1. No category

Er kollektiv boform for alle? Går vår sosiale utvikling i retning mot smarte alternative boligløsninger? Gaining by Sharing -­‐ Stavanger 7. feb 2013 Aksel Tjora, professor i sosiologi, NTNU Kollektive boformer: Noen sosiologiske betraktninger Gaining by Sharing -­‐ Stavanger 7. feb 2013 Aksel Tjora, professor i sosiologi, NTNU Kollektive boformer: Noen teoretiske betraktninger Gaining by Sharing -­‐ Stavanger 7. feb 2013 Aksel Tjora, professor i sosiologi, NTNU sammenheng med en bredere forskningsinteresse....
5 sammenheng med en bredere forskningsinteresse....
•  sosial bærekra, •  materiell og miljømessig •  helsemessig bærekra, 6 utgangspunkt •  studier av boliger, boligpreferanser, nærmiljø og tredjeplasser (fra 2006 og framover) –  ”TreStykker”: studiet ev et ekstremt bokollektiv –  boligområdecase (Ilsvika Garden og Ilsvikøra): dybdeintervjuer og observasjoner –  bydelscase (Øya/Elgeseter): dybdeintervjuer og observasjoner –  tematiske dybdeintervjustudier (om møteplasser, studenters boerfaringer, ”veletablertes” erfaringer) –  survey (1400) om studenters boerfaringer og ønsker •  interaksjonistisk teori –  knyttet til fellesskap og kommunikasjon –  etnometodologi –  konstruktivistisk grunnholdning spørsmål vi stiller •  Hvilke sosiale og fysiske aspekter ved bomiljø (utenfor egen bolig) har stor innvirkning på opplevelsen av det å bo? Hvordan skjer dette? •  Hva slags ressurser i nærmiljøet har sosial betydning (for tilhørighet, identifisering, sosiale nettverk, etc) i retning av det man kaller ”third places”? Hvordan oppstår slik betydning? •  På hvilke måter gjenspeiler opplevd sosial betydning (de to punktene foran) de planlagte egenskapene ved nybygde områder (som gjenspeilet i planer, prosjektbeskrivelser og prospekter)? Hvordan og hvorfor oppstår eventuelle sprik mellom intensjoner og faktiske opplevelser? noen relevante begreper • 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
fellesskap (eksplisitt – subtil) interaksjon (fokusert – ufokusert) ontologisk trygghet (plass i verden) sterke og svake sosiale bånd det private – det offentlige – og alt mellom transparens (punkter og tidspunkter) handling (interaksjon) vs struktur boligkarriere trivselsfaktorer -­‐ hygienefaktorer rammer for interaksjon .... • 
• 
• 
• 
• 
fysiske rammer for det sosiale fysiske rammer for sosial interaksjon sosiale rammer for sosial interaksjon interaksjonsmessige rammer for interaksjon interaksjon for interaksjon...... kontakt med gata ? (1) kontakt med gata (2) kontakt med gata ? (3) det transparente tredjeplasser møteplass i bydelen samlet (men ikke sammen) skolegården som lokal ressurs skolegården som møteplass mellom aldre hvor ble det av hjørnebutikken? (1) hvor ble det av hjørnebutikken? (2) hvor ble det av hjørnebutikken? (3) samlingspunkter og samlingstidspunkter •  SP: Butikken, kafeen, skolen, parken, lekeplassen, bakgården •  STP: borettslagsmøtet, dugnaden, bydelsfestn •  Grenserom og grensehendelser -­‐ planlagte? kommersielle – ikke-­‐kommersielle tilfeldighetenes bord transparens • 
• 
• 
• 
• 
samtidighet sekvensialitet avhengighet “legitim perifer deltakelse” communities of practice fellesskap (aktivitet og interaksjon) Ida Marie Henriksen fellesskap (typologi) •  kommunikasjon –  muntlig, skriftlig, kroppsspråk, subtil (blikk, nikk, etc) •  tid og sted –  instant fysisk tilstedeværelse, konstant fysisk tilstedeværelse, virtuell tilstedeværelse •  identifikasjon –  demografisk, ytre kjennetegn/markører, ting (biler, sykler, vesker, teknologier), historie, kunnskap, profesjonell, verdier og politikk, livssituasjon og problem, felles fiende •  aktivitet –  her og nå gjøremål/aktivitet, oppgaver/ansvar, årvåkenhet (awareness) og oppmerksomhet (attention) •  situasjonsforståelse –  praktisk hverdagskunnskap, kulturell forståelse, vi som skjønner hva som skjer, oppmerksomhet 28 negativ transparens: det omvendte panoptikon TreStykker estetikk vs funksjon boligen som identitetsmarkør interaksjonsbalanseteori interaksjon: krav balansert deltakelse balansert isolasjon opplevd isolasjon interaksjon: opsjon engasjement: rom engasjement: skjold tvungen deltakelse sosialt moment (work-­‐in-­‐progress) •  terskelteorier (Granovetter) •  positive og negative sirkler (iterasjoner) •  små nyanser (her og nå) gjør store forskjeller (over tid) •  nesten-­‐tilfeldige tilfeldigheter •  betydningen av å vektlegge det sosiale som grobunn for struktur grenserom og grensehendelser •  hentet fra organisasjonsforskningen ( boundary objects ) •  men i boligsammenheng: boundary spaces -­‐ boundary events •  GR: butikken, kafeen, skolen, parken, lekeplassen, bakgården, svalgangen, parkeringskjelleren, stranda, felleskjøkkenet •  GH: husmøtet, borettslagsmøtet, dugnaden, bydelsfesten, den spontane grillkvelden •  grenserom og grensehendelser –  planlagte eller spontane –  fysiske eller virtuelle implikasjoner for bærekraftige bomiljø •  større bevissthet om beboersammensetningens betydning •  vekt på fysisk design, men også sosialt entreprenørskap (social engineering) •  refleksjon om markedets rolle innenfor utviklingsprosjekter –  utvikling av alternative modeller for planlegging, finansiering, bygging og ombygging •  tverrfaglighet og brukermedvirkning fra tidlige planleggingsfaser OG idet nye områder innflyttes •  bevissthet om politisk ansvar for nærmiljø og utvikling og sammensetning av boliger