1. No category

POLITISK PLATTFORM
For Elevorganisasjonen i Oslo
Vedtatt på årsmøtet 20.-21. april 2015
Side 1 av 12
Innholdsfortegnelse
Innledning………………………………………………………………………..side 3
Kapittel A: En skole for alle………………………….side 3
A.1: Finansiering……………………………………………………………..side 3
A.2: Utdanningstilbud……………………………………………………side 4
A.3: Integrering og likestilling……………………………………….side 5
A.4: Yrkesfag, spesialfag og lærlinger…………………………side 6
Kapittel B: En skole på elevenes premisser……….side 6
B.1: Elevdemokrati………………………………………………………….side 6
B.2: Elever, lærere og ledelse……………………………………….side 7
B.3: Tilpasset opplæring……………………………………………….side 7
B.4: Vurdering………………………………………………………………..side 8
B.5: Inntaksordning……………………………………………………….side 9
Kapittel C: Et godt skolemiljø………………………side 9
C.1: Skolebygg og fasiliteter…………………………………………side 9
C.2 Rusmidler…………………………………………………………………side 10
C.3: Rådgivningstjenesten…………………………………………..side 10
C.4: Skolehelsetjenesten……………………………………………..side 10
C.5: Fravær…………………………………………………………………….side 11
C.6 Fysisk aktivitet og helse………………………………………..side 11
C.7 Seksualundervisning……………………………………………….side 12
Side 2 av 12
Innledning
Politisk plattform er Elevorganisasjonen i Oslo sitt politiske prinsipprogram. Dokumentet inneholder
både overordnede prinsipper og konkrete tiltaksforslag. Dokumentet skal, så langt det er mulig,
ligge til grunn for alt av politisk arbeid som gjøres i Elevorganisasjonen i Oslo.
Vi ønsker gjennom vår politikk å gi elever større innflytelse over egen skolehverdag og
læringssituasjon. Vår politikk bygger på tre hovedprinsipper: En skole for alle, en skole på elevenes
premisser, og et godt faglig og psykososialt skolemiljø.
Elevorganisasjonen i Oslo sin politiske plattform vedtas på årsmøtet, som er det høyeste organet i
Elevorganisasjonen i Oslo. Grunnlaget for dokumentet er bred og grundig debatt fra årsmøter,
elevforsamlinger, representantskap, fylkesstyremøter og elevrådsmøter.
A: En skole for alle
Lik rett til utdanning er et grunnleggende prinsipp for Elevorganisasjonen i Oslo. Osloskolen skal
være en skole for alle, og faktorer som økonomi, bosted og sosial bakgrunn skal ikke påvirke
elevenes muligheter til å oppnå kompetansemålene i de forskjellige fagene. Skolesystemet skal
motarbeide klasseskiller, jevne ut sosiale forskjeller og gi alle elever forutsetninger for å klare seg
videre i livet. Samtidig er det viktig at enkelteleven blir sett og får opplæring tilpasset sine behov.
Ingen elever skal holdes tilbake fra å utnytte sitt faglige potensial til det fulle. Skolen skal ha
kapasitet til å følge opp både svake og sterke elever.
A.1 Finansiering
Skolen skal være gratis. Det vil si at ingen elever i Oslo skal holdes tilbake av økonomiske årsaker.
Det er også vesentlig at de økonomiske rammene rundt Osloskolen følger prinsippet om lik rett til
utdanning. En finansieringsmodell som skaper A- og B-skoler er ikke ønskelig. Videre må skolen
prioriteres høyere i kommunens budsjett for å sikre ressursene som er nødvendig for å bygge og
opprettholde et godt utdanningstilbud
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
A.1.1 Flere ressurser må til for å styrke Osloskolen. Kutt utover dagens bevilgninger er ikke
akseptabelt.
A.1.2 En finansieringsmodell som kun baserer seg på stykkpris er ikke ønskelig. Elevorganisasjonen i
Oslo ønsker en behovsbasert finansieringsmodell som tar hensyn til skolenes reelle ressursbehov og
forebygger kvalitetsforskjeller fra skole til skole. Finansieringsmodellen for videregående og
ungdomsskoler må ta hensyn til følgende kriterier:
- Ressursbehov for tilpasset opplæring og elever med særskilte behov
Side 3 av 12
- Elevgruppenes størrelse
- Lærernes kompetanse og ansiennitet
- Bygningsmessige forhold
- Behov for kompensert elevbetaling
- Ressursbehov for fasiliteter som IKT, fagtilbud, kantine, treningslokaler og lignende.
- Ressursbehov for innkjøp av nytt materiell og utstyr, samt oppussing
A.1.3 En opphevelse av forbudet mot papir- og materialavgifter er ikke akseptabelt, dersom det
skulle bli aktuelt. Avgifter på annet obligatorisk utstyr som for eksempel skolebevis er heller ikke
ønskelig.
A.1.4 Det er ugunstig at friskoler mottar mer penger fra Utdanningsdirektoratet enn det osloskoler
mottar fra Utdanningsetaten. Finansiering av friskoler må tilpasses de reelle kostnadene ved
skoledrift avhengig av hvilken kommune skolen ligger i.
A.1.5 Offentlige skolebygg skal være eid av Oslo kommune.
A.1.6 Det må bevilges mer penger til elev- og lærlingombudet.
A.1.7 Skolen skal ikke ta betalt for noen form for utflukter eller arrangementer i regi av skolen, eller i
skoletiden.
A.2 Utdanningstilbud
Utdanningstilbudet i Oslo skal være kvalitetssikret og mangfoldig. Det skal finnes et
tilfredsstillende alternativ for alle elever. Osloskolen må i tillegg være rustet for å takle en voksende
elevmasse.
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
A.2.1 Skolebehovsplanen er et godt grep for en målrettet og langsiktig utvikling av
utdanningstilbudet i Oslo. Elevorganisasjonen i Oslo vil være med videre i utviklingen av dette.
A.2.2 Friskoler i Oslo må få tett oppsyn fra kommunen for å sikre at skolene følger loven og at
elevene får en tilfredsstillende skolegang.
A.2.3 Nedlegging av Osloskoler må kompenseres med opprettelse av nye skoler. Ved sammenslåing
av grunnskoler må det sikres at elever fortsatt har mulighet til å gå på en ungdomsskole i
nærområdet.
A.2.4 Alle elever skal være svømmedyktige når de går ut av grunnskolen.
A.2.5 Prisen på privatisteksamen skal være overkommelig for alle elever. Ingen skal miste muligheten
til å ta privatisteksamen av økonomiske årsaker.
A.2.6 Kommunen skal søke om å gjennomføre et prøveprosjekt med gratis skolelunsj ved
Osloskoler.
A.2.7 Alle ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo skal tilby leksehjelp ledet av kvalifiserte
lærere.
Side 4 av 12
A.3 Integrering og likestilling
Elever i Osloskolen skal ikke føle seg nedprioritert eller diskriminert på grunnlag av kjønn,
kjønnsidentitet, legning, etnisitet, nasjonalitet, minoritets- eller innvandringsbakgrunn.
Elevorganisasjonen i Oslo mener det er viktig å fokusere på verdien av kulturelt mangfold i skolen,
samtidig som det må jobbes aktivt for å fremme integrering og inkludering av elever med
minoritetsbakgrunn. Videre skal kjønn, kjønnsidentitet og legning være irrelevant for alle aspekter
ved opplæringen i Osloskolen. Opplæringen skal være preget av et normkritisk perspektiv som
motarbeider kjønnsroller, stereotyper og fordommer.
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
A.3.1 Utdanningsdirektoratet ikke skal godkjenne skoler som formidler holdninger og ytringer som
strider mot menneskerettighetene.
A.3.2 Oslo kommune skal jobbe for å fjerne kjønnsskillemønsteret i innsøkingen til de ulike
utdanningsprogrammene ved videregående opplæring.
A.3.3 Det skal finnes et lett tilgjengelig norskopplæringstilbud til elever som har behov for dette.
A.3.4 Oslo kommune skal jobbe for et lovfestet totalforbud mot kjønnsdelt undervisning.
A.3.5 Skolegudstjenesteordningen skal erstattes med en ordning der man som en del av faglig
pensum besøker ulike gudshus.
A.3.6 Skolene i Oslo skal bevisstgjøre elevene på rasistiske og diskriminerende holdninger i
samfunnet og jobbe forebyggende mot disse.
A.3.7 Ordningen med mottaksklasser for nyankomne innvandrere i Osloskolen må evalueres. Skolene
må jobbe aktivt for å gjøre mottaksklassene til en del av elevfellesskapet. Alle mottakselever skal
føle at de er en integrert del av et større fellesskap.
A.3.8 Skolen skal jobbe for å fremme et normkritisk perspektiv med fokus på aksept av ulike
legninger og kjønnsidentiteter.
A.3.9 Nyankomne innvandrere skal få tilbud om å ta ungdomsskolefag om igjen, i en egen
innføringsklasse, før de begynner på ordinær videregående skole.
Side 5 av 12
A.4 Yrkesfag, spesialfag og lærlinger
Det skal være attraktivt å velge yrkesfag i Oslo. Dette innebærer at kvaliteten på undervisningen
må være god, den teoretiske opplæringen må være hensiktsmessig og utstyrskostnader må dekkes
av det offentlige. I tillegg er det vesentlig at alle elever som ønsker det får lærlingplass.
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
A.4.1 Yrkesretting av fellesopplæringen er et viktig tiltak for å forbedre innhold og struktur i yrkesog spesialfagsopplæringen. Oslo kommune bør starte opp forsøk med en alternativ rekkefølge på
teori og praksis i yrkersfagsopplæringen.
A.4.2 Oslo kommune må prioritere å skaffe flere nye lærlingsplasser i Oslo. Ett års praksisopplæring
i bedrift istedenfor læreplass tilfredsstiller ikke læringsmålene.
A.4.3 Ansvaret for lærlinger og anskaffelse av læreplasser bør flyttes fra bydelene
til kommunen.
A.4.4 Skolene må ta ansvar for å holde god kontakt med lærlinger som har behov for faglig
oppfølging og rådgivning.
A.4.5 Oslo bør satse på en prøveordning der store lærebedrifter har én lærlingsrepresentant kvotert
inn i bedriftens arbeidsmiljøutvalg. Representanten må velges demokratisk av lærlingene i bedriften.
A.4.6 Utstyrsstipendet til de yrkesfaglige og spesialfaglige linjene må styrkes for å kunne dekke de
nødvendige kostnadene.
B: En skole på elevenes premisser
Elevene er brukerne av skolen, og følgelig er det elevene som best vet hva skolen trenger.
Elevmedbestemmelse er avgjørende for kvaliteten på utdanningen i Oslo. Elevene skal bli hørt i
saker som angår dem, og undervisningen, vurderingen og andre forhold på skolen må tilpasses
dem. Elevdemokratiene ved skolene i Oslo er suverene og skal ikke overkjøres eller undertrykkes,
men lyttes til og involveres i relevante saker og prosesser.
B.1 Elevdemokrati
Elevdemokrati handler om at elevene skal kunne organisere seg og få delta i utformingen av sin
egen skolegang. Elevene i Oslo sitter med unik kunnskap om byens skolesituasjon, og deres
perspektiver er helt essensielle for å skape en skole tilpasset brukernes behov. Elevrådene spiller en
sentral rolle i elevdemokratiet. Et velfungerende elevdemokrati er et av de viktigste fundamentene i
en trivsels- og læringsfremmende skole.
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
Side 6 av 12
B.1.1 Alle elever skal ha rett til en elevstyrt klassens time, minst én gang i uken.
B.1.2 Alle elevråd ved videregående og ungdomsskoler skal få tildelt et årlig
rammetilskudd av skolen. Elevrådene skal ha full selvstendighet i bruken av disse
pengene, såfremt det går gjennom demokratiske kanaler.
B.2 Elever, lærere og ledelse
Samarbeid mellom elever, lærere og ledelse er avgjørende for at alle interesser skal komme til orde.
Elever, lærere og ledelse må ha jevnlig kontakt og jobbe med hverandre.
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
B.2.1 Samarbeidsgrupper mellom elever/lærlinger, lærere og administrasjon bør brukes i større grad
for å bedre kommunikasjonen.
B.2.2 Skolemiljøutvalgene må få klarere oppgaver, kvalitetsskolering i arbeidet og
myndighet, på lik linje med arbeidsmiljøutvalgene.
B.2.3 Alle elever skal ved starten av hvert skoleår få informasjon om sin rett til å klage på
lærere, og hvordan dette gjennomføres.
B.3 Tilpasset opplæring
Elevorganisasjonen i Oslo mener elevene må ha større påvirkningskraft over egen opplæring. Det er
ønskelig at elevene får mer makt over strukturene i opplæringen og hva slags
undervisningsmetoder som brukes. Opplæringen må tilpasses behovene til hver enkelt elev.
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
B.3.1 Anonym undervisningsevaluering er et godt tiltak for å kvalitetssikre og styrke
undervisningen, samt gi lærerne tilbakemeldinger.
B.3.2 Dagens undervisningsevaluering med avkrysningsskjemaer ikke tilfredsstillende, og ordningen
må forbedres. Dette kan blant annet gjøres ved at elevene gis mulighet til å evaluere egen innsats i
faget og gi mer utfyllende tilbakemeldinger enn det avkrysningsmulighetene åpner for.
B.3.3 Elever og lærere skal samarbeide om å drøfte og fastsette en arbeidsplan for klassen i starten
av hvert skoleår og/eller semester. Arbeidsplanen skal ta utgangspunkt i læreplanene, men skal også
åpne for alternative, og individuelt tilpassede, tilnærminger til pensum.
B.3.4 Elever med særskilte behov skal ha mulighet til å lage helt individuelle arbeidsplaner i
samarbeid med sine faglærere.
B.3.5 Osloskolen må gi elevene en reell mulighet til omdisponering av 25 % av timetallet i
fagene, slik Kunnskapsløftet åpner for.
B.3.6 Det skal tilbys offentlige kurs i morsmål som forberedelse til morsmålseksamen. Skolene skal
informere om dette.
Side 7 av 12
B.3.7 Undervisningsevaluering skal innføres i ungdomsskolene i Oslo.
B.3.8 Det skal tilbys forsert løp i flere fag enn engelsk og matematikk for alle trinn på både
ungdomsskole og videregående skole.
B.3.9 Faglige kartleggingsprøver skal brukes dersom det er hensiktsmessig, men tidkrevende tester
uten dokumentert effekt bør fjernes.
B.3.10 De videregående skolene i Oslo bør i større grad invitere gjesteundervisere fra universiteter,
høyskoler, næringsliv og arbeidsliv for å bidra til faglig påfyll, i tillegg til å styrke kontakten mellom
skolen og resten av samfunnet.
B.4 Vurdering
Vurderingingsformene som blir brukt i dagens skole ikke er optimale. Elevorganisasjonen i Oslo
ønsker å bytte ut dagens eksamensordning vurderingsformer som gir et bredere
vurderingsgrunnlag og mer rettferdige betingelser. Elevene på hver enkelt skole må ha mer
innflytelse på hvilke vurderingsformer som blir brukt.
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
B.4.1 Mappevurdering skal prøves ut på skolene i Oslo, både som vurderingsgrunnlag
underveis i året og som erstatning for sentralt gitt eksamen.
B.4.2 Elever som velger å gå opp til privatisteksamen i enkelte fag, skal få faglig hjelp og veiledning
ved sin respektive skole.
B.4.3 Det skal være sentralt fastsatte retningslinjer for føring av anmerkninger. Anmerkninger skal
ikke brukes som sanksjon, men som veileder til karaktersettingen i orden og atferd. Anmerkninger
skal ikke ha innvirkning på fagkarakterer. Elever skal umiddelbart få informasjon dersom de får en
anmerkning.
B.4.4 Midtveisvurdering bør brukes i større grad i osloskolene. På skoler for ordningen ikke fungerer
godt nok, bør den evalueres og forbedres eller fjernes.
B.5 Inntaksordning
Elevorganisasjonen i Oslo mener at overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring skal
være lettest mulig for elevene. Inntaksordningen til videregående opplæring i Oslo er forskjellig fra
de fleste andre fylker, og det er derfor viktig at dette arbeides spesielt mye med for å sikre at
søknadsprosessen og inntaket fungerer som det skal.
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
Side 8 av 12
B.5.1 Det er behov for en mer nyansert inntaksordning. Man skal se enkelteleven og vurdere elevens
relevante karakterer, aktiviteter utenfor skolen, og vektlegge engasjement og personlige
egenskaper. Dette kan gjøres gjennom f. eks motivasjonsbrev og intervju.
B.5.2 Enkelte linjer, der forkunnskaper kreves, skal ha opptaksprøver for å få inn spesielt egnede
elever.
B.5.3 Elever på ungdomstrinnet skal få god informasjon om de ulike videregående skolenes tilbud,
uten at skolene settes opp mot hverandre.
B.5.4 Elever i Osloskolen skal ha rett til å fullføre hele utdanningsløpet ved sin opprinnelige
videregående skole.
C: Et godt skolemiljø
Et godt fysisk og psykisk læringsmiljø er en forutsetning for en god skole, men mange elever i
Oslo har et skolemiljø som ikke tilfredsstiller kravene i Opplæringslova §9a. Elevorganisasjonen i
Oslo mener alle aspekter ved skolen må være helse-, trivsels- og læringsfremmende. Ingen elever
skal føle seg sosialt eller faglig ekskludert, hverken i skoletimene, i friminuttene eller i andre
sammenhenger. Elever og ansatte skal hele tiden jobbe aktivt mot mobbing og mistrivsel. Lærerne
må være både faglig og sosialpedagogisk kompetente.
C.1 Skolebygg og fasiliteter
Et behagelig, velutstyrt skolebygg er en viktig faktor i et godt skolemiljø. Alle osloskoler skal ha
tilfredsstillende skolebygg, med godt inneklima. Alt utstyr må være i god stand, og omgivelsene må
være sunne og trygge. Fasiliteter som IKT-utstyr og digitale hjelpemidler skal være av
tilfredsstillende standard.
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
C.1.1 Det skal være stort nok areal og gode nok fasiliteter til å sikre et tilfredsstillende fysisk miljø i
skolebygget. Nybygging og restaurering skal ta hensyn til disse kravene, uavhengig av kostnader.
Det skal settes en tidsgrense for midlertidig skoletilværelse.
C.1.2 Alle Osloskoler skal tilby gratis internett.
C.1.3 Alle elever skal ha tilgang på sunne, trygge uteområder av tilfredsstillende areal.
C.1.4 Skolen skal tilby oppdaterte og kvalitetssikrede lærebøker til alle elever. Som et minimum skal
det tilbys lærebøker i alle teoretiske fag.
C.1.5 IKT og digitale hjelpemidler i Osloskolen er positivt hvis det brukes på en hensiktsmessig måte.
Alle skoler som legger opp til bruk av PC i undervisningen, må kunne tilby sine elever datamaskiner
av tilfredsstillende kvalitet.
Side 9 av 12
C.2 Rusmidler
Skolen skal forebygge rusavhengighet. Elevene må tidlig få kunnskap om konsekvensene av
rusbruk. Det er positivt at skolene har kontakt med politiet i forbindelse med russpørsmål. Likevel
er det viktig at skolen ikke krysser grensene til elevenes privatliv i sitt forebyggingsarbeid. Brudd på
elevenes rettssikkerhet med hensikt å avdekke rusbruk er ikke akseptabelt.
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
C.2.1 Søk med narkotikahund er ikke en effektiv metode for å motvirke rus i skolen.
C.2.2 Et sentralt røykeforbud for videregående- og ungdomsskoler er ikke ønskelig. Alle skoler må ta
ansvar for å ha et regelverk som beskytter elever og lærere mot passiv røyking.
C.2.3 Det skal være forbudt for lærere å røyke eller snuse i skoletiden.
C.2.4 Aksjoner mot elever mistenkt for besittelse eller salg av narkotika skal ikke utføres på skolens
område eller på skoleveien.
C.3 Rådgivningstjenesten
En velfungerende rådgivningstjeneste er essensielt for et godt læringsmiljø med motiverte elever.
Rådgivningstjenesten skal hjelpe elever til å realisere sine evner og interesser og bidra til at de tar
de rette utdanningsvalgene. Kapasitet og kompetanse er avgjørende for at rådgivningstjenesten
skal fungere optimalt.
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
C.3.2 Det må settes formelle kompetansekrav til rådgivere, og kun kvalifiserte rådgivere må
ansettes. Det må opprettes en egen rådgiverutdanning.
C.3.3 Det skal være minst én rådgiver per 250. elev.
C.3.3 Rådgivningstjenesten bør satse på et tettere samarbeid med næringslivet for å gi elever
tilfredsstillende informasjon om karrieremuligheter.
C.3.4 Alle elever må få tilbud om privat samtale med rådgiver i god til før søknadsfrist til
videregående og høyere utdanning.
C.4 Skolehelsetjenesten
I Opplæringslova §9a står det at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som
fremmer helse, trivsel og læring. Et av de viktigste tiltakene som kan settes inn for å sikre at §9a
blir fulgt opp, er en velfungerende skolehelsetjeneste. Skolehelsetjenesten skal være et
lavterskeltilbud, og være synlig og lett tilgjengelig for alle elevene på skolen, hver dag.
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
Side 10 av 12
C.4.1 Alle skoler skal ha minst én helsesøster ansatt på fulltid.
C.4.2 Det må rekrutteres flere menn inn i skolehelsetjenesten. Yrkestittelen må endres til noe
kjønnsnøytralt.
C.4.3 Det bør etterstrebes minst én helsesøster per 250. elev. Som et minimum må man følge
Helsedirektoratets anbefalinger.
C.4.4 Alle elever i Oslo skal ha rett på konsultasjon hos psykolog hvis elev eller
helsesøster finner de nødvendig.
C.4.5 Samarbeidet mellom skolehelsetjenesten, BUP og Barnevernet må styrkes.
C.4.5 Alle skoler skal i samarbeid med skolehelsetjenesten utvikle konkrete handlingsplaner mot
mobbing.
C.4.6 Ansvaret for skolehelsetjenesten må flyttes fra bydelene til kommunen.
C.4.7 Oslo kommune må jobbe for å styrke skolehelsetjenestens kompetanse på LHBT+problematikk.
C.5 Fravær
Høyt fravær har vært et stort problem i Osloskolen. Elevorganisasjonen i Oslo mener det er viktig å
hindre skulk og ferieaktiviteter midt i skoleåret. Likevel er det viktig å åpne for læringsrettede og
samfunnsnyttige aktiviteter som politikk og frivillig arbeid.
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
C.5.1 Elever skal ha rett til å søke om opptil 20 dagers permisjon i løpet av skoleåret. Permisjon skal
innvilges til politisk og samfunnsnyttig arbeid, kulturaktiviteter og idrett. Som et minimum må det
innføres politisk fravær i ungdomsskolen på lik linje med videregående.
C.5.2 Alle lærlinger i Oslo skal ha rett på 20 dager politisk fravær i året, som kan trekkes fra lønnen,
eller jobbes inn.
C.5.3 Fraværstak er ikke et godt tiltak for å motvirke fravær.
C.6: Fysisk aktivitet og helse
C.6.1 Som et langsiktig mål, skal alle elever ha tilgang på skolehager, som skal brukes til opplæring i
dyrking og matproduksjon, som en del av mat- og helsefaget.
C.6.2 Alle skoler skal arrangere minst 3 aktivitetsdager i løpet av et skoleår.
C.6.3 Skolen må ta ansvar for at alle elever kan sykle når de går ut av grunnskolen. For å sikre at alle
elever får tilgang på sykkel til bruk i denne opplæringen, bør det utredes om Osloskolen kan
samarbeide med bysykkelordningen om dette.
Side 11 av 12
C.7: Seksualundervisning
Elevorganisasjonen i Oslo mener at:
C.7.1 Det skal gis skolering i seksualundervisning og LHBT+-tematikk for kontaktlærere, samt
faglærere i RLE, natur- og samfunnsfag.
C.7.2 Transtematikk tas inn i lærerplanen fra 7.trinn.
C.7.3 Lokale fagplaner revideres, og at seksual- og LHBT+-tematikk innarbeides i disse.
C.7.4 Både utdanningsetaten og ledelsen på hver enkelt skole sørger for at seksual- og LHBT+tematikk blir formidlet på en tilfredsstillende og kvalitetssikret måte.
C.7.5 Organisasjonen Sex og Samfunn skal ha den obligatoriske seksualundervisningen i 8.klasse, i
stedet for 10.klasse.
Side 12 av 12