2._dag_maage_hvordan_mote_kravet_om_dokumentasjon
Korleis møte kravet om dokumentasjon? Kva faktorer må ein ta hensyn til i ein dokumentasjon ? Erfaringar frå miljøgiftområdet Prof. Dr. Scient. Amund Maage Forskningssjef, NIFES, Bergen Med hjelp frå: Arne Duinker, Sylvia Frantzen, Ingvild E. Graff, Rita Hannisdal, Helge Hove, Kåre Julshamn, Tanja Kögel, Arne Levsen, Bjørn Tore Lunestad, Bente Nilsen, Monica Sanden, Cecile Svanevik, Irja Sunde, Stig Valdersnes, Robin Ørnsrud Behov for dokumentasjon – Opplegg for foredrag • Risikovurdering • Biologisk variasjon • Målevariasjon, metodiske utfordringar (inkl. måleusikkerheit) • Vurdering av risiko Kva er NIFES? • Styresmaktene sitt forskings- og kompetansesenter innan fiskeernæring og trygg og sunn sjømat •Forvaltningsorgan knytt til Nærings- og fiskeridepartementett Hovedmål NIFES sitt hovedmål er å væra den viktigaste kunnskapsleverandør innan fiskeernæring og trygg og sunn sjømat nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonskart NIFES 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Direktør Faglig råd Øyvind Lie Forskningsdirektør Livar Frøyland Forskningsprogram: Fiskeernæring Forskningsdirektør: Bente Torstensen Forskningsprogram: Trygg og sunn sjømat Forskningsdirektør: Ingvild Eide Graff Kommunikasjonsavdelingen Kommunikasjonsdirektør: Anne Dorthea Mæland Forskningsprogram: Laboratorier Forskningsdirektør Gro-Ingunn Hemre Administrasjonsavdelingen Avd. direktør: Terje Digranes Behov og velferd Risiko og nytte fisk Embryo og larver Fremmed- og smittestoff Sjømat i modellsystem Humane studier Grunnstoff Molekylærbiologi Fremmedstoff Næringsstoff Fellesfunksjoner Rune Waagbø Robin Ørnsrud Mari Moren Amund Måge Lise Madsen (F) Mariann Malde (F) Marita Kristoffersen Anette Kausland Annette Bjordal Annbjørg Bøkevoll Kathrin Gjerdevik Forskningsseksjoner Er eit ”laboratorietungt” forskingsmiljø med fire laboratorier og seks forskingsseksjonar, ca. 150 tilsette Laboratorier KvalitetsLeder Karin Engelstad Universitetet i København Uteksaminert ved NIFES: Master/hovedfag: 187 (200) Dr. grader: 72 (80) Pågår: 20 17 Oppdatert 13.03.13/2015 NIFES driv også undervisning på lågare grad; inkl Næringsmiddelkjemi Organiseringen av matområdet Etatsstyring Statens Strålevern Havforskningsinst. Risikovurdering Sjømat frå Norge er viktig, stor matressurs 2012 1,1 mill. tonn oppdrettsfisk 2012/2014 2,1/2,3 mill. tonn Viltfanga sjømat Pluss tang&tare Rundt 2% av verdas sjømat Laks Regnbogeaure Kveite Røye Aure Torsk Blåskjel Sild, NVG Makrell Blåkveite Atlantisk kveite Nordaust arktisk torsk Sei Nordsjøsild Hyse Lange Brosme Uer Kviting Breiflabb Gråsteinbit Blåsteinbit Raudspette Hestemakrell Vassild Reke Krabbe Kongekrabbe Lodde Tobis Kolmule RISIKOVURDERING AV SJØMAT: • Fareidentifisering • Farekarakterisering • Eksponeringsvurdering • Risikokarakterisering kvalitativ og kvantitativ estimering, inklusive usikkerheitsvurdering, av kor sannsynleg førekomst og kor alvorleg kjende og potensielle helseeffektar er i ein gjeven populasjon basert på punkta over) RISIKO; VURDERING, HANDTERING & KOMMUNIKASJON Det er våre politikarar som skal bestemme det akseptable risikonivå RISIKOVURDERING : • Fareidentifisering (kjemisk, biologisk, fysiske agens som kan gje negative helseeffektar) • Farekarakterisering • Eksponeringsvurdering • Risikokarakterisering Miljøgifter / kontaminantar analysert i sjømat. Uorganiske stoff (“tungmetall”): As, Cd, Hg, Pb, Se, Al, V, Cr, Mn, Fe, Co, Cu, Zn, Sr, Mo, Ag, Sn, Speciering av As, Hg og Sn Organiske miljøgifter: Pesticider; døme; HCB, HCH, DDT PCBs (28, 52, 101, 118, 138, 153, 180), idl – PCB6/PCB7 Dioksin og DL-PCB, (frå 2002, 29 enkeltkomponentar) PAH (Poly Aromatiske Hydrokarbon, petrogene/pyrogene) Polybromerte flammehemmarar Perfluorerte stoff “EMERGING CONTAMINANTS “ (Det vi ikkje veit, enno) Radioaktive isotopar: Cesium137, technetium99, Polonium210 +++ (HI / Strålevernet) Viktigaste kontrollpunkt i høve til sjømat, omsetjingsforbod og kosthaldsråd i miljøgifter ? Sjømattype Miljøgift EU-grense Mager fisk, filet Kvikksølv 0,5 mg/kg (stor rovfisk) Feit fisk t.d. laks (1,0 mg/kg stor rovfisk) Dioksiner / Dioksiner + dl- PCB (Ål-spesielt feit) 3,5 /6,5 ng TE/kg (2005) TEF (12 ng TE/kg) filet PCB6 Fiskelever Andre organiske (inkl PCB, DDT, Bromerte FH) Alle organiske miljøgifter 75 μg/kg Dioksiner + dl-PCB / 20 ng TE/kg (2005-TEF) PCB6 Kadmium 200 μg/kg 1,0 mg/kg Bly 1,5 mg/kg PAH 5 μg/kg – Benzo(a)pyren + 30 µg/kg for PAH-4 -Klo Kvikksølv/Kadmium 0,5 μg/kg -Brunmat krabbe Alle miljøgifter Ingen grenseverdier - Berre kostholdsråd Bivalve skalldyr (skjell) Krepsdyr: RISIKOVURDERING : • Fareidentifisering • Farekarakterisering (kvalitativ og/eller kvantitativ evaluering av naturen av fare, inkl. dose-respons vurdering, om mogeleg) • Eksponeringsvurdering • Risikokarakterisering Overskriding av TWI – miljøgifter (årsinntak) Inntak av framandstoff pr veke Symptom på toksisitet (LOAEL) Ikkje symptom på toksisitet (NOEL) Redusert sikkerhetsmargin (P)TWI (Det vi kan ete Kvar veke) Inntak under TWI Inntak over TWI Mattilsynets kostholdsråd for radioaktivt cesium: Totalinntaket for folk flest bør ikke overskride 80 000 Bq per år. Totalinntaket for gravide, ammende og barn under to år bør ikke overskrive 40 000 Bq per år. Ingen bør spise noe slags mat som inneholder mer enn 20 000 Bq/kg. • Mattilsynets kostholdsråd for radioaktivt cesium: • Totalinntaket for folk flest bør ikke overskride 80 000 Bq per år. • Totalinntaket for gravide, ammende og barn under to år bør ikke overskrive 40 000 Bq per år. …………………………………………………………. • Ingen bør spise noe slags mat som inneholder mer enn 20 000 Bq/kg. RISIKOVURDERING : • Fareidentifisering (kjemisk, biologisk, fysiske agens som kan gje negative helseeffektar) • Farekarakterisering (kvalitativ og/eller kvantitativ evaluering av naturen av fare, inkl. dose-respons vurdering, om mogeleg) • Eksponeringsvurdering (kvalitativ og kvantitativ vurdering av sannsynleg inntak via mat og/eller andre eksponeringar) • Risikokarakterisering (kvalitativ og kvantitativ estimering, inklusive usikkerheitsvurdering, av kor sannsynleg førekomst og kor alvorleg kjende og potensielle helseeffektar er i ein gjeven populasjon basert på punkta over) VURDERING AV EKSPONERING 1. Konsentrasjon av kontaminant i matvara (Sjømat) 2. Variasjon i kosthald, vekt på variasjon i sjømatsinntaket Overvakning av miljøgifter: Oppdrettsfisk og villfisk Regulert av EU-direktiver (EU 96/23) Også fôr og fôr råstoff. Ikkje lovregulert Finansiert av Mattilsynet Motivert av gjeldande grenseverdiar og verdiar for tolerabelt vekeinntak Norge er ansvarleg for ikkje å eksportera ulovlig sjømat og for å informere fritdsfiskarar. Finansiert delvis av FKD, FHF og Mattilsynet Utført av NIFES (Analyse og rapportering) Mattilsynet-prøvetaking Utført av NIFES med veldig god hjelp frå HI på prøvetaking All vår forsking er open og til bruk for næring, forvaltning (Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattryggleik) og publikum SJØMATDATA - DATABASE (WWW.NIFES.NO/SJOMATDATA) BURDE KUNNE HATT RADIOAKTIVITETSDATA FÔROVERVÅKING - • Prøvetaking av Mattilsynet på fôrfabrikkar (+6 på anlegg) • Prøvar av: – Fullfôr – Fôrmidlar – Premixar NIFES ANALYSE OG RAPPORT. 120 prøvar i 2013 F ô r f o r b r u k i N o r g e ( a k v a k u lt u r ) m ill to n n fô r 2 .0 1 .5 Nesten alt produsert i Norge med noko norske, men mest importerte råstoff: Fiskeolje Vegetabilsek oljer Fiskemjøl Soyamjøl Mais Krill Hestebønner ++++ 1 .0 0 .5 0 2 1 0 2 1 2 1 1 0 2 3 0 1 2 0 9 2 0 0 0 2 0 8 7 2 0 0 0 0 2 2 0 0 6 5 0 .0 Stort volum av biologisk material (NB fôr er over 90 % tørrstoff) OPPDRETTSFISK EU direktiv 96/23 • Kvart land må planlegge og koordinere prøvetaking og analysar, samt rapportere resultata til EU-kommisjonen • Skal ta minst ein prøve per 100 tonn oppdrettsfisk produsert (12000 prøvar i 2014) • Skal ta prøve frå minst 10% av anlegga årleg • Analysane skal utførast i tråd med EU regelverket ……………………………………………………….. • MT - Samlar inn 5 fisk frå/per merd NIFES • NIFES - Homogeniserar og lagar samleprøvar • Resultatet frå prøven er representativ for fisk i den mærden Norwegian Quality Cut (NQC) Dorsal fin Gut opening Norsk standard NS9401 Analysar : • Ulovlege stoff • Veksthormon • Ulovlege legemidlar • Legemiddel Gruppe A 1/3 På anlegg • Antibiotika • Legemidlar brukt mot parasitter • Mykotoksin • Okratoksin A • Miljøgifter • • • • • Klororganiske stoff (PCB, dioksiner, pesticider) Metall (As, Cd, Hg, Pb) Perfluorerte stoff (PFC), PAH, Bromerte flammehemmere (BFR) Gruppe-B 2/3 På slaktelinje Uønskede stoffer i oppdrettsfisk • Ulovlige stoff • Ulovlige legemidler • Veksthormoner • Legemidler • Antibiotika • Legemidler brukt mot parasitter • Mykotoksiner • Okratoksin A • Miljøgifter • • • • Klororganiske forbindelser (PCB, dioksiner, pesticider) Metaller (As, Cd, Hg, Pb) Perfluor compounds (PFC), PAH, Bromerte flammehemmere (BFR) VILTFANGA SJØMAT; FAKTORAR SOM MÅ STUDERAST FOR Å HA GOD BASISKUNNSKAP OM EIN ART: FAKTORAR: • Geografi/Lokasjon • Alder • Størrelse • Diett (variasjon) • Trofisk nivå • Sesong (Temp., næring., gyting) • Tidsseriar (langtid) Overvakning framandstoff i sjømat 1994-2014+ STIKKPRØVAR (2 stasjonar a 25 individ) Ca. 4500 prøvar frå +20 artar: -Organiske stoff (t.d. PCB og dioksin) -Uorganiske/metall (t.d. kvikksølv, bly) Torsk Lofottorsk (West of Spitsbergen) Barents Sea Fjordtorsk Reker Makrell Sild Brisling Norwegian Seaøvre nær/over EU sine Få funn er grenser, men ein del døme viste at overvakinga ikkje var god nok Rødspette Tobis Nordsjøsild Sei Uer Hyse Brosme Lange Kveite (9 stk) Atlantic Ocean North Sea Basisundersøkjing 2014: Lyr, Lysing, Lysprikkfisk, Kreps Breiflabb Gråsteinbit Hummer Blåkveite Eksempel: Blåkveite 2005: Kvikksølvverdiar over EU sin øvre grenseverdi (0,5 mg/kg vv) i blåkveite fanga i Barentshavet (NØS) og ført i land i Nederland av russisk fartøy. Kunne dette vera rett ? Ja Kva hadde NIFES av dokumentasjon? 25 fisk fra 2 posisjoner analysert i 1999 Stor variasjon, men ikkje overskridingar BLÅKVEITE Ingen overskridingar av EU sin øvre grenseverdi når målingene er korrigert for måleusikkerheit Tallene her er IKKE korrigert for måleusikkerhet Mehamnleira X Mulegga X X x Bleik-Jennegga Røstbanken-Vesterålen XX X Vardøhola X Variasjon kan vera liknande for radioaktivetet Frå Statens Strålevern på Miljøtatus. Første basisundersøking Sampling area Samples of Norwegian spring-spawning herring- 2007 Red spot= sampling area • 800 samples of fillet • Length, weight + age • Analysis of elements + organic pollutants + fat content The migration Results ? pattern Map from the Directorate of Fishereies, modified by NIFES Organiske miljøgifter i baseline NVG sild – ikke overskridelser (1998-TEF) PCB7 Dioksiner og furaner Dioksinlignende PCB Dioksiner + Dioksinlignende PCB (ng TE/kg vv) (ng TE/kg vv) (ng TE/kg vv) 5,0 0,39 0,38 0,77 Min - max 1,2-24 0,14-2,3 0,10-1,2 0,24-3,5 EU grense (75PCB6) 4 (µg/kg vv) Gjennomsnitt Resultat 8 NVG – sild – første art – russisk hjelp Ingen overskridingar av EU sine øvre grenser - innhaldet av miljøgifter varierer med sildas livssyklus Totalt 800 prøvar av filet Lågast innhald av PBDE, PCB7, dioksiner og dioksinliknande PCB Høgst innhald av PBDE, PCB7, dioksiner og dioxinliknande PCB Overvakning i framtida - Prøvar av gyteklare sild frå blå region i Januar /Februar -25 fisk frå 2-3 posisjonar, fordelt frå sør til nord - Prøvataking kvart 3.-5. år Forhøyede nivåer av kvikksølv i blåkveite X 1300 Tungmetaller i muskel 0,31 mg/kg vv (mg/kg vv) Median/ Gj. snitt Min Max EU grense Bly <0,01 <0,01 0,19 0,3 Kadmium <0,003 <0,003 0,063 0,05 Kvikksølv 0,22 0,01 1,2 0,5 • 8% av enkeltfisk hadde kvikksølvnivå over 0,5 mg/kg vv • Stor geografisk variasjon 0,046 mg/kg vv 0,22 mg/kg vv 0,23 mg/kg vv Høye nivåer av organiske miljøgifter i blåkveite X 1000 POPs i muskel (ng TE/kg vv eller µg/kg vv) Gj. snitt Dioksiner +dl-PCB PCB6 PBDE7 4,4 Min Max EU grense 0,38 17 6,5 3,8 ng TE/kg vv 1,4 ng TE/kg vv 33 2,0 2,3 224 75 0,12 9,8 - 4,4 ng TE/kg vv • Store geografiske variasjoner 7,4 ng TE/kg vv 5,7 ng TE/kg vv Oppfølgingsundersøkelse juni-aug 2011 og mars 2012 • Prøvetaking og analyser: – 58 posisjoner – 5 fisk per posisjon (2-4) – Analyse av samleprøver • Resultater: – Stor geografisk variasjon – Dioksiner og dl-PCB over grenseverdi på 5 stasjoner • Stenging: – To områder stengt for fiske (Fiskeridirektoratet / Mattilsynet) 14 7 1,4 Sum PCDD/F+dl-PCB (TEF2005) TORSK-Tungmetaller i torskefilet (mg/kg vv) Kvikksølv Snitt Min Max Grenseverdi Nordøstarktisk 0.036 torsk 0.01 0.16 Fjordtorsk 0.11 0.01 0.71 Nordsjøtorsk 0.097 0.01 0.54 76°N 75°N Skrei 0.032 0.01 Total 0.074 0.01 74°N 73°N 72°N 71°N 0.10 70°N 68°N 0,5 69°N 67°N 66°N Kadmium og bly 65°N 64°N Lavere enn deteksjonsgrensa 63°N 62°N 60°N 61°N 59°N 58°N 57°N 42°E 41°E 40°E 39°E 38°E 37°E 36°E 35°E 34°E 33°E 32°E 31°E 30°E 29°E 28°E 27°E 26°E 25°E 24°E 23°E 22°E 21°E 20°E 19°E 18°E 17°E 16°E 15°E 14°E 13°E 12°E 11°E 9°E 10°E 8°E 7°E 6°E 5°E 4°E 3°E 2°E 1°E 0°E 1°W 2°W 3°W 4°W 5°W 6°W Dioksin og DL-PCB i torskelever ng TEQ/kg vv Risiko 1: Klassisk risikovurdering Min Risiko 2: Vurderer risiko for å omsetja forboden mat (usikkerheit) Art Snitt Nordøstarktisktorsk 14.2 1 150 21% Fjordtorsk 32 270 62% Nordsjøtorsk 20.7 2.7 59 47% Skrei 14.2 2.4 49 14% Total 21.3 1 270 5.4 Max EUgrense 20 Overskridelse 40% Oppfølging av basisundersøkelser Makrell Nordsjøsild Blåkveite NVG-sild 27 26 25 24 Prøvetakingsmåned mars april juni august september oktober november 23 22 20 18 17 16 15 19 21 14 13 11 2 stasjoner 2 stasjoner 9 7 6 2 posisjonar á 25 fisk i kvart område; NS kvart 3. år; Skagerrakårleg Torsk 76°N 75°N 74°N 5 4 posisjonar á 25 fisk i kvart område; NS kvart 3. år; 72°N 71°N 70°N 68°N 67°N 10 posisjonar, á 25 fisk, årlig oppfølging frå alle havområda, også lever. 69°N 66°N 65°N 64°N 63°N 62°N 61°N 60°N 58°N 59°N 57°N 3 1 2 posisjonar á 25 fisk i kvart område kvart 3. år; Sei 73°N 12 10 8 2 posisjonar á 25 fisk frå kvart havområde, årleg oppfølging, også lever. 4 2 10 posisjoner, årleg oppfølging; 8 posisjonar á 30 fisk i området frå 69oN og sør til 65oN (frå Vesterålen og sørover) og 2 posisjonar á 30 fisk i området Bjørnøya vest til Svalbard 43°E 41°E 42°E 40°E 39°E 38°E 37°E 36°E 35°E 34°E 33°E 31°E 32°E 30°E 29°E 28°E 27°E 26°E 25°E 24°E 23°E 22°E 21°E 20°E 19°E 18°E 17°E 16°E 15°E 14°E 9°E 13°E 8°E 12°E 7°E 10°E 11°E 6°E 5°E 4°E 3°E 2°E 1°E 0°E 1°W 2°W 3°W 4°W 5°W 6°W • Stor variasjon av viktigheit av matvare: kongssnegl vs. torskefilet Codex Allimentarius (FN): “maximum levels (MLs) shall only be set for those foods in which the contaminant may be found in amounts that are significant for the total exposure of the consumer…………“ Kva fjordar og havner har problem (Hot spots) ? VKM FEKK UTARBEID OPPSUMMERINGSRAPPORT (Bergfald, 2006) I 2006: 32 FJORDAR/HAVNER MED KOSTHOLDSRÅD EIN DEL SOM ER VURDERT UTEN AT DET VERT GJEVE KOSTHOLDSRÅD OPPFØLGING Bl.a. NIFES EIN DEL GENERELLE KOSTHALDSRÅD UTEN GEOGRAFISK TILKNYTING (www.matportalen.no) (Rapport fins på: www.vkm.no) HOT SPOTS PÅ RADIAOAKTIVITET ?? Kjemisk analytiske utfordringar • Ved behov for analyse, vurderer vi: • Leveringstid • Pris • Kvalitet • Trabant vs. BMW Kvalitet på analyse – trygg sjømat I: • LOD – Viktig for forbodne stoff , MRPL: Minimum Required Performance Level • LOQ – Kvantifiseringsgrensa, bør vera minst 5 gonger frå øvre grenseverdi. • Måleusikkerheit (Presisjon og rettleik) • Z-score, ringtestvurdering må inn Hovind m fl, (2011)-Trollboka Kvalitet på analyse – trygg sjømat II: • Upper Bound (UB) vs Lower bound (LB) • UB, x< LOQ = LOQ, LB x <LOQ =0 • PCB6 - PCB7 Kombinasjonen høg LOQ og Upperbound Sum overestimering, døme dioksin i oljer, vanskeleg å kome lågt nok på LOQ Kons Analyseverdi og MU i analyser for offentlig kontroll ML • • Måleusikkerheit skal trekkjast frå Lovleg Ulovleg Felles utnytting av prøvar og data (overvåking): Miljøvurdering Ein del utfordringar; grenser, UB/LB, enkeltkongen/komponent med i sum Vurdering av sjømatstryggheit Konklusjon Dokumentasjon 1 Oppdrettsfisk • Det pågår ei systematisk overvaking av norsk oppdrettsfisk (EU 96/23) Element er: • Fôr og fôrråstoff, • Oppdrettsfisk (EU/96-23) • Skalldyrprogram Konklusjon 2 - Villfisk • Det pågår en systematisk overvåking av norsk villfisk • Kombinasjon mellom stikkprøvebasert overvåking og basisundersøkjingar. • Nye artar for basis (hyse, kveite, brosme) • Basisundersøkjingar har systematisk oppfølging • Viss overvåking av aktuelle og potensielle «Hot Spots» Konklusjon 3 • Dersom det er aktuelt å auka dokumentasjonsnivået for radioaktivtiet kan dette gjerast ved bruk av eksisterande program. • Viktig å få med variasjon og alle deler av heilkjeda frå fjord til bord TAKK FOR MERKSEMDA (Oksen i mai)
© Copyright 2024