1. No category

Scandic Hell Hotell, Værnes
19. november
INNOVASJONSKONFERANSEN 2015
«PASIENTENS HELSETJENESTE»
PROGRAM
0800 - 0930
Registrering
0930 - 0940
Kunstnerisk innslag
FÅ INNSIKT
SKAP KULTUR
0940 - 1000
Veien til pasientens helsetjeneste
1130 - 1200
Å bygge gode lag med pasienten
i fokus
1000 - 1030
Med pose på magen Og hva så?
1030 - 1100
Skråblikk fra et sykehusmottak
1100 - 1130
Pause
1200 - 1230
Innovasjon Når eit heilt fylke løfter i flokk
1230 - 1250
Helsevesenets «prosjektpest»
1250 - 1300
Kunstnerisk innslag
1300 - 1400
Lunsj
1400 - 1430
Mennesker, holdninger og
kommunikasjon
TENK NYTT
SKAP VERDI
1430 - 1450
Kommunikasjon Et avgjørende klinisk verktøy som
må trenes og veiledes
1600 - 1640
Nyskaping, tilpasning, likeverd
1450 - 1510
«Hvorfor har ingen laget dette
før?»
1510 - 1530
Global innovasjon som redder liv
1530 - 1600
Pause
1640 - 1720
Et brennende engasjement for en
bedre verden
1720 - 1730
Avslutning
1730 - 2000
Tapas og hyggelig samvær
FÅ INNSIKT
MØTELEDER
Marte Lauvsnes, leder for Plan og utvikling i Sykehusbygg HF
Marte Lauvsnes har 18 års erfaring fra St. Olavs Hospital som
spesialsykepleier, undervisningssykepleier og oversykepleier. De siste 18
år har hun vært sykehusplanlegger i RIT2000/Helsebygg, Medivi AS og
SINTEF. Hun har spesielt arbeidet med tidligfaseplanlegging, strukturer
i sykehus, samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste,
forholdet mellom bygg og virksomhet og tilrettelegging for gode omgivelser
for brukerne.
ÅPNING
0940 - 1000 VEIEN TIL PASIENTENS HELSETJENESTE
Anne Grethe Erlandsen, statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet
Regjeringen legger denne høsten frem to sentrale dokumenter som vil bidra
til å forme morgendagens helse- og omsorgstjeneste. Den første av disse
er Nasjonal helse- og sykehusplan, deretter regjeringens handlingsplan
for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien. Veien til pasientens helseog omsorgstjeneste må brolegges med ny kunnskap, ny teknologi og
nye arbeidsprosesser. Det er viktig at dette skjer i nær samhandling med
pasienten og dens pårørende.
BRUKERE - VÅRE VIKTIGSTE ENDRINGSAGENTER
1000 - 1030 MED POSE PÅ MAGEN - OG HVA SÅ?
Ingrid Anette Hoff Milkersen
Ingrids historie handler om en lang, krevende og utmattende reise – fysisk
og mentalt - helt til verdens ende og tilbake igjen. Det er reisen tilbake hun
vil fortelle om. Hvordan det er mulig å snu pasient- og offerrollen til å bli et
forbilde, hvordan snu tabu og skam til styrke og endring?
Ingrid fikk påvist Morbus Crohn da hun var 15 år og en talentfull
håndballspiller. Hun har vært gjennom rundt 30 operasjoner, utallige
sykehusdøgn og unevnelige plager før, under og etter. Hun fikk valget
mellom livet med utlagt tarm – pose på magen – og ikke noe liv. Ingrid har
vært rundt på mange sykehus og fortalt helsepersonell hva som er viktig for
pasienter som henne. Hun har også vært til Chicago og møtt de høye herrer
i legemiddelindustrien.
1030 - 1100 SKRÅBLIKK FRA ET SYKEHUSMOTTAK
Eivind Lilleås, kommuneoverlege i Surnadal kommune,
tidligere lege og spesialist ved Orkdal Sjukehus
«Jeg er sykehuslege og prøver å gjøre en god jobb, men må daglig forholde
meg til et organisatorisk uføre. Jeg jobber i et system hvor ting gjøres på
en ineffektiv og håpløs måte. Det medfører at jobben jeg gjør ofte blir
middelmådig, og det tærer på motivasjon, humør og livsgnist.»
Ett utsnitt av artikkelen «Skråblikk fra et sykehusmottak», som Eivind Lilleås
forfattet til Tidsskrift for Den norske legeforening da han fortsatt jobbet som
lege ved Orkdal Sjukehus. Han beskriver hverdagen ved et vanlig norsk
sykehus på en slik måte at tusenvis av legekolleger, annet helsepersonell,
pasienter og pårørende har latt seg begeistre, sjokkere og har delt artikkelen.
Eivind Lilleås forteller historien.
1100 - 1130 PAUSE
SKAP KULTUR
LEDERE HAR ORDET
1130 - 1200 Å BYGGE GODE LAG MED PASIENTEN I FOKUS
Per Skaugen Bleikelia, direktør ved Ringerike sykehus
Da han overtok direktørjobben på Ringerike sykehus, kom han til et sykehus
med mange problemer og som var i et stort økonomisk uføre. Han klarte å
snu det negative til det positive. Han har skapt lagånd og fellesskapsfølelse.
Nå leverer sykehuset på alle fastsatte mål, er i økonomisk balanse og de
ansatte er storveis fornøyde!
Per Skaugen Bleikelia har vært direktør ved Ringerike sykehus siden
2011. Han fikk Fagforbundet pris som årets arbeidsgiver i 2012 og
Legeforeningens lederpris i 2014. Han kaller seg forresten ikke direktør,
men «ansvarlig tilrettelegger». Da han selv ble rammet av sykdom, forsto
han hva sykehus faktisk handler om; det gode møtet mellom behandler og
pasient. Han brenner for pasientene, sykehuset og veien inn i fremtiden.
Bleikelia har lang fartstid i Helse-Norge, blant annet som ekspedisjonssjef
for tre statsråder i Helse- og omsorgsdepartementet.
1200 - 1230 INNOVASJON - NÅR EIT HEILT FYLKE LØFTER I FLOKK
Anne Karin Hamre, fylkesmann i Sogn og Fjordane
Vegen frå pilot til at mange tek i bruk nye løysingar, kan vere lang og
krokete. Sogn og Fjordane har mange små einingar med avgrensa
ressursar til å drive utviklingsarbeid. Men gjennom IT-forum, spleiselaget
mellom offentleg sektor, næringslivet og FoU-verksemder, har fylket gang
på gang synt at det er mogleg å få til nyskaping og å gjennomføre store,
felles satsingar. I juni 2014 var elektronisk meldingsutveksling i helse- og
omsorgstenestene på plass i alle dei 26 kommunane. Med IT-forum som
pådrivar satsar kommunane i Sogn og Fjordane no på velferdsteknologi.
1230 - 1250 HELSEVESENETS «PROSJEKTPEST»
Aksel Tjora, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved
NTNU
Aksel Tjora har ledet et forskningsprosjekt som skulle undersøke spredningen
av anvendelser innen telemedisin og e-Helse i Norge. Det er ikke innovasjon
før resultatene er nyttiggjort, sier Tjora. Våre forskningsresultater viser at
mange av prosjektene ender som kun prosjekter, uten at resultatene blir tatt
i praktisk bruk. Helsevesenet går glipp av både medisinske og driftsmessige
gevinster som følge av dette, mener han. Hva skal til for at helsevesenet i
større grad klarer å nyttiggjøre seg resultater fra de beste prosjektene? Aksel
Tjora har interessert seg for helsevesenets bruk av teknologi i en årrekke.
1250 - 1300 KUNSTNERISK INNSLAG
1300 - 1400 LUNSJ
1400 - 1430 MENNESKER, HOLDNINGER OG KOMMUNIKASJON
Oddvar Johnsen, innehaver Oddvar Johnsen AS
Pasientopplevelsen kan påvirke både kvalitet og kostnader i helsetjenestene.
Hvorfor er noen flinkere til å fokusere på pasientopplevelsen og
kommunikasjon enn andre? Oddvar Johnsen har i mange år jobbet
med kundeservice, kommunikasjon og mennesker. Johnsen har vært og
er engasjert av flere av landets største bedrifter. Han har en eventyrlig
formidlingsevne, kombinert med kunnskap og dagligdagse eksempler på
hvordan vi bedre kan behandle mennesker. Kanskje får vi noen nyttige tips,
og kanskje møter vi oss selv litt i døra?
TENK NYTT
INNOVASJONSHISTORIER
1430 - 1450 KOMMUNIKASJON – ET AVGJØRENDE KLINISK VERKTØY SOM
MÅ TRENES OG VEILEDES
Pål Guldbrandsen, professor ved Institutt for klinisk medisin, UiO
og seniorforsker ved Ahus
Pål Gulbrandsen er tidligere allmennlege og spesialist i samfunnsmedisin.
De siste 20 årene har han forsket på lege-pasientforholdet. Gulbrandsen
har vært sentral premissgiver for et av de første sykehusbaserte
kommunikasjonslaboratorier i Europa samt selskapet Somsagt AS, som
leverer kommunikasjonstrening til helsepersonell.
Guldbrandsen ble innovatør som resultat av frustrasjon med «tingenes
tilstand». Ingen er uenig i at god pasientkommunikasjon er viktig, sier
Guldbrandsen. Problemet er at helsetjenesten ikke gjør jobben som
skal til for å sikre virkelig god pasient-kommunikasjon. Kommunikasjon
må her forstås som noe langt mer enn «høflig oppmerksomhet». God
pasientkommunikasjon må trenes og veiledes. Dette er avgjørende for
presis diagnostikk og for at pasienten skal kunne medvirke i beslutninger og
ivareta seg selv, sier Gulbrandsen.
1450 - 1510 «HVORFOR HAR INGEN LAGET DETTE FØR?»
Halvor Wold, medgründer og daglig leder AssiTech AS
Det er lett å komme med idéer og være innovativ, men for å lykkes med
innovasjon, er det viktig å klare å gjennomføre. Trappehjelpemiddelet
«AssiStep» startet med at en gruppe studenter ved NTNU lot seg inspirere
av InnoMed prosjektet «Bevegelsesforstyrrelser» og tenkte: «Dette MÅ noen
gjøre noe med, og hvorfor skal ikke det være oss?» De etablerte bedriften
AssiTech AS som de videreførte etter studiene, og «trapperullatoren» har
nå kommet med i Hjelpemiddeldatabasen til NAV og vekker oppsikt både
nasjonalt og internasjonalt.
1510 - 1530 GLOBAL INNOVASJON SOM REDDER LIV
Tor Inge Garvik, industridesigner/leder for produktutvikling,
Laerdal Global Health
Hvert år dør omkring 280 000 kvinner og mer enn 3 millioner nyfødte
i forbindelse med fødsel av årsaker som kan forhindres. Altfor mange
opplever at en kvalifisert og rett utstyrt fødselshjelper ikke er til stede på
fødselsdagen.
Laerdal Global Healths visjon er at ingen skal dø eller skades unødvendig i
forbindelse med fødsel. Selskapet arbeider innenfor sterke globale allianser
for å utvikle og gjøre tilgjengelig løsninger som i kvalifiserte hender vil kunne
redde hundretusener av nyfødte og mødre hvert år.
1530 - 1600 PAUSE
SKAP VERDI
INSPIRASJON
1600 - 1640 NYSKAPING, TILPASNING, LIKEVERD
Bernadette Nirmal Kumar, direktør ved Nasjonalt kompetansesenter
for minoritetshelse (NAKMI)
Bernadette Nirmal Kumar er utdannet lege fra India, og har doktorgrad i
samfunnsmedisin fra Universitetet i Oslo (UiO). Hun har flere års internasjonal
erfaring blant annet fra jobb i UNICEF, WHO, WFP, Verdensbanken
og NORAD. Hun har blant annet jobbet i Sør-Sudan, Somalia, Kenya,
Vestbredden og Gaza, Nord-Korea og Kina. Foruten direktørjobben i
NAKMI, er hun i dag bl.a. styremedlem i Helse Sør-Øst RHF og medlem i
HelseOmsorg21-rådet.
Den økte globaliseringen har bidratt til å sette helsespørsmål på
dagsordenen. Globalisering, migrasjon og «utvidelsen av Europa»
skaper større og større mangfold. Samfunnet endrer seg stadig i forhold
til alder, etnisitet og bosted blant annet. Dagens utfordringer er å kunne
forholde seg til et stadig økende mangfold i en tid preget av effektivisering,
innstramninger og standardløsninger. Prinsippene for behandling er likt,
stiller høyere krav til kompetanse, sykdomsforståelse og forkunnskaper,
språk, kommunikasjonsferdigheter og tid. For å kunne respondere på
individuelle behov er nyskaping og tilpasning av tjenester helt avgjørende.
Brukernes egne ressurser og medvirkning er viktige bidrag for å kunne yte
likeverdige helsetjenester.
1640 - 1720 ET BRENNENDE ENGASJEMENT FOR EN BEDRE VERDEN.
Dr. Morten Rostrup, overlege og professor ved Akuttmedisinsk avdeling,
Oslo universitetssykehus
Lege og feltarbeider Morten Rostrup har i 20 år reist til hungersnød,
naturkatastrofer og krigssoner for å redde liv. Han startet Leger Uten
Grenser i Norge, og har vært president for Médecins Sans Frontières (MSF)
International. Rostrup var også med på å motta Nobels fredspris på vegne
av MSF.
Siden 1996 har han vært i Rwanda, Kongo, Tanzania, Angola, Sudan,
Kosovo, Liberia, Afghanistan, Irak, Indonesia, Tsjad, Darfur, Kenya,
jordskjelvet på Haiti, Libya, Syria, Egypt og Ukraina. Leger Uten Grenser
er drevet frem av medisinere med et sterkt ønske om å bruke sin medisinske
kompetanse for å berge liv i humanitære katastrofer, men det er også en
historie om det å ta personlige valg, og skape en internasjonal bevegelse
som må navigere i politisk meget krevende situasjoner og sikre god
kommunikasjon på tvers av kulturer for å kunne yte best mulig medisinsk
bistand. Rostrup vil dra oss med på en reise som kommer til å sitte igjen –
lenge!
1720 - 1730 AVSLUTNING
1730 - 2000 TAPAS OG HYGGELIG SAMVÆR