Innhald
Borgar Hogetveit Berg HEVD Lov om hevd 9. desember 1966 nr. 1 med kommentarar Cappelen Akademisk Forlag Innhald Innhald KVALOVAGJELD. §1. Hevd og hevdslova 23 1.1 Omgrepsbruk og spräkbruk 23 1.2 Hevdsreglane sin funksjon 24 1.3 Litt historikk. Rettskjeldene 25 1.4 Det rettspolitiske grunnlaget for hevdsreglane 29 1.4.1 Kryssande interesser 29 1.4.2 Forst i tid, best i rett 30 1.4.3 Innretting 30 1.4.4 Passivitet og aktloyse 32 1.4.5 Samfunnsmessige og rettstekniske omsyn . . . 33 1.5 Overordna skrankar for hevdslovgjevinga? 35 1.5.1 Grunnlova § 105 35 1.5.2 EMK forste tilleggsprotokoll artikkel 1 37 Forholdet til andre reglar om erverv og bortfäll av tinglege rettar 2.1 Dei originale og derivative erverva 2.1.1 Okkupasjon 2.1.2 Prov og avtaletolking 2.2 Samanblanding 2.2.1 Lov om hendelege eigedomsheve 2.2.2 Reglane om stifting av sameige i ekteskap og ugift samliv 2.3 Godtruerverv (umiddelbar ekstinksjon) 2.3.1 Omsyna bak reglane om godtruerverv 2.3.2 Dei lovfesta reglane om godtruerverv 2.3.3 Dei ulovfesta reglane om godtruerverv 2.4 Alders tids bruk 2.4.1 Sjelvstendig stiftingsgrunnlag 2.4.2 Virkeomrade 40 40 40 42 46 46 48 49 49 50 50 54 54 55 Innhald 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 3 5 2.4.3 Vilkära for alders tids bruk Stifting og bortfall av allmenningsrettar 2.5.1 Stiftingsgrunnlag for den enkelte gardens allmenningsrett 2.5.2 Bortfallsgrunnlag for den enkelte gardens allmenningsrett Andre ulovfesta ekstinktive stiftingsgrunnlag 2.6.1 Klanderverdig passivitet 2.6.2 Ekstinksjon pä grunnlag av passivitet og störe investeringar 2.6.3 Festna rettsrwave 2.6.4 Lokal sedvanerett Reine opphoyrsgrunnar 2.7.1 Formuesgodet gär tapt 2.7.2 Dereliksjon Forelding Bortfall av negative servituttar ved ofFendegrettsleg regulering? Nokre prosessuelle sporsmäl 3.1 Kort om prov, provdomming og tvilsrisiko 3.2 Rett domstol 3.2.1 Domstolanes geografiske kompetanse 3.2.2 Tingrettens saklege kompetanse 3.2.3 Jordskifterettens saklege kompetanse ved tradisjonelt jordskifte 3.2.4 Jordskifterettens saklege kompetanse i grensegangssaker 3.2.5 Jordskifterettens saklege kompetanse i rettsutgreiingssaker 3.2.6 Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms 3.2.7 Rett prosessform. Saerleg om grenser i vassdrag 3.2.8 Verknader av at domstolen ikkje er sakleg kompetent 56 60 60 61 62 62 64 71 74 76 76 77 77 80 83 83 84 84 88 88 89 96 98 101 102 Innhald 3.3 3.4 3.5 4 5 Den objektive grensa for rettskraft 102 3.3.1 Eigedomsretten er prosessuelt eitt rettsforhold 102 3.3.2 Tolking av kva som er rettskraftig avgjort i ein grensetvist 104 3.3.3 Avgrensing mot prejudisielle rettsforhold. Rettsvernhevd 105 3.3.4 Kva tidspunkt gjeld avgjerda? Saerleg om nye omstende 105 Den subjektive grensa for rettskraft 106 3.4.1 Dommen gjeld for partane i soksmälet 106 3.4.2 Prosessuell ekstinksjon av avleidd rettskraft . . 1 0 8 3.4.3 Saerleg om dommar om reinbeiterettar 109 Norsk internasjonal privatrett 112 3.5.1 Verneting 112 3.5.2 Rettsval 114 Kven kan hevde - og frä kven? 4.1 Kven kan hevde? 4.2 Kven kan det hevdast frä? 4.2.1 Utgangspunktet - alle 4.2.2 Unntak—statsgrunn pä Svalbard, Jan Mayen, Bouvet-oya, Peter I's 0y og Dronning Maud Land 4.2.3 Bor ein kunne hevde frä staten i statsallmenning? Kva formuesgode kan hevdast? 5.1 Fast eigedom og lausoyre 5.2 Verdipapir 5.2.1 Grunngjeving og feiles vilkär for hevd av verdipapir 5.2.2 Omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokument 5.2.3 Omsetningspapir som representerer retten til ein part i eit selskap 5.2.4 Kontante pengar 117 117 119 119 120 122 124 124 125 125 126 129 131 9 Innhald 5.3 5.4 6 7 8 10 Sasrskilte unntak i hevdslova § 1 fjerde til sjette ledd . . 133 5.3.1 Generelt om lovendringa i 2001 133 5.3.2 Hevdslova § 1 fjerde ledd 135 5.3.3 Hevdslova § 1 femte ledd 137 5.3.4 Hevdslova § 1 sjette ledd 137 Grensa mellom fast eigedom og lausoyre 138 Kva rettar kan hevdast? 6.1 Eigedomsrett 6.2 Bruksrett 6.2.1 Positive servituttar 6.2.2 Kan ein stille krav til kvaliteten av bruksretten? 6.2.3 Sasrreglar for visse positive servituttar hevdslova § 8 forste ledd 6.2.4 Bruksrett erverva med heimel i hevdslova § 8 andre ledd 6.3 Handpanterett 6.4 Brukspanterett 6.5 Kva rettar kan ikkje hevdast? 6.6 Sasrlege lovforbod EIGEDOMSHEVD. §2. Oversikt over hevdslova § 2 7.1 Vilkära i hevdslova § 2 og tilhovet mellom dei 7.2 Vilkära i hevdslova § 2 er nodvendige, men ikkje tilstrekkelege, for hevd Tilstrekkelegbruk 8.1 «Har ... som sin eigen» 8.1.1 Nokre utgangspunkt og opplegget vidare . . . . 8.1.2 Passivitet til den rette eigaren kan vera relevant i vurderinga av bruksintensiteten . . . 8.2 Ulike former for innehaving eller bruk som kan gje grunnlag for hevd 142 142 143 143 144 144 145 145 146 146 149 152 152 153 154 154 154 156 157 Innhald 8.2.1 8.2.2 8.2.3 8.2.4 8.3 8.4 9 Negativbruk Fysiskbruk Rettsiege disposisjonar Hevdaren treng ikkje sjolv utove den fysiske bruken — eller kjenne til den fysiske bruken Nokre typetilfelle 8.3.1 Hevd av eigedomsrett til ein heil eigedom . . . 8.3.2 Hevd frä offentlege rettssubjekt 8.3.3 Hevd av storre utmarksomräde 8.3.4 Hevd frä allmenning 8.3.5 Hevd til eller frä sameige Avgrensing av hevdsobjektet. Saerleg om hevd av «skrapmark» («impediment») 8.4.1 Utgangspunktet 8.4.2 Avgrensing av hevdsobjektet ved hevd av storre omräde 8.4.3 Kor langt kan ein strekkje impedimentssynspunktet? 157 158 161 166 168 168 168 169 170 171 172 172 172 176 Eksklusivt ridvelde 178 9.1 Heimel. Grunngjeving. Unntak. Konkret vurdering . . 178 9.2 Konkurrerande bruk utovd av den rette eigaren 180 9.2.1 Hevd frä eineeige til eineeige 180 9.2.2 Hevd frä sameige til eineeige 185 9.2.3 Hevd frä eineeige til sameige 187 9.3 Konkurrerande bruk utovd av ein annan hevdspretendent 188 9.4 Konkurrerande bruk utovd av ein bruksrettshavar . . . 1 8 9 10 Hevdstid 10.1 Friststart 10.2 Frisdengde 10.2.1 10og20är 10.2.2 Ein mogleg tilleggsperiode pä to är 10.2.3 När p i dagen er hevdserverv fullfort? 190 190 190 190 193 193 Innhald 10.2.4 «Ulovfesta ekstinksjon» er i realiteten eit unntak frä hevdstida 10.3 Bruk i hevdstid «i samanheng» 10.3.1 Kravet om samanhengande bruk 10.3.2 Tilhovet til hevdslova § 6 andre ledd 10.3.3 Tilhevet til hevdslova § 3 10.4 Fristavbrot 10.5 Suspensjon av hevdstida? 11 Rettsverknader avhevd av eigedomsrett 11.1 Erverv av rett i samsvar med utovd rädvelde - eigedomsrett 11.2 Eigedomsrett eller bruksrett? 11.3 Forholdet til reglane om mortifikasjon 11.4 Hevd av odelsrett 11.5 Hevd av konsesjonsfridom? 11.6 Verknader av at hevd ikkje er fullfort, eller at hevdaren vel ä ikkje nytte retten til hevd 11.6.1 Problemstillingar 11.6.2 Skadebot til den rette eigaren frä hevdaren . . . 11.6.3 Vederlag til den rette eigaren for hevdarens uheimla bruk 11.6.4 Vederlag til den rette eigaren for hevdarens uheimla bruk i god tru 11.6.5 Vanheimelsansvar. Hevdarens krav mot tredjemann 11.6.6 Kan hevdaren som vel ä ikkje nytte retten sin etter fullfort hevd, krevja skadebot frä den rette eigaren? 11.6.7 Kan hevdaren krevja skadebot eller vederlag frä den rette eigaren der hevd ikkje erfiillfort? 11.7 Skadebot eller vederlag til den rette eigaren etter fullfort hevd 11.7.1 Skadebot eller vederlag frä hevdaren 11.7.2 Skadebot eller vederlag frä tredjemann 12 194 194 194 196 196 197 197 198 198 200 201 202 202 203 203 203 204 206 206 208 208 210 210 211 Innhald 12 Hevd av rettsvern 12.1 Innleiing 12.2 Fast eigedom 12.2.1 Aksessorisk rettsvernhevd 12.2.2 Sjolvstendig rettsvernhevd 12.2.3 Prioritet 12.2.4 Kan tingl. § 21 andre ledd andre punktum nyttast analogisk ved andre stiftingsgrunnlag enn hevd? 12.2.5 Er tinglysing naudsynt ved sletting av ein utinglyst hevda rett? 12.2.6 Rettsvernhevd gjev ikkje grunnboksheimel. Tinglysingslova § 38 a 12.2.7 De lege ferenda: Bor ein krevja tinglysing i visse tilfelle? 12.3 Vanleg lausoyre og verdipapir 12.4 Realregistrert lausoyre 212 212 213 213 214 218 220 221 221 222 224 225 §3. 13 Suksesjon pä hevdarsida 227 13.1 Hevdaren kan nytte seg av heimelsmannens hevdstid.. 227 13.2 Kravet om innehaving «i samanheng» 228 13.3 Kravet til «lovleg» overgang 229 §4. 14 Allmenne sporsmäl om god tru 232 14.1 Historikk og grunngjeving. God tru og aktsam god tru 232 14.2 Emnet for vurderinga av god tru 235 14.3 Kan rettsvillfaring gje grunnlag for aktsam god tru? . . 239 14.3.1 Problemstillingar 239 14.3.2 Rettsvillfaring om reglane om hevd 239 14.3.3 Rettsvillfaring om andre rettsreglar 240 14.4 Imaginaer manglande god tru. Kan ein hevde när den manglande gode trua botnar i eit feilaktig grunnlag? 243 13 Innhald 14.5 Er hevdaren i god tru när han ikkje kjenner eller bürde kjenne relevansen av sin kunnskap? 14.6 Ärsakssamanheng. Er det eit krav om at undersokingane bürde gjeve kunnskap om dei rette omstenda? 14.7 Tidspunktet for den gode trua 14.7.1 Heile hevdstida 14.7-2 Hevdaren treng ikkje vera i god tru pä tidspunktet bruken tok til 14.7.3 Manglande god tru etter hevdsperioden - re integra 14.7.4 Manglande god tru f»r hevdsperioden 14.8 Presumsjon om god tru. Tvilsrisikoen 15 Kva skal til for ä vera i aktsam god tru? 15.1 Konkret vurdering av aktsemda. Heiderleg framferd . . 15.2 Ulike former for villfaring 15.2.1 Faktisk villfaring. Grensa mellom faktum og juss 15.2.2 Rettsvillfaring 15.2.3 Feiltolking av stiftingsgrunnlaget. Tilhovet til hevdslova § 5 15.3 Framferda til den rette eigaren. Passivitet 15.4 Kor vanskeleg er undersokinga? 15.5 Saerleg om undersokingar i rettsregister 15.6 Ytre forhold. Konkurrerande bruk 15.7 Tredjemann sitt syn 15.8 Subjektive moment 15.9 Har hevdaren gjort relevante undersokingar, men likevel kome til at alt er i orden, vil kravet til god tru kunne vera oppfylt 16 Kven ma vera i god tru? 16.1 Oversikt over hovudproblemstillingar 16.2 Kven mä vera i god tru der hevdaren er ein juridisk person? 14 244 245 247 247 248 249 249 250 252 252 254 254 255 257 260 264 266 269 271 272 274 276 276 276 Innhald 16.2.1 Problemstilling og rettsieg utgangspunkt 16.2.2 Aksjeselskap, ansvarlege selskap, foreiningar og stiftingar 16.2.3 Konkursbu 16.2.4 Gjeldsforhandlingsbu 16.2.5 Insolvente dodsbu 16.2.6 Solvente dodsbu underlagt privat skifte 16.2.7 Solvente dodsbu underlagt offendeg skifte . . . 16.2.8 Staten 16.2.9 Fylkeskommunar og kommunar 16.3 Kan ein krevja god tru hjä andre enn hevdaren? Identifikasjon med hjelparar «som styrer med tingen» 16.3.1 Problemstilling og rettsieg utgangspunkt . . . . 16.3.2 Fullmektigar 16.3.3 Tilknytte som utforer faktiske handlingar . . . 16.3.4 Verje og overformynderi 16.3.5 Familie 16.3.6 Sameigarar 16.3.7 Tilsette 16.4 Mä hevdaren identifiserast med ein tidlegare partstilknytt som ikkje er i god tru? 16.5 Kan ein umyndig hevdar som sjolv ikkje er i god tru, bli rekna for ä vera i god tru fordi verja er i god tru? . . §5. 17 Ingen saerleg heimel frä for , 17.1 Virkeomräde 17.2 Rettsoverskridinga mä vera av ein slik art og av eit slikt omfang at ho gjev den rette eigaren grunn til ä gripe inn 17.3 Naerare om grunnlaget for differansevurderinga 17.3.1 Tolking av stiftingsgrunnlaget 17.3.2 Eigedomsrett 17.3.3 Saerleg om sameige 17.3.4 Bruksrett 17.3.5 Saerleg om avtalt bruksrett 276 277 279 281 281 282 283 283 285 286 286 287 288 289 290 291 292 292 293 295 295 298 302 302 303 303 306 309 15 Innhald 17.3.6 Saerleg om arv av avtalt bruksrett 17.3.7 Allmenningsrett 17.3.8 Allemannsrett 17.3.9 Saerleg om jakt og fiske 17.4 Saerleg om tält bruk (precario) 17.4.1 Tält bruk avskjer hevd 17.4.2 Naerare om vurderingstemaet. Den rette eigaren mä faktiskha tält bruken 17.4.3 Framhald om vurderingstemaet. Tilhovet til hevdslova § 4. God tru hindrar ikkjetältbruk 17.4.4 Naerare om provforingsplikta. Nokre typetilfelle 17.4.5 Innhaldet i den tälte bruken 17.4.6 Hogsterettspraksis om tält bruk (prowurderinga) 17.4.7 Kan tält bruk likevel feste seg til ein rett? §6. 18 Fristavbrot 18.1 Alle vilkära for hevd mä vera oppfylte i heile hevdsperioden 18.2 Hevdslova § 6 forste ledd 18.2.1 Vilkär 18.2.2 Verknader 18.3 Hevdslova § 6 andre ledd 18.3.1 Foremäl 18.3.2 Virkeomräde 18.3.3 Vilkäret «misser tingen» 18.3.4 Korleis avbryte toärsfristen 18.3.5 Verknader 18.4 Hevdslova § 6 tredje ledd 16 309 311 313 315 316 316 318 322 323 327 328 339 342 342 342 342 344 345 345 346 347 349 350 350 Innhald BRUKSHEVD. §7. 19 Hevd av bruksrett etter hevdslova § 7 19.1 Virkeomräde 19.2 Kravatilrädvelde 19.2.1 Utgangspunktet. Tilstrekkeleg bruk eller innehaving 19.2.2 Eit krav om eksklusiv bruk? 19.2.3 Bruk i samanhengande hevdstid. Kontinuitet 19.3 Suksesjon pä hevdarsida 19.4 God tru 19.5 Ingen saerleg heimel frä for 19.6 Fristavbrot 19.7 Rettsverknader 352 352 353 353 354 355 357 357 358 358 360 §8. 20 Hevd av bruksrett etter hevdslova § 8 forste ledd 366 20.1 Bakgrunn. Snikhevdlova av 1874 §§ 1 og 2 366 20.2 Virkeomräde 370 20.2.1 Tilleggsvilkär for hevd av usynlege bruksrettar. Tilhovet til hevdslova § 7 og kravet til bruk 370 20.2.2 Hevdslova § 8 forste ledd gjeld ikkje for totale bruksrettar 372 20.2.3 Hevdslova § 8 forste ledd gjeld ogsä for lausoyre 372 20.2.4 Tilhovet til hevdslova § 8 andre ledd 373 20.2.5 Tilhovet til hevdslova §§ 9,10,10 a og 10 b .. 374 20.3 Kravet til «tilstelling» 374 20.3.1 Ei for hevdsbruken naudsynt tilstelling 374 20.3.2 Skiljet mellom eksisterande og nye tilstellingar 375 20.3.3 Kan spor eller ein sti vera ei tilstelling? 377 20.4 Kravet til at tilstellinga er «fast» 379 20.4.1 Varig tilstelling 379 17 Innhald 20.4.2 Lemping av kravet til «samanheng» i hevdslova§ 2 380 20.4.3 Eit krav om heilärstilstelling? 381 20.4.4 Utskifting og avloysing av tilstellinga 382 20.5 Kravet til at bruken «viser seg» av den faste tilstellinga 383 20.5.1 Kravet om ei synleg tilstelling 383 20.5.2 Det er korkje nodvendig at den faste tilstellinga stär pä den tenande eigedomen eller er synleg frä denne, men den faste tilstellinga mä vise at bruken har verknader pä den tenande eigedomen 385 20.5.3 Mä tilstellinga verafysisksynleg? 387 20.5.4 Mä tilstellinga vera synleg i heile hevdsperioden? 388 20.5.5 Er det tilstrekkeleg at bruken er synleg? 388 20.6 Unntaka i hevdslova § 8 forste ledd andre punktum . . 389 20.6.1 Naudsyntveg 389 20.6.2 Naudsynt opplagsplass 393 20.6.3 Mä bruken vera synleg? 395 20.7 Rettsverknader 395 21 Hevd av bruksrett etter hevdslova § 8 andre ledd 21.1 Tilhevet til hevdslova § 7 21.2 Kven kan hevde? 21.2.1 Folketieinvidkrins 21.2.2 Kven kan reise soksmäl etter hevdslova § 8 andre ledd? 21.3 Kravatil rädvelde 21.3.1 Modifikasjonar i krava til bruksintensitet og eksklusiv bruk 21.3.2 Tilhovet til hevdslova § 8 forste ledd - er hevdstida 50 är enten bruken viser seg ved «ei fast tilstelling» eller ikkje? 21.4 Suksesjon pä hevdarsida 21.5 God tru 18 396 396 397 397 398 399 399 400 401 401 Innhald 21.5.1 Kven mä vera i god tru? 21.5.2 Strengare eller lempelegare vurdering av aktsam god tru? 21.6 Ingen saerleg heimel frä for 21.7 Fristavbrot 21.8 Rettsverknader 21.8.1 Saerrett eller allemannsrett? 21.8.2 Avgrensinga av krinsen som har hevda rett . . . MOTHEVD OG FRIHEVD. §9. 22 Mothevd. Hevdslova § 9 22.1 Aksessorisk og sjolvstendig mothevd 22.2 Kva rettar kan mothevdast? 22.3 Kravatil rädvelde 22.3.1 Faktisk bruk 22.3.2 Bruk, motbruk og hevdstid - samanhengen mellom hevdslova § 9 forste og andre ledd . . . 22.3.3 10, 20 eller 50 ärs hevdstid 22.4 Suksesjon pä hevdarsida 22.5 God tru 22.6 Ingen saerleg heimel frä for 22.7 Fristavbrot 22.8 Rettsverknader 22.8.1 Bortfall av saerleg rett 22.8.2 Saerleg om rettsverknaden av mothevd av negative servituttar §10. 23 Frihevd etter hevdslova § 10 23.1 Rettstap ved ikkje-bruk 23.2 Kan innehavaren — eller hevdaren - av ein total bruksrett frihevde? 23.3 Kva rettar kan frihevdast? 23.3.1 Totale bruksrettar og positive servituttar . . . . 23.3.2 Handpanterettar og brukspanterettar 401 403 404 404 405 405 407 410 410 411 413 413 415 417 418 419 419 419 421 421 421 423 423 425 425 425 426 19 Innhald 23.4 23.5 23.6 23.7 23.8 23.9 23.10 23.3.3 Allmenningsrettar og allemannsrettar 23.3.4 Utreisler og andre grunntyngsler 23.3.5 Forkjopsrettar og andre loysingsrettar 23.3.6 Unntak i saerlover Det negative kravet til rädvelde 23.4.1 Unyttai füll hevdstid 23.4.2 Unntaket i hevdslova § 10 andre ledd — rettsieg hindring 23.4.3 Ärsakssamanheng mellom den rettsiege hindringa og det forholdet at retten er unytta Suksesjon pä hevdarsida God tru Ingen saerleg heimel frä for Fristavbrot. Forholdet til «unytta»-vilkäret Rettsverknader Supplering avfrihevdsreglanemed generelle passivitetssynspunkt? §10a. 24 Frihevd avunderpant etter hevdslova § 10a 24.1 Virkeomräde. Historikk 24.2 Forholdet mellom hevdslova § 10a forste og andre ledd - när er eit underpant tinglyst? 24.3 Vilkär for frihevd av utinglyst underpant — hevdslova § lOaforsteledd 24.4 Vilkär for frihevd av tinglyst underpant - hevdslova § 10a andre ledd 24.5 Rettsverknader §10b. 25 Frihevd av underpant ved grensehevd etter hevdslova § 10b 25.1 Virkeomräde 25.2 Vilkär 25.3 Rettsverknader 20 426 427 428 429 429 429 433 435 436 436 438 438 440 440 442 442 444 447 448 450 451 451 452 453 Innhald §11. 26 Hevdslova §§ 2 til 6 gjeld sä langt dei hover ved mothevd og frihevd IKRAFTSETJING. §12. 27 Ikraftsetjing og overgangsreglar 27.1 Innleiing 27.2 Ikraftsetjing. Hevdslova § 12 forste ledd 27.2.1 Hevdslova vart sett i kraft 1. januar 1967 27.2.2 Lovendringar i kraft i 1979,1981, 1999 og2002 27.3 Oppheving av eldre reglar. Hevdslova § 12 andre ledd 27.4 Overgangsreglane frä 1966. Hevdslova § 12 tredje ledd 27.4.1 Innleiing 27.4.2 Fullforthevd 27.4.3 Ikkje fullforthevd 27.4.4 Forholdet mellom hevdslova § 6 andre ledd og hevdslova § 12 tredje ledd 455 456 456 457 457 457 457 459 459 459 460 463 **** Vedlegg Kong Christian Den Femtis Norske Lov 15. april 1687 [utdragj Lov angaaende visse Brugsrettigheder over fremmed Eiendom 23. mai 1874 UNIDROIT Convention on Stolen or IUegally Exported Cultural Objects, (Rome, 24 June 1995) Engelsk tekst Norsk tekst 464 464 466 467 467 478 21 Avkortingar Lover og konvensjonar m.m Komitetilrädingar, utgreiingar, offentlege dokument Domssamlingar Tidsskrift 489 489 490 493 494 Litteratur 495 Lover, forskrifter, konvensjonar 507 Dommar Noregs Hogsterett Overrett Lagmannsrett Norsk Retstidende (Rt.) Rettens Gang (RG) Lovdata Upublisert Hogfjellskommisjonen Utmarkskommisjonen for Nordland ogTroms Herads- og byrett Voldgift 524 524 529 529 529 530 531 536 536 537 537 538 Stikkord 539 22
© Copyright 2024