelser.
Den ytterste randmoreneni Selstaddalener mer berørt enn randmorenenav tilsvarende alder i lokalitet90. Lokaliteteni Selstaddalener imidlertid interessant med to nærliggenderandmorenerav forskjelligalder.
Vernevurderin: PrioriteringsgruppeII.
202
Flgur 3.147. Den yttersterandavsetnIngenved Selstad,
tatt mot ØND.
203
Lokalitetsnavn:Fykan
Lokalitetsnr.: 92
Kommune
Meløy
Koordinater- kart: 560 092 - 1928 I
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger ved 0-enden av Glomfjorden,mellom fjorden og Fykanvatnet, sør for fjorden. I 5 ligger også Svartisen, ca. 3 km sør
for lokaliteten.
Geologisk beskrivelse: Området er kartlagtav Arne Rasmussen (pers.medd.).
Ved lokaliteten har man parallellefurer og rygger i berggrunnen, noe som
gjerne er kalt "flutedrock" (fig. 3.148.).Formen er dannet av isbreens skuring på bergartene, og furene og ryggene viser isbevegelsesretningen
i området.
Høydeforskjellen mellom furene og ryggene er på det meste ca. 2 m og er i
lokalitetensvært godt utviklet.Furene er orienterti NN0 - SSV - retning.
Foretatte inngrep: Ingen.
Da formen er dannet i fast fjell burde den være lite utsatt for
inngrep. Lokaliteten,med sviertvelutviklete"fluted-rock"-former,
er imidlertid av høy verneverdi.
Merknad:
Vernevurdering: PrIoriteringsgruppe
II.
Figur 3.148. Nærbildeav "flutedrock" - form ved Fykan.
204
Figur 3.149. Lokalitetskartover Fykan.
205
Lokalitetsnavn:Vassdalsvik
Lokalitetsnr.:93
Kommune: Meløy
Koordinater- kart: 387103 - 1928 IV
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger i nordendenav en større botn i et alpint
landskappå halvøya mellom Glomfjordog Bjærangfjorden. Botnen er omkransetav
alpine fjell og er ca. 3,5 km lang og 2,5 km bred. I SØ går den høyeste
fjelltoppen,som omkranserbotnen,opp i en høyde på 931 m o.h..
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man avsatt to randmorener og en
strandlinje.
Randmoreneni enden av botnen er relativtgodt markert, der distalsidener den
bratteste,og proksimalsidener noe mer utflytendei formen. I distalsidenhar
man større stein blottet i overflatenog høyden på randavsetingener i distali botnen over
siden ca. 15 m. Randmorenengår over fra terminalmorene-området
i en sidemorenei nordsidenav Økla - Osafjell.En strandlinjedannet distalt i
denne randavsetningen,91 m o.h. (Rasmussen1981), gir en indirektedatering av
randavsetningen.Strandlinjentilhørerhovedstrandlinjenog det gir en indirekte datering av randmorenen,som må være avsatt i Yngre Dryas eller tidligere.
Ovenfor og SV for denne markerterandmorenen, har man en eldre randavsetning
(lateralmorene),ikke så godt markert,høyere oppe i fjellsiden.Denne lateralmorenen kan, i følge Rasmussen,følges i en lengde av 3 km. Terminalmorenentil
denne lateralmorenenligger sannsynligvisved lokalitet94, Amnessundet.
Foretatte inngreo: Et par hytter ligger oppå randmorenen, men utenom det er
lokalitetenuberørt.
Merknad: Ved lokaliteten har man en godt markert randmoreneav Yngre Dryas
alder, og lokaliteten er faglig viktig da en strandlinje indirekte daterer
randavsetningen. Randmorenen er i tillegg lite berørt og er den lettest tilgjengeligerandmorenenfra Yngre Dryas på halvøya. Den eldre randavsetningen
avsatt distalt for Yngre Dryas morenen, gjør også sitt til at randmorenenhar
høy verneverdi.
II.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
206
12
1
125
'
Snærpo nters
(7.
‘p
c
7
-
2(
r
5_74,
Figur 3.150. Lokalitetskartover Vassdalsvik.
207
Lokalitetsnavn:Amnessundet
Lokalitetsnr.:94
Kommune:Meløy
Koordinater- kart: 306075 - 1928 IV
Områdebeskrivelse:Lokalltetenligger mellom Grønøy og Amøy, som er atskiltav
Amnessundet, der et nes på Amøy, ut mot sundet, utgjør det verneverdlgeområdet. Glomfjordenligger nord for Grønøy.
Geologiskbeskrivelse:Området er tidligerekartlagtav Rasmussen (1981)og ved
lokaliteten har man en godt markert randmorenerygg. Rasmussenmener at denne
ryggen i nordsidenav Amøya, som stikker ut som en odde (fig. 3.151.), er en
del av en terminalmorene, som fortsetterut i sundet. Lengden på randavsetningen på land er ca. 200 m, bredden 100 - 200 m og høyden i underkantav 20 m.
øst og vest for randavsetningenligger det flere rasvifterog overflaten på
randmorenen er blokkrik, noe som antageligskyldes stor tilførselav rasmateriale på breen som avsatte morenen.
En lateralmorenetil terminalmorenenligger ved lokalitetVassdal (93) (Rasmussen 1981) og tilhørerVassdalsstadiet(A-stadiet).
Rasmussen mener denne randmorenenantageliger av samme alder som randmorenen
ved lokalitet87 (Kunna- Bolden). Selv om det er lang avstand mellom disse
randavsetningeneer begge avsatt i omtrent samme avstand fra Glomfjord-stadiets
avsetninger. Mellom disse to lokaliteteneer det ikke funnet randavsetnngerav
tilsvarendealder.
Ved Engavågen, ca. 4 km øst for og proksimaltfor terminalmoreneni Amnessundet, er skjell fra glasimarinleire datert til 11720 •/- 200 år B.P., noe
som gir en minimumsalderpå terminalmorenen. Da Glomfjordeninnafor randavsetningene ved Vassdal - Amnessundeter relativtdyp, kan man anta at isen raskt
har trukket seg tilbake fra denne israndposisjonen. Alderenpå skjellene ved
Engavågen kan derfor være av omtrent samme alder som Vassdals-stadiets avsetRasmussen mener derfor at avsetningeneer av Eldre Dryas - Sen
ninger, og
Bølling alder.
Foretatte inngrep: En veg går over de sørlige delene av randavsetningen på
Amøya, men berører lokaliteteni mindre grad.
Merknad: Randmorenenshøye alder, dens velutviklethet,lette tilgjengelighet
og det faktum at det finnes få så godt markerterandavsetningerav tilsvarende
alder i denne delen av Nordland, gjør at området faglig sett er svært interessant og svært verneverdig.
I.
Vernevurdering: Prioriteringsgruppe
208
•
Figur 3.151. Randmorenensom stikker ut som en odde ut
i Amnessundet,tatt mot V.
3.1 ..
30
29
B.5
1.90
135
28
33
0.16rkh
Tuherkhjem
1 41-,ang:sir
ri€
32
GH ONO
Svartoks
5
9tyrsein.d.
Lamh.l.
ilien
-0
• 0-1-1
fl
27
• •,L,„ 22. (!n"
Lye,tet\
27
eslifen
7 c5-4t12'
37
)'!!!
,
o 0
)./4
,
arnn.qe!
A 4:11
zg›,
es
•
d
Crrungsgrisi
Stor»Pn
?_,2-2•..50+
)--\ !,=',
7IE---•,) )!
Figur 3.152.
Lokalitetskartover dmnessundet.
20
9
Lokalitetsnavn:Bjærangen
Lokalitetsnr.:95
Kommune: Meløy
Koordinater- kart: 475043 - 1928 I
Områdebeskrivelse: Lokalitetenligger i S - siden av Bjærangsdalen,en ca. 6
km lang dal. Dalen ligger rett øst for Svartisen, og både N og S for dalen
har man alpine fjell.
Geologiskbeskrivelse: I S-sida av Bjærangsdalener det en meget godt markert
strandlinje, abradert i løsmasser, tilhørendehovedstrandlinja. Høyden på
strandlinjener 100 m o.h., og er målt opp av Rasmussen(1981).
Foretatteinnerep:Ingen
Merknad: Hovedlinja er svært godt markert, Imidlertidfinnes det mange godt
markerte hovedstrandlinjeri området, og da det skal dyptgripendeinngreptil
for å slette ut en strandlinjei løsmasserer strandlinjeni seg selv relativt
godt vernet mot inngrep.
III.
Vernevurderine:Prioriteringsgruppe
3.153.
Figur
Lokalitetskart
over Bjærangen.
„
IN.WASOIZT
40
_
•
20
11(„9--€.
/
g4itkmj
(
7
210
Lokalitetsnavn:Fonndalen
Lokalitetsnr.:96
Kommune: Meløy
Koordinater- kart: 420984 - 1928 II
Områdebeskrivelse: Lokalitetenligger i munningenav Fonndalen,S for Holandsfjorden. En breutløpertil Svartisen,Fonndalsbreenender 3,5 km S for lokaliteten, S for Fonndalsvatnet.
Geologisk beskrivelse:
Ved lokalitetenhar man en svært godt markert randavsetning. Randavsetningener svært mektig med en høyde på ca 80 m.
Lengdenpå
avsetningener ca. 3 km., og man kan se en overgangfra en terminalavsetning,
som i sidene går over i lateralavsetninger.
I nordøstsiden,distalsiden,ligger
et større grustak, og i blotningenkan man se at sedimenteneer lagdelte med
laminae som faller ned mot N, noe som tyder på at iallefalldeler av avsetningene er sorterteog avsatt i vann, i et breelvdelta.
Rasmussen (1981)mener randavsetningener dannet i Yngre Dryas, og tilhørerdet
han har kalt Glomfjordstadiet(B - stadiet).
Foretatte inngrep:
Som sagt ligger et større grustaki randavsetningensnordside, og løsmassene blir utvunnetfra sjøsiden. To gårdsbruk ligger oppå
rahdavsetningen på hver sin side av en elvenedskjæring i isfrontavsetningen.
Store deler av randavsetningener imidlertiduberørt.
Merknad:
Randavsetningen er svært godt markert, og er godt egnet som eksursjonsmål sammen med lokalitet97. I tillegger lokalitetenogså faglig interessant. Hvis det er vanskeligå få vernet hele randavsetnigener alternativet
å få vernet vestlige, uberørtedeler mot fremtidigeinngrep.Når grusutakingen
opphører vil det være interessantå få bevart et snitt i løsmassene, slik at
oppbyggingenav sedimentenei randavsetningenkan studeresi detalj.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
II.
Figur 3.154.
Lokalitetskart
over Fonndalen.
Lokalitetsnavn: Engadalen
Lokalitetsnr.:97
Kommune:Meløy
Koordinater- kart: 435990 - 1928 II - III
Lokalitetenligger 2 km NV for Engabreen,og ut mot enden av
Områdebeskrivelse:
Holandsfjorden,ca. 1,5 km 0 for Fonndalen.
Geoloniskbeskrivelse: Ved lokalitetenhar man resent glasiasjon,og glasiale
avsetninger,avsatt i historisktid.
Området er tidligere kartlagt av Holtedal (1960), Theakstone (1964) og
Rasmussen (1981).
Den ytterste,og best markerterandmorenentilhørerden såkalte 1750 - morenen,
avsatt i en periodehvor man over hele landet hadde en betydelig klimaforverring. Innenforhar man stadig yngre avsetninger,dannet under mindre stans
i den etterfølgendetilbaketrekningen.
Holtedal skriverat breen rykket betydeligfram ca. 1725, da et gårdsbrukved
enden av fjordenble ødelagt av breen, og breen avsatte da det ytterste randtrinnet. Distalt for dette har man et laverereslakt hellendeområde, hvor man
har "outwashplain" avsetninger(sanduravsetninger). I mindre morenerygger,i
nordsida av dalen, er marine skjell påvist i form av fragmenter. Det tyder på
at breen har "pløyet"opp eldre marine avsetninger. I en periodepå ca. 200 år
endret seg lite. Fra 1944 startet en rask tilbaketrekning
har isfrontposisjonen
av isen, slik at Engabrevatnetble fullstendigisfritt. I de senere år har
brefrontenrykket noe fram.
Rasmussen mener at brefronten i Yngre Dryas tid må ha hatt omtrent samme
posisjon som ca. 1725, da man ikke har funnet større randavsetninger distalt
for morenen fra ca. 1725.
Foretatte innnrep: Lokaliteten er stort sett uberørt.
imidlertidut mot fjorden.
Et gårdsbruk finnes
Merknad: Lokalitetener svart godt egnet som eksursjonsområde,der området ved
breen er svart lett tilgjengelig, hvor man blant annet kan studere breens
sprekkesystemer,og glasialeprosesserved brefronten.Den yttersterandmorenen
er også svært interessantda den er datert ut fra historiske beskrivelser.
Området er mye brukt til brevandring, og blant annet Den Norske Turistforening
arrangererbrekurs i området. Området hører innunderdet området som etter all
sannsynlighetvil bli en ny nasjonalpark.
I.
Vernevurderinn:Prioriteringsgruppe
212
woo
noom
Contour interval
Som
Figur 3.155. Kart over
Engadalen,med Engadalsbreen. Den prikketelinjen i kartet markerer
posisjonen til randmorenene. Under vises isutbredelsen til forskjellige tidspunkti historisk tid (etter Holtedal
1960).
Holondsfwrd
1945
12S
-----
Ntg,
-----
•
•-.1932
500
400
Gl
300
too
loo
213
Lokalitetsnavn:Vassvatnet
Lokalitetsnr.:98
Kommune:Lurøy
Koordinater- kart: 185657 - 1827 I
Områdebeskrivelse:Lokaliteten ligger i en mindre V - formet dal, nord for
Vassvatnet,i østsida av Aldersundet.
Geolodisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man avsatt flere ovenpåliggende
strandvoller,nevnt i Rekstad (1925). Vollene har en høyde på ca. 0,3 - 0,5 m.
Materialeti vollenebestår av subrundet- rundet stein og grov grus. Vollene
er dannet i samme hayde scimVassvatnet,det vil ei 104 m o.h., noe som tilevarer M.G. i området. På en haug mellom strandvolleneog vatnet, ca. 4 - 5 m
høyere, ser man at sedimenteneer lite marint påvirket,uten volldannelseeller
runding av klastene.
Foretatte inndrep: En kjerreveiskjærer gjennom strandvollen, men ellers er
lokalitetenuberørt. Det er imidlertiden viss fare for videre ødeleggelseav
strandvollene,da lokalitetenligger ved en "hytteby".
Merknad: Dette er en av de få områdenehvor det er observert strandvoller
dannet i M.G.-høydei regionen.Lokalitetener derfor av stor faglig interesse,
og bør gis en høy verneverdi.
Vernevurderind:Prioriteringsgruppe
II.
Figur 3.156. Fotoet er tatt av strandvollenemot SV.
214
26
så
A
Degn
15
'
Råt
Figur 3.157. Lokalitetskartover Vassvatnet.
215
Lokalitetsnavn:Lovund
Lokalitetsnr.: 99
: Lurøy
Kommune
Koordinater- kart: 817 637 - 1827 IV
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger på øya Lovund, mellom Træna og fastlandet. I området liggerdet en mengde småøyer. Bare på Lovund har man arealer
over strandflatenivå. Morfologiskbestår øya av strandflater(med maks. 1 km
bredde) og fjellområder,der Lundeurenligger 619 m o.h..
Geologiskbeskrivelse:På øya har man et større område med løsmasserog strandlinjer.
NØ for Lundeurenble det kartlagtstore mengder med løsmasser, der materialet
er svært grovkornig,med store blokkersom groveste fraksjon.Løsmassenestrekker seg 600 m mot ØNØ, i en bred sone, og de store blokkene tyder på at
materialet er avsatt ved utrasing. Den store utstrekningen på rasmaterialet
tyder på at materialehar rast ut på isen, og ved en tilbaketrekningog nedsmelting av innlandsisen mot Ø har sedimentene blitt forflyttet i samme
retning.
I overkantav ura er det ca. 20 - 25 m o.h. påvist bølgevaskingav talusmateriale, med runding av stein, og dannelseav mindre jettegryter.En strandvoll
ligger 20 m o.h., og bølgeabrasjoner påvist opp til 25 m o.h.. Muligenshar
man hatt bølgeabrasjonhelt opp til 45 m o.h.. S for bebyggelsen, i en bukt,
ble det påvist en strandvoll20 m o.h.. Denne høyden tilsvarerTapes-maksimumi
området.
I SØ, ved Kuhuset ble det 50 - 60 m o.h. påvist en heller,som kan være dannet
ved marin abrasjon.
ForetatteInngren:Ingen.
Merknad: Både strandvolleneog løsmasseakkumulasjonene
er av stor vitenskapelig
interesse, med øyas beliggenhet,langt vest for fastlandet.Det er også påvist
fornminnerpå øya, noe som er med på å "forsterke"verneinteressene.Avgrensingen av det verneverdigeområdeter tegnet inn på lokalitetskartet.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
II.
216
,---i--wec7.
..
Jg - 65
/
r s
cpm
.w
0 -
f
.. ...
31
.
.1kaL-
..
.i.
jeld45-"
t
.
0
0-
4
'f
ADdi
...i.•
r
*
11.e
"
t:
05
6,4
lia.trshl:
Aracam
Skaro
.
fkr 11.
• ne
4isartba
78
Figur 3.158.
Lokalltetskart over Lovund.
217
Lokalitetsnavn:Træna
Lokalitetsnr.: 100
: Træna
Kommune
Koordinater- kart: 686 801 - 1727 I/II
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger vest for Trænafjorden,på øya Sanna, den
største av øyene i øygruppen. Morfologiskbestår Sanna av en strandflate og
fjelltopper, med et karakteristiskknekkpunktmellom strandflaten og fjellskråningene, ved fjellfoten.Den høyeste fjelltoppenpå øya er Trænstaven,som
går opptil 338 m o.h..
Geologiskbeskrivelse: På øya Sanna har man en serie med strandvoller,enkeltliggendestrandvollerog et stort antall kysthuler.
Vest på øya, i skaret mellom Trænstavenog Breitindligger det en serie med
strandvoller, der strandvollensom ligger 26 m o.h. (J.J.Møller pers. medd.)
er den best markerte. Denne strandvollener og beskrevetav Rekstad i Rekstad
og Vogt (1900)som omtalerden som "den kolossalestejeg har seet". 26 m o.h.
tilsvarer en middelvannstandpå ca. 20 m o.h., noe som i følge strandlinjepå øya. Strandlinjer i tilsvarende
diagram tilsvarerTapes-maksimums-høyden
høyde er godt markertrundt hele øya.
Vest for bebyggelsen, 0 for Sanna, ligger en strandvoll35 m o.h., og er den
høyest målte strandvollenpå øya. Grønli (1943)mener å ha påvist marin abrasjon, i en høyde på ca. 87 m o.h.
a_
Figur 3.159. Bildet viser åpningenav Kirkhellaren,mot NV.
218
Kysthuler: 19 huler er beskrevetav Gjessing (1943).Sprekkeri granittengår
SV-1,10-retning
og vinkelrettpå denne retningen, og dette sprekkesystemet har
favorisertdannelsenav kysthulene. Kysthuleneer dannet ved marin abrasjon i
strandsonen, der bølgenehar erodert i svakhetssoneri fjellet. I tillegg har
fryse-tine-prosesservirket inn og ført til oppsprekkingav berggrunnen, noe
som har favoriserten videre abrasjon.
Spesielt tre kysthulerutmerkerseg:
Trollhellarenliggerpå sørsidenav Kjølen,en ca. 175 m høy topp inntil 60kanten av Saufjellet(UTM - koordinater692 793). Huleåpningenligger 71 m
o.h. Hulen er med sine 188 m den lengstepå Sanna. Den er 6 - 8 m brei og
ca. 30 - 40 m høy.
Kirkhellaren er den mest imponerendeav hulene på Sanna. Hulen ligger rett
1,10for Rauhellaren(se pkt. 3), og bunnen av hulen ligger 41,9 m o.h.
Lengden er 25 m, bredden 12 - 15 m og høyden ved inngangen32 m. Åpningenpå
hulen er nærmest rektangulær(se fig. 3.159.).
TRIENR
1Km.
FAr,iltstenn
JOin.
Mella
vskj
Clf
1
3
6.30*
SRNNII
==
0
1==
0
ft6snare
Figur 3.160. Lokalitetskartover Træna (Sanna).
219
3. Raudhellarenligger 150 m SV for Ktrkhellaren, med åpningenmot vest. Foran
åpningen ligger det en større, 4 m høy rasvoll. Høyden på hulen er ved
åpningen ca. 25 m, og bunnen av hulen ligger 52 m o.h. Hulens høyde over
havet kam ikke direkte relaterestil et bestemthavnivå, da mye materiale
har rast ned på hulebunnen.Man ser imidlertidav høydene at havnivåetmå ha
stått høyere enn 35 m o.h., da kysthuleneble dannet.
Hvis M.G. har ligget 87 m o.h. er det sannsynligat hulene er dannet etter at
området ble isfrittetter siste istid i Sen Weichsel. Hulene kan imidlertid
være eldre, og huledannelsenkan ha startet opp i tidlige istidereller isfrie
perioder.
Foretatteanndrep:Ingen.
Merknad: På Sanna har man det eneste godt utvikletestrandvollfeltet som er
tatt .medi verneplanenfor Nordland, og andre større, sammenhengendestrandvollfelt er ennå ikke beskreveti litteraturen, eller funnet under befaring i
1985 - 1986.
Kysthuleneer svært interessante,og er svært velegnettil bruk i undervisning,
også på grunnskolenivå. Oyen er med sine strandflater, strandlinjerog mange
kysthuleri fjellfoten,svært særpregetog i landssammenhengunik.
Også i arkeologisksammenhenger hulene bevaringsverdige.Både i Kirkhellaren
og Raudhellaren er det påvist boplasserfra Eldre og Yngre steinalder, og
spesielt Kirkhellarener rik på fornminner.
Avgrensingenav det foreslåttvernede områdeter vist i fig. 3.160..
I.
Vernevurderinc:Prioriteringsgruppe
220
Lokalitetsnavn: Fisktjønnmo
Lokalitetsnr.: 101
Kommune: Rana
Koordinater - kart: 497745 - 1927 I
Lokaliteten ligger
Områdebeskrivelse:
Glomdalen, N for Langvatnets NV-side.
på
en
større
mo,
ved
veienden
i
Ved lokaliteten har man en svært godt markert strandGeologisk beskrivelse:
terrasse dannet i løsmasser, og denne er tidligere beskrevet av Grønli (1978).
Terrassen ligger ca. 95 m o.h., og det tilsvarer sannsynligvis M.G. i området.
I en veiskjæring kan man se rundet - subrundet stein som tyder på marin bearbeiding i littoralsonen. Lengden på terrassen er ca. 200 m, og selve terrasseoverflaten er av begrenset omfang, ca. 200X1002m
Foretatte inngrep: Oppå selve terrassen har man et beiteområde i tilknytning
til gården ved Fisktjønnmo. Veien til gården skjærer gjennom terrassen. Lokaliteten er likevel i all vesentlig grad uberørt, da inngrepene ikke har forringet
terrasseformen i nevneverdig grad.
Merknad: Selve terrassen er svært godt utviklet, og er et skoleeksempel på en
strandterrasse i løsmasser. Det er også interessant at M.G. ligger såpass lavt
i området. Sannsynligvis har en isrest fra Svartisen ligget over området etter
at hovedisen trakk seg tilbake, og dermed har avsetningene i området blitt
marint bearbeidet først etter at isen trakk seg tilbake mot områdene i N, der
Svartisen nå ligger.
Vernevurderin : Prioriteringsgruppe II.
Lia
0
a
d
ersko
SI
11.;
,
67
Figur 3.161. Lokalitetskartover Fisktjønnmo.
222
a\
Lokalitetsnavn:Blakkåhela
Lokalitetsnr.:102
Kommune: Rana
Koordinater - kart: 687 719 - 2027 IV
Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger ved Blakkåheia, ved utmunningen av
Blakkåga, der elva møter Raudvassåga. Ved lokalitetenhar man en større mo og
i overkant av denne har man en serie med terrassersom ligger oppå hverandre.
Geologisk beskrivelse: Vest for Blakkågahar man en større terrasse, ca. 75 m
o.h., sannsynligvisdannet i nærhetenav innlandsisen.Sedimenteneer sorterte,
og består hovedsakligav grusig sand og er avsatt i et breranddelta. Laminaene
i foresetlagenefaller ned mot SV. Fallretningenindikereren transportretning
mot SV, og breen må følgeligha kommet fra SV, ned Blakkådalen. I toppen sees
horisontalt-liggende
topsetlag, med en stor andel stein i lagene.Terrassener
mektig, med en tykkelsepå ca. 25 m, og er avflateti toppen. Etter at isen
trakk seg tilbakehar havet fulgt på og i toppen er sedimenterbearbeidet av
havet, muligens med en viss fluvialpåvirkning. Topsetlageneer yngre enn
foresetlageneog er dannet som horisontalelaminaeenten i et strandsone-eller
fluvialt miljø.
0st for Blakkågahar man 5 ovenpåliggendestrandterrasser(fig. 3.162.) dannet
i løsmasser. Den øverste terrassenligger i underkantav 100 m o.h., og må
være dannet før terrasseni vestsida, da den liggerhøyere. Terrassenemå ha
blitt dannet ved et stadig laverehavnivåog enten er hver terrassekant et
resultat av marin abrasjonmed dannelseav strandterrasser,eller er hver terrassekant en elveterrassedannet av en elv som har skåret seg ned ved et stadig
lavere havnivå. Også hvis det siste er tilfelleer høyden av hver terrasse
styrt av et tilsvarendehavnivå.
Foretatte
inngrep: En kjerrevei går i østkantav deltaet på vestsida av
Blakkåga, og i vestkantav akkumulasjoneneer det bebyggelse, som delvis berører dets vestside. Ellers er området lite berørt.
Merknad:
Strandterrasseneøst for Blakkåga,er svært velutviklete,og er godt
egnet som ekskursjonsmål. Med sine mange ovenpåliggendeterrasserkommer det
tydelig fram hvordan havnivåetstadig må ha sunket, med dannelseav terrasseri
en stadig lavere høyde.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
I.
223
Figur
3.162.
Foto av 4 av 5
terrasser som
ligger
over
hverandre
på
av
østsida
Blakkåga, tatt
mot 0S0.
Figur 3.163. Lokalitetskartover Blakkähei.
1\ Ja 7./"
r
l
/„.
R»
»»
p en i„
200
.
-
,
_
o
-"
fusalfrits
•_
•
_
4
0
6W;0
Yr4S g
%,
1
a
f.
Lokalitetsnavn:østerdalsisen
Lokalitetsnr.:103
Kommune: Rana
Koordinater- kart: 590 780 - 1928 II
Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger i S-sidenav Svartisen, i området der
østerdalsisen, en bretungetil Svartisen, munner ut i østerdalenog går ut i
østerdalsvatnet.
Geolooisk beskrivelse:I området har man resent glasiasjonog sedimenteravsatt
i historisk tid (glasifluvialeog glasilakustrineavsetninger).
Omkring år 1750 fikk man en klimaforverringog breen rykket fram og det ble
avsatt sanduravsetningerved et tidligerepasspunkti V, mellom østerdalsvatnet
og østerdalen. Dette passpunktetble forlattda dreneringenfra breen skiftet
retning i 1961 (se viderebeskrivelse)(Theakstone1965). I 1940 fikk man en
periode med flom under isen og vannet drenertefor korteretid ned Svartisdalen
(noe som førte til store ødeleggelser).
Som sagt drenertesmeltevannetfør 1961 ned i V, ned østerdalen,og passpunktet
la 285 m o.h.. Byggingenav en underjordisktunnellfra vannet og ned Svartisdalen i 1959 har senket vannstandeni vatnet til 208 m o.h., slik at sedimentene ved passpunktetnå er tørrlagt. Smeltevannselvahar så skåret seg ned i
løsmassenesom ble avsatt opp til passpunktet, og rester av disse sedimentene
ligger nå N for vatnet. Etter snøsmeltingen1961 skiftetelveløpetfra vannet
retning og vannet drenerernå ned Svartisdalen.
I de tørrlagtesedimenteneved passpunktetser man i snitt at man øverst har
sanduravsetninger (fra ca. år 1750), over glasilakustrine avsetninger. De
glasilakustrineavsetningenehar opprinneligvært varvige,der finkornigesedimenter har blitt avsatt i et lag om vinterennår sedimenttilførselen
var liten,
og grovkornigesedimenterblitt avsatt i et lag om sommerennår sedimenttilførselen har vært større. På grunn av økt trykk fra de overliggendesanduravsetningene, har de varvigesedimenteneunder blitt deformertemed dannelsen av
såkalte konvoluttlaminae.
Foretatte innorep: En tursti går opp langs elva melom Svartisvatnetog østerdalsvatnet,noe som ikke forringerlokaliteten.
Merknad: Området er et kjent turistmål, og er sammen med lokalitet97 svært
godt egnet til eksursjonsformålfor å se på resent glasiasjon,da begge stedene
er lett tilgjengelig. De lakustrinesedimentenemed deformertelag er av stor
faglig interesse.
Vernevurderino:PrioriterIngruppe
II.
225
10.
20*
lir
20.1
10
GLO2AVASTIND
PLATEAU
2113111,
STERDALSISEN
BURFJELL
ICC
LARE
RRI/
AREA
COVERED
RIAR
RFIE
REMNANT
Sitt
OF
2
SEEE
OF SVPIED
ICE
SURIED
ICE-COVERED
LARE
PLAIN
OUTM•SH
OF
I
C.,
C1710
1939
•EFORE
ICESERGS
te,
IN
1963
ABANDONED
IN 1961
AREA
OF
LA,RORTION
OVEMASry
RE•IN
STREAM
COVIRSE
EROIDED
1939-63
I9,63
1750
AVV•NCE
EXPOSED
IN
1963
OF
(SEL
ØSIERD•LSISEN
FLGUR(
(SEE
PIGURE
6)
Figur 3.164. Kart over østerdalsisen, hentet fra Theakstone1965 (outwash plain = sandurflate).
226
Lokalitetsnavn:Alteren
Lokalitetsnr.:104
Kommune: Rana
Koordinater- kart: 550570 - 1927 I
Områdebeskrivelse: Lokalitetenligger mellom Langvatnog Ranafjorden, og inkluderer store deler av dalbunnenved Slettaelva.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man et større breelvdelta, som
fyller store deler av dalføretved Slettaelva. Deltaets overflate har en
lengde på ca. 3,5 km, og er ca. 800 m på det bredeste.
Proksimalsidenpå deltaet heller svakt ned i N, med et fall på 50 m på 1,5 km.
Deltaets overflateer relativtplantliggendei midtre deler mens den distale
skråningenhar et relativtstort fall.
Området er tidligerebeskrevetav Lassila (1984).Ved detaljkartlegging
har han
funnet ut at det over de glasifluvialeavsetningenei topsetlagenei midtre og
distale deler av deltaet, er moreneavsetninger
avsatt av en reaktivert is.
Såkalte eksotiskeklaster (alloktontmateriale), det vil si materialesom har
blitt fraktet et stykke, har han påvist på grunnlagav mekaniske parametre.
Materialet i morenener fraktetca. 5 km. Morenesedimentene
er sannsynligvis
avsatt i Preborealtid, eventuelttidligere, hvis isen har rykket raskere
tilbake i området,på grunn av kalving.
Det er ikke observertglasitektonikki topsetlagene,og det kan tyde på at isen
•
Figur 3.165. Detaljfotoav de parallellaminerte
delta-foresetavsetningene
ved Alteren.
227
som har gått over sedimentene, ikke har vært mektig. Foresetlagenei deltaet
er ualminneliggodt utviklet, noe som sees i snitt i et av grustakene(se fig.
3.165.).
Proksimalti deltaethar man understglasimarineavsetningeravsatt distalt for
breen. Over har man leirrik,gråfargetmoreneavsetning,avsatt av den fremrykkende breen, og øverst marin leire, avsatt etter at området ble deglasiert.
Etter avsetningenav breelvdelta-avsetningene,har smeltevannselvaskiftet løp
til området hvor Ranaelvanå går, og deltaavsetningenehar derfor bare i mindre
grad blitt påvirketav postglasialerosjon.
)))
/
//
/
L,
yj
4.1 1,0
2
Figur
3.166.
Lokalatetskart
over Alteren.
z
2.%
-t
or)
>
7
--/k/ z ;•)‘-i-'
/ '
t
a7,/
,
u J.;1,, f -
Fur
,
.. --•
J ..0
)
, i,-
•i
/'51\
eg
,,,.
r
///
,,,-/J
U
7\_./.47-,"/..•
r ir i • •• /
Rjrås
"
s•
,l.
i
f-A.2
IG
'
.
`
••
•
• •
••
.
•
(
(9
\
...
•,T."3
-r,.._
7
'
25-
,
/
/(
••
/..
.
u
»-.,"
'
iu
2 r •
5
U
..•
....
n5
. .
••
:* •
/
,/,/
/....s.. ( i
5
,
---/
16fIgibtfi-
, Irtt.6\- f,
'
..•
M
-
il
•
50
i
\ifieb2
,r‘nultko.
relileret
150
23
228
Foretatte innørep: Fire grustak linnes i deltaet, og berørerstore deler av
deltaet. I tillegg ligger det gårdsbrukoppå kanten av deltaavsetningene.
Merknad: Lokalitetensdelta er svært godt utviklet,og er av imponerendedimensjoner, og egner seg svært godt i eksursjonsøyemed,
da det er et godt typeeksempel på iskontaktdelt.ler.I tillegger lokalitetenfaglig interessant, hvor
det er påvist alloktonesedimenteri toppen av deltaet,dannet av en reaktivert
is.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
II.
229
Lokalitetsnavn:Hemnesberget
Lokalitetsnr.:105
Kommune:Hemnes
Koordinater - kart: 393452 - 1927 III
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger ute på strandflatenved Hemnes/Hemnesberget, vest for et fjellområdepå halvøya ved Hemnes.
Geologiskbeskrivelse: Ved lokalitetenhar man en randmorene,som tidligereer
kartlagt av Andersenet al. (1981,1982). En C-14 dateringviser at randmorenen er dannet 9460 år B.P., og tilhørerderfor Andersenet al.'s D-stadie.
Selve randmorenenhar en konveksform, noe som tyder på at breen må ha ligget
for randmorenen når denne ble avsatt. Dette stemmer bra med den regionale
utbredeleentil innlandsisen.
Spesielt midtre og nordligedeler av randmorenener godt markerte, men er noe
dårligeremarkert i 50. Randavsetningener ca. 2,5 km lang.
Foretatteinngrep: Området er bebygget i randmorenensnordligedel. I midtre
deler ligger en fabrikk,mens de sørlige delene av randmorenener uberørte.
Merknad: Selv om store deler av lokalitetener berørt har likevel randmorenen
beholdt sin form og hele randtrinnetbør bevares mot videre inngrep. Spesielt
viktig er det å få bevart de sørlige,uberørtedelen av randmorenen. Lokalitetens randtrinn er likevelikke av samme imponerendedimensjoner som randavsetningenved Finneidfjord.
III.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
No hulndden
300
0
260
1kse4liestne,
t
--46
r
\,-,
14
.
Ibruswtr
'
—r
i
i
lis
:
,
• •
Ilem is,
beget
rBermtv=kert
ilL
itnik
,
liun4ni,pet •
5
14-emiest,ik
Figur 3.167. Lokalitetskartover Hemnesberget.
230
-et-
,-..--"N310
sel
ri /
r
Lokalitetsnavn:FInneid
Lokalitetsnr.:106
Kommune: Hemnes
Koordinater- kart: 415455 - 1927 II
Områdebeskrivelse: Lokalitetenligger på eidet mellom Sørfjordog Finneidfjord
og danner en barriæremellom disse 2 fjordene.
Geolooisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man en større randavsetning som
tidligere er kartlagtav Andersenet al. (1981,1982) og Grønli.
Randavsetningen er iallefall delvis bygget opp av glasifluvialt materiale,
avsatt i et iskontaktdelta. I sørsidenkan man i et mindre grustakse foresetlag, som faller ned mot S.
Helningsretningen
tyder på at isen har ligget i N
og transportert materialemot S, noe som og er antydet i Andersen et al's
(1981)oversiktskartover randavsetningenei fylket. Toppen av randavsetningen
er blokkrik. Både i sørsidaog nordsidahelleroverflaten relativt bratt.
Randavsetningener svært mektig, med en sedimentmektighet
på ca. 60 m.
Foretatte innoreo: I randavsetningensøstsidehar man bebyggelsetil Finneids
tettsted. I vestsidener lokalitetentildelsuberørt (fig. 3.168.).
Merknad: Lokalitetener svært godt markert og er av imponerendedimensjonerog
er svært godt markert i terrenget. Randavsetningener den best markerte avsetningen tilhørendeD - stadiet i regionen, og lokalitetener svært verneverdig. Spesieltde vestlige,uberørtedelene bør vernes mot videre inngrep (se
avgrensing i oversiktskart). Lokalitetensverneverdier sterkt redusert på
grunn av bebyggelsen.
VernevurderInc:Prioriteringsgruppe
II.
Fig.
3.168.
Oversiktsfoto
over den vestlige, relativt
uberørte delen
av Finneid avsetningen,
tatt mot S.
231
Figur 3.169.
Lokalitetskart
over
Finneid
(106) og Røsså
(107).
-
'
1Y•
niinmernespl9
.firi9c\
fglet
Bjek
232
Lokalitetsnavn:Røsså
Lokalitetsnr.:107
Kommune: Hemnes
Koordinater- kart: 455387 - 1927 II
Områdebeskrivelse: Lokalltetenligger ute på en odde, som går ut i Sørfjordens
SV-sIde. Odden er ca. 1 km lang og går i retningenVSV - NN0 (fig.3.169.).
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man en randavsetning,som har bygget
seg ut og i dag utgjør odden ved Røsså. Avsetningener avflateti toppen, og er
tydelig marint bearbeidet. Randtrinneter blant annet tegnet inn av Andersen
et al. (1981)og Andersenet al. (1982). Randavsetningener sannsynligvis
avsatt 9400 - 9500 år B.P., og er med andre ord av Preborealalder (D-stadiet).
Foretatte ingrep: Ved lokalitetenhar man gårdsdrift,og også oppdyrketmark.
Merknad: I dette områdethar man flere randavsetninger
av tilsvarende alder,
bl.a. ved Hemnes og Finneidfjord, og disse randavsetningene
er bedre markert.
Randavsetningen ved Resså er derfor ikke like bevaringsverdigsom de andre
avsetningene. Området er sentraltfor å kunne rekonstruereisrandposisjoneni
slutten av siste istid.
Vernevurdering: Prioriteringsgruppe
III.
233
Lokalitetsnavn:Angersneset
Lokalitetsnr.:108
Kommune: Leirfjord
Koordinater- kart: 950297 - 1827 III
Områdebeskrivelse:Lokalitetenligger ytterst på Angersneset,ut mot Ulvangenfjorden, nord for Sandessjøen. Området er tidligerebeskrevetav Andersenet
al. (1982).
Ved lokalitetenhar man en 500 m lang endemorene, ca.
100 m bred og 4 - 8 m høy, som i sin N0 - side ender i fjellsiden. Et snitt i
moreneavsetningen(fig. 3.170.) viser en relativtkomplekslagning.
Geologisk beskrivelse:
0verst sees et lag med grus og stein (enhetA), som er marint bearbeidet.
Under har man leire i endemoreneavsetningen
(enhetD og E), og 2 dateringerav
skjellresteri forskjelligedeler av morenen/glasimarine
leiren viser en alder
på henholdsvis10460 og 10540 år B.P.. Under ligger det foresetlag(enhetC),
som er datert til 11600 år B.P.
Avsetningsforløp: Etter en periode med sedimentasjonav de glasifluviale
deltaavsetninger. Ved en videre tilbaketrekningav isen har man fått avsatt
den glasimarineleiren. Ved en klimaforverringi Yngre Dryas har isen igjen
rykket fram og avsatt de øverste avsetningene,ca. 10500 år B.P. (YngreDryas).
I følge Andersenet al. må den nordligesiden av det han har kalt Leirfjordbreen ha ligget over de sørlige bratte helningeneover Lifjellene og avsatt
randavsetningenved Angersneset. RandavsetningentilhørerB - stadiets randavsetninger.
Foretatte inngrep: Store deler av sedimentenei randavsetningener ført vekk i
et grustak, og bare enkelte deler av randmorenen, innerst ved fjellfoten er
ennå bevart.
Merknad: Selv om store deler av randmorenenalleredeer ødelagt,er det viktig
å få bevart de østligste, uberørtedelene av randmorenen,da lokalitetener av
stor faglig interesse. Randavsetningener absoluttdatert og lokaliteten er
derfor av forskningsmessigstor betydning.
Vernevurdering:
NW
Crest
Prioriteringsgruppe
IT.
of morcine
ridge
1
A
Figur 3.170. Snitt i randavsetningen
ved Angersnes,der tegnforklaringener i
teksten (etterAndersenet al. 1982).
SE
8
Prorrnol
4-20m
ss I
100
234
Figur 3.171. Lokalitetskart
over Angersneset.
/
gt e
L'
o-
e
•
••
235
Lokalitetsnavn:Bruneset/Fagervika
Lokalitetsnr.:109
Kommune:leirfjord
Koordinater- kart: 018360 - 1827 II
Områdebeskrivelse:
Lokalitetenligger i NV-endenav halvøya mellom Ranafjordog
Leirfjord.
Geolooisk beskrivelse: Følgende beskrivelse bygger på en publikasjon av
Andersenet al. (1982),som har kartlagtområdet.
Man har i områdetglasmarinleire med mollusker, glasifluviale avsetninger,
randmorenerog strandlinjer.
Ved Brunesethar man en randmorene. Randmorenenfortsetterut i Ranafjorden,
og går i land igjen på Huglnesetpå øya Hugla, og er i fjorden kartlagt ved
hjelp av seismikk.
Proksimaltfor Bruneset, i et snitt i sedimentene,ved en mindre høyde (avmerket som A i oversiktskartet)har man underst skjellførendesiltig leire, der
molluskene (Portlandicaarctica)er C-14 datert til 11210 år B.P. (T-3084).
Over har man ikke-skjellførende
leirig silt, også marint avsatt. I toppen har
man glasifluvialeavsetninger. Samme sedimentstratigrafi
ble også observerti
andre terrasser.
En strandlinjeer observert,og ligger 90 m o.h..
Mer proksimalthar man et vann som er demmet opp av en endemorene. Endemorenen
er sannsynligvisav samme alder som de glasifluvialeavsetningenedistalt for
denne morenen. Både morenenog de glasifluvialeavsetningeneer avsatt før
randmorenenved Bruneset, som antageliger avsatt i Yngre Dryas (og tilhørerB
- stadiet),men etter 11210 år B.P..
Foretatteinnorep:Da veien til lokalitetenvar sperret på grunn av veiarbeide,
ble ikke lokalitetenbefart sommeren 1986, og det er usikkertom veibygginghar
berørt den tidligereuberørtelokaliteten.
Merknad: Innen et mindre, avgrensetområde har man mange forskjelligeavsetningsformer, med en interessantavsetningshistorie,der en alderdatering av
skjell gir en maksimumsalderpå de glasigeneavsetningene. Hele området bør i
sin helhet vernes mot videre inngrep.
Vernevurderino:Prioriteringsgruppe
II.
Brunes
cO
c=Z.Pm
Fager vdc
1 Km
Comourimeml
mm
236
Figur 3.172. Lokalitetskart
over Fagervik - Bruneset, der
det ved punkt A er påvist
Portlandica arcticaog ved B
ligger det en terrasse med
glasifluvialgrus.
Lokalitetsnavn:Breimo
Lokalitetsnr.:110
Kommune: Alstadhaug
Koordinater- kart: 894184 - 1826 IV
Områdebeskrivelse: Lolalitetenligger 140for de 7 søstre, på øya Alsten, ved
foten av fjellkomplekset,
på en større,2 km bred og 8 km lang strandflate.I V
er strandflatenavgrensetav åser i vestkantav øya.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man en større randavsetningavsatt
av innlandsisen, og flere randmoreneravsatt av botnbreer. Områdeter tidligere kartlagt av Andersenet al. (1982).
I botner i NØ - kant av de 7 søstre ligger flere mindre, relativt dårlig
markerte randmorener, som i følge Andersenet al. (1981)tilhører B-stadiets
avsetninger,avsatt av breutløperetil innlandsisen. En av botnbremorenenei Ø
er avsatt oppå lateralmorenenved Breimo, som også er avsatt i Yngre Dryas (se
fig. 3.173.). Dette tyder på at botnbreen(e)også har vært aktiv etter Yngre
Dryas.
Ved Breimo har man en ca. 400 m bred og 10 m dyp randavsetning(fig. 3.174.),
bestående av marint bearbeidetmorenemateriale,avsatt av en brearm som har
's
77.: 'Ar-,L(/
2
___4.
,,,,,,
i ....N
1 '
-; '
,'4, I i
414
.,US,..V/firFdit
, ,,,, iss i,7 ,
/ - -, -
5, 1
a—,,,s_-=.
--- -----,_
n
\\
.
j
.._, - --
':(57(
1
_S>,;.,..
2:.
,-
._
:--
-
1\\‘'
',""
.-/:..-2.-ii.
T.- .;,u,,:,
: ,\ -i t-'»r y' ---C-:---;,*
/ e.''
- /---7:92'
I,
\...) '
'• ' :",-;.<
-
_
' ' `1-
'
1.:0,-
-...s----4,...;. Iepl
Lirlf-d----..
•\
-=
\„,.-• % C, 7
./ ,1',.
-,./'•
'-t;
/ 7/
/
MilJtilliii":0;1,(1;»
/:
1.14 '1
'2/f,
u
...
e?..
kii4K5 11) ii, , ,
5'
-26
t
--•/..i‘'S .-••••
,
.1.-— •eti &
i k 1I i 1-0 i 4'.11-•
,.,.
.... _ /
,
/'. -.:,:-::•k / '11/,'
'114 ; , ,`,',,\k.-''''-- ._.,..,„_::
./
,.•
n
.., • ,
...-,-,..-,
..-
,../...-, :•--./
-
'-~
/ 9)&'14-
.
ir
''
\
1
"”(2.
- I r rillilliN
3
.17%
•tt// 7‘
ut
-. ' ' ''
/ N :(;
-
i.‘
''
,,.„,_ , ,
'i
M'
- i/. "
Ihi'.
Ca.‘ ‘,
1
,_,,r.,_____,.4,/-4•2
.
,
r #72-1/
_,}j7".t,'<
-/—
'
' -
.
/
I e,
l i 1c, ezili,, ' I
'
'71/1';il''
/l';"
4:0
-
/
,
»
it"?;
/
9?
Figur 3.173. Oversiktskartover Breimo.
237
1
gått ut Leirfjorden- Botnfjorden. I toppen har man avsatt lagdelt strandgrus.
Under har man lagdeltesedimenter, der enkelte av lagene viser en bratt helning. Andersenet al. mener at den store helningenpå enkelte av lagene kan
skyldes glasitektonikk, da de har observertlag som nærmest er vertikale.
Imidlertid skulle lagdelingenav sedimentenetyde på at materialeter vannavsatt, enten som glasifluvialedeltaavsetningereller i littoralsonen, som
lavvinkleteplane parallellelaminae.
I SØ er randmorenenrelativtblokkrik. Andersenet al. har også observerten
sidemorenetil randavsetningenved Breimo,som går i den sørøstligefjellsiden.
De har målt en gradientpå sidemorenenpå 60 - 80 m/km, med fallretningmot SØ.
Foretatteinngrep: Store deler av Breimomorenener ødelagt, der store grustak
er anlagt i avsetningene. Imidlertider den sørvestligedelen ennå uberørt.
Merknad: Selve morenen ved Breimo er av store dimensjoner, med stor mektighet
og stor arealmessigutbredelse. Lokalitetener også av stor faglig interesse,
med både lokalavsatte randmorenerog avsetningerfra innlandsisen innen et
mindre område. Dessuten er de glasitektonisk påvirkete sedimentene svært
interessante. Da grustakenei området fortsatter i aktiv drift, er det sannsynligvisbare realistiskå få et vern av de SØ - lige delene (se verneforslag
i fig. 3.173.)av Breimomorenenog i tilleggde lokalavsatterandmorenene.
Vernevurdering:Prioriteringsgruppe
II.
•
tkairweelt_
tm
`
-
..lesSAgt
•
Figur 3.174. OversIktsbildetatt av Breimomorenenmot ø1,10.
238
Lokalitetsnavn:Alstadhaug
Lokalitetsnr.:111
Kommune: Alstadhaug
Koordinater- kart: 818105 - 1826 IV
Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger SV for Alstadhaugog S for Alstadhaug
kirke. Det omtalteområdeter i Ø avgrensetav riksvei 17 og i V av Alstadhaugfjorden.
Geolooisk beskrivelse:Ved lokalitetenhar man en bred, 4 - 6 m høy randmorene,
noe avflatet i toppen. Randavsetningener i følge Andersen et al. (1982)
avsatt i Yngre Dryas, og tilhørerdet de har kalt Tjøtta - stadiet (B-stadiet).
Randmorenen er noe dårlig markert. Morenmaterialeter avsatt i en tydelig
ryggform. I veiskjæringentil riksveienser man relativtusortertesedimenter,
men finfraksjonen(siltog leire) mangler. NV for den relativtgodt markerte
randmoreneni Ø, har man rett S for Alstadhaugkirke en bred, noe utflytende
randmorenesone.
Ca. 300 m fra morenen, i en veiskjæring,har Andersenet al. funnet mollusker
(Portlandicaarctica).
Foretatte innpurep:Som nevnt skjærer riksvei 17 gjennom morenen.
lokalitetensavsetningeruberørte.
Ellers er
Merknad: På Tjøtta har man en randmoreneav samme alder som også er bedre
markert, og som derfor bør gis en høyere verneverdi. I en lokal sammenhenger
imidlertid lokaliteten interessant, og kan brukes for eksempel til undervisningsformål.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
III.
Figur
3.175.
Lokalitetskart
over
Alstadhaug.
‘)84
Eth nghl.
c7+
c'gr)
ILlugsnexet
239
Lokalitetsnavn: Tjøtta
Lokalitetsnr.: 112
Kommune: Tjøtta
Koordinater - kart: 815028 - 1826 IV
Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger i den vestlige delen av Tjøtta i et
relativt flattliggende og bredt strandflatelandskap, typisk for landskapet på
Helgelandskysten.
Geologisk beskrivelse: Ved lokaliteten har man en opptil 1 km bred randmoreneRandmorenen er relativt flattliggende og viser tydelig tegn på å være
sone.
Andersen et al. mener at Tjøtta - morenen er avæatt
marint bearbeidet.
fronten av en bred breutløper, som dekket Vefsnfjorden og beveget seg i en SV Sparkerprofiler (lettseismikk) er kjørt over Tjøttamorenens sublig retning.
marine forlengelse mot SØ, og er i fjorden opptil 1,5 km bred, og inneholder
opptil 100 m tykke enheter med moreneavsetninger.
Oppå randmorenen ligger deler av bebyggelsen ved Tjøtta
Foretatte inngrep:
Området er
tettsted, og flere større gårdsbruk ligger også på randmcrenen.
høg grad påvirket av menneskelig aktivitet.
Nerknad: Selv om lokaliteten er såpass berørt, er den likevel viktig å få
bevart i sin nåværende form. Lokalitetens randmorene er godt markert, og er av
Dette er en av de best bevarte randavsetningene fra
stor faglig interesse.
Yngre Dryas i sørlige del av regionen, og stedet har gitt navn tll stadiet i
området (Tjøtta-stadiet).
Vernevurdering: Prioriteringsgruppe II.
d 7L:1_1-SIY111(t)
,
\k““m\y-
, . 4fl
,srials[hl
•
1,sinthl.C1
_
\
rj%.
(
J,,;:j
'/,'AK
,,,idoi
1, \ \
<-:
-,-::
trti
r •
I
j,-, 5.<2
f?,/
hinr
(»
-2/9/il.„,..
%."4/. .4-•
81
82
83
84
240
!I ygte
.4
3.176.
Figur
Lokalitetskart
over Tjøtta.
Lokalitetsnavn:Vega
Lokalitetsnr.:113
Kommune: Vega
Koordinater- kart: 334835 - 1726 II
Områdebeskrivelse:Lo5.iliteten
ligger på øya Vega, i Vegafjorden. Ved lokaliteten har man i øst en bred strandflate, men med enkelte koller "stikkende"
opp. I vest har man alpint landskapmed Vegatindan,Trolltindanog Gulsvågfjell
som de høyeste toppene.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalltetenhar man randmorenerog en mindre steinbre.
Randmoreneavsetningene
er noe usammenhengende,men kan mer eller mindre følges
i en lengde på 4,5 km, og er orienterti en N - S retning. Ved Asen og Morken
er randavsetningendelt i to parallellerygger, der relativtmye morenemasser
er avsatt. Figur 3.177. er et oversiktsfotoover randavsetningenved Asen.
Skjellfragmenteri morenener datert til 13400 år B.P. (Andersenet al. 1981),
og det gir en maksimumsalderpå randmorenen. Sannsynligvis tilhører randmorenen A
stadiet. Randavsetningener avsatt distaltfor randavsetningene
tilhørendeB - stadiet. Under sedimentasjonenav randtrinnetpå Vega, må breen
ha ligget over den østligedelen av øya, og også dekket fjordenøst for øya.
Skuringsstriperpå Vega viser en brebevegelsemot V (Rekstad1917).
Ved foten av Flåakslenhar man en mindre steinbre, som imidlertider liten og
dårlig utviklet,avsatt i ett relativtflattliggendelandskap.
Foretatte inncirep: Ved Asen har man et grustak,og flere kjerrevegergår over
randavsetningene,men sett under et er området relativtuberørt.
Merknad: Randmorenen er den eldste som til nå er funnet i sørlige deler av
Helgelandskysten. Det foreliggerogså en maksimumsdatering
av morenen.Lokaliteten er derfor svært faglig interessantog er svært verneverdig.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
I.
Figur
3.177.
Oversiktsfoto
over randmorenekomplekset
ved Asen, tatt
mot N. På avstand kan man
ikke
se
at
randavsetningen
deler seg i to
deler.
Figur
3.178.
Lokalitetskart
over Vega.
y
-.
242
Lokalitetsnavn: Heilhornet
Lokalitetsnr.:114
Kommune: Bindalen
Koordinater- kart: 665225 - 1725 II.
Områdebeskrivelse: Lokalitetenliggeruveisomttil, mellom Kula og Litlhornet,
ca. 5 km fra vei, øst for riksvei 17, og fjellområdeter avgrensetfra lavereliggende områder i vest av en bratt skrent (Raufjell,Amundslia).
Geolonisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man en godt markert randmorene,
tilhørendeB
stadiet,avsatt i Yngre Dryas.
Randmorenener tidligerekartlagtav Svensson (1957). Randmorenener nærmere5
km lang og er svært godt markert på grunn av lite vegetasjon. Randmorenen
ligger 0 for Kula/Litlhornetmellom 510 og 475 m o.h.. Ved Amundstjernet,som
er morenedemt,ligger morenen 385 - 390 m o.h.. Der er morenavsetningen
ca. 25
m mektig, og i en bekkeskjæringmellom Kula og Litlhorneter det observert
sedimenttykkelserpå 16 m.
Foretatte innurep:Ingen
Merknad: Lokalitetensrandavsetninger svært godt markertog er av stor faglig
interesse. Imidlertidligger randmorenensvært utilgjengeligtil og er derfor
vurdert lavere i vernesammenhengenn randmorenenav samme alder ved lokalitet
115, som også er svært velutviklet.
Vernevurderinn:Prioriteringsgruppe
II.
Figur 3.179.
Foto av randmoreneni passet mellom Kuglen og Lillehornet, tatt mot
Sø. Fotoet hentet fra Svensson (1957).
243
Figur
3.180.
Lokalitetskart
over Heilhornet.
244
Lokalitetsnavn:Lysfjordmana
Lokalitetsnr.:115
Kommune: Bindalen
Koordinater- kart: 237635 - 1725 II
Områdebeskrivelse: Lckaliteten ligger vest for skrentenRaufjell- Amundslia,
på toppen av eidet mellom Lysfjordog Kjelda.
Geolodisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man en randmorene tilhørende Bstadiet, som tidligereer kartlagtav Rekstad (1917)og er inntegneti oversiktskart til Andersenet al. (1981). Morenener av imponerendedimensjoner,
med en høyde på ca. 40 m.
Breddener ca. 150 m og morenenhar en lengdeutstrekning på ca. 1,5 km, og er orienterti en VNV - 030 retning. Materialeti
morenen (i grustaketi sørligedel av randmorenen) er usortertog viser ikke
tegn på marin bearbeiding. Sett ovenfra er randavsetningensvakt konkav mot N.
Det tyder på at innlandisenmå ha ligget i nordkantav morenen. Fallet i
proksimalsiden, N - siden, er slakere enn fallet i distalsiden, S - siden.
Avgrensingenav randmorenener noe mer diffus i nord. Det kan komme av at helningsvinkeleni N - sida er mindre og nord for randavsetningenhar man marine
avsetninger. Også i N er randmorenenbearbeidetav marine prosesser, og Rekstad mener at også toppen av morenenhar blitt marintbearbeidet,og avflateti
overflaten.
Ved foten av Raufjelletligger rasmateriale,som ikke er er avsatt i vifteform.
Foretatte inncirep:En vei skjærergjennom toppen av randmorenen. 0 for vegen,
i S-kant av randmorenen, liggerdet et mindregrustak, men dette berører ennå
ikke lokaliteteni nevneverdiggrad.
Merknad: Randmorenener svært godt markert,sannsynligvisden mektigsterandmorenen i regionen, og er for en stor del uberørt. Lokalitetener svært lett
tilgjengeligog egner seg godt til eksursjonsformål.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
I.
,
Figur
3.181.
Fotoeter tatt
mot
fl
av
randmorenenved
Lysfjordmana,
der riksveien
skjærergjennom
morenen.
-
Heggbce
/4.
en
sel
- -
biorkinnfin
QQ%.
Lw • 62
pran
1"64
sks,b
4.. V30 lå.e.n%
1/
1
190
2
33
....,
Q
eilMobnan
S! ,
n, i C
estnent
,
&1‘,'
,
aaukku
20
:_,?'
ela
n
i:"
•:\
lla
44
1
1.5
246
Figur
3.182.
oyer
mana.
Lysfjord-
Lokalitetsk
Lokalitetsnavn:Vassås
Lokalitetsnr.:116
Kommune: Bindal
Koordinater- kart: 793220 - 1825 III
Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger på eidet mellom Osand og Oifjord på en
mindre halvøy. Overflatemorfologien
er ujevn og kollete, der den høyeste
toppen ligger 323 m o.h. (Mulingen).
Geologiskbeskrivelse:Rekstad (1917)har tidligerenevnt at det finnes betydelige "morenemasser"ved Vassås.
Sedimenteneer imidlertidavsatt i et glasifluvialtdelta (se fig. 3.183.),med
stor mektighet,ca. 30 m, men med et mer beskjedentoverflateareal(ca. 300X400
m 2).
Toppen ligger ca. 70 m o.h. og overflatener noe ujevn, og ikke helt
avflatet. Overflaten er blokkrik.
I et snitt i avsetningen, ser man at
sedimenteneer lagdelte,med foresetlagsom faller ned mot V, med en fallvinkel
på ca. 12 - 13 grader.
Fallretningenpå laminaenetyder på en transportretning mot V, noe som også tyder på at breen må ha ligget 0 for deltaavsetningen,
og vannet har blitt drenertover eidet mellom Mulingenog Vassås.Sedimentenei
snittet består hovedsakligav sandig grus, med et relativtstort innhold av
stein og tildels også blokk.
Foretatte inngren: I deltaetsnordsideer det drift i et størregrustak. Imidlertid er store deler av deltaetbevart.
-
41111411
*ta
• 1 •."..4
-• -11‘
4.•a
Talk
;-
for
.
etil
.ra
s_
Figur 3.183. Oversiktsfotoover det glasifluviale
deltaet ved Vassås,tatt mot NO.
247
r
Merknad: Deltaeter av store dimensjonerog er et godt ag velutvikleteksempel
på et breelvdeltaav Gilbert - typen. Spesieltde sørlige, uberørtedelene av
deltaet bør vernes mot videre inngrep.
Vernevurderino: Prioriteringsgruppe
II.
Figur
3.184.
Lokalitetskart
over Vassås.
-
De-rb
'7 7
248
Lokalitetsnavn:Arsand
Lokalitetsnr.117
Kommune: Bindalen
Koordinater- kart: 657167 - 1725 II
Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger ytterstpå en odde, ved Arsand, der
riksvei 17 er den sørlige avgrensingenav lokaliteten.
Geologisk beskrivelse: Ved lokalitetenhar man 4 ovenpåliggendestrandterrasser, i form av abrasjonsterrasser
i løsmasser. Ved den nederstestrandterrassen ligger et gårdsbruksom ligger på en større strandflate. Ovenfor gårdsbruket, mot S, har man 3 høyereliggendeterrasser. Den øverste ligger ved riksveien, ca. 40 m o.h.. Denne høyden tilsvarermuligensstrandlinjehøydenpå
Tapes-maksimum i området. De underliggendestrandterrassene
er dannet ved et
stadig lavere havnivå,under den videre regresjonen.
Foretatte
Inngreg: I nedre deler lIgger det et gårdsbruk, og ved den øverste
terrassen er velen lagt. Disse inngrepenehar imidlertidikke ødelagt overflatemorfologleni nevneverdiggrad.
Merknad:
Terrasseneer meget godt markerte, og selv om lokalitetener berørt
er området av ator faglig interesse, for videre studierav strandforskyvninger
området.
Vernevurdering: Prioriteringsgruppe
II.
Figur. 3.185. Oversiktskartover Arsand.
ri
q-orsb
t
Akerxlikn
",
o
tten
fl'
8 0
Lange
• odden
.eVirombe
.
-21
,
-
•I0
65 'Anil
j
Uage I j190
id
gs
4 38t,1
‘'".“"
‘41nt‘sb
•
•
'
/
/
d
•
Y3/4;
249
63
Lokalitetsnavn:Bjøllådalen
Lokalitetsnr.:118
Kommune:Saltdal/Rana/Beiarn
Koordinater- kart: 075 130 - 2028 I - II
Områdebeskrivelse:Det aktuelleområdet ligger i Bjøllådalen, og er i nord
avgrenset av Steinljellet- HarodalensS-del, og i S der Raudfjellelvamunner
ut i Bjøllåga,som en agnorelvtil hovedelva.
Geolooiskbeskrivelse: Man har innen området en svært godt markert, ca. 4 mil
lang randmoreneryggtilhørendeE - stadiet,en kanjon, overløpspass,glasilakustrine deltaavsetninger,breelvterrasser, strandlinjer(seter)dannet i to
høydenivåerog smeltevannsløp. Områder av spesiell interessei vernesammenheng
er listet opp av Sveian (1984 a) og Sveian & Vallevik (1983).Beliggenhetentil
lokalitetene er angitt med UTM-koordinateri parentes (og avmerket i fig.
3.186.).
Stallogropa(995 012). Kanjon utgravdav breelver i forbindelsemed isdirigert drenering fra Bjøllådalenmot Tollådalen. Overløpspassetfor "Nedre
bresjø" like øst for kanjonen (004 009). Et pass i praktisktalt samme høyde
like sør for kanjonen (996 007). Breelvavsetningeromkring passene.
Søre Bjøllåvatnet(015 015). Store breelvterrasserca. 680 m o.h. ved sørenden av vatnet. De er dannet i "Nedrebresjø" foran fronten av Bjøllådalsbreen mens dreneringengikk gjennom Stallogropa.
Kjempåelva (039 958). (En km Ø for Søndre Bjøllåvatn). Lateral breelvterrasse med en rekke gamle løp på overflata. Dannet ved drenering fra
dalsida (og langs isen sørfra?)mot en isrest i Bjøllådalen. Nivået tilsvarer "Nedrebresjø" (fig. 3.187.).
Lappflyttarskardet (006 894). To tydeligestrandlinjer(seter)hvorav den
øverste tilsvarer"Nedrebresjø". Den nedersteer utvikleti en bresjø som
hadde avløp under eller langs isen mot sør.
Harodalen (010 170). Olfjelltrinnetsrandmorenerog terrasserfra den bredemte "Harodalsjøen".Overløp fra "Øvre bresjø" i Bjøllådalenmed utbygging
av terrasser,senere også med erosjon i en del av disse.
Ølfjellryggen(075 130). En av landets største sidemorenerog en del av den
mer enn 40 km lange Ølfjellmorenen. Opptil 25 m høyde over det omliggende
terreng.
Nordendenav n. Bjellåvatnet(025 155). Lateralesmeltevannsløpmot vest i
sørhellingenav Steinfjelletav eldre dato enn Ølfjelltrinnet(030 160). Små
lokale overløpspassmot Harodalen (020 150 - 024 155). Endemoreneog delta
bygd ut i "Øvre bresjø" fra Saltdalsidenunder Ølfjelltrinnet (035 153).
Terrasser og strandlinjemed stor strandvolldannet i "Øvre bresjø" (036
158). PasspunktSteinskar, 766 m o.h., mot Harodalen (018 153). Esker (023
151). Resent strandvollved vannkanten.
Figur 3.186. Iskuringsstriper, drumliner og Preboreåle randmorenerved
Bjøllådalen(og Saltfjellet)(etterSveian et al. 1979).
250
~8.68,6
PCEICK
434714
••••
Rarelmexenee
Manyinal nuoines
Usonvnenhengende
rondrnonne
D.scyradrous
marynol
mcwomes
RoMmorener
becuyinal moromes
Gu 120, N73
lakninleskrdning
ke-conloct
•lce»
Orumlin
D.rumhn
Sk
gest p4 besegelzeetottenc510nspureale4
rncvernen1 to.scros the
obsevulcn
poml
ysserele liulify9S505pel
Økearle reledir
older rne.1 ekencle anlaI tyke.
0666..mg glacel swese Inc.ea6my reloine oye with neseus.my nymber ol
$14.364.41
\SVkR
-
IC 5
S gebrydd
Crtscenlic
geoge
Shi nysisl pe
Glacw1 slrioe
J Knalac
NYGALSHEIA
1411,11,9
BE I
•
12‘4%
fl
ITBERGET
t5.
8
./E.‘
\
t'n
CL:
t aFJELL
uss 1,o)7,
•
(
\\<\
/11:,..
»
....*
7.
'11
,F
2
44° I.(r
$1 99
19•0
4•4•1\
T°3
,BJØLLÅNES
DUNDER
ITiSCIALE
251
%
HARODALEN
2
SS
9r
Zei
5
0
o
% 75.4
I
10km
Ekvidisclanse
200 m
Contour entental 200 m
%
%
•
1200
z
.00 5G
0
2028 iT
2128 IV
2028 II
2128 III
•
LØN OA
1505
4
'104,
61°
GILA
\
( 3
to
\,Å460
•
\
ET001
2
++
W
\
17
4
)4?
1.SVERIDE
4
Figur 3.187. Skjematiskoversiktover Bresjøområdenepå Saltfjellet. Rastrerte viser størst mulige utbredelserav de store bresjøenen. Utløp over passområder er vist med piler. 08 = øvre bresjø i Bjøllådalen, NB = Nedre bresjø i
Bjøllådalen(etterSveian & Vallevik 1983).
Sørenden av n. Bjøllåvatnet(015 086 - 023 090). Breelvterrasseog strandlinje i fast fjell i nivå med 'øvre bresjø". Stor resent elveviftepå lavere
nivå ut mot vatnet.
Vidjeelv-og Vidjevatnmorenene(052 110 - 080 100). Randmoreneravsatt i le
av det store nunatakområdetølfjell samtidigmed 'flutedsurface"på bunn252
i. Vidjeelv- og Vidjevatnmorenene(052 110 - 080 100). Randmoreneravsatt i le
av det store nunatakområdetOlfjell samtidigmed "flutedsurface"på bunnmorenen-nermest,trolig under Misværtrinnet.Midtmorenei nordre del? Vidjevatnmorenenhar spesiellhaug- og ryggformetoverflate.
Deglasiasjonsforløpet
for området er nermerebeskreveti kap. 4.3.2.
Foretatte innorep:Ingen
Merknad: Området som helhet er meget interessantog er en viktig nøkkel til
forståelsenav deglasiasjonsforløpet
i siste fase av istiden,og er på grunn av
sin uberørthetav høy verneverdi.
Vernevurderin: Prioriteringsgruppe
I.
253
4. VERNEVERDIGEUNDERREGIONER
Fire underregionerpeker seg ut som områderdet i kvartærgeologisk sammenheng
er knyttet store verneinteressertil (fig.4.1.):
Ytre kyststrøki Lofoten - Vesterålen.
Nord-Andøyaområdet.
Indre strøk i Saltfjell- Svartisenområdet.
Glomfjorddistriktet.
4.1. YTRE KYSTSTRØKI LOFOTEN - VESTERALEN
De ytterstekyststrøkenei Vesterålenog Lofoten ble tidligstisfrie i Nordland
og tilhørersannsynligvisde tidligst isfrie områdene i landet. Vorren (1978)
har C-14 datert lakustrinesedimenterfra Einletvannetnord på Andøya. Den
eldste dateringener på ca. 18 000 år B.P., og området må da ha vært isfritt,
iallefallfor en periode. Meller & Sollid (1972)og Møller (1982)har antydet
at fjellområder på nordsidenav Andøya ikke var fullstendigisdekketved den
maksimaleisutbredelsenunder siste istid.
Ved hjelp av strandlinjediagram(se kap. 2.6.) har Møller (1985) indirekte
datert eldre hevete strandlinjer. De eldste påviste strandlinjene, som han har
kalt A - strandlinjesone, har blitt funnet ved Nykvåg - Hovden (30) (lokalitetsnr. i parentes)i vestkantav Storvatnet (6), ved Vikten (49) og på Røst
(Storfjellet). Av disse lokalitetener lokalitetene30 og 49 foreslått vernet
etter prioriteringsgruppe
1.
En noe yngre strandlinjesone, B, omfatterstrandlinjersom er oppmålt på
Røstlandet, Bunes (Moskenesøy), Eggum (40), Flakstad (48), Bleik (1),
Einletraet (på Andøya ved lokalitet7) og i sørsidenav Storvatnet (6). Lokalitet 1 er foreslåttvernet etter prioriteringsgruppe
I.
Ved hjelp av strandlinjehøyder
har man indirektedatert de eldste randmorenene
i fylket, og ved lokaliteteneBleik (1), Røykenlia (5), Aråsen (7), NykvågHovden (30) og Vikten (49) har man de eldste randmorenene, som av Meller &
Sollid (1972)er kalt Ytre Andøya (A-1) - stadiet. Med unntak av lokalitet7 er
alle lokaliteteneforeslåttvernet etter prioriteringsgruppe
I.
Ved lokaliteteneRamberg (28), Fjærvoll (29), Kvalnes (41), Nappeidet (50),
Reine (51) og Storhaugen(15) har man randmorenersom av Møller & Sollid (1972)
er kalt Midt Andøya (A-2)-stadiet. Av disse lokaliteteneer lokalitet29 foreslått vernet etter prioriteringsgruppe
1.
Etter at de ytterstekyststrøkenei nordligedel av Nordlandble isfrie, kan
man ha hatt lokalglasiasjon.Selv om man kan ha hatt lokalglasiasjon flere
tusen år etter at områdetble isfritt, er det i kystregionenman må forvente å
finne de eldste spor av lokalglasiasjon. Ved lokalitetEggum (40) har man i
distalsiden av en randmoreneutvikleten strandvoll som indirekte daterer
randmorenen til å være dannet samtidig som Midt Andøya-stadiets avsetninger.
lokalitetener foreslåttvernet etter prioriteringsgruppe
I. Også ved lokalitet
Akenesdalen (48) har man strandlinjersom indikertedaterer den eldste randmorenen i lokalitetentil å være avsatt før hovedstadietsavsetninger. Ut i fra
254
Figur 4.1. OversIktskartover
verneverdlgeunderregioner
Nordland.
54
55
103
•
102
104.
20km
170B
"
. .........
•••
A
Ytre
kyststrøk
B
Nord
Andøya
C
Saltfjell-området
D
Glomfjord
0°
Bleiksøy
I oe
A
20°
9
"'
3O•
°
Otervik
Rekvik
‘-‘
ANDØY
A n d-
(2-
jorden
co
LANGØY
60°
oZ?
HADSELØYC
0
0
R::"..>
GIMSOY
VESTVAGØY
HINNØY
AUSTVAGØY
RØSTLANDET
FLAKSTADOY
Revsvik
Hell
MOSKENESØY
Lofotodden
Vishella4 nVre
•
d
VÆRØY
P
P.VEDØY
STORFJELLET
0-30km
acr.
Helvetejk
RØST
dig
Caves
RENYKEN
0-3km
SKOMVÆR
Figur 4.2. Kysthuleri Lofoten - Vesterålener avmerketmed trekanter,(etter,
Møller 1985).
det regionalebildet av deglasiasjonener antageligikke den lokalavsatterandmorenen eldre enn 17000 år. Lokalitetener foreslåttvernet etter prioriteringsgruppe I. Eksemplerpå lokalglasiasjonhar man ellers ved lokalitetene
Trolldalsvatnet (8), Nordsand (22), Vikten (49) og Nordlandshagen(53), der
I.
lokalitetene49 og 53 er foreslåttvernet etter prioriteringsgruppe
Kysthuler: I fig. 4.2. er forskjelligekysthuleri Lofoten - Vesteråleninntegnet, og er beskrevetav Meller (1985).Kysthulerdannes ved marin abrasjon i
strandsonen, og dannes gjerne hvor man har svakhetssoneri fjellet, i områder
som er sterkt eksponert, og dermed utsatt for ekstra stor bølgeenergi. Frysetine-prosesser er gjerne en viktig faktor for dannelseav kysthuler, og kysthulene er sannsynligvisdannet over lengre tid. Meller (1985)har målt opp i
hvilken høyde over dagens havnivå hulene er dannet og har ved hjelp av strandlinjediagram funnet ut at flere av hulene ligger over det havnivået man har
hatt i postglasialtid. Hulene må derfor ha vært dannet før innlandsisenhadde
sin siste tilbaketrekningi området,ved et høyere havnivå.
256
4.2. NORD - ANDØYAOKRADET
Flere undersøkelserpeker på at nordligeAndøya kan ha vert isfrittunder den
maksimale utbredelsen av siste innlandsisfor 18 - 20 000 år siden. Det er
imidlertid helt sikkert at nordspissenav øya var isfri svert tidlig under
deglasiasjonen. Dette forholdetgjør at Andøyahar vært, og fortsatter svært
interessant i kvartærgeologisk
sammenheng; det finnes ingen andre områder i
Norge som ble isfrie så tidlig som Andøya.
Under den maksimaleutbredelsenav innlandsisenvar etter all sannsynlighetde
høyest liggendeområdenepå Nord-Andøyaisfrie, eller bare dekket av et tynt
islag. Ved lokaliteteneOksebåsen(4) og Røykenlia(5) har man de eldste randavsetningenepå Andøya (A-1-stadiet),som muligenskan være avsatt da innlandsisen hadde sin maksimaleutbredelseca. 20 000 år B.P.
Under den senere tilbaketrekkingen
av innlandsisenvar det flere opphold og
mindre fremstøthvor randmorenerble avsatt. Det nest eldste randmorenestadiet
(A-2-stadiet) har man representertved lokaliteteneBleik (1), Aråsen (7) og
Storhaugen (15) som er også er avsatt ca. 17 000 år BP.
Ved en videre deglasiasjonble nye områder deglasiert, og store deler av Nord
Andøya ble isfrie. Neste randmorenetrinnpå Andøya (A-3-stadiet)er representert ved lokalitetKirkeraet(13). Alderenpå A-3 stadietsavsetningerer ca.
15 000 år BP. Den omtrentligeposisjonfor de tre stadieneer vist i fig. 4.3..
Figur 4.3. Viser israndstadiene på Nord - Andøya.
Israndstadier
Sokkelstadiene
A1
A2
A3
Andøyastadiene
pa Nord Andøya
0-30km
1•1
?>)).
A2 '
\Al
'
500m
F 3<;5,..
ANDØYA
257
Ved Anesvannet - Anesdalenhar man indikasjonerpå at det har blitt liggende
igjen en avsnørtdel av innlandstsen1 Anesdalen. Blant annet isdirigert
smeltevannsdreneringmot 0 ved Anes (16) (og ikke som forventetmot vest)(se
fig. 3.25.) tyder pd at en isrest har ligget i Anesdalenog dirigert smeltevannet i en østlig retning. Ved Aråsen (17) har man moreneavsetningerover
glasifluviale sedimenter, som kan ha blitt avsatt ved en reaktivertng (pga.
klimaforverring)av isresten.
Ved
Flere av randmoreneneer indirektedatert ved hjelp av strandlinjemålinger.
i
er
og
dannet,
marint
muligenser
terrassesom
en
man
har
Rambergaksla (6)
Æråsenmorenen
for
(dannetdistalt
Andøya
strandlinjenpå
eldste
den
tilfelle
som på grunn av sin store høyde
(7)). Ved Bleik har man strandlinjemålinger
over havet fortelleross at randmorenenhar en høy alder. En spesielt godt
markert strandvollav høy alder er påvist ved Ramnan (2) (se fig. 3.6.h
Tapesstrandlinjener svært godt markertpå Andøya, og kan følges sammenhengende
over store avstander. Høyden på Tapesstrandlinjaligger over hovedstrandlinjas
høyde på Andøya, og hovedstrandlinjaer derfor ikke påvist. I de NV-lige delene
av Andøya er dessutenhovedstrandlinjenlavere enn dagens strandlinje, og er
derfor "druknet".
4.3. SALTFJELL- SVARTISENOMRADET
Regionen er i all vesentliggrad preget av sedimentasjonunder en tilbaketrekningsfase av innlandsisen. Store sedimentmengderer gjerne avsatt i de
større dalførene, mens høyfjellsområdenetildelser løsmassefattige, noe som
skyldes en rask tilbaketrekningav innlandsisen.
Flere randmorenerer imidlertidkartlagt, og er avsatt enten ved topografiske
hindringer eller under stans eller framrykkingav isen i Preborealtid. Figur
4.5. er et oversiktskartover Preborealerandmorener,drumlinereog isskuringsobservasjonerpå Saltfjellet. De vestligedelene av regionen,med lokalitetene
102, 103 og 104 (avgrensingenav regionener vist i fig. 4.1.), kommer ikke med
er et resultatav abrasjonav en aktiv bre, og
i figur 4.5.. Isskuringsstriper
da iskanten lå på sokkelen. Istykkelsen
dannet
er
de eldste skuringsstripene
på isen
og bevegelsesretningen
Svartisen-området
var da stor over Saltfjellisskuringsobservasjonene
eldste
de
og
topografien,
uavhengigav
derfor
var
viste en bevegelsemot V. Yngre skuringsstriperer dannet når istykkelsen var
til breen(e)ble mer styrt av den underliggende
mindre og bevegelsesretningen
topografien.
I det følgendeer beskrivelsenav regionenbehandletkronologisketter deglasiasjonsforløpeti området, og det har vært hensiktsmessigmed en tredeling:
Området mellom Svartisenog Mo 1 Rana.
Bjøllådalen-området.
Lønsdal-Saltdalområdet.
Beskrivelsenav regionener hentet fra Sveian et al. (1979),Svetan & Vallevik
(1983),Sveian (1984 a, b) og Lassila (1984).
258
4.3.1. Området mellom Svartiseno
Mo i Rana
Ved Altern, vest for Mo i Rana (lokalitet104), har man en randavsetningsom
ligger distalt for E-stadietsrandavsetninger(se punkt 2 og 3), og er følgelig
eldre. Under moreneavsetningeneligger det glasifluviale deltaavsetninger,
avsatt fra en større smeltevannselv,som sannsynligvishar vært en hovedsmeltevanns-kanaltil innlandsisen. Løpet har etter sedimentasjonav deltaavsetningene ved Altern,skiftet løp til der Ranaelvanå går, og derfra er avsetningene
ved Altern lite påvirketav elvenedskjæringer.Lokalitet104 er foreslått
vernet etter prioriteringsgruppe
II.
Ved lokalitet Blakkåhei (lokalitet102) har man en terrasserekke der den
øverste terrassenliggerca. 100 m o.h., noe som utgjør den høyesteobserverte
strandlinjen i området. I følge strandlinjediagram
skulle denne strandlinjehøyden tilsvare en alder på ca. 9 500 år.
Lokalitetener foreslåttvernet etter prioriteringsgruppe
I.
Ved lokalitetØsterdalsisen(lokalitet103), har man en av de lettesttilgjengelige bretungenfra Svartisen, der resenteglasiasjonsprosesser
kan studeres.
Lokalitetener foreslåttvernet etter prioriteringsgruppeII.
4.3.2. B øllådalen-området
Den best markerterandmoreneni områdetgår ved 01fjellryggen, og kan følges
mer eller mindre sammenhengendei en lengde på nærmere4 mil, og er flere
steder av imponerende dimensjoner (se beskrivelsen til lokalitet 118).
Andersen et al. (1981)mener randmorenentilhørerE-stadiets avsetninger, og
datering av randmoreneavsetninger
i Rombak-områdeti nordligeNordlandhar gitt
en alder på 9300 +/- 200 år B.P. for E-stadietsavsetninger. Figur 4.4. viser
01fjellryggen med brerandposisjoner
da randmorenenble avsatt. Som figuren
viser gikk en brearm nordoverBjøllådalen, kalt Bjøllådalbreenmens en i NØ
hadde en annen brearm i N0, kalt Saltdal/Lønsdalbreen.Mellom Steinfjelletog
Bjøllådalsbreen fikk man en bredemtsjø, kalt Øvre bresjø, med avsetning av
glasilakustrinesedimenter.
Steinskaret (766 m o.h.) nord for Nordre Bjøllåvatnfungertesom overløpspass
for en dreneringnord mot Harodalen. Sedimenteneble avsatt opp til passpunkthøyden, ca. 60 m over dagens vannstandi Nordre Bjellåvatn.I en nordlig
terrasse kan man øverst se en svært godt markert strandvoll. Fra NØ rant
smeltevann fra Saltdal/Lønsdalsbreen
og avsatteet delta i en bredemtsjø NV
for Steinskaret.
I den sørlige delen av Bjøllådalenhar man en rekke mindre randmorener, der
noen tilsvarer Olfjellstadiets avsetningeri alder, mens andre er yngre.
Randtrinneneer imidlertidvanskeligå korreleremed hverandre.
Ved en videre tilbaketrekningav Bjøllådalsbreenble et nytt og lavere passpunkt blottet, og ved tappingenav Øvre Bresjø fikk man dannet kanjonen ved
passpunktetStallogropa(figur4.4.8). Passpunktetligger 678 m o.h., og flere
terrasser ligger i tilsvarendehøyde. Også enkelte lavereliggendeterrasserog
strandlinjer finnes, og en må ha hatt subglasialt(underbreen) eller englasialt (i breen)avløp sørovertil Dunderlandsdalen,da det ikke finnes korresponderende passpunkteri dalsidene. Lokalitet118 er foreslått vernet etter
prioriteringsgruppeI.
259
r
Ilagmbed
91)
Gaa6:1.411
—sfica
•
. bA........
g.
.
....
(Stintm
A
.
t›.?r
les$
01:
StallO•
g=2:
5~25M
l[GNFOAI(URING
1.11•41
<1=1
liANOMORtNE
•oftiffie
Mort
LATCRALSKLIEW41151004(
thannel
dre•••
I•tral
(S/U01•1510
PICLUVANNSORENERINQ
Oni•ages solnearer Ischmaci
avtli PASSOnoll)(
oveatee
aamel crosrungrhevolie-bre.
Dre•••
BREIXPIT 5111
tole.
ki-daried
TUIPASU flaR STRANClINJEDANNIT IMDER IIIMILTRINNET
Tonen gshire line from the 0115.• rnot
S!t7
kant
Cciltaut mfiiivol X0.
EXVIDISTANSE.
Figur 4.4. Rekonstruksjonav ølfjelletrinnet(A) og skisse av et yngre stadium
i isavsmeltingen(etterSveian et al. 1979).
260
4.2.3. Lønsdal - Saltdalområdet
Området er tidligere beskrevet i lokalitetsbeskrivelsen til lokalitet Saltfjellet (lok. 82). Ved dannelsen av ølfjellstadiets avsetninger var Lønsdal Saltdal-området dekket av is (figur
og først ved en videre nedsmelting
fikk man dannet randavsetninger i Lønsdalen. Nord i Lønsdalen, ved Semska, fikk
man avsatt den yngste randavsetningen i området i form av terrasserte iskontaktdelta-avsetninger (se lokalitet 82, figur 3.134.). Figur 4.7.B. viser at
man ved dette tidspunkt hadde en brearm som gikk ut Junkerdalen og med bretungen mot N i Saltdalen og mot S i Lønsdalen. En annen brearm lenger sør gikk
vestover fra Riksgrensen og nordover Lønsdalen, over Stedi. Mellom disse to
bretungene fikk man dannelsen av en bredemt sjø, med glasilakustrin sedimentasjon der Sørelva brøytestasjon nå ligger.
Bretungene i N og 5 i Lønsdalen trakk seg sannsynligvis samtidig tilbake.
eskere og drumlinere ble blottlagt ved den videre nedsmeltingen.
Både
I sør lå vannskillet mot Dunderlandsdalen ved Stødi stasjon, rett nord for
polarsirkelen. Ved polarsirkelen kan man se dreneringsspor som både går nordover og sørover. Først hadde man en isdirigert drenering mot nord, og ved en
videre nedsmelting fikk man drenering ned Dunderlandsdalen.
Lokalitet 82 er foreslått vernet etter prioriteringsgruppe I.
4.4. GLOMFJORD-DISTRIKTET
Regionens avgrensing er vist i figur 4.1. og omfatter lokalitetene 86 - 97, der
alle lokalitetene med unntak av lokalitet 86, ligger i Meløy kommune.
I området har man randavsetninger fra Eldre Dryas/Sen Bølling, Yngre Dryas og
muligens Preboreal tid (se fig. 4.8.). Spesielt randavsetninger og strandlinjer
(hovedstrandlinja) fra Yngre Dryas er godt markert i fylket. Området er tidligere kartlagt av Rasmussen (1981).
4.4.1. A-stadiet
Rasmussen har kalt A-stadiets avsetninger for Vassdalsvik-stadiet. Randavsetningene ligger distalt for hovedtrinnet og må derfor være eldre.
Ved lokalitetene Amnessundet (94), Vassdalsvik (93), Kunna (87) og Grimstadskaret (88) har man randmorener avsatt distalt for hovedstadiets avsetninger.
Rasmussen mener at randmorenen ved Vassdalsvik er lateralmorene til terminalmorenen i Amnessundet.
Selv om randmorene i regionen ligger svært spredt, er det sannsynlig at de er
av samme alder. Både ved Kunna og dmnessundet ligger terminalmorenene nært
munningen av fjorder, og i omtrent samme avstand fra fjellområdene.
Ved Engavågen, ca. 4 km øst for og proksimalt far terminalmorenen i Amnessundet, er skjell fra glasimarin leire datert til 11720 •/- 200 år B.P., noe
som gir en minimumsalder på terminalmorenen. Da Glomfjorden innafor randavsetningene ved Vassdal - Amnessundet er relativt dyp, kan man anta at isen raskt
har trukket seg tilbake fra denne israndposisjonen. Alderen på skjellene ved
Engavågen kan derfor være av omtrent samme alder som Vassdalsstadiets avsetninger, og Rasmussen mener derfor at avsetningene er av Eldre Dryas - Sen Bølling
261
:".
1
/
1
$
I
I
(?
t
1
I
N
- LFJELL
w
0
‘ 1)
•'<,
4
)
je
\
te.
e,
ag
7
I
(e.
4
ie
r0R1A -N.,"
DA't (N
.
)."
/
—
y1 DUNDERIANDS-`
DALEN
INAS7.
/
SVERR3E
7
o i
I
e
1
0
o
d r
'
4 01JELL
i
„„
01
t•
o
's
1
'
Nt
N•
1
\-\
li ..,--5
c
/
-.1'
C??
1
i.„,
1,
)
LØNSDAL
1 1
0
x
7.?
i
t
tS‘
;7:71\
•
I
'\.•
tODI
SVERIGE
0
10
, Confour Strvol
EKVIOISTANSE
`s•
BRE
Glacier
300 rn
ISBEVEGELSESRETNING
Direction of ice movemenf
INAKTIVE BRERESTER?/BRESJØ
Inactive ice remnanis nIce-dammed
giere
3.0krn
30
70
lake
RANDMORENEROG GLASIFLUVIALE ISRANDAVSETNINGER
Marginal moraines and glasiofluvial deposits
262
Figur 4.5. Rekonstruksjon av isavsmeltingenpå
Saltfjellet.ølfjelltrinnet. Store deler av
innenfor
høyfjellene
kartblad Bjellådalen er
isfrie. Usikkerbeliggenhet av breranden i
vestligdel. B. Lønsdalstrinnet,rekonstruert
på grunnlagav randmorener, isskuring og bre(etter
sjøavsetninger
Sveian 1984).
alder.
Lokalitet94 er foreslåttvernet etter prioriteringsgruppe
I.
4.4.2. B-stadiet
B-stadiet er av Rasmussenkalt Glomfjord-stadiet,og er som sagt svært godt
markert i området. Terminalmorenernord for Glomfjordener avsatt av dalbreer
som gikk ut fra området ved Glombreen. Randmorenerfra B-stadieter representert i lokaliteteneGrimstadskaret(88), Spilderdalen(89), Neverdalen(90),
Selstaddalen(91),Vassdalsvik(93) og Fonndalen(96).
Svært godt markertestrandlinjertilhørendehovedlinja,både abrasjonsterrasser
i fast fjell og løsmasser, sees i distalsideneav terminalmorenene.Strandlinjene gir en indirektedateringav randmorenene, som enten må være avsatt
samtidig eller noe etter strandlinjeneble dannet. Ved lokalitet Oterstrand
(86) har man to spesieltgodt utvikletestrandlinjer, en utvikleti fast fjell
og en i løsmasser(se fig. 3.139. og 3.140.).
To botnbremoreneri østsidaav Neverdalen(90), er sannsynligvisogså avsatt i
Yngre Dryas. I Yngre Dryas lå glasiasjonsgrensen
lavere enn fjellområdene 50
for morenene,mens glasiasjonsgrensen
i Preborealtid lå høyere.Derfor kan man
ikke ha hatt glasiasjoni østsida av Neverdaleni Preborealtid.
Lokalitet Neverdalen(90) er foreslåttvernet etter prioriteringsgruppe
I.
4.3. C-stadiet
Flere mindre randmorenerer avsatt innafor hovedstadiets avsetninger. Ved
lokalitetSpilderdalen(89) har man en serie med mindre moreneryggerproksimalt
for hovedstadietsavsetninger. Moreneryggeneer sannsynligvisavsatt i begynnelsen av Preborealtid.
Resent glaiasjon: Ved lokalitetEngadalen(97) har man resent glasiasjon,der
en dalbre utløperfra Svartisenmunner ut i Engadalen. Randmorener avsatt i
historisk tid er kartlagtog lokaliteteneer foreslåttvernet etter prioriteringsgruppeI.
Figur 4.6. Oversiktskartover randavsetningenei underregionD, der C
dateringerog MG - høyder er rammet inn (etterRasmussen1981).
263
- 14
11740±1D0
0.1
89
VESTFJORDEN
77
KUNNA
9
'
[0
r
130
tp
/17
0
140
d
ot4:35
.
GÅ
SV.LIFJORDEN
91
tico
o bqg
o •
0
27(,'
•
ve•ea
13 •
2,13
MELØV
240
01
GLOM
6id
207
163D
1410
320
34—
FJORDEN
w
11050
i•
SEGIVANN
12
Itt
11610± 140
•150.
10860± 150
208
.....
JORD£
°C.O'HORD
•
110640 701
,
>7
n•C••
at,,
Ltr
11720 200
_
_
•
C:1
(. 1
ISJA.1,ANGFJO8DEN
102
5 K•115.1
1,18
JORDEN
191
TO
C
i (
-.3A
2,3
220
37
.J/D-_—"\e,\ ,....\.;i:._
— , (i.
--) --‘
r
......,
_
.--;
--C
040
5. OPPSUMMERING- KONKLUSJON
Det som spesieltkjennetegnerNordlandog som er av stor nasjonalbetydning i
vernesammenheng,er Andøya-stadienesavsetninger,de eldste randavsetningene
på
norsk fastland (se fig.
Dette gjør Vesterålen-Lofoten-regionen
unik i
vernesammenheng, og er en svært viktig "nøkkel"for forståelsenav nedisingsforløpet på den Skandinaviskehalvøy. Dette gjenspeilerseg i verneprioriteringen av lokalitetene, og de fleste lokalitetenesom er foreslåttvernet etter
prioriteringsgruppeI ligger i regionen. Lokalitetenei delregioneneA og B
(fig. 4.1.) skillerseg ut som spesieltverneverdige.
Ofoten - Salten - og Helgeland-regionen
har totalt sett ikke den samme status i
vernesammenheng.Selve avsetningsformene
i regionener vanligvisikke så velutviklete, da store deler av områdeneligger innenforHovedstadiets randavsetninger, i et område hvor en hovedsaklighar hatt tilbaketrekningav innlandsisen. Enkelte områder og lokaliteterskiller seg imidlertidut som spesielt
verneverdige,spesieltinnenfordelregioneneC og D (se kap. 4.).
Nedenfor følger en tabellhvor alle lokaliteteneer ført opp. De viktigste
formelementeneog den foreslåtteprioriteringenfor hver lokaliteter ført opp
i egne kolonner.
26 lokaliteterer foreslåttvernet etter prioriteringsgruppe
I, 57 lokaliteter
etter prioriteringsgruppe
II og 35 lokaliteteretter prioriteringsgruppe
III.
En faktor som har hatt stor betydningi arbeidetmed verneplanener manglende
kvartærgeologiskkartleggingi deler av fylket. Områder som spesieltpeker seg
ut i den sammenhengener indre strøk av Helgeland. I indre strøk kan man
forvente å finne diversenedsmeltingsformer,avsatt av innlandsisen under
tildels rask tilbaketrekning,og postglasialesedimenter, avsatt etter at
området ble isfritt. Nord, i indre deler av Helgeland,i dalføreneN for Mo i
Rana, har man store løsmasseakkumulasjoner,
som etter all sannsynlighetbestår
av delta sedimenterog fluvialeavsetninger, avsatt postglasialt. Området er
sannsynligvisfagligsett svært interessant, og også i vernesammenhengviktig.
I sørlige deler av indre Helgelandgjenstårogså mye kartlegging.Det er derfor
viktig med en videre oppfølging. Nye områder kan framtresom spesielt verneverdige etterat nye opplysningerforeligger.Det er også viktigmed kvartærgeologisk kartleggingav områdersom på sikt kan trues av større utbygginger.
Lokalitetsnavn/nr.
Bleik
1
Ramnan
Stranda
3
Oksebåsen
4
Røykenita
5
Rambergaksla 6
7
Æråsen
Trolldals8
vatnet
Stavedalen
9
Arnipa
10
Frio- Verneobjekt
ritet
Randavsetning,dødislandskap
Strandterrasse, strandvoll, rasvoller
Sanddyner
III Rasvoller,strandavsetninger
Støtmorene,dreneringsspor
II Strandterrasse
III Randmorene
Botn, randmorenesone
III Strandvoll,strandterrasse
I
Smeltevannsrenner
265
Kommune
Andøya
Lokalitetsnavn/nr.
Ramså
Prio- Verneobjekt
ritet
11
II
Tuva
12
Kirkeraet
13
Nattmåltjerna14
Storhaugen
15
Anes
16
Aråsen
17
Akenesdalen 18
Lovikmyra
19
Kinnstranda 20
Gisløya
21
Nordsand
22
Nævernes
23
Steiro
24
Forfjord
25
Osvolldalen 26
Ostpollen
27
Ramberg
28
Fjærvoll
29
Nykvåg-Hovden30
II
II
III
III
II
II
II
II
II
III
III
III
II
II
Røyrvik
31
Breivik
32
Grytting
33
Grunnfør
34
Storvik
35
Gimsøystranda36
Lyngvær
37
Rervik
38
Vestpollen
39
Eggum
40
II
III
III
II
II
III
III
III
III
Kvalnes
Smedvik
Molandsvik
Sandvikneset
Ballstad
Unstad
Skjellesfjordeidet
Flakstad
Vikten
Nappeidet
Reine
Ostværøy
Nordlandshagen
Trenyken
Vedøy
Lødingen
Kongsvik
II
II
II
II
Postglasialsedimentstratigrafi,
Tapesavsetninger
Esker/strandvoll?
Marint bearbeidetbrerandavsetning
Brerandavsetning
Endemorene
Glasifluvialeavsetninger
Glasifluvialeog glasialeavsetninger
Lokalavsatterandmorener
Endemorener
Strandterrasse,blokkrikemoreneavsetninger
Støtsidemorene
Lokalavsattrandmorene,strandvoller
Strandvoll
Abrasjonsterrassei løsmasser
De Geer morener
Randmorener,strandlinje
Isranddelta,dreneringspass
Randmorene
Randmorene,strandterrasse
Randmorener,strandvoller,strandterrasse,
protalusramparts
Strandvoll
Lokalavsattrandmorene
Glasifluvialtdelta, strandlinje
Strandvoller
Randmorene
Lokalavsatterandmorener
Lokalavsatterandmorener
Iskontakt-delta
Lokalavsatterandmorener,resent glasiasjon
Randmorener
41
42
43
44
45
46
47
Moreneakkumulasjoner
og midtmorene
Lokalavsattrandmorene,smeltevannsløp
Strandvoll
Strandvoll
Lokale randmorener
II Strandvoller
III Blokkskred
48
49
50
51
52
53
III
I
II
II
I
I
54
55
56
57
Randmorene,strandvoller,rasvifter
Løsmasseterrasse,lokalavsattrandmorene
Randmorene
Randmorene
Strandvoll
Randmorener,strandvoller,strandterrasse,
rasvoller
III Kysthule
III Kysthule
II Strandvoll
III Randmorener
266
Kommune
Oksnes
Sortland
Bø
I
Hadsel
Vågan
-„-„Vestvågøy
Flakstad
Moskenes
Værøy
Røst
-„Lødingen
Tjeldsund
Prio- Verneobjekt
ritet
Lokalitetsnavn/nr,
Lanostranda 58
Beisfjordbotn59
Håkvik
Skjomdalen
60
61
Tiltvika
Innhavet
MuskenHellemobotn
Kvandal
Modalen
Straumfjord
Andkilvatn
Kvarv
62
63
64
65
66
67
68
69
Stromsnes - 70
øyjord
71
Bodø
72
Heggmoen
73
Straumøy
Aseli
74
Skjerstad
75
Ljøneshalvøya76
Misvær
77
Misværdalen 78
Finneid
79
Botn
80
Storjord
81
Saltfjellet 82
Bjørnstad
Høyforsmoen
Folvik
Oterstrand
Kunna
Grimstadskaret
Spilderdalen
Neverdalen
Selstad
Fykan
Vassdalsvik
Amnessundet
Bjærangen
Fonndalen
Engadalen
Vassvatnet
Lovund
Træna
Fisktjørnmo
II
II
Isrand-delta
Glasifluvialedeltaavsetninger,
deltaavsetninger,strandlinje,randmorene
III Strandlinje
II Glasimarineog glasilakustrinedeltaavsetninger, sandur,rundsva,dødisgroper
TT Randmorene
III Glasifluvialtdelta
Randmorener,kanjon,glasifluvialeavsetninger,grotter
II Randmorener
III Lokalavsatterandmorener
II Randmorener
II Glasifluvialtdelta
II Glasifluvialtdelta, dreneringspass,
randmorener
Randmorener
II
III
III
II
III
II
II
II
II
II
II
83
84
85
86
87
"Yoldia"- leire
Randmorener,glasifluvialtdelta
Randmorene
Randmorene
Randmorene
Randmorene,glasifluvialtdelta
Strandterrassen,glasifluvialtdelta
Sidemorener
Randavsetning
Randmorene
Glasifluvialtdelta
Drumlinere,eskere, dødisgroper,dreneringsspor
II Randmorene
III Glasifluvialtdelta, dreneringsløp
III Randmorene
II Berggrunnsterrasse,
strandlinjei løsmasser
III Randmorene,strandlinje
88
89
90
01
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
III Randmorener,strandlinje
II Randmorener,rasvifter,glasifluvialtdelta
Randmorer,er,
rasavsetninger
Paridmorener,
rasavsetninger
ITI "Flutedrock"
II Randmorener,strandlinje
Randmorene
III Strandlinje
II Randmorene
Randmorener,resent glasiasjon
II Strandvoll
II Strandvoller,løsmasse-akkumulasjoner
Kysthuler,strandvoller
II Strandterrassei løsmasser
Kommune
Narvik
Hamarøy
Hamarøy
Tysfjord
Steigen
-„Sørfold
Bodø
-„Skjerstad
Fauske
Saltdal
Saltdal/
Rana
Beiarn
Gildeskål
-„Meløy
TT
267
_I
I
Lurøy
-„Træna
Rana
Prio- Verneobjekt
ritet
Lokalitetsnavn/nr.
Strandterrasser,glasifluvialedeltaavsetninger
0sterdalsisen103 II Glasi-fluvialeog -lakustrineavsetninger,
resent glasiasjon
delta
104 II Glasj_fluvialt
Alteren
Hemnesberget 105 III Randmorene
106 II Randmorene
Finneid
Røsså
107 III Randmorene
Angersneset 108 II Randavsetning
Fagervika
109 II Glasifluvialeavsetninger,randmorene,
glasimarinleire
Breimo
110 II Randmorener
Alstadhaug
111 III Randmorene
Tjøtta
112 II Randmorene
Vega
113
Randmorene,steinbre
Heilhornet
114 II Randmorene
Lysfjordmana 115
Randmorene,strandlinje
Vassås
116 II Glasifluvialtdelta
Arsand
117 II Strandterrasseri løsmasser
Bjøllådalen 118
Randmorener,kanjon,glasifluvialeavsetninger,strandlinje
Blakkåhei
Kommune
102 I
Hemnes
lt
-„Leirfjord
-„Alstadhaug
Tjøtta
Vega
Bindalen
Rana/
Saltdal/
Beiarn
Oversiktover I. prioritetslokaliteter;
Lokalitetsnavn/nr.
Prio- Verneobjekt
ritet
Bleik
1
Ramnan
2
Stranda
3
Røykenlia
5
Trolldals8
vatnet
Arnipa
10
Akenesdalen 18
Forfjord
25
I
I
I
I
I
Randavsetning,dødislandskap
Strandterrasse, strandvoll, rasvoller
Sanddyner
Støtmorene,dreneringsspor
Botn, randmorenesone
I
I
I
Smeltevannsrenner
Lokalavsatterandmorener
De Geer morener
Fjærvoll
29
Nykvåg-Hovden30
I
I
Eggum
40
I
Randmorene,strandterrasse
Randmorener,strandvoller,strandterrasse,
protalusramparts
Randmorener
Ballstad
Vikten
45
49
I
I
Lokale randmorener
Løsmasseterrasse,lokalavsattrandmorene
0stværøy
52
Nordlands53
hagen
MuskenMusken64
Hellemobotn
I
I
Strandvoll
Randmorener,strandvoller,strandterrasse,
rasvoller
I
Randmorener,kanjon, glas fluvlaleavsetninger,grotter
268
Kommune
Andøya
-„-
-„Sortland
Bø
Vestvågøy
Flakstad
Værøy
Tysfjord
Lokalitetsnavn/nr.
Prio- Verneobjekt
ritet
Kommune
StrømsnesOyjord
Saltfjellet
70
I
Randmorener
Bodø
82
I
Neverdalen
Amnessundet
Engadalen
Træna
Blakkåhei
90
94
97
100
102
I
I
I
I
I
Drumlinere,eskere,dødisgroper,dreneringsspor
Randmorener,rasavsetninger
Randmorene
Randmorener,resentglasiasjon
Kysthuler,strandvoller
Strandterrasser,glasifluvialedeltaavsetninger
Randmorene,steinbre
Randmorene,strandlinje
Randmorener,kanjon,glasifluvialeavsetninger,strandlinje
Saltdal
/Rana
Meløy
Vega
113 I
Lysfjordmana 115 I
Bjøllådalen 118 I
Træna
Rana
Vega
Bindal
Rana/
Saltdal/
Beiarn
Følgende annenprioritetslokaliter
er vurdertsom spesieltverneverdige:
Lokalltetsnavn/nr.
Prio- Verneobjekt
ritet
Ramså
11
II
Aråsen
Storvik
Kvalnes
17
35
41
II
II
II
Postglasialsedimentstratigrafi,
Tapesavsetninger
Glasifluvialeog glasialeavsetninger
Randmorene
Moreneakkumulasjoner
og midtmorene
Smedvik
Nappeidet
42
50
II
II
Lokalavsattrandmorene,smeltevannsløp
Randmorene
Skjomdalen
61
II
Kvarv
69
II
Misvær
77
II
Glasimarineog glasilakustrinedeltaavsetninger,sandur,rundsva,dedisgroper
Glasifluvialtdelta, dreneringspass,
randmorener
Strandterrassen,
glasifluvialtdelta
Oterstrand
86
II
Berggrunnsterrasse,
strandlinjei løsmasser
Fonndalen
Vassvatnet
Alteren
Finneid
Breimo
96
98
104
106
110
II
II
II
II
II
Randmorene
Strandvoll
Glasifluvialtdelta
Randmorene
Randmorener
269
Kommune
Andøya
Vågan
Vestvågøy
-„Flakstad
Narvik
Sørfold
Skjerstad
Gildesskål
Meløy
Lurøy
Rana
Hemnes
Alstadhaug
LITTERATURLISTE:
Andersen, B.G., 1968. Glacial Geology of WesternTroms. Norges
undersøkelse256: 3 - 160.
Andersen, B.G., 1975 a. Glacial geology of NorthernNordland,
Norges GeologiekeUndersøkelse320: 74 s.
Geologieke
North Norway.
Andersen, B.G. 1975 b. Utredningom verneverdienav fjellområdenepå sydsiden
av Hellemofjorden. Miljøverndepartementets
regietreringav naturområder og
forekomster. Arkivnr.212, GE 0057.
Andersen, B.G. 1975 c. Utredningom verneverdienav Finneidmorenen. Miljøverndepartementetsregistreringav naturområderog forekomster. Arkivnr.
99, GE 0057.
Andersen, B.G. 1975 d.
Utredningom verneverdienav Yoldialeire ved Bodø
TegIverk. Miljøverndepartementets
regietreringav naturområderog forekomster. Arkivnr. 100, GE 0057.
Andersen, B.G. 1975 e. Utredningom verneverdienav Saltfjellet.
Miljøverndepartementete
registreringav naturområderog forekomster. Arkivnr.98,
GE 0057.
Andersen, B.G., 1979. The deglaciation of Norway 15,000 - 10,000
Boreas, v. 8: 79 - 87.
B.P..
Andersen, B.G., Bøen, F. Rasmussen,A.& Vallevik,P.N., 1979. The deglaciation
between Skjerstadfjordand Svartieen, North Norway. Boreas 8: 199 - 201.
Andersen,B.G., Been F. Nydal, R., Rasmussen,A. & Vallevik,P.N., 1981. Radiocarbon dates of marginalmorainesin Nordland, North Norway. Geografiska
Annaler 63 A: 155 - 160.
Andersen, B.G., Been F., Rasmussen,A., Rokoengen,K. & Vallevik,P.N., 1982.
The Tjetta glacial event in southernNordland,North Norway. Norsk Geologiek
Tideskrift62: 39 - 49.
Bergstrem, E., 1973. Den preresentelokalglaciationens
utbridningshistorie
inom Skanderna. Naturgeogr.Inst.Univ.i Stockh. Forskningsrapport16, 212
pp.
Dahl, R., 1968. Glacial Accumulations,Drainageand Ice
Recessionsin the
Narvik - Skjomen District,Norway. Norek GeografiskTideekrift22: 101 - 165.
Faugli, P.E. & Moen, P., 1979. Saltfjell/Svartisen,
geomorfologiskoversikt med
vernevurdering. Kontaktutvalget for vassdragereguleringer,Universiteteti
Oslo, rapport 6.
Gjelle, S. & Sveian, H., 1977. Geologiskeundersøkelseri Saltfjell- Svartisenområdet, Nordland 1975 - 1976. Norges Geologieke Undersøkelse, rapport
1502.
270
Griffin, W.L. & Griffin,K.O., 1975. Verøy under og etter istiden.Miljøverndepartementetsregietreringav naturområderog forekomster, arkivnr.215, GE
0051.
Grønli, 0.T., 1940. On the traces of the Ice Ages in Nordland,Troms and southwestern part of Finnmarkin NorthernNorvay.NorekGeologiekTidsskrift20: 1
- 70.
Grønli, 0.T., 1943. Kvartergeologiske
undersøkelserpå Trana. I: Gjessing,G..
Trenfunnene. Instituttfor sammenlignendekulturforskning,
serie B: Skrifter
XLI.: 15 - 23.
Gustavson, M., 1976. Geologien i Nordland. I: Lillegård, L.B. (forf.):
Nordland, By og Bygd i Norge: 93 - 116, GyldendalNorsk forlag.
Gustavson, M., 1978. Caledonideeof North - Central Norway. IGCP project 27
Caledonian - Appalachian orogen of the North Atlantic Region. Geological
Survey of Canada,paper 78 - 13: 25 - 30.
Heier, K.S., 1960. Petrology and geochemistryof high-grademetamorphicand
igneous rocks on Langøy,North Norway.Norges GeologiakeUndersøkelse207:1 246.
Holmsen, G., 1917. Serfolden- Riksgronsen.Norges Geologiake Undersøkelse,
79 II: 46 s.
Holtedahl,0. 1960. Engabreenarea - glacial geology.In: Aspectsof the geology of NorthernNorway, 21st.Int.Geol.Congr.,
guide to exursionnr. A3. Norges
GeologiskeUndersøkelse,212: 17 - 19.
Kjernes, P., Sveian, H. & Aa, R.A., 1976. Kvartergeologisk
kartlegging
Bjellådalen.Norges GeologiskeUndersøkelse,rapport 1337 B.
Larsen, V. & Meller,J.J., 1983. Kvartargeologiskverneverdigeområderi Andøy
kommune. Internrapport,Troms Museum,Universiteteti Tromsø.
Lassila, M., 1984. The morphologyand texturalcompositionof a till - covered
marginal delta at Altermarknear Ranafjord, northernNorway. In: Kenigsson,
L.K. (ed.) Ten years of nordic till research.Striae 20: 27 - 30.
Marthinussen, M., 1960. Coast and fjord area of Finnmark:With remarkson some
other districts. In: Holtedal (ed.): Geologyof Norvay, Norges Geologiske
Undersøkelser208: 416 - 429.
Meller, J.J. & Sollid, J.L., 1972. Deglaciationchronologyof Lofoten - Vesterålen - Ofoten,North Norway.Norsk GeografiskTideskrift26: 101 - 133.
Meller, J.J. & Sollid, J.L., 1973. Geomorfologiskkart over Lofoten - Vesterålen. Norek GeografiskTideekrift27: 195 - 205.
Meller, J.J., 1985. Coastalcaves and their relationto early postglacial
shore levels in Lofoten and Vesterålen, North Norway. Norges Geologiske
Undersøkelse,Bull 400: 51 - 65.
271
Meller, J.J., 1986. Holocene tranegression maximum about 6000 years BP at
Ramså, Vesterålen,North Norway.Norek GeografiekTideskrift40: 77 - 84.
Nordnes, S. & Sund, T., 1953. Isavsmeltingpå Saltfjellet.Norsk Geografisk
Tideskrift14: 165 - 204.
Rasmussen, A., 1981. The deglaciationof the coastalarea NW of Svartisen,
NorthernNorway.Norges GeologiskeUndersøkelee369: 1 - 31.
Rasmussen, A., 1984. Late Weicheelianmorainechronologyof the Vesterålen
islands,North Norway.Norsk GeologiekTideskrift64: 193 - 219.
Rekatad, J. & Vogt, J.H.L., 1900. Sandre Helgelandskvartmrgeologi,tillegg.
Norges GeologiskeUndersøkelse29: 150 - 157.
Rekstad, J., 1910. Geologiskeiagtagelserfra ytre del av Saltenfjord.Norges
GeologiskeUndereøkelse57: 3 - 67.
Reketad, J., 1917 a. Kyststrøketmellom Bodø og Folden.Norges
Undersøkelse79 III, 31 s.
Geologiske
Rekstad, J., 1917 b. VEGA, beekrivelsetil det geologieke gene ralkart.
Norges GeologiskeUndersøkelse80: 85 s.
Reketad, J., 1919. Geologiske iaktagelserpå strekningenFolda - Tysfjord.
Norges GeologiskeUndersøkelse83 I: 60 a.
Rekstad, J., 1925. TR1NA, beskrivelsetil det geologiskegeneralkart. Norges
GeologiskeUndersøkelse125: 36 s.
Sallid, J.L. & Kristiansen, K., 1983. Hedmark fylke: Kvartargeologiog geoRapport T-543.
morfologi. Miljøverndepartementet,
Sollid, J.L. & Sørbel,L., 1981. Kvartergeologiekverneverdigeområder i MidtRapportT-524.
Norge. Miljøverndepartementet,
Sveian, H., 1976. Kvartmrgeologiskkartlegging. M 1 : 50 000, Saltfjellet
Nordland.Norges GeologiskeUndersøkelee,rapport 1502 B, 60 s.
Sveian, H., 1980. LØNSDAL, kvarttergeologiskkart 2128 III - M
Norges GeologiskeUndersøkelse.
1:50000.
Sveian, H. 1984 a. Bjellådalen.Beekrivelsetil kvartergeologiskkart 2028 II,
M - 1 : 50000. Norges GeologiekeUndereøkelse,ekrifter56: 40 s.
Sveian, H. 1984 b. Lønsdal og Graddis. Beskrivelsetil kvartergeologiskkart
2128 III og 2128 II, H - 1 : 50000. Norgee GeologiskeUndersøkelse,skrifter
58: 40 s.
Sveian, H., Aa, A.R. & Kjernes,P.A., 1979. Ice movementsand deglaciationof
the central parts of Saltfjellet, Nordland, North Norway. Norges Geologiake
Undersøkelse348: 1 - 20.
Sveian, H. & Vallevik, P.N., 1983. Beiardalen.Beskrivelsetil kvartærgeologisk kart 2028 I - M 1 : 50000. Norges GeologiekeUndersøkelser386: 1 272
60.
Svensson, H., 1957. Ra - moranen vid Helgelandskuaten?
Norsk GeologiekTidsskrift 37: 275 - 278.
Theakstone, W.H., 1965. Contortedglacial lake sediments, and ice blocks in
outwash depoeitsat østerdalsisen,Norway.Geografiskaannaler 47 A: 39 - 44.
Tveten, E., 1978. Geologiskkart over Norge, berggrunnekartSVOLVAR 1 : 250000.
Norges GeologiskeUndersekelse.
Vallevik,P.N., 1981. Kvartergeologiske
undersekelseri Beiarn,Nordland.Upublisert hovedfagsoppgave,
Universiteteti Bergen, 177 s.
Worsley, P. & Alexander, M.J., 1975. Neoglacialpaleoenvironmental
change at
Engabrevatn,Svartisen,Holandeljord,Horth Norway. Norges GeologiskeUndersekelse 321: 37 - 66.
273
TROMURA. Naturvitenskap
ISSN
0332-6195
Bjørn, 1978. Ascidian species recorded in Finnmark and Troms, Northern Norway,
Gulliksen,
Kr. 5,in 1976. 18 pp.
Schei, Ben et al., 1979. Marinbiologiske undersøkelser i Van Mijenfjorden (Vest-Spitsbergen)
etter oljelekkasje ved Sveagruva 1978. 50 pp. Kr. 10,Vorren, Karl-Dag, 1979. Myrinventeringer i Nordland, Troms og Finnmark sommeren 1976, i
forbindelse med den norske myrreservatplan. 118 pp. Kr. 15,Fjeldså, Jon, 1980. Forekomst av fugl i vann og våtmarksområder i Salten, Ofoten, Vesterålen
og Lofoten. 44 pp. Kr. 10,-
Vorren, Karl-Dag, 1979. Vegetationalinvestigations of a palsa bog in Northern Norway. 182 pp.Kr.20,Hognestad, Per T. & Wim Vader, 1979. Saltvannsfiskene i Nord-Norge. 74 pp. Kr. 10,Huru, Helge, Karl-hirger Strann, Kaare Aagaard, 1979. Prestvannet. Ferskvannsbiologiske og
ornitologiske undersøkelser 1977-79. 37 pp. Kr. 5,Vorren, Karl-Dag, 1979. Die Moorvegetation in Namdalen, Mittelnorwegen. 102 pp. Kr. 15,Elven, Reidar & Karl-Dag Vorren, 1980. Flora and phytogeography of the Habafjell- Skrubben
area of Central Troms, Northern Norway. 64 pp. Kr. 5,Falk-Petersen, S. & C.C.E.Hopkins, 1980. Lydreflekterende planktonlag i nord-norske
Kr. 5,Hydrografi og evertebratfauna i Reisavassdraget,
Reisavassdraget.
1980.
Helge,
Huru,
10,Kr.
pp.
79
Nord-Troms, i 1978.
Huru, Helge, 1980. Hydrografi og evertebratfauna i Spansdalsvassdraget. 41 pp. Kr. 5,Hindrum,Reidar, 1981. Kvantitative og kvalitative registreringer av fugle- og pattedyrfjorder. 15 pp.
bestanden i Øvre Barduvassdraget, Troms, Nord-Norge, 1977-1979. 69 pp. Kr. 5,Gulliksen, Bjørn, Olav Nordgård, Ulf Normann og Fritz Pettersen, 1981. Havmiljødata fra
nord-norske fjorder i 1980. 107 pp. Kr. 15,Johansen, Kjell Bugge, 1981. Berggrunnsgeologi og kvartærgeologi i Spansdalsvassdraget342a. Kr.5,Hindrum, Reidar, 1981. Spansdalsvassdraget. Fugle- og pattedyrfaunaen i Spansdalsvassdraget, Troms. 58 pp. Kr. 10,Hindrum, Reidar, 1981. Syltefjordvassdraget. Fugle- og pattedyrfauna i Syltefjordvassdraget (Vesterelva til Syltefjord) Varangerhalvøya, Finnmark, Nord-Norge. 46 pp. Kr. 5,Huru, H. 1981. Syltefjordvassdraget. Hydrografi og evertebratfauna (Vesterelva),
Øst-Finnmark i 1979. 45 pp. Kr. 5,Mølster, L. 7981. Syltefjordvassdraget. Flora og vegetasjon i Syltefjordvassdraget
(Vesterelva), Varangerhalvøya, Finnmark, Nord-Norge. 84 pp. Kr. 10,Fareth, E. & K.B. Johansen. 1981. Berggrunnsgeologi og Kvartærgeologi i Nordkjosvassdraget. 28 pp. Kr. 5,Møller, J. 1982. Coastal caves, marine limits and ice retreat in Lofoten-Vesterålen,
North Norway, and MacMillan, N. 1982. Holocene deposits at Vadsø, East Finnmark,
North Norway. 17 pp. Kr. 5,Huru, H. 1981. Snøfjordvassdraget. Hydrografi og evertebratfauna i Snøfjordvassdraget.
Vest-Finnmark, i 1979. 37 pp. Kr. 5,Huru, H. 1981. Julelva. Hydrografi og evertebratfauna i Julelva, Øst-Finnmark,
i 1979. 36 pp. Kr. 5,Hindrum, R. 1981. Julelvvassdraget. Fugle- og pattedyrfauna i Julelvvassdraget,
Varangerhalvøya, Finnmark, Nord-Norge. 54 pp. Kr.5,Mehus,H. 1981. Skorpa i Kvænangen, Troms. Botaniske undersøkelser. 40 pp. Kr. 10,MøIster, L. 1981. Snøfjordvassdraget. Flora og vegetasjon i Snøfjordvassdraget,
Vest-Finnmark. 46 pp. Kr. 5,Hindrum, R. & Ekker, A.T. 1981. Fugle- og pattedyrfaunaen i Snøfjordvassdraget,
Porsangergalvøya, Finnmark, Nord-Norge. 34 pp. Kr. 5,Mehus, H. 1982. Botaniske undersøkelser i Slunkajavvre/Rekvatnområdet i Hamarøy,
Nordland. 30 pp. Kr. 10,Hindrum, R. & Misund, H. 1981. Fuglefaunaen i Valnesvassdraget, Nordland, Nord-Norge. 31 pp. Kr.8,
Hindrum, R., Ekker, A.T. & Rygh, 0. 1982. Nordkjoselv. Fugle- og pattedyrfauna i Nordkjoselv,
Troms, Nord-Norge. 48 pp. Kr. 10,-
Huru,
H.
i
1981.
1980.
Hindrum,
R.,
og
Øvre
46
pp.
I.
Johansson,
Fremstad,
Huru,
H.
E.
& Normann,
Lakselv.
86
T.
Altevann.
Hindrum,
R.
Nordgård,
Normann,
U.
1979
Huru,
-
H.
1.
A.
Amundsen,
Fagermo,
S.-E.,
Sortland
Svenning,
J.
H.
the
vegetation
and
the
Kr.
Flora
Otolitter
konnune,
1986.
rik
i Troms.
løvskog
i
Fugle-
Kr.
10,i
Lakselv-
Kr. 203-
97 pp.
Lakselvvassdraget,
Midt-Pinnmark,
i Barduvassdraget
ovenfor
1985.
Troms
og
Finnmark,
å Skavberg,
N.E.
1982.
Havmiljødata
fra
20,history
of
VestvågØy,
optimum.
28 pp.
Hydrografiske
Lofoten,
Kr.
observasjoner
i Alta-
North
Norway.
10,-
(havmiljødata)
Kautokeino-vassdraget
i utbyggningsområdet
og bestandsstatus
og karst
fra
fra
1980-1983.
i øvre deler
saltvannsfisker
J.
Reiersen
ved
for masimjelt
vassdragsundersøkelser
Svalbard
Bunnfauna
av Sundsfjprdvassdraget,
å R. Velvin
Alta/Kautokeino-vassdraget
(Oxytropis
i Sundsfjordområdet
i Nord-Norge.
deflexa
i
Gildeskål,
s.sp.notvegica)
69 pp,
1983, 92 pp.
Nordland.
74 pp.
30 pp.
1985.
Naturvitenskapelige
registreringer
i Strielvvassdraget.
65 pp.
undersokelser
Resipientundersøkelse
Kvartærgeologiske
ReiSavaSsdraget.
i Lyselvvsassdraget
i Nordbotn,
verneverdige
Floraen
Kvaløya
områder
I Reisavassdraget,
Landmark, K. 1986. Lenvikhalvagm i Troms. Petrografi
I.
48 pp.
104 pp.
Nordland.
1986.
Huru, H. (red.),
Elvegårdselv.
20,-
Fiskeribiologiske
et al.
Troms,
pattedyrfauneen
Reisavassdraget,
vegetation
og vegetasjon
L. Johansson,
Oug, E. å B. Holte
Moller,
F.
1985. Fiskeribiologiske
M. 1985.
1982.
Nord-Norge.
og vegetasjon
i
Kr.
pp.
innvandringshistorie
1985.
av
Flora
168
lakseunger.
1984.
Indre
5,-
evertebratfauna
Pettersen,
1984.
pp.
E. 1985. Losmasser
A.
og
K.-A.
Troms,
Fugle-og
Kr.
Inventering
Konsesjonsundersøkelser
P.-A.
Haugane.
Breiby,
Sætra,
in
168
økologi,
og
pp.
pattedyrfauna
1981.
å F.Pettersen
hos
Bardu,
10,-
U.,
recession
og ernæring
Elvebakk,
69
1982.
og
Kr.
Studies
1984.
Øvre
Kr. 20.-
Fugle-
1983.
& markussen,
Lakselvvassdraget.
Barduvassdraget.
fjorder
1983.
1982.
Ø.
Normann,
A preboreal
P.-A.
Nord-Norge.
64 pp.
nord-norske
i
Kr. 10,-
1984.
0.,
D.
pp.
1982.
evertebratfauna
Nordland
Hydrografi
187 pp.
Nord-Norge.
Amundsen,
K.-B.
1982.
1977-79.
og
Elvegårdselv,
Finnmark,
Engelskjøn,
Moe,
L.,
i
å Strann,
vassdraget,
Hydrografi
10,-
pattedyrfaunaen
Lettrem,
i
Bardu.
Kr.
1984.
1983-84.
i Troms.
39 pp.
Hydrografi
og bunnfauna.
41 pp.
312 pp.
Troms.
143 Pb.
og tektonikk.
90 pp.
å R. Velvin.
Johnsem, M. Nettelbladt
i
Fosselva. Naturfaglige
undersøkelser i Fosselva,
Berge i Senja, Ytre Troms. 79 pp. 1986.
Norwemn,U. 1986. Hydrografiske observasjoner (havmiljødata)
kergersen, R. å
sonneren 1983 og høsten 1984.
64 pp.
Strann, K.-B. å W. Vader. 1986. Registrering
R1kardsen, F., W. Vader, R. Barrett,
Trmas II.
fra Svalbard 1984-1985. 129 pp.
S. Rubach. 1986. Sundsfjordvassdraget. Hydrografi og-evertebratfauna i Sundsfjordvassdraget
av hekkende sjefugl
K.-B. Strann å H.-4.
I Tmms og Vest-Finnmark i 1981-1986. 103 pp.
Iversen.
1987. Konsekvensanalyseolje/sjefugl
135 pp.
Hefter
kan bestilles
fra
Tromsø Museum, Publikumsavdelingen,
9000 Tromse