1. No category

29.09.2010
Stedsanalyse Feda
Kvinesdal kommune
Innledning
Stedsanalysen utarbeides på oppdrag fra Kvinesdal Kommune og har hovedfokus på bruk og bevaring
av bygninger og bygningsmiljø. Stedet har et særegent og godt bevart bygningsmiljø som skaper
utfordringer i forhold til å bevare det gamle, samtidig som stedets utvikling ikke må stoppe opp. Feda
har i dag ca 30 ulike reguleringsplaner som skal danne beslutningsgrunnlag i byggesaker. Dette er en
uholdbar plansituasjon både for saksbehandlere og beboere på Feda.
Stedsanalysen vil danne grunnlag for en ny reguleringsplan med klare og mest mulig rettferdige
bestemmelser. Et hovedmål for arbeidet med stedsanalysen er å komme i dialog med
vernemyndighetene allerede før det formelle planarbeidet starter, slik at det kan legges noen klare
føringer for byggeskikk i reguleringsplanen. Samtidig er det samlet en god del informasjon som kan
brukes i reguleringsarbeidet.
2
Sammendrag
Avgrensningen av området foreslås å være sentrale bebygde områder på gnr. 10 Feda, gnr. 11
Birkeland, gnr. 12 Lindlandstrand, gnr. 13 Lindland og gnr. 14 Sande. Med sentrale bebygde områder
menes områder som er vurdert å naturlig tilhøre kjernebebyggelsen. Avgrensingen er gjort dels
topografisk og dels etter andre områder som ikke tas med. Det nye boligfeltet på Lindland og
Sandsåsen sør er ikke med. Det samme gjelder båthavna, som er under regulering.
Hele området underlegges restriksjonssoner. Det vil si at det som ligger utenfor avgrensningen av
analyseområdet, menes å ikke ha innvirkning på den eldre bebyggelsen på Feda. Målet er
videreutvikling av bygda, men at tiltak må følge gitte føringer for at de stedlige kvalitetene og
”sjelen” ivaretas. Konservator er av den oppfatning at det gjerne kan bygges nytt så lenge det gjøres
på grunnlag av god og helhetlig kunnskap, samtidig som den nye bebyggelsen underordner seg den
gamle.
Vi foreslår en tredelt inndeling. Røde soner som ivaretar bygningsmiljøet i områder med hovedsaklig
eldre bygningsmiljø. Grønne soner som representer hovedsaklig nyere bebyggelse, og blå soner som
ivaretar bygningsmiljøet langs elva.
Det må lages en byggeveileder som beskriver materialvalg med mer på bygg som skal restaureres
eller nybygges i de røde sonene. Det må også utarbeides byggeveileder for de grønne sonene som
grenser til, eller på annen måte har visuell innvirkning på de røde sonene. Detaljert styring av hvor
eventuelt nye bygg kan komme, er vesentlig for at bygningsmiljø med verneverdig egenart skal
bevares.
3
Innhold
Innledning ................................................................................................................................................ 2
Sammendrag ........................................................................................................................................... 3
Innhold .................................................................................................................................................... 4
1
2
Metode. ........................................................................................................................................... 5
1.1
Arbeidsgruppe ......................................................................................................................... 5
1.2
Fremgangsmåte. ...................................................................................................................... 5
Gjeldende planer ............................................................................................................................. 8
2.1
Reguleringsplaner:................................................................................................................... 8
2.2
Kommunedelplan .................................................................................................................. 10
2.3
Ny reguleringsplan................................................................................................................. 10
3
Historie .......................................................................................................................................... 11
4
Landskapsbeskrivelse .................................................................................................................... 11
5
4.1
Landskap generelt ................................................................................................................. 11
4.2
Geologi: ................................................................................................................................. 11
4.3
Naturtyper: ............................................................................................................................ 13
Infrastruktur .................................................................................................................................. 21
5.1
E39 ......................................................................................................................................... 21
5.2
Fylkesveier: ............................................................................................................................ 22
5.3
Komuneveger: ....................................................................................................................... 22
6
Befolkning og sysselsetting ........................................................................................................... 25
7
Kulturminner ................................................................................................................................. 27
8
Bygninger:...................................................................................................................................... 28
8.1
Eksisterende bygningsmiljø: .................................................................................................. 28
8.2
Byggeskikk: ............................................................................................................................ 31
8.3
Soneinndeling - Historisk utvikling - kart ............................................................................... 37
8.4
Røde soner............................................................................................................................. 38
8.5
Grønne soner......................................................................................................................... 40
8.6
Blå soner ................................................................................................................................ 41
4
8.7
Byggeveileder ........................................................................................................................ 42
8.8
Bygningers funksjon – kart .................................................................................................... 43
9
Retningslinjer for reguleringsplanarbeid ................................................................................... 43
10
Muligheter og behov for endringer ........................................................................................... 44
10.1
Generelt om vurderingene .................................................................................................... 44
10.2
Trafikk .................................................................................................................................... 45
10.3
Boliger.................................................................................................................................... 45
10.4
Turisme .................................................................................................................................. 45
10.5
Aktivitetsområder.................................................................................................................. 45
10.6
Annet ..................................................................................................................................... 45
11
Arbeidet fremover. .................................................................................................................... 46
12
Vedlegg ...................................................................................................................................... 46
13
Litteratur: .................................................................................................................................. 46
1 Metode.
1.1 Arbeidsgruppe
En arbeidsgruppe er medsatt av Kvinesdal kommune for å representere et politisk syn i prosessen. I
tillegg til lokale politikere er fylkeskonservator sentralt medlem av arbeidsgruppa for å sikre at
stedsanalysen blir utarbeidet i tråd med fylkeskonservators intensjoner. Øyvind Larsen har vært
prosjektkoordinator. Kristiansen og Selmer-Olsen har utarbeidet kart og dokument.
1.2 Fremgangsmåte.
Tidlig i prosessen (18.02.10) ble det avholdt folkemøte der folk ble oppfordret til å legge frem sine
meninger i forhold til hvordan de ønsket utvikling av Feda. Mange gode innspill kom frem under
møtet, og innspill ble også sendt i etterkant. Skolen på Feda ble besøkt og elevene kom med sine
innspill til analysen.
Arbeidsgruppa har hatt 5 møter inkludert oppstartsmøte (21.01.10). Det har også vært befaring med
alle medlemmer av arbeidsgruppa.
5
Områdeavgrensning
Feda ligger sentralt i Listerregionen helt i sørenden av Kvinesdal ned mot Fedafjorden. Fra Feda er
det 12 km til Liknes som er kommunesenter i Kvinesdal, 13 km til Flekkefjord, 29 km til Lyngdal og 30
km til Farsund.
Kart 1881
Området for stedsanalysen er avgrenset slik man tenker ser en naturlig plangrense for ny
reguleringsplan for Feda. Området dekker de sentralt bebygde delene av gårdsnummer 10 Feda,
11 Birkeland, 12 Lindlandstrand, 13 Lindland og 14 Sande. Mot øst er området avgrenset topografisk
mot fjellveggen. Nordover er Birkeland med Birkelands-tunet tatt med. Lindlandsbakken er tatt med
som avgrensning opp til avkjøring mot byggefelt. Sørover følger grensa høydedraget mot Sandsåsen,
slik at planområdet for Sandsåsen Syd holdes utenom. Bebyggelsen på Sande er med mot sør-øst. I
sør holdes Feda havn utenfor, da det allerede er satt i gang egen planprosess her.
6
Figur 1: Avgrensning av analyseområder, Feda. Kilde: Kvinesdal kommune (ikke i målestokk)
7
2 Gjeldende planer
2.1 Reguleringsplaner:
Permnr.
01 (23)
02 (24)
03 (27)
04 (33)
05 (40)
06 (41)
07 (62)
08 (73)
09 (80)
10 (85)
11 (86)
12 (89)
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
Plannavn
Refsti
Feda sør
Feda
Sandebukta –
Bineset
Vedtatt
03.07.1985
04.09.1985
18.11.1985
01.10.1986
Arkivnr.
12.08
12.10
12.11
11.01
Endring nr. 1 for
del av Feda
Endring nr. 2 for
del av Feda
Endring nr. 5 for
del av Feda
Refstie II
Endring nr. 3 for
del av Feda
Endring nr. 6 for
del av Feda
Endring nr. 9 for
del av Feda
Endring nr. 7 for
del av Feda
Endring nr. 10 for
del av Feda
Kvina Verft
Endring nr. 11 for
del av Feda
Refstie III
Endring nr. 1 for
Feda Sør
Gnr. 10, bnr. 64
20.08.1987
12.01
07.10.1987
12.02
07.02.1990
12.04
28.11.1991
03.02.1993
12.09
12.03
16.06.1993
12.05
15.09.1993
12.07
25.05.1994
12.06
Lindlandsbakken
Gnr. 10, bnr. 4 og
96
Feda brygge og
småbåthavn
Gnr. 10 bnr. 80 og
del av bnr. 64,
Feda
Merknad
Gravplass. Senere endret.
Hovedplanen som skal revideres.
Skjærgårdspark-området sørøst for
Sandevegen er regulert til friområde.
Skjærgårdspark-området nordvest for
Sandevegen er regulert til jordbruk - dette må
vel gis andre reguleringsformål. Ellers er
området ved elva som inngår i det nye
planområdet, regulert til bolig og naust.
Områdene som ikke ligger langs elva, er
regulert til jordbruk, bolig og veg. Plan for
skjærgårdspark-området vil snart foreligge –
Feda Vel sine tiltak må tilpasses denne.
Justering av formålsgrenser
Bolig, idrett, allmennytting formål,
brannstasjon - utenfor bevaringsområde
Forretning/kontor utenfor bevaringsområde.
I hovedsak gang- og sykkelveg/fortau
Bolig vest for Sandevegen
I hovedsak veg, friområde og kiosk.
Flere naust og friområde ved elva. Ellers
jordbruk, veg og bolig.
13.03.1996
Bolig
14.05.1997
09.09.1998
12.14
12.17
09.09.1998
10.11.1999
12.18
12.12
19.06.2002
11.04
11.09.2002
03.09.2003
11.01**
12.21
08.09.2004
11.08
16.09.2005
12.26
Boligtomt
Gravplass og menighetssenter
(Riverside) Kombinert bolig- og fritidsbolig
ved elva samt privat småbåtanlegg. Ellers
bolig og veg.
Bolig og fritidsbebyggelse ved elva.
Utarbeidet av KSO.
Tillater to nye naust ved elva. Gammelt naust
kan ha fritidsbolig i 2. etasje. Ellers i
hovedsak bolig.
8
23
24
25 ?
26
27
28
Gnr. 10, bnr. 86 Feda
Del av
Birkelandsbakken
Boligområdet
Orrekjerra
Reguleringsplan
for gnr. 10, bnr. 46
Sandsåsen syd
Bines, Feda – gnr.
14 bnr. 114/143
Del av gnr. 14 bnr.
30 på Bines, Feda
16.11.2005
12.29
22.02.2006
11.10
20.08.2006
12.31
30.04.2008
12.28
18.06.2008
11.11
Fritidsbebyggelse ved elva. Ellers bolig og
veg.
Veg
I hovedsak bolig
Innbefatter bl.a. 3 naust og privat
småbåtanlegg. Utarbeidet og endret av KSO
Kun mindre deler av planen inngår i
planområdet (stort sett bolig og friluftsliv)
07.06.2007
10.12.2009
Tegnforklaring:
Naust
Bolig/fritidsbolig
ved elva
Utenfor
planområde
Kilde Kvinesdal kommune
9
2.2 Kommunedelplan
Revidert i tråd med forvaltningsutvalgs vedtak: 11.10.2005
Revidert i tråd med kommunestyrets vedtak: 13.12.2006
Figur 5: Kart som viser godkjent kommunedelplan.
2.3 Ny reguleringsplan
Arbeid med ny regulering vil starte høsten 2010.
10
3 Historie
Feda har en spennende kulturhistorie / næringshistorie hvor sjøen har vært den sentrale
transportåren. Bebyggelsen er bygd opp rundt fjorden. Feda hadde tidlig tingsted og sorenskriveri, og
ett av landets første poståpneri ble opprettet her på 1600-tallet. Fra 1700-tallet vokste det frem et
handels- og kremmermiljø på Feda og Øye. Rundt 1810 begynte det store sildefisket på sørvestlandet. Behovet for lagringstønner meldte seg, og driftige fedabuer startet produksjon i stor stil. Det
finnes fremdeles et slikt bøkkerverksted på stedet. (Lindland 1995.) Under punkt 7 og punkt 8
kommer en nærmere beskrivelse av kulturminner og bygningsmiljø.
4 Landskapsbeskrivelse
4.1 Landskap generelt
Dalbunnen som sentrum Feda ligger på, har form som en fjordarm og har ligget under vann for noen
tusen år tilbake. I bredde er dalbunnen ca 500 m med lengde 1.5 km. Fjell og skråninger reiser seg
rundt Feda og skaper en tydelig avgrensning av et lunt sted. Den dyrkede marka i Feda ligger i
dalbunnen og i flekker hist og her i heiene. Klimaet er mildt og fuktig, men jordlaget er heller tynt og
setter grenser for plantevekst og jordbruk. Dalen er til forskjell fra de fleste andre dalstrøk på
Sørlandet nærmest lukket også mot nord. Mot sør åpner fjellet seg og slipper inn lys, åpner
landskapet og gir fin utsikt. Et sentralt landskapselement er elva som flyter stille ut i fjorden og deler
bygda i to. Fjorden er dyp og stort sett isfri og dermed seilbar for større fartøyer. Bebyggelsen har
vokst frem langs elva. Navnet Feda kommer også av det norrøne ordet «fit» som betyr frodig
gressmark ved fjord eller elv. (Årli 1980). Feda har en naturlig havn som har vært en betydelig faktor
for fremvekst av tettstedet.
Fjorden er dyp og stort sett isfri. (Lindland 1995).
4.2 Geologi:
4.2.1 Bergarter
Feda er en del av det store norske grunnfjellområdet, som hovedsakelig består av bergartene granitt,
gneis og gneis granitt. Berggrunnen er forholdsvis næringsrik uten at dette kommer jordsmonnet til
gode, da bergartene er sent-forvitrende. (G.P. 1984- 1996).
11
Kart over bergarter:
http://www.ngu.no/kart/arealis/ (ikke i målestokk)
12
4.2.2 Løsmasser
Kart over løsmasser:
http://www.ngu.no/kart/arealis/
4.3 Naturtyper:
Under er det listet opp de spesielt viktige naturelementene som er registrert i naturbase. I tillegg er
det skrevet en generell forklaring til hver naturtype og hva denne har å bety for bruken av områdene
avmerket i kartet. Registreringene er ikke kvalitetssikret i forhold til om det finnes ytterligere verdier.
13
4.3.1 BN00029094, Sandelia
Kommune
Kvinesdal
Områdebeskrivelse Områdebeskrivelse:
Li med frodig og variert edelløvskog som gir gode vilkår for bl.a. hulerugere.
Lokalitetens avgrensing er usikker i forhold til den verdifulle naturtypen som er
angitt. I tillegg mangler områdebeskrivelse. Det arbeides med en nøyaktig
avgrensing av naturtypelokaliteten(e), samt en områdebeskrivelse som
beskriver naturtypen og begrunner verdisetting. Kontakt Fylkesmannen for
status i dette arbeidet.
Naturtyper
Naturtype
Rik edellauvskog
Utforming
Lågurt-eikeskog
Verdi
Viktig
Stedkvalitet
Dato registrert
01.01.2003
Andre opplysninger
Totalareal
678 daa
Kilder
Navn
Årstall
Tittel
Fylkesmannen i
Vest-Agder
2003
Fylkesmannen i Vest-Agder 2003.
Utskrifter fra Naturbasen pr 062003.
Origo miljø as
Vest-Agder
Fylkeskommune
Link
Kildetype
Litteratur
Feltundersøkelser
1981
Vest-Agder Fylkeskommune,
Utbyggingsavdelinga 1981.
Verneverdige naturområder i VestAgder fylke. Kommunevis oversikt.
Litteratur
14
4.3.1.1 Lågurt-eikeskog:
Lågurt – eikeskog hører til naturtypen rik edelløvskog og forekommer ofte i kombinasjon med rik
bakke. Merkeplaner er, liljekonvall, knollerteknapp, gjerdevikke, ryllik, fagerklokke, fingerstarr,
lundhengeaks, legeveronika, gullris, krattmjølke, rødknapp og kratthumleblom. Selv om den
klassifiseres som rik, er den ikke av de som byr på mest biologisk artsvariasjon. I motsetning til for
eksempel alm - lindeskog har lågurte - eikeskog et tørrere miljø og rommer derfor i de fleste tilfeller
færre arter. Men typen er langt mindre vanlig enn for eksempel blåbær-eikeskog. Grad av verdi for
den enkelte registrering henger i stor grad i sammen med forekomster av død ved, mose og lav,
innslag av rik bark, alder og alderssammensetning. Dette er data som må kontrolleres før verdi for
biotopen avmerket i kartet kan fastsettes.
4.3.2 BN00029125, Fedavassdraget
Kommune
Kvinesdal
Områdebeskrivelse Områdebeskrivelse: Nedstrøms Helvetesfossen foregår fiske etter sjøaure.
Inngrep: Noe diffuse tilførsler fra spredt bebyggelse og mindre tettsteder.
Tettstedet Feda er tilknyttet kommunalt nett med utslipp til sjøen.
Vassdraget er forsuret. Det foregår innsjøkalking i nedbørsfeltet.
Lokaliteten har mangler i områdebeskrivelsen. Det arbeides med en
områdebeskrivelse som gir en bedre beskrivelse av naturforholdene og
begrunnelse for verdisettingen. Kontakt Fylkesmannen for status i dette
arbeidet.
15
Naturtyper
Naturtype
Viktig bekkedrag
Utforming
Verdi
Viktig
Stedkvalitet
Dato registrert
01.01.2003
Andre opplysninger
Totalareal
139 daa
Kilder
Navn
Semb,
Randi
Årstall
Tittel
2001
Semb, Randi. 2001: Plan for overvåking av
miljøtilstand, vannforkomster i Vest-Agder.
Fylkesmannen i Vest-Agder,
miljøvernavdelingen, rapport nr. 3-2001
Link
Kildetype
Litteratur
Kartutsnitt
16
4.3.2.1 Fiskeførende vassdrag
Eventuell utbygging eller inngrep i elv eller elvebredd har trolig liten innvirkning på selve
fiskebestanden. Man bør likevel være varsom med å endre miljøet rundt gytelokaliteter. For
utøvelsen av fiske er det viktig å sikre adkomstmulighet til elva. En overordnet planmessig forvaltning
bør ligge til grunn for fisket.
Oppdrett av laksefisk kan komme i konflikt med bestanden av ville laksefisk. Laks, sjøørret og sjørøye,
og deres leveområder, skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Når
bestandssituasjonen vurderes som god, åpnes det for fiske innenfor en ramme som sikrer en
bærekraftig høsting av fiskeressursene.
Direktoratet for naturforvaltning er det sentrale, utøvende og rådgivende organet i forvaltningen av
ferskvannsfisk. Fylkesmannen har regionalt ansvar, og kommunene har fått delegert ansvar på
enkelte områder. (www.dirnat.no)
17
4.3.3 BN00057938, Feda S
Kommune
Kvinesdal
Områdebeskrivelse
Tette ålegressenger med kraftige planter
Naturtyper
Naturtype
Ålegrassamfunn
Utforming
Vanlig ålegras
Verdi
Lokalt viktig
Stedkvalitet
Dato registrert
21.10.2009
Andre opplysninger
Totalareal
8 daa
Kilder
Navn
Årstall
HI
2009
Tittel
Link
Kildetype
Feltundersøkelser
18
Kartutsnitt
Kilde: Direktoratet for naturforvaltning
4.3.3.1 Ålegress:
Ålegressområder er særlig artsrike og fungerer som oppvekst- og beiteområder for en rekke
fisk- og skalldyrarter. De aller fleste av våre fiske- og skalldyrarter har gyte- og oppvekstplasser i de
nære kystområdene. Slike plasser kan ha stor betydning for rekrutteringen til de lokale
fiskebestandene. Havforskningsinstituttet kan bl.a. dokumentere at kysttorsk kan være genetisk
forskjellig fra en fjord til en annen, og spesielt tilpasset den fjorden de lever i. Dette betyr at
dersom gyte- og eller oppvekstområdene til kysttorsken i en fjord blir skadet eller ødelagt, kan
dette få alvorlige følger for fjordens torskebestand.
Opprettelse av anlegg i og i tilknytning til disse lokalitetene bør utføres mest mulig skånsomt og i
samråd med Fiskeridirektoratet, for å unngå unødig ødeleggelse av ålegressforekomsten.
19
4.3.4 BN00029095, Sandebukta
Kommune
Kvinesdal
Områdebeskrivelse Områdebeskrivelse: Øst og sørvendt strandområde vest for Feda sentrum.
Strandareal begrenset av Sandsveien. Dyrket mark på oppsiden av veien.
Stranden er langgrunn med sand av varierende kvalitet. Viktig funksjon som
overvintringsområde for våtmarksfugl, mer enn 100 ind. “Grunne bukter og
våger i lukkede farvann”. Her inngår grunne, beskyttede områder som ikke
tørrlegges ved lavvann. Videre omfatter lokaliteten strandengområdet som blir
tilført næringsstoffer fra bl.a. tang og tare.
Lokaliteten har mangler i områdebeskrivelsen. Det arbeides med en
områdebeskrivelse som gir en bedre beskrivelse av naturforholdene og
begrunnelse for verdisettingen. Kontakt Fylkesmannen for status i dette
arbeidet.
Naturtyper
Naturtype
Sand- og grusstrand
Utforming
Overgang til sump, saltpanne, strandeng etc.
Verdi
Viktig
Stedkvalitet
Dato registrert
01.01.2003
Andre opplysninger
Totalareal
51 daa
Kilder
Navn
Årstall
Tittel
Fylkesmannen i
Vest-Agder
1981
Fylkesmannen i Vest-Agder 1981.
Utkast til verneplan for
våtmarksområder i Vest- Agder
fylke
Litteratur
Fylkesmannen i
Vest-Agder
2003
Fylkesmannen i Vest-Agder 2003.
Utskrifter fra Naturbasen pr 062003.
Litteratur
Origo miljø as
Link
Kildetype
Feltundersøkelser
20
Kilde: Direktoratet for naturforvaltning
4.3.4.1 Grus- og steinstrender:
Grus- og steinstrender med spesiell flora er viktige å ta hensyn til fordi slike strender og områder
med naken sand er meget viktig for en rekke insektarter veiveps, graveveps m.fl. Strender er viktige
hekkeplasser for flere uvanlige fuglearter.
Større upåvirkete grus- og sandstrandutforminger med velutviklet og karakteristisk artsinventar ses
på som svært viktige. (Håndbok 13 - 2. utgave 2006 Oppdatert 2007).
Strender av denne typen som er upåvirket, ses på som spesielt viktige. I tillegg pekes det på at
forekomstens verdi øker dersom den finnes i kombinasjon med bakenforliggende strandeng. Tilfellet
som er registrert i Sandebukta, kan ikke sies å være uberørt. Området er også avskåret fra
bakenforliggende jordbruksområder. Jordbruksområdene kan ikke sies å ha karakter av kysteng.
5 Infrastruktur
5.1 E39
Frem til 2008 førte en dominerende bru på E39 over søndre del av Feda. E39 er nå lagt om og går på
nordsiden av Feda. Østfra går E39 i tunnel gjennom Fedeheia, direkte ut i bro sør for Refsti, videre inn
i Lindlandstunnelen. Avkjøring fra E39 østfra går via rampe i Fedeheitunnelen til rundkjøring ved
Speielen. I Fedeheitunnelen er det mulig å kjøre av og på i begge retninger. Ved Lindland er det kun
mulig å kjøre av og på E39 mot og fra vest.
21
5.2 Fylkesveier:
FV 804 starter i rundkjøring ved Speielen, går gjennom Feda på østsida av elva, opp Lindlandsbakken
og inn igjen på E39 ved Lindland. FV 803 går nordover mot Gyland og Sirdalen. FV 843 går sørover på
østsiden av elva til Sande og slutter på Bineset.
5.3 Komuneveger:
K 105 går nordover opp Birkelandsbakken forbi Birkeland, Store- og Lille-Meland videre mot Eikås der
den går inn på RV 466.
Se kart over veityper:
www.vegvesen .no (ikke i målestokk)
22
5.3.1 Bruksklasser:
VestAgder
Bruksklasse
Vinteraksellast
Veggruppe
Kjøretøybredde
Vogntog
meter
lengde
meter
Fylkesveger
Kommunale veger
FV-843 Feda
Feda (x Fv.K804) - Sande
Bk T8
A
2.55
K-803 Feda (x
Fv. 804) Flekkefjord gr
Bk 10
A
2.55
K-804 Feda Ø.
x E39 - Feda V
X E39
Bk 10
A
2.55
12.40
Kilde: Vegliste 2006
FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER
23
5.3.2 Fartsgrense:
Fartsgrense er 30 og 50 km/h gjennom Feda, på Nera Feda er det en noe spesiell 20 sone. Se kart:
www.vegvesen .no (ikke i målestokk)
24
5.3.3 ÅDT :
www.vegvesen .no (ikke i målestokk)
Det er gjort tellinger av ÅDT siden bildet over ble utarbeidet. Tellinger ble foretatt i perioden
11.06 - 20.06. Telling i søndre del av sentrum, ved km 2,190, viste døgntrafikk med gjennomsnitt på
ca 1050 i uke 24. ÅDT-tall, uke-/sesongvariasjon, er ikke beregnet. Telling i Lindlandsbakken, ved km
3,020, viste et gjennomsnitt på ca 650 kjt. Trafikk på FV 803 ser ut til å ha hatt en signifikant økning.
Dette fordi FV 803 brukes som adkomstveg mellom vestre del av Vest - Agder fra Sirdalen via Refsti og
Klungland.
6 Befolkning og sysselsetting
Avstanden til Lyngdal og Farsund har etter de siste års vegprosjekter minket betraktelig, særlig i
kjøretid. Dette betyr at de som bor på Feda, har mulighet til å jobbe i et stort geografisk område. Et
større arbeidsmarked vil også danne grunnlag for befolkningsvekst.
25
Befolkning
Areal og befolkning, etter tettsted, tid og statistikkvariabel
2000
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
Bosatte Bosatte Bosatte Bosatte Bosatte Bosatte Bosatte Bosatte
4022 Vanse 1 894 1 961 1 928 1 946 1 953 1 934 1 932 1 967
4101 Feda 400
416
414
408
396
374
373
377
4102 Liknes 2 041 2 111 2 153 2 152 2 141 2 147 2 205 2 205
2009
Bosatte
1 955
390
2 224
Av tabellen over er det ikke mulig å se noen tydelig forskjell i befolkningsvekst mellom de tre valgte
tettstedene. For Feda er det en økning i folketallet etter 2008. En fortsatt tilrettelegging for nye
boliger og den sentrale beliggenheten i forhold til arbeidsmarked er ting som kan peke på en fortsatt
befolkningsvekst.
Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel
2009
2020
2030
Middels nasjonal vekst
Middels nasjonal vekst
Middels nasjonal vekst
(Alternativ MMMM)
(Alternativ MMMM)
(Alternativ MMMM)
1037
Kvinesdal
Menn
0-5 år
6-15 år
16-66 år
67 år og
eldre
Kvinner
0-5 år
6-15 år
16-66 år
67 år og
eldre
205
419
1 911
215
399
1 994
227
405
2 001
327
448
596
209
376
1 751
205
382
1 826
215
385
1 878
492
520
596
Kilde SSB
Det var ikke mulig å fremskrive befolkningsutvikling for Feda alene. Derfor er tall for Kvinesdal brukt
for å få en pekepinn om utviklingen fremover. Befolkningsutviklingen på Feda ser ikke ut til å være
særlig forskjellig fra kommunen for øvrig, når vi ser bort fra uforutsette hendelser, eller annet som
kan føre til unormale svingninger i folketall. Slike svingninger er uansett umulig å forutse.
Fremskrivingen som er fordelt på aldersgrupper, viser at det som for resten av landet vil bli flere
eldre.
Befolkningen på Feda ønsker økt aktivitet og befolkningsvekst på stedet. Dette vil medføre økt
utbygging som legger press på det gamle byggemønsteret og de eldre byggene. Det er derfor viktig
med klare retningslinjer som er forutsigbare, og tar hensyn til eksisterende bygningsmiljø, der dette
er verd å ta vare på.
26
7 Kulturminner
Arkeologiske funn og gravhauger på stedet knytter historiske bånd tilbake til yngre steinalder, aldre
og yngre jernalder - bl.a. til vikingtiden. I ett av de syv skipreidene i Lister len ca. år 1000 - Fetu
skiprede - het ett av manntallene Feddebygd og utgjorde Feda sogn (herred). Denne
tinglagsinndelingen holdt seg uforandret like til begynnelsen av 1800- tallet. Skriveren bodde også
har deler av 1500- og 1600-tallet.
Siden 1809 har Feda hørt til Flekkefjord skriverdømme.
Som kirkested har Feda lange tradisjoner. Enkelte av våre kirker ligger i nærheten av gravhauger og
knytter forbindelse mellom før kristen og kristen tid. På Feda ser det ut til å være kontinuitet tvers
over trosskiftet. I førkristen tid var det gravplass på sletten hvor kirken står, og det ligger fremdeles
gravhauger på kirkegården. Vårdøyhaugen rett øst for kirken er vel bevart, og inntil kirkens nordside
ser det ut til å være rester av tidligere gravhauger.
27
Utsnittet over viser det som er registrert i databasen ”Askeladden” Det gjenstår en del arbeid fra
konservators side i forbindelse med å gjennomgå hvilke områder som ikke er like viktige å ta vare på.
Generelt er det sagt at alle gravhauger er viktige og kan ikke ødelegges eller inskrenkes i areal. Andre
områder kan vurderes redusert i størrelse.
8 Bygninger:
8.1 Eksisterende bygningsmiljø:
8.1.1 Negerbyen
Nærmest elvemunningen ligger den eldste delen av bebyggelsen som kan karakteriseres som
klyngepreget. Denne delen har mange navn på folkemunne som, Nera-Feda, Harlem, Negerbyen eller
Hollenderbyen. Navnene kan vel ha noe med utenlandshandelen å gjøre. Kirka og kirkegården ligger i
dette området. Områder faller inn under R1 i kartet som viser sone-inndeling.
K
H
”Negerbyen” sett fra vestsida av elva
8.1.2 Fedevollan
Oppover fra Nera-Feda ligger den såkalte Fedavollan, der ligger bebyggelsen mer spredt, men følger
vegen og elveløpet.
28
Del av Fedevollen før ”Riverside” ble bygget
8.1.3 Lundsen
Dersom man kommer fra Nera-Feda og skal til Strånna, (eg. Birkelandstrand) på andre sida av elva, vil
man etter Fedevollen passere krysset mellom Fv 804 og 803 som tidligere var omringet av tettere
bebyggelse. På den andre siden av elva i Strånna er det et lokalt knutepunkt som forbinder Fv 804
med FV 843 sørover mot Sande og Tøffelgada nordover. Dette området blir også kalt Lundsen.
8.1.4 Tøffelgada
Lundsen var også tettere bebygd og ble et samlingssted med butikk på hjørne av Lundsen og
Tøffelgada. Tøffelgada er trang, så trang sies det - at folk gikk i tøflene når de skulle over gata. I enden
av Tøffelgada ligger badeplassene Lillehølen og Storehølen. Den trange første halvdelen av veien som
kalles Tøffelgada, er vist med skravur i vedlagte kart som viser byggeår (historisk utvikling), men selv
her er det gjort så mange endringer, tilbygg og oppføring av nye bygg at gaten står i fare for å miste
sitt særpreg. Spørsmål om dette lar seg reversere, må stilles åpent, men ytterligere tiltak bør
underlegges klare retningslinjer.
8.1.5 Lindlandstrand/Lindlandstrand
Sørover langs Sandevegen finner vi den vernede bebyggelsen på Lindlandstrand.
Vestsida av elva ned mot Lindland
Tunet på Lindland.
29
Gårdstunet på Lindland har Riksantikvaren i dag satt strenge føringer til. Det området som ellers
fremstår som svært autentisk fra tiden det ble bygget, er det gamle gårdstunet for gården
Lindlandstrand, noen hundre meter lengre nord. Bygningsmassen her med våningshus, stabbur,
bryggerhus, driftsbygning og sjøbu er et bygningsmiljø som bør bevares.
8.1.6 Sjøbuer
Videre langs vegen mot Sande finner vi for det meste sjøbuer.
Sjøbuer på østsida av elva.
8.1.7 Rekketun på Sande
På Sande finnes en liten sandstrand og jorder på oversiden av vegen inn mot der skråningen
begynner. I innerkant av jordet ligger de eldste husene som har vokst frem som et rekke-tun fra det
luneste stedet og ut utover, i retning Bineset. Fasadene er vendt mot sjøen.
8.1.8 Birkelandsbakken
Ovenfor Lundsen, mot Lindlandsbakken, kan man kjøre av FV 804 nordover på K 105 oppover den
bratte Birkelandsbakken til Birkeland. Det er en del bebyggelse i bakken, stort sett nyere, dvs fra 60tallet og frem til i dag. Birkeland ligger på toppen av den nordre skråningen ned mot sletta på Feda.
Birkeland og Birkelandsbakken har en flott utsikt. Bebyggelsen på Birkeland ligger i klyngetun med
noe spredt bebyggelse rundt. Husene er for det meste gamle, men og en del nye innimellom.
8.1.9 Lindlandsbakken
Fra krysset mellom FV 804 og K 105 går vegen opp Lindlandsbakken videre oppover mot Lindland.
Nord for vegen opp Lindlandsbakken er det et nytt innregulert boligfelt.
8.1.10 Kart over kulturmiljø i Naturbase:
I naturbase er følgende registrering kulturmiljø tilgjengelig:
30
Kilde, Naturbase:
http://www.ngu.no/kart/arealis/
8.2 Byggeskikk:
8.2.1 Plassering av bygg og opprinnelig bygningsmiljø
Den enhetlige trebebyggelsen og den spesielle arealdisponeringen er et karakteristisk trekk for
tettstedet. Fiske, handel og sjøfart har i sterk grad styrt lokaliseringen av bebyggelsen. Så og si alle de
eldre husene har direkte adgang til fjorden og elva. Arealdisponeringen følger et klart mønster:
Nærmest elva ligger raden av sjøbuer, et stykke innenfor husene. Mellom disse og fjellsiden ligger den
dyrkede marka som bare delvis er blitt bebygd i nyere tid. Det er vakker trehusbebyggelse og velstelte
hager. Sjøbuene er røde, hvitmalte eller okerfargede. I tillegg til tradisjonene med plasseringen, har
bebyggelsen arkitektoniske tradisjoner med hensyn til størrelse, form og farge, materialbruk og
utførelse som forsterker det enhetlige preget.
Det som gir stedet dets særpreg - slik som for hundre år siden, er bebyggelsen. Svært mye av den
eldre bygningsmassen på Feda dvs. bygninger fra ca. 1750 - 1920, er bevart i dag (se vedlagte kart
over byggeår). Særlig våningshus, bryggerhus og sjøhusene. Driftsbygningene har endret funksjon fra
å være fjøs, løe, utedo og vedskjul til bare å bli ved- og redskapsskjul, men har bevart mye av sitt
opprinnelige ytre. En del mindre hus er blitt borte. Men det finnes både stolpe-hus (stabbur), utløer,
en korntørke, og mange har tatt vare på bryggerhuset.
Gårdsnummer 10, Feda, som gjennomgikk utskifting i 1860 årene, utgjør størstedelen av
strandstedet og er i dag tett bebygd som følge av gamle sentrumsfunksjoner og tidligere tiders
næringsliv orientert mot elva og fjorden. Resten av gårdsanleggene ligger spredt i små grender hvor
de topografiske forholdene er avgjørende for beliggenhet.
31
8.2.2 Klyngetunet
Brukene på Feda er jevnt over små. Dette gjelder i særlig grad for strandstedet hvor sjøfart og
håndverk har vært vel så viktige næringer som jordbruket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse på Feda
1960 var på 16,2 mål. Bare 8 % av brukene var over 50 mål. Før utskiftningen tok til for fullt rundt
1850, lå brukene på gården samlet i en klynge og dannet et stort klyngetun. Tunene grodde fram av
seg selv uten annet mønster enn terrengforholdene. Utskiftningen i andre halvdel av 1800-tallet
førte til at innmarka som hørte til hvert av brukene i klyngen, ble samlet til mer sammenhengende
enheter og at bygningene som tilhørende denne innmarka, ble flyttet ut av klyngen og til den nye
enheten. Klyngetunet ble sprengt, og brukene ble stort sett liggende mer for seg selv.
8.2.3 Byggematerialer.
Bortsett fra betongblokkhusene er det tre som er tradisjonelt bygningsmateriale i Feda. Det at
husene har ulike panelvarianter påført i ulike bygeperioder, bidrar til husenes særpreg. Tegltak har
siden langt tilbake vært brukt til taktekking på våningshusene. Torvtak var sjelden eller aldri i bruk.
Røde teglstein var mest brukt, mens de mest velstående sverget til sortglaserte stein. Noen tok seg
kun råd til sortglaserte stein på fremsiden. Utover på begynnelsen av 1800-lallet da det ble vanligere
å bygge løe og fjøs sammen, har fjøset vært laftet eller murt, mens løa ble oppført i bindingsverk. Det
er få spor etter løer i stavverk og separate fjøs. Alle våningshusene er kledd med panél. Den eldste
panéltypen er stående «tømmermannskledning» med brede overliggerbord som finnes på mange av
de eldste husene. Yngre er det liggende staffpanélet som særlig er brukt på hus bygd på slutten av
1800-tallet. Få hus har vestlandspanél, det vil si supanél, men mange hus har alle disse
panélvariantene. Uthusene og de andre produksjonshusene har som regel stående
tømmermannskledning eller låvepanél, eller begge deler. Våningshusene bygd før ca. 1920 er laftet,
mens yngre hus og tilbygg gjerne er oppført i bindingsverk. Selv på de eldste husene har det vært
vanlig med panél, stående tømmermannskledning og hvit maling. Kjeller bortsett fra en liten
potetkjeller under ett av rommene, er et nyere fenomen.
Ildstedet er tradisjonelt bakerovn med bilegger, og mange har beholdt bakerovnen og skorstein
intakt eventuelt med en liten vedovn stående i bakerovnen.
8.2.4 Bygningstyper:
8.2.4.1 Midtgangshus:
De fleste av de hvitmalte våningshusene på Feda er såkalte "midtgangs-hus" i 1 1/2 og 2 hele etasjer,
dvs. har en stue på hver side av midtgangen mot forsiden. Bak gangen er et kjøkken og et lite
kammers bak hver stue. Disse husene er laftet på gråsteinsmur og har enten saltak, hel- eller
halvvalme tak tekket med rød eller sort teglstein.
En spesiell utgave er midtgangshuset med skjevt røstet tak - som Eilert Sundt i 1860- årene i sin
avhandling om Byggeskikken i Norge kalte en vestlig type av den Mandalske stueform - er fremdeles
bevart i Feda.
32
8.2.4.1.1 Midtgangshus i to hele etasjer
Den Mandalske stueform var fra midten av 1800-tallet et to-etasjes midtgangshus med skjevt røstet
tak, med to piper plassert på husets fasadeside og med fast sengeinnredning på bakveggen i stuene.
Fedas vestlige type har også skjevt røstet tak, men den særpregede sengeinnredningen mangler og
pipene er plassert på baksiden. De fleste husene av denne typen på Feda er en del modernisert
særlig med hensyn til ildsted og vinduer. Like ved Feda kirke ligger ett av Fedas eldste hus som nok
har tilhørt denne vestlige typen av den Mandalske stueform (Fotlands hus, gnr. 10 /1). Dette huset er
som de fleste andre husene i denne gruppen, noe modernisert. Huset ligger sentralt med gavlenden
mot fjorden, og stuen som vender mot fjorden, har tidligere vært brukt som tingstue. Denne
hustypen finnes foruten på selve strandstedet også på sentralt beliggende gårder som Sande,
Birkeland, Lindland og Lindlandsstrand.
Fotlands hus t.h. og Jakobsens hus t.v.
Disse staselige, laftede husene vitner om velstand og er med på å gi tettstedet Feda sitt
karakteristiske preg. De er ofte en direkte videreføring av eldre våningshus med skjevt røstet tak.
Husene er laftet på gråsteinsmur, har både stående og liggende kledning, heI- eller halvvalmtak eller
saltak med eller uten svai og er tekket med rød eller sort teglstein. Eksteriøret har ofte
empiredetaljer, og husene er hvitmalte.
8.2.4.1.2 Midtgangshus i 1 1/2 etasje
Midtgangshus i 1 1/2 etasje er overlegent i flertall i herredet og omtrent enerådende på
heiegårdene. Den har nærmest vært et slags typehus fra tidlig 1800-tallet og fram til
mellomkrigstiden. På hver side av midtgangen som er delt i gang og kjøkken med bakerovn, ligger
stue med kammers på bakveggen. Huset har en dør på midten av framsiden som fører inn til gangen,
og en dør noenlunde på midten av baksiden som er kjøkkeninngang. Husene er laftet på
gråsteinsmurer, vanlig vindustype er to rammer med tre ruter, panéltypen varierer og taket er saltak
eller halvvalmtak tekket med rød teglstein.
33
Huset etter Martin Meland i Tøffelgada
Eksteriøret har ofte empiredetaljer som overlys over døren eller to små vinduer på hver side av
inngangsdøren.
8.2.4.2 Sveitserstil (Firevinduers-huset)
Sveitserstilen er og representert med hus i l 1/2 etasje, fire vinduer på forsiden, saltak med utstikk,
liggende kledning, høy gråsteinsmur og sveitserstildekor. Bedehuset fra 1886 er en slik representant.
Firevinduers-huset er en mindre type sveitserhus som er vanlig på hele sørlandskysten. Huset
karakteriseres av et bratt saltak som stikker lang ut fra veggen, liggende staffpanél og høy
gråsteinsmur som inneholder kjeller med bryggerhus. Grunnplanet består av to stuer på
framsiden av huset med hvert sitt par av vinduer, kjøkken, gang og kammers på baksiden. Vinduene
omrammes gjerne av kraftig belistning og sveitserstildekor.
8.2.4.3 Hus i sementstein.
Feda hadde på begynnelsen av 1900-tallet en sementfabrikk, og flere hus ble bygget av sementstein.
To av disse finnes enda.
8.2.4.4 Sjøbuene.
Flere sjøbuer er ualminnelig store, noen i to og tre etasjer. De har vært benyttet til bøkkerbuer, lager
og til salting av sild. Buene har fått sin nåværende form rundt århundreskiftet og er bygd i
bindingsverk. De står på pilarer og gråsteinsmur og er et karakteristisk trekk for Feda.
Buene som gjerne er oppført i sin nåværende form rundt århundreskiftet, er bygd i bindingsverk og
har saltak tekket med tegl eller sementstein. De store sjøbuene som er bygd rundt århundreskiftet,
har som regel liggende staffpanél. Taktekking på alle typer hus har siden langt tilbake vært teglstein.
34
Bare på to uthusbygninger og en korntørke ble det sett rester av torvtak. På Feda finnes grovt regnet
tre typer hus knyttet til sjøbruk og fiske.
Den første og enkleste typen står utover langs elvekanten. Det er små, laftede sjøbuer som står på
høye steinpilarer med gavlen ut mot elva. Taket er saltak tekket med rød teglstein. Båten blir heist
opp inn under sjøbua som gjerne har en liten sval i den ene gavlenden.
Bua til Jakobsen
Den andre typen er en én-etasjes bygning oppført i bindingsverk på stein - eller trepilarer, som er
kledd med stående kledning og har saltak tekket med teglstein og/eller plater. De fleste av disse
buene ligger med gavlenden ut mot fjorden eller elven, og mange har tatt vekk mesteparten av
denne gavlveggen for å komme greit inn med båten. Inngangen fra land på den ene langveggen eller i
motsatt gavlende, og foruten å romme båten er det plass til fiskeutstyr både i førsteetasjen og på et
lite trev. Denne sjøbutypen finnes ved elven og utover langs fjorden og er vanligvis rødmalt.
Den tredje typen er de store to- eller treetasjes sjøhusene som er blitt brukt til bøkker, lagerhus og til
sildesalting, foruten å være sjøbu med plass til båt og fiskeutstyr.
Lagerbu i Tøffelgada
Disse sjøbuene ble oppført i bindingsverk rundt århundreskiftet og har gjerne liggende panél og
saltak tekket med teglstein. De står på rekke og rad oppover langs elven med gavlenden ut mot
vannet. Flere av de største buene har et lite utbygg i mønet til en heiseinnretning, og er malt i rødt,
hvitt eller oker.
35
8.2.4.5 Uthus
De fleste uthusbygningene i Feda er små. De er bygd for å romme et par kyr, litt fór, vedskåle og
utedo. I dag fungerer disse som ved- og redskapsskjul. De få større uthusbygningene har løe i
bindingsverk med tømret eller muret flor/fjøs i samme bygning. Uthusene er malt røde eller oker. Et
annet særtrekk ved uthusbebyggelsen i Feda sentrum er at hele 37 % av uthusene er bygd sammen
med våningshusene, gjerne ved hjelp av en enkel plankevegg med dør i. Er ikke uthuset bygd
sammen med våningshuset, så er det ofte bygd sammen med naboens uthus.
Uthus på Nera-Feda
Til tidligere tiders gårdsbebyggelse hørte også bryggerhuset. På Feda er 6 bryggerhus bevart. De
eldste er laftet på tørrmur i én etasje, har stående kledning og saltak tekket med rød teglstein. De
eldste bryggerhusene, stolpehusene, smiene og korntørken er laftet, mens alle de større sjøbuene er
oppført i bindingsverk. Sagene og utløene er oppført i bindingsverk.
Bryggerhus på Nera-Feda
Tidligere har kufjøs, sauefjøs og løe stått hver for seg, men i 1982 stod bare en separat fjøsbygning i
stein igjen. De kombinerte driftsbygningene, bygd ca. 1750-1900, med alle uthusfunksjonene samlet
under ett tak, er enerådende.
8.2.4.6 Kirka
Siden 1802 har den hvitmalte korskirken formidlet kirkens tradisjoner på stedet og er også rent
visuelt helt sentralt i tettstedets bebyggelse. En del av det gamle interiøret er beholdt - bla. et
epitafium av stedets skriverfamilie på 1600 - tallet og som kirkeskip modell av en nederlandsk koff fra
1700-tallet som peker mot distriktets tidligere utstrakte handelsforbindelse med Nederland.
36
Feda kirke
Kirken gjennomgikk restaurering så sent som i 1989. Feda kirke er en laftet kirke oppført i 1802. Man
vet det har stått kirke på stedet siden tidlig katolsk tid, Willelmus blir omtalt som prest på Feda i et
brev fra biskopen av York datert 1302. I 1593 skal det ha blitt oppført en laftet langkirke med
klokkerhus bygget inntil. Kirketårn ble bygget på i 1737.
8.2.4.7 Nyere bebyggelse
Feda tettsteds opprinnelige og tradisjonsmessige bygningsstruktur begynner å oppløses både med
hensyn til plassering og arkitektonisk uttrykk. Den nyere bebyggelsen er konsentrert langs fjellsiden i
øst, i bunnen av elvesletten og etter hvert i fjellsiden i nord i dalrommet. Dette er hus hovedsaklig fra
1950-årene og fram til i dag.
(Vakrest i landet, Tschudi-Madsen og Morten Møller Warmedal 1991) Byggeskikk i Feda, Stang 1990)
8.3 Soneinndeling - Historisk utvikling - kart
Kartet skal danne grunnlaget for hensynssoner i kommende reguleringsprosess. Til hvert enkelt
område vil det bil gitt bestemmelser og vist til byggeveileder. For de røde områdene vil det være en
veileder som i hovedsak går på antikvarisk istandsetting/reparasjon av bygningene. Veilederen for de
øvrige områdene må problematisere tema omkring det å være nærområde til de røde, og hvilke
hensyn som må tas i forhold til dette og områdets særegenheter. For de blå områdene, er det naturlig
at veilederen omhandler en blanding av innholdet for de røde og de grønne områdene, siden vi har
en mer uhomogen bygningsmasse, blanding av gammelt og nytt, områder som kan fortettes og
naustmiljøer som må bevares. Reguleringsplankartet skal vise muligheter og begrensninger i forhold
til plassering.
Vedlagt kart illustrerer bygninger fordelt på byggeår. Det er i tillegg vist bygningsmiljø som ses på som
viktige å ta vare på. I de enkelte områdene som er valgt, fremstår bygningsområdet som et nærmest
autentisk miljø, der de ulike bygningene hører sammen og fremstår som et produkt av sin tid. Av
bygninger på Feda fra før 1900 finnes det eksempler på bygninger som på grunn av store
bygningsmessige tiltak har endret sin karakter, og som umiddelbart fremmedgjør en bevaringstanke.
Enkeltbygninger som er godt bevart, danner heller ikke et miljø alene. Et eksempel på dette er øvre
Feda, bebyggelsen på sørsiden av broa. De siste 40 årene er det revet 3 bolighus og 4 uthus her.
Samtidig er det gjort store ombygginger og tilbygg på øvrig bebyggelse. Resultatet er at de to
gjenstående eldre husene er løsrevet fra det miljøet som en gang var.
37
Området ned mot kirka (på folkemunne Negerbyen) er også et svært godt bevart miljø, selv om det
her er enkeltbygg som skiller seg ut fra helheten. Det anbefales at en byggeveileder blir utarbeidet.
Dette ble gjort for den gamle bygningskjernen i Mandal med godt resultat. I et bokverk med forfattere
blant annet fra Riksantikvaren, ble et sted fra hvert fylke valgt ut til å representere vakre steder. Feda
ble valgt for Vest-Agder.
8.4 Røde soner
8.4.1 R1
Området omfatter den gamle bebyggelsen på Nera-Feda fra sjøen og oppover Fedevollen til og med
Helleberget. Det er et relativt stort område som inkluderer ”Negerbyen” og eldre skipperhus.
Nera-Feda og Sande sett fra Fedeheia
Det er bygget tett inntil de trange gatene og enkelte uthus er formet etter eiendomsgrensen. Kirka
dominerer selvsagt området, og etter at broa ble revet, fremstår området som svært godt bevart.
Tingstua lå i huset til Rolf Fotland.
Den sørlandske hovedvei hadde i tidligere tider fergeforbindelse til Dampskipsbrygga og gikk videre
nordover på østsiden av elva. Veistrukturen har siden gjennomgått mange endringer og
bygningsmiljøet er tilpasset etter dette. Fra tidligere tider gikk det en kjerrevei til Angholmen over
Gjeideknuden. Denne startet ved Ove Larsens hus, bak det nyrestaurerte huset til Betty og Terje
Egenes og så videre opp Bekkedalen. Når Europaveien ble bygget på 60-tall, ble det også lagt en ny
trasé utenom bebyggelsen. Denne går fra Trine og Terje Klunglands hus og i rett strekk på østsiden av
kirkegården. En avlastningsvei herfra inn til kirka og båthavna er forholdsvis ny.
38
8.4.2 R2
Her er tunet til Larsson-Fedde, det gamle bedehuset og to murhus tatt med. Blokkene i murhusene
skal etter sigende være produsert på Odden like etter århundreskiftet, og representerer derfor et lite
stykke lokal industrihistorie.
8.4.3 R3
Tøffelgada og Strånna. Fra gammelt av et bygningsmiljø av små bygninger. Det er ingen prangende
skipperhus, men flere av husene har hatt landhandel eller annen virksomhet. Tøffelgada står i fare
for å miste sitt særpreg. Det er gjort til dels store endringer på bygningsmassen, mange uthus og løer
er revet og nyere bebyggelse er ikke bygget med hensyn til eksisterende bygg. Seks hus ligger parvis
tett inntil veien innover, og gir et intimt og riktig uttrykk, men gir samtidig utfordringer for
utrykningskjøretøy og vareleveranse. Det er ingen omkjøringsmuligheter.
Den sørlandske hovedvei gikk opp foran huset til Olivia Meland og møter Birkelandsbakken i Lunden
ovenfor Grete Christensens hus.
Innerst i Fedaåna lå det tidligere sagbruk. Demningen skulle visstnok være satt opp av den vidgjetne
Bjellandspresten Søren Schive. Senere kom det et lite kraftverk, men i dag renner fossen fritt ned.
Lillehølen og Storehølen var badeplassene, men de virker privatiserte i dag.
Strånna
Strånna var et sentralt knutepunkt. Hovedveien fra midten av 1800-tallet som gikk fra Feda bro via
Øysæd til Bakke bro startet her. Veien til Flekkefjord via Fosseland startet også her, og postveien gikk
videre ned Fedevollen herfra. Sande og Tøffelgada har også veiforbindelse herfra.
8.4.4 R4
Birkelandstunet. Nesten intakt klyngetun som har bevart flere løer og uthus. Det sies at ett av
landets aller første poståpnerier lå her rundt år 1700. Stedet er et knutepunkt ovenfor Feda, mellom
dalføret opp mot Meland og bakken ned til Høylandsfossen, samtidig som veier til Kraben og
Ravnevollen går herfra.
8.4.5 R5
Lindlandstrand. Dette området ligger tett inntil R3, Strånna, men foreslås gitt egne føringer da det
fremstår som svært autentisk og intakt. Det gamle våningshuset etter Rige-Jens med stabbur,
bryggerhus løe og sjøhus er vedlikeholdt, uten at det er brukt nye bygningselementer som kunne
forstyrre den gamle byggeskikken. Området har med sjøområdet og jordet mot Lindlandsbakken.
39
8.4.6 R6
Lindland. Bygningsmiljøet er fredet og flere bygninger er restaurert. Avgrensningen omfatter
sjøområdet og strekker seg fra bekken og sørover til gårdsgrensen med Sande. Et betydelig areal i
bakkant bør tilhøre miljøet.
8.4.7 R7
Rekketunet på Sande. Miljøet består av et rekketun med flere ærverdige skipperhus. Husene ligger
ved foten av fjellet og har åpne jorder helt ned til sjøen. Her holdt lensmannen til og sorenskrivere og
lærere har bodd her. På grunn av en langgrunne og værmessige forhold, er det svært få naust som
har stått her. Det er tydelige spor etter ei langbrygge der det lå et naust ytterst.

8.4.8 R8
Øvre Feda, området nært gamlebrua var for 50 år siden et klyngetun. Fire av våningshusene med løer
og uthus og et naust er i dag borte, og de få bygningene som står igjen, er ombygde. Sammen med
Strånna var dette et knutepunkt for infrastrukturen med handel og håndverk i sjøbuene, og bosatt av
folk som hadde inntekt dels fra fiske og sjøfart, og dels var selvberget med kjøkkenhage, ei ku og
noen sauer hver.
8.5 Grønne soner
8.5.1 G1
Området omfatter resterende bygningsmiljø av gnr. 10 Feda på østsiden av elva som ikke inngår i
røde eller blå soner. Områdene ligger i umiddelbar nærhet til de andre sonene og må gis føringer
som ikke undergraver generelt uttrykk og byggetradisjon. Området strekker seg fra plangrensen mot
båthavna videre topografisk mot Fedeheia i øst og helt opp til Smia. Primært ligger bebyggelsen på
flaten, men også en del toner er tatt i bruk til boliger i nyere tid. Området omfatter også skole, butikk
og institusjonsbygg. I tillegg er ”Riverside” tatt inn da dette området er nyopprettet og inkluderer
området helt ned til elva.
8.5.2 G2
Området omfatter resterende bygningsmiljø av gnr. 11 Birkeland, gnr. 12 Lindlandstrand, gnr. 13
Lindland og deler av gnr. 14 Sande, som ikke inngår i røde eller blå soner. Områdene ligger i
40
umiddelbar nærhet til de andre sonene og må gis føringer som ikke undergraver generelt uttrykk og
byggetradisjon. Området strekker seg fra Tøffelgada og Kraben til klyngetunet på Birkeland, har med
Ravnevollen og går deretter rundt Fløyen til under det nye boligfeltet på Lindland. Herfra strekker
området seg over toppen av Sandsåsen og tar dermed med det synlige området mot vest sett fra
Fedevollen.
I sør avgrenses området mot reguleringsplanen for Sandsåsen sør.
8.5.3 G3
Området er den sørlige delen av gnr. 14 Sande fra rekketunet til Bines. På Bines ligger den eneste
konsentrerte fritidsbebyggelsen langs hele Fedafjorden. Området består av bebyggelse fra 60-tallet
og frem til i dag.
8.6 Blå soner
8.6.1 B1
Området omfatter naustmiljøet på østsiden av elva, ved felt R1, fra Jakobsens hus til bøkkerbua. Her
er en rekke eldre enkeltbygg som fremstår som autentiske og som har vært brukt til handel og
sjøfarts relatert virksomhet.
8.6.2 B2
Området omfatter naustmiljøet på østsiden av elva, ved felt R1, fra bøkkerbua opp til Helleberget.
Vesentlig består området av naust fra 60 - 70-tallet.
8.6.3 B3
Området omfatter naustmiljøet på østsiden av elva, fra Kåre Myglands/Sigurd Svindlands bu og helt
opp til brua. Det er stedvis store åpninger mellom buene, og en blanding av gammelt og nytt.
8.6.4 B4
Utgår (slått sammen med R8).
8.6.5 B5
Området omfatter naustmiljøet på vestsiden av elva fra broa og helt opp til Storehølen. Elva er på sitt
grunneste her, og på den midtre delen kan bare robåter legge inntil.
8.6.6 B6
Dette området ligger på vestsiden av elva og strekker seg fra broa og ned til den gamle bua av Stein
Ove Lohne på Lindlandstrand. Det er åpne felt og det er en variert bygningsmasse.
8.6.7 B7
Dette området ligger på østsiden av elva og ligger i sin helhet på gnr. 14 Sande. Naustene ligger tett
og de fleste er av forholdsvis ny dato. Nyere naust har her blitt gitt føringer som ikke harmonerer
med byggetradisjon for øvrig, blant annet teglsteinsbruk.
41
8.7 Byggeveileder
For å kunne sikre at alle tiltak i området tar hensyn til omgivelser og byggeskikk, må det lages en
veileder som tar for seg detaljer i eksteriør, samt byggets form og plassering. Ved byggetiltak kan
kommunen da henvise til veilederen og dermed sikre at tiltakshaver tilstreber en utførelse som ikke
bare har overordnede retningslinjer, men konkrete opplysninger ned til et svært detaljert nivå. I de
ulike stilperiodene har bygninger blitt oppført som et produkt av sin tid. Veilederen må ikke ha til
hensikt å endre bygg fra en stilperiode til å likne andre stiler som er mer vanlig i området. Likevel bør
nye bygg tilpasses i form, farge og materialvalg til bygningsmiljøet. Eksisterende bygg bør tilbakeføres
stilmessig til den perioden de tilhører, dersom det søkes om tillatelse til tiltak som omfatter endring
av eksteriør. Vi har ofte lett for å glemme uthusene. Disse er svært viktige miljøskapere, og selv om
ikke funksjonen lengre er som ved bygging, så kan en omdisponering godt forsvares mot å alternativt
tillate riving eller å la dem forfalle, såfremt tiltaket ikke går på bekostning av bygningens konstruksjon
eller eksteriør. I det følgende har vi forsøkt å problematisere utfordringer med å tilpasse eldre
bygninger dagens bruk. Løsninger på disse utfordringene blir tatt opp i byggeveileder.
8.7.1 Tak – vindskier og gesimser
Bare takets form kan mange ganger vise hvilken stilperiode huset er bygget i. Fra helt snaue utstikk i
gavlender i Empirestil til nesten 40 cm i Sveitser- og Dragestil 50 år senere. Tekking med tegl og
betongstein har vært vanlig, men uthus, buer og naust måtte mange ganger nøye seg med
bølgeblikk. En god utnyttelse av bygninger er i mange tilfeller å ta loftene i bruk. Ved innredning av
loft vil det ofte bli behov for å sette inn ekstra vinduer, ekstra isolering, heving av tak med mer.
Byggeveileder må gå inn på hvordan en slik ombygging eventuelt kan gjøres.
8.7.2 Kledning, vinduer og dører
Liggende kledning, stående kledning. Hvor vinduer og dører er satt inn i vegglivet, er viktige faktorer
som ofte er et forsømt kapittel. Maskinprodusert kledning uten spill i bordbredder, gir en fasade med
lite liv. (Se eksempel under).
Bygget til høyre er restaurert med ulik bordbredde
Selv nye vinduer som er satt inn som erstatning for gamle, får et annet preg. Vinduene og hoveddøra
i en fasade kan nesten sammenliknes med øynene og nesa i et ansikt. Det er lite som skal til før
blikket endres. Proporsjoner er svært viktige. En centimeter ekstra er mye på ei nese.
42
Trapp, grunnmur og gjerder
Man må ikke glemme at dette er en svært viktig del av bygget. Tilleggsisolering av treveggene kan
føre til at grunnmuren blir stående kunstig langt inne i vegglivet. Universell utforming av bygninger
kan by på problemer når moderne hjelpemidler som ramper for rullestol skal monteres. Helt frem til
1900-tallet var det vanlig med jordgulv i kjellere. Når vi i dag ønsker å ta i bruk disse volumene til
oppholdsrom, vil grunnmuren ikke være tilfredsstillende, verken i høyde eller med tanke på
avrenning og drenering. Dette kan by på svært store utfordringer. Inngjerding av eiendommene var
vanlig å gjøre med stakittgjerde, hvitmalt og med spisse topper. I dag er det nesten ikke flere av disse
arbeidskrevende gjerdene igjen, men flotte, det er de.
8.7.3 Tekniske nyvinninger som påvirker
Ikke bare material- og fargevalg endrer uttrykket til bygninger etter som årene går. Mange tekniske
nyvinninger som ikke var kjent når bygningen ble oppført, fører til endringer ettersom eierne vil
holde seg oppdatert. Strøm og innlagt vann var kanskje ikke det som gjorde de største visuelle
endringene på fasaden, men bruken av huset med bad innvendig og ikke minst slutt for utedassen,
gjorde at byggets funksjon ble endret. Kammers forsvant og det ble bygget ut en kvist eller tilbygg for
å få plass til nyvinningen. På 1900-tallet kom etter hvert biler, og løer ble bygget om til garasjer. Eller
så ble uthus revet og nye garasjer ble bygget. I vår tid har parabolantenner og varmepumper blitt
hengt på fasadene. Funksjonelt og greit, men ikke særlig vakkert. Utfordringene er store om vi på en
side ønsker å tilbakeføre bygninger, og samtidig ikke legge til rette for den tekniske utviklingen som
har skjedd siden bygget ble satt opp.
8.8 Bygningers funksjon – kart
Vedlagt kart viser bygningenes funksjon i dag. Kartet viser at bebyggelsen har et vesentlig innslag av
fritidsbebyggelse, men at det fortsatt er boligbebyggelse som dominerer. Det viser videre en
sentrumsdannelse i området ved skolen. Langs fjorden dominerer naust / uthus – bebyggelse. Dette
kartet vil ikke bli vedlagt før kommunen har kvalitetssikret opplysningene i forhold til godkjent bruk.
9 Retningslinjer for reguleringsplanarbeid
I denne stedsanalysen er det lagt vekt på å gjøre rede for de byggematerialer, bygningsmiljø og typer
av bygg. Det er ved å se på alder av bygg og bruksformål forsøkt å skape et forenklet bilde av hvilke
typer bygg, og hvor disse danner et miljø på Feda i dag.
Hovedmålsetningen med reguleringsarbeidet blir å ta vare på verneverdig bygningsmiljø og
enkeltbygg. Samtidig må det settes opp byggeveileder som i detalj beskriver hvordan bygg kan
restaureres og vedlikeholdes innenfor hvert enkelt bevaringsområde. Byggeveileder må være juridisk
bindene. Særlig i de røde områdene må nye bygg plasseres slik at de underordner seg intakt
bygningsmiljø. Innenfor de røde sonene er det problematisk å tillate nye bygg, fordi hensyn til
eksisterende bebyggelse er tungtveiende. Dersom nye bygg skal innpasses, må dette i hovedsak være
for å gjenoppføre bygg. Aktuelle plasseringer for nye bygg i kjerneområder av vernesoner må merkes
i reguleringskartet med markering for møneretning.
Bygningssammensetningen på Feda er for komplisert til at vi i denne fasen kan merke av enkelte
områder som kan bebygges.
43
Videre er det beskrevet karakteristiske klyngetun som på Birkeland. Og rekketunet på Sande. Disse
eksisterende strukturene må ikke forringes. Bygningene som er beskrevet i analysen, er tradisjonelle
bygg som passer i et tradisjonelt bygningsmiljø. I prinsippet skal det være rom for ny og moderne
bebyggelse, men denne skal underordne seg den tradisjonelle, eventuelt føye seg til eksisterende på
en god måte.
Nærmest elva kommer naustrekkene med forbindelse opp til våningshusene via smug som leder
videre inn mellom husene som ligger tett. Det er viktig å ta vare på kommunikasjonslinjene ned mot
elva.
Bare unntaksvis er naustene ned mot elva benyttet til bolig/fritidsbolig. Mulighet for oppføring av
nye boliger/fritidsboliger samt omdisponering til dette formål, har vært diskutert inngående i
forbindelse med stedsanalysen. Byggets utseende er selvfølgelig det viktigste. Så lenge endret bruk
ikke medfører endring av byggets ytre, er bruksendring i prinsippet greit. Fylkeskonservator
fremholder imidlertid flere eksempler på at bruksendring til bolig/fritidsbolig har ødelagt byggets
opprinnelige uttrykk. Dagens krav til sikkerhet og komfort i bygg som brukes til overnatting, medfører
store ombygginger av en sjøbu som i sin tid ble bygget for helt andre formål. Feda er unikt og for
verdifullt til å eksperimenteres med. Etter nærmere drøfting ble det kommet frem til følgende
utgangspunkt for omdisponering av sjøbuer: Omdisponering av sjøbuer til bolig/fritidsbolig kan
vurderes dersom eksteriør forblir uendret. Omdisponering til andre formål vil trolig være enklere.
Sjøbodene ble også vurdert med henblikk på fortetting. Sjøbodene er av varierende dato, få eldre
bygg er bevart i opprinnelig stand. Karateristisk for bebyggelsen er at byggene har en innbyrdes
variasjon i størrelse, form og plassering. Likevel er det en viss arkitektonisk ”rytme” som danner et
særpreg. Gjennom tidene har bygg blitt endret, revet og bygget opp. Nyoppføring av sjøboder kan
være mulig i områder hvor det eksisterende miljøet tillater dette. Ensartede bygg eller bygg med feil
proporsjoner må unngås.
I tillegg til det historiske aspektet er Feda underlagt strenge nasjonale føringer i forhold til utbygging i
strandsonen. Restriksjoner i forhold til strandsoneproblematikk vil bli belyst i arbeid med
reguleringsplanen. Analysen beskriver registrerte naturverdier som må tas hensyn til i videre
planlegging. Stedsanalysen har ikke vært forelagt andre offentlige myndigheter enn kommune og
fylkeskonservator. Øvrige myndigheter vi komme med sine innspill til planarbeidet på vanlig måte.
Vurdering av ras og flomfare må utføres.
Reguleringsplanen må hjemle en eventuell utvidelse av veger.
10 Muligheter og behov for endringer
10.1 Generelt om vurderingene
Tidlig i stedsanalysen ble det holdt folkemøte der folk ble orientert om stedsanalysen og oppfordret
til å komme med innspill i den forbindelse. Innspillene er gjennomgått av prosjektgruppa og det er
kommet frem til en del moment som må sees spesielt på. En del innspill gikk på konkrete tiltak på
egen eiendom, vi har valgt å se bort fra disse i denne omgang for ikke å henge seg opp i
enkelttilfeller. I denne fasen har vi konsentrert oss om å finne overordnede prinsipp og retningslinjer
som kan danne beslutningsgrunnlag i enkelt-saker.
Det er i stedsanalysen ikke gått i dybden på de enkelte tiltakene. Dette vil bli for krevende og falle
utenfor det som er naturlig å ta med i en stedsanalyse.
44
10.2 Trafikk
Økt trafikk på FV 804 er merkbar. Eksakte trafikktellinger vil vise hvor mye trafikken har økt. Nedre
del av Lindlandsbakken og brua over elva nevnes konkret som et problematisk område, fordi vegen
er smal. Det må i reguleringsplanen vurderes hvilke tiltak som eventuelt må gjøres.
FV843 ut mot Sande nevnes også som en smal og uoversiktlig strekning. Langs FV 843 bør det ses på
om det kan gjøres enkle tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Det er konkrete planer om gangsti rundt
Skibsgård i regi av Skjærgårdsparken. Denne stien vil kunne kobles sammen med gangbru over elva
som plasseres på de gamle elementene til bru på tidligere E39 trasé. På denne måten kan en del av
gangtrafikken lags FV 843 føres over elva. På østsida av elva bør det legges til rette for parkering av
biler, slik at publikum kan sette fra seg bilen og benytte turmuligheter som den nye brua og
skjærgårdsparken gir.
Omkjøring utenom starten på Tøffelgada vil kunne bevare Tøffelgada.
10.3 Boliger
Generelt bør det legges til rette for boliger fremfor fritidsboliger for å skape et levende samfunn året
rundt. Ny bebyggelse på Feda bør være eneboliger med relativt store tomter, slik at det blir rom
mellom bebyggelsen. Når det planlegges nye boligfelt, bør en legge til rette for tilkobling av
fjernvarme. Kapasitet på vann og avløpsnett bør kartlegges og vurderes både med hensyn til
eksisterende og planlagt bebyggelse.
Det bør ses på mulighet for fortetning inn mot fjellet på østsiden av Feda. Dette må gjøres i nøye
samråd med rasvurdering. Geiteryggen er et område som er svært aktuelt for bebyggelse. Adkomst
fra Fedavollan og opp vil teknisk la seg løse med en stigning på 1/10. Området er forholdsvis flatt,
noe som betyr små terrenginngrep i ved anleggelse av tomter. Feltet har sin store verdi i sjøutsikt. I
tillegg vil feltet bli liggende klart avgrenset fra den eldre bebyggelsen på Feda og vil i så måte ikke få
noen innvirkning på bygningsmiljøet på Feda. Derfor er dette området tatt ut av analyseområdet i
kartet som er vedlagt.
10.4 Turisme
Det er ikke kommet konkrete forslag til turistnæring eller plassering for dette innenfor området som
er tatt med i analysen. Det bør være et marked for dette på Feda.
10.5 Aktivitetsområder
Friområde ved Bøkkerbua kan utvikles videre rundt badeplass som allerede finnes. Her kom det
konkret forslag om å grave ut et fuktig område (Søyla) for å lage en liten båthavn. Stemningen for
dette er svært positiv. Forslaget bør komme som et innspill til reguleringsplanen. Det ble av
arbeidsgruppa sett på som viktig at det kan legges fram planer som viser økonomisk realiserbarhet,
og at anlegget kan drives og vedlikeholdes. Gjestehavn i området R1 ble ikke avvist av konservatoren,
det var mulig å få dette til med å finne en løsning som var akseptabel for helheten.
Eksisterende lekeapparater og oppholdsområder for barn og unge må renoveres, slik at de gir et
tilbud som brukes av de unge.
10.6 Annet
Det må tas høyde for utvidelse av skolen og eldresenter for å fange opp økning i folketall. Videre bør
det legges til rette for økt handel.
Konservator ser på gjenoppbygging av postbu på langbrygga utenfor Sande (R7) som et spennende
prosjekt.
45
11 Arbeidet fremover.
Det vises til vedlagte fremdriftsplan der fremdrift skisseres.
I tillegg til det arbeidet som nå er gjort av Kristiansen & Selmer- Olsen, må følgende
tilleggsregistreringer utføres og legges inn i analysen:
Godkjente byggesøknader og reguleringsplaner der bygg er konkret plassert, må legges inn som
planlagt bebyggelse i kartet som beskriver soneinndeling. Kommunen legger frem denne
informasjonen.
Kommunen må kvalitetssikre opplysningene i kartet som viser hvilke boliger som brukes som
fritidsboliger.
Konservator må vurdere hvilke fornminner som kan reduseres i størrelse.
12 Vedlegg
Kart som viser soneinndeling A0.
Fremdriftsplan datert 11.06.10.
13 Litteratur:
Lindland, Helga Johanne Fjær: Stedsanalyse av strandstedet Feda : et redskap i utviklingsprosess
UBMB Hovedoppg. 1995 LIN
(Vakrest i landet, Tschudi-Madsen og Morten Møller Warmedal 1991)
Byggeskikk i Feda, Stang 1990)
www.arealis.no, www.vaf.no, http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=144,
46